To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet?

Transkript

1

2 To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet?

3 Kvinner må anmelde voldtekt, sier Killengren

4 Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Har politiet sexistiske holdninger som fører til at - de mistror voldtektsofre eller mener de kan skylde seg sjøl? - ikke tar kvinnemishandling på alvor?

5 Fra politidokumenter i voldtektssaker (Lykkjen 1976): Hun har flere ganger hatt en yppig holdning overfor ham, K. Innrømmer ast hun tidligere har hatt samleie med gutter. A. kysset og klinte med K.; som han mente måtte være et ludder. Klageren var klar over at hun hadde oppført seg dumt, slik at hun ved en eventuell rettssak ville bli utskjemt.

6 Overlegen på Bjerketun om Ragnhild: På politikammeret hadde hun også snakket med en av politibetjentene som hadde med hennes sak å gjøre og fikk høre at det skulle være rettsmøte med det første. I sterk perseverasjon maste hun opp og opp igjen om hvor fryktelig stefaren er og alt som hun pleier å si om saken. Hun hevder bestemt at det er som hun tidligere har forklart og at det ikke dreier seg om noen hevnakt. Samtidig skinner det igjennom at hun vil bruke alle de midler hun kan disponere til å få satt inn stefaren, helst på livstid./ / Det er helt uforståelig for henne at noen kan dra hennes utsagn i tvil./ / Hennes egosentrisitet er sterkt framtredende og hun hadde i dag ikke forståelse av ta hun på sin side har gjort seg skyldig i opptreden som har medført at verjerådet måtte gripe inn.

7 Overlegen på Bjerketun om Ragnhild: Det er vanskelig å korrigere når det gjelder forestillinger hun har overfor sin stefar og de myndigheter som har med hennes sak å gjøre. Hun mener at hun har vært utsatt for urettferdig behandling og at det er noen som hindrer henne i å få sin rett. Hun har fått høre at saken mot stefaren er henlagt. Det er hun meget forbitret for./ / Det er påfallende for henne at når hun er i en slik ulikevektig, paranoid tilstand som nå er hun meget stiv i mimikken, ansiktet virker maskeaktig og lett oljet, og hun har et stivt, stirrende blikk.

8 Australske politifolk om mishandlete kvinner: Jeg føler at mange kvinner kunne unngått volden ved å være litt rausere gjøre husarbeidet bedre og ta vare på utseendet sitt. Du ser litt av hvert i denne bransjen, kvinner som legger seg på rygg for hvem som helst. Du kan se det på dem. En kan egentlig ikke bebreide mannfolka. Kvinner som blir involvert i husbråk bidrar ofte til volden sjøl. De er masete hurper. De holder på og holder på, til fyren ikke orker mer. Han bruker vold for å få slutt på det. Disse kvinnene er rett og slett skrudd i hue. De må være det for å like all den smerten, må de ikke?

9 Politiets behandling av voldslovbrudd: Politiet behandler kvinnemishandling på en annen måte enn de behandler vold generelt. Empiriske undersøkelser sår tvil om denne påstanden

10 Stanko: Politiets interne arbeidslogikk: Politiet skal sikre offentlig ro og orden. Politiet påvirkes av hva som gir status og prestisje Politiet vil ha håndfaste resultater

11 Et viktig resultatmål for politiet: Å produsere saker få noen stilt for retten og dømt. Kvinnemishandling og voldtekt resulterer sjelden i saker.

12 Voldtektsutvalget: Seksuelle overgrep er vanskelige å etterforske og ender ofte med henleggelse. Etterforskning av seksuelle overgrep gir sjelden målbare resultater å vise til. Arbeid med seksuelle overgrep gir liten status i politiet.

13 Eidheims informant: Jeg anmeldte mannen min, men politiet gjorde ingenting. Enda jeg var både redd og forslått. Politimannen sa at de ikke hadde kapasitet til slike saker og han var veldig nedlatende og spurt om jeg mente at han skulle sitte der og vokte på døren min. Han var ikke særlig hyggelig. Til slutt fikk jeg beskjed om at det ikke var noen vits i å anmelde han så ofte, men jeg vet ikke hvorfor de sa dette den dag i dag. De syntes jeg kunne samle opp noen meldinger og da anmelde flere forhold samtidig. Jeg trengte ikke melde han så ofte, mente de da.

14 To konklusjoner: Tilsynelatende kjønnsnøytrale mekanismer kan gi kjønnete resultater Hva som skal regnes som et resultat er en viktig diskusjon

15 Er politiet mannlig kjønnet?

16 Kvinner i politiet: Kvinner passer ikke i politiet Kvinner passer til noen utvalgte oppgaver Kvinner passer i politiet, men de må ikke bli for mange.

17 Politimester Willy Haugli i 1995: Hva politiet bør gjøre for å møte den økende volden, er et komplisert tema. Dessverre ser fysisk styrke ut til å være viktigere i vanlig ordenstjeneste i Oslo enn jeg var villig til å innrømme. Utviklingen synes også å gå i gal retning, noe som vil stille stadig større krav til politifolks fysiske og psykiske styrke. Jeg har lenge ivret for et rimelig innslag av kvinner i politiyrket, men jeg er bekymret for utviklingen hvis dette innslaget blir for stort. Det kan ikke bestrides at menn er bedre rustet enn kvinner til å hanskes med vold som krever maktanvendelse fra politiets side.

18 Når kvinner kommer inn i politiet, kan følgende skje: Yrket som uttrykk for det hegemoniske maskulinitetsidealet føles truet

19 Kvinner ønskes til Beredskapstroppen Beredskapstroppen har alltid bestått av menn. Neste år skal troppen ha nytt opptak, og for første gang i historien oppfordres kvinner til å søke. Det er absolutt på tide å få kvinnene inn. Jeg hører jo at motargumentene er litt av de samme som den gangen kvinnene skulle slippes inn i norsk politi, sier Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund. Forsker Synnøve Hitland ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har skrevet rapporten Kvinner i Beredskapstroppen siste skanse for kvinner i politiet på oppdrag fra Likestillingsutvalget i Politiets Fellesforbund. Rapporten skal avdekke hvilke hindringer kvinnene møter når de søker dit. Ledelsen i Beredskapstroppen mener jenter kan greie å bli tatt opp, men de vil ikke fire på de fysiske opptakskravene. De er litt doble. På den ene siden mener de kvinner har adgang. På den annen side påpeker de at morsinstinkt kan få kvinner til å vegre seg. Og at menn kan få et beskytterinstinkt i farlige situasjoner hvis det er kvinner med, sier Hitland til Aftenposten. Hun mener synet på instinkter vitner om forutinntatte holdninger til begge kjønn. Johannessen er enig med Hitland. Min erfaring er at det er like stor avstand i slike holdninger innenfor samme kjønn som mellom de to kjønn, sier forbundslederen til Aftenposten.

20 Beredskapstroppen klar for åpne homoer

21 Norwegian Gay Police Association:

22 Når kvinner kommer inn i politiet kan følgende skje: Kvinner forblir en kulturell anomali i politiet, fordi kjønnet deres kolliderer med det hegemoniske maskulinitetsidealet

23 Signal om myndighet og kontroll:

24 Buksekjoler?

25 Forsvareren om kvinnelig politi: Det var skamfullt å ramle. Hun var på jobb. Hun skulle få kontroll over en situasjon. Og så detter hun på rumpa. Riktignok ikke uten medvirkning fra tiltalte. Det har han jo sagt, at han tok og dyttet henne. Men så maktet hun ikke å gjøre det hun skal gjøre, det som er jobben hennes. Og så er det kanskje lett å overdramatisere og legge til mer.

26 Hva slags karakter skal politiyrket ha? Hva er egentlig politiarbeid? Hvilke kjønnete assosiasjoner knyttes til egentlig politiarbeid?

27 Beredskapstroppen trives best i jobben Politifolk som har mange risikofylte oppdrag er de mest fornøyde, viser en rapport som Politiets Fellesforbund har fått utarbeidet.

28

29 Bamsepoliti: Onkel politi tok saken: lensmann Lersbryggen rykket ut, fant Martin og skiftet bleier på han. Bamse Politi fikk også en ny venn.

30 Tilsynelatende kjønnsnøytrale prosesser kan ha symbolske betydninger med implikasjoner for kjønn og kjønnsidentitet