Kursbeskrivelser Del II vedlegg 1b

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kursbeskrivelser Del II vedlegg 1b"

Transkript

1 Kursbeskrivelser Del II vedlegg 1b Kursbeskrivelsene er basert på dagens praksis og krav til ny leveranse som beskrevet i Del II Vedlegg 1a Leveranseomfang. Hvis det er motstrid og/eller avvik mellom dokumentene er det Leveranseomfanget som er bestemmende. Kursbeskrivelsene er ment å være utfyllende. M01 Grunnleggende prosjektstyring (kun e-læring) (kort forklaring; Grunnleggende prosjektstyring er i dag delt i to deler grunnleggende og profesjonell, dette er slik beskrevet her på samme måte som på vi ser for oss en mulighet å slå sammen dagens opplegg i en grunnleggende modul hvis dette er hensiktsmessig, eventuelt flere trinn) Kurset gir deltakerne grunnleggende kunnskaper om prosjekt som arbeidsform, med fokus på de 9 kompetanseområdene i PMI, samt innsikt i de metoder og verktøy som anvendes i Forsvaret for å gjennomføre vellykkede prosjekter. Det faglige innholdet er basert på god praksis i prosjektledelse, PRINSIX rammeverk og internasjonale standarder for prosjektledelse. Forstå prosjekt som arbeidsform Være kjent med oppbyggingen og formålet med Forsvarets prosjektrammeverk PRINSIX Være kjent metoder og verktøy for å gjennomføre vellykkede prosjekter Ha overordnet kjennskap til usikkerhetsstyring i prosjekter Ha overordnet kjennskap til kravutvikling knyttet til prosjektleveranser Prosjektmedarbeidere og ansatte i linjen som arbeider med prosjekter i Forsvaret. Dagens kurs inneholder følgende leksjoner, moduler med strek under er ikke generiske men Forsvarsspesifikke: a. Prosjektteori b. Målformulering c. Prosjektorganisering d. Prosjektoppstart e. Prosjektstruktur f. Tidsplanlegging g. Kostnadsestimering h. Prosjektoppfølging i. Kontrahering og innkjøp j. Endringshåndtering k. Styring av usikkerhet l. Usikkerhetsprosessen m. Kommunikasjon og samarbeid n. Kvalitetsstyring o. Dokumentstyring p. Tilrettelegging for drift q. Prosjektavslutning r. PRINSIX prosjektmodell

2 s. Kapabilitets og strukturplanlegging t. Idefase u. Konseptfasen v. Definisjonsfasen w. Anskaffelsesfasen

3 M01 Grunnleggende prosjektarbeid del 2 / Profesjonell prosjektledelse med bruk av PRINSIX (kun e-læring) (Kurset heter i dag Profesjonell prosjektledelse med PRINSIX) Kurset gir deltakerne praktisk trening i planlegging og gjennomføring av prosjekter i henhold til Forsvarets prosjektrammeverk PRINSIX. Målet med denne kursmodulen er å gi deltakerne kunnskap om ulike teknikker og metoder for å sikre profesjonell planlegging og oppfølging av prosjekter i henhold til god praksis og PRINSIX. Kurset vil gi deltakerne forståelse og kunnskap om utfordringer i de ulike faser av prosjektet, om organisering, planlegging og oppfølging av fremdrift. Det fokuseres på grunnleggende teori og forståelse som anvendes på praktiske eksempel. Være i stand til å beherske de mest sentrale teknikker og metoder for planlegging og gjennomføring av prosjekter Ha forståelse for bruk av PRINSIX som rammeverk og kjenne til faser, roller og ansvar i henhold til PRINSIX Dagens kurs inneholder følgende leksjoner (moduler med strek under er ikke generiske men Forsvarsspesifikke: Prosjektstyring Trekanten Omfangsplanlegging Tidsplanlegging Planleggingsteknikker Kritisk vei Kostnadsestimering Fra plan til realisering Fredriftsoppfølging Inntjent verdi Endringshåndtering Prognoser Revisjoner Avslutning Prosjektmodellen Prosjektideen Konseptfasen Definisjonsfasen Anskaffelsesfasen Driftsfase

4 M02 - Grunnleggende prosjektstyring og PRINSIX (klasserom 2 dager, leveres av Forsvaret) Kurset baseres på de, i dag, to grunnleggende e-læringsmodulene og problemstillinger. Det fokuseres på praktis i forhold grunnleggende prosjektarbeid med fokus på prosessen for utarbeidelse av grunnlagsdokumentasjon i Fremskaffelsesløsningen samt oppstart og gjennomføring av anskaffelsesfasen. Styrende dokumenter og ansvar og roller i prosessen dekkes. Kunne PRINSIX faser og forstå prosessen fra ide til avslutning av prosjekt Kjenne til problemstillinger i det å formulere behov, gjennomføre behovsanalyser, håndtere interessenter, utarbeide målformulering og krav Kjenne til etiske problemstillinger i prosjektarbeid Kunne grunnleggende planleggingsteknikk Kunne sentrale element i en prosjektledelsesplan Kjenne til hvordan porteføljestyringen fungerer/styres og er organisert Kjenne til alle sentrale aktører med roller og ansvar i materiellinvesteringsprosessen Kjenne til Styringssystemet i FLO og hvordan man bruker dette i Anskaffelsesfasen n er prosjektkoordinatorer, prosjektledere, sentrale prosjektmedarbeidere og andre ansvarlige innenfor prosjektstyring.

5 M03 - Grunnleggende usikkerhetshåndtering i prosjekt Kurset har fokus på stokastisk / hendelsesusikkerhet og praktisk håndtering av dette i gjennomføring av prosjektet. Kurset dekke også usikkerhetsanalyser, hva de omfatter og når man må og bør gjennomføre slike. Kurset dekker begge sider av usikkerhet, både risiko og muligheter, slik at prosjekt kan utnytte usikkerhetsbildet for å kunne fatte gode beslutninger. Usikkerhet er også en sentral del av det styrings- og beslutningsunderlag som skal presenteres og godkjennes ved de sentrale faseoverganger. Usikkerhetshåndtering/analyser er et viktig verktøy for prosjektleder for proaktiv prosjektstyring. Vite hvor man finner kravene til usikkerhetshåndtering i Forsvaret Vite når man skal og bør gjennomføre usikkerhets analyser Vite hvorfor det er viktig å håndtere usikkerhet gjennom hele prosjektet Vite hvordan usikkerhet styres og ledes i gjennomføring av et prosjekt Kunne forskjellen på de ulike styrbarhetsnivåene, ekstern, intern, ekstrem Kunne styre usikkerhet i eget prosjekt Kunne identifisere og kategorisere usikkerheter i kritikalitet Kunne forskjellen på sannsynlighet og konsekvens Kunne sentrale begreper inne usikkerhetsområdet Kjenne til hvordan usikkerhetsanalyser gjennomføres Kjenne til forskjellen mellom estimat og hendeleseusikkerhet Kjenne til hvilke krav Finansdepartementet stiller til estimering av usikkerhet og krav til ekstern kvalitetssikring n er prosjektledere, sentrale prosjektmedarbeidere og ansvarlige overfor prosjektet som har behov for kunnskap om styring av prosjektusikkerhet. Kurset er i dag basert på e-læring og en dag i klasserom med gruppeoppgaver. E-læringskurset består av følgende moduler i dag; a. Usikkerhet i prosjekter b. Prosjektledelse og styring av usikkerhet c. Usikkerhetsprosessen d. Initiering e. Identifikasjon f. Kvantitativ analyser g. Kvalitative analyser h. Kommunikasjon i. Tiltak j. Oppfølging k. Påslag tid og kostnad l. Kontrakt m. Mennesket i prosessen Kurset består i dag av en innledende e-læringsmodul og 1 dag i klasserom.

6 M04 - Styring av usikkerhet i prosjekter praktisk bruk av Forsvarets verktøy og metode (Klasserom, leveres av Forsvaret) Det å kunne verktøy for usikkerhetshåndtering er viktig for å kunne være med i usikkerhetsstyringsprosessen. Verktøyet gir brukerne en god oversikt over de hendelsesusikkerheter som påvirker prosjektets mål. Det gir også en oversikt over prosjektets usikkerhetshistorikk. Kunne opprette og tilpasse eget prosjekt i EasyRisk Kunne opprette brukere og administrere EasyRisk i eget prosjekt Kunne til rapporter og oppfølgingsfunksjonalitet Kunne registrere usikkerheter og tiltak i EasyRisk Kunne planlegge hvordan usikkerhetshåndtering skal gjennomføres i eget prosjekt Kjenne til hvor man finner krav til usikkerhetshåndtering i Forsvaret Kjenne til Praktiske metoder for identifisering av usikkerheter Kjenne til hvordan en setter grenser for sannsynlighet og konsekvens Kjenne til Praktisk bruk av verktøyet som en del av ledelsesprosessen av prosjektet Kurset gjennomføres i dataklasserom over ca 6 timer ved gjennomgang av praktiske caseoppgaver.

7 M05 - Introduksjon til ILS-SE-LCC (leveres av Forsvaret) Materiellinvesteringsprosjekter i Forsvaret fremskaffer både materiellsystemer og tilhørende støttesystemer. I Definisjonsfasen er det viktig å få frem de riktige kravene til materiellsystemet og legge grunnlaget for støttesystemene ved å utarbeide logistikkonsepter. Sammenhengen mellom logistikkonsepter og krav til materiellsystemet skal danne en helhet som er balansert og som har fokus på å få den totalt sett beste løsningen for Forsvaret i et levetidsperspektiv. Integrert Logistikkstøtte (ILS) og Systemteknikk (Systems Engineering (SE)) er en sentral del av prosjektet. Kurset gir deltakerne en innføring i SE og ILS som begrep, metode og verktøy i sammenheng med planlegging og gjennomføring av prosjekter og er tilpasset anvendelsen i Definisjonsfasen. Hvordan man skal utarbeide de riktige kravene og hvordan man skal ha sammenheng mellom eksempelvis krav til funksjonalitet og krav til tilgjengelighet diskuteres. Kurset tar også for seg beregning av livssykluskostnader (LCC) og hvordan dette inngår i beslutningssammenheng for valg av anbefalt løsning. Kurset belyser også hvordan man gjennom ILSog SE-arbeidet legger grunnlaget for å gjøre LCC-beregninger og kunne fokusere på de forholdene som påvirker kostnadene. Målet med denne kursmodulen er å skape forståelse for nødvendigheten av SE, ILS og LCC for å gi kostnadseffektive materiellanskaffelser i et levetidsperspektiv. Læringsmål og nytteverdi - etter avsluttet modul skal deltakerne: Kjenne til hva SE er og hvordan dette kan brukes for å finne balanserte anskaffelser Kjenne til ILS begreper og nødvendigheten av ILS i materiellanskaffelser Kjenne til hva som påvirker pålitelighet, driftssikkerhet, kostnader og ytelse Vite når de sentrale ILS aktivitetene gjennomføres i prosjektfasene, herunder VFS Kjenne til gjeldende logistikkonsepter i Forsvaret og hvilken betydning dette har for ILS arbeid Kunne bruke Forsvarets verktøy og maler for estimering av LCC som vedlegg til FL Kjenne til hvordan LCC modellen er bygd opp Kunne gjennomføre LCC analyse i eget prosjekt Primært: Prosjektkoordinatorer og øvrige medarbeidere som skal delta i utarbeidelsen av Fremskaffelsesløsning (FL) med vedlegg for materiellinvesteringsprosjekt i Forsvaret. Sekundært: Personell i Forsvaret som skal anvende FL informasjonen innen materiellinvesteringsprosjekt; dvs saksbehandlere i linjen og prosjektledelse.

8 M06 - Skriv gode krav fra behov til verifikasjon Kurset vil gi deltakerne kunnskap om hvordan en god og effektiv kravutviklingsprosess skal gjennomføres, fra behov til verifikasjon, for å sikre at prosjektet blir en suksess for bruker, eier og forvaltning. Kvaliteten på kravene bestemmer kvaliteten på leveransen. Det er derfor viktig tidlig å ta kontroll over kravene i prosjektet. Kostnadene ved å rette feil i krav etter systemleveranse er svært høye. Kunne de ulike nivå en normativt har fra det konseptuelle og overordnede behov på topp til detaljkrav i bunn Kjenne til når i prosessen en utarbeider krav på ulike nivå, fra behov til effekt og resultatmål og videre Forstå hvordan man bør utarbeide kravtekst Forstå hvordan og hvorfor man bør sette krav til arbeidsprosesser og produkt/systemer Kjenne til normer for kravtekt, blant annet funksjonelle, spesifikke, skal og bør krav Kjenne til bruk av standarder i kravstilling og problemstillinger en kan møte ved bruk av standarder Forstå viktigheten av en god kravutviklingsprosess for å oppnå en effektiv prosjektgjennomføring Kjenne til V-modellen og hvordan en tenker verifikasjon, sporbarhet og akseptansekriterier i krav stilling fra på alle nivå i V-modellen Kjenne til hvordan organisering av test og verifikasjon treffer prosjektet. Dette gjelder valg av verifikasjonsmetoder, valg av verifikasjons nivåer og detaljer i forhold til funksjonell og spesifikke kravstillinger Forstå prosesser knyttet til kvalitetssikring av arbeidet, ansvar og roller. Dette skal sees i forhold til kontrakt, ansvar og roller i test og verifikasjonsprosesser Kjenne til suksessfaktorer og fallgruver i forbindelse med kravutvikling i prosjekter n for kurset er prosjektkoordinatorer, prosjektledere og personer i Forsvaret som kommer i befatning med, eller skal bidra i kravutvikling i prosjekter fra behov og nedover, det være seg fra brukersiden, eiersiden, prosjektsiden eller forvaltning. Tilbyder velger eget opplegg

9 M07 - Prosjektusikkerhet Estimering av kostnadsusikkerhet Estimering av prosjektets kostnadsomfang er en sentral del av Definisjonsfasen. Analyse av kostnadsbildet underveis i Anskaffelsesfasen er en viktig del av kostnadsstyringen i prosjektet. Usikkerhetsavsetning skal beregnes etter krav fra Finansdepartementet og legges inn i gjeldende maler i Forsvaret. Kunne prosessen for å gjennomføre og lede arbeidet for å estimere kostnadsusikkerhet Kunne bruke Forsvarets maler og metoder for kostnadsestimering (regneark) Kunne legge inn kostnadsdata og andre usikkerhetselementer som påvirker kostnadsrammen Kunne fastsette kostnadsramme og lage s-kurver som viser kostnadsusikkerhet for eget prosjekt Kunne de sentrale begreper fastsatt av "Finansdepartementet i deres føringer for Kvalitetssikring av kostnadsoverslag, herunder risikoanalyse for store statlige investeringer Kunne de begreper Forsvaret bruker i budsjettering av prosjekter Kjenne til normer for relativ usikkerhet og styrbarhet Kjenne til hvordan en setter grenser for sannsynlighet og konsekvens Kjenne til grunnleggende statistikk og regnemetoder for å estimere kostnader Ha gjennomført vurderinger på hvordan usikkerhetsprofiler ser ut og hvordan styrbarheten av prosjektet er basert på en praktisk case-oppgave n for kurset er prosjektkoordinatorer, prosjektledere og personer i Forsvaret som kommer i befatning med, eller skal bidra i skriving av FL eller gjennomføre kostnadsanalyser i prosjektets levetid. Tilbyder velger eget opplegg

10 M08 - Innkjøp- og kontraktsstyring i prosjekter Innkjøp og kontraktstyring innebærer å bruke kontrakten aktivt som et styringsverktøy i prosjektet. Leveransebeskrivelse, priser, fremdriftsplan og generelle kontraktselementer ses i forhold til hverandre og i sammenheng med de aktiviteter som foregår under gjennomføringen av prosjektet. Kurset gir deltakerne innsikt i samarbeidet mellom prosjektledelsen, merkantil saksbehandler og merkantil sjef, kontraktsadministrasjon av prosjekter i henhold til PRINSIX og FLOs styringssystem. Kjenne prinsippene for god kontraktsstyring i prosjektet og Forsvarets metodikk i så måte Forstå kontraktens sentrale rolle for godt prosjektresultat Kunne bruke kontrakten som et effektivt styringsverktøy og forstå hvordan endringer påvirker kontrakten Kjenne de mest sentrale fasene i kontraktsprosessen Ha kunnskap om Anskaffelsesregelverk for forsvarssektoren og Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser samt forskrift om forsvars og sikkerhetsanskaffelser Kjenne sentrale bestemmelser i anskaffelsesregelverkene som påvirker tiden i Anskaffelsesfasen og dermed prosjektplanlegging Kjenne kontraktsmaler i bruk i Forsvaret er prosjekteiere, prosjektkoordinatorer, prosjektledere og sentrale medarbeidere i prosjekter, både på merkantil og teknisk side, samt innkjøpere. I dag gjennomføres et e-læringskurs og 1 dag i klasserom.

11 M09 Tidsplanleggingsmetodikk og bruk av prosjektstyringsverktøy MS Project. Kurset dekker grunnleggende prosjektplanlegging og metodikk for detaljplanlegging av prosjekter i forhold til oppsett av prosjektkalender, ressurser, nettverk og oppfølging av fremdrift. rapportmuligheter. Målet er å gjøre prosjektlederen god på planlegging av prosjekter ved hjelp av verktøyet Microsoft Project (MSP). Kunne bruke MSP som et planleggings- og oppfølgingsverktøy Kunne sentrale funksjoner i MSP i forhold til kalenderfunksjoner, WBS, ressurs, tid og økonomiplanlegging Kunne nettverksplanleggingsteknikk, milepæler og analysere av tids- og ressurskonflikter. Kunne, estimere varighet av prosjektet og finne kritisk sti Prosjektledere og sentrale prosjektmedarbeidere. Tilbyder velger eget opplegg

12 M010 - Forsvarets verktøy Artemis, økonomistyring og Forsvarets Investerings Database (FID)(leveres av Forsvaret) God prosjektledelse er avhengig av verktøy til strukturering av prosjektet, til planlegging av aktiviteter og ressursforbruk, til oppfølging av fremdrift og til generering av ulike rapporter. Deltakerne vil få opplæring i bruk av de mest sentrale funksjonene i Forsvarets prosjektstyringsverktøy, Artemis. Og hvordan man bruker Artemis i etablering av prosjekt og styring og rapportering gjennom året. Kunne krav til rapportering og bruk av FID Kunne skrive månedsrapport i FID Ha grunnleggende kunnskap om Artemis i styring og rapportering av prosjektet. Kjenne til regler for oppstart og avslutning av prosjekter i Artemis samt rutinemessig rapportering. Kunne oppdatere kostnadsplan, milepælsplan og de årlige tildelingsprosesser Kunne grunnleggende økonomistyringsprinsipper og regler for bruk av drift/investering/og forprosjektmidler Kunne FLOs prosedyrer for bruk av Artemis Kunne endringsprosesser for endring av prosjektets mål og rammer Kjenne til hvordan kodeverket i Artemis brukes Prosjektledere og sentrale prosjektmedarbeidere Innhold Metodikk for registrering og strukturering av prosjekter. Styringssystemets prosedyrer og styrende dokumenter for styring og rapportering av prosjekter. Planlegging - Budsjettering - Kostnadsoppfølging - Ressursallokering Rapportering. Etablering av tidsplan; milepæler og aktiviteter. Kostnadsoppfølging og rapportmuligheter. I dag gjennomføres i den enkelte divisjon med valgfritt e-læringskurs og klasserom.

13 M011 - Prosjektoppgave For å kunne bli sertifisert Prosjektleder i Forsvaret må man minimum ha 1 års relevant praksis som prosjektmedarbeider eller annen stilling relevant for prosjektledelse, samt ha gjennomført et nærmere beskrevet antall av kursmodulene i Forsvarets program for prosjektledelse eller ha fått godkjent real / formalkompetanse og levert en prosjektoppgave. Ekstern leverandør sensurer oppgaven ift akademisk innhold mens Forsvaret bestemmer i samarbeid med forfatteren av oppgaven en problemstilling. Oppgaven skal være på mellom ord og ha en aktuell problemstilling hvor deler av dagens prosjektpraksis beskrives, drøftes og forslag til forbedringer utledes. Man skal bruke Forsvarets mal for stabsstudie, belysende stabsstudie, som grunnlag for oppgaven. Kjenne til PRINSIX fasene og de styrende dokumenter Kjenne til dagens praksis knyttet problemstilling Kunne drøfte pro et contra problemstillinger og trekke konklusjoner, samt komme med anbefalinger basert på drøfting. Gjennom prosjektoppgaven tilegne seg dypere kunnskap om Konsept for fremskaffelse av materielle kapasiteter til Forsvarssektoren. n er prosjektledere og andre som innehar lederroller i prosjekter. I dag gjennomføres dette ved å gi en oppgave som må løses innen begrenset periode.

14 Kurs som ikke er obligatoriske M012 - Strategisk investeringsstyring, eierstyring Kurset gir deltakerne en innføring i «Konsept for fremskaffelse av materielle kapasiteter i forsvarssektoren». Hovedfokus er, eierstyring, sammensetning og ledelse av Forsvarets totale investeringsportefølje. I tillegg vil kurset gi en innføring i struktur- og investeringsplanlegging fra overordnet kapasitetsbehov, Konseptuell løsning (KL) og Fremskaffelsesløsning (FL), til gjennomføringsoppdrag foreligger for den enkelte investering. Kurset setter også fokus på viktige momenter i anskaffelsesfasen. Kurset tar i bruk eksempler basert på aktuelle problemstillinger og prosjekter fra Forsvarets investeringsvirksomhet. Kjenne til Konseptfasens innhold Kjenne til samspillet mellom politisk, strategisk og operasjonelt nivå Kjenne til beste for investerings- og eierstyring, inkludert eksempler fra andre virksomheter Kjenne til beslutningsprosessen og krav til beslutnings-underlag fra KL via FL til gjennomføringsoppdrag, inkl. konsekvenser av politiske prosesser, rammebetingelser og prioriteringer fra overordnet nivå, samt prosjektkategorier Kjenne til Finansdepartementets krav til ekstern kvalitetssikring Kjenne til utarbeidelse av KL med behovsanalyse, strategi-dokument, kravdokument og alternativanalyse Kjenne til utarbeidelse av FL med beskrivelse av behov, strategier og prosjektmål, kravdokument, alternativanalyse, organisering og planlegging av prosjektet (prosjektstyringsbasis) og usikkerhetsanalyse Kjenne til oppfølging av prosjektporteføljen i Anskaffelsesfasen Representanter fra Forsvarsdepartementet, Forsvarets ledelse, gjennomføringsansvarlige og prosjektansvarlige som innehar roller relatert til investeringsvirksomheten. I dag gjennomføres et e-læringskurs og 1 dag i klasserom. Tilbyder velger eget opplegg

15 M013 - Prosjektledelse, team og kommunikasjon. I denne kursmodulen får deltakerne innsikt i vesentlige aspekter ved lederrollen generelt og prosjektlederrollen spesielt. Som prosjektleder må man delegere og jobbe gjennom andre. Skal man få til dette, må man sørge for at alle involverte har forståelse for prosjektets mål og for de oppgaver de er ansvarlige for. Kurset gir innsikt i motiverende ledermetoder og deltakerne lærer hvordan man ved hensiktsmessig kommunikasjon blir en motiverende og tydelig leder. Kurset er lagt opp som en kombinasjon av teori og aktiv trening, med hovedvekt på trening. Innholdet i kurset fokuserer på lederskap generelt og i Forsvaret spesielt, vanskelige kommunikasjonssituasjoner, ulike kommunikasjonsmodeller og fremfor alt aktiv trening på relevante situasjoner fra egen hverdag. Etter avsluttet modul skal deltakerne: Ha forutsetninger for å tilpasse lederrolle/-stil avhengig av situasjon, gruppe og strategiske mål Være i stand til å benytte ulike kommunikasjonsstiler avhengig av situasjon. Ha kunnskap om metoder for konflikthåndtering Ha grunnleggende kunnskap om hvordan man omsetter visjon til praktisk handling n er prosjektledere og andre som innehar lederroller i prosjekter. Kurset består av en innledende e-læringsmodul og 2 dager samling i klasserom.

16 M14 - Bygging av effektive team I prosjektvirksomheter hvor det er det temporære team som sammen skal realisere både prosjektmålet og nytten prosjektet skal gi, er det en avgjørende suksessfaktor at teamet fungerer optimalt. Nytten av et riktig sammensatt tverrfaglig prosjektteam er stor. For å optimalisere nyttesiden fordrer dette at vi i større grad jobber på tvers av de ulike virksomhetsområder og på tvers av viktige kompetansekategorier. n er alle som jobber i team, prosjektledere/-medarbeidere. Læringsmål Etter avsluttet modul skal deltakerne - Ha fått innsikt og ferdigheter i bygging, vedlikehold og ledelse av et team - Kjenne til de viktigste prinsipper for godt teamarbeid og god teamledelse Innhold Modulen omfatter følgende områder: - Teamutvikling og teambasert organisering. - Hvordan sette sammen det optimale team. - Hvordan få størst effekt ut av teamorganisering - Hvordan få hele prosjektteamet til å dra i samme retning mot felles mål - Hvordan motivere - Hva er et team Modulen gjennomføres som et e-læringskurs med 2 dager avsluttende samling i klasserom. E- læringsmodulen er obligatorisk forberedelse til klasseromssamlingen. I klasseromssamlingen får deltakerne anvendt teorien i praksis gjennom oppgaver, øvelser og diskusjoner.

M01 - Grunnleggende prosjektarbeid

M01 - Grunnleggende prosjektarbeid M01 - Grunnleggende prosjektarbeid Kurset gir deltakerne grunnleggende kunnskaper om prosjekt som arbeidsform samt innsikt i de metoder og verktøy som anvendes i Forsvaret for å gjennomføre vellykkede

Detaljer

FORESPØRSEL NR.: Undervisningstjenester Prinsix DEL II Vedlegg 1 LEVERANSEOMFANG Side 1 av 9. DEL II bilag 1

FORESPØRSEL NR.: Undervisningstjenester Prinsix DEL II Vedlegg 1 LEVERANSEOMFANG Side 1 av 9. DEL II bilag 1 DEL II Vedlegg 1 LEVERANSEOMFANG Side 1 av 9 DEL II bilag 1 DEL II Vedlegg 1 LEVERANSEOMFANG Side 2 av 9 Revisjonsstyring (slettes ved inngåelse av kontrakt) Utgitt av: Trine Reitehaug 02.10.2014 Revisjonsnummer

Detaljer

Modul 01 - Leksjon 1.0 -E-læring

Modul 01 - Leksjon 1.0 -E-læring Vedlegg B-1 - Kursbeskrivelser Kursbeskrivelsene er basert på dagens praksis og krav til ny leveranse som beskrevet i vedlegg B Kravspesifikasjonen. Hvis det er motstrid og/eller avvik mellom dokumentene

Detaljer

Innhold. Forord Innledning... 13

Innhold. Forord Innledning... 13 Innhold 5 Forord... 11 Innledning... 13 1 Hva er et prosjekt?... 17 1.1 Prosjektbegrepet og kjennetegn... 18 1.2 Prosjektkonseptets historie... 22 1.3 Prosjektets livssyklus og faser... 24 1.4 Prosjektgjennomføring...

Detaljer

Etablering av en felles prosjektmodell i politiet

Etablering av en felles prosjektmodell i politiet Etablering av en felles prosjektmodell i politiet DIFI s gevinstrealiseringsseminar 18.12.2013 Cato Rindal, IKT-direktør Politidirektoratet Mange analyser har pekt på politiets umodenhet knyttet til prosjekter

Detaljer

ABBs fellesprogram i Prosjektledelse

ABBs fellesprogram i Prosjektledelse ABBs fellesprogram i Prosjektledelse Hvorfor satser ABB på et eget opplæringsprogram i prosjektledelse? ABB satser på å utvikle de beste prosjektlederne. Et opplæringsprogram i prosjektledelse er en investering

Detaljer

Anskaffelse av ny kampflykapasitet Metodikk for usikkerhetsanalyse siv.ing. Eilif Holte

Anskaffelse av ny kampflykapasitet Metodikk for usikkerhetsanalyse siv.ing. Eilif Holte Anskaffelse av ny kampflykapasitet Metodikk for usikkerhetsanalyse siv.ing. Eilif Holte Holte Consulting rammeavtale med FIN i samarbeid med Econ Pöyry PM services Success PM systems PM training Side 2

Detaljer

Spørsmålet er besvart under spørsmål nummer 6..

Spørsmålet er besvart under spørsmål nummer 6.. Spørsmål og svar 2014019541 Henvisning til punkt anskaffelsen, punkt 1.3.1, side 4, figur 1. Del II Vedlegg 1a Leveranseomfang, krav nummer 3 Spørsmål nummer Spørsmål nummer 1 Tillater Forsvaret at Leverandøren

Detaljer

Struktur foredrag. Prosjektkompetanse som suksessfaktor. Diskusjonsforedrag Prosjekt 2005. Hvorfor meg: Statskonsults tilbud innen

Struktur foredrag. Prosjektkompetanse som suksessfaktor. Diskusjonsforedrag Prosjekt 2005. Hvorfor meg: Statskonsults tilbud innen Prosjektkompetanse som suksessfaktor Diskusjonsforedrag Prosjekt 2005 Toril Almenningen Lillestrøm 12.oktober Struktur foredrag Prosjektkompetanse; Hvorfor? Hva er det? Nytteverdien? Hvorfor meg: Statskonsults

Detaljer

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 2 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 2 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 2 Morten A. Torp Version 3.3 28.08.2017 Gjennomføringsplan Dag 1: Dag 3: 1. Prosjekter & prosjektledelse 2. Kunde og leverandør 3. Organisering 4. Eierstyring

Detaljer

Omsorgsbyggskolen og Omsorgsbyggs prosjektmodell er nærmere forklart i vedlagte brosjyre. Se vedlegg 4.

Omsorgsbyggskolen og Omsorgsbyggs prosjektmodell er nærmere forklart i vedlagte brosjyre. Se vedlegg 4. 1. Orientering om oppdraget 1.1 Om Omsorgsbygg Oslo KF Omsorgsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak eid av Oslo kommune som skal utvikle, bygge, drifte og vedlikeholde formålsbygg. Det samlede bygningsareal

Detaljer

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 3 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 3 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 3 Morten A. Torp Version 2.3 14.10.2017 Gjennomføringsplan Dag 1: Dag 3: 1. Prosjekter & prosjektledelse 2. Kunde og leverandør 3. Organisering 4. Eierstyring

Detaljer

Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse

Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse Presentasjon av veileder for tidligfase BA2015-konferanse 2016-01-26 B A 2 0 1 5 - E N B A E - N Æ R I N G I V E R D E N S K L A S S E Innholdsfortegnelse Introduksjon Bakgrunn Prosjektmodell Faser og

Detaljer

Prosjektseminar for journalister

Prosjektseminar for journalister Prosjektseminar for journalister Theatercafeen 07.05.2013 Agenda Kort om Metier Innholdet i faget og prosjektets ulike faser - Prosjektteori - Hva er KS1 og KS2-analyser Hvorfor sprekker prosjekter så

Detaljer

Øk din prosjektkompetanse

Øk din prosjektkompetanse Et mer fleksibelt studium skal du lete lenge etter! Ta den ledende prosjektutdanningen i Norge! Øk din prosjektkompetanse 30 Studiepoeng! Nettbaserte kurs Klasseundervisning Sertifisering www.metier.no/ps

Detaljer

Profesjonalisering av prosjektledelse

Profesjonalisering av prosjektledelse Profesjonalisering av prosjektledelse Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Software2013, IT-ledelse i fremtiden Onsdag 13. februar 2013 ingar.brauti@fornebuconsulting.com I fremtiden vil IT funksjonen

Detaljer

Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser

Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser Hvordan bygge en ny kommune -Erfaringer med å jobbe med kommunesammenslåing som prosjekt i ulike faser Det handler først og fremst om mennesker Styringsnivåer Politisk ledelse Mandat Rammebetingelser

Detaljer

Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform. Hva er et prosjekt? Prosjektets livssyklus

Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform. Hva er et prosjekt? Prosjektets livssyklus Tema 1 - Prosjekt som arbeidsform Innledning: I kapittel 1 i KG og kapittel 2 i BHG møter du prosjektbegrepet, typiske kjennetegn ved prosjekter og ulike prosjekttyper. Sentralt er beskrivelsen av prosjektets

Detaljer

UiO Saksbehandling og arkiv:

UiO Saksbehandling og arkiv: UiO Saksbehandling og arkiv: Styringsgruppen og prosjektledere roller, interesser, forventninger og samspill 50 minutter med speed-dating og plenumsdialog Sist oppdatert 17.9.2018 av EKM Speed-date 1:

Detaljer

1 Prosjektbeskrivelse med kravspesifikasjon

1 Prosjektbeskrivelse med kravspesifikasjon 1 Prosjektbeskrivelse med kravspesifikasjon 1.1 Prosjektets art og omfang Undervisningsbygg har normalt prosjekter på rundt 50 skoleanlegg per år. Det årlige investeringsbudsjettet er på ca. 2,5 milliarder

Detaljer

Overordnet planlegging

Overordnet planlegging Overordnet planlegging Betydning av planlegging Prosjektmandat Milepæler Milepælsplan Suksessfaktorer og suksesskriterier Nettverksanalyse Jon Lereim Polfareren Roald Amundsen Flaks er resultat av fremragende

Detaljer

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 4 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 4 BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE MODUL A Prosjektledelse Oversikt og Innsikt Dag 4 Morten A. Torp Version 2.5 09.06.2017 Gjennomføringsplan Dag 1: Dag 3: 1. Prosjekter & prosjektledelse 2. Kunde og leverandør 3. Organisering 4. Eierstyring

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner Introduksjon til prosjektarbeid del 1 Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner For å lykkes i konkurransen Er innovasjon viktig Nye produkter, markedsføring, produksjonsmåter, opplæring,..

Detaljer

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer 1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og

Detaljer

Prosjektansvaret i kommunale byggeprosjekter

Prosjektansvaret i kommunale byggeprosjekter NKF bygg og eiendom 26.august 2010 Prosjektansvaret i kommunale byggeprosjekter Kristine Hjellup Horne Utbyggingssjef Prosjektansvaret i kommunale byggeprosjekter Hva innebærer ansvaret? Organisasjonen

Detaljer

Concept-programmet: Innledning til kvalitetssikring av prosjekter. Knut Samset NTNU

Concept-programmet: Innledning til kvalitetssikring av prosjekter. Knut Samset NTNU Concept-programmet: Innledning til kvalitetssikring av prosjekter Knut Samset NTNU Tidligfase Usikkerhet Informasjon Gjennomføringsfase Beslutning om finansiering Tidligfase Gjennomføringsfase Driftsfase

Detaljer

Spørsmål og svar Henvisning til punkt

Spørsmål og svar Henvisning til punkt Spørsmål og svar 2014019541 Henvisning til punkt Regler for anskaffelsen, punkt 1.3.1, side 4, figur 1. Del II Vedlegg 1a Leveranseomfang, krav nummer 3 Spørsmål nummer Spørsmål nummer 1 Tillater Forsvaret

Detaljer

Foreløpig innholdsfortegnelse

Foreløpig innholdsfortegnelse Foreløpig innholdsfortegnelse 1. Prosjekter og deres betydning 1.1 Hva er egentlig et prosjekt? 1.2 En moderne prosjektforståelse 1.3 Prosjekters mangfold i arbeidslivet 1.4 Prosjekt er svaret på endringsbehov

Detaljer

VKE Årskonferanse. Hva gjør de beste prosjektvirksomhetene, de som leverer gode resultater hver gang? Halvard Kilde, Adm. dir.

VKE Årskonferanse. Hva gjør de beste prosjektvirksomhetene, de som leverer gode resultater hver gang? Halvard Kilde, Adm. dir. VKE Årskonferanse Hva gjør de beste prosjektvirksomhetene, de som leverer gode resultater hver gang? Halvard Kilde, Adm. dir. Metier OEC Innhold i presentasjonen 1. Dele erfaringer hvorfor feiler for mange

Detaljer

PRINSIX - Rammeverk. Norwegian Ministry of Defence. Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012

PRINSIX - Rammeverk. Norwegian Ministry of Defence. Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012 PRINSIX - Rammeverk Norwegian Ministry of Defence Steffen Evju Fagdirektør FD IV 3 14. Mai 2012 Litt historie PRINSIX prosjektet Andreas Stenseth (FTD) var leder av styringsgruppen som besto av NK/Stabsjefer

Detaljer

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen

NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014. Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen NÆRINGSFORENINGEN 10.09.2014 Hvordan lykkes i prosjektgjennomføring? Regiondirektør Åge Alexandersen Dagens tema Faveo Målanalyse, en god prosjektstart Vellykket gjennomføring av prosjekt Omfangsstyring

Detaljer

Innhold. Bruk av boken og hjelpefigurer Hva er egentlig prosjektsuksess? Dere må jobbe etter flere suksesskriterier...

Innhold. Bruk av boken og hjelpefigurer Hva er egentlig prosjektsuksess? Dere må jobbe etter flere suksesskriterier... Innhold Kapittel 1 «Hurra, jeg har blitt prosjektleder!»... 13 Du som prosjektleder... 14 Prosjekter vi ønsker suksess... 16 Prosjekt begreper og prosesser... 17 Prosjektroret hjelp til å navigere ditt

Detaljer

Metier Academy. - Øk din prosjektkompetanse. Ta den ledende prosjektutdanningen i Norge og oppnå 30 studiepoeng SERTIFISERINGER:

Metier Academy. - Øk din prosjektkompetanse. Ta den ledende prosjektutdanningen i Norge og oppnå 30 studiepoeng SERTIFISERINGER: Metier Academy - Øk din prosjektkompetanse SERTIFISERINGER: PRINCE2 IPMA PMP PMPMA Ta den ledende prosjektutdanningen i Norge og oppnå 30 studiepoeng - Better Projects - the knowledge to get you there

Detaljer

Kast Prosjekthåndboka!

Kast Prosjekthåndboka! Kast Prosjekthåndboka! FROKOSTSEMINAR 03.05.2017 Agenda 9:00 Velkommen - Elisabeth Wallem, CEO Intersoft 9:05 Hvorfor kaste prosjekthåndboka? 9:15 Prosjektets livssyklus fra initiativ til planlegging 9:50

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Bachelor of Management

Bachelor of Management Bachelor of Management Grunnutdanning i ledelse Prosjektledelse l Endringsledelse Bachelor of Management Offentlig godkjent grad på 180 studiepoeng. Inntil 90 fi frie studiepoeng i graden som kan innpasses

Detaljer

1. Initiativ og prosjekter for systemutvikling

1. Initiativ og prosjekter for systemutvikling Estimering og usikkerhetsanalyse for initiativ 1. Bakgrunn 2. Grov kostnadsestimering av initiativ 3. Usikkerhetsanalyse av kostnadsestimat 4. Nytteestimering og usikkerhetsanalyse av nytte 3/7/18 PROMIS

Detaljer

Møte Tilbudskonferanse prosjektlederskolen Vår ref. Referent Sølvi Halck Telefon Referatdato Neste møte

Møte Tilbudskonferanse prosjektlederskolen Vår ref. Referent Sølvi Halck Telefon Referatdato Neste møte Møte Tilbudskonferanse prosjektlederskolen Vår ref. Møtested Grensesvingen 7, 8 etg Dato 06.04.2016 Kl. 09:00 Referent Sølvi Halck Telefon 90954278 Referatdato 06.04.2016 Neste møte Mottakere Firma Navn

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Kursholder i prosjektledelse og prosjekteierskap

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Kursholder i prosjektledelse og prosjekteierskap Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Kursholder i prosjektledelse og prosjekteierskap Dokumentets dato: 05.06.2012 Saksnummer: 2012066020 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse av formål/behov

Detaljer

Prosjektledelse og støtte PRIS

Prosjektledelse og støtte PRIS Side 1 Dette dokumentet beskriver evalueringskriterier til leverandørens konsulenter som skal levere tjenester til Forsvaret innenfor fagfeltet prosjektledelse og -støtte. Det er ikke anledning til å slette

Detaljer

Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF)

Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF) Hensikt, roller, konseptet bak kvalitetssikring av beslutningsdokumenter. Krav til Sentralt styringsdokument (FL) Agnar Johansen (SINTEF) 1 Historisk bakgrunn KS regimet Høsten 1997 Regjeringen igangsatte

Detaljer

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring

Tom Røise. IMT 2243 : Systemutvikling 1. Forelesning IMT2243 27. Januar 2009. Prosjektstyring. Deltemaer innen prosjektstyring Forelesning IMT2243 27. Januar 2009 Tema : Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektplanlegging (inkl. mal for Forprosjektrapport) Øvingstimene : Planleggingverktøy - MS-Project ( A209 ) Pensum

Detaljer

UiO-admin prosjektrammeverk & opplæring per V Kort oppsummert

UiO-admin prosjektrammeverk & opplæring per V Kort oppsummert UiO-admin prosjektrammeverk & opplæring per V2016 - Kort oppsummert Prosjektrammeverk og prosjektlederkurs m. eiermodul Små og mellomstore administrative prosjekter Sist endret 21.4.16 EKM Hva er i fokus

Detaljer

Usikkerhetsseminar Kielferga 2 Okt 07 Oblt A Helling FLO/I/Preprosjekt

Usikkerhetsseminar Kielferga 2 Okt 07 Oblt A Helling FLO/I/Preprosjekt Usikkerhetsseminar Kielferga 2 Okt 07 Oblt A Helling FLO/I/Preprosjekt Forsvarets logistikkorganisasjon Stab Materielltilsynet Investering (Flo/I) Systemstyring (Flo/S) Produksjons (Flo/P) Forsyning (Flo/F)

Detaljer

NTE Prosjekt - utdanningsprogram. Prosjekt id: Prosjekt navn: NTE Prosjekt Prosjekteier: Kenneth Brandsås Prosjektleder: Stein Ola Moksnes

NTE Prosjekt - utdanningsprogram. Prosjekt id: Prosjekt navn: NTE Prosjekt Prosjekteier: Kenneth Brandsås Prosjektleder: Stein Ola Moksnes NTE Prosjekt - utdanningsprogram Prosjekt id: 2002285 Prosjekt navn: NTE Prosjekt Prosjekteier: Kenneth Brandsås Prosjektleder: Stein Ola Moksnes Prosesseier og leder i utdanningsprogrammets styringskomite

Detaljer

Prosjektlederskolen. Få en grundig innføring i prosjektledelse prosjektgjennomføring fra A til Å

Prosjektlederskolen. Få en grundig innføring i prosjektledelse prosjektgjennomføring fra A til Å Kurset består av modulene Ny som prosjektleder og Praktisk prosjektledelse Prosjektlederskolen Få en grundig innføring i prosjektledelse prosjektgjennomføring fra A til Å Oppnå trygghet i rollen slik lykkes

Detaljer

Kommunale investeringsprosjekter. Prosjektmodeller og krav til beslutningsunderlag.

Kommunale investeringsprosjekter. Prosjektmodeller og krav til beslutningsunderlag. Kommunale investeringsprosjekter. Prosjektmodeller og krav til beslutningsunderlag. GOD offentlig prosjektledelse og LCC i praksis 9. 10. februar 2016 Radisson BLU Plaza Hotel, Oslo 1 Concept-programmet

Detaljer

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA)

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) For liten grad av realisering av gevinster i offentlig sektor Forvaltningen gjør enorme investeringer i IKT, men nytteeffektene av

Detaljer

Tom Røise 28.Jan 2010

Tom Røise 28.Jan 2010 Forelesning IMT2243 28. Januar 2010 Tema : Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektplan (mal for Forprosjektrapport) Øvingstimen : RUP på lab A209 Pensum : Kap.5 i Sommerville (art.sam. 9)

Detaljer

Suksesshistorie fra Statsbygg

Suksesshistorie fra Statsbygg Suksesshistorie fra Statsbygg Involvering av prosjekteier I usikkerhetsstyringen PUS forum 10.06.2009 Kristin Fevang Linda Sunde Eriksen Hvorfor Styring av Usikkerhet i Statsbygg (SUS) I 2006 etablerte

Detaljer

Forsvaret Eierstyring i prosjekter

Forsvaret Eierstyring i prosjekter Dette er en skisse av hvordan et eierstyringskurs kan se ut i fremtiden Skissen er basert på dagens opplegg og de mål som er satt for kurset. Forsvaret Eierstyring i prosjekter 1 Eierstyring Styrende dokumenter

Detaljer

Kapittel 9. Kvalitet i prosjekt. Kapittel 10. Tidsplanlegging Organisering. Kapittel 11. Usikkerhet og risiko

Kapittel 9. Kvalitet i prosjekt. Kapittel 10. Tidsplanlegging Organisering. Kapittel 11. Usikkerhet og risiko 1 Valg av spørsmål: 1. Sentrale tema 2. Entydig begrep 3. Logisk innhold 4. Utbredt, relevant, omforent 5. Korte (relativt) spørsmål korte svar 6. Rett svar er et kort svar 7. Tydelig mht evaluering «enten

Detaljer

Overføring til drift. Presentasjons for LOGMAKT 2010. Ob Leif Otto Strand Stsj FLO Landkapasiteter og Oblt Morten Molteberg HST

Overføring til drift. Presentasjons for LOGMAKT 2010. Ob Leif Otto Strand Stsj FLO Landkapasiteter og Oblt Morten Molteberg HST Overføring til drift Presentasjons for LOGMAKT 2010 Ob Leif Otto Strand Stsj FLO Landkapasiteter og Oblt Morten Molteberg HST Forfatter Prosjektittel 06.05.2010 1 En ideell prosessen Fra mottak av oppdrag

Detaljer

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE

MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE MODUL C Prosjektorganisering og Teamutvikling Morten A. Torp Version 1.3 24.08.2017 Organisering av Virksomheter Side 2 Organisering av Prosjekter Typiske kjennetegn for prosjekter: - Har min. 2-3 deltakere

Detaljer

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE

PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE PROSJEKT SOM ARBEIDSMETODE Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling Pulje lll,18.09.08 Hvorfor er det så

Detaljer

Prosjektlederskolen. Få en grundig innføring i prosjektledelse prosjektgjennomføring fra A til Å

Prosjektlederskolen. Få en grundig innføring i prosjektledelse prosjektgjennomføring fra A til Å Kurset består av modulene Ny som prosjektleder og Praktisk prosjektledelse Prosjektlederskolen Få en grundig innføring i prosjektledelse prosjektgjennomføring fra A til Å Oppnå trygghet i rollen som prosjektleder

Detaljer

PROSJEKTVEIVISEREN LARS NOKKEN ELIN KRISTINE FJØRTOFT DIFI

PROSJEKTVEIVISEREN LARS NOKKEN ELIN KRISTINE FJØRTOFT DIFI PROSJEKTVEIVISEREN LARS NOKKEN ELIN KRISTINE FJØRTOFT DIFI NOKIOS 27.10. 2015 FINN VEIEN http://lesesal.difi.no/mod/scorm/player.php?a=9& scoid=18&currentorg=org- D2A3C776099E5ED802454C818B1BF9DC&mo de=&attempt=1

Detaljer

Ettersom IT-bransjen er meget kompleks, kan kurset også anbefales til andre bransjer.

Ettersom IT-bransjen er meget kompleks, kan kurset også anbefales til andre bransjer. KURSBESKRIVELSE Del 1: Grunnleggende kurs, 3 dager Del 2: Prosjektoppstart med fokus på IT-prosjekter, 2 dager Del 3: Utviklingsfaser innenfor IT integrasjonsprosjekter, 2 dager Del 4: Prosjektavslutning

Detaljer

Konsernrevisjonen Rapport 7/2019. Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019.

Konsernrevisjonen Rapport 7/2019. Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019. Konsernrevisjonen Rapport 7/2019 Revisjon av Program for standardisering og IKT-infrastrukturmodernisering (STIM) 2. tertial 2019 Sykehuspartner HF 16. september 2019 1. Introduksjon Revisjonens formål

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Studieplan 2007/2008

Studieplan 2007/2008 Årsstudium i prosjektledelse Studieplan 2007/2008 Studieprogramkode ÅRPROLED Innledning Stadig flere oppgaver innen privat og offentlig virksomhet organiseres som prosjekter. Dette gir økt behov for medarbeidere

Detaljer

Det skal også oppgis en oversikt over antall sertifiserte medarbeidere/konsulenter innen etterspurte SAP-kompetanseområder.

Det skal også oppgis en oversikt over antall sertifiserte medarbeidere/konsulenter innen etterspurte SAP-kompetanseområder. LOS-programmet i Forsvaret Kompetanseskjema Implementering av logistikkløsning Side 1 av 7 Kompetanse I dette vedlegget skal det på overordnet plan angis hvilken kompetanse tilbyder, evt sammen med underleverandør

Detaljer

BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE. Best i Prosjektledelse Metier Forum, 6. februar

BETTER PROJECTS THE KNOWLEDGE TO GET YOU THERE. Best i Prosjektledelse Metier Forum, 6. februar Best i Prosjektledelse Metier Forum, 6. februar Mål med innlegget 1. Dele erfaringer 2. Finnes det en beste praksis innen prosjektledelse og styring og hva gjør de beste? Innhold 3. Diskusjon 4. Hvordan

Detaljer

UiO Økonomi og lønn: Sist oppdatert av Ellen Koyote Millar

UiO Økonomi og lønn: Sist oppdatert av Ellen Koyote Millar UiO Økonomi og lønn: Roller, samarbeidsform og gjensidige forventninger i styringsgruppen & prosjektledelsen. 90 minutter med speed-dating og plenumsdialog. Sist oppdatert 13.11.2018 av Ellen Koyote Millar

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Kvalitetssikring i alle ledd

Kvalitetssikring i alle ledd Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Kvalitetssikring i alle ledd Helse Sør-Øst

Detaljer

Politiets nasjonale beredskapssenter «Nye samarbeids- og gjennomføringsmodeller» RIFs Høstkonferanse, 23. oktober 2018 Paul Torgersen, Prosjektsjef

Politiets nasjonale beredskapssenter «Nye samarbeids- og gjennomføringsmodeller» RIFs Høstkonferanse, 23. oktober 2018 Paul Torgersen, Prosjektsjef Politiets nasjonale beredskapssenter «Nye samarbeids- og gjennomføringsmodeller» RIFs Høstkonferanse, 23. oktober 2018 Paul Torgersen, Prosjektsjef Tema: 1. Kort om prosjektet 2. Eiers føringer og resultater

Detaljer

«Prosjektløftet» innføring av UiOs prosjektrammeverk

«Prosjektløftet» innføring av UiOs prosjektrammeverk Allmøte 9. mars 2017 «Prosjektløftet» innføring av UiOs prosjektrammeverk Seksjonsleder Liv-Marit Davidsen UiOs prosjektrammeverk Rammeverket benyttes til å styre prosjekter gjennom tydelig definerte roller

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Tom Røise 27.Jan 2011

Tom Røise 27.Jan 2011 Forelesning IMT2243 27. Januar 2011 Tema : Risikostyring i systemutviklingsprosjekter Prosjektstyring i systemutviklingsprosjekter Presentasjon av prosjektoppgave 2011 Prosjektplandokumentet (Innlevering

Detaljer

Bedre lønnsomhet med effektiv prosjektledelse

Bedre lønnsomhet med effektiv prosjektledelse Bedre lønnsomhet med effektiv prosjektledelse Alle har forventinger til effektivisering og kostnadsreduksjoner Store overskrifter i mange medier om potensialet til å effektivisere og redusere kostnader

Detaljer

Løsningsforslag oppgavesett 18

Løsningsforslag oppgavesett 18 Løsningsforslag oppgavesett 18 OPPGAVE 1 a) Prosjektets effektmål uttrykker grunnen til at prosjektet er igangsatt, dvs. hvorfor eller hensikten med prosjektet. Det handler om hvilke effekter og gevinster

Detaljer

PROFF Gjentagende gode prosjekter

PROFF Gjentagende gode prosjekter PROFF Gjentagende gode prosjekter PROSJEKTVEIVISEREN Helse Sør-Østs felles prosjektstyringsmodell Prosjektveiviseren beskriver en overordnet prosess for prosjektledelse gjennom prosjektets livssyklus,

Detaljer

Finansdepartementet KRAV TIL INNHOLDET I DET SENTRALE STYRINGSDOKUMENT

Finansdepartementet KRAV TIL INNHOLDET I DET SENTRALE STYRINGSDOKUMENT Finansdepartementet Kvalitetssikring av kostnadsoverslag, herunder risikoanalyse for store statlige investeringer KRAV TIL INNHOLDET I DET SENTRALE STYRINGSDOKUMENT Veiledning Kvalitetssikrere: Dovre International

Detaljer

Løsningsforslag oppgavesett 14 OPPGAVE 1

Løsningsforslag oppgavesett 14 OPPGAVE 1 Løsningsforslag oppgavesett 14 OPPGAVE 1 a) Ekstern organisering (forholdet til linjen): Det er flere valg (intern, matrise og selvstendig). Ettersom det er flere oppgaver også linjeoppgaver synes valg

Detaljer

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS Årsrapport 2014 Internrevisjon Innhold Internrevisjon... 1 1. Innledning... 3 2. Revisjonsoppdrag... 4 2.1 Miljøsertifisering etter standarden ISO 14001 om nødvendige dokumenter og prosesser er implementert

Detaljer

Metodikk innen kvalitetssikrin o risikos rin

Metodikk innen kvalitetssikrin o risikos rin Vedlegg C til rammeavtale med PROMIS for leveranse av bistand til kvalitetssikring og risikovurdering av prosjekter i politiet, ref. tilbudsdokumentet datert 1 0.06.20 10. Metodikk innen kvalitetssikrin

Detaljer

Kommunale investeringsprosjekter prosjektmodeller og tidligfasevurderinger. NKRFs Fagkonferanse 2017 Haugesund 13. Juni 2017

Kommunale investeringsprosjekter prosjektmodeller og tidligfasevurderinger. NKRFs Fagkonferanse 2017 Haugesund 13. Juni 2017 Kommunale investeringsprosjekter prosjektmodeller og tidligfasevurderinger NKRFs Fagkonferanse 2017 Haugesund 13. Juni 2017 1 Kostnadsoverskridelser i store offentlige prosjekter Internasjonal studie av

Detaljer

Prosjekteierstyring. Bedre prosjekter eller mer byråkrati? Prosjekteierrollen Historisk perspektiv

Prosjekteierstyring. Bedre prosjekter eller mer byråkrati? Prosjekteierrollen Historisk perspektiv styring Bedre prosjekter eller mer byråkrati? Svein A. Nordstrand Prosjektsjef Tidligfaseprosjekter Jernbaneverket Utbygging rollen Historisk perspektiv The price of greatness is responsibility Store prosjekter

Detaljer

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse

Introduksjon til prosjektarbeid del 3. Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse Introduksjon til prosjektarbeid del 3 Prosjektadministrasjon Styring, organisasjon og ledelse Prosjektadministrasjon Er alle oppgaver som har å gjøre med styring, organisasjon og ledelse av prosjektutførelsen

Detaljer

En ny teori for prosjektfaget

En ny teori for prosjektfaget En ny teori for prosjektfaget Erling S. Andersen Handelshøyskolen BI erling.s.andersen@bi.no Erling S. Andersen 1 En ny prosjektteori Perspektiv: En bestemt oppfatning av virkeligheten Flere samtidige

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Tips og råd til effektiv prosjektoppstart. Agnar Johansen Olav Torp. Inkludert CD med 25 verktøy for effektiv prosjektoppstart kr.

Tips og råd til effektiv prosjektoppstart. Agnar Johansen Olav Torp. Inkludert CD med 25 verktøy for effektiv prosjektoppstart kr. Tips og råd til effektiv prosjektoppstart Agnar Johansen Olav Torp Inkludert CD med 25 verktøy for effektiv prosjektoppstart kr. 200, Forord Har du opplevd at du har fått ansvar for et prosjekt hvor det

Detaljer

Kurs i prosjekt- og prosessledelse i Møre og Romsdal fylkeskommune. Program over 2 samlinger: januar og februar 2019

Kurs i prosjekt- og prosessledelse i Møre og Romsdal fylkeskommune. Program over 2 samlinger: januar og februar 2019 Kurs i prosjekt- og prosessledelse i Møre og Romsdal fylkeskommune Program over 2 samlinger: 23.-24.januar og 20.-21.februar 2019 Kursledere: Milda Lunde Stene Steinar Gynnild Scandic Seilet, Molde Målsetting

Detaljer

Innhold. Forord Kapittel 1 Innledning... 13

Innhold. Forord Kapittel 1 Innledning... 13 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Kapittel 2 Introduksjon til økonomistyring og prosjektledelse... 16 2.1 Hva er bedriftsøkonomi?... 17 2.1.1 Alternativkostnad... 19 2.2 Introduksjon til

Detaljer

Innhold. Forord 5 Kapitteloversikt 8 Figur- og tabelloversikt 13

Innhold. Forord 5 Kapitteloversikt 8 Figur- og tabelloversikt 13 Kapitteloversikt Kapittel 1 Prosjekter og deres betydning 17 Kapittel 2 Verdiskaping og prosjektsuksess 43 Kapittel 3 Prosjektdefinering 63 Kapittel 4 Styring i og av prosjekter 83 Kapittel 5 Organisering

Detaljer

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte

Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.

Detaljer

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm

Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Lillestrøm Fagutvalgsmøte Administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 3-2019 06.03.2019 Lillestrøm Administrasjon, ledelse og kontorstøtte MA1 Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative

Detaljer

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7.

Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser. Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. Håndtering av risiko i store omstillings og endringsprosesser Tor Saglie, direktør NAV interim Risikostyring i staten, lanseringsseminar 7. mars Reform krever mot og vilje til å ta risiko Naturlig og nødvendig

Detaljer

Felles begrepsapparat KS 2

Felles begrepsapparat KS 2 Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 2 Versjon 1.1, datert 11.3.2008 Innhold 1. Innledning s 2 2. Usikkerhetsstyring

Detaljer

Hoppsann slik ble det - Hva er et vellykket prosjekt? Torgeir Skyttermoen

Hoppsann slik ble det - Hva er et vellykket prosjekt? Torgeir Skyttermoen Hoppsann slik ble det - Hva er et vellykket prosjekt? Torgeir Skyttermoen Faglig innhold Kort intro Prosjektsuksess Prosjektstyring Involvering Innledning Hva er det? Jerntrianglet Dimensjoner ved suksess

Detaljer

Prosjektplan. Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn]

Prosjektplan. Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn] Prosjektplan Prosjekt: [Prosjektnavn] Dato: xx.xx.xx ID: [evnt. prosjekt identifikasjonsnummer] Prosjekteier: [Navn] Prosjektleder: [Navn] 1 KONSEPTBESKRIVELSE... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 BEHOV... 3 1.3

Detaljer

Mandat for Konseptfasen. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Mandat for Konseptfasen. Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Modernisering UNN Breivika Bygningsmessig realisering av Pasientens helsevesen Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNN, Breivika Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2018 Versjon Dato Forfatter Godkjent

Detaljer

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE Dypere forståelse av egen rolle Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE BERGEN KOMMUNES LEDERSKOLE GULL 4505 prosess. Bergen kommunes lederskole tar utgangspunkt i de utfordringene ledere står ovenfor

Detaljer

Eksamen Prosjektstyring

Eksamen Prosjektstyring Eksamen 6106 Prosjektstyring 03.02.2017 Tid: Målform: Hjelpemiddel: Merknader: 4 timer Bokmål Ingen Alle deloppgaver teller likt. Første del av eksamen består av spørsmål som skal besvares skriftlig, siste

Detaljer

SLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET

SLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET Sluttrapport SLUTTRAPPORT FOR PILOTPROSJEKT DIGITALT TILSYN - ROOMMATE MIDTÅSENHJEMMET Denne fylles ut ved behandling. Prosjektnummer Journalnummer Behandlet dato: Behandlet av / Prosjekteier: Utarbeidet

Detaljer

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted

Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015. Bedriftsinterne kurs. kurs@qualisoft.no +47 518 70000. Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Oversikt over kurs, beskrivelser og priser Høst 2015 Bedriftsinterne kurs Kursnavn Forkunnskaper Dato/Sted Basiskurs i QualiWare Introduksjon til (BPM) Business Process Management Professional Certificate

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Kursholder i prosjektstyring og prosjektarbeid

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Kursholder i prosjektstyring og prosjektarbeid Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Kursholder i prosjektstyring og prosjektarbeid Dokumentets dato: 8. mars 2013 Saksnummer: 2013/028374 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Beskrivelse av formål/behov

Detaljer

Prosjektmodellen. Utredning. Forberedelse. Gjennomføring. Avslutning STYRENDE LEDENDE UTFØRENDE. Leveranse

Prosjektmodellen. Utredning. Forberedelse. Gjennomføring. Avslutning STYRENDE LEDENDE UTFØRENDE. Leveranse Prosjektmodellen Prosjektmodellen deler inn arbeidet i faser. Gjennom trinnvis gjennomføring sikres prosjektets nytteverdi, at prosjektleveransen i størst mulig grad stemmer med forventningene og at gjennomføring

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen

Detaljer