SAK 66/08 PARTNARSKAPSAVTALE MED BUSKERUD FYLKESKOMMUNE, ENDRING AV MODELL?

Transkript

1 SAK 66/08 PARTNARSKAPSAVTALE MED BUSKERUD FYLKESKOMMUNE, ENDRING AV MODELL? Saksopplysningar På bakgrunn av Fylkestingets si handsaming av sak vedr. evaluering av samarbeidet mellom fylkeskommunen og regionråda (sak 84/07) og administrativt notat (vedlegg 1) etter evalueringsmøte, har utviklingssjefen og fylkesordførar avtalt å invitere regionråda til å komme med innspel om fordeler og ulemper ved skisserte modellar. For 4-års perioden var det ei partnarskapsavtale mellom Buskerud fylkeskommune og dei 5 regionråda i fylket. Partnarskapsavtala gjev føringar for kva område partane skal samarbeide om. For kvart som år har partane forhandla fram gjennomføringsavtaler som m.a. angir kva konkrete tiltak/prosjekter som skal prioriterast i det enkelte år, løyvingar og korleis tiltak skal gjennomførast/organiserast. For å styrke den politiske og administrative samarbeidskontakt med regionråda har fylkesutvalet oppnemnt to folkevalte til kvart regionråd for å forhandle fram semje om partnarskapsavtale/gjennomføringsavtale og for å ivareta fylkeskommunen sine interesser og prioriteringar. Desse folkevalte deltek også i regionråda sine ordinære møter. På den administrative sida har fylkesrådmannen v/utviklingsavdelinga utpeikt personar som har ansvaret for den administrative kontakt mellom fylkeskommunen og regionråda i samarbeidet/avtala. For fylkeskommunen har det vore eit mål å forsterke samarbeidet med regionråda som eit viktig verkemiddel for gjennomføring av fylkeskommunale målsettingar. Fylkestinget vedtok at det i 2007 skulle gjennomførast ei evaluering av administrative og politiske prosessar knytt til partnarskapsavtalene og samhandling og samarbeidet med fylkeskommunen. Som grunnlag for evaluering av partnarskapsavtala ( ) mellom Buskerud fylkeskommune og Regionrådet for Hallingdal, og seinare handsaming i fylkestinget, vart det helde eit drøftings-/evalueringsmøte, sak 26/07. Som ein hovudkonklusjon var partane samde om at partnarskapsavtala mellom Buskerud fyleskommune og Regionrådet for Hallingdal fungerte svært bra og etter intensjonane. I fylkeskommunen si saksutgreiing til fylkestinget, sak 084/07 vedr. evaluering av samarbeidet mellom fylkeskommunen og regionråda, står det m.a. vedr. Hallingdal: Noen hovedmomenter fra evalueringsmøtet: Ordningen med at fylkeskommunens politiske regionkontakter deltar i regionrådets møter fungerer bra og medvirker til god oppfølging av saker som skal behandles videre i fylkeskommunen. Regionrådet fikk ros for gode rutiner for møteinnkallinger, sakslister, saksframlegg, møtereferat og videre oppfølging av saker. Det ble stilt spørsmål om hvordan det enkelte kommunestyre eller den enkelte kommunestyrerepresentant har innflytelse og innsikt i det samarbeid som pågår mellom regionrådet og fylkeskommunen. Ordningen med fylkeskommunal regionkontakt og samarbeidet med regionrådets daglige leder fungerer godt. Utfordringen er å sikre god kommunikasjon mellom fagseksjoner og fagpersoner både i fylkeskommunen og i regionrådet. 1

2 Regionrådet i Hallingdal praktiserer en selvpålagt regel om 50/50-finansiering og denne fungerer godt. Bidrar til å sikre at de beste prosjektene prioriteres når det lokalt i kommunen, næringslivet, organisasjoner og andre må bevilges minst 50-% fra lokale aktører. Videreføre at egeninnsats kan innregnes i finansieringsopplegget Partene bør ikke bare fokusere på penger. Et godt samarbeid kan utløse store gevinster uten at det behøver å koste så mye. Det bør fokuseres på tiltak hvor private, næringslivet, enkeltbedrifter eller organisasjoner bidrar også med midler. Viktig med lokalt eierskap helst også med lokal medfinansiering Rapporteringsrutiner bør forbedres (kvalitet og ikke kvantitet) I fylkeskommunens handlingsprogram er det forutsatt færre og kraftfulle prosjekter. Det har man ikke lykkes med. Likevel er det ikke tvil om at de ca 15 tiltak som prioriteres hvert år er viktige for regionen. Anbefaling: a. Partene mener at gjeldende partnerskapsavtale ( ) og årlige gjennomføringsavtaler fungerer godt og kan videreføres med mindre justering. b. Fortsatt avgjørende viktig at det finnes et lokalt eierskap, og at prioriterte tiltak er godt forankret lokalt. c. Det ansees som et godt prinsipp å kreve lokal finansiering på minst 50 % til utviklingstiltak. Dette sikrer god forankring av de beste tiltakene. Vedtak i fylkestinget : 1. Fylkestinget vedtar at fylkeskommunens samarbeidssystem med de 5 kommuneregionene fortsetter. Det søkes gjennomført justeringer/endringer i praktiseringen av gjennomføringsavtalene i samsvar med momentene nevnt i punkt 5 i fylkesrådmannens saksframlegg. Dette gjelder: a. Offentlig utlysing fortsetter, men med presisering av at søknader må være av en viss størrelse og ligge innenfor angitte satsingsområder. b. Prosjektene/tiltakene i hver region bør ikke være for mange, og de bør være kraftfulle. c. Fylkeskommunen bør i større grad ta initiativ til å melde inn egne prosjekter/tiltak. d. 50%-regelen vedr finansiering er hovedregelen, men annen fordeling kan aksepteres i visse prosjekter. e. Eierskap til systemet og prosjektene skal utvikles bedre, både på fylkeskommunens og regionrådenes side. God oppfølging og rapportering er viktig. f. Informasjon utad og innad om prosjektene og fylkeskommunens rolle bør bedres. 2. Forhandlingsresultatet sluttbehandles i fylkesutvalget Forhandlingane mellom fylkeskommunen og regionråda vedr. partnarskapsavtale/gjennomføringsavtale for 2008 er gjennomført vinteren/våren Ut frå desse prosessane har fylkeskommunen hatt eigne drøftingar, der det m.a. blir synt til møte i fylkeshuset 3. juni Konklusjonane frå møte var: 2

3 1. Med bakgrunn i merknader/synspunkter nevnt under agenda 3 ovenfor, bes Utviklingssjefen lage et notat om eventuelle endringer i samarbeidsmodellen mellom fylkeskommunen og kommuneregionrådene vedr tildeling av midler til samarbeidsprosjekter/utviklingsprosjekter. 2. Fylkesordfører tar innholdet i notatet opp med regionrådslederne - som et første ledd i prosessen mot eventuelle endringer. Med bakgrunn i interne prosessar i fylkeskommunen er det i notat (vedlegg 1) frå utviklingssjefen dat , skissert to av modellane som er vurdert som mest aktuelle, og som regionråda no blir invitert til å koma med synspunkt på. Modell 1 og modell 5 er skissert slik: 1. Nåværende modell med visse forbedringer/understrekninger Innhold: Utlysing av midlene, men med ytterligere understrekning av at prosjektmidlene skal brukes til kraftfulle utviklingsprosjekter (ikke drift), i tråd med satsingsområder i fylkeskommunens fylkesplan/handlingsprogram og regionrådenes strategiplaner/utviklingsplaner. Utvelgelse/vurdering/siling av innkomne søknader må gjøres på en grundig faglig måte fra begge sider, bla ved at teamene og eventuelt andre faglige instanser i fylkeskommunen vurderer forslagene før forhandlingene starter. Prosjektene bør bla være regionale/kommuneoverskridende. Etter en forutgående vurdering av prosjektforslagene fra administrasjonen, trekkes fylkeskommunens politikere inn i vurderingsprosessen i rimelig tid før forhandlingene med regionrådene. Fordelingen av penger til prosjektene må ikke bare dreie seg om fordeling av fylkeskommunens del av potten. Et sterkere fokus på at dette er et spleiselag mellom fylkeskommunen, kommunene/regionrådene og eventuelle 3. part er nødvendig. Dvs synliggjøre hvilke penger de andre legger i potten. Forhandlinger som nå i hvert regionråd, sammen med fylkeskommunens 2 politikere. Sluttbehandles i fylkesutvalget alternativt i hovedutvalget for regionalutvikling. Vurdering: Modellen gjør det mulig for mange å søke om midler Modellen gir fylkeskommunen en viss good-will hos publikum Modellen medfører mange små søknader kommer, ofte ikke særlig preg av fylkeskommunens og regionenes satsinger. Denne svakhet kan motvirkes ved å sette en nedre grense for prosjektenes størrelse, for eks at prosjektene bør være større enn 1 mill kroner Modellen tar mye tid fra utlysing til avgjørelse 5. Ny modell : en andel av potten lyses ut, den annen andel fordeles på regionene som nåværende modell. Innhold: a. En andel (for eksempel 1/3 = ca kr 5 mill) av potten lyses ut som etter modell 1 ovenfor, dog slik at forhandlingsresultatet mellom våre 2 politikere og regionrådet er endelig, dvs ingen etterfølgende godkjenning i fylkesutvalget eller hovedutvalget) b. Den andre andel (for eks 2/3 = kr 10 mill) lyses ikke ut og håndteres etter systemet for prosedyre: Ingen utlysing - den totale pott er fordelt på de 5 regionene som i dag. 3

4 Forslag til samarbeidsprosjekter legges fram av fylkeskommunen og de 5 kommuneregionrådene, basert på partenes politiske satsingsområder (fylkesplanen/handlingsprogram og regionenes strategiske planer). Begge parter legger sine forslag til samarbeidsprosjekter og friske penger på bordet (hovedregel 50-50%). Prosjektforslagene må skriftlig begrunnes, etter forutgående faglig og politisk vurdering på hjemmebane. Forhandlinger skjer mellom partene (fylkeskommunen og regionrådene) på dette grunnlag. Prinsippet om få og kraftfulle prosjekter bør etterstrebes. Sluttbehandles i fylkesutvalget alternativt i hovedutvalget for regionalutvikling Vurdering: Modellen vil bla medvirke til at partene selv må foreslå, ta initiativ og gjennomføre utviklingsprosjektene de vil få større eierskap til prosjektene Modellen vil ha mer preg av utvikling (ikke drift) og være i bedre samsvar med satsinger hos begge parter Modellen blir en sak mellom 2 politiske parter publikum/andre får ikke noen deltakelse i ordningen Vurdering Innleiingsvis må det seiast at partnarskapsavtala mellom Buskerud fylkeskommune og Regionrådet for Hallingdal har fungerte svært bra og etter intensjonane. Men samsundes kan det meste gjerast endå betre, både for å få eit endå betre partnarskap og endå større effekt av dei midlane som blir nytta. Dagleg leiar stiller seg noko undrande til den interne prosessen i fylkeskommunen. Ut frå ein intern prosess har den eine parten no kome fram til to aktuelle modellar for det vidare partnarskapet. Etter det eg skjønar skal regionråda kunne uttale seg før den eine parten trekkjer konklusjonane. I eit reelt partnarskap er dette etter mitt syn ein noko underleg framgangsmåte, dersom det er prat om to likeverdige partar. Det kan her virke som om fylkeskommunen vurderar sin rolle som noko annleis enn regionråda sin. Ut frå at det er fylkeskommunen som i utgangspunktet disponerar midlar, kan dette vera ei felle som det er lett å gå i. Her er det på sin plass å understreke at i partnarskapet med Regionrådet for Hallingdal, kjem det største økonomiske bidraget frå Hallingdal. Etter mitt syn er det nokre prinsipielle vurderingar som må ligge til grunn uavhengig av modell, og eg meiner at det er her Regionrådet bør starte sin diskusjon - i stikkordsform: Kva skal ligge til grunn for tildeling av midlar. Må tiltak vera av regional interesse (kommuneoverskridande). Spleiselag Få store prosjekt kontra fleire mindre. Partnarskapsavtale som eit bindeledd til m.a. næringslivet Slutthandsaming av løyvingar Som hovudregel bør det vera slik at fylkeskommunale og/eller regionale planar ligge til grunn for tildeling av midlar. Eg trur og det vil vera rett at tiltaka er av regional interesse (kommuneoverskridande). Her kan det sjølvsagt vera slik at det blir løyvd midlar til eit tiltak i ei kommune, men prosjektet må ha regional betydning. 4

5 Eg trur prinsippet som har vore praktisert i Hallingdal med minst 50 % lokal finansiering er med å sile ut tiltak som ikkje har god nok forankring. Denne ordninga er og med og tilfører partnarskapsavtale totalt meir midlar. Diskusjonen om få kraftfulle prosjekt i forhold til fleire mindre (og ikkje kraftfulle ) prosjekt kan vera grunnlag for diskusjon. Eg trur ikkje det er eit enten eller, og her kan intensjonane i modell 5 vera eit utgangspunkt. Ein mindre pott som etter utlysning blir nytta til mindre tiltak. Uansett løysing er det eit viktig moment at partnarskapsavtala kan vera med å skapa sterkare forankring til m.a. næringslivet. Når det gjeld spørsmålet om kva instans som skal ha endeleg avgjerd i forhold til løyvingar er det etter mitt syn tre aktuelle alternativ: Administrativ (dagleg leiar regionrådet og fylkeskontakt) avgjerd innanfor visse retningslinjer Regionrådet og fylkeskommunen sine to politikarar Fylkeskommunal instans Etter mitt syn er det eit logisk svar på dette spørsmålet ut frå ein partnarskapstankegang, og det er at Regionrådet og fylkeskommunen sine to politikarar har avgjerdsmynde i forhold til løyvingar. Dette vil og vera tids- og ressurssparande. Forslag til vedtak 1. Regionrådet for Hallingdal er svært nøgd med ordninga med partnarskapsavtala mellom Buskerud fylkeskommune og Regionrådet for Hallingdal, noko som og er tydeliggjort gjennom den evaluering som vart utført i Regionrådet stiller seg noko undrande til den interne prosessen i fylkeskommunen, der den eine parten i partnarskapet no har kome fram til to aktuelle modellar for det vidare partnarskapet. Regionrådet for Hallingdal ynskjer å sjå på partnarskapet som ein prosess og ei avtale mellom to likeverdige partar. 3. Regionrådet for Hallingdal meiner at følgjande prinsipp må leggast til grunn i det vidare partnarskapet, uavhengig av modell: a. Som hovudregel skal fylkeskommunale og/eller regionale planar ligge til grunn for tildeling av midlar. b. Tiltak som det blir løyvd midlar til skal vera av regional interesse (kommuneoverskridande). c. Prosjekt skal som hovudregel vera finansiert med minst 50 % lokal finansiering. d. 20% av årleg tildeling skal lysast ut og kan nyttast til mindre tiltak. e. 80% av årleg tildeling skal nyttast til større prosjekt basert på pkt. 3.a, minimum total kostnadsramme kr Ut frå ein partnarskapstankegang bør Regionrådet og fylkeskommunen sine to politikarar har avgjerdsmynde i forhold til løyvingar. Ål Knut Arne Gurigard Dagleg leiar 5

6 Vedlegg 1.Notat, dat , Vedr tildeling av midler til samarbeidsprosjekter - endringer/ny modell? 2. Buskerud fylkesting, sak 084/07; Evaluering av samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommuneregionrådene 6

7 SAK 66/08, VEDLEGG 1 Notat Til: Fylkesordfører Fra: Utviklingssjefen Dato: 4. juli 2008 Evaluering av samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommuneregionrådene. Vedr tildeling av midler til samarbeidsprosjekter - endringer/ny modell? Bakgrunn: Forhandlingene mellom fylkeskommunens representanter og kommuneregionrådene vedr partnerskapsavtale/gjennomføringsavtale for 2008 er blitt gjennomført vinteren/våren Erfaringene fra denne forhandlingsrundet ble drøftet mellom fylkeskommunens politiske representanter i regionrådene og utviklingssjefen, inkl de administrative regionkontaktene, i møte i fylkeshuset 3. juni Referat fra møtet er vedlagt. Ifølge referatet ble konklusjonen følgende: 1. Med bakgrunn i merknader/synspunkter nevnt under agenda 3 ovenfor, bes Utviklingssjefen lage et notat om eventuelle endringer i samarbeidsmodellen mellom fylkeskommunen og kommuneregionrådene vedr tildeling av midler til samarbeidsprosjekter/utviklingsprosjekter. 2. Fylkesordfører tar innholdet i notatet opp med regionrådslederne - som et første ledd i prosessen mot eventuelle endringer. Ny modell endringer? Med bakgrunn i konklusjonene fra møte 3. juni 2008 la utviklingssjefen 26. juni 2008 fram for fylkesrådmannen et notat om mulige endringer i samarbeidsmodellen med kommuneregionrådene, jfr vedlegg. I notatet er det pekt på en rekke mulige modeller. Notatet ble drøftet i fylkesrådmannens ledermøte 30. juni Konklusjonen var at modell 1 og modell 5 (jfr nedenfor) ble anbefalt skulle drøftes med fylkesordfører, før fylkesordfører eventuelt tar dette opp i drøftingene med de kommunale regionrådslederne. Modell 1 og modell 5 er beskrevet slik: 1. Nåværende modell med visse forbedringer/understrekninger Innhold: Utlysing av midlene, men med ytterligere understrekning av at prosjektmidlene skal brukes til kraftfulle utviklingsprosjekter (ikke drift), i tråd med 1

8 SAK 66/08, VEDLEGG 1 satsingsområder i fylkeskommunens fylkesplan/handlingsprogram og regionrådenes strategiplaner/utviklingsplaner. Utvelgelse/vurdering/siling av innkomne søknader må gjøres på en grundig faglig måte fra begge sider, bla ved at teamene og eventuelt andre faglige instanser i fylkeskommunen vurderer forslagene før forhandlingene starter. Prosjektene bør bla være regionale/kommuneoverskridende. Etter en forutgående vurdering av prosjektforslagene fra administrasjonen, trekkes fylkeskommunens politikere inn i vurderingsprosessen i rimelig tid før forhandlingene med regionrådene. Fordelingen av penger til prosjektene må ikke bare dreie seg om fordeling av fylkeskommunens del av potten. Et sterkere fokus på at dette er et spleiselag mellom fylkeskommunen, kommunene/regionrådene og eventuelle 3. part er nødvendig. Dvs synliggjøre hvilke penger de andre legger i potten. Forhandlinger som nå i hvert regionråd, sammen med fylkeskommunens 2 politikere. Sluttbehandles i fylkesutvalget alternativt i hovedutvalget for regionalutvikling. Vurdering: Modellen gjør det mulig for mange å søke om midler Modellen gir fylkeskommunen en viss good-will hos publikum Modellen medfører mange små søknader kommer, ofte ikke særlig preg av fylkeskommunens og regionenes satsinger. Denne svakhet kan motvirkes ved å sette en nedre grense for prosjektenes størrelse, for eks at prosjektene bør være større enn 1 mill kroner Modellen tar mye tid fra utlysing til avgjørelse 5. Ny modell : en andel av potten lyses ut, den annen andel fordeles på regionene som nåværende modell. Innhold: a. En andel (for eksempel 1/3 = ca kr 5 mill) av potten lyses ut som etter modell 1 ovenfor, dog slik at forhandlingsresultatet mellom våre 2 politikere og regionrådet er endelig, dvs ingen etterfølgende godkjenning i fylkesutvalget eller hovedutvalget) b. Den andre andel (for eks 2/3 = kr 10 mill) lyses ikke ut og håndteres etter systemet for prosedyre: Ingen utlysing - den totale pott er fordelt på de 5 regionene som i dag. Forslag til samarbeidsprosjekter legges fram av fylkeskommunen og de 5 kommuneregionrådene, basert på partenes politiske satsingsområder (fylkesplanen/handlingsprogram og regionenes strategiske planer) Begge parter legger sine forslag til samarbeidsprosjekter og friske penger på bordet (hovedregel 50-50%). Prosjektforslagene må skriftlig begrunnes, etter forutgående faglig og politisk vurdering på hjemmebane. Forhandlinger skjer mellom partene (fylkeskommunen og regionrådene) på dette grunnlag. Prinsippet om få og kraftfulle prosjekter bør etterstrebes. Sluttbehandles i fylkesutvalget alternativt i hovedutvalget for regionalutvikling 2

9 SAK 66/08, VEDLEGG 1 Vurdering: Modellen vil bla medvirke til at partene selv må foreslå, ta initiativ og gjennomføre utviklingsprosjektene de vil få større eierskap til prosjektene Modellen vil ha mer preg av utvikling (ikke drift) og være i bedre samsvar med satsinger hos begge parter Modellen blir en sak mellom 2 politiske parter publikum/andre får ikke noen deltakelse i ordningen Andre deltakere i partnerskapet? De regionvise partnerskapsavtalene/gjennomføringsavtalene inngås mellom fylkeskommunen og de 5 kommuneregionrådene. Fylkeskommunen har også partnerskapsavtale med Innovasjon Norge og med Høgskolen i Buskerud/ Papirbredden Innovasjon. Disse deltar derfor ofte i prosjekter som har stor relevans og kontaktflate mot prosjekter i fylkeskommunens avtaler med kommuneregionrådene. Det kan derfor reises spørsmål om Innovasjon Norge, Høgskolen i Buskerud og eventuelt også Fylkesmannen i Buskerud (noen av hennes avdelinger) bør trekkes inn som co-partnere i avtalene med kommuneregionrådene. Dette notatet sendes fylkesordfører. Jeg ser gjerne at saken drøftes før fylkesordfører berammer møte med regionrådslederne. Fylkeshuset, 4. juli 2008 John Fredrik Wallace utviklingssjef Bjarne Stabæk Spesialrådgiver/regionkontakt for Midt-Buskerud Vedlegg Konklusjon fra møtet i fylkeshuset 3. juni 2008, jfr vedlegg Fylkestingets vedtak i FT-sak 84/07, jfr vedlegg Notat av 26. juni 2008 til fylkesordfører 3

10 Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 03/ Vår saksbehandler Bjarne Stabæk / Geir Dyrnæs. Saksgang: Beh.nr. S.type Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato X Å PS Fylkesutvalget 102/ Å PS Fylkestinget 084/ Evaluering av samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommuneregionrådene. Fylkestinget har vedtatt at det i 2007 skal gjennomføres en evaluering av administrative og politiske prosesser knyttet til kommuneregionene, partnerskapsavtalene og samhandlingen og samarbeidet med fylkeskommunen. Dette er gjort, og fylkesrådmannen legger i denne sak fram sin vurdering av sake. Det foreslås at partnerskapssystemet mellom fylkeskommunene og kommuneregionrådene fortsetter i neste 4-års periode, dog med forslag om visse justeringer. Vedtak i fylkestinget : 1. Fylkestinget vedtar at fylkeskommunens samarbeidssystem med de 5 kommuneregionene fortsetter. Det søkes gjennomført justeringer/endringer i praktiseringen av gjennomføringsavtalene i samsvar med momentene nevnt i punkt 5 i fylkesrådmannens saksframlegg. Dette gjelder: a) Offentlig utlysing fortsetter, men med presisering av at søknader må være av en viss størrelse og ligge innenfor angitte satsingsområder. b) Prosjektene/tiltakene i hver region bør ikke være for mange, og de bør være kraftfulle. c) Fylkeskommunen bør i større grad ta initiativ til å melde inn egne prosjekter/tiltak. (1 av 13) :28:32

11 d) 50%-regelen vedr finansiering er hovedregelen, men annen fordeling kan aksepteres i visse prosjekter. e) Eierskap til systemet og prosjektene skal utvikles bedre, både på fylkeskommunens og regionrådenes side. God oppfølging og rapportering er viktig. f) Informasjon utad og innad om prosjektene og fylkeskommunens rolle bør bedres. 2. Forhandlingsresultatet sluttbehandles i fylkesutvalget Behandling i fylkestinget : Avstemming: Enstemmig vedtatt. Følgende hadde ordet: Nils Peter Undebakke (Sp), Gotfred Rygh (SV), Mette Lund Stake (H), Runolv Stegane (V), Jon-Andreas Kolderup (H), Magne Pedersen (Ap), Dag Stenersen (Frp), fung. fylkesrådmann Linda Verde, fylkesordfører Roger Ryberg (Ap), Innstilling i fylkesutvalget : 2. Fylkestinget vedtar at fylkeskommunens samarbeidssystem med de 5 kommuneregionene fortsetter. Det søkes gjennomført justeringer/endringer i praktiseringen av gjennomføringsavtalene i samsvar med momentene nevnt i punkt 5 i fylkesrådmannens saksframlegg. Dette gjelder: a) Offentlig utlysing fortsetter, men med presisering av at søknader må være av en viss størrelse og ligge innenfor angitte satsingsområder. b) Prosjektene/tiltakene i hver region bør ikke være for mange, og de bør være kraftfulle. c) Fylkeskommunen bør i større grad ta initiativ til å melde inn egne prosjekter/tiltak. d) 50%-regelen vedr finansiering er hovedregelen, men annen fordeling kan aksepteres i visse prosjekter. e) Eierskap til systemet og prosjektene skal utvikles bedre, både på fylkeskommunens og regionrådenes side. God oppfølging og rapportering er viktig. f) Informasjon utad og innad om prosjektene og fylkeskommunens rolle bør bedres. (2 av 13) :28:32

12 2. Forhandlingsresultatet sluttbehandles i fylkesutvalget Behandling i Fylkesutvalget : På vegne av Ap, Sp og V framsatte Nils Peter Undebakke (Sp) slikt alternativt forslag til punkt 2: Forhandlingsresultatet sluttbehandles i fylkesutvalget. Avstemming: Fylkesrådmannens forslag punkt 1 a, b, c, d, e og f ble enstemmig vedtatt. Undebakkes alternative forslag til punkt 2 ble enstemmig vedtatt. Ingen stemte på fylkesrådmannens forslag punkt 2. Forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at fylkeskommunens samarbeidssystem med de 5 kommuneregionene fortsetter. Det søkes gjennomført justeringer/endringer i praktiseringen av gjennomføringsavtalene i samsvar med momentene nevnt i punkt 5 i fylkesrådmannens saksframlegg. Dette gjelder: a) Offentlig utlysing fortsetter, men med presisering av at søknader må være av en viss størrelse og ligge innenfor angitte satsingsområder. b) Prosjektene/tiltakene i hver region bør ikke være for mange, og de bør være kraftfulle. c) Fylkeskommunen bør i større grad ta initiativ til å melde inn egne prosjekter/tiltak. d) 50%-reglen vedr finansiering er hovedregelen, men annen fordeling kan aksepteres i visse prosjekter. e) Eierskap til systemet og prosjektene skal utvikles bedre, både på fylkeskommunens og regionrådenes side. God oppfølging og rapportering er viktig. f) Informasjon utad og innad om prosjektene og fylkeskommunens rolle bør bedres. 2. Fylkeskommunens to folkevalgte representanter gis fullmakt til å godkjenne forhandlingsresultatet vedr de årlige gjennomføringsavtalene. Dette under (3 av 13) :28:32

13 forutsetning av at forhandlingsresultatet har gitt prosjekter/tiltak som er i godt samsvar med fylkeskommunens satsingsområder i fylkesplan, handlingsprogram og inngått/godkjent partnerskapsavtale for 4-årsperioden. Buskerud fylkeskommune, 31. oktober 2007 Linda Verde Fungerende fylkesrådmann 1. Bakgrunn: I perioden har fylkeskommunen og de 5 kommuneregionrådene i fylket inngått partnerskapsavtaler som gir føringer for hvilke områder partene skal samarbeide om. Partnerskapsavtalene gjelder for 4-års perioden. For hvert år har partene forhandlet fram gjennomføringsavtaler. Disse angir hvilke konkrete tiltak/prosjekter som skal gjennomføres i det enkelte år, bevilgninger til tiltakene, hvordan tiltaket skal gjennomføres/organiseres mv. Avtalene, og derfor også tiltakene/prosjektene, skal avspeile høyt prioritert satsingsområder, slik dette er nedfelt i fylkeskommunens fylkesplan og handlingsprogram og tilsvarende i kommunenes/regionrådenes strategiplaner/handlingsprogram. I 2007 er det bevilget i alt ca kr 14,5 millioner i fylkeskommunens budsjett til prosjekter/tiltak i gjennomføringsavtalene. Partene i disse avtaler er fylkeskommunen og regionrådene. For å styrke den politiske og administrative samarbeidskontakt med kommunene/de 5 regionrådene, har fylkesutvalget oppnevnt to folkevalgte til hvert regionråd for å forhandle fram enighet om partnerskapsavtalene/gjennomføringsavtalene og for å ivareta fylkeskommunens interesser og prioriteringer. Disse folkevalgte deltar også i regionrådenes ordinære møter. Avtalene godkjennes politisk av regionrådene og fylkesutvalget. På den administrative siden har fylkesrådmannen v/utviklingsavdelingen utpekt personer som har ansvaret for den administrative kontakt mellom fylkeskommunen og regionene i samarbeidet/avtalene. I fylkeskommunens handlingsprogram for 2007 er det satt som et mål å forsterke kommuneregionsamarbeidet som viktig virkemiddel for gjennomføring av fylkeskommunale målsettinger. Som tiltak sier handlingsprogrammet at fylkeskommunen skal gjennomføre evaluering av administrative og politiske prosesser knyttet til kommuneregionene, partnerskapsavtalene og samhandlingen og samarbeidet med fylkeskommunen. Gjennomføre evaluering av utvalgte prosjekter og bidra til faglige prosesser som fører til mer kraftfulle prosjekter i partnerskapsavtalene/ gjennomføringsavtalene. 2 Gjennomføring av evalueringen For å gjennomføre evalueringen ble fylkeskommunen enig med kommuneregionrådene om at (4 av 13) :28:32

14 dette skulle skje i møter mellom regionrådene og fylkeskommunens folkevalgte og administrative representanter. Slike møter ble avholdt våren/sommeren 2007 i alle 5 kommuneregioner. For å forsøke å gjennomføre evalueringen på en noenlunde lik måte i alle regioner, hadde en utarbeidet følgende disposisjon for hvilke temaer som skulle drøftes/ evalueres: 1. Politisk og administrativ deltakelse og oppfølging Den politiske deltakelse Ordningen med administrative, fylkeskommunale regionkontakter forholdet til regionrådenes sekretariater 2. Partnerskapsavtalene/gjennomføringsavtalene: Generell vurdering av avtaleformen (Utlysing/inngåelse/behandlingsrutiner, oppfølging og administrasjon av avtalene, mv) Prosjektene (Forholdet til fylkesplan/handlingsprogram/strategier, prosjektenes størrelse, oppfølgingsansvaret, økonomi, måloppnåelse/resultater, mv) 3. Generelle avsluttende vurderinger anbefaling om eventuell videreføring Administrasjonen og fylkeskommunens folkevalgte representanter har drøftet evalueringen i to møter i fylkeshuset. Det ene møtet, , var mellom administrasjonen og fylkeskommunens folkevalgte representanter i kommuneregionrådene. I det andre møtet diskuterte fylkesutvalgets medlemmer saken i tilknytning til fylkesutvalgets møte Den evaluering som er foretatt, gjelder det partnerskapssystem som har vært mellom fylkeskommunen og kommuneregionrådene og prosessen knyttet til gjennomføringen av dette. Evalueringen har ikke tatt opp spørsmålet om hvilke samfunnsmessige mål og resultater som er oppnådd som følge av prosjekter/tiltak i perioden. Dette er også viktig å få en kartlegging av. Fylkesrådmannen vil derfor sørge for at en kartlegging av dette skjer i forbindelse med arbeidet med årsavslutningen/årsberetningen for Hovedpunkter fra evalueringsmøtene Evalueringsmøtene med de 5 regionrådene gikk som planlagt. Dog kan det konstateres at det ikke var så lett å strukturere drøftelsene så strengt etter den planlagte disposisjon (se ovenfor) som ønskelig. Referater fra møtene følger som utrykte vedlegg. Nedenfor er gjengitt noen hovedpunkter fra referatene: Region Midt-Buskerud Denne region består av kommunene Sigdal, Krødsherad og Modum. Regionrådet utgjøres av kommunenes 3 ordførere. I tillegg danner de 3 rådmenn et rådmannsforum som forbereder og innstiller i de sakene som skal behandles i (5 av 13) :28:32

15 regionrådet. I begynnelsen av perioden gikk sekretariatsfunksjonen på rundgang mellom de 3 rådmenn. I siste del av perioden har Sigdal kommune hatt ansvar for sekretariatsfunksjonen. Fylkeskommunens folkevalgte representanter til møtene i regionrådet har vært Nils Peter Undebakke og Eva Austgulen Aubell. Fylkeskommunens administrative regionkontakt har vært Bjarne Stabæk. Regionrådet og fylkeskommunens representanter avholdt evalueringsmøte I regionrådets referat fra møtet er det protokollert følgende: Om fylkeskommunen bestemmer seg for å videreføre avtalen om partnerskapssamarbeid, vil regionen forberede å legge inn noe mer om mål og visjoner ved revisjonen. Det ble fra begge parter uttrykt stor tilfredshet ved gjennomføring av partnerskapsavtalen og gjennomføringsavtalen. Noen ytterligere momenter fra evalueringsmøtet: - Tok tid før tilfredsstillende sekretariatsordning for regionrådet kom på plass - Burde regionrådet ha flere representanter fra kommunene? - Utlysing av midlene skaper det for store forventninger hos søkerne? - Bevisst at det skal være få prosjekter - Viktig med forutsigbarhet fra år til år - Bra samarbeid mellom de 3 kommunene, men Modum har interesser mot Drammensregionen Anbefaling: Ordningen bør fortsette. Region Kongsberg Denne regionen består av kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg og Øvre Eiker. I regionrådet deltar for øvrig kommunene Tinn og Notodden i Telemark. Regionrådet består av ordførerne i disse kommunene. Det er ansatt egen administrativ sekretær for regionrådet, kontorplass i Kongsberg kommune. Fylkeskommunens folkevalgte personer til regionrådets møter har vært Mette Lund Stake og Ivar Reinton. Fylkeskommunens administrative regionkontakt er Oddmar Aurvoll. Regionrådet og fylkeskommunens representanter hadde evalueringsmøte Noen hovedmomenter fra evalueringsmøtet: - Positivt at Buskerud fk har faste regionkontakter. Viktig med (6 av 13) :28:32

16 kontinuitet. Administrativt anses samarbeidet som godt. - Generelt var man fornøyd med avtaleformen. - Forslag om behandling i regionrådet før utlysning av utviklingsmidlene. Dette for å spisse fokusområder for aktuelle innsatsfelter. Derved sjanse for at regionen kommer opp med større og kraftigere prosjekter. - Fordel om regionen fikk tettere eierskap til avtalen. - Oppfølging og administrasjon ligger vanligvis i prosjektene - Ulik praksis/prosedyrer i Telemark fk og Buskerud fk kan være et problem. Samordning er nødvendig. - Det tilstrebes samsvar mellom prosjektene, regionale planer og fylkesplanen - Hvert enkelt prosjekt må vurderes særlig er 50 % regelen veiledende? - Rapportering er verdifullt, men bør ikke være altfor omfattende. - Prosjekter på tvers av fylkesgrensa: Samordning etterlyses. - Informasjon er viktig og kan samarbeides om. Husk formidling av kunnskap om prosjekter på hjemmesidene. Anbefaling: Ordningen videreføres Region Hallingdal Denne regionen består av kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes og Flå. Regionrådet består av ordførerne i kommunene. I mange år har regionrådet hatt egen daglig administrativ leder, som har kontor i Ål kulturhus. Fylkeskommunens folkevalgte representanter til dette regionrådet har vært Lise Løff og Dag Stenersen. Fylkekommunens administrative regionkontakt har de siste 2 år vært Terje Moen. Regionrådet og fylkeskommunens representanter hadde evalueringsmøte 25. mai Noen hovedmomenter fra evalueringsmøtet: - Ordningen med at fylkeskommunens politiske regionkontakter deltar i regionrådets møter fungerer bra og medvirker til god oppfølging av saker som skal behandles videre i fylkeskommunen. - Regionrådet fikk ros for gode rutiner for møteinnkallinger, sakslister, saksframlegg, møtereferat og videre oppfølging av saker. - Det ble stilt spørsmål om hvordan det enkelte kommunestyre eller den enkelte kommunestyrerepresentant har innflytelse og innsikt i det samarbeid som pågår mellom regionrådet og fylkeskommunen. - Ordningen med fylkeskommunal regionkontakt og samarbeidet med regionrådets daglige leder fungerer godt. Utfordringen er å sikre god (7 av 13) :28:32

17 kommunikasjon mellom fagseksjoner og fagpersoner både i fylkeskommunen og i regionrådet. - Regionrådet i Hallingdal praktiserer en selvpålagt regel om 50/50- finansiering og denne fungerer godt. Bidrar til å sikre at de beste prosjektene prioriteres når det lokalt i kommunen, næringslivet, organisasjoner og andre må bevilges minst 50-% fra lokale aktører. - Videreføre at egeninnsats kan innregnes i finansieringsopplegget - Partene bør ikke bare fokusere på penger. Et godt samarbeid kan utløse store gevinster uten at det behøver å koste så mye. - Det bør fokuseres på tiltak hvor private, næringslivet, enkeltbedrifter eller organisasjoner bidrar også med midler - Viktig med lokalt eierskap helst også med lokal medfinansiering - Rapporteringsrutiner bør forbedres (kvalitet og ikke kvantitet) - I fylkeskommunens handlingsprogram er det forutsatt færre og kraftfulle prosjekter. Det har man ikke lykkes med. Likevel er det ikke tvil om at de ca 15 tiltak som prioriteres hvert år er viktige for regionen. Anbefaling: a) Partene mener at gjeldende partnerskapsavtale ( ) og årlige gjennomføringsavtaler fungerer godt og kan videreføres med mindre justering. b) Fortsatt avgjørende viktig at det finnes et lokalt eierskap, og at prioriterte tiltak er godt forankret lokalt. c) Det ansees som et godt prinsipp å kreve lokal finansiering på minst 50 % til utviklingstiltak. Dette sikrer god forankring av de beste tiltakene. Region Ringerike Denne region består av kommunene Ringerike, Hole og Jevnaker (Oppland fylke). Regionrådet består av ordfører og opposisjonsleder i hver av disse 3 kommunene. Rådmannen i Jevnaker er for tiden administrativt ansvarlig. Det er dessuten tilsatt en administrativ regionkoordinator, kontorplass i Hønefoss. Fylkeskommunens folkevalgte representanter til regionrådets møter har vært Gerd Johnsen og Jørund Rytman. Fylkeskommunal administrativ regionkontakt er Geir Dyrnæs. Regionrådet og fylkeskommunens representanter hadde evalueringsmøte 18. juni Noen hovedmomenter fra evalueringsmøtet: - Regionrådet er fornøyd med fylkeskommunens folkevalgte og administrative representanter. - Det framkom ønske om at fylkeskommunens representanter hadde (8 av 13) :28:32

18 avgjørelsesmyndighet, slik at saker ikke behøvde å gå veien om fylkesutvalget. Sparer tid fra prosjektforslag til realisering. - Administrativt anses samarbeidet som bra - Generelt fornøyd med avtaleformen. Eierskapet kan/bør derimot bli enda tettere og strammere. Regionen/regionrådet må definere klarere enn i dag hvilke områder som er regionens prioritet hva er profilen. - Prosessen bør gjennomføres i samarbeid med næringsliv, HiBu og andre private og offentlig aktører. Utarbeide en fylkesdelplan eller annen type grunnlags-/strategidokument, som kan bidra til enda bedre samsvar mellom prosjektene og kommunale og regionale overordnede planer. - Jevnakers deltakelse er fremdeles et litt uløst problem tilhører to fylker og to regioner % regelen bør være retningsgivende og ikke ultimativt krav til hvert enkelt prosjekt. Eierskapet til prosjektet bør være skikkelig forankret. - Regionen er i for stor grad preget av søknader som kommer inn, mye fra private personer og firmaer. Svært ulik kvalitet og relevans. Regionen er i liten grad i stand til å initiere prosjekter/satsinger selv. - Behov for tettere involvering/oppfølging av prosjektene. Avsluttende vurderinger: Fornøyd med det administrative samarbeidet mellom regionen og fylkeskommunen. Mange ulike nivåer i fylkeskommunen kan forekomme divergerende signaler fra disse Partnerskapet anbefales videreført. Drammensregionen Drammensregionen består av kommunene Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Hurum, Røyken, samt Svelvik og Sande (Vestfold). Rådet for Drammensregionen utgjøres av ordførerne i de 8 kommunene. Rådet har et eget sekretariat i Drammen, ledet av en direktør. Fylkeskommunens folkevalgte representanter til Rådets møter har vært Anne Sandum og Ingvar Myrvollen/senere Dag Øivind Henriksen. Fylkeskommunens administrative regionkontakt er Geir Dyrnæs. Rådet for Drammensregionen og fylkeskommunens representanter holdt evalueringsmøtet Noen hovedpunkter nevnt i evalueringsmøtet: (9 av 13) :28:32

19 - Prinsippet for partnerskapet og strukturen i det er positivt. Bør likevel diskutere hva partnerskapet skal bestå av. - Det må mer til enn felles penger for å skape utvikling i fellesskap. - Ønske om at fylkeskommunen opptrer mer som motor og igangsetter, ikke bare bidragsyter. - Fylkeskommunen er ikke kjent nok det er en utfordring i partnerskapet. - Fylkeskommunen utfordres til å ta mer eierskap i prosjektene. Ikke bare revisjon, men også initiativ. - Regionen må være i dynamikk med fylkeskommunen. Utvikle felles mål og strategier. - Ønske om mer løpende, kontinuerlig, prosjekttenkning. - Mer strategi/målfokusering. 4 Oppsummering av evalueringen Basert på det som er kommet fram i de gjennomførte evalueringsmøter, vil fylkesrådmannen gi uttrykk for følgende: 1. Alle 5 regionene i fylket har nå etablert seg med politiske regionråd og tilhørende administrativt sekretariatssystem. Dette er svært positivt og er et godt grunnlag for å skape både formelle og reelle samarbeidsarenaer mellom fylkeskommunene og kommuneregionene i viktige fellessaker. Regionrådenes politiske tyngde og sammensetting varierer og har ulik erfaringstid bak seg. De administrative sekretariatsordningene er nå etablert. 2. Ordningen med fylkeskommunalt folkevalgte representanter som møter i regionenes møter synes å ha blitt godt mottatt i regionrådene. Dette har skapt bedre politisk kontakt og letter muligheten for drøftinger av viktige fellessaker mellom kommunepolitikere og fylkespolitikere. Noen regioner har påpekt at fylkeskommunen og dens representanter bør ta mer initiativ, ha større eierskap og bli mer synlig i politiske satsingsområder. 3. Ordningen med administrative fylkeskommunale regionkontakter er også godt mottatt av regionrådene. Det er oppstått et godt samarbeid/ kontaktnett mellom regionrådenes sekretariater og de fylkekommunale regionkontakter. Det har imidlertid i perioden vært en del personutskiftinger i kontaktrollen, det skaper utfordringer i kontaktsystemet. Innad i den fylkeskommunale administrasjon er (10 av 13) :28:32

20 ordningen med fylkeskommunale regionkontakter også utfordrende i forhold til fagavdelinger og seksjoner. 4. Ordningen med 4-årige partnerskapsavtaler og årlige gjennomføringsavtaler synes generelt å bli vurdert positivt. Det synes å være enighet om at disse avtaler må/bør være basert på viktige mål og strategier vedtatt i regionene og fylkeskommunen, dvs i regionale mål/ strategier og fylkeskommunens fylkesplan, handlingsprogram, mv. Et par av regionene mangler pr dato slike mål/strategier, men gir nå uttrykk for at dette vil de utarbeide. Da vil grunnlaget bli mye bedre for at regionene og fylkeskommunene kan finne og enes om de beste fellesprosjektene/tiltakene. 5 Aktuelle justering i de årlige gjennomføringsavtalene Ut fra evalueringen vil fylkesrådmannen foreslå følgende justering vedr gjennomføringsavtalene: a) Gjennom offentlig utlysing av ordningen inviteres private organisasjoner, selskaper, halvoffentlige virksomheter og andre til å levere inn søknader om midler. Dette medfører at det kommer søknader om relativt små midler noen ganger til formål som ikke er definert som satsingsområder av kommuneregionene eller fylkeskommunen. Utlysing kan imidlertid også være positivt i den forstand at private og halvoffentlige aktører melder seg som aktører i det partnerskapssystem fylkeskommunen og regionrådene praktiserer. Aktører fra næringslivet, høgskolesystemet, halvoffentlige institusjoner (for eksempel museene) er verdifulle samarbeidspartnere. Fylkesrådmannen vurderer det derfor slik at ordningen med offentlig utlysing bør fortsette, men det bør tydeligere presiseres i utlysingen at kun søknader av en viss størrelse som ligger innenfor fastlagte satsingsområder, vil bli tatt med i betraktningen. b) I enkelte av regionene bør det arbeides videre med å få færre og mer kraftfulle prosjekter i de årlige gjennomføringsavtalene. c) Hittil har de fleste prosjektene i gjennomføringsavtalene kommet fra private og halvoffentlige institusjoner, samt kommunene. Siden avtalene skal være et gjensidig partnerskap mellom kommuneregionene og fylkeskommunen, må også fylkeskommunen i større grad enn hittil ta initiativ til å melde inn prosjekter/tiltak som gjenspeiler fylkeskommunenes satsingsområder i fylkesplanen, (11 av 13) :28:32

21 handlingsprogrammet, mv. På den måten vil fylkeskommunen leve opp til den visjon fylkestinget i sak 29/03 vedtok for Buskerud fylkeskommune: Livskraftig og initiativrik utviklingspartner. d) Fylkesrådmannen vil sørge for at også utdanningssektoren trekkes bedre inn i partnerskapssystemet, da utdanningsspørsmål ofte har en sentral plass i diskusjonene med kommuneregionene vedr regionale mål, strategier og utviklingstiltak. e) Når det gjelder finansieringen av prosjektene/tiltakene mellom partene bør 50%-regelen være en hovedregel. En annen finansieringsfordeling kan imidlertid være aktuelt hvis en av partene har tatt initiativet og har en større interesse og eierskap i prosjektet enn den annen part. Hvis for eks kommunene har en særlig stor interesse/nytte av at et tiltak/prosjekt blir gjennomført, vil det ikke være unaturlig om kommunenes andel av finansieringen blir større enn fylkeskommunens andel og omvendt. f) Det er viktig at alle prosjektene har en god forankring lokalt i regionen og/eller i fylkeskommunen. Fortsatt vil mange av prosjektene bli gjennomført av og hos lokale private/halvoffentlige aktører. Da er det vanligvis disse som har det praktiske ansvar for gjennomføring, rapportering, mv. Det er imidlertid viktig av hovedpartnerne i avtalene, nemlig regionrådene og fylkeskommunen, periodevis gjennom året blir godt orientert om utviklingen og status i prosjektenes gjennomføring. Oppfølging og rapportering bør derfor vektlegges i gjennomføringen av prosjektene. g) Informasjon utad og innad om prosjektene/tiltakene og fylkeskommunens rolle skal bedres. 6. Forslag om delegasjon av fullmakt til å godkjenne gjennomføringsavtalene. Noen av regionene har i sine uttalelser pekt på at behandlingen av gjennomføringsavtalene tar for lang tid i fylkeskommunens system. Mens kommunenes politiske representanter forhandler og godkjenner gjennomføringsavtalene i det aktuelle forhandlingsmøtet i regionrådet, har ikke fylkeskommunens politiske representanter tilsvarende fullmakt. Forhandlingsresultatet fra regionrådets møte har hittil blitt viderebehandlet i fylkeskommunens administrative og politiske system (fylkesutvalget). Hvis forhandlingsresultatet ligger innenfor vedtatte økonomiske rammer og dessuten er innenfor de satsingsområder fylkeskommunen har vedtatt i sine strategiske planer, bla fylkesplan og handlingsprogram, mener fylkesrådmannen at også fylkeskommunens folkevalgte representanter som møter i forhandlingene med (12 av 13) :28:32

22 regionrådet, bør få fullmakt til å vedta/godkjenne forhandlingsresultatet. Det kan innvendes at forhandlingsresultatet da ikke får den tilstrekkelige demokratiske behandling i folkevalgt organ. Til dette vil fylkesrådmannen minne om at det ved innledning til hver 4-års periode inngås en partnerskapsavtale mellom fylkeskommunen og de 5 kommuneregionrådene. Denne avtalen behandles på en grundig måte både administrativt og politisk og vedtas av fylkestinget. I denne avtalen, som gjelder i 4 år, er det bla fastslått hvilke temaer/ satsingsområder som prosjekter/tiltak i de etterfølgende år skal holde seg innenfor. Hvis dette krav etterleves i de etterfølgende årlige gjennomføringsavtaler, burde det ikke være betenkelig å gi de 2 fylkeskommunale folkevalgte representantene fullmakt til å godkjenne de årlige gjennomføringsavtalen. En slik ny ordning innebærer derfor krav til god administrativ og politisk forberedelse i forkant av forhandlingsmøtene mellom fylkeskommunen og regionrådene. 7. Konklusjon Fylkesrådmannen anbefaler at fylkeskommunens samarbeidssystem med de 5 kommuneregionene fortsetter. Tilbakemeldingene er positive og konstruktive, og fylkesrådmannen ser derfor ingen grunn til å foreslå radikalt nye fordelings- eller samarbeidssystemer. Flere av innspillene bør imidlertid følges opp slik det er beskrevet i punkt 5 og 6 foran. Anbefaling om dette er tatt inn i forslag til vedtak. Videreføring av samarbeidssystemet med regionrådene i ny 4-årsperiode forutsetter at fylkestinget oppnevner 2x5=10 folkevalgte til å ivareta rollene som politiske representanter. I forrige periode var den oppsatte varamannsliste felles for alle oppnevnte folkevalgte i regionrådene. Det legges fram egen sak om dette til behandling i valgnemnda og fylkestinget. Utrykte vedlegg: Referater fra evalueringsmøtene i de 5 kommuneregionrådene (13 av 13) :28:32