Pareto Bank årsrapport 2008

Transkript

1 Pareto Bank har som forretningsidé å bidra til realisering av verdiskapende prosjekter og investeringer for større privatkunder og deres investeringsselskaper gjennom et profesjonelt banktilbud. Pareto Bank årsrapport 2008

2 2 Pareto Bank er en spesialisert bank for finansiering av prosjekter og investeringer for større privatkunder og deres selskaper.

3 Innholdsfortegnelse Styrets årsberetning 4 Resultatregnskap 8 Balanse 9 Endring i egenkapital 10 Kontantstrømoppstilling 10 Noter til regnskapet 11 Note 1 Regnskapsprinsipper 11 Note 2 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 14 Note 3 Segmenter 14 Resultatregnskap 15 Note 4 Netto renteinntekter 15 Note 5 Andre driftsinntekter 15 Note 6 Verdiendringer og gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi 16 Note 7 Driftskostnader 16 Note 8 Pensjonsordninger 17 Note 9 Antall ansatte/årsverk 17 Note 10 Skattekostnad 18 Eiendeler 20 Note 11 Klassifikasjon og opplysninger om virkelig verdi av finansielle instrumenter 20 Note 12 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 21 Note 13 Utlån til og fordringer på kunder 21 Note 14 Kredittengasjementer fordelt på kundegrupper 21 Note 15 Kredittengasjementer fordelt på geografiske områder 22 Note 16 Sertifikater og obligasjoner 22 Note 17 Andre immaterielle eiendeler 23 Note 18 Varige driftsmidler 23 Gjeld og forpliktelser 24 Note 19 Innskudd fra kunder 24 Note 20 Annen gjeld 25 Note 21 Finansielle derivater 25 Note 22 Finansielle garantier 26 Opplysninger om risikoforhold 26 Note 23 Risikostyring og kapitaldekning 26 Note 24 Kredittrisiko 29 Note 25 Renterisiko 32 Note 26 Valutarisiko 33 Note 27 Likviditetsrisiko 34 Note 28 Andre risikoforhold 35 Øvrige opplysninger 35 Note 29 Andre forpliktelser 35 Note 30 Godtgjørelse og lignende 36 Note 31 Aksjonærer 38 Note 32 Hendelser etter balansedag og betingede utfall 38 Revisjonsberetning 39 Kontrollkomiteens beretning 40 3

4 Virksomheten i 2008 Pareto Bank har nå lagt første driftsår bak seg, og banken kan så langt vise til en god utvikling og positive resultater i hovedsak i tråd med de planer som ble lagt til grunn ved etableringen. Banken står robust i dagens finanskrise, men markedet og konkurransesituasjonen er betydelig endret siden etableringen av banken og de planer som da ble lagt. Banken har i denne situasjon utvist aktsomhet i kredittgivningen og prioritert riktige kunder, gode prosjekter og lønnsomhet. Utlånsveksten har derfor vært lavere enn opprinnelig planlagt ved etableringen. Etableringen av Pareto Bank har sammenfalt med et svært volatilt aksje, rente- og valutamarked med fallende verdier spesielt innenfor bankens satsningsområder eiendomsog verdipapirfinansiering. Dette i kombinasjon med et svært stramt likviditetsmarked og en økt konkurranse om kunders innskuddsmidler. Banken har fra starten prioritert god risikostyring og ikke tatt egne posisjoner i aksje, rente- og valutamarkedet. Til tross for finanskrisen kan det konstateres at det så langt ikke har oppstått mislighold, utlånstap eller vært andre vesentlige forhold som har påvirket bankens virksomhet og resultat i Banken leverer i sitt første driftsår et resultat før skatt på kr. 12,0 mill. og en egenkapitalavkastning på 1,6%. Dette er noe lavere enn opprinnelig planlagt, hvilket som nevnt over skyldtes lavere utlånsvekst. Banken har utover dette, i all hovedsak oppnådd sine mål i Banken har en god soliditet gjennom en høy egenkapitalandel og en kapitaldekning på 36.5%. Likviditetssituasjonen er god som følge av sterk innskuddsvekst gjennom året og innskuddsdekningen var ved årsskiftet på 148%. Innskudd fra kunder var kr. 1,8 mrd. mens det samtidig var lånt ut kr. 1,2 mrd. til kunder. Banken har også en høy overskuddslikviditet på hele 1,3 mrd. Denne er plassert i større norske banker og i rentebærende verdipapirer med lav kredittrisiko. I løpet av 2008 avholdt styret i banken 19 møter, hvorav 9 var ekstraordinære styremøter for behandling av større kredittengasjementer. Styrets arbeid var i begynnelsen av året naturligvis preget av etableringsfasen og sentrale saker til behandling på de ordinære møtene var forretningsplan og strategiprosess, risikostyring og internkontroll, godkjenning av retningslinjer, rutiner, instrukser og oppfølging av bankens finansielle utvikling. Pareto Bank ASA er en norsk forretningsbank med hovedkontor i Dronning Mauds gt. 3, i Oslo, hvor virksomheten drives fra. Styret vil rette en takk til alle bankens medarbeidere for en god innsats gjennom Mål og strategi I januar 2007 tok Pareto AS initiativ til å opprette en prosjektgruppe med det formål å søke bankkonsesjon og etablere en ny norsk forretningsbank. 1. november 2007 ga Finansdepartementet tillatelse til opprettelse av ny forretningsbank, og det ble gjennomført en emisjon på kr. 750 mill. Prosjektselskapet Pareto Privat AS ble videreført og omgjort til allmennaksjeselskap den 10. desember 2007 hetende Pareto Bank ASA. Pareto Bank ble formelt sett forretningsbank fra 2. januar 2008, og åpnet for kunder som planlagt den 4. januar Pareto Bank har som forretningsidé å bidra til realisering av verdiskapende prosjekter og investeringer for større privatkunder og deres investeringsselskaper gjennom et profe sjonelt banktilbud. Bankens tre hovedområder er eiendomsfinansiering, verdipapirfinansiering og dagligbanktjenester. Kompetanse, produkter og systemer er skreddersydd for å levere disse tjenestene med høy kvalitet og service. Innenfor eiendoms-/prosjektfinansiering er Oslo og omegn hovednedslagsfeltet, og banken kan finansiere hele verdikjeden innen eiendomsutvikling fra kjøp til oppføring og rehabilitering av eiendom. Til investorer som forvalter en portefølje av finansielle aktiva kan banken tilby skreddersydde finansieringsløsninger. Banken kan ta pant i porteføljer av verdipapirer, og belåningsgradene vil avhenge av omsettelighet og volatilitet på de ulike aktivaene. Målsettingen er å yte høy grad av service, være kjent for fleksibilitet, innovative produkter, kort behandlingstid og god oppfølging. Ved oppstarten hadde banken ambisiøse vekst- og resultatmål med en årlig utlånsvekst på mellom kr. 2 og 2,5 mrd. I lys av finanskrisen har styret redusert vekstambisjonene. De finansielle hovedmålene fremover er på kort og mellomlang sikt en årlig innskudds- og utlånsvekst på mellom kr. 1,5 til 2 mrd. Dette vil tilsi at banken vil trenge noe lengre tid på å oppnå et ønsket forretningsvolum og egenkapital avkastning enn opprinnelig planlagt. Finanskrisen og de nye Basel II reglene har medført økt fokus og krav til bankenes egenkapital og kjernekapitaldekning. Dette har igjen medført at kapitalbehovet i forhold til bankens virksomhet fremover nok vil være høyere enn opprinnelig vurdert, hvilket vil innebære krav til høyere rentemargin på bankens kredittengasjementer. Banken har en høy egenkapitalandel, og den har som langsiktig mål å gi aksjonærene en langsiktig god avkastning minst på høyde med våre konkurrenter. 4

5 Redegjørelse for årsregnskapet Netto Renteinntekter I 2008 utgjorde netto rente og kredittprovisjoner kr. 53,2 mill. tilsvarende 3,62% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Rentenettoen viste gjennom 2008 en jevn økning i takt med veksten i utlånsvolumet. Vi kan konstatere at banken gjennomgående har oppnådd en høyere rentemargin enn forventet på de ulike produkter den tilbyr. Årsaken til dette er i hovedsak uroen i markedene som ytterligere ble forsterket gjennom høsten Bankens rentenetto var imidlertid noe lavere enn forventet som følge av lavere utlånsvekst enn planlagt. Bankens høye egenkapitalandel i oppstartsåret bidro positivt til bankens rentenetto. Som følge av fallet i markedsrentene mot slutten av 2008 vil rentenettoen falle i starten av Dette vil ventelig utover i 2009 bli oppveid av økt rente bidrag som følge av økning i utlånsvolumet. Andre inntekter Andre inntekter består i hovedsak av gebyrer og provisjonsinntekter og kostnader ved bankens betalingsformidling. Gebyrer fra bankens betalingsformidling er lave og det vil ta tid før banken opparbeider et kritisk volum av kunder, konti og transaksjoner som genererer inntekter av betydning. Andre inntekter inkluderer også gevinst/tap og verdiendringer på bankens portefølje av finansielle instrumenter. Banken har valgt å klassifisere alle poster med rentebinding til virkelig verdi over resultat. Dette omfatter foruten derivater og verdipapirer også innskudd fra kunder og plasseringer i finansinstitusjoner. I 2008 ga disse et netto negativt resultat på kr. 1,3 mill. Det kraftige fallet i markedsrentene mot slutten av året var hovedårsaken til det i sum negative bidraget. Driftskostnader Driftskostnadene utgjorde i 2008 kr. 39,7 mill. Dette var noe lavere enn opprinnelig planlagt og skyldes dels lavere bemanning, men også at enkelte kostnader var overvurdert ved starten. Lønn- og personalkostnader utgjorde kr. 25,4 mill., IT-kostnader var på kr. 4,8 mill. og markedskostnader beløp seg til kr. 2,7 mill. Markedskostnadene gikk i all hovedsak til annonsering for bankens innskuddsprodukter. Kostnadene har naturligvis variert mellom kvartalene som følge av nivå på markedsaktiviteter, engangskostnader og periodisering av kostnader. Årsresultat Banken har ved utgangen av 2008 ingen mislighold eller tap på utlån og garantier, eller andre hendelser som har påvirket resultatet i vesentlig grad. Resultat før skatt for 2008 beløp seg til kr. 12,0 mill. og kr. 8,6 mill. etter skatt. Skattekostnaden utgjorde kr. 3,3 mill. som reduserer utsatt skattefordel. Banken har ved årsskiftet en utsatt skattefordel på kr. 6,2 mill. og et gjenværende fremførbart underskudd på kr. 14,2 mill. Midlertidige forskjeller pr er i hovedsak relatert til verdiendringer på bankens balanseposter vurdert til virkelig verdi. Balanse Bankens utlån til kunder utgjorde ved årsskiftet kr mill., mens ubenyttede kredittrammer og garantier utgjorde kr. 331 mill. Utbetalte lån og kreditter fordeler seg med 55% på verdipapirfinansiering, 32% på eiendomsfinansiering og 13% på boliglån. Det er lagt til grunn en stor forsiktighet i plasseringen av bankens overskuddslikviditet som utgjorde kr mill. ved årsskiftet. Denne plasseres løpende i rentebærende verdipapirer og i større norske banker med kort løpetid. Det stilles krav til investment-grade på alle motparter i tillegg til egen kredittvurdering. Ved utgangen av 2008 kan vi konstatere at banken ikke har noen kreditt- eller utlånsengasjementer til kunder og kredittinstitusjoner som er i mislighold. Det har heller ikke oppstått objektive bevis på verdifall på noen engasjementer som gir grunnlag for individuelle nedskrivninger. Banken har tilsvarende heller ikke observert objektive bevis som gir grunnlag for å foreta gruppevise nedskrivninger. Innskudd fra kunder utgjorde kr mill. ved utgangen av Banken har en meget god likviditetssituasjon med en innskuddsdekning på 148%. Banken legger til grunn en fortsatt høy innskuddsvekst og innskuddsdekning for å gi rom for en forsvarlig videre vekst på utlånssiden. Disponeringer Årsresultatet utgjorde kr. 8,6 mill., hvorav kr. 5,4 mill. overføres til fond for urealiserte gevinster og kr. 3,2 mill. til annen egenkapital. Banken har ingen fri egenkapital. Eierstyring og selskapsledelse Styret forholder seg til Norsk anbefaling til eierstyring og selskapsledelse (NUES) så langt denne passer. Styret har vedtatte retningslinjer for å fremme målet om effektivt å lede selskapets forretningsforhold til fordel for selskapets aksjonærer og interessenter over lang sikt. Disse klargjør rolledelingen mellom aksjonærer, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen og gir grunnlag for hvordan selskapets mål blir satt, oppnås og overvåkes. Styret skal også foreta en årlig evaluering av sitt arbeid og sin arbeidsform. 5

6 Risikoforhold Bokført egenkapital utgjorde ved utgangen av året kr. 744,1 mill. Bankens ansvarlige kapital var på kr. 714,9 mill., hvilket ga en kjerne- og kapitaldekning på 36,5% etter kapitalkravet i pilar I (minstekravet på 8,00%). Dette tilsvarer et overskudd av ansvarlig kapital på kr. 558,3 mill. Beregnet kapitalbehov etter Pilar II er på kr. 243,6 mill. hvilket er kr. 87 mill. høyere enn minstekravet til kapital i Pilar I. Etter Pilar II har banken et overskudd av ansvarlig kapital på kr. 471,3 mill. Analyse av bankens samlede risikonivå (ICAAP) viser at banken har høy ansvarlig kapital og at denne er tilstrekkelig og tilpasset bankens virksomhet de nærmest to driftsår med planlagte aktiviteter og vekst uten tilførsel av ny kapital. Pareto Bank har en bevisst holdning til styring, kontroll og oppfølging av bankens samlede risikobilde. De viktigste risikoområder banken står ovenfor er: Kredittrisiko: For Pareto Bank er kredittrisiko, inkludert kredittrisiko knyttet til plassering av bankens overskuddslikviditet, den vesentligste risikoen den håndterer. Banken har et bevisst forhold til diversifisering av utlånsporteføljen hva gjelder bransje, sikkerhet og størrelse på enkeltengasjementer. Banken søker å diversifisere mellom de ulike segmentene og å unngå risiko i sektorer hvor banken ikke har tilstrekkelig kompetanse eller er usikker på den generelle fremtidige risikoen i segmentet. Banken har lagt vekt på å etablere kredittstyringssystemer som ivaretar en god rapportering. Kredittpolicy og kredittstyringsdokumenter revideres av styret minimum en gang årlig. Banken har utarbeidet et risikoklassifiseringssystem for å kunne styre bankens kredittrisiko i tråd med bankens kredittpolicy. Dette danner grunnlag for bankens prismodell som skal ivareta en riktig prising av risiko basert på debitors betjenings- og tilbakebetalingsevne, etablert sikkerhet for engasjementet og kapitalkrav. Likviditetsrisiko: Det er et mål å holde en moderat likviditetsrisiko på både kort og lang sikt. For en nyetablert bank innebærer dette at innskuddsdekningen må være høy. Videre er det et mål for banken å til en hver tid ha en god likviditetsbuffer i form av likvide fordringer på finansinstitusjoner og rentebærende verdipapirer. Bankens styre har fastsatt rammer for både kortsiktig og langsiktig likviditetsrisiko og plassering av overskuddslikviditet. Det arbeides aktivt med bankens likviditetsreserve og -beredskap tilpasset bankens vekst. Markedsrisiko: Pareto Bank har som policy å ikke aktivt ta egne posisjoner i rente- og valutamarkedet og skal fortløpende og i størst mulig grad avdekke oppstått eksponering. Alle poster på og utenfor balansen med tilhørende inntekts- og kostnadsposter blir avdekket mest mulig effektivt, hvilket innebærer at bankens eksponering vil være begrenset. Eksponeringen skal være innenfor rammer og fullmakter gitt av styret. Operasjonell risiko: Banken reduserer operasjonell risiko gjennom god styring og kontroll; ved etablering av god internkontroll, gode kontrollrutiner og en egen compliance-funksjon. Andre risikoforhold: Banken vurderer løpende de endringer og krav banken står ovenfor som kan påvirke så vel resultat- som balanseutvikling. Styret kan konstatere at banken i 2008 ikke hadde vesentlige avvik, tap eller hendelser og anser at banken har en god risikostyring, kontroll og oppfølging. Styret reviderer minimum en gang årlig bankens retningslinjer, styrende dokumenter og bankens risikoprofil. Organisasjon Pareto Bank ASA skal være en god arbeidsplass hvor arbeids miljøet skal ha en høy etisk standard preget av gjensidig respekt mellom de ansatte. Banken har egne etiske retningslinjer for alle ansatte og tillitsvalgte. Disse omfatter forhold som gjelder taushetsplikt, habilitetsspørsmål, gaver og tjenester og handel med finansielle instrumenter. Pareto Bank skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Selskapet hadde ved årsskiftet totalt 20 ansatte, hvorav 11 menn og 9 kvinner. Ledelsen mener den faktiske tilstand når det gjelder likestilling er tilfredsstillende og at det ikke er nødvendig å iverksette spesielle tiltak. Banken har verneombud og det er etablert et arbeidsmiljøutvalg. Banken har etablert insentivordninger for bankens ansatte som en del av personalvilkårene i banken. Disse omfatter en ordning med kjøp av aksjer i Pareto Bank ASA subsidiert med inntil kr pr. ansatt pr. år. 18 av 20 ansatte valgte i 2008 å benytte seg av dette tilbudet. Banken hadde for 2008 også en insentivordning for alle ansatte. Styret har besluttet å avsette kr. 1,5 mill. inkl. arbeidsgiveravgift for å møte denne forpliktelse. Styret har lagt vekt på godt utført arbeid i et krevende etableringsår. Arbeidsmiljøet anses å være godt. Andelen sykefravær i 2008 har vært lavt og var på totalt 44 dager tilsvarende 0,9%. Det har ikke vært registrert noen skader eller ulykker i

7 Styret i banken har følgende sammensetning: Bjarne Borgersen (leder), Tormod Schartum (nestleder), Vibeke Heidenreich, Mette Andersen, Mariann Heggelien (ansattes repr.). Styret består av 2 menn og 3 kvinner. Utover eget forbruk av papir, energi og avfall forurenser banken ikke det ytre miljø. Aksjonærforhold Selskapet hadde ved utgangen av året 245 aksjonærer. Selskapets aksjekapital var kr ,- fordelt på aksjer pålydende kr. 600,-. Ledende ansatte og styremedlemmer i Pareto Bank ASA og ledende ansatte i Pareto Gruppen eier 5% av aksjene i selskapet direkte eller kontrollerer disse gjennom aksjeselskaper. Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med forenklet International Financial Reporting Standards (forenklet IFRS) i samsvar med regnskapslovens 3-9 og forskrift om årsregnskap for banker og finansieringsforetak 1-5. Fortsatt drift Årsregnskapet for 2008 er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Styret bekrefter at denne forutsetning er tilstede. Etter styrets oppfatning gir det fremlagte regnskapet med resultat, balanse og tilhørende noter en god informasjon om selskapets drift og om stillingen ved årsskiftet. For øvrig er det ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelsen av selskapet. Fremtidsutsikter Banken har fra starten tilbudt et bredt spekter av produkter innen finansiering av verdipapirer og eiendom og dagligbanktjenester. Banken vil i løpet av 2009 lansere ytterligere produkter og tjenester tilpasset bankens målgruppe. Banken har ambisiøse mål i årene fremover, og vurderer løpende endringer og muligheter i markedet og tilpasser drift og virksomhet for å oppnå en best mulig inntjening og måloppnåelse på lang sikt. Ved inngangen til 2009 kan styret konstatere at banken har fått en god start på tross av finanskrisen og uroligheter i markedet. Styret er av den oppfatning at bankens videre utvikling og vekst vil bli påvirket av markedsforholdene, men at banken har et godt utgangspunkt med god kompetanse, høy soliditet og en god likviditetssituasjon. Styret mener at dette vil kunne gi banken gode forretningsmuligheter fremover / Styret i Pareto Bank ASA Bjarne Borgersen Tormod Schartum Vibeke Heidenreich styrets leder styremedlem styremedlem Mette Andersen styremedlem Mariann Heggelien ansattes styremedlem 7

8 Resultatregnskap (NOK 1.000) 4. kv kv. Noter kv kv Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto renteinntekter rente- og kredittprovisjonsinntekter Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader fra ved banktjenester Verdiendringer Netto gevinst/(tap) og gevinst/tap på finansielle på instrumenter finansielle instrumenter til virkelig verdi Netto andre driftsinntekter Sum inntekter Lønn og andre personalkostander Administrasjonskostnader Lønn og andre personalkostnader , Ordinære Administrasjonskostnader avskrivninger Andre Avskrivninger driftskostnader m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler , Andre driftskostnader Sum driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån, garantier mv Driftsresultat før tap på utlån, garantier mv Tap på utlån og garantier Tap på utlån og garantier m.v. 0 0 Driftsresultat Driftsresultat Skatt på ordinært resultat Skattekostnad Resultat for regnskapsåret Resultat for regnskapsåret Resultat per aksje (NOK) 1) 10,2-10,8 1) Pareto Bank har ikke utstedt opsjoner eller andre finansielle instrumenter som kan føre til utvanning av resultat per aksje. 8

9 Balanse (NOK 1.000) Noter Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 12,14, Netto utlån og fordringer på kunder 13,14, Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Andre immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Eiendeler (NOK 1.000) Innskudd fra og gjeld til kunder Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader Gjeld Aksjekapital Overkursfond Fond for urealiserte gevinster Annen egenkapital Egenkapital Gjeld og EK Betingede forpliktelser 14,15,

10 Endring i egenkapitalen Fond for urealiserte Annen Sum (NOK 1.000) Aksjekapital Overkursfond gevinster egenkapital egenkapital Egenkapital pr Emisjon Emisjon Emisjonsomkostninger Korreksjon for skatt på direkte balanseførte forskjeller Resultat for perioden Egenkapital pr Resultat for Egenkapital pr Kontantstrømoppstilling (NOK 1.000) Ordinært resultat før skattekostnad Inn-/utbetalinger på lån til kunder Inn-/utbetalinger på lån til kredittinstitusjoner Inn-/utbetalinger av innskudd fra kunder Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Urealiserte verdiendringer finansielle instrumenter Periodiserte renter Endring i tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Inn-/utbetalinger på sertifikater og obligasjoner Kjøp av varige driftsmidler Salg av varige driftsmidler 8 0 Kjøp av immaterielle eiendeler Netto kontantstrøm investeringsaktiviteter Emisjon aksjekapital/overkursfond Emisjonsomkostninger Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Kontanter og kontantekvivalenter er definert som fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist. 10

11 Note 1: Regnskapsprinsipper Pareto Bank ASA er en norsk forretningsbank med hovedkontor i Dronning Mauds gt. 3, i Oslo. 1. Generelt Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med forenklet International Financial Reporting Standards (forenklet IFRS) i samsvar med regnskapslovens 3-9 og forskrift om årsregnskap for banker og finansieringsforetak Omgjørelse til forretningsbank Pareto Privat AS ble stiftet den og ble omgjort til allmennaksjeselskap den 10. desember 2007 hetende Pareto Bank ASA. Pareto Privat AS var et rent prosjektselskap for etablering av Pareto Bank ASA. Selskapet avla regnskap for 2007 etter regnskapslovens bestemmelser for store foretak og reglene som følger av god regnskapsskikk. Pareto Bank ASA startet bankvirksomhet per Regnskapet for 2007 er omarbeidet etter ny oppstillingsplan og etter forenklet IFRS. Sammenligningstall for 2007 har ikke medført endring i resultat og egenkapital. 3. Omregning av transaksjoner i utenlandsk valuta Regnskapet presenteres i norske kroner (NOK) som også er bankens funksjonelle valuta. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til kurs på balansedagen. Verdiendringer som følge av endret kurs mellom transaksjons- og balansedag resultatføres. Alle beløp er oppgitt i hele tusen med mindre noe annet er angitt. 4. Finansielle instrumenter Klassifisering Finansielle instrumenter blir ved første gangs innregning klassifisert i en av følgende kategorier: Finansielle eiendeler: - Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet. - Utlån og fordringer regnskapsført til amortisert kost. Finansielle forpliktelser: - Finansielle forpliktelser bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. - Andre finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost. Finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi over resultatet: Innenfor denne kategorien kan tilordningen være pliktig eller bestemt regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. I den første kategorien inngår bankens finansielle derivater. Den andre kategorien omfatter alle sertifikater og obligasjoner, samt utlån til og innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner med rentebinding. Finansielle instrumenter er klassifisert i kategorien bestemt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet for i vesentlig grad å redusere inkonsistens i måling (regnskapsmessig misforhold). Den viktigste årsak til at et regnskapsmessig misforhold ellers ville oppstått er at alle finansielle derivater skal måles til virkelig verdi og at disse i utstrakt bruk benyttes for økonomisk sikring av markedsrisiko. Utlån og fordringer regnskapsført til amortisert kost: Kategorien omfatter utlån og fordringer som ikke er definert som eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet. Andre finansielle forpliktelser regnskapsført til amortisert kost: Kategorien omfatter innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner uten rentebinding og andre finansielle forpliktelser, som ikke er bestemt som forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet. Måling Finansielle instrumenter balanseføres til virkelig verdi på handelsdagen og beregnes brutto per kontrakt. Verdimåling til virkelig verdi: Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp i mellom uavhengige parter. Ved beregning legges forutsetning om fortsatt drift til grunn og avsetning for kredittrisiko i instrumentet blir inkludert ved verdsettelsen. For finansielle instrumenter der motsvarende markedsrisiko kan påvises med tiltrekkelig sannsynlighet, benyttes midtkurser på balansedagen. Øvrige finansielle eiendeler og forpliktelser verdsettes til henholdsvis salgs- og kjøpskurser. For finansielle instrumenter der det er mulig å fremskaffe eksterne observerbare priser, kurser eller volatiliteter og disse prisene representerer faktiske og hyppige markedstransaksjoner, benyttes den noterte prisen innhentet fra enten en børs eller megler. I den grad det ikke er notert priser for instrumentet, dekomponeres instrumentet, og verdsettes på bakgrunn av priser på de enkelte komponentene. Dette omfatter de fleste derivater som valutaterminer, renteswapper, sertifikater og obligasjoner. 11

12 For øvrige finansielle instrumenter som innskudd og utlån fra kunder og kredittinstitusjoner med rentebinding, beregnes kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med markedsrente inklusive en kredittrisikomargin på balansetidspunktet. Verdimåling til amortisert kost Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi verdsettes til amortisert kost og inntektene beregnes etter instrumentets internrente. Internrenten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innen for forventet løpetid. Kontraktstrømmen inkluderer etableringsgebyrer og direkte transaksjonskostnader som ikke betales av kunden, samt eventuell restverdi ved utløpet av forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av disse kontantstrømmer neddiskontert med internrenten. Nedskrivning av finansielle eiendeler Dersom objektive bevis for verdifall på utlån kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med eiendelens internrente. Internrenten som benyttes, er eiendelens internrente før objektive bevis for verdifall blir identifisert, justert for endring i markedsrente frem til balansedagen. Objektive bevis for verdifall omfatter vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller der andre konkrete forhold har inntruffet. Nedskrivning reduserer utlånets regnskapsførte verdi i balansen, og periodens endringer i vurdert verdi resultatføres under Tap på utlån og garantier m.v. Renter beregnet etter internrentemetoden på nedskrevet verdi av eiendelen inngår i Netto renteinntekter. Pareto Bank legger til grunn individuelle nedskrivninger av eiendeler. Presentasjon i balanse og resultatregnskap Utlån og fordringer Utlån og fordringer balanseføres, avhengig av motpart, enten som utlån til og fordring på kredittinstitusjoner eller utlån til og fordring på kunder, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Renteinntekter på finansielle instrumenter klassifisert som utlån inkluderes i Renteinntekter og lignende inntekter. Verdiendringer som kan knyttes til nedskrivning av utlån inngår i Tap på utlån og garantier mv.. Øvrige verdiendringer på utlån med rentebinding som vurderes til virkelig verdi inngår i linjen Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning I denne kategorien inngår verdipapirer bestemt regnskapsført til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter inkluderes i Renteinntekter og lignende inntekter. Øvrige verdiendringer inngår i linjen Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Finansielle derivater Finansielle derivater vurderes til virkelig verdi over resultat og presenteres som eiendel dersom verdien er positiv og som forpliktelse dersom verdien er negativ. Finansielle derivater benyttes til å redusere bankens rente- og valutarisiko på øvrige finansielle instrumenter. Renteinntekter og -kostnader for finansielle derivater inngår i Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter basert på internrentemetoden. Øvrige verdiendringer inngår i Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi. Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder Gjeld til kredittinstitusjoner og kunder er regnskapsført, avhengig av motpart, enten som gjeld til kredittinstitusjon eller som innskudd fra kunder, uavhengig av verdimålingsprinsipp. Rentekostnader inkluderes i Rentekostnader og lignende kostnader. Øvrige verdiendringer inngår i linjen Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter. Banken hadde per ikke gjeld til kredittinstitusjoner. Utstedte finansielle garantier Kontrakter som medfører at banken må godtgjøre innehaveren for et tap som følge av at en spesifikk debitor unnlater å betale i samsvar med betingelsene i et gjeldsinstrument, klassifiseres som utstedte finansielle garantier. Provisjonsinntekter føres over garantiens løpetid under Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester. Verdiendringer sin følge av kredittengasjementer som er nedskrevet er bokført under Tap på utlån og garantier m.v. Øvrige verdiendringer av utstedte finansielle garantier er balanseført under Avsetninger for forpliktelser. 5.Periodisering av renter og gebyrer Renter og provisjoner resultatføres etter som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyrer som er direkte betaling for utførte tjenester inntektsføres når de betales. Etableringsgebyrer inngår i kontantstrømmene ved beregning av amortisert kost og inntektsføres under Renteinntekter og lignende inntekter 12

13 etter internrentemetoden. Gebyrer som inngår ved etablering av finansielle garantier, inngår i verdsetting av garantien og inntektsføres over løpetiden under Verdiendringer og gevinst/tap på finansielle instrumenter. 6. Inntektsføring av renter Renteinntekter inntektsføres ved bruk av internrentemetoden. Dette innebærer løpende inntektsføring av nominelle renter med tillegg av amortisering av etablerings gebyrer fratrukket direkte etableringskostnader. Inntektsføring av renter etter internrentemetoden benyttes både for balanseposter som vurderes til amortisert kost og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet. Renteinntekter på nedskrevne kredittengasjementer beregnes som internrente av nedskrevet verdi. 7. Varige driftsmidler Materielle eiendeler er klassifisert som varige driftsmidler og vurderes til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer utgifter direkte relatert til anskaffelsen. Reparasjoner og vedlikehold kostnadsføres løpende i resultatregnskapet. Varige driftsmidler avskrives lineært over forventet brukstid. Inventar etc. avskrives over 0-5 år og EDB-utstyr over inntil 0-3 år. Eiendelenes restverdier og brukstider vurderes årlig og justeres om nødvendig. Det vurderes også løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning. 8. Immaterielle eiendeler Kjøpt programvare/-lisenser og bankens tilknytning til norsk infrastruktur for betalingsformidling er klassifisert som immaterielle eiendeler og balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter til å gjøre programvaren klar til bruk. Disse avskrives i samsvar med avtalenes varighet og eiendelens forventede økonomiske levetid. 10. Skatter Årets skattekostnad omfatter betalbar skatt for inntektsåret samt endring i utsatt skatt på midlertidige forskjeller. Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom balanseposters regnskapsførte og skattemessige verdi. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatteregler som gjelder på balansedagen og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten skal gjøres opp. Utsatt skattefordel blir balanseført i den grad det er sannsynlig at den vil kunne benyttes mot fremtidig skattepliktig inntekt. 11. Leieavtaler Leiekostnader kostnadsføres lineært over leieperioden. 12. Hendelser etter balansedagen Informasjon som fremkommer etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen vil inngå i grunnlaget for vurdering av regnskapsestimater i regnskapet og vil således være hensyntatt i årsregnskapet. Hendelser som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden er opplyst om dersom det er vesentlig. Bankens regnskapsavleggelse vil i noen grad være basert på estimater og skjønnsmessige vurderinger. Disse er basert på historisk erfaring, og forventninger om fremtidige hendelser som anses være sannsynlig på balansedagen. De regnskapsmessige estimatene vil sjelden være fullt ut i samsvar med endelig utfall, og representerer en risiko for fremtidige vesentlige endringer i balanseført verdi på finansielle instrumenter og immaterielle eiendeler. Utvikling av programvare balanseføres og dersom verdien vurderes som vesentlig og forventes å ha varig verdi, avskrives denne over anslått levetid. Eiendelenes restverdier og brukstider vurderes årlig og justeres om nødvendig. Det vurderes også løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning. 9. Pensjoner Banken har innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte, og ordningen ivaretas av et livselskap. Banken betaler et årlig tilskudd til den enkelte ansattes kollektive pensjonssparing på 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G, og 8% av lønn mellom 6 og 12 G. Banken har ingen ytterligere forpliktelser etter at det årlige innskuddet er betalt. Premie inklusive arbeidsgiveravgift kostnadsføres direkte. 13

14 Note 2: Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger Bankens regnskapsavleggelse vil i noen grad være basert på estimater og skjønnsmessige vurderinger. Disse er basert på historisk erfaring, og forventninger om fremtidig hendelser som anses å være sannsynlig på balansedagen. De regnskapsmessige estimatene vil sjelden være fullt ut i samsvar med endelig utfall, og representerer en risiko for fremtidige vesentlige endringer i balanseført verdi på finansielle instrumenter og immaterielle eiendeler. Verdimåling til virkelig verdi Virkelig verdi er det beløp en eiendel kan byttes i, eller en forpliktelse kan gjøres opp i mellom uavhengige parter. Virkelig verdi på finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked fastsettes ved bruk av verdsettelsesteknikker. Banken vurderer og bruker metoder og forutsetninger som så langt som mulig er basert på markedsforholdene på balansedagen. Dette omfatter bankens beholdning av sertifikater og obligasjoner, finansielle derivater samt innskudd og utlån med rentebinding. Metoder og forutsetninger for beregning av virkelig verdi er forøvrig beskrevet i bankens regnskapsprinsipper og note 11. Pareto Bank har et lavt antall engasjementer, kort historikk og god kjennskap til det enkelte kredittengasjement. Banken har derfor lagt til grunn individuelle nedskrivninger og ikke foretatt gruppenedskrivinger. Banken har foretatt gjennomgang av samtlige engasjementer gjennom 4. kvartal 2008 og det har ikke vært observert objektive bevis for verdifall i porteføljen som har gitt grunnlag for nedskrivninger. I dette ligger at vurderingene skjer med utgangspunkt i tilnærminger og erfaringsmaterial på det enkelte engasjement relatert til makroøkonomiske forhold og forventninger til disse. Det vises også til bankens regnskapsprinsipper. Immaterielle eiendeler og varige driftsmidler Eiendelenes restverdier og brukstider vurderes årlig og justeres om nødvendig. Det vurderes også løpende hvorvidt det foreligger behov for nedskrivning. Nedskrivning av finansielle eiendeler Dersom objektive bevis for verdifall på utlån kan identifiseres, beregnes nedskrivning på utlån som forskjellen mellom regnskapsført verdi i balansen og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med eiendelens internrente. Objektive bevis for verdifall omfatter vesentlige finansielle problemer hos debitor, betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd, tilfeller der det anses som sannsynlig at debitor vil innlede gjeldsforhandling eller der andre konkrete forhold har inntruffet. Note 3: Segmenter Pareto Bank har fokus på verdipapir- og eiendomsfinansiering. I tillegg kommer bankens dagligbankside/-produkter som underbygger bankens kredittvirksomhet samt større innskuddskunder. Utfra bankens størrelse og satsningsområder er alle kredittaktiviteter samlet i en kredittavdeling. Pareto Bank vurderer derfor sin virksomhet som et samlet virksomhetsområde. Styring av banken skjer etter prinsipper som tilsier en enhetlig vurdering. 14

15 Note 4: Netto renteinntekter (NOK 1.000) Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, vurdert til virkelig verdi Renteinntekter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder, vurdert til amortisert kost Renteinntekter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner, vurdert til virkelig verdi Renteinntekter/-kostnader derivater (split-accounting) Etableringsprovisjoner m.v Provisjonsinntekter m.v Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder, vurdert til virkelig verdi Rentekostnader og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder, vurdert til amortisert kost Avgift Bankenes Sikringsfond Renteinntekter/-kostnader derivater (split-accounting) 66 0 Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Note 5: Andre inntekter (NOK 1.000) Provisjonsinntekter fra betalingsformidling 40 0 Provisjonsinntekter garantier 30 0 Interbankprovisjoner 10 0 Provisjonsinntekter fra andre banktjenester 48 0 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader ved betalingsformidling Interbankprovisjoner 12 0 Provisjonskostnader ved banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Verdiendringer og gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi Netto andre driftsinntekter

16 Note 6: Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi (NOK 1.000) 2007 Netto gevinster/(tap) på valuta Netto gevinster/(tap) på finansielle derivater Netto gevinster/(tap) på utlån til kredittinstitusjoner Netto gevinster/(tap) på sertifikater og obligasjoner Netto gevinster/(tap) på innskudd fra kunder Netto gevinster/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi Note 7: Driftskostnader (NOK 1.000) Ordinære lønnskostnader Honorarer tillitsvalgte Pensjonskostnader Arbeidsgiveravgift Andre personalkostnader Lønn og andre personalkostnader IT-kostnader Kontorrekvisita, porto mv Salg, representasjon og markedsføring Andre administrasjonskostnader Administrasjonskostnader Husleie og andre driftskostnader leide lokaler Honorarer revisor, konsulent og juridisk bistand Øvrige driftskostnader Andre driftskostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Driftskostnader

17 Note 8: Pensjonsordninger Pareto Bank er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og har en pensjonsordning som oppfyller kravene etter loven. Banken har en innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte dekket i Storebrand Livsforsikring AS. Pensjonsytelsene omfatter alderspensjon, uførepensjon, ektefelle- og barnepensjon. Det er tegnet innskuddsfritak på ordningene og det er 30 års tjenestetid for å få rett til uavkortede forsikringsytelser. Pensjonsgrunnlaget er årlig lønn medregnet faste tillegg, hvor det innbetales årlig 5% av pensjonsgrunnlaget mellom 1 G og 6 G og 8% for pensjonsgrunnlag mellom 6 G og 12 G. Pensjonsalderen er 67 år. Det er også tegnet en uførepensjon i form av en kollektiv livrente for lønn som overstiger 12 G. Pensjonsgrunnlaget er lønn som overstiger 12 G. Det er også tegnet innskuddsfritak på ordningene. Det er 30 års tjenestetid for å få rett til uavkortede forsikringsytelser. Uførepensjonen er på 45% av lønnen over 12G. (NOK 1.000) Pensjonskostnad innskuddsbasert ordning Pensjonskostnad uførepensjon Pensjonskostnad Note 9: Antall ansatte/årsverk Antall ansatte per ,0 16,0 Antall årsverk per ,0 15,0 Gjennomsnittlig antall ansatte 19,3 6,3 Gjennomsnittlig antall årsverk 18,3 5,9 17

18 Note 10: Skattekostnad (NOK 1.000) Midlertidige forskjeller Varige driftsmidler Immaterielle eiendeler Sertifikater og obligasjoner Utlån til kredittinstitusjoner Derivater 0 0 Positive midlertidige forskjeller Varige driftsmidler 0 0 Immaterielle eiendeler 0 0 Innskudd fra kunder Derivater Underskudd til fremføring Negative midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring Grunnlag for utsatt skattefordel i balansen Utsatt skattefordel Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller 36 0 Grunnlag for årets skattekostnad Endring i forskjeller som inngår i grunnlag for utsatt skatt Endring i underskudd og godtgjørelse til fremføring Emisjonskostnad ført direkte mot egenkapitalen Grunnlag for betalbar skatt

19 Note 10: Skattekostnad, fortsatt (NOK 1.000) Fordeling av skattekostnaden Betalbar skatt 0 0 Endring i utsatt skattefordel Korreksjon for skatt på direkte balanseførte forskjeller Skattekostnad (28% av grunnlag for årets skattekostnad) Avstemming av skattekostnad Resultat før skatt Skatt kalkulert med 28% skattesats Kostnader uten skattefradrag 36 0 Skatteeffekt på avstemmingsposter 10 0 Skatt i resultatregnskapet Effektiv skattesats i resultatregnskapet 28,1 % 28,0 % Skatteeffekt på avstemmingsposter over -0,1 % 0,0 % Skattesats etter avstemming 28,0 % 28,0 % Anvendt skattesats 28,0 % 28,0 % Differanse 0,0 % 0,0 % 19

20 Note 11: Klassifikasjon av finansielle intrumenter Finansielle instrumenter Finansielle Per til virkelig verdi instrumenter vurdert Finansielle over resultatet til amortisert kost instrumenter (NOK 1.000) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning Finansielle derivater Eiendeler Innskudd fra og gjeld til kunder Finansielle derivater Gjeld Finansielle instrumenter Finansielle Per til virkelig verdi instrumenter vurdert Finansielle over resultatet til amortisert kost instrumenter (NOK 1.000) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Eiendeler Metode for beregning av virkelig verdi på finansielle instrumenter For finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner: Banken beregner kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med markedsrente inklusive en kredittrisikomargin på balansetidspunktet. Kredittspread innhentes fra uavhengig finansinstitusjon. Sertifikater og obligasjoner: Banken innhenter markedsverdier fra børs eller fra to uavhengige meglere fra større finansinstitusjoner for å beregne virkelig verdi. Innskudd og gjeld til kunder: Banken beregner kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med markedsrente med påslag av bankens anslåtte kredittspread i markedet på balansetidspunktet. Finansielle derivater: Virkelig verdi av finansielle derivater beregnes utfra neddiskonterte kontantstrømmer basert på valutakurser og aktuelle rentekurver på balansetidspunktet. Se også beskrivelse i Note 1 Regnskapsprinsipper. For finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Utlån til og fordringer på kunder og kredittinstitusjoner Banken legger til grunn markedsprising av utlån til kunder og fordringer på kredittinstitusjoner. Prisene som fastsettes inkluderer påslag for kredittrisiko og transaksjons-/etableringskostnader. Virkelig verdi estimeres til balanseverdi for utlån og fordringer vurdert til amortisert kost. Eventuell endring i kredittrisiko utover endringer i fremtidige kontantstrømmer for nedskrevne lån er ikke hensyntatt. Banken foretar løpende reprising av utlån til kunder som reflekterer endring i kredittrisiko og andre markedsmessige forhold. Innskudd fra kunder: Virkelig verdi estimeres til balanseført verdi for innskudd til kunder vurdert til amortisert kost. Dette omfatter innskudd uten rentebinding og uten løpetid, og banken foretar løpende reprising i takt med markedsmessige forhold, herunder endring i markedsrentene. 20

21 Note 12: Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (NOK 1.000) Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, hovedstol Periodiserte renter og amortisering Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, til amortisert kost Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, hovedstol Periodiserte renter og amortisering Justering til virkelig verdi Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner, til virkelig verdi Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Note 13: Utlån til og fordringer på kunder (NOK 1.000) Utlån til og fordringer på kunder, hovedstol Periodiserte renter og amortisering Utlån til og fordringer på kunder til amortisert kost Note 14: Kredittengasjementer fordelt på kundegrupper per Ubenyttede Samlet (NOK 1.000) Utlån Garantier kredittrammer kreditteksponering Personkunder Jordbruk, skogbruk og fiske Varehandel Transport, lagring og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting og forsikring Omsetning og drift av fast eiendom Forretningsmessig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Utlandet Sum kunder, hovedstol Periodiserte renter og amortisering Sum kunder Kredittinstitusjoner, hovedstol Periodiserte renter og amortisering Justering til virkelig verdi Sum Kredittinstitusjoner Sum Kunder og Kredittinstitusjoer Inndelingen er basert på Statstisk sentralbyrås sektor- og næringsgruppering utfra kundenes hovedvirksomhet. 21