Program for Områdeløft Programbeskrivelse

Transkript

1 Program for Områdeløft Programbeskrivelse Alle skal bo godt og trygt

2 2

3 Forord Denne programbeskrivelsen er et styringsdokument for Husbankens nasjonale Program for Områdeløft. Programmet har en velferdspolitisk begrunnelse og er innrettet mot levekårsutsatte områder i storbyer. Programbeskrivelsen trekker opp programmets innretning blant annet mål, kunnskapsutvikling og finansiering. I tillegg klargjøres ansvar og roller for både programkommunene og Husbanken. Husbanken tilbyr Program for Områdeløft i sammenheng med andre satsinger og styringssignaler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Statsbudsjettet 2013 (St.prp.nr. 1 S ) gir føringer for hvilke kommuner som innvilges områdeløft. Satsingen finansieres gjennom Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling (St.prp. nr. 1, kap. 581, post 74) som forvaltes av Husbanken. Programbeskrivelsen er lagt ut på Husbanken.no. Bård Øistensen Administrerende direktør Alle skal bo godt og trygt 3

4 4 Fotograf: Birgitte Tørnby, Oslo kommune

5 Innholdsfortegnelse Side 1. Bakgrunn 6 2. Kriterier for deltakelse i program for områdeløft 7 3. Programmets mål 8 4. Programfaser og Husbankens tilbud Organisering av programmet Rapportering fra kommunene Kunnskapsutvikling og læring 15 Alle skal bo godt og trygt 5

6 6 BAKGRUNN Begrunnelsen for programmet Boligpolitikken inngår som en sentral del i regjeringens velferdspolitikk. Kampen mot fattigdom er et av regjeringens satsingsområder,og Husbanken har en sentral rolle i arbeidet med forebygging og bekjempelse av fattigdomsrelaterte utfordringer. Program for Områdeløft utgjør en del av dette arbeidet. Programinnsatsen har en velferdspolitisk begrunnelse og skal stimulere til positiv utvikling i et avgrenset geografisk boområde i en storbykommune. Området skal ha dokumentert levekårsproblematikk på flere felt, hvor både fysiske og sosiale bolig-, boog nærmiljøutfordringer inngår som sentrale elementer. Området må kunne begrunne sitt utviklingspotensial og dokumentere sine relasjoner til relevante aktører. Fysiske utfordringer knyttes ofte til nedslitt eller utdatert boligmasse, lite attraktive utearealer, trafikk- og støyproblematikk. Sosiale utfordringer er sammensatte og kan knyttes til sosial kapital som sosiale nettverk, ressurser, tillit, trygghet og medborgerskap 2 også kalt «den sosiale sammenhengskraften 3». Erfaring viser at hvis et områdeløft inngår i en helhetlig kommunal og/eller statlig innsats som rettes mot levekårsutfordringer i et område, kan en programinnsats bidra positivt til å snu eller bremse en negativ utvikling av levekår. Denne erfaringen legger Husbanken til grunn for Program for Områdeløft. Videre viser erfaring at i flere områder vil det kunne være hensiktsmessig med en parallell planprosess etter planloven for å muliggjøre nødvendige fysiske tiltak. Kort om programmet Det er kommunene som er målgruppen for Husbankens program, mens innbyggerne, regionale og nasjonale statlige aktører, interesseorganisasjoner og andre private aktører er medspillere i de respektive områdeløftene. Program for Områdeløft innebærer et langsiktig og forpliktende utviklingsarbeid i utvalgte, avgrensede boområder med særskilte levekårsutfordringer. Husbankens Program for Områdeløft utgjør et felles rammeverk for kommunenes lokale områdeløft. Programmetoden anses som en effektiv måte å organisere og implementere innsatser med fellestrekk, der mange aktører er involvert, og hvor det er hensiktsmessig å ha felles mål, like kriterier og tilbud om finansiell og faglig støtte. Programmetoden åpner også for felles kunnskapsutvikling og læring mellom kommunene og områdeløftenes ulike aktører. Programmetoden bygger hovedsakelig på Husbankens erfaringer i Groruddalssatsingen i Oslo, Husbankens kommunesatsing, og kunnskap om tilsvarende innsatser internasjonalt, blant annet fra Danmark og Sverige. Hvert områdeløft er faseinndelt over en periode på 5-7 år,og Husbanken yter faglig og finansiell støtte på ulike måter i de ulike fasene. Program for Områdeløft finansieres gjennom årlige bevilgninger fra KRD, kap. 581, post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling. 1 Se SSBs befolkningsstatistikk per januar 2012: 2 Rønning Rolf og Starrin B. (red) Sosial kapital i et velferdsperspektiv. Om å forstå og styrke utsatte gruppers sosiale forankring. Oslo, Gyldendal akademisk. 3 Alghasi Sharam, E.Eide og T. Hylland Eriksen (red.) (2012) Den globale drabantbyen. Groruddalen og det nye Norge. Oslo, Cappelen Damm Akademisk.

7 KRITERIER FOR DELTAKELSE I PROGRAM FOR OMRÅDELØFT Husbanker trekker opp følgende kriterier 4 for deltakelse i programmet, knyttet til kommunen og det aktuelle området: Kommunen Kommunen skal være en storby, eller ha særlige levekårsutfordringer som en del av en storbyregion, med betydelig tettstedsvekst. Definisjonen er i tråd med SSBs inndeling 5. Kommunen må være villig til å forplikte seg til et kunnskapsbasert, langvarig utviklingsarbeid og partnerskap med Husbanken på inntil 5-7 år. Områdeløftet må være politisk og administrativt forankret i kommunens ordinære planverk og inngå i en helhetlig satsing, på tvers av kommunale etater, som f.eks. en kommunedelplan, reguleringsplan, folkehelsesatsing, et levekårsprogram eller lignende - som også retter seg inn mot de grunnleggende levekårsutfordringene i området. Det forventes at kommuner som deltar tar ansvar for åpne og mobiliserende prosesser med innbyggere og relevante aktører i privat og offentlig sektor når prosjekter/tiltak utvikles og gjennomføres. Det forutsettes aktivt samarbeid med beboere og andre lokale medspillere. Området Området må være et geografisk avgrenset boområde i en storbykommune eller en storbyregion med særskilte, dokumenterte levekårsutfordringer. Det aktuelle området har minst 3000 innbyggere. Området må ha fysiske og sosiale utfordringer som relaterer seg til Husbankens boligpolitiske mål om at alle skal kunne bo godt og trygt. Området må ha et variert ressursgrunnlag, med både fysiske og sosiale ressurser. Det skal være et utviklingspotensial som muliggjør et aktivt samspill mellom både private, frivillige og offentlige aktører i området. De lokale områdeløftene skal organiseres og gjennomføres med avklarte roller og ansvarsforhold mellom alle involverte parter/ aktører. 4 I forslag til ny forskrift for Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, som forventes ferdigstilt høsten 2013, åpnes det for at kommuner kan søke om deltagelse i Program for Områdeløft etter gitte kriterier. 5 Jf. SSBs befolkningsstatistikk Alle skal bo godt og trygt 7

8 8 PROGRAMMETS MÅL Program for Områdeløft har to hovedmål: - Hovedmål om bærekraft - Hovedmål for kunnskapsutvikling og gjennomføring For hvert hovedmål er det utarbeidet aktuelle resultatområder og resultatmål. Kommunene velger ut fra sine utfordringer og behov hvilke resultatområder og resultatmål de knytter sin innsats opp i mot. Hovedmål om bærekraft «Program for Områdeløft skal gjøre et levekårsutsatt område mer fysisk og sosialt bærekraftig.» Med bærekraft menes her en robust og langsiktig positiv utvikling hvor fysiske og sosiale faktorer ses i sammenheng innenfor et område. Det foreslås her seks aktuelle resultatområder: I. Bolig- og bygningskvalitet II. Bomiljø III. Barn og unges bo- og nærmiljø IV. Deltakelse og medvirkning V. Lokale og tilgjengelige servicetilbud VI. Opplevd bokvalitet Resultatområder og resultatmål for fysisk og sosial bærekraft: I. Bolig- og bygningskvalitet Bolig- og bygningskvalitet omfatter funksjoner i boligen, energi -og miljøkvaliteter samt boligsammensetning. Aktuelle resultatmål Universell utforming og energieffektivitet er bedret. Bruken av Husbankens virkemidler for å bedre bolig- og bygningskvaliteten har økt. Boligsammensetningen er mer variert. Bygningsmassen er fysisk og estetisk opprustet. II. Bomiljø Bomiljø er det nære fysiske ute- og innemiljøet knyttet til boområdene, og det sosiale miljøet. Fysisk miljø omfatter funksjoner som lek-, oppholds- og aktivitetsarealer/møteplasser ute og inne, veier og andre trafikkarealer, tur- og gangveier og grønne områder. Sosialt miljø omfatter samspillet som skjer mellom beboerne både barn og voksne. Dette kan være organiserte og formaliserte aktiviteter i foreninger, lag og organisasjoner i boområdet, men også mer uformell kontakt. Aktuelle resultatmål Boområdet har oppgraderte og nye møteplasser for barn og voksne. Boområdet har reduserte miljøbelastninger. Uteområdene er universelt utformet, fysisk og estetisk opprustet. Utrygge steder og ferdselsårer i boområdet oppleves som tryggere. Lokalbefolkningen har økt eierskap og tilhørighet til boområdet.

9 III. Barn og unges bo- og nærmiljø Bomiljøets fysiske og sosiale uttrykk preger barn og unge i stor grad. Et godt bomiljø, både fysisk og sosialt, er viktig for å gi barn og unge trygghet, trivsel og en god og stabil oppvekst som forebygger framtidige problemer. Aktuelle resultatmål Boområdet har universelt utformede, oppgraderte og nye møteplasser for barn og unge. Barn og unge opplever sitt nærmiljø som trygt. Det er etablert forebyggende samarbeid mellom kommune, skole/barnehage og frivillige organisasjoner. IV. Deltakelse og medvirkning Et variert tilbud lokalt bidrar til samhandling og muligheter for økt sosial kapital. Målet med lokal deltakelse er å fremme tilhørighet til og interesse for lokale forhold. Aktuelle resultatmål Det er et økt antall egenorganiserte aktiviteter i bomiljøene. Det er økt deltakelse og samhandling i beboeraktiviteter. Det er økt medlemstall og økt aktivitetsnivå i lokale lag og organisasjoner. Det er etablert et felles nærmiljø-/ kontaktutvalg i området, for ulike lag og organisasjoner. Det er etablert nye frivillige lag og organisasjoner. Lokal ungdom er mobilisert som lokale ledere og fungerer som rollemodeller. Beboere er delaktige i planleggingsprosesser. V. Lokale og tilgjengelige servicetilbud Et variert og lett tilgjengelig tjeneste- og servicetilbud, som er basert på befolkningens behov, er viktig for et velfungerende lokalsamfunn. Aktuelle resultatmål Det er etablert nye offentlige servicetilbud og oppsøkende tjenester i området. Det er etablert nye private service- og handelstilbud. Eksisterende offentlige og private tilbud er forbedret. Det offentlige tjenestilbudet i området er bedre koordinert. Beboere er delaktige i planleggingsprosesser. VI. Opplevd bokvalitet Opplevd bokvalitet knyttes her til beboernes meninger om egen livskvalitet relatert til bolig og boområdet. Aktuelle resultatmål Det er dokumentert at beboerne opplever økt trygghet og trivsel i nærmiljøet. Flere opplever å bo i en egnet bolig. Flere oppgir at de har et ønske om å bli boende i området. Alle skal bo godt og trygt 9

10 10 Hovedmål for kunnskapsutvikling og gjennomføring «Program for Områdeløft skal ha styrket kommunenes og Husbankens samlede kunnskap om Områdeløft og lokale utviklingsprosesser.» Kommunen har fått et bedre kunnskapsgrunnlag og har styrket sin evne til å gjennomføre områderettet utviklingsarbeid. Innenfor kunnskapsutvikling foreslås to resultatområder: I. Kunnskapsbasert praksis II. Kunnskapsbasert organisasjons- og tjenesteutvikling I. Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis innebærer systematisk utvikling av kunnskapsgrunnlaget knyttet til programmet samlet sett og til det enkelte Områdeløftet. Dette betyr dokumentasjon og analyse av prosesser og resultater, formidling av kunnskap til relevante samarbeidspartnere og praktisk bruk av denne kunnskapen. Erfaringsdelingen skjer både skriftlig og gjennom dialog. Hensikten er å bidra til å skape læring for alle de involverte partene. Aktuelle resultatmål for kommunen Det er utviklet rutiner for systematisk kunnskapsutvikling. Det er etablert ulike læringsarenaer internt i kommunen. Det er etablert læringsarenaer med befolkningen/beboerne og andre samarbeidsaktører. Det er etablert faste strukturer for beboermedvirkning i kommunal virksomhet. Partnerskap mellom offentlig, privat og frivillig sektor er formalisert. Resultatmål i Husbanken Kunnskap om oppnådde resultater og andre erfaringer på tvers av kommunene er dokumentert, formidlet og tatt i bruk. Internasjonale erfaringer fra lignende initiativ er en del av kunnskapsgrunnlaget. Det er utviklet felles verktøy for å styrke læring blant de involverte i programmet. Husbanken formidler kunnskap om områderettet utviklingsarbeid til statlige aktører og andre relevante samarbeidspartnere. II. Kunnskapsbasert organisasjons- og tjenesteutvikling Programmet skal gi Husbanken og kommunene økt kunnskap om behov, om metoder innen utviklingsarbeid og nye nettverk. Aktuelle resultatmål i kommunene Det er etablert strategier for å forebygge opphoping av levekårsutfordringer i nye boområder. Det er utviklet mer kundeorienterte 6 tjenester. Endringer i rammebetingelser eller utvikling av nye økonomiske virkemidler er gjennomført. Resultatmål i Husbanken Det er utviklet mer kundeorienterte 7 tjenester. Endringer i rammebetingelser eller utvikling av nye økonomiske produkter/virkemidler er gjennomført. Kunnskapsgrunnlaget om områderettet satsing er systematisert for å forebygge opphoping av levekårsutfordringer i Norge. Husbanken vil, i samarbeid med kommunen, foreta en evaluering 2-5 år etter at det lokale områdeløftet er avsluttet. 6 Kommunens primærkunde er befokningen. 7. Husbankens primærkunde er kommunene..

11 PROGRAMFASER OG HUSBANKENS TILBUD Å delta i Program for Områdeløft er en langsiktig utviklingsprosess. Erfaringsmessig bør prosessen vare i 5-7 år. Programmet har fem hovedfaser: søknadsfase, planleggings- og oppstartsfase, gjennomføringsfase, avslutningsfase og drifts- og evalueringsfase, jf. figuren nedenfor. I alle faser legges det vekt på å gjennomføre og dokumentere forankringsprosesser mot relevante aktører, særlig med tanke på varig drift av utviklingstiltakene etter avsluttet program. Lengden per fase kan variere. Programfaser i et områdeløft Husbankens tilbud i Program for Områdeløft Husbanken bidrar med faglig og finansiell støtte i programmet. Det er kommunene selv som har det operative ansvaret i de ulike fasene. Nedenfor gis først en oversikt over støtten. Dernest knyttes de ulike formene for støtte til fasene. Faglig støtte kunnskapsutvikling Husbankens faglige støtte innebærer tilrettelegging for kunnskapsutvikling, kunnskapsdeling og læring. Dette gjelder i kommunen, mellom kommuner, på tvers av områdeløftene og relatert til statlige aktørers involvering. Husbankens faglige støtte tilbys både av Husbankens medarbeidere og av eksterne samarbeidspartnere og kunnskapsleverandører. Husbanken har ansvar for å utarbeide programmets plan for kunnskapsutvikling og læring for hele programperioden. Planen relateres til hovedmål 2; Kunnskapsutvikling og gjennomføring (jf. kap. 3), og omhandler for eksempel bruk av relevant FoU, utvikling av statistikk og fakta, evaluering, gjennomføring av ulike læringsarenaer, utvikling av felles maler og verktøy samt tilrettelegging av kommunikasjon og formidling på tvers i programmet. Finansiell støtte Som deltaker i programmet kan kommunen søke om finansiell støtte fra Husbanken. Støtten er basert på midler fra KRD under kap. 581, post 74, Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling 8. Den finansielle støtten er knyttet til de respektive fasene i programmet. Det forutsettes at kommunens økonomiske egenandel til områdeløftet tilsvarer Husbankens finansielle støtte til arbeidet. Fordelingen mellom partene kan variere i ulike faser og avtales nærmere i samarbeidsavtalen. Økonomisk egenandel kommer i tillegg til kommunens bidrag i form av lokaler, driftsmidler mv. 8 Forskrift er under utarbeidelse og forventes ferdigstilt høst Alle skal bo godt og trygt 11

12 12 De ulike fasene og Husbankens tilbud: Søknadsfasen Det fremgår av Statsbudsjettet (St.prp. nr. 1) hvilke kommuner som kan søke Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling og delta i Husbankens Program for områdeløft. Forslag til ny forskrift for Tilskudd til bolig-, byog områdeutvikling, som forventes ferdigstilt høsten 2013, åpner for at kommuner kan søke om deltakelse i Program for Områdeløft etter gitte kriterier, jf. kap. 2. Søknaden forankres i politiske vedtak i kommunen. Om søknaden innvilges, inngås en langsiktig samarbeidsavtale mellom Husbanken og kommunen. Avtalen fastsetter de gjensidige forpliktelsene mellom partene i programmet. Der Husbanken og kommunen allerede har en samarbeidsavtale, kan denne oppdateres og inkludere programarbeidet med områdeløft som et eget punkt. Husbanken tilbyr Husbanken tilbyr i denne fasen faglig støtte i form av informasjon om programmet, dialog om muligheter og klargjøring av kriterier for å søke. Det gis ingen finansiell støtte i denne fasen. Husbanken har utarbeidet søknadsskjema og mal for samarbeidsavtale. Krav og forventninger til kommunen I søknaden forventes det at kommunen forankrer og kopler områdeløftet til kommunens ordinære planer, tjenester og tiltak. Dette tydeliggjøres også i samarbeidsavtalen. I søknaden skisserer kommunen begrunnelse, mål og de viktigste prioriteringene for hele programperioden. Planlegging- og oppstartsfasen Planleggings- og oppstartsfasen har en varighet på ca. 1 1 ½ år. Kommunen utarbeider i denne fasen en forstudie. Forstudien gir et kunnskapsgrunnlag for det aktuelle områdeløftet og vektlegger utfordringer og muligheter når det gjelder fysiske og sosiale forhold som er relevante for Husbankens virkeområde. Forstudien kan også bidra til å identifisere aktuelle samarbeidspartnere og medspillere. I denne fasen etableres det lokale programmet. Med kunnskapsgrunnlaget vil en ha mulighet til å identifisere interesseorganisasjoner, private aktører, regionale og statlige aktører og direktorater som vil være medspillere og aktive aktører i det respektive områdeløft. Husbanken tilbyr Husbanken tilbyr finansiell støtte til forstudien og programledelse. Det gis faglig støtte og rådgivning gjennom programledelse og programkontakter i Husbanken. Krav og forventninger til kommunen Med basis i samarbeidsavtalen, og på bakgrunn av forstudiens konklusjoner og forslag, velger kommunen resultatområder og resultatmål for programperioden. Kommunens resultatmål relateres til programmets hovedmål. Som det fremgår i kap.3 er det utarbeidet resultatområder og aktuelle resultatmål som kommunene kan vurdere opp mot egne utfordringer og behov. Husbanken vil også kunne bistå i arbeidet med å avklare indikatorer og målemetoder. Gjennom årlig rullering av programplanen planlegges konkrete prosjekter/tiltak. Kommunen etablerer programmet lokalt med en tilpasset og egnet programorganisering.

13 Gjennomføringsfasen Dette er hovedfasen i programarbeidet, og estimert til 3-4 år. I henhold til programmets hovedmål, samarbeidsavtalen, kommunens resultatmål og årlige programplan gjennomføres planlagte prosjekter/tiltak. Husbanken tilbyr Husbanken tilbyr finansiell støtte til gjennomføring av årlige programplaner og lokal programledelse. Det gis finansiell støtte på grunnlag av dokumenterte resultater, fremdrift iht. programplan og økonomirapportering. Størrelsen på tilskuddet vil variere, avhengig av blant annet planlagt aktivitet, kapasitet i arbeidet, tilgjengelige midler mv. I gjennomføringsfasen kan det også være aktuelt med finansiell støtte til supplerende analyser og tiltak som fremmer samarbeidsrelasjoner mellom beboerne i området og ulike berørte og involverte aktører. Husbanken tilbyr ulike former for faglig støtte, gjennom tilrettelegging for kunnskapsutvikling og læring underveis. Kommunene får tilgang på relevant FoU, utredninger, analyser, evalueringer, gode eksempler, deltakelse på læringsarenaer og studieturer i regi av programmet. Husbanken har en aktiv rolle mot kommunen som dialogpartner og veileder gjennom den faste programkontakten. Krav og forventninger til kommunen Det forventes at kommunen gjennom programplanen og rullering av denne tydeliggjør områdeløftets prosjekter/tiltak. Det rapporteres på tiltakene iht. hovedmål samt de gjeldende resultatmål som er valgt lokalt. Når prosjekter/tiltak opprettes skal det foreligge plan for mulig videreføring/forankring med tanke på varig drift etter utviklingsperioden. Det både kreves og forventes aktiv deltakelse og initiativ knyttet til programmets kunnskapsutvikling og læring. Avslutningsfasen Avslutningsfasen er estimert til ca. 1-1 ½ år og består av utfasing i form av nedtrapping og endelig forankring og videreføring av tiltakene, etter at Husbankens engasjement er avsluttet. Husbanken tilbyr I denne fasen gis det finansiell støtte til programledelse. Kommunen tilbys også faglig støtte gjennom deltakelse på Husbankens ulike læringsarenaer i programmet, særlig med tanke på læring i sluttfasen og kunnskapsdeling for å sikre varig drift. Krav og forventninger til kommunen Det legges stor vekt på sluttdokumentasjon, vurdering av mål- og resultatoppnåelse. Omtrent ett år før avslutning av programmet skal kommunen levere en plan for utfasing og endelig avslutning. Planen skal inneholde hva kommunen har lært så langt, hvilke tiltak som ønskes videreført som del av ordinær drift, en prioritering av disse tiltakene og hvordan varig drift skal sikres når Husbankens engasjement er avsluttet. Det legges vekt på å få fram hvilke tiltak som evt. kan videreføres av andre aktører. Det forventes at kommunen deltar aktivt på felles læringsarenaer og bidrar med sine erfaringer til andre kommuner. Fasen avrundes med en sluttrapportering til Husbanken. Drifts- og evalueringsfasen I tråd med programmets hovedmål om fysisk og sosial bærekraft samt hovedmål om kunnskapsutvikling og gjennomføring, er det viktig at kommunen også er bevisst hva som skjer etter at Husbankens finansielle støtte er avsluttet. Det er viktig at erfaringer fra områdeløftet implementeres i ordinær drift. Husbanken vil, i samarbeid med kommunen, foreta en evaluering 2-5 år etter at det lokale områdeløftet er avsluttet. Dette fastsettes i samarbeidsavtalen. Denne evalueringen kan finansieres av Husbanken. Alle skal bo godt og trygt 13

14 14 ORGANISERING AV PROGRAMMET Kommunene søker om programdeltakelse og rapporterer til Husbankens regionkontor. Regionkontorene bistår kommunene under planlegging og er ansvarlige for oppfølging av samarbeidsavtaler, søknader og rapportering fra kommuner i sin region. Program for Områdeløft i Husbanken er et nasjonalt program, der Husbanken Region øst har det nasjonale fagansvaret. Det innebærer at Region øst har hovedansvar for at det utvikles felles søknadsskjema maler for rapportering øvrig forvaltningspraksis som sikrer kommunene likebehandling felles plan for kunnskapsdeling og læring med konkrete tiltak for alle deltakere i programmet. Programmet ledes av en programkoordinator ved Husbanken Region øst. Det nasjonale fagansvaret skal utøves i tett dialog med kommunene og Husbankens involverte regionkontorer. Det etableres en programkomité på tvers av regionkontorene for å sikre likebehandling og effektiv, faglig koordinering til det beste for programkommunene. Organisering i kommunene Det legges opp til at de aktuelle kommunene organiserer områdeløftet etter sine respektive forutsetninger og behov innenfor de rammene programbeskrivelsen trekker opp. Dette avklares og nedfelles i samarbeidsavtalen. Husbanken er opptatt av å vise fleksibilitet overfor kommunens organisering av sitt områdeløft. RAPPORTERING FRA KOMMUNENE Hvert områdeløft rapporterer årlig på resultater og framdrift i henhold til mål, samarbeidsavtalen, evt. vilkår i årlige tilskuddsbrev og årlig programplan. Det rapporteres også halvårlig på status og eventuelle avvik fra avtalte planer. I avslutningsfasen utarbeides også en sluttrapport med plan for hvordan utviklingsarbeidet kan videreføres innenfor ordinær drift, etter at Husbankens engasjement opphører. Husbanken utarbeider rapporteringsskjema og følger opp rapporteringen i dialog med kommunen.

15 KUNNSKAPSUTVIKLING OG LÆRING Kunnskapsutvikling og -deling, formidling og læring står sentralt i Program for Områdeløft, både for programmet samlet sett og for det enkelte områdeløftet, jf. hovedmål 2. Kunnskapsutvikling og gjennomføring. Husbanken tilrettelegger, mens kommunen selv har hovedansvaret for at den kunnskapen som tilbys gjennom Husbankens ulike aktiviteter, nettverk og læringsarenaer, blir videreformidlet til og delt med relevante aktører og interessenter lokalt, i og utenfor programarbeidet. Kommuner som deltar i Program for Områdeløft forplikter seg til å dele sine erfaringer med andre kommuner i programmet. Fotograf: Christina Bjerkaas, Oslo kommune Alle skal bo godt og trygt 15

16 For ditt nærmeste regionkontor, ring Program for Områdeløft - Programbeskrivelse Utgitt av Husbanken, 01. oktober 2013 Forsidefoto: Svarttjern-Romsås, Marianne Gjørv, MD