Møte i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møte i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA)"

Transkript

1 Referat NUFA-møte 6-7.mai 2015 Versjon 1.0 Godkjent i NUFA-møte september Formål Dato, sted Deltakere Møte i Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) 6-7.mai Thon Hotel Airport Gardermoen Medlemmer: Christine Bergland, ledet møtet, Helsedirektoratet (Ikke tilstede under sak 24/15 og sak 36-14/15) Henrik Paus, Difi Ola Vikland, Norsk Helsenett SF Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF (Ikke tilstede på sak 21-24/15) Peter Holmes, Nasjonalt folkehelseinstitutt Cathrine Dahl, Nasjonalt folkehelseinstitutt Jørn Andre Jørgensen, Den norske tannlegeforening (Ikke tilstede på sak 21-24/15) Eivind Kristiansen, NIKT Torgny Neuman, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt RHF (Ikke tilstede på sak 21-24/15) Ketil Are Lund, Helse Sør-Øst RHF (Ikke tilstede på sak 36-40/15) Meetali Kakad, Helse Sør-Øst RHF (Deltok ikke 7. mai) Ann-Kristin Smilden, KS Kirsti Pedersen, KS Camilla Glasø, KS (Deltok ikke 7. mai) Egil Rasmussen, KS Thor Johannes Bragstad, KS Torgeir Fjermestad, KS Bjørn Eivind Berge, KS Jan Gunnar Broch, Helsedirektoratet (For Siri Pernille Utkilen) Steinar Olsen, Helsedirektoratet (6.mai) Per Kristian Andersen, Helsedirektoratet (For Steinar Olsen 7.mai) Nasjonalt Porteføljekontor: Truls Korsgaard, Helsedirektoratet Inga Nordberg, Helsedirektoratet Kristin Bang, Helsedirektoratet (NUIT) Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet Espen Hetty Carlsen, Helsedirektoratet Espen Stranger Seland, Helsedirektoratet (Deltok ikke 7.mai) Forfall: Jan Eirik Thoresen, Helse Midt Espen Møller, Helsedirektoratet Bjarte Aksnes, Helsedirektoratet Øvrig deltakelse, herunder sakseiere: Tor Eid, HOD (6. mai) Darlén Gjølstad, HOD (7. mai) Unn E. Huse, HOD (6. mai) Jo Harbitz, Helsedirektoratet Rune Røren, Helsedirektoratet Lars Moen, Helsedirektoratet Idunn L. Kavlie, Helsedirektoratet Marit Kristin Larsen Haarr, Helsedirektoratet Torkel A. Hagen, Helsedirektoratet Jon-Atle Sagabraaten, FHI Janne Kristin Kjøllesdal, Helsedirektoratet Helge Moe, NHN Jan Magne Lindsund, Akuttutvalget 1

2 Toril Orrestad, HSØ Gro Sævil Haldorsen, HSØ Steinar Sandvik, HV Anne-Britt Hansen Thuestad, HSØ/Sykehuspartner Hanne M. Glad, Helsedirektoratet Magnus Alsaker, Helsedirektoratetet Alfhild Stokke, Helsedirektoratet Geir Bukholm, FHI DAG 1 (6.mai) Sak 21/15 Godkjenning av innkalling og dagsorden Nye medlemmer ble ønsket velkommen Jørn Andre Jørgensen, tannlege Eivind Kristiansen, NIKT Sak 22/15 Godkjenning av referat fra møte januar 2015 Referat godkjent. Sak 23/15 Orientering fra Helsedirektoratet v/christine Bergland Christine Bergland, orienterte om hva som skjer tverrsektorielt og hos Helsedirektoratet. To store løp: Nytt Direktorat for IKT forventes i RNB, etablert fra Små endringer for sektoren nye e-helsedirektoratet og helsedirektoratet vil være godt koordinert Det jobbes med hvordan dette kan bli et godt verktøy for sektoren To roller; Myndighetsrollen og Leverandørrollen. Ønsker å komme mer i posisjon på leverandørrollen, samtidig som myndighetsdimensjonen styrkes. Det er uavklart om Helseregistrene blir en del av det nye direktoratet HOD har dette ansvaret og det er nedsatt en arbeidsgruppe i HOD hvor Cathrine Dahl fra FHI og Unn Elisabeth Huse fra Helsedirektoratet deltar. Det er etterspurt en arkitekt. Det skal utarbeides et målbilde for helseregistrene. Bedre nasjonal styring og økt gjennomføringsevne gjennom oppdrag fra HOD med frist 30. juni 2015, foreslår: Etablere et nasjonalt styre som har beslutningsmyndighet på et visst nivå Beslutningsprosesser Nye finansieringsmodeller Mer rendyrkede leverandørløp Arkitekturstyring Tema: Nasjonal styring, koordinering og prioritering Sak 24/15 Orientering fra Nasjonalt Porteføljekontor Inga Nordberg, Helsedirektoratet/Nasjonalt Porteføljekontor, orienterte om status og planer. 2

3 Espen Hetty Carlsen, Helsedirektoratet/Nasjonalt Porteføljekontor, viste alternative analyser som kan gjøres med utgangspunkt i en oppdatert porteføljeoversikt, og spurte NUFA om hvilke analyser/oversikter/områder som ville kunne være nyttige for dem. Det ble etterlyst analyser som får fram tverrsektorielle utfordringer og avhengigheter mot nasjonale felleskomponenter. Svar: Det skal være kobling mot Skate slik at blant annet modernisering av Folkeregisteret vil ivaretas. Det ble kommentert at det er mange prosjekter/tiltak i oversikten og spurt om det er et tema å slå noen sammen. Svar: Nasjonalt Porteføljekontor jobber med aggregering av prosjekter/tiltak og vil vise eksempler på dette i neste NUFA møte. Det kom forslag om, med utgangspunkt i den omfattende variabellisten, at det bør utvikles en informasjonsmodell og et «verktøy»/brukergrensesnitt for tilgjengeliggjøring mot sektoren. Dette vil kunne gi stor nytteverdi. Svar: Det er en målsetting å utvikle dette, men det er foreløpig ingen konkrete planer om å få dette på plass Nasjonalt Porteføljekontor tar med seg innspillene i videre arbeid Tema: Innbyggertjenester fra helseregistre Sak 25/15 Drøfting innbyggertjenester fra helseregistre Cathrine Dahl og Jon-Atle Sagabraaten, FHI, orienterte om forslag til veikart og forprosjekt screeningdata i livmorhalsprogrammet. Deretter drøfting og innspill til: Tjenesteidéer og konsepter, Vurderingsparametre (nytte, teknisk gjennomførbarhet, jus) Videre prosess frem mot behandling i NUIT Det ble foreslått å utarbeide en nasjonal arkitektur for automatiske etterspørring og utlevering av datagrunnlag/informasjon fra ulike registre generelt. Det ble understreket at det er viktig å lage flere tjenester på helsenorge.no. Dette vil skape moment og økt bruk. Brukerengasjement vil kunne bidra til mer komplette oversikter og økt datakvalitet. Det ble kommentert at mange pasienter nok heller vil foretrekke å ha tilgang til sin egen fastleges journal enn å gjøre oppslag i et register. Derfor også viktig med tilgang til elektronisk journal. Grenseoppgang mellom hva som skal ligge i journal og hva som skal ligge i register må gås opp. Hva er viktig informasjon for pasienten? Hva er kun viktig for helsepersonellet? La pasienten selv velge hva som er av nytteverdi. Informasjonen som ligger på helsenorge.no må kunne deles og kobles med andre «oversikter». Det bør etableres en SMS-varsling som minner brukerne på å møte til screening (og andre avtaler) med utgangspunkt i helsenorge.no. 3

4 Vil pasienten forstå når de kommer på registerdata og når de treffer journaldata? Hva vil nytteverdien være for pasienten å gå direkte på registerdata? Nytteverdien kommer først når dataene er koblet til informasjon om en diagnose, prognose, behandling etc. Svar: Innsyn i egne registerdata vil uansett gi verdi. Det ble spurt om hvor ferskt datagrunnlaget i registeret vil være. Hvor ofte vil det bli oppdatert? Svar: Mål om daglige oppdaterte data for alle registre men ulikt per register i dag. Behov for en tverrsektoriell personverskomponent, herunder logg, varsling, samtykke m.m. hvor også pårørende kan bidra til å administrere fullmakter. Pålogging med mobiltlf. på nivå 4 vil etableres av Difi høsten Alt som skjer driver frem grunnleggende tverrsektorielle behov, løsninger og infrastruktur. Christine Bergland orienterte kort om at det skjer mye godt arbeid i prosjekter som «Digital dialog fastlege» (timebestilling, reseptfornyelse, e-konsultasjon), og «Innsyn journal Helse Nord som også bidrar mye til å drive besøkstallene på helsenorge.no oppover. NUFA ber om at FHI tar med seg innspillene i det videre arbeidet. Lunsj Tema: «En innbygger en journal» Sak 26/15 Drøfting utredningen «En innbygger en journal» Idunn Løvseth Kavlie og Lars Moen, Helsedirektoratet, innledet med presentasjon av mulighetsstudien og konseptalternativer. Deretter var det drøfting relatert til: Overordnet vurdering av hovedkonsepter (K2, K4, K8 og K10) som er valgt ut til alternativanalyse Omfang av tiltaket ifht. aktører og tjenestegrupper Løsningsomfang (funksjonalitet mv) Det ble en diskusjon rundt hva som ligger i henholdsvis begrepene «løsning» og «IKT-system» og forskjellene på disse. Det ble etterspurt en tydeliggjøring av er forskjellene på K8 og K10, og kommentert at noen leverandører dekker mye funksjonalitet med omfattende suiter som består av forskjellige delsystemer og applikasjoner. Er ikke flere av konseptene transisjonsarkitekturer på vei mot et bredere konsept? Svar: Jo det kan de være, men de kan også være endelige målbilder. Viktig å finne ut hva målbildet er før vi legger en migreringsstrategi. Målet med konseptvalgsutredningen som gjennomføres er å anbefale endelig målbilde. Hvis vi har som målsetting at vi skal «fikse» dagens IT-løsninger så har vi bommet. Utgangspunktet må være hvordan vi skal håndtere befolkningens helse. Det ble tilføyd at effektivitet og ressursbesparelse også vil være viktige mål. 4

5 Svar: Dette stemmer med effektmål definert for prosjektet. Effektmål definert for Én innbygger én journal: 1. Bedre helse, økt pasientsikkerhet og kvalitet 2. Bedre utnyttelse av kapasitet og ressurser Det ble spurt om hva man tenker som nødvendige opplysninger sett opp mot den enkelte tjeneste, og kommentert at pasientstrømmene først og fremst foregår lokalt/regionalt. Hva vil i så fall kost-/nytteverdien være ved en nasjonal utbredelse. Behovene og gevinstene er først og fremst innenfor regionen. Svar: Nytte og kost for de ulike alternativene skal beskrives i alternativanalysen som nå pågår. Det er en lang vei fram til målene, og det vil uansett måtte bli en trinnvis utvikling der man kan ta utgangspunkt i et konsept og bygge det ut til et annet konsept. K8 er det naturlige målet, men for dyrt og krevende å starte med. K4 som bygger på mye eksisterende kan være et alternativ å starte med, for så å utvide med nasjonale komponenter (f.eks. et dokumentarkiv) på veien til K8. En slik prosess bør beskrives med et veikart og tydelig målbilde. Norge er et lite land, og det er vanskelig å forstå at det ikke er mulig med et nasjonalt it-løft til tross for utfordrende geografi. Pasientstrømmene er begrenset. Målbilde må være nasjonalt på sentrale komponenter. Hvorfor ser vi ikke nærmere på den danske modellen? Hvilke nasjonale kjernekomponenter er det behov for? Det er mest effektivt med en nasjonal sentralisering med tanke på pasient og informasjonssikkerhet. De samme komponentene skal skrus sammen uansett om man er et stort eller lite land. Vi er et ensartet samfunn men med store forskjeller på tenkning i regionene. Det vil redusere risikoen å starte med regionene, men en nasjonal løsning må være målet. Det ble kommentert fra flere at presentasjonen er veldig tjenesteorientert og for lite pasientsentrert. Hva med å snu perspektivet til pasienten? Pasienten forsvinner i aktørbildet. Se to og to konseptalternativer opp mot hverandre, K2 opp mot K4, og K10 opp mot K8. Å splitte kommune og spesialist er risiko for måloppnåelse på grunn av ressursmangel og styring i kommunene. Tror mer på måloppnåelse i kommunehelsetjenesten gjennom et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten som har bedre strukturer på plass. De regionale pasientstrømmene kan endre seg. 5% av pasientenestrømmene går per i dag på tvers av regionene. Dette tilsvarer bevegelser og det er et stort tall. En må spørre seg hva som kan/bør være nasjonalt og hva som bør være regionalt. Det viktige er at dette blir styrt og det ikke er opp til den enkelte region å velge dette selv. Bør f.eks. utvikling av elektroniske journaler skje parallelt i alle fire regionene, eller bør man starte i en region og bre den ut videre i de andre? Slike betraktninger bør inn i veikartene. Det ble fremmet ønske om at det legges mer vekt på hva konseptene legger føringer for, fremfor hva de er basert på f.eks. organisering av helsetjenesten Det ble kommentert at regionale løsninger vanskeliggjør sekundærbruk av data til f.eks. beslutningsstøtte dersom det 5

6 anvendes ulike standarder og kodeverk. Hvordan drive innovasjon innenfor et regime med en felles løsning (leverandør)? En slik løsning kan bli en sovepute for utvikling. Dersom journal defineres som et prosessverktøy må man ta hensyn til lokale variasjoner i arbeidsprosessene. Den helsefaglige Informasjonen i journalen må derimot være felles og standardisert. Brukergrensesnittet/arbeidsflaten trenger ikke være en del av en journal det må avkobles og være mer uavhengig. Det kunne etableres en Nasjonal informasjonsdatabase med pasientopplysninger og tilgangskontroll. La pasienten velge tilgang selv fremfor å komplisere dette. Det er behov for enkelt å kunne sette opp tverrfaglige team rundt pasienten, og dele data på tvers i teamet. Tenk pasienten i sentrum. Pasientene vil i framtiden stille krav og legge premissene. Tannleger får tilbakemeldinger fordi de ikke har tilpasser seg til resept. Tannleger, fysioterapeuter etc. trenger ikke være med i en første utrulling. En stor del av løsningen for disse bør likevel være nasjonale, og bør baseres på standard komponenter. Målet må være å dele informasjonen, ikke å sende den frem og tilbake. Åpen og enhetlig tilgang til de beskrevne absolutte kravene er viktig. Hvordan legges det opp til å håndtere dette? Christine Bergland kommenterte at det først skal leveres en forstudie. Deretter iverksettes en til flere forprosjekt, der eksempelvis legemidler kan være aktuelt forprosjekt. Internasjonal erfaring peker på at en stor privat helsesektor som jobber for frie behandlingsvalg og konkurranse har vært kontraproduktivt når det gjelder å få til god samhandling gjennom felles infrastrukturer og deling av felleskomponenter. Det ble kommentert at tilgjengeliggjøring av helsedata for pasientene/brukerne er viktig slik at disse selv kan utøve en kontrollfunksjon. For å lykkes med dette må kontrollen over datagrunnlaget nasjonaliseres gjennom en sentralisert database, og funksjonen som databehandleransvarlig ligge på nasjonalt nivå. Dette virker å være uunngåelig. For å få med små private aktører så vil det være et insentiv hvis man kan tilby bedre driftssikkerhet for deres IT-løsninger. Stor vekst i private helseforsikringer kan bidra til mer etterspørsel av helsetjenester og økt ressursbruk. Det planlegges løsninger i et års perspektiv, og man må spørre seg hva som vil være driverne da? Vi må ikke henge oss opp i dagens drivere. Hvilke virkemidler kan man ta i bruk som er uavhengig av fremtidens organisering av private og offentlige helsetjenester? Private må ikke utelukkes for da mister man en vesentlig del av verdikjeden. Pasienten må settes i sentrum. Christine Bergland understreket at et konsept ikke vil være bærekraftig om dette ikke involverer private, og løftet spørsmålet om hva vi må ha av lovendringer og krav for at informasjonen skal kunne deles med private aktører? En avsluttende kommentar var at det hadde vært en 6

7 oppklarende diskusjon, og at det viktig å tydeliggjøre pasient- /brukerperspektiv i kommunikasjonen og hvem som skal eie og styre informasjonen. NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Kaffepause Tema: Akuttmedisinske (prehospitale) tjenester utenfor sykehus Sak 27/15 Innledning Mona Holsve Ofigsbø, Helsedirektoratet, innledet om formålet med sesjonen, herunder problemstillinger som var ønsket drøftet på slutten av sesjonen Oppsummering av sakene; 28/15 35/15 Akuttmedisinske kjede er et høyt prioritert utviklingsområde med mange initiativer. Målbildearbeidet vil måtte være et arbeid som pågår parallelt med konkrete anskaffelser og gjennomføringsprosjekter i sektoren. Få oversikt og samle inn det som pågår i sektoren, da det er mange prosjekter/aktiviteter innenfor akuttmedisinske tjenester som ikke er koordinert. Det er behov for å koordinere pågående aktiviteter, også sørge for å dekke behov på mellomlang sikt NUFA ber Helsedirektoratet vurdere hvordan Helsedirektoratet kan skaffe en oversikt og bidra til en koordinering, og komme tilbake med forslag om hvordan dette kan gjøres. Sak 28/15 Orientering IKT-målbilde for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Steinar Olsen, Helsedirektoratet, orienterte om status for arbeidet på målbilde for den akuttmedisinske kjeden og funn fra nasjonalt nødmeldeprosjekt. Det ble en kort diskusjon rundt endringer i fastlegepraksisen fra mange «hjemmebesøk» til at pasientene oppsøker fastlegen, noe som har bidratt til flere henvendelser til Legevakt og Akuttmottak. Steinar Olsen kommenterte at innleggelser i sykehus synker med 50 % hvis kommunelegene er involvert i de prehospitale akuttforløpet. Det ble reist spørsmål om hva som omfattes av primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er ulik organisering av akutt tjenesten om det for eksempel er små eller store byer eller kommuner. Det er i dag vanskelig å dele informasjonen mellom spesialist og kommune og bør sees i en helhet. Se sak 27/15 7

8 Sak 29/15 Drøfting NIKT sitt prosjekt «Ny teknologi i AMK» Eivind Kristiansen, NIKT, orienterte om organisering, status og videre prosess. Hvilken grad av samhandling og informasjonsbehov med primærhelsetjenesten er ikke besluttet. Svar: Dette vil defineres når en ser hva leverandørmarkedet kan tilby av helhetlig løsninger for samhandling i hele akuttkjeden. NIKT kommenterte at flere leverandører leverer omfattende løsninger der AMK, flåtestyring av ambulanser mm som inngår som en del av «pakken» en kjøper. Alle aktuelle leverandører, unntatt en, er internasjonale. En arkitekturgruppe og styringsgruppe er etablert, og det ønskes relevante deltakere fra blant annet NUFA inn i dette arbeidet. KS er invitert med, men har foreløpig ikke svart. Svar fra KS: Det skjer mye innen e-helsefeltet i kommunene som gjør at det er vanskelig å frigjøre relevant personell. Det er ikke hensiktsmessig å utarbeide et helhetlig målbilde samtidig anskaffelse pågår. Det ble spurt om de juridiske aspekt ved sammenkobling av AMK sentraler er vurdert? Svar: Nei, dette er ikke del av prosjekts omfang, men det håndteres regionalt. Mye informasjonen som deles er ikke pasientinformasjon, men tid-, ressurs- og styringsinformasjon. Et viktig aspekt er hvordan blir AMK håndtert når det faller ned, og hvem tar over? Dette bør inngå som en del av prosjektet, hvordan dette ivaretas. NUFA ber NIKT ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 30/15 Drøfting Helse Vest sitt forprosjekt «Prehospital EPJ» Torgny Neuman, Helse Vest, orienterte om behov, status og videre prosess. Det ble spurt om prosjektet vil ivareta pasienter som kommer fra primærhelsetjenesten, og som ikke vil benytte hverken AMK eller ambulanse. Det andre som ble etterspurt var om prosjektet vil innhente informasjon fra fastlege- og legevaktjournaler. Svar: Det første kan være interessant og aktuelt, men ikke nødvendigvis det andre. Det ble spurt om det er flere alternative leverandør enn Meona. Svar: Det finnes mange andre alternativer, men for Helse Vest er det både raskeste og rimeligste løsningen å utløse Meona opsjonen. En anskaffelse med implementering av annen journal vil bli betydelig mer kostbart. Kommentar: Det kan ende med fire anskaffelser, ett pr RHF. Svar: Helse Vest tror det er mye læring i kjører en lokal pilot. De andre RHF ene har ikke løsning klar for en ambulansejournal. Det ble spurt om det planlegges noen evaluering (forskning) 8

9 rundt dette. Svar: Norsk prehospital akuttjeneste er organisert annerledes enn i andre land, og det kan derfor være interessant å teste og evaluere løsningen. Dokumentasjon og dokumentering er sekundært når en utfører pasientbehandling i en akuttsituasjon. Er det tenkt at prehospital journal skal være en egen journal? Hvordan tenker man eventuelt å knytte disse opp mot helseforetakenes journal? Svar: En prehospital EPJ er primært en ambulansejournal og ikke en HF journal. Det er primært spisset mot å redde liv og informasjonsbehov knyttet til det som skjer i en akuttmedisinsk situasjon. Relevant pasientinformasjon må overføres til pasientens elektroniske journal i HF et. Hvor står kjernejournal i denne sammenhengen? Svar: Meona er integrert mot kjernejournal. NUFA ber Helse Vest ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Kaffepause Sak 31/15 Drøfting nasjonalt kodeverk for ambulansetjenesten Janne Kristin Kjøllesdal, Helsedirektoratet, orienterte om status, problemstillinger og framdrift. Det bør sikres en koordinering inn mot anskaffelsesprosjektene. Svar: Ikke nytt eller ukjent det som er omtalt i prehospital EPJ. Arbeidet er basert på NEMSIS og HL7 Informasjonsmodeller og kodeverk må understøtte det funksjonelle og arbeidsprosessene til klinikere Det er kunnskapshull når det gjelder sekundærbruk av data på dette feltet. Hva som skjer før man kommer på sykehus påvirker analysene av hva som skjer på sykehus og effekter i ettertid. Systemene som planlegges kjøpt inn må konfigureres. Dette vil bidra til å sikre at systemene blir basert på gjeldende terminologier og kodeverk. NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 32/15 Drøfting Helsevaktprosjektet i Trondheim Kommune Thor Bragstad, Trondheim Kommune, orienterte om status, problemstillinger og framdrift. Alle kommuner er ikke organisert på samme måte og har ikke samme tankesettet for en del oppgaveutførelser, for eksempel bruk av trygghetsalarm. Hvordan er dette ivaretatt? Svar: Dette prosjektet favner 5 kommuner i Trondheimsregionen. Christen Bergland fulgte opp med å utfordre NUFA når det gjelder resten av Norge. Bør det etableres et nasjonalt miljø for å løfte dette opp? 9

10 NIKT kommenterte at dette prosjektet likner deres AMKprosjekt. Oppkobling mot trygghetsalarmer er ikke inkludert i deres prosjekt, men man er i dialog med leverandørene om dette kan ivaretas. NUFA ber Trondheim kommune ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 33/15 Orientering om arbeidet med mobilt helsenett Helge Moe, NHN, orienterte om behov og foreløpig utredning av mulige løsninger. Det ble spurt om et mobilt helsenett også kan tilrettelegges for kommunal sektor. Svar: Kommunal sektor er innbefattet. Norsk Helsenett vil inngå avtaler og lage løsninger som hele helsesektoren kan benytte, ikke bare spesialisthelsetjenesten. Det ble stilt spørsmål om brukeren i sektoren har den nødvendige kompetansen for å ta i bruk mobile løsninger. Er det en risiko at mobile nett kan falle ut i tunneler og tilsvarende - hvordan håndteres dette? Svar: Norsk Helsenett vil benytte mobil data løsninger fra markedet. Dekningen for disse nettene blir stadig bedre, også i tunneler. Det er i tillegg et mål å bygge en løsning som muliggjør gjesting ("roaming") mellom de ulike mobil data leverandørene. Det ble informert om at et mobilt helsenett har flere anvendelsesmuligheter utover akuttkjeden som for eksempel velferdsteknologi. Det var bekymring på at sikkerheten legges i ende systemene og ikke i selve overføringen, dette da ikke alle aktører i helsesektoren har tilstrekkelig kompetanse til å sikre tjenestene i ende systemene. NUFA tar saken til orientering. Kaffepause Sak 34/15 Orientering Akuttutvalgets delrapport Jan Magne Linnsund, Akuttutvalget, orienterte om hvilke utfordringer og anbefalinger som er beskrevet i delrapporten levert 31. oktober NIKT kommenterte at mange av punktene i delrapporten vil bli ivaretatt gjennom NIKT sitt AMK prosjekt. Det ble spurt om hva som kom ut av høringsrunden? Svar: Veldig mange gode innspill. Er det tatt med noe rundt akuttjenester/traumer innen tannhelse? Svar: Nei, vi valgte og ikke å ta det med i denne omgang. Kan bli med, men vil ikke få stor plass. 10

11 NUFA tar anbefalingene fra Akuttutvalgets delrapport med i det videre arbeid ved utreding av IKT-målbilde for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Sak 35/15 Drøfting og oppsummering av behov for et nasjonalt målbilde og veikart for den akuttmedisinske tjeneste Mona Holsve Ofigsbø og Steinar Olsen, Helsedirektoratet, innledet til drøfting og diskusjon for et helhetsbilde innen IKT i den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus; hvilke behov er det for samordning av IKT-systemer, kodeverk, infrastruktur etc. Innspill fra NUFA: NIKT og Helse Vest: IKT-/arkitekturmålbilde er viktig, men at det kommer litt sent i forhold til NIKT sitt AMK-prosjekt. Derimot ble det løftet fram som en mulighet at kommunebiten kan spilles inn som en opsjon på leverandørkonferansen, slik at man får leverandørene til å levere et kostnadsestimat også for dette. En mulighet er å vurdere om NIKT sitt AMK-prosjekt bør bli et program som inkluderer kommunesektoren, uten at dette går utover framdriftsplanene i pågående prosjekter NHN: Hva type informasjon skal dokumenteres i prehospital EPJ og er begrepet prehospital EPJ god betegnelse. Vil det være mer presist ved bruk av begrep som kurve i stedet for EPJ? På et skadested eller i en kritisk situasjon vil personell sjelden ha mulighet for manuell dokumentering eller søk etter informasjon før pasient(er) er stabilisert. Det er evt. AMK eller akuttmottak, når person(er) blir kjent, vil kunne søke opp og formidle relevant kritisk informasjon og eventuelt tilsvarende følge med på sensorer som evt. blir montert og veilede etter dette. Arbeid på stedet og under transport følger ellers faste prinsipper og innøvde standardiserte rutiner. Viktig informasjon med tanke på videre behandling rapporteres underveis eller ved adkomst. Oppsummerende dokumentering i EPJ skjer ved tradisjonell journal i etterkant. All dokumentering i EPJ skjer ved tradisjonell journal i etterkant når pasienten er stabilisert. Helse Midt-Norge: KS: Akuttkjeden bør strekkes inn i sykehuset for å ivareta hele akuttkjeden, dette for også å ivareta akuttmottaket. Mye handler om effektiv kommunikasjon og koordinering, i tillegg til informasjonsflyt av helseopplysninger (journal). Trenger IKTstøtte for alt dette. Videre ble det etterlyste en sjefsarkitekt for området som kan bidra til utarbeidelsen av et teknologisk målbilde som samler opp initiativ innen akuttkjeden i sektoren. Savner et tydeligere målbilde og beskrivelse for akuttkjeden i utredningsarbeidet til «En innbygger en journal». Hvordan koordinere dette arbeidet med det som gjøres der? Politikerne i Trondheim har satt av 25 millioner til Helsevaktprosjektet (sak 32/15), det betyr at dette er viktig 11

12 prosjekt. Prosjektet vil berøre 5 % av Norges befolkning. Tannlegeforeningen: En bør se annerledes på journalbegrepet med utgangspunkt i behov og situasjon for journalføring. Beslutningsstøtte bør settes i fokus. Helse Sør-Øst: Det er viktig å få oversikt over, og samle inn, det som skjer på området i sektoren. Hvordan «rigge» tiltakene slik at de støtter hverandre? Hva kan gjenbrukes og bygges videre på? hva kan man få til av konkrete leveranser i anskaffelsen? Hva er deretter neste steg? Det pågår allerede en anskaffelse i regi av Nasjonal IKT, og arbeidet med målbildet bør i første omgang fokusere på å understøtte denne anskaffelsen. Det vil være meget krevende for sektoren å kunne ha kapasitet til å håndtere flere parallelle initiativer i Helsedirektoratet: Det er bekymring ved de store anskaffelsene i sektoren som pågår parallelt, og som mangler koordinering seg imellom. Prosjekter som Helsevakten (32/15) bør vurderes å være på et nasjonalt nivå. Ved store og langvarige investeringer bør det planlegges med fleksibilitet for å kunne ta inn eventuelle endringer som kommer underveis. Dette kan for eksempel være nye krav som er lovpålagte. Anbefaling (Vedtak) Se sak 27/15 Slutt dag 1 Felles middag DAG 2 (7.mai) Tema: Henvisningsforløpet Sak 36/15 Innledning Truls Korsgaard, Helsedirektoratet, innledet med en kort orientering om status, formål med sesjonen og problemstillinger som ønsket drøftet. Sak 37/15 Orientering om prosjekt «Glemt av sykehuset» Toril Orrestad, HSØ, orienterte om status og videre arbeid, herunder forberedelser til implementering av pasient- og brukerrettighetsloven. Innspill fra NUFA: Det ble kommentert at endring i sekretærrollene og pleierollene som følge av innføring av ny teknologi har medført merarbeid for legene, noe som igjen har medført at kvalitet og omfang på det som registreres ikke alltid blir slik som ønsket. Dette vil jevne seg ut over tid. Det ble spurt om det er et samarbeid mellom RHF ene på dette området. Svar: HOD ber RHFene ved jevne mellomrom rapportere samlet i oppfølgingsmøter på dette området. Indikatorene som «Glemt av sykehuset» har benyttet siden januar 2012 inngår i 12

13 rapporteringen, og prosjektet har samarbeidet med øvrige RHF (via NIKT) for å få til felles rapportering til HOD. Prosjektet har også delt materiale som viser kartleggings- og forbedringstiltak. Er det sett på utfordringer ved at pasienten ikke har ét sted å henvende seg i prosjektet? Svar: Det har vært oppe til diskusjon, men ikke vært en del av scoopet til prosjektet. Vi vil følge erfaringene til Sykehuset Østfold når de etablerer et henvisningsmottak hvor pasienten kan ringe og få hjelp. NUFA tar orienteringen til etterretning. Sak 38/15 Orientering om behovet for elektronisk henvisning og elektronisk løsning for å monitorere og visualisere forløpstider i pakkeforløp Gro Sævil Haldorsen, HSØ, orienterte om behov og arbeidet som gjøres rundt dette i HSØ. Det ble kommentert at det å øke kapasiteten/produktiviteten i et ledd i et forløp ofte vil resultere i en ny flaskehals et annet sted i forløpet. Det krever helhetsforståelse av prosessen(e) ellers er det fort gjort at man mister oversikten. Dette ble fulgt opp med en poengtering av at pasientlogistikk og kø-problematikk i sykehus er komplisert, og at dette viser behov for logistikktekning/kompetanse, samt god styring og planlegging av pasientforløpene. Monitorering er en viktig del av dette. Utfordringen er hvordan man kan bruke IT på en god måte i denne sammenheng. Svar: Gode visuelle løsninger som bistår helsepersonellet til å følge opp pasienten på tvers av sykehus, avdelinger og fagområder er et stort behov. Det ble spurt om forløps-id n genereres hos fastlegene og følger pasientene på tvers av HF ene, eller kun internt i HF ene. Svar: Det er kun internt på Ahus og følges gjennom hele pasientforløpet NPR kan koble på tvers av helseforetak. Forløps-ID n på AHUS bør vurderes å være en nasjonal forløps- ID. Pasienter kan ha flere kroniske sykdommer. Fokusering på spesifikke pakkeforløp eller behandlinger kan gi suboptimale forhold. Svar: HOD og Hdir mener pakkeforløp er til pasientens beste. Kreft vil fort overskygge mye av de øvrige sykdommene pasienten har. Men også viktig å ha to tanker i hodet og at man klarer å håndtere kroniske problemer underveis. NUFA ber Helsedirektoratet og HSØ ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 39/15 Orientering prosjekt for interaktiv henvisning og rekvirering Steinar Sandvik, Helse Vest, orienterte om løsning, status og videre prosess. 13

14 Det ble spurt om hva smart-klienten kan integreres mot og hva som kommer ut i den andre enden. Kan den integreres med alle PAS/EPJ? Sende den en ebxml-melding? Svar: Løsningen skal kunne integreres med de som ønsker. P.t. er den integrert med WinMed 2, WinMed 3 og Plenario. Løsningen lager XML-meldinger og disse krypteres og pakkes inn av eksisterende meldingstjener og sendes ut som ebxmlmeldinger. Er dette nok en proprietær løsning? Er det låst til DIPS Interactor? Svar: Det har vært gjennomført en anbudsprosess og produktet DIPS Interactor fra DIPS ASA vant konkurransen. Det ble kommentert at det ikke finnes datagrunnlag for henvisnings- og sykemeldingspraksisen til fastlegene. Fastlegene ønsker seg selv dette. Det ble kommentert at datagrunnlaget finnes men at det ikke er tilgjengeliggjort. Er dette tilsvarende løsning til HSØ/sykehuspartner, hvor det er en sentral database med helseopplysninger, og eventuelt er det gjort juridiske vurderinger i forhold til dette: Svar: Det er ikke tilsvarende løsning som HSØ/sykehuspartner med en sentralisert database med henvisninger. HSØ og Helse Midt har samme IHR-løsning, mens Helse Vest og Helse Nord har en annen IHR-løsning. Helse Midt har gjort en risikoanalyse av løsningen. Det er behov for mappinger mellom av kodeverk, og det ble spurt om Hdir kan se på dette. De ulike RHF ene har valgt hver sin løsning for å dekke de samme behov og kommunene har foreløpig ingen løsning for det. Dette skyldes en dårlig nasjonal arkitektur i bunnen og resultatet er at fire sterke RHF er ivaretar sine egne behov. Sykehuspartner sin nettsentriske løsning er mer aktuell med den nye pasientjournalloven. Det ble tilføyd at ingenting er gjort på området med å mappe ICD-10 med ICPC-2 på 10 år. Mappingen finnes på engelsk men er ikke oversatt. Ved å ta utgangspunkt ICPC-2 og mappe mot ICD-10 vil man kunne grupperer pasientgrupper f.eks. opp mot de forskjellige pakkeforløpene og redusere behovet for nye kodeverk. Det ble kommentert at når man dukker ned i tilsynelatende enkle løsninger så treffer man fort på teknologiske utfordringer og behov for standarder. Det er lite hensiktsmessig på sikt at leverandørene selv koder inn proprietære elementer i sine løsninger der disse kunne vært basert nasjonale standarder og komponenter Vi må unngå å bli for leverandøravhengige. Åpne og tydelighet rundt nasjonale standarder vil kunne forebygge dette. NUFA ber Helse Vest om å: 1. Ta med seg innspillene i sitt videre arbeid med henvisningsforløpet og arbeidet med tilgjengeliggjøring av digitale retningslinjer og veiledere. 14

15 2. Gjøre en vurdering av utfordringer knyttet til administrative registre og kodeverk. 3. Vurdere IHR-løpene tatt inn i den nasjonale porteføljeoversikten Sak 40/15 Tilslutningssak - Behov for IKT-understøttelse for sammenhengende administrasjon av henvisningsforløpet Truls Korsgaard, Helsedirektoratet, oppsummerte behov knyttet til sikring av kontinuitet og ansvar i henvisningsforløpet, og la fram forslag til videre oppfølging og tiltak. Er primærhelsetjenesten og fastlegene omfattet av prosjektet? Og hva med velferdsteknologi? Svar: Primærhelsetjenesten (inkl. fastlegene) omfattes av prosjektet, det blir viktig da de fleste forløpene starter med en henvisning fra primær. Pasientforløp er krevende og det er behov for at kommune deltar i arbeidet.. Det er utfordrende at det er mye IKT-innsats og tiltak, men for lite koordinering. Det ble etterlyst arkitekturprinsipper for sektoren, og at prosjektet må vurderes opp mot disse. Hvilke skal gjelde? Løsningene blir ikke «smarte» nok på nasjonalt nivå, til tross for at det gjøres mye smart regionalt. Det ble spurt om målet er å utvikle en komponent med et sentralt register som kan spore et pasientforløp på tvers på av registrene, analysere ledetider, brudd på tidfrister etc. uten at pasientopplysningene åpnes (dekrypteres). Svar: En forløpsidentifikator er et «løpenummer» som vil være registret i en felleskomponent for å vite hvor saken befinner seg til enhver tid i et pasientforløp. Selve pasientinformasjonen ligger lokalt i systemene som også har registrert forløps-id. Denne felleskomponenten vil ikke inneholde helseopplysninger. Dette for å unngå etablering av et sentralt helseregister.. Det ble spurt hvordan prosessen for videre prioritering av dette arbeidet vil bli og hvordan NUFA sine medlemmer skal bidra? Tiltaket må forankres i flere arenaer enn NUFA før det iverksettes. Svar: Hdir ønsker i første omgang en tilslutning til behovene, for så å utarbeide et mandat og forankre dette videre i NUIT og andre relevante fora. NUFA gir sin tilslutning til at det er behov for: 1. NUFA gir sin tilslutning til behov for styrking av IKT-innsats og til bedre samordning av eksisterende og nye aktiviteter som treffer henvisningsforløpet. Ønsket oppfølging: NUFA ber Helsedirektoratet i samarbeid med sektor ta frem et forslag til hvordan aktiviteter på området kan samordnes for å styrke forståelse for helheten og innrette innsats for hele 15

16 verdikjeden, samt unngå ulike løsninger for samme behov. 2. NUFA gir sin tilslutning til behovet for å anvende en unik forløps-id for sporing av henvisningsforløp allerede fra henvisningsøyeblikket hos henviser (i hovedsak allmennlege) og en sentral utstedelse eller registrering av denne. Ønsket oppfølging: NUFA ber Helsedirektoratet i samarbeid med sektor vurdere forutsetninger for å innføre en Forløps-ID, blant annet gjennom drøfting med relevante leverandører, og legge frem resultatene, eventuelt en tidsplan for arbeidet, for NUFA i løpet av høsten (Med forbehold om ressurser) 3. NUFA gir sin tilslutning til behovet for en «forløpskomponent» som tar i mot og registrerer viktige pasientadministrative hendelser fra behandlingsstedene. Denne som kilde for kontinuerlig informasjon til pasienten om «hva som skjer» i forløpet, og som et sikkerhetsnett for pasienten ved avvik hos det enkelte behandlingssted eller i selve ansvarsoverføringen mellom dem. Ønsket oppfølging: NUFA ber Helsedirektoratet i samarbeid med sektor legge frem en skisse til løsning, eventuelt en tidsplan, for NUFA i løpet av høsten 2015 som inkluderer en overordnet vurdering av forutsetninger for å realisere den. (Med forbehold om ressurser) Kaffepause Tema: Infrastruktur, sikkerhet og felleskomponenter Sak 41/15 Orientering om prosjekt nasjonal infrastruktur for samhandling på mellomlang sikt Rune Røren, Helsedirektoratet, orienterte omfang, status og videre prosess. Christine Bergland tilføyde at tiltaket er forankret i NUIT, og at det er finansiert av Hdir og RHF ene. Medfinansiering fra KS vil kunne øke tempoet i gjennomføringen. Det er ønskelig å ha KS med i styringsgruppen. Leder av styringsgruppen kan gjerne være fra sektoren. Dette er en løsning på mellomlang sikt. KS kommenterte at det ikke er tvil om at det er ønskelig med en nasjonal felleskomponent ala dette. Dette er også tydelig forankret i forstudien til NSI. Det er brukt mye tid på å argumentere for dette i forstudien, hvorfor går dette nå på lavbluss? En må bygge videre på arbeid som allerede er gjort. Sektorens behov og pasientsikkerhet fordrer at dette prioriteres opp. Behovet for en oppdatert legemiddelliste er et av eksemplene. Svar: NSI skal trappes opp nå. Prosjektet ønsker å se hva som kan gjøres på kortere sikt enn det som var skissert i forprosjektrapport. Fokus vil være på hva man realistisk kan få til i et tidsperspektiv på 5-8 år. Det bør satses mer på å få en oppdatert legemiddelliste på plass. 16

17 Svar: Enig i at dette bør prioriteres, og muligens bør det løftes ut i et eget program. Vi avventer Legemiddelmeldingen som kommer snart. Prosjektet vil ikke få ressurser til å favne alt og må derfor prioritere. Helse Midt-Norge poengterte at det er viktig å lytte til forventningene fra KS og dra nytte av investeringer som er gjort tidligere. Det anbefales å ta med samtlige tiltak i den innledende konseptutredningen, og avvente å sjalte ut for mye før sektoren trekkes inn i arbeidsgrupper. Tiltak som må gjøres på sikkerhet for å understøtte nye lovverket bør prioriteres. Det ble understreket at en felles legemiddelliste er etterspurt av fastlegene og at en del av grunnkomponentene og systemene for få til dette er på plass. Hvorfor ikke legge realiseringen av en felles legemiddelliste under EPJ-løftet? Det ble spurt om hva som skal til for å realisere en felles infrastruktur. En må «bryte opp» de store satsingene og bygge videre på det som fungerer. DiFi kommenterte at temaløpene ikke er spesifikke for helsesektoren Det skjer mye på dette også i andre sektorer, og minnet samtidig om ny rapport om meldingsutveksling i offentlig sektor NHN poengterte at det er avgjørende at man får kontroll på behovene og hva som skjer i sektoren før man legge føringer for hvordan oppgavene skal løses. Arbeidet vanskeliggjøres når sektoren parallelt løser ting lokalt. Christine Bergland oppsummerte med at dette kun var en orientering, og at første styringsgruppemøte først er 26. mai. Styringsgruppen vil drøfte innhold og omfang på satsingen, og det er derfor viktig at KS oppnevner og melder inn sine representanter. NUFA ber Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Sak 42/15 Tilslutningssak - Persongrunndata i sektoren, tilrettelegging for bruk og oppdatering og anvendelse av nasjonale felleskomponenter Torgny Neuman, Helse Vest, presenterte forslag til prinsipper og tiltak tilknyttet persongrunndata i sektoren, herunder blant annet bruk av Helsenettet, Det sentrale folkeregisteret og andre felleskomponenter. Christine Bergland spurte om sektoren ikke må bli flinkere til å spille inn behov til de nasjonale komponentene fremfor å lage egne sektorløsninger. Svar: Enig i det, men vanskelig å få til. (Uansett behov for sektorløsninger/-informasjon gitt de nasjonale felleskomponentenes kriterium om å dekke minst to sektorers behov/krav.) Det ble spurt om prinsipp om at hver aktør ikke skal ha lokale kopier og kun koble seg opp mot NHN sin PREG betyr at NHN vil ivareta integreringen med NFR. Svar: Ja, dette er direkte knyttet til prinsipp #2, og tilsvarende 17

18 ivaretagelse mot andre felleskomponenter (Kontaktregisteret, Matrikkelen). Det ble stilt spørsmål om begrensning i de nasjonale komponenters tjenester kan øke behovet for å søke informasjon i andre kilder Svar: Nei, prinsippene angir at det er de nasjonale komponentenes data som skal anvendes. Tjenestene som eksponerer disse data skal tilgjengeliggjøres i NHN/Helsenettet. (Dette fordrer dog at dataene fra felleskomponenten er tilgjengelige for NHN.) Flere, herunder KS, samtykket i, herunder KS, at det virker veldig fornuftig å legge til rette for en stabil og tilgjengelig felleskomponent i sektoren, som kan være en «buffer» mot endringer i nasjonale felleskomponenter. Det ble kommentert at dette må være en to-veis løsning som også ivaretar nasjonale felleskomponenters behov for oppdatert informasjon fra helsesektoren. Det ble spurt hva som er den videre planen for å forankre og realisere prinsippene etter NUFA-møtet. Vil det f.eks. kunne løftes inn i E-helsegruppen? Svar: Inntil videre må alle ta med seg og orientere om dette i egen virksomhet. Det vil bli spilt inn til prioritering i NUIT og spilt inn som sak til E-helsegruppen. På sikt må det etableres nasjonale arkitekturprinsipper, og denne type prinsipper må forankres der. Fra KS sin side ble det tilføyd at Helsevakta i Trondheim allerede har nytt godt av NHN sine tjenester på området og roste NHN. Marit Kristin Larsen Haarr, Helsedirektoratet, minnet om SKATT sin høring om ny folkeregisterlov er ute nå, og at det er møte i Hdir 18. mai der man kan komme med innspill. NUFA gir sin tilslutning til foreslåtte prinsipper/tiltak for det videre arbeidet med tilrettelegging for bruk og oppdatering av persongrunndata i sektoren. Sak 43/15 Orientering prosjekt automatisk tildeling av fødselsnummer (ELFOR) Anne-Britt Hansen Thuestad, HSØ, orienterte om status og videre prosess for det videre arbeidet med realisering av ELFOR. Det ble stillt spørsmål til brukergrensesnittet for jordmødre. Svar: Det skal være brukervennlig og sikkert Ikke krav om nivå 4 mot SKATT. NHN har løsning for dette. NUFA ber HSØ og Helsedirektoratet ta med seg innspillene i sitt videre arbeid. Lunsj 18

19 Tema: Standardisering, terminologi og kodeverk Sak 44/15 Innledning Hanne M. Glad og Inga Nordberg, Helsedirektoratet, innledet med en kort orientering om hva som har skjedd siden sist, samt formål med sesjonen og problemstillinger som var ønsket drøftet. Sak 45/15 Orientering om tiltaket med utvikling av nasjonal profil for XDS metadata Magnus Alsaker, Helsedirektoratet, orienterte om målbilde, status og videre prosess. For fastlegene så vil sporing av dokumenter og mulighet for oppslag i disse være veldig viktig. Svar: Hvis sykehus og fastleger har systemer som støtter «XDS» og er innenfor samme domene så vil dette være teknisk mulig. Hvordan kontrollerer man hvem som har åpnet og lest hvilke dokumenter i en XDS-basert løsning? Er det sikkerhetsinfrastrukturen (NSI) som vil ivareta dette? Svar: Dette løses ikke av metadataene i seg selv, men av systemene rundt som implementerer og bruker XDS. Profilen skal inneholde standardiserte metadata for å kunne lagre og finne fram dokumenter, men hvordan finner man igjen dokumentene og får åpnet dem? Det er viktig at profilen inneholder nok informasjon til å få ut det som er relevant i den enkelte situasjon og for den enkelte bruker. En tverrfaglig «styringsgruppe» vil kunne bidra til å koordinere og sikre dette. Svar: Oppdraget er avgrenset til å utarbeide en nasjonal profil for metadata, ikke løsninger for finne og hente ut dokumentene. Lik bruk av metadata, f.eks. kodeverk for å angi dokumenttype, er likevel et viktig grunnlag for at søk og gjenfinning av dokumenter kan realiseres på en god måte. Det ble kommentert at det bør samarbeides med NHN rundt tilrettelegging og anvendelse. Viktig at det tas i bruk på en god måte lokalt, og man derfra kan dele f.eks. via sikre skyløsninger som kommuner og andre bare kan koble seg på. Metadata bør basere seg på internasjonale prinsipper, termer og kodeverk. Hvordan vil dere forholde dere til EU-strategien for et digitalt indre marked som nylig ble publisert? Svar: Hvilke metadata man bruker er først og fremst basert på standarder og dokumenttyper man anvender i Norge. XDS-profilen må sees og forstås som del av en større sammenheng NUFA er orientert om arbeidet i regi av Helsedirektoratet med å lage en nasjonal profil for XDS metadata, og ber Helsedirektoratet ta med seg kommentarer og innspill i det videre arbeidet. Sak 46/15 Drøfting koordinering av standarder Hanne Merete Glad, Helsedirektoratet, innledet. (Oppfølgingspunkt fra forrige NUFA-møte; 19

20 Standarder for interoperabilitet i spesialisthelsetjenesten. For å lykkes med nasjonal koordinering ønsker Helsedirektoratet å samarbeid med NIKT lage et forslag til prosjektmandat som det ønskes tilbakemelding på fra NUFA: Prosjektmandat sendes NUFA`s medlemmer for innspill Oppstart av konseptfase for nasjonal koordinering Resultatet av konseptfasen er: Forslag til Styringsmodell med en sektorsammensatt styringsgruppe og ekspertgruppe Forslag til prioriterte aktiviteter innenfor standardisering for 2016/2017 (mulig oppstart 2015) I parallell med etablering av styringsmodell ble det lagt fram forslag til prioritert standardiseringsarbeid i Dere bør fokuseres på to ting i konseptfasen: 1) Hold øye med hva som skjer i sektoren 2) Ha en prosess for det som ikke er prioritert, herunder gi tydelige svar til de som nedprioriteres. Det ble uttrykt skepsis til nok en styringsgruppe. Standardisering er en del av den totale arkitekturen og kontinuerlige arkitekturarbeidet Svar: Ja, Helsedirektoratet ser dette. Innspillet blir tatt med videre i arbeidet med styringsmodell. Det ble også kommentert at det blir mange arbeidsgrupper/ekspertgrupper etter hvert, og at det er vanskelig å holde oversikten over hvilke som finnes og gjør hva. Ekspertgrupper er viktige, men kan fort bli litt sære og vanskelige å forholde seg til for andre de som er spesielt interessert. Det er viktig å få med personell fra sektoren som kan være med å styre prioriteringene og hva som skal leveres. Det bør få konsekvenser dersom man ikke følger gjeldende standarder. Disse må tydeliggjøres. Svar: Dette ligger i styringsmekanismen, og vil bli tydeliggjort. I tillegg vil Referansekatalogen og kommende IKT-forskrift understøtte økt styring og utbredelse av obligatoriske standarder i helse- og omsorgssektoren. Dette går i en riktig retning. Viktig å tydeliggjøre at standarder ligger under alle andre tiltak i sektoren, Standarder skal bidra til at andre tiltak/prosjekter får større verdi. NUFA anbefaler at Helsedirektoratet fortsetter arbeidet med etablering av styringsdokument og styringsmodell, herunder etablering av arbeidsgruppe for nasjonale vurderinger og anbefalinger av standarder (og andre spesifikasjoner). NUFA ber om at Helsedirektoratet tar med seg kommentarer og innspill i det videre arbeidet. 20

21 Sak 47/15 Tilslutningssak Felles satsning på kodeverk, terminolog og informasjonsstruktur Alfhild Stokke, Helsedirektoratet, presenterte utfordringsbilde, problemstillinger og forslag til programinnhold og prioriteringer. Det ble orientert om at Programmet har avsluttet konseptfasen og er i overgangen til en gjennomføringsfase. Styringsgruppe etableres i mai og består av den samme gruppen som er styringsgruppe for FIAprogrammet. Utkast til programforslag ble lagt fram for NUFA. Det er behov for oppdatering av ICPC-2, herunder kobling/mapping mot ICD-10. Lite eller ingenting har skjedd rundt dette de siste årene. Dette må sees i perspektiv av at ønsket om anvendelse av SNOMED har blitt redusert med tiden. Det er ICMP-2 og ICD-10 som representerer basistermer og kodeverk. Svar: Vi tar med oss dette innspillet i det videre arbeidet. Vi ønsker i større grad å utvikle oss til en leveranseorganisasjon. Det ble kommentert at SNOMED må vurderes for hvert fagområde og ikke for sektoren generelt. Kaiser Permanente er største leverandører til SNOMED så der skal SNOMED være bredt implementert. Effektiv sekundærbruk av data er avhengig av kodeverk og god koding på ulike områder og nivåer. Hvordan ivaretas behovet for informasjonsstruktur på registerfeltet i satsingen? Svar: Det jobbes aktivt med informasjonsarkitektur generelt og på registerfeltet. henger sammen og dette kan bidra til at info ark blir bedre. Det ble kommentert at informasjonsstrukturarbeidet er viktig og at dette bør tydeliggjøres. Hvor er det blitt av arketyper? Svar: Arketyper vurderes ifm. utredningsarbeidet «En innbygger en journal» og vil nok avvente en anbefaling derfra. Det er viktig å tydeliggjøre forskjeller på terminologi og klassifiseringer terminologi er input og klassifisering er output. Output skal komme gratis når standard terminologi anvendes. Det ble understreket at tiltak/arbeid må sees opp mot «kost/nytte» før det prioriteres. Det ble spurt om hva som forvaltningsoppgaver og hva som bør være «prosjektoppgaver/gjennomføring». Svar: Vi jobber med å skille mellom forvaltning og gjennomføring, men først må få oversikt og dannet oss et helhetsbilde. Det bær være et tiltak i NHN å etablere en sentral terminologiserver som leverandører og fagpersonell kan koble seg opp mot for å få oppdaterte versjoner m.m. Begynn f.eks. med nasjonalt lab kodeverk. NUFA tilslutter seg prioriteringer og anbefalinger for program for kodeverk og terminologi i fase II og ber om å bli informert om videre satsninger på området. For å sikre at prosjektene får tilstrekkelig prioritet vil sektoren måtte 21

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Fra: Christine Bergland, Ass. helsedirektør, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møtetidspkt: 6-7. mai 2015, kl. 10.00 15.30 Sted: Thon Hotel

Detaljer

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (NUFA)

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (NUFA) Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Ass. helsedirektør, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Referat fra møte 4.juni 2015.

Referat fra møte 4.juni 2015. Referat fra møte 4.juni 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 4.juni 2015 kl. 10.30-15.30 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Referat fra møte 22.oktober 2015.

Referat fra møte 22.oktober 2015. Referat fra møte 22.oktober 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 22.oktober 2015 kl. 10.00 14.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Referat fra møte 5.mars 2015.

Referat fra møte 5.mars 2015. Referat fra møte 5.mars 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 5.mars 2015 kl. 10.00-15.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Referat fra møte 26.mars 2015.

Referat fra møte 26.mars 2015. Referat fra møte 26.mars 2015. Formål Møte i E-helsegruppen Dato, sted Torsdag 26.mars 2015 kl. 12.00-15.00, Universitetsgata 2, møterom 206 Deltakere Bjørn-Inge Larsen (leder) Lars Bjørgan Schrøder Kommunal-

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Status i dag- koordinering og samordning EPJ-løftet

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetidspunkt: 9. juni 2015 kl. 9:30 15:00 Sted: Møterom 20, Hotell Park Inn, Gardermoen TILSTEDE: Tom Christensen (prosjektdirektør, avd.

Detaljer

Hva skal prioriteres på helseområdet nå?

Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Kort presentasjon av KNUIT kommunesektorens prioriteringsorgan (deretter innspill og diskusjon) Nasjonalt utvalg for IT-prioriteringer i helse- og omsorgssektoren

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet : Startside Alternativ 1 Helse- og omsorgsdepartementet Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet Bjørn Astad Oslo, 5. november 2015 else- og omsorgsdepartementet Utviklingstrekk

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Til styret i Sunnaas sykehus HF Dato: 13.02.2015 Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering Sammendrag og konklusjoner Arbeidet

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Kjernejournal IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Løsningsskisse Status 11.02.2013 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp

Detaljer

Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF

Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Protokoll fra styremøte i Nasjonal IKT HF Tid: 01.09.2014 kl. 09.30 11.30 Møtested: Video -/ telefonmøte Deltakere fra styret Herlof Nilssen Thomas Bagley Erik M. Hansen Meetali Kakad Torbjørg Vanvik Jan

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Christine Bergland Oslo, 14. september 2015 Noen suksesskriterier Styring Styringsmodell for prosjektet som henger sammen med styring av virksomheten

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt En rekke meldinger og rapporter har definert ambisjonsnivået for e-helse og elektronisk

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Formål Møte i Nasjonalt Utvalg for Fag- og Arkitektur (NUFA) Oppfølging:

Formål Møte i Nasjonalt Utvalg for Fag- og Arkitektur (NUFA) Oppfølging: VERSJON: Godkjent i NUFA-møte 2.-3.desember 2015 Formål Møte i Nasjonalt Utvalg for Fag- og Arkitektur (NUFA) Oppfølging: Dato, sted Onsdag og torsdag 16.-17.september 2015 Thon Arena, Lillestrøm Deltakere

Detaljer

Nr. Sak Beslutnings- / Orienteringssak. B-sak Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen.

Nr. Sak Beslutnings- / Orienteringssak. B-sak Leder ønsket velkommen til møtet og redegjorde for agendaen. Side 1 of 6 Tilstede Fornyingsstyret (FS) HF-direktører: Bjørn Erikstein, Oslo universitetssykehus HF (møteleder), Morten Lang-Ree, Sykehuset Innlandet HF, Nils Fredrik Wisløff, Vestre Viken HF, Jan-Roger

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen MØTEREFERAT Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen Deltakere Fravær Referat sendes Referent Bjørn Larsen, Kristin Bang, Kjell Arne Grøtting, Morten Laudal, Inger

Detaljer

Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Marit E. Larssen (Giske kommune) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Endre Sandvik (Oslo kommune) (25.

Arild Pedersen (Helse Midt-Norge RHF) Marit E. Larssen (Giske kommune) Roger Schäffer (Folkehelseinstituttet) Endre Sandvik (Oslo kommune) (25. Møte i NUIT Møte 2/2016 Dato 25.-26.mai 2016 Tid 10:00 25.mai 15:00 26.mai Sted Olavsgaard hotell Medlemmer Til stede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Erik Hansen (Helse Vest RHF) Thomas Bagley

Detaljer

MØTEREFERAT NHN. Forslag til datoer for SamUT møter i 2016: 9.mars 8.juni 21.september 6.desember Diskusjon omkring agenda/saksunderlag:

MØTEREFERAT NHN. Forslag til datoer for SamUT møter i 2016: 9.mars 8.juni 21.september 6.desember Diskusjon omkring agenda/saksunderlag: MØTEREFERAT Møtedato Tid Møtested 09.12.2015 10:00 15:00 Park Inn, Gardermoen Deltakere Fravær Referent Annebeth Askevold, Georg F Ranhoff, Inger Dybdahl Sørby, Torbjørn Nystadnes, Kristin Bang, Morten

Detaljer

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Kari Kapstad Enhetsleder It-avdelingen, FHI Tekniske koordinatorer i Nasjonalt helseregisterprosjekts forprosjekt Per Olav

Detaljer

E-helse - på kort og lang sikt

E-helse - på kort og lang sikt E-helse - på kort og lang sikt Irene Olaussen, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Alnabru, 12.10.2015 Norge var tidlig ute med digitalisering i helse- og omsorgssektoren Siden 2010 er viktige nasjonale fora

Detaljer

Referat fra møte nr. 39 i Nasjonal IKT

Referat fra møte nr. 39 i Nasjonal IKT Referat fra møte nr. 39 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Anders Grimsmo, Morten Finborud, Torhild Heggestad, Bjørn Nilsen, Arnt Ole Ree, Bård Helge Hofstad, Tone Bringedal, Mette Vestli,

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat

Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Styringsgruppen Nasjonalt senter for e-helseforskning (NSE) Referat Møte 2/2016 Dato 24. juni 2016 Tid 12.30 14.30 Sted Clarion Hotel The Edge, Tromsø Medlemmer til stede Medlemmer Forfall Observatører

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx

Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx Saksinnmelding_Sak 14-2015_SamUT-Revisjon-PLOv2 0.docx Saksinnmelding_Sak 15-2015_Basismelding Rtg rekvisisjon og svar.docx Innmelding av sak: SamUT 10.06.2015 Tittel: Revisjon av PLO-meldinger v2.0 Saksnummer:

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Behovet for leverandørenes samarbeid om standardering av utveksling av data

Behovet for leverandørenes samarbeid om standardering av utveksling av data Behovet for leverandørenes samarbeid om standardering av utveksling av data Petter H. Østbye Adm. dir. Sectra Norge AS Innhold Utfordringen Hvordan komme videre Løsning? Utfordringen Pasienten skal ha

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (NUFA)

Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg (NUFA) Nasjonalt utvalg fag- og arkitektur Møteinnkalling Fra: Christine Bergland, Ass. helsedirektør, Helsedirektoratet. Til: Nasjonalt Utvalg for Fag og Arkitektur Møteinnkalling Nasjonalt fag- og arkitekturutvalg

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET

Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET INNKJØP AV DIGITALE TRYGGHETSALARMER SOM OPPSTARTEN PÅ EN LENGRE PROSESS. Fokus på samspill og åpenhet i datautvekslingen 3 nasjonale

Detaljer

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen IHE i Norge Petter Østbye Adm. dir. Sectra Norge AS Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen Doc. No/Page 1(xx) Innhold Introduksjon Føringer innenfor informasjonsutveksling Utfordringen

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015

Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015 Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge

Detaljer

Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT

Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT Referat fra møte nr. 29 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Erik M. Hansen, Anders Grimsmo, Torunn Skancke, Steinar Marthinsen, Kristin Lossius, Grethe S. Tell, Tor Ingebrigtsen, Bjørn Nilsen, Vegard Høgli,

Detaljer

Referat fra møte nr. 42 i Nasjonal IKT

Referat fra møte nr. 42 i Nasjonal IKT Referat fra møte nr. 42 i Nasjonal IKT Til: Herlof Nilssen, Kristin Weidemann Wieland, Anders Grimsmo, Morten Finborud, Torhild Heggestad, Bjørn Nilsen, Arnt Ole Ree, Bård Helge Hofstad, Asbjørn Seim,

Detaljer

IKT i den akuttmedisinske kjede

IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akuttmedisinske kjede IKT i den akutt medisinske kjede Henvendelse fra Helsedirektoratet, desember 2007. Kartleggingsprosjekt Helsedirektoratets målsetning for prosjektet: danne grunnlag for

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

Prosjektmandat. Standardiserte pasientforløp for kreftpasienter. Prosjektmandat delprosjekt GODKJENT AV: Side: 1 / 7

Prosjektmandat. <STHF> Standardiserte pasientforløp for kreftpasienter. Prosjektmandat delprosjekt GODKJENT AV: Side: 1 / 7 1 / 7 Prosjektmandat GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 3 2 PROSJEKTEIER... 3 3 ORGANISERING...4 3.1 STYRINGSGRUPPE...4. 3.2 REFERANSEGRUPPE...4.

Detaljer

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak)

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak) Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Marit Nygård, journalarkivet UNN STYRK årskonferanse Tromsø, 17. september 2015 Elektronisk tilgang til pasientjournal

Detaljer