Uttale frå Ulstein og Hareid PPT i høve NOU 2009:18 Rett til læring

Transkript

1 Uttale frå Ulstein og Hareid PPT i høve NOU 2009:18 Rett til læring a rim 2009 au NOU 2009:18 Rett til læring bygg på ny og interessant forskning og dokumentasjon. Det er eit stort og omfattande dokument som munnar ut i mange endringsforslag. PPTfor Ulstein og Hareid meiner det er mykje positivt og interessant i denne meldinga, men at endringsforslaga ikkje har tatt full høgd for dokumentasjonen som meldinga bygg på. Vi kan ikkje sjå at Midtlyngutvalget nemner rettstilstanden for elevar med spesialundervisning. Like eins saknar vi forslag og tiltak mot segregering, og forslag til effektive spesialpedagogiske tiltak, ut fra internasjonalt publiserte effektstudie (eksempel Hemil-senteret, Afferdssenteret og Lesesenteret, som nyttar dokumenterte, effektive spesialpedagogiske tiltak). Fylkesmannen bør få rettleiiingsansvar overfor skuleeigar i høve til rammene for det nasjonale lovverket, dvs, grensene for lokalt sjølvstyre. NOU 2009:18 Rett til læring 1. Namneendring frå Spesialundervisning til "Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringa". PPT går ikkje inn for det nye namneforslaget Omgrepet skapar forvirring i høve til grensa mellom tilrettelegging/tilpassing av undervisninga, og "rett til ekstra tilrettelegging" i spesialpedagogisk samanheng. Forvirringa vert total når det i tillegg kjem forslag om at det vert gjort enkeltvedtak om "ekstra tilrettelegging" utan ei sakkunnig vurdering, ved sida av enkeltvedtaka ut frå sakkunnig vurdering. 2. Tilsette i PPT Det bør vere nasjonale normer for kor mange tilsette PPT skal ha, for at tilbodet skal vere likt for brukarane, uansett kvar i landet ein bor. Normene må vere knytte opp til elevmengda i kommunen, og ikkje til innbyggartalet, fordi kommunar med mange unge familiar gir fleire tilvisingar til PPT enn kommunar med mange eldre. 3. Barn og elevar på ventelister for å få hjelp hos PPT Barn og elevar får ikkje den hjelpa dei har rett på til rett tid. Tilvisingane har auka og mange står opp til eitt år på venteliste pr. i dag, utan at det vert foreslått konkrete tiltak for å endre denne situasjonen. Bemanninga i PPT må styrkast for at desse brukarane skal få rett hjelp til rett tid (tidlig innsats). Juridisk sett er dette avvik ifølgje Forvaltningsloven I a. 4. For å kunne gjennomføre meir nærleik til brukarane og arbeide meir med kompetanseheving og organisasjonsutvikling, må bemanninga på PPT aukast.

2 Kapittel 13 - Tidleg innsats og forebygging Kommunane får plikt til å sikre kartlegging av språket til barn på tre, fire og fem år. For tospråklege barn må begge språka kartleggjast. Kven har ansvar for dette i kommunene? Og kva verktøy skal nyttast? Det må skiljast mellom screening, kartlegging og sertifiserte testar. For kommuner med mange innvandrarar eller med asylmottak, vert det mange tospråklege som treng kartlegging i begge språka. Dette er ei utfordring for lærarar og fagfolk i dag. Det handlar om tid, men også om kartleggingsverktøy på alle språk. Kartlegging av språk/kommunikasjon må starte fra 0-1år, om målet er å forebygge skeivutvikling. (Helseetaten har i dag mange konsultasjoner det 1.1eveåret). Læringsboka innføres som felles verktøy for tidlig innsats og oppfølging. Boka følger barnets og elevens utvikling, læring og læringsmiljø gjennom barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Dette krev skulering i skuleverket og klare retningsliner for kva som høyrer inn i læringsboka, kven som "eig" ho, korleis ho skal brukast og liknande. Det gjennomføres foreldresamtaler minimum to ganger per år også i barnehagen. Dokumentasjons- og rapporteringsarbeid i barnehage og skole begrenses til det som tjener barnets og elevens utvikling, læring og læringsmiljø. Omfanget av dokumentasjons- og rapporteringssystemer må derfor gjennomgås med sikte på å skape mer sammenheng og frigjøre ressurser til lærings- og utviklingsarbeid. Kapittel 14 Rett til ekstra tilrettelegging i opplæring Retten til spesialundervisning i Opplæringsloven 5-1 erstattes av en rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen. Denne retten utløses når eleven ikke har et tilfredsstillende læringsutbytte. Tilretteleggingen omfatter det mangfold av tiltak som settes verk i form av personellressurser, materielle ressurser og organisatoriske tiltak. PPT er ikkje samde i nytt namneforslag. Det nye namnet er forvirrande i høve innhald, og i høve til omgrepet "tilpassa opplæring" som enno ikkje er klart for alle. Namnebyttet vil verke mot sin hensikt, og mot det som mellom anna fylkesmennene har pålagt oss, og som viser seg å vere nødvendig, nemleg å sikre elever si rett til ei tilfredsstillande opplæring. Forslaget svekkar einskildelevar og foreldra sitt høve til å "kjempe" for sitt barn med tanke på å få rett hjelp til rett tid, noko dei 6g må i dag. Vi støttar ikkje Hagtveit sitt forslag til omgrepet "rett til spesialpedagogisk hjelp". Dette avdi vi meiner at omgrepet som i dag blir brukt i barnehagen ikkje samsvarar med situasjonen i skulen. Barnehagen har mellom anna som oppgåve å lære borna motorikk, ete, tørrtrening, påkledning i tillegg til språk, samhandling og kommunikasjon. Dette er ikkje nødvendigvis noko opplæringa i den sakkunnige vurderinga vil innehalde. Uttrykket "Rett til spesialpedagogisk opplæring" gjer at innhaldet i den sakkunnige vurderinga kan definere den einskilde eleven sitt behov meir konkret. I høve til både fagleg opplæring, i tillegg til mellom anna sosial, emosjonell, m.m. som til dømes ADL

3 relatert tilrettelegging, større rett til å definere dei konkrete tiltaka for opplæringsbehovet både i barnehagen og skulen. Når tiltak som er satt inn for å bedre læringsutbyttet ikke har hatt ønsket effekt, må barnehage/skole og PP-tjeneste samarbeide om den videre tilretteleggingen. Dette blir gjort også i dag, men er nok i stor grad personavhengig. Kven skal bestemme kritisk grense? Den som har ansvaret for gjennomføringen av ekstra tilrettelegging i opplæringen, må ha relevant kompetanse til å møte de uffordringene som ligger til grunn for tilretteleggingen, eksempelvis spesialpedagogisk kompetanse. Kommentarer: Bra med krav om spesialpedagogisk kompetanse, men det vil 6g vere behov for kunnskap om diagnoser og tiltak i høve til diagnoser. Det vil vere behov for tverrfagleg kompetanse for å møte forventningar om at skulen skal kunne løyse slike oppgåver internt. Vedtak om ekstra tilrettelegging i opplæringen kan fattes uten sakkyndig vurdering slik det forutsettes i dagens 5-3 i opplæringsloven, men basert på barnehagens og skolens egen saksforberedelse, gjort i samarbeid med PP-tjenesten. Ekstra tilrettelegging ut frå dagen si betydning (dvs. ikkje spes.underv.) kan gjerast av skulen og barnehagen i dag 6g, og då under namnet ordinær opplæring. Til det er det ikkje nødvendig med namneendring. Det fører til forvirring å ha enkeltvedtak ang. opplæringa både med og utan sakkunnig vurdering. Skulane har stor handlefridom inntil retten til spesialundervisning gjeld. PPT kan vere drøftingspartnarar, men at det skal gjerast enkeltvedtak ut frå synsing ønskjer PPT ikke å vere ein del av. Vi har altfor ofte sett at grundige sakkunnige utredninger av klienten sine vansker, har vist seg å vere av ein annan karakter enn det skulen/barnehagen og PPT i første omgang tenkte. Det er først og fremst dette ei PP-teneste skal ta høgde for, og gje ei grundig og rett tilråding ut frå eleven sitt behov og føresetnadar. Det skal utarbeides sakkyndig vurdering dersom det er sannsynlig at det må gjøres avvik fra læreplanen Dette kriteriet meiner vi er svært vidt og kan ofte dekkast inn under den ordinære undervisninga, som sjølvsagt er tilpassa elevane sine føresetnadar. foresatte og barnehagen/skolen krever det tilretteleggingen vil kunne forutsette større organisatoriske endringer Rett til ekstra tfirettelegging før opplæringspliktig alder hjemles i barnehageloven. Omgrepet ekstra tilrettelegging er tungvint En rett til ekstra tilrettelegging på grunnskolens område for voksne. Behovet for en lovfestet rett til ekstra tilrettelegging i videregående opplæring som er organisert særskilt for voksne utredes. Kapittel 15 Tilpassede og fleksible opplæringsløp Læreplanverket for Kunnskapsløftet gjennomgås med sikte på å gi fagplanene tydelige innholdsmomenter, og sørge for at det blir et helhetlig og konsistent styringsdokument og arbeidsgrunnlag for opplæringen. Det utvikles differensierte læreplaner i fellesfagene for studieforberedende og yrkesforberedende utdanningsprogrammer som kan imøtekomme elever på yrkesfaglige

4 utdanningsprogrammer bedre enn i dag. Barnehage- og skoleeiere forsterker rutinene for overganger og samarbeid mellom barnehager, skoler og lærebedrifter. Fylkeskommunene videreutvikler og gjør opplæringstilbud med avvik fra læreplanen tilgjengelig for elever som ved overgang fra grunnskole til videregående opplæring ikke har forutsetninger for studie- eller yrkeskompetanse. Fylkeskommunen oppfordres til å bruke insentivordninger for å tilrettelegge for at lærebedrifter kan ta imot lærlinger med behov for særskilt oppfølging. Kommenter: lærebedriftene må få tett og god oppfølging for å kunne legge til rette for disse elevene. Alle elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer får tilbud om et løp uavhengig av om de får læreplass eller ikke. Dersom eleven ikke får plass i lærebedrift, skal fylkeskommunen utvikle et tilbud med to års varighet på linje med opplæring i bedrift, eksempelvis gjennom en elevbedrift. Kommentarer: Bra, stor utfordring Partene i arbeidslivet vurderer gjeldende regulering av funksjonstilleggene mellom yrkes- og utdanningsrådgivere og sosialpedagogiske rådgivere. Rådgivningstjenestens sosialpedagogiske funksjon evalueres, og oppgavene vurderes i sammenheng med PP-tjenestens og oppfølgingstjenestens oppgaver. Kapittel 16 PP-tjenesten og Statped tettere på PP-tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler, og videreutvikle kompetanse på læringsmiljø, problematferd og sammensatte lærevansker. Det er bra at PPT skal vere tettare på, men det er framleis stort behov for PPT si kompetanse når det gjeld språk og språkvansker. Statped organiseres i fire samorganiserte og samlokaliserte spesialpedagogiske regionsentre (Sørøst, Vest, Midt og Nord), sammenfallende med helseforetakenes regionsstruktur. Regionsentrene lovfestes. PPT er ikkje samde i dette. Vi meiner denne sentraliseringa vil føre til altfor stor avstand til brukarane. Sentrene/avdelingene for sammensatte lærevansker avvikles i sin nåværende form. 30 av 145 årsverk overføres til de regionale spesialpedagogiske sentrene for å ivareta behovet for kompetanse innenfor områder med lav forekomst knyttet til omfattende og sammensatte lærevansker. Kommentarer: PPT er ikkje samde i dette. Vi har hatt/ har stor nytte av Statped Vest, avdeling Søreide og meiner at det er nødvendig at den kompetansen Søreide har i høve barn med samansette lærevansker, er viktig og nødvendig å oppretthalde. Etter at de foreslåtte tidsbegrensede tiltakene er avsluttet, brukes de frigjorte midlene til å styrke PPtjenesten i kommuner og fylkeskommuner. KS og Kunnskapsdepartementet avtaler nærmere hvordan dette skal skje. Forslaget om å styrke PP-tenesta er bra og nødvendig, men dette forslaget er ikkje godt nok. Staten må sette inn ekstra tiltak for å auke bemanninga 1 PPtenesta. Det bør vere statlege bemanningsnormer for PP-kontor.

5 Kapittel 17 Helhet krever tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Det oppfordres til mer aktiv bruk av informert samtykke. Omgrepet informert samtykke er uklart og bør konkretiserast nærare. Det innføres rett til én tjenestekoordinator (personlig koordinator) ved behov for langvarige og koordinerte tjenester. I nokre kommuner kan det vere praksis at rektor ved skulane har hovedansvar, så lenge eleven er innafor dette systemet. Spesialisttjenesten innenfor opplæringssektoren (spesialpedagogiske regionsentre) og spesialisthelsetjenestene (barne- og ungdomsklinikkene) inngår samarbeidsavtaler. Dette bør igangsettast. PP-tjenesten får selvstendig henvisningsrett til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og barnehabiliteringstjenesten (HABU). PPT for Ulstein og Hareid er unike med å ha samarbeid med to ulike BUP-kontor, men det kan til tider opplevast forvirrande, då det herskar ulik praksis. Sidan BUP forventar at kommunenivået er samkøyrd før henvising, kan dette vere ei utfordring. Det burde kanskje vore lagt statleg føring her, for å sikre betre fungering i praksis. Det legges til rette for økt samarbeid mellom PP-tjenesten og oppfølgingstjenesten. Bra, men det bør setjast av nok tid og ressursar. Kapittel 18 Kompetanse på alle nivåer Ordningene for etter- og videreutdanningstilbud blir styrket, både når det gjelder allmenn kvalifisering og kvalifisering med hensyn til barn og elever med behov for ekstra tilrettelegging. Dette burde vere obligatorisk, helst etter nokre års praksis innen aktuelt arbeidsfelt. PPT for Ulstein og Hareld Boks Ulsteinvik