Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 11.11.2014 Tidspunkt:"

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kai Henning Henriksen Ordfører Anniken E. Nordland Sekretær Side1

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 89/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Politiske saker Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Rana kommune - endring 2014/304 PS 90/14 Valg av pensjonsløsning 2014/2401 Side2

3 Arkiv: 400 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Gislaug Øygarden Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Rana kommune - endring Utvalg Utvalgssak Møtedato Partsammensatt Utvalg Formannskapet 89/ Kommunestyret Rådmannens innstilling Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Rana kommune endres slik at nytt punkt 9 gis følgende ordlyd: 9. Ansattes ytringsfrihet Ytringsfrihet er et grunnleggende prinsipp. Som alle andre borgere kan ansatte i Rana kommune delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne. Kommunens ledelse har rett til å avgjøre hvem som uttaler seg på kommunens vegne. Ansatte har en lojalitetsplikt overfor den virksomheten man arbeider i. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 84/13 Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Rana kommune. Forslaget ble vedtatt med 35 mot 2 stemmer (SP og R). Det ble fremmet en protokolltilførsel i saken, hvor det framgikk at «Punkt 9. siste setning i nye etiske retningslinjer innebærer en ulovlig innskrenking i ansattes ytringsfrihet utover det grunnloven 100 tillater...». Det framgikk videre at vedtaket ville bli påklaget. Senterpartiets representant Stig Bjarne Haugen brakte saken inn for Fylkesmannen i Nordland for lovlighetskontroll ved e-post av 2. desember I brev av 6. januar 2014 slo fylkesmannen fast at henvendelsen ikke fylte vilkårene etter kommuneloven 59, og at det således ikke forelå noen plikt til å ta saken opp til lovlighetskontroll. Fylkesmannen hadde imidlertid noen bemerkninger til den aktuelle bestemmelsen: «Fylkesmannen vil for øvrig bemerke at den aktuelle setningen må ses i sammenheng med hele bestemmelsen som har slik ordlyd. Side3

4 «9. Ansattes ytringsfrihet Ytringsfrihet er et grunnleggende prinsipp. Som alle andre borgere kan ansatte i Rana kommune delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne. Kommunens ledelse har rett til å avgjøre hvem som uttaler seg på kommunens vegne. Ansatte har en lojalitetsplikt overfor den virksomheten man arbeider i. Ansatte bør ikke bruke sosiale medier i arbeidstiden foruten når det er nødvendig for å utføre tjenstlige oppgaver. Ytringer som kan knyttes til arbeidsforholdet i Rana kommune, og som er egnet til å svekke kommunens omdømme, skal ikke forekomme.» Videre viser vi til kommentarene til denne bestemmelsen hvor det står følgende: «De etiske retningslinjene omtaler særskilt sosiale medier. Dette er for å bevisstgjøre ansatte på bruk av sosiale medier, både når det gjelder omfang og innhold. De ansatte og folkevalgte skal være bevisst på hvilke ytringer de kommer med på sosiale medier, og at disse ikke skal kunne knyttes til Rana kommune på en måte som svekker tilliten og skader omdømmet til kommunen. De etiske retningslinjene omhandler ikke varsling av kritikkverdige forhold i Rana kommune. Dette er omfattet av arbeidsmiljølovens regler og kommunens egne varslingsrutiner, og er derfor overflødige i det etiske regelverket.» Vi ser her at det er vist til ytringsfriheten som et grunnleggende prinsipp, og at det videre er uttalt at de ansatte kan delta i samfunnsdebatten og kan uttale seg på egne vegne. Vi viser også til at det i kommentarene er uttalt at retningslinjene gjelder i tillegg til arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser og kommunens egne varslingsrutiner. Vi bemerker at retningslinjene er generelt utformet, og det avgjørende for lovligheten vil være hvordan disse praktiseres i kommunen.» På bakgrunn av fylkesmannens bemerkninger fant ikke rådmannen grunn til å foreta noen ny vurdering av de vedtatte retningslinjene. På samme tid pågikk imidlertid en debatt knyttet til ytringsfrihet for ansatte i Rana kommune. Bakgrunnen for dette var at rådmannen høsten 2013 hadde gått ut med en presisering av mediereglementet, hvor det ble understreket at det bare var rådmannen som skulle uttale seg på vegne av kommunen i forbindelse med den pågående budsjett- og økonomiplanprosessen. Saken fikk stor oppmerksomhet i media både lokalt og nasjonalt. Fra rådmannens side var det prinsipielt viktig å få en avklaring på spørsmålet om hvilke grenser som skal gjelde for praktiseringen av interne regelverk, samt hvilke rammer som gjelder i arbeidsforhold. Spørsmålet ble av den grunn forelagt Sivilombudsmannen, som også på eget initiativ besluttet å undersøke saken. Ved brev av 25. september ble Sivilombudsmannens uttalelse i saken oversendt Rana kommune. Under pkt. 3. er Etiske retningslinjer punkt 9 omtalt. Her skriver Sivilombudsmannen: «3.2 Å regulere adgangen til å bruke sosiale media i arbeidstiden, slik kommunen har gjort i avsnittets første setning, må som hovedregel anses å ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett. Bestemmelsen i siste avsnitt siste setning synes å gå lengre enn dette. Etter ordlyden fremstår den som et generelt forbud mot å komme med ytringer som kan knyttes til Side 2 av 3 Side4

5 Vurdering arbeidsforholdet, og som er egnet til å svekke kommunens omdømme. På grunnlag av kommunens redegjørelse og sammenhengen med første setning, legges det til grunn at bestemmelsen kun gjelder ytringer på sosiale medier. Dette gjelder ytringer fremsatt på den ansattes vegne og utenfor arbeidstiden. Bruk av sosiale medier gjør det lett for den enkelte å få kringkastet opplysninger og meninger til et større publikum. Kommunikasjonen skjer ofte forholdsvis spontant og uten noen form for redaksjonell kontroll, og informasjonen kan spres hurtig. Det er mulig at det derfor kan oppfattes som en større risiko for at ansatte ytrer seg i strid med lojalitetsplikten ved bruk av sosiale medier enn andre «kanaler». Grensene for ansattes ytringsfrihet er imidlertid de samme uavhengig av om de ytrer seg i en avis, på TV, et debattmøte, eller i sosiale medier. I utgangspunktet vil det ikke ha betydning hvilket medium som benyttes. Det kan derfor ikke oppstilles særskilte grenser for hva ansatte kan ytre seg om på egne vegne i sosiale medier. Som nevnt ovenfor vil grensen for arbeidstakerens ytringsfrihet som hovedregel gå ved ytringer som medfører en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens legitime og saklige interesser. At en ytring oppfattes av kommunen som uønsket, uheldig eller ubehagelig, er ikke i seg selv tilstrekkelig. De etiske retningslinjenes punkt 9 siste setning trekker grensen ved ytringer «som er egnet til å svekke kommunens omdømme». Denne formuleringen er vid, skjønnsmessig, og mer subjektivt enn kravet til «åpenbar risiko for skade». Kritiske ytringer vil i noen relasjoner kunne føre til «svekket omdømme». Selv om dette i noen tilfeller vil kunne skade arbeidsgiverens legitime og saklige interesser, vil formuleringen i punkt 9 også kunne ramme ytringer som ikke er i strid med lojalitetsplikten. Ordlyden er for vid, og vil derfor lett kunne innebære en ulovlig innskrenkning av ansattes ytringsfrihet. Det gjelder enten den regulerer ytringer på sosiale medier eller i andre sammenhenger. Kommunen bes om å vurdere bestemmelsen på nytt.» Rådmannen har gjort en vurdering av den aktuelle bestemmelsen i lys av de bemerkninger Sivilombudsmannen har gitt. De etiske retningslinjene er formulert generelt, og kommunen har ennå ikke skaffet seg erfaring i forhold til hvordan disse praktiseres. For å unngå at ordlyden blir tolket på en måte som kan innebære en ulovlig innskrenkning av ytringsfriheten, finner rådmannen at det er hensiktsmessig å endre retningslinjene på dette punkt. Formuleringen i punkt 9 siste avsnitt siste setning var knyttet til bruken av sosiale medier. Rådmannen finner derfor at hele siste avsnitt under punkt 9 bør fjernes. Nytt punkt 9 bør derfor lyde som følger: 9. Ansattes ytringsfrihet Ytringsfrihet er et grunnleggende prinsipp. Som alle andre borgere kan ansatte i Rana kommune delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne. Kommunens ledelse har rett til å avgjøre hvem som uttaler seg på kommunens vegne. Ansatte har en lojalitetsplikt overfor den virksomheten man arbeider i. Side 3 av 3 Side5

6 Arkiv: 570 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Per Gøran Svartvatn Valg av pensjonsløsning Utvalg Utvalgssak Møtedato Partsammensatt Utvalg Formannskapet 90/ Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Partsammensatt Utvalg anbefaler rådmannen å velge KLP som ny leverandør av pensjonstjenester for Rana Kommune og Mo i Rana Havn KF fra Partsammensatt Utvalg anbefaler rådmannen å vurdere etablere egen kommunal pensjonskasse som et alternativ til KLP for Rana Kommune og Mo i Rana Havn KF fra Saksopplysninger Innledning Rana kommune har i dag tre pensjonsleverandører: Statens Pensjonskasse (SPK) for undervisningspersonale, Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for sykepleiere og DNB for øvrige ansatte. Våren 2013 i F.sak 18/13 ble Partssammensatt utvalg vedtatt å ha også en funksjon som Pensjonsutvalg. Utvalget består av tillitsvalgte og politikere. Pensjonsutvalget er rådgivende overfor rådmann. Rådmann fremmer sak for politisk behandling i formannskap som igjen innstiller til behandlingen i kommunestyret. DNB Livsforsikring ASA meddelte i brev av at de ville trekke seg ut av markedet for offentlig tjenestepensjon innen Pensjonsutvalget vedtok i sak 5/13 framdriftsplan for pensjonssaken. Rådmann fikk fullmakt til å bestille utredning av nytt anbudsgrunnlag og utredning angående valg av ny pensjonsleverandør. Anbudskonkurranse ble gjennomført og Pareto Forsikringsmegling fikk anbudet. Pareto Forsikringsmegling presenterte sin utredning for partsammensattutvalg og hovedtillitsvalgte i kommunestyresalen Det ble fremmet forslag om å ta med i saksutredningen en oppsummering av erfaringen med Vital/DnB som pensjonsleverandør i tiden Utredningen ble også presentert av Pareto Forsikringsmegling for formannskapet i møte Side6

7 Det ble avholdt drøftingsmøte med de tillitsvalgte i Rana kommune hvor følgende ble drøftet: 1. Rana kommune sender oppsigelse til DnB som leverandør av offentlig tjenestepensjon innen Pensjonsutvalget iverksettes umiddelbart 3. Sak fremmes for politisk behandling innen desember 2014 De tillitsvalgte kom med en protokolltilførsel om at de ønsker at Rana kommune skal tiltre KLP som pensjonsleverandør. De uttrykker bekymring for den økonomiske usikkerhet det er for ansattes fremtidige pensjon og for Rana kommune ved å etablere egen pensjonskasse. Saken er også drøftet med tillitsvalgt i Mo i Rana Havn. Han tilslutter seg det som de øvrige tillitsvalgte vedtok den og med bytte til KLP. Det ble sendt varsel om oppsigelse til DNB Livsforsikring ASA den Saken inneholder flere forhold som ikke er tilstrekkelig utredet. Årsaken til at saken fremmes med forslag om bytte til KLP nå er at kommunen ellers ville ha pådratt seg 23,4 mill. kr. i merkostnader i Dette skyldes lavere avkastning på forvaltet kapital og høyere premie hos DNB. Rana ville dessuten ha vært den eneste gjenværende kommunen hos DNB og det ville ha betydd høyere forvaltningskostnader. DNB har anslått at de ville ha vokst fra 6,7 mill.kr i 2013 til 9,1 mill.kr i En ser av tabell 1 «Prognose på pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler hos DN» nedenfor at pensjonsforpliktelsen ved utgangen av 2013 i DNB var 1,7 mrd. kr og pensjonsmidlene var på 1,5 mrd.kr. Pensjonsgrunnlaget (lønnsmassen det betales premie for) var på 516 mill. kr. i Det er med andre ord en betydelig avtale som skal inngås. Rådmannen forslår at det foretas en ny utredning i 2015 på de uavklarte forholdene med sikte på valg av ordning fra Tabell 1 Prognose på pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler hos DNB NETTO PENSJONSFORPLIKTELSE / MIDLER Brutto påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse eks. arb.giv.avgift Bakgrunn Vedlagte «Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana kommune» fra Pareto Forsikringsmegling inneholdt en analyse av rammebetingelser, organisasjonsalternativer, konklusjon og anbefalinger hva gjelder alternative løsninger for pensjonsleverandør for Rana kommune. Tabell 2 «Differansen egen kasse kontra KLP» viser oppsummert effekten basert på Rana kommunes demografiske data fra utredningens side 7: «Normalpremien» for Rana kommune i en egen pensjonskasse er estimert til 4 mill.kr. lavere enn hos KLP. Når det gjelder uførepensjon har Rana kommune et høyere uttak slik at Rana kommune vil «spare» 3,2 mill.kr. ved å velge KLP. Side 2 av 7 Side7

8 Effekten av AFP65/85-årsregelen viser en «gevinst» ved egen pensjonskasse på 1,9 mill.kr. Samlet effekt vil da utgjøre 2,7 mill.kr i reduserte kostnader ved etablering av egen kasse sammenlignet med KLP Sist i tabellen har Pareto Forsikringsmegling beregnet en besparelse på arbeidsgiveravgiften på 0,5 mill.kr. Besparelsen fremkommer ved at en har kommunen betaler husleie i de eiendommer som er overført til pensjonskassen. Innbetalt husleie kan tilbakeføres premiefond som overskudd i regnskapet til pensjonskassen og så brukes til å betale premie uten arbeidsgiveravgift. Tabellen nedenfor viser dermed en total innsparing på 3,2 mill.kr pr år ved å etablere en egen kasse sammenliknet med KLP. Det fremgår av tabellen at noen ganger er det fordel med egen kasse, mens andre ganger er det en fordel å være tilsluttet KLP. Det er usikkerhet rundt «besparelsene» på grunn av utvikling og variasjon i egen pensjonskasse kontra fellesskapet i KLP i forhold til uførhet og tidligpensjon. Den økonomiske omstillingen som Rana kommune er inne i kan bidra til å endre effekten av tidligpensjonering. Tabell 2 Differanse egen kasse kontra KLP I tabell 3 «Kostnadseffekt og påvirkningsmulighet» viser at det er to hovedfaktorer som vil være avgjørende hvorvidt det er lønnsomt for Rana kommune å ha egen pensjonskasse: Avkastning på pensjonsmidlene (risikovillighet) Uføre- og tidligpensjoneringsfrekvens (jf. levekårsundersøkelse) De øvrige faktorene kan Rana kommune bare i mindre grad påvirke. Administrasjonskostnadene vurderes å være tilnærmet like i egen kasse og i KLP. Tabell 3 Kostnadseffekt og påvirkningsmulighet Side 3 av 7 Side8

9 EGEN KASSE Pensjonskassene er konsesjonspliktig. Konsesjonssøknaden behandles av Finanstilsynet og som fører tilsyn med pensjonskassene at de oppfyller vilkårene iht Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven). Risiko: Pareto vurderer at det vil være en viss finansiell risiko og operasjonell risiko ved etablering av egen pensjonskasse. Operasjonell risiko er «risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Fordelene med egen kasse vil være at Rana kommune vil kunne få: Frihet til å beslutte risikoprofil som er tilpasset risikoviljen (egen risikostyring) Frihet til å bruke ulike forvaltere og produkter (krever bestiller kompetanse og anbudsprosesser) Full transparens Motpartsrisiko unngås (Motpartsrisiko er risikoen for tap som følge av at en kontraktsmotpart ikke oppfyller sine juridiske forpliktelser) Historisk sett har pensjonskassene levert en meravkastning i forhold til livselskapene på ca. 1,1 prosent. Dette fører til lavere pensjonspremie for kommunene. Pensjonskassenes resultater kan tilskrives en høgere andel aksjer i porteføljen enn hos pensjonsleverandørene. Egenkapital: For å få kassen godkjent anslår Pareto Forsikringsmegling at Rana kommune vil måtte ha minimum 10 % egenkapital eller 150 mill.kr. Egenkapitalen kan bygges på flere måter. Tabell 3 «Egenkapital i egen pensjonskasse» under viser en måte å møte egenkapitalkravet på: Rana kommune kan overføre eiendom til pensjonskassen Pensjonskassen er da ansvarlig for drift og vedlikehold av eiendommen og Rana kommune vil være leietaker. Det er ikke utredet om kommunen kan inngå et leieforhold med pensjonskasse iht lov om offentlig anskaffelser. Side 4 av 7 Side9

10 Det må da betales dokumentavgift på 2,5 % av eiendommenes markedsverdi. Med en markedsverdi på 60 mill.kr. vil dokumentavgiften tilsvare 1,5 mill.kr. Andre kommuner som har etablert egen kasse har f.eks. overført rådhus og andre bygg til pensjonskassen. Dette er ikke utredet. Ansvarlig lån kan utgjøre 50 % eller 75 mill.kr. av egenkapitalen. Med ansvarlig lån menes lån uten pant i eiendom. Om en antar f.eks. avdragstid på 30 år med 4 % rente vil de årlige kostnadene være 2,2 mill.kr ved et annuitetslån. Dersom det skal etableres egen kasse må utredes om hvilke type lån som kan opptas (serie/annuitet). Videre om kommunen kan oppta lånet og låne dette ut til pensjonskassen av hensyn til EØSregelverket for å oppnå bedre lånebetingelser. Minimum 10 % eller 15 mill.kr. av egenkapitalen bør være kontanter. Premiefondet kan ikke brukes som egenkapital. Kontantene vil måtte være penger fra kommunens drift eller disponible fondsmidler. Tabell 4 Egenkapital i egen pensjonskasse Pensjonskasse Andel Mill.kr. Kontanter 10 % 15 Eiendom 40 % 60 Ansvarlig lån 50 % 75 Sum Egenkapital 100 % 150 KLP Risiko: Med KLP som pensjonsleverandør vil Rana kommunes oppgave være å betale premien til korrekt tidspunkt og å innrapportere riktig medlemsbestand. Pareto Forsikringsmegling vurderer den operasjonelle risikoen til å være tilnærmet lik null. Egenkapital: Egenkapital ved overgang til KLP utgjør i ,74 % av premiereserven. For Rana kommune betyr dette ca. 34 mill.kr. Tabell 5 Egenkapital i KLP KLP Mill. kr. Sum Egenkapital 34 Det årlige egenkapitalinnskuddet skal være på ca. 0,3 % av premiereserven. KLPs innkalling av egenkapital fra kunden er ikke en pensjonskostnad, men en oppsparing på kundens egenkapitalkonto som får sin egen avkastning. Rana kommune betalte i 2014 inn 0,8 mill.kr. til KLP i egenkapitalinnskudd da alle sykepleiere er innmeldt i KLP. Dette er belastet investeringsregnskapet. Det er anslått at dette vil øke til 0,9 mill.kr. i Dersom Rana kommune velger KLP som pensjonsleverandør vil dette egenkapitalinnskuddet øke anslagsvis til 4,8 mill.kr. AVSETNINGER Ved etablering av egen pensjonskasse kan det være behov for økte avsetninger fordi pensjonskasser kan maksimalt ha 3 % grunnlagsrente. Økt reservebehov er estimert til mill.kr. Rana kommune har imidlertid tilleggsavsetninger på 33,8 mill.kr. som kan anvendes til å dekke et eventuelt oppreserveringsbehov ved etablering av egen pensjonskasse. Side 5 av 7 Side10

11 Det er avsatt reserver i DNB i forhold til premietariff K2013 som er knyttet til anslag på dødelighet (langt liv). Det er avsatt 72 mill.kr. mer i DNB enn behovet etter K2013 krever. Rana behøver derfor ikke oppreservere ved overgang til KLP eller om en velger å opprette egen pensjonskasse. KOSTNADER TIL ADMINISTRASJON, KAPITALFORVALTNING OG RENTEGARANTI Pareto Forsikringsmegling har ikke funnet at det er noen forskjell mellom erfaringstall fra andre pensjonskasser og KLP. BESPARELSE ARBEIDSGIVERAVGIFT Pareto Forsikringsmegling har beregnet en besparelse på arbeidsgiveravgiften tilsvarende 0,5 mill.kr. Besparelsen fremkommer ved at Rana kommune leier lokaler og betaler en eventuell pensjonskasse husleie i de eiendommer som inngår i pensjonskassens egenkapital. Innbetalt husleie kan tilbakeføres til premiefond som overskudd i regnskapet til pensjonskassen for så å brukes til å betale premie uten arbeidsgiveravgift. For å gi en besparelse på 0,5 mill.kr. med 5,1 % arbeidsgiveravgift må husleien kommunen skal betale til pensjonskassen være på anslagsvis 9,8 mill.kr. Det er flere eiendommer som kan være aktuell å overføre til pensjonskassen, men dette er ikke utredet. KOSTNADER VED FLYTTEPROSESS Flyttegebyret er fastsatt i egen forskrift og uavhengig av om en velger egen kasse eller pensjonsleverandør. Rana kommune må sette av egne ressurser og kjøpe bistand til kontroll av flytteoppgjøret. Det er viktig å følge opp at DNB bidrar med 11 mill.kr. til levealderstariff K2013. ERFARINGER Pareto Forsikringsmegling konkluderer med at Rana kommune har hatt stort utbytte av å være en del av et utjevningsfellesskap. I alt har dette gitt Rana kommune en «gevinst» på ca. 221 mill.kr. Hovedforklaringen til denne «gevinsten» er et høgt uføreuttak og at det er foretatt en oppreservering av uførereserven som ikke er belastet Rana kommune. I egen pensjonskasse vil ikke utjevningsfellskapet eksistere og pensjonskassen ville måtte belastes kostnaden. Rana kommune har over mange år hatt en stor fordel ved å ta del i et utjevningsfellesskap. Den økonomiske tryggheten ved å være i utjevningsfelleskapet må veies opp mot at en egen pensjonskasse vil selv måtte bære kostnaden som utjevningsfellesskapet hos en pensjonsleverandør bærer. SYKEFRAVÆR Rana kommune har over år hatt høyt sykefravær. Folkehelseprofilen 2014 for Rana, utarbeidet av folkehelseinstituttet opplyser at andel med psykiske symptomer og lidelser og sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt i Rana enn i landet som helhet. NAVs statistikk viser at de samme diagnosene er grunnlag for stor andel av sykefraværet i Rana kommune. I Rana er andel barn med enslige forsørgere høgere enn i landet som helhet. Kvinnelig ansatte i Rana kommune har dobbelt så høgt sykefravær som menn, sett i relasjon til mulige dagsverk. SENIORPOLITIKK Side 6 av 7 Side11

12 Rana kommune har over år hatt en seniorpolitikk. Det tiltak som er hyppigst bruk er redusert arbeidstid til full lønn. I dag følger vi de regler som gjelder for statlige ansatte. Det betyr i praksis 8 dager ekstra fri pr. år for arbeidstakere over 62 år. Tabell 6 «Pensjonsuttak » viser at tiltaket i liten grad påvirker uttaket av tidligpensjon. De variasjoner som er mellom pensjonstyper og antall uttak er vanskelig å analysere. Tabell 6 Pensjonsuttak (alle kasser) År Sum Kv Menn Sum Kv Menn Sum Kv Menn Sum Kv Menn Hel AFP Delvis AFP Hel alderspensjon Delvis alderspensjon Hel Uførepensjon Delvis Uførepensjon I 2013 var det 3 som gikk av med særaldersgrense 2 i KLP og 1 i DNB. Hittil i 2014 har 3 gått av med særaldersgrense 1 i KLP og 2 i DNB. Foreløpige tall for hel og delvis AFP hittil i 2013 og 2014 (alle pensjonskasser) fremkommer av tabell 7 «Hel eller delvis AFP i 2013 og 2014». Det ser ut til å bli færre som tar ut AFP I 2014 enn i Tabell 7 Hel eller delvis AFP i 2013 og hittil 2014 K M K M år år Vurdering Kommunen bør av hensyn til de merkostnadene ved å bli hos DNB i 2015 bytte til KLP. Det er imidlertid flere forhold som ikke har blitt utredet i det arbeid som er gjort og det gjelder særlig forholdene omkring opprettelse av egen pensjonskasse. Kommunen har ikke i dybde utredet hvordan en kunne oppfylle konsesjonskravene etter forsikringsvirksomhetsloven for egen kasse. Det er for eksempel ikke klart hvilken egenkapital som kunne ha blitt skutt inn i en egen kasse. Det er heller ikke avklart hvilken sammensetning og den risiko porteføljen til kassen skal ha. Fordelene med egen kasse er muligheten til å påvirke uføre- og tidligpensjoneringsfrekvens, men det er heller ikke nærmere utredet hvordan dette kan skje. Vedlegg: 1 Pareto forsikringsmeglings rapport "Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana kommune" 2 KLP dokument "Når en pensjonsleverandør skal vurderes - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er paring- pensjonsreformen" 3 Kommunal rapport :"Til topps med lokal eiendom" side 1 4 Kommunal rapport :"Til topps med lokal eiendom" side 2 5 Kommunal rapport : "Til topps med lokal eiendom" side 3 Side 7 av 7 Side12

13 Pareto Forsikringsmegling Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune 8/13/2014 Side13

14 Innholdsfortegnelse Innhold Side nr. Innholdsfortegnelse Side nr. 1 Punkt I Analyse av Rana kommune Side nr. 2-8 Punkt II Rammebetingelser Side nr Punkt III Organisasjonsalternativer Side nr Punkt IV Konklusjon og anbefalinger Side nr.26 1 Side14

15 Punkt I AnalyseavRanakommune a) Demografiskanalyseav Ranakommune Pågrunnav dentariffbestemtepremieutjevningeni KLPvil Ranakommunesprofil på demografiog lønninnvirkepå om Ranakommunehar en underliggendekostnadsomer høyereeller lavereenn gjennomsnittet.kommunersog virksomhetersaldersprofilerendrersegovertid. Foreksempeløker gjennomsnittsalderen i sumfor norskekommuner.det somblant annetpåvirkerdenenkelte virksomhetsaldersprofiler: gjennomsnittsalderpå nyansatte uttak avtidligpensjon Varigavvikpå disseelementermedførervarigavvikfra gjennomsnittsprofilen. Gablerhar gjort beregningerav alle kommuneri Norgebasertpå innrapportertedata til PAI-registeret.I tilleggtil PAI-dataenes144variabler,har Gablerlagt inn generelleforutsetningerpå G-reguleringog tjenestetid.beregningeneer relevantfor Ranakommunefordi det er kommunenes gjennomsnittligepensjonskostnadersomvil bestemmenivåetpå gjennomsnittspremieni KLP. 2 Side15

16 Resultatetav beregningenegir hver kommuneen «G-indeks».I figurennedenforhar Gablersatt gjennomsnittavalle kommunersomnullpunkt. Figurenviserat det er relativt stor variasjonmellom kommunene.ranakommuneliggermyelavereenn gjennomsnittskommunenpå G-indeks. G-indeksenindikereren estimert«demografieffekt»for Ranakommunemed underliggendelavere kostnaderi størrelsesorden4 millioner årligi forhold til KLPsordinæreutjevningspremie. Fordelingaktive, pensjonisterog tidligere ansattemedoppsatterettigheter Figurenenedenforvisermedlemmenei Ranakommunespensjonsordning etter alderog medlemsstatusbasertpå mottatte datasammenlignetmeden typisk«kommunalprofil». Figuren viserat Ranakommunehar en jevn aldersspredningogsånår det gjeldermedlemmeri tyveårene, menskommuneprofilenhar relativt sett en fallendeandel ansatteunder40 år. Det er betydeligfærre med oppsatterettigheter for yngrearbeidstakerehosranakommunesammenlignetmed en typisk kommune. I en egenpensjonskassestår Ranakommunerisikofor å dekkeutbetalingav uførepensjoneller tidligpensjon for denoppsatterettigheten.med utjevnet premiei KLPbetalerRanakommuneen bruttogarantipremiefor å finansiereslikehendelser.ranakommunehar ansvaretfor G-reguleringav de oppsattepensjonsretteneuavhengigav pensjonsløsning. 3 Side16

17 Figurenenedenforviser«gjennomsnittskommunen» Uførehistorikk Uføre- og tidligpensjoneringsmønsterer det områdethvor virksomhetergjennomsinpersonalpolitikk har størstpåvirkningpå pensjonskostnadene.dette er ogsået områdehvor forsikret løsning med premieutjevningog egenpensjonskasseskillersegfra hverandre. Foruttak av AFP62-64 kanranakommunevelgeom manvil ta kostnadeneselveller om manønsker å utjevnekostandenemed andrekunderi KLP. Foruførhet og all annentidligpensjonvil besparelserkommeranakommunetil godei egen pensjonskasse,mensdet er utjevningsfellesskapet somfår kostnadseffektenedersomrana kommunehar en forsikret løsning. Faktiskeuføretilfeller i Ranakommunehar variert mellom7,2og 28,8uføreårlig(i årsverk). Tarifforventningeneer justert for endringi antall ansattei Ranakommunedet enkelteår. Tallene viserat Ranakommune, med unntakavto år, har betalt for færreuføre gjennomforsikringenenn faktiskuføreuttak. Gjennomsnittsutbetalingav uførepensjonfra tjenestepensjonsordningeni Ranakommuneer: Kr 50963årlig for uføre fra aktiv Kr 9 471årlig for uføre fra oppsatt Uføreuttaketi Ranakommunehar liggetpå ca4 årsverkhøyereenn tariff-forutsetningene.dersom dennetendensenvedvarer, vil Ranakommunekunneforventeca3,2mill i økte uførekostnaderi forhold til dagensuførepremievedetableringavegenpensjonskasse 5 4 Side17

18 Dersomdet høyeuføreuttaketholder segfremovervil heleuføreresultateti regnskapetbelastes sponsor(ranakommune)i en pensjonskasse,mensdet i en forsikret ordningdelesmellomalle kundene(ogsåde med negativtindividueltresultat/høytuføreuttak). Effekterav ny uførepensjonfra 2015 Fra 2015vil nyeuførepensjonistermotta 66 %av sluttlønnfra Folketrygdenfor inntekter opp til 6 G. Ytelsenetil uføre, i folketrygden,økesvesentligfor inntekter opp til 6G. Uføretrygdenskalimidlertid skatteleggessomlønnslik at forventet nettoeffekt vil væreliten. Foruføremed tidligereinntekt over 7Gvil ny uførepensjonfra Folketrygdenværelavereenn dagensuførepensjon. Uføreordningenei offentligetjenestepensjoneretableressomnettoordninger fra 2015.Denne kommerpå toppen av uføretrygdenfra Folketrygden. I figurenunderuttrykkes differansenei forhold til faktisklønnsgrunnlagfor Ranakommune. Sikretuførepensjonetter gammelmodeller 99,6mill (grå) Sikretuførepensjonetter ny modell er 58,8mill (blå) Reduksjonen utgjør 40,8mill (41%) 5 Side18

19 AFPog tidligpensjon Figurenenedenforviserandelensomhar tatt ut tidligpensjonmålt i forhold til alle medlemmeri aktuellaldersgruppe.vi serat det er litt høyereuttak i Ranakommunesammenlignetmed utjevningsfellesskapet i KLPnår det gjelderafp65,mensdet er lavereuttak av AFP62.I forhold til vurderingmellomforsikringmed utjevnet premieog egenpensjonskasser det AFP65/85-årsregel somer mest relevant,da AFP62kanfinansieresindividueltuavhengig avmodell. Gjennomsnittsutbetalingtil AFP65-pensjonistenei Ranakommuneer kr Årligkostnad, i dag, for AFP65-pensjonisteneer estimerttil 3,5mill (i snitt ca8 nyeafp65årlig)eller 0,7%avpensjonsgrunnlaget.DersomRanakommuneskulleha betalt for kostnadertilsvarende estimert AFP65-kostnadi KLPpå 1%avpensjonsgrunnlagetville det gitt en kostnadpå 5,4mill, en årligmerkostnadpå 1,9mill i forhold til individuellkostnad. Det er lagt til grunnat det er laverenivåpå AFP65-utbetalingeri Ranasammenlignetmed KLPsamt at det ikkeer uttak etter 85-årsregelen(inkluderti 1%av PGRSi KLP)sommedførerlaverekostnader selvmedmarginalthøyereuttak. Tidligpensjoneringsmønste r Figurennedenforviserfordelingenmellomyrkesaktiveog pensjonerte,samtårsakentil å være pensjonert(uførhet,85-årsregel/særaldereller AFP)for Ranakommune. NårRanakommunesammenlignesmed utjevningsfellesskapet i KLPsermanat er det er store forskjeller: 33,7%er yrkesaktivei Ranakommunemot 37%i KLP-fellesskapet Det er vesentligfærresomtar ut pensjonfør 67 år i Rana kommunesammenlignetmed KLP (35%i KLPmot 13%i Ranakommune) Det er ingensomtar ut pensjonetter 85-årsregeleni Ranakommune Det er like mangesompensjoneresmed særalderi Ranaog KLP Hele40,8%av de over 62 år er uføre i Ranakommunemot 28,1%i KLP 6 Side19

20 Årligpensjonsutbetalingfra pensjonsordningenfor en AFP65-pensjonister om lagkr høyereenn for en uførepensjonist.det er derfor kostnadsmessigunstigå ha uføreover 62 år dersomalternativettil dette ville vært tidligpensjon Sammendrag Oppstillingenunder viseroppsummerteffektenav RanaKommunes demografiskedata. «Normalpremien»for RanaKommunei en pensjonskasser estimert til kr 4 millioner lavereenn hosklp.nårdet gjelderuførepremiensåhar RanaKommuneet høyereuttak av uføre,slikat effektenvedå velgeklpkontra egenpensjonskassevil utgjørebesparelsepå kr 3,2mill. Effekten av AFP65/ 85 årsregleneviseren gevinstfor egenpensjonskassekontra KLPpå kr 1,9mill. Samletpremieeffektenvil da utgjørekr 2,7mill. i besparelsevedegenpensjonskassekontra KLP, basertpå de demografiskedata somer tilgjengelig. 7 Side20

21 Punkt I Analyse av Rana kommune b) Redegjørelse for oppspart kapital Kontoregnskap Premiereserver Tilleggsavsetninger Fond for oppreservering langt liv Øvrige fond Sum midler Premiefond pr Sum midler inkl premiefond Premiereserven øker i løpet av året 2014 som følge av tilførte premier. Beregninger skulle tilsi at ordningen til Rana kommune er fullt oppreservert i henhold til ny levealdertariff K2013. Se for øvrig punkt III (4) - Egenkapitalkrav 8 Side21

22 Punkt II Rammebetingelser a) Pensjonsreformen De siste 25 årene har pensjonsregelverket vært gjenstand for endringer og tilpasninger. Hovedendringer: Slutten av 1980-tallet -> Det åpnes for flytting av pensjonsordninger inkl midler > Endringer i folketrygden Satsen for tilleggspensjon reduseres fra 45% til 42 % Beregningsgrunnlaget reduseres > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 3% for alle nye Pensjonsavtaler > Lov om Innskuddspensjon innføres Maksimale innskuddssatser settes til 5% for lønn mellom 2 G og 6 G og 8% for lønn mellom 6 G og 12 G Uten dødelighetsarv - pensjonsbeholdningen utbetales til etterlatte ved dødsfall Opphørende pensjon > Lov om foretakspensjon innføres > Endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjon Innføring av nettopensjoner for etterlattedekninger; ektefelle- og barnepensjon Samboer er ikke dekket > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 3% for pensjons avtaler opprettet før > Lov om obligatorisk tjenestepensjon innføres Pensjonsordning for «alle» 2% av inntekt mellom 1 G og 12 G Pensjonsbeholdningen utbetales til etterlatte ved dødsfall Opphørende pensjon 9 Side22

23 2006 -> Endring i lov om Innskuddspensjon Bunnfradraget endres fra 2 G til 1 G, slik at maksimalt innskudd beregnes etter: 5% for lønn mellom 1 G og 6 G og 8% for lønn mellom 6 G og 12 G > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 2,75% > Garantert rente (grunnlagsrenten) settes til 2,50% > Endring i folketrygden Folketrygden endres til innskuddspensjon Innskudd er 18,1% av inntekt inntil 7,1 G Opptjening fra fylte 13 år til 75 år Regulering av «innskuddene» - pensjonsbeholdningen etter lønnsveksten Levealderjustering Fleksibelt uttak Regulering av pensjoner under utbetaling endres til lønnsveksten med fradrag for 0,75% > Tilpasninger i regelverket for offentlig tjenestepensjoner; Levealderjustering Individuell garanti o Omfatter medlemmer født til og med 1958 Ny regulering av pensjoner under utbetaling 10 Side23

24 2012 -> Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer Hybrid Innskuddssatser er satt til 6,03% for inntekt inntil 7,1 G og 24,13% for inntekt mellom 7,1 G og 12 G Gjelder for nye stortingsrepresentanter uten tidligere opptjening fra Fra neste stortingsperiode gjelder regelverket for alle Gjelder for nye regjeringsmedlemmer uten tidligere opptjening fra Pensjonene samordnes mellom opptjening etter gammelt og nytt regelverk Levealderjustering Uten dødelighetsarv pensjonsbeholdningen utbetales ikke til etterlatte ved dødsfall > Endring i forskrift om pensjonsordning for folkevalgte i kommune og fylkeskommune (opptjening fra ) Tilsvarende ordning som for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer eller Som ordinært medlem av tjenestepensjonsordningen for ansatte i kommunen > Ny tjenestepensjon Hybrid Maksimale innskuddssatser kan settes til 7% for inntil 7,1 G og 25,1% for inntekt mellom 7,1 G og 12 G Utgangspunktet er livsvarig utbetaling Pensjonsbeholdningen kan reguleres inntil nivået som lønnsvekst Levealderjustering Fleksibelt uttak Ingen samordning med egen inntekt Uten dødelighetsarv pensjonsbeholdningen utbetales ikke til etterlatte ved dødsfall 11 Side24

25 2014 -> Endring i Lov om innskuddspensjon Maksimale innskuddssatser kan settes til 7% for inntil 7,1 G og 25,1% for inntekt mellom 7,1 G og 12 G > Ny uføretrygd i folketrygden 66% av inntekt inntil 6 G Det er ingen dekning for inntekt utover 6 G > Ny uførepensjon i offentlig tjenestepensjon Nettopensjon 3% av inntekt inntil 12 G 25% av folketrygdens grunnbeløp «G»; maksimalt 6% av pensjonsgrunnlaget 66% av inntekt mellom 6 G og 12 G Laveste uføregrad settes til 20% > Finanstilsynet har vedtatt at garantert rente settes til 2% fra Side25

26 b) Levealderjustering Levealderen i befolkningen øker og i gjennomsnitt får vi flere år som pensjonister. Levealdersjustering er innført for å motvirke at økt livslengde skal gi økte pensjonsutgifter. Hver og en av oss må bære kostnaden selv for økning i levealderen; ved at våre opptjente pensjonsmidler må fordeles på flere år. Forventningen om hvor mange år pensjonen skal fordeles på er bare en beregningsfaktor. Dersom man lever lenger enn forventet, fortsetter pensjonsutbetalingen uavhengig av forventet levealder. For de personene som dør før forventet levealder, vil det være en restkapital. Denne restkapitalen tilbakeføres via risikoresultatet til folketrygden/pensjonsavtalen/pensjonskassen. Levealderjustering vil altså si at man har et nøytralt uttak. Pensjonsbeholdningen vil bli fordelt i forhold til forventede antall leveår; fra uttaksalder. SSB opplyste følgende forventet levealder i 2012 til: Gjenstående levetid Alder i 2012 Begge kjønn Kvinner Menn 62 år 22,19 år 23,55 år 20,67 år 63 år 21,35 år 22,68 år 19,84 år 64 år 20,51 år 21,81 år 19,03 år 65 år 19,69 år 20,96 år 18,23 år 66 år 18,87 år 20,12 år 17,43 år 67 år 18,08 år 19,28 år 16,67 år 68 år 17,30 år 18,46 år 15,93 år 69 år 16,53 år 17,66 år 15,18 år 70 år 15,75 år 16,85 år 14,41 år 75 år 12,08 år 13,01 år 10,89 år Forventning om levealder såkalte delingstall justeres hvert år pr. 1. juli. Man kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb og utsette uttaket av pensjon. 13 Side26

27 Eksempelkonsekvens pensjonsbeholdning4. mill Alder ved pensjonsuttak Forventetårlig pensjon 62 år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr år Kr Man kankompenserefor levealdersjusteringenvedå stå lengeri jobb og utsette uttaket avpensjon. Det er innført levealderjusteringogsåfor offentlig tjenestepensjon.formedlemmersomer født til og med 1958er det gitt en såkalt individuellgaranti.denindividuellegarantiensierat pensjonen,ved full tjenestetid,skalutgjøre66%. Herservi konsekvensenavlevealderjustering.uten denindividuellegarantienville pensjonsnivået (inkl. folketrygden)utgjort 65,6%mot tidligere69,1%;nedgangpå 3,5%-poeng.Noenkompenseres imidlertid via denindividuellegarantien. Foralle medlemmerfødt fra og med 1959ytesdet ikkeindividuellgaranti. 14 Side27

28 c) Samordningsfordeler En alderspensjon beregnes som: (Pensjonsgrunnlag x 66%) samordningsfradrag = netto pensjon Samordningsfradraget består av: a) Grunnpensjon b) Tilleggspensjon (eventuelt kompensert helt eller delvis for særtillegg) Det er fire hovedfordeler ved dagens metode for beregning av samordningsfradraget 1. Tilleggspensjonen Tilleggspensjonen gir et bilde av hva slags inntekt medlemmet har hatt gjennom sitt yrkesaktive liv. a) Tilleggspensjonen i folketrygden beregnes med utgangspunkt i all innberettet inntekt til skattemyndighetene b) Tilleggspensjonen i tjenestepensjonsordningen beregnes ut fra det til enhver tid gjeldende pensjonsgrunnlag Ved uttak av pensjon vil det i samordningsfradraget bli hensyntatt den laveste tilleggspensjonen av a) og b) 2. Grunnpensjon Grunnpensjonen i folketrygden (gammel folketrygd) påvirkes av to hovedelementer: a) Sivilstand Personer som er gift/samboer mottar 85% av «G» hver Personer som bor alene mottar 100% av «G» b) Botid i Norge Ved kortere botid enn 40 år, blir grunnpensjonen redusert I samordningsfradraget tas det utgangspunkt i 75% av «G». dette gir medlemmet følgende gevinst: Personer som er gift/samboer 10% av «G» Personer som bor alene 25% av «G» 15 Side28

29 3. Medlemmer med lavere deltidsgrad enn 100% For medlemmer som har en gjennomsnittlig stillingsprosent blir grunpensjonen korrigert for dette: 75% x «G» x stillingsbrøk 4. Uførepensjonister med lavere grad enn 50% Folketrygden yter normalt ikke uførepensjon for personer med lavere uføregrad enn 50% - unntak er uføregrader som skyldes yrkesskade. I pensjonsordningen har det frem til nå vært mulig å få tilkjent uføregrad helt ned til 1%. I tilfeller hvor tjenestepensjonen innvilger uførepensjon selv om medlemmet ikke mottar ytelser fra folketrygden, vil tjenestepensjonen utbetale bruttopensjonen. I disse tilfellene er det intet samordningsfradrag d) Rammebetingelser i form av lov og avtaler Hovedelementene i pensjonsavtalen til Rana kommune (og andre kommuner) bygger på lov om Statens Pensjonskasse. Dette er imidlertid nedfelt i: 1) Tariffavtale Dagens pensjonsordningen tar utgangspunkt i tariffavtalen som gjelder i kommunal sektor; kapittel 2 Pensjonsforhold (gjeldende til ny foreligger HTA ) 2) Pensjonsavtale Gjeldende avtale med DNB 3) Pensjonsvedtekter Gjeldende fra 1. januar ) Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (LOV ) 5) Lov om forsikringsvirksomheter (LOV ) 6) Forskrifter om pensjonsordninger for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte (FOR ) 7) Forskrift om pensjonsordning for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune (FOR ) 16 Side29

30 Punkt III a og b) Organisasjonsalternativer Pensjonskasse/ Pensjonsleverandør Pensjonskasse En pensjonskasse er en selveiende institusjon som er etablert av et eller flere foretak med sikte på å administrere deres pensjonsordninger. Virksomheten kan også omfatte produkter som naturlig henger sammen med pensjonsordningen, som forvaltning av fripoliser og individuell pensjonssparing (IPS). En pensjonskasse kan være basert på drift gjennom egen administrasjon, eller ulike deler av virksomheten kan utføres av eksterne leverandører eller av foretaket som har opprettet kassen. Enkelte leverandører tilbyr nøkkelferdig pensjonskasse. Dette innebærer at leverandøren står for all drift av pensjonskassen. Det er i dag to hoved modeller av pensjonskasser: Egen pensjonskasse: Kasse kun for en kommune (inkludert de virksomheter som hører naturlig med), eller et konsern/virksomhet. Fellespensjonskasse: To eller flere uavhengige foretak kan inngå avtale om a ha sine pensjonsordninger i en felles pensjonskasse. Det må da opprettes et avtaleverk omkring kapitalforhold, styring, inn -og uttreden av samarbeidet mv. Fellespensjonskasse vil særlig kunne vare hensiktsmessig for mindre foretak med sikte på å oppnå stordriftsfordeler ved virksomheten. Denne typen pensjonskasse kan vare særlig aktuelt innenfor en bestemt bransje eller et avgrenset geografisk omrade. Det er også pensjonskasser som har felles administrasjon, uten at disse formelt defineres som fellespensjonskasser. Et eksempel på dette er Drammen Kommunale pensjonskasse og Buskerud Fylkeskommunale pensjonskasse. En pensjonskasse har et styre hvor flertallet av styremedlemmene er oppnevnt av foretaket. De ansatte skal også være representert i pensjonskassens styre. Vanligvis velges tre av styremedlemmene etter en «politisk» fordeling, blant kommunestyrets medlemmer. Men nå er det et krav at pensjonskassen styre også skal ha minst et eksternt styremedlem. Dvs. Uten tilknytning til virksomheten. Pensjonsleverandør Etter at både Storebrand og DNB har informert om at de trekker seg ut av markedet for offentlig pensjon, har dere i prinsippet kun KLP som alternativ om dere ønsker en «pensjonsleverandør». Det er imidlertid vært å merke seg at SPK (Statens Pensjonskasse) og en større offentlig pensjonskasse har gitt uttrykk for at de ønsker å bli en fremtidig leverandør av offentlig pensjon. Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap. KLP er et gjensidig forsikringsselskap og leverer finans- og forsikringstjenester til offentlig sektor og virksomheter med tilknytning til denne og deres ansatte. Selskapet ble etablert i 1949, og har elleve datterselskaper. Konsernet leverer følgende produkter og tjenester: pensjon og pensjonskassetjenester, bank, forsikring, fonds- og kapitalforvaltning, samt eiendom. 17 Side30

31 KLPs hovedkontor ligger i Oslo. Konsernet har også kontorer i Bergen, Trondheim, Stockholm og København. Morselskapet KLP og datterselskapene har til sammen 800 ansatte. Konsernsjef er Sverre Thornes. Konsernets forvaltningskapital på ca. 375 milliarder gjør KLP til Norges største livsforsikringsselskap. Selskapet ble stiftet som en «forvaltet» kasse under Norsk Kollektiv Pensjonskasse 15. februar 1949 som følge av vedtak i Byforbundet og Herredsforbundet med formål å tilby de kommunalt ansatte tjenestepensjon. Det forvaltet da kundenes tjenestepensjonsavtaler. Samarbeidet varte til 1974 da KLP fikk sin egen konsesjon til å drive forsikringsselskap. 1 Motiver og utfordringer Kommunen har ikke frihet til å velge egen pensjonsplan, men må følge de tariffmessige dekningene. Når kommunen nå skal velge seg sin fremtidige pensjonsløsning, må de enten velge: En avtale med premieutjevning hos KLP Egen pensjonskasse Kjøp av pensjon er også omfattet av anskaffelsesforskriftene. Det er visse faktorer som styrer de økonomiske forholdene når vi ser på offentlig tjenestepensjon. Med varierende grad av effekt på kostnadene og den påvirkningsmulighet kommunen har. Se figuren under: Kostnadseffekt Påvirkningsmulighet lokalt Pensjonsnivå og dekninger Avgjørende Ingen Reguleringsgaranti Stor Ingen Bruttogaranti Stor Ingen Overføringsavtalen Stor Ingen Lønnsnivå og lønnsvekst Stor Liten Samlet tjenestetid Vesentlig Stor (startalder-sluttalder) Tidligpensjonering Uførhet Turnover Demografi (alder, kjønn mv) Moderat Liten Deltid Moderat Stor Meravkastning Moderat Delvis 18 Side31

32 Oppsummertsåkanvi da si at det er to hovedfaktorersomvil væreavgjørendeom det er lønnsomt for kommunenå ha egenpensjonskasse: Avkastningpå pensjonsmidlene Uførefrekvensog tidligpensjonering De øvrigefaktorenevil kun ha mindre påvirkning.det er imidlertid viktig ogsåå påpekeat en egen pensjonskassevil kunneskapestørrefokusog oppmerksomhetrundt pensjonsordningen. Det er i denseneretid 6 kommunersomhar valgtå etablereen egenpensjonskasse, de har samtlige valgten såkalt«nøkkelferdigkasse».det vil si at de har valgten løsningder samtligefunksjoner unntatt dagligleder er satt ut til eksterneleverandører. Pensjonsrettighetenetil de ansattevil ikkebli påvirketom derevelgerforsikret løsning(klp)eller en egenpensjonskasse.derimotsåvil Ranakommuneskostnaderbli påvirket,da derei en egen pensjonskasseselvstår risikoenknyttet til finansavkastningenog heller ikkehar noen «fordelingseffekt»av kostnaderknyttet til demografi dvs.den faktiskemedlemsbestandi Rana kommunemed det faktiskereservebehovet. Veden forsikret løsningvil valgteleverandørstå for all administrasjon,og forvaltning. Rana kommunemå da aksepterede forvaltningskostnadenesomvalgteleverandørhar, og forholdesegtil fellesforvaltninghossinleverandør.dette vil på mangemåter væreen løsningsomer mest lik den dere har i daggjennomdnb.det vil ogsåværeden desidertenklesteløsningenfor Ranakommune, da mankun forholdersegtil innbetalingav premier. 2 Finansiellrisiko Verdienog avkastningeni en pensjonskassetilhører kommunen/selskapetog medlemmeneog ingen andre(leseiere).det betyr ogsåat en pensjonskassevil kunneoppføresegmer optimalt i forhold til å oppnåhøyereavkastningover tid. Den har ikkepå sammemåte somet forsikringsselskap kortsiktighensynå ta i forhold til omverden.forpensjonskassenbetyr dette: Frihettil å beslutterisikoprofil somer tilpassetrisikoviljen(egenrisikostyring) Frihettil å brukeulike forvaltereog produkter,ikkebarelivselskapetsegne(mulighettil å velgedet besteav det beste) Fulltransparens,ingen«black-bok» Motpartsrisikounngås Historisksåhar vi sett att pensjonskassenei snitt har levert en meravkastningi forhold livselskapene på ca. 1,1 %.Dette vil overtid føre til en laverepremiefor kommunen. -1,1% meravkastning = ca 20% redusert premie 19 Side32

33 Sermanderimot på de kommunalepensjonskassene s verdijusterteavkastningopp mot livselskapene for ulike tidsperioderkanman få ulike tidsbilder. Dersommansammenlignerde kommunalepensjonskassenesverdijusterteavkastningmed de størstelivselskapene,serbildet annerledesut. Figurennedfor viserindeksertutviklingi verdijustert avkastningfor snittet av kommunalepensjonskasserog de størstelivselskapenetilbaketil 2003 VelgerRanakommuneå sepå perioden2008 til 2013, blir bildet at pensjonskassenekommerbedre ut. Oversiktenevil ogsåkunnefungeresomet bilde på den risikoensomkommunenvil ta som pensjonskasse, kontra og værehosklp Side33

34 Vi har fått hentet følgendetall fra pensjonskasseforeningene «for året 2013» Pensjonskassenesamlet haddei 2013en verdijustertavkastningpå 10,7prosent.Deprivate pensjonskassenehaddeen avkastningpå 12,1prosentog de offentligepensjonskassene8,2 prosent. OsloPensjonsforsikring- Oslokommunespensjonsforetak- oppnåddeen verdijustertavkastningpå 8,8 prosent. Til sammenlikninghaddestorebrandlivsforsikringi 2013en verdijustertavkastningpå 4,6prosent, DNBLivsforsikring5,2 prosentog KLP6,7prosent. kilde:pensjonskassenes og livsforsikringsselskapenes fjerdekvartalsrapporter. 'Livsforsikringsselskap' inkludererher samtligeselskap. Pensjonskassenes godeprestasjonerer ikkeet engangstilfelle.overde sisteti årenehar pensjonskassenei gjennomsni tt hatt en verdijustertavkastningpå 7,0prosentmot livsforsikringsselskapenes 5,7 prosent.i gjennomsnittfor de sistefem åreneer tallenehhv.8,1 prosentog 5,6prosent. Pensjonskassenes goderesultaterkandelstilskrivesen høyaksjeandeli forvaltningen.aksjersom andelav forvaltningskapitaleni privatepensjonskasserøktemed 3,7 prosentenhetergjennom2013 til 38,3prosent.Vedslutten av 2013var aksjeandeleni offentligepensjonskasser28,2prosentog i OsloPensjonsforsikring22,6prosent.Aksjeandelenvar til sammenlikningpå 11,1prosenti Storebrand,5,7prosenti DNBog 17,1prosenti KLP. Generelter det viktig å påpekeat en høyhistoriskavkastningikkeer noesomhelstgarantifor den fremtidigeavkastningen.harmanen høyaksjeandeler det viktig at maner forberedt på til delsstore svingeri markedet. 21 Side34

Møteinnkalling. Partsammensatt Utvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Partsammensatt Utvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Partsammensatt Utvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no.

Detaljer

Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune. Presentasjon av hovedpunktene 21.08.2014

Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune. Presentasjon av hovedpunktene 21.08.2014 Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune Presentasjon av hovedpunktene 21.08.2014 Agenda 1. Analyse av Rana Kommune 2. Rammebetingelser 3. Organisasjonsalternativer 4.

Detaljer

Pareto Forsikringsmegling. Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune

Pareto Forsikringsmegling. Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune Pareto Forsikringsmegling Utredning av egen pensjonskasse eller pensjonsleverandør for Rana Kommune 8/13/2014 Innholdsfortegnelse Innhold Side nr. Innholdsfortegnelse Side nr. 1 Punkt I Analyse av Rana

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 Sakliste - tilleggssak Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 28.11.2013 18.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 64/13 BYTTE AV PENSJONSLEVERANDØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Notat Til: Formannskapet

Notat Til: Formannskapet Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Kommunestyret Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 27.08.2013 Sak: 13/1200 Arkivnr : 570 PENSJONSORDNING UTVIKLING I PENSJONSKOSTNADER Innledning Det vises til verbalvedtak

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Kommunal pensjonskasse

Kommunal pensjonskasse Kommunal pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2015 DESIGN: OG Morten OMBREKNING: Hernæs, Morten 07 Media Hernæs, 07.no Media 07.no FOTO. Colourbox TRYKK: 07 Media 07.no Kommunal pensjonsordning

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013

Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013 (revidert 05.12.2013) Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013 Vedtatt av Bransjestyre liv og pensjon (BLP) Vedtagelsestidspunkt 16.08.2013 Ikrafttredelse og overgangsregler Avtalen

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Lørenskog kommune OMRÅDE: PENSJON GURI HORSFJORD LASSEN. TEMA: Opprettelsen av LKP en orientering

Lørenskog kommune OMRÅDE: PENSJON GURI HORSFJORD LASSEN. TEMA: Opprettelsen av LKP en orientering Lørenskog kommune PUBLISERT: 20. AUGUST 2013 TEMA: Opprettelsen av LKP en orientering GURI HORSFJORD LASSEN OMRÅDE: PENSJON 2 Nøkkeltall for Lørenskog (2010) Oppsparte midler Premie Storebrand Lønnsgrunnlag

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2013/186-15 Arkiv: 570 SAKSFRAMLEGG Dato: 06.06.2013 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Er det en mulighet for direkte kostnadsbesparelser ved å etablere egen pensjonskasse?

Er det en mulighet for direkte kostnadsbesparelser ved å etablere egen pensjonskasse? Pensjon i ny kommunestruktur et bedret klima for egne pensjonskasser? Kommuneøkonomikonferansen 2015 Bjarne Refsnes Bjarne.refsnes@gabler.no 970 58 106 Hva kan kommuner oppnå ved å ta pensjonsspørsmålet

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTEFRA 1. JANUAR2014 Verran Kommune 7790 MALM Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap Org. nr: 938 708 606 Foretaksregisteret Pb. 400 Sentrum, 0103 Oslo E-post: klp@klp.no www.klp.no Oslo, 31. oktober 2013

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: 15.08.2013 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464 00 200, eller

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon ASVLs Årsmøte Trondheim 30. mai 2013 Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse,

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Presentasjon finansutvalget Eidsvoll kommune

Presentasjon finansutvalget Eidsvoll kommune Presentasjon finansutvalget Eidsvoll kommune Bjarne Refsnes, adm. dir Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 16. Januar 2019 Kompetanse og erfaring Siviløkonom med lang erfaring fra offentlig pensjon,

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014 009/14 Kommunestyret 19.02.2014 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-084 13/1147 14/101 Anne Haugberg 30.01.2014 Ny pensjonsordning for folkevalgte Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 12.02.2014

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen

Detaljer

Pensjonskasse eller KLP. «Nye Fjell kommune»

Pensjonskasse eller KLP. «Nye Fjell kommune» Pensjonskasse eller KLP «Nye Fjell kommune» Agenda FKP sammenlignet med KLP Sikre medlemmenes verdier Effekter på premie og pensjonskostnader Sammenligning av kommunene FKP konkurransedyktig leverandør

Detaljer

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav Finansdepartementet Dato: 24.4.2012 Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet av 26.1.2012 om høring på NOU 2012:3 Fripoliser

Detaljer

Pensjonsanalyse for kommunene Asker, Røyken og Hurum. 10. oktober 2017

Pensjonsanalyse for kommunene Asker, Røyken og Hurum. 10. oktober 2017 Pensjonsanalyse for kommunene Asker, Røyken og Hurum 10. oktober 2017 Økonomiske faktorer i valget mellom pensjonskasse og KLP: Avkastning på pensjonsmidlene - Kan påvirkes gjennom forvaltningsstrategi

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13 Formannskapet 05.06.2013 64/13 Kommunestyret 20.06.2013 1 Søgne kommune Arkiv: 084 Saksmappe: 2013/1839-17742/2013 Saksbehandler: Inga E. Fjeldsgaard Dato: 24.05.2013 Saksframlegg Ny pensjonsordning for folkevalgte i kommunen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 71/13

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP

Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Agenda Det norske pensjonssystemet -deltid/heltid Hvem er KLP? Deres eget selskap! Norges største livsforsikringsselskap Totalleverandør

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Eidsvoll kommune 16. januar v/konsernsjef Sverre Thornes

Eidsvoll kommune 16. januar v/konsernsjef Sverre Thornes Eidsvoll kommune 16. januar 2019 v/konsernsjef Sverre Thornes KLP Vi har vært en del av kommune-norge siden 1949 KLP ble etablert i 1949 for å levere gode pensjonsordninger. KLP er Norges største og ledende

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 39 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov om foretakspensjon

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser

Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser Fellesadministrasjon og fellespensjonskasser Sven Iver Steen Partner Arntzen de Besche 15.05.2014 ETT ELLER FLERE FORETAK I SAMME KASSE Utgangspunkt: En pensjonskasse pr foretak/kommune Konsernpensjonskasse:

Detaljer

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon.

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. 14. januar 2016 Jan Fredrik Nordby 1 Agenda Hybridmodell vs innskuddsmodell vs påslagsmodell 2 Tilbake til start Pensjonskommisjonens mandat (mars 2001)

Detaljer

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom Levanger kommune sin pensjonsordning Jøran Østom Agenda KLP - selskapet dere eier Finansiering av pensjon Hvordan kan KLP påvirke verdiskapingen? Hvordan kan kommunen påvirke premien? Tall på Levanger

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Presentasjon pensjonsanalyse

Presentasjon pensjonsanalyse Presentasjon pensjonsanalyse Tromsø kommune 15. mai 2013 Om oss Bjarne Refsnes, seniorkonsulent Gabler Bjarne er utdannet siviløkonom med lang erfaring fra offentlig pensjon, forsikringsrådgivning og konkurranseutsetting.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

11. September 2013. Tromsø kommune. Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad

11. September 2013. Tromsø kommune. Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad 11. September 2013 Tromsø kommune Salgsleder Ida kvalvaag Direktør Jarle Laastad Økonomisk sammenligning Kilde: saksfremlegg 3 Konklusjon Kilde: rapport datert 16. mai 2013 4 Demografi et øyeblikksbilde

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014 Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Morten Gjelstad Næringspolitikk og analyse Pensjonsutfordringer Pensjonspremie og kostnader

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Aon. Farsund kommune Notat

Aon. Farsund kommune Notat Aon Farsund kommune Notat 23.September 2013 Sammendrag Farsund kommune har engasjert Aon Norway AS til å utrede pensjonsordningen i lys av at leverandør DNB i juni 2013 varslet at de ville trekke seg fra

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Valg av fremtidig pensjonsordning

Valg av fremtidig pensjonsordning Valg av fremtidig pensjonsordning For ansatte som i dag har pensjon i Statens Pensjonskasse Pensjonsmøter i Bane NOR oktober og november 2018 Lars Kåre Smith, leder Lønn og betingelser, lov og avtaleverk

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Agenda Pensjonsreformen og hvordan påvirker den fremtidige pensjonspremier Pensjonskostnader og budsjettering KOSTRA - føringer Pensjonsreformen

Detaljer

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Anders Kvam Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Generelt om pensjon Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening // Side 2 Hva er pensjon? Tradisjonelt: Lønnserstatning

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har ekstraordinært møte i Ås kulturhus, Lille sal. 12.09.2012 i kommunestyrets pause (ca. kl. 19.30)

MØTEINNKALLING. Formannskapet har ekstraordinært møte i Ås kulturhus, Lille sal. 12.09.2012 i kommunestyrets pause (ca. kl. 19.30) ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har ekstraordinært møte i Ås kulturhus, Lille sal 12.09.2012 i kommunestyrets pause (ca. kl. 19.30) Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

Aon Offentlig tjenestepensjon

Aon Offentlig tjenestepensjon Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres?

Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Kommunenes pensjonsadministrasjon hvordan kan pensjonskostnadene reduseres? Hilmar Windstad Seniorkonsulent i Molde kommune Sandefjord, 22. april 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Tjenestepensjon i privat sektor

Tjenestepensjon i privat sektor Tjenestepensjon i privat sektor Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 18/9 2012 Stein Stugu Tjenestepensjon 1. Innskuddspensjon 2. Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) 3. Ytelsespensjon Innskuddspensjon - illustrasjon

Detaljer

Drammen kommunale Pensjonskasse

Drammen kommunale Pensjonskasse Drammen kommunale Pensjonskasse Formannskapet 9. juni 2009 v/ styreleder Thorstein Øverland Disposisjon To store utfordringer i 2008 Finanskrisen: Hvordan har vi kommet oss gjennom den hittil? Ny forsikringslov:

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Hva skjer i pensjonsmarkedet? Hva skjer i pensjonsmarkedet? Knut Foss, Danica Pensjon Presentasjon Næringsforeningen 8. februar 2013 www.danicapension.dk Hvem er vi? Danica Pensjon er Norges sjuende største livs- og pensjonsforsikringsselskap

Detaljer

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge INNSKUDDSPENSJON Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge Denne brosjyren gir en kortfattet informasjon om pensjonsordningen Posten Norge har i DNB Livsforsikring ASA, og hvilke forsikringer du

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS

Rapport. Pensjonsanalyser for. Levanger kommunes pensjonsordning. Utarbeidet av Griff Pensjon AS Rapport Pensjonsanalyser for Levanger kommunes pensjonsordning Utarbeidet av Griff Pensjon AS 15. september 2004 Status: Endelig Innhold 1. Oppsummering...3 2. Forutsetninger...5 2.1. Kommunens pensjonsforpliktelser...5

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer