VAR REF 03/6486 REFERAT FRA TILSYN 2 VED LEIRA STATLIG MOTTAK, EM-AVDELING. Av,., tat _44 J Å regiondirektør Anne Lise Aastad rådgiver

Transkript

1 INNHERRED SAMKOMMUNE t^ ^ MRS 2OOØ Udendingadirehtoratet Levanger kommune Postboks Levanger DERES REF VAR REF 03/6486 DATO 10. mars 08 REFERAT FRA TILSYN 2 VED LEIRA STATLIG MOTTAK, EM-AVDELING Oversender med dette referatet fra andre tilsyn ved Leira statlige mottak, avdeling for enslige mindreårige. Med vennlig hilsen for Utlendingsdirektoratet Steinar Hansen n Av,., tat _44 J Å regiondirektør Anne Lise Aastad rådgiver KOPI: Leira statlig mottak for asylsøkere Utlendingsdiretdoratet Telefon Bankkontonr Region Midt-Norge Telefaks Organisasjonsnr E-post udi udi.no Postadresse: 7005 Trondheim Intemett Besøksadressa: Pater Egges plass Trondheim

2 Referat fra tilsyn to ved Leira statlige mottak, avdeling for enslige mindreårige Til stede under tilsynet: Randi Venås Eriksen Rune Skagen Gunvor Galaaen Anny Rendum Heidi Rygg Lene Emilsen Torill Moe Anne Lise Aastad Lars Leistad Mottaksleder Levanger kommune, driftsoperatør Levanger kommune, enhetsleder Avdelingsleder FÅ Avdelingsleder (Koordinator EM) Nestleder Em-avd Leder barnevernet i Levanger UDI Regionkontor Midt-Norge UDI Regionkontor Midt-Norge

3 Dagsorden: Driftsoperatørmote Med deltagelse fla driftsoperatør, representant fra barnevernet samt leder og avdelingsledere ved Leira mottak Tilsynsmøte Tema punkter Vergesituasjonen Personalsituasjonen informasjonsprogram Individuell kartleggings- og tiltaksplan Bosetting Helsetjenesten ved mottaket årsplanlegging 2008 Driftsoperatormete Med utgangspunkt i en enkeltsak ble barnevernets involvering, samarbeidet med mottaket og eksterne aktørers rolle og motiv drøftet. Detaljer i diskusjonen er ikke referert da det dreier seg om en sak som omhandler en spesifikk beboer ved mottaket. Generelle konklusjoner etter drøftingen. Barnevernet har foll tillit til mottaket og mener de gjør en utmerket jobb og gir de enkelte beboerene et godt omsorgstilbud ut i fra de rammer og forutsetninger som eksisterer for en EMavdeling. Barnevernet vil opprettholde det gode samarbeidet og den direkte dialogen som eksisterer mellom mottaket og bamevernstjenesten. Barnevernet har i liten grad involvert seg i enkeltbeboere før det foreligger en konkret sak, men vil i fremtiden vurdere å gå tettere inn på "alle" beboerne for å vurdere om det er noe barnevernet kan bidra med. Dette også for å sikre mest mulig likebehandling av de enkelte beboerne. Barnevernet ønsker ikke å "overprøve" utlendingsmyndighetenes vedtak, men heller ta høyde for dem når tiltak skal utformes og iverksettes slik at både utlendingsmyndighetens ansvar og barnevernets ansvar blir ivaretatt. Mottaket ønsker å styrke dialogen med eksterne aktører og interessegrupper for å synliggjøre hvilken rolle og ansvar mottaket har. Verge skal være en aktiv part som alle involverte instanser og enkeltpersoner skal forholde seg til. Mottaket og driftsoperatør vil fortsette å ha fokus på mediahåndtering.

4 Em- avdelingenes fremtid. Driftsoperatør redegjorde for de dilemmaene kommunen står overfor både som driftsoperatør og tjenesteyter nå når barnevernet skal ta over omsorgsansvaret for enslige mindreårige. Mye dreier seg om valg av strategi og hvilken innvirkning beslutningen om overtagelsen vil ha på driften fremover mot det tidspunktet barnevernet faktisk overtar. Både driftsoperatør og mottaket etterlyser større klarhet i forhold til hvordan prosessen er tenkt gjennomført og hvilken rolle og forventninger det ligger til em-avdelingen i prosessen. UDI opplyste at direktoratet langt på vei er i samme situasjon som mottakene ved at det foreligger svært lite informasjon om hvordan prosessen er tenkt gjennomført og hvem som skal involveres. Barnevernet opplyste om at det var svært lite informasjon som har kommet til dem og de visste enda mindre enn mottaket. Det er mange uklarheter innad i barneverntjenesten, spesielt knyttet til hvilken rolle det kommunale barnevernet skal ha. Barnevernet var klare på at det var mye kompetanse og erfaring som de ikke satt på og som i dag ligger i mottakene. Denne erfaringen og kompetansen er barnevernet helt avhengig av å tiltrekke seg og dra nytte av i fremtidens organisering av omsorgstilbudet for enslige mindreårige. Kommunen vil påbegynne en intern avklaringsprosess om hvor vidt de eventuelt ønsker å være "vertskap" for et omsorgssenter om muligheten skulle by seg. Driftsoperatør ser den store kontrasten mellom det em-avdelingen i dag drifter for og hva BUFetat vil ha av rammer for driften av sine omsorgssenter og i den forbindelse etterlyses det om det vil komme noen form for "opptrapping" til em-avdelingene frem mot overtagelsen. UDI har ikke noe svar på det utover at det i statsbudsjettet ikke er sagt noe om økte driftsrammer for EMavdelinger. For Leiras vedkommende så går hele mottaket med underskudd og EM-avdelingen er i så måte med på å bidra til det. Det vil derfor være et reelt spørsmål for kommunen om det er verdt å drifte avdelingen frem til at barnevernet overtar omsorgsansvaret. Overtagelsen medfører også en betydelig menneskelig belastning på de ansatte ved avdelingen. Usikkerheten rundt prosessen og følelsen av at man ikke har noen innvirkning på beslutningene og utformingen av det fremtidige tilbudet, fører selvsagt til at det er noe alle ansatte går og tenker på. Avdelingen er bevisst på at de skal fortsette å yte og utvikle seg frem til "dørene" lukkes for godt, men en må ta høyde for at en slik prosess kan bidra til at det tærer på motivasjonen. Ledelsen må videre ha forståelse for at ansatte begynner å se seg om etter alternativt arbeid, uten at mottaket frem til nå har sett noe til en slik trend. Mottaket uttrykker en viss undring og frustrasjon over at det synes som at politikere og departement i liten grad tar hensyn til de eksisterende EM-avdelinger og de som arbeider der, i motsetning til hva man ser når andre "bedrifter" og etater blir omorganisert hvor det som regel blir uttrykt mye klarere at man skal ivareta de ansatte i prosessen. UDI har få svar til disse innvendingene utover at direktoratet har forståelse for de frustrasjoner som fremkommer. Men UDI er helt avhengig av å ha et godt og velfungerende mottaksapparat for de mindreårige frem til den endelige overtagelsen av omsorgsansvaret og at UDI på lik linje med mottakene vil opprettholde nivået på driften av avdelingene og om mulig styrke den.

5 Tilsynsmøte Vergesituasjonen Per i dag er det to advokater som fungerer som verger for beboerne ved avdelingen. Ordningen er valgt på grunn av at det er svært vanskelig å rekruttere og ikke minst holde på frivillige verger, dette til tross for at kommunen har lagt til rette for at kommunalt ansatte skal kunne være verger. Mottaket samarbeider godt med vergene. Men i og med at det er advokater som utfører denne jobben i arbeidstiden og mot honorar så er det stort sett formalitetene knyttet til økonomi og andre offisielle nødvendigheter de befatter seg med. Vergene blir i liten grad en sosial aktør i beboernes liv. Men mottaket opplever vergene som profesjonelle og engasjert på "sine felt" og de stiller opp når de skal. Ulempen med ordningen er at vergene aldri blir skikkelig kjent med ungdommene de er verge for, i tillegg så er det mye organisering rundt ordningen som blir lagt på mottaket. Ordningen oppleves som rettferdig i og med at alle ungdommene "får det samme" og vet hva de kan forvente. Tidligere var det veldig individuelt fra verge til verge hvor stort engasjementet var. Det er fortsatt litt administrativ treghet i overformynderiet som medfører at det kan gå noe tid før det blir oppnevnt verge. Det er problematisk når beboere får opphold veldig raskt og de skal bosettes i og med at verge skal skrive under på IKTPen osv. Mottaket har hatt litt problemer knyttet til at tidligere verger, fra når ungdommene bodde på Hvalstad, fortsetter å engasjere seg og utgi seg som verger overfor ungdommene når de i realiteten ikke er det. Det skaper forvirring og noe urealistiske forventninger blant de ungdommene det gjelder. Mottaket synes det er greit at enkeltpersoner engasjerer seg, men da må rollen være klar for alle parter. Personalsituasjonen Mottaket har vært gjennom en lengre periode med flere nyansettelser. Men nå har personalgruppa satt seg. De nyansatte medarbeiderne representerer en heving og styrking av kompetansen i personalgruppa. En kompetanse som avdelingen absolutt føler de trenger da beboergruppen som i det siste har bodd i avdelingen har vært krevende med mange spesielle behov. Det er fortsatt noen reelt ledige stillinger ved mottaket, det har medført at fordelinger av arbeidsoppgaver ikke er endelig sluttført, i tillegge så er turnusen ved både FA-avdelingen og EM-avdelingen i ferd med å bli lagt om. Vakansene har hatt størst innvirkning på oppgaveløsningen i ordinæravdelingen, da sentrale oppgaver som informasjon ikke har hatt en fast ansvarlig. Mottaket har bevisst satset på å få etablert mest mulig hele stillinger. Men noen deltidsstillinger er ikke til å unngå for å få turnusen til å gå opp. Informasjonsprogrammet og aktiviteter. Informasjonsprogrammet er fortsatt satt bort til skolen (voksenopplæringa). Informasjonsprogrammet har ikke vært en prioritert oppgave fra mottakets side siste halvår. Men mottaket har et tett samarbeid med skolen og har ingen grunn til å tvile på at informasjonen blir tilrettelagt og formidlet på en god måte. Noe informasjon blir i tillegg tatt på mottaket av de mottaksansatte.

6 Mottaket ønsker å samarbeide med skolen om aktivitetstiltak som også kan relateres til informasjon. Mottaket vil ta kontakt med skolen i forbindelse med at det blir anledning til å søke om aktivitetsmidler for barn og ungdom. Mottaket ønsker at flest mulig av barn og unge kan delta i etablerte aktiviteter i lokalmiljøet. Men mottaket støter stadig på utfordringer knyttet til økonomi og at nesten all organisert aktivitet koster penger både for å delta og i form av utstyr. Fra UDI ble det stilt spørsmål om ungdommer fra avdelingen deltar i mindre organiserte aktiviteter som fritidsklubb og lignende. Det er få om noen som deltar på den slags aktiviteter nå og mottaket var usikker på hvor stor aktivitet det generelt var i fritidsklubben. UDI nevnte at det må være et mål å kunne tilby aktiviteter utenom idrett hvor ungdom fra mottaket kunne delta sammen med norske ungdommer, musikk og spesielt rap og hip hop ble nevnt som en musikksjanger som man fra andre steder vet kan forene mottaksungdom og norsk ungdom ut i fra en felles interesse. Individuell kartlegging og tiltaksplan (IKTP) IKTP tar mye tid. Det legges ned betydelig med ressurser for å få til en godt utfylt IKTP. Planen brukes aktivt gjennom mottaksoppholdet og den blir tatt opp og gjennomgått hver sjette uke for alle beboerne. Men det er en utfordring å få fylt ut en god og fyldig plan når beboere enten kommer med opphold eller får det rett etter ankomst til mottaket, da er det begrenset med opplysninger som kan fylles inn før den oversendes IMDI. Mottaket mener generelt sett at kartleggingsdelen er for omfattende og at opplysningene det spørres etter ikke er særlig nødvendige og formålstjenlige. Planen burde i større grad være fokusert på tiltaksplanene og i mindre grad på kartlegging. Mottaket er fortsatt i tvil om i hvor stor grad kommunene benytter planen etter bosetting slik intensjonen er. Bosetting Dialogen med IMDI er nå god og konstruktiv. Men mottaket opplever at bosetting tar veldig lang tid. Flere beboere har ventet opp mot et halvt år og vel så det etter opphold var gitt. Mottaket opplever det som spesielt frustrerende at kommuner som er forespurt om bosetting bruker så lang tid på å si ja eller nei til bosetting. Det blir stilt spørsmål om IMDI kan innta en mer aktiv rolle for å få avklart raskere om bosetting i en ønsket kommune er aktuelt eller ikke. Den lange ventetiden medfører at de beboerne det gjelder blir mindre interessert i å følge opp tilbudet de får i avdelingen. I tillegg fører det til mye frustrasjon som igjen fører til sinne og aggresjon som til syvende og sist går utover hele avdelingen. De bosettingsklare legger beslag på mottakskapasitet som kunne vært benyttet til andre, blir en liten "stress" faktor når de mottaksansatte vet at det venter folk i transitt som har behov for emplass. "Helsetjenesten" ved mottaket Mottaket har sammen med flyktøgetjenesten ansatt en egen sykepleier som har tilhold ved mottaket. Denne tjenesten har ikke gått seg helt til enda og det arbeides med å få den i den formen man ønsker. Legetjenesten er heller ikke helt optimal, det er problemer med å skaffe fastlege til alle beboerne så det er mottakets tilsynslege som også har fungert som lege for beboerne. Denne stillingen var ved dato for tilsynet ikke besatt og generelt har det vært stor "gjennomtrekk" i denne legestillingen.

7 Fra legehold har det kommet klager på helsekontoret som mottaket stiller til disposisjon og at det på langt nær tilfredsstiller kravene til et legekontor. Mottaket har allerede investert en del i kontoret og regner med å måtte investere mer slik at det blir i henhold til kravene. Men mottaket opplever også at det stilles krav som går ut over hva som er nødvendig for å kunne ha et forsvarlig helsekontor. Årsplanlegging for 2008 Mottaksleder orienterte om prosessen. I planprosessen har mottaket i år i større grad forsøkt å involvere de ansatte. Det har vært delt inn i grupper hvor den enkelte grøe har fått ansvar for å planlegge på et hovedområde. Mottaket har bevisst forsøkt å synliggjøre satsingsområdene og sine egne utviklingsområder i planen. Mottaket mener det har vært en bedre og mer inkluderende planprosses enn det som var tilfelle for 2007 planen. Avslutning UDI er godt fornøyd med driften av avdelingen for enslige mindreårige ved Leira mottak, og ønsker i den forbindelse og rose både driftsoperatør og mottak. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid med Levanger kommune og Leira mottak, og ønsker alle ansatte lykke til i det videre arbeidet.