Stedsanalyse Kopervik Stedsanalyse for Kopervik

Transkript

1 Stedsanalyse Kopervik 2009 Stedsanalyse for Kopervik

2 Forord I forbindelse med utarbeidelse av kommuneplan for Karmøy, har kommunestyret vedtatt at det skal settes i gang et byutviklingsprosjekt i de tre byene i Karmøy i løpet av fireårsperioden fra planen ble vedtatt i Teknisk hovedutvalg startet byutviklingsarbeidet formelt i januar 2009, og vedtok at arbeidet settes i gang først i Kopervik. Arbeidet deles i to, der en først foretar en stedsanalyse for deretter å utarbeide selve byplanen (kommunedelplanen). I det arbeidet som er igangsatt er det forutsatt at innbyggere og andre får anledning til å delta i dette viktige fremtidrettede arbeidet, og dette er noe vi på det sterkeste vil oppfordre alle til å delta på. Kom gjerne med synspunkter på hva som kan gjøres for å oppnå kommunestyrets målsetting, som er å gjøre byene våre i Karmøy til aktive og levende byer. T Den foreliggende stedsanalysen av Kopervik er et verdifullt kunnskapsgrunnlag som en kan benytte ved utarbeidelse av fremtidsrettede gode ideforslag. Stedsanalysen er utarbeidet av: Helge Thorheim, samfunnsplanlegger Kristian Endresen, siv. ark. stud Teknisk Etat, Karmøy Kommune August 2009 Stedsanalyse for Kopervik

3 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Hva er en stedsanalyse? Myter om Kopervik Hva er Kopervik? Hva er et kommunesenter? Historisk utvikling Innledning Visuelle historiske spor Kopervik vokser frem Konsekvenser av forrige byplan Allmenningenes historie Folketallsutvikling Fortetting Båndbyen Landskap og natur Introduksjon Strandlinjen som fellesressurs Større grøntstrukturer Landbruk og miljøinteresser Grøntstrukturer i sentrum Topografi Klima Aktivitet i sentrum dag og kveld Transport og trafikk Introduksjon Bevegelser over tid Samferdsel i en regionskontekst Trafikkårer Kollektivtrafikk Parkering i sentrum Trafikkrom Tilgjengelighet Skoleveier Handel og næringsliv Introduksjon Lokal næringshistorie Dagens næringsliv Bygninger og enkeltobjekter Introduksjon Sentrale byelement Kulturminner og kulturmiljøer Signatur Bebyggelsens organisering Introduksjon Kopervik i lys av kommuneplanen Viktige fellesfunksjoner Delområder Sentrumsstruktur Møtesteder Introduksjon Innendørs møtesteder Utendørs møtesteder Idrett og rekreasjon Barns møtesteder Nøkkelmøtesteder Estetikk Innledning Former for estetikk Farge, form og materialitet Arkitektonisk mangfold Veien videre Definisjoner av plangrenser Utfordringer 63 Stedsanalyse for Kopervik

4 1.0 Innledning 1.1 Hva er en stedsanalyse? 1.2 Myter om Kopervik En stedsanalyse er et dokument som skal fylle tre roller i utarbeidelsen av en byplan (kommunedelplan). For det første skal analysen være et datagrunnlag for planprosessen. For det andre er analysen også et planleggingsverktøy. For det tredje skal dokumentet legge til rette for en demokratisk deltakende diskusjon om både dagens og fremtidens byutvikling. For at stedsanalysen skal kunne fylle disse tre rollene må den favne bredt. Analysen er delt opp i åtte tema i tillegg til en introduksjon og avslutning. Historisk utvikling er den historiske bakgrunnen for stedet og er viktig for å forstå hvordan det vokste frem. Samtidlig er det også viktig å se hvordan stedet er del av en historisk prosess der avgjørelser og hendelser får konsekvenser for ettertiden. Stedsutvikling er med andre ord en historisk betinget prosess. Natur og landskap er diskusjon av hvordan byen har relatert seg til sine omgivelser og hvordan de samme omgivelsene har påvirket byen. I seg selv er også byen del av omgivelsene i egenskap av å være et bylandskap, med sine egne karakteristikker, ressurser og form. Natur og landskap er ikke bare en passiv grønn bakgrunn, men tillater, påvirker og inngår i stedet. Bebyggelsens organisering er den strukturelle og funksjonelle organiseringen av det bygde landskapet. Vi ser på fordelingen av funksjoner, arealbruk, områder og senterstrukturer for å forstå hvordan byen er bygget opp. Møtesteder er en viktig del av et sted og kommer i et stort mangfold av former og funksjoner. Bryggeplass, torg, benk og bensinstasjon er alle former for møtesteder som kan forekomme. For å analysere møtestedene prøver vi å dele dem inn i kategorier. Bygninger og enkeltobjekter er byens mikroelementer, de enkelte bestanddeler, slik et tre er en del av en skog. Sett i en større sammenheng er de tilsynelatende bagatellmessige, men de er grunnleggende deler av helheten. Transport og trafikk er registrering og analyse av de forskjellige transportsystemene i byen. En vil også berøre visse nøkkeltema som parkering, universell utforming og forhold mellom myke og harde trafikanter. Handel og næring beskriver og forklarer næringslivet i byen. Historisk bakgrunn, samtidlige trender og sammensetning av dagens næringsliv er sentrale tema. Estetikk er et vanskelig tema. Hva er god estetikk? Det som er fint for noen, er smakløst for andre, noe som tyder på at estetikk har en subjektiv side. Vi vil prøve å etablere et grunnlag for å kunne diskutere dette kompliserte begrepet. Veien videre vil, på grunnlag av arbeidet i analysen, forsøke å identifisere noen hovedutfordringer for den videre byplanprosessen. En vil her også gjøre en sentrumsdefinisjon og planavgrensning til arbeidet med den nye byplanen. Det danner seg alltid myter om steder som man blir påvirket av når en skal gjøre seg opp en oppfatning av stedet. Paris er romantisk, Asia er mystisk og Voss er tradisjonsrikt, bare for å nevne noen slike myter. I prosessen med stedsanalysen dukket det opp fem myter om Kopervik. Disse mytene er har både sanne og usanne elementer i seg. De er etablerte måter å se på, som styrer hvordan en ser byen, noe som gjør dem til viktige deler av byen selv om de ikke er fysisk virkelige. Om en negativ myte er sterk, for eksempel, kan den komme i veien for positive innlegg i byutviklingsarbeidet. 1. Kopervik er en spøkelsesby Dette er en negativ myte om Kopervik, som kommer til syne igjennom beskrivelser av byen som forlatt, akterutseilt, spøkelsesby, fragmentert, tom, nedslitt, grå, ødelagt, kjedelig, osv. Bygget inn i myten er oppfatning av at mye var bedre før, men moderne utvikling har ødelagt mye av byens særpreg. Dessuten så skjer det aldri noe i Kopervik; det er en død by. Butikker går det heller ikke an å drive: alle kjører jo bare til Haugesund eller Åkrehamn. Dette var også mye bedre før. Havnen i Kopervik er neglisjert. Her burde det være en bryggepromenade med rekker av serveringssteder, men i stedet er det bare rot og trafikk. Og folk er late; det er ingen som gidder å ta et tak for lokalsamfunnet. Alt hadde ordnet seg om bare lokalpatriotismen hadde vært sterkere. Slik er den negative myten om Kopervik. 2. Den levende byen Denne myten er fremhever de positive sidene ved byen. Myten peker på at byen har mange positive sider, som et rikt foreningsliv, et aktivt idrettsmiljø og rikelig med kulturtilbud om en bare ser etter. Byen har gode turområder og en flott beliggenhet med vågene sine. I den gamle bykjernen finner man en sjarmerende trehusbebyggelse, en stor gågate og en frodig bypark. 3. En by rik på historie og tradisjon Denne myten sier at Kopervik er en by rik på historie og tradisjon. Bare se på den gamle kirken, byskolen, alle de hvitmalte trehusene og vågene. Byen er jo også hjemstedet til den kjente historieskriveren Torfæus. Byen har dessuten vært et senter for fiske og sjøfart. Hermetikkindustrien i begynnelsen av 1900-tallet hadde over 800 ansatte på et tidspunkt. 4. Kommunesenteret Kopervik er kommunens selvsagte hovedstad, sier myten. Som argument nevnes byens sentrale plassering, gode kommunikasjonstilknytninger og funksjon som administrasjonssenter for kommunen. Byen har i tillegg flere funksjoner som en bare finner i kommunesenteret, slik som kino, folkebibliotek, arbeidskontor, trygdekontor og vinutsalg. 5. Kopervik for de utenfra Dette er egentlig ikke en myte, men heller en samling av måter som Kopervik fremstår på for de som ikke er fastboende, slik som studenter, utflyttere, innflyttere og turister. For de er Kopervik ikke et sted som de forholder seg til i hverdagen, men de sitter allikevel med et inntrykk eller bilde av byen. Hvilket inntrykk de sitter med kan variere mye. Poenget er at Kopervik sender ut visse signaler til omverdenen, som skaper myter utenfor byen. Disse mytene påvirker avgjørelsen til en turist om å reise til stedet eller om en student ønsker å flytte tilbake til. Slike bilder kan til og med være bestemmende for typen arbeidskraft en tiltrekker seg. Stedsanalyse for Kopervik

5 Vorå Sund Bygnes 1.3 Hva er Kopervik? Skår Brekke Eide Østrem Liar Østremneset Nordre side Sentrum Kalvatre Stangeland Nordstokke Å definere Kopervik Kopervik er en betegnelse som fanger opp et mangfold av steder og det er vanskelig å trekke opp en absolutt og eksakt definisjon av hva som er Kopervik. Hva er egentlig å regne som Kopervik? Hvor er egentlige sentrum? Disse nøkkelspørsmålene ble tatt opp til diskusjon på folkemøtet som ble holdt ved oppstart av byutviklingsprosjektet den Gjennom arbeid med kartmateriale og samtale i både grupper og plenum ble det kommentert på inndelingen som er vist på kartet Grunnkretser i Kopervik. En gjennomgående kommentar var rettet mot navnsettingen av grunnkretsen Liar, som mange mente burde erstattes av navnet Stangelandsstølen. Navnet Liar var mest knyttet til turområdet Liarlund, som er en del av grunnkretsene Stangeland, Liar og Eide. Noe av det innleverte materialet indikerte også at mange bruker Stokkastrand som en samlebetegnelse for alt sør for Stangeland og Kalvatre. Bakgrunnen for grensene Inndelingen av dagens Kopervik er et resultat av lag på lag med historie. Først kan vi trekke frem den administrative inndelingen som ble brukt før kommunesammenslåingen i Før dette var Kopervik en bykommune, omringet av kommunene Stangeland, Skudenes, Åkra og Avaldsnes. Denne eldre inndelingen er enda synlig i stedsnavn og grenser i dag. Enda eldre inndelinger i gårdsbruk har også etterlatt seg spor i form av grenser og navnetrekk. Kopervik vokste frem uten noen konsekvent formell overordnet kontroll, frem til en reguleringsplan i 1876, som la en kvartalsstruktur over byen innenfor bygrensene. Etter krigen kom Sverre Pedersens byplan av 1946, som er den første planen som gjelder utenfor bygrensene, men det er først med kommunesammenslåing og Bygningslov i 1965 at overordnet planlegging favner om hele området rundt Kopervik. I planleggingen etter sammenslåingen blir det holdt fast ved en desentralisert linje, der en forsøker å videreføre lokalsamfunn utenfor sentrum. Grunnkretser i Kopervik Stedsnavn i sentrum Vågen Havnegaten Skolehaugen Stølebukten Askehagen Hovedgaten Gågate Festplassen Solskiveveien Stokkastrand Frisaneset Treborg Stangelandsvågen Kalvatre I tillegg til forslag til navneendringer fikk vi også en rekke korreksjoner på grensene til Sentrum, Kalvatre, Stangeland og Nordstokke. Noen mente at Nordstokkes grense gikk lenger nord enn den gjør i dag, dvs at de sørlige delene av Kalvatre og Stangeland egentlig skulle tilhørt Nordstokke. Det ble også stilt spørsmål ved RV 511 som en gyldig grense mellom Stangeland og Kalvatre. Flere beboere på østre siden av veien hadde en følelse av tilhørighet til Stangeland fremfor Kalvatre. Noen mente at Stangelandsområdet krysser over Kalvatre og går helt ned til sjøen, og at Kalvatre dermed var et langt mindre område enn kartet viser. Andre igjen mente at grensen mellom Kalvatre og Sentrum var feil: Kalvatres vestlige grense burde gå rett sørover i fra Stangelandsvågen. Vi må konkludere med at det finnes konflikterende stedsoppfattelser. Landskapet har vært en formende kraft på det som er Kopervik i dag. Sentrum vokste blant annet fordi det lå gunstig til ved en god havn. Senere har mye bebyggelse utenfor sentrum blitt lagt til steder med utsikt og tilgang til sjøen. Innføringen av bil som kommunikasjonsmiddel førte til en langstrakt bebyggelse hvor nærhet til sentrum ikke lenger var avgjørende. Dette gjorde det mulig å bygge ut boligfelt på Brekke, Bygnes, Sund, Skår og Stokkastrand, samt i de mer sentrumsnære kretsene Eide, Liar, Stangeland, Kalvatre, Østremneset og Østrem. Sveinsvolljordet Stedsanalyse for Kopervik

6 1.4 Hva er et kommunesenter? Kopervik er kommunesenter for Karmøy, men hva innebærer egentlig det? Hva gjør byen til et kommunesenter? Vi vil her diskutere mulige definisjoner av hva et kommunesenter er. Funksjonsdefinisjonen Fylkesdelplanen for areal og transport på Haugalandet (2003) og veilederen for Planlegging av by- og tettstruktur fra Miljøverndepartementet (2001) definerer et kommunesenter delvis ut i fra antall forskjellige tjenester og sentrumsfunksjoner. I registreringen til høyre, som ble gjort i forbindelse med Fylkesdelplanen, fremstår Kopervik som kommunens mest komplette senter med 36 forskjellige nøkkelfunksjoner dekket. Åkrehamn har 25 og Skudeneshavn 22 ulike sentrumsfunksjoner. I ren tetthet av sentrumsfunksjoner er altså Kopervik innenfor en definisjon av kommunesenteret ut i fra funksjonstetthet. I tillegg har fylkeskommunen i Rogaland definert et kommunesenter som et sted med: Et bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service og tilbud som det finnes bare et av i kommunen. Kopervik er eneste by i Karmøy med kommuneadministrasjon, en større svømme- og idrettshall, politi, aviskontor, arbeidskontor, trygdekontor, ligningskontor, kino og trykkeri i kommunen. Ellers deler Åkrehamn og Kopervik monopolet på fotograf, videregående skole, revisor, advokat og arkitektvirksomhet. Det som hver by mangler er veterinær, helårs pensjonat eller hotell, sykehus, høgskole, dommerembete, reklamebyrå, bilsakkyndige, vaskeri og fylkesadministrasjon, som er forbeholdt regionssenteret Haugesund. Kopervik har imidlertid tidligere hatt hotell, vaskeri og sykehus. Folketallsdefinisjonen En annen definisjon som kan benyttes til å definere et kommunesenter er Registrering av sentrumsfunksjoner befolkningsmengde og tetthet. I denne sammenheng er folketallet i Kopervik 6752, i Skudeneshamn 3233 og i Åkrehamn 5954 (7577 med Sevland) pr. januar Kopervik har i denne sammenheng en tilstrekkelig folketallsmengde til å kvalifiseres som et kommunesenter, men en ser at Åkrehamn har hatt en sterk vekst og er i samme folketallssjikt som Kopervik. Om man inkluderer Sevland til Åkrehamn ser en at Kopervik ikke er et selvsagt senter basert på rene folketallsbetingelser. Lokaliseringsdefinisjonen I drakampen mellom Haugesund og Kopervik om å bli by på 1800-tallet, vant Haugesund fordi stedet kunne betjene et større omland. Det illustrerer hvordan lokalisering kan være en faktor i definisjonen av et kommunesenter, selv om moderne kommunikasjonsteknologi har svekket denne faktoren drastisk i forhold til 1800-tallet. På dette punktet finnes det også mange meninger. Noen mener at Koperviks nærhet til regionssenteret Haugesund motarbeider byen, fordi det legger opp til blant annet handelslekkasje. Andre igjen mener at Kopervik kvalifiserer som kommunesenter nettopp fordi byen har en sentral lokalisering i kommunens geografiske midtpunkt. Hva er sentrum? Et annet definisjonsspørsmål er hva som skal betraktes som sentrum. I veilederen til MD finner man en rekke faktorer som skal bidra til en definisjon. Disse sier at sentrum ofte sammenfaller med den historiske byen, med bymessig bebyggelse, høy arealutnyttelse, høy tetthet av funksjoner og et høyt aktivitetsnivå. Videre sier veilederen at sentrum ofte er avgrenset av topografiske forhold, barrierer, infrastruktur, veier og bebyggelse. Sentrum har i følge veilederen alltid en overvekt av funksjoner og er et transportknutepunkt. Sett i et slikt perspektiv, så kan man bruke kartet over viktige fellesfunksjoner på side 24 som en indikator på hvor sentrumsgrensen går. For mange kan nok Kopervik sentrum oppfattes som sammenfallende med den historiske byen, men det er betyr at en da utelukker Sveinsvolljordet fra sentrumsdefinisjonen. Bymessig bebyggelse er et noe åpent begrep, men det kan forstås som en relativt tett bebyggelse. I så tilfelle er fortettingsoversikten i dette dokumentet et godt utgangspunkt. Det sammenfaller også med kriteriet om høy arealutnyttelse. Et høyt aktivitetsnivå er en definisjonsfaktor som kan understøttes med informasjonen i kapitlet om møtesteder. Topografiske forhold er kartlagt på side 20 og barrierer er presentert på side 43. Informasjon om Kopervik som transportknutepunkt finnes man i kapitlet Transport og trafikk. Vi vil avslutningsvis i stedsanalysen formulere en definisjon av hva som er sentrum i Kopervik delvis ut i fra disse kriteriene. I tillegg ønsker vi å innlemme definisjonene som ble produsert gjennom gruppearbeidet på det første folkemøtet om byutvikling i Kopervik. Stedsanalyse for Kopervik

7 2.0 Historisk utvikling 2.1 Innledning Hvorfor et kapittel om historisk utvikling? Stedsutvikling er en dynamisk og historisk betinget prosess. Det mennesker gjør, eller ikke gjør, får alltid konsekvenser for ettertiden. Fortiden til et sted er en samling av uante mengder handlinger og hendelser, som i sammen vever et komplisert og rikt bakteppe for hva som er mulig å gjøre i dag. En byutvikling i dag kan ikke løsrive seg i fra det grunnlaget som ble skapt av historiske drivkrefter som fiske, sjøfart, kommunesammenslåing og industrialisering. En forståelse og kartlegging av Koperviks historiske bakgrunn er derfor sentral for den videre utvikling av byen. Dette kapitlet tar derfor et dypdykk inn i byens fortid i jakt på innsikt og forståelse som kan være viktig for den videre planprosessen. Tidligere arbeid på historisk utvikling Stedsanalysen Realistisk Byanalyse av Kopervik gjort av sivilarkitekt Atle E. Strønstad i 1993 er en grundig analyse av Koperviks utvikling helt tilbake til tallet. Analysen har vært en viktig informasjonskilde for dette kapitlet. For de som vil vite mer om Strønstads stedsanalyse, så er denne tlgjengelig for gjennomsyn på Rådhuset i Kopervik. 2.2 Visuelle historiske spor Vi har innledningsvis foretatt en visuell og kvalitativ analyse, hvor vi ser etter visuelle spor av historie i bylandskapet. med vekt på fysiske endringer i bebyggelse, landskap og infrastruktur. 2.4 Konsekvenser av forrige byplan Vi har gjort en sammenligning av sentrum slik det var i 1975, rett før forrige byplan, og slik det er nå i dag. Hva har den forrige byplanen hatt å si for Kopervik sentrum? 2.5 Allmenningenes historie Offentlig tilgang til sjøen ble anlagt gjennom allmenninger i reguleringsplanen fra Vi ser her nærmere på hvordan disse byrommene har utviklet seg siden de ble etablert. 2.6 Folketallsutvikling Fremstilling og tolkning av statistisk materiale fra folketallsutviklingen. 2.7 Fortetting Kartlegging og beskrivelse av fortettingsprosjekter i Kopervik. 2.8 Båndbyen Forklaring av båndbykonseptet og dagens situasjon i lys av dette konseptet. 2.3 Kopervik vokser frem Her presenterer vi en kort versjon av byens historie, Stedsanalyse for Kopervik

8 2.2 Visuelle historiske spor Historiske spor er materielle, konkrete element som bærer på en lokalhistorisk verdi. Treborg er et område med en rik historisk arv. Trehusbebyggelse fra før 1900-tallet Tegn på sjøfarts- og fiskerihistorie Bebyggelse på Treborg i fra ca Ulike byggeskikker skulder til skulder Mangfold av epoker i bygningsmassen Rest av maritimt produksjonslandskap Den gamle byskolen som kulturhus i dag Hovedgaten som ble til Gågaten Trehusbebyggelse fra 1800-tallet En rik industrihistorie uten sine monument Det gamle fryseriet ved Kaien på Treborg Byens trekirke ferdigstilt i 1861 Kontraster mellom bygningsepoker En klassisistisk bypark med paviljong Rester av jordbruk ved Sveinsvolljordet Bortgjemte historiske fragmenter Sveitserinspirert ornamentikk Stedsanalyse for Kopervik

9 2.3 Kopervik vokser frem Strandstedet Kopervik er strandsted for gårdene rundt. Bebyggelsen er konsentrert på Treborg og innover langs Vågen. Sildefiske og sjøfart gir grunnlaget for vekst og urbanisering. Kirken blir bygget sør for bybebyggelsen i Vekst gir grunnlag for søknader om bystatus. Samtidlig som Kopervik blir tildelt ladestedsrettigheter i 1866, blir Haugesund kjøpstad. Endringer av strandlinjen : Utfylling for å etablere dampskipskai Utfylling for ulike industriutviklinger Ladestedet Mye av de byelementene som i dag kjennetegner sentrum, slik som parken, byskolen, havnen på Treborg, forbindelsen over Vågen og kvartalsstrukturen, blir etablert i denne perioden. Kopervik blir knyttet til ny hovedvei over Karmøy rundt Hovedgaten blir etablert i 1871 og den første Strømsundbroen blir bygget to år etter. Byen får dampskipskai på Treborg. Reguleringsplan med kvartalsstruktur og allemenninger blir vedtatt i Industrietableringer på Frisaneset og i Stangelandsvågen. Ny byplan av Sverre Pedersen i 1946 som fjerner kvartalsstrukturen og legger opp til boligbygging utenfor sentrum. Bedre kommunikasjon med fastland og omland, men hovedveien legges utenfor Kopervik Større utfyllinger for kaiareal Utfylling for å etablere Havnegata og og utfylling for å danne dypvannskai på Treborg Kommunesenteret Kommunesammenslåingen av 1965 danner storkommunen Karmøy og Kopervik blir utpekt som kommunesenter. Karmøy Fabrikkers etablering av aluminiumsverk i kommunen fører til en industrialisering av lokalsamfunnet. Boligfelt preget av eneboliger blir etablert rundt bykjernen, med motorisert transport og utbygd veinett som betingelse. Kommunen kjører bevisst en desentralisert utbyggelsespolitikk for å ivareta de gamle delsentrene. Sveinsvolljordet blir utbygd med senterbebyggelse og Rådhus. Reguleringsplan for sentrum i 1977 tillater etablering av Havnegaten og gågate i Hovedgaten. Stølabukta Gradvis blir det mindre industri i sentrum og mer ved Bygnes, der Kopervik Næringspark ligger i dag. Vågen Frisaneset Treborg Stangalandsvågen Stedsanalyse for Kopervik

10 2.4 Konsekvenser av forrige byplan Modernisering av Kopervik Før reguleringsplanen av 1977 ble det gjort en grundig stedsanalyse som ble liggende til grunn for planen. Vi gjør her en sammenligning av sentrumsfunksjonsanalysen de gjorde den gang med dagens situasjon. Det er ikke helt problemfritt, da analysen fra 1975 bruker kategoriene sentrumsaktivitet, lager og industri. Det er ikke enkelt å alltid se hvor skillene går i mellom disse og hva en forstod med dem i Analysen er derfor ikke helt nøyaktig, men allikevel nyttig for å forstå noen hovedtrekk i utviklingen. Kopervik sentrum 1975 Utvikling av senterbebyggelse på Sveinsvolljordet Generalplanen fra 1977 la grunnlaget for en utbygging av Sveinsvolljordet. Det ble laget ny riksvei som hadde trase rett sør for jordet, noe som gav gode kommunikasjonsmuligheter for kjøpesenterene som ble anlagt her. Rådhuset for den nye storkommunen Karmøy ble lagt til nordsiden av jordet. Arealet på jordet var også tilstrekkelig til å anlegge rikelig med parkeringsareal for den nye senterbebyggelsen. Etterhvert anla man en ny veiforbindelse mellom jordet og den gamle bykjernen, diagonalen. Sammen med Havnegaten utgjør den i dag hovedåre for trafikk gjennom sentrum. Havnegaten Havnegaten ble til for avlaste sentrum for biltrafikk og gjorde det mulig å gjøre om deler av Hovedgaten til gågate på 1980-tallet. For at Havnegaten skulle bli en realitet ble en del av bebyggelsen nede ved sjøen ryddet, samtidlig som man i prosessen brøt opp den gamle Torvallmenningen. Denne endringen av strandsonen ser vi som typisk for hele strandsonen i sentrum: produksjonslandskap i form av sjørelatert næring blir forskjøvet eller forsvinner helt. Eksemplene er mange. På Treborg har et stort lagerbygg blitt omgjort til leilighetsbygg. Det gamle Fryseriet står tomt. Industri rundt Bredallmenningen er nesten borte og boligbygging har tatt til i stedet for. Næringsbyggene ved Vågen forsvant og ble erstattet av Havnegaten. Endelig kan vi se at det skjedd en endring i antall aktive butikklokaler i sentrum, men dette skal se nærmere på i kapittel 7. Kopervik sentrum 2009 Lager Industri Sentrumsaktivitet Bolig Bolig & Sentrumsaktiviet Stedsanalyse for Kopervik

11 Bredallmenning Allmenningenes historie Torgall menn ing Torgalmenning etablert. Bredalmenningen er enda ikke bygget ut helt ned til sjøkanten. Strandlinjen er uregelmessig utformet. Allmenninger passer inn i kamstruktur av sjøhus ned mot sjøen. Bredalmenning etablert hele veien ned til sjøen. Begynnende utskiftning langs strandlinjen. Kvartalsutbygging og begynnende eiendomssammenslåing. Torgalmenningen blir bygd igjen av parkeringshus. Bredalmenningen blir kuttet av Havnegatas etablering. Utskifting og høyere utnyttelse langs Hovedgaten og i kvartalene øst for for Statsråd Vinjes Gate ved eiendomssammenslåing. Vågen I dag finnes det flere ruter ned til sjøen. I vest, mot broen, er det mulig å komme seg ned til sjøen over en parkeringsplass. Den gamle Torgallmenningen er bygget igjen, men det er laget til en forbindelse ned mot sjøen med trapper og ramper. Lengre østover, ved Nyborgbygget, har man enda en trappenedgang til Havnegaten. Bredalmenningen er som i 1993 stort sett brukt som parkering og tilgang til de båter som ligger her. Det er etablert ny bebyggelse langs østsiden av almenningen. Havnegaten gir god tilgang til Vågen med bil, men er til en viss grad i konflikt med allmenningskonseptet for fotgjengere. Stedsanalyse for Kopervik

12 2.6 Folketallsutvikling Folketallsutviklingen for hele Karmøy Kommune siden 1951 er preget av vekst, som særlig skjøt fart på 1960-tallet. Denne veksten var stødig frem til 90-tallet, da veksten avtok noe. Fremskrivninger viser at med en lav nasjonal vekst vil folketallsutviklingen sakte flate ut, men allikevel øke frem mot En middels nasjonal vekst vil føre til en vekst som relativt sett vil være like sterk vekstraten på 1960-tallet. En høy nasjonal vekst vil føre til en folketallsutvikling som tar Karmøys befolkning over merket allerede i Balansen mellom tilflytting og utflytting var negativ i perioden , men har siden da vært positiv. I aldersgruppen 0-50 år er de mellom relativt dårlig representert. Vi har sett på folketalsutviklingen for Kopervik de siste 18 årene. Grafen viser at det var en sterk vekst tidlig på 90-tallet, som toppet seg rundt 1994 og forholdt seg svak noen år. Ut mot 2000-tallet øker folketallet igjen og holder seg på rundt innbyggere helt til 2007/2008, da man igjen opplever en liten vekst. Totalt sett har man altså hatt en vekst på nesten 1300 innbyggere siden Grafen nede til høyre viser hvordan denne tilveksten har fordelt seg på de ulike grunnkretsene i Kopervik. En ser at det er ikke alle som har opplevd en vekst; Stangeland krets har mistet innbyggere siden 1994, i fra nesten til Østremneset har også sett en negativ utvikling etter å ha toppet på 1000 innbyggere i Kalvatre og sentrum har derimot opplevd en vekst i fra henholdvis 500 og 590 innbyggere til 800 og 750. Sterkest vekst har utvilsomt skjedd i Liar, som har stabilisert seg på rundt 600 innbyggere. Eide har siden 1998 sett en vekst i fra ca 320 til 510 innbyggere. Nordstokke, Brekke, Stokkastrand og Nordre Side har opplevd en svak vekst totalt sett, i fra under til over 400, unntatt Nordstokke og Nordre Side, som enda ligger rett under 400 innbyggere. Antall personer KAR M Ø Y KO M M U N E Årstall Kilde: Statistisk Sentralbyrå Folketallsutvikling Karmøy kommune Fre m skre ve t fo lke ta ll H øy n a sjo n a l ve kst M id d e ls n a sjo n a l ve kst L a v n a sjo n a l ve kst Folketallsutvikling i grunnkretsene til Kopervik krets Folketallsutvikling i Kopervik krets ,6% stig ning Antall personer Antall personer Årstall Årstall Stokkastrand N ordstokke Stangeland Liar Kalvatre Kopervik sentrum N ordre side Østrem neset Eide Brekke Stedsanalyse for Kopervik

13 2.7 Fortetting Gofarneset En ny trend Karmøy har i etterkrigstiden opplevd en rivende urbanisering, hvor nå 87 % bor i tettbygde strøk. Til sammenligning bor 78 % i urbane sentre på landsbasis. Tettheten i kommunen reflekteres også i statistikk over personer pr km 2, der Karmøy har 179,5 personer pr km 2 i forhold til 15,7 nasjonalt. Også innen Rogaland fylke fremstår kommunen som tettbefolket, da tettheten for fylket er bare 48,9 personer pr km 2. Den høye tettheten på Karmøy er allikevel ikke reflektert i bebyggelsen, illustrert av tall fra 2001 som viser at bare 0,5 % bodde i blokk eller bygård i kommunen. På landsbasis er dette tallet 12,5 % og i fylket 5,2 %. Karmøy er altså tettbefolket, men med et desentralisert bebyggelsesmønster, der antallet som disponerer bil og bor i enebolig bygget etter 1961 er over landsgjennomsnittet. Men det har skjedd en endring de siste par årene, som vises godt i bylandskapet. Det skjer en fortetting av bebyggelsen. Fortettingen er ikke bare i sentrum, men vi skal her fokusere på fortetting i bykjernen. Vi har laget en oversikt som er gradert i middels og sterk fortetting. Middels fortetting er prosjekter med relativt lav tetthet, som rekkehus. Sterk fortetting defineres som prosjekter med stor tetthet, som et leilighetsbygg. Asaldalen Kopervik Brygge Et av de siste prosjektene med relativt lav fortettingsgrad er boligutbyggingen på Gofarneset. Prosjektet er et godt eksempel på en mer generell tendens, hvor nedlagte industritomter blir transformert til boligområder. I skrivende stund er bare norddelen av området bygget ferdig, i form av en rekke eneboliger i en tett struktur. Solskiven Asaldalen er et kombinert prosjekt, der en har et større leilighetsbygg ved siden av en rekke mindre flermannsboliger. Feltet er altså preget av både middels og høy konsentrasjon. Utbyggingen er gjort på en tidligere skogkledd høyde og er svært synlig i det større landskapet. Sammen med etableringen av boligfelt på Stangelandsstølen er dette bidragsytende til en utvikling der en bygger seg oppover i terrenget. Solskivenprosjektet er et eksempel på fortetting i selve bykjernen. Det har også blitt bygget leiligheter bak Solskiven og lenger inne i Kalvatre. Kopervik brygge og nybyggene langs Litlabruå er eksempler på en type leilighetsbygg som er blitt vanlig å se langs strandlinjen i flere norske byer de siste årene. Utbygging langs vågene i Kopervik må allikevel sees som beskjedent sammenlignet med utbygging av lignende bygg i strandsonen i regionsenteret Haugesund. Sterk fortetting Mild fortetting I tillegg til disse nyere prosjektene har man også lommer av eldre fortetting, dvs før 2000-tallet. Disse prosjektene var imidlertid ikke en del av en større prosess, slik som den fortettingen vi ser nå: de eldre prosjektene var mer unntak fra den samtidlige boligtrenden, som handlet mer om eneboliger enn leiligheter. De nyere fortettingsprosjektene bærer mye mer preg av å reflektere en dypere endring i hvordan man bygger og bor på Karmøy og i Kopervik, noe som vil ha konsekvenser for fremtiden til både kommunen og byen. Stedsanalyse for Kopervik

14 2.8 Båndbyen Begrepet Båndbyen Byene Kopervik og Åkrehamn, og tettstedet Vedavågen, er deler av hva som er blitt kjent som Båndbyen. Begrepet Båndbyen er enda ikke en realitet, men brukes om en pågående prosess hvor en ser at bebyggelsen i de tre sentrene nærmer seg hverandre. Tanken om en forbindelse mellom øst og vest er ikke en ny tanke, da man flere ganger har tenkt på bygge kanal gjennom det 600 m brede eidet som skiller Veavågen og Eidsbotn. Visjonen ble aldri en realitet pga kostnadsmessige hensyn. Båndbyen, i kontrast, er i ferd med å bli virkelighet. Bandbyen Koperviks bidrag til båndbyprosessen Det meste av byens boligbebyggelse er sentrert rundt bykjernen. Riksvei 47 ligger som en grense for hvor langt boligbebyggelsen har strekker seg mot vest. Boligområder på Skår, Eide og Brekke har til nå ikke vært en del av den sammenhengende bebyggelsen rundt bykjernen, men dagens kommuneplan åpner for ny boligbebyggelse som vil skape en sammenhengende bebyggelse langt vestover. Åkrehamn og Veavågen Før kommunesammenslåingen i 1965 lå tettstedene Åkrehamn og Veavågen innenfor småkommunen Åkra. Etter kommunesammenslåingen har Åkrehamn vokst og har nå bystatus. Også Veavågen har vokst, med utbygginger i Veakrossen og opprustning av veistrekningen mellom Veavågen og Kopervik. Veavågen ligger et stykke nord for RV 47, men har begynt å strekke seg mot veien. Areal satt av til boligformål i kommuneplanen viser at tettstedet kan komme til å strekke seg enda mer sørover i fremtiden, noe som vil bidra til en realisering av Båndbyvisjonen. Utbygging av næringsområdene i Veakrysset og planlagt opprusting av RV 47 er også viktige bidragsytere til at gapet mellom bebyggelsen i Veavågen og Kopervik blir mindre. Kart over Båndbyprosessen Eksisterende boligbebyggelse Planlagte boligområder i kommuneplanen Eksisterende næringsområder Planlagte næringsområder i kommuneplanen Åkrehamn har vokst relativt raskt og har nå en sammenhengende bebyggelse i fra Ådland i sør til Mannes i nord. Kommuneplanen antyder at hull i bebyggelsen kan bli bygget igjen i fremtiden og at en slik vil få mer bebyggelse østover. Veavågen Stedsanalyse for Kopervik

15 3.0 Landskap og natur 3.1 Introduksjon Dette kapitlet vil fokusere på samspillet mellom byen og omgivelsene. 3.2 Strandlinjen som fellesressurs Natur og landskap er mer enn bare passive rammer, Landskapskvaliteter er ressurser i sin egen rett og må forvaltes på en forsvarlig måte. Strandlinjen i sentrum har tradisjonelt sett vært lagt av til nyttefunksjoner, men får stadig mer relevans som et nytelandskap. Tilgjengelighet er et nøkkelord i denne sammenheng. Vi har derfor kartlagt grader av tilgjengelighet til byens strandlinje. 3.3 Grøntstrukturer rundt sentrum Som med strandlinjen er også større grøntstrukturer en viktig ressurs for byen ut i fra blant annet miljømessige og rekreasjonelle perspektiv. Vi har kartlagt og analysert byens større grøntstrukturer. 3.4 Landbruk og miljøinteresser Karmøy Kommunes LNF-plan ligger som grunnlag for denne korte gjennomgangen av landbruk- og miljøtema i Kopervik. 3.5 Grøntstrukturer i sentrum Kartlegging av grøntstrukturer i sentrum, på meso- og mikronivå. 3.6 Topografi En visuell fremstilling av topografiske forhold i sentrum. 3.7 Klima Klima er en sterkt formgivende kraft for byen. Det setter til en stor grad rammene for byens form og funksjon. Stedsanalyse for Kopervik

16 3.2 Strandlinjen som fellesressurs Utilgjengelig Semi - tilgjengelig Tilgjengelig Viktige deler av Koperviks historie og identitet, som fiske og sjøfart er knyttet tett opp til byens strandlinje. Tilgang til sjøen har vært en verdifull ressurs i mange hundre år, reflektert i kamstrukturen og de opprinnelige allmenningene ved Vågen. Fiske, sjøfart og hermetikk- og sildeoljefabrikker preget strandlinjen ved slutten av 1800-tallet og langt inn i det påfølgende århundre. Hundre år senere, i 2009, er situasjonen annerledes. Den maritime industrien har ikke lenger en så stor plass i bybildet, bortsett fra et fåtalls fiskefartøyer i Vågen og skip som ligger ved Dampskipskaien på Treborg. Langt mer av strandlinjen blir i dag benyttet som småbåthavn og gjestehavn for båtturister. Mye av strandlinjen som før var lagt av til industri er i dag under utvikling til å bli moderne boligområder. 1. Private boliger, brygger og sjøhus 2. Småbåt- og gjestehavn 3. Rekreasjon og badeplasser Samtidlig ser man større strukturelle endringer i verdsettingen av strandlinjen som en rekreasjonell ressurs: man har gått i fra et nyttelandskap til et nytelandskap. Dette setter andre krav til tilgjengelighet, og det er derfor på sin plass med en analyse av strandlinjen. Graden av tilgjengelighet er ikke objektivt målbar, men er avhengig av hvem man er. Noen steder kan synes utilgjengelige for en turist, mens en fastboende vil synest at de er tilgjengelige. Dette subjektiviteten er en viktig del av debatten rundt forvaltningen av en så viktig landskapsressurs som byens strandlinje. 4. Næringsrelatert strandsone 5. Desinteressert strandlinje Stedsanalyse for Kopervik

17 3.3 Større grøntstrukturer Vi har gjort en inndeling av grøntstrukturer rundt sentrum inn i seks forskjellige soner, der hver sone enten deler en karakteristikk eller en problemstilling. 1. Sentrum og nærliggende områder Sentrum og de andre bebygde områdene rundt deler en felles grøntstruktur, som karakteriseres av flere mindre felt med vegetasjon. Noen av disse, som ved strandlinjen til Kalvatre eller ved Åsebøen, kan betegnes som belter. Skogkledde høydedrag er en annen typologi som går igjen i sentrum. 2. Strandsonen på Østremneset Dette grøntområdet er strengt tatt ikke et sammenhengende grøntområde, men sett i en større sammenheng kan det behandles som et område. Strekket går i fra tett vegetasjon i bratte skrenter ved småbåthavnen ved Nordalsvågen til tett skog på strandflate lengst i nord, for så å bli brutt opp ved tomten til den gamle sildeoljefabrikken på Gofarneset. Videre sørover ligger vegetasjonen som et belte mellom strandsonen og boligbebyggelse på Østremneset. Her ligger også et friområde med et fåtalls stier, en steinstrand og et kaianlegg. Friområdet avgrenses i sør av boliger i Skipparvika og det nedlagte kulldepotet på Frisaneset. til turgåing som f. eks. Stangelandsmarka. Området er avgrenset i øst av Kopervik Næringspark og i sør av Sundveien. Det er i skrivende stund beskjedent med boligområder som grenser til området, men om en legger kommuneplanens arealdel til grunn kan man vente seg en betydelig boligutbygging sør for området. Dette kan muligens legge større press på Fot og Litlafot som turområder og bymark. 5. Møtet mellom Eide og Skår Dette området er i Kommuneplanens arealdel lagt av som områder for boligutbygging. Området er avgrenset av Sundveien på nordsiden og RV 47 i øst og sør. I vest grenser området til Skårbotn. Det finnes en rekke større grøntområder her. Det største området med sammenhengende vegetasjon ligger i dag som en skjerm mot Kopervik Næringspark i øst Stangelandsmarka Stangelandsmarka er et viktig turområde med godt utbygde turstier, som er koblet i sammen med stier lenger sørover. Marka er preget av tett bartreskog, lett skogsdrift og pleie, gruslagt lysløype og myrlandskap. Området grenser i mot Eidsbakkane, Stangelandsstølen (Liar) og til 1 Stangelandsfeltet Skog, tett vegetas Soner Sonegrenser 3. Bygnes Dette grøntområdet ligger som et belte mellom boligfelt og industripark. I følge kommuneplanens arealdel er det lagt av mer areal til både boligfelt og næring, slik at dette beltet vil i fremtiden bli mindre om dette realiseres. Grøntområdet strekker seg også langs strandsonen i Nordalsvågen. Dette strekket er preget av mindre båtplasser, private brygger og mer urørt kystlandskap Fot og Litlafot Området er dominert av to vann, Fot og Litlafot. Ved begge vann finnes det muligheter for bading og sjøsetting av kano og kajakk. Badeplassen ved Litlafot har nylig vært gjenstand for opprusting. Skog- og markområdet rundt er ikke like mye brukt Stedsanalyse for Kopervik

18 3.4 Landbruk og miljøinteresser Forarbeidet til fylkesdelplanen for areal og transport og Karmøy Kommunes LNF-plan fra 2004 ligger til grunn for denne korte oversikten over markslag, landbruk, og miljøinteresser. Ådland-Heiavatn-Vea-Kopervik Område med mindre drift. Noe beiteland og sauehold. Brekke-Kopervik: Ein del mindre bruk på Stangaland og Eide. Aktiv drift med husdyr. Området bærer preg av en del leiejord. Nordstokke-Sørstokke-Tømmervik Aktivt jordbruksområde sør for Kopervik. Området er preget av fulldyrket jord i drift med husdyrproduksjon. Det er ellers innslag av overflatedyrket/gjødslet beite. Sør for byggefeltene på Stokkastrand avtar det aktive jordbruksområdet et stykke. Det er her mindre bruk med begrenset drift. Noe sauehold og preget av mye kulturbeiter. Den fulldyrkede delen øker igjen lengst sør i området. Ytraland Område med jordbruksinteresser, husdyrproduksjon, mye fulldyrket jord og gode kulturbeiter. Forholdsvis lite avgrenset geografisk område. Melkeproduksjon. Tegnforklaring: Eiendomsgrense målt Fulldyket mark Park Eiendomsgrense usikker Overflatedyrket mark Barskog Prioriterte landbruksområder Prioriterte miljø og naturinteresser Bonitetsgrense Myr Gjødsla beite Annen jorddekt fastmark Blandingsskog Stedsanalyse for Kopervik

19 3.5 Grøntstrukturer i sentrum Kopervik sentrum har en rik og variert grøntstruktur. Vi har kartlagt noen av hovedelementene i denne strukturen. Busk og småtrær er de minste delene av grøntstrukturen og finnes stort sett på steder i sentrum som enten er nye eller ar gjennomgått renoveringer de siste 40 årene, slik som Stangelandsvågen, Havnegaten, Gågaten og Sveinsvolljordet. Mellomstore trær er vanskeligere å binde til spesifikke deler av byen, selv om de er konsentert i lekeparken og ved kapellet på kirkegården. Ellers finnes de mer spredt over hele byen. Av større trær finner en artsmessig mye blodbøk (Fagus sylvatica f. atropunica). Dette er ofte eldre trær og danner en viktig del av byens grønne arv. Man finner konsentrasjoner av større trær i områder fra 1800-tallet, slik som Treborg, Byparken, deler av Hovedgaten og området rundt kirken. Mellomstore trær Stedsanalyse for Kopervik

20 3.6 Topografi Kopervik har en variert topografi. Arealmessig ligger det meste under 25 meters høyde. Terreng opp til 5 meters høyde kan vi i denne sammenheng kalle strandsonen og er av varierende tykkelse. De dypeste strekkene finnes på Frisaneset, Treborg, Havnegaten og Stangelandsvågen, men også områdene mellom Strømsundsbroen og Litlabruå er betydelige. Mye av det som kan kalles den funksjonelle byen, dvs butikker, offentlige tilbud, osv, er lagt til høydene mellom 5 og 10 m.o.h. Gågaten, Parken, lekeplassen, de fleste butikker og mesteparten av Sveinsvolljordet er viktig element på denne flaten. Rådhuset henvender seg til dels mot samme nivå, men har hovedinngang mot høydesegmentet m.o.h. Kirken, U&A-senteret, Menighetsbarnehagen, Brannstasjonen og kirkegården befinner seg på høyder mellom m.o.h, sammen med Kulturhuset. Kopervik Aldershjem er høyeste offentlige tilbud i høydesegmentet m.o.h. Over dette finnes det ingen offentlige eller kommersielle funksjoner i sentrum. Boligbebyggelsen fortsetter opp til nesten 30 m.o.h, der den avtar (bortsett fra på Stangelandsstølen), og man får en del høyder uten bebyggelse. Skolehaugen og haugen bak Aldershjemmet er eksempler på slike. Snittene nedenfor er tatt med for å illustrere noen høydeforskjeller i sentrum. Skolebakkensnittet viser at kulturhuset ligger høyt i forhold til element som Havnagaten og Hovedgaten, noe som kan bidra til en dårlig forbindelse mellom disse delene av byen. Det neste snittet viser hvordan Festplassen ligger på et nivå for seg selv, med bykjernen og Parken på neste nivå. Øverst i snittet ligger nivået der kirken og Aldershjemmet er plassert m m m m m m m 5-10 m 0-5 m topp Småbåthavn Kulturhus Skolebakken Havnagata Gjestehavn Aldersheimen Kirken Folkets Hus Parken Posten Hotellet Festplassen Snitt av Skolebakken 1:2500 Snitt Festplass - park- Aldersheim 1:2500 Stedsanalyse for Kopervik

21 3.7 Klima Gjennomsnittlig nedbør gjennom året, (mm) Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Au Sep Okt Nov Des Klimaet i Kopervik Kopervik har et mildt klima, med landets lengste vekstsesong. Gjennomsnittstemperaturen for hver måned synker aldri under 0 grader Celsius og man har relativt varme sommermåneder. Årsgjennomsnittet temperaturmessig er 7,4 grader, med kaldeste måned i ferbruar og varmeste måned i august. Klimadata for vind har vi hentet fra Sola, som skal være tilstrekkelig for å danne et forenklet bilde av vindsituasjonen Series1 på Karmøy. Om våren har man relativt mye vind i fra sør og sørvest. Senere på sommeren får mer nordvestvind. På høsten kommer igjen den fuktige sørøsten og den fortsetter som dominerende vindretning igjennom vinteren. Koperviks plassering på østsiden av Karmøy gir noe le for vind fra øst, med særlige mikroklimatiske endringer på enkelte steder. Plasseringen i øst gir på den andre siden mer regn enn man får på vestsiden. Klimatilpasninger I et kystklima med mye vind og regn generes det klimatilpasninger. Vi har gjort en liten registrering i sentrum for å vise noen av disse. Klimaskjermet servering ved Vågen 16 Gjennomsnittlig temperatur gjennom året, ( C) 14 Sommer N 12 NV NØ 10 Ly mot regn og vind på et konditori i Gågaten 8 Series1 V Ø 6 Vår Høst og vinter SV SØ 4 Dominerende vindretninger S 2 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des En sørvendt solvegg med sitteplass i januar Stedsanalyse for Kopervik

22 4.0 Bebyggelsens organisering 4.1 Introduksjon En by består av en veldig komplisert sammensatt bebyggelse, som kan virke uoversiktlig ved første øyekast. Vi vil i dette kapitlet forsøke å strukturere dette kompliserte bildet på en oversiktlig måte. 4.2 Kopervik i lys av kommuneplanen Kommuneplanens arealdel for perioden er en oversikt over arealbruk i kommunen på et overordnet nivå. Vi går i dette delkapitlet igjennom et planutsnitt for Kopervik for å se hva den sier om bebyggelsens organisering i dag og frem til Viktige fellesfunksjoner Et grunnleggende trekk ved en by er at den har en større samling av viktige fellesfunksjoner enn sitt omland. Rollen som sentrum for området rundt bygger mye på byens tilbud av funksjoner som er sentrale for lokalsamfunnet. Registreringen av fellesfunksjoner vil ligge til grunn for en sentrumsdefinisjon i kapittel Delområder Byen er langt i fra homogen og består av en rik mosaikk av forskjellige steder. Vi har laget en presentasjon av et utvalg steder i Kopervik for å danne et oversiktlig bilde av en ellers sammensatt situasjon. 4.5 Senterstruktur Viktige sentrumsfunksjoner samler seg på en rekke forskjellige steder i byen og danner en indre sentrumsstruktur. Vi har gjort en analyse av tre mindre og tre større sentre i Kopervik. 4.6 Eiendomsstruktur TIl slutt har vi gjort en grov analyse av eiendomsstrukturen i sentrum. Stedsanalyse for Kopervik

23 4.2 Kopervik i lys av kommuneplanen Å innledningsvis se Kopervik i lys av kommuneplanens arealdel er nyttig av to grunner. For det første er planen et inntrykk av dagens arealbruk. For det andre gir den informasjon om hvilken utvikling innen arealbruk man ser for seg i fremtiden. Bolig De fleste av boligområdene er boligfelt preget av eneboliger som har vokst frem i etterkrigstiden. Vi ser at store deler av arealet rundt sentrum har blitt utviklet til boligformål. Felt har også begynt å gro frem sørover mot Stokkastrand, mellom RV 511 og strandlinjen, med lommer av landbruksjord i mellom. I vest er Sund og Skår preget av en lignende, men mye mer spredd boligbebyggelse, med unntak av bunnen av Veavågen, hvor en finner en relativt sterk konsentrasjon. Bebyggelsen sør for Veavågen, inkludert Brekkefeltet, ligger relativt nært opp til bebyggelsen til Vedavågen. Vi kan se at det er lagt av større areal til boligformål i mellom Østrem og Veavågen, samt nord for Bygnesfeltet. En del er også lagt av sørover langs kysten på Stokkastrand. Næring Næring er stort sett, men ikke utelukkende, konsentrert enten i sentrum eller i Kopervik Næringspark. Det er også en et mindre næringsområde i Eidsbotn og Stølebukten. Næring i sentrum er enten ute på havnen på Treborg, langs Hovedgaten eller på senterområdet på Sveinsvolljordet. Offentlig Offentlig byggmasse består av Karmøy Rådhus i sentrum, der en også finner byens kirke, NAV, Folkebibliotek, Politiet, legesenter og kulturhus. Barneskoler er lagt til hver skolekrets, der skolene på Eide og på Bygnes er de to mest sentrale. Stangeland Ungdomskole ligger sammen med byens stadion på Åsebøen. De siste 30 årene har sett en forsterkning av offentlig bebyggelse i en akse fra Kopervik VGS til Bu- og behandlingshjemmet på Bygnes. Friområder Friområdene kan deles inn i to kategorier: innland og kyst. Viktige innlandsområder er beltet som ligger i mellom næringsparken og Fotvatnet og turområdet i Liarlund. Mange av høydedragene i Kopervik er også designert som friområder. Ved kysten har man et strekk i fra Bygnes til Gofarneset i nordøst, samt noe nedover til Nordre side. Det går også et noe kontinuerlig strekk i fra Stangelandsvågen til boligfeltet Haugane, og langs strandsonen på Melstokke. Utdrag fra Kommuneplanens arealdel Sone 1 Samferdsel Den viktigste trafikkåren er RV 47 som går utenom sentrum, med forbindelse nord til Haugesund og sørvest til Åkrehamn, Skudeneshamn og Veavågen. Sentrum er koblet opp til RV 47 med RV 511, som igjen går sørover langs østkysten til Skudeneshavn. Sund og Skår er forbundet med Kopervik gjennom Sundveien, som møter RV 47 ved Kopervik Næringspark. Stedsanalyse for Kopervik