Vedlegg 12 SANDNES SENTRUM

Transkript

1 Vedlegg 12 - ANALYSE SANDNES SENTRUM Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

2 Innholdsfortegnelse: Innledning s. 3 Bakgrunn: Historisk utvikling for Sandnes og Krossen s. 5 Kommunedelplan for Sandnes Sentrum s. 16 Planens område s. 18 Gjennomgang av bygningsmassen: Øglendkvartalet s. 20 -Fra Gjesdalsgata til Erling Skjalgssons Gate Aaslandkvartalet s. 49 -Fra Erling Skjalgssons Gate til Flintergata Omkringliggende bebyggelse s. 66 -St. Olavs gt, Gjesdalsveien, Langgata, Flintergata Sammendrag s. 90 Konklusjon Kildehenvisninger s. 94 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

3 Innledning: Denne analysen er utarbeidet i forbindelse med planarbeidet for to kvartaler av Langgata i Sandnes. Kvartalene har fått navnene Øglændkvartalet og Aaslandkvartalet etter familiene Øglænd og Aasland, som har satt sin preg på både byggene og Sandnes historie, og strekker seg langs Langgata fra Gjesdalveien i sør, forbi Erlings Skjalgsonsgate til Flintergata i nord. Mot øst avgrenses området av St.Olavsgate og den opphøyede jernbanelinjen. Planområdet ligger innenfor den historiske delen av Sandnes og grenser mot Nygaardshuset fra 1835, som ble fredet i I tillegg er det innenfor planområdet bygninger som er definert som verneverdige. Dette utløste en vurdering om det skulle utarbeides en konsekvensanalyse for området, eller om en -analyse var mer hensiktsmessig. Valget falt på -analysen. Analysen må ses i sammenheng med tidligere analyse og registreringer utført av Rambøll i , i forbindelse med deres forslag til regulering av samme område. Analysen har i hovedsak 2 målgrupper: 1. Den er et verktøy for arkitektene og byggherrene til å bli kjent med området, miljøet og de enkelte bygninger. Metoden gir innblikk i både historien bak byggene, tilstanden de er i, og i hvilke muligheter som ligger i de i fremtiden. Analysen gir et grunnlag for kvalifiserte vurderinger basert på historie og fakta. 2. Politikere, administrasjon og høringsinstanser gis et verktøy som gir oversikt og kunnskap, og dermed også bedrer deres muligheter til å vurdere konsekvensene av planforslaget og å ta beslutninger basert på disse. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

4 Analysen er bygd opp gjennom følgende faser: 1. Innputt: Innsamling av informasjon: Befaring på stedet, bøker, fotografier, kart, nettet, byantikvaren, byggesaksarkivet og den menneskelige hukommelse er velbrukte kilder. 2. Beskrive: Hva forteller området og bebyggelsen om sin opprinnelse, utvikling og karakter? 3. Tolke: Har enkelte elementer og karaktertrekk i området hatt spesiell samfunnsmessig betydning? 4. Vurdere: Verdi og muligheter. Tilstand og hensiktsmessighet. 5. Forslag: Forvaltning og utvikling? Hvilke muligheter se vi? 6. Output: Dokumentasjon. Utarbeidelse av analysen, med innhold, resultater, anbefalinger og kildeanvsing. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

5 Tidslinje/ Historisk utvikling: Dette er en gjennomgang av historien til Sandnes, fra de første spor av menneske, frem til i dag, om sandnesbuerenes historie og utvikling. Det som er slående er hvor lenge utviklingenen var langsom, verden forvandlet seg i sakte fart, befolkningsveksten var i mange tusen år bare svakt økende og tidvis synkende, sykdom og krig var en stadig trussel, og holdt befolkingsantallet nede, sammen med dårlig tilgang på mat. I 1860 kom silda og befolkningen i Sandnes på 1000 personer fordobles på kort tid. Industrialiseringen kom skikkelig i gang, og alt begynte å gå mye fortere; bygging, befolkningsøkning, næringsvirksomheter osv. I 1970 bodde det mennesker i Sandnes, dette blir mer enn fordoblet til innbyggere Byen vokser seg større, tettere og høyere sammen med sine nye innbyggere. Og befolkningsveksten vil mest sannsynlig fortsette å øke, hvis ikke næringsgrunnlaget endres dramatisk, eller at sykdom, krig eller naturkatastrofer igjen regulerer det. I løpet av høsten 2014 endret oljenæringen seg, utviklingen videre er usikker. Hvis befolkningsmengden øker i samme fart som i dag, vil det være mennesker i Sandnes i Kanskje mer enn en fordobling. Vil det også bety en fordobling av bygningsmasse? Av veier og infrastruktur? Eller går oljealderen mot slutten, med fraflytting istedenfor folkevekst? Vil vi leve i harmoni og fred, eller vil det komme en ny krig, matmangel eller pest som vil utrydde store prosenter av befolkningen? Det å se bakover inspirere til også å ta et glimt fremover. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

6 Historisk utvikling av Sandnes 5000 f kr Spor av bosetninger i Sandnes. Stein-, jern- og bronsjealder 1300 e Kr Kirke etablert på Gong, Høyland. Kristendommen etablert 1349 Svartedauden. 67 % av alle dør Christofer Columbus når Amerika mennesker bor på Høyland og Sandnes 1620 Havn for tømmer strandsittere og 4 husmenn er registert 1695 Ny pest. 156 dør 1723 Sandnes blir navnet 1733 Kong Christian og dronning Sophie på besøk Blodgangsepedemier, 30 dør hus 1782 Teglverk etableres (Gamlaværket/Sandnes teglverk) beboere i Sandnes, 1269 i Høyland Napoelonskrigene + Unionen med Danmark fra 1536 oppløses 1810 Koppervaksine 1826 Brann i Sandnes beboere i Sandnes, 2439 i Høyland. Bygningsloven kommer pga mange bybranner, med krav til oppdeling i gater og kvartaler 1850 Høyland Arbeideforening 1860 Teglverk. Silda kommer...og mye skjer! Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

7 TIDSALDER HENDELSER RESSURSER PERSONER STEINALDER LAV LEVEALDER STEIN OG METALL HARALD HÅRFAGRE SAMLET NORGE MIDDELALDER SVARTEDAUDEN JESUS BLE VERDENS LYS RENESSANSEN TØMMER PEST DRONNING ISABEL HJALP COLUMBUS Å OPPDAGE AMERIKA BAROKKEN KOPPER TEGLVERK KONG CHRISTIAN OG DRONNING SOPHIE KOM PÅ BESØK TIL SANDNES EMPIR BRANN NAPOLEON KRIGET Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

8 1860 Silda gir: 500 innbyggere. Sandnes blir egen bykommune med eget ladested 500 innbyggere. Høle nye kirke innvies. Banker etableres. Flytting fra bygd til by. Økt handel. Skoler, fattigvesen, brannmannskap og vektere etableres innbyggere. Fordoblet på 5 år! Sandnes totalavholdsforening stiftes 1868 Haugianere og Salem. Jonas Øglænd etablerer sitt firma Sandnes får verdens største marked for sildeavfall. Avfallet brukes av bøndene som gjødsel. Så forsvinner silda. Krise. Men ullvare, trevare, mølle (havregryn) og teglindustrien er etablert og handlen fortsetter. Høyland Bondevennforening innbyggere. Bibliotek etableres året etter Jernbanelinja mellom Stavanger og Egersund åpnes 1879 Bedehuset Elim. Lars Oftedal, Roeseniansk vekkelse + kvekere, mormonere, frimuerere og metodister 1880 Øknonomisk krise 1882 Sandnes eget kirkesogn 1888 Sandnes Uldvarefabrikk stiftes 1890 Kommunal kai. Utvandring til Amerika, 400 år etter Columbus innbyggere 1892 Jonas Øglænd etablerer så smått Øglænd Cyklelager, forløperen til DBS Den Beste Sykkel 1893 Storgata åpnes 1897 Den store bybrannen. 39 hus brandt ned. Byen brant ned fra nordfra og ned til Kirkegaten. Gjennoppbygging i Sveitserstil. Langgata utvides. Elektrisitet Murtvang innføres i byen, etter den store bybrannen i Ålesund Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

9 HENDELSER RESSURSER PERSONER SPECIEDALER SILD KONG KARL AV SVERIGE-NORGE JERNBANEN STAVANGER EGERSUND SAU HANS NIELSEN HAUGE RESTAURATIONEN TRE JONAS ØGKÆND D.E. BYBRANN LEIRE LARS OFTEDAL LANGGATA 1890-ÅRENE HAVREGRYN SYKLENES INNKOMST NORGE BLE ATTER ET LAND Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

10 1906 Langgata 6 kjøpes av brødrende Øglænd til sykkelverksted store teglverk. Jordbruket, en våknende fremgang 1913 Kvinner får stemmerett i Norge verdenskrig. Hermetikk. Hotel Sverre. Skofabrikk 1929 Børskrakk verden over 1930 De harde 30-årene går ganske greit i Sandnes verdenskrig. Penicillinen oppdages og innføres Jernbanelinjen til Egersund blir bredsporet 1950 Sverre Pedersens byplan, by i vekst Sykkel, hermetikk, ull, kjeramikk, tegl, trevare/ferdighus, havremølle 1960 Jernbanen på en viadukt gjennom sentrum 1965 Sandnes kommune slås sammen med Hetland, Riska, Dale, Høle... Jordbruket effektiviseres 1968 Ungdomsopprør, verden endres seg 1970 Olja kommer 1975 Innvandring og folkevekst. Ferdighus, sykler blir kjennetegn for byen 1980 Kjøpesentrene etableres 1987 Børskrakk 2000 Olje, varehandel, eiendom, hotell, restaurant, bygg- og anlegg, forretningsvirksomhet, industri, verksted, offentlig, bank. Økt produksjon, økt forurensning innbyggere i Sandnes kommune. Areal: 304,2 km2. Høyeste topp er Bynuten på 671 m.o.h. Kommuneblomsten er hestehov, kommunevåpenet er en leirgauk. Multikulturelt samfunn. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

11 HENDELSER RESSURSER SKO PERSONER 1.VERDENSKRIG HERMETIKK CHARLIE CHAPLIN MURSTEIN ALEXANDER FLEMING 2.VERDENSKRIG TREVARER HITLER ULL PROTEST JFK OLJE FIGGJO FAJANSE KRAKK DBS GRO OG KÅRE Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

12 Historisk utvikling Krossen og Langgatakvartalene 1789 Vei fra Stavanger via Sandnes til Egersund. Den franske revolusjonen 1827 Skolebygg for Høyland blir bygd i Krossen 1835 Nygaardshuset bygges 1849 Krav om regulering. Hovedgatene blir Langgata og Storgata. Bredden på veien ble foreslått til 20 alen (12,5 m), men endte opp på 15 alen Første poståpneri i Sandnes plasseres i det nye skolehuset i Krossen 1862 Skolen i Krossen 24 flyttes til Brueland 1869 Jonas Øglænd d.e kjøper en stor eiendom i Krossen, som til nå har ligget utenfor byens sentrum. Hovedveiene fra Midt-Jæren, Sola og Stavanger møtes her 1870 Innføring av tverrgate nr 27, Solaveien (Gjesdalveien) Krossen etableres som kommuniskajsons- og handelsknutepunkt Høyland sparebank flyttet inn i skolebygget 1871 Jakob Idland AS grunnlegges av Ole Johannes Olsen Idland og får navnet Manufaktur og herreekviperingsforretning 1880 Krossen - Sandnes Chicago - hjertet i det nye ladestedet. Huser bygg for handel, industri og boliger Langgata 6 blir kjøpt av brødrende Øglænd, butikk mot gaten, administrasjon og sykkelfabrikk bak. Tidligere eier var Lars B. Nygaard 1916 Øglænd kjøper eiendommen til baker Johannessen (Langgata 4) 1935 Øglændhuset tegnet av Gustav Helland står ferdig. Første funkis forretningsgård i Rogaland 1944 Kåpefabrikk frem til 1951, da ble den flyttet til Vågen 36, nedlagt i Nybygg i Krossen ferdig Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

13 KROSSEN 1890 KROSSEN 1890 KROSSEN 1935 LANGGATA 1890 LANGGATA 1890 KROSSEN 1950 LANGGATA ØGLÆNDHUSET 1939 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

14 Historisk utvikling Sandnes 1818 Lang, tynn by, praktisk plassert i forhold mellom Gangsfjorden og høydedraget Trones. Bebyggelse etableres langs Langgata 1862 Reguleringsplan med grenser for den nye byen. Byen ble delt opp i et rutenenett med 28 kvartaler. Gatene ble 9-12 meter brede Bebyggelse fyller ut rutenettet. Sorte hus fra 1818, røde fra 1875, oransje fra 1899 og gule fra Sverre Pedersen, datidens store byplanlegger, lager en ny, visjonær plan for Sandnes, med staslige akser opp mot rådhuset Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

15 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

16 Kommundelplan for Sandnes sentrum (Sentrumsplan) Til høyre ses dagens vedtatte plan for Sandnes Sentrum. Området for vårt studie ligger innenfor et område vest for jernbanen, i den eldre delen av Sandnes Sentrum, som fortsatt er preget av den tidligere tids kvartalstruktur. Området er vist med sentrumsformål langsmed Langgata og Storgata, i området rundt Ruten og sørover, samt i deler av den nye planen for Sandnes Indre Havn. Sandnes er en by i svært sterk vekst og utfordringer med hensyn til kulturminner er tilstede i mange områder av byen. Samtidig skal andre forhold hensyntas: Jordvern, infrastruktur og trafikkavvikling, prioriterte vekstområder i regionen, forurensning, barnehager og skoler, sentrumsutvikling og fortetting, trivsel og miljø, kultur og befolkningsammensetning, havstigning og klimaforandringer med mer. Disse forholdene avspeiler sammen kompleksiteten i en moderne by. Våre besvarelse må ivareta avveininger av alle disse, denne analysen har hovedvekst på det historiske aspektet. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

17 Y Y Y X X X X X X Kommunedelplan for Sandnes sentrum, plan Godkjent i Bystyret Tegnforklaring: Hensynssoner (PBL a-f) Nåværende Fremtidig Linjesymbol Faresone (PBL a) Bebyggelse og anlegg (PBL Nr. 1) Planens begrensning Ras- og skredfare, flomfare Grense for arealformål Boligbebyggelse Gangforbindelse - fremtidig Sentrumsformål Sone med angitt særlige hensyn (PBL c) Tjenesteyting Kollektivtrase Bevaring kulturmiljø Næringsbebyggelse Grav- og urnelund Båndleggingsone (PBL d) jf KML Punktsymbol Kombinert bebyggelse og anleggsformål Båndlegging etter lov om kulturminner Kulturminner - nyere tids kulturminner kategori 1 og 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL Nr. 2) X Båndlegging for regulering etter lov om PBL fra KDP kulturminner og -miljø X Veg, gatetun, torg, gågate mm Framtidig Bane - jernbane Det gjøres oppmerksom på at da kulturminnemyndighetene ikke har sagt Gjennomføringssone (PBL e) Kollektivnett seg enige i arealbruken på kommuneplannivå, vil Lov av 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kulturminneloven - KML) Kollektivknutepunkt Transformasjonsområder A - H overstyre plan- og bygningsloven i områder med automatisk fredete kulturminner. Parkeringsplasser Undergang - jernbane Detaljeringssone (PBL f) Grønnstruktur (PBL Nr. 3) Grønnstruktur, park Bruk og vern av sjø og vassdrag (PBL Nr. 6) Y Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Planid Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde m Y Y : i A3 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

18 Langgatakvartalene - Planens område Området som omfattes av -analysen er bygningene og bygningsmiljøet som ligger innenfor planavgrensningen vist på tegningen. Det en inndeling i to kvartaler: Øglendkvartalet i sør og Aaslandskvartelet i nord. Avgrensningen av området følger Gjesdalsveien - Langgata - Flintergata og St.Olavs gate. Mellom kvartalene ligge Eriling Skjalgssons gate. Nedenfor vil vi se nærmere på hvert kvartal i helhet og deretter på bygningene. Bygningene ses på hver for seg og beskrives med fokus på uilke kriterier som er relevante for vår analyse. Først tar vi for oss Øglendkvartalet i sørenden, deretter det nordlige Aaslandskvartalet. Til slutt vurderes miljøet i omkringliggende kvartaler, for å få en mer helhetlig forståelse av området. For hvert enkelt bygg eller bygningsmiljø listes informasjon om bygget i form av bl.a. en beskrivelse av bygget, byggets tilstand og potensiale. Dette gir analysen en mulighet til å brukes som et oppslagsverk for hvert enkelt bygg, så vel som å være en historiebok og et register for hele området. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

19 Y X X Kart med plangrense Detaljregulering for kvartalene Gjesdalveien, Langgata, Flintergata og St.Olavsgate. Plan MÅLESTOKK 1 : 1000 BYPLANSJEFEN I SANDNES, NORD Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

20 Øglændkvartalet - Fra Gjesdalsgata til E.Skjalgssons Gate Den sørlige delen av planområdet er arealet som omtales som Øglændkvartalet. Området er avgrenset av St. Olavs gate på sørøstsiden, Gjesdalveien på sørvestsiden og Langata i nordvest og til slutt Erling Skjalgssons gate på nordøstsiden. Dette var området hvor Øglends fabrikkbygninger fant sin lokalisasjon. I 1906 åpnet Øglænd sin nye sykkelfabrikk i Langgata 6 i Sandnes, ved byens nye kryss og handelssenter, der startet selskapets egen produksjon av sykler. I 1932 tok Øglænd i bruk merkenavnet Den Beste Sykkel (DBS) etter en navnekonkurranse. Det var en 12 år gammel gutt som kom med det vinnende forslaget. I de følgende årene vokste DBS, og i 1949 eksporterte de sin første sykkel til utlandet. I løpet av 1960-tallet gjorde konkurransen at fortsatt sykkelproduksjon krevde modernisering av produksjonen. Som et svar på dette bygde DBS en ny sykkelfabrikk på Kvål industriområde (Ganddal) i Sandnes, som stod klar i Kvartalet er i dag svært dominert av denne tidligere virksomhetens bygninger og særlig fasadene mot Gjesdalveien og St. Olavs gate. Her var det tekstilfabrikk, som ble bygd opp under krigen. Mot Langata og Erling Skjalgssons gate er bebyggelsen mer oppbrutt, og har en mer variert bebyggelse. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

21 Langgata E. Skjalgssons gate Gjesdalsveien St.olavs gate Flyfoto av tomten Langgata E. Skjalgssons gate Gjesdalsveien St.olavs gate Plan av tomten med husnummer Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

22 Gjesdalsveien 29 - Øglændhuset 111/232 Byggeår: Ombygd i 1935 Arkitekt: Hva: Gustav Helland Rogalands første forretningsgård i funkis. Bygger sammen flere eldre bygninger, der saltaket av eldre bygninger er beholdt. Verdi: Bevaringsverdig og verneverdig klasse 3 Funksjon: Tilstand: Bygd som klesbutikk i 1. og 2. etasje, kontorer i 3. etasje. Toppetasje på hjørnet, ellers går det et stort loft over hele bygget. Bygget har, sammen med resten av kvartalet, stått tomt i flere år og er preget av forfall og lekkasjer. Dessverr ingen spor av fordums storhet i interiøret. Et prosjekt fra 2009 av Rambøll, der bygningen skulle rives og bygges opp igjen på nytt, ble godkjent av kommuen, men ikke realisert. Vurdering: Potensiale: Bygningskomplekset er en viktig hjørnetann i et historisk viktig gatekryss i Sandnes, Krossen. Bygget er ombygd mange ganger av familien Øglænd, og har etter konsernets fall forfalt kraftig. Ombyggingene av interiøret og eksteriøret har redusert kompleksets arkitektoniske og økonomiske verdi. Bygget er et symbol for Øglænd-eventyret og har en plass i den kollektive hukommelsen som et viktig handelshus. Er i gjeldende reguleringsplan revet. Har potensiale, men det kreves en innsats. Bygningen kan restaureres tilbake til fordums storhet og bli det flotteste butikklokalet i Sandnes. Den gamle trappen bør inn, farger og materialer bør tilbakeføres, samtidig som lokalene må kunne til passes vår tids krav. Det kan vurderes om saltaket fra de gamle 1800-tallsbyggene kan skiftes ut med en inntrukken boligetasje med takterrasse, hvilket var en vanlig løsning for funkisbygg. Tilbakeføringen av butikkfasadene på gateplan vil gi et kvalitetsløft til Krossen. Sykkelskuret og treet som står inntil fasaden i Gjesdalveien bør fjernes, likeledes den uoriginale baldakinen. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

23 ? Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

24 Gjesdalsveien 29 - Øglændhuset 111/232 Interiøret: Utdrag fra Øglænds bok fra 75-årsjubileumet 18.april 1943 der interiøret i det da nye bygget beskrives: På gulvene var det lagt engelsk ruboleum i en pen, lysegrå farge. Den brytes behagelig av sorte felter langs alle reoler, disker og skap. Dette golvbelegget har vist seg å være nesten ideelt. Det er umåtelig slitesterkt og lett å holde rent. Veggene er holdt i en lett gul farge som gjør lokalene lyse og vennlige. Utenom god takbelysning er det montert inn utrekkbare lamper ved de disker hvor det fra tid til annen kan være ønskelig med sterkere lys. Disse lampene er forsynt med reflektorer....fra utstyrsavdelingen kommer en inn i et smakfullt venteværelse med prøverom til forretningens kjole- og kåpesystuer. 5 bestyrinner er året rundt sammen med en stab av syersker travelt beskjeftiget med bestilt søm og leveranse av konfeksjon til dameavdelingen. Men det er ikke bare kjoler og kåper som syes her, også linsøm, babyutstyr og alle slags utstyr forøvrig til hus og hjem leveres gjennom denne avdelingen. Inn av butikkens 1. etasje, men adskilt fra manufakturavdelingen ved en dør er forretningens kolonialbutikk. Innenfor denne er ekspedisjonskontoret for kraftfor og kunstgjødsel, bokholderi og kassa og sjefens kontor. Opp til 2.etasje fører en bred trapp med et pent speilarrangement og utstillingsmontre ved foten. i 2. etasje er alle ferdige artikler og all konfeksjon. Rommet er svært oversiktlig, lyst, vennlig og meget godt utnyttet. det er ofret udsedvanlig meget på utstyret. I 3. og 4. etasje er det engroslagre. Her er det tversgående brede reoler, hvor varene plaseres fra begge sider. En tilstrekkelig bred gang så traller eller vogner kan benytters, går tvers gjennom rommene. I 3. etasje er det ekspedisjons- og pakkeavdlingen. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

25 1941 I DAG 1941 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

26 Gjesdalsveien 29 - Øglændhuset 111/232 og bygningsmassen rundt Befaring i bygget har avdekt en medtatt bygningsmasse, hvor store deler av arealene har ligget brakk over lang tid. Deler av anlegget har på utsiden fortsatt innslag av imponerende spor fra en svunnen tid, men helhetsbildet blir negativt pga forfallet og nedbrytningsprosessen. Store deler av bygningsmassen er tilsynelatende tilfeldig påbygd og endret. Dette gjelder særlig i gårdsrommet bak fasadene mot Langgata. Området fremstår som sterkt forsømt. Verdien av bebyggelsen utenom selve Øglendshuset anses som svært liten og tilstanden til byggene som ligger i bakgården er forfallen. Interiøret er derimot i enda verre stand. Sterk lukt preger bygget og store deler av bebyggelsen har ligget ubrukt i tiår. Vannlekkasjer har skapt en god grobunn for muggsopp, forråtnelse og forfall. Bakteriene er igang med sin jobb. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

27 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

28 Langgata 1-3, 111/409/411 Byggeår: Hva: Verdi: Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Ombygd ca datering er noe uvisst, trolig med en kjerne av eldre bygning Bygning i 2 etasjer, butikklokaler Ingen registrert verneverdi. Inngår i miljø Langgata mellom Krossen og Erling Skjalgsonsgate. Ikke bevaringsveridge uthus i bakgården Butikklokaler i 1.etasje, kontor/lager i 2.etasje Dårlig. Preget av vedlikehold holdt på minimumsnivå. Ikke åpenbart bevaringsverdi, lav økonomisk verdi, lav arkitektonisk verdi og lav utnyttelsesgrad av tomta. Langgata 1-3 er en to etasjes bygning, mulignes opprinnelig fra århundreskiftet, revet eller sterkt ombygd på midten av 60-tallet. Den var en plan om å oppføre ett forretningsbygg her i 4 etasjer, i ett langt strekk. Det kan være en fordel at dette ikke ble gjennomført, en lang kasse i 4 etasjer her bryter med de gamle volumene langs Langgata. Bygget ville ha konkurrert med Øglændhuset i høyden, og redusert dens posisjon med større høyde og bredde. Viktig i kraft av sin plassering og fasade mot Langgata. Rehabilitering eller ny bebyggelse bør utformes med tanke på eksisterende miljø i forhold til proporsjoner og materialvalg, dvs en høyde på 2-3 etasjer mot Langgata. Volum mot Langgata er bestemt skal være små, dette betyr at fasaden bør vurderes brytes opp. Nytt bygg må især tilpasses Øglændbygget som ligger på hjørnet, og som har et slags tårnmotiv mot Krossen. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

29 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

30 Langgata 5, 111/414 Byggeår: 1890 Arkitekt: Hva: Verdi: Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: ukjent Trehus i 3 etasjer, der 3 etasje er loft med saltak. Verneverdig klasse B. Kulturhistorisk, arkitekturhistorisk verdi. Godt vedlikehold og tilbakeført fasade gir god kvalitet og økonomisk verdi. Butikk i 1.etasje, tannlegekontor i 2.etasje, bolig (?) i 3.etasje Tilsynelatende godt vedlikeholdt. Et godt vedlikeholdt bygg, med tidsriktig tilbakeførte fasader mot Langgata. Et bygg verdt å beholde og ta vare på. Den lille baldakinen over vinduene i førtse etasje beskytter lite, men gir en horisontalitet til en ellers ganske vertikal fasade. Baldakinen gir skygge til butikkfasadene og gjør denne unødig mørk, og kan med fordel tas vekk. Ellers ligger potenisalet å fortsette det gode vedlikeholdet og bruke huset. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

31 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

32 Langgata 7, 111/416 Byggeår: 1935 Hva: Verdi: Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Trehus i tre etasjer. på hjørnet av Erling Skjalgssons gate Langgata. Første etasje er forblendet med tegl. Bygget er klassifisert som bevaringsverdig kl 3. Andre verneverdige kulturminner 4. Inngår i miljø Langgata mellom Krossen og Erling Skjalgsonsgate 1.etg.: Butikk - Sunkost 2.etg.: Butikk - Nettfilm 3.etg.:Bolig Dårlig (Kulturminneregisteret sandes.kommune.no) Fasaden er tilbakeført til ca originalt uttrykk i 2 og 3 etasje. Fasadene i gatenplan er adskilt fra disse med et kassebånd og har en mørk overflate av stein. Gir inntrykk av lav investeringsvilje. Butikken skilter med opphørssalg. Gatefasaden kan med hell tilbakeføres til sitt originale uttrykk, tilpasset vår tids behov. Dette vil være med å øke både bygningens verdi og områdets. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

33 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

34 Erling Skjalgsonsgate 6, 111/416 Byggeår: Ukjent sannsynligvis i perioden Hva: Verdi: Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Betonghus i 1 etg. Fasaden er med frilagt singel. Bygget har ingen registrert verneverdi. Er i dag butikklokale for Janissé Antikk og Interiør. Eller ikke? Lite vedlikeholdt, men med vedlikeholdsfrie materilaler. Butikken får stadig nye drivere og innhold og står mye tom. har liten verdi som enkeltobjekt. Eksisterende bygning er lav, dårlig utnyttet og bidrar ikke til miljøet med nevneverdige kvaliteter. Bygningen kan imidlertid rehabiliteres eller bygges på. Har verdi som byggetomt, og stort potensiale med en annen bygningsmasse, se illustrasjonsmaterialet til planforslaget. Bebyggelsen bør holdes relativt lav, for å tilpasse seg eksisterende gate- og bygningsmiljø. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

35 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

36 Erling Skjalgsonsgate 4, 111/1239 Byggeår: Ukjent, men etter murtvangern i 1904 Hva: Verdi: Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Murhus i 3 etasjer Ingen regisrtert verneverdi Var lokaler fotballpuben Goal. Står mest tomt nå. Fasaden har preg av forsømmelse i vedlikehold, men murpussen holder seg. Lav historisk eller bygningsmessig betydning utover at det har stått der i kanskje 100 år. Som byggetomt med ny bebyggelse har eiendommen stort potensiale, se illustrasjonsmaterialet til planforslaget. Bygningen kan imidertid fremdeles brukes, og kunne fremstå langt mer attraktivt dersom den ble rehabilitert. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

37 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

38 Erling Skjalgsonsgate 2, 111/145 Byggeår: 1940 (1942) Arkitekt: Hva: Verdi: Ludvig Imsland Kontorbygg opprinnelig bygd som konfeksjonsfabrikk og utsalg for Øglænd, blandt annet som kjøpesenter. Ingen registrert verneverdi. Funksjon: Tilstand: Vurdering: Står tomt, har stått tomt i ett par år. Fasaden ok, innvendig tildels veldig dårlig. Vannlekkasjer har ført til muggsoppoppblomstring som preger luften, og til tider overflatene, i hele komplekset. Bygget har hatt forskjellige roller i Sandnes historie, først som industriarbeidsplass for både menn og kvinner, senere butikklokaler på m2 for bl.a Cubus, Dressmann mm. Kontorlokaler for bl.a Arkitektkontoret Vest. Fasaden og volumet er stort og monumental istisk, og er et godt eksempel fra sin tid. Potensiale: Bygget har gode fasader, men relativt lave etasjehøyder. Det har en bestemt form, lite egnet til boliger pga takhøyde og manglende balkonger, dårlig egnet til hotell og butikklokalene ligger en halv etasje over bakkeplan. Det indre kan brukes som kontorlokaler dersom marked og investeringsvilje skulle tilsi dette. Det er kostbart og omfattende å reparere skadene etter vann og soppangrep. Fasadene i gateplan viser kjellervinduer en halv etasje ned, første etasje er en halv etasje opp, hvilket gjor gateplanet lukket og bidrar lite til å skape et levende bymiljø. Komplekset kan også rives for å gi plass til boliger og nye butikklokaler i gateplan. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

39 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

40 St. Olavsgate 20, 111/824, Byggeår: Arkitekt: Hva: Verdi: 1939/1940, 1942 Bombesikre rom Ludvig Imsland Murbygg i fem etasjer pluss loftsetasje. Tidligere del av konfeksjonsfabrikken til Øglend. Bygget er klassifisert som bevaringsverdig kl 3. Faller også under Andre verneverdige kulturminner 4. Bygget inngår i miljø-husgruppe St. Olavsgate/Oalsgate/Gjesdalveien/Erling Skjalgsonsgate. Funksjon: Tilstand: Vurdering: Huset tidligere Øglendhuset AS, Njål R Lone Ind design, Ark Invest, Wearhouse AS, Int. Fellesskap for Spes. pensj. I J Øglend. Står i dag tomt. Interiøret er medtatt. Sterkt preget av lang tids forfall etter å ha stått tomme, uten leietagere lenge. Vannlekkasjer og dårlig vedlikehold. Bygget har hatt forskjellige roller, først som industriarbeidsplass for både menn og kvinner, senere butikklokaler på m2 for bl.a Cubus, Dressmann mm. Kontorlokaler for bl.a Arkitektkontoret Vest. Potensiale: Bygget har ryddige, velstrukturerte funkisfasader. Det har en bestemt form, lite egnet til boliger, dårlig egnet til hotell og butikklokalene ligger en halv etasje over bakkeplan. Det indre kan brukes som kontorlokaler dersom marked og investeringsvilje skulle tilsi dette. Omfattende arbeider må til for å reparere skadene etter vann soppangrep. Fasadene i gateplan er lukkede, en halv etasje opp og en halv nedbidrar lite til å skape et levende bymiljø. Det kan være mest rasjonelt å rive bygget for å å gi plass til boliger og nye butikklokaler i gateplan. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

41 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

42 Gjesdalveien 23, 111/227 Byggeår: Hva: Verdi: Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Ukjent To trehus i to etasjer pluss loft på hjørnet av Gjesdalsveien og St. Olavs gate. Gavlen ligger ut mot St. olavs gate. Bevaringsverdig klasse 3. Inngår i miljø Husgruppe - St. Olavsgate/ Oalsgate/Gjesdalveien/Erling Skjalgsonsgate (Andre verneverdige kulturminner) Tjener i dag som Butikklokale for Phan Thai - Asiatisk mat og grønnsaker Fasadene er ombygd og fremstår ikke i sin opprinnelige prakt. Dette gjelder særlig hjørnebygget. Tilstanden er likevel god. Tildels ivaretatt, men uten å hensynta den historiske fasaden. Kan både tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk, eller transformeres videre. Det er også en del av vår historie at bygg endres og tilpasses nye behov. Ikke etniske-nordmenn kan ha et mindre sentimentalt forhold til eldre norske bygninger, som kan være befriende og bidra med uventede innspill i våre byer, som vi ellers ikke hadde fått. Kan både tilføre interessante spenninger og kontraster og mer uheldige effekter. Mest sannsynelig begge deler over tid. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

43 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

44 Gjesdalveien 25, 111/228 (med bakenforliggende bygning) Byggeår: Hva: Verdi: 1850/1879. Uvisst byggeår. Trehus i to etasjer. Langsiden ligger mot veien. Påbygd og ombygd flere ganger. Bygget er klassifisert som bevaringsverdig kl 3. Inngår også i andre verneverdige kulturminner. Bygget inngår i miljø-husgruppe. St. Olavsgate/Oalsgate/Gjesdalveien/Erling Skjalgsonsgate. Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Ivar Skei Musikkhandel, ingunns Frisørsalong God ( kulturminneregisteret på sandes.kommune.no) Keep up the good work! Lever i stor grad ut sitt potensiale nå. Håper den gode musikkhandelen vil fortsette i mange år. Bygget var tidligere Kafé og pensjonat til ca 1940, deretter bolig til ca På 1800-tallet brant huset. (ikke helt ned?) Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

45 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

46 Gjesdalveien 27a, 111/229 Byggeår: Hva: Ukjent byggeår. På og ombygget. Trehus i to etasjer med loftetasje. Verdi: Registrert som bevaringsverdig klasse 3. Inngår i miljø Husgruppe - St. Olavsgate/Oalsgate/Gjesdalveien/Erling Skjalgsonsgate. Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Gjesdalveien Conditori AS God. Lite miljøskapende uteområde. Fikk minimalisert sin passasje trass i store protester når Øglænd bygde siste del av Øglændbygget. Lever godt ut sitt potensiale. Kan få bedre utearealer. Dette er lagt inn i reguleringsforslaget. Tidligere Frukt og tobakk. Bygget var bolig i 2.etasje til ca Før 1950 huset bygget Ovnssalg, Sadelmaker og Skomaker. Kledd med dobbeltfalset tømmermannpanel. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

47 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

48 Aaslandskvartalet - Fra E.Skjalgssons Gate til Flintergata Den nordlige delen av planområdet har vi valgt å omtale som Aaslandskvartalet. Området er avgrenset av St. Olavs gate på sørøstsiden, E. Skjalgsons gt på sørvestsiden og Langata i nordvest og til slutt Flintergata på nordøstsiden. Dette området er preget av en begrenset utbygging og store deler av flaterarealet er i dag er asfaltert og blir benyttet til parkering. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

49 Langgata Flintergata E. Skjalgssons gate St.olavs gate Flyfoto av tomten Langgata Flintergata 4 9 zinken 3 E. Skjalgssons gate Ole Nilsens fargeri St.olavs gate Plan av tomten med husnummer Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

50 Langata 9 Aaslandsbygget, 111/420 Byggeår: Arkitekt: Hva: Verdi: Funksjon: Tilstand: div. ombygninger Ukjent Tretasjer trehus med pussede fasader. ombygd en rekke ganger. Fremstår i dag som svært annerledes sammenlignet med opprinnelige fasader. Oppført som bevaringsverdig i kulturminneplanen for Sandnes. Butikklokale - står for tiden tomt. Andre etasje og loftsetasjen benyttes som bolig? Dårlig (ifølge kulturminneregisteret på sandes.kommune.no) Vurdering: Bygget har stor historiske og kulturhistorisk verdi. Huset er slett ivaretatt. Fasadene er ødelagt og transformert til en slags kvasi-funksjonalistisk hybrid. Potensiale: Stort potensiale. Fasadene kan tilbakeføres, det gamle bygget ligger gjemt bak fasadeplatene. Bygget kan bli et praktbygg, et smykke som kan heve miljøet i Langgata til nye, store høyder. Aaslandshuset ble bygd i 1891 av Hans Aasland etter at eiendommen ble overtatt i Han var svigersønnen til Ole Nilsen (Eier av fargeriet). Bygget ble lagt i flukt med Nilsens eldre hus. Hans Aasland startet og så Sandnes Damp. Han døde 46 år gammel. Døtrene var Fru Hann Aasland og M(?). M grunnla Sandnes Sanitetsforening. Barnebarnet hennes var Aaslaug Aasland, som var Norges første kvinnelige minister. Hun var sosialminister i Gerhardsens andre regjering og Torps regjering og fungerte senere som statsminister i en kort periode i Dette gjorde henne også til Norges første kvinnelige statsminister. Det burde vært synliggjort og markert. Bygget var i 2. etasje også lokale for Thorsvik og Thesen i perioden , forløperen til Link ASrkitektur, som har utarbeidet denne analysen. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

51 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

52 E.Skjalgsons gate 3, 111/420 Byggeår: Arkitekt: Hva: Verdi: Ukjent Ukjent To etasjers trehus. Oppført som Bevaringsverdig i Kulturminnekartet for Sandnes. Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Står i dag tomt, Frem til i 2012 var det lokaler for Hetland Sport som nå har flyttet til Storgata. Dårlig/middels. Liten interesse. Få historiske spor har vært å finne. Kan tilbakeføres, men usikkert om dette bidrar med store kvalitete. Som byggetomt stort potensiale. Se forslag til håndtering i illustrasjonsmaterialet vedlagt forslaget til detaljplan. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

53 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

54 Langgata 11, 111/420 Byggeår: 1965 Arkitekt: Hva: Verdi: Ukjent Modernistisk Betongbygning i tre etasjer. inntrukket førsteetasje, horisontal andreetasje med emaljert? glassfasade. Ingen registrert verneverdi. Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Benyttes i dag som butikklokaler for Kjøkkengleder, Lipstick og Beauté Fatale og flere andre. Tilsynelatende vedlikeholdt, men på et lavt nivå. Er et eksempel på 60-tallsfunskjonalismen, med noen originale elementer i fasaden. Bygget har sine potensielle kvaliteter, men ikke av en eksepsjonell verdi. Fasadene i gatenplan bør få et bedre arkitektonisk uttrykk, som passer til arkietekturen til resten av bygget. Kan ved rendyrkning ble ett fint bygg. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

55 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

56 Langgata 13, 111/422 Byggeår: 1982 Hva: Verdi: Antikarismatisk betongbygg i fire etasjer. Ingen registrert verneverdi. Inngår i miljø Langgata mellom Erling Skjalgsonsgate og Flintergata. Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Forretningsgård. Huser i dag Specsavers og Supermat Mehmet Sirin Nas. Dårlig (kulturminneregisteret på sandes.kommune.no) Et udsedvanlig uheldig arkitektonisk uttrykkk, heldigvis lett å overse når man beveger seg i gateløpet. Størst potensiale som byggetomt. Alternativt kan bygget få en ansikstløftning ved å rive fasaden og bygge den fullstendig opp igjen. Bruk av en dyktig arkitekt anbefales. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

57 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

58 Langgata 15, 111/424 Byggeår: 1897 Hva: Verdi: Trehus i tre etasjer. ombygd første etasje, pussede fasader i andre og tredje. Bakgården er utvidet med et påbygg i en helt annen stil. Et to etasjers betongbygg kledd med metallplater. Registrert som bevaringsverdig klasse 3 inngår i Miljø og andre verneverdige kulturminner klasse 4. Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Er i dag lokaler for Japan Photo i første og huser bolig i andre og tredje. Dårlig ( kulturminneregisteret på sandes.kommune.no) Det gamle byggets fasader mot Langgata er fullstendig kamuflert. Tilbakeføring til det opprinnelige fasadeuttrykket vil kunne være en vellykket operasjon og øke byggets og miljøets verdi. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

59 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

60 Langgata 17, 111/426 Byggeår: Hva: Verdi: Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Betongbygg i tre etasjer med inntrukken fjerde etasje. Hjørnebygg i Langgata og Flintergata. Ingen registrert verneverdi, men Inngår i miljø Langgata mellom Erling Skjalgsonsgate og Flintergata. Huser gullsmed og urmaker Otteren. Consis Sandnes og Jæren, Sunkost, Helsekost, Scan Plumberger, Gjensididge, Okta Eder eiendom og invest. Er i dag en forretningsgård med boliger øverst. Dårlig Den generelle manglende fremtidstroen og investeringsviljen i området preger også dette bygget. Vedlikeholdet er holdt på et minimum, samtidig som gullsmeden i førtse etasje har hold stand i mange år. Viktig hjørneiendom. Et i utgangspunktet solid bygg, med høy utnyttelse av tomten gjør det naturlig å anta at en god rehablitering av bygningsmassen kunne lønt seg. Bygget har arkitektoniske kvaliteter og framsto antageligvis mer rendyrket funksjonalistisk opprinnelig. Kunne blitt en fin motvekt til Øglændhuset. Otteren kjøpte eiendommen i 1976 etter å ha leid Langgata 6 tidligere. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

61 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

62 Flintergata 4, 111/182 Byggeår: ca1950 Hva: Verdi: Modernistisk Betongbygning i tre etasjer. Åpen første etasje og en mer lukket og regulær fasade i andre etasje. Ingen registrert verneverdi. Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Er lokaler for Storm AS, huser også Nordmisjon Region Rogaland og Veiledingssenter for pårørende. Ukjent, men antas holdt på minste mulige vedlikeholdsnivå. Et bygg av liten arkitektonisk og historisk verdi. Bør rehabiliteres fra topp til tå, evt bygges om og gis en ny drakt, men har muligens snart levd sine leveår ut? Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

63 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

64 Øvrig bebyggelse Aalandskvartalet, 111/420 Langgata 11 Zinken Byggeår: Før 1900 Hva: En etasjes murhus med saltak kledd med korrogerte metallplater. Liten verkstedsbygning som Ligger mot E.Skjalgssons gt. Verdi: Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Er registert som Bevaringsverdig, klasse 3. Inngår i miljø Husgruppe - Erling Skjalgsonsgate/St. Olavsgate/Kirkegata. Representant for mindre handverksbedrifter. Ikke i bruk nå, men her fant starten på Sandnes metallvare sted. Senere kaffebrenneri mm. Forfallent. Bør flyttes? Lite hensiktsmessig størrelse og plassering i bysammenheng. Vanskelig å beholde og kombinere med byutvikling, utbygging av p-kjeller og nye bygg over, under og rundt. Evt flyttes til Jærmuseet? Langgata 11 Ole Nilsens Fargeri Byggeår: Hva: Verdi: Funksjon: Tilstand: Vurdering: Potensiale: Liten verkstedsbygning av mur midt i kvartalet. Én etasje med metallkledd saltak. Er registert som Bevaringsverdig, klasse 3. Bygget har høy historisk verdi. I dag er det lokale for klinikk Timian. God Bør flyttes? Som over, for Zinken. Det var på denne eiendommen den legendariske Ole Nilsen startet virksomheten som førte til de store ullvarefabrikkene på Ålgård og Figgjo. Ole Nilsens tidligere fargeri fra 1953.Første Spinnemaskin ble anskaffet i Var i 1914 brukt til fjør-renseri. Senere Lager og kontor. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

65 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

66 Omkringliggende gater - St. Olavs gate - Gjesdalveien - Langgata - Flintergata Den siste delen av studiet omhandler tilliggende fasader langs omkringliggende gater(se illustrasjon). Vi går gjennomgå de ulike byggene gate for gate. Først St. Olavs gate, deretter Gjesdalveien, Langgata og til slutt Flintergata. Vi vil her beskrive enkeltbygg hovedsaklig for å oppnå en bedre helhetsforståelse av det omkringliggende området. For disse byggene vil ikke tilstanden beskrives eller bygget vurderes på samme måte med tanke på potensial for utvikling, som bygningene som ligger innenfor våre kvartal. St. Olavs gate: Kun to hus er med innenfor området i St. Olavs gate, Dette er to murhus i tre etasjer som ligger i krysset med Gjesdalsveien. Gjesdalsveien: Fire bygg på motstående fasade. Disse byggene varierer fra to til tre etasjes trehus, til et leilighetskompleks på fire-fem etasjer. Bygningsmassen fremstår noe slitt og mangelfullt vedlikeholdt. Helhetsinntrykket er litt hummer og kanari. En gate i transformasjon og er preget av lave leiepriser? Langgata: Tolv bygg har Langgata som adresse på motstående side. I tillegg kommer paviljongen - Lanternen. Bebyggelsen er veldig variert og helhetsinntrykket er svært mangfoldig. Her har man alt fra dårlig godt vedlikeholdte trebygg til vellykkede og mindre vellykkede representanter for nyere arkitektur. Flintergata: Kun to bygg i området ligger med adresse i Flintergata. Disse byggene huser i dag butikker og Pastabakeriet. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

67 Flintergata Langgata Gjesdalveien St.olavs gate Flintergata Langgata 2A+B 1 38 Gjesdalsveien St.olavs gate Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

68 St. Olavs Gate St. Olavs gate 25, 111/571 Byggeår: Hva: Verdi: Funksjon: Ukjent Murhus i tre etasjer. Markert som bevaringsverdig i kulturminnekartet for Sandnes. Er i dag butikklokale i første etasje. Bolig i andre. St. Olavs gate 27, 111/826 Byggeår: 1910 Hva: Verdi: Funksjon: Tre etasjers bygg i pusset tegl. Tidstypisk bygning i senhistorisme, med en del barokkinspirerte jugenddetaljer på ark med spir, og over en del av vinduene. Er registert som Bevaringsverdig, klasse 3. Inngår i miljø Husgruppe - St. Olavsgate/Oalsgate/Gjesdalveien. En del påbygget, men autentisk grunnform er likevel godt synlig. Butikk i første, bolig oppe. Opprinnelig bolig for eieren Enok Berge med en ekstra en leilighet, seinere også butikklokaler. Historistisk stilpreg som er tidstypisk, men relativ sjelden i Sandnes. Med unntak av butikklokalene i 1.etasje og et påbygg her er huset relativt intakt. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

69 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

70 Gjesdalsveien Gjesdalveien 28, 111/231 Byggeår: Arkitekt: Hva: Ukjent Ukjent Trehus i to etasjer pluss loftsetasje. Verdi: Er registert som Bevaringsverdig, klasse 3. Inngår i miljø Husgruppe - St. Olavsgate/Oalsgate/Gjesdalveien/Erling Skjalgsonsgate. Funksjon: Frisør i første, bolig i andre etasje. Gjesdalveien 30, 111/233 Byggeår: Hva: Trehus i tre etasjer. Verdi: Er registert som Bevaringsverdig, klasse 3. Inngår i miljø Husgruppe - St. Olavsgate/Oalsgate/Gjesdalveien/Erling Skjalgsonsgate. Funksjon: Restaurant i første etasje, bolig i andre og tredje. Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert

71 Kulturhistorisk stedsanalyse Langgatakvartalene fra Gjesdalsgata til Flintergata, den , revidert