UTREDNING OG BEHANDLING AV ANAL INKONTINENS

Transkript

1 UTREDNING OG BEHANDLING AV ANAL INKONTINENS Nazir Naimy PhD, Overlege Bekkensenter/Gastrokirurgisk avdeling. 1 nazi m

2 UTREDNING OG BEHANDLING AV ANAL INKONTINENS Anatomi Fysiologi Utredning: Diagnostiske verktøy Tolkning av funn Behandlingsmetoder 2

3 Anal lukkemuskel (internt og eksternt analsfinkter) 3

4 Anorektal anatomi og fysiologi 4

5 Nerveforsyning til anorektum Sympatikus- Parasympatikus+ 5

6 Anatomi av det enteriske nervesystemet 6

7 Anal inkontinens Avførings konsistens Analsfinkter,Nerveforsyning,Anal kanal lengde Symetri,Arrvev,Betenelse Kolorektal sensibilitet,motorikk, elastisitet, senrtal persepsjon

8 Årsaker til anal inkontinens Lukkemuskelskade: Vanskelig fødsel: ruptur, bruk av tang Episiotomi Endetarmskirurgi for fistel, hemorroide, abscess, fissur osv. Seksuell vold Andre skader 8

9 Årsaker til anal inkontinens (fortsetter) Nerveskader: Sentrale nervesykdommer/-skader Perifer nevropati: Diabetes mellitus (DM), o.a. Perifer nerveskader: Ryggkirurgi Fødselsrelaterte nerveskader Bekkenkirurgi/stråling: rektum, urogenital organer Langvarige tømningsvansker 9

10 Endringer i anal hviletrykk før og 4 mnd. etter vaginalfødsel og Keisersnitt Serie Før S.sectio Etter S.sectio Før vaginalfødsel Etter vaginalfødsel 10

11 Endringer i anal knipetrykk før og 4 mnd. etter vaginalfødsel og keisersnitt Serie Før S.sectio Etter S.sectio Før vaginalfødsel Etter vaginalfødsel 11

12 Anal manometry values Anal rest pressure measured four months after C.section,normal vaginal birth and different grade of anal sphincter rupture Serie S.section Vaginal delivery Rupture gr.3a Rupture gr.3b Rupture gr.4

13 anal squeeze pressure HG mm Changes in anal squeeze pressure after c.section and different grades of anal sphincter rupture after due to child birth Series S.section Vaginal delivery Rupture gr.3a Rupture gr.3b Rupture gr.4 13

14 Wexner score Wexner score differences beween c.section, normal vaginal deliver and different grades of anal sphincter rupture due to child birth 3,5 3 2,5 2 Serie1 1,5 1 0,5 0 S.section Vaginal delivery Rupture gr.3a Rupture gr.3b Rupture gr.4 14

15 Årsaker til anal inkontinens (fortsetter) Forandringer i rektums kapasitet og elastisitet: Redusert kapasitet: Proktitt pga IBD, stråling, kronisk infeksjon Rektum som er utsjaltet over lengre periode Neo-rektum etter rektumreseksjon: LAR-syndrome (LARS) Økt trykk fra naboorganer: Urinblære Uterus Bekkentumores Annet 15

16 Forandringer i rektums kapasitet (fortsetter) Økt rektumkapasitet: Hovedsakelig obstipasjon Kronisk tømningsvansker/kronisk obstipasjon Primær dysmotilitet: Hirschprungs sykdom Sekundær dysmotilitet: -Nerveskade etter bekkenkirurgi eller -skade -Nerveskade etter ryggoperasjon eller annet traume 16

17 Årsaker til analinkontinens (fortsetter) Løs avføring Rektumprolaps Psykologiske faktorer Idiopatiske 17

18 Diagnostiske metoder for analinkontinens utredning 1. Anamnese. 2. Inspeksjon og palpasjon 3. Anorektoskopi/kolonoskopi: direkte visualisering av anorektal evt. kolonmukosa 4. Barium-enema: kontrastundersøkelse av rektum og kolon 5. Defekografi: video-visualisering av defekasjon 18

19 Diagnostiske metoder for anorektal utredning (forts.) 8. Anal trykkmåling: 9. Rektum- compliance 10. Anal ultralyd 11. Pudendal nerveledningshastighet: Pudendal Nerve Motor latency (PNML) og EMG. 19

20 Anamnese Vaginal fødsel: vanskelig fødsel, ruptur, tangbruk, episiotomi Anorektale operasjoner: hemorroide, abscess, fistel, tumor o.a. Gynekologiske operasjoner: hysterektomi o.a. Metabolske og endokrine tilstander: Diabetes,hypo-/hyperthyreoidisme o.a. Nevrologiske sykdommer og skader: MS, Parkinson, spinalskader o.a. IBD: Crohns sykdom, ulcerøs kolitt Kolitt/proktitt: infeksiøs eller kollagen kolitt, idiopatisk osv. 20

21 Anamnese (forts.) Malabsorpsjon: Dumping syndrom, cøliaki o.a. Stråling: stråleskade av rektum, kolon, tynntarm, analsfinkter, bekkennerver Avføringsvaner: hyppighet, konsistens, toaletttid, bruk av finger i anus/vagina Avføringslekkasje av store mengder vs. søling? Inkontinens for fast avføring, løs avføring eller flatus (ink.skår) Aktiv inkontinens kontra passiv? 21

22 Anamnese (forts.) Andre ledsagende symptomer: urininkontinens, trykkfølelse/smerter i bekken eller abdomen osv. Eksem perianalt Bruk av bleie eller truseinnlegg. Uteaktivitet, sosial aktivitet, arbeidsforhold, familie, partnerforhold/ekteskap Mental helse og livskvalitet Mest mulig systematisk innsamling og registrering av informasjon (standardiserte og validerte skjemaer) 22

23 Inspeksjon Eksem rundt anus Sårdannelse, fissur, arr, fistel/sinus Assymmetri/deformitet eller gapende anus Hemorroider Anal-/rektalprolaps Perineal descens Annet 23

24 Palpasjon (finger-eksplorasjon) Forsiktig palpasjon: kartlegging av mulige ømme og smertefulle punkter mtp å lokalisere og forbinde symptomer til anatomiske strukturer Anal tonus, sfinkterstruktur, endringer i perianalt vev Striktur: strukturell kontra funksjonell Tumor: anal eller rektal Rektocele, Genitalt prolaps, Fekalom Fremmedlegeme, annet. 24

25 Diverse anorektale undersøkleser Røntgen oversikt abdomen: Det kan skaffe generell oversikt og oppdage obstipasjon dersom det er mye avføring i kolon/rektum, ellers er det til liten nytte. Anorektoskopi/kolonoskopi: Anorektoskopi er alltid nødvendig, men indikasjon for kolonoskopi er avhengig av alder, symptomer og om det er foretatt kolonoskopi eller andre typer relevante undersøkelser tidligere. 25

26 Barium enema (kontrastundersøkelse av rektum og kolon)/ CT kolonigrafi Dette er også avhengig av symptomer, men som en generell regel bør man alltid sørge for at kolon er undersøkt enten ved kolonoskopi, CT kolonografi eller rtg kolon hos pasienter som er over 50 år. Følgende tilstander er mulige å se med rtg.kolon: Kolorektal misdannelse Tumores Stenose Megakolon/megarektum Fistel mellom rektum/kolon og andre organer Annet 26

27 Kartlegging av rektaltømning (defekografi) 27

28 Defekografi Prosedyren: Videogjennomlysning av defekasjonsprosessen etter installasjon av barium i rektum Konsistensen av barium skal være nærmest som normal avføring 28

29 Mulige funn ved defekografi undersøkelsen Status av analkanalen Posisjonen av bekkenbunnen Tømningstid Rektocele Rektumprolaps: internt/eksternt Sigmoideocele/enterocele Anorektal vinkel Annet Oppstår ofte som sekvele av langvarige tømningsvansker ---- Kan føre til retensjon av avføring, tømningsvansker og i noen tilfeller passiv avføringslekkasje/søl ing. 29

30 Anal trykkmåling (manometri) Det finnes forskjellige typer utstyr for trykkmåling enkle tonometer avanserte datastyrte systemer Vanligst er: Måling av trykk i analkanalen ved hjelp av vannperfundert kateter som er koblet til trykksensorer.kateter trekkes gjennom hele analkanalen ved hjelp av motor som har fast hastighet. Mikrotips multisensor katheter. 30

31 Anal trykkmåling (manometri) Analtrykk i hvile og knip Høytrykkssone Analt vektorvolum (anal trykkprofil) Anal sfinkterlengde i hvile og knip Radial asymmetri av analtrykk (sfinktertrykk) Rektal motilitet 31

32 Nytteverdi av anal manometri Rektumprolaps: lavt hviletrykk uten annen forklaring Nevrogen svikt av det eksterne analsfinkter: lite eller ingen forskjell mellom hvile- og knipetrykk Pasienter med analinkontinens har som regel lavt hvile- og knipetrykk. Det foreligger stor overlapping av manometri-verdier mellom kontinente og inkontinente pasienter Manometri-verdier må tolkes sammen med resultatet av andre relevante undersøkelser og symptomer. 32

33 33 Anal ultralyd

34 Anal ultralyd Klinisk betydning av små og partielle skader av analsfinkter er usikker Stor eller fullstendig skade av analsfinkteret fører til svekket analfunksjon Betydningen av ultralydfunn bør vurderes sammen med resultatet av andre anorektale tester og symptomer. 34

35 Nevrofysiologisk undersøkelse av anorektum Ledningshastighet av nervus pudendalis (PNTML): Stimulere pudendalnerve i bekkenet og registrere respons i eksterne sfinkter stimuleringselektrode Signal registreringselektrode 35 ST. Marks Hanske

36 Ledningshastighet i nervus pudendalis (PNTML) 36

37 Nevrofysiologisk undersøkelse av analsfinkter Analsfinkter overflate-emg: elektrodene festes på begge sider av endetarmsåpningen (anoderm), tilsvarende subkutan del av eksterne sfinkter Signalene fra muskelaktivitet registreres 37

38 Nevrofysiologisk undersøkelse av anorektum Nåle-EMG (singelfiber-emg): Skade på nervefibre som forsyner eksterne sfinkter, fører til - regenerasjon av nervefibre - dannelse av flere nerveender - sprouting/polyfasiske signaler 38

39 Nytteverdig av nevrofysiologisk undersøkelse av anorektum Nerveledningshastighet i nervus pudendalis (PNTML): Redusert ledningshastighet kan tyde på nerveskade Normal ledningshastighet utelukker ikke skade, fordi få gjenværende fungerende nervefibre kan transportere signalene Betydelig forsinkelse i signaloverføring, spesielt bilateralt, sammen med andre indikatorer kan ha betydning i valg av behandlingsstrategi 39

40 Nytteverdi av nevrofysiologisk undersøkelse av analsfinkter- Overflate-EMG (analplugg eller hudelektrode) Er upresis og lite egnet for kartlegging av nerveskade på grunn av bakgrunnstøy og avstand til signalkilde Er dårlig reproduserbar Nåle-EMG (intramuskular elektrode) Kan oppdage nerveskade/dysfunksjon med stor sikkerhet, men klinisk betydning av små nerveskader er usikker Kan gjøres som ambulant måling ved hjelp av spesiallaget elektrode, men Uegnet for rutinebruk på grunn av invasivitet og ubehag forbundet med prosedyren, og vanskelig tolkning 40

41 BEHADLING AV ANAL INKONTINENS Konservativ behandling av anal inkotinens: Korrigering av disponerende faktorer Diare Kolitt Proktitt Annet 41

42 Drugs treatment for fecal inkontinens in adults This review looked at drugs for the treatment of faecal incontinence. These included anti-diarrhoea drugs or laxatives to regulate stools, and drugs to try to enhance the tone of muscle around the anus which help to keep it closed. Sixteen small trials were found, including 558 participants. The review of these trials found some evidence that anti-diarrhoea drugs may reduce faecal incontinence for people having liquid stools. However, these drugs were associated with some side effects. There was some evidence that drugs to enhance the tone of the muscle around the anus may help, but more research is needed. Omar M, Alexander C. Drug treatment for faecal incontinence in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 6. Art. No.: CD DOI: / CD pub2 - See more at: 42

43 Clinical studies have tested the effectiveness of phenylephrine gel in patients with FI. This is a selective alpha 1 adrenergic agonist, increasing internal anal sphincter tone and resting anal pressure [17, 18]. Amitriptyline, a tricyclic antidepressant with anticholinergic, sero- tonergic, and antimuscarinic actions, has been demonstrated to reduce amplitude and frequency of rectal motor complexes, increase colonic transit time, and improve symptoms in patients with FI or IBS [19 21]. 43

44 Konservativ behandling av analinkotinens Knipe øvelse på egenhånd. Spesial trening av bekkenbunn muskulatur hos fysioterapeut. Elektrostimulering: Anal eller vaginal stimulering?. Biofeedback terapi: motorisk eller sensorisk (60-80 % effektiv?). Analplug ( kan vare akseptable løsning for noen). 44

45 Exercises of the muscles around the anus with or without biofeedback (aids for knowing when the muscles are contracting) for the treatment of faecal incontinence in adults Exercises to strengthen these muscles and 'biofeedback', where equipment is used to show people how to use the muscles properly, are often recommended. There was some evidence from trials suggesting that these treatments are helpful. If patients who have tried and failed other simpler treatments, such as changing their diet or using medications, are selected then biofeedback using computer equipment or rectal balloon is more beneficial than exercises alone. Exercises and electrical stimulation used in the anus may be more helpful than vaginal exercises for women with faecal incontinence after childbirth. About half of the 21 trials were at low risk of bias. They compared different combinations of treatments and different outcome measures, making comparison between them difficult. However, a small number of the larger recent trials provide better evidence. Norton C, Cody JD. Biofeedback and/or sphincter exercises for the treatment of faecal incontinence in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 7. Art. No.: CD DOI: / CD pub3 - See more at: 45

46 Effekten av biofeedback og elektro-stimulering i behandling av analinkontinens. Det finnes ingen forskjell i behandlingseffekt mellom biofeedback og elektrostimulering. Både biofeedback og elektro-stimulering behandlinger har effekt dersom pasientens egen subjektive vurdering av effekt legges til grunn. Hvis effekten av behandling måles med Wexner score, FIQL score eller redusert livskvalitet( på visuell analog skala),viser ingen av de to behandlinger noen effekt. Er dette placeboeffekt eller er effektmåling av behandling med objektiv scoring ikke et egnet verktøy?. 1.Naimy N et al. Disease of Colon and Rectum 2007; 50:

47 Behandlingseffekt basert på patientens egenvurdering på visuell- analog skala (0-10) Biofeedback (N=19) Electrostimulation (N=21) P Median effekt (98% CI) 7 ( 3.5, 8.5) 5 (2.8, 6.5) NS Pasientens egenvurdering av effekt 3 og høyere (95% CI)* 79 % (61, 96) 76 % (58, 94) NS * Pasientens egenvurdering av behandlingseffekt 3 eller høyere var definert som effekt og 0-2 som ingen effekt. 47

48 Operative/kirurgiske behandling av analinkontinens Volum ekspanderende injeksjoner: Solesta(NASHA/DX) injeksjoner. PTK implantat injeksjoner. Parmacol pasta 48

49 Efficacy of dextranomer in stabilised hyaluronic acid for treatment of faecal incontinence: a randomised, sham-controlled trial. FINDINGS: 278 patients were screened for inclusion, of whom 206 were randomised assigned to receive NASHA Dx (n=136) or sham treatment (n=70). 71 patients who received NASHA Dx (52%) had a 50% or more reduction in the number of incontinence episode, compared with 22 patients who received sham treatment (31%; odds ratio 236, 95% CI , p=00089). We recorded 128 treatment-related adverse events, of which two were serious (1 rectal abscess and 1 prostatic abscess). INTERPRETATION: Anal injection of NASHA Dx is an effective treatment for faecal incontinence. A refinement of selection criteria for patients, optimum injected dose, ideal site of injection, and long-term results might further increase the acceptance of this minimally invasive treatment Graf W. Mellgren A. Matzel KE. Hull T. Johansson C. Bernstein M. Lancet Mar 19;377(9770):971-2; PMID:

50 Operative/kirurgiske behandling av analinkontinens Radiofrequency behandling (SECCA). 50

51 The SECCA procedure for faecal incontinence: a review. Abstract AIM: The SECCA system is a treatment option for patients with faecal incontinence and was introduced into clinical practice in Clinical studies of radiofrequency energy to treat patients with faecal incontinence have been published. This article aimed to review all published series to assess the results of this treatment. METHOD: Twelve studies were included. Outcomes analysed included quality of life, the Wexner incontinence score, anorectal manometry and endoanal ultrasound findings. RESULTS: A total of 220 patients from 10 studies were included. In the majority of clinical studies, the SECCA procedure has been shown to be an effective treatment of mild-to-moderate faecal incontinence. CONCLUSION: When patient selection is appropriate, this treatment has demonstrated clinically significant improvements in symptoms, as demonstrated by statistically significant reductions in the Wexner incontinence and quality of life scores. Colorectal Dis Mar;16(3): doi: /codi The SECCA procedure for faecal incontinence: a review. Frascio M1, Mandolfino F, Imperatore M, Stabilini C, Fornaro R, Gianetta E, Wexner SD. 51

52 52 Temperature-controlled radiofrequency energy in patients with anal incontinence: an interim analysis of worldwide data. Felt-Bersma RJ. Abstract BACKGROUND: Controlled delivery of radiofrequency energy (SECCA procedure) as treatment for anal incontinence (AI) was introduced 15 years ago. Since then, several clinical studies have emerged. This article evaluates the clinical response and sustainability of SECCA for patients with AI. METHODS: Only original clinical studies retrieved from PubMed and Medline were included. The outcome measures, faecal incontinence scores, definition of response, clinical results and anorectal evaluation were analysed. RESULTS: Ten studies were included, which involved 150 original patients. Three studies reported a longterm follow-up. The one-year follow-up shows a moderate effect, which declines somewhat over time. Only minor temporary side-effects are reported and none of the patients declined treatment. CONCLUSION: SECCA is a safe and well-tolerated procedure that is easy to perform without any serious shortor long-term complications, but with only a moderate clinical effect that declines over time. Results of randomized, sham-controlled controlled trials are awaited gastroenterology 2014 May;2(2): doi: /gastro/gou016. Epub 2014 Apr 12

53 Operative/Kirurgisk behandling av analinkontinens Sakral Nervestimulering(SNS): Ved intakt analsfinkter eller partiell skade. Ved intakt nervebane eller partiell skade. Plassering av elektroden 53

54 54

55 55

56 56

57 BACKGROUND: Sacral nerve stimulation (SNS) is now well established as a treatment for fecal incontinence (FI) resistant to conservative measures and may also have utility in the management of chronic constipation; however, mechanism of action is not fully understood. End organ effects of SNS have been studied in both clinical and experimental settings, but interpretation is difficult due to the multitude of techniques used and heterogeneity of reported findings. The aim of this study was to systematically review available evidence on the mechanisms of SNS in the treatment of FI and constipation. METHODS: Two systematic reviews of the literature (performed in accordance with the Preferred Reporting Items for Systematic reviews and Meta-Analyses framework) were performed to identify manuscripts pertaining to (a) clinical and (b) physiological effects of SNS during the management of hindgut dysfunction. KEY RESULTS: The clinical literature search revealed 161 articles, of which 53 were deemed suitable for analysis. The experimental literature search revealed 43 articles, of which nine were deemed suitable for analysis. These studies reported results of investigative techniques examining changes in cortical, gastrointestinal, colonic, rectal, and anal function. CONCLUSIONS & INFERENCES: The initial hypothesis that the mechanism of SNS was primarily peripheral motor neurostimulation is not supported by the majority of recent studies. Due to the large body of evidence demonstrating effects outside of the anorectum, it appears likely that the influence of SNS on anorectal function occurs at a pelvic afferent or central level. Neurogastroenterol Motil Sep;26(9): doi: /nmo A systematic review of sacral nerve stimulation mechanisms in the treatment of fecal incontinence and constipation. Carrington EV1, Evers J, Grossi U, Dinning PG, Scott SM, O'Connell PR, Jones JF, Knowles CH. 57

58 Meta-analysis: sacral nerve stimulation versus conservative therapy in the treatment of faecal incontinence 34 studie publisert fra Totale 944 pasienter/665 implantert Conclusion: SNS results in significant improvement in objective and subjective measures for faecal incontinent pasients. Int J Colorectal diseases (2011) 26;

59 In this study we reviewed our 10-year experience of the medium- to long-term success of sacral nerve stimulation (SNS) for faecal incontinence, with particular reference to the resource implications of running such a service. METHOD: All patients treated with permanent SNS implants for faecal incontinence from 2001 to 2012 were identified from a prospective database. The patients underwent follow up at 3 and 6 months, with annual review thereafter. They were divided into four groups: group 1, patients optimized after two reviews; group 2, patients optimized after further review; group 3, patients who failed to reach a satisfactory state; and group 4, patients who had a good initial result with subsequent failure. RESULTS: Eighty-five patients underwent permanent SNS with a median follow up of 24 (range: 3-108) months. Group 1 included 30 (35%) patients; group 2 included 27 (32%) patients [median of two (range: 2-6) additional visits]; group 3 included 18 (21%) patients [median of six (range: 3-10) additional visits]; and group 4 included 10 (12%) patients [median interval to failure was 54 (range: 24-84) months]. Twentyseven per cent of our patients had an unsatisfactory outcome and the cost of follow up for these patients was 36,854 (48.7% of the total follow-up costs). CONCLUSION: The study highlights the significant resource implications of running an SNS service with a large proportion of patients requiring prolonged review, with more than onequarter having an unsatisfactory outcome at a substantial cost. Colorectal Dis Sep;16(9): doi: /codi Resource implications of running a sacral neuromodulation service: a 10-year experience. McMullin CM1, Jadav AM, Hanwell C, Brown SR. 59

60 Tibial Nerve stimulation 30 minutes 12 weeks 60

61 Tibial Nerve stimulation 61

62 Systematic review of tibial nerve stimulation to treat faecal incontinence BACKGROUND: Two forms of tibial nerve stimulation are used to treat faecal incontinence (FI): percutaneous (PTNS) and transcutaneous (TTNS) tibial nerve stimulation. This article critically appraises the literature on both procedures. METHODS: A systematic review was performed adhering to the PRISMA framework. A comprehensive literature search was conducted, with systematic methodological quality assessment and data extraction. Summary measures for individual outcome variables are reported. RESULTS: Twelve articles met eligibility criteria; six related to PTNS, five to TTNS, and one to both procedures. These included ten case series and two randomized clinical trials (RCTs). Case series were evaluated using the National Institute for Health and Care Excellence quality assessment for case series, scoring 3-6 of 8. RCTs were evaluated using the Jadad score, scoring 4 of a possible 5 marks, and the Cochrane Collaboration bias assessment tool. From one RCT and case series reports, the success rate of PTNS, based on the proportion of patients who achieved a reduction in weekly FI episodes of at least 50 per cent, was per cent, and that of TTNS was 0-45 per cent. In an RCT of TTNS versus sham, no patient had a reduction in weekly FI episodes of 50 per cent or more, whereas in an RCT of PTNS versus TTNS versus sham, 82 per cent of patients undergoing PTNS, 45 per cent of those having TTNS, and 13 per cent of patients in the sham group had treatment success. CONCLUSION: PTNS and TTNS result in significant improvements in some outcome measures; however, TTNS was not superior to sham stimulation in a large, adequately powered, RCT. As no adequate RCT of PTNS versus sham has been conducted, conclusions cannot be drawn regarding this treatment. Thin NN, Horrocks EJ, Hotouras A, Palit S, Thaha MA, Chan CL, Matzel KE, Knowles CH. Br J Surg Oct;100(11):

63 The study assessed the initial experience with posterior tibial nerve stimulation (PTNS) for faecal incontinence and compared it with sacral nerve stimulation (SNS) performed in a single centre during the same timespan. Method A retrospective review of a prospectively collected database was conducted at the colorectal unit, University Hospital, Nantes, France, from May 2009 to December Seventy-eight patients diagnosed with chronic severe faecal incontinence underwent neurostimulation including PTNS in 21 and SNS in 57. The main outcome measures were faecal incontinence (Wexner score) and quality of life (Fecal Incontinence Quality of Life, FIQL) scores in a short-term follow-up. Results No significant differences were observed in patients' characteristics. Of 57 patients having SNS, 18 (32%) failed peripheral nerve evaluation and 39 (68%) received a permanent implant. Two (5%) developed a wound infection. No adverse effects were recorded in the PTNS group. There was no significant difference in the mean Wexner and FIQL scores between patients having PTNS and SNS at 6 (P = 0.39 and 0.09) and 12 months (P = 0.79 and 0.37). A 50% or more improvement in Wexner score was seen at 6 and 12 months in 47% and 30% of PTNS patients and in 50% and 58% of SNS patients with no significant difference between the groups. Conclusion Posterior tibial nerve stimulation is a valid method of treating faecal incontinence in the short term when conservative treatment has failed. It is easier, simpler, cheaper and less invasive than SNS with a similar short-term outcome Presented as a short communication at the 8th Annual Meeting of the European Society of Coloproctology, Belgrade, Serbia, September Nantes, France 63

64 Operative/Kirurgisk behandling av analinkontinens Behandling av disponerende årsaker: Rektum prolapse, rektocele osv. 64

65 Operative/Kirurgisk behandling av analinkontinens Anal Sfinkter rekonstruksjon: ved store deffekt. 65

66 The aim was to assess long-term results and quality of life following anterior anal sphincter repair for anal incontinence. PATIENTS AND METHODS: Twenty-three female patients underwent anterior anal sphincteroplasty over a 10-year period between January 1999 and January 2009 in a gynecological surgery department. Patients were asked to complete pre- and postoperative questionnaires comprising the Jorge and Wexner incontinence score. The secondary objective was to assess pre- and post-sphincteroplasty symptom severity and sexual quality of life. Mean follow-up was 87 months (median, 91.5 months). Kaplan-Meier time-to-event analysis was applied. RESULTS: Mean age was 52 years (±15.2), and mean postoperative Jorge and Wexner score, 7.5/20 (±4.1). Seventeen patients (85 %) declared themselves satisfied by the repair; 12 (60 %) showed good fecal continence. Fecal incontinence had a negative impact on quality of life for 15 % and on sexuality for 50 % of patients. Kaplan-Meier analysis showed 85 % conservation of anal continence correction at 1 year, 74 % at 48 months, 67 % at 60 months, and 48 % at 84 months. CONCLUSIONS: Overlapping anterior anal sphincter repair provided lasting improvement in fecal incontinence, with satisfactory long-term functional results. At 84 months' follow-up, 48 % of patients maintained good fecal continence, with a satisfaction rate of 85 %. Anal sphincteroplasty may be a first-line attitude in young female fecal incontinence patients with a recent sphincter defect following initially undiagnosed obstetric trauma and also restores perineal comfort. Int J Colorectal Dis Nov;29(11): doi: /s Epub 2014 Sep 4. Long-term outcome after overlapping anterior anal sphincter repair for fecal incontinence. Lamblin G1, Bouvi 66

67 Operative/Kirurgisk behandling av analinkontinens Dynamisk Gracilis transposisjon: ved manglende sfinkter apparat som ikke kan repareres. 67

68 The Fenix continence restoration system 68

69 Kunstig analsfinkter protese 69

70 Kunstig analsfinkter protese 70

71 Kunstig analsfinkter protese 71

72 Operative/Kirurgisk behandling av analinkontinens Appendekostmi : for antgrade kolon irrigasjon. Permanent stomi. Annet 72

73 SAMMENDRAG Analinkontinens kan oppstår som isolert eller i kombinasjon med andre symptomer som for eksampel; tømningsvansker,svakt bekkenbunn/urogenital prolapse, urin inkontinens eller bekkensmerter. Årsakssammenheng er noen ganger tydelig, men ofte sammensatt. En enkelt undersøkelse vil sjelden føre til avklaring. Utredning må være systematisk, og diagnosen bør derfor basere seg på et bredt utvalg av diagnostiske metoder. Behandling bør vare multidisiplinære og tilpasset hver enkelt pasient. 73

74 SAMMENDRAG Konservativ og enkle behandlingsmetoder bør alltid prøves først før man anvender invasive og kostabare behandlings metoder. Det er ikke mulig å gjøre alle kontinente, men gode informasjon om sykdoms mekanisme kan føre til mestrinsfølelse og forbedring av livskvalitet for de alle fleste pasienter. 74