Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 17:30

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: 10.05.2012 Tidspunkt: 17:30"

Transkript

1 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side 1

2 Saksliste PS 2012/30 PS 2012/31 PS 2012/32 PS 2012/33 RS 2012/4 RS 2012/5 PS 2012/34 PS 2012/35 PS 2012/36 PS 2012/37 PS 2012/38 PS 2012/39 PS 2012/40 PS 2012/41 PS 2012/42 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Økonomirapport per mars /984 Årsrapport 2011 for samarbeidsalliansen Osloregionen Nye tiltak for å skaffe balanse mellom løpende inntekter og løpende utgifter Budsjett Forslag til nye gebyrer og gebyrøkninger Halden ishall AS - Halden Arena AS - forslag om avvikling. Forslag til sentral forskrift om kommunal håndheving av politivedtekter 2009/ / / / /1142 Inspiria Science Center 2011/6867 Bevillingsreglement for Halden Kommune Stortings-og sametingsvalget to dagers valg. Overdragelse av "Slippen" i Vadet til Halden kanalselskap - intensjonsavtale Krav om sak på dagsorden - iverksettelse av vedtatt budsjett / /2072 Ettersendes 2011/6938 Side nr. Thor Edquist ordfører Side 2

3 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist Leder H Carl-Victor Sundling Medlem H Lena Beate Karlsen Nestleder H Else-Kathrine Hveding Medlem H Eirik Milde Medlem H Jan-Erik Herft Medlem H Lisa Anker-Rasch Strøm Medlem H Jan-Erik Erichsen Medlem H Caroline Stranger Medlem H Bent Asgeir Larsen Medlem H Eivor Held Sundling Medlem H Erlan Aastebøl Medlem H Geir Helge Sandsmark Medlem V Mona Johnsen Medlem V Gerd Berit Odberg Medlem KRF Morten Christoffersen Medlem KRF Yngvar Holt Medlem SP Anne-Kari Holm Medlem SP Vibeke Julsrud Medlem MDG Per Kristian Dahl Medlem AP Svein Olaussen Medlem AP Elisabeth Giske Medlem AP John Østensvig Medlem AP Mona Irene Bråthen Medlem AP Mohammed Abdi Dahir Medlem AP Håkon Magne Knudsen Medlem AP Joachim Bratteli Medlem AP Ulf-Torben Redi Medlem AP Lars Pedersen Due Medlem AP Nils Sagstuen Medlem AP Side 3

4 Linn Victoria Olsen Medlem AP Bente C Gulbrandsen Medlem AP Odd Riise Medlem AP Per-Egil Evensen Medlem FRP Egil Lund Pettersen Medlem FRP Vegar Johansen Medlem FRP Frithjof Dahlen Medlem SV Roy Eilertsen Medlem SV Odd Sæthre Medlem PP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Svein Håkon Pedersen MEDL H Torunn Lund Clasen MEDL H Ronny Nordmark MEDL H Stein Buckholm MEDL H Arild Klingstrøm MEDL H Roar Lund MEDL H Malin Stanes MEDL AP Ellen Simensen MEDL AP Tove Kristin Fager MEDL FRP Roar Günther Andersen MEDL V Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Magnus Øvreeide Stein Buckholm H Terje Martin Lie Torunn Lund Clasen H Jan Aage Moen Svein Håkon Pedersen H Else Margrethe Milde Roar Lund H Ann Kristin Øye Ronny Nordmark H Irma Moen Eriksen Arild Klingstrøm H Truls Breda Roar Günther Andersen V Cathrine Eng Skotnes Ellen Simensen AP Mette E. Rakeng Karlsen Malin Stanes AP Eva Evita Lexander Tove Kristin Fager FRP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Side 4

5 Thor Håkon Edquist Utvalgsleder Martin Vik Utvalgssekretær Side 5

6 Saksliste PS 2012/18 PS 2012/19 PS 2012/20 PS 2012/21 RS 2012/3 PS 2012/22 PS 2012/23 PS 2012/24 PS 2012/25 PS 2012/26 PS 2012/27 Innhold Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker Muntlig redegjørelse fra ordfører vedr mulige løsning på Haldenkanalen-Charter Rådmannens redegjørelse om Halden kommunes økonomiske problemer, iverksatte tiltak og plan for videre tiltaksarbeid. Halden Byutvikling AS - Behov for likviditetstilførsel Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr 2011/ /767 Endring av telefonigodtgjøring til folkevalgte 2008/2635 Gjennomgang av reglement for Halden kommunestyre og formannskap 2011/7862 Innspill - konsesjonssøknad Kjølen vindpark 2010/1257 Høring - overføringslinje fra Kjølen vindpark 2010/1257 Side nr. Thor Edquist ordfører Side 6

7 PS 2012/18 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Innkallingen ble enstemmig godkjent. Vedtak: Innkallingen godkjent. PS 2012/19 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Ordfører foreslo ny sak på sakslisten: «Søknad om serverings- og skjenkebevilling Thon Hotell» Kommunestyret bifalt dette, og saken fikk saksnummer 2012/28 Følgende meldte forespørsler: Kurt Vegar Johansen, Frp Vibeke Julsrud, MDG Eva Lexander, Frp Sakslisten med ny sak på sakslisten ble enstemmig godkjent. Vedtak: Sakslisten godkjent. PS 2012/20 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Vegar Johansen, Frp, etterlyste protokolltilførsler. Lena Karlsen, H, og Geir Helge Sandsmark, V,etterlyst oversikt over de frammøtte på begge møtedatoer, og ønsket oppmøteoversikt fremlagt i neste kommunestyre. Protokollen med etterlyste endringer ble godkjent. Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent. Side 7

8 PS 2012/21 Referatsaker Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Referatsaken ble enstemmig tatt til orientering. Vedtak: Referatsaken tatt til orientering. RS 2012/3 Muntlig redegjørelse fra ordfører vedr mulige løsning på Haldenkanalen- Charter PS 2012/22 Rådmannens redegjørelse om Halden kommunes økonomiske problemer, iverksatte tiltak og plan for videre tiltaksarbeid. Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Per Kristian Dahl, Ap, fremmet følgende forslag til vedtak: Budsjettjusteringer i henhold til kommuneloven 47 årsbudsjettes bindene virkning. I kommunestyremøte 15. desember 2011 ble budsjettet for 2012 behandlet og vedtatt. Det foretas nå følgende endringer i budsjettet som reduserer kostnader og øker inntekter : 1. A. Rokke/Tyska/investeringer 14,0 mill ( Rokke 3 salg 4 investeringer 7 ) B. Halden Arena 1,5 endret driftsform, behandles i formannskapet C. Kirken 2,0 rådmanns forslag 2012 D. Det Norske Blåseensemble 2,1 forhandlinger med DNB, sak 115/2011 E. Bokprosjektet 350 år 1,5 utsettes til 2014 F. Kontormateriell/utstyr 3,0 1,360 til disposisjon for 2012 G. Godtgjørelse folkevalgte 2,2 3 hovedutvalg godtgjørelse 2011 H. Kursutgifter 3,0 0,8 mill til disposisjon 2012 I. Konsulenter 5,0 1,9 til disposisjon 2012 J. Allsang på grensen 1,5 Egen budsjettsak til formannskapet K. Abonnomenter 0,2 0,3 mill til disposisjon 2012 L. Gratis parkering oppheves 0,3 Gratis parkering ved gågata oppheves M. Barnehager 1,5 Det skal foretas en kostnadsreduksjon i de kommunale barnehagene enten ved bemanningsreduksjon eller på annen måte slik at det for annet halvår 2012 blir en innsparing på 1,5 mill. Side 8

9 N. Det foretas en reduksjon av antall årsverk innenfor sektor undervisning med ca 20 årsverk. Dette gjelder ikke lærerstillinger men assistenter fagarbeidere og andre ansatte i støtte funksjoner. Reduksjonen skal være gjennomført senest når skolen starter høsten ,6 mill O. Iddevang legges ned og elevene overføres til nærliggende skoler når skolen starter høsten ,0 mill P. All regulerings og planarbeide som ikke gir økte inntekter eller reduserte kostnader utsettes til Dette gjelder ikke lovpålagte oppgaver. Det utarbeides nye reguleringsplaner endringer i vedtatte planer ev egne ansatte for blant annet Bergheim Nybo Solheim Ystehede Brekkerød II og Tyska/Hollenderen. Kostnader for dette arbeidet belastes prosjektene på vanlig måte. 3,1 mill Q. Kommunen vil få merinntekter under forutsetning av at intermediær avdeling startes opp i løpet av høsten Dette gjelder drift av rehabliteringstiltak hvis også dette starter høsten R. Omorganisering av ledergruppen ved at det reduseres med en kommunalsjef. 0,5 mill 2.halvår Alle bindene løpende avtaler legges fram for formannskapet til neste møte hvor det kort redegjøres for hvilke forpliktelser kommunen har når det gjelder reforhandling eller avvikling. Det vises til pkt.13. i alt vedtatt budsjett for Uten opphold starter planlegging/bygging av ny barnehage på Høvleritomta slik formannskapet tidligere har behandlet. 4. ASVO opprettholder sin virksomhet på alt vedtatte nivå slik budsjett 2012 legger opp til. 5. Formannskapet tilføres 4 mill for å dekke nødvendige kostnader ved endrede driftsformer eller budsjetter for tiltak under pkt. 1. i dette forslaget. 6. Det foretas en politisk omorganisering slik at det blir tre hovedutvalg undervisning/kultur helse/sosial/nav og teknisk hovedutvalg. Adm.utvalget sammnsettes slik kommuneloven forutsetter men er ikke noe hovedutvalg. 7. Salg som alt er vedtatt forutsettes gjennomført i et raskere tempo hvis det er mulig. 8. Administrasjonen utarbeider en oversikt over hvor mye som trengs av ytterligere innsparinger for å oppnå driftsbalanse i Hvilket beløp dette dreier seg om sendes gruppelederne i god tid før neste kommunestyremøte. 9. Ingen faste ansatte sies opp fra sine stillinger. Personer som eventuelt kan fristilles fra sin faste stilling skal gjennom forhandlinger med berørte fagforeninger tilbys ny egnet stilling i kommunen. 10. Følgende strakstiltak innføres : Ansettelsesstoppen praktiseres slik at alle stillinger som skal lyses ut godkjennes av adm.utvalget. Reiser med overnatting tillates ikke, vedtatte/planlagte reiser avlyses. Side 9

10 All deltakelse på seminarer, kurs og lignende avlyses. Lønnende permisjoner eller permisjoner uten lønn som krever bruk av vikar innvilges ikke. Hvis ikke lov/regelverk gir grunnlag for det. Forbruk fra budsjettposter med sesongrelaterte midler forutsettes begrenset til et absolutt minimum. Overskridelse på budsjettposter skal varsles før overskridelsen er et faktum. Overføring mellom budsjettposter innen den enkelte leders ansvarsområde tillates inntil videre bare dersom effekten av overføringen er en direkte dokumenterbar besparelse for kommunen totalt sett. Dispensasjoner fra disse punktene gis inntil videre bare av adm.utvalget. Lena Karlsen, H, fremmet følgende forslag til vedtak: a) Kommunestyret tar rådmannens redegjørelse og økonomiske rapport til orientering. b) Rådmannens kutt for å oppnå balanse mellom løpende inntekter og løpende utgifter i Halden kommune presenteres i egen sak i ekstra formannskapsmøte c) Rådmannen skal løpende informere ordfører om forslag til innstramninger. Ordfører skal løpende vurdere behov for gjennomføring av formannskapsmøter for å kunne fatte vedtak og om nødvendig kalle inn til ukemøter for å sikre rask gjennomføring på innstramningstiltak. Forslaget fra Dahl fikk 23 stemmer og falt. (Ap, SV, Frp og Pp) Forslaget fra Karlsen fikk 26 stemmer og ble vedtatt. (H, V, Sp, Krf og MDG) Vedtak: a) Kommunestyret tar rådmannens redegjørelse og økonomiske rapport til orientering. b) Rådmannens kutt for å oppnå balanse mellom løpende inntekter og løpende utgifter i Halden kommune presenteres i egen sak i ekstra formannskapsmøte c) Rådmannen skal løpende informere ordfører om forslag til innstramninger. Ordfører skal løpende vurdere behov for gjennomføring av formannskapsmøter for å kunne fatte vedtak og om nødvendig kalle inn til ukemøter for å sikre rask gjennomføring på innstramningstiltak. PS 2012/23 Halden Byutvikling AS - Behov for likviditetstilførsel Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Følgende representanter ble av kommunestyret erklært inhabile (stedfortreder i parantes) Lena Karlsen (Arne Hornæs) Erland Aastebøl (Anita Warberg) Jan-Erik Erichsen (Danuta Tomzcak) Per-Kristian Dahl (Anne-Karin Johansen) Gerd Berit Odberg (Dagfinn Stærk) Carl-Victor Sundling, H, fremmet følgende forslag til vedtak: 1. Halden kommune yter likviditetslån på inntil 0,4 mkr til HBU 2. Utlånet finansieres med bruk av kapitalfond. Side 10

11 3. Lånet løper frem til , hvor det innfris i sin helhet 4. Lånet renteberegnes med NIBOR + 3 %. 5. HBU bes om å utarbeide likviditetsbudsjett og balanse/resultat budsjett for sin egen virksomhet for periode Kommunestyret ber administrasjonen å utarbeide forslag til eierstrategi for Halden Byutvikling AS. Eierstrategien skal baseres på grunnforutsetning av lønnsom framtidig drift. 7. Kommunestyret ber administrasjonen kontakte HBU ved styret i Halden byutvikling AS utarbeide oversikt over alle løpende prosjekter med status, samt en oversikt over prosjekter selskap selv anser skal videreføres i selskapet. Denne oversikt skal legges fra for formannskapet for politisk behandling i formannskapet Svein Olaussen fremmet følgende tilleggsforslag: Formannskapet anmoder havnestyret om å ta stilling til følgende forslag: HBU fakturerer Halden kommune/havnekassen påløpte/aktiverte prosjekterings- og anbudskostnader vedr havna på kr ,25 pr med begrunnelse i vedtatt budsjett Halden kommune/havnekassen må utgiftsføre disse i havnekassens regnskap for Per Egil Evensen, Frp, ønsket følgende protokolltilførsel: HBU skal starte arbeide med å avvikle den offentlige havna på Mølen. Rådmannens innstilling med Olaussens tilleggsforslag fikk 19 stemmer og falt. (Ap, SV og Pp) Sundlings forslag fikk 30 stemmer og ble vedtatt. (H, Krf, V, Sp, MDG og Frp) Vedtak: 1. Halden kommune yter likviditetslån på inntil 0,4 mkr til HBU 2. Utlånet finansieres med bruk av kapitalfond. 3. Lånet løper frem til , hvor det innfris i sin helhet 4. Lånet renteberegnes med NIBOR + 3 %. 5. HBU bes om å utarbeide likviditetsbudsjett og balanse/resultat budsjett for sin egen virksomhet for periode Kommunestyret ber administrasjonen å utarbeide forslag til eierstrategi for Halden Byutvikling AS. Eierstrategien skal baseres på grunnforutsetning av lønnsom framtidig drift. 7. Kommunestyret ber administrasjonen kontakte HBU ved styret i Halden byutvikling AS utarbeide oversikt over alle løpende prosjekter med status, samt en oversikt over prosjekter selskap selv anser skal videreføres i selskapet. Denne oversikt skal legges fra for formannskapet for politisk behandling i formannskapet PS 2012/24 Endring av telefonigodtgjøring til folkevalgte Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Geir Helge Sandsmark, V, fremmet følgende forslag: Side 11

12 Ordfører inviterer alle gruppeledere til gjennomgang og revidering av 6 i reglement for godtgjøringer til folkevalgte. Revidert reglement skal endelig godkjennes av kommunestyret. Det ble votert over utsettelsesforslaget. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Ordfører inviterer alle gruppeledere til gjennomgang og revidering av 6 i reglement for godtgjøringer til folkevalgte. Revidert reglement skal endelig godkjennes av kommunestyret. PS 2012/25 Gjennomgang av reglement for Halden kommunestyre og formannskap Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Else-Kathrine Hveding, H, fremmet følgende forslag: Ordfører inviterer alle gruppeledere til gjennomgang og revidering av reglement for Halden kommunestyre og formannskap, sist revidert Revidert reglement skal endelig godkjennes av kommunestyret. Forslaget fra Hveding ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Ordfører inviterer alle gruppeledere til gjennomgang og revidering av reglement for Halden kommunestyre og formannskap, sist revidert Revidert reglement skal endelig godkjennes av kommunestyret. PS 2012/26 Innspill - konsesjonssøknad Kjølen vindpark Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Vibeke Julsrud, MDG, fremmet vedtaket fra Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Forslaget fra Julsrud ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Det pågår for tiden arbeid med å lage en fylkesdelplan for vindkraft i Østfold. Konsesjonsbehandling av saken må derfor utsettes til dette planarbeid er gjennomført. Side 12

13 PS 2012/27 Høring - overføringslinje fra Kjølen vindpark Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Mona Johnsen fremmet vedtaket fra Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk: Vedtak: Halden kommune vil be NVE avvente behandling av konsesjonssøknaden til fylkesdelplan for vindkraft i Østfold er utarbeidet. Det er uansett en forutsetning fra Halden kommune at fremtidige kraftlinjer i kulturlandskapet og boligområder inn mot Halden sentrum legges som jordkabel. Ved evt kryssing av Haldenvassdraget og andre viktige vannveier skal linje/master kamufleres ved farging slik at opplevelsesverdien ved ferdsel på og langs vassdraget ikke forringes. PS 2012/28 Søknad om serverings - og skjenkebevilling Thon Hotel Halden og Brygga Kultursal Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hotelldrift Halden AS v/ Thor Morten Halvorsen gis serveringsbevilling for omsøkte arealer. 2. Hotelldrift Halden AS v/ Thor Morten Halvorsen gis skjenkebevilling for alkohol gr. 1, 2 og 3 i restaurant, bar og konferanseareal innenfor alkohollovens bestemmelser og vedtatt bevillingsreglement for overnattingsgjester og andre gjester. 3. Hotelldrift Halden AS v/ Thor Morten Halvorsen gis skjenkebevilling i øvrige arealer som resepsjon eller hotellrom for overnattingsgjester for alkohol gr. 1 og 2 jfr. pkt i merknadene til alkoholloven uten hensyn til begrensningene i skjenketiden fastsatt i alkohollovens 4-4 og bevillingsreglement for Halden Kommune. 4. Hotelldrift Halden AS v/ Thor Morten Halvorsen gis serverings- og skjenkebevilling for omsøkt areale i Brygga Kultursal. Utøvelsen av bevillingen forutsettes følger føringer gitt i bevillingsreglementets pkt t Side 13

14 PS 2012/29 Forespørsler Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Forespørslene ble besvart av ordfører i møtet. Vedtak: FO 2012/3 Forespørsel fra Kurt Vegar Johansen, Frp, vedr. utleiepraksisen ved kultursalen. FO 2012/4 Forespørsel fra Vibeke Julsrud, MDG, vedr. Earth Hour. FO 2012/5 Forespørsel fra Eva Lexander, Frp, vedr. utbygging av Prestebakke skole. Side 14

15 PS 2012/30 Godkjenning av innkalling PS 2012/31 Godkjenning av saksliste PS 2012/32 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Side 15

16 PS 2012/33 Referatsaker Side 16

17 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen Referatsak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Økonomirapport per mars 2012 Budsjettet for 2012 ble vedtatt i kommunestyret sak PS 2011/ 104. I henhold til vedtakets punkt 3 skal rådmannen påse at rammer og vedtak følges opp og rapporterer månedlig enhetenes økonomi samt fremdrift på innsparinger og andre tiltak til Hovedutvalgene, Formannskapet og kommunestyret. Ved avvik som kan medføre budsjettoverskridelser skal rådmannen umiddelbart legge fram alternative forslag til inndekning for aktuelt politisk organ i henhold til dette vedtaket og delegeringsreglementet. Rådmannen fremlegger med dette enhetenes økonomi ved utgangen av mars. Prognosen per utgangen av mars viser at Halden kommune kan få et merforbruk på 108,1 millioner kr i forhold til vedtatt budsjett for I forhold til rapporteringen per februar viser prognosen en positiv utvikling med 0,8 millioner kroner. Momskompensasjon fra investeringer er økt med 2,5 millioner kr i forhold til prognosen per februar. Området til rådmannen har et økt negativt avvik med 3 millioner kr i forhold til forrige rapportering. Årsaken til det er blant annet dobbel rådmannslønn i tre måneder, økning i kostnadene til revisjon. Teknisk og undervisning har en forbedring av sine prognoser på henholdsvis 3,2 millioner kr og 0,9 millioner kr. Helse har en økt negativ prognose med 2,3 millioner kr som i hovedsak skyldes at ferieavvikling og vikarer har vært prognostisert for lavt. 28,5 millioner kr av det forventede avviket på 108,1 millioner kr skyldes svikt i fellesinntektene. I dette avviket ligger bortfall av budsjettert skjønnstilskudd med 10 millioner kr. Momskompensasjon fra investeringer er redusert med 7,0 millioner kr i forhold til budsjett som følge av utsatte investeringsprosjekter. Prognosen av finanspostene viser også 11,2 millioner kr i netto negativt avvik i forhold til vedtatt budsjett. Prognosen har ikke tatt høyde for eventuelle utgifter relatert til oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Det ble avsatt 18 millioner kr i regnskapet for 2011 for å møte utbetalingene i 2012/2013. Prognosen for alle kommunalavdelingene viser merforbruk i forhold til vedtatt budsjett for For detaljer per kommunalavdeling se vedlegg 1. Side 17

18 Enhetene har i prognosen innarbeidet effekten av iverksatte tiltak som er vedtatt i budsjettet for Flere av de vedtatte tiltakene har stor grad av usikkerhet med hensyn til om de er gjennomførbare, hvor stor effekt de eventuelt vil ha og fra hvilket tidspunkt de vil ha effekt. Vedtatte tiltak som ikke er iverksatt eller som har en høy grad av usikkerhet hva gjelder økonomisk effekt i 2012 er ikke innarbeidet i prognosen. Totalt sett viser denne prognosen at det fortsatt er ubalanse i kommunens driftsøkonomi. 1 Vedlegg: Oversikt per enhet Side 2 av 2 Side 18

19 Regnskap Budsjett Avvik Budsjett Prognose Avvik Enhet Mars Mars Fellesinntekter NAV Rådmannen IT Fellesfunksjoner Økonomisk & plan Personal & Organisasjon Sum Sentral/ Felles Kultur & Idrett Miljø og Landbruk Teknisk Forvaltning Plan Brann Rokke avfallsanlegg Teknisk Drift Kommunalsjef Teknisk Sum Teknisk & kultur Felles grunnskoletjenester Tistedal Skole Berg skole Folkvang skole Gimle skole Hjortsberg skole Iddevang skole Låby skole Os skole Prestebakke skole Øberg skole Risum skole Rødsberg skole Strupe skole Halden kompetansesenter PPT Barnehagene felles/private Bergknatten barnehage Bjørklund barnehage Karrestad barnehage Stangeløkka barnehage Tistedal barnehage Brekkerød barnehage Isebakke barnehage Sum Undervisning og oppvekst Helse og omsorg Sykehjem Hjemmebaserte tjenester Basistjenester Koordinerende fellestjenester Sum Helse og omsorg T O T A L T Vann Avløp Renovasjon Havn Side 19

20 Side 20 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Page 1 of Fra: Theis Juell Dato: :40:10 Til: Postmottak BYR; postmottak; Kongsvinger kommune; Sigdal kommune; Krødsherad kommune; Modum kommune; Eidskog kommune; Nord-Odal kommune; Åsnes kommune; Våler kommune Hedmark; Sør-Odal kommune; Kopi: Egil.A Schjerverud; Morten Bildeng; 'Lars Olsen '; 'Hans Hagene '; Steinar Vingerhagen; Hallvard Lunde; Huse, Anne H.; Mjøs, Audun; Nina Solberg Tittel: Årsrapport 2011 for samarbeidsalliansen Osloregionen Til medlemskommuner og fylkeskommuner i samarbeidsalliansen Osloregionen Vedlagt oversendes Osloregionens årsrapport 2011 som elektronisk dokument. Rapporten oversendes også i papirformat (20 eks.). Det anmodes om at årsrapporten legges frem for politisk behandling i medlemskommunene/fylkeskommunene. Dersom det er ønskelig med flere trykte eksemplarer av rapporten så kontakt sekretariatet, e-post: telefon: Vennlig hilsen Theis Juell Theisen Fung. direktør Sekretariatet for Osloregionen Telefon dir.: Mobil: Sentralbord: e-post: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

21 Side 21 ÅrsrapporT 2011

22 INNHOLD FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I Profilering 5 Kompetanse og verdiskaping 6 Areal og transportutvikling 7 Nye strategiske føringer for 2012 og videre 8 Samarbeid med Stockholmsregionen/Mälardalsrådet 9 MÅL OG STRATEGIER 10 ORGANISASJON 12 REGNSKAP Side 22

23 FORORD Osloregionen som strategisk samarbeidsallianse, ble etablert Etter 6 års virksomhet var det i 2011 på tide å tenke gjennom innsatsområder og oppgaver, og styret igangsatte derfor et arbeid med å fornye de strategiske føringene for samarbeidet. Hovedtrekket i det nye forslaget er at hensikt og overordnet målsetting ligger fast, mens det foreslås en dreining av den tematiske innretningen ved at klima tas inn som nytt innsatsområde mens sosial infrastruktur går ut. Det legges også opp til en rendyrkning av samarbeidsalliansens strategiske rolle og en arbeidsdeling der de deltakende fylkeskommuner og kommuner selv ivaretar oppfølging og operativ gjennomføring knyttet til de felles strategier som utarbeides. Forslag til nye strategiske føringer ble sendt ut på høring til samarbeidsalliansens medlemmer høsten 2011, og mange innspill er nå mottatt. Så langt synes det å være god oppslutning om den retningen som pekes ut for samarbeidsalliansen, men det vil bli videre drøftinger i styret fram mot Osloregionens rådsmøte i juni 2012, der strategiene skal vedtas. Høringsinnspillene bekrefter at areal og transportutvikling er innsatsområdet Osloregionens medlemmer prioriterer høyest. I tråd med dette har arbeidet med felles gods- og logistikkstrategi for regionen vært en hovedsatsing i 2011, og det har vært positivt å se det store engasjementet som medlemmer og ulike bransjeaktører har vist i prosessen. Også her er forslag til strategi sendt ut på høring, og det er avgitt over 50 uttalelser. Godslogistikk er et krevende tema, og det er ikke enkelt å komme fram til overordnede grep som ivaretar alle hensyn og interesser. Ikke minst derfor er antakelig prosessen nesten like viktig som det endelige strategidokumentet. Internasjonal profilering og omdømmebygging er et annet sentralt område for samarbeidsalliansen Osloregionen. Per i dag er det bare å konstatere at Osloregionen ikke er like synlig internasjonalt som vi ønsker. Samarbeidsalliansens ambisjon er å etablere en plattform for felles profilering som alle medlemmene og andre viktige aktører i regionen kan stå sammen om og arbeide ut fra. Osloregionen er i internasjonal målestokk en liten region. Når vi er små er det ekstra viktig med samarbeid og at vi slår sammen ressursene. Samarbeidsalliansen vedtok i 2011 å engasjere seg i arbeidet med en egen stand på MIPIM, en av verdens største eiendomsmesser og en sentral profileringsarena. Dette er et konkret eksempel på hva man kan få til når aktørene i regionen jobber sammen. Oslo, mars 2012 Stian Berger Røsland, leder av Osloregionens styre Byrådsleder i Oslo kommune Side 23

24 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen har i 2011 prioritert prosjekter og tiltak innen følgende innsatsområder; areal og transport, profilering, samt kompetanse og verdiskapning. Videre er alliansens strategiske føringer gjennomgått med sikte på eventuelle justeringer og fornyelse. Osloregionen har i 2011 også videreført samarbeidet med Mälardalsrådet, som er samarbeidsalliansens søsterorganisasjon i Stockholm/Mälarregionen. Foto: Skedsmo kommune 4 Side 24

25 Profilering Målet for samarbeidsalliansens arbeid innen profilering er først og fremst å gjøre Osloregionens fortrinn og muligheter som nærings- og kunnskapsregion bedre kjent utenfor landets grenser. Felles plattform for omdømmesatsing i Osloregionen Det er dokumentert at Oslo og Osloregionen er lite kjent i utlandet. Merkevare- og omdømmebygging som en del av internasjonal profilering står derfor høyt på Osloregionens agenda. I 2010 igangsatte samarbeidsalliansen et forprosjekt om omdømmebygging av Osloregionen. Apeland Informasjon AS utarbeidet en rapport som skulle bidra til å avklare rammer, innhold og metodikk for en felles omdømmesatsing, og gi samarbeidsalliansen et faglig grunnlag for beslutninger om videre felles arbeid med profilering. Forprosjektrapporten forelå ved årsskiftet og ble sendt ut på høring til fylkeskommunene og regionrådene i Osloregionen våren Hovedsignalet som ble gitt gjennom innspillene var at medlemmene er positive til det igangsatte arbeidet for å etablere en felles regional omdømmesatsing og forprosjektets anbefaling av innretning og målgrupper. Samtidig ble det pekt på problemstillinger hvor det er behov for videre prosess og utredning, særlig med sikte på å få fastlagt ambisjonsnivå og en modell for finansiering og styring av omdømmearbeidet. Konkret ble behovet for deltakelse og finansiering også fra andre enn Osloregionens egne medlemmer, herunder næringslivet, understreket. Basert på høringsinnspillene vedtok styret i oktober 2011 å igangsette arbeid med å konkretisere en felles plattform for en omdømmesatsing i Osloregionen gjennom en utrednings- og forankringsprosess. MIPIM I oktober 2011 bestemte styret at samarbeidsalliansen skulle gå inn i det etablerte samarbeidet mellom næringslivet og Oslo kommune om profilering av Osloregionen på eiendomsmessen MIPIM. Dette er en av verdens største eiendomsmesser og møteplasser i profileringssammenheng, og arrangeres hvert år i mars i Cannes i Sør-Frankrike. Med utgangspunkt i beslutningen har det høsten 2011 vært jobbet med å legge til rette for synliggjøring av Osloregionen på en felles stand når messen i 2012 arrangeres i perioden mars. Det ble besluttet at samarbeidsalliansen i utgangspunktet skal ha et 5-årsperspektiv på sitt engasjement i samarbeidet om profilering på MIPIM. Avisbilag om Osloregionen Høsten 2011 ble arbeidet med et nytt avisbilag om Osloregionen startet opp i samarbeid med Tabloid AS. Bilaget blir det tredje i rekken, og fokus vil denne gang være på samarbeidet i regionen og på synliggjøring av mangfoldet i Osloregionen gjennom historier fra delregionene. Avisbilaget vil som tidligere også innholde en samlet presentasjon av alle ordførerne i regionen, og skal etter planen distribueres i midten av mars Foto: Kunnskapsbyen Lillestrøm Foto: Akershus fylkeskommune 5 Side 25

26 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2011 Kompetanse og verdiskaping Utgangspunktet for Osloregionens prosjekter og tiltak knyttet til kompetanse og verdiskapning er rollen som nasjonalt tyngdepunkt for kunnskapsbasert næringsvirksomhet. Klyngeutvikling oppfølging av Hovedstadsprosjektet Hovedstadsprosjektet ble etablert i 2004 med utgangspunkt i fem næringsklynger i regionen med stort internasjonalt potesial; maritim, energi og miljø, IKT, life science og kultur. Prosjektets mål var å videreutvikle og forsterke det etablerte klyngesamarbeidet for å øke regionens konkurranseevne. Etter at Hovedstadsprosjektet formelt ble avsluttet i 2009 er samarbeidet om klyngeutvikling ble videreført. Osloregionen har støttet klyngeutviklingsarbeidet finansielt siden oppstarten, og en viktig hensikt har vært å gi bedrifter og FoU-institusjoner utenfor Oslo og Akershus mulighet til å delta i aktiviteter som gjennomføres i regi av de fem klyngenettverkene. Satsingen på klyngeutvikling inngår i Regionalt Innovasjons program for Oslo og Akershus (RIP). Samarbeidspartene er Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, Oslo Teknopol IKS, samarbeidsalliansen Osloregionen samt aktører fra næringsliv og FoU-miljøer innen de enkelte næringsklynger. Det ble i 2010 gjennomført en evaluering av klyngeutviklingsarbeidet av Oxford Research. Med utgangspunkt i evalueringen er det i 2011 arbeidet med å endre organiseringen av klyngeutviklingsarbeidet, bl.a er sekretariatsfunksjonen lagt om fra 2012, slik at klyngenettverkene selv skal administrere dette. Felles FoU- og næringsutfordringer i Osloregionen Prosjektet Felles FoU- og næringsutfordringer i Osloregionen har hatt til hensikt å etablere et grunnlag for å håndtere næringspolitiske utfordringer på tvers av de administrative og politiske grensene i Osloregionen. Prosjektet har utredet og analysere felles utfordringer gjennom arbeidet med NIBR-rapporten Osloregionen - mangfold, innovasjon og utvikling og en påfølgende forankringsprosess. Prosjektet ble avsluttet våren Man kom i denne omgang ikke med anbefalinger knyttet til konkrete felles aktiviteter og samordning. I konklusjonene ble det vist til at styrking av nettverk og arenabygging for innovasjon, samarbeid mellom næringsliv og forskning, regional omdømmebygging og utbygging av samferdselsinfrastruktur vil være viktige suksesskriterier for regionens videre utvikling. Som oppfølging av prosjektet ba styret om at det utarbeides et forslag til felles innovasjonsstrategi for Osloregionen. Arbeidet med tilrettelegging av prosessen for dette er startet opp. KOM-konferansen Konferansen KOM (Kunnskap og Møteplass) ble 19. oktober 2011 arrangert for fjerde gang, også denne gang som en del av Oslo Innovation Week. Temaet for konferansen var Osloregionen i verden identitet og omdømmebygging. Professor Torgeir Reve, forsker Erling Dokk Holm og Osloregionens styreleder og byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland var noen av dem som kom til Litteraturhuset for å diskutere hvordan vi kan styrke Osloregionens internasjonale omdømme. Konferansen var et samarbeid mellom Osloregionen, NHO Oslo og Akershus, Oslo Teknopol. Ambisjonen med KOM-konferansen har vært å etablere den som en møteplass for det offentlige, næringslivet og FoU-miljøene i Osloregionen, men til tross for et vellykket arrangement var deltakelsen ikke like god som man kunne håpet. 6 Foto: Inspiria Side 26

27 Foto: Flytoget Areal- og transportutvikling Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen ble sluttbehandlet av samarbeidsalliansen i Strategien legger til grunn at areal- og transportutfordringene bør løses gjennom en flerkjernet utvikling av Osloregionen med mest mulig fullverdige byer og tettsteder, og at et effektivt og miljøvennlig transportsystem, der skinnegående kollektivmidler står sentralt, skal knytte den flerkjernede regionen sammen. Osloregionens arbeid inn mot NTP Osloregionens areal- og transportstrategi var utgangspunkt for innspill til staten i arbeidet med Nasjonal transportplan , og det vil den også være i den pågående rulleringen av transportplanen (NTP ). Som et første ledd i arbeidet inn mot rulleringen av NTP ble det fra Osloregionens side i 2011 utarbeidet et posisjonsdokument som angir samarbeidsalliansens hovedprioriteringer. Disse er i hovedsak en videreføring av hva man spilte inn ved forrige rullering, men satsingen på utbygging av jernbaneinfrastrukturen og styrking av kollektivtransporten er denne gang vektlagt enda sterkere. Behovet for å håndtere gods- og logistikkutfordringene i regionen er også tatt inn som et nytt tema. Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rådsmøtet vedtok høsten 2008 at areal- og transportstrategien skulle følges opp gjennom å utarbeide en helhetlig strategi for godslogistikk i Osloregionen. Formålet er å legge til rette for at godstransporten i regionen kan skje slik at den stimulerer verdiskapning og samtidig skjer på en mest mulig bærekraftig og effektiv måte. Første del av arbeidet besto i at det ble utarbeidet et faktagrunnlag i form av en rapport fra TØI, som beskriver dagens situasjon og trender når det gjelder godstransport på vei, bane og sjø, samt terminaler i Osloregionen. Vinteren 2010 ble arbeidet med et forslag til regional godsog logistikkstrategi igangsatt. En gruppe med representanter fra Oslo, Østfold og Akershus har ledet arbeidet, og Civitas og SITMA har medvirket som faglige konsulenter. Det er lagt stor vekt på forankring av strategiarbeidet, så vel hos samarbeidsalliansens egne medlemmer som hos de ulike markedsaktørene og statsetatene, og Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystdirektoratet har deltatt, i prosessen. Arbeidet har fått økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Østfold. Forslag til gods- og logistikkstrategi ble sendt ut på åpen høring høsten I tillegg til å peke på behovet for å styrke deler av transportinfrastrukturen, fokuserer høringsforslaget på at det bør utvikles en nav-satellitt modell, der terminaler nord, sør og vest for Oslo supplerer Alnabruterminalen midt i byen. Høringsfrist er satt til , og strategien skal etter planen sluttbehandles av Osloregionens styre våren Side 27

28 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2011 Foto: Oppegård kommune Foto: Quality Spa Resort Norefjell Nye strategiske føringer for samarbeidsalliansen Osloregionen Samarbeidsalliansen Osloregionen ble etablert pr og etter mer enn 6 års virksomhet var tiden inne for å tenke gjennom innsatsområder og arbeidsoppgaver med sikte på å bekrefte og fornye strategiene som ligger til grunn for virksomheten. Som grunnlag for en fornyelse av strategiene drøftet Osloregionens styre i mars 2010 utfordringer og oppgaver for alliansen. Viktige konklusjoner var at samarbeidsalliansens tematiske innsatsområder i hovedsak bør videreføres. Det ble pekt spesielt på ATP, næringsutvikling og profilering, og at alliansens rolle i forhold til politiske initiativ og påvirkning overfor staten bør styrkes. Osloregionen representerer et omfattende nettverk av samarbeidende kommuner og fylkeskommuner og strategiprosesser er ganske krevende. Styret kom derfor fram til at strategiene bør være mest mulig robuste og legge til grunn et perspektiv ut over en treårsperiode, som til nå har vært praksis. Osloregionen er en felles samarbeidsarena for kommuner og fylkeskommuner og bør først og fremst være aktiv som møteplass og nettverk, arena for utvikling av felles strategier og felles holdninger i forhold til Osloregionens overordnede mål, samt talerør for medlemmene overfor nasjonale myndigheter. Klimapolitikk foreslås tatt inn som nytt innsatsområde, mens sosial infrastruktur foreslås tatt ut. Det legges opp til at Osloregionen fortsatt skal jobbe for å utvikle partnerskap og samarbeid mellom storbyområdene i Norden, med spesielt fokus på Stockholmsregionen. Høringsfrist er satt til , og nye strategiske føringer skal etter planen sluttbehandles av Osloregionens rådsmøte i juni Administrativ koordineringsgruppe har hatt ansvaret for arbeidet med nye strategiske føringer for Osloregionen, og et forslag ble sendt på høring til samarbeidsalliansens medlemmer høsten Sentrale punkter i høringsforslaget er blant annet: Hovedmålet ligger fast: Å styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. 8 Side 28

29 Foto: Nils Dahle Samarbeid med Stockholm-Mälarregionen Osloregionens styre har siden 2009 gjennomført en prosess med sikte på å utvikle relasjonen mot Stockholm- Mälarregionen og styrke aksen Oslo-Stockholm. Det er etablert et samarbeid med Mälardalsrådet, som langt på vei kan beskrives som Osloregionens svenske søsterorganisasjon. Partene har sammen gjennomført utredningsarbeid med tanke på å få en bedre forståelse av hvordan relasjonene mellom de to hovedstadsregionene i dag er innen sentrale felt som næringsliv og verdiskapning, FoU og kommunikasjon, og samferdselsinfrastruktur. Med utgangspunkt i utredningene ble det i april 2011 arrangert et felles møte for styrene i de to organisasjonene i Oslo Rådhus. Fra Sverige stilte en delegasjon på 9 politikere under ledelse av Christer Wennerholm, nestleder i Mälardalsrådets styre. Innlederne på møtet var Gunnar Sibbmark, direktør i Europakorridoren, Bjørn Haugstad, forskningsdirektør i UiO, samt Rune Mørck Wergeland og Erik Linnarson fra Norsk-Svensk handelskammer. Aslak Bonde fungerte som moderator for politikernes samtaler. Forut for møtet ble det gjennomført en befaring av pågående utviklings- og utbyggingsprosjekter i området rundt den nye operaen i Bjørvika, og Oslos fjordbysatsing ble presentert. I etterkant av det politiske møtet er det startet opp ytterligere prosesser med Mälardalsrådets sekretariat i forhold til videre utrednings- og samarbeidsprosjekter mellom partene. 9 Side 29

30 MÅL OG STRATEGIER Den strategiske samarbeidsalliansen Osloregionen ble etablert 1. januar 2005, og besto i 2011 av 67 kommuner og to fylkeskommuner i hovedstadsområdet (Buskerud fylkeskommune ble tatt opp som nytt medlem fra og med ). Samarbeidet er et svar på en situasjon der Osloregionen opplever sterkt vekstpress i et nasjonalt perspektiv, og samtidig skjerpet konkurranse fra stadig sterkere europeiske storbyregioner. Osloregionens samarbeidsplattform angir følgende rammer for virksomheten: Strukturert og målrettet regionalt samarbeid skal gi grunnlag for samordnet opptreden i saker som er viktige for regionen. Samarbeidet skal rettes inn mot områder der samordning av deltakernes innsats vil være viktig, enten fordi oppgavene ikke kan ivaretas alene, eller fordi det i dag ikke er arenaer som ivaretar oppgavene tilstrekkelig godt Samarbeidet er basert på frivillighet og et tillitsbasert interessefellesskap. Gjennom å gå inn i alliansen har deltakerne markert tilhørighet til den arbeids-, bolig- og serviceregionen som hovedstadsområdet utgjør. Samarbeidsalliansen har følgende satsingsområder: Profilering, nasjonalt og internasjonalt Kompetanse og verdiskaping Utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon Sosial infrastruktur Nye strategiske føringer for samarbeidsalliansen Forslag til nye strategiske føringer er sendt på høring til samarbeidsalliansens medlemmer (se egen omtale). 10 Foto: Arash Nejad, nyebilder Side 30

31 Kongsvinger Eidskog Grue Åsnes Våler Eidsvoll Sør-Odal Nord-Odal Hurdal Stange Østre Toten Rømskog Aurskog-Høland Lørenskog Rælingen Fet Sørum Skedsmo Nes Ullensaker Gjerdrum Nittedal Nannestad Gran Jevnaker Vestre Toten Søndre Land Sør-Aurdal Flå Ringerike Krødsherad Sigdal Lunner Enebakk Ski Ås Frogn Hole Bærum Modum Lier Asker Oslo Nesodden Oppegård Trøgstad Askim Spydeberg Halden Aremark Marker Rakkestad Sarpsborg Fredrikstad Råde Rygge Moss Våler Eidsberg Vestby Hobøl Hvaler Skiptvet Øvre Eiker Røyken Nedre Eiker Drammen Svelvik Hurum Sande Hof Holmestrand Re Horten Kongsberg Tønsberg Stokke Andebu Lardal Nøtterøy Siljan Porsgrunn Sandefjord 11 Side 31

32 ORGANISASJON Politiske organer Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet er Osloregionens høyeste organ, og ledes av styrets leder. Rådet fastlegger strategier for samarbeidet i Osloregionen, og fastsetter årlig medlemskontingent. Hvert medlem deltar i samarbeidsrådet med én stemme. Samarbeidsråd holdes ordinært én gang hvert kalenderår. Samarbeidsrådet 2011 ble arrangert 31. mai i Drammen Theater. Det ble på rådsmøtet vedtatt å godkjenne søknad om medlemskap fra Buskerud fylkeskommune fra og med Det ble også vedtatt at medlemskontingenten for 2012 videreføres på nivå fra 2011, dvs. kr. 1,50 pr. innbygger (kr. 3,- for Oslo). Rådsmøtet ble kombinert med en konferansedel der en hovedattraksjon var den britiske fremtisforskeren og urbanisten Charles Landry, som foredro om by- og regionutvikling. I tillegg ble Høgskolen i Buskerud, bedriften Oceansaver, og Drammens byjubileum presentert. Rådsmøtet ble avsluttet med middag i losjens festlokaler. Styret Styret er det utøvende organ for Osloregionen, og ivaretar Osloregionens interesser mellom møtene i samarbeidsrådet. Styret iverksetter samarbeidsrådets beslutninger og vedtar blant annet årlig handlingsprogram og budsjett for samarbeidsalliansens virksomhet. Oslo kommune, fylkeskommunene og regionrådene har én representant hver i styret. Styret hadde 5 møter i 2011, og behandlet 50 saker. Blant sakene var: Regional planstrategi og regionalt planprogram for areal og transport i Oslo og Akershus Høringsinnspill Studietur til Eindhoven mars. Programutkast Felles møte for styrene i Mälardalsrådet og Osloregionen 6. april. Programutkast Felles strategi for næringsutvikling og FoU i Osloregionen. Sluttbehandling Den grenseløse regionen. Sluttrapportering fra pilotprosjektet Osloregionens arbeid inn mot NTP Osloregionens arbeid inn mot NTP Forslag til posisjonsdokument Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen forslag til høringsdokument Forprosjekt omdømmebygging forslag om høring Forprosjekt omdømmebygging resultat av høring og veien videre Rullering av strategiske føringer for samarbeidsalliansen for 2012 og videre fremover. Prosessnotat Fornyelse av strategiske føringer for samarbeidsalliansen - forslag til høringsdokument Deltagelse på eiendomsmessen MIPIM Program rådsmøtet 2011 Medlemskap i Osloregionen, søknad fra Buskerud fylkeskommune, innstilling til samarbeidsrådet Medlemskontingent 2012, innstilling til samarbeidsrådet Handlingsprogram og budsjett for Foto: Arash Nejad, nyebilder Foto: Arash Nejad, nyebilder Foto: Arash Nejad, nyebilder Side 32

33 Osloregionens styre hadde følgende sammensetning fram til møte 4. oktober 2011: Oslo kommune Byrådsleder Stian Berger Røsland (leder) Follorådet Ordfører John A. Ødbehr, Vestby kommune Vestregionen Ordfører Tore Opdal Hansen, Drammen kommune Nedre Glomma regionråd Ordfører Jan Olaf Engsmyr, Sarpsborg kommune, (nestleder) Regionrådet for Indre Østfold Ordfører Trygve Westgård, Askim kommune Rådet for Drammensregionen Ordfører Rune Kjølstad, Røyken kommune Akershus fylkeskommune Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Regionrådet for Mosseregionen Ordfører Paul-Erik Krogsvold, Moss kommune Region Nordre Vestfold Ordfører Olav Bjørnli, Hof kommune Østfold fylkeskommune Fylkesordfører Ole Haabeth Haldenregionen Ordfører Per-Kristian Dahl, Halden kommune Glåmdalsregionen Ordfører Knut Hvithammer, Sør-Odal kommune Øvre Romerike Utvikling Ordfører Harald Espelund, Ullensaker kommune Regionrådet for Hadeland Ordfører Anders Larmerud, Lunner kommune Midt-Buskerud Ordfører Kari Kolbræk Ask, Sigdal kommune Samarbeidsrådet for nedre Romerike Ordfører Hans Marius Johnsen, Sørum kommune Rådet for Ringeriksregionen Ordfører Per Berger, Hole kommune Styrets studietur mars, til Amsterdam og Eindhoven: Styret gjennomførte en vellykket studietur til Amsterdam og Eindhoven mars, der tema var regionalt arbeid med innovasjon og næringsutvikling. På studieturen fikk styret presentasjoner fra Amsterdam Innovation Motor. Videre besøkte styret bl.a. InnoEnergy som er et konsortium av bedrifter, forskningsinstitusjoner og universiteter som samarbeider om teknologisk utvikling, samt Eindhoven Brainport, som er en trippel helix satsing med fokus på strategisk tilrettelegging for innovasjon, kommersialisering og konkurransekraft. Nytt styre ble konstituert 6. desember 2011: Oslo kommune: Byrådsleder Stian Berger Røsland, leder. Regionrådet for Hadeland: Ordfører Harald Tyrdal, Lunner kommune, nestleder. Akershus fylkeskommune: Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Østfold fylkeskommune: Fylkesvaraordfører Per I. Bjerknes. Øvre Romerike Utvikling: Ordfører Harald Espelund, Ullensaker kommune. Samarbeidsrådet for nedre Romerike: Ordfører Are Tomasgard, Sørum kommune. Follorådet: Ordfører Johan Alnes, Ås kommune. Regionrådet for Indre Østfold: Ordfører Thor Hals, Askim Kommune. Regionrådet for Mosseregionen: Ordfører Tage Pettersen, Moss kommune. Haldenregionen: Ordfører Thor Edquist, Halden kommune. Nedre Glomma regionråd: Ordfører Jon-Ivar Nygård, Fredrikstad kommune. Rådet for Ringeriksregionen: Ordfører Per Berger, Hole kommune. Vestregionen: Ordfører Lene Conradi, Asker kommune. Rådet for Drammensregionen: Ordfører Karl E Haslestad, Sande kommune. Region Nordre Vestfold: Ordfører Alf Johan Svele, Holmestrand kommune. Glåmdalsregionen: Ordfører Øystein Østgaard, Kongsvinger kommune. Midt-Buskerud: Ordfører Terje Bråthen, Modum kommune. 13 Side 33

34 ORGANISASJON Foto: Tanya F. Heglund, Oslo Teknopol Foto Ivan Rios/Nyebilder Foto: Nils Maudal Administrative organer Sekretariatet har ansvar for å legge til rette for samarbeidsrådet og styret i Osloregionen. Sekretariatet har det løpende plan- og budsjettansvaret, ivaretar overordnet koordinering av Osloregionens administrative arbeid og samordner alliansens utadrettede virksomhet. Sekretariatet har to faste stillinger og består av direktør Kari Garmann og fagsjef Theis Juell Theisen. I forbindelse med sykefravær har Theisen fungert som direktør i 2011, og det har vært hyret inn bistand til sekretariatet fra Jan Terjer Hansen. Faggruppene skal bidra til strategiutvikling innen Osloregionens prioriterte satsingsområder og er ansvarlig for utredningsoppdrag og lignende på oppdrag fra Osloregionens styre. Gruppene har medlemmer fra fylkeskommunene, Oslo kommune og regionrådene i Osloregionen. Pr. 1. januar 2012 er det to aktive faggrupper, for henholdsvis profilering og utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon (ATP). Koordineringsgruppen skal bidra til utvikling av helhetlige strategier, informere om og forankre samarbeidsalliansens arbeid i medlemsorganisasjonene, og målbære synspunkter og innspill fra medlemmene inn i samarbeidet. Gruppen har representanter fra Oslo kommune, de deltakende fylkeskommunene og regionrådene. Foto: Nils Maudal 14 Side 34

35 Foto: Nils Maudal Foto: Nils Maudal Prosjektorganisering Når samarbeidsalliansens oppgaver skal prosjektorganiseres, er faggruppene normalt basis for sammensetning av prosjekt- og arbeidsgrupper. Følgende tiltak i egen regi har vært organisert med egne prosjekt- eller arbeidsgrupper i 2011: Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Felles strategi for FoU- og næringsutvikling i Osloregionen Samarbeid med Mälardalen/Stockholmsregionen Arbeidet med nytt avisbilag Ledere av administrative grupper 2011: Fagsjef Hallvard Lunde, Oslo kommune, Administrativ koordineringsgruppe. Direktør Dankert Freilem, Rådet for Drammensregionen/ Fung. direktør Theis Juell Theisen, Osloregionens sekretariat, Faggruppe for profilering Konst. fylkesplansjef Elin Tangen Skeide, Østfold fylkeskommune, Faggruppe for utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon (første halvår) Fylkesdirektør Elisabeth Dahle, Østfold fylkeskommune, Faggruppe for utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon (andre halvår) Rådmann Tron Bamrud, Lørenskog kommune, prosjektgruppe Felles FoU- og næringsutfordringer for Osloregionen. 15 Side 35

36 REGNSKAP 2011 Regnskap for samarbeidsalliansen Osloregionen 2011 Regnskap Budsjett Avvik Note Kontingenter Ekstraordinær inntekt Refusjon merverdiavgift Sum driftsinntekter Sekretariatet, lønnsutgifter Andre driftsutgifter Prosjekter/tiltak/utviklingsarbeid Utgift merverdiavgift Sum driftsutgifter Mindreforbruk IB mindreforbruk Årets mindreforbruk Overført mindreforbruk Side 36

37 Noter til regnskapet I henhold til Osloregionens vedtekter er styret tillagt det løpende ansvar for og tilsyn med økonomiforvaltningen. Etter vedtak i styret ivaretas den løpende økonomi- og budsjettstyringen av sekretariatet. Regnskapet for Osloregionen føres som en integrert del av Oslo kommunes regnskap på eget kostnadssted, og omfattes av kommunens rutiner for regnskapsføring. Det føres ikke egen balanse. Oslo kommunerevisjon er regnskapets revisor. 1. Osloregionens eget inntektsgrunnlag består av en medlemskontingent, som for 2011 utgjorde kr 1,50- pr. innbygger for kommuner og fylkeskommuner. Oslo kommune betaler kr 3,- pr. innbygger, som kommune med fylkeskommunale oppgaver. Beregningsgrunnlaget er innbyggertallet pr Budsjettallet er en avrunding. 2. Budsjettposten består av finansieringsbidrag fra fylkesmannen i Østfold, knyttet til prosjektet Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen. Avviket på kr ,- i regnskapet skyldes at bidraget som ble gitt var større enn opprinnelig omsøkt. 3. Lønn til sekretariatsleder samt fagsjef følger Oslo kommunes lønnstabell. Mindreforbruket er i all hovedsak knyttet til sekretariatsleders sykefravær gjennom hele året. 4. Posten andre driftsutgifter omfatter: a. Betaling til Oslo kommune for kontorleie, kontorteknisk bistand, regnskapsføring mv b. Sekretariatets løpende virksomhet, herunder innleid konsulentbistand i forbindelse med sekretariatsleders sykefravær, samt felles tiltak for Osloregionens organisasjon c. Profilering og informasjon, herunder produksjon av informasjonsbrosjyre d. Møteutgifter for samarbeidsrådet og styret Mindreforbruket på posten er primært knyttet til informasjons- og profileringsarbeidet. Bl.a er utvikling av elektronisk presentasjon til bruk på MIPIM ikke ferdigstilt i 2011,og vil dermed kostnadsføres i Posten omfatter følgende prosjekter: a. Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen b. Internasjonal profilering, deltakelse MIPIM c. Internasjonal profilering, omdømmeprosjekt d. Stimulering næringsklynger e. Felles FoU- og næringsutfordringer i Osloregionen f. KOM-konferansen g. Samarbeid med Mälardalsrådet h. Studietur Eindhoven i. Rullering av samarbeidsalliansens strategier Mindreforbruket på posten skyldes primært at arbeidet med avisbilag for Osloregionen ble noe forsinket og dermed ikke kom til utbetaling i 2011, at arbeidet knyttet til NTP har skjedd uten bruk av konsulentbistand, samt at videre arbeid mot en felles omdømmeplattform for Osloregionen ikke kom i gang høsten Utgående mindreforbruk på kr ,- overføres til disposisjon for samarbeidsalliansen Osloregionen i Oslo, 20. februar 2012 Theis Juell Theisen Fung. direktør 17 Side 37

38 18 Side 38

39 Medlemmer i samarbeidsalliansen Osloregionen 2011 Fylkeskommuner (inkl. Oslo kommune) Oslo kommune Akershus fylkeskommune Østfold fylkeskommune Kommuner Akershus Asker Aurskog-Høland Bærum Enebakk Eidsvoll Frogn Fet Gjerdrum Hurdal Lørenskog Nannestad Nes Nesodden Nittedal Oppegård Rælingen Skedsmo Ski Sørum Ullensaker Vestby Ås Kommuner Buskerud Drammen Hole Hurum Krødsherad Lier Modum Nedre Eiker Ringerike Røyken Sigdal Øvre Eiker Kommuner Oppland Gran Jevnaker Lunner Kommuner Vestfold Hof Holmestrand Horten Sande Svelvik Kommuner Østfold Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Kommuner Hedmark Eidskog Grue Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Våler Åsnes 19 Side 39

40 Foto: Kai Krog Halse Sekretariatet for Osloregionen Rådhuset 0037 Oslo Telefon Telefaks pcgoslo.no - Foto forsiden: Oppegård kommune Side 40

41 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Eivind Hansen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2012/ Kommunestyret 2012/ Utsendte vedlegg 1 Tiltaksoversikt 2 Referat og innspill fra drøftingsmøte Innspill fra Fagforbundet del 1 4 Innspill fra Fagforbundet del 2 5 Innspill fra FO 6 Innspill fra NFF 7 Innspill fra NITO 8 Innspill fra Norsk Ergoterapeutforbund 9 Innspill fra NSF 10 Innspill fra Utdanningsforbundet Ikke utsendte vedlegg Nye tiltak for å skaffe balanse mellom løpende inntekter og løpende utgifter Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kommunalsjefer, enhetsleder økonomi, enhetsleder personal, formannskapssekretær. Innledning Halden kommune er i en vanskelig driftsmessig situasjon. Økonomirapporten pr mars viser et forventet netto merforbruk på 109 millioner kroner ved årets slutt. Hovedårsaken til merforbruket er et driftsnivå som over tid er høyere enn det kommunens løpende, langsiktige inntekter skulle tilsi. I det vedtatte budsjettet for 2012 er det lagt inn tiltak for 159 millioner kroner for å tilpasse utgiftene til inntektssiden. Av disse tiltakene klarer administrasjonen kun å hente ut effekt tilsvarende 65 millioner kroner. Avviket på 94 millioner kroner må dekkes inn gjennom andre tiltak, som administrasjonen er i stand til å gjennomføre. I tillegg til de 94 millionene, påløper 15 millioner kroner, som til sammen da utgjør det forventede avviket ved årets slutt på 109 millioner kroner. Side 41

42 Rådmannen legger med dette fram tiltak for å lukke avviket som er beskrevet i økonomirapporten pr mars. I arbeidet med å komme fram til disse tiltakene har det vært fokus på å finne langsiktige, strukturelle tiltak som kan bidra til et varig lavere driftsnivå. Slike tiltak er ofte tidkrevende å implementere. For å dekke opp for merforbruket innenfor 2012, er det derfor fremmet tiltak med mer kortsiktig effekt, men som ikke er anbefales som varige tiltak på grunn av de store konsekvensene de får. I saksutredningen vil rådmannen gå gjennom status i forhold til gjennomføring av tiltakene i budsjett 2012 pr kommunalavdeling. Dette synliggjør behovet for nye tiltak innenfor sektoren. Dette følges opp med en bekrivelse av en tiltakspakke, som angir det mulige handlingsrommet innenfor hver sektor. Ut fra dette handlingsrommet vil rådmannen trekke fram de tiltak administrasjonen anbefaler å gjennomføre, og oppsummere disse i et forslag til vedtak. Det endelige vedtaket i denne saken, etter politisk behandling, vil danne grunnlaget for en salderingssak rådmannen fremmer før sommeren. Den saken vil inneholde forslag til endring av budsjettet for 2012 i tråd med den foreliggende beskrivelsen av status i forhold til gjennomføring av tiltak i det allerede vedtatte budsjettet, samt nye vedtatte tiltak, og danne grunnlaget for et justert budsjett som nytt styringsverktøy i kommunen. Tiltakspakken er i hovedsak drøftet med de hovedtillitsvalgte. På grunn av prioriteringer inn mot fristen for trykking av saker, er det tatt inn forslag til tiltak som ennå ikke er drøftet med tillitsvalgte. Det vil bli gjennomført drøftinger så snart som praktisk mulig, og resultatet av disse drøftingene blir ettersendt så fort som mulig. Rådmannen vil gi honnør til de ansattes representanter for et konstruktivt og ikke minst fruktbart samarbeid i prosessen. Det har vært knapp tid, og møter har blitt avholdt med knappe frister og høyt press. Likevel har hovedtillitsvalgte uten unntak vært positive til samarbeid, og kommet med konstruktive tilbakemeldinger i drøftingene. Tilbakemeldingene har vært direkte anvendbare for administrasjonen i dens utredningsarbeid, og er hensyntatt så langt det har vært praktisk mulig. Som direkte følge av tilbakemeldinger fra de tillitsvalgte, har rådmannen tatt ut følgende tiltak fra de som opprinnelig ble fremmet til drøftinger: - Nedleggelse av bokprosjektet for 350 års jubileum, antatt effekt ,- - Pensjoneringer i 2012 og 2013, antatt effekt 3,5 (2012) og 11,4 (2013) millioner kroner - Gjennomtrekk (beregnet etter 44 årsverk, 75% effektuttak), antatt effekt 7,8 (2012) og 15,5 (2013) millioner kroner - Halvert, istedenfor fjernet helt, inntak av lærlinger, antatt effekt ,- (2012) og ,- (2013) kroner - Redusert frikjøp HTV, 1 årsverk, antatt effekt ,- (2012) og ,- (2013) kroner. Av mulighetsrommet administrasjonen har identifisert, fordeler tiltakene seg på kommunalavdelingene på denne måten. Oppsummering Effekt 2012 Effekt 2013 KA Helse og omsorg KA Teknisk og kultur KA Undervisning og oppvekst KA Personal, økonomi og utvikling Sentral/ Felles + diverse tiltak NAV Samlet innstramming Side 42

43 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar til orientering iverksettelsen av de effektiviseringstiltak som fremkommer i tabellen under: Nr Tiltak Effekt 2012 Effekt Redusert medfinansiering økt pris på reisevaksiner Medisinsk forbruksmatriell - innkjøpsliste utarbeides billigste variant benyttes 0 I/T 23 Blå resept på utstyr til sårskift med varighet over 3 mnd. 0 I/T 36 Interimkonto Statsbygg Insourcing av IT tjenester Reduksjon med en lederstilling HKKS Ikke kommunal seniorordning for lærere (bruke særavtale) SLT-funksjonen tillegges stilling under kultur Innsource tjenester for undervisning og oppvekst Redusert IT-konsulentstilling helse 50% Frigåing i Ishallen Teknisk drift Sommero, biler og maskiner (inkl leasing) Teknisk drift Sommero, vaktordning Salg av eiendommer Demensavdeling for utviklingshemmede fremfor oppbemanning 0 I/T 30 Andre tiltak Forhandle med HKP om avslutning av leieforhold i Svenskegt/ Jac. Blochs gt Rutiner for beregning av refusjon for ress.krevende brukere Leiekontrakter Redusert sykefravær generelt Redusert sykefravær på fredager og mandager Annen effektivisering i brannvesenet Si opp hjemmesideløsning for barnehager Oppsagt lisens Bedre kommune Reduksjon Lisens Visma Sentralisering maskinpark (kopi) Reduserte leasingkostander for bedre utnyttelse, kopimaskiner Gjennomgang av utnyttelse av rammeavtaler - intern kontroll Kommunestyret vedtar iverksettelse av de nedenfor nevnte reduksjonstiltak: Nr Tiltak Effekt 2012 Effekt Behovsrettet renhold hjemmehjelp Endret driftsmåte Karrestad eldresenter Vakanser Ergoterapi Vakans fysioterapi ( 0,4 årsverk i 5 mnd) Nedleggelse av portnerboligen helsestasjon Rustjenesten, vakanse 90, % stilling i 10 mnd Rustjenesten, reduksjon kjøp av plasser i private institusjoner Side 43

44 12 Helsesøstertjenesten - reduksjon 1 stilling i 6 mnd Barnevernet, vakanse miljøarbeider 1 stilling i 5 mnd Barnevernet, avvikling kjøp av saksbehandlertjenester folkehelsekoordinator, vakans 1 stilling i 6 mnd Avvikle frukt og grønt ordning Styrket bemanning innen plan, byggesak og geodata Omstilling fra bevillingsområder til selvkost på drift Bygningsvedlikehold Veivedlikehold Støvdemping Støtte til arrangementer Spillemidler Korps Idrettslag/skytterlag/andre foreninger Si opp avtale med HASVO/ IPAS Reduksjon fra to til en grunnskolegruppe HKKS fra Formannskapets tilleggsbev Rådgiver / Trekkkontrollør trekkes inn Avsatte midler lederutviklingsprogram Redusert inntak av læringer Trekke anken knyttet til ØE's konsesjon for fjernvarme Halden Arena - kommunalt organisert Redusert bemanning på vaktlag brann Reduserte overføringer til Kirken Oppheve gratisparkering på nordsiden Støtte til næringslivet Fullt utnyttet eiendomsskatt, økning med 2 promille Fullt utnyttet eiendomsskatt, fjerning av bunnfradrag 0 86 Legge ned Allsang på Grensen fra og med Økonomisk sosialhjelp: Redusert tilskudd pr barn fom 4. barn Iddebo Bofellesskap - legge ned Natttjenesten i Konglelundveien kan ivaretas av amb.team hvis noen brukere 6 flytter Nedleggelse av forsterket helsestasjon Nedleggelse av Maurtua åpne barnehage Nedleggelse av kommunepsykologtjeneste Nedleggelse av miljøkontakter i skolen Økte inntekter kulturskolen Generell innsparing på kommunalsjefens fellesområder u/o Reduksjon i assistenter og miljøarbeidere Legge ned Iddevang skole fra Ikke krav til ped. utdanning leder SFO Reduksjon/avvikling av veiledningstjeneste (LOV og LOS) Endret politisk utvalgsstruktur Redusere godtgjøring utvalgsledere Redusert tilskudd Halden Turist Bortfall av kommunal seniorordning Avslutte avtale med DNBE Økonomiturnus i helse/ omsorg Side 44

45 73 Tildeling av vedtak - høyere terskel Inntak av flere barn i barnehagene (fire barn) Nedleggelse av sykehjemsavdeling Reduksjon i voksentetthet i SFO morgen og ettermiddag Rådmannen bes fremlegge budsjettsalderingsak til behandling i kommunestyret sitt møte , som følge av tiltak nevnt i punkt 1 og Rådmannen bes spesielt å vurdere muligheten for å prioritere forebyggende tiltak i pågående økonomiplanprosess. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vedtak: Saksutredning: Metodikk og pilarer for arbeidet Arbeidet med å komme fram til tiltakspakken har vært basert på en spesifisert metodikk, og hvilt på noen grunnleggende pilarer. Metodikken er enkel og basert på en tanke om at man søker å finne de enkle tiltakene, som har stor effekt først, for deretter å fokusere på de tiltakene som er mer arbeidskrevende og/ eller har mindre effekt. Metodikken kan beskrives ved hjelp av en figur med to akser, en som beskriver potensialet (lønnsomt/ lite lønnsomt) og en som beskriver kompleksiteten (enkelt/ vanskelig) på denne måten. Tiltak som faller i kategori 1: lønnsomt og enkelt, prioriteres naturlig nok først. Tiltak som faller i kategori 2: lønnsom, men vanskelig, har administrasjonen også hatt stor fokus på. Deretter prioriteres kategori 3 og til slutt kategori 4. Side 45

46 Av mulighetsrommet administrasjonen har identifisert, fordeler tiltakene seg på kategoriene 1 4 på denne måten. Oppsummering - metodikk Effekt 2012 Effekt 2013 Metodikk 1 - Enkelt og lønnsomt Metodikk 2 - Komplekst og lønnsomt Metodikk 3 - Lite lønnsomt, men enkelt Metdoikk 4 - Lite lønnsomt og komplisert Samlet innstramming Pilarene tiltakene skal hvile på er tanken om at innsparingstiltakene kan grupperes som enten endringer i kvaliteten eller omfanget av kommunale tjenester, eller representere en ren effektivisering av kommunal tjenesteyting. Grunntanken er at effektivisering er lettere å gjennomføre, da det ofte ikke krever politiske vedtak. For eksempel er det ikke nødvendig med et politisk vedtak for å kutte i utgiftene til abonnementer på aviser og blader. Slikt gjennomfører administrasjonen uten videre. Endringer i tjenestenes kvalitet eller omfang krever dog politisk behandling, da dette går rett på de tjenesteleveransene kommunen gjør over for innbyggerne i Halden. I løpet av prosessen har administrasjonen erkjent at det er tiltak som hviler på pilaren effektivisering, som også krever politisk behandling, da konsekvensene av en effektivisering også vil bli oppfattet som negative av innbyggerne. Pilarene for arbeidet med kutt-tiltakene kan framstilles i en figur på denne måten. Av mulighetsrommet administrasjonen har identifisert, fordeler tiltakene seg på pilarene kvalitet, omfang og effektivisering på denne måten. Oppsummering - pilarer Effekt 2012 Effekt 2013 Sum effektiviseringstiltak Sum effektiviseringstiltak som krever politisk vedtak Sum tiltak som innebærer reduksjon i kvalitet Sum tiltak som innebærer reduksjon i omfang Sum allerede vedtatte tiltak i FS Samlet innstramming Side 46

47 Kommunalavdeling Undervisning og oppvekst 1. Status budsjett 2012 for undervisning og oppvekst Pr. mars 2012 viser budsjett for undervisning og oppvekst en samlet negativ prognose på ca. 6,3 mkr. Det er en forbedring av prognosen pr. februar med ca 1 mkr. Det er likevel knyttet stor usikkerhet til enkelte tiltak i budsjettet, men alle enheter i kommunalavdelingen arbeider kontinuerlig for å forbedre praksis, samt å søke løsninger på de vedtatte punkter i budsjettet. Under vises en oversikt over tiltak vedtatt i budsjettet og den forventede effekten, slik vi vurderer det pr. mars I tillegg kommentere rådmannen status i tiltaksarbeidet. Differansen i summene under er på ca 7,5, hvilket ligger noe under dagens prognose. Slik sett kan det bety at den forventede effekten av tiltakene kan bli mer positiv i løpet av året. Rådmannen vil likevel framlegge tiltak tilsvarende ca 7,5 mkr, slik at det vil være mulig å vurdere alternative og supplerende tiltak for å tilstrebe balanse i regnskapet for Nr Tiltak i vedtatt budsjett 2012 Beregnet effekt av tiltak i vedtatt budsjett 2012 Forventet effekt 2012 Kommentar: 1 ENØK-tiltak Treghet i investeringer og lavt budsjetterte fyringskostnader i forhold til behov. 2 Generell kutt i drift alle enheter Gjennomføres. Fordelt på enheter. 3 Konsulenttiltaket Gjennomføres. Ikke bruk av konsulent. 4 Reduksjon ekstern veiledning Gjennomføres. 5 Reduksjon i rammetimetall Gjennomføres. Fordelt på enheter. 6 Reduksjon lønnsvekst Gjennomføres. Fordelt på enheter. 7 Reduksjon i PP- tjenesten Tiltaket vurderes i forhold til forventet naturlig avgang og ikke tilsetting av vakanser ved eks. permisjoner/ reduserte stillinger 8 Reduksjon skoleskyss Alle vedtak vurderes i hht endringer i infrastruktur. 9 Reduksjon spesialpedagogisk hjelp barnehagene Omstilling vil starte fra Usikkerhet om hele potensiale kan tas ut, p.g.a enkeltvedtak. 10 Reduksjon variabel lønn Gjennomføres. Fordelt på enheter. 11 Redusere og samordne ledelse Så langt ikke effekt, da en strukturendring Side 47

48 12 Redusere spesialundervisning/arb.avt/funksjoner på Idd var hovedtiltak En begrenset effekt. Organisering av spesialundervisning, bruk av arbeidstidsavtale og funksjoner i skolen vurderes kontinuerlig. 13 Refusjon sykepenger Alle enheter må sikre at forventede refusjoner blir inntektsført, samt at bruk av vikarer er på et minimumsnivå. Dette vurderes kontinuerlig for ikke å generere høyere sykefravær. 14 Renholdstiltak Da avtalen er regulert i en felles rammeavtale er den enkelte leders handlingsrom begrenset. 15 Statens makspris barnehager/red.søskenmod/økt fruktpris Gjennomføres I det følgende vil rådmannen redegjøre for forslag til tiltak (pkt. 2) for å nå balanse, med en konsekvensbeskrivelse (pkt. 3). 2. Tiltak for inndekning av ubalanse i forhold til budsjett Nr Tiltak Metodikk Effekt 2012 Effekt 2013 Antatt ferdig (dato) Pilar (K/O/E) 1 Generell innsparing på kommunalsjefens fellesområder u/o K 2 Insourcing av IT tjenester E 3 Si opp hjemmesideløsning for barnehager E 4 Inntak av flere barn i barnehagene (fire barn) O 5 Reduksjon i assistenter og miljøarbeidere K 6 Legge ned Iddevang skole fra EP 7 Ikke krav til ped. utdanning leder SFO K 8 Reduksjon fra to til en grunnskolegruppe HKKS fra O 9 Reduksjon med en lederstilling HKKS E 10 Ikke kommunal seniorordning for lærere (bruke særavtale) E 11 Reduksjon i voksentetthet i SFO morgen og ettermiddag K 12 Reduksjon/avvikling av veiledningstjeneste (LOV og LOS) K Konsekvensbeskrivelse av nye tiltak, jfr pkt 2 1. Generell innsparing på kommunalsjefens område u/o Postene det her skal spares inn på relaterer seg til kostnader beregnet på driftsarter og midler til kurs. Konsekvensen vil være at det ikke vil bli gjennomført kurs i kommunal regi, som ikke i sin helhet er Side 48

49 finansiert av eksterne tilskudd. Det vil i tillegg ikke gis rom for innkjøp av eks. materiell til faglig utvikling. 2. Insourcing av IT tjenester Ingen negative konsekvenser. Økonomisk fordelaktig tiltak. 3. Si opp hjemmesideløsning for barnehager og skoler Det er viktig at skoler og barnehager har en brukervennlig tjeneste via internett. Pr. i dag kjøpes en slik løsning, og det må vurderes om samme oppgave kan løses mer hensiktsmessig. Vi er kjent med at finnes gratis løsninger på nett som må vurderes som alternativ. 4. Inntak av flere barn i barnehagene (fire barn) Ingen negative konsekvenser. Økte inntekter. 5. Reduksjon i assistenter og miljøarbeidere Halden kommune har, i følge data fra KOSTRA, et større antall assistenter og miljøarbeidere i skolen sammenlignet med andre kommuner. Snitt i Østfold er 90 elev pr. årsverk. I Halden er det pr. i dag et snitt på 65 barn pr. årsverk. Assistenter og miljøarbeidere er viktige ansatte i grunnskolen, og en gruppe ansatte som ofte har svært krevende og utfordrende oppgaver lagt til sin stilling. En reduksjon må derfor medføre en endret praksis i skolen, slik at elevenes behov blir ivaretatt. 6. Legge ned Iddevang skole fra Noen konsekvenser ved sammenslåing av Iddevang og Øberg skoler fra skoleåret 12 13: Forventet elevtall ved de skolene for skoleåret (tall per ): Årstrinn Iddevang Øberg Sammenslått Antall klasser Totalt: Dette vil innebære at det må dannes nye klasse-/gruppeenheter på alle årstrinn fra skoleåret Grunnressursen til skolene er foreløpig beregnet til: For Iddevang skole : 122,3 t/u, eller ca. 4,7 hele lærerstillinger til undervisning. For Øberg skole : 279,3 t/u, eller ca. 10,7 hele lærerstillinger til undervisning. Ved en sammenslåing til én skoleenhet vil grunnressursen bli: Idd skole : 379,6 t/u, eller ca. 14,6 hele lærerstillinger til undervisning. En sammenslåing av de to skolene vil kunne gi en innsparing på ca. 0,8 undervisningsstilling, eller ca kr i 2012, og ca kr i Øvrig reduksjon i kostnader: Iddevang skoles administrasjon vil kunne bli fjernet (100% stilling), i tillegg til en merkantil stilling i 75 %, og en stilling som SFO-leder. Total besparelse beregnet til ca kr i 2012, og med ca kr i Omfanget av Øberg skoles administrasjon har ikke vært endret etter at skolen hadde ca. 350 elever, og var en forsterket skole. Det er derfor ikke nødvendig å øke dette selv om Iddevang skole blir lagt sammen med Øberg skole til den nye Idd skole. Ved en sammenslåing av de to skolene vil det være naturlig at det utlyses ledig stilling både som rektor, assisterende rektor, merkantil og SFO-leder. Dette for å kunne være med å skape grunnlaget Side 49

50 for at skolene kan ses på som en enhet, og for at elevene, foreldrene og de ansatte bedre kan identifisere med tilhørighet til en ny skoleenhet, og ikke til at en stor skole skal ta i mot, og være vertskap for elever og ansatte som kommer fra en skole som er nedlagt. I dag er det konstituert rektor både ved Iddevang og ved Øberg skoler. Reduksjonen i bemanningen vil kunne gi ca. 1,1 mill kr lavere lønnsutgifter i 2012, og ca. 2,6 mill kr i Skyss: De aller fleste elevene (85 90 %) ved Iddevang skole benytter i dag skolebuss, og må gjøre det hvis skolens elever skal ha skyss til Øberg skole. Det innebærer at en flytting av Iddevangelevene til Øberg skole vil gjøre at flere elever må innvilges skoleskyss. Skyssutgiftene vil øke med et sted mellom kr på årsbasis, fordelt på ca kr i 2012, og hele beløpet i Rådmannen vil her bemerke tiltak som innebærer nedleggelse av en skole, ideelt sett bør planlegges og forberedes i god tid. Slik dette tiltaket er foreslått gjennomført, ser Rådmannen at det er kort tid fra forslag til forventet gjennomføring. Dette er også påpekt av de hovedtillitsvalgte gjennom drøftinger. Det er likevel å forvente en økonomisk effekt av tiltaket, og rådmannen mener tiltaket således bør vurderes. 7. Ikke krav til pedagogisk utdanning for leder i SFO SFO er en del av skolens tilbud, og rektor er administrativt og faglig ansvarlig. I dag er ansvaret for det faglige innholdet i SFO i stor grad delegert til leder av SFO, men leder rapporterer til rektor. Ved at kravet til pedagogisk utdanning fjernes for tilsetting som leder av SFO, vil planlegging og organisering av det faglige innholdet i SFO, inkl. veiledning av virksomhetens ansatte, måtte legges til skolens ledelse. Samarbeid med foresatte vil også i større grad måtte ivaretas av skolens ledelse. Kompetansekrav til ledere er i dag nedfelt i Halden kommunes vedtekter for skolefritidsordningene. En endring må derfor medføre en endring i vedtektene. Sammenlignet med andre kommuner er det ikke gjennomgående slik at det er krav til pedagogisk kompetanse hos ledere. Det er likevel en kvalitet ved tilbudet i Halden at en slik ordning praktiseres. 8. Reduksjon fra to til en grunnskolegruppe ved HKKS fra Ingen konsekvenser. 9. Reduksjon med en lederstilling i HKKS Ingen konsekvenser. 10. Ikke kommunal seniorordning for lærere (bruke særavtale) For lærere skal den sentralt inngåtte særavtale benyttes. Konsekvensen er at lærerne etter fylte 62 år, får noe mindre nedsatt tid enn de gjør ved å benytte den kommunale seniorordningen. Etter innføring av kommunal seniorordning pr har det vært en merkbar økning i antall ansatte over 62 år, som har valgt å stå i arbeid. Ved en omlegging fra kommunal seniorordning til bruk av særavtalen, kan en konsekvens være at flere ansatte velger å gå av med AFP ved fylte 62 år. 11. Reduksjon i voksentetthet i SFO på morgen og ettermiddag Morgen og ettermiddag er hektiske perioder i SFO med registrering av barn etter hvert som de kommer og går, informasjonsutveksling med foresatte, kontaktlærere o.a. SFO har rutiner for å ivareta dette, men en reduksjon i voksentettheten vil kreve en kvalitetssikring av disse rutinene, spesielt med tanke på skolens ansvar for elevenes sikkerhet. Dette punktet må sees i sammenheng med pkt. 7, da dette vil stille ytterligere krav til ledelse og organisering av SFO. Reduksjon i voksentetthet vil forsterke utfordringene knyttet til sykefravær/vikarbehov. Det er i Halden kommunes vedtekter for skolefritidsordningene beskrevet en bemanningsnorm. En reduksjon i voksentetthet vil derfor bli gjenstand for en vedtektsendring. Side 50

51 12. Reduksjon i veiledningstjeneste (LOV og LOS) Implementeringen av de felles vedtatte verktøyene er bare delvis gjennomført i skolene. Det er krevende å skulle sikre at samtlige lærere i alle 13 skoler lærer seg verktøyene og tar dem i bruk etter intensjonene, og selv om dette er et lederansvar ved den enkelte skole, er det helt nødvendig at arbeidet støttes og følges opp av skoleeier. De kommunale veilederne fungerer som bindeledd mellom skoleeiernivået og klasserommet, de driver opplæring og veiledning overfor lederne og lærerne, enkeltvis og i grupper, og de koordinerer og sørger for helhet i bruk av verktøyene. De samarbeider tett med bl.a. HiØ, Lesesenteret i Stavanger, Matematikksenteret (NTNU) og andre sentrale kompetanseleverandører innen områdene lesing, regning og vurderingsarbeid. Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlig for kvaliteten på det pedagogiske innholdet i skolen, men en reduksjon i veiledningstjenesten innebærer reduksjon i den støtten og oppfølgingen som er nødvendig for å sikre videreføring av det systematiske utviklingsarbeidet som pågår I Halden-skolen. Kommunalavdeling helse og omsorg Økonomirapporten pr mars viser et negativt avvik i forhold til vedtatt budsjett for helse og omsorg på til sammen 34,2 millioner kroner. Gjennomføringen av tiltakene i vedtatt budsjett viser at kommunalavdelingen ikke klarer å gjennomføre tiltak tilsvarende om lag 16 millioner kroner i ft et nivå på 31 millioner kroner. Når avviket pr mars er større enn 16 millioner kroner, betyr det at det har påløpt ytterligere merkostnader/ mindreinntekter i ft vedtatt budsjett. Kommunalavdeling helse og omsorg driver i all hovedsak lovpålagte tiltak, men ikke alt. En del forebyggende tjenester utføres som langsiktig strategi for å forebygge sykdom å skade. Rådmannen har valgt å ikke foreslå nedleggelser av hele tiltak som gir store negative konsekvenser på kort eller lang sikt. Likevel ønsker rådmannen å synliggjøre mulighetsrommet innenfor loven, og beskrive hvilke tiltak som ikke er lovpålagte. Rådmannen har valgt å forslå en reduksjon av omfanget av de ikke lovpålagte tjenestene framfor å legge ned hele tiltak. Lovpålagte tjenester kommunalavdeling helse og omsorg Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 sier følgende: For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder a. helsetjenester i skoler b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner a. legevakt b. heldøgns medisinsk akuttberedskap c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder a. helsetjenester i hjemmet b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak Ikke lovpålagte tjenester kommunalavdeling helse og omsorg Side 51

52 Dette er tjenester som ikke er eksplisitt nevnt i paragrafene ovenfor. Rådmannen vil i det følgende gå gjennom de ikke lovpålagte tjenestene og beskrive omfanget, og eventuelle konsekvenser av å legge ned. Enhet basistjenester Ressurssenter barn og unge Båstadlund dagsenter Dagsenter psykiatri Hjemmebaserte tjenester Aktivitørtjenester Trygghetsalarmer Enhet sykehjem Trivselskoordinator Beskrivelse av tjenestene og konsekvenser ved en eventuell nedleggelse Ressurssenter for barn og unge Ressurssenter for barn og unge omfatter forsterket helsestasjon, Maurtua åpen barnehage, kommunepsykolog og miljøkontaktene i skolen. Dette er tjenester som ble bygget opp under opptrappingsplanen for psykisk helse og som har fokus på utsatte barn og unge. Målet er å avdekke omsorgssvikt så tidlig som mulig for å kunne sette inn tiltak på et lavest mulig nivå, noe som er kostnadseffektivt i et livsperspektiv. Tjenestene er en del av kommunens helsefremmende og forebyggende tjenester, men er ikke nevnt eksplisitt i lovverket, jf. Helse- og omsorgslovens 3-2, pkt. 1. Forsterket helsestasjon er et lavterskeltilbud og består av et team med ulik kompetanse, blant annet foreldre/barn veiledere med bred erfaring og kompetanse på barn i ulik alder, rus og systemisk familiearbeid. De går inn i familier med sammensatte problemstillinger. Det kan være familier med vanskelig økonomi, vanskelig boligsituasjon, krevende parforhold eller enslige som ikke takler de dagligdagse utfordringer som livet gir. Mange har en psykisk uhelse, tidligere rusproblem, noen er unge og uerfarne og mangler nettverk. De fleste familiene fanges opp av jordmor og henvises til helsestasjonen allerede før barnet er født, i en fase av livet hvor de voksne er motivert for å ta imot hjelp. Familiene får hjelp til å gi barna stabilitet i hverdagen og unngå konflikter. Uten hjelp vil små barn i disse familiene stå i fare for å oppleve å vokse opp i utrygge og konfliktfylte omgivelser og med utrygg tilknytning til sine omsorgspersoner. Dette er barn som kan få skader som gjør at de etter hvert får problemer med å takle skolehverdagen og det voksne livet. Forsterket helsestasjon er også pådrivere for at de voksne i familien skal komme i aktivitet og ikke forbli sosialhjelpsmottakere og får i den forbindelse hjelp til kontakt med NAV. Forsterket helsestasjon er på mange vis barnevernets forlengede arm og kan bidra til å bryte den sosiale arven som rir mange familier. Dersom forsterket helsestasjon legges ned vil dette innebære økt belastning på barnevernet - både i hverdagen da en har en hjelpeinstans mindre å spille på, og på sikt da dette er familier som uten hjelp ofte vil komme i kontakt med barnevernet på et senere stadium. Også den ordinære helsestasjonstjenesten og jordmortjenesten vil merke dette som en økt belastning. Forsterket helsestasjon har et budsjett på kr ,00,- For Maurtua åpen barnehage er et lavterskeltilbud for alle typer familier i kommunen med barn fra 0 til 6 år, men brukes særlig av familier med innvandringsbakgrunn og er således en viktig bidragsyter til integreringsprosessene i kommunen. De jobber for å fremme trivsel, god helse og utvikling gjennom å imøtekomme småbarnsfamiliers og andre omsorgspersoners behov i hverdagen. En voksen person må alltid ledsage barnet og det tilbys foreldrestøttende samtaler. Dette er familier med barn som ikke ønsker tradisjonell barnehage, men vil ha et møtested som er nettverksskapende og hvor de treffer andre familier i samme situasjon. Dersom Maurtua åpen barnehage legges ned, forsvinner et tilbud til småbarnsfamilier som har behov for å bygge et lokalt nettverk. Likeledes forsvinner en arena for integrering, for språktrening for barn og voksne og for informasjon om hygiene, kosthold og helse i Norge for familier med innvandringsbakgrunn. Dette vil for enkelte bety en lengre og tyngre integreringsprosess. Maurtua har et budsjett på ,00 For 2012 Side 52

53 Kommunepsykologen arbeider tett sammen med helsestasjonen, forsterket helsestasjon og åpen barnehage. Et hovedfokus er gravide og nybakte mødre som utvikler depresjon noe en vet vil kunne ha store konsekvenser for foreldrerollen og for barnets utvikling på kort og lengre sikt. Dette er et lavterskeltilbud uten ventetid og som virker mindre skremmende for de det gjelder enn en henvisning til spesialisthelsetjenesten. Ved bortfall av stillingen vil tilbudet således ikke kunne erstattes av spesialisthelsetjenesten med den følge at flere familier med denne type problemstillinger ikke vil få adekvat hjelp. Kommunepsykologen har også en viktig veilederfunksjon overfor flere av tjenestene rettet mot barn og unge noe som setter tjenestene i stand til å takle flere oppgaver. Dersom stillingen fjernes, er dette en funksjon som vi sannsynligvis vil måtte kjøpe eksternt. Kommunepsykologen har et budsjett på (inkl. avgifter) for Miljøkontakter i skolen har en viktig rolle i det forebyggende psykososiale arbeidet på skolen. Deres kontakt med enkeltelever bidrar til at problemer avdekkes på et tidlig tidspunkt, og at hjelp kan settes inn før problemene har manifestert seg. De er svært fleksible og kan raskt rydde tid til elevsamtaler ved behov. Ved å være ansatt i helse har teamet et unikt utgangspunkt for samarbeid på tvers av etater. På den måten kan skolen ivareta eleven på en helhetlig måte og sette inn tiltak på flere arenaer. Miljøkontaktene forebygger «drop out» ved å hente elever hjemme, ha motivasjonssamtaler og samarbeide med foreldre og andre instanser. De tilbyr alternative mestringsarenaer for elever i og utenfor skoletiden. Dette dreier seg om prosjekter som riding og hestehold, musikkproduksjon, malerkurs og jentegrupper. Prosjektene blir finansiert gjennom søkte midler og gjennomføres i samarbeid med Domino ungdomshus. Det ligger planer for gjennomføring av nye prosjekter dette halvåret. De bidrar i skolens arbeid mot mobbing. Og de tilbyr gruppevirksomhet som et forebyggende tiltak til alle skolene i Halden. På denne måten treffer de mange, noe som gir mulighet for å fange opp utsatte elever. Bortfall av miljøkontaktene vil merkes i skolene ved at lærerne må sette av mer tid til utvidet kontakt med de elevene som har behov for ekstra oppfølging. Da de neppe vil ha den fleksibiliteten og den tverrfaglige kontaktflaten som miljøkontaktene har, vil dette uansett bli et dårligere tilbud enn det en har i dag. Miljøkontaktene har et budsjett på kr ,-for 2012 Båstadlund dagsenter Dagsentere er ikke nevnt eksplisitt i lovverket, men etter Helse- og omsorgsloven er formålet med loven bl.a. å «sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre», jf. 1-1, pkt. 3. Dette innebærer at kommunen nok må ha et aktivitetstilbud til brukergruppen, men at dette ikke nødvendigvis må organiseres som et dagsenter. Båstadlund dagsenter gir i dag et aktivitetstilbud til ca. 90 personer med psykisk utviklingshemming. Dersom dagsenteret nedlegges, vil dette bety bortfall av aktiviteter, arbeid og sosialt nettverk og dermed for de fleste brukere nedsatt trivsel og livskvalitet. For brukere som bor i samlokaliserte boliger og trenger tjenester/tilsyn hele døgnet, vil en nedleggelse vil føre til at tjenesten må ytes i hjemmene i den tiden de skulle være på senteret. De som bor for seg selv vil miste mesteparten av sitt sosiale nettverk. Flere av disse vil ikke kunne greie seg uten dette nettverket og oppfølging fra dagtilbudet. Dette vil føre til større press på hjemmebaserte tjenester. Videre vil sannsynligvis enkelte pårørende som har sine voksne barn boende i foreldrehjemmet, søke og kreve et heldøgnstilbud for sine voksne barn. En nedleggelse vil således gi nye personalkostnader som er vanskelige å beregne, men som utvilsomt vil overstige dagens ressursbruk på personalsiden. En vil videre med sikkerhet få klagesaker som sannsynligvis vil resultere i at alternative aktiviteter må fremskaffes. Det er således vanskelig å se at en nedleggelse vil gi noen innsparingseffekt, snarere tvert i mot. Båstadlund dagsenter har et budsjett på for 2012 Aktivitetssenteret på Bergheim Heller ikke denne typen sentere er nevnt i lovverket, men bidrar til å oppfylle Helse- og omsorgslovens formål på samme måte som Båstadlund dagsenter (se ovenfor). Aktivitetssenteret er et lavterskel aktivitetstilbud for mennesker som har eller har hatt psykiske lidelser, alt fra lettere psykiske lidelser til mer tunge psykiatriske diagnoser. Senteret har totalt ca. 150 brukere med et gjennomsnitt på 25 og 30 brukere pr. dag. Senteret har et tett samarbeid med resten av rus- og psykiatriområdet og er for en rekke brukere en del av et helhetlig behandlingsopplegg, blant annet i form av å bidra til struktur i hverdagen. En særlig viktig Side 53

54 oppgave er å fange opp tegn på sykdomsforverring, slik at en kan sette inn adekvate tiltak så tidlig som mulig. Nedleggelse av senteret vil bety bortfall av aktiviteter og sosialt nettverk og dermed for de fleste brukere nedsatt trivsel og livskvalitet. Det vil bli vanskeligere å fange opp dårlige pasienter, og det vil føre til økt press på øvrige tjenester som er i kontakt med disse pasientene, først og fremst psykiatriteamet (som allerede er redusert) og de hjemmebaserte tjenestene. En vedtakstime i hjemmebaserte tjenester koster kr. 738,-. Dersom alle de 150 brukerne av aktivitetssenteret får 1 time hjemmesykepleie pr. uke så tilsvarer det timer pr. år. à kr. 738,- som blir kr ,- kroner. Aktivitetssenteret på Bergheim har et budsjett på kr for 2012 Hjemmebaserte tjenester Aktivitørstjenesten Enheten har en aktivitør ansatt i 83, %. Aktivitøren arbeider med brukerne på Hagegata/Vaterland (omsorgsbolig med 116 leiligheter). Sosiale aktiviteter med fysisk og sosial trening opprettholder funksjonsnivåer, skaper trivsel og motvirker passivisering og depresjon. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid, 3. ledd: Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. St.meld. nr. 25 Mestring, muligheter og mening, Framtidas omsorgsutfordringer: «Begrepet dagliglivets gjøremål må i denne sammenheng forstås som mer enn rene omsorgsoppgaver. Dette gjelder også muligheten til å ta del i dagaktiviteter innen et visst omfang». (St.meld. nr. 25, s 98) «Regjeringen ser at det eksiterer et mangfold av kulturtilbud i landet, men ønsker et løft inn mot tilrettelagte aktiviteter for personer med behov for omsorgstjenester.. Det er like viktig at aktiviteter tilbys i nærmiljøet, som at aktiviteter tilbys i nærmiljøet, som at aktiviteter på etablerte kulturinstitusjoner gjøres tilgjengelig (jfr. Kulturmeldingen)». (St.meld. nr. 25, s ) I Hagegata- og Vaterland omsorgsboliger bor det både eldre, psykisk utviklingshemmede, fysisk- og psykisk funksjonshemmede beboere. Aktivitørtjenesten koster kr ,- Pr. år.(inkl. avgifter) Trygghetsalarmer Det finnes pr. i dag 342 private trygghetsalarmer (brukeren forestår kjøp og service) som er knyttet opp mot ambulerende hjemmebasert tjenester. Tjenesten er innvilget etter kartlegging av konsulenter i enhetens kartleggings- og vedtaksteam. Faglig vurdering av brukers helsetilstand og funksjonsnivå ligger til grunn for vedtak. Trygghetsalarmer innebærer at brukere til tross for sykdom og funksjonsnedsettelse kan trygges til egenmestring i forhold til dagliglivet. Reduksjon av trygghetsalarmer vil innebære økt behov for personalinnsats.. Trygghetsalarm er ikke en lovpålagt tjeneste, men er et middel for å ivareta tjenester etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar etter første ledd innebærer plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, Brukere av trygghetsalarmer debiteres en egenandel av 165 kr pr. måned for tjenesten. Konklusjon: Det vil ikke gi noen innsparing å slutte å innvilge vedtak på denne tjenesten, snarere tvert imot. Side 54

55 Enhet sykehjem Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid, 3. ledd: Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det. Frivillighetskoordinator Halden sykehjem har satset bevisst og målrettet å bedre og utvikle trivsels- og aktivitetstiltak for våre brukere. Det fremkom i en brukerundersøkelse i 2005 at beboerne ønsket mer aktivitet og en mer meningsfull hverdag. Samtidig hadde vi en medarbeider i vår grunnturnus som hadde behov for tilrettelegging og som hadde gode evner og interesse for kultur og aktivitetstiltak, gode evner til samarbeid med pårørende og frivillige medarbeidere. Innovativ tenkning og omfordeling av oppgaver førte til at 40 % stilling i grunnturnus ble øremerket til å koordinere og videreutvikle dette arbeidet. Denne kreative tenkning har medført at vi nå har 40 frivillige medarbeidere på Halden Sykehjem som bidrar med stor og gratis innsats. Variert aktivitetstilbud både individuelt tilrettelagt men også sosiale og kulturelle felleskap. Etter forskrift om kvalitet i omsorgstjenesten er det presisert av beboere på sykehjem skal ha tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter. Kommunen har derfor plikt til å tilby sosiale tiltak. Også kvalitetsforskriften pålegger oss å dekke sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet, samt varierte og tilpassede aktiviteter. Miljøtiltak og tilrettelegging av aktiviteter bidrar til å fremme kvalitet og livsglede. Det er forebyggende og behandlende, og stimulerer både kropp og sjel og aktiviserer følelsesliv og intellektuelle ferdigheter. Det fremmer identitet, livsglede og helse. Våre brukere opplever positiv mestringsfølelse og reduserer og utsetter tap av funksjonsevne. Konsekvenser hvis funksjonen fjernes: Dette er en smart måte å unytte eksisterende ressurser. Ingen innsparing mulig, stillingsandelen inngår i grunnturnus, oppgavene fordeles tilbake til alle ansatte i turnus. Samarbeid med frivillige avvikles, mulighet for sosiale aktiviteter som felles bingo, hyggekvelder og lignende avvikles. Vi klarer ikke å dekke behovet for å gi våre brukere nødvendige behov for varierte og tilpassede aktiviteter. Vårt gode omdømme som sykehjem baserer seg blant annet på at vi har mange frivillige som gjør en kjempeinnsats. En viktig del av vår markedsføring for å tiltrekkes oss kvalifisert personale og fornøyde brukere. Funksjonen har også muliggjort at vi har hatt flere fullfinansierte prosjekter og mottatt økonomisk støtte fra lag og foreninger, samt betydelige pengegaver øremerket trivselstiltak. Denne muligheten vil bortfalle. Enheten mister kompetanse og erfaring som er bygd opp over år og vedkommende må tilbys annen stilling i kommunen. Frivillighetskoordinatoren koster kr ,- ( inkl. Avgifter) i Konklusjon: Oppgavene er lovpålagte selv om det ikke er pålagt å ha en koordinator. Det er imidlertid vanskelig å gjøre oppgavene hvis ingen har ansvar for kontakten med de frivillige og at noe tid avsettes til dette. Sykehjemsenheten har med innovativ tenkning klart en utrolig effektivisering gjennom gratis innsats av frivillige. For å oppfylle loven krav om aktivitet vurderes det at dette er en rimelig måte å organisere arbeidet på. 1. Status budsjett 2012 for helse og omsorg Nr Tiltak i vedtatt budsjett 2012 Beregnet effekt av tiltak i vedtatt budsjett 2012 Forventet effekt 2012 Kommentar 1 Ferievikarer - endre praksis Forutsetningene for tiltaket for dårlig utredet, brukerne vil ikke få oppfylt vedtak uten personale til stede. 2 Hagegata/ Vaterland Er iverksatt 3 Halden sykehjem 2. avdeling Er iverksatt Side 55

56 4 Halden sykehjem 3. avdeling Er iverksatt 5 Hjemmebasert tjeneste timer samhandlingsreformen har vist seg medføre økt bistand til brukere med sammensatte og medisinsk krevende problemstillinger. Dette har medført en økning av bistadsbehovet, og ikke en reduksjon som ble lagt som forutsetning for tiltaket. 6 Hjemmesykepleien Nivåforskyvning er foretatt i fht å frigjøre plasser på sykkehjem. Muliggjort pga innføring av LapScare. Dreiningen var nødvendig på grunn av kommunens anvar for utskrivingsklare pasienter. Jfr. samhandlingsreformen. 7 Iddebo Korttidsavdeling Årsverk var 67% finansiert fra NAV. 8 Justerte betalingssatser Er gjennomført hjemmehjelp og kost 9 Konsulenttiltaket Flat kutt i all konsulentbruk. 10 Reduksjon av fire årsverk i Gjennomføres som vedtatt. fellestjenestene 11 Reduksjon av merkantil stilling Ved kommunelegekontor og sykehjem, gjennomført 12 Reduksjon av stilling i staben, Enhet sykehjem ovf til helsesekretær kommunelegekontor 13 Reduksjon lønnsvekst Pr dato vurderes det dithen at lønnsvekst blir høyere enn budsjettert. 14 Reduksjon merkantil Enhet sykehjem gjennomført. ( i hjemmebaserte tj.) 15 Reduksjon web journalist Ovf til Servicetorg 16 Rehabilitetsavdelingen Ta bort nattevaktsstillinger. Greier måltall, men effekt av tiltaket er fra Rengjøring Feil estimat på mulighet. Halvårseffekt i Renholdstiltak forutsetter lavere pris på kjøp av renhold etter konkurranse. 19 Søsterveien Personellreduksjon. Omlegging av drift. Servering av mat opphører. Tiltaket får ikke estimert effekt i 2012 på grunn av at ny turnus måtte lages. Effekten ble redusert fordi det ble tatt ut av budsjett allerede i Web redaktør gjennomføres. Forsinket i tid på grunn av mangel på ledig hjemmel til omplassering. 21 Økt merinntekt brukerbetaling Gebyrsatsene innenfor helse er forskriftsregulert og ikke Side 56

57 mulig å øke. Tiltaket vil ikke ha effekt. 22 Økt refusjon sykepenger Delvis oppnåelse. For å nå måltallet må sykefraværet øke. Målsetningen er at det skal ned I det følgende vil rådmannen redegjøre for forslag til tiltak (pkt. 2) for å nå balanse, med en konsekvensbeskrivelse (pkt. 3). 2. Tiltak for inndekning av ubalanse i forhold til budsjett Nr Tiltak Metodikk Effekt 2012 Effekt 2013 Antatt ferdig (dato) Pilar (K/O/E) 1 Redusert medfinansiering E 2 Behovsrettet renhold hjemmehjelp K 3 Endret driftsmåte Karrestad eldresenter O 4 Iddebo Bofellesskap - legge ned O 5 Nedleggelse av sykehjemsavdeling O 6 Natttjenesten i Konglelundveien kan ivaretas av amb.team hvis noen brukere flytter K 7 Vakanser Ergoterapi K 8 Vakans fysioterapi ( 0,4 årsverk i 5 mnd) O 9 Nedleggelse av portnerboligen helsestasjon K 10 Rustjenesten, vakanse 90, % stilling i 10 mnd O 11 Rustjenesten, reduksjon kjøp av plasser i private institusjoner O 12 Helsesøstertjenesten - reduksjon 1 stilling i 6 mnd O 13 Barnevernet, vakanse miljøarbeider 1 stilling i 5 mnd O 14 Barnevernet, avvikling kjøp av saksbehandlertjenester O 15 Nedleggelse av forsterket helsestasjon K 16 Nedleggelse av Maurtua åpne barnehage K 17 Nedleggelse av kommunepsykologtjeneste K 18 Nedleggelse av miljøkontakter i skolen K 19 folkehelsekoordinator, vakans 1 stilling i 6 mnd K 20 økt pris på reisevaksiner E 21 Demensavdeling for utviklingshemmede fremfor oppbemanning 2 0 I/T E 22 Medisinsk forbruksmatriell - innkjøpsliste utarbeides billigste variant benyttes 1 0 I/T E 23 Blå resept på utstyr til sårskift med varighet over 3 mnd. 1 0 I/T E 24 Avvikle frukt og grønt ordning K Konsekvensbeskrivelse av nye tiltak, jfr pkt 2 Tiltak 1: redusert medfinansiering Gjelder Halden kommunes stipulerte a konto beløp relatert til medfinansiering (jfr. samhandlingsreformen). A konto beløp er etter de første måneder erfaringsvis for høye og vil bli refundert ved oppgjør. Ingen konsekvenser ut over økonomisk gevinst. Tiltak 2: behovsrettet renhold Strammere vurdering av vedtak om hjemmehjelp, - begrenset tilbud i forhold til husstandens arealer. Konsekvens er redusert kvalitet på tjenesten. Tiltak 3: Endret driftsmåte, Karrestad eldresenter. Side 57

58 I den opprinnelige saken til hovedutvalg for helse- omsorg og sosiale tjenester foreslår rådmannen å legge ned Karrestad eldresenter. Nedleggelse innebærer at de brukere som i dag bor i der må overføres til andre omsorgsboliger med tilsvarende tjenesteutøvelse. Dette innebærer bortsett fra en reduksjon i antall heldøgnsplasser at fremtidige brukere med behov for heldøgns omsorg ikke kan tildeles plass på lang tid. Konsekvensen blir at brukeren må få sine tjenester gjennom de ambulerende hjemmebasert tjenester. Dette innebærer at nedlegges 40 plasser må tjenesteutøvelse i de ambulerende hjemmebaserte tjenester økes tilsvarende for å ivareta brukernes behov. Dette gir følgende oppstilling: Kostnad drift 40 plasser kr Årlig driftskostnad pr. bruker kr Brukerne i hjemmebaserte tjenester får i snitt 1,3 timer pr. uke. Totalt koster 1 time tildelt tjenester kr ,3 timer x 738 x 52 uker gir en kostnad på kr ,-. Dvs.at innenfor driftskostnaden pr. seng med kr gis det i gjennomsnitt 8,6 timer tjeneste pr. uke. Brukere med behov for mer enn 8,6 timers bistand pr. uke i hjemmesykepleien vil koste mer enn en døgnplass på Karrestad eldresenter. Da vil det være lønnsomt å bistå brukeren inne på Karrestad eldresenter. Hvis en i tillegg korrigerer driftskostnaden for tapte husleieinntekter i det aktuelle tiltaket reduseres skjæringspunktet for når det er lønnsomt å overføre brukeren til en hel døgns plass. Under forutsetning av at de 40 brukerne i snitt er i behov av 7,8 timer bistand pr. uke gir dette følgende oppstilling. 8,6 timer x kr. 738 x 52 uker x 40 brukere = kr Dvs. at skal de ambulerende tjenestene ivareta 40 fremtidige brukere som etter nåværende tildelingskriterier ville ha fått en plass vil dette gi en merkostnad for å ivareta denne gruppen på I tillegg må en trekke fra tap av inntekter ved salg av mat via hovedkjøkkenet, som beløper seg til ca. 1.4 mkr. pr. år. brutto. Regnestykket forutsetter at brukerne mottar maksimalt 8,6 timer tjenester pr. uke i snitt. Det vurderes at det vil være brukere som trenger et høyere bistandsbehov. Dette vil øke kostnadene ved å legge ned 40 plasser. Et moment er at brukere som bor i egen bolig som ikke er tilrettelagt ofte er i behov av mer hjelp enn når de bor i omsorgsbolig. Omsorgsboligene er tilrettelagt med alt på en flate, ingen terskler etc. I tillegg er det tilbud om ferdig middag. Vurdering Det er ingen gevinst ved å legge ned Karrestad eldresenter. Konsekvensene ved å legge ned vil gi store driftsutfordringer. Det vil bli stort press på øvrige plasser, og en kan risikere å ikke kunne ta imot ferdigbehandlede pasienter fra sykehuset i den takt som ligger i avtalen med sykehuset. Dette vil utløse kostnader. Det anbefales derfor alternativt å redusere kostnadene på Karrestad Eldresenter ved å innføre modell som ble utarbeidet i Halden Dette vil innebære en kostnadsreduksjon på 1 1,5 mkr. Dette forutsetter en investering for å oppgradere alle kjøkken i leilighetene slik at tørrmat kan oppbevares og spises i egen leilighet. Det har vært vurdert oppjustering av husleie i forhold til gjengs leie. Konklusjonen fra dette arbeidet er at husleien på Karrestad eldresenter er riktig priset slik den er i dag. Tiltak 4: Iddebo bofellesskap Tiltaket innebærer at demensplasser nedlegges. Beboerne må flyttes over i andre tiltak. Med bakgrunn i eksisterende plass situasjon kan dette tiltaket medføre bruk av korridorplasser, forsterket press på hjemmebaserte tjenester og en dårlig pasientlogistikk en periode. Tiltakets Side 58

59 fremdrift forutsetter ledige plasser innen omsorgen. Dette forhold kan i stor grad påvirke fremdriften i avviklingen av tiltaket. Gjennomføringen er også avhengig av en god prosess opp mot brukerne og deres pårørende. Det er pr. dato flere brukere som venter på plass i demensbolig/demenssykehjem. Det vil i en lang periode ikke være mulig å tilby plass til de som venter, da ledige plasser må forbeholdes brukerne fra omsorgsboligen. Dersom hjemmesykepleien må ivareta heldøgns omsorgsbehov i hjemmet, vil dette koste mer enn en et tilbud i bofellesskap. Beskrevet reduksjon er en 4 mnd. effekt. Aktuell fremdrift på tiltaket vil være bestemmende for den faktiske reduksjon. En vanskelig plass situasjon vil påvirke fremdriften. Beregnet innsparing er en netto effekt da tapt husleie er medregnet. Tiltak 5: nedleggelse av sykehjemsavdeling Nedleggelse av 27 sykehjemsplasser Netto kostnad drift 27 plasser kr Snittkostnad en sykehjemsseng kr Bistand fra de ambulerende tjenestene til en kostnad på kr pr. time innebærer kostnaden pr. seng at det kan ytes 15,4 timer bistand pr. uke før det vil være økonomisk riktig å overføre brukeren til en sykehjemsseng. Forutsetning av at disse 27 brukerne i snitt mottar 15,4 timer i snitt er følgende: 15,4 timer x kr. 738 x 27 brukere x 52 uker = kr Det blir altså en høyere kostnad ved å ivareta den samme gruppen hjemme i eget hjem. Årsaken er at i beregningsgrunnlaget på netto driftskostnad ligger inne en beregnet inntekt på kr Denne inntekt har kommunen intet grunnlag for å innkreve i en hjemmesituasjon. Vurdering Under forutsetning av at nedleggelse av 27 sykehjemsplasser innebærer at 27 brukere med et bistandsbehov som ville kreve en slik plass mottar bistand av de ambulerende hjemmebaserte tjenester, viser regnestykket at nedleggelse av sykehjemsplassene vil øke kommunens kostnader innenfor antagelsen om at de krever maksimalt 15,4 timer bistand pr. uke. Det vurderes at flertallet av disse brukerne overstiger dette antallet timer pr. uke. Regnstykket viser at samlokalisering av brukere med et høyt bistandsbehov gir økonomiske effekter. Det forslås i stedet over tid å fase ut drift av en sykehjemsavdeling, og forskyve en del av brukerne til heldøgnsplasser i omsorgsbolig. En ser for seg at hele driften må forskyves, terskelen for å få tjenester heves, brukere med behov for heldøgns omsorg tilbys plass i omsorgsbolig. Sykehjem forbeholdes brukere med tyngre medisinske problemstillinger, samt demente i sykehjemmene forbeholdt denne brukergruppen. Rehabiliteringsavdelingen og palliativ avdeling opprettholdes, Intermediær avdeling bygges opp som planlagt. Dette vil kreve en effektivisering i hjemmebaserte tjenester ved at innslagspunkt for tjenester håndheves strengt. De vil måtte ivareta flere brukere innenfor den rammen som tildeles. Tiltak 6: Ambulerende nattevakttjeneste overtar ansvar for konglelundveien boliger Konsekvens; tiltaket krever omstilling av ansatte i nåværende nattevakt-tjeneste og dialog med brukerne vedrørende nye botilbud/institusjonsplass. Vil også måtte finne tilbud innenfor de plassene vi disponerer. Kreves at de berørte flytter frivillig. Tiltak 7 og 8: Vakanser i ergoterapi-/fysioterapitjenesten Vakanser i ergoterapi- og fysioterapitjenesten vil medføre at nye henvisninger blir liggende lenger enn tidligere, og at brukere vil få et redusert tjenestetilbud. Disse tjenestene er en del av det tverrfaglige tjenestetilbudet i kommunen, og de jobber med en selvstendiggjøring av brukerne. Et redusert tilbud kan medføre at utskriving fra institusjon/hjemreise må utsettes, da hjemmet ikke er tilrettelagt etter brukers behov, samt at det vil kunne kreve økt innsats fra Side 59

60 hjemmetjenesten. Det vil også legge et større press på de gjenværende terapeutene. I fysioterapitjenesten vil man ikke kunne opprettholde all gruppevirksomhet. Effekten av tiltaket vil reduseres noe i og med at det påvirker grunnlaget for statlig fastlønnstilskudd for fysioterapeuter. Tiltak 9: Nedleggelse av Portnerboligen helsestasjon Nedleggelse av Portnerboligen helsestasjon innebærer at et lavterskeltilbud til rusbrukerne forsvinner og dermed en mulighet for samtaler om helsespørsmål/russpørsmål, blodprøvekontroller, vaksinasjoner (bl.a. mot hepatitt) og utdeling av rent brukerutstyr (og innsamlingen av brukt brukerutstyr). Fordelen med tilbudet er at det har vært gratis og at en ikke har trengt å bestille time. Dette har gjort det lett å bruke tilbudet, noe som er viktig for denne brukergruppen. Helsestasjonen har vært stengt siden høsten 2011 på grunn av vakans i stillingen. Ny ansatt skulle startet opp etter påske Tiltak 10: Vakanser i rusteamet Vakanser i rusteamet gir redusert mulighet for å gi rusbrukerne et godt tilbud om oppfølging og motivering for behandling. Videre må en prioritere arbeidsoppgavene strengere. Oppgaver som en må vurdere hvorvidt en kan videreføre, er blant annet transport av rusbrukere til institusjon og deltagelse i samarbeidsmøter på rusinstitusjoner i andre fylker enn Østfold (spesialisthelsetjenesten bruker institusjoner i hele opptaksområdet for Helse Sør-Øst). Tiltak 11: Kjøp av plasser Kjøp av omsorgsplasser ved rusinstitusjoner beløp seg i 2011 til (behandlingsplasser betales av spesialist helsetjenesten). Med den foreslåtte reduksjonen på 300, vil budsjettet for 2012 ligge på Det betyr at den innstramningen i prioriteringspraksisen for denne type opphold som ble innført i 2011, vil måtte videreføres. Tiltak 12: Reduksjon i helsesøstertjenesten med 1,00 stilling En reduksjon i helsesøstertjenesten med 1,00 stilling vil først og fremst bety mindre mulighet for helsesøstrene til å være til stede på skolene og dermed til å fange opp og følge opp elever som sliter. Dette er oppgaver som da delvis vil måtte overtas av undervisningspersonalet. Tiltaket står i kontrast til ambisjonene om økt satsning på forebygging og tidlig intervensjon som er fremhevet i samhandlingsreformen. Halden har i dag 10,6 årsverk for helsesøstre, inklusive ledende helsesøster i 0,6 årsverk. Dette svarer til 48,4 årsverk pr innbyggere i aldersgruppen 0-5 år. Gjennomsnittstallet for kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (kommunegruppe 13) er 54,7, mens Sarpsborg har 55,5. Tilsvarende opererer en i rapporten Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten utgitt av Helsedirektoratet i 2010, med normtall på 1,0 årsverk pr. 65 fødsler og 1,0 årsverk pr. 285 elever i barneskolen, mens Halden i dag har en dekning på henholdsvis 1,0 årsverk pr. 90 fødsler og 1,0 årsverk pr. 810 elever i barneskolen. Tiltak 13: Vakans i én miljøarbeiderstilling i barnevernet Vakans i én av de to miljøarbeiderstillingene i barnevernet vil ramme barnevernets tiltaksapparat knyttet til Kontaktsenteret. Miljøarbeidernes viktigste oppgaver er tilrettelegging og gjennomføring av samvær for fosterbarn og deres biologiske foreldre, samt fritidstiltak for barn og hjelpetiltak i hjemmet overfor barn og deres foreldre. Å holde stillingen vakant vil likevel være et mindre belastende innsparingstiltak enn reduksjoner på saksbehandlersiden. Vakansen vil imidlertid framkomme i tjenestens pålagte halvårlige rapportering til Fylkesmannen Tiltak 14: Avvikling av kjøp av saksbehandlingstjenester i barnevernet Avvikling av kjøp av eksterne saksbehandlingstjenester betyr opphør av en ordning som kom i stand etter beslutning av Rådmannen etter at barneverntjenesten var innkalt til Fylkesmannen Side 60

61 som følge av mange brudd på tidsfristene i barnevernloven. En har det siste året kjøpt tjenester tilsvarende ca. 0,20 årsverk, men utgiftene er betydelig høyere enn utgiftene ved tilsvarende fast ansettelse. Avvikling av ordningen vil kunne føre til noe økt saksbehandlingstid og en økning i antall fristbrudd. Tiltak 15: Nedleggelse av forsterket helsestasjon Nedleggelse av forsterket helsestasjon legges ned vil gi kommunen redusert mulighet til å fange opp og følge opp familier som sliter med problemer av ulike slag. Det vil innebære økt belastning på barnevernet - både i hverdagen, da en har en hjelpeinstans mindre å spille på, og på sikt da dette er familier som uten hjelp ofte vil komme i kontakt med barnevernet på et senere stadium. Også den ordinære helsestasjonstjenesten og jordmortjenesten vil merke dette som en økt belastning. Jfr. for øvrig beskrivelsen av tjenesten under avsnittet «ikke-lovpålagte tjenester» foran. Tiltak 16: Nedleggelse av Maurtua åpne barnehage Dersom Maurtua åpen barnehage legges ned, forsvinner et tilbud til småbarnsfamilier som har behov for å bygge et lokalt nettverk. Likeledes forsvinner en arena for integrering, for språktrening for barn og voksne og for informasjon om hygiene, kosthold og helse i Norge for familier med innvandrings-bakgrunn. Dette vil for enkelte bety en lengre og tyngre integreringsprosess. Jfr. for øvrig beskrivelsen av tjenesten under avsnittet «ikke-lovpålagte tjenester» foran. Tiltak 17: Nedleggelse av stilling som kommunepsykolog Kommunepsykologen arbeider tett sammen med helsestasjonen, forsterket helsestasjon og åpen barnehage. Et hovedfokus i kommunepsykologens arbeid er gravide og nybakte mødre som utvikler depresjon noe en vet vil kunne ha store konsekvenser for foreldrerollen og for barnets utvikling på kort og lengre sikt. Dette er et lavterskeltilbud uten ventetid og som virker mindre skremmende for de det gjelder enn en henvisning til spesialisthelsetjenesten. Ved bortfall av stillingen vil tilbudet således ikke kunne erstattes av spesialisthelsetjenesten med den følge at flere familier med denne type problemstillinger ikke vil få adekvat hjelp. Kommunepsykologen har også en viktig veilederfunksjon overfor flere av tjenestene rettet mot barn og unge noe som setter tjenestene i stand til å takle flere oppgaver. Dersom stillingen fjernes, er dette en funksjon som vi sannsynligvis vil måtte kjøpe eksternt. Jfr. for øvrig beskrivelsen av tjenesten under avsnittet «ikke-lovpålagte tjenester» foran. Tiltak 18: Nedleggelse av miljøkontaktene i skolen Miljøkontaktene i skolen har en viktig rolle i det forebyggende psykososiale arbeidet i skolen ved aktivt å tilby alternative mestringsarenaer for utsatte elever i og utenfor skoletiden, forebygge drop out, bidra i skolens arbeid mot mobbing, og tilby gruppevirksomhet som et forebyggende tiltak til alle skolene i Halden. Teamet innehar kompetanse som er viktig i et samarbeid med skolehelsetjenesten, barneverntjenesten og BUPP. Bortfall av miljøkontaktene vil merkes i skolene ved at lærerne må sette av mer tid til utvidet kontakt med de elevene som har behov for ekstra oppfølging. Da de neppe vil ha den fleksibiliteten og den tverrfaglige kontaktflaten som miljøkontaktene har, vil dette uansett bli et dårligere tilbud enn det en har i dag. Jfr. for øvrig beskrivelsen av tjenesten under avsnittet «ikke-lovpålagte tjenester» foran. Tiltak 19: Vakans i stillingen som folkehelsekoordinator i 6 mndr. Stillingen som folkehelsekoordinator har vært holdt vakant siden den forrige stillingsinnehaveren sluttet i juni Folkehelsearbeidet i kommunen har som en følge av dette delvis stått stille og en videre vakans i folkehelsekoordinatorstillingen vil innebære at kommunen vil ha problemer med å oppfylle de forpliktelser som ligger til deltagelsen i Østfoldhelsa, samt de oppgaver som er lagt til kommunene etter ny Folkehelselov. Det foreslås at stillingen holdes vakant 1.halvår 2012, men at den deretter utlyses og besettes. Side 61

62 Tiltak 20: Økte priser på reisevaksine Økt inntjening ved vaksinasjonskontoret oppnås ved å øke prisen på reisevaksinering fra kr. 100 til kr. 175 pr. konsultasjon/vaksinering, samt ved å ta betalt for en rekke tjenester som en hittil ikke har tatt betalt for. Det nye prisnivået tilsvarer prisnivået ved vaksinasjons-kontoret i Sarpsborg, men ligger under Fredrikstad hvor prisen pr. konsultasjon/vaksinasjon er kr Tiltak 21: boligtilbud for eldre utviklingshemmede fremfor oppbemanning Forslaget innebærer etablering av eget botilbud for målgruppen. Det er i dag flere brukere som enten er hjemme hele uken, eller har mange dager hjemme og vil komme til å måtte være hjemme hele uken grunnet alder og funksjonsnivå på kort sikt. Det å kunne hatt et alternativt botilbud til disse personene ville kunnet gjort at man kunne gitt disse brukerne bedre tilbud enn i dag, samt man hadde kunne frigjøre leiligheter til yngre brukere som står i kø for å få bolig. Beboere som ikke er på dagsenter / arbeid hver dag i uken Det er her kun tatt med personer som ikke har 1:1 bemanning som utgangspunkt, men vil kunne ha det grunnet dager hjemme i boligen når ingen andre er der. De som hele tiden har 1:1 bemanning har jo den bemanningen uansett (bistandsyter er med på dagsenter/arbeid). Beskrivelsen 1:1 bemanning, betyr at det på de dagene de er hjemme blir 1:1 bemanning fordi ingen andre beboere er hjemme samme dag. Disse brukerne har ikke 1:1 bemanning ellers i uken, kun de dager de ikke er på dagsenter/arbeid. Andre deler bemanning med andre, men da er det flere brukere som er hjemme på samme dag. Svenskegata 1 person hvorav 2 dager pr uke 1:1 bemanning disse dagene Opalveien 4 personer hvorav 1 dag hver pr uke fordelt på 3 dager. 2 brukere har 1:1 bemanning (hver sine dager grunnet utagering), og de to andre deler personell, dvs er hjemme samme dag (0,5:1 bemanning) Atomveien 1 person hvorav 1 dag pr uke 1:1 bemanning Niels Stubsgt 3 personer hvorav 2 dager hver pr uke deler personalet denne dagen da de er hjemme de samme ukedagene for best ressursutnyttelse. Eklund 2 personer hvorav 1 av dem ikke er på dagsenter/arbeid i det hele tatt, dvs er hjemme 7 dager i uken, og 1 person har 3 dager hver pr uke. Den ene vil dermed ha 1:1 bemanning 3 dager i uken, og de 2 andre ukedagene deles bistand med annen beboer (0,5:1 bemanning på begge disse dagene) Søsterveien 5 personer hvorav 3 er hjemme 7 dager i uken, dvs ikke dagsenter/arbeid i det hele tatt og 2 personer er hjemme 2 dager pr uke. Det er ingen som har 1:1, de deler personell. Dette er også den boligen hvor gjennomsnittsalder er høyest av alle boligene. Det er mye stell og pleie behov grunnet funksjonshemminger og generelle nedsatte funksjoner grunnet alder. Kvartsveien 1 person hvorav 3 dager hjemme, 1:1 bistand Beboere som er i en alder hvor det er rimelig å tro at behov for å være hjemme hele uken, eller flere dager er stor i nær framtid: 13 brukere mellom 60 og 89 år. Søsterveien bolig er en bolig med høy alder på samtlige beboere og flertallet der er enten hjemme hele uken, eller har flere dager hjemme. Denne avdelingen kan i så tilfelle regnes som en egen avdeling for eldre brukere. Det er en avdeling med flere rullestolbrukere og beboerne er i behov for stell og pleie. Eklundveien bolig har også 3 brukere som har relativt høy alder (66,69 og 55), og en ung. Denne boligen har i dag 2 beboere som er hjemme 3 dager og 7 dager i uken. Hadde funksjonsnivået på disse brukerne vært mer likt kunne man tenkt seg at boligen ble heldøgnbemannet slik at beboerne der kunne vært hjemme uten at det ble 1:1 bemanning. Det er pr i dag ikke mulig. Det ligger noen viktige forutsetninger her og de er som følger: Side 62

63 1. Annen bolig må vurderes etter gjennomført kartlegging av fysisk, psykisk og sosialt funksjonsnivå. 2. Brukerne selv (hjelpeverger) må ønske dette. De må tilbys et botilbud som er bedre og mer tilpasset enn det de har (et bedre alternativ). Medbestemmelsesretten må ivaretas 3. Det er viktig at man tenker brukersammensetning i en eventuell slik bolig. Det vil være svært uheldig at man setter folk sammen som har svært ulike problemstillinger. Noe av hensikten må være at de kan ha nytte og glede av hverandre, gå godt sammen (alder og funksjonsmessig), at de kan ha felles aktiviteter og at personell kan deles av alle. Ingen bør da måtte ha behov for 1:1 bemanning (da forsvinner økonomien i dette) Konsekvens er at ordningen krever god dialog med pårørende i forhold til eventuell flytting til annen bolig. Brukeren eiere egen bolig, og det vil være behov for å samordne tilbudet under ett tak for flere i målgruppen. Bistand 1:1 5 dager dagtid i uka, tilsvarer 1 årsverk. Ca. kr ,- pr. år. Tiltak 22: Medisinsk forbruksmateriell innkjøpsliste utarbeides og billigste variant benyttes. Ingen konsekvenser ut over økonomisk gevinst Tiltak 23: Blå resept på utstyr til sårskift med varighet over 3 mnd. Ingen konsekvenser ut over økonomisk gevinst. Tiltak 24: avvikle frukt og grønt ordning Ordningen som foreslås avviklet ble iverksatt som et motivasjonstiltak for ansatte i forbindelse med prosjekt Halden Konsekvenser kan være opplevelse av tap av gode. Kommunalavdeling Teknisk og kultur Det ser per april ikke ut til at det er realistisk handlingsrom til å kutte ytterligere innenfor teknisk sektor. Det er levert kuttlister på til sammen 16 millioner kroner med effekt i 2012 og det er foretatt ytterligere kutt innen brann og feiervesenet i på 2,5 millioner. Inntjeningskravet på Rokke på 20 millioner kan ikke la seg gjennomføre uten at det opprettes aksjeselskap. Kommunestyret skal ta stilling til dette senere, men det er urealistisk at Rokke skal kunne overføre 20 millioner kroner til kommunekassen i år. Det er ikke muligheter i teknisk til å nå det ufordelte kuttet på 5 millioner kroner. 1. Status budsjett 2012 for teknisk Nr Tiltak i vedtatt budsjett 2012 Beregnet effekt av tiltak i vedtatt budsjett Forventet effekt nivå på vedlikehold Boligsoneparkering Kommentar Det blir ikke vedlikeholdt veier. Bygningsvedlikehold er absolutt minimum. Må ses i sammenheng med KS-vedtak, avgiftsparkering Side 63

64 3 Brann, generell reduksjon Det er et ufordelt inntektskrav for plan byggesak og geodata på kr 7,7 mill. Prognosen for enheten et avvik på en million kroner. Enhet plan, byggesak og geodata Generell postreduksjon Gjengs leie kommunale boliger Kommunalsjef, artsreduksjon Konsulenttiltaket Miljøvern (vakant stilling) Er gjennomført med Parktjenesten omstillinger 11 lønnsvekst blir over Reduksjon lønnsvekst budsjettert 12 Redusert leie og fdv som følge av salg Redusert tilskudd Halden Arena Renholdstiltak Økning gebyrer/ parkeringsavgifter/ økt kontroll etc KS-vedtak 16 I prosess i komm avd helse omsorg Må ses i sammenheng med familiens hus Økt næringsinntekt aksjeselskap. 17 Øvrig teknisk forvaltning og kommunalteknikk Biblioteket - Nedbemanning og mindre innkjøp Gjennomført 19 DNBE - Driftstilskudd opprettholdes ihht avbtale Driftstilskudd lag og foreninger Gjennomført 21 Halden historiske samlinger - Tilskudd opprettholdes kr Konservativen- Ovf av stilling (25%) og samordnes med Rockehus/Domino. Lokaler disponeres av Kulturråd? Kan ikke realiseres før Rokke er organisert som Ikke fordelt krav. 5 mill er urealistisk Dialog om reduksjon er ikke startet, men forarbeidet er igangsatt. Tilskuddet til Østfoldmuseene er økt med Redusering av 25% stilling er gjeldende fra 1.mai. Viser ellers til sak i FO 26.april 23 Kulturskolen gjennomføres i løpet av Museer - reduksjon av tilskudd Delvis gjennomført. Usikkerhet om strømforbuket i festningen. 25 Reduksjon Rockehuset Gjennomført 26 Reduksjon spillemidler Gjennomført 27 Reduksjon stilling Kulturkontoret + adm kost Gjennomført, men en 100% stillingene holdes vakant 28 Reduserte faste overføringer Remmen svømmehall Gjennomført Tiltaket er gjennomført i form av diverse budsjettjusteringer, som blir overholdt. Side 64

65 30 Renholdstiltak gjennomførs i Samordning ungdomsaktivitet Gjennomført 32 Tilflutsrom - Stenge tilfluktsrom Viser til vedtak i HKIM Delvis gjennomført ved ombudsjettering 33 Ungdomsklubben Gjennomført 34 Økt inntekt Kultursalen Arbeides med, men det er usikkerhet rundt inntjeningen I det følgende vil rådmannen redegjøre for forslag til tiltak (pkt. 2) for å nå balanse, med en konsekvensbeskrivelse (pkt. 3). 2. Tiltak for inndekning av ubalanse i forhold til budsjett Nr Tiltak Metodikk Effekt 2012 Effekt 2013 Antatt ferdig (dato) Pilar (K/O/E) 1 Styrket bemanning innen plan, byggesak og geodata I/T O 2 Omstilling fra bevillingsområder til selvkost på drift O 3 Bygningsvedlikehold O 4 Veivedlikehold O 5 Støvdemping O 6 Andre tiltak E 7 Støtte til arrangementer O 8 Spillemidler O 9 Korps O 10 Idrettslag/skytterlag/andre foreninger O 11 Økte inntekter kulturskolen K 12 Interimkonto Statsbygg E 13 Si opp avtale med HASVO/ IPAS K Konsekvensbeskrivelse av nye tiltak, jfr pkt 2 1. Styrket bemanning innen plan, byggesak og geodata. Tiltaket handler blant annet om å styrke inntektssiden ved å behandle og fakturere flere byggesaker. Byggesak har 3 årsverk færre ansatte enn i 2011 (en sagt opp, en fødselspermisjon og en langtidssykmeldt). Det fører til dårligere service overfor innbyggere og næringslivet, og det fører til avkortning i gebyrfakturering da saksbehandlingen ikke kan holde lovpålagte tidsfrister. I plan er det per tiden 2,6 årsverk, men aktiviteten på plan har over tid hvert lavere. Beslutning om at sentrumsplanen skal gjennomføres i egen regi vil ta minst ett årsverk. Det vil føre til at avdelingen blir meget sårbar, og muligens ute av stand til å behandle planforslag som kommer inn iht lovbestemte tidsfrister. Side 65

66 Geodata har hatt en meget lav bemanning over lang tid. Det er prekært behov å styrke matrikkelføringen, da matrikkelen er base for utfakturering av andre kommunale avgifter. Restansene er store og restanser innebærer at kommunen går glipp av store inntekter på vann og avløp, samt eiendomsskatt. Denne oppgaven søkes løst gjennom intern omstilling. Risikoen for at det ikke lykkes som et tilfredsstillende tiltak er tilstede. Hovedutvalg for byggesak og teknisk fattet vedtak i mars der det skulle lyses ut engasjementer iht rådmannens forslag på å lyse ut 3 saksbehandlerstillinger innen plan og byggesak. Vedtaket ble mindretallsanket til formannskapet. Det er i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser å lyse ut engasjementstillinger for å bidra i driftsrelatert oppgaveløsning. En stilling som sentrumsplankoordinator kan lyses ut som engasjement, men vedtaket er avhengig av at søker har bred erfaring og solid planfaglig kompetanse. Byggesaksbehandlere kan lyses ut som vikariater, rådmannen har imidlertid ikke tro på at den kompetansen vi behøver vil søke på vikariatstillinger. Det er etter rådmannens oppfatning nødvendig å lyse ut tre faste stillinger, to innen byggesak og en innen plan evt sentrumsplan. Uten tilsettinger vil ikke avdelingen klare å opprettholde akseptabelt servicenivå og kvalitet, og svikt i inntektene som følge av lang saksbehandlingstid. Årsaken til at økt bemanning er påkrevd for å øke inntektene, er at dersom sakene ikke blir behandlet innen vedtatte tidsfrister faller mulighetene til å fakturere gebyret bort. 2. Omstilling fra bevillingsområder til selvkost på drift Dette fører til at det er en ansatt i parkvesenet til å plante og klippe gress. Det blir liten, eller tilnærmet ingen, aktivitet utenom sentrumsområdene. Utenfor det helt sentrumsnære byrommet vil grøntanlegg, badeplasser, opprydding osv. forfalle. FK Kvik Halden FK må klippe gress på Halden stadion. Parkvesenet har vertikalskjært stadion i år fordi det er helt nødvendig. På den annen side kan kommunen organisere arbeidet innenfor driftsmessige oppgaver annerledes. Flere ressurser innen driftsoppgaver som ettersyn av kummer (kommunen eier mer enn 5000 kummer), ledningsstrekk og andre vann- og avløpsinstallasjoner vil gi bedre kontroll. 3. Redusert bygningsvedlikehold Kommunens bygningsmasse vil forfalle og det er ikke midler utover å utbedre noen knuste vinduer på skolebygg mv. 4. Redusert veivedlikehold Veier forfaller. Vinteren 2012 har vært rimelig. Kommunalsjefen besluttet at det ikke brøytes før 10 cm snø. Det har vært nødvendige avvik fra denne regelen, men brøyting har foregått med egne mannskaper kun på dagtid. En mild vinter vil erfaringsmessig også føre til mindre behov for sommervedlikehold. Men tiltaket er avhengig av at høsten forløper uten for store nedbørsmengder, med utrasing av veglegemer osv. Det er erfaringsmessig stor risiko forbundet med tiltaket.- forsikringssaker. Ikke midler til snømåking, grusing, salting, feiing av sand osv. Uakseptabelt for innbyggere og deler av næringslivet. Til tross for en mild vinter har det vært teleløsning. Noen veier har behov for vedlikehold, spesielt gjelder dette grusveier. Administrasjonen mottar hver dag klager og frustrasjon fra innbyggere som melder inn uakseptable veiforhold, spesielt fra distriktene. 4. Redusert støvdemping Uakseptable støvforhold ved grusveier, grusede p-plasser, problem mht allergi osv. Klagene på dette området vil først komme utover våren/sommeren. 5. Andre reduksjonstiltak Andre tiltak følger som en generell gjennomgang teknisk i forhold til saksbehandling og Side 66

67 effektivisering. Denne gjennomgangen har ikke eksplisitt noen negative konsekvenser. Det er gjennomført gode prosesser «bottom-up», også i samarbeid med tillitsvalgte. Prosessene har ført til bedre oversikt og funn på egen kvalitetssheving. Dette arbeidet vil fortsette med høy intensitet. Når det gjelder ansatte så har omstillinger og usikkerhet påvirket negativt og skapt frustrasjon. Men det har vært et godt samarbeid på flere nivåer, der de tillitsvalgte har vært meget positive bidragsytere til å opprettholde stabilitet og ro. Det jobbes hele tiden med å skape forutsigbarhet i for den enkelte ansatt. De holdninger ansatte og tillitsvalgte har vist for å finne gode løsninger i samarbeid med ledelsen har vært uvurderlig. Det er viktig å fortsatt kunne sette av tid nok til ledelse av slike prosesser. 7. Støtte til arrangementer / kulturtiltak. I vedtatt budsjett 2012 er det her avsatt Kr ,-. Kr ,- av dette er allerede bevilget til UKM og til tilfluktsrom. ( Se vedlagte vedtak fra HKIM ) Det må stå igjen kr ,- på denne posten som prioriteres til støtte til leie av Brygga kultursal til amatøroppsetninger. Dette er nødvendig for å sikre inntekter til kultursalen. 8. Redusert avsetning Spillemidler I vedtatt budsjett er det her avsatt kr ,-. Innsendte og godkjente spillemiddelsøknader til Østfold fylkeskommune inneholder en garanti kommunalt på kr ,-. Med dette har vi bekreftet både juridisk og formelt overfor Kulturdepartementet at summen er bevilget. For å unngå en eventuell oppmerksomhet rundt dette, bør spillemiddeltilskuddet ikke reduseres med mer enn kr ,-. 9. Redusert støtte til korps Et kutt til korpsene på kr ,- medfører at det ikke gis tilskudd til voksenkorps og at tilskudd til byens 2 skolekorps reduseres fra kr ,- til kr , Idrettslag/Skytterlag/andre foreninger Et kutt på tilskudd til idrettslag reduseres fra kr ,- til kr ,-, noe som medfører at kommunalt tilskudd til drift av egne lokaler og leie av lokaler til gjennomføring av aktivitet, blir mindre. Kr 45,- pr medlem under 19 år mener enhetsleder bør opprettholdes. 11. Økte inntekter kulturskolen Nye priser skal være gjeldende fra neste skoleår; økningen får altså en halvårseffekt i I dette bildet bør det også vurderes om kostnadskutt kan være formålstjenelig ifht å få tjenesten i selvkost. 12. Interimskonto statsbygg Etter en gjennomgang av kontoutbetalinger til Statsbygg for drift av Remmen svømmehall har Halden kommune årlig utbetalt mer enn påløpte driftsutgifter. Kontoen er pålydende ca 3,5 mill. Deler av dette kan overføre til kommunens driftsbudsjett og deretter kuttes. Det som er viktig å huske her er at svømmehallen er i en meget dårlig stand, og disse pengene kan det plutselig være behov for. Det siste året er det kun de aller mest nødvendige reparasjoner som er utført, fordi det har vært planer om ny svømmehall / allbrukshall. I verste fall risikerer vi at svømmehallen kan bli stengt. 13. HASVO/IPAS, den såkalte bygruppa. Det er vedtatt i utvalget at avtalen skal sies opp. Avtalen har en kostnad på 1,2 mill. Å si opp avtalen har ingen effekt i 2012, men altså 1,2 mill i Konsekvensen er først og fremst at Side 67

68 tilbudet om arbeid for denne gruppen vil bortfalle. Det er svært beklagelig, og også noe ordføreren har signalisert i media at han ikke ønsker gjennomført. Uansett bør avtalen ses på som et arbeidstilbud for denne gruppen, og ikke som et alternativ for å utføre park og idretts oppgaver. Kommunalavdeling personal, økonomi og utvikling Økonomirapport pr mars viser at kommunalavdelingen vil holde seg innenfor rammene av budsjett Hovedårsaken til dette er at budsjettiltakene ble tidlig forberedt og i all hovedsak iverksatt fra 1.januar - da med helårsvirkning. Nye tiltak som nå foreslås vil sikre prognosen for kommunalavdelingen og samtidig bidra til at øvrige deler av sentral/felles bringes mot balanse. 1. Status budsjett 2012 for personal, økonomi og utvikling Nr Tiltak i vedtatt budsjett 2012 Beregnet effekt av tiltak i vedtatt budsjett Forventet effekt 2012 Kommentar Service og info Artsbudsjett er tilført budsjettmidler for å opprettholde tilbudet i servicetorg. 2 Generell reduksjon Økonomi Reduksjonen er fordelt på ulike artsgrupper på sentralkjøkkenet 3 Generell reduksjon IT Reduksjon av utstyrspost. Gjennomført 4 Generell reduksjon personal Budsjettert som generell innsparing 5 Hjemmekontor Så langt ingen endring i kommunalavdelingers praksis 6 Innkjøp - Ansettelse Rådgiver ikke ansatt. 7 Innkjøpsoptimering Inngå rammeavtaler - fordele effekt etter vedtatt system 8 IT trimming av materialpark Redusert art for IT-utstyr 9 Omorganiserings (5 mkr hvorav 0,5 på NAV, 1,64 på komm.avd. per.øk.utv. Og 2,94 på sentralfelles ) Generell reduksjon økonomi/kjøkken Generell reduksjon IT Budsjettert som generell innsparing. Budsjettert som reduksjon i innkjøp av utstyr. Generell redukson Personal Faglederstilling holdes vakant Reduksjon Servicesenter Utvidet åpningstid ved endret organisering. 10 Redusert bemanning Vakant stilling kemner Side 68

69 11 Reduserte lønnsutgifter som Redusert bemanning - Overodnet plan følge av pensjonering. 12 Refusjon sykepenger Kommunalavdelingens og Sentral felles sin andel av budsjettert økning i refusjon sykefravær. Holderdeler av flere stillinger vakante 13 Regn/øk/Lønn (muliggjøres ved pensjonsavgang Sentralkjøkkenet - innkjøpsoptimering Generell innsparing I det følgende vil rådmannen redegjøre for forslag til tiltak (pkt. 2) for å nå balanse, med en konsekvensbeskrivelse (pkt. 3). 2. Tiltak for inndekning av ubalanse i forhold til budsjett Nr Tiltak Metodikk Effekt 2012 Effekt 2013 Antatt ferdig (dato) Pilar (K/O/E) 1 Endret politisk utvalgsstruktur jul K 2 Redusere godtgjøring utvalgsledere jul EP 3 Formannskapets tilleggsbev jul EP 4 SLT-funksjonen tillegges stilling under kultur aug E 5 Redusert tilskudd Halden Turist jul O 6 Rådgiver / Trekkkontrollør trekkes inn mai O 7 Avsatte midler lederutviklingsprogram jan K 8 Redusert inntak av læringer aug O 9 Bortfall av kommunal seniorordning mai O 10 Oppsagt lisens Bedre kommune jan E 11 Reduksjon Lisens Visma jul E 12 Sentralisering maskinpark (kopi) jul E 13 Reduserte leasingkostander for bedre utnyttelse, kopimaskiner jul E 14 Innsource tjenester for undervisning og oppvekst jul E 15 Redusert IT-konsulentstilling helse 50% jul E Konsekvensbeskrivelse av nye tiltak, jfr pkt 2 1. Endret politisk utvalgsstruktur Ved å halvere antall politiske utvalg vil man redusere kostnadene innenfor politisk godtgjøring med om lag 1 mill kr. Halveringen innebærer en sammenslåing av politiske organ som vil gå på tvers av den administrative organiseringen. Et forslag kan være å samle de myke utvalgene (HHO, HUO og HKIM) til ett utvalg. Det harde utvalget kan være å samle HTB, HPML og Havnestyret i ett utvalg. Administrasjonsutvalget opprettholdes som i dag. Med den modellen vil man sitte igjen med 3 hovedutvalg mot 8 i dag. Administrativt vil det å betjene færre utvalg være ressursbesparende. Side 69

70 Forslaget vil kunne oppfattes som en begrensing av politiske beslutningsorganer og dermed også en innsnevring av demokratiet ved at små partier vanskeligere får posisjoner i en flertallskonstellasjon. 2. Redusert godtgjøring til utvalgsledere En halvering av godtgjørelsen til utvalgsledere vil pr år utgjøre om lag ,-. Dette med utgangspunkt i dagens politiske organisering. Kommunestyrets argument for dagens godtgjøring var at det nedlegges et betydelig antall arbeidstimer fra utvalgsleder som skal gjenspeile godtgjøringen. 3. Formannskapets tilleggsbevilgning Ved å inndra bevilgningen Formannskapets konto begrenses det politiske handlingsrommet for å finansiere saker som ikke har utgangspunkt i vedtatt budsjett. 4. SLT-funksjon tillegges stilling under kultur Dagens SLT-koordinator skal pr august tiltre full stilling som lærer. Funksjonen foreslås deretter lagt til leder for ungdomsarbeid som da får dette som tilleggsarbeid. Funksjonen består, men med en mindre ressurs innen eksisterende stilling. 5. Redusert tilskudd Halden Turist Årlig tilskudd reduseres da Turistkontoret nå har fått gratis lokaler i Tollboden. 6. Rådgiver/innfordring trekkes inn Vakant stilling som trekkes inn. Vil gi reduserte ressurser til skatteinnfordring mot privatpersoner. Får trolig ingen store konsekvenser ved omfordeling og omprioritering av oppgaver mellom ansatte. Det vil kunne medføre økning i restanser i ft skatteinnfordring. 7. Avsatte midler lederutviklingsprogram Planlagt program høsten 2012 må utsettes frem til etter at ny rådmann er tilsatt. 8. Redusert (halvert) inntak av lærlinger Vil gi redusert tilgang på fagarbeidere. Dessuten vil HKs betydning som lærebedrift bli redusert. 9. Bortfall av kommunal seniorordning Det foreslås ingen endringer for allerede inngåtte avtaler. Ordningen bortfaller derved i sin helhet først i løpet av 5 år. Et viktig element i vår seniorpolitikk, hvor hensikten er å holde ansatte lenger i jobb og beholde viktig kompetanse, vil falle bort. Det medfører forøvrig usikkerhet i hva ansatte velger i fremtiden - AFP eller fortsatt arbeid. 10. Oppsagt lisens Bedre kommune Data fra tidligere undersøkelser vil kun finnes på papir. 11. Reduksjon Lisens Visma Ingen konsekvens. Kun reforhandling av avtaler med krav om prisreduksjon. 12. Sentralisering av maskinpark (kopi) Ingen konsekvens. Kun mer styrt utskifting og anskaffelse vha IT-avdelingen. 13. Reduserte leasingkostnader for bedre utnyttelse (kopimaskiner) Kan føre til redusert antall og delvis enklere maskiner. 14. Insource IT-tjenester for undervisning og oppvekst Ansettelse av 2 IT-konsulenter vil kunne gi noe lavere kvalitet og omfang på tjenesten, men gir totalt sett reduserte kostnader som tilfaller skolesektoren. 15. Redusert IT-konsulentstilling 50 % (helse) Vil gi redusert utviklingskapasitet og oppfølging av diverse fagsystemer ift helsesektoren. Side 70

71 Sentral/ Felles Økonomirapporten for sentral/ felles viser et forventet avvik i forhold til vedtatt budsjett ved årets slutt på 12,4 millioner kroner. I forhold til gjennomføringen av tiltakene som ligger i vedtatt budsjett 2012, er ikke avviket like stort, jfr tabellen. 1. Status budsjett 2012 for sentral/ felles Nr Tiltak i vedtatt budsjett 2012 Beregnet effekt av tiltak i vedtatt budsjett Forventet effekt 2012 Halden turist Allsang Næring Formannskapets konto sidig papirutskrift (Må fordeles) Generell reduksjon rådmannen Kommentar Artsbudsjett er tilført budsjettmidler for å opprettholde tilskudd til Halden Turist som i Allsang er tilført budsjettmidler for å opprettholde tilskudd til Halden Turist som i Næringsområde er tilført budsjettmidler slik at området kan styrkes personellmessig Artsbudsjett er tilført budsjettmidler i tråd med kommunestyrets vedtak. Satt opp skriverer til default tosidig. Fordelt på enhetene Budsjettert som generell innsparing. Reduksjon i AFP kostnader etter kommunesryrets budsjettvedtak HKP AFP Konsulenttiltaket Andel av reduksjon vedtatt i KS 9 Omorganisering (5 mkr hvorav 0,5 på NAV) Ufordelt Foreløig ikke konkritisert tiltak Reduksjon pris forsikring etter anbud Reduksjon lønnsvekst Renholdstiltak SLT Lavere forsikringspremie etter anbusdsrunde. Sentral/felles (også Komm.avd. pers. økonomi og utv.) sin andel av vedtatt reduksjn på 1 mkr i KS. Sentral/felles (også Komm.avd. pers. økonomi og utv.) sin andel av vedtatt reduksjn på 2,2 mkr Lagt inn / styrket etter KS vedtak I det følgende vil rådmannen redegjøre for forslag til tiltak (pkt. 2) for å nå balanse, med en konsekvensbeskrivelse (pkt. 3). 2. Tiltak for inndekning av ubalanse i forhold til budsjett Side 71

72 Nr Tiltak Metodikk Effekt 2012 Effekt 2013 Antatt ferdig (dato) Pilar (K/O/E) 1 Avslutte avtale med DNBE O 2 Frigåing i Ishallen E 3 Teknisk drift Sommero, biler og maskiner (inkl leasing) E 4 Teknisk drift Sommero, vaktordning E 5 Trekke anken knyttet til ØE's konsesjon for fjernvarme K 6 Salg av eiendommer E 7 Forhandle med HKP om avslutning av leieforhold i Svenskegt/ Jac. Blochs gt E 8 Økonomiturnus i helse/ omsorg EP 9 Tildeling av vedtak - høyere terskel K 10 Rutiner for beregning av refusjon for ress.krevende brukere E 11 Halden Arena - kommunalt organisert EP 12 Redusert bemanning på vaktlag brann K 13 Annen effektivisering i brannvesenet E 14 Leiekontrakter E 15 Reduserte overføringer til Kirken K 16 Oppheve gratisparkering på nordsiden O 17 Støtte til næringslivet O 18 Gjennomgang av utnyttelse av rammeavtaler - intern kontroll E 19 Inntektsøkninger vedtatt FS V 20 Fullt utnyttet eiendomsskatt, økning med 2 promille O 21 Fullt utnyttet eiendomsskatt, fjerning av bunnfradrag O 22 Legge ned Allsang på Grensen fra og med K 23 Redusert sykefravær generelt E 24 Redusert sykefravær på fredager og mandager E Til sammen Konsekvensbeskrivelse av nye tiltak, jfr pkt 2 Tiltak 1 Oppsigelse av avtale med DNBE. Konsekvens kan bli at ensemblet flytter tilholdssted, og kommunen får en oppsigelse av leieavtalen i kultursalen og kontorlokalene i tilknytning til disse. Det vil gi større muligheter for å leie ut kultursalen til hotellet som konferansesal. Kontorlokalene er det knyttet større usikkerhet til utleiepotensialet ved. Dersom DNBE flytter, kan kulturskolen få behov for å engasjere nye instruktører. Det forventes at DNBE som bidragsyter i forbindelse med Østfold Opera, vil fortsette med det, da Fredriksten Festning er kulturarena også på fylkesplan. Tiltak 2 Dagens ordning med gratis tilbud om skøytegåing i Ishallen opphører. Det innføres samme pris pr time som for bruk av svømmehall. Tiltak 3 Bedre utnyttelse av maskinparken i Teknisk drift. Tiltak 4 Færre personer med vakt/ bakvakt. Funksjonene opprettholdes. Tiltak 5 Hensikten er å få i gang utbygging av fjernvarme i Halden sentrum, og dermed kunne videreselge fjernvarmerør som er lagt i kommunal regi. Dette vil kunne bidra som inntekter i investeringsregnskapet på sikt. Økonomisk effekt i drift = 0,-. Tiltak 6 Dette vil kunne bidra som inntekter i investeringsregnskapet på sikt. Økonomisk effekt i drift = 0,-. Tiltak 7 Mer arealeffektiv drift i Halden kommune. Side 72

73 Tiltak 8 Målsettingen om flere heltidsstillinger i helse vil ikke bli oppnådd. Vil også kunne påvirke Halden kommune som attraktiv arbeidsgiver. Fagforeningene har påpekt at det det eksisterer lokal avtale som hindrer innføring av slik turnus. Reforhandling, eventuelt etter avtalens utløp (mars 2013), er dermed påkrevet. Tiltak 9 P.t. ligger det inne 6 millioner (redusert fra 14) i budsjett Helse og omsorg rapporterer avvik på hele dette punktet. Tiltaket medfører krav om at det hentes ut noe i forhold til høyere terskel for tildeling av vedtak. Kravet reduseres imidlertid med dette ytterligere med 1 million kroner. Det er usikkert om gjennomgangen av vedtaksnivåene har gitt effekt, fram til dette er dokumentert opprettholdes kravet til slik gjennomgang. Tiltak 10 Tiltaket består av bedre administrativ oppfølging av ytelser til mottakere definert som ressurskrevende brukere. Vil kreve økede administrative ressurser, som i første omgang vil innføres på bekostning av andre oppgaver i administrasjonen. Tiltak 11 Effektiviseringsgevinsten er beregnet med utgangspunkt i saken som er fremmet for politisk behandling, dvs rene kutt av kostnader som kommunen ikke vil ha, men som aksjeselskapene har pr i dag. Gevinsten kan ble større, avhengig av fastsetting av leiepriser og utnyttelsen av hallen i framtiden. Tiltak 12 Bygningene som ikke er sikret i hht forskriftene, og som krever ekstra bemanning på vaktlagene i brannvesenet, pålegges å installere slik sikring. Innsats på et alminnelig brannsted med fire mann på laget, framfor fem, vil redusere kvaliteten på brannslukkingsarbeid, men ikke under lovens minstekrav. Hovedtillitsvalgte har hatt innspill knyttet til dette, og alternative tolkninger av brannberedskapsforskriften. Dette må utredes. Tiltak 13 Brannvesenet har kommet opp med en liste over tiltak som kan innføres for å effektivisere driften ved brannstasjonen. Listen inneholder tiltak som kutter såpass kraftig i rammene for driften at det neppe er forsvarlig å drive på denne måten over tid, men det vil forbedre situasjonen for inneværende år. Tiltakene har ikke nådd fram i tide til å bli drøftet med de tillitsvalgte Det legges derfor fram for drøfting , og et resultat vil etter planen være tilgjengelig i formannskapets møte samme dag, og vedlagt saksdokumentene når saken kommer til behandling i kommunestyret. Tiltak 14 Leieforhold i Harlembygget avsluttes. Det forutsetter ledige lokaler i rådhuskvartalet. Det fremmes forslag om å fristille 1. etg i gamle rådhus. Disse lokalene er i dag i bruk til møterom for politiske partier. Politiske partier tilbys møterom for sin aktivitet i tidligere Folkets Hus. Disse lokalene må bestilles i forkant via servicesenteret. Det er berammet rettssak om leieavtalen i 3. etg i rådhuset i august. Arealene kan bli stilt ledig da, men dommen i saken må avventes. Tiltak 15 Kirkevergen må også ta del i den generelle innstrammingen Halden kommune må gjennomføre. Tiltak 16 Innbyggerne må igjen betale for parkering på nordsiden. Tiltak 17 Halden kommune er blant de dyreste på støtte til næringslivet. Hvis Halden hadde samme nivå på støtte til næringslivet som gjennomsnittet av KOSTRA gruppe 13, hadde kommunen spart 5,9 millioner kroner. Side 73

74 Tiltaket innebærer å gå gjennom inngåtte avtaler og reforhandle med hensikt å få ned nivået. Konsekvensene er små for innbyggere og brukere av kommunens tjenester. Tiltak 18 Øke bevisstheten av å trekke på rammeavtaler ved innkjøp, som en del av fokuset på intern kontroll. I dag kjøpes materiell som ikke tilhører rammeavtalen, selv om leverandøren det handles med har rammeavtale med kommunen. Lage plukklister, og følge opp bruken av dem. Tiltak 19 I møte vedtok FS gebyrøkinger og innføring av nye gebyrer. Tiltak 20 Tiltaket innebærer en økning av eiendomsskatten med 2 promille, til maksgrensen. Konsekvensen er høyere skattebyrde for innbyggerne. Endring i eiendomsskatt kan ikke tas inn før i Tiltak 21 Tiltaket innebærer en fjerning av bunnfradraget for eiendomsskatt. Dette kan ikke gjøres i samme regnskapsår som økning av skattesatsen, da eiendomsskatteloven setter en begrensning i fht økning i skatten på maksimalt tilsvarende 2 promille. Tiltaket har derfor bare effekt for Effekten er i kroner om lag den samme som helårseffekten av tiltak 20. Konsekvens en enda større skattebyrde for innbyggerne i Halden, samt at fjerning av bunnfradraget har en sosialt og utjevningsmessig uheldig profil. Tiltak 22 Allsang gjennomføres etter planen i 2012 på grunn av bindende avtaler. Prosjektet drives i dag på en kostnadseffektiv måte, og det er i følge prosjektledelsen ikke mer å hente på ytterligere rasjonaliseringer. Skal det spares mer på området, må prosjektet legges ned. Konsekvensen av å legge ned prosjektet fra 2013 er at Halden mister mye omtale i riksdekkende media, festningen mister en attraksjon som, etter alt å dømme, bidrar til å generere økonomisk aktivitet for næringslivet i området, og byen for øvrig. Tiltak 23 Administrasjonen er av den oppfatning at nøkkelen til mye av vikar- og overtidsbruken i kommunen er knyttet til et sykefravær som i mange enheter er relativt høyt. Det må legges en helhetlig, fokusert innsats på sykefravær, for å få det ned. Administrasjonen vil jobbe hardt med det i tiden som kommer. Dersom en forutsetter at ca 25 % av lønnskostnadene dvs ca 250 millioner kroner utbetales ved slike avdelinger, og en gjennom et redusert fravær vil kunne foreta 5 % effektivisering vil dette utgjøre ca 12,5 millioner kroner. Konkret vil det bety en tettere oppfølging/kravsetting til både ledere ved slike avdelinger og enkeltansatte som har høyere fravær enn 10 %. Finne årsaker og iverksette nødvendige tiltak, og sette begrepet fraværskultur på kartet. Tiltak 24 I helse og omsorg har kartlegginger vist at sykefraværet her høyere på mandager og fredager, enn ellers i uken. I all hovesak (90% av tilfellene) settes det inn vikarer. Det viser seg at det er en gjennomgående trend. Dette «overforbruket» representerer ca 2000 vakter a ca kr 2000 dvs ca 4 millioner kroner. Denne trenden kan finnes også i andre sektorer i kommunen, men er så langt ikke dokumentert. Administrasjonen vil sette fokus på dette og innsats i forhold til slikt fravær i tiden framover. NAV 1. Status budsjett 2012 for NAV NAV klarer å hente ut full effekt av alle tiltak som er lagt inn i budsjettet. Prognosen pr mars viser imidlertid et avvik for området som helhet ved utgangen av året på 2,8 millioner kroner. Dette skyldes forhold som har oppstått i NAV har ikke selv vært i stand til å finne inndekking for hele dette avviket. Nr Tiltak i vedtatt budsjett 2012 Effekt av vedatte tiltak i Forventet effekt 2012 Kommentar Side 74

75 Busdjett Justering av sosialhjelpssatser 0 0 Snu forvaltningsfokus til oppfølging og tiltak. Alle tilleggsytelser inkluderes i sosialhjelpssatsene. Opprettholde lavere sats for ungdommer. Endring i sats for store familier. Tilskudd t.o.m 3. barn. Effekten av dette tiltaket fører til reduksjon i antall vedtak, ressurser benyttes på andre områder som forvaltning og økonomirådgivning. 2 Midlertidige boliger Flere kommunale boliger vil redusere behovet for midlertidige boliger. Reduserer utgifter til dette formålet. 3 Forvaltning av brukernes private økonomi Forvaltningsprosjekt i 2011/2012, økonomiavdelingen bidrar.opprette nettbank. Antall restanser på strøm og boutgifter reduseres. Vil gi bedre økonomistyring for den enkelte 4 Refusjon sykepenger Lavere ref fra NAV 5 Rett ytelse for alle brukergrupper Avklaringstiltak, arbeidsavklaringspenger. Varig statlig ytelse, eller aktivitet for å vurdere arbeidsevnen. Kommunen får refundert sosialhjelp for samme tidsrom. Fortsette med gode rutiner for refusjoner. 6 Økte refusjoner - selvhjulpenhet Tilstrekkelige ressurser med riktig kompetanse for å få brukerne over på varige løsninger I det følgende vil rådmannen redegjøre for forslag til tiltak (pkt. 2) for å nå balanse, med en konsekvensbeskrivelse (pkt. 3). 2. Tiltak for inndekning av ubalanse i forhold til budsjett Side 75

76 Nr Tiltak Metodikk Effekt 2012 Effekt 2013 Antatt ferdig (dato) Pilar (K/O/E) 1 Økonomisk sosialhjelp: Redusert tilskudd pr barn fom 4. barn O Konsekvensbeskrivelse av nye tiltak, jfr pkt 2 Familier med mange barn vil ikke lenger motta like mye i sosialstønad fra NAV, da stønaden pr barn faller bort (eller blir vesentlig redusert) fra og med barn nummer fire. Dette gjelder familier med sosialstønad som hovedinntektskilde. Konsekvensen av dette vil være redusert tilgjengelig beløp for livsopphold for disse familiene, og eventuelt behov for andre typer stønader, eller tiltak gjennom NAV. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Side 76

77 Side 77

78 Side 78

79 Side 79

80 Side 80

81 Side 81

82 Side 82

83 Side 83

84 Halden kommune Personal og organisasjon Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: 2012/ Else Marie Breda, Referat fra møte: Dato: Møtereferat (til saksmappen) Rådmannens drøftingsmøte med HTV vedr. budsjettbalanse og innsparingstiltak Til stede: Inger Synnøve Brännvall NSF, Benedicte Bakstad Norsk Ergoterapeut forbund, Kirsti Eng FO, Thore Adler-Nilsen Den norske legeforening, Mona Henriksen NFF, Pål Hauge Delta, Kirsti Rørmyr Fagforbundet, Espen Sørås Akademikerforbundet, Ragnfrid Gjevingaas Utdanningsforbundet, Asle Milde Utdanningsforbundet, Ann- Charlott Kristiansen Tekna, Knut R. Nilsen NITO, Maria Hanto Juristforbundet, Astrid Nordstrand NAV-leder, Roar Vevelstad økonomisjef, Ulf Ellingsen konst. kommunalsjef undervisning og oppvekst, Marie Axelsen kommunalsjef undervisning og oppvekst, Gun Kleve kommunalsjef helse og omsorg, Åsmund Bråtekas kommunalsjef teknisk og kultur, Lars Th. Larsen kommunalsjef personal, økonomi og utvikling, Toril Bjerkeli personalsjef, Eivind Hansen konstituert rådmann og Else Marie Breda referent. Referat fra drøftingsmøte vedr. budsjettbalanse og innsparingstiltak Konstituert rådmann: Konsekvensene av drøftingsmøte kan føre til at noen tiltak trekkes. Målet med tiltakslistene er å gi handlingsrom med så mye innsparing som mulig i 2012 og en helårseffekt for Når saken sendes formannskapet, vil det følge en innstilling som skal ha preg av hva som har kommet frem under drøfting med ansattes representanter. Prognosen for 2012 viser at det går mot et økonomisk avvik på 109 mill. Målet for 2012 er derfor å redusere underskuddet mest mulig. I de 109 millionene ligger det 10 mill til inndekning av tidligere underskudd og 3 mill til avsetning i fond. I det vedtatte budsjettet for 2012 er det tiltak for 159 mill, og av dem klarer vi å gjennomføre tiltak for 65 mill. Kommunen drar med seg et vedvarende for høyt driftsnivå og må finne nye tiltak for å gjennomføre innsparing. Roar Vevelstad la til at det er et vedvarende behov for å stramme inn med 150 mill pr år for å dekke tidligere underskudd og ha balanse. Side 84

85 Konstituert rådmann oppsummerte med at dette uføret kommer nå fordi det over tid har vært ubalanse mellom inntektsnivå og løpende utgifter. Fond og enkeltinntekter har gitt balanse de senere år. En dag tar oppsparte midler slutt, og den dagen kom i Forbundene må komme med skriftlige innspill innen kl. 12. Det skrives referat fra det som kommer frem fra enkeltforbund og som andre forbund gir sin støtte til i møtet. Alle skriftlige innspill fra forbundene vedlegges saken som skal til formannskapet. Konst.rådmann vil også i innstillingen skrive hvilke tiltak som tas ut etter drøfting med tillitsvalgte. Gjennomgang av tiltaksliste helse og omsorg Konstituert rådmann: Tiltak 3 er endret fra nedleggelse av Karrestad eldresenter til effektivisering av Karrestad eldresenter. Effekten blir i 2012 og i Gun Kleve: Tiltak 5 nedleggelse av sykehjemsplasser strykes. I tillegg er det et nytt tiltak, tiltak 12 ny standard renhold bør utarbeides i forhold til hvilke areal som skal rengjøres. Kleve mener det er mulig å gjennomføre tiltak 4 nedleggelse av Iddebo bofellesskap med 7 beboere. I videre referat vises bare de delene av forbundenes innlegg som andre forbund gir sin støtte til i møtet. For øvrig vises til det forbundene skriftliggjør. Fagforbundet: Ressurspoolen har fått en drastisk endring fra slik den skulle være, mener det blir et fordyrende ledd og at den bør desentraliseres som økt grunnbemanning i stedet. FO: Ber om det ses på lederhjemler og ledernivåer i stedet for andre kutt. Ett eksempel er leder for Familiens hus som ikke er etablert. Det har blitt flere ledelsesnivåer og mer møter, FO mener dette er feil tidsbruk. NSF: Er spesielt bekymret for de svakeste og sykeste gruppene, og spesielt for kutt i forebyggende tjenester hvor mye er lovpålagt. Bekymret for effekten av å kutte i helsesøsterstillinger og miljøarbeidere i skolen. NSF støtter Fagforbundets bekymring for ressurspoolen og FOs innspill om ledelsesstruktur. Utdanningsforbundet: Støtter NSF i forhold til bekymring for kutt i helsesøstertjenesten og miljøarbeidere i skolen, og mener effekten av tiltaket er dyrere tjenester i etterkant. Støtter FO i forhold til leder for Familiens hus, og at det innkalles til møter som oppleves unødvendig. Gun Kleve: Opplyste at organisatorisk er de som skal inn i Familiens hus samlet selv om de ikke er samlet fysisk. Leders oppgaver er blant annet å samordne tjenestene. Akademikerforbundet: Er bekymret for det arbeidet som er gjort i forhold til tiltakslista i helse. Tiltakene utgjør 0,8-0,9 % av deres budsjett. Mener at tiltakene ikke gir effekt på lang sikt. Norsk Ergoterapeut forbund: Er bekymret for kutt i forebyggende tjenester. Reduksjonen strider mot sentrale føringer, det er dyrere å reparere enn å forebygge. NFF: Støtter Norsk Ergoterapeutforbund i forhold til å ha fokus på det forebyggende. Side 2 av 2 Side 85

86 Roar Vevelstad: Kommunen ønsker ikke å redusere innen forebyggende, men nå er hovedfokus å dekke inn underskudd, deretter kan det satses på forebyggende. Det er det eneste og viktigste grepet å ta videre fremover. Gjennomgang av tiltaksliste for teknisk og kultur Fagforbundet: Å redusere eller kutte ut parkvesenet har vært prøvd før, det blir dyrere på sikt. Bedre å vedlikeholde enn å rydde opp i etterkant. Mener at tiltak 2,3,4 og 5 bør trekkes da det ikke er gjennomførbart på sikt. NITO: Støtter Fagforbundet og legger til at sektoren skal spare 30 % av sitt budsjett. Spør også om status for Rokke. Akademikerforbundet: Påpeker at det er et prosentvis stort kutt, og er bekymret. Konst. rådmann: Opplyser at det er et politisk vedtak om å øke inntektene på Rokke, kommunalavdelingen jobber med dette. Organisasjonsformen er ikke endret for å få til en økt inntjening. Gjennomgang av tiltaksliste for undervisning og oppvekst Marie Axelsen utdypet tiltak 6, nedleggelse av Iddevang skole. Tidspunktet er ugunstig, det er kort tid å omstille seg for ansatte, elever og foreldre. Det er krevende for de berørte også fordi det har vært diskusjon om nedleggelse mange ganger tidligere. Øberg skole har blitt pusset opp og har blitt bra. Dersom det ikke skal bygges en ny skole på Idd nå, er det behov for oppussing av både Iddevang og Øberg. Det er plass på Øberg, og en sammenslåing vil gi reduserte administrative utgifter. Elevene vil få et forsvarlig tilbud. Utdanningsforbundet: Ser at det lar seg gjøre, men er bekymret. De har forslag til et nytt tiltak, foreldre overtar ansvaret for vaktholdet i 17.maitoget, og lærerne oppfordres til å gå i toget på frivillig basis og uten kompensasjon. Dette praktiseres i andre kommuner og vil gi en innsparing på kr Fagforbundet: Mener tiltak 5, reduksjon av assistenter og miljøarbeidere er urealistisk, da det reguleres i forhold til enkeltvedtak. Tiltak 11, reduksjon av voksentetthet i SFO blir uforsvarlig og er vedtektsfestet. Gjennomgang av tiltaksliste personal, økonomi og utvikling Lars Th. Larsen: Korrigerte tiltak, tiltak 5, redusert tilskudd Halden Turist hvor det er forventet effekt på kr i For tiltak 10, bortfall av kommunal seniorordning, er effekten redusert til kr for 2012 og for Utdanningsforbundet: Har et innsparingsforslag om å reorganisere sentral felles og avskaffe kommunalsjefsstillingen for området. Personalsjef og økonomisjef er allerede i RLG, evt kan ITsjef tas inn i RLG. Kommunalsjefsstillingen er en unødvendig lederstilling som skaper forsinkelse. Dette handler ikke om person, men om funksjonen. Alle øvrige tiltak rammer ansatte på gulvet og noen mellomledere. Tiltakene bør gjenspeiles i hele organisasjonen, fra topp til bunn. Side 3 av 3 Side 86

87 Akademikerforbundet: Støtter Utdanningsforbundet og mener prosessen er mangelfull når man ikke har sett på ledelsesnivåer. Ved å redusere ledelsesnivåer kunne man opprettholdt lærlingene, frikjøp HTV og seniorordningen. Ber om at det ses på ledelsesnivåer og struktur i organisasjonen. FO: Er enig med Utdanningsforbundet og Akademikerforbundet i dette og har kommentert det tidligere både i forhold til budsjettprosess og økonomirapportering. Fagforbundet: Mener at konsekvensen av redusert frikjøp HTV er feil, når det står at det vil gi redusert tid for tillitsvalgte til deltagelse i møter og prosesser. Resultatet vil bli at prosesser tar mer tid. Man kan ikke velge om tillitsvalgte skal med i prosesser eller ikke. Frikjøpet er også større enn det som vises, fordi tillitsvalgte med delvis / uten frikjøp ofte må ha permisjoner. Dette belastes den enheten de tilhører. Fagforbundet støtter Utdanningsforbundets tiltak om å fjerne stillingen som kommunalsjef for personal, økonomi og utvikling. NSF: Støtter Fagforbundet i forhold til tiltaket om redusert frikjøp. Lars Th. Larsen: Opplyser at organiseringen av sentral felles er et budsjettiltak som er satt på vent, inntil ny rådmann er på plass. Gjennomgang av tiltaksliste for Sentral felles + diverse tiltak Konst.rådmann: Følgende tiltak bortfaller, tiltak 15, bokprosjektet 350 års jubileum, tiltak 19, pensjonering i 2012 og 2013 og tiltak 20, gjennomtrekk. Roar Vevelstad sa at punktene 19 og 20 må ses som en generell nedbemanning og spurte hva tillitsvalgte tenkte om det. Utdanningsforbundet: Støtter at tiltak 19 og 20 tas ut. Dette er tiltak som kommer «på toppen» av alle andre. De vil være med på å finne gode løsninger. Støtter tiltakene 22 og 23 om fullt utnyttet eiendomsskatt. NSF: Støtter Utdanningsforbundet. Vedlegg: 1 Innspill fra Utdanningsforbundet 2 Innspill fra NFF 2 Innspill fra Norsk Ergoterapeutforbund 3 Innspill fra FO 5 Innspill fra NSF 6 Innspill fra Fagforbundet del 1 7 Innspill fra Fagforbundet del 2 8 Innspill fra NITO Side 4 av 4 Side 87

88 Side 88

89 Side 89

90 Side 90

91 Side 91

92 Til Halden Kommune v/ medlemmene i Halden Formannskap/kommunestyret. Halden FO,s kommentarer til sak i Formannskapet 26/4-12 vedr. budsjettsituasjon 2012/13 og de innsparingsforslag som her foreslås: Halden FO viser til våre tidligere budsjettkommentarer til rådmannens forslag til budsjett 2012 og til sak vedr. økonomirapport i Hovedutvalget for omsorg og sosiale tjenester sitt møte 15/3-12. FO ber om at reduksjon av stillinger/hjemler nær bruker/pasient unngås i mest mulig grad og at man isteden reduserer administrative ledelseshjemler innenfor kommunen. Vi mener at spesielt sektoren helse- og omsorg har for mange ledelsesnivåer/hjemler. Et eksempel er enhet basistjenester som har fått tilført en ny ledelseshjemmel med leder for Familiens Hus uten at Familiens Hus er opprettet. Dette fører til flere møter for avdelingslederne og mindre tid til daglig ledelse. Sektor helse-/omsorg: Gjennomføres forslagene om fjerning av hjemler innenfor rustjenesten/ forsterket Helsestasjon/helsesøstertjenesten og ressursteamet, vil det kunne føre til at Halden Kommune mister en betydelig del av sin kapasitet til å møte brukere/pasienter det er mulig å få på rett kjøl før de blir akutt syke eller utvikler større psykiske skader. Målet om et godt forebyggende arbeid vil bli vanskeligere å nå og en nedbygging av det forebyggende arbeidet er i strid med Folkehelseloven fra2011 som pålegger kommunen å styrke forebyggende helsearbeid. Det vil videre kunne øke antall bekymringsmeldinger til Barnevernstjenesten og resultere i dyrere reparasjonstiltak i form av f.eks behov for avlastnings- /fosterhjem. Det foreslås å fjerne en vakant miljøarbeiderstilling og å avvikle eksterne saksbehandlingstjenester tilsvarende en 20% hjemmel innen barnevernstjenesten. FO ber om at dette ikke gjennomføres. Dette med bakgrunn i en svært vanskelig bemanningssituasjon i barnevernstjenesten. De ansatte i barnevernet ble midlertidig flyttet til lokaler i St.Joseph bygningen i 2011 etter en påsatt brann ide tidligere lokalene i Svenskegt. Dette fram til utgangen av mars 2012 i påvente av innflytting i Familiens Hus. Familiens Hus er ikke innflyttingsklart og det er stor usikkerhet rundt når det vil kunne skje. Barnevernstjenesten er fortsatt lokalisert i St. Joseph. Lokalene der er ikke hensiktsmessige og Arbeidstilsynet har pålagt Halden Kommune å bedre forholdene for de ansatte. De ansatte sitter f. eks 1-5 personer på hvert kontor og har ikke tilgang til egen kontorplass. Dette bidrar til mindre effektivisering i arbeidet i tillegg til at det fører til et svært krevende/belastende psykososialt arbeidsmiljø. Side 92

93 Våre medlemmer arbeider med å ivareta livsbetingelsene til de mest utsatte barn/unge i Halden og trenger et godt arbeidsmiljø/arbeidsvilkår for å kunne klare dette. Det har den siste tiden vært en nedbygging av det statlige barnevernet i Norge. Dette medfører at barnevernstjenesten i kommunene sitter med et større ansvar nå enn tidligere. Et eksempel på dette er veiledning av fosterforeldre hvor det kommunale barnevernet tidligere har fått mulighet til å søke bistand fra fosterhjemstjenesten. Denne muligheten gjelder nå kun i helt spesielle tilfeller,og medfører at kuratorer/saksbehandlere i fosterhjemssaker må bruke mer tid på veiledning til fosterforeldre til barn fra Halden. Dette er en tidkrevende oppgave. Det statlige barnevernet har også gjennomført nedskjæringer i familiebaserte tiltak som Halden Barnevernstjeneste har benyttet seg av. Dette medfører at kuratorer/saksbehandlere som arbeider med hjelpetiltak får mer å gjøre i hver enkelt sak enn tidligere. Den vakante miljøarbeiderstillingen har inneholdt oppfølging av tilrettelegging og gjennomføring av samvær mellom biologiske foreldre og deres barn der hvor dette er blitt pålagt.videre gjennomføring av fritidstiltak for barn med kommunale hjelpetiltak og råd/veiledning til foreldre som frivillig hjelpetiltak. Dette må nå overtas av saksbehandlere/kuratorer. Barnevernstjenesten i Halden har hatt en markant økning i antall bekymringsmeldinger som igjen har medført en økning i antall plasserte barn ( ca 86 ) og på frivillige hjelpetiltak ( ca 233 ) pr. dags dato. I Barnevernstjenesten er for tiden 3 ansatte sykemeldte hvor noe av begrunnelsen er høyt stress/press i jobb.fo er bekymret for at sykefraværet kan øke hvis nedskjæringene gjennomføres. FO,s kommentarer i forhold til foreslåtte innsparinger innen andre sektorer er gjengitt i referatet fra drøftingsmøtet 18/4-12 mellom alle HTV og Rådmannen. Halden, 18/4-12 Mvh Kirsti Eng HTV Halden FO Side 93

94 Side 94

95 Budsjettinnspill Norsk Fysioterapeutforbund viser til tidligere innsendte kommentarer i forhold til innsparingstiltak. Forebyggende arbeid: Vi vil med dette understreke viktigheten av at vakant stilling innen fysioterapi begrenser seg til perioden vi nå er inne i. Fysioterapeuter og ergoterapeuter er viktige brikker i forhold til rehabilitering og forebyggende arbeid. Fysioterapeutgruppen i Halden Kommune har allerede pga vakant stilling måtte redusere gruppetilbudet, og arbeidet med videre utvikling innen forebyggende arbeid ligger på stedet hvil i denne perioden. Det er mye penger å spare på: å forlenge tiden en person bor hjemme forebygge i forhold til uhell og skader i hjemmet med påfølgende sykehusinnleggelse rehabilitering etter sykdom eller skade Forkorte sykemeldingsperiodene. Et viktig område som stadig vil bli mer aktuelt i det forebyggende arbeidet i forhold til barn er problemer knyttet til overvekt og fedme. Seniorordningen: Vi ønsker at dette forslaget blir trukket. Det har vist seg at etter at dette trådde i kraft har sykefraværet sunket. For arbeidsgiver og andre arbeidstakere er det positivt å kunne dra nytte av de med lang erfaring og deres kompetanse. Økt eiendomsskatt: NFF støtter dette tiltaket. Dette er et tiltak som vil ramme alle likt, ikke bare de svakeste tjenestemottakerne (les: syke og eldre) i kommunen. Ut fra de andre tiltakene som er foreslått i innsparingen blir de eldre, og også barn/ ungdom, mest rammet av innsparingene i forhold til tiltak og utsikter til tilfredsstillende hjelp når de trenger det. Med økt eiendomsskatt vil kommunen få inn mer penger fra en gruppe som i utgangspunktet er ressurssterke og ikke bare fra de som allerede er rammet av tiltak. Mona Renate Henriksen HTV i Halden Kommune for NFF Side 95

96 Side 96

97 Side 97

98 Dato: Halden, Vedrørende budsjettprosess Norsk Ergoterapeutforbund viser til tidligere skriftelige innspill i fht budsjettprosessen Da forslagene til reduksjon av tjenester og nedleggelser av tilbud er mange, velger Norsk Ergoterapeutforbund å komme med innspill til kun noen av tiltakene. Norsk Ergoterapeutforbund er bekymret over forslagene om en reduksjon av tjenestetilbudet i forbyggende tjenester da disse tjenestene allerede i dag er hardt presset og har økte tilleggsoppgaver som følge av Samhandlingsreformen. En reduksjon i de forebyggende tjenestene strider mot føringene som ligger til grunn i Samhandlingsreformen og Folkehelseloven (Kap.2 4 7), som tvert i mot viser til at forebyggende tjenester bør styrkes i kommunene for å unngå et høyere kostnadsnivå på sikt. Vakanser i ergoterapitjenesten og fysioterapitjenesten medfører bl.a til at færre innbyggere i Halden får tilbud om rehabilitering i hjemmet etter sykdom, skade eller lyte. Det kan medføre til varige skader hos fremtidige brukere samt utløse behov for varige tjenester fra hjemmebasert omsorg fremfor selvstendiggjøring. Seniorordningen har vært et positivt tiltak både for arbeidstakere og arbeidsgiver. Sykefraværet har blitt redusert. De ansatte står lenger i arbeid. Arbeidsgiver kan nyttiggjøre seg deres unike kompetanse som er opparbeidet gjennom mange år, som ellers ville blitt tapt for arbeidsgiver dersom de ansatte valgte AFP. Nedleggelse av Iddebo bofellesskap anser Norsk Ergoterapeutforbund å være vanskelig å gjennomføre da det allerede i dag er for få tilrettelagte plasser for personer med demens. De som bor på Iddebo bofellesskap må tilbys et tilsvarende tilbud et annet sted, noe som medfører at 7 andre personer med demens må vente lenge før de får tilbud om plass. Dette vil resultere i mer behov for andre tjenester som hjemmebasert omsorg og forebyggende tjenester samt blir en merbelastning for både bruker og pårørende. Side 98

99 Mange av forslagene om reduksjon og nedleggelse av tilbud til Haldens innbyggere, anser Norsk Ergoterapeutforbund vil bli svært kostbart på sikt samt at mange av tiltakene vil bli vanskelig å gjennomføre. Norsk Ergoterapeutforbund støtter av den grunn forslaget om økt eiendomsskatt, for å unngå alvorlige kutt i tjenestetilbudet. Med vennlig hilsen Benedicte Borge Bakstad HTV Norsk Ergoterapeutforbund > Lokal medlemsgruppe [Adresse] Telefon: [Telefon] Bankgiro: [Bankgiro] Organisasjonsnummer: NO [Org.nr] MVA Side 99

100 Vår dato Innspill fra Utdanningsforbundet til drøftinger om budsjettsaldering Utdanningsforbundet Halden erkjenner at den økonomiske situasjonen i Halden er svært bekymringsfull, og ønsker å bidra positivt til å få drift i samsvar med inntekter. Rådmannen har fremmet forslag til kutt i drift. Vi viser i denne sammenheng til uttalelser fra oss under budsjettarbeidet høsten 2011 vedrørende noen av tiltakene som er identiske med tiltakene rådmannen igjen fremmer. Vi føler imidlertid behov for å belyse enkelte av tiltakene nærmere. I tillegg ønsker Utdanningsforbundet å bidra med nye tiltak for å redusere kommunens utgifter. Generell kommentar til «tiltakspakken»: Det må være en sammenheng mellom kommunens driftsvolum, ønsket tjenesteyting og bemanning. Utdanningsforbundet forventer at dette gjøres i riktig rekkefølge. Bemanningen må være en konsekvens av politisk vedtatt nivå på ønsket utførte tjenester. Flere av tiltakene reduserer bemanningen uten å nevne senket krav til tjenesteyting. To av flere eksempler på dette er tiltakene 19 og 20 under «Sentral/felles + diverse tiltak». En direkte konsekvens av dette er at de ansatte må «løpe fortere» og ta på seg stadig flere oppgaver. Flere av tiltakene vil, etter vår mening, resultere i et stadig høyere langtidssykefravær. Ansatte møter «veggen» pga. for stort press i jobbhverdagen. Som IA-bedrift har kommunen forpliktet seg til tiltak for å øke nærværet. Vi mener at flere av de foreslåtte tiltakene går i motsatt retning. Forslag til nye tiltak som ikke er foreslått av rådmannen. 1. Foreldrene overtar ansvaret for elevene i 17.mai-toget. Reduksjon: ca kr I mange kommuner er dette en fast ordning. Læreres deltakelse i 17.mai-tog i Halden er også nå en frivillig ordning. Forskjellen vil være at lærere som ønsker å delta i toget nå vil gjøre det uten godtgjøring, og uten ansvar. 2. Reorganisere sentral/felles. Reduksjon: ca. 1,1 mill kr/år Utdanningsforbundet er av den mening at en «slanking» av en organisasjon må gjenspeiles i hele organisasjonen, også i toppledelsen. Vi mener at det er unødvendig, byråkratiserende og fordyrende at kommunen ser seg råd til å ha en kommunalsjef for personal, økonomi og utvikling. Økonomi/plan, personal/organisasjon og service/it er alle stabsfunksjoner som bør være direkte underlagt rådmannen. Dette er støttefunksjoner til andre kommunalavdelinger på svært viktige områder og som ikke «produserer» opp mot brukerne. Både økonomisjef og personalsjef sitter allerede i rådmannens ledergruppe (RLG). Ved også å ta med Service&IT-sjefen i RLG, vil rådmannen ha et lederteam der topplederne i hele organisasjonen sitter samlet. Slik toppledelsen nå er organisert, mener vi at kommunalsjef for personal, økonomi og utvikling kun er en «propp» i systemet, et unødvendig ledd, som hemmer rask informasjon og muligheten til å fatte raske og nødvendige beslutninger for rådmannen. Dette gjelder både generelt, men er også av helt spesiell betydning for de omstillingene kommunen nå skal gå inn i. Adresse Wiels plass Halden E-post/Internett Telefon Organisasjonsnr Side 100

101 Side 2 Kommentarer/bekymringer til rådmannens salderingstiltak. Undervisning og oppvekst. - Pkt.6: Legge ned Iddevang skole fra Vi mener det er svært uheldig å starte opp ny skole på Idd på «gamle» Øberg skole. Verken elever, foresatte eller ansatte vil føle at dette blir en ny skole der to gamle skoler blir slått sammen til en. Spesielt vil dette gjelde de med tilhørighet på Iddevang. Tiltaket bør avventes til skolene kan flytte sammen inn i nye lokaler. Utdanningsforbundet beklager også sterkt at tiltaket blir foreslått uten at det har vært noen form for prosesser i forkant som har involvert ansatte, elever og foresatte. Vi er også sterkt kritiske til at dette forslaget kommer så sent på året, rett før sommerferien. Spesielt er dette skuffende når både kommunalsjefen og politisk posisjon i hhv. februar og mars uttalte til ansatte og foresatte på Iddevang at skolen skulle bestå også kommende skoleår. - Pkt. 7: Ikke krav til ped.utdannet leder på SFO Det er i Halden politisk vedtatt at SFO-leder skal ha pedagogisk utdanning. Tiltaket vil derfor kreve ny behandling og nytt vedtak i vedtektene for SFO. SFO vil ved gjennomføring av tiltaket bli en oppbevaringsplass og ikke et pedagogisk tilbud. - Pkt. 10: Ikke kommunal seniorordning for lærere Den kommunale seniorordningen 80/100 har bl.a. gitt som resultat at sykefraværet for lærere over 62 år har blitt kraftig redusert. I tillegg har ordningen ført til at skolene har fått beholde mange dyktige og erfarne pedagoger. Dersom tiltaket iverksettes vil man kunne forvente en økning i sykefraværet for denne aldersgruppen igjen, samt en større «turnover» som medfører tap av viktig kompetanse og erfaring. Med mange nye lærere inn, vil tiltaket kunne få som konsekvens at læringstilbudet til elevene blir svekket. Det bemerkes også at kommunen er forpliktet til å ha en god seniorpolitikk, bl.a. for at eldre arbeidstakere skal kunne stå lengst mulig som yrkesaktive. Dette er også en målsetning fra sentrale myndigheter. Vi vil ta sterkt avstand fra et evt. forslag som forskjellsbehandler lærere og andre ansatte i kommunen når det gjelder den kommunale seniorordningen! Personal, økonomi og utvikling. - Pkt. 8: Ingen inntak av lærlinger Lærlingene er en viktig framtidig fagressurs for kommunen i rekrutteringsøyemed. Samtidig er de en ressurs som brukes aktivt på de forskjellige arbeidsplassene de er utplassert, og bidrar bl.a. til at «hjulene går rundt» når det ikke settes inn vikar ved sykdom. Det er stor mangel på lærlingeplasser for ungdom både i Halden og ellers i Østfold. Hvis kommunen ikke tar sitt samfunnsansvar som kommunens største arbeidsplass inn over seg, og tar inn lærlinger også i framtiden, vil dette i tillegg skape et unødvendig og uheldig dårlig omdømme for Halden kommune. Side 101

102 Side 3 - Pkt. 9: Redusere frikjøp HTV, 1 årsverk Det er mange argumenter for at dette er et svært lite gjennomtenkt forslag. For eksempel: 1. Forskning og erfaring tilsier at i en bedrift under store omstillinger og nedskjæringer er de hovedtillitsvalgte ofte nøkkelen til et vellykket resultat. God samhandling mellom ledelsen og de tillitsvalgte skaper gode prosesser, legitimitet og virker «støydempende» når vanskelige omstillinger gjennomføres. I stedet for redusert frikjøp, vil det trolig være behov for ytterligere frikjøp i forbindelse med omstillingene i kommunen, jfr. Hovedavtalen del B, 3-3 j): «I forbindelse med større omstillinger/prosjekter skal behovet for ytterligere frikjøp av tillitsvalgtressursen drøftes». 2. Tillitsvalgte uten frikjøp eller med redusert frikjøp blir vanskeligere tilgjengelig for arbeidsgiver i forhold til for eksempel deltakelse på møter, arbeidsgrupper, sykefraværsoppfølging, tilsetninger/intervjuer, omstillingsprosesser og div. forhandlinger og drøftinger. Hovedavtalen krever drøftinger. Tiltaket vil trolig medføre at drøftingene kan bli forsinket. Dette i skarp kontrast til behovet for raske beslutninger. 3. HTV som mister sitt frikjøp vil være en usikker arbeidskraft for enheten/avdelingen vedkommende blir plassert tilbake på. Arbeidsgiver på denne enheten/avdelingen vil aldri kunne være sikker på om HTV «kommer på jobb som avtalt» eller må delta på kurs og/eller tillitsvalgtrelaterte oppgaver. En annen konsekvens ved dette er en unødvendig belastning av lønnsbudsjettet på enheten/avdelingen. HTV har krav på at det settes inn vikar når det utføres oppgaver etter Hovedavtalen. 4. Frikjøpet av HTV er lavt i Halden sammenliknet med en del andre kommuner. Utdanningsforbundet er ikke enig med arbeidsgiver i at kommunen fortsatt vil holde seg innenfor Hovedavtalens bestemmelser om frikjøp ved den foreslåtte reduksjonen. Vår tolkning av Hovedavtalen del B 3-3 c) er at forholdstall også skal brukes ved frikjøp over 375 medlemmer. Vi mener også at kommunen bryter med formålet/intensjonen i Hovedavtalen ved å foreslå dette tiltaket. Vi kan vanskelig se at følgende sitat fra Hovedavtalen 1.1 vil kunne oppfylles: «Målet er gjennom videreutvikling av kommunesektoren å gi tjenester av høy kvalitet, skape trygge arbeidsplasser med meningsfylt arbeid og godt arbeidsmiljø. Partene er enige om at godt samarbeid mellom arbeidsgiver og de tilsatte og deres organisasjoner er en forutsetning for å få dette til. Evnen til åpen dialog og vilje fra begge parter vil i stor grad være avgjørende for om man lykkes». Utdanningsforbundet vil kreve tvisteforhandlinger etter Hovedavtalen del A 7.1 dersom tiltaket ikke trekkes. - Pkt. 10: Bortfall av kommunal seniorordning Se pkt. 10 under Undervisning og oppvekst. Det er viktig å beholde erfarne ansatte i jobb lengst mulig for å unngå tap av uvurderlig kompetanse. Ansatte som går av med AFP er en dyr ordning for arbeidsgiver. Tall framlagt tidligere i Hovedutvalg for Administrasjon viste at kommunen tjente på å ha ansatte i stilling framfor at de gikk av med AFP. Vi kan derfor ikke se at dette tiltaket vil gi noen økonomisk gevinst. Side 102

103 Side 4 Sentral/Felles + Diverse tiltak - Pkt. 19 og 20: Pensjoneringer i 2012 og Gjennomtrekk Tiltakene betyr en generell nedbemanning i kommunen. Lov- og avtaleverk i forhold til lovpålagte tjenester kan imidlertid ikke brytes. De forskjellige kommunalavdelingene har foreslått diverse tiltak som i sum allerede betyr en betydelig reduksjon i antall årsverk. Vi kan derfor vanskelig se realismen i størrelsen på disse to tiltakene. - Pkt. 22 og 23: Fullt utnyttet eiendomsskatt Utdanningsforbundet støtter tiltakene. Det er helt nødvendig å få inn maksimalt med inntekter for å begrense skadevirkningene ved reduksjoner i tjenester og bemanning. Med vennlig hilsen for Utdanningsforbundet Halden Asle Milde /s og Ragnfrid Næss Gjevingaas /s Hovedtillitsvalgte Side 103

104 NSF HALDEN KOMMUNE Wiels plass Halden Tlf.: Faks: Mob.tlf.: E-post: Vår saksbehandler: Inger Synnøve Brännvall Vår dato: Deres ref.: Vår ref: Medlemsnr.: NSF`s innspill til drøftingsmøte vedr budsjettbalanse Tiltakene til budsjettbalanse rammer de svakeste og sykeste hardest. Mange av tjenestene Halden kommune gir til innbyggerne er lovpålagte, og flere av tiltakene går hardt ut over de forebyggende tjenestene som er en viktig del av samhandlingsreformen, og nedfelt i den nye folkehelseloven. Kuttene som er foreslått får konsekvenser for andre områder. Helsetjenesten i Halden kommune er allerede i dag hardt prøvd, og demografiske data og innføring av samhandlingsreformen krever opprusting av tjenesten i hele kommunen. Både på bemanningssiden og oppbygging av institusjonsplasser, videre vil dette kreve en utbygging og oppbemanning av hjemmebaserte tjenester. Halden kommune har i dag ca 30 % ufaglært personell i helsetjenesten, og det er vanskelig å rekruttere nok sykepleiere til kommunen. Tiltakene fra rådmann innebærer evt. overtallighet eller omplassering av ansatte, NSF etterspør en plan for ivaretakelsen av de ansatte i denne prosessen. Tiltakene vil få konsekvenser for innbyggerne som mottar tjenester i Halden, samtidig som det setter faglig forsvarlig yrkesutøvelse for det enkelte helsepersonell på prøve. NSF mener at grunnbemanningen må styrkes på de fleste områder. Flere av tiltakene vil føre til økt sykefravær, noe som vi kan se tendenser til allerede i noen tjenester. Videre vil dette få konsekvenser for de ansattes arbeidsmiljø, og økt arbeidspress samtidig som det gi dårligere kvalitet på tjenestene. Kommunalavdeling personal, økonomi og utvikling. NR. 9 Redusert frikjøp HTV, 1 årsverk, NSF undrer seg over hva dette vil si i praksis, og er uenig i dette tiltaket. Dette begrunnes i lovverket som regulerer dette. Minste krav til frikjøpsordningen for tillitsvalgte er nedfelt i hovedavtalen. Lovhjemmelen for frikjøp er hjemlet i Hovedavtalens del B 3-3. Videre er det hjemlet i hovedavtalen del B, 3-1, arbeidsgivers plikter ovenfor de tillitsvalgte. 3-2 i hovedavtalen beskriver den tillitsvalgtes rettigheter og plikter, samtidig som 3-4 tar for seg den tillitsvalgtes rett til fri fra ordinært arbeid, og permisjon for den tillitsvalgte er hjemlet i tar for seg den tillitsvalgtes rett til fri til opplæring for sin funksjon og avlønning ift dette. Arbeidsgiver kan ikke på generelt grunnlag si at de tillitsvalgtes tid til deltagelse i møtevirksomhet og prosesser vil bli redusert, dette vil bryte med lov og avtaleverk Det er viktig at hovedavtalens formål blir etterfulgt og at ansatte blir i varetatt gjennom sine tillitsvalgts representanter jf. lov og avtaleverk. Side 104

105 2 NR. 10: Bortfall av kommunal seniorordning. Synd at dette vil bortfalle da NSF, mener at en slik ordning vil gi kommunen sparing økonomisk, og at man beholder kompetanse så lenge som mulig. NSF tror at dette tiltaket vil føre til at kommunen vil miste verdifull kompetanse og at dette fører til at flere velger å gå av med pensjon tidligere. NR. 16, Redusert IT konsulentstilling (50%), helse. NSF stiller spørsmål ved hvem stilling dette er og konsekvensene av dette tiltaket. Hva betyr nedsatt utviklingskapasitet og oppfølging av fagsystemer? Vil dette medføre nedsatt forsvarlighet innenfor områder som er avhengig av slik kompetanse? For eksempel. Prosedyrer, PDA og kvalitet og avvikshåndtering? NSF ber om at man ser på konsekvensene av dette. Kommunalavdeling helse og omsorg: Tiltak nr.2, behovsrettet renhold, strammere vurdering av vedtak om hjemmehjelp. Lov og avtaleverk ift dette må overholdes. Brukere av hjemmehjelpstjenesten i dag opplever knapp hjelp ift hjemmehjelps tjenesten. NSF frykter at en strammere vurdering på disse tjenestene vil føre til økt behov for hjemmesykepleie. Tiltak nr. 3 Nedleggelse av Karrestadeldresenter. Dette vil medføre økt press på hjemmebaserte tjenester, og fører til at et allerede stort behov for plasser blir enda større. Dette vil føre til bruk av flere korridorplasser på de resterende institusjoner, eller evt. at man må innføre dobbeltrom på resterende institusjoner. Tiltaket krever økt grunnbemanning, både i hjemmebaserte tjenester og på institusjoner. En slik nedleggelse vil føre til at brukerne ikke vil få den helsehjelp de ha krav på etter lovverket, og nedsatt kvalitet på tjenestene. Tiltak nr 4: Nedleggelse av demensplasser Iddebo. Det er allerede stort behov for demensplasser i kommunen og dette behovet øker stadig. Dette tiltaket vil føre til større press på hjemmebaserte tjenester og de vil ikke kunne bistå demenspasienter på en forsvarlig måte i hjemmet, og pasientene vil ikke få lovpålagt helsehjelp om disse plassene legges ned. Videre vil også denne nedleggelsen føre til økt press på andre institusjoner. Demens pasienter på korridorplass, kan ikke gis faglig forsvarlig helsehjelp. Tiltak nr.5 Nedleggelse av sykehjemsavdeling(24 plasser). Det er allerede generelt dårlig med sykehjemsplasser i Halden kommune, videre er det nå foreslått nedleggelse av andre plasser i kommunen som vil gjøre dette umulig. Det vil også bli færre sykehjemsplasser, pga opprettelse av intermediær på 2. avd. sykehjemmet. Dette vil føre til at pasienter ikke får lovpålagt hjelp og et økt press på andre tjenester. Videre vil dette kreve oppbygging av helsetjenesten andre steder. Halden kommune`s demografiske data og samhandlingsreformen indikerer at Halden vil være i sterkt behov av sykehjemsplasser fremover. Videre vil en slik nedleggelse av plasser føre til flere overliggende pasienter på sykehuset, som igjen vil gi økte utgifter på kommunen. Side 105 2

106 3 Tiltak nr. 6, Ambulerende hjemmebaserte tjenester ved konglelundveien boliger. Dette krever at det bor kun bor brukere der som klarer seg uten tilsyn på natten, og flytting av brukere som bor der nå. Finnes det plasser andre steder til å flytte dem til et sted som dekker deres behov for helsetjenester? Den ambulerende nattevakttjenesten er kun 2 personer med ansvar for hele kommunen på natten, og de har fullt opp med oppdrag pga økende behov etter samhandlingsreformen. Presset på nattevaktene har økt, og oppbemanning av tjenesten på natt er ikke blitt gjort. Brukerne på konglelundvn, er i behov av kontinuitet og kjent personale for å gi dem den hjelp de har krav på. NSF kan ikke støtte dette tiltaket. Tiltak 7. Forebyggende tjenester. Reduksjon i tjenester som ikke er lovpålagte. Reduksjoner her vil ramme de svakeste gruppene, som eldre, barn/unge og rusmisbrukere. Alle foreslåtte tiltak i denne tjenesten vil ramme brukerne hardt og kommunen vil måtte hjelpe dem på andre områder innen for helsetjenesten, og NSF mener dette vil få et dyrere utfall. Dette vil ramme brukernes mulighet til selvstendighet, og gi et økt behov for hjemmesykepleie/institusjonsplass og avlastning. Når det gjelder innsparinger innenfor helsesøstertjenesten, viser kostratall at Halden kommune allerede med dagens bemanning har mindre helsesøsterhjemler enn landsgjennomsnittet slik det er anbefalt fra nasjonal minstenorn for bemanning helsestasjon og skolehelsetjenesten. Halden kommune trenger ca. 5 hjemler til for helsesøstertjenesten for å nå anbefalt nivå. Reduksjon av miljøkontaktene vil føre til reduksjon i tilbud til de svakeste barna, og fører til at de ikke blir fanget opp på et tidlig stadium i systemet. Reduksjonen vil føre med seg behov andre steder. Tiltak 8. boligtilbud for eldre utviklingshemmende, fremfor oppbemanning. Dette tiltaket krever god planlegging, og organisering før dette kan gjennomføres. Brukerne er en sårbar gruppe som trenger trygge rammer, kontinuitet og fast bemanning. Tiltak 9.Medisinsk forbruksmatriale. Det kan være en god ide å se på tiltak på dette. Dette vil kreve rett kompetent personell, som styrer behovet. Det er ikke nødvendigvis det billigste som er best. Om man ikke har fast kompetent personell til dette, vil dette kunne føre til økte utgifter ift dette. Dette begrunnes i at de som skal ordne med dette må ha kompetanse til å vite hva som er bra for ulike sår, prosedyrer osv. Matriell kan gjøre mer skade enn nytte om man ikke bruker rett matriell til rett tilstand. Videre kan feil bruk og feil valg føre til merforbruk og økte utgifter ved at man f.eks må ha hyppigere sårksift osv. Tiltak 10. Blå resept på sårutstyr. Dette er et tiltak som er lovregulert og som er mulig å gjennomføre. Dette er et tidkrevende arbeid, og det kreves at man får satt av tid til å gjøre dette. Dette må gjøres for hver og en enkelt pasient, og av personell med kompetanse på sår, lov og avtaleverk rundt dette. Side 106 3

107 4 Viser videre til tidligere innsendt materiell på konsekvensbeskrivelser og forslag til innsparinger fra NSF i budsjettprosessen, og idemyldring som ble gjennomført i 2011, der det kom mange forslag på innsparinger som bør sees på. Videre vises det til drøftningsnotat med HVT Mvh Med vennlig hilsen NORSK SYKEPLEIERFORBUND Halden Inger Synnøve Brännvall Hovedtillitsvalgt Side 107 4

108 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Roar Vevelstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2012/ Kommunestyret 2012/ Utsendte vedlegg 1 Referat HTV-møte vedr inntektsøkninger 2 Fagforbundets innspill til drøftingsmøte Ikke utsendte vedlegg Budsjett Forslag til nye gebyrer og gebyrøkninger Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Kommunalsjefer Sammendrag av saken: Rådmannen har i sin økonomirapportering pr februar 2012, prognostisert et negativt avvik ved utgangen av året på 109 mkr. Med bakgrunn i prognosen fra februar 2012, må det foreslås tiltak for å bedre driftsbalansen. Rådmannen ønsket primært å fremlegge en samlet tverrsektoriell tiltakspakke til behandling til formannskapets møte Dette for å få tid til god utredning av alle tiltak som foreslås. Formannskapet ønsket imidlertid å fremskynde dette arbeidet. Når rådmannen nå fremlegger sak der tiltak omhandler gebyrøkninger, skyldes det at disse tiltakene trenger noe mindre konsekvensutredninger. Det er derfor mulig å fremme disse. Rådmannen arbeider videre med reduksjonstiltak, og fremmer disse til formannskapets møte Rådmannen mener at gebyrøkninger bør være en naturlig del av forestående prosess, der man får driftsutgifter til å være tilpasset driftsinntekter. Rådmannens innstilling: Følgende forsalg til gebyrøknigner vedtas: Nr Gebyr type Gammel sats Ny sats Plan, Byggesak og Geodata 1 Forskrift om betalingsregulativ for bygg-, plan, utslipps- og delings-, Se budsjettvedtak % Side 108

109 eiendomsregistrerings- og seksjoneringssaker. 2 Gebyr ved fravik fra teknisk forskrift (ny) 5 000,- pr fravik 3 Gebyr andre tekniske installasjoner (ny) 2 500,- pr install. 4 Ekstragebyr for to-trinns 2 000,- pr gebyr søknadsbehandling (ny) 5 Gebyr for ferdigattest (ny) 1 000,- pr attest 6 Gebyr for midlertidig brukstillatelse (ny) 1 500,- pr attest 7 Kart og naboliste (ny) 450,-pr pakke Parkering 8 Takstsone 1, økning 15,- pr time 22,- pr time 9 Takstsone 2, økning 4,- pr time 8,- pr time 10 Årskort takstsone ,- pr år ,- pr år 11 Årskort takstsone ,- pr år ,- pr år 12 Torgleie 50,- pr dag 100,- pr dag Eiendom 13 Utleie av gymnastikksaler 100,- pr time 14 Utleie av undervisningslokaler/sfo 100,- pr time lokaler/barnehager/samlerom i institusjoner 15 Tilsyn pr time (ny) 370,- pr time 16 Renhold pr time (ny) 370,- pr time 17 Halleie idrettshaller 270,- pr time 350,- pr time Teknisk drift 18 Gravemeldinger 600,- pr melding 2 000,- pr melding 19 Utsetting og oppsetting av skiltplan (ny) 2 500,- pr plan 20 Påkoblingsgebyr ved åpning av avstengt 620,- pr påkobling vannledning 21 Gebyr rørleggeranmeldelse (ny) 750,- pr melding 22 Avlesningsgebyr der kommunen må lese 500,- pr avlesning av vannmålere (ny) Helse 23 Leiepriser basseng Halden Sykehjem Enkeltper : kr 30,-/time Gruppe 2-3: kr 25.- /t /bruk. Gruppe >10: kr 250,- /time Enkeltper : kr 50,-/time Gruppe 2-3 : kr 30,- /t/br. Gruppe >10:kr 300,- /time 24 Øke pris forbruksmateriell legevakt/k.lege Faktisk forbruk/pris 25 Økt gebyr vaksinasjon 100,- pr stikk 175,- pr stikk 26 Brukerbetaling ved legekonsultasjon 183,- pr/konsultasjon omsorgsboliger. 27 Utkjøring av matvarer til bruker - betales av tjenesten i dag. Bør faktureres bruker (ny) 50,- pr tilkjøring 28 Gebyr hjemmehjelp inntekt 2-4 G 200,- pr. time 300,- pr time 29 Gebyr Hjemmehjelp inntekt over 4 G 235,- pr time 400,- pr time 30 Solheim senter, Gebyr for dagopphold 100,- pr dag 130,- pr dag Undervisning 31 Øke pris på frukt og melk i Barnehagene 130,- pr mnd. 150,- pr mnd. 32 Økt brukerbetaling sfo Hel plass: 2 125,- + kost 75% plass: 1 690,- + kost 50% plass : 1 275,- + kost Hel plass: 2 225,- + kost 75% plass: 1 790,- + kost 50% plass: 1 335,- + kost Kultur 33 Brukerbetaling kulturskole pr år 4 000,- pr år Teknisk - VAR 34 Vann avgift pr kubikkmeter 8,24 eks mva 9,10 eks mva 35 Vannavgift pr kubikkmeter, hytter 4,12 eks mva 18,20 eks mva 36 Avløpsavgift pr kubikkmeter 16,95 eks mva 18,65 eks mva 37 Avløpsavgift pr kubikkmeter, hytter 8,46 eks mva 37,3 eks mva 38 Renovasjonsavgift pr kasse 1 987,22 eks mva 2 186,- eks mva Side 109

110 39 Innføring av avgiftsparkering i nye områder Bankegatene, Olav V`s plass, Langs Os Alle, på Grønland ved Coop og forbi Glomsrød Mek. og Kirkegata ved Immanuelskirken, Andre mindre strekninger innenfor sentrumssonen. 40 Utvidede avgiftstider Fra ( ) til ( ) 41 Redusere søskenmoderasjon barnehagene Fra dagens ordning; - 40% for barn 2 og - 50% fom 3. barn til: - 30% for barn 2 og -50% fom barn 3. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Plan/Byggesak/Geodata Nåsats Ny sats Effekt 2012 Effekt 2013 Gebyrer økes generelt med 5% Innføre ekstra gebyr ved feil i søknad 0? Ingen rabatt ved riktig søknad Parkering Sum parkering Takstsone 1 økning 15 kr/t 22 kr/t Takstsone 2 økning 4 kr/t 8 kr/t Årskort takstsone /år /år Årskort takstsone /år /år Innføring av avgiftsparkering i nye soner (som foreslått av RM) Avgiftstiden utvides ikke Teknisk drift Påkoblingsgebyr ved åpning av avstengt vannledning Avlesningsgebyr der kommunen utfører avlesning av vannmåler Helse Leieinntekter basseng ved Halden sykehjem Enkeltpersoner 30 kr/t 50 kr/t Gruppe til 10 pers 250 kr/t 300 kr/t Gruppe 2-3 pers 30 kr/t Øke pris forbruksmateriell legevakt/k.lege Brukerbetaling ved legekonsultasjon omsorgsboliger (har fastlege) Skole Øke pris på frukt og melk i Barnehagene 130 kr/mnd 150 kr/mnd Se note 1 Økt brukerbetaling SFO Side 110

111 Hel plass: 2125 kr/mnd 2225 kr/mnd 75% plass: 1690 kr/mnd 1790 kr/mnd 50% plass: 1275 kr/mnd 1335 kr/mnd ( + kost på alle satser) Kultur Brukerbetaling kulturskole 2100 kr/år 3000 kr/år Søskenmoderasjon, makstak for familier og andre moderasjons- og friplassordninger opprettholdes som i dag. Kulturskolesatsen skal faktureres to ganger i året Note 2: Halleie Sum Note 1: (Rådmannens redegjørelse) Det var selvfinansierende frem til og med I 2009 og 2010 ville man ikke vedta økning i brukerbetaling tilsvarende selvkost, men valgte isteden å vedta en lavere økning av brukerbetalingen enn det som skulle tilsi selvkost. Rådmannen, i sitt forslag for 2012, videreførte samme nivå. Med forslag om økning (sak til formannskapet i dag) vil SFO igjen være budsjettert til selvkost (med helårsvirkning). Note 2: Det kreves ikke halleie for de under 18 år. Vedtak: Saksutredning: Bakgrunn Rådmannen har i sin økonomirapportering pr februar 2012, prognostisert et negativt avvik ved utgangen av året på 109 mkr. Fellesområdet skatteinntekter, rammetilskudd og finanskostnader har i rapporten et prognostisert avvik på 30 mkr. Øvrige avvik relaterer seg til de ulike kommunalavdelingers drift. Med bakgrunn i prognosen fra februar 2012, må det foreslås tiltak for å bedre driftsbalansen. Utredning Et avvik på 109 mkr vil kreve mange og store tiltak som vil medføre reduksjon i omfang av tjenester og reduksjon i kvalitet i tjenester. Som nevnt i formannskapets møte , trenger rådmannen tid til å finne frem til, vurdere og konsekvensutrede slike tiltak. Av den grunn ønsket rådmannen en samlet tverrsektoriell sak til formannskapets møte 26. april. Når nå rådmannen fremlegger sak der tiltak baserer seg på gebyrøkninger, skyldes dette at formannskapet har ønsket tiltakssak til behandling nå. Gebyrøkningene trenger etter rådmannens syn noe mindre konsekvensutredninger, og er derfor mulig å fremlegge til behandling nå. Side 111

112 I arbeidet knyttet til inntektsøkninger, har rådmannen bl.a. skjelt til Ringerike kommunes gebyrregulativ. Ringerike kommune er en kommune som er lik Halden kommune på mange måter; I forhold til areal, reiseavstand, antall innbyggere, demografi, etc, og de har vært gjennom en omstilling etter å ha hatt et akkumulert underskudd på over 100 mkr. I det store og hele er våre gebyrtyper relativt like. Ringerike kommune har riktig nok noen flere gebyrtyper og de har jevnt over et høyere gebyr på tjenester. Dette potensialet foreslås å hente ut i rådmannens forslag. Ved enkelte gebyrtyper er det vanskelig å beregne volum, da det er flere forhold som vil påvirke etterspørsel. Fra rådmannens side antas volumet i disse tilfellene å være små og så også inntektene. Rådmannen mener imidlertid det er viktig å gjøre bruk av alle inntektsmuligheter. Virkningstidspunkt for gebyrøkninger Gebyrøkninger skal varsles brukere. I oversikten under er det forutsatt halvårsvirkning av alle økninger. Effekten kan dermed avvike. Ved iverksettelse tar rådmannen hensyn til tjenestens egenart og lovpålagt varslingsfrist. Forslag til gebyrøkninger Avdeling Teknisk Plan/ Byggesak/ Geodata Plan/ Byggesak/ Geodata Plan/ Byggesak/ Geodata Plan/ Byggesak/ Geodata Plan/ Byggesak/ Geodata Plan/ Byggesak/ Geodata Tiltaksbeskrivelse Økte gebyrer plan/byggesak Gebyr ved fravik fra teknisk forskrift (ny) Gebyr andre tekniske installasjoner (ny) Ekstragebyr for to-trinns søknadsbehandling (ny) Gebyr for ferdigattest (ny) Gebyr for midlertidig brukstillatelse (ny) 5% gebyrøkning Reduksjon i rabatt fra 20% til 10% Satser Konsekvenser / Kommentarer Generell økning av alle gebyrene på 5 %,medfører for eksempel økning i byggesaksgebyr for en enebolig fra kr til kr (med rabatt fra til ) pr fravik For behandling av fravik fra teknisk forskrift etter pbl 31-2 pr forhold det søkes om fravik fra: Kr 5 000,- (maksimalt pr tiltak) pr. install Andre tekniske installasjoner: Kr 2 500,-. Gjelder først og fremst minirenseanlegg pr. gebyr Ta ekstra betalt for totrinnssøknadsbehandling (ramme- og igangsettingstillatelse) pr attest Ta betalt for ferdigattest og midlertidig brukstillatelse pr attest Ta betalt for ferdigattest og midlertidig brukstillatelse. Plan/ Byggesak/ Geodata Kart og naboliste (ny) 450 pr sak Kreve at alle byggesøknader må vedlegges kart og naboliste som bestilles fra kommunen via infoland (Betalingstjeneste). Arbeidet kan gjøres av Geodataavdelingn, som også tar meglerpakker gjennom Infoland. Side 112

113 Parkering Takstsone 1, økning 22 pr time Foreslås en økning fra kroner pr. time Parkering Takstsone 2, økning 8 pr time Foreslås en økning fra 4-8 kroner pr. time Parkering Årskort takstsone pr. år Foreslås en økning fra ,- til ,- pr. år Parkering Årskort takstsone pr. år Foreslås en økning fra 5.000,- til ,- pr. år Parkering Innføring av avgiftsparkering i nye områder Bankegatene, Olav V`s plass, Langs Os Alle, på Grønland ved Coop og forbi Glomsrød mek og Kirkegata ved Immanuelskirken, Andre mindre strekninger innenfor sentrumssonen. Parkering Utvidede avgiftstider ( ) Parkering Økt leie torgplasser 100 pr. dag Øker fra 50,- pr dag til 100,- pr. dag. Eiendom Utleie av gymnastikksaler 100 pr time Se egen kommentar under tabell Eiendom Leie av undervisningslokaler/ SFO lokaler/barnehager/ Samlerom i institusjoner 100 pr time Nivået på utleie er anslått, og kan være større. Noen skoler har hatt noe utleie, tidligere. (ny) Eiendom Tilsyn pr time (ny) 370 pr time Tilsynsvakt i forbindelse med utleie av lokaler/haller ect. Eiendom Renhold pr time (ny) 370 pr time Renhold i fbm utleie av lokaler/haller ect. Eiendom Halleie idrettshaller 350 pr time Økes fra 270,- pr time til 350,- pr. time Teknisk drift Gravemeldinger pr mld Økes fra 600,- til 2.000,- pr melding Teknisk drift Utsetting og oppsetting av skiltplan (ny) pr plan Få tilfeller. I dag eier de fleste entreprenører sine egne skilt og setter ut disse i forbindelse med arbeid de Teknisk drift Teknisk drift Teknisk drift Påkoblingsgebyr ved åpning av avstengt vannledning Gebyr rørleggeranmeldelse (ny) Avlesningsgebyr der kommunen må lese av vannmålere (ny) Kr 620,- pr påkobling utfører. Abbonenter må betale for å bli tilkoblet nett etter at vannet har blitt stengt. 750 pr mld Rørleggere knytter stikkledninger til hovedledninger. Må betale for vår godkjenning av dette. Kr 500,- pr måler I utgangspunktet får alle med vannmåler mulighet til å registrer forbruk i nettløsning. Avlesning vil først foretas etter flere perioder uten avlesning. Helse Tiltaksbeskrivelse Satser Konsekvenser Side 113

114 Leieinntekter basseng ved Halden Sykehjem Øke pris forbruksmateriell legevakt/k.lege Økt pris på vaksinasjoner Brukerbetaling ved legekonsultasjon omsorgsboliger Utkjøring av matvarer til bruker - betales av tjenesten i dag. Bør faktureres bruker Enkeltpers. Kr 50,-/t Gruppe til 10 pers: kr 300 kr/t Gruppe 2-3 pers: Kr 30,-/t En endring av timeprisen for interesseorganisasjonen kan medføre at de velger ikke lenger å benytte seg av tilbudet. For gruppen barn fra barnehage, skole og SFO kan konsekvensen være at kommunalavdeling undervisning og oppvekst velger ikke å benytte seg av bassenget da de ikke har avsatt midler til formålet Tiltaket vurderes ikke å ha noen konsekvenser Økning på 75,- kr pr vaksinasjon. Prisøkningen kan medføre at noen velger bort å ta anbefalt vaksine Sikre lik praksis i omsorgsboliger. Brukere må betale for konsultasjon slik man gjør hos fastlege. Tiltaket vurderes ikke å ha noen store konsekvenser for brukere Det vurderes fra tjenesten at tiltaket ikke vil ha noen konsekvenser. Jf kommentar undertabell. Hjemmehjelpsoppgaver som utføres av hjemmesykepleien faktureres ihht vedtatte satser for hjemmehjelpstjenester Gebyr hjemmehjelp inntekt 2-4 G Gebyr Hjemmehjelp inntekt over 4 G Solheim senter, Gebyr for dagopphold Egen prosess iverksettes. 300,- pr time Øker fra 200,- pr. time til 300,- pr. time 400,- pr time Øker fra 235,- pr. time til 400,- pr. time 130,- pr dag Øker fra kr 100,-/dag. Viktig forebyggende tiltak for hjemmeboende demente og deres pårørende. Her er stikkordet aktivitet, slik at funksjonsnivået til hver enkelt opprettholdes og de får en meningsfull hverdag. Tilbudet utsetter eller forhindrer innleggelse i institusjon. Rådmannen mener, og har fått signaler om fra pårørende at dagens gebyr er lavt i fht de tjenester som ytes. Rådmannen tror derfor ikke at en økning i prisen vil medføre at brukere velger bort tilbudet. Undervisning Tiltaksbeskrivelse Satser Konsekvenser Øke pris på frukt og melk i Barnehagene 150,- pr mnd Se kommentar under tabell Økt brukerbetaling sfo 100,- pr mnd Se kommentar under tabell Side 114

115 Redusere søskenmoderasjon barnehagene 30% / 50% Se kommentar under tabell Kultur Tiltaksbeskrivelse Satser Konsekvenser Brukerbetaling kulturskole (233 elever i 2011) 2 000,- pr halvår Øker fra kr 1 050,- pr halvår. Redusert etterspørsel er en mulig konsekvens. SUM Utdypende konsekvenser/kommentarer/vurderinger Gebyrøkninger Plan/Byggesak/Geodata: De fleste tjenester innenfor denne delen av virksomheten bør etter rådmannens syn foregå innenfor rammen av selvkost. Gebyrøkningen og innføring av nye gebyrer vil kunne sikre dette. Gebyrøkninger parkering Økningene som foreslås på eksisterende gebyrer er på 50%. Samtidig foreslås å avgiftsbelegge flere plasser. Med nivåene som foreslås i sone 1 og sone 2, vil parkeringsavgiften være på samme nivå som i våre nabobyer. En økning av avgiften med 50% kan på kort sikt medføre at flere velger å parkere lengre fra bysentrum på ikke avgiftsbelagte plasser. Rådmannen tror imidlertid at det normale parkeringsmønster vil bli etablert igjen innen rimelig tid. Rådmannen tror slikt sett at en økning av avgiften over tid ikke vil medføre reduksjon av besøkende i sentrum, og slikt sett ikke ha vesentlige negative effekter for næringslivets omsetning. Gebyrøkninger eiendom: Det foreslås å innføre leie for gymsaler og økt leie for idrettshaller. Rådmannen vil understreke at den aktiviteten som frivillige lag og foreninger nedlegger er av stor betydning for samfunnet. Allikevel må rådmannen gitt den situasjonen man er kommet i foreslå en innføring av leie for alle og for all bruk av kommunale bygg. Det foreslås også egne tillegg for renhold og tilsyn i forhold til leie av lokale. Rådmannen vil komme tilbake til vurderinger i fht leie av kunstgressbaner og Halden Ishall. Utkjøring av matvarer til hjemmeboende kr Enkelte brukere har i dag ikke mulighet til selv å stå for innkjøp av matvarer. I dagens ordning bestilles matvarer av brukerne i forretningen som pakker varene. Varene hentes av Båstadlund Dagsenter som kjører varene til basen for hjemmebaserte tjenester. Ambulerende hjemmebaserte tjenester kjører ut varer til bruker. Båstadlund Dagsenter sitt arbeid faktureres hjemmebaserte tjenester. Det vurderes at transportkostnad bør belastes bruker. Utkjøringen av varene koster i dag kr pr. gang pr bruker. Det henvises til det faktum at kommunen ikke kan ta egenandeler overstigende kr. 170 pr. mnd. for brukeren med inntekt under 2 G. Dette vil begrense inntektsgrunnlaget på dette tiltaket. Konsekvenser Det vurderes dithen at tiltaket ikke vil ha noen konsekvenser. Solheim Dagsenter, dagopphold kr Side 115

116 Solheim Dagsenter er et tilbud til demente. Det foreslås å øke fra satsen fra kr. 100 til 130 kr. pr. dag. Tilbudet innebefatter transport til og fra tilbudet, servering av mat og aktiviteter under oppholdet. Konsekvenser Viktig forebyggende tiltak for hjemmeboende demente og deres pårørende. Her er stikkordet aktivitet, slik at funksjonsnivået til hver enkelt opprettholdes og de får en meningsfull hverdag. Tilbudet utsetter eller forhindrer innleggelse i institusjon. En økning i prisen kan medføre at brukere velger bort tilbudet. Øke pris på frukt og melk i Barnehagene, kr Barn ved de kommunale barnehagene får iht vedtektene melk og frukt til frokost og formiddagsmat. Prisen på melk og frukt har vært uforandret fra 1.januar 2008 med kr. 130 pr. måned for hel plass og forholdsmessig betaling for deltidsplasser. Foreslått økning er kr. 20 fra kr. 130 til kr. 150 pr. mnd med virkning fra 1.august Konsekvens: Foreldre/foresatte vil få en økning på total oppholdsbetaling, men økningen er minimal og vil ikke medføre store negative konsekvenser for den enkelte familie. Øke brukerbetalingen i SFO, kr Skolefritidsordningene i Halden tilbyr i dag henholdsvis hel plass, 75 % plass og 50 % plass. Oppholdsbetaling er pr. dato: Hel plass kr ,- med tillegg av kost 75 % plass kr ,- med tillegg av kost 50 % plass kr ,- med tillegg av kost Oppholdsbetaling har vært uforandret fra august Skolefritidsordningene gir i dag tilbud til 650 barn, mange av disse har deltidsplasser. Økningen som er foreslått med virkning fra 1.august 12 er kr. 100,- pr. mnd. Ny pris: Hel plass kr , med tillegg av kost 75 % plass kr , med tillegg av kost 50 % plass kr , med tillegg av kost Konsekvens: En øning av oppholdsbetalingen med kr. 100 vil få konsekvenser for den enkelte familie, særskilt i de familier der flere barn har plass i SFO. Dette bl.a. fordi det ikke gis noen form for søskenmoderasjon. Den enkelte virksomhet kan risikere at foreldre/foresatt ikke benytter seg av SFO tilbudet. Redusere søskenmoderasjon i barnehagene, kr Søskenmoderasjon i Halden er pr. dato henholdsvis 40 % for barn nr. 2 og 50 % for 3. barn og flere. Oppholdsbetaling i barnehage er regulert iht Forskrift om foreldrebetaling 38 i Lov om barnehager. Iht 1 i Forskriften er det satt maksimalgrense for foreldrebetalingen. Maksimalgrensen fastsettes av Stortinget og er i dag på kr pr. mnd i 11 måneder eventuelt kr pr. år. 3 i Forskriften omhandler Moderasjonsordninger. Lovtekst: Kommunen skal sørge for at foreldre/foresatte tilbys minimum 30% søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og minimum 50% for 3. eller flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor fast sammen. Reduksjon i foreldrebetalingen beregnes av foreldrebetalingen begrenset oppad til maksimalgrensen etter 1 1. ledd i den barnehage barnet har plass. Reduksjon skal tilbys også i de tilfeller søsknene går i forskjellige barnehager Side 116

117 innen samme kommune. Barnehageeier skal få dekket reduksjon i foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjonen av det offentlige. I merknadene til forskriften fremkommer det at de lokale retningslinjer for søskenmoderasjon skal omfatte både kommunale og private barnehager. Konsekvenser: En endring av søskenmoderasjon fra 40 til 30 prosent, vil få konsekvenser for barn i både kommunale og private barnehager. Reduksjon fra dagens kr. 932 for hel plass til kr. 670 er en økt belastning med kr. 262 pr. familie. Det vil ikke medføre endringer for familier med flere barn. Gebyrøkning kulturskolen Det foreslås en økning opp til kr 4 000,- pr år fra kr 2 100,- pr år. Parallelt med dette vil rådmann igangsette en gjennomgang av tilbudet, slik at kommunens andel / nettobudsjett reduseres. Dette vil omtales i sak til formannskapets møte Gebyrøkninger for områdene Vann, Avløp og Renovasjon. Områdene er priset til selvkost, dvs at gebyrinntektene skal dekke kommunens utgifter til produksjon av tjenestene hver for seg. Aktiviteten i 2011 innenfor områdene var høyere enn budsjettert, og det ble brukt av fondsmidler. Aktiviteten innenfor VAR-områdene benyttes aktivt i forhold til nedjustering av aktivitetsnivået i kommunens øvrige tekniske avdeling. Dette er mulig da behovet for sanering og vedlikehold av ledningsnett er stort. Rådmannen vil komme tilbake til en gjennomgang av hele området, men velger allikevel å foreslå gebyrøkninger innenfor områdene nå. Avdeling Tiltaksbeskrivelse Satser Konsekvenser / Kommentarer VAR Vannavgift hytter - dobbel avgift VAR VAR Avløpsgebyr hytter dobbel avgift Økning i både Vann og avløpsgebyrene Pr kubikkmeter vann: kr 18,2 Pr kubikkmeter avløp: kr 37,3 Hytter betaler i dag halv avgift. Økningen blir markant. Hytter betaler i dag halv avgift. Økningen blir markant. + 10% Kub.m.-pris vann: 9,10 kr Kub.m-pris avløp: 18,65 kr Priser i «Takster for eiendomsskatt og kommunale gebyrer gjeldene fra 1. januar 2012» oppdateres. VAR Øke renovasjonsgebyret + 10% Pr kasse: 2 186,00 kr Parallelt med ovennevnte arbeid har rådmannen intensivert arbeidet med internkontroll knyttet til fakturering. Dette for å få en bedret sikkerhet i forhold til at alle som mottar tjeneste/vare faktisk blir fakturert og fakturert riktig. Båstadlund Dagsenter, betaling for transport kr Rådmannen har i prosessen også vurdert transporten som foretas til og fra Båstadlund arbeids- og aktivitetssenter, en tjeneste som ikke er lovpålagt. Halden kommune har i dag et gratis transporttilbud. Kommunen har 4 minibusser som benyttes til formålet. Side 117

118 I utgangspunktet har kommunen anledning til å innkreve egenandel for transporten. Dette er hjemlet i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester ( nr 1349) kapittel 2. Kapittel 2 i forskriften omfatter transport som en del av et vedtak om praktisk bistand og opplæring, jf. Utgiftstaket i 10. I de tilfellene transporten ikke er den del av et slikt vedtak, er det anledning til å innføre satser, men det er ingen spesiell hjemmel for dette. Kommunestyret er som vedtaksmyndighet. Flere andre kommuner har et gebyr på omlag kr 25,- tur/retur pr dag for slik transporttjeneste. For en bruker vil dette da kunne beløpe seg til kr 500,- pr mnd.. Rådmannen vurderer det dithen at en gebyrinnføring vil kunne medføre at noen brukere blir hjemme noen dager, noe som umiddelbart vil medføre dagtjeneste i boligen de bor. Ved et slikt tilfelle vil tiltaket medføre en merutgift. Rådmannen velger derfor ikke å fremme dette forslaget. Økning av eiendomsskatt I drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte, jf møtereferat, fremkommer fra flere hold forventninger om en vurdering av økt eiendomsskatt. Rådmannen vil vurdere dette i sammenheng med øvrig saksforberedelser til formannskapsmøtet Alternative løsninger Økningen i inntekter gebyrøkningen vil medføre bidrar positivt til å bedre driftsbalansen både i 2012 og årene fremover. Alternativet til inntektsøkning er en tilsvarende kostnadsreduksjon. Vurdering av løsningsmulighetene Rådmannen arbeider med en tverrsektoriell tiltakspakke. Så langt i arbeidet tyder alt på at dette er meget krevende, er utfordrende for rådmannen å utarbeide, vil være utfordrende for kommunestyret å vedta, samt være en utfordring for innbyggere og tjenestemottakere å tilpasse seg til. Konklusjon Rådmannen mener at gebyrøkninger bør være en naturlig del av forestående prosess, der man får driftsutgifter til å være tilpasset driftsinntekter. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Lars T. Larsen Roar Vevelstad Side 118

119 Halden kommune Personal og organisasjon Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Referent: Dato: 2012/ Else Marie Breda, Tilstede: Forfall: Eivind Hansen, konst.rådmann Lars Th. Larsen, kommunalsjef personal, økonomi og utvikling Marie Axelsen, kommunalsjef undervisning og oppvekst Ulf Ellingsen, konst. kommunalsjef undervisning og oppvekst Roar Vevelstad, økonomisjef Sissel Sellevold, spesialrådgiver - møteleder Asle Milde, Utdanningsforbundet Kirsti Rørmyr, Fagforbundet Benedicte Bakstad, Norsk Ergoterapeutforbund Espen Sørås, Akademikerne Lene Bergstrøm, NITO Gun-Mette Paulsen, FO Inger Synnøve Brännvall, NSF Franz Rau, Dnlf Else Marie Breda, fagleder HMS/referent Toril Bjerkeli, personalsjef Gun Kleve, kommunalsjef helse og omsorg Åsmund Bråtekas, kommunalsjef teknisk og kultur Mona R. Henriksen, NFF Pål Hauge, Delta Maria Hanto, Juristforbundet Ann-Charlott Kristiansen, Tekna Møtereferat Referat fra drøftingsmøte ang. inntektsøkning Innledning ved Roar Vevelstad, økonomisjef som gjennomgikk tiltakslista med inntektsøkninger pr sektor. Tverrsektorielle innsparingstiltak tar det noe lenger tid å konsekvensjustere, så disse kommer ikke til formannskapsmøtet Når det gjelder gebyrøkninger, har man sjekket dette mot andre kommuner, særlig sett på Ringerike som har lignende størrelse og befolkningssammensetning som Halden. Når det gjelder VAR området er det ikke angitt summer, fordi man skal ha en større gjennomgang mot kommunestyremøtet i juni. Revisjon har kommentert at fondsavsetningen på dette området er for liten og bør styrkes. Det kan bli en økning på 10 %. I tillegg har fylkesmannen varslet at kommunen kan få bøter i 2013 pga. dårlig og gammelt ledningsnett. Det kan også føre til stopp i utbygging på nye boligfelt. Side 119

120 Det er også kontroversielt å øke hytteavgiftene. Forslaget om å øke utleiesatsene til lag og foreninger som benytter haller og gymsalen er et vanskelig valg, men begrunnes i en sterk privatøkonomi. Leieinntekter av ishall og kunstgress vurderes, men er ikke foreslått nå. Det er knyttet usikkerhet til tiltaket om økte leieinntekter bassenget på Halden sykehjem og inntekt på transport av brukere til Båstadlund. For øvrig vises til egen konsekvensbeskrivelse fra helse og omsorg. Inntektsøkningen i Undervisning og oppvekst er beskrevet i eget notat. Brukerbetalingen ved kulturskolen er foreslått doblet. Argumentet er at det brukes vesentlig mer enn det som var rammetilskudd tidligere. Fagforbundet leverte skriftlig, vedlagt saken. NFF har sendt pr mail siden de var forhindret fra å stille på møtet: Hei. Jeg har ikke mulighet til å delta på ekstraordinært HTV- møte i morgen. Det er mulig min vara får det til. En kommentar i forhold til dokumentet vedr bassenget; det står: «Brukere som har et behov for bassengtrening med bakgrunn i en medisinsk tilstand betaler ikke for bruk av bassenget». Dette er feil. Alle i bassenggrupper ledet av fysioterapeut får bassengtrening med bakgrunn i en medisinsk tilstand og alle betaler 250,- for 10 ganger. Dette bare som en presisering. De øvrige forbundenes kommentarer: Utdanningsforbundet: Det er bra at det ses på inntektsøkninger. De er skeptisk til økning av utleiegebyr på haller og gymsaler og foreslår at eiendomsskatten økes til maks. Norsk Ergoterapeut forbund: Tror ikke det er så farlig å øke satsene på basseng og dagsenter. På dagsenteret kommenterer både demente brukere og deres pårørende at tilbudet er rimelig. Dagsenter utsetter behov for heldøgnspleie som er mye dyrere. Halden kommune tar kr. 130,andre kommuner tar kr transportutgifter. I forhold til transport til Båstadlund bør de som evner å betale noe mer, gjøre det. Har også et forslag om at lokaler/storstuer i institusjoner kan leies ut til brukere og foreninger, og ikke lånes ut som i dag. Støtter forslaget om maks eiendomsskatt. NSF: Forbundet er skeptiske til å øke satsene i helsesektoren, særlig bassengutleie og transport til Båstadlund og viser til beskrevet konsekvens fra helse og omsorg. FO: Støtter NSF. Den norsk legeforening: Påpeker at forslaget om økte gebyrer for legetjeneste på legevakt er regulert av avtalte, lovfestede gebyrsatser. Brukerbetaling ved legekonsultasjoner i omsorgsboliger kunne løses ved at disse brukerne overføres til kommunelegens fastlegeliste. Side 2 av 2 Side 120

121 Økte gebyrer for vaksiner kan vurderes. Hjemmesykepleien gjennomfører en del oppgaver som legekontor skal gjøre. Det kan vurderes å ta betalt for dette. Spør også om mulighet for å betale for benyttet vann, på samme måte som vi betaler for strøm. Roar Vevelstad svarte på siste spørsmål at det skal en sak til teknisk utvalg om endring i betaling for vann, ved at brukerne kan skaffe vannmåler og betale for faktisk forbruk. Akademikerne: Er bekymret for økt halleie. Lag og foreninger gjør en viktig innsats, tilskuddene er skjært ned over flere år. Mener det er urovekkende. Mener også at økt bassengleie og transport for brukere til Båstadlund bør vurderes nøye før man iverksettes, fordi konsekvensene er usikre. Vedlegg: 1 Innspill fra Fagforbundet ang. inntektsøkning Side 3 av 3 Side 121

122 Side 122

123 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Sven Stranger Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2012/ Utsendte vedlegg 1 Vedlegg - regnskapsutkast pr Ikke utsendte vedlegg Halden ishall AS - Halden Arena AS - forslag om avvikling. Sammendrag av saken: Det foreslått igangsatt avviklingsprosess for begge ishallsdriftsselskapene og overgang til drift i kommunal egenregi. Rådmannens innstilling: Ordfører gis fullmakt til å igangsette prosess med avvikling av de to ishallsdriftsselskapene Halden Arena AS, org.nr og Halden Ishall AS, org.nr ved å oppnevne for begge avviklingsstyrer ihht. aksjelovens regler, med henblikk på videre drift i den alminnelige kommunale driftsorganisasjon. Dette dog forutsatt at det i en slik prosess ikke kommer opp forhold som gjør at forutsetningene omtalt ovenfor skulle briste bla. her problematikken omkring merverdiavgift-kompensasjon og de såkalte justeringsreglene evt. også andre forhold av vesentlig betydning som taler imot en avvikling. Saken sendes da tilbake til kommunestyret for ny vurdering. Saksutredning: Driften av Halden ishall er organisert gjennom to driftsselskapet Halden Arena AS og Halden Ishall AS. Begge selskaper er heleide kommunale aksjeselskaper med ordfører som generalforsamling jf. kommunens delegasjoner nå med to bisittere. I brev til kommunen generalforsamlingen meddeler det sittende styret i Halden Arena AS at man trekker seg med umiddelbar virkning idet det mener at det ikke er økonomi til en forsvarlig drift lenger. Kommunen svarer i brev at styret plikter å sitte til nytt styre er valgt. Styret svarer igjen i brev at det under alle omstendigheter må få overført midler til løpende drift inntil evt. nytt styre blir valgt om det fortsatt skal sitte. Dette er bakgrunnen for fremleggingen av denne saken for kommunestyret. Side 123

124 Historien om Halden ishall er kjent. Kommunens løpende kostnader til driftstilskudd for Halden ishall er nå årlig på ca. 4,5 mill. Dette fremkommer i den grove tabellen nedenfor som er basert på regnskapstall drift Årlige inntekter ca: Leie fra Comet/Curling Inntekter totalt ca: Årlige utgifter ca: Lønn (ikke inkl. vaktmester i 100% kom.stilling) Driftsutgifter inkl. strøm Vedlikehold Regnskap/revisjon Kontorhold Renter Avdrag på lån Utgifter totalt ca: Netto utgifter(=tilskuddsbehov årlig med dagens drift): Variable utgifter* ca. *(isleggings-og sesongåpningstiden styres av herreelitelaget til Comet sitt behov, og er i dag fra 1. august til 15. april (8,5 mnd). 2,5 mill. - 3,0 mill. Halden ishalls drift har i mange år krevd store økonomiske og administrative ressurser som til slutt har blitt belastet kommunekassen. Delen angående nybygget og avtalen med selskapet den gang under navnet Halden ishall Eiendom AS har også vært gransket, og er nå oversendt kommunens kontrollutvalg for ytterligere undersøkelser. I en løpende kontakt mellom styret i Halden Arena AS og kommunen har det blitt spilt inn at styret krever å få forutsigbare og stabile økonomiske rammevilkår, mens kommunen på sin side av styret har krevd bedre egeninntjening og lavere utgifter. Resultatet av denne prosessen er at styret har meldt fratreden. Halden kommunes alminnelige økonomiske situasjon tilsier at driftskostnadene for kommunens breddeidrettstilbud mht. ishall må gjennomgås og underlegges de effektiviseringer og innstramminger som er mulige. I budsjettet for 2012 sies det sitat: Halden Arena er i nåværende form en betydelig utgiftspost for Halden Kommune. Det skal arbeides for både å se på andre driftsformer og muligheter for økte inntekter i hallen for å få kostnadene ned. I rådmannens budsjettforslag 2012 (som også er gjort til del av årets vedtak sies det: Halden Arena AS Halden Arena AS og Halden kommune har en underskrevet kontrakt fra 2009, der Halden kommune leier Halden Ishall for 1,5 mkr pr år. Dette ligger inne i rådmannens budsjettforslag for Utfra overføringer gjort i 2011, vil dette sikre drift ut april For perioden etter april 2012, arbeider rådmannen med en vurdering ifht om Halden kommunes idrettsanlegg bør eies og driftes gjennom et selskap, Halden Arena AS, og om en slik organisering vil kunne få positive virkninger for Halden Arena AS, Halden kommune og brukerne av de ulike idrettsanlegg. Halden ishall drives i dag som et i all hovedsak kommunalt finansiert breddeidrettstilbud. Spørsmålet er derfor hvorfor et slikt kommunalt tilbud da skal drives via ikke bare ett, men to heleide kommunale aksjeselskaper med de plikter til styre, regnskap og revisjon som følger av Side 124

125 aksjelovens regler. Denne driftsformen leder også lett til uklarheter og ansvarspulveriseringer som igjen medfører administrativt merarbeid. For eksempel har spørsmålet om merverdiavgift og momskompensasjonsordningen, forholdet til forvaltningslov og offentlighetslov m.m. for disse selskapene medført mye administrativt merarbeid, merkostnader og uklarheter noe man hadde sluppet om ishallen hadde blitt drevet i ren kommunal egenregi. Begrunnelsen for å drive en kommunal virksomhet som et selskap er gjerne at man skal drive en mer forretningspreget virksomhet evt. skal drive slik virksomhet sammen med andre eks. andre offentlige instanser eller private (alt. til AS er også her kommunalt foretak eller interkommunalt samarbeid). Både nyere og eldre lang driftserfaring med Halden ishall organisert som et aksjeselskap med henblikk på større egeninntjening, viser at egeninntjeningssiden er problematisk. Forventningen hos de store leietakerne er at man fra kommunen skal få en symbolsk leie, slik at klubbene selv skal ha økonomisk spillerom til egen drift. Styret i Halden Arena AS har i denne forutgående prosessen oversendt kommunen forslag til langtidsbudsjetter med konkrete forslag til å bedre inntjeningen (vedlagt i kopi) da fortsatt i regi av selskapet Halden Arena AS. Basert på tidligere og nyere driftserfaringer med det samme har administrasjonen liten tro på at dette vil kunne lykkes bedre nå det er mer sannsynlig at man mislykkes enn at man lykkes med dette. Planene krever også en enda større ekstra økonomisk innsats, og vil kunne bli tapt. Spørsmålet har derfor kommet opp nå om man kan avvikle de to driftsselskapene knyttet til Halden Ishall, og helt ut kommunalisere driften. Man sparer da straks noe på kostnader til styre, administrasjon, regnskap og revisjon, samt at man kan få bedre lånebetingelser samlet muligens i størrelsesorden årlig ca. kr som et trinn 1. (se vedlagte foreløpige regnskapsutskrift pr : - utgifter revisor/regnskap kr kan reduseres mye, styrehonorar ca. kr utgår, renteforskjell årlig på lån dagens med 4,27 % pa. og kommunens mulighet i egenregi ca. 3% pa på dagens lån 22,5 mill er kr mindre i renter = til sammen et innsparingspotensiale på ca. kr årlig (slike utgifter til Halden ishall as har man ikke opplyser selskapet alt slikt er ført på Halden Arena AS.) Kommunen er hjemmelsført eier i grunnboken, og eiendommen har en viss fellesdrift med den tilliggende Gimle skole. I budsjettsammenheng (ref. foran rådmannens budsjettforslag 2012) har det vært tatt opp å samordne kommunens drift av den samlede idrettsanleggs-porteføljen i en egen felles driftsorganisasjon for om mulig å kunne ta ut en effektiviserings-gevinst. I dag er to 100% ++ vaktmesterårsverk knyttet til driften av Halden Arena, og det er naturlig at disse da inngår i et forsøk på en slik samordning som en fase 2 av innsparings-og effektiviseringstiltakene man må sette inn mht. videre drift av Halden ishall. Det er kjent at Comets breddetilbud på barne-og ungdomssiden for øyeblikket har stor oppslutning. Når det gjelder den mer kommersielt drevne toppidrettssatsningen med til dels lønnede spillere i konkurranse med andre klubber skal den i utgangspunktet ikke bli drevet med vesentlig offentlig støtte. I de fleste kommuner med toppserielag er nok virkeligheten en annen. En realistisk ishallsleie sett hen til både reelle utleiekostnader og omsetningstallene for klubben, bør dog være et minimumskrav her. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Sven Stranger Side 125

126 Side 126

127 Side 127

128 Side 128

129 Side 129

130 Side 130

131 Side 131

132 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Anne-Beate Olaussen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2012/ Utsendte vedlegg 1 Høring - forslag til forskrift om kommunal håndheving av politivedtekter fra Justis- og beredskapsdepartementet Ikke utsendte vedlegg Forslag til sentral forskrift om kommunal håndheving av politivedtekter Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Saken gjelder forsøpling av det offentlige rom. Halden sentrum generelt og torvet spesielt er gjenstand for forsøpling. Dette gjelder særlig skjærtorsdag og natt til 17. mai. Ny sentral forskrift om kommunal håndheving av politivedtekter trer mest sannsynlig i kraft 1. juli Deretter kan Halden kommune med hjemmel i forskriften vedta ileggelse av overtredelsesgebyr for overtredelse av visse bestemmelser i de lokale politivedtektene. Rådmannens innstilling: 1. Høringsnotatet tas til orientering. 2. Departementet tar sikte på at nytt regelverk kan tre i kraft 1. juli Når regelverket har trådt i kraft, fremmes sak til kommunestyret om hvilke konkrete bestemmelser i politivedtektene som Halden kommune eventuelt vil håndheve. Saksutredning: Bakgrunn Saken omhandler forsøpling av det offentlige rom, og at kommunen med hjemmel i en ny sentral forskrift vil få anledning til å ilegge sanksjoner for overtredelser av visse bestemmelser i Halden kommunes politivedtekter (FOR ). Dette etter at forskrift om kommunal håndheving av vedtekter trer i kraft, mest sannsynlig 1. juli Se vedlegget som inneholder høringsbrevet, høringsnotatet og forslaget til forskrift. Følgende fremgår av Halden kommunes politivedtekter, «kapittel V. Hindre tilgrising»: «19. Hindre tilgrising o.l. Side 132

133 På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: 1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse. Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der. Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet. 4. å urinere. 20. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall. Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet. «Oslo, Trondheim og Bergen har siden henholdsvis 2004, 2005 og 2007 gjennomført en prøveordning med kommunal håndheving av de lokale politivedtektene om renhold og vintervedlikehold av fortau. Tilbakemeldingen etter kommunenes evaluering av forsøksordningen har vært positive. Etter en helhetsvurdering har Justisdepartementet vurdert det til at det bør gis en sentral forskrift for å sikre ensartet praktisering av regelverket i kommunene. På bakgrunn av at forsøksordningen har resultert i forslaget om en permanent og sentral ordning/forskrift, er det ikke hensiktsmessig å vurdere alternative ordninger for Halden kommune frem til ikrafttredelsen i nær fremtid. Høringsfristen er satt til 15. mai, og forskriften trer mest sannsynlig i kraft 1. juli Etter ikrafttredelsen vil det bli fremmet konkret sak til politisk behandling. Saken vil blant annet inneholde opplysninger om: Hvem som kan ilegge overtredelsesgebyr Hvem som kan ilegges overtredelsesgebyr Overtredelsesgebyrets størrelse Saksbehandling og klage I kommuner som ikke fatter vedtak om kommunal håndheving er det politiet som håndhever vedtekter fastsatt etter politiloven 14 første ledd nr. 1 og 2. Bestemmelsene omhandler blant annet tilgrising og å holde det rent og ryddig på fortau, eller tilsvarende område i umiddelbar tilknytning til eiendommen, samt å rydde for snø og strø når det er glatt (Det vil imidlertid i alle tilfeller være politiet som håndhever bestemmelser om ro og orden). Konklusjon Departementet tar sikte på at nytt regelverk kan tre i kraft 1. juli Deretter vil rådmannen foreta en helhetsvurdering, og fremme en konkret anbefaling til politisk behandling. Dette i forhold til om det vil bli anbefalt å innføre kommunal håndhevelse, og eventuelt hvordan en slik sanksjonering av vedtektene kan og eventuelt bør gjennomføre i Halden kommune. Side 133

134 Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Sven Stranger Side 134

135 Side 135

136 Side 136

137 Side 137

138 Side 138

139 Side 139

140 Side 140

141 Side 141

142 Side 142

143 Side 143

144 Side 144

145 Side 145

146 Side 146

147 Side 147

148 Side 148

149 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for næringsutvikling 2012/ Formannskapet 2012/ Kommunestyret 2012/ Utsendte vedlegg 1 Invitasjon til Halden kommune om å bli aksjonær i INSPIRIA HUO sak Vedtak HUO Tilleggsbrev - 23 februar til brev av 3 februar til 17 kommuner i Østfold Ikke utsendte vedlegg Inspiria Science Center Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Egil A. Schjerverud Rådmannens innstilling: Halden kommune aksepterer invitasjonen til å kjøpe 137 aksjer á kr 5,- = kr 685,- i INSPIRIA Eiendom AS. Beløpet belastes formannskapets konto. Saksprotokoll i Hovedutvalg for næringsutvikling Behandling: Vedtak: Side 149

150 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vedtak: Saksutredning: Bakgrunn Halden kommune har i e-post datert fra INSPIRIA science center mottatt invitasjon til å bli aksjonær i INSPIRIA Eiendom AS. I følge vedleggsbrev datert er INSPIRIA organisert i flere enheter hvorav INSPIRIA Eiendom AS er et morselskap. Det er dette selskapet kommunene inviteres inn i som aksjoner. Datterselskapene som eies 100% av morselskapet, er INSPIRIA sience center og INSPIRIA Utvikling AS. Både INSPIRIA Eiendom AS og INSPIRIA sience center er ideelle selskaper. INSPIRIA Utvikling AS eier den delen av bygget som leies ut til leietakere. Invitasjonen er sendt ut til 17 av Østfolds kommuner som er tenkt skal utgjøre et eierskap på 5%. Sarpsborg kommune eier i dag 47,5% og Østfold fylkeskommune 47,5%. Antall aksjer på de øvrige kommuner/inviterte kommuner er fordelt i forhold til antall skoleelever for Haldens del dvs. 137 aksjer, 0.64%. Prisen per aksje er satt til kr 5,-. Andel aksjer Halden 137 á kr 5,- = kr 685,-. Vedlagt følger invitasjon, nøkkeldata for virksomheten og vedtekter for INSPIRIA Eiendom AS. Halden kommune har tidligere bidratt til Science Center Østfold gjennom ved vedtak i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Utvalget besluttet da at «Halden kommune bidrar med kr ,- til realisering av Science center Østfold, samt inngår en 3-årig driftsavtale til en årlig kostnad pålydende kr ,-, som innarbeides i det årlige driftsbudsjett.» avtalen med senteret gjelder for en periode på 3 år fra og med Saksfremlegget til HUO følger vedlagt. INSPIRIA science center er uten tvil av stor betydning for Østfold, og for elever og besøkende som benytter seg av senteret. En rekke argumenter for senteret er fremført i invitajonsbrevet, og det er argumenter som det ikke er vanskelig å forholde seg positivt til. INSPIRIA science center gir en rekke tilbud til barn og ungdom gjennom et godt pedagogsik opplegg og bistand til lærere for å øke elevenes interesse både for realfag og forskning, men også for læring i sin alminnelighet. I tillegg er senteret blitt og vil utvikle seg videre til et viktig helårlig reiselivsprodukt som vil gi effekt ikke bare for Sarpsborg, men også for omliggende regioner. Et medeierskap vil naturlig nok også medføre eierforpliktelser på kort og lang sikt. Halden kommunes eierandel på 0,67% vil være svært beskjeden og utgjøre minimal risiko ved eventuelle driftsunderskudd i årene fremover. Side 150

151 Det har væt Haldens holdning til at man ønsker å støtte virksomheten først og fremst ved INSPIRIA sience center gjennom aktiv å bruke senteret, og bidrag til kostnadsdekning for sentret gjennom bruken uten å binde seg til et eierforhold. Rådmannen mener imidlertid at det er riktig å gå inn også som medeier i selskapet i det begrensede omfang det her er snakk om. Det er Formannskapet/Kommunestyret som beslutter og kjøp/deltakelse i aksjeselskaper. Om Hovedutvalget for næringsutvikling går inn for kjøp av aksjer i INSPIRIA Eiendom AS må saken oversendes Formannskapet/Kommunestyret for endelig behandling. Rådmannen anbefaler kjøp og om hovedutvalget slutter seg til rådmannens anbefaling sendes vedtaket Formannskapet/Kommunestyret for endelig vedtak. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Side 151

152 Side 152

153 Side 153

154 Side 154

155 Side 155

156 Side 156

157 Side 157

158 Side 158

159 Side 159

160 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Marie E. Authen Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Utsendte vedlegg 1 Søknad 2 Fordeling av bidrag 3 Forslag til driftsavtale 4 Vedlegg til driftsavtale Ikke utsendte vedlegg Science Center Østfold - Søknad om kommunene i Østfolds bidrag til realisering og drift Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Sammendrag av saken: Science Center Østfold blir det 8. regionale vitensenteret i Norge. Senteret, som åpner 1. august 2011, skal ligge langs E6 ved Quality Hotel & Resort i Sarpsborg. Det er ventet ca besøkende årlig. Science Center Østfold ber kommunene i Østfold ta stilling til bidrag til realisering og drift i løpet av november Science senter Østfold Eiendom AS søker Halden kommune om å bidra med kr til realisering av senteret, samt om å inngå en 3 årig driftsavtale fra undervisningsårets start Driftsavtalen innebærer en årlig kostnad pålydende kr Rådmannens innstilling: Halden kommune bidrar med kr til realisering av Science Senter Østfold, samt inngår en 3 årig driftsavtale til en årlig kostnad pålydende kr , som innarbeides i det årlige driftsbudsjett. Saksutredning: Bakgrunn Science Center Østfold Østfolds nye vitensenter, etableres med visjonen "En aktiv pådriver i samfunnsutviklingen" og har følgende målsettinger: Side 160

161 Science Center Østfold skal gi et vitensentertilbud til grunnskoler og videregående skoler i Østfold, og derigjennom øke interesse og forståelse for teknologi og realfag. Science Center Østfold skal interessere, engasjere og utfordre publikum gjennom spennende, morsom og tankevekkende formidling av teknologi og vitenskap. Science Center Østfold skal gi de besøkende ny innsikt og kunnskap som er med på å forme deres holdninger og fremtidige valg og ha et særlig tematisk fokus på miljøvennlig energi, klimautfordringer, helse og livsstil. Science Center Østfold skal gjennom samarbeid med regionens kulturnæringer styrke senterets formidlingsplattform og sette formidlingen av teknologi og vitenskap inn i en kulturell og samfunnsrelevant sammenheng. Science Center Østfold skal gjennom sin beliggenhet, tilbud og målgrupper være en regional møteplass for næringsliv, forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og kulturnæringer. Den 26. august ble Science Center Østfold tildelt status som Regionalt Vitensenter av Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell. Senteret fikk dermed offisiell status som en viktig del av utdanningskjeden for barn og unge i Østfold. Et viktig verktøy i arbeidet med å heve utdanningsnivået i fylket, og ikke minst en meget viktig investering for å dekke kompetansebehovet og Østfold som et attraktivt bo- og arbeidsmarked i årene fremover. Arbeidet med realiseringen av Østfolds nye vitensenter har nå kommet så langt at Science Center Østfold Eiendom AS mener det er realistisk å inngå kontrakt med entreprenør rundt 1. november i år slik at senteret kan åpne dørene for skoleelever og publikum 1. august av 170 mill kr er finansiert og det gjenstår nå å sikre kr. 35 mill inklusive en reservepost på kr. 10 mill. Mange krevende hindringer er passert, og dette har bare vært mulig ved at samtlige 18 kommuner i fylket har sett betydningen av, og stilt seg bak målsettingene og hovedrammene for satsingen. At kommunene og regionen har stått sammen er lagt merke til utenfor Østfold, og viktigheten av dette og næringslivets bidrag ble understreket av Kultur- og kirkeminister Trond Giske da han den 9. september kunne offentliggjøre at Regjeringen ved Kulturdepartementet vil gi kr. 40 mill til realiseringen. Ved årsskriftet 2008/2009 ble det tatt opp med kommunene at selskapet i innspurten av realiseringen ville vurdere å be kommunene om et bidrag til bygg og utstillinger samt eierskap i senteret. En sitasjon som nå er aktualisert, og der Science Center Østfold med bakgrunn i Staten, fylket og vertskommunen Sarpsborgs store bidrag, ser det nødvendig også å be øvrige skoleeiere ved kommunene i Østfold om å gå sammen om kr. 5 mill i bidrag og sikre realiseringen av vitensenteret. Vitensenteret bygges for Østfoldelevene og gir et styrket og utvidet skoletilbud på grunntrinn og videregående skole. Gjennom skoleeiernes felles finansiering og eierskap lykkes det å etablere et unikt undervisningstilbud for alle Østfoldelever et undervisningstilbud den enkelte kommune alene ikke vil ha ressurser til å realisere. Dette kjennetegner også den eierskapsmodell som er valgt for senteret, der fylkeskommunen, vertskommunen og øvrige kommuner i Østfold ønskes som majoritetseiere. Denne eierskapsmodellen støttes også av senterets sponsorer som i dag har gått inn med kr. 56 mill, og også vil delta på eiersiden med en minoritetsandel. Med bakgrunn i ovennevnte søker Science Center Østfold Eiendom AS Halden kommune om å bidra med kr til realisering av Science Center Østfold. Kommunen vil med bakgrunn i sitt bidrag ha rett til å kjøpe 1 aksje til kr. 1 i selskapet. Kommunen vil også ha rett til å delta med ett styremedlem i tråd med den ordningen som etableres for fordeling av to styremedlemmer på vegne av de 17 kommunene. Se vedlegg I "Fordeling av bidrag". Senteret har i den senere tid vært i dialog med ansvarlige for barnehager og skoler i kommunene og diskutert hovedtrekkene i hvordan samarbeidet mellom senteret og skolene skal være fra Side 161

162 2011. Senteret har også presentert en fast årlig betaling (delvis kostnadsdekning) gjennom en driftsavtale slik at skolene i hver kommune skal kunne bruke senteret ubegrenset. En fast betaling er foreslått fremfor stykkprisbetaling for å underlette og øke skolenes bruk av senteret, samtidig som fast betaling fra kommunene gir Science Center Østfold nødvendig forutsigbarhet i forhold til driften. Kostnadsfordelingen mellom kommunene er gjort ut fra antall innbyggere. Driftsavtalen med kommunene omhandler også en tro på et tilbud som gir elevene tilnærmet gratis transport basert på egne profilerte "Science busser", som også vil brukes som del av formidlingen. Bussene er planlagt drever på miljøvennlig drivstoff og Science Center Østfold har som ambisjon at senteret også skal være en arena for å skape positive holdninger til kollektivtransport. Science Center Østfold gir gjennom driftsavtalen et tilbud for lærerne og alle trinn i grunnskolen og barnehagene. Tilbudene er tilpasset læreplanen/rammeplan for barnehagene slik at det skal være lett for barnehagene og skolene å bestille og bruke de ulike undervisningsprogrammene. Gjennom moderne laboratorier og interaktive utstillinger blir barn og unge inspirert til læring gjennom å utforske selv. Tilbudet inkluderer forberedelser på egen skole og oppfølging etter besøk på senteret. Vektleggingen i senteret er også å bevisstgjøre holdninger til de tre hovedtemaene Energi, Miljø og Helse. Driftsavtalen gir også kommunene mulighet til å tilby sine ansatte hospitering i vitensenteret for egen kompetanseutvikling og styrking av realfagsundervisningen ute i skolene. Driftsavtalen legger opp til at skolene kan komme med innspill til utvikling av senterets tilbud. Med bakgrunn i ovennevnte søker Science Center Østfold Eiendom AS Halden kommune om å inngå 3-årig driftsavtale fra undervisningsåret Driftsavtalen innebærer at kommunen årlig betaler fast kr for fri og ubegrenset benyttelse av Science Center Østfold for organiserte klassebesøk i skoletiden. Se vedlegg 2 "Driftsavtale". Viktige hensyn og krav som må tilfredsstilles ved valg av løsning Økonomi Tilskudd til etablering (kr ), samt årlig kostnad knyttet til driftsavtalen (kr ) innebærer en forpliktelse for bruk av senteret. Tiltaket vil bli en del av kommunalavdelingens satsing på forbedring av resultater innen realfag, og derigjennom et tilbud som skal prioriteres ved valg av tiltak knyttet ekskursjoner og læringsarenaer utenfor enhetene. Personal- og organisasjonsspørsmål Senterets kompetanse innenfor realfag vil kunne bidra til et økt mangfold i tilbud til kompetanseheving for kommunens ansatte. Muligheter for hospitering og kurs i fagmiljø som senteret representerer vil være inspirerende og utviklende for ansatte, og på en slik måte bidra til en bedret undervisning og formidling av realfag i skoler og barnehager. Alternative løsninger Halden kommune bidrar ikke til realisering av Science Senter Østfold, og inngår ikke en driftsavtale. Vurdering av løsningsmulighetene Et engasjement fra Halden kommune i forhold til etablering, samt en forpliktende driftsavtale vil være et viktig supplement for barn/elever og ansatte i kommunalavdelingens enheter. Nærhet til fagmiljøer som beskrevet over vil bidra til et økt fokus på fagområdet. Med bakgrunn i resultater fra nasjonale prøver, eksamenskarakterer og kartleggingsprøver vil det være av betydning å sikre et mangfold av høy kvalitet innen fagområdet realfag. Side 162

163 Konklusjon Halden kommune ønsker å bidra til etablering av Science Senter Østfold, og vil gjennom en driftsavtale sikre et samarbeid i perioden Dokumentet er elektronisk godkjent av: Per Egil Pedersen Marie E. Authen Side 163

164 Saksprotokoll i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Halden kommune bidrar med kr til realisering av Science Senter Østfold, samt inngår en 3 årig driftsavtale til en årlig kostnad pålydende kr , som innarbeides i det årlige driftsbudsjett. Side 164

165 Side 165

166 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Arild Børstad Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester 2012/ Formannskapet 2012/ Kommunestyret 2012/ Råd for funksjonshemmede Bevillingsreglement for Halden Kommune Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Medsaksbehandler har vært Gun Kleve Sammendrag av saken: Halden Kommune har et bevillingsreglement som har vært gjeldende fra Reglementet ble vedtatt i forkant av bevillingsperioden til og la grunnlaget for saksbehandlingen av salgs og skjenkebevillinger for denne perioden. Ny bevillingsperiode går fra til og i den forbindelsen revideres gjeldende reglement. Bevillingsreglementet er å betrakte som et verktøy som konkretiserer kommunens alkoholpolitiske føringer. Rådmannens innstilling: Fremlagt forslag til bevillingsreglement for Halden Kommune for perioden til godkjennes. Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Behandling: Side 166

167 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fremlagt forslag til bevillingsreglement for Halden Kommune for perioden til godkjennes. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Vedtak: Saksutredning: Hovedutvalg for hele og omsorg vedtok i møtet den følgende i PS 2012/8 Revidering av bevillingsreglement for Halden Kommune: 1. Arbeidet med et bevillingsreglement for Halden Kommune igangsettes. 2. Hovedutvalg for helse og omsorg velger 3 representanter for deltagelse i arbeidet 3. Beverternæringen, Securitas og Politiet inviteres til deltagelse i arbeidet. 4. Administrasjonen deltar i arbeidet med fagpersoner innen området. 5. Bevillingsreglementet danner grunnlaget for saksbehandlingen av salgs og skjenkebevillinger for ny periode. 6. Rusmiddelpolitisk handlingsplan ferdigstilles parallelt med revisjonen av bevillingsreglementet. Som representanter for deltakelse i arbeidet, jfr. pkt. 2, er følgende valgt: Gerd-Berit Odberg, Krf Else-Kathrine Hveding, H Håkon Magne Knudsen, Ap Med bakgrunn i dette vedtaket har en arbeidsgruppe bestående av Gerd Berit Odberg, Else- Katrine Hveding, Håkon Magne Knudsen, Jon Øyvind Hellberg, Politiet, Lena Berntsberg, Securitas og Dag Gulbrandsen, Beverternæringen deltatt i arbeidet. Representanter for RIO og salgsnæringen har vært invitert men ikke hatt anledning til å delta i arbeidet. Side 167

168 Arbeidsmetoden har vært å bruke nåværende reglement som utgangspunkt for diskusjonen om innholdet i et nytt reglement. Det er foreslått følgende endringer i reglementet: Pkt ledd Endring fra: Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens regler. Til Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens bestemmelser. Grunnlaget for endringen er begrepsbruken, juridisk korrekt å bruke begrepet bestemmelse. PKt ledd, siste setning Endres fra: Overholdes ikke fristen vil gebyr til dekning av merarbeid bli fakturert med kr. 500,-. Til Overholdes ikke fristen vil gebyr til dekning av merarbeid bli fakturert med kr. 1500,-. Grunnlaget for forslaget er at noen bevillingsinnehavere fortsatt ikke overholder fristen hvert år, fastsatt i reglementet. Fristen Dette skaper merarbeide for administrasjonen. Et økt gebyr øker sannsynligheten for at fastsatt frist overholdes. Virksomhetene mottar omsetningstallene fra sine leverandører i løpet av januar påfølgende år, det er derfor en rimelig frist for innsending av oppgavene i reglementet. Pkt. 3 Vilkår i bevillingen Forslaget til nytt bevillingsreglementet er bygd noe om fra det forrige. Pkt. 3 er nytt i den forstand at alle vilkårene som kan legges inn i en bevilling er samlet i et punkt. Tidligere var disse vilkårene fordelt ut i reglementet. I forhold til de vilkår som ligger i reglementet er det er lagt inn et nytt pkt. Vilkår er et alkoholpolitisk instrument som gir kommunen mulighet til å styre salgs og skjenkenæringen i ønsket retning. Pkt. 3.1 Alle skjenkesteder skal gjennomføre kurs i Ansvarlig Vertskap. Kursene er obligatoriske for styrer og stedfortreder for bevillingen. Tidspunkt for gjennomføring av kurset fastsettes av Halden Kommune. Ansvarlig vertskap er et kursopplegg for å minske overskjenking, fyll og bråk på utesteder. Målet er at alkoholservering ikke skal forekomme til ungdommer under aldersgrensen (18 og 20 år) eller til åpenbart påvirkede gjester. Ansvarlig vertskap vil bli implementert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom bevillingsmyndigheten, bransjen, Politiet og kommunens kontrollinstans. Målsettingen i første fase er at kurset tilbys og legges inn som et vilkår i bevillingen for de som i dag har en skjenkebevilling og som søker om bevilling i ny bevillingsperiode. Det vil så stilles krav om Side 168

169 gjennomført kurs innenfor et gitt tidsrom fastsatt i samarbeid mellom partene. Rådmannen sin oppfatning er at kurset bør gjennomføres innen 1 år fra ny bevillingsperiode. Deretter vil det være naturlig å kjøre kurs med regelmessige mellomrom for å fange opp de som nylig har fått en bevilling og tidligere ikke har gjennomført et slikt kurs. Pkt. 6 d I gjeldende reglement ligger følgende bestemmelse: d).fastsatt åpnings- og skjenketid for kan søkes utvidet for enkelt anledning, men ikke utover lovens maksimalgrenser (skjenking til 03:00). Hensikten med dette punktet var at skjenkestedene for enkelt anledning, dvs. grunnlagt i en faktisk hendelse kunne utøke skjenketiden med 1 time. Denne utvidelsen har vært praktisert i samsvar med dette men i tillegg har skjenkestedene også fått en utvidelse knyttet til høytider og arrangementer liggende utenfor skjenkestedet, jfr. tidspunkter for Allsang på grensen og utøket skjenketid i sentrum. Flertallet i arbeidsgruppen, unntatt beverternæringen, mener at muligheten til å utvide skjenketiden ut over vedtatt tid kl ikke skal være en mulighet. Punktet foreslås strøket. Henviser til vedlegg i saken fra Beverternæringen. Pkt.11 reaksjoner ved overtredelser Avsnittet inneholder en reaksjonsmatrise for hvordan overtredelser skal håndteres. Matrisen har vært gjenstand for diskusjon i arbeidsgruppen. Holdningen har vært at matrisen ikke følger opp sentrale føringer med fokus på skjenking til mindreårige og overskjenking. På denne bakgrunnen foreslås matrisen endret ved at følgende forhold rubriseres som «spesielt alvorlig»: - salg/skjenking av alkohol gr. 3 til personer under 20 år Forholdet var rubrisert under «alvorlig» i tidligere reglement. I tillegg er: -Skjenking av alkoholholdig drikk der flere personer sitter sammen og en eller flere er åpenbart påvirket av rusmidler. -Skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler Flyttet opp fra «mindre alvorlig» til «alvorlig» med bakgrunn i samme argumentasjon. Beverternæringen er ikke enig i disse endringene i reglementet. Se vedlegg til saken. Konklusjon Revideringen av reglementet har medført kun mindre justeringer. Reglementet har vært justert en rekke ganger foran hver bevillingsperiode og endringene har vært en konsekvens av sentrale føringer, lokalpolitiske føringer og administrative/faglige erfaringer. Foreslåtte endringer i fremlagt reglement gir ingen store endringer i bransjens driftsforutsetninger. Reglementet tydeliggjør imidlertid det fokus som Halden Kommune har i forhold til å hindre overskjenking og skjenking av mindreårige ved å sette vilkår for bevillingen. Side 169

170 Både gjennom at skjenkestedene skal gjennomføre kurs i ansvarlig vertskap og ved at overtredelse av de samme momentene vurderes strengere i forslaget til ny reaksjonsmatrise. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Gun Kleve Side 170

171 HALDEN KOMMUNE BEVILLINGSREGLEMENT OG RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV KONTROLL MED SALGS- OG SKJENKESTEDER GJELDENDE FRA ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 171

172 1.0 Tiltak for å nå de kommunale mål. Lov om omsetning av alkoholholdig drikk av 2. juni 1989 nr. 27 (alkoholloven) med endringer fra regulerer tilgjengeligheten av alkoholholdig drikk blant annet gjennom bevillingsordningen, fastsettelse av vilkår for hvordan salg og skjenking skal skje og kontroll med at vilkårene blir overholdt. Loven inneholder også enkelte regler som tar sikte på å påvirke etterspørselssiden, blant annet aldersgrensebestemmelser og forbud mot alkoholreklame. Omfanget av alkoholskadene har direkte sammenheng med omfanget av forbruket. Begrenset tilgjengelighet anses som ett av de viktigste virkemidlene for å redusere alkoholkonsumet. Prinsippet bak det kommunale bevillingssystem er at tilgjengeligheten av alkohol for brukerne i hovedsak skal bestemmes av lokale politiske organer. Alle bevillinger skal utøves i henhold til alkohollovens bestemmelser. Overtredelse av alkoholloven eller forskrifter gitt i medhold av den, kan medføre inndragning av bevillingen. Slike overtredelser er også straffbare. Halden kommune ønsker å føre en bevillingspraksis som i størst mulig grad bidrar til å fremme alkohollovens formål om å holde alkoholbruk og dermed alkoholskader på et lavest mulig nivå. Alkohollovens ledd hjemler lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Lovens formål 1 er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på pga. nedsatt funksjonsevne. Halden Kommune vil føre en bevillingspraksis i tråd med lovens formål. 2.0 Tildeling av salgs- og skjenkebevillinger. Den nye skjenkebevillingsperioden varer fra til Alle som søker om bevilling skal i søknaden vedlegge: a) Dokumentasjon av eierforholdene i bedriften. b) Tilfredsstillende skatteattest og bekreftelse på at andre plikter etter skattebetalingslov, ligningslov, folketrygdlov, regnskapslov og aksjelov for bevillingssøkeren (driftsselskap) og andre juridiske personer nevnt i alkohollovens 1-7b og 1-7c er overholdt. Bevillingsmyndigheten kan med hjemmel i overnevnte paragraf kreve fremlagt finansieringsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett før søknaden avgjøres. c) Firmaattest fra alle selskaper som er involvert i driften av virksomheten i henhold til alkohollovens 1-7b. ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 172

173 d) Tegning av skjenkestedet som viser lokalet arealer og deres funksjoner, dvs. hva som er bar, spiseavdeling, dansegulv, scene, toaletter, kjøkken m.v. e) Konseptbeskrivelse som bør inneholde informasjon om type sted (spisested, skjenkested, nattklubb/diskotek, overnattingssted eller dansested), om det drives annen virksomhet i tilknytning til stedet og om eventuell underholdning i lokalet. Konseptbeskrivelsen skal også inneholde informasjon om målgruppe, åpningstider, skjenketider, profil m.v. f) Bekreftet kopi av styrers og stedfortreders bevis på bestått kunnskapsprøve etter alkoholloven (gjelder ikke ved søknad om ambulerende bevilling) g) Bekreftet kopi av styrers bevis på bestått etablererprøve, når dette kreves iht. serveringsloven (gjelder ikke salgsbevillinger eller ambulerende bevilling) h) Bekreftet kopi av gyldig serveringsbevilling (gjelder ikke salgsbevillinger eller ambulerende bevilling) Ved søknad om fornyet bevilling, det vil si en fornyelse av eksisterende bevilling og uten noen endring i driftskonsept, lokaliteter, eierforhold og styrer, er det tilstrekkelig å vedlegge pkt. a, b, c, f, g og h. Alle med salgs- eller skjenkebevilling skal hver år, innen 1. mai sende inn rapportskjema for alkoholomsetningen i foregående år og forventet omsetning i inneværende år. Det er utarbeidet eget skjema til slike rapporteringer Vedlagt oversikten skal følge omsetningsoppgaver fra alle leverandører vedr. alkoholholdig drikk. Overholdes ikke fristen vil gebyr til dekning av merarbeid bli fakturert med kr. 1500,-. Alle med salgs- og skjenkebevilling skal innen en gitt frist betale et begrenset forskudd for bevillingsgebyr og avregnet avgift for foregående år, slik det er fastsatt i kapittel 11 i forskrift til alkoholloven. Søknader om salgs- og skjenkebevilling skal avslås dersom vandels- og kompetansekravet som framgår av alkoholloven ikke er funnet oppfylt etter konkret vurdering. Endringer i eierforholdene, tilsettelse av ny styrer/daglig leder, endringer i driftskonsept og endringer av lokaler skal umiddelbart meldes kommunen. Det skal alltid søkes ny bevilling når: a) virksomheten overdras til ny eier b) virksomheten har utarbeidet nytt driftskonsept med vesentlige endringer ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 173

174 c) virksomheten flytter til andre lokaler 3.0 Vilkår i bevillingen. Halden Kommune kan i samsvar med alkohollovens 4-3. knytte vilkår til bevillingen. Vilkår er et alkoholpolitisk instrument som gir kommunen mulighet til å styre salgs og skjenkenæringen i ønsket retning i samsvar med alkohollovens formål. Vilkår må settes i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler. Halden Kommune setter følgende vilkår for å gi en salgs - /skjenkebevilling. 3.1 Alle skjenkesteder skal gjennomføre kurs i Ansvarlig Vertskap. Kursene er obligatoriske for styrer og stedfortreder for bevillingen. Tidspunkt for gjennomføring av kurset fastsettes av Halden Kommune. 3.2 Skjenkesteder kan ut fra en individuell vurdering av konsept, antall plasser og av ordensmessige årsaker pålegges bruk av godkjente ordensvakter, jfr. 16 i serveringsloven. Kravet om godkjente ordensvakter kan også pålegges i løpet av bevillingsperioden. Ordensvaktene skal ha tilfredsstillende vandel, være godkjente av Politiet og ha gjennomført særskilt opplæring. Bruk av ordensvakter skal være i samsvar med gjeldende lovverk 3.3 Salgs og skjenkestedene må være godkjent av brannvernsmyndighetet, Mattilsynet eller annet aktuelt lovverk 3.4 Det skal være områder og enkelte former for serveringssteder hvor det ikke skal serveres alkohol. Slike områder/steder er: i og ved skoler og barnehager, fritidsklubber m.v. steder som hovedsakelig har drive in eller take away servering. Idrettsarrangement 3.5 Ved søknad om ambulerende bevilling kan kommunen avslå/innvilge søknad om skjenking av alkohol med bakgrunn i arrangementets konsept og/eller målgruppe. Eksempler på dette er familiearrangement og lignende. 3.6 Ved servering av alkohol gr. 2 og 3 kreves skjenkekart og ved servering av mat kreves meny. Også alkohol /alkoholsvake alternativer og halvflasker med vin skal tas med i skjenkekartet. Alkoholsvake alternativer skal også fremkomme ved de steder som bare har ølbevilling. Bevillingsinnehaver gis rett til selv å velge de alkoholfrie produkter som skjenkes. Utvalget skal være i samsvar med gjestenes ønsker. ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 174

175 4.0 Salgsbevillinger a) I Halden kommune er det to typer salgsbevillinger: salg fra dagligvarebutikk Halden kommune gir ikke bevilling til hjemmesalg, salg via Internett eller telefon. b) Det skal innhentes uttalelse fra politi, kemnerkontor og helse-/sosialadministrasjon i forbindelse med alle søknader om permanent alkoholbevilling. c) Ved søknad om fornyelse av bevilling for ny bevillingsperiode, skal også vektlegges at bevillingsinnehaver ikke skylder bevillingsavgift eller har andre restanser overfor kommunen i forhold til gitte pålegg og vilkår, herunder også at omsetningsoppgaver m.v. er levert. 5.0 Skjenkebevillinger a) En skjenkebevilling kan omfatte følgende kombinasjoner: a. gr.1, alkoholholdig drikk inntil 4,75 volumprosent b. gr.1 og 2, gr. 2 er alkoholholdig drikk inntil 22 volumprosent c. gr.1, 2 og 3, gr. 3 er alkoholholdig drikk uavhengig av alkoholstyrke b) Hamburgerbarer, kiosker, gatekjøkken og bensinstasjoner skal ikke gis skjenkebevilling c) Foretak som driver flere skjenke-/spisesteder i atskilte lokaler, må ha egen bevilling for hvert av stedene. Det skal også rapporteres for hvert av stedene atskilt dette omfatter også innrapportering av omsetning. d) Det skal innhentes uttalelse fra politi, kemnerkontor, skattemyndighet og helse- /sosialadministrasjon i forbindelse med alle søknader om permanent alkoholbevilling. e) Ved søknad om fornyelse av bevilling for ny bevillingsperiode, skal også vektlegges at bevillingsinnehaver ikke skylder bevillingsavgift eller har andre restanser overfor kommunen i forhold til gitte pålegg og vilkår, herunder også at omsetningsoppgaver m.v. er levert. f) I Halden kommune benyttes følgende kategorier av skjenke- og spisesteder: a. Overnattingssted alle former for overnattingssteder gr. 1, 2 og 3 Skjenkested Skjenking av alkohol er det primære Matservering kun i liten grad eller ikke i det hele tatt gr. 1,2 og 3 eller alkoholholdig drikk gr. 1 og 2. ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 175

176 Spisested alkoholholdig drikk gr. 1, 2 og 3 Selskapslokale Dansested/diskotek/nattklubb Begrenset på voksent publikum Alle rettigheter eller øl og vin g) Dersom ordensforhold, konsept m.v. ligger til rette for det, kan det gis alkoholbevilling for uteservering av gr.1, 2 og 3. Slik skjenking må kun foregå på avgrensede områder i direkte tilknytning til et sted som har skjenkebevilling. h) Det gis anledning til å søke ambulerende bevilling. Det kan på samme tid benyttes inntil 5 slike bevillinger for gr.1, 2 og Salgs-, skjenke- og åpningstider i kommunen a) Med hjemmel i alkohollovens 3-7 fastsettes følgende forskrift for salgstider for alkohol gr.1 i Halden kommune: Mandag fredag kl. 09:00 20:00 Lørdager kl. 09: Onsdag før skjærtorsdag, påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften kl. 09: Salg er ikke tillatt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunevalg. b) Med hjemmel i serveringslovens 15 skal følgende åpningstider gjelde for serveringssteder i Halden kommune: Åpningstider alle dager: kl. 06:00 03:00 For uteservering alle dager: kl. 10:00 03:00 c) Med hjemmel i alkohollovens 4-4 skal følgende skjenketider gjelde i Halden kommune: Skjenketider gr.1 og 2 alle dager: kl. 10: Skjenketider gr. 3 alle dager: kl. 13: Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 176

177 d) Det vises for øvrig til politivedtektene vedrørende nattero 7.0 Delegasjon, saksbehandling, m.v. a)søknader om salgs- og skjenkebevillinger skal opp til behandling i hovedutvalg for helse- og sosialtjenester før formannskapet vedtar tildelingen av alkoholbevillinger. b) Avgjørelse i følgende saker delegeres til Rådmannen: 4-2 for enkelt anledning å godkjenne at bevillingen utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet eget søknadsskjema benyttes. Utendørs arrangementer for enkelt anledning er delegert til Rådmannen. 4-5 for enkelt anledning å innvilge ambulerende bevillinger eget søknadsskjema benyttes serveringsbevillinger gitt i medhold av serveringsloven. Bruk av delegasjon sendes som melding til Hovedutvalget for helse- og sosialtjenester samt til politiet, kontrollorgan, kemnerkontoret og ligningskontoret. c) Ved tildeling av alkoholbevilling skal det legges vekt på stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensyn til lokalmiljøet for øvrig. Det innhentes uttalelse fra politiet vedr vandel på sentrale personer i virksomheten, samt trafikk- og ordensmessige hensyn. Helse- og sosialetaten skal uttale seg i forhold til hensynet til lokalmiljøet og edruskapspolitiske hensyn, stedets karakter og beliggenhet. Hensynet til målgruppen vil bl.a. bli ivaretatt i reglementets bestemmelser om alkoholfrie områder. 8.0Gebyr for salg og skjenking a) Bevillingsgebyret fastsettes for ett år av gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. b) Gebyret skal betales etter følgende satser avrundet til nærmeste hele liter: Salg av øl: Skjenking av øl: Skjenking av vin. Skjenking av brennevin: kr 0,17 pr vareliter kr 0,34 pr vareliter kr 0,94 pr vareliter kr 3,07 pr vareliter c) Bevillingsgebyret utgjør pr år minimum kr 1200,- for salg og kr. 3500,- for skjenking. ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 177

178 d) For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt anledning ( 4-2 og 4-4) og for ambulerende bevilling ( 4-5) kreves et gebyr på kr. 250,- pr gang/dag. e) Omsetningsoppgaver over omsatt mengde alkoholholdig drikk skal leveres innen 1. mai året etter omsetningsåret, sammen med oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk i inneværende år. Dersom kommunen krever det skal bekreftelse på omsatt mengde alkoholholdig drikk fremskaffes fra revisor. f) Det foretas etterberegning og etteroppgjør for differansen mellom forventet omsetning og omsetning av alkoholholdig drikk. g) Bevillingsavgifter skal innbetales innen de frister som fremkommer ved utsendelse av beregning/etterberegning. h) Manglende innlevering av omsetningsoppgaver og/eller manglende betaling av fastsatt bevillingsavgift kan medføre inndragning av bevilling. i) Skip/fartøy som har flere kommunale skjenkebevillinger må betale bevillingsgebyr til samtlige kommuner. Gebyret skal fordeles likt mellom de aktuelle kommunene. Bevillingsgebyret skal beregnes og fordeles av den kommunen hvor skipet har sitt utgangspunkt, d.v.s. den kommunen hvor turen starter. j) Bevillingsavgiften fastsettes av departementet og satsene som er brukt i reglementet gjelder inntil nye satser er vedtatt i departementet. Satsene kan således endres uten varsel. 9.0 Gjennomføring av kunnskapsprøven om alkohol a) Fra skal alle styrere og stedfortredere ved salgs- og skjenkesteder kunne dokumentere kunnskap om alkoholloven ved bekreftelse på bestått kunnskapsprøve. b) Kommunen er ansvarlig for å avholde prøve innen 3 måneder etter at en person har bedt om å få gjennomført slik prøve. c) Prøven kan tas om igjen ubegrenset antall ganger til bestått resultat er oppnådd. d) Avleggelse av prøven gjennomføres ved godkjent utdanningsinstitusjon Kostnader ved avleggelse av prøven dekkes av den person som avlegger prøven. e) Kunnskapsprøven er personlig og følger ikke salgs- eller skjenkestedet. f) Bestått kunnskapsprøve har ikke tidsbegrenset gyldighetstid. ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 178

179 10.0 Gjennomføring av etablererprøven etter serveringsloven. a) Fra må alle styrere/daglige ledere av servicesteder dokumentere kunnskap om serveringsloven og andre relevante lover vedr. drift av foretak. Slik dokumentasjon er enten bestått etablererprøve eller bestått fagutdannelse. Kravet gjelder ikke serveringssteder som har eller har søkt om serveringsbevilling før Ved eierskifte eller ansettelse av ny styrer/daglig leder skal det sendes melding om dette til bevillingsmyndigheten. Denne må fylle kravene om dokumentert kunnskap etter serveringslovens bestemmelser. b) Kommunen er ansvarlig for å avholde prøven innen 3 måneder etter at en person har bedt om å få gjennomføre slik prøve. c) Prøven kan tas om igjen ubegrenset antall ganger til bestått resultat er oppnådd. d) Avleggelse av prøven gjennomføres ved godkjent utdanningsinstitusjon. Kostnader ved avleggelse av prøven dekkes av den person som avlegger prøven. e ) Etablererprøven er personlig og følger ikke serveringsstedet. f) Bestått etablererprøve har ikke tidsbegrenset gyldighetstid Kontroll med salgs- og skjenkestedene og reaksjoner ved overtredelse a) Hovedutvalg for helse- og sosialtjenester skal være kommunens kontrollutvalg. Kontrollutvalgets møter føres i egen protokoll. Til kontrollutvalget inviteres handelsog beverternæringen å oppnevne en observatør hver. Observatørene har talerett, forslagsrett men ikke stemmerett. All behandling i kontrollutvalget skal foretas i henhold til kommunelovens og forvaltningslovens bestemmelser. b) Kontrollen med salgs- og skjenkenæringen utøves av godkjent kontrollorgan som innehar nødvendig kompetanse. Alle salgs- og skjenkesteder skal om mulig kontrolleres 6 ganger årlig. I tillegg kan det bestemmes hyppigere kontroller for hvert enkelt salgs- og skjenkested etter behov og individuell vurdering. Kontrollorganet skriver rapport for hver gjennomført kontroll. c) Det skal være faste møter mellom administrasjonen, Hovedutvalget for helse- og sosialtjenester og kontrollorganet og også møter for Kontrollutvalget etter behov. Kontrollutvalget kan møte kontrollorganet etter behov. Gjennomførte kontroller, brudd på lovverk/retningslinjer og iverksatte reaksjoner legges fram for Kontrollutvalget 4 ganger hvert år. d) Det er utarbeidet egne retningslinjer for utøvelse av kontroll med salgs- og skjenkesteder. ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 179

180 e) Kommunen utarbeider normerte reaksjonsformer for ulike typer overtredelser. Avgjørende for reaksjonsform vil derfor være alvorlighetsgrad, omstendigheter, gjentakelse/ hyppighet, hyppigheten av og tidsrom mellom overtredelser generelt m.v. Reaksjoner ved overtredelser og brudd på regelverk eller andre forutsetninger Spesielt alvorlige Alvorlige Mindre alvorlige 1. gang Inndragelse for to uker Skriftlig advarsel Muntlig advarsel 2. gang Inndragelse for resten av bevillingsperioden Inndragelse for en uke Skriftlig advarsel 3. gang Inndragelse for en måned Inndragelse for en uke 4. gang Inndragelse for resten av Inndragelse for en bevillingsperioden måned 5. gang Inndragelse for resten av bevillingsperioden Reaksjonsformene som beskrives i matrisen er veiledende. Overtredelsen omfang skal fastsettes med bakgrunn i en helhetsvurdering av situasjonen slik den fremkommer i kontrollrapporten og virksomhetens tilsvar på denne. Oppsummering av overtredelser gjøres innenfor bevillingsperioden hvis særskilte forhold ikke tilsier annet. Spesielt alvorlige overtredelser kan være: - salg/skjenking av alkohol gr. 1,2 og 3 til personer under 18 år - salg/skjenking av alkohol gr. 3 til personer under 20 år - skjenking av varer fra irregulære kilder - tilfeller av narkotikaomsetning på stedet Alvorlige overtredelser kan være: - salg/skjenking utover tidsbestemmelsene - endringer av ansatte/eiere i forhold til lovens kompetansekrav - brudd på vilkår som er satt i bevillingen - omsetning i andre lokaler enn de bevillingen gjelder for - salg og skjenking i samme lokale - brudd på plikter etter skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen - Skjenking av alkoholholdig drikk der flere personer sitter sammen og en eller flere er åpenbart påvirket av rusmidler. - Skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler Mindre alvorlige overtredelser kan være: - ikke overholde opplysningsplikten - brudd på alkoholreklameforbudet - utdeling av alkohol i reklameøyemed - omsetning av alkoholvarer med rabatt ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 180

181 - ikke føre alkoholfrie og alkohollette varianter - manglende tilsyn med at gjestene nyter medbrakt med videre f) Før kommunen kan inndra en bevilling for kortere tid eller permanent skal kommunen innhente tilleggsopplysninger fra engasjert kontrollorgan, bevillingsinnehaver, den ansatte som var involvert i den aktuelle overtredelsen og evt andre relevante personer eller instanser. Disse opplysningene skal danne grunnlag for en nyansert vurdering av saken før Hovedutvalg for helse- og sosialtjenester innstiller til Kommunestyret, som fatter endelig vedtak om inndragning eller ikke evt andre straffereaksjoner. Jfr. bruk av begrep i forskriften, begrepet dekker også andre rusmidler enn alkohol. Endringen kom inn ved revidering av loven av Personer som er åpenbart påvirket av rusmidler må ikke gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand. 12.Inndragning av gitt bevilling En bevilling kan inndras når: a) forhold nevnt i alkoholloven hjemler en slik reaksjon b) det forekommer alvorlige gjentatte brudd på lovverk/retningslinjer c) virksomheten ikke lenger fyller kravene for gitt bevilling d) virksomheten har opparbeidet seg betydelige skatte- og/eller avgiftsrestanser, herunder også bevillingsavgift e) virksomheten unnlater å følge opp/rette opp rapporterte brudd på lovverk og retningslinjer f) virksomheten unnlater å levere omsetningsoppgaver og annen dokumentasjon som gis i lovverk og som pålegg fra kommunen, innen gitte frister og etter flere påminnelser g) virksomheten ikke får godkjenning eller godkjenning inndras fra næringsmiddeltilsynet h) virksomheten ikke har vært i drift i minst 1 år Politiet har etter Politilovens 7 hjemmel i lov til å stenge et salgs- eller skjenkested. ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 181

182 13.0Andre forhold a) Administrasjonen skal føre oversikt over salgs-, skjenke- og serveringsbevillinger. Disse oversikter er offentlige og skal til enhver tid være oppdatert. b) Salgs- og skjenkenæringen er pliktig å melde alle endringer til kommunen, uten unødig opphold. c)brudd på det kommunale reglementet regnes som en overtredelse på lik linje med brudd på alkoholloven og kan i ytterste konsekvens medføre inndragning av gitt bevilling. d) Dette bevillingsreglementet gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 182

183 Retningslinjer for utøvelse av kontroll med salgs- og skjenkesteder i Halden kommune, gjeldende fra Hovedutvalg for helse- og sosialtjenester tillegges funksjonen som kontrollutvalg for omsetning av alkoholdig drikk i kommunen. Som kontrollutvalg har hovedutvalget ansvaret for kontrollen med kommunal skjenkebevilling og salgsbevilling for øl, samt med skjenkebevillinger gitt av Sosial- og helsedepartementet i medhold av alkoholloven 5-3 første ledd. Kontrollutvalgets møter føres i egen protokoll. Til kontrollutvalget inviteres handels- og beverternæringen å oppnevne en observatør hver. Observatørene har talerett, men ikke forslags- og stemmerett. Møtene i kontrollutvalget skal holdes i henhold til kommuneloven og forvaltningslovens bestemmelser. Det avholdes minst fire møter i året i kontrollutvalget. 2.Administrasjonen rapporterer om kontrollvirksomheten til kontrollutvalget minst fire ganger i året og ellers når kontrollutvalget ber om slik redegjørelse. 3. Det skal føres kontroll med utsalgssteder med kommunal bevilling til salg av øl, med bevertningssteder med kommunal skjenkebevilling og med befalsmesser med statlig bevilling i medhold av alkoholloven 5-3 første ledd, samt med steder som er innvilget utvidet skjenkebevilling etter alkoholloven 4-2 og ambulerende bevilling etter Salgs- og beverternæring med skjenkebevilling skal kontrolleres så ofte som Hovedutvalget for helse- og sosialtjenester bestemmer det. Kommunen kan på helt fritt grunnlag bestille skjerpet kontroll mot ett eller flere bestemte salgs- eller skjenkesteder eller i et bestemt tidsrom, i tillegg til de regulære kontrollene. Kommunen står også fritt til å instruere kontrollør om spesielle kontrollformer, dobbeltkontroll med to kontroller av samme sted på samme dag, m.v. 5.Kommunen engasjerer kontrollorgan til å utføre kontrollarbeidet. Kommunen krever at de som tjenestegjør som kontrollører i kontrollorgan har gjennomgått et opplæringsprogram. 6.Kontrakt mellom Halden kommune og kontrollorganet vedr kontroll skal gjelde for inntil to år av gangen. Administrasjonen fremforhandler kontrakten, som deretter legges frem for kontrollutvalget. Kontrakten fastsetter hvor høyt vederlaget for kontrollen skal være. Kontrakten skal være slik utformet at den kan reforhandles dersom forutsetningene i kontrakten har blitt endret som følge av endret politikk i kommunen. Det kan i kontrakten åpnes for at kommunen dekker faktiske utgifter knyttet til hver enkelt kontroll, f.eks. ved bespisning på et spisested eller inngangspenger i en nattklubb. Slik dekning av kostnader forutsetter spesifisert oversikt over utleggene medfølgende bilag, med mindre dette er umulig av hensyn til kontrollen. 7.Kontrollen kan utføres åpent eller anonymt, alt etter hva som anses mest hensiktsmessig i den aktuelle situasjonen. Senest ved avslutningen av kontrollbesøket skal kontrollørene presentere og legitimere seg overfor ansvarshavende ved stedet og gi en ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 183

184 muntlig redegjørelse for sine inntrykk av stedet og utøvelsen av bevillingen. 8. Kontroll av bevertningssteder skal minst omfatte: - Skjenketid - aldersbestemmelsene for gjester og skjenkepersonale - overskjenking - skjenking ut over bevillingens omfang - bevertningsstedets plikt til å føre alkoholsvak og alkoholfri drikk - eventuelle særskilte vilkår som er satt i bevillingsvedtaket, f.eks om aldersgrense for gjester, spiseplikt, m.v. - overholdelse av reklameforbudet - generell orden i bevertningsstedet - styrer og stedfortreder må fremlegge legitimasjon for å bekrefte sin funksjon 9. Kontroll med utsalgssteder med ølsalgsbevilling skal minst omfatte: - aldersbestemmelser for kunder som kjøper øl og for betjening som selger øl - salg til åpenbart berusede personer - overholdelse av reklameforbudet - overholdelse av informasjonsplikten ved oppslag, m.v. 10. Kontrollørene utarbeider skriftlig rapport om kontrollbesøkene. Dersom det påpekes brudd på lovverk og forskrift skal det skrives tilleggs rapport av kontrolløren. Denne skal være så detaljert som mulig og skal også innbefatte salgs- eller bevertningsstedets reaksjon når de ble oppmerksom på kontrollen eller det rapporterte forholdet. Senest èn uke etter at kontrollbesøket er foretatt, skal rapporten, sammen med evt tilleggsrapport, sendes til bevillingshaveren, som får frist på to uker til eventuelt å kommentere rapporten. 11. Rapporten, vedlagt eventuelle kommentarer fra bevillingshaver, vurderes av administrasjonen med hensyn til eventuelle reaksjoner overfor bevillingshaver. Rapport om kontroll i Forsvarets befalsmesser som kommunen skal utføre, sendes til den statlige bevillingsmyndigheten, likeledes vedlagt eventuelle kommentarer fra bevillingshaver. 12. Dersom det på grunnlag av kontrollrapporten er aktuelt å vurdere inndragning av bevilling i medhold av alkoholloven 1-8, skal kontrollutvalget avgi uttalelse om saken, eventuelt innhente juridisk vurdering av saken før et eventuelt endelig vedtak om inndragning blir fattet av kommunestyret. 13. Det skal arrangeres årlige møter mellom kontrollutvalget, administrasjonen, restaurant- og dagligvarebransjen og bransjens organisasjoner. Eventuelt innkalles også representanter for fagorganisasjonene for arbeidstakere i bransjene. På slike møter drøftes spørsmål om bevillingssaker, skjenke- og salgstider, kontrollvirksomhet, bevillingsreglement, m.v. ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 184

185 ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 185

186 ephorte saksnr: 2012/ Dato: Side 186

187 Hei Jeg har i dag fått oversendt siste forslag til nytt Bevilgningsreglement sendt ut av Arild Børstad den Ved gjennomgang av forslaget må jeg få kommentere to punkter som er særlig bekymringsfulle. Punkt 1 Bortfall av mulighet til å søke utvidet skjenking. Før forrige periode var dette med skjenketider det store tema. Nærmest som en prøveregion ble Østfold et av få områder hvor skjenketiden ble redusert med en time. I gjentatte møter i politiråd med f.eks. tidligere justisminister Dørum og i møter mellom Bevertnernæring og kommunens personale har vi kun fått positive signaler på vår profesjonelle opptreden i Bevertnerbransjen og faktisk har statistikk vist at den timen ikke ha r den virkningen som blant annet Politiet regnet med. Faktisk er det slik i Halden at det bråket som er på byen er det en håndfull personer som står bak og de har Politiet god kontroll på. Det er derfor med stor undring at det nå kommer enda en innstramning. Ved å ikke ha muligheten til å søke den ekstra timen ved spesielle anledninger, fjerner man muligheten for å tilrettelegge for særskilte behov. Selskapslokaler, mange selskap, bryllup har store program og begynner sent slik at de nesten ikke har kommet til kaffe, kaker og dans når klokken er En times bar etter der er jo direkte å holde folk for nar. Den åpne utelivsdelen, Her er det behov for store forskjeller. Sesongene skifter og selvfølgelig er det ikke like stort behov for utvidet åpning i januar, februar som i Julebords tiden eller Påske eller juni måned. Det å se seg litt tilbake å faktisk differensiere åpningstiden gjør at folk reiser hjem til forskjellig tid. Spisestedene (gatekjøkken) slipper lange køer med bråk til følge. Drosjekøen blir mindre og generelt folkeansamlinger blir mindre. Dette punktet er for vår næring viktig. Punkt 2 Straffe reaksjoner Her er det føyet til flere mulige årsaker til reaksjoner. De årsakene som står der fra før har driver eller personal helt og fult ansvar for. Selge f.eks. smugler sprit er en veldig klar handling som ingen kan prate seg bort ifra. Derimot skjenking av en 17 eller 19 åring av øl, vin eller brennevin KAN være en glipp. Ikke en overlagt bevist handling. Det bør falle på sin egen urimelighet å straffe dette på lik linje. Mitt forslag er å legge de nye tilføyingene til side. Siden jeg ikke sitter med i denne komiteen i år så aksepterer jeg at dette kanskje bare legges til side, men jeg mener at som en av de største næringene i Halden fortjener vi å bli tatt seriøst med på gode samtaler og det bør være tunge gode argumenter for å forandre på det reglementet som allerede er meget stramt. Som en digresjon til slutt. Nettopp i disse dager jobber hele Bevertnernæring og Visit Østfold sammen om et av de største satsingsprosjekt noen gang for å trekke turister til Østfold og etablere oss på kartet som en av Norges ledende turist fylker. Norwegian Travel Workshop med over 700 reiselivsoperatører fra inn og utland. Jeg ber dere heller å samarbeide med oss og ikke legger hinder i veien. Nestleder i Bevertnernæring i Halden Kurt Sverre Øraas Side 187

188 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Sven Stranger Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2012/ Utsendte vedlegg Ikke utsendte vedlegg Stortings-og sametingsvalget to dagers valg. Rådmannens innstilling: Stortings-og sametingsvalget 2013 avholdes som to-dagers valg i Halden kommune, med valgdager søndag 8. september og mandag 9. september Saksutredning: I statsråd 23.mars 2012 er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2013 fastsatt til mandag 9. september Hvert enkelt kommunestyre kan i medhold av valgloven 9-2 (2) bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 8. september Det har i alle år vært tradisjonen i Halden, og selv om det innebærer noe merutgifter er det vel viktig for valgdeltakelsen i Halden, som tradisjonelt ved begge valg, har ligget under landsgjennomsnittet. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Sven Stranger Side 188

189 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: U / Martin Vik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 2012/ Utsendte vedlegg 1 Søknad om midler fra Haldenvassdragets kanalselskap 2 Tilsagn om tilskudd fra Riksantikvaren Ikke utsendte vedlegg Intensjonsavtale med Haldenvassdragets kanalselskap om overtakelse av Slippen i Vadet Denne saken er utredet etter prinsippet for fullført saksbehandling. Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen får fullmakt til å inngå intensjonsavtale med Haldenvassdragets kanalselskap AS org.nr om å vederlagsfritt overdra Slippen. Evt. kostnader (gebyrer og tinglysning) dekkes av Kanalselskapet. 2. Halden kommune, ved rådmannen, går i dialog med Østfold fylkeskommune for å finne løsning der overdragelsen av Slippen til Haldenvassdragets kanalselskap er Halden kommunes bidrag i Regionalpark Haldenkanalen. Saksutredning: Bakgrunn Halden kanalselskap har tatt et initiativ overfor Halden kommune i forbindelse med Slippen i Vadet. Kanalselskapet har fått tilsagn om økonomiske midler fra Riksantikvaren til et forprosjekt for en restaurering av anlegget. En forutsetning for videre tilskudd er dog at Slippen eies av Halden kanalselskap. Vadet, hvor Slippen ligger, inngikk i makebytteavtalen med Norske Skogindustrier ASA, og vil bli overskjøtet til Halden kommune i løpet av de nærmeste dagene. Dersom Slippen skal overføres til Halden kanalselskap må det fradeles et mindre areal, og søkes dispensasjon fra kommuneplanen om dette da det der er regulert som LNF-område. Side 189

190 Historikk Slippen ble etablert på 1920-tallet for ettersyn og reparasjoner av fløtningsbåtene og passasjerbåtene. Flere av de gamle fløtingsbåtene samt DS Turisten er restaurert/under restaurering. Båtene er underlagt offentlig regelverk og må med jevne mellomrom på land for tilsyn, kontroll og utbedringer. En istandsatt Slipp vil være et meget viktig og nødvendig hjelpemiddel for ivaretakelse av veteranbåtene og passasjerbåtene. Haldenvassdragets kanalselskap har for 2012 fått en tilskuddspakke hvor de blant annet har fått tildelt kr ,- til et forprosjekt for restaurering av Slippen. En forutsetning for videre bevilgning av tilskudd forutsetter at Slippen eies av Haldenvassdragets kanalselskap. I den forbindelse har kanalselskapet tatt kontakt med Halden kommune slik at man kan finne løsning. Siden eiendommen rundt Slippen ikke er fradelt, og formelt overskjøtet til Halden kommune, vil det være en løsning å inngå en intensjonsavtale. Fra Haldenvassdragets kanalselskap har vi fått opplyst at en intensjonsavtale vil være tilstrekkelig for å søke om ytterligere tilskudd for restaurering av Slippen. Intensjonsavtalen bør legge opp til en overtakelse av Slippen uten kostnad for Halden kanalselskap da vi ser at en restaurering er av stor lokalhistorisk verdi, og at Halden kommunen ikke per i dag har anledning til å prioritere en restaurering med egne midler. I formannskapet tidligere i år sa man nei til å bidra med økonomiske midler til Regionalpark Haldenkanalen-Charteret, men se på andre muligheter for at Halden kommune kan bidra i prosjektet. I utgangspunktet er det ingen kobling mellom Haldenvassdragets kanalselskap og Regionalpark Haldenkanalen. Det blir derfor en oppgave å finne løsning som kan knytte dette sammen slik at Slippen kan gå inn som et innskudd i Regionalpark-prosjektet, og sånn sett fullt ut iverksette formannskapets vedtak fra februar Alternative løsninger Et alternativ er selvfølgelig at Slippen forblir i Halden kommunes eierskap. Sannsynligheten for en restaurering vil da være minimal. Konklusjon Etter en totalvurdering ser man dette som en positiv sak for alle parter. Haldenvassdragets kanalselskap har fått klare indikasjoner fra Riksantikvaren at restaurering av Slippen er prioritert, og at man kan få tilsagn om tilskudd som fullfinansierer restaureringen. I tillegg vil det være svært positivt dersom overdragelsen kan være Halden kommunes innskudd i Regionalpark Haldenkanalen slik at dette prosjektet kan løpe som forutsatt og planlagt. Dokumentet er elektronisk godkjent av: Eivind Hansen Martin Vik Side 190

191 Haldenvassdragets Kanalselskap AS Storgt. 10, Ørje Pb. 140, 1871 Ørje Tlf , mobil E post: Org. nr MVA AKERSHUS Søknad fra Haldenvassdragets Kanalselskap til Riksantikvaren om midler til istandsetting/ vedlikehold av tekenisk-industrielle kulturminner Haldenvassdragets Kanalselskap AS søker Riksantikvaren om kr til istandsetting/vedlikehold av flg. objekter tilknyttet Haldenkanalen (prioritet i parentes): Smia på Skulerud, inkl. mva. kr Lagerhus på Skulerud inkl. mva. kr Tømmerkrana på Skulerud inkl. mva. kr Uthus tilknytte sluseb. på Ørje eks. mva. kr Strømsfoss sluse eks. moms kr Fløterhytta i Strømsfoss inkl. mva. kr Brekke sluser eks. mva. kr Fløterhytta i Brekke inkl. mva. kr Slippen i Vadet eks. mva. kr Sum kr Uforutsett Sum Prosjektledelse Totalsum kr Objekter som Kanalselskapet får refundert momsen på er nettoført i søknaden. Tildelig av midler fra Riksantikvaren i brev av 2. mars 2012: kr Haldenvassdragets Kanalselskaps formål (i henhold til vedtektene) Selskapets formål er drift og vedlikehold av selskapets anlegg samt utvikling av Haldenvassdraget og det som står i forbindelse med dette formål, herunder ivaretakelse av de kulturhistoriske verdier selskapet representerer, og således kunne tilby allmennheten opplevelsesprodukter og berørte kommuner og fylkeskommuner tjenester/ytelser knyttet til Haldenvassdraget. Side 191

192 Knutepunkt Skulerud Skulerud i Aurskog-Høland kommune var tidligere et meget viktig knutepunkt mellom Urskog- Hølandsbanen og Haldenkanalen. Objekt: Smia på Skulerud Eierskap: Omsøkt objekt og grunn eies av Aurskog-Høland kommune. Fra 1. januar 2011 er arealet med eiendomsmasse bortfestet til Haldenvassdragets Kanalselskap for en periode av 40 år, med rett til fornyelse. I festeavtalen står bl.a. at Museal drift og vedlikeholdsansvar påfaller Haldenvassdragets Kanalselskap. Historikk: Bygget med grunnflate ca. 27 m2 ble oppført ca ytterst på Skulerudhalvøya, mot sør. Bygget var smie knyttet til fløtingsvirksomheten inkludert båtene. Seinere ble det i bygget etablert en kompressor for å gjøre havna isfri. Høsten 2011 bekostet Kanalselskapet nytt tak på bygningen. Den gamle steinen ble tatt ned og reingjort, samt noe supplering fra nedtatt stein i egnen. Utbedring: Bordkledningen på tre av veggene er i dårlig forfatning og det meste må skiftes. På den fjerde veggen er det snakk om utskifting av diverse bord. Reparasjon av dør og vindu. Maling av bygningen. Kostnad: kr inkl. mva. Kostnadsberegning er gjort av Per Arne Sandli, Sandli Bygg, Marker. Gjennomføring: Objekt: Tømmerkrana på Skulerud Eierskap: Omsøkt objekt og grunn eies av Aurskog-Høland kommune. Fra 1. januar 2011 er arealet med eiendomsmasse bortfestet til Haldenvassdragets Kanalselskap for en periode av 40 år, med rett til fornyelse. I festeavtalens står bl.a. at Museal drift og vedlikeholdsansvar påfaller Haldenvassdragets Kanalselskap. Historikk: Krana ble etablert tidlig på 1950-tallet for avlessing av tømmer fra jernbane og fra bil. Utbedring: Sandblåsing og maling av stålkonstruksjonene. Rehabilitering av bordpanel og tak. Maling. Vindus- og dørreparasjoner. Kostnad: kr inkl. mva. Kostnadsberegning er gjort av Per Arne Sandli, Sandli Bygg, Marker. Gjennomføring: Knutepunkt Strømsfoss Strømsfoss er knutepunkt i Aremark kommune mellom Haldenkanalen og Rv Objekt: Strømsfoss sluse Eierskap: Haldenvassdragets Kanalselskap AS. Historikk: Strømsfoss sluser sto ferdig i 1860 med ett slusekammer og to sluseporter. Nåværende sluseporter er fra 1956 og 1959, og trenger sårt rehabilitering. Fenderstokker i slusekammeret samt gangbaner ble utbedret i Side 192

193 Utbedring: Utbedring av begge sluseportene. Kostnad: kr eks. mva. Kostnadsberegning er gjort av Per Arne Sandli, Sandli Bygg, Marker. Gjennomføring: Brekke sluser Brekke sluser ligger i Halden kommune. Sluseanlegget er fra 1924 og er Nord-Europas høyeste sluseanlegg, med sine nesten 27 m løftehøyde. Gamle Brekke fra 1853 er delvis neddemmet. I de siste 5 årene er det utført omfattende restaureringsarbeider i Brekke sluser. Objekt: Brekke sluser Eierskap: Haldenvassdragets Kanalselskap AS. Historikk: Slusa sto ferdig i Utbedring: Det er 15 girkasser og drev i Brekke sluser. Alle er fra Det er et stort behov for overhaling av alle girkasser og drev. Kostnad: kr eks. mva. Kostnadsberegning er gjort av Magne Torp, Glomsrød Mekaniske Verksted, Halden. Gjennomføring: Side 193

194 Vadet ved Tistedal Vadet ved Tistedal ligger i Halden kommune. Objekt: Slippen i Vadet Eierskap: Halden kommune. Det er konstruktiv dialog mellom Halden kommune og Haldenvassdragets Kanalselskap for overtagelse av Slippen i Vadet, ved Femsjøen. Historikk: Slippen ble etablert på 1920-tallet for ettersyn og reparasjoner av fløtningsbåtene og passasjerbåtene. Flere av de gamle fløtingsbåtene samt DS Turisten er restaurert/er under restaurering. Båtene er underlagt offentlig regelverk og må med jevne på land for tilsyn, kontroll og utbedringerer. En istandsatt Slipp vil være et meget viktig og nødvendig hjelpemiddel for ivaretakelse av veteranbåtene og passasjerbåtene. Utbedring: Haldenvassdragets Kanalselskap har innhentet tilbud fra Stål-Consult AS i Kristiansand, for tilstandsrapport og istandsettingsoverslag. Stål-Consult AS ble benyttet som konsulentfirma ved istandsetting av Slippen i Tinnoset ved Tinnsjøen. Etter at kostnadsoverslag for istandsetting av Slippen foreligger og finansiering foreligger vil forhandlinger med Halden kommune om overtagelse av Slippen kunne fullføres. Kostnad: Til sammen kr eks. mva. (Stålk-Consult kr innleid hjelp kr ). Kostnadsberegning, kr er gjort av Stål-Consult AS v/nils Chr. Hagen, Kristiansand. I tillegg sier Stålkonsult i sitt brev at det er behov for innleid hjelp. Dette stipuleres til kr Gjennomføring: Side 194

Kommunestyresalen, Halden rådhus

Kommunestyresalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 29.03.2012 Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Sak 13/11: Godkjenning av innkalling til møte 12.04.11 Innkalling med sakskart og vedlegg ble utsendt pr mail 05.04.11

Sak 13/11: Godkjenning av innkalling til møte 12.04.11 Innkalling med sakskart og vedlegg ble utsendt pr mail 05.04.11 Referat fra styremøte i Osloregionen, 12.4.2011 (utkast) Formannskapssalen, Oslo rådhus Dato: 27.4.11 Arkivkode: 014 Arkivnr. 2011 252 Saksansv.: Theis Juell Theisen Tlf. 23 46 11 75 e-post: theis.theisen@osloregionen.no

Detaljer

FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2011 4. Profilering 5. Kompetanse og verdiskaping 6. Areal og transportutvikling 7

FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2011 4. Profilering 5. Kompetanse og verdiskaping 6. Areal og transportutvikling 7 ÅrsrapporT 2011 INNHOLD FORORD FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2011 4 Profilering 5 Kompetanse og verdiskaping 6 Areal og transportutvikling 7 Ny strategiske føringer for 2012 og videre 8 Samarbeid

Detaljer

INNHOLD FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2011 4. Profilering 5. Kompetanse og verdiskaping 6. Areal og transportutvikling 7

INNHOLD FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2011 4. Profilering 5. Kompetanse og verdiskaping 6. Areal og transportutvikling 7 ÅrsrapporT 2011 INNHOLD FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2011 4 Profilering 5 Kompetanse og verdiskaping 6 Areal og transportutvikling 7 Nye strategiske føringer for 2012 og videre 8 Samarbeid

Detaljer

Kommunestyresalen, Halden rådhus

Kommunestyresalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 12.03.2015 Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 14.06.2012 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET

RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET RAKKESTAD KOMMUNE FORMANNSKAPET MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtedato/sted: 15.05.2012 Miranda kl: 08.30 SAKLISTE: Godkjenning av protokoll 20/12 FORSLAG FRA RAKKESTAD KOMMUNE - REPRESENTANTER I STYRET

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: 10.05.2012 Tidspunkt: 17:30

Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: 10.05.2012 Tidspunkt: 17:30 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 10.05.2012 Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00. Vararepresentanter

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lena Beate Karlsen NESTL H Ellen Simensen MEDL AP Geir Helge Sandsmark MEDL V

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Lena Beate Karlsen NESTL H Ellen Simensen MEDL AP Geir Helge Sandsmark MEDL V Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 29.01.2015 Tidspunkt: 16:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Kommunestyresalen, Halden rådhus

Kommunestyresalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 10.03.2016 Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 08.11.2012 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 12.06.2014 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Thor Håkon Edquist

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Thor Håkon Edquist Halden kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 23.04.2015 Tidspunkt: 16:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Årsrapport 2012 Forslag til tekst uten forord/regnskap/revisorbekr.

Årsrapport 2012 Forslag til tekst uten forord/regnskap/revisorbekr. Årsrapport 2012 Forslag til tekst uten forord/regnskap/revisorbekr. INNHOLD: FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2012 4 Profilering Kompetanse og verdiskaping Areal og transportutvikling Andre tiltak

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 23.01.2014 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Kommunestyresalen, Halden rådhus

Kommunestyresalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 06.02.2014 Tidspunkt: 17:30 Kommunestyresalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Egil Lund Pettersen MEDL FRP Anne-Kari Holm MEDL SP Sverre Stang MEDL V

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Egil Lund Pettersen MEDL FRP Anne-Kari Holm MEDL SP Sverre Stang MEDL V Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 04.02.2015 Tidspunkt: 18:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Hovedutvalg for næring og eiendom. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Jan-Erik Erichsen

Hovedutvalg for næring og eiendom. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Jan-Erik Erichsen Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 25.09.2013 Tidspunkt: 17:00 20:45 Hovedutvalg for næring og eiendom Rådhuset, møterom 3 (inngang v/gerd Holm), Halden rådhus Følgende faste medlemmer

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 20.08.2013 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for administrasjon. Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 12.09.2012 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45 00.

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 02.03.2011 Tidspunkt: 17:00 17:45 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for helse og omsorg

Hovedutvalg for helse og omsorg Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Hovedutvalg for helse og omsorg Solheim Senter Dato: 14.06.2011 Tidspunkt: 18:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gerd Berit Odberg

Detaljer

Nemnder, styrer og råd 2011-2015

Nemnder, styrer og råd 2011-2015 Nemnder, styrer og råd 2011-2015 Berg Sparebanks forstanderskap 4 medlemmer 1. Inger Blomsnes, H 1. Åsmund Sjøberg, AP 2. Jon Ola Brevig, SP 2. Mona Bråthen, AP Varamedlemmer 1. Svein Håkon Pedersen, H

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 21.06.2012 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Møteprotokoll. Halden kommune. Havnestyre. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00

Møteprotokoll. Halden kommune. Havnestyre. Utvalg: Møtested: Store møterom, Fayegården. Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00 Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 26.02.2013 Tidspunkt: 17:00 Store møterom, Fayegården Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Truls Breda Leder V Øyvind

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne-Kari Holm Medlem SP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Anne-Kari Holm Medlem SP Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 18:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 30.08.2012 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø

Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 28.04.2015 Tidspunkt: 17:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer John Østensvig Leder AP Roy Eilertsen Medlem SV Else-Kathrine Hveding Medlem H

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer John Østensvig Leder AP Roy Eilertsen Medlem SV Else-Kathrine Hveding Medlem H Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for administrasjon Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 08.06.2010 Tidspunkt: 16:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 06.06.2012 Tidspunkt: 16:00-16:40 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapsmøte, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapsmøte, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 12.01.2012 Tidspunkt: 17:30-18:30 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapsmøte, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 16.05.2012 Tidspunkt: 17:00-18:45 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Stein Cato Røsnæs MEDL AP

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Stein Cato Røsnæs MEDL AP Halden kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 29.10.2015 Tidspunkt: 16:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Edquist

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 15.05.2014 Tidspunkt: 16:00 16:30 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 26.05.2010 Tidspunkt: 14:00 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for helse og omsorg. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse og omsorg. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 07.12.2010 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 18.04.2013 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Hovedutvalg for næring og eiendom

Hovedutvalg for næring og eiendom Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for næring og eiendom Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 04.03.2015 Tidspunkt: 17:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Erlan

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 29.04.2015 Tidspunkt: 19:00 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 05.09.2012 Tidspunkt: 17:00-18:45 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Hadelandsregionen, 19. juni 2015 Njål Nore TØI 1 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) revideres

Detaljer

Hovedutvalg for kultur og idrett. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur og idrett. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 07.06.2011 Tidspunkt: 18:00 18:50 Hovedutvalg for kultur og idrett Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 25.03.2010 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 20.05.2010 Tidspunkt: 12:00 Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Morten Christoffersen

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Morten Christoffersen Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 26.03.2014 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteprotokoll. Halden kommune. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus Dato: 12.02.2015 Tidspunkt: 18:30

Møteprotokoll. Halden kommune. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus Dato: 12.02.2015 Tidspunkt: 18:30 Halden kommune Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus Dato: 12.02.2015 Tidspunkt: 18:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 04.06.2013 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 07.02.2013 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 14.03.2012 Tidspunkt: 17:05-19:45 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel:

Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/1776-2 Arkivnr.: N00 Saksbehandler: Regionrådskoordinator Edvin Straume FORNYELSE AV OSLOREGIONENS STRATEGIER Hjemmel: Rådmannens innstilling: Vedlagt forslag til høringsuttalelse vedtas.

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Regionrådet for Midt-Buskerud Møtested: Sole Hotell, Noresund Møtedato: 25.11.2011 Tid: 10.30 Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/16 11/1221 SAKSPROTOKOLL:

Detaljer

Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak

Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak, Fayegården Dato: 16.05.2012 Tidspunkt: 16:30. 17:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 27.01.2011 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden Rådhus

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden Rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 20.06.2012 Tidspunkt: 16:00:16:45 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden Rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Møtested: Sole Hotell, Noresund Møtedato: 25.11.2011 Tid: 10.30 Regionmøte starter med innledning IMDI Indre øst om bosetting av flyktninger i 2012. Kl. 11.15 blir det en innledning

Detaljer

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 14.12.2010 Tidspunkt: 16:00 16:55 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Elin Margrethe Lexander MEDL H Ole Richard Holm-Olsen MEDL H

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Elin Margrethe Lexander MEDL H Ole Richard Holm-Olsen MEDL H Halden kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 18.02.2016 Tidspunkt: 16:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 15.02.2011 Tidspunkt: 16:00 17:00 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Hovedutvalg for næring og eiendom. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer.

Hovedutvalg for næring og eiendom. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 19.11.2013 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for næring og eiendom Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 07.10.2010 Tidspunkt: 16:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per-Kristian

Detaljer

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Gamle Rådhus

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Gamle Rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 26.10.2010 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Formannskapssalen, Gamle Rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Thor Håkon Edquist

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Thor Håkon Edquist Halden kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 28.05.2015 Tidspunkt: 16:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Thor Håkon Edquist

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 07.10.2010 Tidspunkt: 14:00 Hovedutvalg for budsjett, finans og økonomisk styring Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Godkjenning av innkalling Innkalling med sakskart og vedlegg ble utsendt pr. e-post 14. november.

Godkjenning av innkalling Innkalling med sakskart og vedlegg ble utsendt pr. e-post 14. november. Referat fra styremøte i Osloregionen, 26.11.2013 (utkast) Formannskapssalen, Oslo rådhus Dato: 27.11.13 Arkivkode: 014 Arkivnr. 2013 360 Saksansv.: Theis Juell Theisen e-post: theis.theisen@osloregionen.no

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 20.11.2014 Tidspunkt: 18:30 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Formannskapssalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Formannskapssalen, Halden rådhus

Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: 04.03.2010 Tidspunkt: 14:00 Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Per-Kristian

Detaljer

Årsrapport 2007 Utkast GS/KG 15.02.08

Årsrapport 2007 Utkast GS/KG 15.02.08 Årsrapport 2007 Utkast GS/KG 15.02.08 INNHOLD: Forord 1. OSLOREGIONENS MÅL OG STRATEGIER (side) 2. OSLOREGIONENS ORGANER 2.1 Politiske organer 2.2 Administrative organer 3. INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER

Detaljer

Møteprotokoll. Halden kommune

Møteprotokoll. Halden kommune Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 02.03.2016 Tidspunkt: 18:30 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Øyvind Johannessen Medlem V

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Øyvind Johannessen Medlem V Halden kommune Utvalg: Havnestyret Møtested: Store møterom, Storgt. 7 Dato: 16.06.2015 Tidspunkt: 17:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Truls Breda Leder V Inger

Detaljer

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Morten Christoffersen

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Morten Christoffersen Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 12.12.2012 Tidspunkt: 16:00-16:50 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Per Magnus Finnanger Sandsmark

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Per Magnus Finnanger Sandsmark Halden kommune Utvalg: Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 04.06.2015 Tidspunkt: 17:00 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 19.06.2014 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for kultur og idrett. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur og idrett. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 20.01.2011 Tidspunkt: 18:00 19:00 Hovedutvalg for kultur og idrett Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Hovedutvalg for næring og eiendom. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer.

Hovedutvalg for næring og eiendom. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 28.10.2014 Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for næring og eiendom Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

INNHOLD. Profilering 5. Kompetanse og verdiskaping 6. Areal- og transportutvikling 7. Andre tiltak og prosesser 8 FORORD 3

INNHOLD. Profilering 5. Kompetanse og verdiskaping 6. Areal- og transportutvikling 7. Andre tiltak og prosesser 8 FORORD 3 ÅrsrapporT 2012 INNHOLD FORORD 3 INNSATSOMRÅDER OG AKTIVITETER I 2012 4 Profilering 5 Kompetanse og verdiskaping 6 Areal- og transportutvikling 7 Andre tiltak og prosesser 8 MÅL OG STRATEGIER 10 ORGANISASJON

Detaljer

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene Saksnr.: 2009/4341 Løpenr. 65740/2011 Klassering: 028 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen

Detaljer

Hovedutvalg for kultur og idrett. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur og idrett. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 26.10.2010 Tidspunkt: 18:00 18:35 Hovedutvalg for kultur og idrett Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00

NB! Befaring fra havnevesenets kontor oppmøte kl 17:00 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Havnestyre Dato: 18.09.2012 Tidspunkt: 18:00 Oppmøte: Havnekontoret kl. 17:00 for omvisning i havneområdet, Halden Båtforenings lokaler Eventuelt forfall

Detaljer

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden Rådhus

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden Rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 13.04.2010 Tidspunkt: 16:00 17:00 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Formannskapssalen, Halden Rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk

Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Hovedutvalg for plan, miljø og landbruk, Fayegården Dato: 06.06.2012 Tidspunkt: 17:00 19:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Øivind

Detaljer

Råd for funksjonshemmede. Rådhuskantinen, Halden rådhus

Råd for funksjonshemmede. Rådhuskantinen, Halden rådhus Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 02.09.2014 Tidspunkt: 12:00 Råd for funksjonshemmede Rådhuskantinen, Halden rådhus Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Dagfinn

Detaljer

Hovedutvalg for helse og sosial. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for helse og sosial. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 16.02.2010 Tidspunkt: 18:00 Hovedutvalg for helse og sosial Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Medlem. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Atoosa P-J Thunem MEDL V Mona-Kristine Arneberg MEDL AP

Medlem. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Atoosa P-J Thunem MEDL V Mona-Kristine Arneberg MEDL AP Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for kultur og idrett Møtested: Formannskapssalen, Halden rådhus Dato: 25.05.2010 Tidspunkt: 18:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Profileringsstrategi for Osloregionen

Profileringsstrategi for Osloregionen Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 16.06.15 Sak nr. 24/15 Saksansvarlig: Øyvind Såtvedt, Sekretariatet for Osloregionen Profileringsstrategi for Osloregionen Forslag til vedtak: 1. Styret

Detaljer

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Side 2 Befolknings- og boligvekst siste ti år Aurland Eidfjord Lærdal Årdal Hol Vang Hemsedal

Detaljer

MØTEPROTOKOLL NR 10 Formannskapet

MØTEPROTOKOLL NR 10 Formannskapet RINGERIKE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL NR 10 Formannskapet Møtested: Veien Kulturminnepark, Langhuset Møtet startet med omvisning i det nye museet. Møtedato: 18.08.2009 Tid: 15.00 18.00 Innkalte: Funksjon Navn

Detaljer

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 22.05.2012 Tidspunkt: 16:00-17:25 Hovedutvalg for kultur, idrett og mangfold Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus

Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift. Formannskapssalen, Halden rådhus Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 03.05.2011 Tidspunkt: 16:00 17:00 Hovedutvalg for bygg, plan og teknisk drift Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn

Detaljer

Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk

Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Hovedutvalg for nærings- og miljøpolitikk, Rådhuset Dato: 03.11.2010 Tidspunkt: 16:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Mons Hvattum

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak. Utvalg: Møtested: Dato: 14.11.2012 Tidspunkt: 16:30

Møteinnkalling. Halden kommune. Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak. Utvalg: Møtested: Dato: 14.11.2012 Tidspunkt: 16:30 Halden kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 14.11.2012 Tidspunkt: 16:30 Hovedutvalg for teknisk drift og byggesak Store møterom, Fayegården Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 17 45

Detaljer

Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø

Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 29.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø Store møterom, Fayegården Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV UVDAL ALPINSENTER

MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV UVDAL ALPINSENTER Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 8 Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: 01.02.2010 Tidspunkt: 13:00 Agenda til informasjon/drøfting: MILJØRINGEN SA LÅN TIL KJØP AV

Detaljer

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Morten Christoffersen

Hovedutvalg for administrasjon. Formannskapssalen, Halden rådhus. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer. Morten Christoffersen Halden kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Dato: 10.09.2014 Tidspunkt: 16:00 Hovedutvalg for administrasjon Formannskapssalen, Halden rådhus Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteprotokoll Kontrollutvalget Halden

Møteprotokoll Kontrollutvalget Halden Møteprotokoll Kontrollutvalget Halden Møtedato: 27.01.2015, Tidspunkt: fra kl. 17:00 til kl. 17:45 Møtested: Rådhuset, Møterom 3 Fra til saksnr.: 15/1-15/7 Frammøteliste: Medlemmer Møtt Varamedlemmer Ulf

Detaljer

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Kantina, Risum ungdomsskole

Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Kantina, Risum ungdomsskole Halden kommune Utvalg: Møtested: Dato: 16.03.2016 Tidspunkt: 18:30 19:30 Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Kantina, Risum ungdomsskole Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Hammerfest kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: Torsdag 27.01.05 Tidspunkt: Kl. 12:00.

Hammerfest kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: Torsdag 27.01.05 Tidspunkt: Kl. 12:00. Hammerfest kommune Møteprotokoll 2/05 Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen Dato: Torsdag 27.01.05 Tidspunkt: Kl. 12:00 Følgende medlemmer til stede: Fra AP: Varaordfører Kristine Jørstad Bock,

Detaljer