ATHENE Medlemsblad for Brystkreftforeningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ATHENE Medlemsblad for Brystkreftforeningen 4-2013"

Transkript

1 ATHENE Medlemsblad for Brystkreftforeningen Atnene 04_2013.indd :33

2 Atnene 04_2013.indd :33 ANNONSE

3 ANNONSE INNHOLD Styreleders side Side 4 Fra redaksjonen Side 5 Nytt fra Hovedstyret Side 6 HOVEDSAK: Brystkreftforeningen under 40 - Livet som ung og brystkreftberørt Side 8 - Det blir mye tårer, men mange av dem... Side 14 - Lag rom til sorgen Side 16 Rosa sløyfe-aksjonen 2013 Side 18 Rosa sløyfe-midler Side 21 Athenes kåseri Side 22 Tør å spørre Side 24 Ulikt møte med ulike pasienter Side 26 Treffsikker strålebehandling av kreft Side 28 Intervju med likemann Sidsel Emilie Paulsen Side 32 Mammografibussen Side 34 Krafttak mot kreft Side 38 Nytt fra lokalforeningene Side 40 Kurs og konferanser 2014 Side 43 Likemannskonferansen 2013 Side 44 Athene-kryss Side 46 Løsning Athene-kryss Side 46 Humorsiden Side 47 Telefon Utgitt av: Brystkreftforeningen, Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo. Besøksadresse: Øvre Vollgt 11, 0158 Oslo Bankkontonummer: I redaksjonen: Eva Hongshagen, Vivian Skumsrud og Eva Michelsen Ekroll Telefon: Layout- og annonseansvarlig: ACH grafisk design, Telefon: / Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS Forsidebilde: Istockphoto Atnene 04_2013.indd :33

4 Kjære alle sammen! Tenk, dere. Da er vi der igjen. Snart jul. Vi har lagt bak oss et aktivt år i Brystkreftforeningen. Vi er godt i mål med den 15. Rosa sløyfe-aksjonen, og igjen har dere damer stått på for saken på en måte som bare brystkreftdamer kan. Dere har farget landet rosa, gitt uunnværlig støtte til brystkreftforskning og ikke minst, spredt mye livsviktig informasjon. Vi håper at med årets fokus på mammografi har vi fått bevisstgjort flere kvinner om hvor viktig dette tilbudet er, og hvor viktig det er at så mange som mulig deltar. Når så mange som en av fire ikke møter til mammografiscreening har vi en viktig oppgave å informere om det offentlige tilbudet. Kanskje en del av dere har lest kronikken til Anne Lise Ryel og meg der vi prøver å få fram fordelene og ulempene med mammografiscreening, og på den måten, slå tilbake mot de få, som fra tid til annen forsøker å så tvil om mammografiens berettigelse. Vi ser også en klar sammenheng mellom kreftsvulstens størrelse og prognosen for å overleve. Ferske studier viser at kvinner som deltar i Mammografiprogrammet har større sannsynlighet for å få diagnostisert brystkreft på et tidlig stadium. Det innebærer også en mindre omfattende behandling. Dette er av betydning for den enkeltes livskvalitet samt besparende i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi har siden sist hatt samling for våre medlemmer med avansert brystkreft og gjennomført runde to av medlemskurset Livet etter brystkreft. Interessen for disse samlingene er meget stor, og vi har hatt ventelister på begge. Dette forteller oss at konseptet kurs/ samlinger med godt faglig og sosialt innhold, er noe mange av våre medlemmer ønsker sterkt. For meg er det inspirerende og lærerikt å delta på slike kurs og oppleve hvordan de som er tett opp til behandling opplever hverdagen og behandlingsforløpet. Med deres deltakelse og engasjement har vi fått to veldig fine helgesamlinger denne høsten. Hovedsak i dette nummeret av Athene er Brystkreftforeningen under 40. De har årlig sin landssamling med stor oppslutning. Disse unge damene er ei viktig gruppe i foreninga vår. De møter gjerne andre utfordringer i sin sykdom enn vi godt voksne damer gjør, men mye har vi likevel felles. Vi ønsker sterkt å få rekruttert likemenn fra under 40. Det betyr utrolig mye for en ung brystkreftberørt å få snakke med noen i tilnærmet samme situasjon. Er det noen som føler de kan bidra her, så ta en telefon til sekretariatet vårt. Ofte handler det bare om å kunne ta en telefon eller svare på epost, være en medsøster. Nå setter vi kursen mot Representantskapsmøtet i april. Kunne du tenke deg å engasjere deg i Brystkreftforeningens arbeid i Hovedstyret, vil jeg oppfordre og varmt anbefale deg å ta kontakt med lokalforeningen din eller valgkomiteen. Noen ord om jula til slutt. Dette kan være den beste tida for mange, men også den verste for noen. Vi må prøve å ikke være oss selv nok, men ha tid til en kaffekopp hos en eller ei som kanskje ikke har det så bra akkurat nå. Noen minutt av di tid kan gjøre en stor forskjell for den som trenger ei oppmuntring i hverdagen. Jeg fant denne enkle oppskrifta på jul: en dæsj drømmer og en stor kopp ekte kjærlighet. Med disse ordene vil jeg ønske dere ei fredfull jul og alle gode ønsker for det nye året. Med hilsen Tone Tone Holsbøe Styreleder 4 Atnene 04_2013.indd :33

5 Fra redaksjonen Kjære lesere Gjennomsnittsalderen på brystkreftrammede i Norge er 60 år. 80 prosent av alle brystkrefttilfeller rammer kvinner over 50 år. Likevel var det over 130 kvinner under 40 år som fikk diagnosen brystkreft i I tillegg kommer de som får påvist mutasjon i brystkreftgener. Ulike kvinner, men som alle har det til felles å bli rammet av alvorlig sykdom i ung alder. I denne utgaven blir du bedre kjent med tre av kvinnene som deltok på landssamlingen for Brystkreftforeningen under 40. En årlig samling fylt med latter, tårer og samhold for unge brystkreftberørte. Under landssamlingen i Haugesund i september, var Per Anders Nordengen en av foredragsholderne. Han har mange års erfaring med å hjelpe folk i krise, både som prest og samtaleterapeut. Delt sorg sies å være halv sorg. Derfor oppfordrer Nordengen til å finne noen å dele sorgen med, men ikke del den hele tiden. En god leveregel for oss alle. Den rosa høsten har vi lagt bak oss for denne gang. Et av målene var å oppfordre norske kvinner mellom år til å møte opp til mammografiscreening når de blir innkalt annet hvert år. Det er en god investering i egen helse. I tillegg har vi gjennom hele landet hatt informasjonsstands og oppmerksomhetstiltak i solidaritet for alle med brystkreft. Cirka av kvinnene som blir invitert til mammografiscreening blir undersøkt på en buss. Er du spent på hvordan dette foregår kan du bli med oss på en tur inn på mammografibussen i Hedmark. «Brystsjekk på fire hjul» forteller om radiografenes hverdag med mammografiundersøkelser, for å avdekke eventuell brystkreft eller forstadier til brystkreft på et tidlig stadium. denne utgaven av Athene har vi fått I med oss en ny på laget! Eva Hongshagen er ansatt som vikar i sekretariatet og med bakgrunn som journalist i både NRK, VG Nett og Brønnøysunds Avis har vi god hjelp til Athene og informasjonsarbeidet i foreningen. Så nå er vi er fint firkløver, Vivian Skumsrud, Anne H. Kristoffersen, Eva M. Ekroll og Eva Hongshagen, mens daglig leder Marit Røyneberg er i foreldrepermisjon. Vi ser frem mot 2014 og gleder oss til å arrangere bl.a. representantskapsmøte og Nordisk konferanse. Med den fjerde og siste utgaven av Athene for i år, vil vi ønske alle våre lesere en riktig god jul og et godt nyttår! Har du innspill til hva vi bør skrive om i Athene i 2014? Send oss en epost til Frist for innlevering av stoff til Athene nr er 20. januar 2014! 5 Atnene 04_2013.indd :33

6 NYTT FRA HOVEDSTYRET Hilsen fra Hovedstyret Jeg representerer Brystkreftforeningen under 40, og sitter i min første periode i Hovedstyret. Det har vært en fantastisk tid hvor jeg har lært mye og blitt kjent med mange flotte mennesker. Ingvild Røise Hovedstyret hadde sitt første styremøte etter sommeren 30. august til 1. september. Det var mange saker på agendaen, så vi jobbet fredag, lørdag og søndag. Vi fortsatte blant annet arbeidet med Representantskapsmøtet og Nordisk konferanse i Vi har nedsatt arbeidsgrupper som skal se på vedtekter og handlingsplan for neste toårsperiode. Likemannskonferansen ble holdt september på Radisson Blu Nydalen. Her var 120 kvinner samlet, mange har vært likemenn i flere år og noen var helt nye. Det ble en flott helg med gode foredrag og erfaringsutvekslinger. Målsettingen med årets konferanse var å gi matnyttige og konkrete råd i rollen som likemann. Fredag startet vi med introduksjon i likemannsarbeidet for nye likemenn, ved Anne Marie Nessimo og ressursgruppa for likemannstjenesten. Deretter var det felles samling for alle hvor det ble ønsket velkommen ved ressursgruppa og Bennedichte Rappana Olsen holdt foredraget Likemannsrollen - Fleksibilitetstalentet og «det tredje øyet». På lørdag var de tre likemannsvervene fordelt på hver sine grupper. Kontakttelefonen hadde besøk av Else Støring fra Kreftlinjen som fortalte litt om hva de kan bistå med og etiske dilemmaer. Brita Hansen foreleste siden om kommunikasjon mellom mennesker. Et humoristisk og inspirerende foredrag! Besøkstjenesten hadde opplæring ved Bennedichte R. Olsen med tema: Hva gjør meg til en god besøker og hvordan takler jeg vanskelige samtaler og situasjoner som kan oppstå? De hadde også proteseopplæring. Etter det var det regions-inndelt gruppearbeid hvor gruppene diskuterte ulike problemstillinger med en hverdag som besøker. Igangsetterne av selvhjelpsgruppene hadde besøk av Selvhjelp Norge, for å se på arbeidet med å rekruttere deltagere til selvhjelpsgrupper og skape gode samtalegrupper. Søndag var fagdagen. Da var det foredrag om mammografi ved leder av mammografiprogrammet Solveig Hofvind, før Liv Stenvågnes avsluttet den faglige delen med informasjon om sykehussosionomens hverdag og hvilke rettigheter og støtteordninger som finnes for brystkreftpasienter. Det var utdeling av kursbevis 6 Atnene 04_2013.indd :33

7 NYTT FRA HOVEDSTYRET og signering av taushetsløfte før lunsj og avreise. Helgen september hadde Brystkreftforeningen under 40 sin årlige landssamling. I år var nesten 50 jenter samlet på Rica Maritim i Haugesund. Helgen hadde variert program. Fredag startet det hele med samling i plenum med praktisk informasjon om helgen, litt informasjon om Brystkreftforeningen og gruppesamling før middag. Gruppene var i år delt inn geografisk, slik at deltagerne fikk muligheten til å treffe noen i nærområdet som de kanskje kunne holde kontakt med etter samlingen. Lørdag startet vi med foredraget Hvordan gjøre det beste ut av livet, slik livet har blitt med Per Anders Nordengen. Nordengen har betydelig erfaring med å hjelpe mennesker i krise, og holdt et godt foredrag med fin balanse mellom humor og alvor. Han understreket blant annet hvor viktig det er å forsone seg med hvordan livet har blitt, selv om det til tider kan føles veldig urettferdig. Selv om det er vanskelig å akseptere at man har fått brystkreft, er forsoning med situasjonen avgjørende for å komme videre. Man kan ikke velge hvordan man har det, men hvordan man tar situasjonen man havner i. Vi fikk også besøk av leder i Haugesund, Olaug Høie Mortensen, som fortalte om arbeidet i lokalforeningen. De har blant annet turgrupper, svømmekvelder og faglige foredrag i regi av foreningen. På medlemskvelder holder de ofte av et bord til unge medlemmer; ikke for å ekskludere, men for at de kan prate om det de er opptatt av. Det skaper rom for de unge i foreningen. Kari og Eirik Fismen holdt hvert sitt foredrag om rehabilitering. Kari vektla hvor viktig det er med fysisk aktivitet, som for eksempel å ta trappa fremfor heisen eller å gå av bussen et stopp for tidlig. Eirik snakket om mestringsstrategier i en rehabiliteringsprosess. Det handler mye om tankemønstre. Dersom man våkner opp og kjenner at man har en dårlig dag, bør man ikke tenke på alt man ikke har krefter til. Tenk heller på de tingene du likevel får gjort. Det skaper mestringsfølelse. Etter mye godt og faglig innholdet, møttes vi på kveldstid på Lille Maritim hvor vi fikk se panoramafilmen Det åpne landet, en film om natur, turistattraksjoner og aktiviteter. På søndag hadde vi vårt årsmøte med valg og deretter vårt tradisjonelle kinesiske lotteri. Alle deltakerne som ønsker tar med gevinster. Kinesisk lotteri vil si at alle putter den ene delen av loddet i posen som tilhører den gevinsten man ønsker å vinne, og beholder den andre delen selv. Vi fikk også besøk av Janne Elin Thronsen som fortalte om likemannstjenesten og hvor viktig det er å få flere unge likemenn. Vi trenger flere unge likemenn for å unngå at brystkreftopererte under 40 får besøk på sykehuset av en eldre likemann som de ikke kan identifisere seg med. Mange under 40 har små barn, er nyetablerte eller kanskje single, og det er da viktig å få snakke med en likemann som er i noenlunde samme livssituasjon og kan fortelle om egne erfaringer, gi tips og råd osv. Janne Elin viste også filmen Glassdøren, en film laget av ungdom om det å være pårørende ved kreft. Til slutt var det lunsj før avreise. En fantastisk helg i Haugesund sammen med flotte jenter! Med dette vil jeg avslutte med å oppfordre alle som ønsker å engasjere seg i foreningen, gjerne unge som meg, til å stille som kandidat til Hovedstyret. Et arbeid og engasjement jeg ikke vil være foruten. Hilsen Hovedstyret Ved Ingvild Røise representant for Brystkreftforeningen under 40 7 Atnene 04_2013.indd :33

8 HOVEDSAK: BRYSTKREFTFORENINGEN UNDER 40 Livet som ung og brystkreftberørt Ann Jeanett Klinkenberg (28), Janne Lorentzen (29) og Siv-Tone Tærud (39) er vidt forskjellige individer, men kan alle plasseres i Brystkreftforeningen under 40. Fellesnevnerne brystkreft og ung kvinne skaper samhold blant et mindretall spredt over hele Norge. Av: Eva Hongshagen - Da jeg ble syk, følte jeg meg helt alene i verden, sier 28 år gamle Ann Jeanett Klinkenberg. For halvannet år siden fikk nord-trønderen diagnosen brystkreft. Hun kjente ingen på samme alder i nærområdet som hadde vært gjennom det samme. - Jeg visste om noen som var en god del eldre enn meg, men de kunne umulig skjønne hva jeg gjennomgikk psykisk. Jeg var småbarnsmor og følte meg veldig alene. Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle snu meg, sier Klinkenberg. Slik føltes det også for 29 år gamle Janne Lorentzen da hun fikk påvist BRCA2-genet i februar. - Det er ikke så mye for oss med BRCAgenet. Vi har et kurs vi kan delta på og en Facebook-gruppe. Derfor er det så positivt at vi får være en del av Brystkreftforeningen. Jeg føler ikke at vi tilhører noen andre steder, vi går jo med en konstant frykt, sier 29-åringen. Frykt om en livstruende sykdom har blitt til realitet for Siv-Tone Tærud fra Molde. Den 39 år gamle kvinnen fikk påvist tilbakefall av brystkreft med spredning i juli i fjor. - Jeg er på evig behandling og skal dø av det. Det stiller livet i en litt annen posisjon enn mange andre, men vi er flere, sier hun. Samlet i Haugesund Tærud fikk møte flere av disse da hun deltok på landssamlingen for Brystkreftforeningen under 40 i Haugesund i september. Der var også Lorentzen og Klinkenberg. Disse tre kvinnene, med ulike brystkrefterfaringer og ulike framtidsutsikter, viser noe av mangfoldet blant deltagerne som var der. Uten sin skjebne og samlingen i Haugesund ville de neppe kommet i kontakt med hverandre, slik de heller ikke ville kjent til de 44 andre kvinnene på landstreffet. På under 48 timer oppstod et fellesskap blant deltagerne på tvers av diagnose og dialekt, basert på erfaringer med brystkreft. - Det er det fellesskapet man møter, følelsen av ikke å være alene, som er så viktig. Man rekker ikke å snakke med alle som er her, men man finner alltid noen å prate med, sier Tærud. Noen av deltagerne har akkurat fått diagnosen, andre er godt i gang med behandling og noen er ferdigbehandlet. Enkelte har fjernet eller har planer om å fjerne brystene fordi de er i faresonen for å utvikle brystkreft, mens andre har fått tilbakefall med spredning. Felles for dem alle er at de er 40 år eller yngre og har et nærmere bekjentskap til brystkreft enn de aller fleste. - Det er en del av bearbeidingsprosessen å komme hit. Kommer du hit får du pratet litt, røsket opp i ting, delt erfaringer og hørt fra andre. Det gjør litt vondt, det tar litt tid å samle seg igjen etterpå, så legger du lokk på det igjen. Det er litt av prosessen. Jeg vet at det er viktig, sier Tærud. 8 Atnene 04_2013.indd :33

9 HOVEDSAK: BRYSTKREFTFORENINGEN UNDER 40 Tankene går til barna Å være under 40 år og ha kjent brystkreft på kroppen, gjør noe med en. En påtvunget refleksjon om hvordan å håndtere livet på sitt mest sårbare. Som unge småbarnsmødre er Tærud, Klinkenberg og Lorentzen opptatt av mange av de samme tingene. Da brystkreft ble en del av livet deres, gikk de første tankene til barna. - Jeg tenkte på hva de skulle gjøre om jeg ikke var her. Jeg tenkte på helt banale ting. Ville samboeren min klare å pynte dem til 17. mai? sier Klinkenberg med kort latter, men øynene er blanke. Barna var fem og to år da hun fikk diagnosen. - Jeg er på en måte glad for at de var såpass små. De er fremdeles så unge at jeg ikke har fortalt hva konsekvensen kan bli. Det kan skape masse unødvendig frykt som jeg ikke vil de skal sitte med. Ann Jeanett Klinkenberg, Janne Lorentzen og Siv-Tone Tærud har et bedre bekjentskap til brystkreft enn de fleste av sine jevnaldrende. Selv om hver brystkrefthistorie er unik, er det mye gjenkjennelse blant de tre, unge kvinnene. Da hun var under behandling fortalte hun ungene at hun fikk supermedisin. Det innebar åtte cellegiftkurer, en omfattende operasjon for å fjerne et bryst, samt pendling til og fra Oslo for pustestyrt stråling for ikke å skade hjertet. - Barna har tatt det greit. Vi har ikke hatt kreft i familien tidligere, så de har ikke opplevd noe tragisk med det. Men jeg regner med at spørsmålene vil komme etter hvert som de blir eldre. Jeg er forberedt på at de kan bli redde. Jeg har hatt brystkreft, og det vil følge meg resten av livet, sier Klinkenberg. 9 Atnene 04_2013.indd :33

10 HOVEDSAK: BRYSTKREFTFORENINGEN UNDER 40 Vil skape kontinuitet Klinkenberg forteller at hun savnet hverdagen da hun var under behandling. - Å stå opp med barna, sende dem i skole og barnehage, stresse litt med middagen. Alt man gjorde før, savnet man veldig da man satt hjemme og var sjuk, sier hun. Klinkenberg er på vei tilbake til hverdagen. For Tærud er det viktig å opprettholde den. - Det er noe med kontinuitet, det å føle at ting fungerer. At det er mest mulig normalt for barna i hverdagen. Jeg står opp med dem hver dag og får dem på skole, og jeg har middagen på bordet hver ettermiddag, sier hun. - Så har jeg pause mellom klokka ni og klokka to, da kan jeg gjør det jeg vil, ler hun. Positiv realist Første gang Tærud fikk diagnosen brystkreft, var barna hennes halvannet og fem år. Hun var gjennom åtte cellegiftkurer, fjernet et bryst og kroppen ble utsatt for 25 strålinger. - Barna skjønte nok ikke så mye av situasjonen og alvoret. Haha, mamma, kan du ikke ta av deg parykken? Det ble litt slik, det var gøy. Men situasjonen er litt annerledes i dag, sier Tærud ettertenksomt. Tærud var ferdig med første strålebehandlingsrunde i januar I løpet av de neste tre årene tok sykepleieren videreutdanning i psykisk helse, giftet seg og bygget nytt hus. Alt lå til rette for en ny start. - En uke etter at vi var på plass i det nye huset, fikk jeg diagnosen på nytt. Brystkreft med spredning. Da raste alt sammen igjen, sier Tærud. 39-åringen nærmer seg maksdosen av FEC100. En pause fra kuren har ført til at nye kuler har vokst frem. Nå handler fremtiden om å prøve seg frem med behandling. Tæruds døtre vet ikke hvor lenge de får beholde moren, og barnas sorg utageres gjennom både tårer og sinne. Det er mye frustrasjon. Tobarnsmorens store sorg er alt hun blir frarøvet. - Jeg er ikke redd for å dø. Jeg tror kanskje jeg har forsonet meg med situasjonen. Men jeg er redd for alt jeg går glipp av. Alt jeg ikke får være med på med barna våre. Opplevelser, det å bli bestemor, å gå gammel langs stranda med mannen min. Du har så mange ønsker og tanker for deg selv og dine. Det er så hjerteskjærende å vite at jeg ikke får følge dem. Ikke å få oppleve det er den største frustrasjonen, den store sorgen, sier Tærud. Mens tårene triller blant kvinnene rundt bordet, forteller Tærud om en hverdagslig, men vond opplevelse. Da hun og mannen bodde på hotell i forbindelse med en undersøkelse på St. Olavs Hospital, ble Tærud en kort periode sittende alene ved frokostbordet. Så fikk 39-åringen øye på familien som satt på bordet foran henne. - Det var et foreldrepar og to tenåringsdøtre. Da raste det bare. Det skal så lite til. Det er sånne små ting du opplever som andre kanskje ikke ser. Det å vite at jeg ønsker den opplevelsen med barna mine, men at jeg sannsynligvis ikke er der når de er i den alderen, sier hun, og fortsetter: - Det er lov å håpe. Jeg er veldig opptatt av å ha håpet. Men innerst inne er jeg en positiv realist. Kjemper for pårørende På grunn av sin livssituasjon er Tærud opptatt av barn, pårørende og sorg. - Å ivareta barna og mannen min er det jeg er mest opptatt av, forberede oss på at jeg faktiske ikke er her for alltid, sier Tærud, og forteller om en av sine store frustrasjoner: - Det finnes opplegg for barn etter at foreldre er døde. Tilbudet finnes også for barn som har syke foreldre, men dette må du grave frem selv, sier hun oppgitt. Tærud har selv tatt grep. Hun har tatt kontakt med barnas skole, koblet inn BUP med kriseteam og hentet hjelp fra et palliativt team ved sykehuset i Molde. Det betyr mye for tobarnsmoren, og hun er klar på at alle sykehus burde ha et slikt tilbud. - Hadde jeg vært i din situasjon... Det må være så krevende å skulle finne ut av alt. Få 10 Atnene 04_2013.indd :33

11 HOVEDSAK: BRYSTKREFTFORENINGEN UNDER 40 alt til å fungere, sier Klinkenberg spørrende. - Jeg rydder litt, det er det jeg gjør. Jeg legger til rette. Jeg vet ikke om det er mammainstinktet eller kvinnelig intuisjon, men du vil gjerne at ting skal ligge til rette for at ting skal bli bra. Kanskje det er lettere å forsone meg med ting da, når jeg vet at de går videre og ting er bra, sier hun. Angrer ikke 29-årige Lorentzen har aldri hatt diagnosen brystkreft, men fikk påvist BRCA2-genet i februar. Så fort testresultatet kom, var tobarnsmoren klar på at begge brystene skulle fjernes. I juni ble hun operert. - Jeg angrer ikke en dag på at jeg gjorde det. Det gjør jeg ikke. Det var stor sannsynlighet for at jeg kunne utvikle brystkreft, sier hun. - Det har vært blandet støtte fra familien og folk rundt meg. Enkelte har ikke akseptert det. De mener det er overhysteri fra min side. Som jeg har sagt til dem, om de hadde undersøkt og gjort litt research, ville de sett det annerledes, mener Lorentzen. Tærud rister oppgitt på hodet. - Du beskytter deg selv, livet ditt og barna dine for å være mamma. Jeg synes det er kjempeflott å stå frem og bare gjøre det. Du forebygger. Hadde jeg hatt muligheten, hadde jeg gjort det samme, sier Tærud. - Jeg hadde jo vært egoistisk hvis jeg ikke hadde gjort det. Det er tøft nok å gjøre dette når man er singel, 29 år og skal feire 30-årsdagen med én pupp, sier Lorentzen. Leker med brystproteser Da Lorentzen ble operert i juni fikk hun samtidig rekonstruksjon, men kort tid etter fikk hun infeksjon i venstre bryst. Tross ny operasjon kunne det ikke reddes. En tredje operasjon måtte til for å fjerne implantatet. Nå går hun med protese. Brystprotesen har blitt en naturlig del av hverdagen til henne og barna, slik det også har blitt for Klinkenberg og Tæruds barn. Kan jeg få låne puppen din? er en frase som går igjen. - De har prøvd protesen flere ganger. Den er jo god og myk å ta på, sier Klinkenberg lattermildt, og får gjenkjennende nikk fra de andre rundt bordet. - Det synes mine også, og begge to har prøvd den. Hjemme går jeg ikke med protesen, og jeg legger den bort når jeg er hos venninner. Det er jo varmt og klamt, og kan være litt ubehagelig, sier Lorentzen. Viser sårbarhet Selv om kvinnene rundt bordet forteller om mye moro med protesene, er det også sorg knyttet til tapet av et bryst. Det kan være vanskelig å venne seg til sin nye kropp. I forkant av sin operasjon, tenkte Klinkenberg mye på dette. - Jeg lurte på hvordan det ville være å våkne uten et bryst. Det første jeg tenkte da jeg våknet etter operasjonen, var Oi, jeg er meg selv, sier hun. - Jeg føler meg nesten mer kvinnelig etter operasjonen. Jeg gjør det som mor, partner og kvinne, det viser hvor sterk en kvinne kan være. I intime situasjoner føler jeg meg heller ikke mindre verdt. Jeg føler heller at man kommer nærmere hverandre. Man er mer åpen og viser sårbarhet. Men tanken har slått meg, hva om jeg ikke var i et forhold? Hvordan skulle jeg løst det? sier Klinkenberg. Lorentzen er i nettopp den situasjonen som alenemor. - Det er klart det er utfordrende, men jeg har egentlig opplevd at menn er mer forståelsesfulle med at jeg har fjernet et bryst, sier hun. - Hvis de først liker deg, tror jeg ikke de bryr seg. Det er ikke antall pupper som knytter to mennesker sammen, sier Tærud, men er likevel klar på at seksuallivet nok kan oppleves mer utfordrende for kvinner som har mistet et eller begge bryst. - Det at vi forandrer oss, gjør noe med oss og partneren som ser oss. Det er mange utfordringer som ligger der. Følelseslivet vårt endrer seg totalt, sier hun. I tillegg til følelser og sorgarbeid, kommer det også praktiske utfordringer når man må kombinere tøff behandling og det å være 11 Atnene 04_2013.indd :33

12 HOVEDSAK: BRYSTKREFTFORENINGEN UNDER 40 ANNONSE småbarnsmor. Det er krevende når man har barn i skolealder. - Det er en heltidsjobb å ha barn. Besteforeldre kan sende barna hjem igjen etter besøk, sier Lorentzen. - Vi har full pakke med både jobb og barn. Vi må ivareta de små. Det kan holde oss oppe, men samtidig krever det litt mer, sier Tærud, og fortsetter: - Det er også et økonomisk spørsmål for oss yngre med hus-, bil- og studielån. Man får jo en bestemt tid å komme seg på og være tilbake i jobb. - Er ikke handikappet med en pupp Det kan oppleves vanskelig å dele sykdommen sin med omverdenen. Følelsen av å gjøre andre utilpass er utfordrende å håndtere. Alle tre har valgt å være åpne om sin situasjon. Det har gjort det litt mindre vanskelig å møte omverdenen. - Jeg kommer fra et lite sted. Alle vet hvem du er. Jeg brukte Facebook til å få ut riktig informasjon, men ikke nødvendigvis fortelle alt. Jeg ville informere litt om hvordan det gikk så folk skulle slippe å lure, og at det som kom ut bli riktig. Foreldrene til ungene i samme barnehage synes det var lettere å møte meg når de kjente tingenes tilstand. Da slipper de å gå på tå hev rundt meg, det har jeg ikke vært interessert i, sier Klinkenberg. En ting er å dele sykdommen med sine nærmeste eller mer perifere bekjentskaper. Noen annet er å vise at man har brystkreft til vilt fremmede. Enkelte kvier seg, men Tærud synes ikke brystkreftopererte skal skjule sin nye kropp i arenaer der sykdommen blir synlig. - Jeg har stått i dusjen på badeland med én pupp. Jeg er kanskje demonstrativ, men hvorfor ikke? Må vi ha egne handikapgarderober for å skjule oss? Nei, det må vi ikke. Man trenger kanskje ikke stå sånn heller, sier Tærud, mens hun legger armene ut til siden og skyter brystet frem: - Men vi er jo ikke handikappet fordi vi mangler en pupp. Vil være en rollemodell Da barna begynte på skolen etter sommerferien, leverte Tærud dem på skolen uten parykk. De første dagene var det litt latter og peking fra elevene, men så ble det stille. - Etter ei uke la de ikke merke til det. Jeg mener det er viktig å være en rollemodell på at kreft er blitt en kronisk sykdom, altså at du kan leve med kreft ganske lenge, lenger enn tidligere. Det er viktig for meg å vise at familielivet fungerer om du har hår eller ikke. Jeg ser ikke helt poenget med å skjule oss. Jeg går sånn hjemme, hvorfor kan jeg ikke gå sånn på skolen? sier hun. - Selvfølgelig har jeg på meg håret og pynter meg innimellom, bruker det til litt galgenhumor: I kveld skal jeg pynte meg med hår!. Så får du masse positiv oppmerksomhet og litt morsomt ut av det, som gir litt påfyll, sier Tærud. Samtidig vet hun at det å miste håret for mange kan oppleves som vanskeligere enn å miste et bryst. Slik var det for blant andre Klinkenberg. - Jeg gikk med parykk, for jeg følte meg veldig eksponert uten. Jeg var ikke tøff nok, sier Klinkenberg, nesten beklagende. - Du var jo så ung, bare 26 år, sier Tærud og skakker på hodet. - Jeg bor på en veldig liten plass, jeg vil ikke påføre andre den, jeg vet ikke, sier Klinkenberg. - Men du påfører ikke andre noe, sier Tærud. - Nei, men det føltes sånn, sier Klinkenberg, og trenger ikke å forklare nærmere. For på landssamlingen for Brystkreftforeningen under 40 er det ikke nødvendig å forklare alt. Gjenkjennende nikk og bekreftende m-hm er gjennomgangsmelodien. Det finnes faktisk andre som har opplevd det samme, følt det samme. Og når slike erfaringer deles og forstås, føler man seg kanskje litt mindre alene i verden. 12 Atnene 04_2013.indd :33

13 ANNONSE Natura 2U En av markedets mykeste og mest behagelige proteser er nå tilgjengelig hos din forhandler! Føles som et naturlig bryst Følger kroppens bevegelser Temperaturregulerende Leveres i str Amoenas proteser tåler saltvann, klorvann og daglig rengjøring! Meld deg inn i Club Amoena på Gå inn på vår hjemmeside og finn din nærmeste forhandler! Amoena Norge AS Engebrets vei OSLO Telefon: Atnene 04_2013.indd :33

14 HOVEDSAK: BRYSTKREFTFORENINGEN UNDER 40 - Det blir mye tårer, men mange av dem skyldes latter Det er ikke godt å vite hva som venter når man for første gang drar på landssamlingen for Brystkreftforening under 40. Men tror du alt ender i sørgelige tårer, tar du grundig feil. Av Eva Hongshagen Klokken har blitt fredag 20. september. På et hotell i Haugesund har det kommet et førtitalls kvinner. Noen av dem er venner fra før og vet hva de går til. Andre kommer alene og kjenner lysten til å snu i døra. De kommer stille og forsiktig inn i rommet de skal tilbringe det meste av livets neste 43 timer. Skiltet ved døra setter dem i bås: Brystkreftforeningen under 40 år. Innenfor venter seks kvinner i rosa t-skjorter. De sitter i styret, og har brukt ett år på å planlegge helgen som venter. Veronica Frantzen (31) er en av dem. Etter ett år som vara, ble hun valgt til nestleder. Når hun går inn i sitt sjette år som styremedlem, har hun rykket opp til lederplass. - Det er givende, spennende og inspirerende å sitte i styret. Tidvis er det slitsomt, men det er fint å jobbe med noe som betyr så mye for så mange. Alle disse ungene kvinnene, som kanskje ikke vet hvem de skal snakke med og hva som venter, kan komme hit og møte likesinnede, sier Frantzen. Mangfoldig mindretall For noen av kvinnene har livet nylig blitt snudd opp ned med kreftdiagnosen. Andre har fått påvist BRACAgenet. Det finnes de som er midt i behandling, andre er ferdige og noen er i situasjonen som krever behandling livet ut. Selv om de er på ulike steder i prosessen, er følelsen av sorg, fortvilelse og redsel kjent for dem alle. - Det er mange inntrykk, følelser og tanker i sving. Mange synes det er tøft å være her, men det gir også et løft. Det er godt å være sammen med andre som forstår. Man er ikke alene, sier Frantzen. I tillegg til kvinnene i styret, er det i alt 47 deltagere. Mange av dem er på sin første samling. - Det er synd at det er så mange nye i Brystkreftforeningen under 40, men når situasjonen er som den er, er det fint at så mange vil delta, sier Frantzen. 14 Tårer av latter Tolv timer har gått. Lydnivået er presset opp av nye vennskap i blomst. Utgangsdøra er ikke lenger i tankene. Rundt bordene hører man gjenkjennelse. Ja. Mm. Bekreftende nikk. Og innimellom noen blanke øyne. - Det er mye tårer i løpet av en samling, men mange av dem skyldes latter, sier Frantzen blidt. Det kommer tydelig frem under festmiddagen lørdag kveld. Blant deltagerne spøkes det om løspupper og parykker. Om hvor kunnskapsløse de selv var om behandling før de ble kastet ut i livet som kreftpasient. Galgenhumor er et avvæpnende verktøy, og latterkulene kommer tidvis tett. - Vi er en livsglad gjeng som vet å sette pris på det vi har. Å samles blant likesinnede gjør kanskje at folk slapper mer av og er seg selv. Det er masse god energi å hente fra de andre deltakerne på samlingen. Det er lov å le selv om man er syk, sier Frantzen. Atnene 04_2013.indd :33

15 HOVEDSAK: BRYSTKREFTFORENINGEN UNDER 40 Ingen fasit I tillegg til sosialt felleskap får deltagerne faglig påfyll. Sorgarbeid og rehabilitering var noen av temaene på årets samling. Vel så viktig som foredragsholdernes budskap, er erfaringskunnskapen som deles mellom deltagerne selv. Det snakkes om bivirkninger, behandlingsform, barn eller barnløshet og rekonstruksjon. Spørsmål stilles. Svar kan komme i form av ord eller en BH som dras til side. Men ingen gir fasiten. En enkelt oppskrift finnes ikke. Man må finne sine egne veier i sin unike historie. Men svarene fra andre kan være til god hjelp når man tar egne avgjørelser for kropp og liv. - Det er en slitsom helg for de fleste, men samtidig så god. Det er nok fordi man får forståelse og anerkjennelse for det man føler og opplever, sier styrelederen. Dette er ordene de 47 deltagerne på samlingen selv brukte for å beskrive helgen: givende, styrkende, samlende, vennskap, humor, samhold, oppløftende, inspirerende, fellesskap, latterrungende, omsorgsfullt, galgenhumor, inkluderende, tåreblandet fryd, styrke, i samme båt, inspirasjon, positivitet, motiverende, mot, styrke, overveldende, forståelse, medsøstre, livsmot og livsglede. 15 Atnene 04_2013.indd :33

16 HOVEDSAK: BRYSTKREFTFORENINGEN UNDER 40 Lag rom til sorgen Delt sorg sies å være halv sorg. Derfor oppfordrer Per Anders Nordengen til å finne noen å dele sorgen med, men ikke del den hele tiden. Av: Eva Hongshagen Under landssamlingen for Brystkreftforeningen under 40 i Haugesund i september, var Per Anders Nordengen en av foredragsholderne. Han har mange års erfaring med å hjelpe folk i krise, både som prest og samtaleterapeut. Foredragsholderen ble godt mottatt av forsamlingen, og lokket frem både latter og alvorlige ansikter i sitt kåseri. - Jeg er utdannet prest, og meg skal dere høre på i halvannen time. Dere kan ha god samvittighet juleaften 2013, sa han, til stor latter fra tilhørerne. - Jeg skal snakke om hvordan gjøre det beste ut av livet, sånn som livet har blitt. Så enkelt, men så innmari vanskelig. Det finnes ingen fasit, men jeg skal dele noen erfaringer å smake på, sa han. Gi sorgen avgrensede rom En av oppfordringene fra Nordengen var å finne et menneske å dele følelser og tanker med om man opplever en rystelse som å få brystkreft. - Det man setter ord på, mister mye av sin negative kraft. Noe av det beste som kan skje er å dele, snakke om det vanskelige, få det ut, sa han, men oppfordret til å dele med omhu. - Min erfaring er at hvis man deler hele tiden blir folk drittlei. Det er innmari slitsom å være pårørende og bare høre om sykdommen. Prøv å lage noen rom, en time eller en halvtime, og spør om du kan få bruke denne halvtimen til å legge ut all angst og frykt, sa han. Han ga også et tips til hvordan svare på det vriene spørsmålet Hvordan har du det? - Svarer du dårlig, vil ikke folk høre mer. Svarer du bra, tror de du er frisk. Et tips er å svare Det kommer an på hvilket område du spør om?. Når det gjelder sykdomssituasjonen 16 Per Anders Nordengen brukte mye humor da han delte verdifull erfaring med deltagerne på landssamlingen er det kanskje ikke så ålreit, men om man spør om ekteskapet kan det være fantastisk, sa han. Livet er som et stigespill Nordengen påpekte at ingen mennesker lever et liv uten å rystes eller oppleve krise. Han dro ofte en sammenligning mellom livet og stigespillet et brettspill der man kaster terning for å komme til toppen av brettet, men underveis kan man ramle ned stiger og må starte på nytt. - Det er mange mennesker som ramler ned en stige i stigespillet, og noen kan ramle ned den lange stigen. Livet er et spill av tilfeldigheter, og det kan være så urettferdig. Det er tynne vegger mellom flaks og uflaks. I alfabetet er det bare en bokstav, sa han. - Er det noe som er viktig i ditt liv, i dine pårørendes liv og i alle menneskers liv, så er det ikke å gi opp. Den store utfordringen dere har med å ha ramlet ned den lange stigen, er ikke å gi opp. Ikke å gi opp livsgleden og livshåpet, mente Nordengen. I en krise er veien kort til tanker om hvordan livet kunne, skulle eller burde vært. - Den viktigste måten å komme videre på, er å akseptere at det er sant. Det er lett å si, det er så urettferdig, men man må se fremover. Man må forsone seg med virkeligheten, sa han. Atnene 04_2013.indd :33

17 ANNONSE Impressions Shell Den flotte og trygge skallprotesen Impressions Shell er en ny og veldig populær skallprotese som kan brukes for å jevne ut brystet ditt etter brystbevarende kirurgi eller rekonstruksjon. Protesen sitter også tryggt på plass, uansett om den festes direkt på huden eller legges i behålommen. Så spør om å få prova Impressions Shell du også. Hudvennlig og myk silikon uten plastfilm gjør at den føles veldig naturlig og god å bære. De myke kantene gjør at overgangen mellom hud og protese nesten er helt usynlig. Trulife brystproteser er av mange ansett å være de mest naturlige på markedet. Det brede sortimentet tilbyr mange former og størrelser for å passe kvinners individuelle behov. Atnene 04_2013.indd :33

18 Rosa sløyfeaksjonen 2013 Irina Lee, medforfatter i Den rosa boken, styreleder i Brystkreftforeningen Tone Holsbøe, samt Eva Hongshagen og Eva Michelsen Ekroll fra sekretariatet var klare for aksjonsstart den 1. oktober Aksjonsstarten for Rosa sløyfe ble markert med lansering av Den rosa boken. Flere av bidragsyterne var på plass sammen med representanter fra Brystkreftforeningen og Kreftforeningen. Bak fra venstre: Irina Lee, Wencke Haug, Anne Lise Ryel og Tone Holsbøe. Foran fra venstre: Åsfrid Hegdal, Astrid Skiftesvik Bjørkeng og Katrine Dahle Wavold Brystkreftforeningen Lillehammer hadde hjelp av to radiografer fra sykehuset i byen for å spre ordet om viktigheten av mammografi da Rosa sløyfebussen var på besøk. - I vårt daglige arbeid ser vi at mammografi fungerer, sier Silje Sneisen. Bak fra venstre: Aud Reppe, Marit Vorkinn, Dagny Seielstad, Liv Unni Rognhaugen, Anne-Stine Bakke (radiograf) og Ina Seeck Andreassen. Foran fra venstre: Silje Sneisen (radiograf), Eva Ebbesen og Ida Tragethon Breie Atnene 04_2013.indd :33

19 Eva Ebbesen, Brystkreftforeningen Lillehammer, og Ida Tragethon Breie, Rosa sløyfebussen, diskuterer brystprotesene i informasjonsbussen. På bussens turne kunne besøkende lære selvundersøkelse ved hjelp av disse protesene Halden Topphåndball spilte i rosa drakter hele oktober, her representert ved Andreas Folkstrand, Tor Erik Bergum og Kristoffer Stenberg Henriksen. Etter siste kamp i den rosa måneden ble draktene auksjonert bort til inntekt for Rosa sløyfe-aksjonen. Foto: HP Wille Foto Under sin årlige hyttetur hadde denne venninnegjengen fra Vestfold pyntet seg med Rosa sløyfe-pins. - En av venninnene mine jobber på brystsenteret på Sentral-sykehuset i Vestfold og hun hadde tatt med pins til oss alle. Vi er alle opptatt av å støtte denne saken og da fant vi ut at vi hadde lyst til å gjøre noe ekstra rundt dette, sier innsenderen om bildet som ble delt på sosiale medier Atnene 04_2013.indd :33

20 Brystkreftforeningen i Sandnessjøen og omegn startet Rosa sløyfe-aksjonen 2013 med å utstyre Sigrid på Sandnes» med en hjemmeheklet bh. Sammen med Sigrid står f.v. Bente Tønder, Oddrun Meyer, Birgit Nilsen, Carina Jensen, Randi Tønder, Dokka Tønder og øverst til høyre Bjørg Kveum Kirkeverge Tove Hansen i Sandnessjøen ga oss lov å til å farge kirka i sentrum rosa i hele oktober. Vi hadde også stand på torget i Sandnessjøen sentrum med en rosa campingvogn hvor vi serverte kaffe, hjemmebakt muffins og kransekakestenger. 6 Etter Brystkreftforeningen Moss sitt nødrop i Byavisa (gratisavis i Moss): Vi trenger en vegg, ringte leder for Rygge storsenter, Lene Hanche Hafskjold, og tilbød oss veggplass Atnene 04_2013.indd :33

21 ROSA SLØYFE-MIDLER Rosa sløyfe-midler bidrar til bedre pasientforløp Styret i Rosa sløyfe har bevilget midler til pasientkoordinator ved Oslo universitetssykehus, som skal sikre bedre pasientforløpet for brystkreftpasienter. Tildeling-en er en del av et større prosjekt kalt Hvis pasienten fikk bestemme utredning og behandling ved mistanke om brystkreft. Av: Eva Michelsen Ekroll I 2012 fikk Oslo universitetssykehus (OUS) kroner fra Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) for å gå i gang med pilotprosjektet i regi av Norsk Designråd. I dette prosjektet skal designmetodikk og brukermedvirkning se på hvordan kvinner med kul i brystet opplever møtet med sykehuset. Målet er å forstå hvordan sykehuset oppleves fra pasientenes ståsted. Denne innsikten skal brukes til å foreslå og gjennomføre endringer. Ny koordinator OUS har store utfordringer knyttet til koordinering til et samlet brystkreftsenter for brystkreftpasientene, i dag er brystkreftbehandlingen fordelt over flere enheter. Vi har flere flaskehalser i dagens forløp, forteller Vibeke Schou Jensen, prosjektleder ved Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi. En sentral aktør i etableringen av behandlingsforløpet, vil være en pasient- og behandlingskoordinator. Dette vil være en sykepleier med kompetanse og erfaring innen fagfeltet, og som skal sy hele forløpet sammen. En annen viktig oppgave for koordinatoren vil være å være tilgjengelig for pasient og pårørende gjennom hele forløpet, sier prosjektlederen. Eksempel til etterfølgelse Styreleder i Brystkreftforeningen, Tone Holsbøe, har stor tro på prosjektet ved OUS. - Vi synes utgangspunktet med å organisere pasientforløpet ut ifra pasientens ståsted og behov er helt fabelaktig. For oss er det viktig å ha en helhetlig og koordinert behandling, sier Holsbøe. Ved å bidra med midler til en pasientkoordinator ønsker styret å bidra til et pilotprosjekt som ikke bare vil bedre situasjonen ved OUS, men være til eksempel for organisering av brystkreftbehandling i hele landet, sier styrelederen. Inspirasjon fra Danmark Rosa sløyfe har tildelt prosjektmidler over tre år. Støtten skal gå til å lønne pasientkoordinatoren. Mette Berg ble ansatt ved OUS og startet 1. september Stillingsbeskrivelsen og organiseringen av pasientforløpet er etter inspirasjon fra Danmark. Den danske Sundhedsbestyrelsen har innført pakkeforløp for de største gruppene av kreftpasienter. Pakkeforløp for brystkreft ble innført i Pakkeforløpene beskriver utredning, behandling og etterbehandling. Det sier innen hvilke tidsfrister dette skal foregå, hvem som er ansvarlig for behandlingen, samt hvilken informasjon pasienten skal motta og hvem som er ansvarlig for dette. Prosjektgruppen har sett på organiseringen og vært på studiebesøk i Danmark for å se hvordan arbeidet foregår i praksis. Vi har stor sans for helhetstenkningen, og ikke minst forutsigbarheten og ivaretagelsen av pasientene, forteller prosjektleder Schou Jensen. Ønsker smidig pasientforløp Brystkreftforeningen har også bidratt i prosjektet gjennom brukerrepresentant Kari Melhus. Målet er at pasient og pårørende opplever at de blir ivaretatt gjennom hele pasientforløpet. - Når vi nå starter arbeidet med dette behandlingsforløpet, er det basert på ønsket om å etablere et godt, smidig og sammenhengende forløp til pasientene og deres pårørende. Det skal være forutsigbart, og de skal til enhver tid vite at de har en person de kan kontakte med sine spørsmål og bekymringer uansett hvor i forløpet de er, sier Schou Jensen. 21 Atnene 04_2013.indd :33

22 ATHENES KÅSERI Midjemål ANNONSE Marte Østmoe Skribent og tekstforfatter. Spesialfelt kultur, tradisjoner, høytider, reiser, mat og interiør. Forfatter av boka 50 crazy things to do in Norway. Manuskonsulent for Liv Forlag og leder for skrivekurs på Verket i Larvik. Etter avsluttende studier, kulturstudiet på Høgskolen i Bø og sosiologi UiO, fortsatte hun utdannelsen sin i form av reiser. Da hun ble brystkreftsyk i 2008, fortsatte hun å reise mentalt. I dag foregår reisene både i teorien og i praksis. Ofte ender de opp som historier. Marte Østmoe Vi har jentekveld på sushibar. Fisk i tang. Som om ikke verden er rå nok fra før! Jeg har plass til en bit til, sier Bente og betror det gode selskap at hun nettopp har gått til innkjøp av en hold-inn-truse. Takket være denne, er det alltid plass til en glad laks ekstra. Dere må prøve, sier hun overbevisende. Forslaget blir ikke på noen måte tatt ille opp. Ingen av oss blir fornærmet. I løpet av de to, tre siste årene har vi alle mistet noe veldig kjært. Midjen. Hvor ble det av den? Forsvant den parallelt med at vi gikk inn i livets midte? Utrolig dårlig timet, slår venninneklientellet fast. Med en smal midje, mener vi å kunne klare alt. Også midtlivskrisen. Nå har alle pent lagt inn årene. Spisepinnene ligger sirlig tvers over risskålene. Det er mat igjen på fatet, men appetitten er ikke lenger den samme. Vår hold-in-venninne smatter i seg maki, wasabi, sashimi og nigiri. - Midjen er der fortsatt, påstår hun, - Den er bare veldig godt skjult. Det er en fattig trøst. For hva skal vi med denne magen? Hva har vi spist? Foruten litt for mye sushi? Til en forveksling kan det se ut til at vi venter barn alle sammen. Det gjør vi ikke. Så absolutt ikke. Tvert om. Vi venter på at barna skal bli større og helst flytte ut slik at vi kan møtes oftere, sprade mer, gå på vernisager, premierer og alkens kulturelle innslag ikledd de festkjolene vi i overilsk optimisme har fylt klesskapene våre med, i håp om at vi en dag, en vakker dag, da.da er det vår tur. Nå er vi der snart, men i mellomtiden har kjolene krympet. Der de etter designet skal være tettsittende, er de løse i fisken, men er trange der de skal være ledige, - på midten. I beste kjerringstil, på kryss og tvers over restaurantbordet, kappes vi nå om tiltak i tråd med skjønnhetsidealet. Brita har tatt extensions og fått tilbake pikeflettene sine. Ellinor har tatovert øyenbrynene. Jeg har sluttet å drikke øl, er det en som bedyrer. Jeg har begynt på Grete Rode kurs, svarer en annen. Grete, hvem? spør jeg. Kanskje er jeg ikke god til å lese ukepressen, men jeg er god til å lese ansiktsuttrykk. Det er som kjent ikke fiskeben i sushi, men nå ser det ut til at samtlige venninner har satt et i halsen. Hold-inn-venninnen hoster så lycratrusa nesten spjæler. Nå er det kun en liten sild igjen på fatet. Jeg lar biten trekke i soya, dypper den i noe grusomt sterkt og grønt og frisker den opp i ingefær. Ingefær er rotfrukt, minner jeg meg selv på. Rotfrukt er bra! Spis fisk, bli frisk! I en minipause av hønsekakling, legger jeg inn kveldens replikk. Jovisst mangler jeg kunnskap på diettfronten, men det er jeg som kommer seirende ut av denne magediskursen. Jeg langer innpå og proklamerer med mat i munn; - Jeg sparer. De andre ser spørrende på meg? Til hva? Detox? Botox? Cherox? Hva sparer du til? - Jeg sparer mage, sier jeg og lar handa stryke over kjolestoffet som var jeg svanger. Kirurgene har sagt jeg bør legge på meg; - Jeg sparer til ny pupp. 22 Atnene 04_2013.indd :33

23 ANNONSE Nyhet! Massasje Silhouette en ny fasong i det lett stimulerende sortimentet! Ny modell i vårt sortiment! Massasje Silhouette er en utrolig myk og behagelig protese. Den har en fyldig base og er grunnere i overkant. Den har spesielle kanaler på baksiden som gjør den svalere, gir lett massasje og som stimulerer ved bruk. Protesen er behagelig og følger kroppens bevegelser samt avlaster trykket på skuldrene. Velegnet for kvinner med lymfeødem. Vil du vite mer om produktene fra ABC ta kontakt med din lokale tilpasser eller oss på telefon eller Tel Fax SVERIGE DANMARK FINLAND NORGE Atnene 04_2013.indd :33

24 Tør å spørre! Solveig Bøhle (74) er operert for brystkreft og symptomfri. Hun råder andre brystkreftrammende til å tørre å stille flere spørsmål. Av: Eva Hongshagen - Det er nok mange som ikke tør eller tenker på å spørre så mye, men jeg stilte mange spørsmål underveis, sier Solveig Bøhle om sin egen kreftbehandling. 74-åringen har tatt plass i slagbenken på sitt eget kjøkken. Foran seg har hun en tekopp. Bak seg har hun en lang karriere som journalist. - Jeg jobbet mye med helsejournalistikk og den psykiske delen av det. Jeg ble oppmerksom på hvor viktig det er å ha noen å snakke med. Det ga meg viktig erfaring og trygghet til å spørre mer da jeg fikk brystkreft, sier hun. Ser på helhetsbildet Det er mange spørsmål som dukker opp når man får diagnosen brystkreft: Hva skjer nå? Hvilken behandling venter? Bør jeg fjerne brystene? Istedenfor å fundere i ensomhet, stilte Bøhle spørsmål. Spørsmål om sin egen behandling, men også om andres. Om forskning. Trening, kosthold og psykisk helse. Hun var opptatt av helhetsbildet. - Mange som får diagnosen kjenner andre som har eller har hatt den, men det er ikke alltid lett å gi råd. I dag vet legene at brystkreft er mange forskjellige sykdommer. Det er jo ikke rart med tanke på at vi er unike individer, sier Bøhle og fortsetter: - Skal jeg forsøke å gi noen råd, synes jeg det er viktig å stille spørsmål, kanskje forhøre deg hos andre du har tillit til. Men først og fremst å snakke godt med legen din. Det er viktig å unngå følelse av å være alene. - Det tar ikke lang tid fra du får diagnosen til du er i behandling, men i denne perioden kan du sitte med mange spørsmål. Det er så mye man skulle vite før man får brystkreft, mener Solveig Bøhle. Deler erfaringer i bok Bøhle stilte sine spørsmål til leger, forskere og andre brystkreftpasienter. Det ga et lappeteppe av erfaringer og kunnskap. Svarene hun fikk resulterte i boken Diagnose: Brystkreft. Om egne valg og livskvalitet. - Jeg oppdaget underveis at jeg satt med verdifull erfaring jeg ville formidle og dele med andre. Man kan bli usikker og forskrekket når man får diagnosen brystkreft. Det tar ikke lang tid fra du får diagnosen til du er i behandling, men i denne perioden kan du sitte med mange spørsmål. Det er så mye man skulle vite før man får brystkreft, sier 74-åringen. Da Bøhle startet arbeidet med boken var den tiltenkt brystkreftrammede. I ettertid tror hun boken også kan være nyttig for leger og sykepleiere. - Det er dessuten en bok som passer de som tenker mye på brystkreft, og kanskje er redd for å få det. Det er noen som har sagt at det er en bok som handler om det som møter deg om du får diagnosen. Det synes jeg er en passende beskrivelse, sier hun. Gi tilbakemelding I boken vier forfatteren også plass til møtet mellom pasient og behandler. Hun oppfordrer pasienter til å gi mer tilbakemelding. - Som pasienter sitter vi med viktig informasjon. Den må vi gi tilbake. Si hva som er flott, og hva som kunne vært annerledes, sier Bøhle. 24 Atnene 04_2013.indd :33

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Forklarer fatigue med språklige bilder

Forklarer fatigue med språklige bilder Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015

Invitasjon til OMSORGSSAMLING. 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen. Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Invitasjon til OMSORGSSAMLING 2015 6-8. november 2015 Bryggen, Bergen Påmeldingsfrist: 28 september 2015 Velkommen til Omsorgssamling 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver tredje deltaker

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud

Alltid litt sterkere. Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud Alltid litt sterkere Skrevet av: Alexandra Hagen Linnerud De fleste spørsmål vi må ta stilling til i hverdagen er lette. Kan du kjøpe melk? Når kommer du hjem i dag? Hver dag tar vi stilling til de små

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Migrene, aggresjon, familiekonflikt

Migrene, aggresjon, familiekonflikt Migrene, aggresjon, familiekonflikt Behandling. 010623 Iransk flyktning. K: De siste 2 ukene har vært sånn at vi har så mye uvenner at vi har kommet dit at vi skal skille oss. T: Oi Så pass K: Jeg vet

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG

Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Grete Randsborg Jenseg ENKENES BOK TIL DEG SOM BLE IGJEN HUMANIST FORLAG Humanist forlag 2012 Omslag/bokdesign: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2072-1 (epub) ISBN: 978-82-82820-26-4

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende Åshild Berg Kaldestad Palliativ omsorg betyr å slå en kappe av omsorg rundt - den alvorlig syke - de pårørende Det er en omsorg der en støtter

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Bli kjent med brystene dine

Bli kjent med brystene dine Bli kjent med Informasjon til alle kvinner august 2012 kreftforeningen.no > I samarbeid med < Bli kjent med Bli kjent med DET ØKER SJANSEN FOR TIDLIG Å OPPDAGE BRYSTKREFT Brystkreft er den hyppigste kreftformen

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende? Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer