9Basiskompetanse i arbeidslivet

Transkript

1 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fekk 348 prosjekt tildelt 104 millionar kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggjande ferdigheiter gjennom tilskotsordninga Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Hovudfunn 75 prosent av søknadene i 2013 den høgaste prosentdelen i ordninga si historie blei innvilga. Kombinasjonskurs med lesing, skriving og data er mest utbreidde. Nesten halvparten av deltakarane på BKA-kurs har yrkesfagleg vidaregåande eller grunnskole som høgaste utdanning. Over 80 prosent av deltakarane på reine lese- og skrivekurs var minoritetsspråklege.

2 kap 9 2 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 9.1 Tilskotsordninga Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) BKA skal stimulere verksemder til å gi tilsette opplæring i grunnleggjande lese-, skrive-, rekne- og dataferdigheiter. Frå 2014 støttar ordninga òg opplæring i munnlege ferdigheiter. BKA blei oppretta som eit program i På grunn av aukande etterspurnad og gode erfaringar frå gjennomførte prosjekt, blei det i 2011 ei permanent ordning. Det er Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, som forvaltar ordninga. Ordninga har vakse mykje sidan ho blei starta. I 2006 blei det tildelt 14,5 millionar kroner fordelte på 65 prosjekt. Sidan 2012 har det blitt tildelt i overkant av 100 millionar kroner i året fordelte på fleire hundre prosjekt. I tillegg til dei årlege utlysingane av midlar har Vox gjennomført fleire mindre satsingar og einskilde samarbeidsprosjekt med Nav. Men ingen slike satsingar eller samarbeidsprosjekt blei gjennomførte i Når det gjeld søknads- og tildelingsstatistikk for tidlegare år, er denne typen satsingar og samarbeidsprosjekt utelatne i statistikken som er beskriven under. Men dei er inkluderte i deltakarstatistikken, der vi ikkje skil mellom deltakarar som har delteke på kurs som har vore ein del av særskilde satsingar, og dei som har delteke på kurs som er finansierte gjennom den ordinære utlysinga. Som ein del av Vox si forvalting av BKA samlar vi informasjon frå søknadene og prosjekta i ein database. Det er den databasen tala i dette kapittelet er henta frå. Uttrekket er gjort den 13. august Hovudfokuset i dette kapittelet er tildelinga som skjedde i Der det er relevant, vil vi òg trekkje inn tildelingane frå tidlegare år. Sjå faktaboks for informasjon om utlysinga av midlar for BKA-utlysinga i 2014 Søknadsfristen for den ordinære utlysinga i 2014 var 7. november I denne søknadsrunden kom det inn 388 søknader, med eit samla søknadsbeløp på 139 millionar kroner. 325 søknader 84 prosent blei innvilga. Det samla innvilga beløpet var 104 millionar kroner. Det tilsvarar kroner i gjennomsnitt per søknad. Som ved dei to førre utlysingane var det mogleg å søkje på standardiserte BKA-kurs, med førehandsbestemde ferdigheits- og timekombinasjonar. 84 prosent av søkjarane søkte på eit av dei standardiserte kursa, medan 16 prosent hadde eigendefinerte kursopplegg. I 2014 blei det for første gong mogleg å søkje om midlar til opplæring i grunnleggjande munnlege ferdigheiter, i kombinasjon med andre grunnleggjande ferdigheiter. Midlane blei gjorde tilgjengelege i ei eiga utlysing, med søknadsfrist 10. april Vox tok imot totalt 189 søknader, med eit samla søknadsbeløp på 42 millionar kroner. 172 søknader 91 prosent blei innvilga. Det samla innvilga beløpet var 36 millionar kroner, som tilsvarar kroner i gjennomsnitt per søknad. Opplæring i munnlege ferdigheiter er inkludert i den ordinære BKA-utlysinga for 2015.

3 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 3 kap Søknader og tildelingar Over fire hundre søknader for tredje året på rad I 2013 tok Vox imot totalt 461 søknader. Dette er ein nedgang på sju prosent frå toppåret Samstundes er det det nest høgaste talet på søknader i historia til BKA, og 176 prosent fleire enn i Av dei 461 søknadene blei prosent innvilga. Dette er ein auke på to prosent frå 2012, og den høgaste prosentdelen innvilga søknader så langt. På grunn av manglande midlar var det somme kvalifiserte søknader som ikkje blei innvilga i dei første åra til ordninga. I dei tre første åra, frå 2006 fram til 2008, blei berre 30 til 40 prosent av søknadene innvilga. Men i takt med auka løyve frå Kunnskapsdepartementet, og dessutan ein aukande kvalitet på søknadene, har prosentdelen innvilga søknader auka betrakteleg. Prosentdelen innvilga søknader steig til omtrent 60 prosent i perioden I 2012 blei 73 prosent alle kvalifiserte søknader innvilga. Det same var tilfellet i Det at alle dei kvalifiserte søknadene har blitt innvilga dei to siste åra, kjem i hovudsak av auka løyve. Samstundes har lågare søknadsbeløp enn tidlegare òg vore avgjerande. Tabell 1 syner utviklinga i talet på søknader og innvilga søknader for perioden Tabellen syner òg prosentdelen søknader som er innvilga, i desse åra. Tabell 1 Søknader, totalt og innvilga, fordelte på år *. Tal og prosent. År Søknader totalt Innvilga søknader Innvilga søknader, i prosent % % % 2009* % 2010* % 2011* % % % * Somme år har ordinære søknader blitt innvilga som særskilde satsingar. Desse er ikkje talde med blant dei ordinære søknadene. Dette gjeld ein søknad i 2011, fire søknader i 2010 og tre søknader i 2009.

4 kap 9 4 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) Kurstypane i BKA Frå og med 2012 har det vore mogleg å søkje om standardiserte kurs i BKA. Desse er baserte på faglege vurderingar av timetal og gruppestorleik. Dei standardiserte kursa i 2013 var som følgjer: Kurstypar Tilskot per kurs A 50 timar lesing/skriving kr B 100 timar lesing/skriving kr C 50 timar regning kr D 30 timar data kr E 80 timar lesing/skriving (50t) og data (30t) kr F 80 timar rekning (50t) og data (30t) kr G 130 timar lesing/skriving (100t) og data (30t) kr H 130 timar lesing/skriving (50t), rekning (50t) og data (30t) kr Gruppestorleiken i desse kursa er sett til ti deltakarar. I 2013 galdt 75 prosent av søknadene tilskot til standardiserte kurs, medan 25 prosent av søknadene galdt eigendefinerte kurs Ein halv milliard BKA-kroner tildelte sidan 2006 Frå 2006 til 2011 steig det årlege søknadsbeløpet kraftig. Beløpet meir enn dobla seg, frå 85,5 til 193,8 millionar kroner. Sidan 2011 har det vore ei utflating, og søknadsbeløpet har sokke ein del, både i 2012 og i I 2013 blei det søkt om 182,7 millionar kroner. Av desse blei 104,3 millionar kroner innvilga. Dette er noko mindre enn i Totalsummen som blei tildelt, var òg for første gong lågare enn kva han var det førre året (sjå figur 1). Fram til og med 2013 har totalt 496,5 millionar kroner blitt tildelte. Figur 1 Samla søknadsbeløp og tildelte beløp, fordelte på år *. Millionar kroner ,8 188,4 182,7 163,6 85,5 120,5 120, ,3 91,2 78,2 77,7 53,1 14, , Søknadsbeløp Tildelte beløp * Søknadsbeløpa for ordinære søknader som er innvilga som særskilde satsingar, er ikkje rekna med blant dei ordinære søknadene (sjå òg note til tabell 1): 2011: Det opphavlege søknadsbeløpet var 196,6 millionar kroner. 2010: Det opphavlege søknadsbeløpet var 168,3 millionar kroner. 2009: Det opphavlege søknadsbeløpet var 122,6 millionar kroner. Det gjennomsnittlege søknadsbeløpet i 2013 var kroner (sjå figur 2). Dette er under gjennomsnittet for alle åra, men samstundes ein liten auke sidan Den sterke nedgangen

5 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 5 kap 9 frå 2011 til 2012 heng delvis saman med innføringa av dei standardiserte kursa med faste satsar i 2012 (sjå faktaboks). Det gjennomsnittlege søknadsbeløpet på dei standardiserte kursa i 2013 var kroner. For dei eigendefinerte kursa var det kroner. Dette er ein del høgare enn i 2012, då det gjennomsnittlege søknadsbeløpet på eigendefinerte kurs var kroner. Figur 2 Gjennomsnittlege ønskte og tildelte beløp, fordelte på år *. Kroner (runda av til nærmaste tusen) Gjennomsnittleg ønskte beløp per søknad Gjennomsnittleg tildelte beløp per søknad * Søknadsbeløpa for ordinære søknader som er innvilga som særskilde satsingar, er ikkje talde med blant dei ordinære søknadene (sjå òg note til tabell 1): 2011: Det opphavlege gjennomsnittlege søknadsbeløpet var kroner. 2010: Det opphavlege gjennomsnittlege søknadsbeløpet var kroner. 2009: Det opphavlege gjennomsnittlege søknadsbeløpet var kroner. Med unnatak av har skilnaden mellom det gjennomsnittlege ønskte og tildelte beløpet endra seg noko i takt frå år til år. Gjennomsnittstildelinga per søknad var i 2013 på kroner. Dette er kroner meir enn i For søknadene som galdt standardkurs, var gjennomsnittsbeløpet kroner. For dei eigendefinerte var det kroner. Den store auken i søknadsbeløp og innvilga beløp i løpet av dei første åra til ordninga hang saman med at det frå 2008 blei mogleg å søkje om å få dekt delar av vikarutgifter. I tillegg blei det vanlegare å gjennomføre kombinasjonskurs med opplæring i fleire ferdigheiter, noko som er meir tid- og kostnadskrevjande enn kurs i berre ei ferdigheit Søknader med opplæring i fleire ferdigheiter oftast innvilga Blant dei tre ulike ferdigheitene går data att i flest søknader (sjå figur 3). Totalt har data vore inkludert som ei av ferdigheitene det blir søkt opplæring om, i 87 prosent av alle søknadene i perioden prosent av søknadene har inkludert lesing og skriving, medan 45 prosent av søknadene har inkludert rekning. Tala for 2013 reflekterte gjennomsnittet godt. 86 prosent av søknadene inkluderte data som ei av ferdigheitene det blei søkt opplæring om. 79 prosent inkluderte lesing og skriving. 46 prosent inkluderte rekning. Viss vi samanliknar med 2012, var den største endringa for 2013 at relativt fleire søknader inkluderte opplæring i rekning.

6 kap 9 6 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) Figur 3 Søknader etter føremål, fordelte på år *. Prosent. 100 % 90 % 80 % % 60 % 50 % 40 % 30 % % 10 % 0 % Totalt (N=2 627) (N=167) (N=208) (N=279) (N=267) (N=339) (N=408) (N=498) (N=461) Data Lesing og skriving Rekning Når det gjeld føremålet blant dei innvilga søknadene, ser vi at fordelinga er relativt lik fordelinga blant alle søknadene (sjå figur 4). I 2013 inkluderte 89 prosent av dei innvilga søknadene opplæring i data. 79 prosent inkluderte opplæring i lesing og skriving, og 51 prosent inkluderte opplæring i rekning. Sidan 2009 ser vi at alle dei tre ferdigheitene er litt betre representerte blant innvilga søknader enn dei er blant alle søknadene. Dette tyder på at sidan 2009 har søknader med opplæring i fleire ferdigheiter blitt oftare innvilga enn søknader med berre ei ferdigheit. Figur 4 Innvilga søknader etter føremål, fordelte på år *. Prosent. 100 % 90 % 80 % % 60 % 50 % % % 20 % 10 % % Totalt (N=1 558) (N=65) (N=70) (N=96) (N=162) (N=203) (N=248) (N=366) (N=348) Data Lesing og skriving Rekning

7 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 7 kap Berre halvparten av verksemdene søkjer sjølve I utlysinga for 2013 blei totalt 348 søknader innvilga. I 53 prosent av dei innvilga søknadene var det etterspørjarane, det vil seie dei verksemdene som ønskjer opplæring, som sjølve søkte om midlar til opplæringa. I 43 prosent av tilfella var søkjaren ein opplæringstilbydar som søkte på vegner av ei eller fleire verksemder. Fire prosent av søkjarane var organisasjonar eller næringsforeiningar som søkte på vegner av tilbydarar og etterspørjarar. 1 Prosentdelen tilbydarar som søkjer, har auka med tre prosentpoeng frå Elles skjedde den største endringa frå 2006 til 2010, då prosentdelen etterspørjarar blant søkjarar sokk, frå 75 prosent til omtrent 50 prosent. Men sidan 2011 synest prosentdelen å ha stabilisert seg kring 50 prosent Flest verksemder innafor varehandel og reparasjon av motorvogn Ein del BKA-prosjekt er samarbeidsprosjekt der fleire verksemder går saman om å arrangere opplæring for sine tilsette. I 2013 var 715 verksemder knytte til dei 461 søknadene. 18 prosent av søknadene var samarbeidsprosjekt med to eller fleire etterspørjarar. Til dei 348 innvilga søknadene var det knytte 584 verksemder. 19 prosent av desse søknadene var samarbeidsprosjekt med to eller fleire etterspørjarar. Tabell 2 gir eit oversyn over kva for bransjar etterspørjarane tilhøyrer. Tabell 2 Verksemdene i den ordinære BKA-utlysinga, fordelte på bransje* Prosent. Bransje Verksemder i alle søknadene Verksemder i innvilga prosjekt Varehandel, reparasjon av motorvogn 19 % 22 % Offentleg administrasjon** 16 % 15 % Industri 11 % 12 % Byggje- og anleggsveksemd 8 % 8 % Forretningsmessig tenesteyting 8 % 8 % Anna tenesteyting 8 % 8 % Transport og lagring 8 % 7 % Helse- og sosialtenester 8 % 6 % Overnattings- og serveringsverksemd 4 % 4 % Omsetting og drift av fast eigedom 2 % 2 % Fagleg, vitskapleg og teknisk tenesteyting 2 % 2 % Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 1 % 1 % Vannforsyning, avløps- og renovasjonsverksemd 1 % 1 % Informasjon og kommunikasjon 1 % 1 % Undervisning 1 % 1 % Kulturell verksemd, underhaldning og fritidsaktivitetar 1 % 1 % Bergverksdrift og utvinning 1 % 0 % Jordbruk, skogbruk og fiske 0 % 1 % Finansierings- og forsikringsverksemd 0 % 0 % Ikkje oppgitt 0 % 0 % Totalt alle bransjane 100 % 100 % Tal verksemder totalt * Bransjeinndelinga er basert på SSB sin standard for næringsgruppering (SN2007). ** I hovudsak verksemder kategoriserte som generell offentleg administrasjon, men det inkluderer òg offentleg administrasjon som er knytt til helsestell, sosial verksemd, undervisning, kyrkje, kultur og miljøvern; offentleg administrasjon som er knytt til næringsverksemd og arbeidsmarknad; offentleg administrasjon som er knytt til forsvar og utanriks- og sikkerheitssaker og trygdeordningar som er lagde under offentleg forvalting. 1 Til og med 2010 kunne verksemder som både tilbaud og etterspurte opplæring, søkje med statusen «Begge delar». Dette var gjerne internopplæring. Frå og med 2011 fell dette høvet bort. I staden blei det mogleg for organisasjonar og næringsforeiningar å søkje om midlar på vegner av tilbydarar og etterspørjarar.

8 kap 9 8 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) Den bransjen som fekk flest innvilga søknader, var varehandel og reparasjon av motorvogn. 22 prosent av verksemdene i innvilga søknader i 2013 høyrde til denne bransjen. Vidare var 15 prosent av verksemdene offentleg administrasjon, som mellom anna omfattar ulike kommunale føretak, som sjukeheimar og barnehagar. Tolv prosent var ulike typar industriverksemder, og åtte prosent var byggje- og anleggsverksemder. Samanlikna med 2012 er det nokre skilnader i bransjefordelinga. Den største skilnaden er den store auken i verksemder frå varehandel og reparasjon av motorvogn, som blei meir enn fordobla, både i prosentdel av alle søknadene og av innvilga søknader. I tillegg har byggjeog anleggsverksemd og industri gått litt attende i høve til 2012, både i prosentdel søknader og innvilga søknader. Utover dette er hovudtrekka i stor grad det same opplæringstilbydarar i 2013 I 2013 blei det registrert 115 ulike opplæringstilbydarar i BKA-prosjekt, og det er 10 færre enn i prosent av desse var offentlege verksemder, medan 36 prosent var private verksemder. 20 prosent av tilbydarane var distriktsavdelingar i dei to studieforbunda AOF og Folkeuniversitetet. Dei private tilbydarane og distriktsavdelingane i studieforbunda sto kvar for 36 prosent av opplæringa i prosjekta, medan dei offentlege tilbydarane sto for opplæringa i resten 28 prosent av prosjekta. I snitt hadde tilbydarane 3,2 prosjekt kvar, men det er store variasjonar: Sju prosent av tilbydarane var inne på ti prosjekt eller fleire, og den største tilbydaren var inne på 26 prosjekt. 42 prosent av tilbydarane deltok på mellom to og ni prosjekt, medan 51 prosent hadde eitt prosjekt kvar. Det er ikkje så vanleg at eit prosjekt har meir enn ein tilbydar: Tre prosent av prosjekta i 2013 hadde to tilbydarar, og ein prosent hadde tre tilbydarar. 96 prosent hadde ein tilbydar. 9.3 Deltakarar og kurs Over har delteke på BKA-kurs sidan 2006 Fram til 2010 steig talet på kursdeltakarar 2 vesentleg kvart år. Sidan 2010 har deltakartalet stabilisert seg rundt Tabell 3 syner kor mange deltakarar som er registrerte sidan ordninga tok til. Per er det registrert kursdeltakarar i perioden av desse er unike deltakarar, som berre har delteke på eitt kurs. Resten har delteke på to kurs, og i nokre svært få tilfelle tre eller fire kurs har delteke på kurs som er knytte til 2013-tildelinga. Men det faktiske talet for 2013 er høgare enn dette. Talet er basert på sluttrapporteringa til verksemdene, og ikkje alle verksemdene som tok imot tilskot i 2013, hadde levert sluttrapport då datagrunnlaget for dette kapittelet blei laga. 2 Kursdeltakarar betyr deltakarar som er registrerte idet kurset er avslutta og sluttrapportert. Dette er annleis enn i tidlegare Vox-speglar, der registrerte kursdeltakarar har betydd personar som er registrerte anten ved kursoppstarten, under kurset eller etter kurset, avhengig av når kursarrangøren har registrert deltakarar. I etterkant av kurset rapporterer kursarrangøren òg kor mange deltakarar som har fullført, og kor mange som ikkje har fullført. Kursdeltakarar inkluderer òg dei som har delteke på kurs gjennom særskilde satsingar.

9 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 9 kap 9 Tabell 3 Registrerte deltakarar* og fullførtdel på avslutta kurs, fordelte på år **. Tal og prosent. År for tildeling Kursdeltakarar per Fullførtdel % % % % % % % % Totalt % * Tala avvik frå tidlegare Vox-speglar fordi definisjonen av ein kursdeltakar har endra seg (sjå fotnote 2). ** Den reelle differansen mellom talet på kursdeltakarar og fullførtdel i 2006 og 2007 er truleg mindre enn det går fram av tabellen, ettersom rutinane for registrering var litt mangelfulle i dei første åra til ordninga. Tabell 3 syner òg prosentdelen registrerte deltakarar som har fullført kursa. Som vi ser, er det i sum relativt mange, 88 prosent, som har fullført dei kursa dei har begynt på. Det er litt variasjon frå år til år, og vi ser at fullførtdelen var litt lågare i dei første åra til ordninga. Men det er sannsynleg at noko av dette kjem av svakare rutinar for registrering i desse åra Kombinasjonskurs med lesing, skriving og data mest utbreidde Tabell 4 gir eit oversyn over talet på registrerte kurs, fordelte på kurstype, for kvart år frå 2006 fram til Når talet på kurs er høgare enn det talet på innvilga søknader som er oppgitt tidlegare i kapittelet, kjem dette av at ein søknad kan romme fleire kurs. Om vi ser på heile perioden under eitt, ser vi at det er kombinasjonskursa som er mest utbreidde. 61 prosent av alle BKA-kursa har inkludert opplæring i fleire ferdigheiter, medan 39 prosent har vore kurs som berre har fokusert på ei ferdigheit. Av dei einskilde kurstypane er kombinasjonskurs i lesing, skriving og data mest utbreidde. 29 prosent av alle BKA-kursa har vore denne typen kurs. Vidare ser vi at 21 prosent har vore reine datakurs, medan 18 prosent har vore kombinasjonskurs i lesing, skriving, rekning og data. Det har vore færrast reine reknekurs. 4 prosent av alle BKA-kursa har vore slike kurs. Tabell 4 Registrerte kurs, fordelte på kurstype *. Tal og prosent. Kurstype Totalt Prosent av alle kursa Data % Lesing og skriving % Rekning % Lesing, skriving og data % Lesing, skriving og rekning % Lesing, skriving, rekning og data % Rekning og data % Totalt % * Dette inkluderer òg kurs som er innvilga som særskilde satsingar.

10 kap 9 10 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) Når det gjeld dei einskilde ferdigheitene, er det data som går att i flest kurs. 74 prosent av kursa inkluderer opplæring i dette. 68 prosent inkluderer opplæring i lesing og skriving, og 37 prosent inkluderer opplæring i rekning. Når vi tek høgd for at det er fleire kurs som er registrerte i 2012 enn i 2013, ser vi at fordelinga mellom dei ulike kurstypane er ganske lik i begge åra. Den største skilnaden finn vi blant kombinasjonskurs i lesing, skriving, rekning og data, der det relativt sett har blitt arrangert over dobbelt så mange kurs i 2013 som i Kombinasjonskursa har lengre varigheit enn kurs i einskildferdigheiter, både målt i gjennomsnittleg og median tal på timar. Dei lengste kursa er dei som kombinerer alle ferdigheitene lesing, skriving, rekning og data Flest kvinner på kombinasjonskurs i lesing og skriving I dette delkapittelet ser vi nærmare på dei demografiske eigenskapane til kursdeltakarar. 53 prosent av deltakarane i 2013 var kvinner, og 47 prosent var menn. Det er òg kjønnsskilnader for einskilde kurstypar (sjå figur 5). Dette gjeld særleg kombinasjonskurs i lesing og skriving, der prosentdelen kvinner var 70 prosent. Kvinnedelen var òg stor i reine reknekurs og kombinerte rekne- og datakurs. Når det gjeld mennene, var denne delen størst i kombinasjonskurs i lesing, skriving og rekning. 59 prosent av desse deltakarane var menn. Viss vi samanliknar med 2012, er kjønnsskilnadene i dei ulike kurstypane litt større i Figur 5 Deltakarar, fordelte på kjønn og kurstype Prosent. N= Kombinasjon av lesing, skriving og rekning (N=819) Kombinasjon av lesing, skriving, rekning og data (N=958) Kombinasjon av lesing, skriving og data (N=1 371) Data (N=1 063) Kombinasjon av rekning og data (N=287) Rekning (N=111) Lesing og skriving (N=583) % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Kvinner Menn Kilde: BKA-basen Figur 6 viser aldersfordelinga blant kursdeltakarar i Det var flest kursdeltakarar mellom 40 og 49 år. 29 prosent tilhøyrde denne aldersgruppa. Vidare var det omtrent like mange åringar som åringar. Høvesvis 24 og 22 prosent tilhøyrde desse aldersgruppene.

11 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 11 kap 9 Figur 6 Deltakarar, fordelte på alder Prosent. N= år år år år 60 år og over Alder ikkje oppgitt Figur 7 Deltakarar, fordelte på utdanningsnivå Prosent. N= Inga fullført utdanning Grunnskole Yrkesfagleg vidaregåande Allmennfagleg vidaregåande Universitet/ høgskole Utdanning ikkje oppgitt Figur 6 viser aldersfordelinga blant kursdeltakarar i Det var flest kursdeltakarar mellom 40 og 49 år. 29 prosent tilhøyrde denne aldersgruppa. Vidare var det omtrent like mange åringar som åringar. Høvesvis 24 og 22 prosent tilhøyrde desse aldersgruppene. Det er òg nokre skilnader i aldersfordelinga til deltakarane mellom einskilde kurstypar. Dette gjeld i hovudsak kurs som inkluderer data. Desse kursa har ein relativt høgare del eldre deltakarar enn kurs som ikkje inkluderer data. På same måten er det relativt fleire yngre deltakarar på kurs i lesing, skriving og rekning, eller ein kombinasjon av desse. Viss vi ser på utdanningsnivå (sjå figur 7), hadde 41 prosent av BKA-deltakarane i 2013 vidaregåande opplæring som det høgaste fullførte utdanningsnivået 25 prosent yrkesfagleg og 16 prosent allmennfagleg. 22 prosent hadde grunnskole, medan tre prosent ikkje hadde noka fullført utdanning. Vi manglar informasjon om utdanningsnivået til 22 prosent av kursdeltakarane. Når det gjeld skilnader i kva for typar utdanningar som er representerte i dei einskilde kursa, er desse i sum ikkje spesielt store. Det at vi manglar informasjon om utdanningsnivået til 22 prosent av deltakarane, gjer òg at det er vanskeleg å seie noko sikkert om desse skilnadene. Når det er sagt, er dei med berre grunnskole sterkast representerte på reine lese- og skrivekurs, medan dei med høgskole eller universitetsdeltaking og dei med yrkesfag i hovudsak deltek på kurs som inkluderer data. Deltakarane med allmennfagleg vidaregåande er godt representerte i kurs som inkluderer rekning. Dei som ikkje har noka fullførd utdanning, deltek i hovudsak på datakurs. 43 prosent av dei vi manglar utdanningsinformasjon om, har delteke på reine lese- og skrivekurs. 26 prosent av kursdeltakarane i 2013 var minoritetsspråklege. Til samanlikning var 31 prosent minoritetsspråklege i Dei største prosentdelane minoritetsspråklege deltakarar finn vi i kursa som inneheld element av lesing og skriving (sjå figur 8). Over åtte av ti deltakarar på reine lese- og skrivekurs i 2013 var minoritetsspråklege. Tilsvarande var i underkant sju av ti minoritetsspråklege på desse kursa i 2012.

12 kap 9 12 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) Figur 8 Minoritetsspråklege deltakarar, fordelte på kurstype Prosent av alle deltakarane. N= Lesing og skriving (N=583) 81 Lesing, skriving og data (N=1 371) 43 Lesing, skriving og rekning (N=819) 15 Rekning (N=111) 12 Data (N=1 063) 9 Rekning og data (N=287) 9 Lesing, skriving, rekning og data (N=958) 5 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

13 VOX-SPEGELEN 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 13 kap 9 Figurliste Figur 1 Samla søknadsbeløp og tildelte beløp, fordelte på år *. Millionar kroner. 4 Figur 2 Gjennomsnittlege ønskte og tildelte beløp, fordelte på år *. Kroner (runda av til nærmaste tusen). 5 Figur 3 Søknader etter føremål, fordelte på år *. Prosent. 6 Figur 4 Innvilga søknader etter føremål, fordelte på år *. Prosent. 6 Figur 5 Deltakarar, fordelte på kjønn og kurstype Prosent. N= Figur 6 Deltakarar, fordelte på alder Prosent. N= Figur 7 Deltakarar, fordelte på utdanningsnivå Prosent. N= Figur 8 Minoritetsspråklege deltakarar, fordelte på kurstype Prosent av alle deltakarane. N= Tabelliste Tabell 1 Søknader, totalt og innvilga, fordelte på år *. Tal og prosent. 3 Tabell 2 Verksemdene i den ordinære BKA-utlysinga, fordelte på bransje* Prosent. 7 Tabell 3 Registrerte deltakarar* og fullførtdel på avslutta kurs, fordelte på år **. Tal og prosent. 9 Tabell 4 Registrerte kurs, fordelte på kurstype *. Tal og prosent. 9