Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til bolig, hindre det ikke! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste.

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 7 august 2008 Årgang 104 Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til bolig, hindre det ikke! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste. Esaias 54, 2

2 Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: Fantastiske Oven Stadig flere reiser på leir til Oven og snart er det ikke plass til flere deltakere. På den første juniorleiren fylte 145 deltakere og 35 ledere opp det lille leirstedet. Med mange, dyktige og godt forberedte ledere, godt humør og fint vær blir det kjempemoro å være på Oven. LES MER SIDE 4 Fokus på Mexico Rose og Rino Høiland er misjonærer i Culiacán, Mexico. Akkurat denne storbyen har de siste månedene vært åsted for større mafiaoppgjør hvor flere titalls personer er blitt drept. Nå er misjonærene våre trygge, men trenger våre forbønner og økonomiske støtte. Les mer om hverdagen deres på misjonssidene. LES MER SIDE 30 Misjons- og Hjemmeutvalget Møllergata OSLO Telefon: Telefaks: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: Dåpshandlingene fortsetter Det Gode Budskap mottar stadig flere rapporter om dåp, og kan i dag melde om dåpshandlinger som skjedde like før ferien på Spangereid og Aksim. Men også andre steder har det vært dåp, uten at dette er meldt bladet. Husk å tipse Det Gode Budskap i forkant av dåpshandlingene i menigheten. LES MER SIDE 9 og 43 Ekspedisjon/forretningsadresse: Olav Magne Bjørnsen Rogalandsgt Stavanger E-post: olavmagne@autoreklame.no Telefon: Fax: Mobil: Kontonr: Misjons- og Hjemmesekretær: Harald Elvegaard Øvre Grindheim 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: harald.elvegaard@dfef.no nr. 7 august DGB på nett: Webansvarlig: Leif Frode Svendsen Trykk: Nils Sund Boktrykkeri Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Kontorsekretær: Berit Johannessen Høybråtenv. 23K 1055 Oslo Telefon: Mobil: E-post: berit.johannessen@dfef.no Debatt rundt Kraftskolen Under landsmøtet på Solstrand var Kraftskolen SBI oppe som sak. Flere hadde kanskje ventet litt bråk, men debatten foregikk på en ryddig og broderlig måte. Et overraskende element i debatten, som forøvrig ble positivt mottatt, var det at Misjons- og hjemmeutvalget endelig har bestemt seg for å flytte fellesadministrasjonen til Solvoll. LES MER SIDE 13 Unge talere På miniorleiren i Liarvåg var Edel Merete (16 år) og Marte Dahl (15 år) hovedtalere. Og de må ha gjort sterkt inntrykk. Under Sommerstevnet var det nemlig en liten gutt som mistet bussen fra landsmøtehallen til Solstrand. Han fant ikke mamma, og trodde han gikk mot Solstrand, men var på vei mot Mandal. Men så husket han hva han hadde lært på leir og ba til Jesus om hjelp. Og hjelpen kom! LES MER SIDE 44 Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 525,- pr. år. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til forretningsfører. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Kjell Ove Tangen Magnhildrud Allé Askim Telefon: Mobil: E-post: kjell.tangen@ulleval.no Forsidefoto: Flott misjonsmøte Misjonsmøtene i Sommerstevnet har tradisjonelt sett vært et av de sterkeste møtene. Mange var nok spente på Stephan Christiansen, men han tok DFEF-vennene med storm. Budskapet var tidsaktuelt, bibelfokusert og utfordrende og mange innvidde sine liv til tjeneste for Jesus i avslutningen. LES MER SIDE 34 Vinn kjærlighet ved å vise kjærlighet Alexander Barclay På kinesisk består ordet krise av to tegn. Det ene står for fare og det andre står for muligheter. John F. Kennedy Halvparten av livet er lykke, den andre halvparten er disiplin - og den er avgjørende, for uten disiplin ville man ikke kunne gjøre noe med sin lykke. Carl Zuckmayer Jesus her er jeg, send han Stephan Christiansen, grunnlegger av Ny Generasjon og Jesus Revolution talte under misjonsmøtet på Sommerstevnet. Han hadde mange gode poenger, og mange fikk seg en god latter over følgende utsagn: Jesus her er jeg, send han! Dette må jo sies å være ganske så treffende for vår tid? I dagens kristenhet finner du nemlig en omfattende ansvarsfraskrivelse. Alle vil gå til dekket bord nesten ingen vil koke maten og ikke minst, ingen vil ta oppvasken? Selvfølgelig har du ønske om å være en god kristen. En som har Jesus i hjertet og er på vei til himmelens land. Jesus her er jeg, send Han. I evangeliene kan vi lese om en MANN som bygde huset sitt på sandgrunn. I en familie vil mannen ha et spesielt ansvar i forhold til det å bygge opp et godt hjem - og formidle Jesus Kristus til sine barn. Pappa er den som setter standarden! Og den beste måten å formidle Jesus til sine barn på, er å la barna oppleve den levende Jesus gjennom ditt eget liv. Det handler ikke bare om ord, men om et brennende engasjement for Guds rike. Noen bruker familien som et påskudd på for et sløvt kristenliv. De har kanskje travle arbeidsdager, og den lille fritiden de har igjen vil de prioritere på familien. Og denne fritiden gjør selvsagt at menigheten, en tjeneste i Guds rike, andaktslivet blir nedprioritert. Problemet er at en bygger familielivet på sandgrunn, og før eller siden vil stormen komme... Kanskje er det på tide at du bremser ned på arbeidsmengden, karrierejaget og selvrealiseringen og våkner opp for: Jesus her er jeg, send MEG. Kanskje er det på tide bare ikke å plukke velsignelsene, men gi videre det Gud har gitt deg. - Men du har overlatt til menigheten, til ungdomslederen å formidle Jesus til dine barn? Selv har du ikke tid, travelt 3 Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen opptatt som du er med å realisere egne mål og drømmer. Og går det galt med barna dine, fraskriver du fra deg alt ansvar? Innenfor Kristi domstol nytter det ikke å skylde på alle de andre, du må stå til ansvar for det Gud har gitt deg, og hvordan du har forvaltet dette. Og ditt viktigste kall som far, er å formidle Jesus til din egen familie. - Stephan Christiansen er overbevist om at hvor det finnes menigheter, vil også Herren kalle hyrder. Hundrevis av menigheter i Norge skriker etter pastorer i vår tid. Det trengs nye generasjoner av forkynnere. Vi kan lese i vår Bibel at Gud satte tjenestegavene i menigheten. Men du har fraskrevet deg ansvaret? Din spennende karriere tar all din tid? Jesus ja, her er jeg, men send han! Du har hørt det før? Du og jeg er Jesu hender og føtter på jord. Du må forstå at hvis du lever i Guds plan, har Gud arbeidsoppgaver for deg. Men så lenge du er din egen herre, bestemmer over ditt eget liv, er det mennesker som ikke møter Jesus i deg på grunn av deg. La oss til slutt snu litt på dette: Jesus her er jeg, send han. Jeg begynner å bli lei av late og ubevisste menighetsledere som ikke lokker fram tjenestegaver hos unge mennesker i våre menigheter. De vil gjerne ha han, den ferdiglagte pastoren. Før vi aner ordet av det, er de ungdommene Gud hadde utsett til tjeneste grepet av det samme karrierejaget og selvrealiseringsbehovet som sine foreldre. Vi kan ikke lenger snakke om en avkristning av Norge, uten å ta på alvor avkristningen av de kristne. Mer enn noen gang trenger vi å se kristne som hopper av karriere- og selvrealiseringskarusellen og gir alt for Jesus. Den rike mannen manglet bare en ting: Gå bort og selg alt det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.

3 Stadig flere vil på leir på Oven. Med 190 deltakere og ledere på første juniorleir er snart må en utvide til tre leirer eller utbedre fasilitetene. Ann-Christin og Jan Thore framfor cirka 185 kjempefornøyde deltakere og ledere (noen var reist hjem før siste kvelden). En kul dansegruppe deltok under leirkvelden. Her er rytmen i orden... Leir på Oven Et utsnitt fra forsamlingen under leirkvelden. Her kan vi ikke gå glipp av noe! Vi elsker leir på Oven! OVEN: Ann-Christin Pettersen og Jan Thore Gulbrandsen var leirsjefer på første juniorleir. Med hele 145 deltakere og 35 ledere hadde de travle, men veldig kjekke dager juni. De siste årene har det stadig vekk blitt flere som vil på leir, men Oven begynner nå å merke en smertegrense. - Vi har plass til 200 deltakere, for det er ikke plass til å bespise flere, sier de to. Det er to leirelskere vi møter, som begge brenner for Oven. Stappfull sal på Oven, hvor Bjørn Olsen har de fl este i sin hule hånd. - Moderen, Alfhild, var med på kjøkkenet helt siden 1972 og første gangen jeg ble med på leir var jeg bare tre år. Fatteren på sin side hentet i mange år deltakerne fra Bergen. For min del var Oven en naturlig del av oppveksten - og har betydd veldig mye for meg. Her ble jeg også kjent med Ruth og de første kjæresterier, forteller Jan Thore smilende. Ann-Christin på sin side ble ført inn bakveien, men er like entusiastisk for Oven som Jan Thore. Bjørn Olsen var leirprest og talte over Fader Vår i alle møtene. - Mannen min, Jan Frode Pettersen, vokste opp her ute og har sittet i styret i 10 år. Nå er jeg ikke selv vokst opp med leir, og kom først i kontakt med Oven som 17-åring. Men med egne barn ble jeg bitt av basillen, først som leder og dette året som leirsjef, sier den energiske lederen. De føler at leiren har gått over all forventning, selv om det er noen utfordringer. - De siste årene har vi dessverre hatt problemer med ungdommer som kommer utenfra, og lokker med seg de unge hjelpelederne. Noen blir dessverre lett fristet. Men alt i alt går det over all forventning med så mange barn på leir, sier sjefene. Møtene med taler Bjørn Olsen fremhever de også. - Bjørn utvikler seg stadig og når inn til ungene på en god og kreativ måte. Skal vi summere opp leiren må den vel kalles en suksess det har vært meget bra. Juniorene (4. 6. klasse) er en positiv aldersgruppe, og de har veldig godt av å møte og se opp til mange unge, kule og kristne hjelpeledere. Her får de se at menighetsliv ikke bare er for 50 + gruppen, men for hele familien. Det er veldig inspirerende å møte barn og ledere på Oven. Lederne brenner for leirarbeidet og gjør sitt ytterste for at barna skal trives. Og de skal vite: For øyeblikket er leirarbeidet det viktigste vekkelsesarbeidet i DFEF. Sang er moro, og her deltar de fl este aktivt med. nr. 7 august

4 Vil utvikle Oven Endelig skal noe skje med Oven Leirsted. I mange år har det vært snakk om å satse på leirstedet, men endelig ser det ut som noe er på gang. Kollektormen er med i møtene, hvor barna kan gi en pengegave. Disse jentene deltok med en sang. Fokus på Oven OVEN: Jan Thore Gulbrandsen er med i en gruppe, Nye Oven som planlegger en langsiktig utvikling av leirstedet. Sammen med Øyvind Slangsvold, Jostein Bratås og Morten Bjerknes skal de finne lage en helhetlig plan. - Hva ønsker vi med Oven? Skal vi kun ha et sommertilbud, eller gå mot helårsdrift? Tidligere har det veldig ofte vært gode ildsjeler som har drevet stedet. Mye har derfor vært personlig betinget. Nå ønsker vi en mer helhetlig plan, slik at vi vet hva vi planlegger imot. Alt som blir gjort fremover, ønsker vi skal være veien mot et hovedmål, sier Gulbrandsen til Det Gode Budskap. Spørreskjema er sendt ut til eiermenighetene, med spørsmål om hvilken veivalg som skal tas framover. Noe er uansett nødt til å gjøres med stedet. - Hele anlegget er utslitt, og spesielt sanitæranlegget er modent for utskiftning. Ellers har vi kun 40 sengeplasser, resten må ligge ute. Helt klart er det flere som blir hjemme fordi de ikke har lyst til å bo i telt. Heldigvis har vi vært heldige med været de siste årene. Gulbrandsen tror en nå må satse på en kraftig oppjustering. - Det er for sent å pusse opp mye av bygningsmassen og det nytter ikke med klatting lenger. Og dette gjelder alle bygningene! I forhold til den nye tomten som er kjøpt, er denne foreløpig regulert til hytter, men vi håper vi kan få til en fotballbane her. Oven Leirsted har opplevd et positivt oppsving over flere år, og spesielt til den åndelige og administrative biten av leirene er det gjort en kjempeinnsats. Her har virkelig andre leirsteder mye å lære. Men i forhold til bygningsmassen ligger Oven Leirsted etter. Nå er det på tide at eiermenighetene tar et løft for å oppjustere stedet kraftig! Jan Thore Gulbrandsen - Ville bygd bedre fotballbane... Teltene står tett i tett på Oven, og Det Gode Budskap tok seg tid til prate med deltakerne i to forskjellige telt. OVEN: Tre gutter og fire jenter i to forskjellige telt svarte på noen litt vanskelige spørsmål. Alle ønsket de noen drømmer for den videre utviklingen av leirstedet. De svarte på følgende spørsmål: 1. Hva har vært mest gøy på leiren? 2. Har du lært noe om Jesus? 3. Hva ville du gjort med Oven, hvis du hadde hatt en million kroner? Joakim Martinsen (11 år), Åmli 1. Å synge på møtene! Sangene er kjempebra og jeg liker veldig godt å synge. 2. Vi har lært om hva Fader Vår går ut på, jeg husker faktisk ganske mye! 3. Jeg hadde bygd en større møtesal og litt bedre fotballbane. Jonas Pettersen (9 år), Sarpsborg 1. Spille volleyball! Jeg spilte på Heavy Blanding, sammen med noen andre gutter og jenter. Vi vant en kamp, tapte en og kom tilslutt på andre plass. 2. Nei Nye dusjer og doer! Det er ikke noe rent der, selv om de vasker hver dag. Det lukter ekkelt og det er ikke så hyggelig å gå på do. Jørgen Flateby (11 år), Sarpsborg 1. Aktivitetsdagene! Det var mange forskjellige ting å gjøre på, mye moro. I bruskasseklatringen klarte jeg ti kasser Jeg visste jo noe fra før, dette med at Jesus drog opp til himmelen, og det med Adam og Eva som spiste dette eplet det hadde jeg hørt før. 3. Jeg ville hatt basseng og boblebad! Malin Aronsen (10 år), Drammen 1. Det var gøy med sporten og være med på båttur. Vi prøvde å fiske litt, men fikk ingenting. Han som styrte båten lot alle prøve å styre så det gjorde jeg. 2. Jeg har lært at om selv vi gjør noe galt, selv om vi synder så kan vi be om tilgivelse. Hvis du blir redd, eller bekymret kan du også be. 3. Jeg ville bygget flere rom til de som ikke kan sove i telt. Kanskje det er noe som ikke tør å ligge i telt, eller liker det. Helene Gamst (10 år), Drammen 1. Kanopadling var kult og sporten, fotball er best! 2. Har lært mye om Jesus, det var morsomt når de fortalte historier, og spesielt Latvia var det spennende å høre fra. 3. Et varmt hus, hvis noen våkner om natten kan de sove der! En sovesal! Mona Aronsen (10 år), Drammen 1. Sporten og aktivitetene! Jeg spilte på Drammen 2, vi tapte egentlig begge kampene. En kamp endte 0-0 og da holdt vi på å score. Det var også gøy å male jordbærglass på hobbyen. 2. Vi har hatt som tema Fader Vår, lært litt om hver setning hva det betyr og sånt. 3. Jeg synes det meste er ganske bra! Men doene lukter litt vondt, så jeg ville nok kjøpt nye doer. Elise Sofie Hagen (10 år), Drammen 1. Kíosken! Fordi de selger godteri. Jeg har bare brukt 200 kroner, men burde hatt 1000 kroner med meg. Gruppesamlingene med lederne på Berget har også vært moro. Etter at vi har pratet om det vi har lært om i møtene har vi pratet om gutter for vi var en ren jentegruppe. 2. Dessverre glemte jeg Bibelen! Men jeg har lært at Gud er kjærlighet, og vi kan be til Gud hvis vi eller andre har det vondt. Gud tilgir alle ja, jeg har lært masse! 3. Et større lydanlegg! Flere olabiler... Og selvfølgelig nye toaletter og dusjer. nr. 7 august

5 - Leirarbeider er vekkelsesarbeid! Et glimt av deltakerne som var med i gjørmebrytingskonkurransen. Alle frelst? SOLSTRAND: 120 deltakere, fra Mosterhamn i vest og Sverige (!) i øst deltok under leiren. Svein Kåre Dahl fra Vedavågen var leirsjef, mens Leif Frode Svendsen var leirprest. Lovsangsteamet fra Sion Mosterhamn deltok også, og hadde med seg flere deltakere. Tema for leiren var: Nei til død religion Elise fra Mosterhamn og Marte fra Vedavågen i gjørmekamp. Under tenåringsleiren på Solstrand, hvor 120 deltakere og ledere var samlet, bekjente alle i et møte at de ville ta imot Jesus og tro på han. ja til levende kristendom, hvor Svendsen satte fokus på at deltakerne måtte bli født på ny. Jesus kom for å frelse mennesker forvandle våre urene og harde hjerter rett og slett gjøre oss til mennesker som kan elske som Gud. I flere av kveldsmøtene var det flere som bekjente at de ville bli født på ny. Spennende var det når alle deltakerne i et møte reiste seg opp for å bekjenne at de ville tilhøre Jesus. Effekten av en slik leir og de bestemmelsene som tas kan ikke undervurderes! Her tar mange valg som vil vare livet ut og ha evighetsbetydning. (red) Her et glimt fra ivrige tilskuere, hvor noen heier, andre tar bilder, og andre har vært uheldig og fått gjørme i ansiktet. Leirarbeid er vekkelsesarbeid! Hvem har ikke gode minner fra den gangen de selv drog på leir? Og hvem vil bringe denne arven videre? Hvem vil skape gode minner hos dagens generasjon? Fokus på leirarbeid Synspunkt: Leif Frode Svendsen Synspunkt: Mange klager over at det skjer en stor avkristning i Norge. Jesus skal ryddes bort fra skoler, lovgivning og samfunnet ellers. Men midt i dette bildet er det lyspunkter. Både Oven og Solstrand kan melde om stor pågang til leirene! På Solstrand er en til neste år nødt til å utvide til to juniorleirer, da opptil juniorer ikke fikk plass på leiren. Avkristning? Den største avkristningen i Norge skjer kanskje blant de kristne! For på samme tid som leirarbeidet stormer framover, satser det lite midler på dette arbeidet. Og for lite folk er involvert i vekkelsesarbeidet, som leirarbeidet er. Oven Leirsted har de siste årene gjort en kjempeinnsats i forhold til forberedelse og organiseringen av sine leirer. Det er utrolig at så mange som opptil 100 ledere og hjelpere har vært involvert i tre leirer gjennom sommeren. Det gjør sterkt inntrykk å møte ledere som selv har møtt Jesus på leir, og nå brenner for å bringe dette videre til nye generasjoner. Hurra for Oven! Hurra for alle de villige lederne! Akkurat denne brannen til å bringe videre Jesus til nye generasjoner gjennom leirarbeidet er nesten fraværende på Solstrand. Leirsjefen på tenåringsleiren var 19 år, gjorde en strålende og mer enn godkjent innsats, men hadde foruten Dåp i Lindesnes Seks ungdommer lot seg døpe i Betania Spangereid 18. mai. Litt forsinket bringer vi denne seiersrapporten. SPANGEREID: Pastor Geir Myra utførte selve dåpshandlingen. Flott er det at unge mennesker velger å være lydige mot Guds ord, og helt klart ønsker å vise alle: Vi tilhører Jesus. Dåpsmøter er høytidsmøter, og det er en veldig positiv dåpsvekkelse som nå skjer i DFEF. Flere forsamlinger har meldt at de forventer at flere vil la seg døpe framover. en voksenleder med seg yngre ledere enn seg selv. Hva gjør leirpresten på kveldsmøtet når alle de 120 deltakerne bekjenner Jesus som sin personlige frelser? Hva med forbønn og samtale på leiren? Hva med oppfølging når de kommer hjem. Noen få enkeltpersoner (Gud velsigne dere!) har de siste årene gjort en formidabel innsats med å holde leirene på Solstrand i gang. Men det er et skrikende behov for eldre ledere som kan være med som åndelige mødre og fedre i leirarbeidet. Mens Solstrand nærmest er perfekt for leirarbeid, har Oven sine største utfordringer i forhold til bygningsmassen. Nå må menighetene som er tilknyttet stedet våkne opp for vekkelsesdimensjonen som ligger i arbeidet og satse på en oppgradering av stedet. Det gjør at en kanskje kan utvide virksomheten? På Vestlandet, Liarvåg i Nedstrand; på Helgatun Leirsted i Volda og på Sjånes i Finnmark drives det et aktivt leirarbeid. Disse stedene har kanskje ikke de store massene på leir, men gjør en uvurderlig innsats for mange barn. Dette aner vi rett og slett ikke rekkevidden av! Du sitter kanskje akkurat nå og drikker din kaffekopp og minnes gode leiropplevelser. Men du har ikke tenkt over hvem som skal skape disse minnene hos nye generasjoner? Ferieukene er for verdifulle til å vinne barn og ungdom for Jesus på leir? Hvem skal våkne opp? Menighetene som er tilknyttet Solstrand sender i dag barn på leir, uten å sende med ledere. Sløvheten er fullkommen! Solstrand har absolutt noe å lære av Oven i forhold til planlegging og gjennomføring av leirene. Og så kan Oven ta lærdom av hvordan sørlendingene over lang tid har bygd opp en av de flotteste campingplassene på Sørlandet. Ny kontaktperson Klippen Sætre har fått ny kontaktperson: Kjell Ole Nilsen Røykåsv SÆTRE Tlf Mob konilsen@online.no kjell-ole@sehb.no nr. 7 august

6 Forhandlingene: - Nytt fond for å støtte små venneflokker i DFEF DFEFs landsmøte Forhandlingsmøtene LINDESNES: Det var sjeldent bra frammøte på forhandlingene under landsmøtet på Solstrand. Mange var nok spente på samtalene rundt Kraftskolen- SBI, men det var også andre viktige saker som stod på sakskartet. På det meste var det cirka 170 delegater tilstede. Vikarierende Misjons- og hjemmesekretær Bjørn Olsen ønsket på frisk vis velkommen, før avtroppende Misjons- og hjemmesekretær Kjell Tangen leste fra 1. Peter 1, 2- og ba. Deretter presenterte han ordstyrere, Tore Stray og Ruben Vea og referentene, Helge Nupen og Morten Østevik. Til første sak, godkjennelse av landsmøteprotokollen 2007 var det bare Pastor Kjell Arve Tolås som hadde noen små, humoristiske kommentarer. I punkt hvor det stod at landsmøtet skal avholdes innen utgangen av januar, men hvor det rette skal være innen utgangen av juli, og punkt hvor det står bedrag i stedet for bidrag. Bjørn Olsen presenterte deretter Misjonsog hjemmeutvalgets rapport. Han tok utgangspunkt i hovedpunktene i rapporten og trakk fram noen smakebiter. I forhold til hjemmearbeidet presiserte han at menighetene har et spesielt ansvar i forhold til åremålsdager og andre oppmerksomheter. Han gikk også inn på hiv/aids prosjektet i Swaziland og planene om videreføringen av dette. I forhold til misjonsarbeidet, utdypet Olsen utenlands turene MHU har foretatt i Hjelp jødene hjem inviterte i fjor DFEF for å se på arbeidet i Israel, hvor Øystein Østerhus, Gordon Tobiassen og Bjørn Olsen reiste fra DFEF. De hadde travle dager med mange rike inntrykk. Ellers har MHU i fjor besøkt misjonærene Bakkes og Dysjaland i Spania, Misjonshuset i Maniitsoq, Grønland og to besøk til India. I administrasjonen har det i 2007 vært ansatt fire personer på MHU-kontoret i Møllergaten 40. Harald Elvegaard har vært sykemeldt store deler av høsten fra sin 75 prosent stilling som Misjonsog hjemmesekretær. I hans fravær har Bjørn Olsen tatt over mange av hans oppgaver, men opprinnelig har han kun en 50 prosents stilling. Per Arild Weiby gjør en kjempeinnsats i forhold DFEFs Noradprosjekt i Swaziland og har en 50 prosents stilling som misjonsarbeider. Han trakk også fram Berits mann Åge, som har gjort en formidabel frivillig innsats på kontoret de siste årene. Ordstyrerbordet: Fra høyre: Eldste Ruben Reme fra Misjonshuset Moss, Eldste Tore Stray fra Betania Kristiansand, Eldste Morten Østevik fra Saron Åkrehamn og Forkynner Helge Nupen fra Klippen Vedavågen. Under forhandlingene tirsdagskveld kunne Bjørn Olsen fortelle at 20 av DFEFs 63 menigheter om få år vil slite med å overleve. Et eget fond på kroner er opprettet for å hjelpe disse. I forbindelse med utvalg og råd i DFEF trengs det flere arbeidere, og Olsen oppmuntret frivillige til å ta kontakt hvis de kunne stille opp. Mediautvalget mangler en som kan ta på seg lederansvar. I forhold til misjonsarbeidet var det i 2007 tre misjonærer færre enn i Det er per dags dato 28 aktive misjonærer i DFEF. Tidene forandrer seg, og det er mange flere muligheter å arbeide på i vår tid. Derfor ser vi at DFEF har knyttet til seg flere misjonsmedarbeidere som arbeider på selvstendig basis og ikke er knyttet direkte opp mot DFEFs misjonsarbeid. Blant disse er Svend Svendsen på Sri Lanka, Tore Johannessen i Thailand, Ordin Høiland i Ukraina og ikke minst: En hjelpende hånd ved Ragnar Mathisen som arbeider mot Latvia. Olsen satte et stort fokus på hjemmearbeidet hvor han trakk fram at mange av DFEFs 63 menigheter i løpet av kort tid står i fare for å legges ned. Vi har en utfordring og trenger å rope til Gud og sette alle ressurser inn for å snu den negative trenden. Bedehuset på Holmsbu ble solgt like før Sommerstevnet og innbrakte kroner. Disse pengene er satt inn i et fond, som er ment å være Kjell Olhdieck mente MHU burde klarere få fram hvilket mandat de skal ha i DFEF og fi nne ut hvilke forventninger menigheter og folk har til utvalget. et støttefond hvor menigheter som er i ferd med å dø ut kan søke om midler til eksempelvis møtekampanjer og en ansatt barnearbeider. Her kan menigheter få dekket minst 50 prosent av kostnadene ved spesielle prosjekter. I forhold til reiseforkynnerne i blant oss, ser vi at det blir stadig færre ukemøter, hvor vi må våge å tenke nytt og annerledes for holde rekrutteringen oppe. Heldigvis er det menigheter som sender inn rapporter om vekst og framgang, og positivt er det å lese i Det Gode Budskap om dåpsvekkelse og ungdommer som blir frelst. Olsen slang til slutt ut noen spørsmål til forsamlingen. Hvordan ønsker DFEF at MHU skal være i framtiden? Vi merker i dag store forskjeller i forventningene folk og menigheter har til MHU. Før rapporten ble enstemmig godkjent, var det flere kommentarer fra salen: Predikant Yngvar Pettersen takket for en fyldig og fin rapport, men hadde noen enkle spørsmål. - Hvorfor ble ikke bedehuset på Holmsbu solgt for mer enn kroner? Og hvem er det solgt til? - Jeg satte pris på ideen om et eget fond og håper snart at statuttene for dette vil bli presentert. - Vi er representert i forskjellige fora og grupper. Hva med Skandinavisk Kongokomité? Er vi ikke med her lenger? Olsen gav med engang svar på spørsmålene: - Holmsbu er en flott perle og har høye markedspriser. Vi trodde vi skulle få godt betalt for bedehuset, men det var ikke så enkelt. Med engang fikk vi et bud på kroner, men dette ble siden Et glimt fra forsamlingen under forhandlingene på tirsdagskveld. trukket tilbake. Huset er skrøpelig forfatning og ligger i et område som er fredet. Det er heller ikke tilhørende tomt til huset. Derfor ble huset til slutt solgt for nevnte sum til AS Villautvikling. Statuttene for det nye fondet vil bli presentert i Det Gode Budskap så snart de er klare. Pastor Frank Søgaard gjorde MHU oppmerksom på en påbegynnende krise i forhold til predikantene som står oppført i adresseboka. I løpet av år vil det kun være 17 forkynnere i bevegelsen under pensjonistalder. Han utfordret MHU til å se på forkynnernes situasjon og hvordan vi kan rekruttere nye vitner. Pastor Øystein Østerhus kom med noen små tilleggsopplysninger. - Barnehjemmet i Los Sarimentos burde nevnes i rapporten. - Åse og Stig Andreasson virker for øyeblikket like mye i Belgia, som i Frankrike. - I forhold til Tone Dysjaland sin tjeneste i Spania og hennes samarbeid med Elihubevegelsen burde MHU tatt offisiell kontakt for et eventuelt samarbeid. - Han opplyste også om at Arvid Bjerga er løst fra sin tjeneste i Barna skal hjem, og syntes det var greit at dette kom med i referatet. Pastor Kjell Ohldieck opplevde det ambisiøst og positivt at MHU framover vil se på sin egen rolle og finne en klarere vei framover. Hva ønsker egentlig bevegelsen av MHU? Hva er deres mandatområde? Det å få i gang en dialog, samtale om hvilke forventninger vi har til MHU hvilke mandatområder vi vil gi dem og hvor målrettet de skal være, vil være viktig for framtiden. Gruppen som skal se på dette har en stor utfordring. Kanskje må DFEF bli mer sentralstyrt på enkelte ting, mens andre ting igjen kan bli mer lokalstyrt. Rapporten ble deretter enstemmig godkjent. Kjell Tangen presenterte deretter regnskapet for 2007, som visste et underskudd på kroner. Regnskapet ble godkjent uten noen kommentarer. Budsjettet presenterte Bjørn Olsen og kunne overraskende vise til et budsjett som viste kroner i underskudd. Her ble det litt debatt fra flere, hvor Søgaard, Betel Ski lurte på hvorfor en ikke hadde økt bevilgningen fra Stiftelsen for å få et budsjett som gikk i null. Tangen mente at det ikke var heldig å hele tiden hvile på Stiftelsens penger. Østerhus talte varmt for sitt hjertebarn Misjonskalenderen. Her bør det være muligheter for å øke gaveinntektene med kroner. Kanskje det kan gi noen givere ny motivasjon og høre om alle behovene, spurte han. Forkynner Roy Wareberg, Bergen påpekte at MHU på helt lovlig vis kunne vedta et budsjett med underskudd. Nå kunne en sette inn et større gavebeløp fra menighetene, men det blir dermed penger som en vet ikke kommer inn. Eldste Gunnar Hushovd fra Sande mente menighetene burde legge seg på hjertet den økonomiske situasjonen til MHU og ta et ekstra tak. Han hadde også som vanlig en historie på lager som fikk latteren på glid i salen. Budsjettene for 2008 og 2009 ble til slutt nesten enstemmig vedtatt med underskudd på og kroner. I forhold til fastsettelse av de økonomiske rammene for støtte til MHU ble det de samme satsene fra tidligere vedtatt mot en stemme. nr. 7 august

7 - Werner Lidal ny leder for Pastor Kjell Arve Tolås (bak) gjorde inderlig forbønn for MHUs nye leder Werner Lidal (til venstre) og Misjons- og hjemmesekretær Harald Elvegaard. Sistnevnte har vært sykemeldt en lengre periode og er tilbake på jobb ut på sensommeren. Valget av ny leder og styremedlemmer til Misjons- og hjemmeutvalget gikk tilslutt knirkefritt. Valgkomiteen har ikke hatt noen enkel oppgave, men kom i mål til slutt. DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg Kraftskolen SBI har skapt stort engasjement i DFEF noe som må ses på som positivt. Mange ble positivt overrasket over at MHU nå endelig vil flytte fellesadministrasjonen til SBI Solvoll og arbeide for å samle alle utvalg og ansatte her. - SBI Solvoll blir et ressurssenter i DFEF? DFEFs landsmøte Forhandlingene - valget Valgkomiteens leder Jacob Reme. SOLSTRAND: Det var knyttet en del spenning til selve valget under forhandslingsdelen. Ryktene gikk om et lite opprør mot valgkomiteens innstilling, men det ble tilslutt med ryktene. Valgkomiteens leder Jacob Reme og resten av komiteen, Kjell Arve Tolås, Evy Martinsen, Haldor Aasebø og Anne Bjørg Katerås har hatt en utfordrende jobb med å skaffe folk som ville stille opp. - Vi har fått inn flere forslag til nye medlemmer, men mange har takket nei, fortalte Reme litt oppgitt. Han informerte også ærlig om prosessen rundt ledervervet, hvor Kjell Ohldieck tidlig ble spurt om å stille. Ohldieck var interessert, men hadde noen betingelser for å stille til valg. Disse hadde dessverre ikke MHU mulighet til å oppfylle, da det blant annet var snakk om å få dekket tapt arbeidsfortjeneste. Reme beklaget at han ikke hadde fulgt opp Ohldieck med samtaler etter dette, men begynt å arbeide med nye kandidater. I etterkant hadde Reme og Olhdieck ryddet opp i misforståelsene. Werner Lidal, aktiv menighets- og misjonsmann fra Sion Mosterhamn takket deretter ja til å stille som leder over en periode på to år, og ble valgkomiteens forslag til leder. Ohldieck fikk deretter ordet og avklarte at han trakk sitt kandidatur til lederposisjonen og gav en god avklaring rundt betingelsene han stilte til valgkomiteen. På prinsipielt grunnlag hadde han valgt å utfordre valgkomiteen i forhold til tapt arbeidsfortjeneste, men fikk ikke den dialogen han hadde håpet på. Werner Lidal ble dermed valgt som ny leder for MHU for de to neste årene. Følgende kandidater var på valg: Roy Wareberg (tar gjenvalg), Werner Lidal (tar gjenvalg), Øyvind Gamst (ikke gjenvalg) og Åge Dahl (tar gjenvalg) som faste medlemmer og Astrid Verdal (tar gjenvalg), Eva Sverreson (ikke gjenvalg) og Morten Østevik (ikke gjenvalg). Thorild Nilsen fra Klippen Vedavågen hadde fortsatt to år igjen av sin periode, men trakk seg. Foruten de kandidatene som tok gjenvalg, var det flere nye kandidater. Øystein Østerhus, Kjellaug Moe (Betel Harestua), Liv Anne Thorsland (Betania Kristiansand) og Helge Nupen (Klippen Vedavågen. Innvalgt ble: Åge Dahl, Helge Nupen, Øystein Østerhus, Roy Wareberg og Kjell Tangen som faste medlemmer. Som varamedlemmer ble Kjellfrid Moe, Liv Anne Thorsland og Asrid Verdal valgt inn. Fra før sitter for to år: Gunnar Standal, Thore Nilsen og Ruben Vea. Selv om to varamedlemmer til enhver tid møter på MHU-møtene, var det beklagelig at styret ikke består av noen faste kvinnelige medlemmer. Det er noe valgkomiteen må ta hensyn til ved neste valg i I valgkomiteen ble Tor Arne Lohne (Salem Mandal), Kai Jensen (Kristi Menighet Fredrikstad) og Morten Helland (Sion Mosterhamn) valgt inn. Haldor Aasebø og Evy Martinsen er ikke på valg før om to år. DFEFs landsmøte Forhandlingene - KraftskolenSBI Kraftskolen SBI, og mange var nok spente på forhandlingene. Rektor Reidar Gamst tok seg god tid til å sin orientering, og plassen tillater ikke et fullverdig referat. Han begynte med historikken, med starten i 1974 hvor pastor Arvid Myreng tok initiativ til oppstart av skolen. Gamst siterte Myreng med ordene: SBI er basert på trosmisjon. Gjennom tidene har det vært overganger og flere kriser ved skolen. I 1997, i det Steinar Slotten overtok som rektor var det kun fem elever. I krisetider søker vi Herren, og dette ble gjort for bibelskolen. Gjennom dette kom det en del løfter og her har Esaias 41, 15 vært sentral. Se, jeg gjør deg til en treskeslede, kvass og ny, med mange tagger! Du skal treske fjell og knuse dem og gjøre hauger lik agn. I 2006 ble det innført nye tilskuddsordninger og dette fikk dramatiske følger. På høsten ble det gjort større nedskjæringer, og takket være flott respons fra menigheter og enkeltpersoner var det mulig å drive skolen videre. Med kun åtte elever i 2007 fortsatte de økonomiske utfordringene. Skal vi legge ned? Skulle en legge ned skolen? I denne krevende prosessen ble kontakten opprettet med Knut Tømmerbakk og Terje Liverød fra Tønsberg. Vi var veldig åpen for hjelp og støtte i denne perioden, og opplevde at disse to brødrene var et bønnesvar til oss. Med deres hjelp kunne vi kanskje redde skolen? 15. desember gikk en inn i en prosess mot et nytt bibelskolekonsept. Gamst tok selvkritikk på at en tidligere kunne gitt ut informasjon om dette. Uansett hadde MHU blitt tatt med på råd og blitt informert om situasjonen. Tanker om framtiden Videre informerte han om hva Kraftskolen SBI ønsker å være, før han kom med noen tanker om framtiden: - Våren 2010 utløper dagens støtteordning under Privatskoleloven, noe som kan gi oss nye utfordringer. - Vi ønsker at bibelskolekonseptet skal utvikles mer mot disippeltrening, med tanke på menighetens behov. - Vi arbeider videre med muligheten til å innføre kompetansefag (teologi, ledelse) som også medfører studiepoeng. - Parallelt med bibelskolekonseptet, ønsker vi å se på bruken av stedet, og denne prosessen ønsker vi skal skje i tett kontakt med MHU. Tiden er over hvor Solvoll bare blir brukt til å drive bibelskole. Vi og MHU har mange tanker om hva som skal fylle stedet, knyttet til bønn, retreat, lederskap, ulike kurs, opplegg for forkynnere og misjonærer, fellesadministrasjon for DFEF med mer. MHU til SBI Solvoll Overraskende for mange tok så vikarierende Misjons- og hjemmesekretær Bjørn Olsen ordet og hadde et innlegg kalt: SBI Solvoll et tyngdepunkt i bevegelsen. Han tok fram noen momenter i forhold til eiendommen Solvoll, som er eid av Stiftelsen Smyrna Bibelinstitutt (SSBI). Eiendomsmassen er knyttet opp mot bevegelsen. I vedtektene for SSBI kan vi i paragraf syv lese at alle styremedlemmene skal ha tilhørighet i DFEF. I paragraf 21 kan vi lese at ved et eventuelt salg av Solvoll, vil overskuddet nr. 7 august

8 disponeres av DFEF Stiftelsen. Bygningsmassen er derfor sikret på DFEF sine hender og reelt sett er DFEF eiendommens eier. Han presenterte deretter en skisse over fellesarbeidet i DFEF, som er spredt for alle vinder. Misjons- og hjemmekontoret holder til i Møllergaten 40, Barne- og ungdomsrådet har kontor i Mandal, Det Gode Budskap på Karmøy, forretningsfører Olav Magne Bjørnsen holder til i Stavanger og bibelskolen på Solvoll. DFEF har utfordringer i forhold til et arkiv, som en dessverre ikke har funnet ordning på enda. Det stilles her strenge krav til sikkerhet og temperatur på Solvoll er det mulighet til å gjøre om bomberommet til arkivrom. Misjonsutstillingen er nedlagt, men ved et større administrasjonssenter på Solvoll vil en kunne presentere dette i montere på Solvoll. Olsen nevnte også muligheten for et retreatsenter og et senter for bønn og inspirasjon. Videre pekte han på at det ikke skulle store økonomiske løft til for å utvide kontorkapasiteten på skolen. Hvilke fordeler og ulemper finnes det? Fordeler: - Ved et felles senter vil en få bedre ressursutnyttelse. - Vil få en sterkere samhørighetsfølelse gjennom forskjellige utvalg. - Tettere kollegialt fellesskap mellom de ansatte. - Enklere å profilere DFEF utad. - Enklere overnattingstilbud for de ansatte som har hjemmekontor. - Enklere på IT-fronten, hvor en kan bruke samme hardware og software. - Vil skape tettere dialog mellom MHU, misjonærer og forkynnere. - Enklere parkeringsforhold (sammenlignet med Møllergaten 40). - Enklere å motivere til dugnadsinnsats. Ulemper: - Kan oppleves upraktisk i forhold til flykommunikasjon. - Er ikke Oslo det naturlige stedet for en fellesadministrasjon? (Flere organisasjoner har flyttet ut) - Kostnader forbundet med flytting og ombygging - Menigheten Møllergaten 40 mister en leietaker, og kan slite med å leie ut til andre? - Hva om bibelskolen på et senere tidspunkt legges ned? Forslag om Folkehøyskole Før det ble åpnet for kommentarer, leste ordstyrerne opp et forslag som var kommet fra Bjarne Staalstrøm. Han foreslo at det måtte oppnevnes et intriumsstyre, arbeidsutvalg som kunne arbeide mot å opprette en folkehøyskole på Solvoll, og som en burde komme i mål med innen Dette måtte nødvendigvis avløse driften av bibelskolen. Yngvar Pettersen (bildet): Mente at forslaget fra MHU om å flytte fellesadministrasjonen, samlingen av fellesarbeidet på Solvoll stilte debatten i et nytt lys. Han takket deretter Gamst for en god gjennomgang, og poengterte at en kunne være like gode brødre, selv om en hadde forskjellige meninger om saken. Pettersen mente også at SBI, helt udiskutabelt har hatt stor betydning for bevegelsen og for mange mennesker i årenes løp. Men er det slik at en visjon skal gjelde for all tid? Kan vi underveis finne en vei som er bedre? Kan vi finne veien sammen videre til det som er bedre? Kanskje bibelskolen i sin nåværende form har fullført sin misjon og vi kan gi våre unge et tilbud som er bedre for våre unge. Pettersen la ikke skjul på at han var kritisk til saksbehandlingen rundt det nye skolekonseptet, og ønsket å opprettholde sin kritikk mot prosessen. Det synes for meg alt for lettvint at folk hvor som helst fra i det kristne landskapet, kan seile inn og få viktige posisjoner i vår bevegelse. Han hadde deretter et forslag til landsmøtet, som gikk på planleggingen av å opprette en folkehøyskole i DFEF. Eldste Yngve Eriksen, Saron Åkrehamn: Han takket Gamst og Olsen for grundige presentasjoner. Han mente at Staalstrøm og Pettersens forslag ikke kunne stemmes over, da de ikke var innmeldt innen fristen oppgitt i Det Gode Budskap. Han støttet Olsens forslag til flytting av MHU-kontoret til Solvoll og gav sin fulle støtte til Gamst og det nye bibelskolekonseptet. Eldste Christian Reme (bildet), Betel Svennevik: Han støttet forslaget til Olsen om å flytte administrasjonen. I forhold til tanken om folkehøyskole, mente han at SSBI, MHU og Misjons- og hjemmekontoret måtte arbeide med dette. Eldste Roald Halvorsen, Betania Arendal: Han uttrykte utrygghet rundt mot Krafskolen SBI og spesielt mot Tømmerbakk og Liverød som har sin bakgrunn fra trosbevegelsen. Ellers påpekte han blant annet at SBI hele veien har vært åpen for alt Guds folk, og at dette var en sentral tanke hos Myreng. Forkynner Roy Wareberg, Fløenkirken Bergen: Humørfylt berømmet han gode presentasjoner fra Olsen og Gamst, mente de holdt på for lenge. Han hadde respekt for uroen og utryggheten hos mange men gav sin støtte til Kraftskolen SBI. Om vi ikke er helt trygge på de som nå kommer inn i skoleopplegget, er vi trygge på hva vi selv står for og hva Gamst står for. Han var ikke negativ til å starte en folkehøyskole, og hadde ikke noe imot at det ble satt ned en uavhengig gruppe som kunne arbeide med dette. Kjell Ohldieck: Han uttrykte også utrygghet og bekymring over prosessen fram mot Kraftskolen SBI. I sin tid ble skolen knyttet sterkere mot bevegelsen og DFEF står for noe. Skal vi med vårt særpreg, med den åpenbaringen Gud har gitt oss, våge å ha et ståsted i det norske kirkelandskapet og være stolte over å formidle det? Han følte prosessen hadde gått for raskt og det virket for lettvint å knytte til seg mennesker utenfor bevegelsen. DFEFs trosgrunnlag, det vi står for, kan ikke læres, men handler om åpenbaring. Dermed kan vi ikke trekke inn hvem som helst, for det kan ikke læres, men skjer gjennom åpenbaring. Jeg synes vi bør holde tyngepunktet ved skolen i DFEF, og med MHUs forslag om å flytte administrasjonen til Solvoll får jeg noe av tryggheten tilbake. Frank Søgaard: Han mente at flyttingen av fellesadministrasjonen endret debatten veldig mye. Folkehøyskoletanken er heller ikke ny, kunne han informere om. I Arendal, i 1977 ble tanket fremmet, men fikk blandet mottagelse. Han stilte også spørsmål om hvor mange søkere en hadde til høsten. Han pekte på at før skolestart i fjor ble sagt at en ikke kunne starte uten 15 elever. Men det ble med fem elever. Nå har vi igjen hørt; får dere ikke 15 elever, blir det ikke skole. I forhold til tanken om folkehøyskolen, mente Søgaard at DFEF har vært litt treige oppover årene ikke vært dristige nok. Han mente at MHU måtte våke over saken og gå videre med forslagene om folkehøyskole. Replikk, Olsen: MHU har sagt at det bør være 15 elever ved skolestart. 26. juni hadde de 12 elever, men tradisjonelt sett vil det komme flere søkere fram mot skolestart. Håpet er at det må komme inn 2-3 nye elever. Med dagens søkerantall vil det nok bli skoledrift fra høsten, men hvis mange bortfaller vil MHU se på saken på ny. Misjonær Jan Bjarne Skrøvje: Han reagerte sterkt på skepsisen mot trosbevegelsen. Bevegelsen har desperat behov for impulser og tilføringer fra andre. Vi lever i en tid hvor Gud samler sitt folk, og hvor merkelappene blir mindre viktige. Selvsagt er det greit med identitet og røtter, men blir vi oss selv nok blir jeg mer redd for oss selv enn noen andre. Forkynner og Eldste Olav Dahl, Betania Kristiansand: Han gav tillit til at MHU kunne arbeide videre med tanken om flyttingen av fellesadministrasjonen til SBI. Han stilte seg også bak tanken om folkehøyskole, og ønsket på plass et styre som kunne arbeide videre med dette. I forhold til Kraftskolen SBI uttrykte han skepsis og var spørrende til den nye visjonen og optimismen. Han kunne ikke anbefale menighetens ungdom å bli elever ved skolen. Det er uheldig å bruke bønnesvar og bibelsitater som argument i en debatt for det kan låse debatten. De som har et annet syn, kan på den måten ses på som de motarbeider Guds løfter. Men en må tillate at noen kan stille seg spørrende til prosessen mot ny skole. - SBI har de siste årene blitt drevet med kunstig åndedrett, mens Kraftskolen ikke hadde søkere til å holde på lenger enn et år. Hvorfor skal de to skolene plutselig nå få nok søkere? - Folkene bak Kraftskolen har ingen menighet og bevegelse bak seg hvordan skal så to enkeltpersoner være en veldig ressurs? - Hvordan kan to ukjente personer på denne måten komme rett inn i skolestyret? Skal det skape tillit? Dahl uttrykte skepsis mot Kraftskolen SBI og ønsket en sterkere forankring til DFEF. Gunnar Hushovd: Uttrykte stor støtte til bibelskolen, og reagerte negativt på de som ville fortelle hvor farlig utviklingen var ved skolen. Han håpte inderlig at Solvoll ville bli bevart i DFEF, ikke minst bibelskolen. Ja, kjære, gode venner som jeg ikke kjenner vi må ha tro på bibelskolen. Om du ikke har tro på personene, ha tro på saken. Dere må forstå at dette er en hjertesak for de som er involvert i Kraftskolen SBI, og de er ikke fullkomne. Men det er ikke du og jeg heller. Eldste Øyvind Alfsen, Betania Arendal: Uttrykte skepsis mot koblingen som nå kom mot trosbevegelsen og mente at skolen burde være sterkt forankret i DFEF. Kjell Tangen: Takket for sakelig og god debatt. Han poengterte at MHU følger nøye med på hva som blir gjort med Kraftskolen SBI og vedtaket i SSBI om videre drift ved skolen ble gjort med forutsetning av at MHU støttet dette. I forhold til forslagene om folkehøyskole foreslo at han en sammenslåing av forslagene. Han mente også at MHU selv må bestemme hvor de har sitt kontor, og ønsket landsmøtets støtte på dette. Replikk Dahl: Han ville gjerne fullt ut støtte at MHU arbeider med å flytte administrasjonen, uten å gjøre det til landsmøtesak. Øystein Østerhus: Savnet ungdomsvekkelse Herren må reise opp en ny generasjon i DFEF. Reidar Gamst: Takket til slutt for en fin og åpen debatt og satte stor pris på engasjementet. Han poengterte, som Steinar Slotten gjorde i et innlegg tidligere, sin sterke tilknytning til DFEF. Etter en lengre prosess ble det vedtatt at hvis ikke bibelskolekonseptet viser seg å være levedyktig, vil MHU arbeide videre med folkehøyskoletanken. Hva blir konklusjonen? I forhold til Kraftskolen SBI handler alt om hvor mange elever skolen får til høsten. Med 12 søkere klare til landsmøtet, tyder alt på at det blir skolestart. Det eneste som kan stanse dette er hvis flere av søkerne trekker seg. Derfor lever en fortsatt i spenning på Solvoll... nr. 7 august

9 Arne Stenersen, leder av FLG. DFEFs landsmøte Forhandlingene - FLG Frank Søgaard satte søkelyset på FLG, og fi kk i gang en samtale, noe som var målet. SOLSTRAND: Forkynner- og ledergruppen stod også på sakslisten, innmeldt av Yngvar Pettersen, men framlangt av Frank Søgaard. Dette er en gruppe nedsatt av MHU, som arbeider mot menighetene i Norge. Frank Søgaard gikk inn på historikken bak Forkynner- og lederkonferansen, som i 1964 ble kalt predikantkonferanse og ble flyttet til tidspunktet i februar etter forslag fra Edvin Andreassen. På denne tiden gikk mesteparten av tiden til samtaler om læresetninger og bibelundervisning forankret i DFEFs syn og særpreg. Etter hvert gikk antallet deltakere ned, og ledere på alle nivåer i menighetene ble invitert med. I 1998 ble FLG-gruppen opprettet fordi MHU så nødvendigheten av en Sykdom har svekket FLGs arbeid Flere forkynnere i DFEF savner egne samlinger. Tidligere arrangerte Arne og Egil slike samlinger på Hartevassbu, og under forhandlingene kom det opp et ønske om et nytt samlingspunkt hvor bare forkynnere og misjonærer kan samles. gruppe som ville arbeide med å stryke hjemmearbeidet. I starten gjorde gruppen en kjempejobb, hvor blant annet rammevilkårene for predikantene ble tatt tak i. De siste årene har aktiviteten minket drastisk, og hvis vi ser på arbeidsprogrammet til FLG for finner vi mange gode tiltak som ikke er gjennomført. Han stilte følgende spørsmål: - FLG ble opprettet av MHU, men virker i dag som en selvstendig enhet? - Hvilke rammer skal gruppen ha? - Hvor stor makt skal gruppen ha på Forkynner- og lederkonferansen? - Hvor blir mangfoldet av når arrangørmenigheten ikke lenger får innflytelse på programmet? - Vi trenger igjen en predikantkonferanse, samling hvor forkynnerne kan samles. Under debatten i etterkant var det flere som tok ordet. Arne Stenersen: Han kunne informere at gruppen i dag består av: Arne Stenersen (leder), Roy Wareberg (MHUs representant), Reidar Gamst og Morten Østevik. Han kunne fortelle at gruppens overordnende mål kort kan beskrives som: Levende menigheter. Her er åndelige fødsler, modne kristne og innvidde arbeidere viktige stikkord. MHU definerer gruppens arbeidsoppgaver og forespør hvem som skal være med. Videre presenterte Stenersen visjonen til gruppen, noe som vil bli presentert i neste nummer av DGB. FLG har de siste årene også vært sterkt redusert på grunn av sykdom, og det har gjort sitt til at en har måtte legge bort en del av arbeidsoppgavene. Han pekte på at FLG hadde ønske om å være med å tjene fellesskapet. Akkurat trivsel og vekst er mangelvare i DFEF, og noe en trenger å arbeide med. Kjell Tangen: Poengterte at MHU har mulighet til opprette egne ressursgrupper, og at de har sin representant i utvalget. Ressursmangel har gjort at de ikke har klart å gjennomføre alle oppgavene, men at en vil arbeide videre med oppgavene som ble definert for Han lovte å ta med Søgaards innspill med seg videre inn i MHU. Olav Dahl: Han berømmet arbeidet til FLG, men savnet den lokale menighets innvirkning på konferansen. Jeg har tro på at den lokale menighet kan arrangere en slik konferanse. Samlingene som før ble avholdt for forkynnerne på Hartevassbu var positive, og noe vi igjen trenger blant oss. Et sted hvor forkynnere og misjonærer kan komme sammen og bli kjent med hverandre og eksempelvis rykter kan oppklares på en grei måte. Han mente det var noe FLG kunne ta tak i. Roald Halvorsen: Han mente det ville være sunt med en større utskiftning i FLG, hvor de samme personene ikke gikk igjen hele tiden. Roy Wareberg: Han mente at FLG var noe av det viktigste han var med om gjennom tjenesten gjennom MHU. På grunn av sykdom i utvalget, har vi ikke klart å gjennomføre alle målene som var satt opp, men fokusert oss om FLK. Vi burde kanskje grepet inn fra MHUs side før, for å styrke gruppen til å oppnå alle målsettingene. Inger Mæland, leder i DFEFs Barneog ungdomsråd: Hun mente det var positivt at konferansen de siste årene har vært arrangert av FLG. Det har gitt retning i arbeidet vi er med om og gjør det lettere å få fornyelse og vekst i bevegelsen. Yngve Eriksen: Han berømmet arbeidet til FLG og ønsket den samme strukturen videre. Steinar Slotten: Støttet Olav Dahls forslag om en ny samling for predikanter og misjonærer. Pastor Gunnar Standal, Drammen: Han berømmet arbeidet til FLG, og fortalte om samlinger i FLG hvor de hadde bønn flere ganger underveis. Her var tonen: Herre, bruk oss led oss er dette veien vi skal gå? Jeg vil påstå gruppen preges av en sjelden fin ånd og ønsker FLG Guds rike velsignelse videre. Ut fra mine erfaringer er dere dyktige folk. På samme tid etterlyste han større omsorg mellom forkynnere og misjonærer. Denne omsorgen er veldig sprikende? Du står kanskje i en tøff tjeneste, opplever kallskrise, Bibelen er kanskje ikke så åpen som før det kan være sykdom og dårlig økonomi? Et nytt Hartevassbu kan være et skritt på veien. Tilslutt kom Frank Søgaard med en sluttkommentar hvor han blant annet utfordret Kraftskolen SBI til å ta initiativ til en forkynner- og misjonærsamling. Solstrand i 2009 Sommerstevnet blir arrangert på Solstrand i For 2010 er ingenting klart enda, men det arbeides med å få et stevne østpå. DFEFs landsmøte Forhandlingene - småsaker SOLSTRAND: En del nye vedtektsendringer ble gjort under forhandlingene. I forhold til Stiftelsen er det gjort to forandringer, dette på grunn av ny lovgivning. I paragraf er følgende kuttet ut: Disposisjoner over 3 x G skal godkjennes av beslutningsdyktig MHU styre. Ved uenighet i styret, kan mindretallet anke saken inn for MHU for endelig avgjørelse. I stedet kommer det en ny paragraf (som blir nr. 9). Her står det nå: Misjons- og hjemmeutvalget for De Frie Evangeliske Forsamlinger skal føre tilsyn med stiftelsens virksomhet. I paragraf fem står det kun igjen: Grunnkapitalen skal være urørelig, det andre kuttes ut. De nye vedtektene ble enstemmig godkjent. Fra sakslisten ellers: - Helge Thorvik ble gjenvalgt som revisor for MHU og Stiftelsen. - Arbeidsutvalget i MHU ble valgt som representanter i DFEFs studieråd. - For landsmøte og Sommerstevne i 2009 og 2010 er det ikke kommet noen innbydelser. Men i 2009 blir stevnet igjen arrangert på Solstrand. Her tok flere ordet: Olav Dahl, leder av hovedkomiteen dette året kom med noen bemerkninger. En utfordring at ingen menighet har spesielt ansvar når stevnet er på Solstrand. Det gjør sitt til at det er vanskelig å skaffe folk. Slitasjen blir stor på de lokale ildsjelene. Den økonomiske siden blir også en belastning, da ingen menigheter bringer inn støtte. Kjekke jenter i farta under familiekonserten under årets stevne. nr. 7 august

10 Ordstyrerbordet, hvor vi ser fra venstre: Morten Helland, Unni Wietrychowski og Bjørn Olsen. - Barne- og ungdomsrådet delte ut kroner DFEFs Barne- og ungdomsråd Årsmøte VIGELAND: Kun 27 barne-, ungdomsog menighetsledere var møtt fram da DFEFs Barne- og ungdomsråd (BUR) hadde sitt årsmøte under Sommerstevnet i Lindesnes. Fremmøtet har vært labert de siste årene, og derfor hadde rådet selv dette året forslag om å flytte årsmøtet til Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen. BURs styreleder Åse Marit Tjomsland (bildet) ønsket velkommen, og gav ordet videre til ordstyrerbordet, som ble valgt ved akklamasjon. Bjørn Olsen ble valgt som ordstyrer, mens Morten Helland og Unni Wietrychowski var referenter. Styrelederen leste så årsrapporten i sin helhet. Verdt å merke seg i rapporten var følgende: Jon Åge Skuland fungerte som dyktig og aktiv styreleder frem til oktober, hvor han ble sykemeldt. Ved årsskiftet trakk Skuland seg så fra styret, og fram mot landsmøtet har derfor Åse Marit Tjomsland fungert som styreleder, Bjørn Rino Jacobsen som styremedlem. Ellers er det verdt å merke seg at menighetene fra Østlandet ikke er representert i styret, noe som er uheldig. BUAK 2007 ble arrangert på Solstrand, og var en kjempeinnsats med totalt 130 deltakere. I rapporten nevnes et eget lederopplegg for 40 tenåringer med Kåre Skuland. Det var også et eget seminar for menighetsledere på fredagen med Bent Ove Myreng, men dessverre var deltakelsen av menighetsledere her laber. BUR sendte i 2007 ut julegaver til 12 misjonærbarn! Positivt er det også at rådet støtter Det Gode Budskap med kroner årlig. Tenbibelweekenden på Solstrand i mars bare vokser og vokser og i 2007 var hele 75 tenåringer fra hele landet samlet. David Flanders deltok med forkynnelse her. Vidar Tjomsland har i 2007 vært ansatt som administrasjonssekretær i en 50 prosent stilling. Fram til 31. juli var Skuland ansatt i en 75 prosent stilling, men gikk siden ned til 25 prosent. Han jobbet med tentro, leirarbeid og sommerstevnet. Dessverre ble Skuland Barne- og ungdomsrådet satser videre, og gjør en kjempeinnsats i bevegelsen for barneog ungdomsarbeidet. Dessverre møtte bare 27 delegater opp til årsmøtet, som neste år blir flyttet til Barne- og ungdomsarbeiderkonferansen. som sagt sykemeldt i slutten av september og har siden trådt ut av BUR. Han fikk velfortjent takk fra styreleder Tjomsland i årsmøtet. I mange år har han betydd veldig mye for barne- og ungdomsarbeidet i DFEF. I løpet av våren 2007 hadde BUR kontroll av Fordelingsutvalget. De gikk gjennom alle innsendte årsrapportene. De få anmerkningene som kom, ble rettet opp slik at alt ble godkjent. Fantastisk er det at BUR i fjor tildelte barne- og ungdomsgrupper i DFEF kroner. En del av beløpet blir delt ut til prosjekter, pluss at alle grupper som har sendt inn rapport får støtte for antall medlemmer. Det var kun et stedsnavn feil i rapporten, som deretter ble enstemmig vedtatt. Regnskapet la Vidar Tjomsland fram, og dette viste et misvisende årsresultat på kroner. Dette skyldes i stor grad at en større innbetaling ikke kom inn til BUR før i mai, og dermed blir registrert på årets regnskap. Reelt sett var derfor underskuddet på cirka kroner. Bjørn Olsen påpekte at regnskapet hadde vært mer oversiktelig med flere kontoer, slik at det ble mer ryddig og enklere å se hva utgiftene går til. Regnskapet ble deretter enstemmig vedtatt. Deretter ble det orientert om forslag til arbeidsprogram for For det meste er oppgavene til rådet like fra år til år, men i og med at Sommerstevnet blir arrangert på Solstrand har BUR hovedansvaret for barne- og ungdomsdelen. Dette og neste år vil BUR arbeide mer aktivt med å kartlegge behovene som finnes innen barne- og ungdomsarbeidet i DFEFs menigheter. De vil også komme med tips til trygge internettsider for barn. Planene om å lage egen side, viser seg å kreve for mye ressurser, og rådet har derfor valgt å legge om strategien. Siste punkt på arbeidsprogrammet, jobbe med å utvikle ny logo skapte litt debatt. Uttrykket BUR forteller ikke så mye, og kanskje var det en ide å knytte det opp mot DFEF på en eller annen måte. Eldste Christian Reme, Betel Svennevik foreslo at BUR arbeider fram et forslag til nytt navn og logo i forbindelse med presentasjonen av nytt strategiprogram for Det har vært en del bekymring innad i BUR og fra mange menighetsledere i forhold til alle lovendringene som gjøres fra myndighetenes side. Også de kristne barne- og ungdomsarbeiderorganisasjonene merker at dagens regjering er anti-kristelig. Foreløpig er endringene til å leve med, men BUR er forberedt på at de kanskje snart må takke nei til videre støtte. Under årets møte ble standardvedtekter for lokale grupper i DFEF BUR vedtatt. Disse vedtektene vil nok i praksis ikke påvirke driften i gruppene, men er allikevel viktige i forhold til støtten som gis til BUR. Uvant for våre menigheter er det at en barne- og ungdomsgruppe skal være en selvstendig enhet i den lokale menigheten. I praksis er det slik det fungerer i dag, hvor eldsterådet / styret sjelden eller aldri blander seg inn i barne- og ungdomsarbeidet. Det er også meningen at gruppen skal ha et styre som er valgt på demokratisk vis, av og blant gruppens medlemmer. De som er over 15 år har fulle demokratiske rettigheter med lik rett til innflytelse. Flere tok ordet etter at standardvedtektene var presentert. Helge Nupen, Klippen Vedavågen mente vedtektene nå begynner å bli helt på grensen av hva som er tilrådelig i forhold til hva vi står for som bevegelse. Gjør vi dette for å tilfredstille myndighetenes krav, og inngår kompromiss hele tiden? Vi må hele tiden reflektere over hva vi gjør. For meg er det ikke naturlig å tenke på ungdomsarbeidet som en selvstendig enhet, men som en del av menighetsarbeidet. Mette Olsen, Vedavågen lurte på om BUR hadde tenkt over hvordan de kan drive uten statsstøtte. Bjørn Olsen, lurte på hvor mange føringer en skulle godta for å motta midlene og håper ikke det er slik at vi tåler mer og mer... Eldste Åge Dahl, Klippen Vedavågen poengterte viktigheten av at ungdommene blir ført inn livet med Jesus og inn i menigheten. Menigheten er en enhet. Arvid Alsaker, Saron Åkrehamn så ikke den store faren i at gruppene er selvstendige men så heller det som en styrke. Pastor Morten Helland, Sion Mosterhamn delte bekymringene om alle tilpassingene som må til. I dag er ungdomsgruppene kanskje lenger fra menigheten totalt sett enn noen gang før. Kampen står her på helt andre ting enn vedtekter. Eldsterådet er en hemmelighet i forhold til å føre ungdomsarbeidet tettere sammen med resten av menigheten. Ofte, dessverre, er det eldsterådet som har den lengste veien å gå... Vidar Tjomsland, forstod bekymringene fra salen og understreket at styret selv hadde tatt mange runder med problemstillingene rundt vedtektene. Sammen med de andre kristne organisasjonene drives det for tiden lobbyvirksomhet for å stoppe den negative utviklingen av vedtektene for å motta tilskudd. Han så ikke bort fra at BUR ved en anledning ville si fra seg støtten. Standardvedtektene ble enstemmig vedtatt. En minstekontingent i gruppene på kroner 50 per år ble også enstemmig vedtatt. For at årsrapportene skal bli godkjent, må hver enkelt gruppe ta minst 50 kroner fra hvert barn i kontingent. Før en gikk til valg, ble det besluttet å gjøre en endring av BURs vedtekter. Tidligere har det vært understreket at BURs årsmøte skulle arrangeres under Sommerstevnet. Men med enstemmig flertall ble vedtektene nå forandret til: Paragraf 5 Årsmøte: Årsmøte er Barne- og ungdomsrådets høyeste myndighet og skal avholdes fortrinnsvis hvert år i forbindelse med Barne- og Ungdomsarbeiderkonferansen (BUAK). Skulle BUR ikke arrangere BUAK, vil årsmøtet bli lagt til Sommerstevnet igjen, derfor ordlyden fortrinnsvis. Under valget ble følgende valgt inn som faste medlemmer: Svein Kåre Dahl, Vedavågen; Bjørn Rino Jacobsen, Mosterhamn og May Synnøve Rygh, Vedavågen. Som varamedlem kom Anniken Lidal, Mosterhamn og Benedikte Ekeberg, Svennevik inn. Inger Mæland og Elin Myra og Åse Marit Tjomsland stod ikke på valg. Mens valgresultatet ble telt opp ble det tid til noen orienteringssaker. Elin Myra reklamerte varmt for BUAK 2008 (se annonse annet sted i bladet). Arvid Alsaker informerte om Søndagskolens Supersøndag i Kongeparken syvende september. Her er søndagsskolegrupper fra alle steder velkommen og våre egne, Kristine Midtun og Heidi og Torkjell Halvorsen deltar i en storsamling. Vidar Tjomsland på sin side kunne fortelle at BUR har mottatt i overkant av kroner i Frifond-midler. En del av dette beløpet vil gå til forskjellige prosjekter i DFEFs barneog ungdomsgrupper, mens resten blir fordelt på de gruppene som har sendt inn årsrapporter. Alt i alt et knirkefritt årsmøte, hvor dessverre frammøtet var bare sorgen. Vi får håpe at interessen for årsmøtet ikke er synonymt med interessen i bevegelsen til barne- og ungdomsarbeidet. nr. 7 august

11 Yngvar Pettersen la med sin forkynnelse et godt, fundamert grunnlag for det som skjedde videre i uken. Hellig ulastelig og ustraffelig var tre av stikkordene som godt kan beskrive åpningsmøtet under Sommerstevnet. Yngvar Pettersen talte engasjert om vår stilling innfor Gud. - Din verdi hos Gud består i hva du er i Kristus identifisering. Å identifisere betyr å fastlå hvem vi er). Vi må ha det klart hvem vi er og hva vi er innfor Gud. Det er nødvendig med åndelig identifisering at vi blir klar over hvem vi er og hva Gud har gjort oss til. Med andre ord, vi må ha et rett åndelig selvbilde en åndelig bevisstgjøring som gir oss rett selvbilde. DFEFs Sommerstevne Åpningsmøtet VIGELAND: Tradisjonen står i kø under åpningsmøtet. Med Schibbolethsangen Vi er et folk, et frigjort folk, satte møteleder Bjørn Olsen i gang møtet. Deretter ønsket ordføreren Ivar Lindal i Lindesnes Kommune deltakerne velkommen til Vigeland, hvor han ønsket deltakerne varmt velkommen. I ærbødighet og respekt reiste forsamlingen seg når Øystein Østerhus minnet de døde. Han minnet Reidar Olsen, Otto Hvidsten, sangevangelist Egil Solheim, evangelist Åge Magnus Sund og Ragnar Solås. Nytt av året var en liten sekvens for barna, hvor Heidi og Torkjell Halvorsen med hjelpere deltok. Et sammensatt lovsangsteam fra Karmøy, med Arvid Alsaker fra DFEF Saron Åkrehamn i spissen deltok under alle møene og gjorde en kjempeinnsats. Velsignelsens lovsang Yngvar Pettersen forkynte Guds ord i møtet, som hadde som tema: Et hellig og rent folk for Gud. Han tok utgangspunkt i Velsignelsens lovsang i Ef 1, 3-4 og 12a. Jeg er overbevist om at det vi trenger, som DFEF-venner, er en åndelig Under talerstolen kan de fostres åndelige treller, men også frie venner. Forkynnelsen er fostrende det bærende element i all åndelig virksomhet. Mange sliter med mindreverdighets komplekser, knyttet til sin egenverdi. Måler man seg med mot alle andre, vil en falle igjennom. Alle de andre er så mye bedre, kan det så mye bedre. Jeg ønsker å være frimodig i kveld, og vil si: Jeg tror det har sneket seg inn visse toner i forkynnelsen i blant oss. Spenningen mellom på den ene siden herlighetsteologien (som lover himmelen på forhånd) som presenterer kristenliv uten smerte, uten nød, utfordringer og på den andre siden: Elendighetsforkynnelsen. I forhold til herlighetsteologien uten tvil i dens kjølvann ligger det mange åndelige vrak, mennesker med frustrasjoner, mennesker som har gått tom og mistet all verdi i egne øyne. Det ble ikke slik som det ble lovet. På den andre siden har du elendighetsforkynnelsen kravforkynnelse, som har en tone som vil presentere et folk, menigheten så elendig som mulig. Du får høre at du er ingenting, du gjør for lite, du ber for lite, vitner for lite, du gir for lite. Jeg vil spørre: Kan du forvente lovsang under en slik talerstol? Knytter man sin egenverdi innfor Gud til man gjør, vil det skape dårlig samvittighet, du må ta deg sammen, skippertakskristendom hvor du mislykkes gang på gang. Slik forkynnelse er loven i forkledning. Din verdi for Gud Skjer dette, at mennesker prøver å kompensere sitt underskudd med å gjøre om mulig for å tilfredstille Gud legg deg dette på hjertet: Din verdi for Gud består ikke i det du gjør, men din verdi for Gud består i det du er. I det Han har gjort deg til. Den stilling du er satt inn i, er ikke noe du har tilkjempet deg av egen fortjeneste, du vil ha litt av æren å nei, den stilling står innenfor Gud er tilregnet deg, ikke tilkjempet. Du må aldri glemme, at din verdi består i det du er og det du er skylder du Lammet som døde for deg. Din verdi er gitt deg og skjenket i kraft av Lammets blod. Slik er tonene i velsignelsens lovsang. Kol 1, Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med deres onde gjerninger. Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg. Lovsangsteamet fra Karmøy deltok til stor velsignelse i alle møtne under stevnet. Innenfor Gud er du hellig du er ulastelig, du er ustraffelig. HELLIG Er du klar over at dette er din stilling innfor Gud? Hellig betyr at du er tatt ut fra en tidligere tjeneste du er innviet, gjort hellig til tjeneste hos en ny Herre. Du er renset i blodet hellig, satt inn i en helt ny sammenheng. ULASTELIG betyr at du innfor Gud er uten feil. Dette er litt av en bekjennelse. Det er ingen feil på deg. I Høysangen, som jeg er glad i, finner vi et vers hvor brugdommen sier: Alt er fagert ved deg, og det finnes ingen feil på deg. USTRAFFELIG du er dette. Du kan ikke straffes! Hvorfor? Fordi en annen tok straffen fra deg, han bar din straff det som skulle ramme deg, det lot Gud ramme Lammet Jesus tok din og min straff på seg. Gud har fått betaling, og krever ikke betaling to ganger. Halleluja! Vår Gud er rettferdig, og vil ikke straffe to ganger. Rom 8, 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Videre leser vi: Hvem vil anklage Guds utvalgte?, Hvem kan skille oss fra Guds kjærlighet? I kraft av blodet I kraft av Jesu Kristi blod er du hellig, ulastelig og ustraffelig innenfor Gud. Vi kan gjerne anføre fem grunner for at din stilling er trygg: 1.) Din rettferdiggjørelse, din juridiske frifinnelse er fattet i den himmelske høyesterett. Din sak vil aldri bli tatt opp igjen, for alle anklager, fordømmelse vil falle. Avgjørelsen er definitiv du er fri! 2.) Kristi død på korset, den er akseptert av Gud som tilstrekkelig. En er død for alle og dette gjelder evig. 3.) Kristi oppstandelse viser oss at Golgata-seieren var fullkommen. Døden kunne ikke holde på han. 4.) Jesus sitter i dag ved Faderens høyre hånd i himmelen og Han har all makt og autoritet. Han er ikke lenger i graven, han er på tronen og det er din trygghet. 5.) Vi har en som ber for oss. En slik yppersteprest måtte vi ha, en som alltid lever for å gå i forbønn for oss. Det du er har Gud gjort deg til. Det er skjedd i kraft av en skaperakt ved et skaperord. Vi kan lese: Om noen er Kristus, er han ny skapning, det gamle er forbi, se alt er blitt nytt. Alt er blitt nytt det er Guds måte å gjøre det på Han gjør det fullkomment. Vil gjerne sitere Ef 2, 10: Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt Disse to jentene fra Karmøy var med å lede lovsangen i to møter. ferdige for at vi skulle vandre i dem. Fra grunnteksten kan vi lese at du er hans phoema. Vi er hans poesi. Du kan gjerne si at Gud har skapt oss til å være et himmelsk dikt på jorden. Ikke et dikt om deg selv, men et himmelsk dikt som kaster glans over den Herre og Frelser du får lov til å tro på. Innenfor Gud står du hellig, ulastelig og ustraffelig. Det gir virkelig grunn til å la lovsangen bryte løs. Du må ikke la deg lure av noen som helst forkynnelse, men søk du hen til Guds ord: Tydelig og klart vil du finne hva du er og hvem du er innenfor Gud. Min bønn er at vi må få en erkjennelse av at alt det jeg er og har det skylder jeg Lammet alene. I avslutningen av møtet deltok både pastorene Bjørn Olsen og Kjell Arve Tolås. Et tungebudskap ble også tydet, hvor budskapet blant annet var: Jeg er i går, i dag ja til evig tid den samme. Jeg er den samme. Jeg vandrer gjennom min menighet, kommer i kraft av mitt blod jeg lytter og det strømmer miskunnhet fra nådens trone. Søker du mitt åsyn, vil jeg la meg finne av den som søker meg. Et glimt fra forsamlingen på onsdagen. Kanskje ser du noen kjenninger? nr. 7 august

12 Hvem bærer ditt liv i bønn innfor Gud?- Og hvem bærer du? Med utrolig enkel forkynnelse, nydelige historier og poenger inspirerte Britta Hermansson oss til å ta på alvor nøden og smerten i denne verden. Den enkelte av oss kan bety en forskjell for mennesker hvis vi bærer våre bønnekurver. Prekenen Britta Hermansson Bibeltime Sommerstevnet VIGELAND: Britta Hermansson kom inn som et friskt pust i Sommerstevnet. Hun hadde nok for mange en litt spesiell prekenstil, men traff mange. Spesielt bør bibeltimen på torsdag fremheves, hvor hun talte om: Et bedende folk. På sin egen måte trakk hentet hun fram hverdagslige historier og gjorde dem spennende, humørfylte og varme. Referatet her er kortet en del ned, og vi anbefaler at du laster denne talen ned i mp3 format fra Jeg har min tjeneste som evangelist og har reist til ulike sammenhenger i Sverige. Etter en intensiv møteserie på Øland, på vei hjemover, trøtt og sliten tenkte jeg over et møte som skulle være i Misjonskirken i Halmstad. Det skulle være nattverdsgudstjeneste, men ble kalt noe så spesielt som trubadurmesse. Kom så inn i kirken som har 300 plasser, men sjelden er det mer enn besøkende. Tyve personer satt denne kvelden spredt rundt, og jeg valgte å sette meg bakerst. Trubadurmesse, hva er nå det? En sanggruppe, som blant annet bestod av en overlege innen psykatri, hadde et helt annet repertoar enn hva du skulle forvente i en gudstjeneste. Jo, de ville synge en vise av Evert Taube og jo, jeg kjente jo noen av hans viser (Så lenge skutan kan gå...), og lurte på hvilken vise overlegen hadde valgt. Jo Målaren og Maria Pia var sangen, og den var helt fremmed for meg. Men vi fikk høre bakgrunnen for sangen. Taube reiste som ung med hele sin familie til Sør-Amerika, og var på forskjellige steder for å koble av og male. Barna ble naturligvis kjent med andre barn og dermed ble familier kjent. Maria Pia var en kvinne som hver dag kom ned fra fjellet med en stor korg hun bar oppå hodet. Hun hadde en stor familie og stoppet ved Evert og samtalte litt. Jeg vil sitere teksten: Hon stiger som ur himlen ner ifrån Liguriens berg i dok, i kjol så mörk, så svart mot markens ljusa färg. Jag minns så glad hon gick här förr - nu går hon blek av sorg inunder bördan som hon bär på hjässan i en korg. Den bördan är nog tung jag tror som ni på hjässan bär, Maria Pia, kära mor, nu är jag åter här med mitt staffli och min palett, och ni är ännu ung, men inte lika glad som förr, er börda är nog tung. Hon svarar: - Ni är samma barn, fast tinningen är grå. Jag minns en lycklig tid som gått, här, där jag ser er stå. Då bar jag hem i denna korg min mans och barnens tvätt. Då var jag glad - och korgen tung. Men nu är korgen lätt. Ni minns min man som lade sten och byggde murar här. Han togs till Abessinien att bygga vägar där. Han lade sten vid sten, Signor, till vårt imperium. I Afrikas förbrända jord fi ck han sitt vilorum. Umberto sen, min äldste son, som älskade er fru när han var liten - som ni minns - ja, han är borta nu! Han gick till trupperna i fjol, han blev en bersagliär. Han slogs i Abessiniens berg, och han har stupat där. Sen var det bara Nino kvar, mitt barn, min enda tröst, som jag, när ni var här, Signor, bar ännu vid mitt bröst. Han var så stor, han var så stolt, han gick till Santande r. Det står i tidningen i dag, att han har stupat där! Kom skall jag ta er i min famn, ni höll mitt barn en gång! Han sprattlade och log mot er, han älskade er sång. Å, Herre Gud i himmelen, jag är så trött och tom! Mens sangen pågikk så jeg framfor meg, alle disse mennesker som har båret denne tunge byrden av forbønn. Disse Kristinnene som har båret bønnebyrden gjennom alle år. Og så måtte jeg se på mitt eget liv hvem bærer ditt liv i bønn innenfor Gud? De hun kjærlig løftet opp i bønn gjennom alle disse årene. Men har hun noe igjen i kurven? Hvem bærer ditt og mitt liv innfor Gud i bønn? Hvordan ser din bønnekurv ut? De fortsatte å be fyller bønnens kurv den er så tung? Utgjør bønnen en forskjell? Hvordan ser din kurv ut? Er den full? Hvem skal ta over når din kurv er tom? Er det vi som fortsetter og fortsetter det noen under oss som bærer den bønnekurven? I Lukas 11, 1 kan vi lese: Lær oss å be. Hvordan skal vi lære det? Hva er det å be? Før jeg begynte min tjeneste som pastor, virket jeg som menighetstjener i sju år. Jeg gikk ofte på hjemmebesøk hos de eldre i forsamlingen, og vil gjerne beskrive en slik situasjon. Den eldre kvinnen orke ikke å gå på møter lenger, og var glad over besøket. Vi satt i finrommet, og jeg la merke til et stort kart over Europa. Hun forklarte: Mitt barn er på reise i Europa, og noen ganger ringer han og forteller meg hvor jeg er. Jeg følger han på kartet og ber for han. Jeg tenkte: Vet han det? Vet han hva det betyr at hans mor ber for han? En eldre dame, en gammel bibel, en utslitt andaktsbok hun ber meg lese og be. Og etterpå ber hun: For forsamlingen, pastoren, mennesker som bor på gatene, naboene hun ber for verden, kongehuset og du merker: Dette er ikke første gang. Hun ba for mennesker ved navn. Ikke lenge etter står jeg i en begravelse denne kvinnen skulle begraves skulle oppleve gravens hvile, oppstandelsens morgen. Foran meg sitter barna som er kommet godt oppi årene barnebarna. Han i Europa som elsket sin mor over alt. I den situasjonen; kom tanken: Hvem fortsetter å be? Hvem bærer nå deres liv innfor Gud? Vet dere egentlig hva det betyr at hun har bedt for dere hver dag? Hvem fortsetter bønnen? Herre lær oss å be! La meg være litt personlig: 19 år gammel ble jeg en kristen, uten å ha en familie som har bedt. Ingen i min slekt var med i en kirke. Ikke en eneste en, det var totalt fremmed. Jeg hadde aldri sett noen be aldri sett noen holde en andakt var helt nullstilt. Som liten gikk jeg litt søndagsskolen, men falt bort husket ingenting. 19 år kom jeg til tro, en radikal opplevelse, ble frelst og kom med i en forsamling. Uten at noen hadde bedt for meg, hadde Gud funnet meg. Jeg måtte jo fortelle dette til min pappa, og trodde kanskje at han ville bli kjempesint og fortelle meg at det var det mest idiotiske jeg hadde gjort. Han satt ved kjøkkenbordet hjemme, mens jeg stod med ryggen imot, tittende inn i kjøleskapet. Det er noe jeg skulle fortelle og jeg merket han ble urolig jo sa jeg: Jeg er blitt frelst. Jeg snudde meg litt men han sa ingenting. Men han tittet opp på meg, sa ikke et eneste ord, men var rørt og jeg så han kjempet mot gråten. Stille gikk jeg ut og lurte på om han ble lei seg. Var dette forferdelig? Ble han glad? Et par dager etter kom pappa til meg med en lapp. Han trykket den inn i hånden min, holdt hånden min og gråt. Så gikk han. Jeg tok opp lappen og leste: Lita på Gud; Han er nære; over alle djub vil han bære... Han hadde en tro, men aldri våget bekjenne den. Han visste hva det handlet om han var en av dem som ba for meg. Jeg ble overrasket, tenk her var de en som hadde bedt for meg, uten at jeg visste om det. Hvem skal bære ditt liv? Hvem ber du for? Hvem skal fortsette? Det er makt i de foldede hender Hvem bærer ditt liv innfor Gud i bønn? Det er ingen som ber for meg meg, sier du kanskje? Jeg vil oppmuntre deg du tar feil, det er alltid noen som ber. Det noen som har bedt i dag. Ved en anledning var jeg veldig sliten og oppsøkte et kloster. Jeg lurte på hva som var veien videre? Jeg syntes jeg var dårlig til å be, og trodde at jeg ved å komme inn i deres rutiner, høre dem be ville bli bedre til å be selv. Vel framme var jeg veldig ivrig etter å komme i gang med bønnen og ble tatt imot at søster Lena. Når er første bønnemøte? Søsteren poengterte at bønnemøtene var frivillige, men at jeg måtte komme til måltidene. På vei ut av rommet snudde hun seg mot meg og sa: Du behøver ikke å be når du er her, for det gjør vi. Akslene mine falt ned tenk at jeg kunne hvile i deres forbønner. Når du ikke orker å be, er det noen andre som løfter opp kurven. Vi bærer hverandres byrder. Jesus sier: Dere er jordens salt, men om saltet mister sin kraft... Hva betyr det å be? Ta inn over deg nøden i verden, finn ut hvor nøden finnes. Din egen familie gråt over det som er smerten på denne jord. Som Kristi kropp, Guds forsamling tror jeg den vakreste bønnen vi kan be er den vi ber med tårer. Et rop over en verden som er i ferd med å falle sammen. I dine tårer er det salt og spesielt når du gråter i medlidenhet, i sorg så inneholder dine tårer en konsentrert del av salt. Og konsentrasjonen av salt er større i tårer som blir grått i sorg, i fortvielse, i medfølelse, enn i gledestårer. Dere er jordens salt i vår tid må noe av det vakreste vi kan gjøre være å be og gråte for en verden som er i forråtnelse og mørke. Hvis ikke, vil verden falle sammen. Kanskje du sier: Jeg er ikke flink til å be, men jeg tror det handler om å tørre og ta inn over seg nøden, fortvilelsen og smerten i verden i din familie og videre utover. Vi leser videre i Lukas 11, Det er tider hvor det er godt å be, mens vi andre ganger må søke etter Gud. Det er som han gjemmer seg for oss. Jeg tror han gjemmer seg i kjærlighet, som om han sier: Let etter meg! Vis meg din hunger, din tørst. Og så tror jeg det finnes de som har et høyere kall, de som banker på døren like til den åpnes. Herre lær oss å be! Britta fikk gjennom sin bibeltime inspirert alle tilhørerne til å bære større bønnebyrder. nr. 7 august

13 - Jesus i hjertet På Sommerstevnet var det stappfullt med juniorer på års møtet. Når du bestemmer deg for tro på Jesus, og får Jesus i hjertet blir du som en ny person. Det betyr ikke at du forandrer utseende, men hjertet ditt blir forvandlet. Barneside VIGELAND: Jesus i hjertet var hovedtema for barneopplegget under årets Sommerstevne. Etter en stor fellessamling, var det møter for både juniorer og barn. På juniormøtet talte Heidi og Torkjell Halvorsen og Sølvi Tømmerbakk. Med stor kreativitet og stor variasjon satte de fokus på Jesus i hjertet. Heidi begynte med noe viktig: Selv om du har Jesus i hjertet kan du gjøre feil du kan gjøre en synd. Men tenk; Jesus er som en søppelmann som tar bort alt det vonde... Hun leste deretter 2. Kor 5, 17: Dersom noen er i Kristus, er Han en ny skapning, alt det gamle er borte, se alt er blitt nytt. Med en kul bongotromme lærte barna dette bibelverset utenat. Heidi forteller videre: Å være en ny skapning, betyr at du har Jesus i hjertet. Torkjell tok så over og viste en ballong til alle juniorene. Hva er dette? Dette er Simon, som vi kan lese om Bibelen. Og han var som en ballong, blåste hit og dit. Fikk han en god ide, så gjorde han det med engang, og fant så ut at det kanskje ikke var så lurt allikevel. Men så møtte Simon Jesus. Og Jesus sa: Simon, fra nå av skal du hete Kefas, Peter klippen og på deg skal jeg bygge min menighet. Peter var fortsatt litt vinglepetter, men etter at Jesus døde og stod opp fra graven, ble Peter helt feil du kan gjøre en synd. tok så over og viste en ballong fra graven, ble Peter helt forvandlet. Han var ikke lenger vinglete, men ble en klippe. En som Jesus kunne stole på. Sølvi tok så over og fortalte barna om sitt møte med Jesus bare ni år gammel. Selv om mamma og pappa var kristne, fant jeg ut at jeg ikke kunne leve på deres tro. Jeg ville bestemme meg for meg selv. Derfor gikk jeg inn på rommet, låste døren og knelte ved sengen min. Her leste jeg Johannes 3,16 og ett vers til før jeg ba Jesus flytte inn i hjertet mitt. Det var godt å bestemme seg og jeg ble veldig glad. Etter det begynte jeg å lese mer i Bibelen og be. Og jeg fikk en helt ny interesse for Jesus og livet handlet mer og mer om Jesus. På slutten fikk alle barna være med popcorn-bønner, hvor alle fikk være med å be korte setninger til Jesus. Lisa Børud er helt toppen! Og her synger hun sammen med barn fra lokale menigheter i Lindesnes. Holy Riders gjorde veldig stor suksess, og alle barn som ville, fikk sitte på motorsykkel. Dette er en ekte Harley Davidson sykkel, men et tøft eksosbarn bak. Familiekonserten med Lisa Børud samlet nær 1000 mennesker, og her ser vi danseteamet som fikk æren av å starte det hele. De hadde øvd hele uken med dyktige instruktører. På lørdagen var det barnas superlørdag, med masse forskjellige aktiviteter. Her er det noen som kaster svamp... nr. 7 august

14 Kult med motorsykkel, og denne glideren av type Harley Davidson er jo kul da... Flott er det at noen DFEFvenner kjører motorsykkel... Her gjaldt det å treffe flasketuten med en liten ring, og med mange vinnere forsvant premiene raskt. Finn Arne hadde sin egen friluftskampanje i Vigeland dag etter dag, og kunne høres over hele sentrum Superpopulært var det med firehjulinger og minimopeder... Her var køen kjempelang... Herlige lovsangere fra Betania Kristiansand, som lever tent for Jesus. James Godly: - Ha en stadig hunger etter mer av Jesus! James Godly utfordret DFEF- ungdommene til å søke Herren tjene Herren og adlyde Herren i ungdomstreffet på torsdagen. Som vanlig var det mange som ble frelst, fornyet og døpt i den Hellige Ånd! Pilkast på ballong kjempegøy! Og her må en konsentrere seg... Sommerstevnet Ungdomstreff Gjett om ungdommene koste seg på treffene hvor det var bra trøkk fra begynnelse til slutt. VIGELAND: Ungdomstreffene på Sommerstevnet kan gjerne staves som vekkelse. År etter år er det ungdommer som blir frelst, fornyet, døpt i Ånden og helbredet. Og det ble intet unntak i år. James Godly talte inspirert og enkelt til ungdommene om å leve helt for Jesus, og veldig mange ble berørt av Herren gjennom uken. En bestefar (Kjell Årre) og pappa (Geir Myra) hadde det også moro mens barna løpt rundt. James Godly har som kjent stått i ungdomsvekkelse i Betania Kristiansand, og har en spesiell hjelpegave i forhold til Åndens dåp. For mange er kanskje preken- og forbønnstilen uvant, og kanskje litt skremmende, men Godly er en bønnens mann. På torsdagen var cirka 350 ungdommer på treff, og ble møtt av et kult danseteam fra Betania Kristiansand. Hans Martin Skagestad, ungdomspastor i Betania Kristiansand, ønsket å velkommen før lovsangsteamet fra samme sted slapp til. De synger med stor energi: nr. 7 august

15 James Godly utfordret ungdommene til å søke tjene og adlyde. Herlig lovsang Se, Jesus verdens lys, kom til oss ned. Vant over mørket, og satte oss i frihet. Jublende står vi fri fra all skyld og skam Uten fordømmelse for vi er i Han. Og alt som binder, og holder oss fast, er Jesus Kristus underlagt. Frihetens konge Frihetens konge Hender med nåde Lagt på våre liv Hender med nåde som setter oss fri Virkelig fri Karin Flørnes, som er med i lovsangsteamet, vitner deretter ærlig om hva Jesus har gjort i livet hennes. To kule dansere fra Betania Kristiansand i farta. vanskelig å rive ned. Jeg forstod at jeg hadde en mur i mitt liv. Og resten av dagen gikk jeg rundt og ba til Gud, søkte etter Jesus. Detaljert ba jeg om tilgivelse for alle syndene jeg hadde gjort. Deretter ba jeg om å få et tett forhold til Jesus. Og den kjærlighetsfølelsen som over meg kan ikke beskrives jeg følte Gud var veldig nær meg og fra den dagen kunne jeg kjenne hans nærvær. Guds kjærlighet er perfekt! I Efeserbrevet, 3, 18-. Hvor det står om å kjenne hvor dyp og vid hans kjærlighet er... Nå er det alvorlig for meg å synde, for jeg vet det betyr å gå imot Gud, elske synden høyere en Gud. Du må spørre deg selv: Hva vil jeg egentlig? Vil jeg dypere med Gud? Før James Godly talte, slapp lovsangsteamet til igjen. Kjenner du kapteinen? Herren vil i vår tid reise opp en arme men du må forstå at du aldri kan bli en del av denne armeen uten at du kjenner din kaptein. Og Jesus er din kaptein din leder. Og han ønsker at du skal kjenne Han. I Daniel 11, 32 b står det: Men det folk som kjenner sin Gud, står fast og viser det i gjerning. I den engelske oversettelsen står det: De skal være sterke og gjøre oppdagelser. Jesus ønsker du skal kjenne han. - Kanskje du ble født i menigheten? Du vet masse om Jesus, men du kjenner han ikke? Det en ting å vite om han, en annen ting å kjenne Jesus. Å gå på møter gjør deg ikke til kristen, du må kjenne Kristus. Det er når du lukker døren bak deg, er alene og snakker med Jesus. Kanskje har du ikke så mye å si? Sett på lovsangsmusikk, syng til han. Ta opp Bibelen be han lære deg. Den Hellige Ånd vil hjelpe deg å bli mer kjent med Jesus og mer lik Jesus. Og dess mer glad du blir i Jesus, jo mer vil du ønske å bli enda mer kjent med han. Husk at han er den eneste som kan være deg der ingen andre kan være med deg. Han kan berøre ting i ditt liv som ingen andre kan. Nå må det ikke bli slik at Den Hellige Ånd bare er med oss i menigheten på møter. Ånden vil gi deg ideer, vil gi deg kreativitet hjelpe deg med å finne på nye ting ønsker å velsigne deg. Men du må søke etter å kjenne Jesus. Paulus store lidenskap Vi ser at Paulus ble brukt mektig av Gud på mange måter. Lamme gikk, blinde kunne se, men hva sier han i Filipperbrevet 3, 10: Så jeg kan få kjenne Han og kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, i det jeg blir gjort like med Han i Hans død. Husk at Paulus var et vanlig menneske, som du og jeg. På grunn av alt som skjedde gjennom Paulus og hans liv var hans store lidenskap å stadig bli mer kjent med Jesus. Det krever disiplin å kjenne Gud og hardt arbeid. Ønsker du at en vekkelse skal bryte ut, sitter du ikke på møte og venter på at det skal skje. Disiplene søkte aktivt Gud i bønn og de ble vekkelsen de gjorde sitt til at vekkelsen startet. De søkte Gud! De lærte å kjenne Jesus i oppstandelseskraften men også i hans lidelser. Du må regne med at alle ikke vil like deg hvis du reiser deg opp for Jesus. Kanskje noen vil kalle deg gal? Du må søke Gud, men du må også forberede deg på tjene Gud. Galaterne 5, 13: For dere ble kalt til frihet, søsken: La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. Den Hellige Ånd kom ikke fordi du bare skal falle i møtene, men fordi du skal gå ut og berøre andre mennesker. Du har kraft inni deg som kan vende opp ned på en by på en bygd. Men da må du være villig til å dele Jesus, den Jesus som vi har inni oss, med andre. Vil du bli en favoritt? Søke, tjene og adlyde! Romerne 5, 19: Slik den ene menneskets ulydighet gjorde de mange til syndere, skal nå den enes lydighet gjøre de mange rettferdige. Alle mennesker ble smittet, fylt av synd på grunn av Adam. Han var ulydig mot det Gud sa til han. Men Jesus var lydig, selv om det kostet han livet, og det ble oss til frelse. Din lydighet kan bringe frelse til mennesker. Hvis du er et lydig barn vil du bli favoritten i familien. Bibelen sier at lydighet er bedre enn offer. Hvis du lytter til Gud og adlyder det han sier, kan ingenting stoppe deg. Hvis vi ikke adlyder, vil Gud se hen til neste generasjon! Jeg håper du er blant dem som vil oppfylle ditt kall i din generasjon. Lek, men glem ikke å be Du må søke Herren, og han vil tale til deg om din framtid og hva han vil bruke deg til. Og det vil bli oppfylt. Vi leste i begynnelsen, de som søker Gud vil ha mer av Jesus vil bli sterke og oppleve mektige ting. Hør nå: LEK OG BE! Det er helt flott å leke og ha det gøy Gud elsker det. Men etter moroa, må du lukke døren din, ta opp din Bibel og be. Slik kommer vekkelsen. Hvis vi begynner å søke Herren i hus etter hus, vil andre hus bli berørt og Den Hellige Ånd får virke. I avslutningen utfordret James ungdommene til å søke Gud for alle de som ville bli en del av hæren til Jesus. Kanskje du vil bli advokat? Lege? Herren vil bruke deg! Ha alltid en hunger etter mer av Jesus det er hemmeligheten til et sterkt liv! I ettermøtet var det mange ungdommer som søkte Gud. Første kvelden var det over 10 som bekjente at de ville bli frelst, men også denne kvelden var det ungdommer som gav sine liv til Jesus. Jeg var i forhold med en ikkekristen gutt, og drev lenger og lenger bort fra Gud. Inni meg var jeg urolig og alt ble veldig vanskelig. En dag, uten at jeg tenkte meg om, sa jeg høyt: Jeg vil gifte meg med en kristen fyr. Ærlig måtte jeg innrømme at jeg ville gifte meg med en kristen gutt, og det ble slutt. I ettertid ser jeg at dette forholdet drev meg bort fra Gud. Siden reiste jeg til en Ungdom i oppdrag base på Hawai, hvor jeg tidlig forstod at jeg hadde søkt kjærlighet på feil sted. En lærer forkynte at mange bygger murer rundt hjertet sitt. En mur som er bygd opp med mursteiner kan etter hvert bli Ungdomspastor Hans Martin Skagestad gav jernet i oppgaven som møteleder. Her er hele lovsangsteamet, med sangere og musikere fra Betania Kristiansand. nr. 7 august

16 Familien Høiland, fra venstre ser vi Vilde, Simen, Rose, Ole Adrian og Rino. Kvinner i matkø. Per Arild Weiby (i midten) sammen med dyktige medarbeidere utenfor et av de nye hiv/aidssentrene i landet. Titusener av barn er foreldreløse på grunn av aidsepidemien i landet. Tøffe utfordringer Fokus på Mexico Rose og Rino Høyland MEXICO: De siste månedene har misjonærene Rose og Rino Høiland hatt sitt virkeområde midt i en krigssone. Det er full krig mellom to ulik narkotikakarteller og politiet. Gjennom nyhetene i Norge har vi sett titalls politifolk drept på åpen gate. I dag er 4000 soldater utstasjonert over hele byen. Det er veisperringer, rassia av eiendommer og fortsatt stygge skyteepisoder. Mafiaen lever i frykt for at andre gjenger skal drepe familien deres og har sendt dem ut av byen. Skoler melder om drastisk nedgang i elevtall, og enkelte melder om 20 prosent fravær. Alle lider under den blodige konflikten. Midt oppi dette lever Høiland som før, hvor de daglige rutinene går som før. Barna går på skole og virksomheten i Higueras går som før. Fred er noe som begynner i hjertet og det har vi fått erfare: Jesus er vår fred! På samme tid ønsker vi å utfordre vennene til å være med å be for byen om fred, vekkelse og forandring. Skikkelig kollisjon Første juni var alt duket for en stor seiersdag, hvor 24 sjeler skulle la seg døpe i hovedmenigheten Culican. Rino fikk låne menighetens buss for å hente folk til møtet, men på vei ut fra byen kolliderte han med en lastebil. Han hadde dårlig tid, tok ansvar for kollisjonen og betalte lastebilsjåføren for skaden. Men igjen stod Rino med en 15 seters buss som hadde fått hele fronten trykket inn. I ettertid visste det seg at den ikke kunne fikses. Selv var han skadet i beinet, men fikk tauet vanen bort og hentet folk til møtet. Og for et seiersmøte! Flere fikk for første gang oppleve dåp, og Høilands lot ikke omstendighetene dempe gleden Hele fronten ble trykket inn på minibussen. over de som lot seg døpe, hvor fire var fra Higueras. Nå har familien en stor utfordring i forhold til å skaffe menigheten ny minibuss men har tillit til at Gud og vennene i Norge vil hjelpe dem med å skaffe en bedre buss. De trenger kroner for å kjøpe ny. Husk på Høilands i dine bønner og med dine gaver! Ønsker du å gi en gave til ny buss? Bruk prosjektkontoen og merk gaven: Buss. Kontonr. prosjektkonto: Kontonr. underhold: SWAZILANDMISJON: Større arv øremerket Swaziland Fokus på Swaziland Rose og Rino Høyland Tekst og foto: Per Arild Weiby Et av DFEFs eldste misjonsland er det lille afrikanske kongedømme, Swaziland. Det var dit Peder Evenstad reiste da Herren kalte ham ut i misjons tjeneste i Det skulle imidlertid gå enda et par år før han kunne etablere et selvstendig arbeid på Edwaleni misjonsstasjon. I dag, snart 100 år senere, er det fortsatt full virksomhet på dette stedet og mange andre steder i sør Swaziland, som et resultat av det budskap Evenstad og hans mange etterfølgere både fra DFEF i Norge og nasjonale medarbeidere har fått bringe. De norske misjonærene er borte. Men budskapet forkynnes fremdeles, evangeliet om verdens Frelser, Jesus Kristus. Tidene har forandret seg, menneskene likeså. Men Jesus er den samme. Den Frie forsamlingen, FECF med Church Board i spissen ønsker fremdeles at evangeliet i ord og gjerning skal bringes ut til swazier i alle aldere, gjennom deres virksomhet. DFEF i Norge har gitt løfte om at de vil støtte vennene i Swaziland så langt de makter, også i fravær av nordmenn. Som kjent, er Swaziland havnet i en særdeles vanskelig situasjon, pga HIV/ AIDS epidemien som har rammet dette og mange andre afrikanske land. Derfor har DFEF engasjert på nytt i swaziland siden Undertegnede har vært med å etablere virksomhet som har blitt et viktig bidrag i kampen mot HIV/AIDS i Swaziland. Til prosjekt arbeidet får vi NORAD midler via vårt medlemsskap i Bistandsnemnda(BN). Disse midler kan imidlertid ikke brukes i det øvrige menighets og misjonsarbeide. Tradisjonelt har slike midler kommet via de misjonærer som til enhver tid har oppholdt seg og virket i landet. Når misjonærne ble borte, har også midlene til å drive virksomhet, uteblitt. De nasjonale hadde ikke fått opplæring til å administrere virksomheten, ei heller midler til å opprettholde den relativ store bygningsmasse, særlig på de såkalte misjonsstasjonene som de ble etterlatt. Kirkene og skolene levde(og lever) sitt eget liv og fungerer noenlunde tilfredsstillende pr. dag. Ved årsskifte 2007/8 fikk MHU en gledelig overraskelse, eller snarere, svar på bønn. En arv som stammer fra predikant Julius Sørensen, som i sin tid også virket en kort periode i Swaziland/Sør Afrika, dukket opp. Dette er en betydelig sum som er øremerket DFEF misjonsvirksomhet i Swaziland. Vennene i Swaziland(v/Church Board)har satt opp en prioriteringsliste av ønsker og behov. Øverst på listen står et møte telt. Dette er allerede kjøpt inn, samt en liten lastebil som kan frakte teltet rundt til de stedene de ønsker å virke. Et byggeprosjekt er også under planlegging. Dette skal bli et kombinert menighets og konferanse senter, på Bethesda, Nhlangano. Offer/gave inntektene i swazi menighetene er små og dekker ikke en gang lønn til evangelister og pastorer. Et konferansesenter m/bl.a coffee-shop er tenkt å kunne bli et inntektsinnbringende prosjekt som kan generere midler inn i FECF virksomhet i fremtiden. For å realisere dette prosjektet er de avhengig av økonomisk støtte utenfra. Til fase en i prosjektet, (planlegging, arkitekt tegninger med mer) er midler fra Sørensen arven overført. Men forutsetningen for å kunne fullføre prosjektet er at vi får sponsorer til dette, altså et betydelig økonomisk støtte, utenom det DFEF v/mhu rår over pr.idag. Kostnadsberegningen til byggeprosjektet beløper seg til ca 2mil. NOK. Dersom dere som leser dette har noen tips og råd å gi i denne sammenheng, så setter vi stor pris på å høre fra deg. Ta gjerne kontakt med misjonskontoret, evt. direkte med undertegnede, eller MHU. nr. 7 august

17 Reddet av American Idol Santa og Torleif Sørlie, misjonærer utsendt fra Askim Frie Misjonsmenighet, har travle dager på hver sin kant. Mens Torleif har en verdensvid tjeneste, gjør Santa en kjempeinnsats på lokalt plan. Santa og Torleif Sørlie ENGLAND: Santa og Torleif Sørlie og deres tre barn tjener Jesus ut fra vår egen verdensdel. Operasjon Mobilisering, som har 4600 misjonærer utsendt over hele verden, har sin hovedbase i Carlisle, England. Her bor Santa og Torleif og deres tre barn, Mikael, Clarissa og Nicole. Torleif er personalsjef i den kristne misjonsorganisasjonen, og har på den måten et spesielt ansvar for alle arbeiderne over hele verden. Vennene i Norge forstår kanskje ikke hvor omfattende og viktig misjonstjeneste vår bror er med om. Han er stadig på reise rundt omkring i verden, og like før sommeren var han i Libanon. I nyhetsbrevet skriver han: Det var med en viss spenning jeg satte meg på flyet til Beirut. Er det trygt å dra til Midt Østen for tiden? Ombord ble det delt ut aviser til passasjerene, hvor hovedoppslaget var at flere araberland hadde advart sine folk mot å dra til Libanon av sikkerhetsmessige hensyn. En rask titt rundt i flyet rett før adgang avslørte flere tomme seter enn det var passasjerer. Det var visst noen som tok advarselen alvorlig. Men det var for sent å ombestemme seg nå. Jeg hadde fått i oppdrag å reise til Libanon for å holde et kurs for våre folk der. De siste månedene hadde det blitt mange slike turer rundt om i verden, men det var første gang i Midt Østen. På veien fra flyplassen kjørte vi gjennom et av Beiruts urolige strøk. Bombekrater og utbrente bilvrak var tydelige påminnelser om krigen som hadde vært for et par år siden. Økende problemer får igjen politikerne til å bli bekymret, en ny krig forventes i løpet av sommeren. Jeg kunne imidlertid nyte Libanon i fred og ro denne gangen. Situasjonen er ganske annerledes for både de fastboende og for våre arbeidere som må leve i denne spenningen hele tiden. Til tross for vanskelige forhold, fikk jeg høre oppmuntrende historier om mennesker som fikk oppleve en indre fred på grunn av noen var villige til å leve sine liv i denne delen av verden. Må si jeg ser opp til dem som virker her år etter år. Er ikke så sikker på om jeg hadde hatt nerver nok til det. Teamet Torleif besøkte, har flere ganger opplevd Guds beskyttende hånd. Og Torleif tok med en av disse i sitt nyhetsbrev: Teamet i Libanon var samlet en kveld for å spise middag sammen og slappe av fra hverdagens stress og gjøremål. De skulle spise kylling, men med mange gjester og liten stekeovn tok matlagingen sin tid. Noen foreslo at de skulle flytte over til et annet rom i en annen del av huset for å se på underholdningsprogrammet American Idol mens de ventet. Av en eller annen grunn gikk alle sammen ut av spisestua for å se på programmet. Rett før det og kyllingen var ferdig, eksploderte en bombe utenfor huset. De store vinduene i spisestua var fullstendig knust med glassbiter over det hele. Hvis de ikke hadde flyttet over til det andre rommet for å se på TV, så hadde de alle havnet på sykehus med alvorlige skader. De er alle sammen takknemlige mest av alt til Gud og til American Idol for redningen. Mens Torleif er opptatt med sitt, er Santa opptatt som leder av lokalmenighetens bruktbutikk. Utfordringene her er mange, med alt fra sortering av gamle folks klær og gjenstander, ledelse av frivillige arbeidere og kundebehandling. Positivt er det at Santa kan fortelle at gjennom kontakten de har fått med kunder, har flere begynt å gå i menigheten. Barna har hatt ferie siden slutten av juli. Nicole, den yngste av søsknene har deltatt på diverse leirer og festivaler i sommer. Mikael har slappet av etter mange eksamener og travel skoledager, mens Clarissa har fast jobb som nattevakt for et hjem for folk med psykiske problemer. Hun satser på å studere psykologi på universitet til neste år. Husk på familien i dine bønner og med dine gaver! Du kan bli bedre kjent med Sørlies og Operasjon Mobilisering på Takk for et godt gjennomført landsmøte og sommerstevne Vi vil på denne måten rette en stor takk til hovedkomiteen og alle underkomiteer for det store engasjement og arbeid de har gjort det siste året for at årets landsmøte og sommerstevne kunne bli gjennomført. Et slikt stevne gjør seg ikke selv. De fleste som kommer til sommerstevnet kommer til ferdig dekket bord, mens noen få har gjort, og gjør grovarbeidet. Det er stoler som skal på plass, lyd og lys skal fungere, parkeringsvakter skal sørge for at alle får parkert, kollekter skal samles inn. Mat og grillmat skal lages og serveres, innkvartering skal ordnes, program og talere skal settes opp, både for hovedmøtene, men også for barnas og ungdommens sommerstevne. Referat skal skrives, møter skal ledes, sanger skal øves inn. Dette er bare noen av oppgavene som skal gjøres. Tusen takk til alle som har gjort noen av alle disse oppgavene slik at vi andre kunne nyte. Vi i MHU sier vel gjort, og har lyst til å gi dere alle (en) stor ros (e) som herved er gjort. Den samme takk går til BUR som har ansvaret for å planlegge og gjennomføre barnas- og ungdommens sommerstevne når disse arrangeres på Solstrand. Rapportene fra arrangementene vitner om god gjennomføring og deltakelse.. Info fra Misjons- og hjemmekontoret: Nye medlemmer i MHU På årets landsmøte ble det foretatt valg av nytt MHU. De nye som ble valgt inn i MHU som faste medlem er Øystein Østerhus og Helge Nupen. Som varamedlem ble Kjellfrid Moe, Liv Anne Thorsland og Astrid Verdal valgt inn. Werner Lidal ble valgt som ny leder for MHU, og tar over etter Kjell Tangen som har fungert som leder de siste 8 år. Kjell Tangen fortsetter som fast medlem i MHU. I tillegg til de nevnte er Åge Dahl, Roy Wareberg, Gunnar Standal, Thore Nilsen og Ruben Vea faste medlemmer i MHU. Vi vil samtidig takke Torill Knotten Nilsen, Morten Østervik og Eva Sverresson for den innsatsen de har gjort for fellesskapet i de årene de har sittet i MHU styret. Arbeidet i MHU utføres på dugnadsbasis av mennesker som frivillig stiller seg til disposisjon for fellesskapet. Vi ber om at dere alle husker på medlemmene i MHU i deres bønner, slik at de kan arbeide med de talenter og den visdom som Gud gir hver i sær. Neste års landsmøte og sommerstevne juli 2009 blir det igjen, om vi lever og Herren drøyer, arrangert landsmøte og sommerstevne på Solstrand, i Lindesnes kommune. Det er MHU sin oppgave og delegere ansvaret for arrangementet til en landsmøte komité Dersom noen av dere som leser dette har lyst til å være med på å påvirke og gjennomføre neste års arrangement ved å delta i en av de mange komiteer, er det fint om dere tar kontakt med MHU kontoret. Nye og gamle misjonærer og misjonsmedarbeidere reiser til Argentina Familien Langåker har vært i Norge i tre måneder, men har nå reist tilbake til Argentina. De har opplevd det som positivt å være hjemme i Norge, men har samtidig kjent på lengselen og savnet til å reise ut igjen. Med seg ut til Argentina denne gangen har de med Kristin og Jonas Tangen fra Askim frie misjonsmenighet, som skal tjenestegjøre som ettåringer i Rio Ceballos. Olaug og Berner Solås har også reist tilbake til Argentina og planlegger denne perioden og bosette seg i Agillares for å drive sitt misjonsengasjement ut herfra. Det er mange og utfordrende oppgaver som ligger foran for våre misjonærer i Argentina, så vi gjør vel i å komme dem i hu i våre bønner. Reise til Mexico Første september reiser nyvalgt MHU leder Werner Lidal og Bjørn S. Olsen fra administrasjonen til Culiacan i Mexico for å besøke våre misjonærer Rose og Rino Høiland med barn, som tjenestegjør som misjonærer her. Målet med misjonsturen er å få en bedre kjennskap til det arbeidet som familien Høiland driver i denne delen av Herrens vingård. Turen har en varighet på 7 dager. Rapport fra reisen vil komme i et senere nummer av DGB. Misjonskalenderen mai/juni 2008 Misjonskalenderen Når disse linjer skrives er halve Norge inne i feriemodus, og mange av oss kan ta en velfortjent ferie fra hverdagens kav og mas. Det står så fint at Gud hvilte på den syvende dag, og Han bad oss om å gjøre det samme. Det er godt at vi som kristne er ført inn i hvilen, ikke først og fremst fra de daglige gjerninger, men inn i den hvilen som heter Guds nåde. Her har vi det rette fundament og bygge på når vi bygger Guds rike. Så er det altså ikke våre gjerninger eller våre gaver som gir oss retten til å kalles Guds barn, men ene og alene Hans nåde, og Hans gjerning. Vi vil takke alle trofaste givere for at vi også i de to månedene vi nå rapporterer fra kan melde om økning i gaveinntektene gitt via misjonskalenderen. I mai måned kom det inn ,- mot ,- i tilsvarende måned i fjor. I juni måned kom det inn ,- mot ,- i fjor. Totalt hittil i år er det kommet inn ,- mot ,- i tilsvarende periode i fjor. Oppsummert hittil i år betyr det en økning i gaveinntekter på ,- (ca 15 %) noe vi er veldig takknemlige for. Vi har nå lagt bak oss halve Dersom vi ganger innkommet beløp med 2, havner vi på ,- I januar satte vi oss som et mål og komme opp på ,- i innsamlede midler via misjonskalenderen. Dersom enda flere av Det gode budskap sine lesere benytter bankgiroene på kalenderen og gir litt ekstra i de kommende måneder er ikke målet urealistiske. Vi vil takke alle som trofast er med på å gjøre det mulig for oss og fortsette å være en stor misjonsorganisasjon, med en liten, men velfungerende, administrasjon. Penger er ikke alt i denne verden, men du verden hvor avgjørende det allikevel er å ha nok tilgang på det nr. 7 august

18 Misjonær Jan Andre Langåker innledet møtet. Stephan Christiansen bergtok DFEF-vennene og utfordret spesielt ungdommen til å innvie sine liv til misjonstjeneste Mikael Järlestrand deltok med sang i møtet. Forbønn for Kristin og Jonas Tangen, som reiser ut som korttidsarbeidere til Argentina. Med i forbønnen er: Bjørn Olsen (vikarierende Misjons- og hjemmesekretær), Kjell Tangen (fra utsendermenigheten, Askim Frie Misjonsmenighet), Werner Lidal (ny leder i Misjons- og hjemmeutvalget) og Argentina-misjonær Berner Solås. Har du en kristendom du kan eksportere til nye generasjoner? DFEFs Sommerstevne Misjonsmøtet Kari van Pelt, leder for barnekomiteen, som forøvrig gjorde en formidabel innsats, informerte om at barna hadde samlet inn leker og penger til et barnehjem i Ukraina. Stephan Christiansen utfordret misjonsfolket i DFEF til å leve ut en misjonerende kristendom. I stedet for bare å tenke på din egen trygghet og velvære hva har du å gi videre til neste generasjon? VIGELAND: Per Arild Weiby kunne ønske velkommen nær 1000 tilhørere under det store misjonsmøtet på fredagen. Tradisjonen tro begynte det hele med at barna kom inn med flaggene til alle misjonslandene DFEF har arbeid. Under alle barnemøtene hadde det vært fokus på arbeidet Else Marie og Ordin Høiland er med om i Ukraina, og leker og penger ble samlet inn til et barnehjem. Jan Andre Langåker, Argentinamisjonær innledet og tok utgangspunkt i Lukas 10, Vi som kristne har fått sette noe Jesus Kristus død og oppstandelse. Og dette må vi dele ut til andre. Oppmuntrende var det å bli kjent med Kristin og Jonas Tangen, som skal reise ut som korttidsarbeidere til Argentina. De ble presentert av Bjørn Olsen og overgitt til vennenes forbønn. De reiser ut 28. august og kommer hjem 16. juni. I forhold til underhold står de selv ansvarlig, men vil motta støtte fra Askim Frie Misjonsmenighet. (Presentasjon av dem kommer i neste nummer) Nasjonene kaller på deg Mikael Järlestrand sang under stor salvelse og ble avløst av et tungebudskap, som Stephan Christiansen tydet før han talte Guds ord. Jeg har kalt deg igjen, igjen og igjen og skaker deg igjen i det innerste. Jeg har kalt deg med navn og har utvalgt deg for en tid som denne til å være med. Ikke et øyeblikk skal du tenke at det er med din egen kraft, egne krefter du skal utføre den gjerning jeg har kalt deg til. Men ved min Ånd har jeg salvet deg for en tid som dette til å sette fanger fri, til å løse dem som sitter i mørke. Gå så sterk som du er for jeg har lagt min hånd på deg. Hold ikke noe tilbake, ikke tenk at jeg vil sende noen andre. Nettopp deg taler jeg til det skaker i dine grunnvoller, men du må erkjenne: Nasjonene kaller på deg. Stephan Christiansen kom som et friskt pust inn i stevnet og hadde et mektig, gammeldags, utfordrende budskap. Han spurte rett ut: Er vår generasjons kristendom en kristendom som kan eksporteres, bringes videre til andre? En gammel misjonær sa engang: Har man ikke visjon, får en visjon er det helt enkelt fordi den kristendom man har er ikke verd å eksportere. 1. Mosebok 50, Hvorfor talte Josef inn i en framtid som han ikke hadde sett? Jo, for i Hebreerne 11, 22 kan vi se at Josef, ved troen, på sitt dødsleie forstod at Israelsfolket ikke skulle bli værende i Egypt, men skulle gå videre. Det var noe med Josef, som ikke stoppet med han selv, han så noe for de neste generasjonene. Det blir altfor smalt å tenke her og nå, men vi må tenke over hvilken type kristendom vi vil formidle til neste generasjon. Josef står i sterk kontrast til Hiskia, som vi leser om i Easias 38 og 39. I 39, 8 tenker han; det skal være trygghet og fred i mine dager. Jeg synes dette reflekterer min generasjon aller tydeligst: Så lenge jeg har det bra, så er det bra. Hva som skjer i neste generasjon det er vel ikke min sak? Ingen automatikk Hva har vi selv opplevd? Hvordan ønsker vi det skal se ut som 20 år? Det er ingen automatikk i at neste generasjon lever som oss. I Dommerboken 1, 7 og 10 og 2, 11 kan vi lese at det vokste opp en annen slekt, en annen generasjon. Det som ble kjempet for i en generasjon, kan forsvinne i neste. Dette gjelder også åndelige sannheter. I en generasjon så de dåpen i Den Hellige Ånd tungetalen. I vår tid ser vi mange pinsekarismatikere distansere seg fra dette og taler knapt i tunger. Jeg er glad for min bakgrunn i DFEF og Smyrnamenigheten i Tønsberg. 16 år gammel opplevde jeg at ilden brant og vi hadde full pott i hver søndag. Med full pott tenker jeg på tre tungebudskap med tydning og tre profetier. På et spesielt møte hadde jeg med meg noen kamerater fra videregående, og det begynte å boble på innsiden. Men det passet jo dårlig den dagen, med vennene tilstede. Inni meg var det som det skulle eksplodere, men jeg kvelte det med alt jeg hadde og var ulydig. På vei hjem fra møtet, i bilen var det helt stille til morfar utbryter: Du var ulydig i dag. Hvordan visste han det? To uker etter, på et bønnemøte begynt det å boble igjen. Gjennom fingrene mine så jeg opp på morfar, og så morfar henge over talerstolen og med strenge øyne så han rett på meg. Jeg lot det stå til og talte i nye tunger den kvelden. En herlig oppdrift i Den Hellige Ånd, og det tok meg virkelig videre. Det som har vært sterkt i en generasjon, skal ikke være svakere, en skygge av seg selv i den neste. Vi kan lese at vi skal gå fra herlighet til herlighet, fra kraft til kraft. Det som finnes i en generasjon, må overføres til den neste. Ta uttrykket misjon: Det kan være et ord som fikk hjertene til å slå sterkere i en generasjon, men kan være et ord som folk er likegyldige til i den neste. Det koster noe I kveld er det misjonsmøte, og ordet misjon har mange vedlegg, og jeg vil presentere noen. Nr. 1 Offer Dette er et ord som passer dårlig inn i kaffekulturen. Hvem i min generasjon er villig til å ofre noe? Nr 2 Adskillelse Nr. 3 Risiko Dette er et ord vi ikke hører for mye i kristne sammenhenger. Vi går bare ut til alle trygge og vakre steder? Vi skulle gå ut i ALL verden. Nå er trygghet viktig men det er også risiko. I Apostlenesgjerninger 15, 6 kan vi lese om menn som våget sine liv for Herren Jesus Kristus. De levde på ytterkanten, nr. 7 august

19 enten så er du med oss eller så er vi ferdige. Det er ikke akkurat hva du kan kalle et A-4 kristenliv... Nr. 4 Selvfornektelse Det er ikke mange lovanger som skrives om dette om dagen? De nye sangene handler om velsignelsene, gleden, godheten og det er fint. Men det står også i Guds ord at vi skal fornekte oss selv, ta opp sitt eget kors... Det krever noe å reise til en annen kultur, hvor du må forholde deg til ny mat, nytt språk du er kanskje langt unna Norge? Det krever noe... Nr. 5 Hardt arbeid Folk går i demonstrasjonstog for å få mer lønn og kortere arbeidstid. Det er forunderlig for vi arbeider mindre enn våre beste- og oldeforeldre. Vi trenger en ny forståelse i nye generasjoner, at for å fullføre misjonsoppdraget handler det om hardt arbeid. Mennesker som er villig til å stå på for Jesus. I Sakarias 1, 4 profeteres det: Vær ikke lik dine fedre... Er den kristendommen vi har verdt å eksportere til nye generasjoner? Er den i sitt vesen misjonerende? Gradvis tilpassing La meg illustrere noe for dere: Vet dere hvordan man dreper en frosk? En av metodene er som følger: Du tar en stor kjele med iskaldt vann, og legger frosken oppi. Skrur varmen opp litt, til det blir varmere og varmere. Frosken tilpasser seg gradvis og det blir 60, 70, 80 og 90 grader. Så blir det 100 grader og frosken er død. Hva mente jeg med dette? På mange måter er vi som disse froskene, midt i denne verden, midt i dette samfunnet hvor omgivelsene forandrer seg drastisk. Vi tilpasser oss mer og mer? Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har reist land og strand rundt og utfordret mennesker til misjonstjeneste om noen vil ofre noen uker, noen måneder år. Jeg kan stå i de største byene i Norge og undre meg over om vi har en kristendom som er verdt å eksportere. Vi står ovenfor et gigantisk generasjonsskifte i Norge, i Kristi kropp. Det var som var selvsagte ting for noen år siden, er ikke lenger selvsagte. De som har båret misjonen i sine bønner, gjort en stor innsats og gitt sine midler er i ferd med å bli forfremmet. Antall misjonærer synker drastisk. En leder for en luthersk misjonsorganisasjon sa: For hver gamle trofaste giver som dør, så trenger vi fire unge familier for å erstatte dem. Jeg blir skamfull på min generasjons vegne den rikeste generasjonen i Norge noensinne. Dessverre vokser ikke vår giverglede med vår velstand. I det postmoderne samfunn er det den individualiserte tonen som står i høysetet. Du kan komme på møtet når du føler for det, når du har behov for litt oppbyggelse. Det handler om jeg, ikke vi, menigheten, kroppen, men jeg. Føler jeg ikke for bønnemøtet, dropper jeg det. Denne glade gjengen fra Betania Grimstad samlet inn over kroner i misjonskollekt på fredagen. De vil ikke gå ut? Jesus sa gå ut i all verden. Så gjorde vi ikke det så tenkte Herren: De vil ikke så jeg får sende alle folkeslag til dem? De som taler store verdenspråk må lære seg bokmål og nynorsk. Så bosetter de seg i våre byer, lukter ikke som meg og ser ikke ut som meg. Av og til tenker jeg på Ludvig i Flåklypa som sier: «er ikke det fali a?». Er dette typisk norsk kristendom? Jeg har tro på en ny misjonsbevegelse har tro på en kristendom som er misjonerende. Må ikke bli slik: Jesus, her er jeg send han! Våre liv taler de formidler noe, slik som generasjonene som har gått foran formidler noe. Hva skal ditt liv tale? Ut fra Heb 11, 4 kan vi si: The man is the message! Mannen er budskapet! Min bestefar, Arvid Myreng på 87 år, hans vitnesbyrd taler til meg. Ler du av strømpestrikkingen? Vi kan kanskje le av disse gamle folkene som strikket strømper og var opptatt av misjon. De er kanskje en udødende rase? Men deres liv taler høyere enn dagens selvopptatte ungdommer med ipoden nedover ørene. Jeg leste om pinsehøvdingen Sverre Larsson som kom ti et hjem hvor mannen og kona arbeidet, men kun levde på en lønn. Den andre lønne brukte de til å finansiere misjonsoppdraget. Deres liv taler til meg! Tilslutt noen gode nyheter! Det går alltid an å begynne et nytt slektsledd. En kristendom hvor Jesus er mer enn snill, hvor du gjør som du vil. En kristendom hvor Jesus er Herre Han er sjefen. Mitt liv er understilt en annen, jeg bestemmer ikke lenger selv, men Han bestemmer. Og han gjør som Han vil med meg, Han har råderett over meg. Dette er en kristendom som er verdt å eksportere når Jesus er Herre. Noe tar tak i mitt indre når jeg hører om behovene i misjonen en dragning på innsiden. Gud vil noe med meg. Men vi har det så bra? Med vårt hus gode forutsetninger, men er Jesus Herre? Hva gjør oss skjelvende? En dag skal jeg komme innfor Han, Kongen og stå til regnskap for mitt liv for hva jeg har gjort med kroppen på godt og vondt. Jeg vil gjerne høre: Vel gjort, du gode og trofaste tjener. Har Gud glemt å kalle noen? Jeg kan ikke tro det skal være slik at hundrevis av menigheter ikke har pastor. Har Gud glemt å kalle noen? Har han glemt alle disse flokkene? Jeg er overbevist om at hvor det finnes flokker, kaller også Herren hyrder. Jesus er Herre! Jeg er underordnet Han, og gitt marsjordre. Og det han vil deg gjør jeg? Må det ikke bare være hvordan Gud kan velsigne meg, men hvordan jeg kan stå til disposisjon for kongen. Når dette blir grunnvollen i mitt liv da finnes det noe i min kristendom som er misjonerende og verdt å eksportere til verdens ende. I avslutningen av møtet var igjen nådegavene i full vigør, hvor det var et tungebudskap og visdomsord. Stephan utfordret spesielt unge mennesker til å søke Gud og mange var lydige. Og en ekstra salutt: Det kom inn over kroner i misjonsoffer. Hobby Annonse i Det gode budskap? Kontakt: Thore Nilsen Mobil: E-post: thonilse@online.no Trykksaker, tekstiltrykk, banner mm 5430 Bremnes tlf reklame@saverudreklame.no nr. 7 august

20 Hjemmeværende misjonærer: Jan Bjarne Skrøvje, Berner og Olaug Solås, Kjersti og Vidar Aronsen, Roald og Inga Lidal, Borghild og Eddie Bakke, Sven Svendsen, Jan Andre (skjult) og Irene Langåker. - Misjonærer med brennede hjerter DFEFs Sommerstevne Møte med misjonærene VIGELAND: Vikarierende Misjonsog hjemmesekretær Bjørn Olsen ledet paneldebatten med hjemmeværende misjonærer på lørdagen. Cirka 170 misjonsvenner var møtt fram. Først fikk gikk Bjørn en runde med panelet, hvor de fikk fortelle fra arbeidet de er med om. Irene og Jan Andre Langåker har virket to år i Argentina og var først ut. - Vi har kanskje ikke de store resultatene å vise til, men vi har fått erfare Hans herlighet. Hvis du leser mellom linjene i nyhetsbrevene våre, har du kunnet forstå at vi har noen tøffe hverdager, men alt i alt har vi det veldig godt. Spesielt barna trives godt. Jan Andre er nå pastor en menighet i Rio Ceballos. Forvandling av hjem og personer Olaug og Berner, veteranmisjonærer i DFEF er privilegerte som får stå i et rikt misjonsarbeid over hele verden. Lørdag formiddag var alle hjemmeværende misjonærer tilstede under en paneldebatt i Lindesneshallen. Argentina fikk deretter ordet. - Nå er det 36 år siden vi ble presentert som misjonærer under landsmøtet i Moss. For noen år siden kom en kvinne bort til oss, og fortalte at hun hver dag hadde bedt for alle disse årene. Vi har hatt er herlig liv. Nå kunne vi trukket fram alt vi har grått over det hører til med til livet, men det er egentlig liten oppbyggelse i å fokusere på det negative. Johannes 16, 21 er et ord som har fulgt oss. Det som mer enn noe annet bringer glede er det Gud har fått føde på ny. Vi har sett forvandling av hjem og personer og det holder oss oppe. Jan Bjarne Skrøvje og familien er hjemme for en lengre periode, men følger opp arbeidet. - Vi reiser ut en gang i året nå, og prøver å være til velsignelse og inspirasjon den tiden vi er ute. Akkurat nå er det best for familien, og spesielt for barna og deres skolegang å være hjemme. Guds vilje er god, perfekt og fullkommen, og vi har slått oss til ro med at vi skal være hjemme en tid nå. Også familien Aronsen har flyttet hjem til Norge de fra Japan. Kjersti fortalte litt om overgangen. - Det har gått veldig bra. Til og begynne med var det vanskelig, men jeg som mor hadde nok flere bekymringer enn nødvendig. Mer og mer føler vi oss hjemme i Norge, men Japan har vært en viktig del av livet vår og vil nok aldri glemmes. Kjersti blir forøvrig en ressursperson i forhold til misjonærbarn framover. Hennes mann Vidar sitter ikke mye stille, men er stadig i tjeneste og på farten. - Med dagens teknologi går det greit å arbeide i Norge. Jeg har det siste året vært tre ganger i Kina og Japan pluss engang i India. Så jeg har absolutt nok å gjøre. Folk skjønner heldigvis at vi fortsatt står i en misjonstjeneste, selv om vi bor i Norge og det er positivt. Et hav består av dråper Inga og Roald Lidal var også hjemme, og Roald fikk et direkte spørsmål fra Bjørn. Er du nordmann eller japaner? - Jeg lever i verden, men er en borger i himmelens rike, svarte han på direkten. Han fortalte videre om trykkeriet. - Det går godt, og de tre rotasjonspressene går stort sett døgnet rundt. I fjor trykket vi 5, 5 millioner bibler og NT, pluss 10 millioner hefter/bøker og traktater på japansk. Behovene er enorme, og det vi er med om blir som en dråpe i havet. Bibelbehovet blir større og større, og vi står entusiastisk på og får være med om en rik og viktig tjeneste. Denne gangen var det Bjørn tur å komme med et raskt svar: - Roald alle hav består av dråper! På Sri Lanka virker Svend Svendsen, og arbeider ved New Life Literature sitt trykkeri. Svend giftet seg i fjor, og nå venter hans kone barn. Han fortalte litt om uroen og krigen i landet. - Krigen herjer spesielt i øst, men sprer seg i sterkere grad enn tidligere. I vårt område smeller en bombe nå og da, men det forholdsvis trygt enda. Flaut 1 Det var regelrett flaut hvordan mobiltelefonene ringte under forhandlingsmøtene. Nesten helt uvirkelig at så mange ikke har lært seg å skru av lyden på telefonen sin. Slikt opplevde en ikke på ungdomsmøtene! Nei dette var flaut, og neste år bør kanskje synderne henges ut med bilde og navn... (det hadde vært flaut) Positivt! Bjørn tok seg en prat med Ragnar Mathisen, som leder En hjelpende hånd og fi kk satt fokus på arbeidet i Latvia. Flytter på seg Borghild og Eddie Bakke virker i Spania, og kunne fortelle om nye skritt i tjenesten. - Den siste tiden har vi virket i Marbella, hvor vi har fått være med å bygge opp tre menigheter. Vi har fått gode medarbeidere her og kjenner nå for å flytte på oss igjen. Opp mot storbyen Valencia er behovene enda større og vi kjenner tiden snart moden til å flytte. Overraskende forlot Bjørn så panelet og kalte til seg Ragnar Mathisen, som satt på første benk. Han kalles presidenten Flaut 2 Forvirringen er total når det gjelder gratis måltider på Solstrand. Enkelte, som ikke har meldt seg på landsmøtet innen fristen eller ikke i det hele tatt, tar seg til rette. På onsdagen var det veldig mange som regel rett lurte seg til gratis mat. Følgen av det ble at kjøkkenet fikk store utfordringer. Reglene er som følger: Alle helttidspredikanter, pastorer, misjonærer, ansatte i fellesarbeidet og pensjonerte helttidspredikanter / misjonærer har rett på gratis mat og losji. Barna til disse, som er under 18 år har rett på gratis mat. Men dette i blant kristne i Latvia og har gjennom mange år gjort en formidabel innsats. - Ragnar, vil takke deg for brannen du har hatt i hjertet alle disse årene og ønsker deg Guds velsignelse. Etter dette fikk forsamlingen høre om hvilke tanker misjonærene hadde for framtiden. forutsetter at de har meldt seg på stevnet innen en angitt frist, og betalt påmeldingsgebyret. Denne ordningen gjelder ikke fritidspredikanter som har annen inntekt. Talere som deltar i stevnet har ofte egne ordninger i forhold til kost og losji, men dette er avtalt på forhånd. Dette selvsagt fordi på Solstrand betaler hovedkomiteen for alle som mottar gratis mat, også de som sniker. Og selvsagt fordi kjøkkenet trenger å vite hvor mange som egentlig skal være med på måltidene. Det er derfor flaut og uforskammet at enkelte tar seg tilrette selv om de ikke har meldt seg på. (red) nr. 7 august