Velkommen til Black Box Teater

Transkript

1

2 Velkommen til Black Box Teater T.S. Eliot, Yoko Ono, Paul Klee, Fernando Pessoa, Henrik Ibsen, Herman Melville. Bjørneboe, Goethe, Snorre, Dr. John og de ukjente forfatterne av Sangenes Sang. Det er noen av navnene du møter her i høst. Noen av dem i fullt dagslys, noen av dem på scenen, og noen av dem dypt kamuflert. Det er ikke sikkert du får øye på dem. Men de er der. Og de vil alltid gå ved siden av oss som del av tradisjonen. Av arven vi forvalter. Vsevolod Meyerhold, Alfred Jarry, Judith Malina, Christoph Schlingensief, Jean-Jacques Lebel, Edward Gordon Craig, Pet Shop Boys, Denis Diderot. Fordi arven ikke gir seg selv, fordi det noen ganger ser ut som om teatret oppstår og forsvinner ut i luften, trenger vi noen å kaste ballen over til. Noen til å diskutere det, provosere det og bruke det som brekkstang for sine egne himmelstormende prosjekter. Det er her jeg skulle sagt at det er her du kommer inn. Og det er her du kommer inn. Egentlig burde vi hatt Knut Borge og gjengen hans til å klappe hver gang noen går opp den røde trappa. Kritikeren Fran Lebowitz har satt fingeren på noe viktig: Det er ikke fordi alle kunstnerne i New York døde at scenen gikk i dass på 1980-tallet. Det var fordi publikum forsvant. De var årvåkne, krevende og kompetente. De var bygget opp over generasjoner, og de ble revet vekk under en epidemi. Black Box Teater er en moderne kunstinstitusjon. Det betyr at vi forvalter en idé om teater der kritisk refleksjon og kreativ praksis er vevd tett og nøye sammen. Vi tror på tanken om en fri, intellektuell samtalepartner. Og historisk har det vært en tredeling: institusjonene, akademiene og universitetene har forvaltet dette kunstbegrepet sammen. Når universitetet undergraver arven vår, kan vi ikke gjøre annet enn å ta ansvar for den selv. Derfor har vi knyttet til oss avdeling for teatervitenskap, en gruppe universitetsstudenter som kjemper for å redde faget sitt. Og som vi håper skal fortsette å kjempe for idéen om teater vi forvalter: Om teatret som en politisk brodd og en underliggjørende strategi. Og som en brekkstang for allverdens himmelstormende prosjekter. Jon Refsdal Moe, teatersjef Billetter Billetter kan kjøpes på tlf , Posten, Narvesen og 7-Eleven. Billetter kan også kjøpes i teatrets billettluke en time før forestillingsstart. Tlf. billettluke: ENG. Tickets Buy tickets directly at tel.: , the Post Office, Narvesen or 7-Eleven. You can also buy tickets at the theatre one hour before the performance starts, tel.: Black Box Teater Marstrandgata Oslo Tlf: E-post: blackbox@blackbox.no Web:

3 Maleri: Karen Nikgol «The Silent Song Of the Sphinx»

4 tg STAN (BE) Nora 24-26/08 kl 19 * Store scene Det er ikke første gang det belgiske kompaniet tg STAN setter opp en tekst av Henrik Ibsen. I 1993 hadde de premiere på «JDX - a public enemy» (En folkefiende), som noen år senere også ble vist på Teatergarsjen i Bergen. tg STAN har gjestet Norge og Black Box Teater en rekke ganger, blant annet med forestillingen «Of/Niet» under samtidsfestivalen «Et dukkehjem» (Nora) ble skrevet mens Ibsen var i Italia i en periode med revolusjon i Europa, og uroppført i København i Et nytt, moderne perspektiv vokste frem på den litterære og dramatiske arena, som utfordret den romantiske tradisjonen. Med sin skarpe kritikk av de tradisjonelle rollemønstrene i ekteskapet, ble stykket ansett som skandaløst og fullstendig uakseptabelt av mange europeere. «Et dukkehjem» (Nora) er langt mer enn en historisk studie av samfunnet i det 19. århundre. Sett gjennom våre moderne øyne spør det oss om kvinners posisjon virkelig har endret seg siden Det er en fortelling om samfunnsmessig hykleri, og en subtil kritikk av forbrukersamfunnet og de potensielle fallgruvene som venter velmøblerte hjem i Europa To nøkkelord karakteriserer tg STAN: skuespillerorientert og udogmatisk. Det udogmatiske aspektet reflekteres både i navnet S(top) T(hinking) A(bout) N(ames) og i repertoaret. Kompaniet jobber med et bredt spekter av tekster som alle har sosial kritikk til grunn. Cocteau og Anouilh står side om side med Tsjekhov. Thomas Bernhard sidestilles med Ibsen, og komedier av Wilde eller Shaw står side om side med essays av Diderot. Denne bredden reflekterer ikke et ønske om å presentere noe for enhver smak, men heller en veloverveid og meningsfull holdning overfor repertoaret de bygger seg. For tg STAN er skuespilleren nøkkelen. Kompaniet jobber uten regissør, en sterk holdning de nekter å gå på akkord med. Kanskje er dette grunnen til at deres beste arbeider utgjør en kraftfull enhet. Skuespillernes glede over å arbeide gjør at det gnistrer av forestillingene, samtidig som de kommuniserer sosiale og politiske poenger uten å moralisere. tg STAN ble etablert i Antwerpen i 1989, og posisjonerte seg i løpet av første halvdel av nittitallet som et av Europas mest anerkjente teaterkompanier, en status de fremdeles innehar.

5 Foto: Frascesa Woodman Courtesy George and Betty Woodman ENG. «A Doll s House» (Nora) traces the awakening of Nora Helmer from her previously unexamined life of domestic, wifely comfort. Having been ruled her entire life by either her father or her husband Torvald, Nora finally comes to question the foundation of everything she believed in when her marriage is put to the test. «A Doll s House» (Nora) is much more than a mere historical study of 19th-century society. Seen through 21st-century eyes, the play becomes a chilling analysis of relations between men and women today. It asks us whether the position of women has really changed since It's an exhilarating tale of moral condescension and societal hypocrisy and a subtle criticism of consumerism and the potential pitfalls awaiting well-to-do households in the Europe of Two keywords characterise tg STAN: actor-oriented and undogmatic. The undogmatic aspect is reflected in the name S(top) T(hinking) A(bout) N(ames) as well as in the repertoire. This is a hybrid collection of texts, invariably expressing social criticism, in which Cocteau and Anouilh stand side by side with Chekhov, Bernhard next to Ibsen, and comedies by Wilde or Shaw next to essays by Diderot. For STAN the actor is the keystone. The actors pleasure in their work makes the sparks fly, while communicating forceful social or even political statements without ever moralising. Tekst: «Et Dukkehjem» av Henrik Ibsen. Av og med: Wine Dierickx, Jolente De Keersmaeker, Tiago Rodrigues og Frank Vercruyssen. Lys: Thomas Walgrave. Kostymer: An d Huys. Produksjon og teknikk: tg STAN. Co-produksjon: Teatro Maria Matos, Lisboa (PT), Festival de Almada (PT) og BIT Teatergarasjen.

6

7 Foto: Magda Bizarro (tg STAN «Nora»)

8 Lørdag 25. & søndag 26. august fra kl. 12 Studenterhytta, Nordmarka Fiksdal/Langgård/Becker (NO) Martin Nachbar (DE) - Johanna Kirsch (AT) Antti Laitinen (FI) - Nic Green (GB) French Mottershead (GB) Foto: Signe Becker (Fiksdal/Langgård/Becker «Night Tripper»)

9 Siste helg i august arrangerer vi festivalen Up To Nature i samarbeid med Studenterhytta i Nordmarka. I løpet av denne helgen flytter vi oss ut i naturen og lar området rundt Studenterhytta fungere som scene. Både norske og europeiske kunstnere vil i løpet av disse to dagene presentere produksjoner spesielt laget for denne festivalen. Praktisk informasjon: Festivalen er gratis, og foregår over to dager. Det vil være mulig å overnatte i medbrakt telt på Studenterhyttas anviste område for kr 50,- pr person. Toalett og dusj er tilgjengelig for festivalens gjester. Det vil også være mulig å kjøpe mat og drikke på Studenterhytta. Vi anbefaler å kle seg etter værforholdene. Beliggenhet: Studenterhytta ligger på Kjellerberget ved Blankvann i Nordmarka, ovenfor Svartorsetra. Hytta ligger innenfor Markagrensa. Adkomst: Korteste vei til Studenterhytta er fra Sørkedalen skole, 4,5 km (t-bane linje 2 til Røa og buss 41 fra Røa til Sørkedalen skole.) Fra Frognerseteren via Nordmarkskapellet er det ca 7 km (t-bane linje 1 til Frognerseteren). Man kan gå/sykle på grusveien eller sti fra Sørkedalen skole, eller på sti fra Frognerseteren. Se kart og mer informasjon om adkomst på: html. Det finnes parkeringsplasser på Frognerseteren og i Sørkedalen. Påmelding: Vi ønsker at du melder din ankomst og eventuelt om du vil leie teltplass til billett@blackbox.no. ENG. The last weekend of August, Black Box Theater moves into the woods for the festival Up To Nature, a collaboration with Studenterhytta/The Students Lodge. During this weekend we go deep into nature, letting the surrounding grounds of the lodge act as our stage, where both Norwegian and European artists will present productions created especially for this event. Practical information: The festival is free of charge. For 50 NOK, tents can be put up at an assigned camping ground. The audience must bring their own tents. Access to toilets and shower will be available. Food and drink can be purchased in the Lodge. Check the weather and dress accordingly. Location: The Students Lodge is on Kjellerberget by Blankvann lake, close to Svartorsetra, in Oslo s northern woods (Nordmarka). Direction: The shortest route is from Sørkedalen School, 4,5 km (subway no. 2 to Røa, and then bus nr 41, from Røa to Sørkedalen School). Here you can either take the path or walk/bike on the dirt road. From Frognerseteren, the walking path is about 7 km (subway no. 1 to Frognerseteren). For maps and more information: no/english.html Sign up: Please sign up for the festival and let us know if you need a place for your tent at: billett@blackbox.no Information, times and program will be updated at and Informasjon, tidspunkter og program vil bli oppdatert på Se også Up To Nature is a co-production between ANTI - Contemporary Art Festival Kuopio, Black Box Teater, brut Wien, Inbetween Time Bristol, and Maska Ljubljana. Supported by The European Council.

10

11 Krakk Noir Korrupsjonens Engel Sinn, War & Detail 7-9/09 kl 19 * Store scene Odin er tilbake: Sammen med ei korrupt kråke vandrer han gjennom dette etterhvert veldig urolige landskapet, som heter Norge i det enogtjuende århundre, selv om vi knapt nok er ferdig med det nittende århundre, og hvor ble det av det tjuende? Var det ikke noe med demokrati og allmenn stemmerett og arbeiderbevegelse og folkeopplysning som liksom ble borte underveis her? Og hvordan har det seg at den kritiske offentligheten klappa sammen idet folk spente på seg skiene og bega seg ut i noe veldig ufritt etter Fridtjof Nansen? Odin minnes det firmaet han starta på attenhundretallet, i en av sine meningsfulle reinkarnasjoner, firmaet som het Sinn, War & Detail, og som siden fusjonerte seg inn i det helt store industrieventyret som en Askeladden med gasellebedrifter og datterselskaper på løpende bånd, som DNB, Norsk Hydro eller Statoil. Kråka forsøker å rydde opp og Odin får øye på det moderne gjeldsslaveriet og Odinfondet. Alt dette kan synges. Eller, hvis det ikke kan synges er det ikke sant? Hvor er utopien? Er det noen som mener noe i dette landet? spør Odin. Hva med revolusjon og fascisme? Er dét noe å tenke på for framtida? Fins det alternativer? Med forestillingen «Korrupsjonens engel» har operaregissør Susanne Øglænd og komponist og musiker Rolf-Erik Nystrøm gått sammen med forfatteren Øyvind Berg for å fortsette sitt samarbeidet omkring postdramatisk og tverrfaglig eksperimentering på musikkteaterfeltet. ENG. With the performance «The Angel of Corruption», opera director Susanne Øglænd and composer/musician Rolf-Erik Nystrøm have joined forces with author Øyvind Berg to continue their collaboration centered around post-dramatic and interdiciplinary experimentation in the field of musical theater. Av og med: Susanne Øglænd (regi), Øyvind Berg (tekst), Rolf-Erik Nystrøm (sax), Trond Høvik (Odin), Anne E. Kokkinn (Kråka), Per Oddvar Johansen (slagverk), Nils Økland (fele), Carle Lange (scenografi), Aina Lauritsen (kostymer), Tilo Hahn (lysdesign), Pernille Nonås Mogensen (produsent), Vera Krohn Svaleng (regiassistent). Støttet av Norsk Kulturråd, Fritt Ord, Fond for Utøvende Kunstnere og Dramatikkens Hus. Co-produksjon: Black Box Teater. Forestillingen er en del av Ultima 2012.

12 Foto: Kurt Van der Elst Heine Avdal & Yukiko Shinozaki (NO/JP) Nothing's for something 12-14/09 kl 19 * Store scene vakker, fantastisk, helt magisk. Og dansbart. Virkelig en fantastisk konseptuell koreografi. Dagens Nyheter, Sverige Ballongdans får en helt ny, betydlig mer poetisk betydning etter forestillingen Nothing s for something. Svenska Dagbladet

13 Heine Avdal fikk Oktoberdansprisen i 2008 for «some notes are» og var med-koreograf på Carte Blanches trilogi «NyNorsk». Avdal og Shinozaki har gjort flere prosjekter sammen, sist «Field Work - Office» og «Hotel» som begge har blitt vist under Marstrandfestivalen på Black Box Teater. Tradisjonelt sett har kunsten framstilt ting som vi liker å se på eller ønsker å se. I motsetning tar «Nothing s for something» tak i prosessen med å avdekke virkeligheten bak den synlige verden. Det synlige er kun en isolert del av alt som er, og kunstens styrke er å peke på flere latente virkeligheter. Man kan si at samtidskunsten hverken skal leses eller forstås, men lykkes når den skaper energier. Inspirert av den epokegjørende Klee, som danset mens han malte, av Rilke, prosessen og formens perfeksjonist, og hverdagsundringens mester, Perec, vil «Nothing s for something» gjøre synlig de usynlige kreftene i kunsten. Forestillingen representerer et løft i dimensjoner og en reorientering av originaliteten i deres eget bevegelsesprosjekt, ved å lage en forestilling for et større scenerom og med flere aktører. ENG. Art has traditionally produced things that we like to watch or want to see. In contrast, «Nothing s for something» embark upon the process of uncovering the reality behind the visible world. The visible is only an isolated part of all that exist, and strength for art is to reveal more latent realities. One could say that contemporary art neither is to be read or understood, but succeeds when it creates energies. Inspired by the epoch making Paul Klee, who danced while he painted, by Rainer Maria Rilke, the perfectionist of process and form, and the master of daily life stories, Georges Perec; «Nothing s for something» makes unexposed moments of life visible. Konsept og koreografi: Heine Avdal and Yukiko Shinozaki. Skapt og utført av: Heine Avdal, Taka Shamoto, Yukiko Shinozaki og Oleg Soulimenko. Lyddesign og elektronikk: Fabrice Moinet. Lysdesign og teknisk ansvarlig: Hans Meijer. Tegning, grafikk og animasjon: Brynjar Åbel Bandlien og Christelle Fillod. Dramaturg: Marianne Van Kerkhoven (Kaaitheater). Kreativ assistent: Saori Miyazawa. Elektronisk assistent: Matthieu Virot og Johann Loiseau. Teknisk suport: Culture Crew. Musikk: The Blue Danube - Johann Strauss. Produksjon: Heine Avdal, fieldworks vzw. Co-produksjon: Kaaitheater (Brussels) APAP Network, Buda Kunstencentrum (Kortrijk), BIT- Teatergarasjen (Bergen) STUK Kunstencentrum (Leuven). I samarbeid med: WP Zimmer (Antwerp), Netwerk (Aalst), Vooruit (Ghent), MDT (Stockholm), Black Box Teater (Oslo), Teaterhuset Avantgarden (Trondheim) og INKONST (Malmø). Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond For Lyd og Bilde, Fond for Utøvende Kunstnere, Vlaamse Gemeenschap, Vlaamse Gemeenschapscommissie. Forestillingen er en del av Ultima 2012.

14 Mia Habib & Timo Kreuser...Why should you gaze on the dance of SHULAMMITE as on the dance of two armies? /09 kl 21 * Lille scene «Why should you gaze on the dance of SHULAMMITE as on the dance of two armies?...» er en ensembleforestilling med flere roboter og én danser. Forestillingen skjeler til de groteske kroppsbildene i Shir ha-shirim (fra Salomos høysang) og vår tids skjønnhetsidealer i en utvidet medievirkelighet. En kvinnelig danser i selskap med et interaktivt robotskulptur-ensemble skaper forlengede bevegelser og lydlige nærbilder av danserens kropp. Med sin menneskelig og hyper-menneskelige aktører beveger denne forestillingen seg mellom de tilslørte grensene som synes å skille kropp og bilde, menneske og maskiner, det indre og det ytre, skjønnhet og det groteske. Spørsmål omkring hvordan den ettertraktede kropp presenteres, samt hvordan vi forholder oss til den tabubelagte kropp og dens ubehag, iscenesettes her i en generøs, lydlig og visuell komposisjon. Hva er våre ideer om kropp og skjønnhet og hvordan endres, formes og filtreres disse ideene? Hvor møtes den groteske, den transformerende, den redigerede og uorganiske kropp? Den norske danseren og koreografen Mia Habib samarbeider her for første gang med den tyske komponisten og scenekunstneren Timo Kreuser. Mulighetene for et integrert møte mellom det musiske og det performative, samt spesifikasjon og utvikling av det kunstneriske utrykket hos musikere og elektronikken er et sentralt aspekt i Kreusers arbeider. Habib tar utgansgspunkt i en vedvarende interesse for den transformerende kroppen. Dette ser man gjennom hennes kulturkritiske perspektiv på kropp, identitet, samfunn og dans. Habib gjestet Black Box Teater sist med forestillingen «Head(s)», våren 2012.

15 ENG. «Why should you gaze on the dance of SHULAMMITE as on the dance of two armies?...» is an ensemble performance with several robots and one dancer. The performance looks to the grotesque body images in Shir ha Shirim (Song of Solomon) and how beauty ideals is presented in an expanded media reality. This is the Norwegian dancer/choreographer Mia Habib s first collaboration with German composer/performance artist Timo Kreuser. Av: Mia Habib & Timo Kreuser. Utøver, koreografi & konsept: Mia Habib. Komposisjon og konsept: Timo Kreuser. Lydregi: Wilm Thoben. Lysdesign: Ingeborg S. Olerud. Dramaturg & produsent: Ida-Elisabeth Larsen. Produsent: Martin Døving. Lysskulptur: FELD studio for digital crafts. Produsert av: Mia Habib Productions. Co-produksjon: Black Box Teater, THE TRACKWORKERS, NOTAM, Elektronisches Studio TU Berlin, FG Audiokommunikation, PNEK. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for Utøvende Kunstnere og AHAB SHIPPING CO.productions. I residens: Dansarena NORD. Co-produksjon: Black Box Teater. Forestillingen er en del av Ultima 2012.

16

17 Sandsund & Lie Londinium av Demian Vitanza 21-23/09 kl 19 * Store scene De sier at det fins skoger som i sin tid drukna under Themsen. Eldgamle skoger av døde trær. Barlind, sørgepil, popler og eik. Jeg har en skog i brystet også. Først var det bare frø, men så spira det til trær i lungene mine. En hel skog i brystet. «Londinium» er et tredelt teaterstykke om hva som hender med heltene etter at tragedien har inntruffet. Vi møter skygger av helter, mennesker som allerede har tapt, og som sitter fast i tapet. Som arkeologer driver de sjelelige utgravninger. De leter etter forklaringen på sin egen undergang; i sine seksualiserte ruiner, i Themsens historie og på en postapokalyptisk ødemark. Men uten andre verktøy enn ordene går de seg stadig vill i språklige labyrinter. De fortsetter å tape, igjen og igjen. «Londinium» er en hyllest til London, til T. S. Eliots «The Waste Land» og til Themsen, som skyller storbyens slagg inn og ut i takt med tidevannet. Stykket er skrevet av den unge forfatteren Demian Vitanza, som debuterte i 2011 med den kritikerroste romanen «URAK». «Londinium», som er hans første teaterstykke, er produsert av Sandsund/Lie i Dale i Sunnfjord. ENG. «Londinium» is a play in three parts about what becomes of the heroes after tragedy strikes. We encounter the shadows of heroes, people who have already lost and are stuck in their loss. «Londinium» is an homage to London, to T.S. Eliot s «The Waste Land», and to the Thames, flushing the mud of the big city in and out with the tide. The play is written by the young author Demian Vitanza, who in 2011 received critical acclaim for his debut novel «URAK». «Londonium» is his first play, produced by Sandsund/Lie in Dale, Sunnfjord in Norway. Manus: Demian Vitanza. Regi: Torkil Sandsund og Miriam Prestøy Lie. Scenografi: Steingrimur Eyfjord. Lyd: Trond Lossius og Torkil Sandsund. Lys: Yasin Gyltepe. På scenen: Marius Havik, Tov Sletta, Harald Kolaas, Birgitte Larsen, Laufey Eliasdottir og Miriam Prestøy Lie. Støttet av Norsk Kulturråd, Dramatikkens Hus, Fond For Lyd og Bilde og Fond for Utøvende Kunstnere.

18 Happy Gorilla Dance Company Exit Strategies 28-30/09 * Info om tid og sted kommer på web Finansdansen er gyngende schizofren og rytmene asymetriske, fra ekstatisk eufori til bunnløs desperasjon. Tilhengerne av ideen Plutonomien peker på de rike og satser på at produksjonen av luksusvarer skal holde hjulene i gang selv om det knirker hørbart i maskineriet. Det trengs åpenbart smurning. Happy Gorilla Dance Company tar business på alvor og starter fra bunnen - et sted må man jo begynne. Store konsern (og militærstrateger) har alltid en strategi klar for mulig retrett. Men hva med oss andre som i vår gudløshet trykker profitt og fremgang til våre bryst? Tilliten til fremtiden vakler nervøst i takt med finansdansen og tvilen blir større og større. Likevel, HGDC okkuperer en tom, nedlagt butikk og iverksetter sin forretningsplan i et forsøk på å overvinne tvilen og tre inn i euforien. «Exit Strategies» er en sosial gransking i to deler hvor HGDC undersøker hvordan samfunnet fungerer og reagerer i en gitt situasjon, som f.eks. en resesjon. Dagtid: En 3-timers installasjon hvor publikum kan komme og gå som de vil. Kveldstid: Underholdende forestilling/show på 1 time ENG. «Exit Strategies» is a social investigation in two parts (daytime & nighttime) where Happy Gorilla Dance Companye explore how society works and reacts in a given situation, like in recession. Daytime: A three-hour installation where the audience come and go as they please. Nighttime: An hour s entertaining performance show. Medvirkende: Jørgen Knudsen, Kjartan Andersen, Susanne Fjørtoft og Christina Brandt Jensen. Produsent: Sunniva Skorve. Støttet av: Nordisk Kulturkontakt, Fond For Lyd og Bilde, Fond for Utøvende Kunstnere, UD og Bergen Kommune.

19

20 Karen Nikgol The Silent Song Of the Sphinx 4-7/10 kl 19 * Lille scene

21 Jeg ødelegger meg selv for å skape, og så mye av mitt indre har jeg skjøvet ut i det ytre at jeg ikke lenger eksisterer i meg selv, men utenfor. Jeg er en levende scene der en rekke skuespillere opptrer i mange forskjellige stykker... Å gi enhver følelse i sitt indre en personlighet, hver sjelstilstand en sjel. Jeg drømmer om å skape en nasjon inne i meg selv, med en statsbærende politikk, partier og revolusjoner, og hvis jeg var alt dette, ville jeg være Gud i den sanne panteismen til dette folket som er meg; jeg ville være deres kroppers innerste vesen og drivkraft, deres sjeler, jorden de går på og handlingene de utfører. Det å være alt, både dem og ikke dem! Fra «Uroens Bok», Fernando Pessoa. «The Silent Song of The Sphinx» er en operette om den stumme og kortvokste Sphinx' indre verden. Hver scene graver seg dypere inn i Sphinx' sinn som er preget av både lys og mørke, mystikk og esoterisk skjønnhet. Sphinx' indre liv utspilles via historiske og fiktive personer som eksisterer side om side. Forfatteren Fernando Pessoa, okkultisten Aleister Crowley, forfatteren og spionen Ian Fleming, nazisten Heinrich Himmler og en androgyn engel ved navn Eva er noen av skikkelsene som dukker opp i denne fortellingen. Identiteter og personligheter smelter i hverandre, og sakte, men sikkert ser vi konturene av en fortapt sjel som fremfor alt søker frelse. Ved hjelp av sjakkspill akkompagnert av filosofiske disputter, spionasje og okkulte riter, sendes hovedpersonen avgårde på en febrilsk ekspedisjon til Tibet på jakt etter løsninger. Billedkunstner og koreograf Karen Nikgol benytter seg av en collage-teknikk i denne operettens grunnstruktur. Fragmenter hentet fra Pessoas «Uroens Bok» komponeres slik at de samtaler med Crowleys degenererte poesi. Scenen blir sinnets tablå og støvet børstes av alkymistiske formler for å skape overmennesket. Engler åpenbarer seg med sin uendelige nåde for alle, mens okkultister tilber skjulte mestere og nazister søker forløsning i korset. «The Silent Song of The Sphinx» er en kulminasjon av en rekke performancer, film og events i regi av Karen Nikgol. Operatablåer, idéer og koreografi har tidligere blitt vist på gallerier i Paris, Genova, og Oslo. Dette er hans første store produksjon på Black Box Teater. Nikgols arbeider kan karakteriseres som både mørke, humoristiske, degenererte, delikate, religiøse og ateistiske. Nikgol uttrykker seg gjennom alt fra tegning til eventer, og motivene kretser rundt menneskets indre liv og psyke. Hans arbeider har blitt vist i USA, England, Sør-Europa og han har hatt en rekke utstillinger i Norge. Karen er også medgrunnlegger og kurator ved visningsrommet NoPlace Oslo. ENG. «The Silent Song of The Sphinx» is an operetta about the mute midget Sphinx inner world. The Sphinx inner life is played out via historical and fictional people existing side by side. Author Fernando Pessoa, occultist Aleister Crowley, author and spy Ian Fleming, nazi Heinrich Himmler, and an androgynous angel by the name Eva are some of the characters appearing in this story. Visual artist and choreographer Karen Nikgol uses a collage technique as the main frame in this operetta. The stage becomes the mind s tableau and alchemist formulas are dusted off in order to create a superbeing. Regi: Karen Nikgol. Manus: Karen Nikgol, Fernando Pessoa og Aleister Crowley. Medvirkende: Ola Marius Ryan, Sigmund Aasjord, Daniel Sæther, Petter Wold Kraglund, Ole Paulsen med flere. Lyd: Tarfield, Erlend Fagertun. Lys: Joakim Faxvaag. Scenografi: Karen Nikgol. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for Lyd og Bilde. Co-produksjon: Black Box Teater og NoPlace Oslo.

22 Pia Maria Roll Ship O'Hoi! -en sjøreise fra Odalen til Angola & 16-21/10 kl 19 * Store scene Vi er ingen tyranner Vi spiser ikke mye kaviar Ingen av oss bruker flosshatt De færreste røker sigar Vi går på fottur i knickers for å holde på form og figur Vi er glad i barn og i blinde og i positiv litteratur (fra Tramteaterets «Deep Sea Thriller», 1976, tekst Terje Nordby.) Den norske stats statsoljeselskap AS Statoil ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni Den politiske motivasjonen bak vedtaket var ønske om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonal oljeindustri. På denne måten ble Statoil en forsikring mot at egne naturressurser kom under kontroll av de store private multinasjonale oljeselskapene. I 1992 bestemmer den norske stat og den norske oljebransjen seg for å utvide oljevirksomheten til internasjonale farvann. På dette tidspunktet hadde man lenge vært urolig over manglende nye funn på norsk sokkel. Stat og bransje kaster anker og seiler ut på de 7 hav. Hva er forutsetningene for menneskets frihet? Som bedrift. Som individ. Som nasjon. Hvordan skaper man det rommet som gir mulighet for å leve utifra egen integritet og potensial? Innebærer rammeverket for egen frihet alltid en invasjon av andres? «Ship O Hoi!» tar oss med på en sjøreise. Ruta går ned den engelske kanal, Middelhavet, Libya, Aserbadsjan, Suezkanalen rundt Kapp det Gode Håp til Angola. Vi reiser ikke for å komme noen vei, men for å se på noen av de stedene vi allerede er. Ombord på skuta finner vi: En libysk aktivist på flukt fra revolusjonen han selv var med på å sette i gang, en norsk billedkunstner som på oppdrag av multimilliardæren George Soros skal lage offentlig utsmykkning i Aserbadsjan, en styrmann med stedsans, en korrupsjonsetterforsker med dårlig samvittighet og Terje Nordby som skrev Norges første teaterstykke om olje. Pia Maria Roll har tidligere satt opp forestillingene «The Street Scene» og «Over Evne III» på Black Box Teater i samarbeid med Marius Kolbenstvedt. Om «Over Evne III» skrev Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift: Dette er noe av det beste jeg har sett på en norsk teaterscene.

23 Foto: Mikkel McAlinden: «Pirate». Copyright Mikkel McAlinden/BONO 2012 ENG. What are the terms for human freedom? As a company. As an individual. As a nation. How do you create a space with the possibility to live according to your own integrity and potential? Does the framework of personal freedom always limit other s freedom? «Ship O Hoi!» is a journey at sea. Down the English channel, the Mediterranean Sea, Libya, Azerbaijan, the Suez canal, and around Cape Hope to Angola. Our goal is not to get somewhere, but to see some of the places we already are. Aboard the ship: A Libyan activist running from a revolution he helped start, a Norwegian visual artist commissioned by multi-billionaire George Soros to do a public art piece in Azerbaijan, a pilot with a sense of direction, a corruption investigator with a bad conscience, and Terje Nordby, who wrote Norway s first play about oil. En forestilling av Terje Nordby, Magdi Alandulesi, Janne Heltberg Haarseth, LK Lund, Nigel Krishna Iyer, Trond Peter Stamsø Munch, Jon Platou, Stefan Schrøder, Sabina Jacobson, Catherine Haanes, Anthony Barratt, Sven Inge Nergård, Elisabeth Egseth Hansen, Hooman Sharifi og Pia Maria Roll. Støttet av Norsk Kulturråd. Co-produksjon: Trøndelag Teater, Dramatikkens Hus og Black Box Teater.

24 tg STAN (BE) * 24-26/08 Up To Nature * 25-26/08 Krakk Noir * 7-9/09 Heine Avdal & Yukiko Shinozaki (NO/JP) * 12-14/09 Mia Habib & Timo Kreuser * 12-15/09 Sandsund & Lie * 21-23/09 Happy Gorilla Dance Company * 28-30/09 Karen Nikgol * 4-7/10 Pia Maria Roll * & 16-21/10

25 Klassikere for kids * 19-21/10 Anne Juren & Annie Dorsen (FR/US) * 25-26/10 Moving Targets/Eva-C Richardsen * 1-4/11 Rasmus Jørgensen * 8-11/11 De Utvalgte * 15-18/11 Anders Mossling & Anders Paulin (SE) * 1-2/12 The End Foundation * 21/12 Avdeling for teatervitenskap * 8/09, 14/09, 13/10 & 17/11_- ++ * 4/09, 30/10 & 4/12 Foto: Roland Seidel (Anne Juren & Annie Dorsen«Magical»)

26 Foto: Christoph Lepka

27 Anne Juren & Annie Dorsen (FR/US) Magical 25 & 26/10 kl 19 * Store scene Fortryllende uten en tråd noe av det rareste jeg har sett mesterlig et trylleshow uten sidestykke. - Bergens Tidende I en provoserende, blodig og nydelig solo med ingredienser som magi, striptease og radikal feministisk kunst, leker «Magical» seg med illusjoner og transformasjoner fra magiens verden. Bygget på referanser hentet fra legendariske performanceverk av kunstnere som Carolee Schneemann, Marina Abramovic og Yoko Ono stiller «Magical» spørsmålet om feminisme og magi kan gå hånd i hånd. Duoen bak «Magical» består av den franske koreografen og danseren Anne Juren og regissør Annie Dorsen. I 2008 regisserte Dorsen musikalen «Passing Strange» på Broadway som hun mottok en rekke priser for, blant annet prestisjetunge Obie-award. Denne produksjonen ble det senere laget film av, regissert av ingen ringere enn Spike Lee. Mange husker sikkert også den brilliante forestillingen «Hello Hi There» som ble vist på Black Box Teater høsten ENG. Anne Juren and Annie Dorsen collaborate on «Magical», which uses the canon of feminist performance art and the rituals of a magic show to play with illusion, trickery and transformation. Juren and Dorsen work with iconic and influential performances from artist like Carolee Schneemann, Marina Abramovic and Yoko Ono. Putting historical feminist practices into the context of a magic show is a radical détournement, which raises questions about the position of the contemporary female artist. The duo consists of French choreographer and dancer Anne Juren, who lives in Vienna and trained at The Trisha Brown Studios, and New York-based theater director Annie Dorsen who has received multiple awards for her work. Av: Annie Dorsen og Anne Juren. Performance: Anne Juren. Magiker: Steve Cuiffo. Musikk: Christophe Demarthe. Scene: Roland Rauschmeier. Lys: Bruno Pocheron med Rut Waldeyer. Kostyme: Miriam Draxl.

28

29 Klassikere for kids Faust for kids 19-21/10 kl og kl 15 (søn) * Lille scene Faust vil så gjerne få vite alt om alt som finnes, han prøver å løse universets gåter. Faust leser og leser, han blir klokere og klokere, men samtidig blir han stadig eldre. Jo mer han lærer jo mer vokser hans frustrasjon over alt han ikke vet noen ting om. Faust har allerede blitt en gammel mann og nå begynner hans tid på jorden å renne ut og enda er det mange ting han ikke har rukket å utforske. Det er da den sleipe djevelen Mefisto ser sin sjanse til å lure Faust. Mefisto lover at Faust skal få oppfylt alle sine ønsker på jorden, men for å få det må Faust love at djevelen får eie hans sjel i all evighet når han dør. Men hva er egentlig en sjel? Og hvor lenge er egentlig all evighet? Faust ønsker så sterkt å få svar på alle spørsmålene sine at han faller for fristelsen og sier ja til avtalen med djevelen. I «Faust for Kids» er det skuespillerne Maria, Tora og Anders som tar oss med på reisen gjennom Goethes «Faust». Goethe er en av de mest kjente europeiske forfatterne gjennom tidene, og nettopp denne historien blir ansett som hans mesterverk. Forestillingen passer for 10 år og oppover enten det er ditt første møte med historien eller om du trenger en oppfriskning av din Goethe. Klassikere for Kids er en teatertrilogi for barn fra 10 år med mål om å tilgjengeliggjøre, aktualisere og problematisere utvalgte klassikere. Vi utforsker og utfordrer konvensjoner for barneteater, og arbeider under mantraet om at all god tematikk egner seg for barn så vel som for voksne. Klassikere for Kids består av regissør Hildur Kristinsdottir og dramaturg Matilde Holdhus. ENG. In «Faust for Kids», the actors Maria, Tora and Anders take us on a journey through Goethe s «Faust». Goethe is one of Europe s most famous authors thoughout time. And this story is considered to be his masterpiece. The play is suitable for kids 10 years and up, be it your first encounter with the story or if you re just looking to refresh your Goethe. «Classics for Kids» is a trilogy for kids, aiming to make selected classics accessible and current, and to inspire discussions. We explore and challenge conventional theater for children, working under the mantra that all good themes are just as suitable for children as they are for adults. «Classics for Kids» are director Hildur Kristinsdottir and dramaturg Matilde Holdhus. Regi: Hildur Kristinsdottir. Dramaturg: Matilde Holdhus. Lydbilde: Stine Janvin Motland og Gyrid Kaldestad. Skuespillere: Maria Dommersnes Ramvi, Tora Nilsen og Anders Høgli. Scenografi: Petter Alstad og Bård Vaag Stangnes. Produsent: Mona Larsen. Plakat: Hreinn Gudlaugsson. Forestillingen er støttet av: Norsk kulturråd, Kunstløftet, Fond for utøvende kunstnere og Seanse. Co-produksjon: Black Box Teater.

30 Moving Targets/Eva-C Richardsen Speaking and Building - #2 1-4/11 kl 19 og * Store scene

31 Language is a staunch fortress in which we can ward off the open. Nontheless, we occasionally let visitors in. In human relationchips, speaking and building usually create sufficient security that you can now and then permit ecstasy. Peter Sloterdijk «Speaking and Building» er et serielt, koreografisk prosjekt, som utforsker ulike perspektiver og meningsforskyvninger som oppstår når koreografi beveger seg i ulike medier og presenteres i form av rom, objekt, kropp, film, tekst, lyd, etc. I «Speaking and Building #2» er en gruppe utøvende koreografer involvert i prosjektet. Deltagelsens problem undersøkes i et eksistensielt og strukturelt perspektiv. Menneskets strev med å koble seg på et fellesskap uten å miste seg selv ses fra individuelle og kollektive ståsteder. Moving Targets er en plattform dedikert til praktisk koreografisk forskning, initiert av Eva-C Richardsen. Gjennom kunstneriske utvekslinger med forskjellige praksiser og felt er målet å utvikle lesninger og kommunikasjon av dans og koreografi som kunnskapsfelt. Eva-C Richardsen er for tiden stipendiat ved Kunsthøyskolen i Oslo, tilknyttet Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid, Richardsen gjestet Black Box Teater sist høsten 2010 med «Atlas». ENG. «Speaking and Building» is a serial, choreographed project exploring the different perspectives and movement of opinions that arise when choreography is applied in various mediums and presented in the shape of space, object, body, film, words and sound. A group of active choreographers are involved in «Speaking And Building #2». The problem of participation is explored in an existential and structural perspective. The human struggle to connect to a community without losing one s self is seen from the individual and the collective point of view. Visuelt konsept, koreografi og scenografi: Eva-Cecilie Richardsen. Visuelt konsept og scenografi: Signe Becker. Visuelt konsept og lysdesign: Chrisander Brun. Utøvende koreografer: Ingri Fiksdal, Janne-Camilla Lyster, Ole Martin Meland, Eivind Seljesteh og Eva-C Richardsen. Musikk: Espen Sommer Eide. Lyddesign: Erik Ljunggren. Dramaturgiske konsulenter: Amanda Steggel og Boel Christensen-Scheel. Fotograf: Marte Vold. Produksjon: Moving Targets - koreografisk plattform. Verksteder, teknisk assistanse: Kunsthøyskolen i Oslo. Støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde, Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Co-produksjon: Bit-Teatergarasjen og Black Box Teater.

32 Rasmus Jørgensen God ID 8-11/11 kl 19 * Lille scene Med dette stykket prøver Rasmus Jørgensen å forvandle seg. Bli en helt annen type kunstner og person. Fortape seg i en kaotisk historie som nettopp handler om identitet: Om tre personer som blir noe annet i møte med et fantastisk rom, og likevel ikke. Indirekte handler stykket om teatret. Om hva vi ønsker fra kunsten: Å virkelig utfordre den vi er eller kanskje, enda bedre, bekrefte oss selv innenfor trygge rammer? Rasmus Jørgensen har gjennom en rekke soloforestillinger utviklet sin egen musikalske, svært fysiske performancestil med enkle og samtidig poetisk åpne historier i høysetet. Med «God ID» utforsker han et frodig, overlesset språk og lar det musikalske ta større plass gjennom live musisering. Ved å spille på tvetydigheter mellom det spontane og innøvde, foruten det kaotiske og ordnete utforsker Jørgensen ideer om det naturlige og intuitive kontra det selvbevisste, kultiverte. Etter avsluttede komposisjon- og performancestudier ved Mills College i Oakland, USA, i 2003 har Jørgensen jobbet med diverse teater- og musikkensembler, og ikke minst egne soloproduksjoner vist ved blant annet K77 i Berlin, The Smell i Los Angeles og Steim i Amsterdam. Dette er hans femte co-produksjon med Black Box Teater. ENG. With this piece Rasmus Jørgensen tries to transform himself into a completely different artist. A new person. He tries to loose himself in a chaotic story where all the characters do just that: Lose themselves when confronted with a harsh, but fantastic place. Indirectly, the piece is about theater. About what we want from art: To really challenge who we are or rather, perhaps even better, reaffirm ourselves in a space where we simply feel safe? Through a number of different solo works Rasmus Jørgensen has developed his own musical, quite physical performance style where simple, yet poetic narratives play a central role. With «God ID» he explores a more intricate, overflowing style of story telling and also lets the music play a bigger role through live performance. By shifting ambiguously between the spontaneous and rehearsed, as well as the chaotic and ordered, Jørgensen explores ideas of intuitive, natural behavior versus self aware and cultured. Aktør, manus, musikk og regi: Rasmus Jørgensen, Outside eyes: Ole Johan Skjelbred, Julie Rongved Amundsen, Joanna Magierecka og Claire de Wangen, Lys: Tilo Hahn. Foto: Nina Magnus. Støttet av: Norsk Kulturråd. Co-produksjon: Black Box Teater & Dramatikkens Hus

33

34

35 Foto: Ann Iren Ødeby (De Utvalgte «Kunsten å bli tam»)

36 De Utvalgte Kunsten å bli tam 15-18/11 kl 19 * Store scene Heddaprisvinner 2012 Beste visuell design Juryens begrunnelse: Scenografien er i dag ofte det mest spennende ved mange oppsetninger, og enten det visuelle tar en minimalistisk eller maksimalistisk form, tilfører scenebildet gjerne forestillingen en egen spennende dimensjon. Til tider underordner årets vinner med hell sin spesielle begavelse et overordnet scenografisk prosjekt. Men vinneren får prisen for å ha skapt et svimlende vakkert tredimensjonalt univers som utfyller og levendegjør en både enkel og gåtefull tekst, og med et rikt og mangfoldig billedspråk åpner for uendelige mange ulike assosiasjoner. Prisen for Beste visuell design går til BOYA BØCKMAN for en i beste forstand teatral video og lysdesign til De Utvalgtes Kunsten å bli tam på Black Box Teater. De Utvalgte viser igjen at de har en særpreget stemme og visjon, de representerer det viktige alternative teatret. Kunsten å bli tam er en meditasjon over tema den rasjonelle bevissthet bare har begrenset adgang til. Dagbladet En magisk bildeverden. Estetisk sett overgår gruppen det meste i norsk teater. Vårt Land Kunsten å bli tam er nyskapende scenekunst på høyt nivå. Klassekampen De Utvalgte bygger på sin egen måte bro over helvetesgapet mellom det klassiske tekstteatret og det postdramatiske teatret, mellom teater og billedkunst, mellom det frie feltet og institusjonene. Scenekunst.no... en fascinerende og original meditasjon rundt det moderne menneskets ensomhet. Norsk Shakespeare og teatertidsskrift

37 Ingen har forstått at når mennesket anser seg mest rasjonelle og upåvirkede av følelser er de i realiteten utestengt fra store deler av virkeligheten, den merkelige avmålte og litt fjerne, men intellektuelt effektive stemningen som instinktet utløser, har blitt et slags ideal. Fra«Den ensomme apen», Bergljot Børresen Da Adam og Eva ble forvist fra hagen forlot de også sin plass i naturen. Kan det være at vi alltid har lengtet tilbake, og at lengselen gjenspeiler vår grunnleggende følelse av ensomhet? En viktig inspirasjon for «Kunsten å bli tam» har vært begrepet jegerufølsomheten. I boken «Den ensomme apen» (Bergljot Børresen,1997) lanserer Børresen en teori om jegerufølsomheten. Hun hevder at den slår inn når jaktinstinktet er i aksjon, og at det gjelder alle som har dyrisk føde på menyen. Dette instinktet fungerer som en bryter som slår av empatien med byttet. «Kunsten å bli tam» foregår i et ekspressivt billedunivers med frie assosiasjoner til det vakre og det grusomme, til lengselen etter det ville, og til behovet for å temme og temmes. De Utvalgte har flere ganger tidligere satt opp forestillinger på Black Box Teater, blant disse «Bang Bang Club», «Jimmy Young», «Skuggar», «Drømmen» og «Kunsten å bli tam». Forestillingene har turnert både i Norge og i utlandet til stor jubel fra både publikum og presse. Gikk du glipp av vakre «Kunsten å bli tam» er vi glade for å kunne presentere den igjen denne høsten. ENG. «Kunsten å bli tam» (The art of becoming tame) investigates beauty and cruelty, looks at being lost, and fearing one s self and nature, - at being inadequate and dropping out, - at Man s need for taming and being tamed. De Utvalgte have presented a number of successful productions at Black Box Teater, which have toured extensively in Norway and abroad, to great acclaim from both critics and audiences. Regi: Kari Holtan. Video/lysdesign: Boya Bøckman. Dramaturg/Produsent: Anne Holtan. Produsent: Maya Liu Bøckman. Scenografi: Carle Lange. Kostymedesigner: Gjøril Bjercke Sæther. Lyddesign: Merete Mongstad. Lyd: Jon Platou Selvig. Skuespillere: Kari Onstad, Randi Rommetveit, Torbjørn Davidsen og Pelle Ask. Tekst: De Utvalgte, Kari Onstad, Randi Rommetveit. Sitater fra Herz aus Glas (Werner Herzog) og Twin Peaks (David Lynch). Støttet av Norsk Kulturråd. Co-produksjon: Black Box Teater, Comédie de Caen og BIT Teatergarasjen.

38 Ny produksjon fra De Utvalgte kommer i november

39 Informasjon om forestillingen kommer på

40 Anders Mossling & Anders Paulin (SE) Neither You Nor Me 1 & 2/12 kl 19 * Foajé

41 Med «Neither You Nor Me» inntar Anders Mossling og Anders Paulin Black Box foajé sammen med et knippe inviterte kunstnere. Drømmen og målet er en transdisiplinær kunsthappening der mat, drikke, kunst og mennesker smelter og støpes sammen. Som forestilling er «Neither You Nor Me» en crossover plattform med teateret som arena, initiert av en reise gjennom Sofokles «Antigone», Eschenbachs «Parzival» og Melvilles «Bartleby». Den første historien presenterer en rekke dialektiske posisjoner som mann/kvinne, konge/innbygger, lov/religion. Den andre er en invitasjon til å følge bevegelsen fra singularitet til subjektivitet. Den tredje historien undersøker potensialet for ikke å gjøre noe i det hele tatt. Sammen danner de et grunnlag for undersøkelser av scenen som en arena for møter mellom likeverdige subjektiviteter, en arena for produksjon av forskjeller fremfor identitet, der deltakere og publikum sammen kan bygge fantasier av den uendelige mengden potensielle tilværelser, liv og skjebner som ikke er våre egne. Teaterscenen, med sin performative praksis og sosiale kontekst, blir stadig mer attraktivt for kunstnere fra andre felt. Når en historie fortelles skapes det en kollektiv sammenheng. Potensialet i dette området - hvor en rekke fag har samme fokus, men produserer forskjeller ved kontinuerlig tilførsel av perspektiver og tolkninger - er noe vi ønsker å undersøke videre. Vi tror på historien som grensesnitt snarere enn innhold, membranen som både skiller og binder sammen individene som leser og tolker den. Historiefortellingen blir som en kollektiv oversettelse, der scenen fungerer som medium for at en tredje translasjon skal kunne vise seg. Anders Mossling er skuespiller og medlem i kompaniet Verk Produksjoner som har satt opp en rekke suksessforestillinger på Black Box Teater, blant annet «Det Eviga Leendet» og «Build Me A Mountain!». Anders Paulin er regissør og dramaturg som siden 90-tallet har jobbet internasjonalt på teatre som Det Konglige Teater, Deutsches Schauspielhaus og Theater Basel. De to har møttes med jevne mellomrom de siste årene i sine roller som skuespiller og regissør på ulike scener i Europa. Nå legger de titlene til side og møtes på scenen. ENG. Anders Mossling is an actor and a member of the company Verk Produksjoner. Anders Paulin is a director and dramaturg who since the 1990 s has worked internationally at theaters such as The Royal Theater, Deutsches Schauspielhaus and Theater Basel. Through their professions as actor and director, the two have met regularly over the last few years at various European stages. This time they put their titles aside to meet on the same stage.

42 The End Foundation The End of the World 21/12 * Lille scene Hva er kunst i fraværet av fremtid? Det ble spådd at Chronos, guden for tid, ville miste all sin makt til en av sine sønner. For å sette en stopper for denne profetien begynte Chronos å sluke sine barn så snart de ble født. Den 21. desember stiller solen seg opp i sentrum av vår galakse. Dette er en svært sjelden kosmisk hendelse som bare skjer en gang hvert år. Samtidig skjer ytterligere en astronomiske sjeldenhet, jorden fullfører et rotasjon rundt sin egen akse. Dette fenomenet kalles en presesjon. Den eksakte datoen for denne kombinasjonen av galaktiske hendelser er fredag 21. desember The End Foundation ble initiert av en gruppe artister med base i Skandinavia på grunnlag av det faktum at 2012 er året da verden skal gå under. The End Foundation så en mulighet til å spørre seg selv hva kunst er i fraværet av en fremtid. For å undersøke dette spørsmålet bestemte de seg for å produsere en rekke kunstverk i løpet av året med temaer knyttet til produksjon, tid, utslettelse og estetikk. Disse arbeidene er alle forberedelser til siste del, «The End of the World», som vil bli fremført 21. desember 2012 på Black Box Teater i Oslo. What is art in the absence of future? It was prophecised that Chronos, God of time, would lose his power to one of his sons. In order to stop this prophecy from coming true Chronos took it to himself to devour his children as soon as they were delievered. On December 21 the sun will be lining up with the center of our galaxy. This is a very rare cosmic event which happens only once every years. At the same time another astronomical rarity occours; the earth completes a wobble around its axel. This phenomenon is called a precession. The exact date when this combination of galactic alignments come together is on the 21st of december The End Foundation was initiated by a group of artist living in Skandinavia at the beginning of The creation of The End Foundation was prompted by the fact that 2012 is the year the world will come to an end. In this they saw an opportunity to ask themeselves what art is if there is absence of a future. In order to investigate this question they decided to produce a series of art pieces during the year working on different topics relating to the themes of production, time, annihilation and aesthetics. These works, these Restaurants at the end of the Universe, are preparations for the final piece; The End of the World, which will be performed on the night of December at Black Box Teater in Oslo.

43

44 4/09, 30/10 & 4/12 kl 19 * Foajé Aksel Kielland Aina Villanger og Lars Lervik Liva Mork Runar Aanestad Simon Torsell Lerin Rasmus Jørgensen Cecilie Bjørgås Jordheim Stine Wexelsen Goksøyr Ingvild Refsum Audun Lund Alvestad Hanne Ulla og Jon Vaughn Ivar Furre Aam Gunhild Mathea Olaussen and many many more. Welcome to the art concept ++ autumn 2012!

45 Den nyopprettede Avdeling for Teatervitenskap arrangerer åpne scenekunstsamtaler og foredrag for alle interesserte. Vi tar idéen om anvendt teatervitenskap på alvor og ønsker derfor å opprette en arena hvor scenekunstfeltet kan utforskes fra et teatervitenskaplig perspektiv. I foajeen på Black Box vil dyktige teoretikere og praktikere møtes til samtaler om viktige problemstillinger innenfor scenekunst og kunsteori. I løpet av høsten 2012 utforsker Avdeling for Teatervitenskap blant annet: Er likestilt dramaturgi mulig å gjennomføre i praksis i scenekunstsamtalen «Et spørsmål om samspill?». Vi vil også undersøke hvordan festivalen som sosial hendelse former vår opplevelse av kunstverket I arrangementet «Festival og Festivitas». I «Estetikk og politikk» problematiseres Antonin Artauds og Bertholt Brechts teorier om kunstens politiske virkning, og vi spør om deres analyser og løsninger er relevante for dagens scenekunst. Høstens program avsluttes med scenekunstsamtalen «Kampen om rommet». Her undersøker vi hvordan det fysiske rommet manipuleres og utfordres I nyere scenekunst. Er vi underlagt rommet eller er det underlagt oss? ENG. The newly created Department of Theatre studies holds open conversations and lectures to the public. We take the idea of applied theater studies seriously and want to create an arena where the performing arts field can be explored from a scientific perspective. In the foyer of the Black Box skilled theoreticians and practitioners will meet for talks on important issues in performing arts and art theory. Program Lørdag 8/09 etter Krakk Noirs forestilling: «Et spørsmål om samspill» Scenekunstsamtale i forbindelse med Krakk Noir. Fredag 14/09 kl. 16:00 : «Festival og Festivitas», etterfulgt av festligheter som finner sted etter kveldens forestilling. Lørdag 13/10 kl.16:00: «Estetikk og politikk» - Et spørsmål om Effekt? Lørdag 17/11 kl.16:00: «Kampen om rommet», med avslutningsfest. Foajé - Black Box Teater. Fri entré Vel møtt!