LEVANGER INDRE HAVN - MULIGHETSVURDERING NOTAT S A M M E N D R A G

Transkript

1 LEVANGER INDRE HAVN - MULIGHETSVURDERING NOTAT S A M M E N D R A G I utvikling av både Ytre og Indre havn er det ønskelig at småbyens sjarm tillegges vekt gjennom målestokk, tilgjengelighet og velskalerte byrom Dagens havneområde oppleves som ett område. Det bør også videreutvikles helhetlig, i faser og i hht. en overordnet og samlet plan Hele havneområdet utvikles med varierte og sammensatte bruksformål; Ytterøyferga næring, Hotell Skald bolig, Ravns plass kultur Boliger og Havnepromenaderekreasjon. med kafé og marinabutikker Det er behov for skjerming mot sno og vind for å kunne oppnå vellykkede byrom for utendørs opphold gjennom hele året Det er et ønske at byutvidelsen føre til en sentrumsekspansjon som styrker sentrum, isteden for å drenere virksomheter fra eksisterende bykvartaler For å kunne oppnå den ønskede utvikling er det ikke behov for omfattende og kostbare tomtekirurgiske inngrep som splitter området i mindre deler. Det etableres en ny bystruktur som viderefører dagens sentrumsstruktur. Helga den Fagres gate omdøpes til Helga den Fagres allé med parallelle trerekker på begge sider av den generøst dimensjonerte gatebredden. Helga den Fagres allé blir den viktigste forbindelsen gjennom den nye bydelen og en viktig del av områdets grønnstruktur. Den nye alléen inviterer også til en videreføring av handelslivet og servicetilbudet i sentrum med forretninger, kafeer m.m. på bakkeplan. Et nytt byrom, Skald Ravns plass, legges i overgangen mellom Indre og Ytre havn, skjermet for kalde vinner og åpner seg mot sjø, sol og utsikt. Et annet nytt byrom, Tømmerlunden, legges i overgangen mellom den gamle bykjernen og Indre havn. Plassen markerer og fremhever overgangen mellom ny og gammel by. Attraktive boliger for ulike generasjoner vil bidra til å skape et mangfoldig og rikt bymiljø gjennom hele døgnet Skald Ravns Plass og Havnepromenaden sett fra Nesset Parkeringen løses i hovedsak på bakkeplan da det er vanskelig og kostbart å etablere kjellere i området 1.0 O P P G A V E F O R S T Å E L S E Denne mulighetsvurderingen tar utgangspunkt i en mulighetsanalyse fra 2005 og berører i tillegg enkelte aspekter ved forslag til utviklingsprosjekter utarbeidet av annet arkitektfirma. Oppgaveområdet defineres mellom dagens havnepir og Kirkegata. I tillegg er det også foretatt noen overordnede vurderinger som også har betydning for utviklingen av Ytre havn, dvs nord/vest for gangbroen Holmgangen, slik at hele området er vurdert i sammenheng. Levangers grunnlag for fremvekst har blant annet vært gode havneforhold med lange tradisjowner som havn. Dagens kaianlegg og lagerbygninger skriver seg i hovedsak fra 1950-tallet, med aktiv drift fra 1950 til -80 tallet. I dag er det kun ett anløp til Norcem pr måned. Nedgangen i havnevirksomheten er imidlertid blitt erstattet med en fremvekst av variert næringsvirksomhet på havna. Kommunen eier mesteparten av grunnen. Fergetrafikken er. Hensikten med mulighetsvurderingen er å frembringe et dokument for politisk behandling og som senere vil kunne tjene som veileder for eiendomsbesittere og -utviklere i området. Mulighetsvurderingen skal ikke gå særlig i dybden, men være tilstrekkelig klargjørende for å kunne danne et forutsigbart grunnlag for en påfølgende reguleringsplan for området og senere rammesøknader for enkeltprosjekter. Eiendomsaktørene ser for seg en utvikling av området over 5 10 år. For at det skal bli en vellykket utvikling anses det nødvendig at kommunen tar styring med helheten, dvs. å legge planmessige og andre rammer for investorer i området I utvikling av både Ytre og Indre havn er det ønskelig at småbyens sjarm tillegges vekt gjennom målestokk, tilgjengelighet og spennende og velskalerte byrom 2.0 OPPDRAGSGIVER Mulighetsvurderingen er gjennomført på vegne av Levanger kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Eiendomsutvikling Prosjekt AS. Finansieringen av mulighetsvurderingen er fordelt på de tre parter. Nww narud wiig

2 SAMMENDRAG I utvikling av både Ytre og Indre havn er det ønskelig at småbyens sjarm tillegges vekt gjennom målestokk, tilgjengelighet og velskalerte byrom Dagens havneområde oppleves som ett område. Det bør også videreutvikles helhetlig, i faser og i hht.en overordnet og samlet plan Hele havneområdet utvikles med varierte og sammensatte bruksformål; næring, bolig, kultur og rekreasjon Det er behov for skjerming mot sno og vind for å kunne oppnå vellykkede byrom for utendørs oppholdgjennom hele året Det er et ønske at byutvidelsen føre til en sentrumsekspansjon som styrker sentrum, isteden for å drenere virksomheter fra eksisterende bykvartaler For å kunne oppnå den ønskede utvikling er det ikke behov for omfattende og kostbare tomtekirurgiske inngrep som splitter området i mindre deler. Det etableres en ny bystruktur som viderefører dagens sentrumsstruktur. Helga den Fagres gate omdøpes til Helga den Fagres allé med parallelle trerekker på begge sider av den generøst dimensjonerte gatebredden. Helga den Fagres allé blir den viktigste forbindelsen gjennom den nye bydelen og en viktig del av områdets grønnstruktur. Den nye alléen inviterer også til en videreføring av handelslivet og servicetilbudet i sentrum med forretninger, kafeer m.m. på bakkeplan. Et nytt byrom, Skald Ravns plass, legges i overgangen mellom Indre og Ytre havn, skjermet for kalde vinner og åpner seg mot sjø, sol og utsikt. Et annet nytt byrom, Tømmerlunden, legges i overgangen mellom den gamle bykjernen og Indre havn. Plassen markerer og fremhever overgangen mellom ny og gammel by. Attraktive boliger for ulike generasjoner vil bidra til å skape et mangfoldig og rikt bymiljø gjennom hele døgnet Parkeringen løses i hovedsak på bakkeplan da det er vanskelig og kostbart å etablere kjellere i området

3 1.0 OPPGAVEFORSTÅELSE Levangers infrastrukturelle tilknytning til omgivelsene Havnen Ytrehavn Fjorden Røsta Denne mulighetsvurderingen tar utgangspunkt i en mulighetsanalyse fra 2005 og berører i tillegg enkelte aspekter ved forslag til utviklingsprosjekter utarbeidet av annet arkitektfi rma. Oppgaveområdet defi neres mellom dagens havnepir og Kirkegata. I tillegg er det også foretatt noen overordnede vurderinger som også har betydning for utviklingen av Ytre havn, dvs nord/vest for gangbroen Holmgangen, slik at hele området er vurdert i sammenheng. Levangers grunnlag for fremvekst har blant annet vært gode havneforhold med lange tradisjoner som havn. Dagens kaianlegg og lagerbygninger skriver seg i hovedsak fra 1950-tallet, med aktiv drift fra 1950 til -80 tallet. I dag er det kun ett anløp til Norcem pr måned. Nedgangen i havnevirksomheten er blitt erstattet med en fremvekst av variert næringsvirksomhet på havna. Fergetrafi kken til Ytterøya bidrar imidlertid fortsatt til mye liv i havneområdet. Kommunen eier mesteparten av grunnen. Nesset Indre Havn Ytre Havn Indre Havn Hensikten med mulighetsvurderingen er å frembringe et dokument for politisk behandling og som senere vil kunne tjene som veileder for eiendomsbesittere og -utviklere i området. Mulighetsvurderingen skal ikke gå særlig i dybden, men være tilstrekkelig klargjørende for å kunne danne et forutsigbart grunnlag for en påfølgende reguleringsplan for området og senere rammesøknader for enkeltprosjekter. Sundet Levanger sentrum Levangselva Eiendomsaktørene ser for seg en utvikling av området over 5 10 år. For at det skal bli en vellykket utvikling anses det nødvendig at kommunen tar styring med helheten, dvs. å legge planmessige og andre rammer for investorer i området I utvikling av både Ytre og Indre havn er det ønskelig at småbyens sjarm tillegges vekt gjennom målestokk, tilgjengelighet og spennende og velskalerte byrom..g...

4 2.0 OPPDRAGSGIVER Mulighetsvurderingen er gjennomført på vegne av Levanger kommune, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Eiendomsutvikling Prosjekt AS. Finansieringen av mulighetsvurderingen er fordelt på de tre parter. Levanger Indre havn Mulighetsvurdering

5 3.0 PLANSTATUS OG UNDERLAGSMATERIALE Følgende materiale er mottatt fra Levanger kommune: - Levanger Havn - Mulighetsanalyse juli 2005 utarbeidet av Levanger kommune/ Lyngstad Arkitekter AS - Utviklingsprosjekter i Levangers nye bydel Kosbergs Arkitektkontor AS (udatert) Den nye kommunedelplanen fra 2003 åpner for boligbygging i deler av området. Denne muligheten bør utvides til å gjelde hele havneområdet slik at området ikke blir sonedelt men utviklet helhetlig, og med det ønskede mangfold. Med endringen fra aktiv havn til småbåthavn og fritidstilbud vil den fremtidige havnevirksomheten være forenlig med en tidsmessig byutvikling, inkl. boliger.

6 4.0 ØNSKER 3.Destinasjon Havnepark med attraksjon Skald Ravns Plass i overgangen mellom Indre Havn og Ytre Havn Hele havneområdet ønskes utviklet med varierte og sammensatte bruksformål; næring, bolig, kultur og rekreasjon. For å kunne oppnå det ønskede og helhetlige bo- og bymiljø må bolig og næring sees i sammenheng. Forholdet mellom bolig og næring bør planlegges og avpasses slik at funksjonene kan fungere sammen, med nødvendig skjerming mot støy, trafi kk, parkering. Det er også behov for skjerming mot sno og vind for å kunne oppnå vellykkede byrom for utendørs opphold gjennom hele året. Attraktive boliger for ulike generasjoner vil bidra til å skape et mangfoldig og rikt bymiljø gjennom hele døgnet. Tømmerlunden i overgangen mellom ny og gammel by Nye Levanger med nye byrom Hovedgater Eksisterende gater Nye gater Plasser Gang-/sykkelsti

7 Havnepiren Holmgangen gangbro Holmehaugen 5.0 UTFORDRINGER Området fremstår i dag uryddig og uten struktur. For å kunne skape en vellykket ny bydel, både funksjonelt og visuelt, er det behov for en bevisst holdning til den nye utforming av området. Oppgaven har derfor i hovedsak vært relatert til disse spørsmål/utfordringer: Silotårn Marina Innherredsferja Forankring til gamle Levanger Eksisterende identitetskapende elementer Forankring til gamle Levanger Holmgangen over Levangselva Silotårn og industri Elvestien Helhetsvurdering av området Hvordan skape en god sammenheng mellom det gamle bysentrum, havnepiren og Røstad-området, inkl. overgangen fra bevaringsområder med bykultur til nybyen Siktlinjer, grøntdrag og landemerker Gateløp, plasser og andre fellesarealer Etablering av gode byrom og møteplasser gjennom løsninger i respons til klima og topografi, spesielt skjerming av uterom for å tilrettelegge for mest mulig opphold i alle årstider. Maritim aktivitet hvordan ivareta på god og realistisk måte. Etablering av bykultur, med vekt på næring og bolig, næring i hovedsak i første etasje. Strukturering og retningsgivning av bygninger med anbefalte byggelinjer og byggehøyder Parkeringsvurdering med utgangspunkt i å legge de mest trafi kkskapende virksomheter nærmest den etablerte by, og derved redusere transport- og parkeringsbehovet. Utsikt fra Røstad

8 6.0 HAVNEOMRÅDET Det helhetlige havneområdet Dagens havneområde oppleves som ett område. Det bør også videreutvikles helhetlig, i faser og i hht. en overordnet og samlet plan. Området er stort nok for en hensiktsmessig utvikling over en 5 10 årsperiode såfremt de positive konjunkturer fortsetter. Havneområdets totale areal på ca.115 mål representerer også en hensiktsmessig arealutvidelse i forhold til Levangers størrelse og behov. Det er videre et ønske at denne byutvidelsen vil føre til en sentrumsekspansjon som styrker sentrum, isteden for å drenere virksomheter fra de eksisterende bykvartaler. For å kunne oppnå den ønskede utvikling er det ikke behov for omfattende og kostbare tomtekirurgiske inngrep som splitter området i mindre deler. Områdets kvalitet er derimot i stor grad preget av at det er omgitt av vann på begge langsider og mot nord.

9 Ytre havn Den nye arealbruken og strukturen for Ytre havn vil med fordel kunne baseres på en videreføring av prinsippskissen utarbeidet av Levanger kommune/ Lyngstad Arkitekter juli Den gir oversiktlige og klare føringer, også for videreføringen av grønnstrukturen. Istedenfor å skjære kanaler inn i området kan det være behov for noe opprydding og avklaring langs vannkanten. Dette vil skape enda mer avklarte landformer og med mulighet for å etablere en havnepir som strekker seg mot nord i det nordøstlige hjørne av Ytre havn. Ved å videreføre den nevnte prinsippskissen vil dagens tilgang til den nye piren og Holmehaugen bli sikret gjennom en gang- og sykkelvei langs vannkanten. Den vil også ivareta de viktigste siktlinjer gjennom området og fremgår av planskissene medtatt i dette dokumentet.

10 Indre havn Fjorden Den eksisterende bebyggelsen på Indre havn er vanskelig å tilpasse til en ny bystruktur. Dagens bebyggelse mangler også i stor grad arkitektoniske eller andre kvaliteter. I tillegg er det også stor avstand mellom bygningene som gjør det vanskelig å tilpasses en tidsmessig bystruktur. Havnen Holmehaugen Røsta Røstad Holmehaugen I utviklingen av en ny plan for Indre havn har vi derfor tatt høyde for at den eksisterende bebyggelsen vil bli erstattet med nybygg over tid, bortsett fra renseanlegget og lensmannsgården. Levangselva I en by som Levanger med et så rendyrket rutenett som basisstruktur for byen er det en kvalitet å kunne se de omkringliggende omgivelsene. Det er derfor av betydning å kunne ha fri sikt i enden av gateløpene. Det gir også oversikt å kunne se viktige elementer i byen som plassrom, bygninger og andre landemerker som man ønsker å fremheve. Nesset Sundet Retninger og siktlinjer Hovedgater Eksisterende gater Nye gater Retninger/siktlinjer Retning 1- mot Røstad Hovedgater Eksisterende gater Nye gater Siktlinjer Retning 2- mot Holmehaugen Hovedgater Eksisterende gater Nye gater Siktlinjer Levanger renseanlegg Innherredsferja Lensmannen i levanger Vanskelig å tilpasse til ny bystruktur Hovedstruktur fase 1 Beholdes Kan rives Levanger Indre havn Den ene strukturen viser en parallellforskjøvet utvidelse av den eksisterende kvartalsstrukturen med klare siktlinjer fra Sundet over til Røstad. Den andre har samme linjeføring fra Sundet, men hvor linjene brekker i møtet med Helga den Fagres gate. Dette gir muligheten for nye gateløp i nord-sydlig retning og med flere kontaktlinjer mot Holmehaugen sett fra Helga den Fagres gate. Selv om det virker besnærende å brekke ljnjeføringen over mot Holmehaugen svekkes de gjennomgående aksene mot Røstad. Diagonalføringene resulterer også i en ukurante tomtegeometri mot alléen og som vil legge noen begrensninger på fleksibiliteten i utbyggingen. Vi har derfor valgt å gå videre med en bystruktur som viderefører dagens struktur i sentrum. Silotårn Eksisterende bebyggelse Vi har vurdert flere alternative bystrukturer og sett noe mer detaljert på to alternativer, hvor begge tar utgangspunkt i det eksisterende rutenettet i Levanger. med Helga den Fagres allé som hovedgate Hovedgater Eksisterende gater Nye gater Gater med næringsvirksomhet Hovedstruktur ferdig utbygget med Helga den Fagres allé som hovedgate Mulighetsvurdering Eksisterende gater Nye gater Gater med bolig og næringsvirksomhet Gater med bolig

11 Skald Ravns plass Silotårn Helga den Fagres allé I begge alternativer vil Helga den Fagres gate være hovedforbindelsen fra den eksisterende byen, gjennom området og over til Ytre havn. For å skape den ønskede klare forbindelse, og samtidig en attraktiv handlegate, forslås det at Helga den Fagres gate omdøpes til Helga den Fagres allé med parallelle trerekker på begge sider av den generøst dimensjonerte gatebredden. På denne måten vi Helga den Fagres allé både utgjøre den viktigste forbindelsen sentralt gjennom den nye bydelen og i tillegg inngå som en viktig del av områdets grønnstruktur. Alléen vil også invitere til en videreføring av handelslivet og servicetilbudet i sentrum med forretninger, kafeer m.m. på bakkeplan. Helga den Fagres allé, en livlig bygate med forretning, kafe, kontor og boliger over Levanger Indre havn Mulighetsvurdering narud wiig

12 Bebyggelsesstrukturen er videre illustrert som videreutvikling av dimensjonene i eksisterende kvartalsnett og et annet alternativ med storkvartaler. Vi har valgt å gå videre med førstnevnte alternativ da det gir større fl eksibilitet i tomtestørrelser og fl ere mulige forbindelser og betjeningsmuligheter på tvers av Helga den Fagres gate. Bebyggelsesstruktur 1 som videreutvikling av eksisterende kvartalsnett Bebyggelsesstruktur 2 med storkvartaler

13 Overgangen fra Indre til Ytre havn Havepromenaden vil være en grønn forbindelse langs Sundet, og der hvor den møter Helga den Fagres allé oppstår et viktig krysningspunkt. Dette er stedet hvor det er foreslått et hotell i det mottatte materialet. Her ligger det også godt til rette for å skape et godt, beskyttet og sørvendt byrom med sikt mot den eksisterende byen og Bytorvet. I stedet for å legge hotellet i selve skjæringspunktet, dvs i overgangen mellom Indre og Ytre havn, har vi isteden vist et nytt byrom som skjermes for kalde vinner og åpner seg mot sjø, sol og utsikt. Vi har også illustrert flere mulige plasseringer av hotellet rundt denne plassen og som vil kunne bidra til på styrke de ønskede døgnåpne aktivitetene og livet på plassen. Hovedadkomsten til plassen vil være fra Helga den Fagres allé. Hva er da mer naturlig enn å kalle plassen Skald Ravns plass, da Skald Ravn møtte sin bane her mot Gunnlaug Ormtunge i kampen om Helga den Fagre. En pust i bakken på Skald Ravns plass. Liv i uterommene En aktiv havnepromenade Skald Ravns plass åpner seg mot sjøen

14 Ytterøyferga Marina Hotell Skald Ravns plass Næring og bolig Havnepromenaden Levanger Indre havn Mulighetsvurdering narud wiig

15 7.0 GRØNNSTRUKTUR Grønnstruktur Havnepromenaden Gang og sykkelvei langs havnefronten Torvet Elvestien Gang og sykkelsti i grøntdrag langs elven. Holmehaugen Kirkegård En offentlig sone mellom bebyggelsen og vannkanten kan bidra til å gi området kvalitetsrike rekreasjonsarealer og en aktiv havnefront. Det ligger godt til rette for å binde sammen eksisterende grønnstrukturer og etablere nye gangtraseer som binder sammen den eksisterende byen og omkringliggende områder. Det er også viktig å tilrettelegge for sammenhengende gang- og sykkelveier langs sjø- og elvesiden da det vil bidra til økt aktivitet langs vestsiden av området, dvs dagens havn. Muligheten til å kunne vandre langs vannet gir også en verdifull kvalitet for området. Det er viktig å kunne komme seg fra sentrum til destinasjoner og utsiktspunkt som Holmehaugen, den nye havnepiren, Røstadområdet og Høgskoleområdet. Den sammenhengende grønnstrukturen gir også mulighet for joggerunde og søndagstur midt i byen. Levangselva en vinterdag Grøntstruktur, gang- og sykkelstier Sammenheng mellom eksisterende og nye grøntområder

16 8.0 PLASSROM Det er viktig å gi området noen gode plassrom, eller byrom, som bidrar til å skape aktivitet, byliv og identitet. Tømmerlunden Vi har foreslått et nytt byrom i overgangen mellom den gamle bykjernen og Indre havn. Plassen vil kunne markere og fremheve overgangen mellom ny og gammel by. Den vil ha en nærhet til dagens sentrum og vil også åpne muligheten for at tilliggende tomter kan etablere betjenende virksomheter. I plassens fond ligger lensmannsbygningen. Plassen kan enten utvikles som et grønt byrom, men også tillate parkering for fergen og marinaen under trærne. Navnet Tømmerlunden har sin inspirasjon fra historien, da Verdalsbruket hadde store tømmerlunner liggende på dette området Forlag til ny fergeterminal Ytterøyferga Lensmannen i Levanger Sjøgata Tømmerlunden Levanger Indre havn Mulighetsvurdering narud wiig

17 Skald Ravns plass Denne plassen er byrommet i overgangen mellom Indre og Ytre havn. Plasseringen gir nærhet til marinaen og utsyn til fergeleiet. Herfra kan man også dra nytte av de maritime aktivitetene som identitetskapende elementer. Plasseringen er også en markering av kryssende gang- og sykkelstier og hvor det er naturlig og hensiktsmessig å lage et åpning og avbrekk i bebyggelsen. Ytterøyferga Hotell Skald Ravns plass Boliger Havnepromenade med kafé og marinabutikker Skald Ravns Plass og Havnepromenaden sett fra Nesset Levanger Indre havn Mulighetsvurdering narud wiig

18 9.0 HAVNEVIRKSOMHET Småbåthavn og marina vil videreføre tradisjonen og styrke områdets identitet. Det gir synlig aktivitet som er med på å skape liv i området. Småbåthavna bør utformes slik at den er synlig, attraktiv og trygg. Plasseringen vil være gunstig i forhold til vær og fremherskede vindretning, og vil ligge beskyttet av Nesset. Kanskje bør marinaen forbeholdes de nye beboerne i området, kanskje også for andre med behov for båtplass etter behov. Fergeleiet gir også området identitet selv om den bakenforliggende lager- og industribebyggelsen endres og får nytt innhold. Det er viktig at den nye bydelen får sin egen karakter, samtidig som den skal henge sammen med den gamle bykjernen. Andre aktiviteter som etableres for å berike havnefronten kan være padleklubb, roklubb, dykkerklubb og badehus, i tillegg til handelstilbud med maritimt innhold. Maritim aktivitet Utvidelse av marina og eksisterende fergeleie

19 10.0 DEN NYE BYDELENS INNHOLD Ytterøyferga Marina Hotell Skald Ravns plass Næring og bolig Næring Næringsvirksomhet legges i hovedsak i første etasje eller i egne bygg. Det vil være mest hensiktsmessig, og samtidig minst trafi kkgenererende, å legge den tyngste næringsvirksomheten nærmest mulig det etablerte sentrum for å hindre unødig trafi kk gjennom området. Næringsvirksomheten bør i hovedsak plasseres mot hovedtraseene og de nye plassene for lettest å kunne nå publikum og for å gi området liv. To hovedlokaliseringer er vurdert: Alt 1. Næringstrasse langs havnefronten. Denne traseen vil aktivisere havnefronten ytterligere for gående, syklende, handlende. Traseen vil ikke fungere fullgodt for de kjørende da det vil være lite attraktivt med parkering på bakkeplan i denne sonen/ traseen. Det er mulig at dette kan la seg løse i gårdsrom som parkeringsalternativ 3. Havnepromenaden Alt 2. Næringstrase langs Helga den Fagres allé. Denne vil aktivisere bydelens hovedgate med handel, servicevirksomheter og bevertning, som eksempelvis i Markens gate i Kristiansand. Silotårn Levanger renseanlegg Innherredsferja Lensmannen i levanger Eksisterende bebyggelse Vanskelig å tilpasse til ny bystruktur Beholdes Kan rives Hovedstruktur og bebyggelsesmønster sammenbundet av Helga den Fagres allé Hovedgater Eksisterende gater Nye gater Allé Bebyggelsesmønster alternatv A Bebyggelsesmønster alternativ B

20 Bolig Det ligger godt til rette for boligbebyggelse innenfor området, opp til fem etasjer. Den nye boligbebyggelsen er vurdert og illustrert i tre alternativer: Alt 1. Kvartalstruktur med åpen del mot grøntareal. Fungerer ikke særlig godt i den nord/østre delen pga skyggefulle utomhusarealer. Hotel Alt 2. Kvartalstruktur som åpner seg mot syd. Ønsket om en klar hovedtrase vanskeliggjøres med en slik løsning som gir forskjellig bygningsutforming på hver side av gaten. Det blir vanskelig å skille mellom offentlige og private områder, men løsningen kan likevel fungere bra over første etasje. Alt 3. Tett struktur mot bykjerne og mot elv mot nord. På begge sider av Helga den Fagres allé. Skald Ravns plass Foreliggende hotelplassering Hovedgater Eksisterende gater Nye gater Hotel Skald Ravns Plass Alternative plasseringer av hotell/ kulturhus Hotell Den foreslåtte plassering av hotellet i det mottatte materialet er uheldig. Den privatiserer havnefronten og vanskeliggjør etableringen av et godt byrom i overgangen mellom Indre og Ytre havn. Ved å legge hotellet lenger bak, eller til siden, vil det her kunne etableres et plassrom med direkte tilknytning til vannet og en småbåthavn med gode solog vindforhold. Hotellet vil kunne velge mellom fl ere alternative plasseringer mot plassen. På den måten vil hotellet både kunne dra nytte av den unike beliggenheten mot et attraktivt byrom, og i tillegg bidra til å aktivisere plassen gjennom uteservering og annet. En slikk justering av hotellets plassering vil ikke redusere ønsket om å gi det en sentral og synlig plassering i området. Et eventuelt kulturhus bør også legges i tilknytning til plassen, og gjerne til hotellet, slik at mulige synergieffekter kan oppnås. Inspirasjon fra byrom med vannkontakt Tverrsnitt gjennom Indre havn

21 11.0 PARKERING Parkeringen løses i hovedsak på bakkeplan da det er vanskelig og kostbart å etablere kjellere i området. Bakkearealet er samtidig verdifullt og parkeringsplasser er lite ønskelig i et nytt bymiljø. Vi har vurdert alternativer for parkeringsdekningen: Alt 1: Brede gater med parkering kan være med på å berike gatebildet og gjøre det mer levende og urbant, spesielt langs Helga den Fagres allé. Alt 2. Store og sammenhengende parkeringsplasser tar mye plass og gir øde og tomme rom i bystrukturen. De bør derfor unngås. Alt 3. Parkering i gårdsrom under dekke i første etasje vil være en mulig løsning hvor det er næring og ikke bolig på bakkeplan. Dette alternativet eksponerer få parkerte biler i bybildet og muliggjør sambruk av arealer. Taket på parkeringen benyttes til gårdsrom eller som del av grøntareal. Det er mulig å legge parkering 1-1,5m under terreng, noe som bidrar til å gjøre denne løsningen enda mer attraktiv. En futuristisk parkeringsløsning for Indre havn