Interkommunalt Helsesamarbeid Helgeland

Transkript

1 Interkommunalt Helsesamarbeid Helgeland Bindal Vevelstad Brønnøy Sømna Vega Træna Grane Leirfjord Alstahaug Dønna Hattfjelldal Nesna Rødøy Rana Herøy Lurøy Vefsn Hemnes 1

2 Innhold: Innledning 3 1. Legevakt Dagens ordning Myndighetskrav Utfordringer Interkommunal legevakt hvorfor? Forutsetninger for interkommunal legevakt Andre legevaktordninger i landet - eksempler Modeller for Helgeland Dansk modell tilpasset Helgeland Økonomi Oppsummering / veien videre / anbefalinger Miljørettet helsevern Nettverksarbeid 23 Konklusjon 24 Kilder Vedlegg 2

3 Innledning: Prosjekt interkommunalt helsesamarbeid Helgeland ble til på bakgrunn av arbeidsutvalget for kommunelege 1 forum på Helgeland, hvor alle kommunene på Helgeland er representert. Prosjektets målsetting er å utvikle samarbeidstiltak mellom helsetjenesten i kommunene. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene på Helgeland og fylkesmannen i Nordland. Sommeren 2005 ble det gjennomført et forprosjekt for å kartlegge de mest aktuelle samarbeidsområder. Kartleggingen skjedde gjennom en spørreundersøkelse til kommunelege 1 eller tilsvarende i alle kommuner. Innspill og synspunkter ble også innhentet fra andre fagområder i kommunehelsetjenesten. 16 av 18 kommuner besvarte spørreundersøkelsen. Bindal har siden gitt beskjed om at et samarbeid for dem på legevaktsiden er interessant kun sørover mot Namdalen. Spørreundersøkelsen viste at det er stor tro på at interkommunalt samarbeid kan styrke kommunenes evne til å gi befolkningen en bedre tjeneste. Allmenlegetjenesten og samfunnsmedisin er de områder flest kommuner synes er utfordrende. Rekruttere, beholde, faglig miljø, faglig utvikling og høyt arbeidspress ble trukket fra som spesielt utfordrende. Nesten halvparten av kommunene sier at mer interkommunalt legevaktsamarbeid er aktuelt å vurdere. I samfunnsmedisinsk arbeid nevner flere kommuner at mangel på fagpersonell gjør behovet for interkommunalt samarbeid nødvendig for å ha fagpersonell som kan gi råd til kommunene. Potensialet for mer samarbeid på Helgeland er stort, spesielt innenfor legevaktsamarbeid og miljørettet helsevern. Arbeidsutvalget i kommunelege 1 forum gikk derfor videre med forprosjektet inn i et hovedprosjekt hvor de to forannevnte områder skulle sees nærmere på. Det finnes allerede i dag en god del eksempler på interkommunalt samarbeid på de to utvalgte områdene i andre norske kommuner. Erfaringene fra disse kommunene kan overføres til arbeidet på Helgeland. Dette vil bl.a. omfatte: utdypning av eksempler og erfaringer fra pågående interkommunalt samarbeid innenfor de to nevnte områder. Se på omfang, oppgaveløsning, bemanning, finansiering drøfte organisasjonsmodeller for samarbeid på Helgeland. Fordeler og ulemper. Drøfte hvilke oppgaver innenfor de to områdene som kan legges inn i et interkommunalt samarbeid, konsekvenser av ulike løsninger. Det er i dag også etablert samarbeid mellom enkelte kommuner på Helgeland både når det gjelder legevakt og miljørettet helsevern. Det er ønskelig å se på nye samarbeidskonstellasjoner, og om allerede etablerte områder kan utvides. I forprosjektet ble det gjort en spørreundersøkelse blant kommunelegene. I hovedprosjektet ble det supplert med en ny og enkel spørreundersøkelse til kommunene ( rådmenn og ordførere) Her ble kommunene utfordret til å være konkrete på område ( legevakt eller MHV), oppgaver ( konkret innenfor aktuelle område) og hvilke kommuner det er aktuelt å samarbeide med. 3

4 Organisering, bemanning, styring: For å få gjennomført prosjektet ble det ansatt en prosjektleder med god kjennskap til Helgeland og fagmiljøene. Ansettelsen gjaldt fra 22.oktober 2006 til 21.oktober Leirfjord kommune er vertskommune og ivaretar ansettelse, budsjett og regnskap. Styringsgruppe for prosjektet var arbeidsutvalget for kommunelege 1 forum, fylkeslegen i Nordland, representanter fra regionrådene på Helgeland og tidligere kommunelege 1 i Leirfjord, konsultativ medlem: Illka Heiskanen, kommunelege 1 Nesna Per Iver Øksne, kommunelege 1 Vefsn Torbjørn Uhre, kommunelege 1 Alstahaug Rolv-Jørgen Bredesen, kommunelege 1 Sømna, leder kommunelege 1-forum Henning Aanes, Fylkesmannen i Nordland, fylkeslege Einar Silset, Sør-Helgeland Regionråd Steinar Horsgård, Helgeland Regionråd Kjell Arne Odden, Indre Helgeland Regionråd Asplan Viak har vært engasjert i forprosjektet, bl.a. med en spørreundersøkelse til kommunelegene. Økonomi: Med bakgrunn i prosjektet er det gitt tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland på kr ,00 for Det ble i tillegg søkt om ,00 for Disse midlene skulle å dekke lønn prosjektleder ( inkl. sosiale utgifter), reisebudsjett, studietur og konferanse. Det er ikke avholdt konferanse, men det er forbrukt til lønn med sosiale utgifter i 9,5 måneder, legevaktkonferanse og ca 3 4 tjenestereiser. Gjenstående økonomiske ressurser øremerkes videre arbeid blant annet samarbeidsseminar, og står på konto i Leirfjord kommune, helse. Møteplasser: Helgeland er en vanskelig region å samle mennesker. Styringsgruppen har vært innkalt til 3 møter, ett er avholdt. En del informasjon har gått via e-post og telefon. Prosjektleder har deltatt på alle møter i kommunelege 1 forum for orientering om framdriften i prosjektet. Informasjon til politikere og administrativ ledelse i kommunene har vært i Helgeland Regionråd, Sør-Helgeland Regionråd og Helgelandskonferansen på Nesna i mai. 4

5 1. Legevakt: I lov om helsetjenesten i kommunen av 19.desember 1982 fikk kommunene ansvar for å sørge for allmenlegetjenesten og legevaktordninger. Kommunene har etter kommunelegeavtalen mellom KS og DNLF ( den norske legeforening) ansvar for å planlegge, organisere legevakttjenesten, herunder også ansvar for lokaler, utstyr, hjelpepersonell og beredskapsgodtgjørelser til leger. Kommunal legevaktordning består av følgende elementer: - et fast legevaktnummer, lege i vaktberedskap og eventuelt legevaktsentral. I tiden fram til midten av 1990-tallet har mange legevakter fungert godt og tilfredsstillende, og landets allmenleger har bidratt til ansvar og trygghet for befolkningen. Med de store reformer på 90-tallet fikk bl.a. kommunehelsetjenesten etterlengtet løft og revisjon. Det ble bl.a. økt fokus på utfordringene i helsetjenesten og behovet for å se nærmere på organisering av akuttjenesten og ressurssituasjonen i den prehospitale akuttkjeden. I løpet av de siste ti år er det gjort flere utredninger, undersøkelse og prosjekter for å se på belastninger på legevakt, legevaktsamarbeid og utfordringer økonomisk med samarbeidsformer. Det er også skrevet en veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktordninger. Legevakt er en av kommunehelsetjenestelovens forpliktelser som egner seg godt for interkommunalt samarbeid. Her er det snakk om praktisk samarbeid og ikke delegasjon av offentlig myndighet fra en kommune til en annen. Slikt samarbeid koster, døgnet har 24 timer og en god kvalitativ tjeneste er aldri billig. Det har tross mange forsøk rundt om i landet vist seg vanskelig å få til et bredt interkommunalt samarbeid bl.a på grunn av kostnadene. Tiden er moden for å ta dette temaet opp igjen, og landsstyret i legeforeningen vedtok en resolusjon i mai 2006 som bl.a sier: - interkommunal legevakt gir bedre kvalitet, tilgjengelighet og større stabilitet for hele befolkningen. Landsstyret i legeforeningen oppfordrer myndighetene til å få fortgang i arbeidet med å sikre muligheten for etablering av interkommunale legevaktsamarbeid. Legeforeningen mener interkommunale legevakter må sikres statlig finansiering, slik at kommunene finner det hensiktsmessig å inngå interkommunale samarbeidsordninger. 1.1 Dagens ordning: På Helgeland har vi 18 kommuner ( inkludert Bindal) og totalt i disse kommunene finnes det 95 legehjemler ( inkludert turnusleger ). Av disse er så mange som 18 fritatt for legevakt i en eller annen form. I dag får alle kommuner unntatt Rødøy og Vega sin legevaktformidling via tre sentraler i Helgelandssykehuset. I tillegg har Herøy og Dønna, Alstahaug og Leirfjord, Grane og Hattfjelldal legevakt samarbeid fra , på hverdager og hele døgnet i helg og høytider. Av mer tilfeldig samarbeid er Alstahaug sin oppdekning i Vevelstad når den faste legen er borte, det samme for Lurøy som dekker opp i Træna. Alle kommunene unntatt Vega og Rødøy er tilknyttet legevaktsentral er i Helgelandssykehuset. På legevaktsentralene mottaes alle henvendelser fra publikum, vurderes i henhold til rutine og videreformidles til vakthavende lege i den enkelte kommune. Slik fungerer det ellers i landet og. 5

6 Statistisk er det en legevakthenvendelse pr.1000 innbygger i døgnet. Hvis halvparten siles bort etter samtale med lege, betyr det at ca 40 henvendelser på Helgeland må snakkes nærmere med eller få legetilsyn. 1.2 Myndighetskrav: Når det gjelder legevakt finnes det i dag ingen normgivende regler for legevakt annet enn faglig forsvarlighet. Det arbeids for å få til retningslinjer og sentralstyret i Legeforeningen skal oppnevne en arbeidsgruppe som skal utarbeide faglige, organisatoriske retningslinjer for legevakt og legevaktsamarbeid. Arbeidsgruppen skal også utrede juridiske, økonomiske og avtalemessige konsekvenser for framtidig legevaktstruktur. Arbeidsgruppen skal være ressursgruppe for Legeforeningens representanter i nasjonale arbeidsgrupper vedrørende legevaktspørsmål. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ( ) sier ingen ting om hvor hurtig verken ambulanser eller lege skal nå befolkningen. Akuttmeldingen ( St.meld.nr ) gir følgende veiledende krav til responstid for ambulanseoppdrag: Akuttoppdrag: 12 min for 90 % av befolkningen i byer og tettsteder 25 min for 90 % av befolkningen i grisgrente strøk Hasteoppdrag: 30 min for 90 % av befolkingen i byer og tettsteder 40 min for 90 % av befolkningen i grisgrente strøk Departementet anslår byer/ tettsteder å bestå av mellom innbyggere. Da er det knapt to byer/tettsteder på Helgeland. Legevakthenvendelser som ikke går under kategorien haster og akutt, går under kategorien vanlig, og krever ikke så hurtig respons som beskrevet over. Legeforeningen har skissert en reisetid for pasienter inn til legevakt på ca. 60 min som akseptabelt. Avstanden beregnes fra kommunesenter til legesenter. Bor publikum lenger unna må det vurderes bakvakt i tillegg til vakthavende legevaktslege. I interkommunale legevaktområder ellers i landet, har det vist seg at utkall av bakvakt er lite brukt, men den er en ekstra trygghet for befolkningen. 1.3 Utfordringer: Legevaktsarbeid er krevende, og i store deler av landet må legene rykke ut til alle døgnets tider og det kommer på toppen av vanlig jobben på kontoret. Legene står ikke i kø for å jobbe på legevakt, og legestanden blir eldre. Nye tall fra Arbeids og velferdsforvaltningen viser at om 5 år vil ca 40 % av legene være mellom 55 og 60 år. Ved 55 år kan en søke om fritak fra legevakttjeneste og ved 60 år kan en kreve det. Konsekvensen enda færre leger på vakt ute i kommunene. 6

7 Unge leger prioriterer annerledes i dag, de vil ha et vanlig familie og privatliv. Både Legeforeningen og Almenlegeforeningen mener at kommunene nå må gi legevaktslegene bedre arbeidsvilkår og mindre nattevakt. Befolkningen krever lettere tilgang til egen lege på dagtid, noe som er nødvendig for at legevakten ikke skal belastes for hardt. Utfordringen blir i hvordan organisere legevakttjenesten slik at den ivaretar legenes behov for bedre regulert arbeidstid og privatliv, kontra det å ha en tjeneste som ivaretar befolkningen på en god måte. 1.4 Interkommunal legevakt hvorfor? En bedre legevaktordning vil får stor betydning for rekruttering av leger. Det er kjent at uhensiktsmessig og dårlig organisert legevakt er en viktig faktor for problemene med å rekruttere fastleger til distriktene og dermed ustabil legedekning. Med god rekruttering får kommunene stabilitet i legekorpset og bedre tilgjengelige fastleger på dagtid. Det blir bedre kontinuitet i legearbeidet. Bedre vaktordninger med færre nattevakter gir uthvilte leger på dagtid når størstedelen av publikum søker lege. Ved etablering av fast legevakt, vil legen arbeide med hjelpepersonell, noe som styrker sikkerheten for legen ved at hun / han ikke er alene. 1.5 Forutsetninger for interkommunal legevakt Dagens legevaktdistrikt på Helgeland er tuftet på kommunegrensene. I de senere år er det blitt endringer i kommunikasjon og bosetningsmønster. Vi har fått bruer, bedre veier og endringer i samferdsel. Stasjonering av legeskyss / ambulansebåttjenesten er i endring, og kompetansehevingen i bilambulansetjenesten har hatt en rivende utvikling de siste år. Forutsetning for å få til større legevaktdistrikt er at det i bunnen ligger gode ordninger som sikrer befolkningen en trygg helsetjeneste, selv om vakthavende legevakt befinner seg i en annen kommune. Der det blir lengre avstand for befolkningen enn 1 times kjøring til legevakt, må det være mulighet for bakvakt, med klare retningslinjer for utkalling av denne. Vi har i dag på Helgeland en oppegående ambulansetjeneste, som stadig er i utvikling. Denne tjenesten må påregne en noe økt aktivitet på oppgaver som vil være av observerende og behandlende karakter for legevaktslegen. I tillegg må det være muligheter for uthenting av enkelte medisiner på kveld,natt og helg for befolkningen fra sykehjem eller hjemmetjenesten. Dette etter klar ordinasjon fra vakthavende lege. En annen og vesentlig ting som er avgjørende for at interkommunale legevakter skal fungere etter hensikten er at det kommer en adferdsendring i befolkningen i bruk av legevakten. 7

8 Legevakten skal kun brukes ved akutte medisinske tilstander av en slik alvorlighetsgrad at det ikke er forsvarlig å vente til neste dag. Dette betinger at det er rom hos fastlegene for øyeblikkelig hjelp på dagtid. I tillegg er det hensiktsmessig at pasienten kommer til legen og ikke motsatt. Dette både for å spare tid for legen ved konsultasjoner, men også at legestasjonen er mer hensiktsmessig hva angår prøvetaking, undersøkelser og behandling. 8

9 1.6 Eksempler interkommunale legevakter i Norge Det finnes etter hvert andre modeller for legevaktsamarbeid i Norge som jeg har sett til. Ikke alle er like overførbare til Helgeland, spesielt på grunn av geografiske og klimatiske forhold. Namdal har valgt å gjøre en to-deling av sin legevakt, en modell for ettermiddag ( ) på hverdager og helge- og høytidsdager ( ) og en modell for natt ( ). Før kl 2300 er Midtre-Namdal legevakt en sammenslutning av 7 kommuner som betjenes fra legevakt stasjonert i tilknytning til sykehuset i Namsos. Denne legevakten betjener innbyggere. Det er kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos, Overhalla i tillegg til Osen og Roan i Sør-Trøndelag. Ordningen er opprettet og organisert med hjemmel i lov av 25.september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, 27. Det er inngått formelle avtaler mellom kommuner, vertskommune, legeforening og sykehuset Namsos. Kommunene har felles kommuneoverlege. LINA legevakten i Namdal ble startet i 1999, etter et grundig forarbeid med statlig støtte. Denne legevakten ivaretar de 7 overnevnte kommuner, i tillegg til 6 andre kommuner i Namdalen; - Vikna, Nærøy, Namsskogan, Røyrvik, Lierne og Grong mellom kl Dette gir et innbyggertall på og legen har nattevakt hvert 24 døgn. Legevaktsentralen ble etablert ved sykehuset i Namsos der en almenlege er tilstede og kan gi råd pr telefon eller ta inn pasienter fra deltagende kommuner. Her er også et rom som kan brukes til observasjon av pasienter som trenger ekstra tilsyn. Området består av kommuner med både kystklima og typisk innlandsklima. Meterologiske forhold gjør det tidvis problematisk med helikoptertransport. Fjellovergang mellom Røyrvik og Namsskogan er i perioder stengt om vinteren, og noen småsteder i Vikna, Flatanger og Fosnes er avhengig av ferge. Dette prosjektet ble evaluert etter et år, både leger og kommuner var stort sett fornøyd og det var ikke holdepunkter for at nedleggelsen av den primære legevakten på natta medførte 9

10 vesentlige ulemper eller var medisinskfaglig uforsvarlig. Flere ble kanalisert til legekontor på dagtid og staten sparte penger i reduserte trygderefusjoner. Det er etablert bakvakt i fire områder, men det er svært sjelden det er behov for utrykning fra disse. Lav stabilitet blant lege i enkelte kommuner bidrog til at helsefaglige områder som forebyggende helsearbeid / miljørettet helsevern, smittevern og beredskapshensyn ble nedprioritert. I dag fungerer ordningen bra; - legevaktsentralen i Namsos har lav terskel for å slippe gjennom telefoner til vakthavende lege. Kommunelegen er tilstede ved siden av akuttmottaket og får dermed nærhet til kollegaer på sykehuset og kan lettere benytte seg av fasilitetene. I tillegg er AMK / legevaktsentralen nær og er behjelpelig med det som trengs av logistikk. Nord-Hordaland legevakt: - består av 7 kommuner med til sammen innbyggere fordelt i tettsteder, fjorder og øykommunen Fedje ( Modalen 354 og Lindås 13826). Vaktsammarbeidet er fra alle dage + helg og høytider. Egen nattevakt. Her er det ca 24 leger som deler på vaktene. Lindås kommune er vertskommune, legevaktstasjonen er lokalisert i Knarvik sammen med ambulansestasjon. Legevakthenvendelser går via legevaktsentralen i Lindås ( sykepleierbetjent). Lengst unna er kommunesentret i Modalen kommune, ca 8 mil og Fedje som betjenes via ferge. Har ikke legeskyss - / ambulansebåt. 10

11 1.7 Modeller for Helgeland Få områder i Norge er direkte sammenlignbar med Helgeland når det gjelder befolkning og geografi. Helgeland er ca km2 ( på størrelse med Sogn og Fjordane)og har ca innbyggere fordelt på byer, tettsteder, fjorder og øyer. Når det skal sees på modeller for legevaktsamarbeid tar jeg utgangspunkt i dagens ordning. Tidsforbruk ved bruk av båt er dagens legeskyssbåter og bilkjøring i 60 km/t. Befolkningsgrunnlag er fra Statistisk sentralbyrå pr 1.juli Det er bare fantasi og avstand som begrenser modellvalg. Tradisjon har vært å ha samarbeid med nabokommunen. For kommunene i vest, midt på Helgeland kan følgende tre alternativer skisseres : Modell 1: - Herøy, Dønna, Alstahaug og Leirfjord med innbyggere og 17 legeårsverk til å dele vaktbelastningen. Transporttid inn til legevakt er innenfor rammen av det som har vært skissert tidligere nemlig ca en times transport for publikum fra kommunesentra og inn til legevakt. Modell 2: - Hald-kommunene i tillegg til Nesna og eventuelt Vevelstad. Dette området vil bestå av innbyggere og ha 23 legeårsverk til disposisjon ( hvis ingen er på fritak) Avstanden inn til legevakt øker betraktelig for de kommuner som ligger lengst unna. Hvis legevakt er stasjonert i for eksempel Sandnessjøen vil innbyggerne i Vevelstad få fra minutters reisetid avhengig av transportmiddel. Dette er vanlig i dag når Alstahaug dekker opp for Vevelstad. Fra Nesna og til Sandnessjøen er det ca 1 time med ferge og kjøring. Alternativ båt fra Nesna og til Sandnessjøen. 11

12 Modell 3: - Herøy, Dønna og Nesna. Reiseavstanden blir noenlunde som for alternativ 2 ( mellom 30 og 40 min Bjørn Nesna), men det blir færre leger å dele vaktbelastningen på enn for alternativ en og to. Anbefaling: - Hald kommunene og Nesna etablerer en modell med felles legevakt på natt i første omgang. Stasjonert i Sandnessjøen, eller hjemmevakt på sen kveld og natt. Det er naturlig å se på mulighet for samlokalisering med sykehus, eller andre samarbeidsprosjekter som det arbeides med ( intermediæravdeling). Legevakt for kommunene nord-vest på Helgeland: - tar for seg kommunene Lurøy, Rødøy og Træna. 12

13 Modell 1: Felles legevakt for de tre kommunene. Dette området er stort i utstrekning, med mange bebodde øyer og fjorder. Til gjengjeld er dområdet lavt befolket, til sammen i de tre kommunene 3718 innbyggere. Til sammen er det 6 legeårsverk i området. Træna er den kommunen som ligger lengst ut og er mest sårbar for vind og vær. Med dagens legeskyssbåt Æskulap vil det ta ca 60 min fra Lurøy til Træna, fra Rødøy ( Vågaholmen) til Træna ca 90 min. Felles løsning for de tre kommunene gir stor avstand. Mulighet for bakvakt må vurderes. Men, i dag dekker Lurøy opp for Træna med legevakt i spesielle tilfeller. Modell 2: - Rødøy, Lurøy og Nesna deltar i legevaktsamarbeid. Dette gir åtte legeårsverk til å del vaktbelastningen. Avstanden mellom Lurøy ( Onøy) og Nesna er ca 35 min. Befolkningsmessig gir det 5028 innbyggere. Avstanden mellom Rødøy og Nesna blir 30 nautiske mil, og vil på en alminnelig værdag gi 1 time og 25 min med båt. Høsten 2007 har kommunene Lurøy og Rødøy prøvd ut felles legevakt fra fredag ettermiddag til mandag morgen. Dette har gått over 8 helger. Analysen av prøveprosjektet foreligger ikke enda, men vil kunne gi svar på en del spørsmål. Anbefaling avhengig hva som kommer fram i Legevaktdistrikt i nord-øst: - Rana, Hemnes og Nesna. Nesna er tidligere nevnt i tilknytning både til kommunene sør for Nesna og med et samarbeid med Lurøy/ Rødøy. 13

14 Dette området har fjellovergang, fjorder, øyer og store områder innland og grensestrøk. Området har Helgelands største befolkning med innbyggere. I dette området er det 27 legeårsverk, av disse har 6 fritak for legevakt. Avstanden mellom legevakten på Mo og ut til sentra i Korgen / Hemnes og Nesna er akseptabel. Men det er her som i de andre områdene at den delen av befolkningen som har lang avstand til legevakt, får enda lengre vei ved denne modellen. For Nesna sin del blir det kortere avstand med andre modeller, selv om transporten foregår sjøveien. Anbefaling: - Hemnes og Rana er i gang med forberedende arbeid mot felles legevakt og bør fortsette for å få til en felles legevakt knyttet til dagens legevakt ved Helgelandssykehuset Rana. Kommunene øst på Helgeland: - Hattfjelldal, Grane og Vefsn utgjør et stort areal, med innbyggere. Spredt befolkning i deler av alle tre kommunene med 16 legeårsverk og av disse har 7 fritak fra vakt. Området består av store avstander. Fra sentrum av kommunene og inn til FAM i Mosjøen tar det ca minutter avhengig av trafikkhastighet. I dag har Grane og Hattfjelldal legevaktsamarbeid. Anbefaling: - første trinn til utvidet samarbeid; - Grane og Vefsn inngår samarbeid og Hattfjelldal knytter seg til på natt. 14

15 Sør Helgeland består her av kommunene Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad. Bindal ser naturlig nok sørover til Nord-Trøndelag når det gjelder legevaktsamarbeid. Befolkningsmessig blir dette området det fjerde største med innbyggere. Her er 16 årsverk til disposisjon for legevakt, av disse har 5 fritak. I dag har Sømna og Brønnøy legevaktsamarbeid. Om Vega finner det hensiktsmessig å gå med i et større legevaktsamarbeid, vil avhenge av reiseavstand. Ved en legevakt stasjonert i Brønnøysund vil det bli ca 60 min med båt inn til legevakt. Vevelstad vil også få økt transporttid i forhold til i dag; - 45 min til Brønnøysund og 60 min til Sandnessjøen, avhengig av hvilken legevakt og transportløsning som velges. Sømna og Brønnøy har hatt felles legevakt siden september Tilbudet til befolkningen ser ut til å fungere tilfredsstillende. Fortsatt kan det gjøres en del forbedringer når det gjelder opplæring, rutiner, kvalitetssikring etc. ordningen med felles legevakt har vært evaluert og en del signaler for videre arbeid er skissert. Anbefaling: - det etableres interkommunal legevakt mellom Sømna, Brønnøy og Vevelstad. Vega slutter seg til på natt i første omgang, eventuelt sesongavhengig. Legevakten etableres i Brønnøysund, i tilknytning til eksisterende helsetilbud. Det må vurderes nær lokalisering med ambulansetjenesten for sambruk av personell til nytte både for legevakten og ambulansetjenesten.. En slik legevakt bør ha hjelpepersonell deler av vakten. Areal for soverom og matlaging. I forbindelse med prosjektet sendte jeg ut et spørreskjema til alle ordførere og rådmenn på Helgeland. Svarprosenten var lav ( til tross for gjentatte purringer), men de fleste som svarte så for seg samarbeid på legevakt med nærmeste nabo ( naboer). Det er ingen som ser for seg Træna og Vega i et større samarbeidsområde. 15

16 1.8. Dansk modell tilpasset Helgeland Den danske legevaktsmodellen er ikke direkte sammenlignbar / overførbar til Helgeland. Danmark har betydelig større befolkning, annerledes inndeling av legevaktene og en annen geografi. Men, når vi ser på organiseringen av visitasjonslege og kjørelege er det kanskje mulig å overføre noe. I Danmark var det tidligere slik at alle legevakthenvendelser gikk til et kontor for mottak og formidling av henvendelser. Dette medførte at nesten 100% av oppkallene resulterte i sykebesøk. Det var ikke lagt opp til at det skulle gies råd eller se pasientene på legekontor. 1.januar 1993 trådte en ny vaktordning i kraft. Når befolkningen ringer legevaktsentralen får de en spesialist i almenmedisin i tale. Mange av henvendelsene stopper her, men lar ikke problemet seg løse over telefon blir innringer henvist enten til egen fastlege neste dag, konsultasjon på legevakten, sykebesøk eller innleggelse. Kun pasienter som ikke kan transporteres til legevakten skal ha besøk, og de som er alvorlig syke legges inn direkte uten å ha vært tilsett av lege. For øyeblikket er en videreutviklet modell ute til høring i Danmark. Etter overgang fra amter( 14 ) til regioner, vil det være 5 regionale legevaktordninger i Danmark. Legevaktsentralen bemannes av spesialister ( gjerne 4-5 stk ) og legevakten er som regel lokalisert til et sykehus. Men som tidligere følger legevakten LEON prinsippet ( lavest effektive omsorgsnivå ). Honoreringen deles i fire forskjellige nivå, avhengig av hva som blir gjort; -. telefonkonsultasjon, telefonisk visitasjon til konsultasjon eller sykebesøk, konsultasjon, legebesøk Ingen får møte opp på legevakten til konsultasjon uten å ha snakket med legen på legevaktsentralen først. Da legevakten anses for å være fastlegens stedfortreder, overføres pasientens journalnotat elektronisk til pasientens egen lege. Det føres i tillegg et eget notat i legevaktjournalen. Kjørelegene får mobile Pcer for løpende journalskriving og GPSsystem for styring av sykebesøk. Hvordan overføre den danske modellen til Helgeland? Helgeland har få innbyggere sett i forhold til arealet. Legene er færre enn i Danmark, så å plassere en lege på vaktsentral og en annen til legevaktkjøring / konsultasjoner blir ressurskrevende. For å få til en tilnærmet modell kan det la seg gjøre at den legen som har vakt ved de etablerte FAM, er tilstede i legevaktsentralen deler av vakten når han ikke er opptatt med pasienter. Dette vil gi nyttig erfaring, men vil ikke gi reduksjon i bruken av personell på legevaktsentralen, men gi en kvalitetsheving. 16

17 1.9. Økonomi Det er vanskelig å gå konkret inn i hva en interkommunal legevakt vil medføre av utgifter for den enkelte kommune. Nedenfor stilles opp hva som må inn i beregningene, og noen kommentarer til de enkelte punkt: Alle kommunene unntatt Rødøy og Træna får i dag sin legevaktformidling gjennom Helgelandsykehusets legevaktsentraler. Prisen pr innbygger varierer. Beredskapstillegg for legene er avhengig av hvilken vaktklasse legevakten er i ( over og under innbyggere). Arbeid ved legevaktsentral honoreres ekstra. Det taes stilling til om legene skal ha beredskapstillegg fra alle kommunene, i tillegg kommer et distriktstillegg for de fleste kommuner på Helgeland. Arbeid i interkommunal legevakt betinger avlønning etter Særavtalens 8. Husleie til eier av legevaktstasjon / FAM. Beløpets størrelse avhengig av utstyr og hjelpepersonell. Reiseutgifter for de legene som skal delta i legevaktsordningen. Kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste ved avspasering dagen etter vakt. Refusjon Trygden og egenandeler fra pasientene/fastlønn for legene. Avlønning av legene er et forhandlingsspørsmål. Tallmaterialet i overenskomster / tariffavtaler er i endring, så det er vanskelig å skissere en sluttsum. Økonomi mal Legevaktformidling Beredskapstillegg Reiseutgifter Husleie FAM / legevaktstasjon( inkl. hjelpepersonell) Refusjon trygd / egenandel til legene eller fastlønn Større distrikt = lavere utgifter Forhandlinger med legene 17

18 1.10. Sammendrag / veien videre / anbefalinger: Bakgrunn for å se på endrede samarbeidsformer for legevakt er skissert i rapporten, men det som peker seg ut er høy vaktbelastning spesielt og med forholdsvis lite å gjøre å gjøre på vakter i enkelte områder. Vaktene binder likevel opp mye av den tiden andre har fri, og i enkelte områder er det vanskelig å rekruttere til stabil legedekning. Kommunen skal organisere legevakttjenesten i henhold til kommunehelseloven, fastlegeforskriften og forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Med blant annet dette som bakteppe har jeg skissert modeller for store geografiske områder med til dels spredt befolkning. Hovedargumentet mot en slik ordning vil være at ordningen svekker tilbudet til pasienten når de har behov for akutt hjelp, og vil måtte vente lenge på legevaktslegen. Legevaktsutvalget i Dnlf ( legeforeningen) har gått inn for at det kan være opp til 60 minutters responstid, eventuelt max 10 mil fra legevaktslege til distriktets ytterkant. Her må man som i dag stole på at den enheten i ambulansetjenesten ( bil / båt / helikopter) som kommer først fram, kan gi nødvendig førstehjelp og eventuell annen behandling i samråd med lege. Et viktig moment for at legevakten skal fungere etter intensjonene og være effektiv, er at legetilbudet på dagtid ikke er mangelfullt. I dag er det lav legedekning ved enkelte kontor, noe som gjør at det blir overheng til legevakten. Fastlegene må ha kapasitet og forplikte seg til å ta hånd om øyeblikkelig hjelp henvendelser på dagtid, eller at det er en form for daglegevakt. Hvordan har det gått i de områder der interkommunale legevakter har fungert en stund? I Namdalsområdet har henvendelser til legevakten gått ned og antall kontakter med lege er redusert. Flere henvendelser blir håndtert av sykepleier på AMK sentralen ( som også er legevaktsentral), men samtidig er terskelen lavere for å la publikum snakke direkte med legen. Legevaktslegen er som tidligere nevnt tilstede i legevaktstasjon lokalisert til Sykehuset Namsos. Nord Salten legevakt betjener kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord med til sammen ca 7600 innbyggere. Her har de valgt en modell der hver kommune dekker egne innbyggere mellom 08 22, men mellom 22 08, i helg og høytider betjenes innbyggerne av interkommunal legevakt lokalisert på Innhavet i Hamarøy. Her er det lange avstander, og befolkningen på østsiden av Tysfjord, Musken og noen veiløse bygder er avhengige av legeskyssbåten. Fra Kjøpsvik og til Drag er det ca 20 minutter med båt. Avtale med UNN Narvik gjør at pasienter på østsiden av fjorden, som via telefonen er i en slik tilstand at de trenger innleggelse, legges inn uten legetilsyn. På Steigentunet er det en observasjonsseng ( ofte er både to og tre i bruk). Det har ikke vært noen uheldige episoder som følge av legevaktorganiseringen og legene har vært stabile siden ordningen trådte i kraft i Her er pasienthenvendelsene halvert, i gjennomsnitt er det 1 konsultasjon hver 3 4 natt. Både befolkningen og helsepersonell er fornøyd. Det er i dag klare sentrale føringer om et tettere samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, også når det gjelder fysisk nærhet. Lokalsykehusmeldingen og redegjørelsen fra tidligere fagdirektør i Helse Nord, Tor Ingebrigtsen, sier at et samlet FAM ( felles akuttmottak) og legevakt er naturlig å lokalisere til lokalsykehusene. Dette forutsetter imidlertid at legevakttjenesten kan tilbys akseptable vilkår ved lokalsykehusene. En 18

19 legevaktstasjon/ FAM bemannet med lege og støttepersonell vil gi en standardheving av legevakten. På bakgrunn av de modeller til legevaktsamarbeid jeg har skissert, anbefaler jeg at arbeidsutvalget i kommunelege 1-forum tar ansvar for å få til en start på veien videre mellom aktuelle kommuner ( fagfolk, politisk og administrativ ledelse). Hvordan gå videre: Arrangere arbeidsseminar for kommunene på Helgeland, med innhold fra prosjektrapporten. Diskuter skisserte modeller, lag en plan for det videre arbeidet i forhold til hvem det er mest hensiktsmessig å samarbeide med. Spørsmål i forhold til tidspunkt på døgnet for samarbeid, stasjonering av legevakt, observasjonssenger på sykehjem der det er lang avstand til sykehus kan diskuteres. Økonomisk skisse av aktuelle samarbeidsmodeller Innledere fra legevaktordninger av forskjellig størrelse som fungerer bra i dag, for eksempel Namdalen, Steigen og Vesterålen. Når modeller er valgt; - foreta risiko og sårbarhetsanalyser. Analysere muligheten for uheldige episoder. Behandling i kommunale organer Informasjon forslag til informasjonsbrosjyre bla vedlagt Kommunelege 1 og rådmann må være ansvarlig for å følge opp det videre arbeidet, og både legene og kommuneledelsen må delta aktivt hvis noe av dette skal bli en realitet. 19

20 2. Miljørettet helsevern: Landets kommuner skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg midlertidig i kommunen skal ha nødvendig tilgang til helsetjenester. Kommunens helsetjeneste skal omfatte tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom, lyte eller skade, organisert gjennom miljørettet helsevern, helsestasjoner og så videre jfr Lov om helsetjenesten i kommuner 1-3. Miljørettet helsevern (MHV) er en del av det sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeidet og omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid har innvirkning på helsen vår, enten direkte eller indirekte. Nære arbeidsoppgaver i samme gate er smittevern, folkehelsekoordinering, saksbehandling/ rådgiving, statistikk og beredskapsplanlegging. I forprosjektet kom det og fram i spørreundersøkelsen at kommunelegene hadde problemer for å få nok tid til arbeidet med miljørettet helsevern. Med bakgrunn i dette har jeg sett litt på hvordan noen kommuner / områder har organisert arbeidet. For å starte i vårt eget område; - HALD - kommunene har felles ordning for miljørettet helsevern. Det vil si de har ansatt en felles miljøvernkonsulent, lønnet med 80% etter folketall og 20 % fast. Eget budsjett til den interkommunale delen som dekker lønn, kurs, reiser, inventar bla. Konsulenten er samlokalisert med Mattilsynet, og har kontor ved Helsesentret i Sandnessjøen. I Namdalsregionen har de valt å følge samme modell som for legevaktsamarbeidet. Det vil si at kommunene Namsos, Fosnes, Overhalla, Flatanger og Namdalseid deler på konsulent i MHV i 100% stilling og kommuneoverlege i 50% stilling. Kommuneoverlegen arbeider to dager i uken med følgende oppgaver: miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap helsestatistikk og epidemiologi organisasjon, ledelse og kvalitetssikring sosialmedisinske funksjoner kunnskap og anvendelse av helserett medvirkning og rådgiving iht. kommunehelsetjenesteloven Konsulentens oppgaver er som skissert nedenfor i tillegg til revisjoner, saksbehandling og risiko og sårbarhetsanalyser i alle kommuner: tilsyn med drikkevann ( samarbeid med mattilsynet) tilsyn med badeanlegg og bassenganlegg forskrift for miljørettet helsevern ( tilsyn med campingplasser, hoteller, herberger, serveringssteder, forsamlingslokaler) 20

21 tilsyn med barnehager, skoler, frisørsalonger og solarier tilsyn med røyking på utesteder opplysning knyttet til ernæring Miljøvernkonsulenten er samlokaliser med Mattilsynet i Namsos og der er også kommuneoverlegen stasjonert i sin 50% stilling. Samlokalisering med mattilsynet er naturlig da det er mange felles faglige utfordringer og man får et tverrfaglig miljø. Kommunene har prosentvis del i kommuneoverlegen. Dette interkommunale samarbeidet har et styre på 5 medlemmer + vara og sekretær. Namsos er vertskommune og økonomien er fordelt 40 % likt og 60% etter innbyggertall. Etter hva jeg forstår er det en del kommuner som sliter med å få miljørettet helsevern på plass i det daglige arbeidet og få arbeidsoppgaver som hører inn under kommuneoverlegen på plass i en travel hverdag. Min anbefaling er at man kan organisere miljørettet helsevern og stillingen for kommuneoverlege etter mal fra Namdalsmodellen. Det vil med andre ord si at der det velges å utvide legevaktdistrikt kan en enten: la oppgaver for MHV og kommuneoverlege følge grensene for interkommunalt legevaktsamarbeid hvis det ikke velges et utvidet område for legevaktssamarbeid kan oppgavene i forhold til MHV og kommuneoverlege løses ved at flere kommuner går sammen å ansetter miljøvernkonsulent og kommuneoverlege. Miljøvernkonsulenten bør være høyskoleutdannet innen fagområdet miljørettet helsevern ( Høyskolen Bø i Telemark utdanner denne type kandidater). 21

22 3. Nettverk for helsearbeidere: I kommunene arbeider det forskjellige kategorier helsepersonell. De vanligste er pleierpersonell, hjelpepleiere, sykepleiere og vernepleiere med forskjellig spesialutdannelse. I tillegg finnes det fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder og ernæringsfysiologer. For å finne ut hvordan det står til i kommunene på Helgeland sendte jeg ut et spørreskjema hvor jeg ba om oversikt over de forskjellige helsepersonellkategorier. Svarprosenten var lav, under 50%. Om dette er et utslag av god dekning i kommunene på helsepersonell eller motsatt vites ikke. Av de kommunene som svarte ser det ut til å være en del ubesatte stillinger på sykepleiersiden. Det er god dekning av helsesøstre og fysioterapeuter. Mange kommuner rundt Helgelandssykehusets fødeenheter kjøper jordmortjeneste her. Noen kommuner har ergoterapeuter, men jeg ser ikke at det finnes ernæringsfysiologer. For å rekruttere helsepersonell og ikke minst beholde disse over tid er det noen ingredienser i personellpleien som er viktig: - å se og møte de ansatte! små stillingsbrøker er ikke attraktive, og der hvor det ikke er behov for fulle stillinger kan kommunene gå sammen om ansettelse. Det må være mulig å se på fellesløsninger kommunene i mellom, likeleses tenke litt utradisjonelt. Enhver ansatt har behov for faglig påfyll, og møte andre i samme situasjon. Som eksempel kan nevnes helsesøstrene på Sør-Helgeland som møtes hver måned. Noe av samme trenden er det lengre nord på Helgeland hvor helsesøstrene i HALD - kommunene + Nesna møtes hver 6 uke. Felles møtepunkter for lederne på linje med kommunelege 1 forum. Det hadde vært ønskelig med større oppmøteprosent, men tilbudet er i hvert fall der. 22

23 Konklusjon: Får å få en utvikling i gode løsninger for helsetjenestene på Helgeland og samtidig følge utviklingen som skjer i samfunnet, er klare og felles mål, med god forankring og vilje til samarbeid viktige faktorer for å lykkes. Omorganisering og omlegging av tjenester og spesielt helsetjenester, vil medføre frykt for uheldige episoder, redsel for nedlegging av tjenester og tap av arbeidsplasser. I området er det store sesongmessige variasjoner i befolkningen, sommersesongen på kysten og vinteren i innlandet, noe som er krevende for disposisjonen av helseressurser. Men, likevel ser jeg at det er mulig å ta noen grep for organisering av legevaktsamarbeid og miljørettet helsevern. Anbefalingene som er skissert i rapporten er ikke radikale, men på linje med det som skjer ellers i Norge. 23

24 Kilder: Nasjonalt Kompetansesenter for legevaktmedisin NTNU Trondheim: Legevakt i Namdalen, evaluering Legevakten i Danmark, Niels Berntzen Sosial - og helsedirektoratet: Veileder for etablering og drift av interkommunale legevakter Sosial - og helsedirektoratet: Veileder i miljørettet helsevern Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus NOU 1998:9 hvis det haster SINTEF økonomiske konsekvenser av interkommunal legevakt Tidsskriftet Norsk legeforening DNLF fastlegetariff normaltariff Diverse relevante helselover Statistisk sentralbyrå Telefonkatalogens Gule Sider Nord-Hordaland Legevakt Midtre Namdalen Legevakt / LINA, Per Tvete Nord Salten Legevakt, Fred Andersen MHV, Namdalen MHV, HALD-kommunene AMK-Nord Trøndelag Utposten Vesterålen Regionråd Hemne Kommune Ellers stor takk til alle som velvillig har stilt opp for spørsmål av forskjellig karakter i forhold til legevakt, MHV og helsepersonell i kommunene, utregninger og møter! Det har vært noen lærerike måneder. Åse Senning Sign. 24

25 Vedlegg 1: Felles legevakt åpnet Av Edna M. Hovden, HEMNE: -En milepæl. Det sier Torger Aarvaag i Hemne kommune om oppstart av felles legevaktordning tirsdag. Åpninga av legevaktordninga for de sju kommunene Hemne, Orkdal, Agdenes, Snillfjord, Meldal, Rindal og Skaun var et faktum tirsdag. Det betyr at legekontakt utenom ordinær kontortid altså fra og på helg skal skje hit. Du skal fortsatt ringe legevaktsentralen på , og en erfaren sykepleier vil vurdere hva som er riktig type hjelp. Legevaktens oppgave er kort sagt å yte hjelp med helseproblemer som ikke kan vente til vanlig kontortid. Legevaktsamarbeid er ikke nytt. En rekke kommuner har samarbeidet tidligere, blant annet Hemne og Orkdal. Nå slås fire vaktsamarbeid sammen til ett, og den største endringen er at det hele stasjoneres i Orkdal. For hemnværingene betyr det at henvendelser og legebesøk etter kontortid medfører en kjøretur til Orkdal, og ikke lenger skjer ved legekontoret i Hemne. En av ordningens store fordeler vil være direkte nærhet til spesialisttjenesten ved sykehuset. Mens det tidligere har vært fire leger på vakt i området, blir det nå én lege i et område med vel innbyggere. Både de 21 legene i vaktsamarbeidet og arbeidsgruppa som har arbeidet intenst med ordningen i 2 år, mener dette er forsvarlig. I snitt kan en forvente 4 telefonhenvendelser og 13 konsultasjoner totalt på kveld/natt. Erfaringstall viser at én lege kan betjene et slikt antall innbyggere. Men ved epidemier er det muligheter for å kalle ut ekstra bemanning, opplyser Torger Aarvaag i Hemne kommune. Han kaller ordningen en milepæl, som ikke minst vil sørge for atskillig mer stabil legedekning i kommunene. Tidligere vaktordninger har gitt stor slitasje på legene. I Hemne har vi i flere år strevd med stabil legedekning, og vært prisgitt vikarer og kortsiktige løsninger. Den nye ordningen er direkte årsak til at vi fra 15. oktober for første gang har fire fastleger i Hemne, påpeker Aarvaag. Hemne er den kommunen som har stilt flest spørsmål ved den nye ordningen, både politisk og fra publikum. En lege i bakvakt er vurdert, men har ikke fått flertall blant politikerne. Men vi etablerer en lokal backupløsning i forhold til Pleie- og omsorg med enkelt medisinsk utstyr, og spesielt med tanke på samtidighetskonflikter, sier Torger Aarvaag. -Heves terskelen for å ta kontakt med lege på kveld/helg med en slik ordning? Ønsker felles legevakt velkommen. Fra venstre daglig leder ved Orkdal sjukehus Ida Lise Salberg, Torger Aarvaag i Hemne kommune, og lege Bjørn Heggløv som blir faglig ansvarlig for den nye legevaktordninga. Folk skal forholde seg akkurat som før til legevakten. Men samtidig oppfordres man til å ta kontakt med lokalt legekontor på dagtid når det er mulig, og ikke vente med henvendelser i det lengste, sier lege Bjørn Heggløv, som blir faglig ansvarlig for ordninga. De som skal konsultere lege på vakt skal benytte hovedinngangen ved sykehuset, og ta kontakt med resepsjonen. Daglig leder ved OSS, Ida Lise Salberg, forteller at man ønsker tilbakemeldinger på ordningen fra publikum, og vil gi mulighet for alle til å fylle ut evalueringsskjema. 25

26 Vedlegg 2: Spørreskjema til ordførere og rådmenn KOMMUNEHELSESAMARBEID HELGELAND Arbeidsutvalget for kommunelege 1 i de 18 kommunene på Helgeland tok i fjor initiativ til et utviklingsprosjekt om interkommunalt samarbeid innen kommunehelsetjenesten. Prosjektets målsetting er å bidra til utvikling av samarbeidstiltak mellom helsetjenesten i kommunene. I 2005 ble det gjennomført et forprosjekt der det ble kartlagt hvilke områder det er aktuelt å samarbeide om. Etter spørreundersøkelse blant kommunelegene i de 18 Helgelandskommunene, viser det seg at interkommunal legevakt og miljørettet helsevern er de to områdene som er særlig utfordrende. I løpet av 2006 var det informasjon til alle regionrådene på Helgeland. Med bakgrunn i overnevnte er det startet et kommuneprosjekt, hvor Leirfjord kommune er vertskommune. Prosjektleder er ansatt, styringsgruppe oppnevnt og fylkesmannen i Nordland går inn med prosjektstøtte. For videre utredning av de to overnevnte områder er det behov for konkret tilbakemelding fra kommunene på samarbeidsområder. Svarene på denne spørreundersøkelsen er på ingen måte bindende for en framtidig deltagelse i gjennomføring av konkrete prosjekt. Kommunelegene er enig at dette er verdt å se nærmere på. Spørsmål til ordfører og administrativ ledelse blir da som følger: Kommune:.. Spørsmål 1: Legevaktsamarbeid: Tidspunkt på døgnet: Hvilke kommuner er det hensiktsmessig å samarbeide med:.. Spørsmål 2: Miljørettet helsevern: Konkrete oppgaver å samarbeide om:.. 26

27 Hvilke kommuner er det hensiktsmessig å samarbeide med: Andre oppgaver i kommunehelsetjenesten hvor det er naturlig å samarbeide? - for eksempel miljøleder, jordmor og helsesøstertjeneste, miljøvernleder, nettverk for interkommunale tjenester: Ved eventuelle spørsmål, ta kontakt med prosjektleder: Åse Senning Mobil: E-post: asesenning@yahoo.no eller ase@sasyk.nl.no Håper på svar fra dere innen 18.desember 2006, og kan sendes på e-post eller til nedenforstående: Åse Senning Boks Sandnessjøen 27

28 Vedlegg 3: Forslag til brosjyre for legevakt kan lastes ned gratis fra Nasjonalt Kompetansesenter for legevaktmedisin. Nyttige telefonnumre Apotek åpningstider Tannlegevakt åpningstider enhet åpningstider enhet åpningstider enhet åpningstider enhet åpningstider Giftinformasjon hele døgnet Når liv og helse står på spill, ring medisinsk nødnummer 113 In case of emergency remain calm call 113 If you are in need of medical help/advice call the local emergency service: legevaktnummer Evt. Kart/ bilde Til deg som tilrettelegger brosjyren i Word etter lokale forhold: Vær OBS på at formateringen i Word er noe ustabil og bare tenkt til de som ikke har mulighet å bruke vår trykkfil i InDesign-format som de fleste trykkerier kan håndtere. Du må huske å forandre en del før du printer ut brosjyren: Navn på legevakt, navn på din kommune, evt navn på de interkommunale samarbeidskommuner Navn på de kontorer / samarbeidspartnere du vil informere om på baksiden med tlf.nr. og åpningstider. Vi anbefaler å kontrollere opplysningene nøyaktig før brosjyren printes ut. OBS: vær oppmerksom på at det står Hvis du betaler kontant evt: eller med kort, unngår du faktureringsgebyr. Dvs. at du må enten klippe hele evt. eller med kort eller spissparentes før du printer ut, alt etter om legevakten tilbyr kortbetaling eller ikke OBS: Husk tlf.nr. i den engelske teksten navn på legevakt evt.for kommunene navn, navn og navn Tlf Åpen for telefonhenvendelser hele døgnet 28

29 Utarbeidd av Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Finansiering: Sosial- og helsedirektoratet. Slik bruker du legevakten best Når du bør kontakte legevakten Råd og hjelp på telefon Ventetid på legevakten Betaling og refusjon navn på legevakt evt.for kommunene navn, navn og navn Tlf Åpen for telefonhenvendelser hele døgnet Når liv og helse står på spill, ring medisinsk nødnummer

30 Vi hjelper deg når det haster Legevaktens oppgave er å gi deg hjelp med helseproblemer som ikke kan vente til vanlig kontortid. Her er noen eksempler: smerter i brystet eller magen pustevansker akutt sykdom eller alvorlig forverring nedsatt allmenntilstand hos barn alvorlig psykisk sykdom mistanke om komplikasjoner i svangerskap kuttskader som må syes Legevakten er ikke ment for deg som har en vanlig forkjølelse eller sykdom over flere dager uten akutt forverring. Når liv og helse står på spill, ring medisinsk nødnummer 113 Fastlegen kan også gi hjelp raskt Hvis du trenger hjelp på dagtid, skal du ringe fastlegen din og spørre om du kan få en time. Fastlegen vurderer hvor mye det haster, og kan vanligvis gi deg en time på dagen hvis situasjonen krever det. Du skal alltid henvende deg til fastlegen din når det gjelder: sykmelding fornying av resept varige plager uten akutt forverring 30

31 Ring oss og spør! Ring og spør dersom du er usikker. Vi er her for å hjelpe deg! Sammen kan vi finne ut hvilken hjelp du trenger. I mange tilfeller vil vi kunne hjelpe deg på telefon, så du slipper å reise til legevakten. For å kunne hjelpe deg på best mulig måte trenger vi ofte informasjon om tilstanden din, eventuell feber, om tidligere sykdommer og faste medisiner. Dette kan være lurt å ha i huset: termometer febernedsettende stikkpiller/tabletter til barn smertestillende tabletter nesespray plaster/bandasje Telefonrådgivning er gratis. andre trenger hjelpen raskere Hvis du må vente, er det fordi Hvis du må vente, er det fordi andre trenger hjelpen raskere. På legevakten hjelper vi alltid de sykeste først. Pågangen varierer, og legen kan også bli kalt ut til akutte hendelser. Derfor kan vi ikke gi deg en fast time. Hvis du må vente, er det fordi vi prioriterer andre som kanskje er i livsfare. 31

32 Betaling på legevakten Legevakten krever betaling etter faste takster. Hvis du betaler kontant evt: eller med kort, unngår du faktureringsgebyr. Ta med eventuelt frikort. I noen tilfelle kan du få refundert transportutgifter. Det kommer an på hvor alvorlig tilstanden din er. Telefonrådgiving er gratis. 32