Rasim_1:knjiga B :54 Page 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rasim_1:knjiga B5 8.7.2011 10:54 Page 1"

Transkript

1 Rasim_1:knjiga B :54 Page 1

2 Rasim_1:knjiga B :54 Page 2 IZDAVAČ: ZA IZDAVAČA: UREDNIK: RECENZENTI: LEKTOR I KOREKTOR: NASLOVNA STRANA: SLOG I PRELOM: ŠTAMPA: ZA ŠTAMPARIJU: TIRAŽ: Institut za istraživanje zločina protiv čovječnosti i međunarodnog prava Univerziteta u Sarajevu Prof. dr. Smail Čekić Samija Rizvanović, prof. Doc. dr. Fahira Fejzić-Čengić, Prof. dr. Šemso Tucaković Samija Rizvanović Samer Muratović Anel Grabovica

3 Rasim_1:knjiga B :54 Page 3 Rasim Muratović BOSNIA I BERGENSTIDENDE BOKEN NR. I - ÅR 1992 BOSNA U BERGENSKIM VREMENIMA KNJIGA I GODINA Sarajevo, 2011.

4 Rasim_1:knjiga B :54 Page 4

5 Rasim_1:knjiga B :54 Page 5 U analizi nekog političkog ili bilo kojeg drugog događaja nezaobilazan je uvid u arhive, novine, časopise ili bilo koji drugi dokument. Ono što se o nekom događaju može čuti u radijskim i televizijskim emisijama, kao i na Internetu, često ostaje zaboravljeno. Ono što je zapisano ostaje trajno, uz mogućnost naknadnog čitanja i provjere. Nakon što je uvaženi profesor Stjepan Lapenda uradio sjajnu analizu pisanja francuskog Le Figaroa o uništavanju Bosne, posebno njenog srebrenog grada Srebrenice, evo i analize pisanja jednih za bosanskohercegovačku javnost nepoznatih novina Bergens Tidende iz Bergena iz Norveške o razdoblju kroz koji je Bosna prošla od do Bergens Tidende (BT) er en dagsavis som blir utgitt i Bergen i Hordaland. Avisen er blant landets eldste, grunnlagt av Johan Willhelm Eide og utgitt første gang 2. januar Bergens Tidende er en morgenavis som utgis syv dager i uken, med et magasinbilag lørdag. Avisen ble fram til 15. september trykket i fullformat, men trykkes nå i tabloidformat. Målt i opplag er Bergens Tidende landets største avis utenfor Oslo og den dominerende dagsavisen på Vestlandet, med tyngdepunkt i Hordaland og Sogn og Fjordane. Redaksjonelt er Bergens Tidende en liberal og partipolitisk uavhengig avis. Avisen støttet lenge partiet Venstre, men ble med over da Det Nye folkepartiet ble etablert etter Venstres deling på Røros i Avisen har senere fjernet all partipreferanse. Bergens Tidende har i dag rundt 500 medarbeidere og ansvarlig redaktør er Trine Eilertsen. Utgiverselskapet for avisen er Bergens Tidende AS. Selskapet driver nettsidet bt.no og lokal TV stasjonen BTV (tidligere TV Hordaland). Trykkeriet til Bergens Tidende holder til i Drotningsvik, 12 km fra Bergen sentrum, og trykker i tillegg blant annet deler av opplaget for VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Finansavisen og Vårt Land. Bergens Tidende eier også trykkeriet Mediatrykk AS på Kokstad. Innen sitt kjerneområde 5

6 Rasim_1:knjiga B :54 Page 6 distributerer Bergens Tidende et stort antall aviser. Foruten egen avis gjelder dette Bergensavisen, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Vårt land, Klassekampen og flere lokalaviser. Søndag distributeres VG til faste kjøpere. Bergens Tidende (BT) su dnevne novine koje izlaze u Bergenu u jugozapadnoj norveškoj pokrajini Hordaland. Novine su jedne od najstarijih u Norveškoj, a osnovao ih je Johan Willhelm Eide. Prvo izdanje štampano je 2. januara i to su najstarije novine u Norveškoj koje izlaze izvan Osla, glavnog grada Norveške. Bergens Tidende su liberalne i politički nezavisne novine. Dugo su podržavale Venstre partiet (Partiju lijeve orijentacije), ali su to prestale činiti nakon što je osnovana Det Nye folkepartiet (Nova narodna partija) poslije rascjepa u Venstre partietu na Rørosu, Nakon toga Bergens Tidende nastoje zadržati političku nezavisnost i ne podržavaju nijednu partiju. Bergens Tidende danas imaju oko 500 saradnika. Dnevni tiraž je oko prodatih primjeraka. Norveška ima oko 4,5 miliona stanovnika, grad Bergen oko , a pokrajina Hordaland nešto više od stanovnika. Kompanija Bergens Tidende AS, osim novina, ima svoju TVstanicu BTV (ranije TV Hordaland) i štampariju u Drotningsviku, 12 kilometara udaljenom od centra Bergena, gdje se štampaju prilozi za VG, Dagbladet, Næringsliv, Finansavisen i Vårt land, kao i štampariju Mediatrykk u Kokstadu. Osim svojih izdanja, Bergens Tidende distribuira i Bergensavisen, Dagens Næringsliv, Finansavisen, Vårt land, Klassekampen i brojne lokalne novine, a nedjeljom distribuira najtiražnije norveške novine VG. Opplag/Tiraž: 1986: : : : : : : :

7 Rasim_1:knjiga B :54 Page : : : : : : Sjefredaktører/Glavni urednici: Johan Hekleberg, David Chryste Habe, Olav Lofthus, Finn Børg Henriksen, K.F. Dahl, Finn Bøgh Henriksen, Vidkunn Nitter Schreiner, Håkon Torsvik, Ingem Fænn, Kjartan Rødland, Einar Eriksen, Magne Gaasemyr, Hans Erik Matre, Einar Hålien, Trine Eilertsen, Eiere/Vlasnici Kompanija Bergens Tidende AS vlasništvo je: Schibsted ASA (52,8%), NWT Media AS (20,0%), Vital Forsikring ASA (7,9%), Sparebanken Vest (4,8%), Helsinborgs Dagbladet AB (4,8%), ostali vlasnici (9,7%). Eirinteresser/Vlasnički interesi: Askøy væringen AS (100,00 %), Avisprodukter AS (100,00%), Bygdanytt AS (100,00%), Fanaposten AS (67,00%), Strilen AS (67,00%), Vesnytt AS (67,00%), BTV AS (100,00%). 7

8 Rasim_1:knjiga B :54 Page 8 Eksterne lenker/internetska adresa: Bergens Tidende (http://www.bt.no) Sve vrijeme dok se genocidom nad Bošnjacima uništavalo bosanskohercegovačko društvo, od do 1995, Bosna i Hercegovina je bila u žiži svjetske medijske javnosti. O tim događajima širile su se vijesti s više strana i iz različitih jezičkih sredina. Uglavnom su dominirale vijesti CNN-a, BBC-a, RTL-a, ali je bilo i drugih elektronskih i pisanih medija koji su iz dana u dan, iz mjeseca u mjesec, iz godine u godinu pratili agoniju države Bosne i Hercegovine i njenog najbrojnijeg naroda Bošnjaka. Naravno, o uništavanju bosanskohercegovačkog društva izvještavali su i najznačajniji pisani mediji kao što su Washington Post, New York Times i mnogi drugi. Zbog toga se ovom studijom željelo prezentirati čitalačkoj publici kako su jedne novine, s krajnjeg sjevera zemaljske kugle, Bergens Tidende (Bergenska vremena) iz Bergena u Norveškoj, informirale svoje čitaoce o zločinima protiv čovječnosti i međunarodnog prava, prije svega genocidu, o njegovim idejnim pokretačima, organizatorima i konačno izvršiocima. Prva zamisao bila je da se uporedi pisanje Aftenpostena, najtiražnijeg i najutjecajnijeg norveškog dnevnika, i Bergensa Tidende, najtiražnijeg i najutjecajnijeg dnevnika jugozapadne Norveške, zatim da se iz ova dva dnevnika analiziraju članci, naslovi, fotografije, karikature..., sve što je objavljeno a tiče se Bosne i Hercegovine od do kraja 1995, te da se na osnovu toga izvlače određeni zaključci. U vezi s tim sačinjena je skica cjelokupnog projekta po norveškim standardima s cjelokupnom naučnom aparaturom, uključujući i spisak literature koju sam konsultirao prije i tokom rada na ovom projektu. Nakon što sam završio rad na projektu, ipak sam se odlučio samo na prezentiranje rezimea svih objavljenih vijesti vezanih za Bosnu i Hercegovinu u naznačenom periodu i to u dvojezičnoj varijanti (norveški i bosanski). Većinom su to preuzete vijesti od najvećih svjetskih novinskih agencija AP Associated Pressa iz New Yorka, SAD, i Reuterssa iz Londona, Velika Britanija. Ali tu su i zanimljivi komentari, hronike i eseji urednika, glavnih i odgovornih urednika, univerzitetskih profesora, diplomata, istraživača i novinara kao što su: Per Nyholm, Stein Viksveen, 8

9 Rasim_1:knjiga B :54 Page 9 Anders Magnus, Rune Valderhaug, Magne Raundalen, Tone R. Bringa, Astrid Kolbjørnsen, Tron Bogsnes, Ivar Bern, Anne Karin Hamre, Trond Botnen, Øyvind Hvenekilde, Stephen Weeks, Atle Johan Løvaas, Jan H. Landro, Per Jon Odeen, Erik Thimle, Tor Kristiansen, Bjørn Veseth, Ove Olderkjær, Ingeborg Eliassen, Niels Victor Chris, Arne Olav Brundtland, Kjartan Rødland, Jens Nauntofte, Jan Stedje, John Lindebotten, Eva Røyrane, Mikkel Hertz, Jørn Lekve, Grete Holdstad, Svein Kvalheim, Olav Kobbeltveit, Ivar Bern, John F. Burns, Per Buvik, Eva Granheim, Ola Henmo, Terje Valestand, Vidar Ystad, Ingrid Heilsen, Joe Kirwin, Oddvar Skre, Brit Sørensen, Rolf Gauffin, Arne Hofseth, Karen Kristine Blågestad, Sven Erik Grieg Smith, Helge Øgrim, Gunnar Nyquist, Asbjørn Kristofersen, Tor Kristiansen, Arin Lillan Fladberg, Tron Strand, Tor Dagfin Dommersnes, Joe Kermin, David Frost, Jon Geir Høyersten, Nina Haabeth, Jan Ivar Longva, Hilda Mari Furnes, Hans Gerhard Olsen, Sissel Hamre Dagsland, Jan Nyberg, Audun Stølås, Magne Reistad, Baard O. Aakvaag, Charlotte F. Hartvigsen, Einar Aarre, Jan Simonsen, Kari Hasle, Arild Nadland, Ragnhild Hov, Eli Strand, Kim Amlod, Bente Milde, Tron Strand, Eva Røyrane, Hilde Sandvik, Klaus Justsen, Kjell Østerbø, Anne Reigstad, Astrid Kølbjørnsen, Erik Waaler, Alf skjerseth, Tone Sandberg, Harald Henmo, Rune Vallderhaug, Džemal Sokolović, Morten Hjertholm, Karen Kristine Blågestad, Klaus Justese, Per Chrisiansen, Jørgen Ullerp, Harald Henmo i drugi. U četvrtoj knjizi predstavljen je jedan broj objavljenih fotografija i karikatura koje se odnose na događaje u Bosni i Hercegovini od do Čitaocima sam ostavio mogućnost da sami, s historijske distance od petnaestak, dvadeset i više godina, daju svoj sud o cjelini događaja, ali i o svakom naznačenom događaju ponaosob, kao i o njihovom karakteru i uzročno-posljedičnoj vezi, te izvuku određene zaključke za sebe. Autor 9

10 Rasim_1:knjiga B :54 Page 10

11 Rasim_1:knjiga B :54 Page 11 Hele tiden mens utslettelsen av den bosniske befolkningen gjennom folkemord over dens største befolkningen, i perioden fra 1992 til 1995, var Bosnia og Herzegovina i media rampelyset. Nyheter om begivenhetene spredde fra forskjellige sider og på forskjellige språk. Hovedsakelig var det nyheter fra CNN, BBC, RTL. Men, det var også andre elektroniske og skriftlige medier som følgte kvalet av dens største befolkning Bosnjakerne, fra dag til dag, måned til måned, år etter år. Selvfølgelig, om dette skrev også de største trykkde medier som Washington Post, New York Times, og andre. Det er på grunn av dette, at dette studiet som sin utgangspunkt har å presentere til leseren hvordan en avis fra den nordlige delen av verden Bergens Tidende fra Bergen i Norge, informerte sine lesere om forbrytelsene mot menneskligheten og internasjonalt lov, før alt andre om folkemord, om Dem som sto bak ideen om folkemorder, organisatorene og endelig om dens utøvere. Den første ideen var å sammenligne Aftenposten som den mest solgte og mest innflytelsesrike norske avisen og Bergens Tidende som den mest solgte og mest inflytelsesrike avisen av vestlige norge. Deretter var ideen å analizere artikler, overskrifter, fotografier, karikaturer, alt som var skrevet om det som skjedde i Bosnia og Herzegovina fra fra disse avisene og utifra det komme til bestemte konklusjoner. Utifra dette ble rammen av projektet laget etter norske standarder og med full vitenskapelig apparatur, inkludert litteratur som jeg konsulterte før og gjennom hele projektet. Etter at jeg var ferdig med projektet bestemte jeg meg for å bare presentere en resyme av alle utgitte nyheter fra dag til dag, måned til måned, år etter år som var om Bosnia og Herzegovina i den nevnte perioden og gjøre det to-språkelig (norsk og bosnisnk). Det er hovdesakelig nyheter som var tatt fra de største nyhetsoversiktene fra AP Associated Press fra New York USA og Reuterss fra London, England. Men her kan man også finne interresante kommentarer, kronikker og essays fra redaktører, hoved og ansvarlige redaktører, universitets proffesorer, diplomater og utforskere som: Per Nyholm, Stein Viksveen, Anders Magnus, Rune Valderhaug, Magne Raundalen, Tone R. Bringa, Astrid Kolbjørnsen, Tron Bogsnes, Ivar Bern, Anne Karin Hamre, Trond Botnen, Øyvind Hvenekilde, Stephen Weeks, Atle Johan Løvaas, Jan H. Landro, Per Jon Odeen, Erik Thimle, Tor Kristiansen, Bjørn Veseth, Ove 11

12 Rasim_1:knjiga B :54 Page 12 Olderkjær, Ingeborg Eliassen, Niels Victor Chris, Arne Olav Brundtland, Kjartan Rødland, Jens Nauntofte, Jan Stedje, John Lindebotten, Eva Røyrane, Mikkel Hertz, Jørn Lekve, Grete Holdstad, Svein Kvalheim, Olav Kobbeltveit, Ivar Bern, John F. Burns, Per Buvik, Eva Granheim, Jan Stedje, Ola Henmo, Eva Røyrane, Terje Valestand, Vidar Ystad, Ingrid Heilsen, Joe Kirwin, Oddvar Skre, Brit Sørensen, Rolf Gauffin, Ove Oldekjær, Karen Kristine Blågestad, Sven Erik, Grieg Smith, Helge Øgrim, Gunnar Nyquist, Asbjørn Kristifersen, Tor Kristiansen, Arin Lillian Fladberg, Tron Strand, Dagfin Dommersnes, Helge Øgrim, Baard O. Aakvaag, Charlotte F. Hartvigsen, Einar Aarre, Jan Simonsen, Kari Hasle, Arild Nadland, Ragnhild Hov, Eli Strand, Kim Amlod, Bente Milde, Tron Strand, Eva Røyrane, Hilde Sandvik, Klaus Justsen, Kjell Østerbø, Anne Reigstad, Astrid Kølbjørnsen, Erik Waaler, Alf Skjerseth, Tone Sandberg, Harald Henmo, Rune Valderhaug, Dzemal Sokolovic, Morten Hjertholm, Karen Kristine Blågestad, Klaus Justesen, Per Christiansen, Jørgen Ullerp, Harald Henmo og andre. I den fjerde boken kan man se en del av fotografier og karikaturer som var utgitt om det som skjedde i Bosnia og Herzegovina i perioden fra Jeg har gitt leseren en mulighet for at de, fra historisk distanse femten tyve år, kan bedømme og gi sin mening om helheten av det som skjedde men også om hver begivenhet for seg selv, om dens karakter og deretter komme til sine egne konklusjoner. Forfatter 12

13 Rasim_1:knjiga B :54 Page 13 Uvod Studija pod naslovom Norveški mediji i poimanje agresije i genocida u Republici Bosni i Hercegovini Bosna u Bergenskim vremenima ima za cilj obradu sljedećih pitanja: Kako su norveški mediji predstavili agresiju i genocid nad Republikom Bosnom i Hercegovinom - kao građanski rat, vjerski rat između islama i kršćanstva ili kao klasični rat između država? Koje vrste informacija dominiraju u medijskoj slici Bosne i Hercegovine? Jesu li novinarski izvještaji, hronike, analize i druge informacije o Bosni i Hercegovini pojačali međusobne stereotipske i neprijateljske slike? Potvrđuje li ili demantira novinarska pokrivenost događaja u Bosni i Hercegovini teoriju po kojoj se kršćanska Evropa brani od islamske opasnosti upravo u Bosni i Hercegovini, kao i teoriju da je Bosna i Hercegovina mjesto borbe gdje se vrši proba za uspostavu novog svjetskog poretka? Jesu li norveški izvještaji, analize i informacije u medijima bili nezavisni od norveških političkih interesa u Norveškoj i u Bosni i Hercegovini? Istovremeno, jedan od ciljeva ovog projekta je stjecanje znanja o bosanskohercegovačkoj historiji, kulturi, politici i eliminiranje međusobnih stereotipskih slika jednih o drugima, jer povećanje međusobnog razumijevanja može doprinijeti da se takve pojave spriječe u budućnosti. Studija postavlja mnoga pitanja vezana za način na koji su norveški masmediji pokrivali spomenute događaje u Bosni i Hercegovini od do Mas-mediji imaju veliki značaj zbog toga što određuju vrstu i način stjecanja našeg znanja i naš odnos prema svijetu, a moderne države zainteresirane su za mas-medije, prije svega, da bi kontrolirale ideje i znanja. Sve ovo govori o tome da mas-mediji nisu samo najznačajnija civilizacijska aktivnost koja se upražnjava u slobodno vrijeme, nego da imaju veoma važnu ulogu u formiranju društva. Theodor W. Adorno i Max Horckheimer tvrde da su mas-mediji imali glavnu odgovornost za osnivanje i uspostavljanje najviše poznatog totalitarnog sistema u ljudskoj historiji - njemačkog nacizma. U svakom slučaju, mediji igraju jednu od ključnih uloga u stvaranju javnog mnijenja. 13

14 Rasim_1:knjiga B :54 Page 14 Kratak opis teme Padom komunizma u Sovjetskom savezu i Istočnoj Evropi uopće, osamdesetih godina dvadesetog stoljeća, otpočelo je jedno novo vrijeme. Mnoge zemlje iz takozvanog trećeg svijeta i Istočne Evrope dobile su slobodu i doživjele brze ekonomske, političke i demokratske izmjene. Istovremeno, velike sile - SAD, Engleska, Francuska, Njemačka i Rusija - morale su na dnevni red staviti mnoga pitanja, bez obzira što nisu uvijek željele razumjeti šta se dogodilo i šta se događa. Jedan takav primjer je agresija na međunarodno priznatu i nezavisnu državu Republiku Bosnu i Hercegovinu. Na tom primjeru međunarodna zajednica je tražila neutralnost nad moralno gledano jednakopravnim partnerima. Ovo je dovelo do paradoksa: na jednoj strani dopušteno je ono nelegalno (genocid), a na drugoj je negirano ono legalno (odbrana protiv genocida). Na međunarodnom planu agresiju i genocid u Bosni pratio je potpuno pogrešan odnos. S pravom se postavljaju pitanja: Je li Bosna bila primjer na kojem Zapad nije htio razumjeti činjenice o ovoj evropskoj zemlji? Je li Bosna bila proba za uspostavljanje novog političkog i ekonomskog svjetskog poretka, poretka koji ima tendenciju da se gradi na temeljima geografskog razdvajanja ljudi na osnovu različitosti religije i kulture? Analitičari, historičari, sociolozi, žurnalisti i drugi pitaju: Kako je historija omogućila to što se dogodilo u Bosni? Kako se definira taj konflikt, ko su učesnici u tome? Je li rat u Bosni i Hercegovini građanski rat, rat između država ili vjerski rat? Naročito relevantno pitanje u vezi s načinom na koji su norveški mediji pokrivali događaje u Bosni i Hercegovini u periodu od do jeste: Da li je agresija na Republiku Bosnu i Hercegovinu bila predstavljena kao rat između ortodoksa, katolika i muslimana? Norveški socijalantropolog Thomas Hylland Eriksen u knjizi Bak fiende bildet kaže: Prateći norvešku civilizacijsku shemu mas-medija, ortodoksni Srbi su naši dječaci, Hrvati katolici su skoro pa naši dječaci, a bosanski muslimani su naši neprijatelji. I dodaje: Svi oni koji ovako poimaju stvari bez ozbiljnog suprotstavljanja drugih i bez obzira koju stranu podržavaju u situaciji su da potvrde zvanične ratne propagande o nezaobilaznom kulturnom konfliktu. Zadnjih 150 godina Bosna i Hercegovina bila je u centru svjetske pažnje, naročito u četiri slučaja: 1) ulaskom austrougarskih trupa 14

15 Rasim_1:knjiga B :54 Page 15 u Bosnu i Hercegovinu, 2) prilikom atentata na austrougarskog prestolonasljednika, 3) prilikom formiranja Titove Jugoslavije u Jajcu i 4) od do kada se raspadala Jugoslavija u krvavim ratovima neviđenim nakon Drugog svjetskog rata, a sve to je ostavilo najteže posljedice u Bosni i Hercegovini. Svein Mønnesland u knjizi Før Yugoslavia og etter kaže da rijetko na kojim drugim mjestima ljudi u toku svog života dožive takve političke turbulencije i promjene kao što je to slučaj u Bosni i Hercegovini. Bosanski penzioner doživio je Kraljevinu Srba, Hrvata, Slovenaca, Kraljevinu Jugoslaviju, fašističku okupaciju, komunistički sistem u različitim fazama, zatim političku krizu devedesetih i konačno rat. U Bosni i Hercegovini historijski prevrati bili su veći i češći nego na bilo kojem drugom mjestu u Evropi. Zbog toga svijest o historiji ovdje znači puno. U većem dijelu svoje historije, naročito između i 1995, Bosna i Hercegovina je bila u sklopu Osmanske i Austro-Ugarske carevine. Za to vrijeme i druge velike sile imale su svoje vitalne interese u Bosni, naročito Rusija, i to zbog mogućeg izlaza na Jadransko, odnosno Sredozemno more. I druge velike evropske sile, prije svih Njemačka, Engleska, Francuska i Italija, uvijek su bile uključene u igru oko Bosne i Hercegovine. Igre velikih sila oko Bosne i Hercegovine kao i zamršena diplomatija učinili su da je Bosna i Hercegovina, protiv volje svojih građana, često bila uvučena u događaje od sudbonosnog značaja ne samo za Bosnu i Hercegovinu nego za cijelu Evropu. U aprilu 1992, odmah nakon međunarodnog priznanja kao nezavisne i suverene države, Republika Bosna i Hercegovina bila je izložena agresiji Savezne republike Jugoslavije, odnosno Srbije i Crne Gore. Napad na suverenu državu Bosnu i Hercegovinu bio je realizacija mnogih planova pripremanih godinama. Za kratko vrijeme bilo je okupirano oko 70% teritorije Republike Bosne i Hercegovine. Mnogi civili su ubijeni, deportovani u koncentracione logore, gdje su mučeni, silovani, ubijani. Većina gradova bila je u opsadi i pretvorena u jednu vrstu koncentracionih logora. Vršeno je humano preseljenje naroda i humana zamjena teritorija. Genocid kao zločin najvišeg ranga ideološki je opravdavan, uvijen u frazu da ljudi različitih religija i kultura ne mogu živjeti zajedno. U svojoj hiljadugodišnjoj historiji Bosna nikada nije bila podijeljena, u svakom slučaju ne na duže vrijeme. Rezultat agresije je 15

16 Rasim_1:knjiga B :54 Page 16 podijeljena Bosna i Hercegovina. Srbi, koji su sačinjavali 31% stanovništva Republike Bosne i Hercegovine, po odredbama Dejtonskog mirovnog ugovora, dobili su kontrolu nad 49% teritorije. Bošnjaci, koji su se izjašnjavali kao Muslimani i koji su sačinjavali 44% stanovništva, zgurani su u centralni i zapadni dio Bosne koji je međusobno odvojen i predstavlja 24% ukupne teritorije Bosne i Hercegovine. Hrvati, koji su godine sačinjavali 17% stanovništva, nakon Dejtona su dobili 27% teritorije Bosne i Hercegovine. Šta ovakva podjela multietničke zemlje znači? Mir ili novi sukob? Norveški filozof Arne Johan Vetlesen u članku Ondskap i Bosnia piše: To što se dogodilo u Bosni od do godine nije bio rat. Bio je to genocid. Planirani etničko-religiozni genocid. Rat se u međunarodnom pravu definira kao sukob praćen nasiljem koji se vodi između dviju ili više suverenih država, koji se prvenstveno vodi između pripadnika njihovih oružanih snaga. Genocid koji se dogodio u Bosni ima jedan potpuno drugačiji karakter nego rat ovako kako je definiran. I drugo, što je veoma važno, ne može se govoriti o krivici jednako raspoređenoj između partnera. Pogrešno je govoriti o partnerima, jer ovakav pristup prikriva činjenicu da je genocid u Bosni imao glavnog agresora (ekstremne etnoreligiozne srpske nacionaliste) i glavnu žrtvu (bosanske muslimane). Imaju li Bosna i Bošnjaci šansu za novi početak ili je ovo konačni kraj civilizacije? Amerikanac Samuel P. Huntington je, predstavljajući teoriju o budućem civilizacijskom konfliktu u knjizi The Clash of civilizations, objavljenoj godine, identificirao sve ljude u cijelom svijetu ne po nacionalnoj nego po civilizacijskoj osnovi. Konflikt u Bosni, kao najduži rat u Evropi, Huntington spominje kao primjer koji potvrđuje njegovu teoriju o sukobu civilizacija. Rat u Bosni bio je rat civilizacija. Tri glavna aktera bili su predstavnici triju različitih civilizacija i triju različitih religija. Muslimanske zemlje stajale su iza bosanskih muslimana koji su stajali nasuprot Srbima i Hrvatima. Huntington misli da se veliki konflikti u budućnosti neće događati između različitih ideologija nego između civilizacija, i to one kršćanske, muslimanske i konfučijanske. Norvežanin Thomas Hylland Eriksen u knjizi Det nye fiende bildet piše da današnja kulturna kolizija između muslimanskog svijeta i 16

17 Rasim_1:knjiga B :54 Page 17 Evrope (ili Zapada) ima jednu drugačiju formu od one srednjovjekovne. Gledano s dominirajuće perspektive, u Evropi se ova kolizija ne doživljava kao religiozni konflikt nego kao konflikt između liberalnog individualizma i politizirane religije. Teorija Baveći se analizom medija, američki istraživači Noam Chomsky i Edward S. Herman razvili su model propagande. Pitajući se zašto neki događaj može biti vijest a drugi ne, glavno težište stavljaju na odgovarajuću strukturu koja se nalazi po strani, a određuje prioritet u masovnim medijima. Ovi priznati naučni autoriteti smatraju da vijesti prolaze kroz čitav niz različitih filtera koji na kraju određuju šta će biti emitirano kao vijest. Prvi filter je vlasnik i njegova, prije svega, finansijska orijentacija. U ovim slučajevima reklame su te koje dominiraju i određuju izvore finansiranja. Onda dolazi zavisnost medija od izvora informacija i povjerenja koje određeni mediji imaju u institucijama, kao što su vlada, upravljačke i privredne strukture itd. Ove vrste filtera ne funkcioniraju kao neka vrsta konspiracije koju je neko planirao kao odgovarajuću strukturu. Filteri su naročito važni za one vijesti koje trebaju biti velike i kao takvi, ipak, funkcioniraju kao jedna vrsta cenzure. Chomsky i Herman postavili su okvir za ono što se zove biti profesionalac i dobar novinar. Kao završni rezultat postoji prozapadno, naročito proameričko, vanjskopolitičko novinarstvo, gdje se vijesti, nepoželjne sa zapadnog stanovišta, potiskuju, a željene vijesti, po volji spomenutih struktura, postaju prioritet. Norveški žurnalist i sociolog Sigurd Allern predstavio je spomenuti model u praksi. Bazu podataka, odnosno istraživačku građu, Allern je uzeo iz novina Aftenposten, Arbeidebladet i državne TVNRK. Analiza istraživačke građe dokazala je precizno i tačno opis monopola i lančane povezanosti u norveškom medijskom svijetu na relaciji vlada, upravljačke i privredne strukture. U Allernovom poimanju sljedeći važan filter za odabir informacija su naručioci reklama i drugih velikih oglasa u novinama. Allern dokazuje da, izuzimajući jedan dio novina u gradovima srednje veličine, novine koje dominiraju imaju veću zaradu od oglasa, nego što je njihova zarada od tiraža, odnosno od broja prodatih primjeraka. 17

18 Rasim_1:knjiga B :54 Page 18 Toren Retbool, danski istraživač medija, nastavlja tamo gdje su Chomsky i Herman stali i predstavlja model koji on zove tri principa. Retboolova polazna tačka je da medijska pokrivenost događaja na međunarodnom planu mora biti selektivna. On postavlja pitanje zašto se određuje prioritet i koji je pravac djelovanja prioriteta. Prvi princip je da su mediji firma koja živi od prodaje vijesti i informacija. Zbog toga mediji daju prioritet senzacijama, zapaljivim govorima i nesvakidašnjim događajima, ali ne svim. Drugi princip je da mediji stvaraju i proizvode neprijateljske slike, pronalaze vanjske opasnosti i prijetnje kako bi se osiguralo unutrašnje jedinstvo. To znači da se zapadne zemlje stalno prikazuju kao najbolje, demokratske, mirne, humane, ugodne za življenje, a neprijatelji - koji se mijenjaju s vremena na vrijeme - sadrže sve što je zlo, diktatorsko, nehumano i sve što podsjeća na rat. Treće, mediji funkcioniraju kao neka vrsta alarma za zapadne elite. Cenzura u zapadnom svijetu nije nešto posebno interesantna za medije sve dok lokalni moćnici imaju situaciju pod kontrolom. Do cenzure dolazi kada moćnici počinju gubiti utjecaj i tada zapadne elite objašnjavaju da se nešto mora uraditi - ili da se slomi opozicija, što bi bio put jastrebova, ili da se s njima pregovara, što bi bio kao neki put golubova. Niko od ovih dviju grupa ne postavlja pitanje odakle pravo Zapadu da se miješa u unutrašnje stvari drugih zemalja. Četvrtu pretpostavku nalazimo kod norveškog istraživača medija Jana Johnsena koji je analizirao medijsku pokrivenost rata u Zaljevu godine. On razumijeva i opisuje moć koja stoji iza medija kao glavicu crvenog luka. Tako je vanjska ljuska globalni vlasnik nad protokom informacija. Sljedeća ljuska su veliki zapadni biroi za prikupljanje i odašiljanje vijesti i međunarodne televizijske kompanije. Nakon toga dolazi ljuska velikih medijskih kuća i koncerna. Skoro najdublja unutrašnja ljuska su medijske kuće, novine, radio i televizijske stanice. Konačno, najdublja ljuska je ona u kojoj se nalaze kriteriji za odabir informacija i koji su postali sastavni dio kulture u vlastitoj i u drugim medijskim kućama. Ove četiri u najkraćem obimu predstavljene pretpostavke imaju puno toga zajedničkog. Kao prvo, sve one utječu na sadržaj informacija i onoga što je vanjskopolitička vijest i to kroz povezane stadije koji formiraju cjelokupnu totalnu strukturu. Drugo, posvećuju malo pažnje istim dijelovima. Treće, podvlače da je pravac utjecaja u vanjskoj politici 18

19 Rasim_1:knjiga B :54 Page 19 izrazito zapadno orijentiran s prioritetom informacija koje odgovaraju zapadnim ekonomskim i političkim interesima i perspektivama. U knjizi Makt og media Thomas Mathiesen piše: Predstavnici medija vide ono što je njihova obaveza - informirati javnost o onome što se događa u društvu. Ciljna grupa, odnosno publika koja se informira, s druge strane varira. Lokalne novine, oglasi, radio i televizija djelomično se razlikuju u svemu ovome. U svim prilikama mediji, novinari, urednici sebe doživljavaju kao nekoga ko ima obavezu informirati publiku o stvarnosti.... Ono što se lahko može doživjeti i razumjeti kao dvodijelni međunarodni svijet, kao dobra i zla strana, to postaje vijest; ono što je malo komplikovanije i višestrano često nije vijest. Događaji na međunarodnom planu koji u sebi imaju dramatike često su vijesti.... Ono što se lahko može predstaviti kao rezultat konkretnih akcija aktera je vijest; ono što zahtijeva dodatna objašnjenja jednostavno nije vijest. Nakon ovoga postavlja se centralno pitanje: Ko su izvori informacija? Ko je tipični izvor informacija za medije? Mathiesen piše da: Stvarnost nije neutralna, ali zavisi od polazne tačke i perspektive. Polazna tačka i perspektiva izvora informacija od velikog su značaja. Grubo rečeno: Jesu li izvori informacija elite ili obični ljudi, jesu li to oni jaki ili oni slabi koji se predstavljaju kao izvori? Allern piše da to ne znači da mediji i žurnalisti biraju izvore. Uloge mogu biti izmijenjene, tako da izvori biraju medije; oni rade profesionalno i usmjereni su na cilj da postave premise za proizvodnju vijesti. U oblasti sociologije medija najviše se raspravljalo o tome kako mediji djeluju na ponašanje ljudi i kako ih ljudi razumiju. To je i pojmovno i metodički teško. Ponašanje se doživljava kao predispozicija ili reakcija na određenu osjećajnu komponentu i komponentu djelovanja. Ponašanje se ne može direktno opservirati, ali se mora odvojiti od usmenog i pismenog iskaza ili tvrdnje o ponašanju. I konačno, nije jednostavno odlučiti kako se može mjeriti utjecaj medija na događaje. Mathiesen usmjerava na Josepha Klappera, koji u knjizi The Effects of Mass Communication piše: Mas-mediji funkcioniraju tako da, prije svega, potvrđuju ponašanje koje već postoji kod stanovništva. Razlog da mas-mediji funkcioniraju ovako je taj što mediji ne funkcioniraju izolirano od ukupnih odnosa u društvu. To ne znači da se promjena 19

20 Rasim_1:knjiga B :54 Page 20 stavova nikada ne događa ili da nikada ne može biti sveobuhvatna. Masmediji mogu kreirati ponašanje kada stanovništvo nema određeno mišljenje ili ponašanje, dakle kada je polje prazno i bez mišljenja. Znači li to da mas-mediji, prije svega, potvrđuju egzistirajuće stavove ili to znači da mas-mediji u velikoj mjeri mijenjaju stavove? Da li mediji potvrđuju ili omogućuju stvaranje novih stavova? U velikoj mjeri moderni mas-mediji formiraju naše slike o političkim događajima, naročito u ratu. Novinarski motiv za pisanjem u velikoj mjeri utječe na formiranje stavova u oblasti u kojoj djeluju. Žurnalistika se može posmatrati kao prenos vijesti, kao produkcija ideologije, kao kritika društvene stvarnosti, kao informiranje naroda te kao, ne tako nevažno, jedna karijera. Motivima za izbor teksta za objavljivanje mogu upravljati mnogi prividno suprotstavljeni odnosi. Pogonska snaga može biti želja da se dobije što je moguće više zanimljiv materijal za čitaoce, ali također to može biti potreba za vlastitim reklamiranjem za neku buduću karijeru. Nije mali broj novinara koji su završili kao direktori u odjelima za informiranje raznih kompanija i čovjek se ne može načuditi kako pojedinci preko noći mijenjaju identitet i ideologiju profesije. Značajno je napomenuti da sadržaj u novinama može održavati sasvim druge odnose koji proizlaze iz odnosa snaga u redakcijama. Obični akteri u redakciji i sami su pod utjecajem ekonomskih odnosa i ideoloških utjecaja u širem okruženju. Jedan od vodećih norveških istraživača mas-medija Rune Ottesen u knjizi Forskningsformidling og journalistikk citira Pamelu Shoemaker koja je pokušala identificirati neke odnose koji utječu na sadržaj informacija u medijima: 1. sadržaj koji odražava socijalnu stvarnost; 2. sadržaj koji predstavlja uobičajene medijske rutine; 3. sadržaj koji je rezultat stavova novinara; 4. sadržaj koji je rezultat socijalnih i institucionalnih utjecaja na medije; 5. sadržaj koji je u funkciji vladajućih ideoloških stajališta. U knjizi Reporting war and peace in Europe story, history and newsplay in the media s Bosnia narrative norveški analitičar medija Oddgeir Tveiten stavio je težište na tvrdnju da se mediji mogu gledati kao kanal za elite gdje one informiraju, utječu ili manipuliraju običnim ljudima. Mas-mediji su, s njegove tačke gledišta, arena gdje se elite bore za povjerenje i naklonost širokih narodnih masa i gdje zadržavaju monopol 20

21 Rasim_1:knjiga B :54 Page 21 na definiciju stvarnosti. Vanjskopolitičke vijesti iz Bosne predstavljaju jedan tipičan ugao prezentiranja partnera u sukobu. Bosanski konflikt je collapsing coloseum, kaže Tveiten. U knjizi Makt og medier Thomas Mathiesen piše: Kada se nešto događa u društvu, onda o tome pišu novinari u medijima. Kada je rat u Libanu, Afganistanu ili Južnoj Americi, to se reflektira u medijima. Stvarnost je postala kompliciran pojam. Sve vrijeme nastoji se uskladiti socijalna stvarnost koja se nalazi tamo izvan i stvarnost koju zamišljamo u našim glavama. Činjenica da se svaka individua odnosi prema medijima kao određenoj socijalnoj povezanosti znači da mediji imaju malo kontrole nad tim kako svaka individua prihvata i prerađuje informacije. Unutar liberalne doktrine o medijima u Norveškoj uobičajeno je da se medijima daju osobine kao noseći stup demokratije, promicatelji ustavom zagarantiranih prava, slobode govora i izražavanja itd. Međutim, kritičari medija ukazuju da je dalek put od proklamacija do stvarnosti. Thomas Mathiesen, vodeći analitičar sociologije medija, tvrdi da je velika razlika između ideala masovnih medija i stvarnosti. On smatra da su mediji više produžena ruka vlasti nego što su njeni kritičari i kontrolori. Medijska moć je, između ostalog, proizvodnja čistih mitova na osnovu ograničenog broja pogrešnih informacija. Cilj studije Cilj ove studije je objasniti kako norveški mas-mediji prikazuju agresiju i genocid u Bosni i Hercegovini od do Na osnovu inspiracije koju sam dobio od spomenutih priznatih teoretičara i analitičara mas-medija, cilj je u ovoj studiji pokušati dati odgovore na sljedeća pitanja: 1. Kako norveški mediji prikazuju agresiju i genocid u Bosni i Hercegovini od do 1995? Kao građanski (vjerski) rat u historijski sukobima izloženoj zoni islama i kršćanstva, ili kao rat između nezavisnih i suverenih država? 2. Šta dominira u medijskoj pokrivenosti događaja u Bosni od do i zašto? Je li takva prezentacija situacije u Bosni i Hercegovini produbila ili ublažila stereotipske i neprijateljske međusobne predstave? 21

22 Rasim_1:knjiga B :54 Page Da li norveško novinarsko pokrivanje agresije na Bosnu i Hercegovinu potvrđuje ili demantira teoriju o tome da se kršćanska Evropa brani od islamske opasnosti u Bosni i Hercegovini i da li je Bosna bila i ostala mjesto borbe za novi svjetski poredak? 4. Je li norveško novinarsko pokrivanje agresije na Republiku Bosnu i Hercegovinu bilo nezavisno od norveških političkih interesa u Norveškoj i Bosni i Hercegovini i koje ideološko značenje je imalo novinarsko pokrivanje spomenutih događaja? Istraživačke metode Bilo bi veoma interesantno analizirati vijesti i televizijske priloge o Bosni i Hercegovini u periodu Međutim, Norveška je poznata po tome što spada u red zemalja gdje se novine puno čitaju. U ovoj studiji koncentracija je na sve vrste novinskih napisa o Bosni i Hercegovini u periodu To je iz praktičnog razloga, a to je da posjedujem sve novinske napise iz naznačenog perioda iz jedne od najtiražnijih i najutjecajnijih norveških novina - Bergens Tidende - koje izlaze u Bergenu. Sa svojom političkom platformom ove novine spadaju u mainstream i kao takve su veoma interesantne. S obzirom na to da sam živio u Bergenu i da sam objavljivao članke u Bergens Tidende, logično je da sam se i najviše fokusirao na ove novine. Izvršena je sistematska analiza o pokrivanju situacije u Bosni i Hercegovini u navedenom periodu, a korištena je metoda analize sadržaja. U knjizi Står det noe nytt Terje Hillesund piše: Analiza sadržaja može dati perfektnu sliku o tome šta novine pišu. Analiza sadržaja je često usko povezana s tim da daje ispravnu sliku o tome šta novine tematski pišu i o čemu pišu. Mogu se analizirati novinski tekstovi na više nivoa. Mogu se analizirati novine kao cjelina, svaki posebni članak, dio članka ili samo fotografije u sklopu članka ili fotografije kao zaseban dio. Model za jednu kvalitativnu analizu novina može izgledati ovako: plan (slova, morfologija, sintaksa, značenje, pragmatika); forma (super struktura, makrostruktura, retorička struktura, stil, norme); nivo (članak, dio članka, period). 22

23 Rasim_1:knjiga B :54 Page 23 Eventualna povezanost s drugim projektima Ova studija je sastavni dio projekta Instituta za istraživanje zločina protiv čovječnosti i međunarodnog prava Univerziteta u Sarajevu pod nazivom Strani mediji i poimanje agresije i genocida u Republici Bosni i Hercegovini. 23

24 Rasim_1:knjiga B :54 Page 24

25 Rasim_1:knjiga B :54 Page 25 Introduksjon Min studien vil belise følgende spørsmål: Hvordan fremstiller norske medier agresjon over Bosia og Hercegovina fra 1992 til 1995? Som borgerkrig (etnisk krig) i et historisk kollisjonsområde mellom islam og kristendom, eller som krig mellom stater? Hva dominerer i medias dekning og hvorfor? Har presentasjonen oppfylt og underbygget stereotype forestillinger og fiendebilder? Bekrefter eller avkrefter den norske journalistiske dekningen av konflikten i Bosnia og Hercegovina en teori om at kristendommens Europa forsvarer seg mot den islamske fare i Bosnia og Hercegovina, og at aggresjon mot Bosnia var skueplass om kampen for en verdensorden? Var den norske massemediadekning av folkemord avhengig eller uavhengig av norske politiske interesser både i Norge og Bosnia? Studien vil søke å analysere den ideologiske betydningen denne dekningen har hatt. Det er samtidig mål å forsøke å produsere kunnskap om bosnisk historie, kultur, religion, politikk og eliminere stereotyper og bilder om hvem er våre fiender og hvorfor. En økt forståelse av disse problemene kan bidra til til å forebygge en uheldig politisk og sosial utvikling og slik forhindre folkemord i fremtiden i Bosnia og Hercegovina. Massemediene har stor betydning for hvordan vi får kunnskaper og holdninger om verden omkring oss og staten har alltid vært opptatt av massemediene for å kontrolere ideer og kunnskaper. Det betyr at massemediene ikke bare er sivilisasjons viktige fritids aktivitet. De har en viktig rolle i utformingen av samfunnet. Theodor W. Adorno og Max Horckheimer hevder at massemedier har hoved ansvar for etableringen av den mest kjente totalitærisme i menneskelig historie, nazismen. Mediene er så fall selv delaktige i å skape den offentlige mening som den enkelte journalist så senere underordner seg. Herbert Marcuse, en av den kritiske marxismens viktigste representater i 1970 årene, poengerte at mediene virket ved å forsterke tendenser gitt av andre sosiale og kulturelle betingelser. Kommunsmens sammenbrud i Sovjetunionen og Øst Europa sent på 80 tallet innledet en ny tid. Mange land fra den tredje verden og Øst Europa fikk frihet og opplevde rask økonomisk, politisk og demokratisk endringer. Samtidig har de stormaktene USA, England, Frankrike, 25

26 Rasim_1:knjiga B :54 Page 26 Tyskland og Russland måttet reise mange spørsmål po nytt, men de har ikke alltid ønsket å forstå hva som egentlig har skjedd. Et godt eksampel på det er Bosnia og Hercegovina.Det internasjionale smfunnet søkte nøytralitet overfor de moralsk sett likestilte partene. Dette førte til et paradoks: på den ene side har man tillatt det illegale (folkemord); på den annen side har man nektet det legale (selvforsvar overfor folkemord). Var folkemord i Bosna ledsaget av en tragisk forfeilet, tilnærming og reaksjonsmåte utenfor Bosnia, overfor Bosnia? Var Bosnia og folkemord i Bosnia et eksampel på at Vesten ikke vil forstå fakta om dette europiske landet? Var Bosnia en prøve på et nytt politisk og økonomisk verdens system? Det systemet har tendens til å bygge historisk erfaring som har geografisk separasjon av mennesker med forskjellige religioner og kulturer. Bakgrunn Når det gjelder norske mediers dekning av folkemord i Bosnia og Hercegovina, er følgende spørsmål relevant: blir folkemord i Bosnia generelt presentert i norsk press som en krig mellom ortodokse, katoliker og muslimer? Ifolge den norske massemediers sivilisasjonsskjema skulle de ortodokse serberne være våre gutter, de katolske kroatene skulle nesten være våre gutter og de bosniske muslimer skulle være våre fiender. Alle som fremstiller det slik uten motforestillinger, uansett hvilken side de måtte støtte, er imidlertid med på å bekrefte krigsherrenes offisielle propaganda om uoverstigelige kulturkonflikter, sier Thomas Hylland Eriksen. Det ville nemlig være en overforenkling å se agresjon mot Bosnia utelukkende som en konflikt mellom ulike religioner eller kulturer. Den kan også ses på et mer grunnleggende nivå, som en konflikt mellom to tenkemåter: mellom dem som mener at religion eller etnicitet bør være en viktig grensemarkør med politiske implikasjonen, og dem som ikke aksepterer at religion skal danne grunnlaget for lojalitet og politisk identitet. Analytikere, historikere, sosiologer, og journalister stiller spørsmål: Hvordan skaper historien det som har skjedd i Bosnia? Hvordan defineres 26

27 Rasim_1:knjiga B :54 Page 27 den som har skjedd, hvem er skuespilleren? Var agresjon over Bosnia og Hercegovina en borgerkrig, krig mellom stater, eller religionskrig? Min studie stiller flere spørsmål og søker svar når det gjelder norsk mediedekning av perioden i Bosnia og Hercegovina fra 1992 til Bosna og Hercegovina ligger i det sydøstlige hjørnet av Europa, på Balkan halvøya. Bosnia og Hercegovina grenser til Kroatia, Serbia og Montenegro. Landet blir gjerne kalt Bosnia, fordi den delen utgjør størsteparten av landet. Bosnia og Hercegovina har en historie som går tilbake til middelalderen. Det har alltid vært Bosnias skjebne å ligge i skjæringspunktet mellom Øst og Vest. I løpet av de siste 120 år har Bosnia og Hercegovina vært i sentrum for verdensbegivenheter ved fire anledninger: 1875/78, med bondeoppstander som etter den russisk tyrkiske krig og Berlinkongressen førte til Østerrike Ungarns okkupasjon; 1908/9, Østerrike Ungarns anneksjon som førte til en internasjonal krise; 1914 da skuddet i Sarajevo ble innledning til den første verdenskrig; og 1992 til 1995 da tidligere Jugoslavias oppløsning førte til den blodigste krig som Europa har sett etter dn annen verdenskrig. Få andre steder i Europa har menneskene i løpet av et liv gjennomlevd så omfattende politiske omveltninger som Bosnia og Hercegovina. En bosnisk pensjonist kan ha opplevd kongelig diktatur i mellomkrigstiden, nazistisk/fascistisk okkupasjon og borgerikrig, et stalinistisk regime etter titoismens reformkommunisme og et postkommunistisk samfunn med økonomisk og politisk krise og krig, sier Svein Mønnesland. I Bosnia og Hercegovina har de historiske omveltingene vært større en de fleste andre steder i Europa. Derfor betyr også den historiske bevissthet mye. Gjennom hele historien, særlig i perioden mellom 1463 og 1995, lå Bosnia og Hercegovina i skjæringspunkter mellom to store imperier, det habsburgske og dt osmanske, og andre stormakter hadde vitale interesser i Bosnia, særlig Russland, p.g.a adkomsten fra Svartehavet til Middelhavet. Også de andre europiske stormaktene, først og fremst Tyskland, England, Frankrike og Italia ble blandet inn i spillet om Bosnia. I tillegg vokste det frem en sterk og aggressiv nasjonalisme i Serbia og Montenegro, og senere i Kroatia mot Bosnia og Hercegovina. Stormaktspillet om 27

28 Rasim_1:knjiga B :54 Page 28 Bosnia og Hercegovina og et innfløkt diplomatisk spill gjorde at Bosnia og Hercegovina, mot befolknings vilje, ble trukket inn i en utvikling som ble skjebnesvanger ikke bare for Bosnia selv, men for hele Europa, sier Thorleif Dahl. Umiddelbart etter den internasjonale anerkjennelsen av Bosnia og Hercegovina som egen stat i april 1992, gikk de serbiske nasjonalistene til angrep. Angrepet var planlagt i lang tid, gjennom år. I løpet av kort tid tok srberne kontroll over 70% av teritoriet. Mange sivile ble ført til konsentrasjonsleire hvor alle ble torturert og mange drept. Det var stadig bombing, beleiring av flere byer, konsentrasjonsleiere hvor alle ble torturert og mange drept. Det var stadig bombing, beleiring av flere byer, konsentrasjonleire, massegraver, folkemord. Tankegangen bak den så kalte etniske rensingen, les folkemord, var at mennesker med forskjellig religion og kultur ikke kan leve sammen. Var det som skjedde i Bosnia og Hercegovina i perioden fra 1992 til 1995 begynnelsen på en stor europisk katastrofe elller begynnelse på en ny orden med demokrati, menneskerettighet og menneske frihet? I løpet av sin tusenårige historie har Bosnia aldri vært delt, iallfal ikke over lengre tid. Men resultatet av agresjonen ser ut til å bli en oppdeling av Bosnia og Hercegovina. Serberne i Bosnia, som utgjorde 31% av befolkningen, skulle etter Dayton avtalen få halvparten av territoriet. Bosnijaker som utgjorde 44% av befolkningen, er nå i to område som utgjør 24% av landet. Kroatene utgjorde 17% av befelkningen og fikk 27% av landet. Betyr det fred eller ny konflikt? Amerikaneren Norman Cigar, professor i nasjonale sikkerhetsstudier, skriver i sin bok Genocide in Bosnia: The flawed basic premise for political action by the international mediators was that this was at bottom a civil war. The war supposedly reflected long ingrained hatreds, and all parties shared in the guilt and all had the basic goals. Therefore, all sides had a equal right to have their interests assured......to a certain extent, the assessment that this was a civil war often used in the West as a rationale for not acting militarily on behalf of the Muslims, since intervetion could have been construed as taking sides This insistence on neutrality imlicitly equated the goals and methods of the Muslims and the Serbs and was to be reiterated time and again......the arms embargo, athoug initially intended to reduce the level of violence, implicitly placed 28

29 Rasim_1:knjiga B :54 Page 29 the victim and perpetrator on equal moral plane and unquestionably favored the well armed Serbian aggressor. In moral and practical terms, to have treated the two parties equally made little sense. Arne Johan Vetlesen i artikkelen Ondskap i Bosnia skriver: Det som skjedde i Bosnia fra 1992 til 1995 var ikke krig; det var folkemord. Planmessig etnisk religiøst folkemord. Krih defineres i internasjonalt rett som a conflict betveen armed advarsaries. Folkemordet som fant sted i Bosnia har en helt annen karakter enn krig i denne forstand. For det andre er det dypt villedende å implisere at skyld, roughly, er jevnt fordelt mellom partene. Det er til og med misvisende å tale om parter. Begge telemåtene tildekker dt faktum at folkemordet som fant sted hadde en hovedagressor (ekstreme etno religiøse serbiske nasjonalister; serberister og et hovedoffer sivile bosniske muslimer). Samuel P. Huntington har presentert en teori om fremtidens sivilisasjonkonflikter. Han står ikke alena. Artikkelen som heter The Clash of Civilizations ble trykt i tidsskriften Foreign Affairs sommeren Ifølge Huntington identifiserer mennesker over hele verden seg i økende grad med sivilisasjoner og ikke med nasjoner. Konflikten i Bosnia er den mest langvarige krigen i Europa, Huntington nevner den som ledd i bevisførrelsen for sin model som The clash of civilizations. The war in Bosnia was a war of civilizations.the thre primary participants came from different civilizations and adhered to different religions. With one partial exception, the participation of secondary and tertiary actors exactly followed the civilizational model. Muslims states and organizations universally rallied behind the Bosnian Muslims and opposed the Croats and Serbs. Huntington mener at fremtidens storkonflikter vil utspille seg ikke mellom ideologier, men mellom sivilisasjoner som den kristne, den muslimske og den konfusianske. Thomas Hylland Eriksen skriver i sin bok: Det nye fiende bildet, at dagans kulturkollisjon mellom den muslimske verden og Europa (eller Vesten) har noe annen form enn moddelalderen. Sett fra de dominerende perspektiv i Europa fortoner den seg ikke først og fremst som en religionskonflikt, men som en konflikt mellom liberal individualsme og politisert religion. 29

30 Rasim_1:knjiga B :54 Page 30 Teori De amerikanske forskerne Noam chomsky og Edward S. Herman har utviklet det de kaller en propagandamodell for å analysere massemediene. De reiser spørsmålet om hvordan noen hendelser blir nyheter og andre ikke, legger hovedvekt på de bakenforliggende strukturtrekk som påvirker massemedienes prioriteringer. De tenker seg at nyhetstrømmen går gjennom en rekke filtre, som til sammen og til slutt bestemmer hva som blir lansert som nyheter. Det første filtret er eierkonsentrasjonen og profittorienteringen i de store massemediene. Dernest følger reklamen som dominernde og bestemmende inntektskilde. Så kommer medienes avhengighet av informasjon og tillit i dominerende institusjoner som regjering, embestverk og næringsliv. Disse filtrene fungerer ikke som en konspirasjon som er planlagt av noen, men som sagt strukturtrekk. Etter Chomsky og Hermans oppfatning setter de rammene for hva som anses å være profesjonell og god journalistikk. Sluttresultatet blir en provestlig, særlig pro-amerikansk utenriksjournalistikk, der nyheter som er uønsket fra vestlig synspukt, tones ned mens ønskelige nyheter prioriteres. Særlig er filtrene viktige for hva som blir og ikke blir store nyheter. Filtrene fungerer ikke uten avvik, men skaper tendens, og virker dermed som en stille sensur. I Norge har journalisten og sosiologen Sigurd Allern presentert en liknende modell. Data grunnlaget henter Allern særlig fra Aftenposten, Arbeidebladet og Dagsrevyen i NRK Fjernsynet. Det gir en inngående beskrivelse av monopol og kjededannelsen i norsk mediverden. Det neste filtret i Allerns fremstilling er annonsørenes makt. Allern viser at med unntak av en del aviser i mellomstore byer, får de dominerende avisene en langt større andel av annonseinntektene enn deres andel av opplaget skulle tilsi, samtidig som annonsørens valg påvirkes av avisenes redaksjonelle linje og leserkretsens sosial profil. Hva når det gjelder kildene? Kildene er klassepreget, i massemediene skjer hva Allern kaller en symbolisk tilintetgjørelse av arbeiderklassen. En tredje fremstilling finner vi hos danske medieforskeren Toren Retbøll. Retbøll bygger bl.a. på Chomsky og Herman, og presenterer en modell som han kaller: De tre prinsipper. Utgangspunktet er at medienes dekning av verdens gang nødvendigvis må være selektiv. Spørsmålet er hvorfor prioriteringen skjer, og prioriteringes 30

Kartlegging av leseferdighet Trinn 2 og 3 på bosnisk

Kartlegging av leseferdighet Trinn 2 og 3 på bosnisk Lærerveiledning Bosnisk, 2. og 3. trinn Lærerveiledning Kartlegging av leseferdighet Trinn 2 og 3 på bosnisk Priručnik za učitelje Ispitivanje sposobnosti čitanja 2. i 3. razred na bosanskom jeziku 2013

Detaljer

Eksamen FSP5822/PSP5514 Bosnisk nivå II Elevar og privatistar / Elever og privatister. Nynorsk/Bokmål

Eksamen FSP5822/PSP5514 Bosnisk nivå II Elevar og privatistar / Elever og privatister.  Nynorsk/Bokmål Eksamen 20.11.13 FSP5822/PSP5514 Bosnisk nivå II Elevar og privatistar / Elever og privatister Nynorsk/Bokmål Oppgåve 1 Skriv ein kort tekst på 4 5 setningar der du svarer på spørsmåla nedanfor. Skriv

Detaljer

1 - Prvi deo upitnika

1 - Prvi deo upitnika Copyright! All rights reserved www.anestesi.no 2010- Serbo-Kroatisk side 1 av 6 Serbia Kroatia osnia Språk: Serbo-Kroatisk Oversatt av: Ivan uljovcic to: Juni 2010 1 - Prvi deo upitnika Del 1 Spørreskjema:

Detaljer

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg

Etterkommere av Ole Eriksson Sølberg #493 1 Ole Eriksson Sølberg #492 11 Erik Olsson Sølberg Født: 1614 11-1 #490 111 Jon Eriksson Sølberg Født: 1649, Sølberg #491 111-1 Mildrid Sivertsdt. Født: 1666 #616 1111 Guru Johnsdt Født: 1686, Sølberg

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr. K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14

Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr. K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14 Dato 17/6-2014 Sted: Hvaltjern, Fet Arrangør: Fet skiklubb Løype: Kvinner: 5,7 km terr, Menn 9,5 km terr K11-15 1,Signe Nordli,NOTEAM,27:14 K16-19 1,Sofie Nordsveen Hustad,Nes Ski,23:08 K25-29 1,Silje

Detaljer

Østlandsmesterskapet 2012 - Opland skyttersamlag Lag nr: 1

Østlandsmesterskapet 2012 - Opland skyttersamlag Lag nr: 1 Østlandsmesterskapet 0 - skyttersamlag Lag nr: Fig. Nr. Samlag/lag BUSSAVGANG kl.00 kl 0.0 Tore Skryten Ingvar Dromnes Knut Sigurd Totland John Arne Stenberg Odd Sverre Håkenstad Knut Bråthen Roger Ottosen

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 : Arbeidarpartiet 1 Torill Torsvik Størkersen 1968 5986 Hosteland 2 Arthur Reidar Sjursen 1952 5984 Matredal 3 Ragnvald Tangedal 1960 5986 Hosteland 4 Hildegunn Bjånes 1968 5984 Matredal 5 Bjørn Egil Nordland

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

917 07732 magne.nydal@norgeshus.no 7623 Ronglan 5 392 Kåre Leverås Bursflata 6 900 78416. 7620 Skogn

917 07732 magne.nydal@norgeshus.no 7623 Ronglan 5 392 Kåre Leverås Bursflata 6 900 78416. 7620 Skogn Plass Bredde Eier Adr Tlf Mail 1 280 Svein Løvli Engstad 740 95731 sveinml@online.no. 416 33865 2 370 Svein Helge Falstad Falstadberget18 932 02224 falstad2@yahoo.com 3 481 Pål Austeen Falstadberget 24

Detaljer

Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb

Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb Resultatliste 5. løp Abik Karusellen. Hvaltjern, Fet Løype 9,5 / 5,7 Lokal arrangør: Fet skiklubb K11-15 1,Ellen Skrimstad,NOTEAM,32:22 2,Sofie Hodnebrog Westgård,NOTEAM,32:22 K20-24 1,Karoline Næss,Ullensaker/Kisa

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Kommune: 0906 ARENDAL Ant. post: 33 ====== ============================== ============ =========== ==== 061064 ANDERSEN ANNLAUG LISE FLØISTAD ARENDAL ARENDAL B 300537 ANDERSEN GODTFRED JOHN KONGSHAVN ARENDAL

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Valglistens navn: Fremskrittspartiet 1 Torkel Johnsen 1980 2 Elise Pedersen 1995 3 Birgitte Benjaminsen 1996 4 Are Benjaminsen 1955 5 Rune Kvåle 1971 6 Barbro Yvonne Johnsen 1980 7 Tor Iver Benjaminsen

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c)

Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) SENSURVEILEDNING EMNEKODE Samfunnsfag SA130 Skriftlig 6.timers eksamen Oppgave 1. Kortsvarsoppgave (bruk ca 1/2 side på hver oppgave a, b og c) Hva er sammenhengen mellom: a) Polis og demokrati b) Konfliktlinjer

Detaljer

Deltakarliste planteplanmøte Januar-fefruar 2010

Deltakarliste planteplanmøte Januar-fefruar 2010 1 10012 EGGUM ØLLAUG HELLA 11.01.2011 16:00 Sognefrukt 1 10014 EITHUN MIKKEL SJUR HELLA 11.01.2011 16:00 Sognefrukt 1 10031 FOSSE OLAV TORE HELLA 11.01.2011 16:00 Sognefrukt 1 10032 FOSSHAGEN TERJE HELLA

Detaljer

Venteliste båtplass for medlemmer Førre Båtforening

Venteliste båtplass for medlemmer Førre Båtforening båtplass for medlemmer Førre Båtforening Navn Brygge/ plass/bredde Bredde Dyp lengde kode Adresse Post Poststed Tlfpriv Tlfkontor 27.09.07 10197 M Stølen, Leif helge Medlem Rindane 3 5563 Førresfjorden

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Nemnder, styrer og råd 2011-2015

Nemnder, styrer og råd 2011-2015 Nemnder, styrer og råd 2011-2015 Berg Sparebanks forstanderskap 4 medlemmer 1. Inger Blomsnes, H 1. Åsmund Sjøberg, AP 2. Jon Ola Brevig, SP 2. Mona Bråthen, AP Varamedlemmer 1. Svein Håkon Pedersen, H

Detaljer

Midt-Norsk Cup 2.runde Fosenkarusell Arr: By skytterlag

Midt-Norsk Cup 2.runde Fosenkarusell Arr: By skytterlag Midt-Norsk Cup 2.runde Fosenkarusell Arr: By skytterlag Premieliste Mesterskap Klasse 2-5 1 Tore Veie Rissa (5) 346 2 Jørgen Andersen Hommelvik (5) 346 3 Christen Sjøvold Malvik (5) 345 4 Roar Forfot By

Detaljer

Milan Radanović OSLOBOĐENJE. Beograd, 20. oktobar 1944.

Milan Radanović OSLOBOĐENJE. Beograd, 20. oktobar 1944. 1 Milan Radanović OSLOBOĐENJE Beograd, 20. oktobar 1944. 2 IZDAVAČ Rosa Luxemburg Stiftung Regionalna kancelarija za jugoistočnu Evropu Gospodar Jevremova 47, Beograd, Srbija UREDNIK Krunoslav Stojaković

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Partiliste: Sosialistisk Venstreparti. 15.09.2015 15:01:24 Valgoppgjør for Gildeskål Side 1. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Partiliste: Sosialistisk Venstreparti. 15.09.2015 15:01:24 Valgoppgjør for Gildeskål Side 1. Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Partiliste: Sosialistisk Venstreparti PLS Stemmetillegg Personstemme Slenger Stemmetillegg Personstemme Slenger 1 Kenneth Andre Norum 1 ** 4,00 7 3 14,00 12,00 24 19 55,00 69,00 2 Elinor Kristiansen 2

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

4 generalprøven, torsdag. De rydder dessuten scenen etter forestillingen, altså etter søndag ca. kl 19.30. Asbjørn Senneset gir info om oppdraget.

4 generalprøven, torsdag. De rydder dessuten scenen etter forestillingen, altså etter søndag ca. kl 19.30. Asbjørn Senneset gir info om oppdraget. Her finner dere tre tabeller. Den første viser en oversikt over dugnadsgjengene, den andre inneholder en vaktoversikt for hver forestilling, og den tredje viser telefonnummer til foreldrene i korpset.

Detaljer

Bjønnarennet 2011. Resultatliste 21.04.2011

Bjønnarennet 2011. Resultatliste 21.04.2011 G 7-10 år 1Km Kolbein Eide Bukve Luster IL - Ski 13 05:36 Sander Elle - Ski 25 05:27 Arne Farrestveit Sogndal IL - Ski 2 04:21 Knut Jonas Ginvordal Sogndal IL - Ski 26 07:48 Marius Joranger - Ski 20 10:24

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 201 5

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 201 5 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 201 5 Valgprotokoll for valgstyret - Kommunestyrevalget 2015 Kommune: Fylke: Selbu Sør-Trøndelag Ar: 2015 A Administrative forhold Al Valgstyret Valgstyrets sekretær:

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Jugoslavia og krigene på Balkan

Jugoslavia og krigene på Balkan Jugoslavia og krigene på Balkan I krigsårene i Norge fikk elevene suppe, melk og tran på skolen hver dag. Maten kom fra Sverige eller ble kjøpt inn for svenske penger. Til jul fikk de «svenskepakker» med

Detaljer

Sogn Indre skyttarsamlag - Fredag 30.07.2010

Sogn Indre skyttarsamlag - Fredag 30.07.2010 Sogn Indre skyttarsamlag - Fredag 30.07.2010 Klasse 1 Gunnar Brevik Tønjum 244 Omar Eggum Sogndal 241 Jorunn Olaug Elde Leikanger 209 Stian Fagerlund Tønjum 238 Anne Brennset Gjerland Leikanger 238 Kjell

Detaljer

Drømmen om Stor-Serbia

Drømmen om Stor-Serbia Balkan Deling / innlemmelse av Bosnia-Hercegovina et gammelt mål i serbisk og kroatisk politikk Drømmen om Stor-Serbia Serbiske nasjonalisters plan om Stor-Serbia i 1991 Avtaler om deling: Drømmen om Stor-Kroatia:

Detaljer

Venteliste båtplass for medlemmer Førre Båtforening

Venteliste båtplass for medlemmer Førre Båtforening 17.07.05 173 M Velde, Kjetil Medlem Nappatjørn 108 5563 Førresfjorden 17.07.05 4,10 0 0 4 07.02.07 219 M Stensen, Olav Medlem Førresdalen 121 5563 Førresfjorden 52771044 07.02.07 takket foreløpig nei,

Detaljer

KOMMUNESTYRETS MEDLEMMER - VALGT VED KOMMUNESTYREVALGET 2011.

KOMMUNESTYRETS MEDLEMMER - VALGT VED KOMMUNESTYREVALGET 2011. KOMMUNESTYRETS MEDLEMMER - VALGT VED KOMMUNESTYREVALGET 2011. ARBEIDERPARTIET MEDLEMMER: MILDRID AUNEHAUGEN LUNDEN, BJØRKEBAKKEN 7, ENGE STORE 2849 KAPP TLF A 61143284 P 61169527 M 90138711 mlunden@online.no

Detaljer

Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg

Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg Etterkommere av Knut Kristiansen Lilleberg Henry Vestreng Tittutveien 4 E 006 Oslo Mail: henry@vestreng.no Innholdsfortegnelse. Etterkommere.............. av.. Knut..... Kristiansen............ Lilleberg....................................................

Detaljer

Etterkommere av Johan Fredrik Andersson

Etterkommere av Johan Fredrik Andersson Johan Fredrik Andersson Født: 27 sep 1859, Følene i Herrljunga, Dalsland Død: 11 sep 1912, Fagerholt, Idd Charlotte Amalie Nilsdotter Født: 23 mar 1859, Klagerød, Naverstad, Sverige Død: 21 apr 1920, Idd

Detaljer

Finans NM L rdag Strekktider -08.09.2012 Plass Navn Klasse Tid D NYBEG

Finans NM L rdag Strekktider -08.09.2012 Plass Navn Klasse Tid D NYBEG Finans NM L rdag Strekktider -08.09.2012 D NYBEG 1 Sarah Lunde Mj tvedt Skandiabanken 32:23 00:52= 02:15= 06:01= 12:23= 14:31= 19:09= 24:21= 27:03= 28:39= 31:57= 32:23= 00:52= 01:23= 03:46= 06:22= 02:08=

Detaljer

Resultatliste samlagsstevnet i felt for Nordmør Arrangert av Eide og Naas skl den 18.03.2001

Resultatliste samlagsstevnet i felt for Nordmør Arrangert av Eide og Naas skl den 18.03.2001 Resultatliste samlagsstevnet i felt for Nordmør Arrangert av Eide og Naas skl den 18.03.2001 Mesterskap grovfelt: 1 Roger Hals Fosna 39 Med E.o. 2 Kurt Otnes Valsøyfjord 39 Stj E.o. 3 Dagfinn Rolfseng

Detaljer

Skudenes & Aakra Sparebank

Skudenes & Aakra Sparebank Karmøy sk.l. Karmøy sk.l. Odd Jarle Wathne 210 4291 KOPERVIK Johannes Sørensen (ASP) 267 Nr 5 30 skudd 267 Gjenstand Gjenstand*1 Sebastian Hårvik (ASP) 239 Nr 7 30 skudd 239 Gjenstand Gjenstand*1 Tom Rundhaug

Detaljer

Resultatliste for Feltskyting

Resultatliste for Feltskyting Side 1 av 5 Resultatliste for Feltskyting Feltstevne 27.06.10 26.06.2010 Plass Navn Klubb Poeng Fin A 1 Ståle Tollefsen OFS 101 2 Frank Haugeland Oppegård SL 100 3 Tor Amundsen OKTS 100 4 Svein Ivar Holte

Detaljer

RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL

RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL RESULTATLISTE DOBBELTSTEVNE I TRYSIL 28. JULI 2012 Premieliste Mesterskap Klasse 3-5 1 Bent Ove Løvåsen Trysil 5 50 48 49 98 99 344 16* Gylt medalje 2 Jan Eivind Skjæret Jordet og Tenaasen 5 50 46 49 99

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Premiering 25-skudd kl. ASP. 15m Pengepremier 15 skudd kl. 1. 15m Pengepremier 15 skudd kl. 3. Sunnylven Skyttarlag. Ope miniatyr 11-13.02.

Premiering 25-skudd kl. ASP. 15m Pengepremier 15 skudd kl. 1. 15m Pengepremier 15 skudd kl. 3. Sunnylven Skyttarlag. Ope miniatyr 11-13.02. Premiering 25-skudd kl. ASP 1. Bjørnar Rasmussen Aurdal Sykkylven 44 43 45 88 220 0,- Gave 1. Emilie Brekke Sunnylven 46 46 46 97 235 0,- Gave 1. Marthe Fivelstad Sunnylven 40 40 46 81 207 0,- Gave 1.

Detaljer

Činjenice o hepatitisu A, B i C i o tome kako izbjeći zarazu

Činjenice o hepatitisu A, B i C i o tome kako izbjeći zarazu Činjenice o hepatitisu A, B i C i o tome kako izbjeći zarazu Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Bosnisk/kroatisk/serbisk/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren.

Detaljer

1. Vinterkarusellen 2001

1. Vinterkarusellen 2001 1. Vinterkarusellen 2001 Første løp i vinterkarusellen ble avviklet lørdag 6.januar og dermed er den 20.sesongen innledet. 44 løpere, 20 på 3 km og 24 på 10 km, la trøstig i vei under ideelle forhold.

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

16.09.2015 10:06:26 Valgprotokoll for valgstyret Side 18

16.09.2015 10:06:26 Valgprotokoll for valgstyret Side 18 E Kandidatkåring E. Beregning av stemmetillegg og personstemmer Arbeiderpartiet Antall stemmesedler: 0 Stemmetillegg på % Svein Erik Jørgensen,0,00,00 0,0 Hans Bernhard Meland,0,00,00,0 Magni Skålholt

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Etterkommere av Lars Johannesen Ripel

Etterkommere av Lars Johannesen Ripel Etterkommere av Lars Johannesen Ripel Henry Vestreng Tittutveien 4 E 006 Oslo Mail: henry@vestreng.no Innholdsfortegnelse. Etterkommere.............. av.. Lars..... Johannesen............ Ripel....................................................

Detaljer

Heddal IL Norgescup 4/1 2004 Søndag 4. Jan. 2004

Heddal IL Norgescup 4/1 2004 Søndag 4. Jan. 2004 Heddal IL Norgescup 4/1 2004 Søndag 4. Jan. 2004 TD: Kjell Tore Bymann Dommer A: Harald Syverud Måled.: Odd Botten B: Terje Grimshei Rennleder: Arvid Hagen C: Rolleiv Kasland 1. dom: Terje Grimshei Resultater

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Namnet på vallista: Framstegspartiet 1 Sigurd Andre Maraas 1975 2 Svein-Malvin Marås 1982 3 Åge Nesbø 1970 4 Anne Merete Rødland Opshaug 1978 5 Finn Are Maraas 1984 6 Odd-Jarl Larsen 1966 7 Ingfrid Karin

Detaljer

Styrer i Tverrbakken Borettslag.

Styrer i Tverrbakken Borettslag. Styrer i Tverrbakken Borettslag. 16.10.70: Konstituerende generalforsamling: Til stede på vegne av BBL Ungdommens Selvbyggerlag som stifter av borettslaget var Egil Berg. Til styret (byggestyret) ble valgt:

Detaljer

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Valglistens navn: Senterpartiet 1 Odd Magne Bolli 1966 Bolli 2 Birgit Dyrhaug 1984 Vevang 3 Stine Marita Visnes Eriksen 1986 Lyngstad 4 Kolbjørn Norvall Gaustad 1941 Vevang 5 Oluf Magne Gaustad 1967 Vevang

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015

Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Utskrift Fra Fiskermanntallet pr. 09.11.2015 Kommune: 0124 ASKIM Ant. post: 4 ====== ============================ ======== =========== ==== 230367 HANSON ROAR ASKIM ASKIM B 110447 HANSSEN BJØRN JENS ASKIM

Detaljer

Pengepremier 25-skudd kl. J

Pengepremier 25-skudd kl. J Pengepremier 25-skudd kl. R 1. Hannah Johansen Time 50 49 49 97 245 90,- 2. Line Rødland Klepp 49 49 48 96 242 60,- 3. Sigve Vidringstad Lyngdal 49 48 48 97 242 0,- Pengepremier 25-skudd kl. ER 1. Tønnes

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Resultatliste 08.09.2007

Resultatliste 08.09.2007 N åpen (uten tid) Even Sveheim Odal OL 0 Andreas Bjørgen Vallset/Stange, OL 0 Ingeborg Fallbakken Berge Løten OL 0 Anna Austad-Sveen Raumar OL 0 Sverre Narum Vallset/Stange, OL 0 Påmeldte: 5 Startende:

Detaljer

Nye sikkerhetsbilder?

Nye sikkerhetsbilder? Nye sikkerhetsbilder? SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 28. august, 2003 Tanja Ellingsen To alternative paradigmer HISTORIENS SLUTT (FUKUYAMA) SAMMENSTØT MELLOM

Detaljer

Kommunestyret 2015-2019 ajour 08.12.15

Kommunestyret 2015-2019 ajour 08.12.15 Kommunestyret 2015-2019 ajour 08.12.15 Alf E. Jakobsen alf.jakobsen@hammerfest.kommune.no 905 28 300 Marianne S.Næss masivnaess@gmail.com 917 15 059 Tarjei Jensen Bech tarjei.jensen.bech@gmail.com 942

Detaljer

Andre bøker av Aage G. Sivertsen:

Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Andre bøker av Aage G. Sivertsen: Kristiansund i stormkast og stille. (red.), Oslo 1992. Rinnan. Et nærbilde, Oslo 1995. En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (med Olav Rune

Detaljer

Kommunestyret 2011-2015 ajour 15.03.2013

Kommunestyret 2011-2015 ajour 15.03.2013 Kommunestyret 2011-2015 ajour 15.03.2013 Alf E. Jakobsen alf.jakobsen@hammerfest.kommune.no 905 28 300 Marianne S.Næss masivnaess@gmail.com 917 15 059 Tarjei Jensen Bech tarjei.jensen.bech@gmail.com 942

Detaljer

Stevneoppgjør. Hadding skytterlag. Samlagstevnet 2011. Bromma Skytterlag Kjell Engene Kolsrud 3539 FLÅ

Stevneoppgjør. Hadding skytterlag. Samlagstevnet 2011. Bromma Skytterlag Kjell Engene Kolsrud 3539 FLÅ Bromma Skytterlag Kjell Engene Kolsrud 3539 FLÅ Geir Olav Brøto 4 0,-kr 49 35 49 133 93 226 226 Hans Dokken V55 0,-kr 46 43 46 135 87 222 0 222 Ole Tom Dokken 4 0,-kr 4 4 8 Ole Tom Dokken 4 0,-kr 50 40

Detaljer

Hvem er skyldig til hva? Hva sier litteraturen om Jugoslavias fall?

Hvem er skyldig til hva? Hva sier litteraturen om Jugoslavias fall? Hvem er skyldig til hva? Hva sier litteraturen om Jugoslavias fall? LUNDS UNIVERSITET ØCK 640, oppgave, 3p Solveig Strand ht-2006 Håndleder: Sanimir Resic Innhold: 1. Introduksjon...s.3 2. Faktorer...s.4

Detaljer

Tillitsverv Navn Poststed

Tillitsverv Navn Poststed 1978 Styreleder Tor Johan Aalstad Våg Styremedlem Kristen Falch Bogøy Styremedlem Sivert Kristiansen Bogøy Styremedlem Ragnar Kildahl Våg Styremedlem Ole Winsnes Bogøy 1.vara Jan Stensland Skutvik 2.vara

Detaljer

NORGESSTATISTIKK FOR SENIOR 1973 KAPPGANG

NORGESSTATISTIKK FOR SENIOR 1973 KAPPGANG Menn 3000 meter bane (16.00 / 10) Kjell Lund 230144 TIF Viking 13.50,0 (z) Fredrikstad/Li 11.08 Dag Gaassand 100653 Søfteland TIL 13.50,0 (z) Fredrikstad/Li 11.08 Jan Rolstad 170850 TIF Viking 13.50,0

Detaljer

200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 2. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 3. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl.

200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 2. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 3. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1 1. Stein Engen Riflen/Skoger 49 47 47 143 108,- 2. Rolf Ivan Aker Ullensaker 46 48 46 140 0,- 3. Lars Håkon Grønhovd Hval Ringerike 44 48 48 140 0,- 200/300m Pengepremier

Detaljer

Bo godt og trivelig mens du er i Dalsbygda - 2015

Bo godt og trivelig mens du er i Dalsbygda - 2015 Du tar sjøl kontakt med aktuell utleier. Det er bare å slå på tråden! 1 Setrer og hytter til leie (ta kontakt med utleier): Vangrøftdalen (Vestfeltet og Østfeltet): Steinar Ytterhaug, seter i Mastukåsa...

Detaljer

Resultat 1. etappe. Kl. 1 Mosjon Damer / Herre. Kl. 3 Mosjon m/sykkel. Kl. 5 Ungdom/Veteran m/sykkel

Resultat 1. etappe. Kl. 1 Mosjon Damer / Herre. Kl. 3 Mosjon m/sykkel. Kl. 5 Ungdom/Veteran m/sykkel Resultat 1. etappe Trones - Seteråsen (9,4km) 1 20 Solomon Achame Løyperekord! Namdal Løpeklubb 1 00.31.33 00.00.00 03.21 1 29 Jonas Riseth Team Sørenget 1 00.34.55 00.00.00 03.43 2 21 Tomas Sandvik Otterøy

Detaljer

Resultatene i cupen blir lagt ut fortløpende på NJFF-Hordaland sine hjemmesider. Gavekortene sendes ut til skytterne ved sesongslutt.

Resultatene i cupen blir lagt ut fortløpende på NJFF-Hordaland sine hjemmesider. Gavekortene sendes ut til skytterne ved sesongslutt. HORDALAND JEGERTRAPCUP 2015 Fra og med 2009 arrangeres det en cup i forbindelse med alle de ordinære terminlistefestede jegertrapstevnene i Hordaland. Stevnene skytes helt som vanlig. I etterkant tar vi

Detaljer

200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 2. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 3. Gann Skytterlag.

200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 2. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 3. Gann Skytterlag. 200/300m Pengepremier 15-skudd kl. 1 1. Jarle Larsen Time 49 49 49 147 126,- 2. yvind Guggedal Klepp 48 48 49 145 84,- 3. Bård With Fosse Gjesdal 46 48 48 142 0,- 4. Helge J rgen Samuelsen Gann 46 48 48

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Oversikt over medddommere. meddommere tingretten lagrettemedlemmer jordskiftemeddommere. Forslag til. skjønnsmenn. forliksråd

Oversikt over medddommere. meddommere tingretten lagrettemedlemmer jordskiftemeddommere. Forslag til. skjønnsmenn. forliksråd VÅLER KOMMUNE Oversikt over medddommere 2013 2016 meddommere tingretten lagrettemedlemmer jordskiftemeddommere Forslag til skjønnsmenn (Oppnevnes av fylkeskommunen) forliksråd (Oppnevnes av fylkesmannen)

Detaljer

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson

Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold. Lisbeth Mikaelsson Religion i Norge: fra kristent monopol til religiøst mangfold Lisbeth Mikaelsson Førkristen religion: norrøn hedendom Trosskiftet til kristendommen skjedde gradvis 800 1200. Slaget på Stiklestad i 1030

Detaljer

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse

Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emnegruppe: IFO100: Interkulturell forståelse Kode/emne/studiepoeng: IFO 111: Fattigdom og utvikling (10 studiepoeng) Dato: tirsdag 28.05 2013 KL: 09:00 : Gjør rede for hvordan begrepet utvikling

Detaljer

Vikerfjelløpet 2012. Offisiell resultatliste. Tosseviksetra 28.01.2012. Klubb Start nr. Tid Etter

Vikerfjelløpet 2012. Offisiell resultatliste. Tosseviksetra 28.01.2012. Klubb Start nr. Tid Etter K 15-16 år 1 Mina M Strande Ådal Il 1 1:48:55 00:00 K 19-20 år 1 Maren Aasheim Ringkollen Skiklubb 101 1:29:12 00:00 K 17-18 år 1 Emilie Slåtto Gomnes Holeværingen, Il 2 1:31:18 00:00 K 21-25 år 1 Kjersti

Detaljer

Resultatlister K-ritt 04.06.2008, Temporitt Borgbanen

Resultatlister K-ritt 04.06.2008, Temporitt Borgbanen Resultatlister K-ritt 0.0.08, Temporitt Borgbanen Arrangør: ABB Antall deltagere: Rittype: Landevei Lengde: 0 km Info: Flere har observert at enkelte har ligget på hjul og hjulpet hverandre. De dette gjelder

Detaljer

Landsting 8.-10. april 2005

Landsting 8.-10. april 2005 Sak 11 Valg Landstinget skal iflg Organisasjonsbestemmelsene 3.1.2 velge: landssjef viselandssjef seks medlemmer til landsstyret to varamedlemmer til landsstyret leder og tre medlemmer til kontrollkomiteen

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK

RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK RELIGION, VITENSKAP og RELIGIONSKRITIKK Vitenskap Å finne ut noe om mennesket og verden Krever undersøkelser, bevis og begrunnelser= bygger ikke på tro Transportmidler, medisin, telefoner, datamaskiner,

Detaljer

Stiftelsen Midnight Sun Marathon

Stiftelsen Midnight Sun Marathon Stiftelsen Midnight Sun Marathon Nils I. Hætta Daglig leder Stiftelsen Midnight Sun Marathon Stiftelsens formål Å arrangere sports-, idretts- og kultur arrangement Tromsø og landsdelen blir et attraktivt

Detaljer

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK Maktens tekster Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK INNHOLD Siri Meyer SOM DET STÅR SKREVET... Tekst og makt: en introduksjon Noen utviklingstrekk... Makt og tekstproduksjon:

Detaljer

2014-2015.xlsx LIK-MILA 2014-15. Mass start - unof f icial timing. Navn 25/11 tid 3/12 tid2 9/12 tid3* 16/12 tid4 23/12 tid5 30/12 tid6

2014-2015.xlsx LIK-MILA 2014-15. Mass start - unof f icial timing. Navn 25/11 tid 3/12 tid2 9/12 tid3* 16/12 tid4 23/12 tid5 30/12 tid6 LIK-MILA 2014-15 Mass start - unof f icial timing 2014-2015.xlsx Navn 25/11 tid 3/12 tid2 9/12 tid3* 16/12 tid4 23/12 tid5 30/12 tid6 Espen Riktor 10 000 19:01 10 000 19:11 10 000 20:27 10 000 18:11 10

Detaljer

Delegerte vedtak. Dato: 01.10.2012-31.10.2012 Utvalg: FSK Formannskap

Delegerte vedtak. Dato: 01.10.2012-31.10.2012 Utvalg: FSK Formannskap 12/347 31.10.2012 DS 604/12 TEK//JHØ Anne-Lise og Jan K. Pettersen SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR. 26 BNR. 2 12/2102 08.10.2012 DS 755/12 TEK//ENI Beate Jørgensen BEATE JØRGENSEN - KARSVIKVEIEN 19

Detaljer

Svarthopen rundt. Offisiell resultatliste 01.05.2013

Svarthopen rundt. Offisiell resultatliste 01.05.2013 Jenter/Gutter 6-10 år Emma Anine Helstad Amundsen Brønnøysund IL 57 13:28 Thea Rørmark Anderson Sømna IL 21 17:02 Jens Arnes Sømna IL 43 13:35 Håvard Barlien Sømna IL 77 16:18 Sofie Reinfjord Bredesen

Detaljer

Klasse A. 30 Skudd 17/2-2008

Klasse A. 30 Skudd 17/2-2008 Klasse A 1 Holmbro Magne 1060384 Høland JSK 150(22) 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/5=25 2 Bråthen Thomas 955411 Høland JSK 148(19) 5/5=25 5/5=25 5/5=25 5/4=23 5/5=25 5/5=25 2 Fosshaug Anders 1529609

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

TRONDHEIMSMESTERSKAPET 1990 LAGMESTERSKAP 3-STK-DAMER NR KLUBB SUM TREFF 1 LÆMP 1370P 2 MYRA 1110P 3 TJUA 1090P 4 TOR-TUR 740P 5 PLATTBOM 580P

TRONDHEIMSMESTERSKAPET 1990 LAGMESTERSKAP 3-STK-DAMER NR KLUBB SUM TREFF 1 LÆMP 1370P 2 MYRA 1110P 3 TJUA 1090P 4 TOR-TUR 740P 5 PLATTBOM 580P TRONDHEIMSMESTERSKAPET 1990 DATO:LØR-9 JUNI ARRANGØR:TOR-TUR ANTALL DELTAGERE: 198 (165 HERRER-24 DAMER-9 JUNIOR) LAGMESTERSKAP 10-MANNSLAG-HERRER NR KLUBB SUM TREFF 1 TOR -TUR 5330P (NORSK REKORD) 2 OLDERDALEN

Detaljer

Resultatliste for Feltskyting stevne nr 03023 Oslo PK 23.08.2009

Resultatliste for Feltskyting stevne nr 03023 Oslo PK 23.08.2009 Resultatliste for Feltskyting stevne nr 03023 Oslo PK 23.08.2009 Åpent stevne Plass Navn Klubb Poeng Rang 1 Rang 2 Fin A 1 Pål Hembre OPK 98 39 19 1 Morten H. Jakobsen Oppg SL 98 39 19 3 Terje Storholt

Detaljer

Farrisrennet. Offisiell resultatliste. Nanset, Larvik 02.02.2014

Farrisrennet. Offisiell resultatliste. Nanset, Larvik 02.02.2014 K12-15 10 km 1 Guro Nalum Duvholt Nanset IF 10 52:05 00:00 2 Julie Marie Hynne Runar, IL 8 59:04 06:59 3 Johanne Hustuft Kvelde IL 9 1:07:42 15:37 4 Andrine Kvilhaug SkavhellenBotne SK 11 1:12:20 20:15

Detaljer

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL

Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Avisenes opplags- og lesertall 2009 Helge Holbæk-Hanssen Fagsjef i MBL Stabilt abonnement løssalget svikter Opplaget går totalt tilbake med 3,7% til 2 532 207 eks. Tilbakegangen totalt er på 97 407 eksemplarer

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

8 Vita Kristin Nymoen. 9 Geir Øvrejorde Carlström * 0. 16 Jette Lassen Ellseth. 12 Mona Syversbråten. 13 Øivind Sagabråten

8 Vita Kristin Nymoen. 9 Geir Øvrejorde Carlström * 0. 16 Jette Lassen Ellseth. 12 Mona Syversbråten. 13 Øivind Sagabråten Kommunestyre- og fylkestingsvalget Kommunestyrevalget Hemsedal Namnet på vallista: Arbeidarpartiet Tal stemmesetlar: på % Kjell Erik Skølt ** Olav Syversbråten ** Janne Merete Brøndbo ** Helene Sagabråten

Detaljer

Beitostølen 19.mai 2001

Beitostølen 19.mai 2001 Beitostølen 19.mai 2001 Results for NM menn Age group Mann 18-20 år Ski Shift 1 Bike Ski/bike Shift 2 Run Total Offset 1 44 Kjetil Hagtvedt Dammen Øystre Slidre IL NOR 3 00:36:35 1 00:56:17 1 01:32:52

Detaljer