Ryfylke Lodge. PRESIDENTEN HAR ORDET Gode SONS- venner.

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR RYFYLKE LODGE Org. nr AV SONS OF NORWAY DISTRIKT 8 DESEMBER 2009 Årgang 12 Ryfylke Lodge PRESIDENTEN HAR ORDET Gode SONS- venner. Takk for sist til alle dere som var på siste medlemsmøte på Vaulali. Godt å se dere alle sammen. Vi hadde valg av nytt styre, hvilket ble gjennomført uten anmerkninger, og vi ser frem til innsettelse på møtet t 13. januar. Fremmed har vi vært enkelte steder noen hver av oss, men flyktning, nei sannsynligvis ikke. Det er sikkert ingen ønskeposisjon for noen i utgangspunktet, men noen blir flyktninger, og Jens Bjørheim ga oss en tankefull innføring om sitt s arbeid som leder for mottaket her i Strand. Det er ikke enkelt å være flyktning, smak på ordet: flyktning - -, nå i førjulstiden. Nå er det ikke lenge før det lyser i stille grender av tindrende ljos, og selv om høsten påtvinger oss å tenne lys, så blir det ekstra mange i ukene fremover og det er hyggelig og tradisjonelt. Og lys og varme med mere til blir det helt sikkert på det forestående julemøtet på Spinneriet, det gleder jeg meg til, håper du også melder deg på og kommer denne spesielle kvelden for lodgen vår. INNHOLD: Presidenten har ordet 1 Referat medlemsmøte 2 Gladys A. Lee forteller 3 Diverse informasjon 4 forts. om medl.møtet 5 forts. Gladys A. Lee 6 Takk til dere som står på med forberedelsene, itt no kjæm tå sæ sjøl. Nei, det gjør det ikke!! Denne gang er det ikke rom for lange innlegg fra presidenten, vi har det for travelt til å lese slikt. Vi takker hverandre for hyggelige samvær i 2009, med ønske om en RIKTIG, RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! Med vennlig hilsen John H. forts. om medl.møtet 7 Valg av nytt styre 7 forts. Gladys A. Lee 7 Velk. til medlemsmøte 8

2 Side 2 REFERAT FRA MEDLEMSMØTE PÅ VAULALI, STRAND DEN 11. NOVEMBER 2009 Møtet ble åpnet kl ved at president John Harry Hevrøy ønsket de fremmøtte medlemmer velkommen. Spesielt ønsket han kveldens kåsør Jens Bjørheim velkommen. Deretter ble de tre lands nasjonalsanger sunget. Til stede var 41 medlemmer og en gjest. Under den forretningsmessige delen av programmet ble følgende saker informert om/behandlet: 1. Valg Valgkomiteen fremla sin innstilling i medlemsmøte den 14. oktober. Innstillingen er tatt inn i medlemsbladet for november. Ved valget fremkom det ingen innsigelser til innstillingen. Nytt styre ble ut fra dette valgt ved akklamasjon. Informasjon om det nye styre og medlemmer som skal ivareta andre oppgaver finnes annet sted i bladet (se side 7). 2. Presidentmøte Presidenten hadde ikke anledning til å delta i dette møte. Visepresident Jan Langvik representerte derfor Ryfylke Lodge ved presidentmøtet som var lagt til Thon Hotell, Åsgårdstrand den Jan ga en oversiktlig informasjon fra møtet der bl.a. følgende saker ble behandlet: I presidentmøtet ga den enkelte lodgerepresentant en oversikt over lodgens medlemsmasse og oppslutning om lodgens aktiviteter. Mange lodger sliter med å få fulltallige styrer og å få inn yngre (under 60 år) som medlemmer. Rekruttering av nye medlemmer er en utfordring for Sons of Norway i likhet med andre organisasjoner. I presidentmøtet fremkom synspunkter som at nye medlemmer bør tas i mot på en slik måte at de føler seg velkomne, en bør hindre klikkdannelse, de unge bør slippe til når det gjelder program og forretningsdelen under lodgmøtene bør gjøres kortere. Presidentmøtet kom ikke fram til noe konkret forslag til tiltak for å øke medlemsmassen, men så det som viktig å få en bedre rekruttering, spesielt blant unge. Av aktiviteter og tilstelninger som arrangeres i de enkelte lodger kan nevnes: Reiseklubb (fellesturer i inn- og utlandet), festivaler, bedriftsbesøk, rusleturer i nærmiljøet/byvandring, pannekakefrokost, rekeparty, sildebord, torskemiddag, lutefiskmiddag, syng med oss etc. Når det gjelder ungdomsprosjektet Young Ambassadors har interessen vært liten. Ny frist for innmelding fra lodgene er satt til For øvrig orienterte Jan om drøftelsene om endret organisasjonsstruktur uten at det ble trukket noen konklusjon i saken. 3. Julemøte Til det planlagte julemøte den 9. desember d.å. vil en representant fra hver av annonsørene i medlemsbladet bli invitert. Programmet for møtet er imidlertid så langt ikke klart. 4. Distriktskongress distrikt Kongressen er lagt til Kvinesdal i tiden juni Ryfylke Lodge tar sikte på å avklare hvem som blir delegater til distriktskongressen på årsmøtet i januar Finanser Kasserer Johan Almenningen har opplyst at kassebeholdningen pr. dato er kr Diverse - Terje Solheim har opplyst at det nå er kun 3 plasser ledig på den planlagte turen til den amerikanske østkysten våren John Harry minnet også om at cruiseskipet Queen Victoria anløper Stavanger 13. desember med mulighet for et arrangert besøk om bord. Interesserte kan henvende seg til John Harry. (forts. side 5) Postboks Jørpeland Filial Tau : Postboks 99 - Felles sentralbord : Fiskaavegen 1 NO TAU Taugården Ryfylkeveien 1982

3 Side 3 GLADYS AMANDA LEE forteller historien fra sitt liv (7. del og slutt) Denne historien har vi fått av Torleiv Helland. Den er skrevet av Gladys Amanda Lee, som er datter av Malenius Lierhalsen fra Fister. Dette er del 7 av hennes historie, og er siste del. Gladys begynte som ung å skrive ned. Men det var først sommeren 1996, da Wallyn Lee (et barnebarn) ga henne en bok og ba henne skrive ned det hun husket fra livet sitt, at det ble skikkelig nedskrevet. Da var hun 88 år. Derfor hopper historiene noe fram og tilbake etter som hun husker. (Red.) Historien sluttet sist med at hun hadde tatt sin eksamen ved Trinity Hospital School i 1929 og var blitt sykesøster. Mars 1930 forlot jeg Trinity og reiste til Denver for å arbeide på Colorado General Hospital. Denver var så stor, jeg følte meg helt bortkommen. Jeg fikk jobb på Røde Kors sykehuset i Salida, Colorado. Salida var en liten by. Røde Kors sykehuset var et lite sykehus. Jeg arbeidet på operasjonsavdelingen. Jeg likte meg og var tilfreds. Nedgangstiden fikk vi føle. Vi fikk kutt etter kutt i lønnen, til vi kun hadde $100 for en 12 timers dag. Men det var bedre enn ingenting. Harold Wilson og jeg giftet oss i Nedgangstiden var på sitt vanskeligste. Vi gikk sultne, vi gikk og frøs. James ble født i august 1933 og David i august Vi kom oss igjennom det på en måte. I 1935 flyttet vi til Grand Junction. Harold arbeidet litt som sporskifter for jernbanen. Jeg arbeidet på St. Mary s Hospital. Så kom 2. verdenskrig, og det ble nok av arbeid å få. Det var ikke folk nok til å fylle etterspørselen etter arbeidere. For lite var det av alt. Man kunne ikke kjøpe sukker, kjøtt, bildekk, reservedeler -. listen var endeløs, og vi strevde fortsatt med å klare oss. Tilbake til 1935, da kjøpte vi vårt første hjem for $1500 til $15 pr. måned. Vi kjøpte den første bilen, en dørs Ford i 1931 for $100. Tidene har endret seg. Stephen ble født i 1942 og Lisa i James giftet seg med Lavonne Martin og de har tre barn - Valorie, Marcelle og Marc, og fire barnebarn. James er en pensjonert konduktør og fysikklærer. David giftet seg med Constance Scavo og han døde i 1979 og etterlot seg seks barn. Stephen giftet seg med Melissa Parson. Han arbeider ved Sportron og har tre barn, Nathaniel, Melissa og Alexis alle i slutten av tenårene. Lisa giftet seg med Gordon Fry og er leder ved Academic Advising ved Colorado Christian University utenfor Denver. De har to barn Megan og Annie. Harold døde i Da tok jeg opp igjen hobbyene maling, håndarbeid og rosemaling, noe som jeg liker meget godt. Jeg har tatt to turer til Stavanger, en i 1966 sammen med min datter Lisa og for to år siden (antar 1994 red.) sammen med mitt barnebarn Melissa (vi kaller henne Molly). Vi hadde en uforglemmelig tid, da vi besøkte Olga 1, Johannes 2, Kari 3, Gunnar 3, Serina 3, Reidun 4 og Torleiv. De tok oss med overalt. Til de gamle stavkirkene, bare for å nevne noe. Vi besøkte folk og spiste. Norge er så vakkert og folkene er de beste. Jeg er så kry av mine aner. Tre av mine barn bor i Grand Junction med sine familier. Jeg er veldig heldig. Jeg har fått fulgt med mine barnebarn og oldebarn, og sett dem vokse fra små uskyldige babyer til fine unge menn og kvinner. Ja, jeg har sittet noe barnevakt, ja jeg har laget mengder av småkaker. Jeg har også måttet gjøre kokeoppdrag i full fart, og bilkjøring ved anledning. Jeg er tilfreds. John spurte meg om jeg ville fortelle noe fra minnene om vår mor. Første minnet er en sang hun brukte å synge. Den lød slik: Moder jeg er trett, jeg vil sove. I alle disse årene har det ligget fast i minnet. Første gangen jeg var i Norge fikk jeg kjøpt en plate. De måtte lete lenge for å finne den, og de fant ut at sangen går langt tilbake. Fremdeles spiller jeg platen ved anledning. Det andre minnet er at jeg ble skjennet på for å ville klyve opp i sengen hennes, da hun lå der på dødsleiet av lungebetennelse. Dessuten husker jeg at jeg satt på onkel John s fang i begravelsen. Jeg har ingen andre minner om vår mor. Jeg er blitt fortalt at hun var en glad person som lo mye. Jeg husker da Titanic sank, vi hørte det av de voksne. Tror det skjedde i Dette er alt uklart for meg, men 1. verdenskrig husker jeg godt. Det var i 1914, at 1. verdenskrig startet i Europa. Vi lyttet til bruddstykker av samtalen til de voksne. Jeg husker at jeg ikke forsto hva dette var, men at det ga meg en usikker følelse. På skolen lekte vi barn krig, vi lekte alle krigsting fantasien vår kunne komme på. Jeg husker fordømmelsen av folk med tysk avstamming. Klu Klux Klan var aktive på den tiden, hisset opp trøbbel og uorden, brant kors i hagen til folk med tyske aner, malte husene deres gule pluss verre ting. Da i 1917, tror jeg, at USA kom med i krigen. Woodrow Wilson var president. Mange naboenes unge menn måtte reise, en var Art McKenzie. Han var så staut. Ikke alle kom tilbake. En av Halden guttene gjorde ikke det, det var og andre. Selv uten radio fulgte vi med. Vi hadde de norske avisene, som Decorah Posten. Vi gratulerer så hjertelig med dagen i desem ember ber! VI GRATULERER! Torleiv Pundsnes 7. Bente Riskedal 11. Torild L. Hansen 15. Det var mye diskusjon om tyskernes grusomhet, noe som etterlot et stort inntrykk på oss. Jeg har alltid likt å tenke om meg selv som en fordomsfri person, at det er personen, hans karakter, hans integritet og ikke hans nasjonalitet, farge eller relegion som er viktig. Men kanskje er der en liten bit med fordommer i meg. 1 = tante (89) til Torleiv Helland. Hun bor på Randøy. 2 bor på Sand 3 bor på Randøy 4 = søster til Torleiv (forts. side 6)

4 Side 4 Diverse informasjon Fra Eidsvold Lodge har vi fått tilsendt Eidsvoll og Ullensaker blad av 14. sept. 09. Avisen hadde fin omtale av lodgens 25 års jubiléum med flere flotte bilder. De feiret i hele 3 dager. Startet på fredagen og avsluttet søndag med gudstjeneste i Skrukkelia kapell. Det var gjester fra Norge, Canada og USA..Lørdag kveld var festen i Rikssalen i Eidsvollbygningen der lodgen ble etablert for 25 år siden. Omtrent 115 personer var tilstede. Odd Harald Olsen, Ryf. Lodge var tilstede i anledning sin stilling som sekretær i D8. Lodgen sier i et takkebrev takk for alle for gaver, blomster og hilsener, og tusen takk til alle som kom. Vi gratulerer med vel overstått jubiléum. Gjester oppstilt utenfor Eidsvoldbygningen. Odd Harald Olsen ute til høyre. *** Fra Inge Nødland redaktør v/leif Eiriksson Lodge har vi fått denne en Disse er det som kommer på besøk til Stavangerområdet 23. juni. Og klikker man på linken s.net:80/, dukker bildet nedenunder opp på hjemmesiden. Der forklares det at de er gruppe som viser autentiske skandinaviske danser Norwegian Dancers Vi kan lese Klipp 1 fra Haugaland Nytt nr. 12 bladet til Haugaland Lodge, skrives det b.a. - Videre diskuterte presidentmøtet prosjektet Young Ambassador. Dette synes å være trått å få til. Kun 2 lodger har meldt interesse, og forutsetningen for prosjektet har også endret seg. I utgangspunktet måtte minst 3 lodger delta for at prosjektet skulle realiseres, nå er dette endret til 4-5 lodger. Lodgene må melde fra om deltakelse eller ikke deltakelse senest 1. desember d.å. - Son of Norways på mange måter stringente driftsform ble debattert. For Norge synes det nå å tendere mot en noe løsere form, at lodgene mer tilpasser seg lokale, praktiske forhold. Dog har vi i organisasjonen visse fastsatte rammer vi må tilstrebe oss å arbeide etter. Presidenten overbrakte hilsener fra både distriktspresident Ole Hillestad og Int l Director Ernst Granly. The Stoughton Norwegian Dancers is a group made up of Stoughton High School students who perform various, authentic Scandinavian dances. The group began in 1953, performing for their home community at Syttende Mai (Norwegian Independence Day). Today, they share their talents all across the United States, entertaining young and old and leaving all with a warm appreciation for their Norwegian heritage. Da må vi sette av tid til dette til sommeren. Stoughton er en liten by i Wisconsin. Flere av oss var der i *** Klipp 2 fra Dalbuen Nytt nov. 09 bladet til Dalbuen Lodge. De har historien nedenfor Kyllingar i vadmålsbuksa. Ein litt tilårskomen gubbe ovantil Verdalen hadde etter kvart fleire ærend å utføre nede på Øra. Og den dagen dei nye små-kyllingane skulle kome sendandes måtte han vere der å ta hand om smånysta. Det var ein bitande kald dag så han kledde seg godt. Framkomstmiddelet var trøsykkelen, så det vart nok ein heller trekkfull dag. Han gjorde seg god flid med hyssingar nede på buksebeina. Både for å halde trekk og kulde ute. Og fordi det var heller dårleg med kjedekasse på sykkelen. Det fyrste han gjorde var å henta pappkassa med kyllingar som kom med toget. I kassa stod det bra til. Både med strø og havregryn, så den surra kassa godt fast på bagasjeberaren. Nye erend vart unnagjort og huskelista minka etter kvart. Men etter som tida gjekk, kraup nok kulden innover i kyllingkassa. Gubben fann det difor tryggast å smette heile flokken ned i vadmålsbuksa. Der fekk dei att temperaturen, og livna til etter kvart. Siste stopp før heimturen var hjå bakaren. Det ville vera stas med litt fersk by-bakelse når han kom heim. Medan han stod å akkederte med ekspeditrisa i bakarbutikken, var der ein fremmeleg hønekylling som såg sitt snitt til å stikka den lodne halse sin ut gjennom buksesmekken. Og nappa seg nokre brødsmular som slang på disken. Jenta bak disken sette i eit hyl, og rømde ut på bakromet til mora. Her fortalde ho oppskaka kva ho hadde sett, eller rettare sagt, kva ho trudde ho hadde sett! Men mora roa ned: Du må no ikkje ta så på vei. Du som er trulova og alt. Du har no vel sett slikt før. Jenta måtte no innrømme det: Men aldri noko som har plukka i seg brødsmular! *** Julemøtet Arrangements-komiteen for julemøtet på Hjelmeland trenger å vite hvor mange som kommer, pga. mat og tildekking. Så meld din interesse snarest mulig til Anna Olaug og Odd Harald Olsen, o-haral@online.no tlf. : eller mob. Odd H.: Inng.penger kr 100,- Servering av gløgg Utlodning. Senest påmeldingsfrist : fredag *** Nytt om USA turen i mai 2010 Vi har spurt Terje noen spørsmål om turen til USA i mai. Hvilke spørsmål det var, forstår dere utav svarene: -Vi er per idag 14 personer med oss, men mener vi kan få med flere, så jeg har spurt Sigbjørn om han kan kjøre om det blir nødvendig. Det betyr at det er plass til flere!!! -Innbetaling av kr 7000 (flybilletten) kommer om et par uker, siste innbetaling er 2 mnd før avreise. -Infomøte vil vi ha! Det kan bli i forbindelse med lodgens årsmøte i januar, har snakket med John H. om det. -ESTA(1) er lett, men vi hjelper de som ikke har tilgang til internett, dette tar vi opp på infomøte. mvh, Terje IDÉ banken Har du en god idé eller et godt forslag om noe vi kan benytte oss av i Ryf. Lodge? Ta kontakt med presidenten - John Harry Hevrøy johhevro@online.no Tlf / (1) Fra 12. januar 2009 må alle som skal reise til USA registrere seg på Internett før avreise. Dette skal erstatte kortet man har fylt ut på flyet før landing i USA.

5 Side 5 John Harry avsluttet den forretningsmessige del av programmet med å overrekke en forsinket diplom til Haldis Mosnes som gikk ut av vervet som aktivitetsleder ved årsskiftet 2008/09. Deretter overlot han videreføringen av programmet til aktivitetsleder Gunvor Lauvsnes. Gunvor introduserte matøkten ved at bordverset ble sunget. Det ble servert god kveldsmat i rikt utvalg. Etter matøkten presenterte Gunvor kveldens kåsør Jens Bjørheim som er leder av Strand asylmottak. Temaet var Utfordringer og oppgaver knyttet til hans arbeidsoppgaver med flyktningene i Strand kommune. Jens Bjørheim innledet med å takke for invitasjonen. Han anså temaet for viktig både for å skape forståelse for flyktningenes problemer og ikke minst for å redusere fremmedfrykt i samfunnet. Bjørheim er ansatt i firmaet Hero som har 70 asylmottak rundt om i Norge. Ved asylmottaket i Strand har en i dag 8 ansatte samt helsesøster fra kommunen en dag i uken. Antall asylanter er 177 der den eldste er 57 år og den yngste er 4 5 uker gammel. Hva er så et asylmottak? Oppgaven for asylmottaket er å skaffe asylantene boliger og drifte mottaket frem til norske myndigheter har behandlet deres søknad om opphold i Norge. I Strand kommune har mottaket leid 20 bolighus. Mange har vært interessert i å leie ut hus slik at det å skaffe husvære har ikke har vært noe problem. Asylmottaket har egen sosialkonsulent som ivaretar kontakten med kommunen. Mange skal for eksempel til legen og det kreves tolk, slike saker er derfor en hel prosess. Referat fra medlemsmøtet (forts. fra side 2) Asylantene kommer fra 20 forskjellige nasjoner. Det kommer for tiden flest menn fra Somalia. Når det gjelder kvinner kommer de fleste fra Eritrea. Hvor asylantene til enhver tid kommer fra varierer avhengig av hvor i verden vi har de uroligste områder. Eksempelvis kan nevnes at tidligere kom de fleste fra Balkan. Nå uteblir asylsøkere derfra. Asylantene består av to grupper. Asylantene i den ene gruppen representerer de som er registrert i et annet land før de kommer til Norge. Regelen er da at de skal ha avklart sin søknad om opphold i det landet de først kommer til. Denne gruppen kalles Dublinere. Dublinerne skal derfor i utgangspunktet sendes ut av Norge for å få sin sak behandlet i det første landet de registrerte seg i. Denne gruppen får utbetalt kr. 73 pr. dag. Dette beløpet skal dekke alle kostnader til livsopphold unntatt husleie. Den andre gruppen er de som registrerer seg og søker opphold i Norge som første land. Denne gruppen får sin søknad om oppholdstillatelse realitetsbehandlet i Norge. Gruppen får utbetalt kr. 103 pr. dag til livsopphold i den tiden det tar å behandle søknaden deres. Regelen er ut fra dette at Dublinere skal fortest mulig ut av Norge. De øvrige avventer søknadsbehandlingen i Norge og kan da bli værende i asylmottak i kortere eller lengre tid. I ekstreme tilfeller kan en vise til opphold i asylmottak i 10 år. En del av de som aner eller har fått sin søknad om opphold avslått av norske myndigheter, stikker av og skjuler seg eksempelvis i det somaliske miljøet i Oslo. UDI regner med at det i Norge oppholder seg opp mot asylanter ulovlig. Asylanter som er i Norge på ulovlig grunnlag mottar ingen Gunvor takker Jens Bjørheim for et interessant og ikke minst lærerikt kåseri godtgjørelse til livsopphold fra myndighetene. Hva gjør så asylantene? De får 250 timer norskundervisning. I bl.a. mottakets lokaler på Tau, som har åpent om kvelden, har en satt ut datamaskiner som asylantene kan benytte. Aktiviseringstiltak er bra da dette bidrar til reduksjon av problemer. De nevnte tiltak gjelder imidlertid ikke Dublinerne, de skal som nevnt fortest mulig ut av landet. Når det gjelder denne gruppen har mottaket inngått avtale med folkets hus som har stilt lokaler til disposisjon 2 dager i uken der Dublinerne kan spille biljard m.v. Jens Bjørheim kom også inn på kulturforskjellene mellom lokalsamfunnets befolkning og asylanter fra ulike deler av verden. Problemfritt har dette ikke vært, ikke minst tatt i betraktning at mange av asylantene etter å ha opplevd store traumer sliter med psykiske problemer. Heller ikke har det vært det enkelt å få asylantene godtatt i lokalsamfunnet. Bl.a. ble det på Facebook registrert 800 underskrifter mot etablering av asylmottaket i Strand. Jens Bjørheim la vekt på at en har et godt samarbeid både med kommunen og politiet. Hovedkonklusjonen er at forholdene nå var begynt å gå seg til slik at en mener å kunne (forts. side 7) Styret for Ryfylke Lodge 2009 President John Harry Hevrøy Fjellsv. 11B 4100 Jørpeland johhevro@online.no Tlf / Visepresident Jan Langvik Fjelltunv Jørpeland turi-jan@lyse.net Tlf / Sekretær Torleiv Pundsnes Sandsbergvik 4130 Hjelmeland torlpun@online.no Tlf / Kasserer Johan Almenningen 4130 Hjelmeland johanalm@start.no Tlf / Finanssekretær UTGÅR Aktivitetsleder Gunvor Lauvsnes Fjellsv. 18B 4100 Jørpeland gunvor.lauvsnes@lyse.net Tlf / Marshall / Matr.forv. Pål Barkve Ryfylkev Tlf Redaktør Kåre Abrahamsen Varhaugvegen 9 ksa@lyse.net Tlf / Redaksjonskomité Solfrid Abrahamsen Varhaugvegen 9 sab@lyse.net Tlf / Torleiv Helland Austmannsvegen Sand Tlf / Rådgiver Odd Harald Olsen 4130 Hjelmeland o-haral@online.no Tlf / POST: Ryfylke Lodge V/Jon Harry Hevrøy 4100 Jørpeland Link til medl.bladet: Strand Hist. og Ættesogelag:

6 Side 6 GLADYS AMANDA LEE (forts. fra side 3) Vinteren 1918 var krigen slutt. Våpenhviledagen 11. nov var en gledens dag. Nå fikk vi spanskesyken som for over landet som en præriebrann. Hvert eneste hjem ble berørt, mange, mange døde. Få familier unngikk ikke å miste et barn eller en av foreldrene. Den kom og til vårt hus. Da var vi far, stemor, John og meg, Ruth og Oliver. Alle ble syke unntatt meg. Jeg var 10 år, Oliver var seks måneder. Han var fødd i juni det året. Han var akutt syk, vi forstod vi ville miste han. Jeg gjorde det beste jeg kunne av husstell, krøtterne etc., og mitt beste var ikke så dårlig for et 10 års gammelt barn. Jeg hang opp det hvite te-håndkléet på tørkesnoren. Dette var et signal til passerende om at vi trengte hjelp. Charlie Johnson og konen stoppet. Ansiktene var dekket av kluter da de skulle se. De forsto raskt situasjonen og dro av sted, for så å komme tilbake med Frances Johnson, en ung dame som fremdeles hadde ektemannen i Frankrike. Hun tok over. Hvordan hun kunne arbeide. Hun stekte løk og puttet de i en tøybag; disse ble plassert på Olivers bryst og rygg. Disse ble fornyet hele tiden. Hun tok seg av alle, og alle begynte å bli bedre. Oliver overlevde, han blir nå 80. Jeg har ingen anelse om hvor disse Johnsons fant denne Frances. Hun var vidunderlig, selv dette er ikke nok. Jeg hørte aldri mer til henne. Da det var tid for henne å dra, var far kommet på beina. Han spurte hvor mye han skyldte henne. Hun svarte $3.00 pr. dag, en uhørt sum og det var det på den tiden. Influensaen passerte til slutt, og etterlot mye sorg i de fleste hjem. Vårt ble spart. Jeg liker å tro at Frances Johnson må takkes for det. En gang på midten av tyveårene bygget vi ny låve. Jeg hentet all sementen som trengtes fra Tagus. Jeg tok Norman med meg, han var omtrent 3. Det ble en flott låve, med kuene på den ene siden og hestene på den andre og høyet i midten med stropper rundt. Jeg vet ikke hvordan de fungerte, men de skulle være til å feste rundt en bunt med høy for å heise det opp på høyloftet. Jeg husker ikke når Forbudstiden mot alkohol begynte, men mener det var i de tidlige tyveårene og ble avsluttet da Franklin Roosevelt ble president i begynnelsen av trettiårene. Mens vi vokste opp på farmen, visste vi ingenting om brennevin. Heller ingen vi kjente brukte det. Senere hørte jeg om at det ble brygget i kjellerne. Mye ble brakt fra Canada. Dette var tiden for Al Capone, underverdenen og Chicago gangsterne. Forbudet fungerte ikke. Jeg vet dette er tilbakespoling, men jeg ønsker å nevne tannbørster. Jeg fikk min første tannbørste, tannkrem pluss toalettpapir på High School. Det var ikke slike ting før. Jeg tror nok dette var tilgjengelig tidligere i andre deler av landet, men ikke rundt Hartland. Alt var ikke dårlig den gang. Jeg kan ikke minnes at jeg noen gang følte meg alene eller kjedet meg. Vi hadde det moro. Vi hadde ikke noen leker, ikke engang en dukke da jeg var liten jente. Men vi hadde forestillingsevne. Jeg har opplevd spenningen med å se alle de tingene vi nå tar for selvsagt, komme for å bli. Og jeg har opplevd gleden av forventningen og underet med elektrisiteten, varmeovner, kunne skru på en vannkrane listen er endeløs. Jeg husker da tyggegummi kom inn i våre liv sannelig fikk vi prøve tyggegummi. Det var på folkeskolen, en av jentene hadde en stripe tyggegummi. Vi delte alle på den samme, tygde hver sin gang. Motbydelig? Vi gjorde det. Senere lærte vi om leskedrikk, soda pop (brus). Vi fikk en flaske soda pop så sjelden, at da vi fikk var det en rar nytelse og fullkommen glede. I dag lever ungene på det. Når jeg ser meg tilbake, vil jeg si at alt i alt var det en god tid. Vi hadde det moro og var glade. Vi visste ikke at vi var fattige. Ingen andre hadde noe mer noen hadde faktisk mindre. Våre oppvekstvilkår og betingelser i de tider gjorde John og meg sterke. For min del har jeg trengt denne styrken. Uten den ville jeg gått under for lenge siden. Nord Dakota og nordvest-statene luket spesielt bort de uønskede. De holdt ikke ut lenge i dette klimaet og de primitive, krevende levevilkårene. Kun den mest egnede ville overleve i disse tidlige årene. De første årene fantes ikke elektrisitet, ikke oppvarmings system, ingen radio, telefon, TV eller aviser. Ingen biler eller fly. Noen av de ting jeg nevner fantes nok, men ikke der ute i et helt nytt område, der homesteading fremdeles ble gjort. Skulle man ta land, homestead, kunne man få 160 acres land. Hvis det var dyrkbart for bosetting, gjorde man et krav og flyttet ut til dette området. Det var pålagt at du bygde et eller annet til å bo i, gjorde en viss mengde arbeid for å forbedre jorden, bodde der i fem år og det var ditt. Bosettere kom fra alle land, ofte mange fra Norge, Tyskland og Russland. De ville ofte samles i blant sine egne. Jeg tror at de skrev hjem til slektninger, oppmuntret dem til å komme. De bodde sammen, kokte mat og snakket mye likt som i hjemlandet. Kirken i Hartland ble bygget i 1910, men mens John og jeg bodde hos Bjellands, gikk vi ikke i kirken. Da vi begynte å gå i kirken i Hartland, var gudstjenesten på norsk. Faktisk så konfirmerte John og jeg oss på norsk. Et eller annet sted har jeg ennå min gamle katekisme på norsk. Vi kalte den for Lusa for Preston ( Lese for presten, red.), som oversatt betyr Read for the Minister. Første tiden hadde vi en omreisende prest som betjente flere kirker, den i Hartland, en i Tagus og kanskje en i Blaisdell. Han reiste med hest og lettvogn fra by til by og holdt gudstjenester. En varm sommerdag, på vei fra en gudstjeneste til den neste, passerte pastoren en sump som så deilig ut. Pastoren stoppet, tok av seg klærne og la dem i lettvognen mens han tok seg et avkjølende bad i sin Adamsdrakt. Hestene tok av gårde, med lettvogn, klær og alt - lot pastoren være igjen i en heller vanskelig situasjon. Det må ha vært et heller forlegent øyeblikk. På en eller annen måte fikk han hjelp fra en nabo. Jeg har aldri fått greie på hvordan og om han kom til sin neste gudstjeneste. Jeg må si, - selv uten telefon, denne lille historien ble vel kjent. Dette var tiden for hatter. Alle damer og jenter skulle ha hatter. Kanskje var hattene umoderne, men du måtte ha hatt på deg, særlig til kirken. Det var utenkelig å gå i kirken uten å ha hatt på hodet. Det var et must. Hattene var veldig pyntet, overdådige med plommer og fruktblomster, fugler og sløyfer. Mange ganger med et slør foran ansiktet. Noen hatter hadde store bremmer. Menn og gutter brukte hatt, eller caps stilen var mer enkel av strå eller beverskinn. (forts. side 7)

7 Side 7 Referat fra medlemsmøtet (forts. fra side 5) GLADYS AMANDA LEE (forts. fra side 6) registrere bedre aksept i lokalsamfunnet for mottaket og de problemer asylantene fører med seg. Aktivitetslederen overrakte blomst og takket sammen med presidenten for et meget interessant kåseri, som både var lærerikt og ga grunn til ettertanke. Deretter ble det utlodning og Gunvor takket matkomiteen for god mat. Møtet ble avsluttet på sedvanlig måte kl Hjelmeland, den 15. november 2009 Torleiv Pundsnes Det var også en tid for høye knappesko både for menn, damer og barn. På skoene var det et svart lakk-område, rødt tøy med et svart lakksko-bånd, en rød dusk på toppen og svarte knapper. De var supre. Jeg hadde slike da jeg bodde hos Bjelland s og hadde hiket etter dem lenge før jeg fikk dem. Senere kom den store depresjonen, så 2. verdenskrig fulgt av mange endringer, nye oppfinnelser som skapte luksus artikler, endring i levestandard, moral og integritet. Valg av styremedlemmer for 2010 (Ref. sak 1 i møtereferat side 2) Mye godt kan sies om den tiden da dørene aldri ble låst. Faktisk hadde ikke John og Marion nøkkel i det hele tatt, og kunne være borte i lang tid. Vårt hus ble aldri låst, verken dag eller natt. Men i dag i huset mitt har jeg hatt innbrudd to ganger. Ene gangen ble jeg angrepet av en ung mann og måtte kjempe for livet i 20 minutter. Jeg fikk flere sår og et brukket ribben. Slagsmålet overbelastet hjertet mitt slik at jeg var på sykehuset i 4 dager for undersøkelse. Jeg var 85 den gang og huset var skikkelig låst. Verv: Velges for år: Ikke på valg i 2010: President John Harry Hevrøy 2010 Visepresident Jan Langvik 2010 Sekretær Tormod L. Nag 2010 Kasserer Johan Almenningen 2010 Materialforvalter Pål Barkve Ikke på valg Aktivitetsleder Gunvor Lauvsnes 2010 Redaktør Kåre Abrahamsen 2010 (del av året) Odd Harald Olsen Rådgiver Odd Harald Olsen Revisor Jan Ommundsen 2010 Vakter Hjelmeland Harald Jansen 2010 " Jan Ommundsen 2010 Vakter Strand Ola Lekvam 2010 Leif B. Olsen Ikke på valg Matkomite Hj.land Anna Olaug Olsen Ikke på valg " Borgny Bjelland Ikke på valg " Astri Sande 2010 " Tordis Pundsnes 2010 Matkomite Strand Lilly Barkve 2010 " Astri Sagård 2010 Redaksjonskomite Solfrid Abrahamsen 2010 " Torleiv Helland Ikke på valg Gladys skriver: Wallyn vær snill og unnskylde meg for å hoppe omkring i fortellingen min. Jeg er så lei meg for ikke å ha planlagt bedre og organisert det, men bare startet å skrive. Nå ser jeg hva jeg kunne gjort bedre, skriver Gladys til slutt. * Oppsummering omkring Gladys Amanda Lee: Døpt: 12. juli 1908, i First Lutheran Church, Ward Co., Carpio, ND. Faddere: Serine Woster, Andrew Leo, Lina Peterson Gravlagt: Grand Junction, Mesa Co., CO Kirke tilknytning: Lutheran Yrkesgrad: Bachelor's Degree of Nursing, Grand Junction, Mesa Co., CO Utdannelse: Hartland Elementary School, Hartland, Ward Co., ND Yrke: Mars 1930, Nurse, Colorado General Hospital, Denver, Denver Co., CO Gift: 1931 m. Harold Franklin Wilson (f d. 1981) Gladys døde 21. juni 2000 Slutt Vaulali 11. november 2009 Innstillingen er fremlagt og vedtatt på medlemsmøtet på Vaulali

8 Side 8 RETURADRESSE VARHAUGV. 9, 4120 TAU A-POST Sendes til: VELKOMMEN TIL MEDLEMS-JULEMØTE ONSDAG kl (NB!!) PÅ SPINNERIET, HJELMELAND Inngangspenger kr. 100 pr. pers. Påmelding senest innen fredag se annet sted i bladet Loddsalg Møte-saker: Tema: Oddvar Mikalsen forteller om det å være sjømannsprest ute ved jul. Representant(er) for våre annonsører vil bli invitert til møtet. Velkommen i godt lag sammen med andre lodgemedlemmer. Ta med venner. STYRET