Artistgalla 17. mars: Marion Ravn vil vekke Norge

Transkript

1 PLAN PLANPOSTEN 1/12 jubileumsmagasin plan 75 år Artistgalla 17. mars: Marion Ravn vil vekke Norge Timbuktu bygger studio i Senegal Side 20 Bli kjent med Gunhild Stordalen Side år for og med barn Side 8

2 Et øyeblikk Tekst Olabilkjøring på bratte fjellsider kan Foto: være Alf hysterisk Berg morsomt, og et viktig avbrekk fra alt for mange arbeidsoppgaver i hjemmet. I fjellområdene nord for hovedstaden Hanoi i Vietnam handler Plans arbeid spesielt om opp læring i menneskerettigheter for isolerte etniske grupper. Barn mangler ofte grunnleggende helsetilbud og skolegang. Plan bedrer forholdene for barna. Ett eksempel er samarbeid med vietnamesiske myndigheter i 15 provinser nord i landet for å begrense barnearbeid i hjemmet. Målet er at flere barn får oppfylt sine rettigheter og blir gitt muligheten til å utvikle seg i trygge omgivelser. Barn har også rett til lek og fritid, som for eksempel til olabilkjøring på bratte fjellstier. Tekst/foto: Alf Berg

3 VIVIKES ønsker å gi barn i Senegal muligheten til å bli mer enn 5 år. «John Langdon-Davies viste at vi kan forandre liv. Ditt bidrag som fadder forandrer også liv.» innhold 1/12 Derfor har vi inngått et 3-årig prosjektsamarbeid med PLAN og Give me 5. Kjære fadder! I denne jubileumsutgaven av Planposten har jeg lyst å ta dere med tilbake til starten av Plan. For over 75 år siden raser en grusom borgerkrig i Spania. Sivilbefolkningen er et mål i seg selv, og barn rammes spesielt hardt. Barn lider, de mister foreldrene sine, og mange dør. Dette gjør et sterkt inntrykk på den britiske journalisten John Langdon-Davies, som dekker den spanske borgerkrigen for en engelsk avis. Ikke minst berøres han av gutten José, som han møter på togstasjonen i Santander. Han har en lapp på brystet hvor det står: «Dette er José. Jeg er hans far. Når Santander faller, vil jeg bli skutt. Jeg ber den som finner min sønn, om å være så snill å ta vare på han, for min skyld.» 8 Lindorff er nå i gang med et nytt prosjekt i samarbeid med alle sine europeiske kontorer: Å bygge en skole i Liberia. Læring er avgjørende for utvikling og utdanning er nøkkelen ut av fattigdom. Vi er stolte over å bidra til at flere barn får utdanning i Liberia. Krigsreporteren kommer opp med ideen om et personlig fadderskap mellom ett spansk barn og én britisk fadder. Det er en viktig kanal for økonomisk støtte, men også et system der barna blir sett som mennesker. Det første året redder fadder organisasjonen 300 barn fra krigens redsler. Ved hjelp av månedlig støtte fra engelske faddere, får de spanske barna mat, en seng å sove i, skolegang og omsorg. Når andre verdenskrig bryter ut, vokser behovet for å hjelpe barn i flere europeiske land. Deretter starter Plan opp i Asia, Latin-Amerika og Afrika. Etterhvert vokser Plan til den organisasjonen vi kjenner i dag. 56 millioner barn i 50 land får i dag støtte til et bedre liv takket være over 1,2 millioner Plan-faddere. Jeg kjenner jeg er stolt! Og det tror jeg John Langdon-Davies også ville vært. PS: Husk å slå på TV2s Artistgalla lørdag 17. mars kl og ta del i en bursdag med mening! Mens du venter, følg med på i Plan feirer 75 år. Les den spennende historien om hvordan det hele startet. Familien Kagge dro på på ekspedisjon til Uganda. Her ser vi Ingrid Kagge sammen med Alaisa. De ble gode venner under besøket. 32 i I januar reiste Plan Norges styre på tur til Vietnam. Juniorrådgiver Frida (16) fikk oppleve noe helt annerledes. i 16 n Syv dager i Nepal 18 n Innblikk: Å være fadderbarn 22 n Fire faddere 24 n Planfadder 25 n Min jobb i Plan 30 n Kultur fra Sør 31 Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge Utgiver: Plan Norge Ansvarlig redaktør: Jørn Johansen I redaksjonen: Ragnhild Bergh, Torstein Bremset, Ellen Høvik, Unni Claussen, Forsidefoto: Jørn Johansen Bidragsytere: Alf Berg, Erik Thallaug, Jan P. Solberg, Jens Kristensen, Anders Finslo, Alex Lyngaas, Andrine Brakstad, Randi Hagerup, Mari Nordal, Ragnhild Bergh, Ida Brekke, Kristine Polmar Design: Concorde Design v/ Dimitri Kayiambakis Trykk: Merkur Trykk ISSN: Planposten er Plan Norges magasin for faddere og støttespillere. Opplaget er på Ettertrykk tillatt når kilde oppgis. Planposten er støttet av NORAD. Tips: redaksjon@ plan-norge.no Plan Norge Postboks 1 St. Olavs Plass, 0130 Oslo Tlf: Redaksjonen avsluttet f VISSTE DU AT Planposten er trykt av et svanemerket trykkeri som følger strenge miljømessige krav til papir, kjemikalier, avfall og øvrig trykkeprosess. Plan Norge er medlem i Innsamlingskontrollen. De kontrollerer at Plan følger alle regler for god inn - samlings- og regnskapsskikk for ideelle organisasjoner.

4 vår verden Fadderbarna som ble hjelpere De var fadderbarn. Nå har tilfeldighetene ført dem tilbake til Plan Foto: PLAN Archives, University of Rhode, Island Plans pionerkvinner Katharine Marjory Ramsay Hertuginnen av Atholl Marjory Ramsays ønske om å opprette kolonier for evakuerte barn under den spanske borgerkrigen førte, sammen med John Langdon-Davies fadderidé, til opprettelsen av Plan i Marjory Ramsay var fra Edinburgh og giftet seg til hertuginne. Gjennom hele livet støttet hun sosiale tjenester og fundamentale menneskerettigheter. Hun var første kvinne fra Skottland som ble valgt inn i parlamentet. José Durand, Peru José fulgte i fotsporene til sin britiske fadder og tok ingeniørstudier. Nå jobber han som fadderskapsassistent i Plan Peru. Min britiske fadder, Mr. Pitt var barnløs og jobbet som ingeniør for et jernbaneselskap. Han pleide å skrive brev til meg om jobben sin som elektroingeniør, minnes José. Det ble til at han selv studerte til ingeniør på Universitetet i Callao. Dessverre fikk han ikke fullført studiene fordi faren ble utsatt for en ulykke og familien slet økonomisk. Etter ulykken tok jeg jobb som maler. Jeg jobbet også som murer, snekker, elektriker og bilvasker. Mye av dette var ting jeg hadde lært av faren min. Siden ble det tre år med businessstudier i Buenos Aires, forteller José. Etter studiene fikk han helt tilfeldig jobb som fadderkoordinator i Plan. Det Plan gjør, med å knytte sammen fadderbarn og fadder, er veldig viktig. Det har jeg selv fått oppleve, sier José. Marie Sonyne Ducoste, Haiti Marie husker ikke den første tiden som fadderbarn i Plan. Det Marie derimot husker, er de mange brevene hun skrev til fadderen sin. I brevene likte hun å skrive om familien, prestasjonene på skolen, hobbyene og drømmene sine. Spesielt husker jeg et brev der jeg skrev at jeg ønsket å bli barnelege, minnes hun. Da hun ble eldre, vokste ønsket om selv å gjøre noe for å hjelpe barn. Hun ble involvert i Plans aktiviteter i nærmiljøet. Med god hjelp fra Plan, etablerte jeg den første barne- og ungdomsklubben i nabolaget mitt. Det ble en suksess. Da Marie fylte 18, grep hun sjansen og begynte på sykurs og dataopplæring. I tillegg ble hun kurset av Plan i ledelse, prosjektledelse og kommunikasjon. Dette førte til at jeg ble journalist i en radiostasjon for barn og unge. Der snakker vi mye om hvilke rettigheter de unge har. Fortsatt mener jeg mediegruppene er noe av det mest relevante i Plans arbeid fordi de utvikler barnas potensiale og skaper gode ledere, sier Marie. I dag jobber hun med å involvere barn og unge i Haiti. Manilyn Uy, Filippinene Jeg ble nok valgt som fadderbarn fordi jeg er den eneste jenta i søskenflokken. Fadderne mine kom fra Japan. Jeg husker jeg skrev brev til dem mens jeg ennå gikk i barnehagen. I 2010 ble Manilyn tipset av en venninne om en ledig stilling i Plan. Manilyn søkte på jobben fordi hun hadde hørt at Plan var en god organisasjon å jobbe i. Som ny i organisasjonen forsøker jeg å ta med meg Plans visjon i mitt dagligliv i lokalsamfunnet jeg bor i. Jeg føler meg veldig heldig som kan fortelle vanskeligstilte barn at de også kan gjøre det godt hvis de jobber bra på skolen, sier hun. Som fadderbarn ble Manilyn involvert i rettighetsgrupper. Det var da hun begynte å se viktigheten av utdanning. Ved siden av at jeg likte å skrive, var det å være med i en teatergruppe og et radioprogram, utslagsgivende for drømmen om å jobbe i media, forteller Manilyn. Etter high school tok hun en bachelor i TV- og radiojournalistikk i hovedstaden Manila. Før hun begynte å jobbe i Plan, jobbet hun som DJ i Radyo Natin. Nå er Manilyn ansvarlig for fadderkommunikasjon og ulike aktiviteter i regionen. Tekst og oversettelse: unni claussen USAs presidentfrue Eleanor Roosevelt (til venstre i bildet) med sine tre spanske fadderbarn i Paulette Le Mescam til høyre i bildet. Eleanor Roosevelt var min fadder Da Paulette Le Mescam (78) fra den britiske øya Guernsey var barn, skrev hun brev til Det hvite hus hver uke. Fadderen hennes var USAs førstekvinne. I 1940, da Paulette var sju år gammel, ble barn evakuert fra Guernsey til Moseley Hall i Cheshire, kun timer før øya ble okkupert av tyskerne. Hvert av barna fikk en Plan-fadder fra USA, som sendte dem brev og pakker hver måned. Paulettes fadder viste seg å være USAs presidentfrue Eleanor Roosevelt, gift med president Fraklin D. Roosevelt. Rød kjole og såpe Paulette sendte brev til førstedamen, der hun skrev om livet sitt, sammen og med tegninger og bilder. Eleanor Roosevelt svarte med å fortelle om livet i Det hvite hus og la ved presanger som klær, sjokolade og matvarer. I en BBC-dokumentar forteller Paulette at hun husker hun fikk en rød kjole og Lux-såpe med en fantastisk duft. Råd til presidenten Dessverre er 78-åringen i dag kun i besittelse av ett av brevene fra Eleanor Roosevelt. Der uttrykker førstedamen hvor imponert hun er over at Paulette har lært stenografi. «Det er en fantastisk ferdighet, som alltid vil gi arbeid», skriver Eleanor Roosevelt. Da BBC arbeidet med dokumentaren, fant de ut at The Roosevelt Archive i USA har bevart kopier av alle tegningene og brevene som Paulette sendte. Som sjuåring sendte Paulette en tegning av en ugle med dette rådet til USAs president og førstedame: «Hvorfor gjør dere ikke som denne vise gamle fuglen?» Kommentar til Planposten? Ta gjerne kontakt med redaksjonen om du har synspunkter, spørsmål eller innspill! Send PP RED [din melding] til (1 kr pr melding) eller e-post til redaksjon@plan-norge.no Esme Odgers I 1937 bidro australieren Odgers til å redde 200 spanske barn fra krigsherjinger i Pyreneene. Hun hadde forlatt sekretærjobben for å hjelpe barn i det borgerkrigsherjede landet. Odgers omfavnet tanken om tette bånd mellom fadder og fadderbarn. Hun skrev om fadderbarna på en gammel skrivemaskin, tok bilder av dem og oversatte brev. Edna Blue I 1937 bodde Edna Blue i New York med mann og to barn. Bilder av spanske barn liggende strødd i gatene fikk henne til å tenke på sine egne barn. Hun ble en av Plans første kampanjemedarbeidere og skaffet Plan publisitet og faddere i USA. Gloria Matthews Gloria Matthews begynte som sekretær i Plan i 1941, da som sekretær. Til slutt ble hun øverste leder, til tross for manglende formelle kvalifikasjoner. Hun elsket å hjelpe barn og ble et talerør for verdens fattige barn gjennom utallige taler og intervjuer. Anna Freud Etter hennes far, Sigmund Freuds død, startet datteren en psykiatrisk klinikk for barn i Hampstead i England. Klinikken lå i nærmiljøet til mange av barna som var rammet av bombingen av London. I arbeidet med blant annet disse barna fant Anna Freud viktige funn på barns reaksjon på krig. Oversatt og bearbeidet av Unni Claussen. Foto: Historiske foto fra Plan 6 PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT 88 prosent av Plan Norges inntekter i 2011 kommer fra faddere? f VISSTE DU AT Eleanor Roosevelt ble fadder i Plan i 1939? PLANPOSTEN 1/2012 7

5 Én manns valg ga millioner av barn et bedre liv Den britiske journalisten John Langdon-Davies skriver en sak fra den spanske borgerkrigen i Etter det kunne han ha forlatt landet, men det gjør han ikke. Han engasjerer seg for å redde spanske barn som rammes brutalt når krigen herjer og mange foreldre dør. I 1937 starter han opp Plan for å gi barna et bedre liv. 8 PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT det var fire personer som startet opp Plan etter idè av John Langdon-Davis? f VISSTE DU AT det sies at John Langdon-Davis la ned pennen og tok opp et barn i 1937? PLANPOSTEN 1/2012 9

6 «Den personlig kontakten med barnet er meget viktig. Barna skal føle at det har en virkelig venn.» John Langdon-Davies. alle foto: PLAN Archives, University of Rhode, Island. Den spanske borgerkrigen er grusom. Det hersker kaos og brutalitet. Hundretusener av spanjoler blir fordrevet fra sine hjem, deriblant barn. Dette gjør inntrykk på journalisten og forfatteren John Langdon-Davies, som er i landet for å dekke den spanske borgerkrigen for en engelsk avis. Når Santander faller juli 1937, befinner han seg i fjellbyen Puigcerda. Her ser han rundt fordrevne passasjerer på togstasjonen på én dag. De flykter fra bomber og død. Én av disse er en liten gutt. På brystet har han en lapp der det står «Dette er José. Jeg er hans far. Når Santander faller, vil jeg bli skutt. Jeg ber den som finner min sønn, om å være så snill å ta vare på han, for min skyld.» Opplevelsen gjør sterkt inntrykk på Langdon-Davies, og blir hans motivasjon for å redde flest mulig barn fra krigen. En fadder, ett fadderbarn Den spanske regjeringen er selv i gang med å etablere barnehjem for å ta vare på barn som drives på flukt under borgerkrigen, men behovet for beskyttelse er langt større enn regjeringen klarer å dekke. Langdon-Davies bestemmer seg derfor for å appellere til det britiske folk. Han har en nyskapende idé. Som den gode historiefortelleren han er, konkretiserer han krigens uoverstigelige elendighet ned til historien om å redde et barn. Han grunnlegger Plans forløper gjennom det personlige fadderskapet slik vi kjenner det i dag. For én skilling om dagen, får enkeltpersoner i Storbritannia mulighet til å støtte et spanskt barn. Langdon-Davies formulerer fadderskapstanken slik: «Den personlige kontakten med barnet er meget viktig. Barna skal føle at de har en virkelig venn». Brevveksling blir derfor en viktig del av En av de første promoteringene for fadderordningen. Plakaten viser en spanskk treåring som trenger en fadder. Plans arbeid fra oppstarten. Det er også en måte å gi de engelske fosterforeldre en bekreftelse på at støtten deres kommer fram og betyr en forskjell. Internasjonal organisasjon Fra oppstarten av er Plan et internasjonalt samarbeid. For å opprette Plan tar Langdon-Davies kontakt med den engelske bistandsarbeideren Eric Muggeridge. Etter hvert får de med seg den engasjerte australieren Esme Odgers og amerikaneren og rikmannssønnen, Nick Carter. Firkløveret kaller Plans forløper for «The Fosterparent Plan for Spanish War Children». Gjennom et godt kontaktnett får de venner, familie og kjente personer til å bli faddere. Det første året finansierer 300 engelske faddere to barnehjem for 300 spanske barn. Her fikk barna mat, losji, omsorg, og undervisning. Skiller seg ut Helt fra oppstarten arbeidet organisasjonen med å se utover kortsiktige behov, og tenke langsiktig utvikling der barnas behov er i sentrum for innsatsen. Mens andre hjelpeorganisasjoner ofte fokuserte på å gi mat, klær og husly, viser et dokument fra den første tiden at Plans mål var «å hjelpe gutter og jenter til å utvikle seg til menn og kvinner i stand til å ta fatt på arbeidet og gjenoppbyggingen som ligger foran dem.» Frivillige lærere og kunstnere hjalp barna å lære og tenke kreativt og å uttrykke seg. Barnas egne råd var involvert i styringen av barnehjem. De ansatte kjøpte aldri noe barna eller de voksne kunne lage selv. Sengetøy, klær, leker og sandaler kom fra verkstedene, og mat som grønnsaker dyrket de i hager. Selvtillit og felles innsats var verdier som ble høyt verdsatt fra starten. Hele Europa Under den andre verdenskrigen utvider Plan sitt arbeid til andre land. Fra å hjelpe spanske krigsflyktninger, hjelper Plan nå også flyktningbarn fra Frankrike, Polen, Belgia og Nederland. England Det første året fikk 300 barn en Plan-fadder. Storbritannias dronning Elizabeth og kong George besøkte et Planprosjekt for britiske flyktningebarn under 2. verdenskrig. Skuespiller Ingrid Bergman (til venstre) sammen med Plans Edna Blue i etterkrigstidens «drive for shoes». Sko ble samlet inn til trengende barn og unge i etterkrigs-europa. Plan jobbet med hjelpearbeid under 2. verdenskrig. Her deler leder av Plan Hellas ut hjelpepakker til greske barn John-Langdon Davies grunnlegger «Foster parent Scheme for Spanish War children» for å hjelpe barn som manglet det meste under den spanske borgerkrigen fadderbarn i Organisasjonen utvider for å hjelpe barn som lider på grunn av krig i flere europeiske land under og etter 2. verdenskrig fadderbarn i Arbeidet utvides til Asia, til Kina i 1949 og Korea i Går fra å drive barnehjem til å støtte fattige familier. Faser ut i Europa fadderbarn. Starter opp i Latin-Amerika. Jobber med hele familien for å bedre barns situasjon. Jacqueline Kennedy var æres-styreleder for 25-års jubileum fadderbarn i Utvider til Afrika og andre land i Asia og Latin-Amerika. Bærekraftig samfunnsutvikling i samarbeid med lokalsamfunn fadderbarn i Opptatt av å minske kløften mellom nord og sør. Fokus på hjelp til selvhjelp og forebygging av barnedødelighet. Fokus på opplysningsarbeid og likeverd mellom giver- og mottakerland fadderbarn i Fokus på rettigheter, som FNs barnekonvensjon. Effektivisering av organisasjonen. I 1996 ble Plan Norge etablert ,2 millioner fadderbarn. FNs Tusenårsmål for fattigdomsreduksjon blir et kart å styre etter. Plan jobber for å nå de mest sårbare barna. Årlig Jenterapport fra Mer påvirkningsarbeid og barns egen stemme ,3 millioner fadderbarn. Alle barn skal med, også jenter, funksjonshemmede og minoriteter. Effektivisering av organisasjonen. Økte inntekter fra bedriftssamarbeid og donasjoner. 10 PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT under 2. verdenskrig startet Plan opp kontor i USA? f VISSTE DU AT Plan hjalp barn fra flere land i Europa under og etter andre verdenskrig? PLANPOSTEN 1/

7 Den verdensberømte sangeren og skuespilleren Harry Belafonte engasjerte seg sterkt i Plans arbeid. Foto: PLAN Archives, University of Rhode, Island «Jeg anerkjenner forespørselen fra Langdon- Davies om å beskytte flyktningbarn. Jeg har takknemlig og ærbødig gitt denne beskjeden videre til Fran Farre (Frances Farreres).» Presidenten i Katalania Et telegram fra presidenten i Katalonia til John Langdon-Davies der han hilser og er takknemlig for hans støtte til barneflyktningene. Fakta om Plan Over én million faddere i 20 land finansierer Plans arbeid for over 1,3 millioner fadderbarn. I 2011 arbeidet vi i over lokalsamfunn og nådde ut til over 56 millioner barn og deres lokalsamfunn i 50 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Vi er ansatte i 68 land og utover det har Plan rundt frivillige som hjelper til å gjennomføre våre programmer innenfor våre hovedområder; helse, utdannelse, hiv/aids, vann og sanitær, inntektsskaping, katastrofeforebygging og nødhjelp. blir deres nye hjem. Samtidig utvikler arbeidet seg fra å være omsorg for foreldreløse barn til også å møte behovene barn som er rammet av 2. verdenskrig har. I England begynner Plan å samarbeide med barnehager, krisesentre og rekreasjonssteder for traumatiserte krigsbarn. Under andre verdenskrig blir Plan kjent for å hjelpe hardt skadde og vansirede barn, og spesielt for Anna Freuds, Sigmund Freuds datter, pionerarbeid knyttet til traumer for barn som mister kontakt med foreldrene sine. Større behov utenfor Europa I etterkrigsårene snur Plan oppmerksomheten til det store antallet flyktninger i Korea, Sør-Vietnam og Hong Kong. Etter elleve år starter Plan i Asia. Deretter starter organisasjonen i Latin-Amerika 25 år etter. I 1962 var førstedame Jacqueline Kennedy æresleder av Plans 25-års jubileum. Hun åpnet da vårt første kontor i Colombia. Fra kriser til permanent fattigdom Over tid begynner Plan å jobbe mer og mer i samfunn der barnefattigdommen er vedvarende, ikke bare en krisetilstand. Det gjelder både i Asia, Afrika og i Sentral- og Sør-Amerika. Plan erkjenner at det ikke er nok å lindre akutt nød, uten samtidig å forbedre de generelle levekårene. Plans fokus blir derfor rettet mot å forebygge strukturelle hindre for utvikling. Finansieringen skjer nå gjennom å opprette nye kontorer i Europa. Fra 1975 til 1996 øker faddermassen fra under til en million fadderbarn. Årsaken til dette forklarer en tidligere leder for Plan internasjonalt, George Ross, med at Plan ikke drev «elfenbenstårnfilosofering», men jobbet på grasrota for å dekke reelle behov. Fra mottakerland til giverland Verden endrer seg, og med det også Plan. Spania, Frankrike, Belgia, Nederland, Sveits, Tyskland, Korea og Hong Kong er eksempler på land som har gått fra å være mottakerland til å bli giverland. Det siste året har India og Colombia blitt både giver og mottakerland. Med den nye verdensøkonomien, der India har en befolkning på 150 millioner som har inntekt tilsvarende en europeer, har det vært viktig for Plan å ha løsninger der indere selv kan bidra til å løfte sine landsmenn ut av ekstrem fattigdom. Hele lokalsamfunnet Slik Plan har skiftet land vi jobber i, har også Plans fokus på hva som er viktigst å jobbe med endret seg i løpet av 75 år. Plan gikk fra å støtte barn i krig til å støtte alle barn i nød, og fra å støtte foreldreløse barn til barn i familier til å støtte hele lokalsamfunn. I dag driver Plan utviklingsprosjekter i lokalsamfunn i 50 land i Afrika, Asia og Latin- Amerika. Organisasjonen forvalter om lag 4,5 milliarder kroner hvert år. Disse ressursene blir brukt effektivt og fokusert for å oppnå resultater for barns beste. Det er kjernen i Plans arbeid. Én manns valg om ikke å snu ryggen til den uretten titusener av barn opplevde i Spania, har ført til at titalls millioner barn verden over har fått et bedre liv. Tekst: Ellen Høvik Kilde: A journey of Hope, Plan 1998 Grunnlaget for Plans arbeid er barns Se hva gratulantene sier rett til å overleve, få skolegang, om Plan på neste side! utvikle seg, delta i beslutninger som angår dem selv og få beskyttelse mot vold og overgrep, slik det er nedfelt i FNs 12 PLANPOSTEN barnekonvensjon. 1/2012 f VISSTE DU AT f VISSTE DU AT datteren til Sigmund Freud, barnepsykologen Anna Freud, hjalp til å etablere PLANPOSTEN 1/ Hampstead Nurseries i UK, et senter for barn på flukt fra krigen i Europa, med Plans hjelp?

8 plans historie Daværende visepresident Richard Nixon ga det første bidraget til Plans skokampanje i Vietnam. Ni år gamle To Thi Ngoc får her utdelt det første skoparet fra Plan-ansatte Voung Thi Thiet i innsamlede dollar skodde barn i Vietnam. Gratulerer med 75-årsjubileet! 1 Hva har Plan betydd for verdens fattige barn? 2 Har du en bursdagshilsen til Plans faddere? Foto: PLAN Archives, University of Rhode, Island Artisten Mariann Thomassen, artist og Plan-fadder for en jente i Uganda 1 Plan Norge er med på å gje barn og lokalmiljøer ein bedre kvardag og liv. Pengane som kjem inn blir brukt til å byggje brønnar, skular, skape arbeidsplassar, eit bedre helsetilbud. Essensielle ting som skapar ein bedre kvardag for barn og unge, og ikkje minst viktig for framtida deira. 2 Gratulererar med 75 sterke og viktige år! 14 PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT f VISSTE DU AT En 11-årig gutt fra Polen, som ble tatt hånd om av Plan etter Tysklands invasjon i 1939, PLANPOSTEN 1/ gikk helt fra Warszawa til Paris? Foto: Bjørn H. Stuedal Foto:tomas@icu.no Statsråden Erik Solheim, miljø- og utviklingsminister 1 Alle barn fortjener å være trygge, få utvikle seg og bli hørt når de sier sin mening. Det burde vært en selvfølge i Men det er ingen selvfølge for millioner av barn over hele verden. Plan betyr mye for mange av dem, spesielt for jenter. Der barn ikke har det bra, har jentene det verst. Diskriminering av jenter er et av de største hindrene for utvikling. I fjor løp jeg og mange andre over kilometer til sammen for Plans Jentekampanje. Det er fordi frivillige organisasjoner som Plan er viktige for å få med gutta i arbeidet mot diskriminering. Det er verdt hver dråpe svette! 2 Gratulerer med dagen! Dere kan være stolt av å være med å skape en bedre framtid for barn i fattige land. Fadderne er med på å forbedre helse, utdanning og boforhold for lokalsamfunnet der fadderbarnet bor. Alt godt! Erik. Politikeren Ine Eriksen Søreide (H), leder av Stortingets forsvars- og utenrikskomité 1 Plans arbeid bidrar til å skape en bedre fremtid for barn som ellers har få muligheter. Barna utgjør fremtiden for oss alle. Gjennom å rette innsats og oppmerksomhet mot deres situasjon spiller Plan en viktig rolle. 2 Plan-fadderne fortjener en stor kake på bursdagen! De har tatt et bevisst valg for å engasjere seg et valg om å bidra til at et barn i en fattig del av verden får mulighet til en bedre fremtid enn han eller hun ellers ville hatt. Deres valg har gjort dem til en viktig person i et barns liv. Det står det respekt av, og dette engasjementet har muliggjort det arbeidet som Plan har drevet gjennom 75 år. Foto: Saltbones/Røde Kors Foto: Plan Norge Bransjekollegaen Sven Mollekleiv, president i Norges Røde Kors 1 Uavhengig av hva som er årsaken til menneskelig lidelse krig, naturkatastrofer eller fattigdom er det alltid barna som blir rammet hardest. De som er minst skyld i ulykken er de som lider mest. Plan har gitt mange av disse barna mulighet til å vokse opp med troen på en fremtid. 2 Gratulerer med dagen. Planfadderne er med på å utgjøre den nødvendige forskjellen for de av verdens barn som virkelig trenger dem. Foto: erik thallaug Styremedlemmet Kristin Clemet, leder av Civita og styremedlem i Plan Norge 1 Plan har gitt tusenvis av barn en bedre fremtid. Barn har fått skolegang, rent vann, helse og beskyttelse mot overgrep takket være Plans innsats. 2 Ingenting av det Plan gjør hadde vært mulig uten støtte fra tusenvis av faddere, som hver eneste måned sørger for de ressursene som skal til for å gi så mange barn en bedre fremtid. Foto: Kristine Polmar/Plan Norge Foto: Ram Gupta/UiO Bloggeren Emilie «Voe» Nereng, har vært med Plan på felttur og blogget om arbeidet 1 Jeg tror at der Plan har jobbet, har fattige barn fått mye større trygghet, tryggere skolevei, skolegang og et tryggere liv. Jeg vet, etter å ha sett det selv i Malawi, at barna får tilgang til rent vann, et godt måltid på skolen, fine skoler og skolebøker. Det fine er at Plan, på hvert nye sted de kommer til, finner ut hva som er det viktigste problemet å løse for at livet til barna som bor der skal bli bedre. 2 Gratulerer så mye med 75-årsjubileet! Dere har vært med på å gi fattige barn et bedre liv. Det finnes ikke noe bedre vi mennesker kan gjøre for hverandre enn det. Alene er vi små, man sammen er vi med på å lage store forskjeller! Akademikeren Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog ved Universitetet i Oslo 1 Plan har selvfølgelig ikke løst fattigdomsproblemet i den tredje verden. Men om de tusener av barn som har kommet inn under Plans vinger, kan man uten tvil si at de har fått et bedre liv. De har fått grunn til å håpe, og det gjelder faktisk også for de som jobber i Plan her i Norge. Håp er nemlig en ressurs det er knapphet på både blant de fattige og blant de rike. 2 Min hilsen til fadderne er: Uten håp visner menneskeheten. Fortsett å håpe ingen andre kan gjøre det for dere!

9 Artistgalla på TV2 Lørdag 17. mars kl Kagge-familien deltok i familiens daglige aktiviteter. De jobbet i maisåkeren, tilberedte mat, laget te, var med å melke kua, koste, hente vann og var med datteren på skolen. Alaisa må som andre jenter og kvinner knele for menn og eldre. Dette er en skikk i denne delen av Uganda, som bidrar til å diskriminere jenter. Familien Kagge på ekspedisjon Erling Kagge har byttet ut ski og kuldekrem med myggnett og sandaler. Han tok med seg de tre døtrene Ingrid (9), Solveig (12) og Nor (15) på ekspedisjont til landsbygda i Uganda. Tekst: Unni Claussen Foto: Erik Thallaug Up here is Norway, sier Erling Kagge og viser med pekestokken på et falmet verdenskart. Han har fått lov til å være geografilærer for en liten stund, og viser både Norge, Uganda og Sørpolen for elever for en skoleklasse med 140 elever. Kaggefamilien har kommet til reisens mål: Solveigs fadderbarn Alaisa (11) i Kamuli, ikke langt fra Nilens utspring. Hun bor i en liten hytte laget av leire og strå sammen med moren, faren og seks søsken. I en annen liten hytte lager de mat, som de spiser ute på gårdsplassen. Som de fleste familier i området lever de av å dyrke jorden. Kontrastene mellom familien i Kamuli og Kagge-familien på Vinderen i Oslo er stor. Likevel finner de to familiene tonen. Kagge-familien lærer etter hvert å løse de daglige oppgavene til Alaisas familie, som å hente vann i brønnen, lage te, skrelle søtpoteter, jobbe på maisåkeren og feie gårdsplassen. Ni år gamle Ingrid lekte mye med Alaisa under besøket. Fra solen står opp klokka seks om morgenen og går ned klokka seks om kvelden, bruker de to jentene tiden til til å være på skolen og hjelpe til hjemme. Ingrid fikk oppleve de store kjønnsforskjellene. Alaisa må gjøre mye arbeid. I Uganda er det sånn at jenter må gjøre mer enn guttene. Hun får spise sist, og må knele for alle menn og de som er eldre enn henne. Det har vært viktig for Erling Kagge å ta med jentene til Uganda, ikke minst for å vise dem hvor godt vi har det i Norge. Jentene har blitt minnet på at det meste av verden ligger sør for Lindesnes. At det er en veldig fin og interessant del av verden, at en del mennesker trenger hjelp, og vår solidaritet, sier han. Erling Kagge har vært fadder siden eldstedatteren Nor ble født for 15 år siden. Siden har Solveig og Ingrid fått sine fadderbarn. Kagge mener mange norske familier kunne hatt ett fadderbarn per barn. For en del år siden bestemte jeg at hvert av barna skal ha sitt fadderbarn, og det er to grunner til det. For det første for å hjelpe. For det andre fordi det er viktig at barna får et forhold til et fadderbarn slik at de blir minnet om hvor privilegerte de er, og at en bitteliten innsats kan gjøre en stor forskjell for de barna som blir hjulpet. For Solveig har det å bli kjent med Alaisa og hennes familie i Uganda gitt henne nye perspektiver. Før tenkte jeg at det er fint å ha et fadderbarn, men jeg tenkte ikke noe spesielt over det. Men nå, etter at jeg faktisk har truffet Alaisa, så tenker jeg at det er helt fantastisk å være fadderen hennes, at jeg kommer til å tenke mye på henne, og skrive brev og forhåpentligvis besøke henne igjen. Vil du være med på Artistgallaen? Som en del av jubileumsartistgallaen på TV 2 lørdag 17. mars trenger vi et bilde av deg som fadder! For det er takket være våre faddere at vi kan gjøre den jobben vi gjør. Bildene skal danne en kollasj under et av de musikalske innslagene. Det kan være bilde av deg, deg og hunden din eller hele storfamilien. Bildet må være stort og i breddeformat. Send det på e-post til artistgalla@plan-norge. no. Husk å legg ved navnet ditt/deres og hvor i Norge du er fra. NB! Kort frist. Send inn ditt bilde før 14. mars, og du er med i trekningen av to billetter til feiringen og TV2s Artistgalla på Christiania Teater, Oslo. Les mer på PS. husk å slå på TV2 17. mars PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT Kagge forlag gir en tier fra hver solgte bok «Da terroren rammet Norge» til Plan i Uganda? f VISSTE DU AT du kan bli bedre kjent med familien Kagge på TV2 lørdag 17. mars 21.40? PLANPOSTEN 1/

10 vignett vignett Artistgalla på TV2 vignett Lørdag 17. vignett mars kl dager i Nepal Filmskaper og brettentusiast Alex Lyngaas har vært i Nepal med Plan for å lage filmserie som en del av Plans 75-årsfeiring. I løpet av en uke reiste han rundt med kameraet sitt i Himalaya-fjellene, der han på sitt vis filmet sine inntrykk og møter med folk. Nepal er et vakkert, men veldig fattig land. I løpet av en kald og intens uke i januar fikk jeg et lite innblikk i den nepalske kulturen og hvordan de lever. Jeg var spesielt nysgjerrig på kastesystemet, som jeg hadde hørt eksisterer selv om det ble avskaffet i Dessverre viste det seg å stemme. Og det er spesielt ille på landsbygda, forteller Alex. Turen til Nepal er nå blitt til webtv-serien «7 Days In Nepal». I løpet av serien får du oppleve Alex på tempelbesøk, i bryllup og på bygdefestival. Du får se improviserte konserter for barn i fjellene, en obskur versjon av Martin Luther Kings «I have a dream» foran hundrevis av skoleelever og rørende og intense møter hos «kasteløse» familier i Himalaya-fjellene. Jeg ønsker nok en gang å lage en serie hvor vi kan bli litt ordentlig kjent med menneskene vi vil hjelpe. Dette handler først og fremst om at hvis vi kan finne ut hva de mener om temaer som vi kjenner godt, så blir det lettere å identifisere oss med dem, og til slutt se hvor like vi er. Da er det lett å bli glad i dem og se at de fortjener å ha det godt de óg. Tekst: Anders Finslo Alex liker seg best når han kan surfe i bølgene, kjøre snowboard eller longboard. På longboard har han dratt inn flere førstepriser under Ekstremsportveko i Voss. I 2011 reiste han med Plan til Uganda, og lagde webtv-serien «Uganda Blues». foto: alex lyngaas foto: Kristine Polmar Det tok tid før barna turte å slippe seg ordentlig løs, men en improvisert jamsession gjorde susen. Her er Alex som vokalist, akkompagnert av turkamerat fra Plan Norge. Alex med en av mange nye venner på landeveien. Alex blir kjent med Shristina (6) og moren hennes. De tilhører de såkalt «kasteløse» og bor atskilt fra de høyere kastene i landsbyen. foto: Kristine Polmar Foran noen av verdens høyeste fjelltopper. Mektig! foto: Kristine Polmar 18 PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT kongedømmet ble avskaffet i Nepal i 2006? f VISSTE DU AT Plan har jobbet i Nepal siden 1978? PLANPOSTEN 1/

11 Artistgalla på TV2 Lørdag 17. mars kl Fadder til tusen Marion Ravn møtte barn som lever i dyp fattigdom i Rwanda. Nå har hun en drøm om å skaffe faddere til tusen rwandiske barn som venter på en fadder. Du kan hjelpe Timbuktu å bygge hiphop-studio i Dakar! Den svenske rapperen Timbuktu vil gi barn i slummen i Senegal en mulighet til å bli hørt. Han har funnet rap-talentene. Nå trenger han hjelp til å bygge studioet. Det jag tycker är det mest intressanta, är att se var dom kan ta hiphopen, sier Jason Diakté alias Timbuktu. I Senegal bruker barn og unge hiphop for å endre livene sine og samfunnet rundt seg. Livet i slummen i hovedstaden Dakar innebærer dyp fattigdom og lite trygghet for barna. De rapper om urettferdighet, fattigdom og streng disiplin på koranskoler, men også om gleder. For én ting kan ingen ta fra dem: stemmen og musikken. Vi rapper om noe som er sant, det som folk lever med hver dag, sier Antoinette (17), en av rapperne som Timbuktu har stor tro på. Jeg vil rappe om barn som driver gatelangs, sier Ablai (11). Han har tidligere laget en sang om hvordan han ble dårlig behandlet på koranskolen. Tekster om rettigheter, urettferdighet, drømmer og opplevelser i livene dere kan bidra til å gjøre at de unge blir hørt. Timbuktu håper dette kan skape viktige og langsiktige endringer. Timbuktu fremfører den nye låta si, «Fallskärm», på TV2s Artistgalla lørdag 17. mars. Studio Timbuktu Studioet begynte som en idé under en reise Timbuktu gjorde med Plan til Malawi i Da fikk han ideen om å gi noe tilbake til det afrikanske samfunnet han besøkte. I samarbeid med Plan har Timbuktu funnet en tomt og skal i gang å bygge et studio i slummen i Dakar. Målet er å samle inn kroner til første fase av prosjektet før sommeren Derfor oppfordrer vi alle, og ikke minst dere som er faddere, til å støtte dette prosjektet. Slik kan du bidra: Send SMS til 2434 med kodeord: Timbuktu100 (kr 100), Timbuktu200 (kr 200) eller Timbuktu500 (kr 500). Hvis du vil gi mer, eller har samlet inn penger sammen med venner eller i klassen, bruk kontonummer: Merk innbetalingen med Studio Timbuktu. Sjekk ut Timbuktu på workshop i Senegal på facebook.com/studiotimbuktu Bidra nå og vær med Timbuktu på hele reisen fra første spadetak til et fiks ferdig Studio Timbuktu! Reisen med Plan Norge til Rwanda har forandret meg for alltid, sier Marion Ravn. Jeg har møtt fantastiske mennesker og sett nydelig natur. Jeg opplevde veldig sterke ting og så med egne øyne hvor hardt livet kan være. På landsbygda i Rwanda ble Marion kjent med en søskenflokk på fire i alderen seks til 16 år. Foreldrene er døde og barna styrer seg selv. I reportasjen, som sendes i TV2s Artistgalla lørdag 17. mars, viser barna den kjente norske musikeren hverdagen sin. Det var hjerteskjærende å se hvor lite søsknene hadde. Plans skolematprosjekt i landsbyen er genialt fordi barna får mat, samtidig som de blir motivert til å fullføre skolen, sier Marion. Selv er hun blitt fadder for alle de fire barna. I tillegg vil hun ha med seg det norske folk på å skaffe tusen nye faddere i Bugesera i Rwanda. Ideen kom på veien hjem til Norge. Tenk om vi klarer å skaffe tusen faddere til dette området i Rwanda. Det ville gjøre en gedigen forskjell! sier artisten, som gleder seg til å gi sitt bidrag under Artistgallaen. Det er ikke første gang Marion Ravn stiller opp for Plan: I 1996, bare 12 år gammel, sang hun nemlig på den aller første Artistgallaen til TV2. Marion Ravn tok frem gitaren. 17. mars står hun på scenen under Plans jubileumsgalla på TV2. jørn johansen foto: Jørn Johansen Marion og filmteamet fikk et sterkt møte med de fire foreldreløse barna. 20 PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT Timbuktu holder innsamlingskonsert på Blå i Oslo 16. mars? f VISSTE DU AT Marion opptrådte på Plans aller første artistgalle i 1996? PLANPOSTEN 1/

12 innblikk å være fadderbarn Hvordan var det å være fadderbarn i Plan, Cathy Seco? Jeg kan ikke huske nøyaktig når og hvordan jeg ble fadderbarn. Men det jeg husker, er at da Plan kom til landsbyen min, kalte de sammen til et møte med fattige familier med små barn. Min mor deltok på møtet, og etterpå gjorde de et intervju med meg. Jeg kan vel ha vært en tre-fire år år gammel. Deretter ble det tatt et bilde, og så var jeg med i fadderordningen. Hva var ditt forhold til Plan den gangen? Den gangen forstod jeg ikke helt hva Plan var eller hva organisasjonen gjorde. Selv om jeg var et fadderbarn, var jeg for ung til å forstå alt. Jeg hadde jo ikke begynt på skolen. Men det jeg skjønte minst av, var hvorfor jeg ble spurt om å bli fotografert. Jeg bodde i fjellene som var omtrent 30 minutters gange fra nærmeste bilvei og hvert år når vi skulle fotograferes, ba en fra Plan meg og min familie om å komme ned til lavlandet. Jeg forstod ikke ordentlig hva et fotografi eller et kamera var, så på bildene viker jeg alltid unna, gjemmer meg bak moren min eller ser ned. Hvordan var livet ditt som barn? Jeg kommer fra en fattig seksbarnsfamilie i fjellene. Foreldrene mine måtte kjempe for å klare å få oss alle gjennom skolen. Barneskolen lå i nærmeste landsby som var 45 minutter unna, langs en elv og over noen åser. Det at skolen lå så langt unna, gjorde det spesielt vanskelig under regntiden når elven gikk over sine bredder. Etter å ha avsluttet tredje klasse bestemte foreldrene mine derfor at jeg skulle bo hos en fjern slektning i ukedagene, og bare dra hjem i helgene. Det lærte meg å bli uavhengig fra jeg var ganske liten. Hvordan tok du steget bort fra landsbyen og mot videre utdanning? Jeg var en flittig student og gjorde det best i klassen på ungdomsskolen. På det tidspunktet hadde storesøsteren min avsluttet college. Hun hadde selv fått utdanning av nonner, og nå insisterte hun på at jeg måtte gå på en privat videregående skole i nabobyen. Og slik ble det. Hva slags forhold hadde du til din fadder? Gjennom årene hadde jeg to faddere, begge cathy Seco (41) Leder av fadderordning og donasjoner, Plan Filippinene Mastergrad i kommunikasjon og utviklingsstudier fra Universitetet i Manila. Jobbet i Plan Filippinene i ti år. Var fadderbarn i Plan fra hun var tre-fire år. australiere. Min første fadder var et barn på samme alder som meg selv, og den andre var en voksen mann. Den unge fadderen skrev ofte til meg, og jeg var lykkelig over kontakten vår og elsket å svare på brevene hennes. Hun var en stor inspirasjon for meg. Hun fortalte meg for eksempel at hun solgte saftis for å samle inn penger som hun så sendte til Plan. På den tiden, da jeg var en liten jente, ble jeg rørt av omtanken og generøsiteten hun viste for en fattig jente som meg, så fjernt fra hennes eget land. Hun er faktisk grunnen til at jeg liker fadderordningen den dag i dag, og hvis jeg får sjansen til å møte henne, så vil jeg takke henne. Jeg ble dessverre fortalt at hun måtte avslutte fadderskapet sitt fordi hun skulle flytte. Den andre fadderen skrev aldri til meg, men han besøkte meg da jeg gikk på videregående skole. Besøket var en uforglemmelig opplevelse. Jeg var virkelig stjernen på skolen. Alle spurte meg om hvem denne hvite mannen var som hadde med seg sjokolade til meg. Hva har Plan betydd i forhold til dine ambisjoner og valg av yrkeskarriere? Etter gymnaset gikk jeg på universitetet. Jeg fikk utdanningsstøtte til bøker, sovesalplass og studieplass. Søsteren og broren min, som da var ferdig universitetsutdannet og arbeidet i Manila, støttet meg også med en del av deres lønn for å dekke andre kostnader. Hva bestemte dine karrierevalg? Få måneder før avsluttende universitetseksamen ble jeg tilbudt en jobb hos en av mine professorer. Siden jeg hadde fått mange venner på universitetet og nøt studenttilværelsen her, tok jeg gladelig imot jobbtilbudet. Men etter ett år bestemte jeg meg for å fullføre et masterprogram. Da fikk jeg nok å gjøre med både jobb og studier samtidig. Etter å ha avsluttet studiene, var det på tide å forlate universitetet og utforske jobbmuligheter et annet sted. Jeg så en jobbannonse fra Plan International og søkte på den. Under intervjuet oppdaget jeg en kjent logo, den gamle Planlogoen - og spurte om den. Da først skjønte jeg at Plan International var den samme organisasjonen jeg var tilknyttet da jeg vokste opp. Da jeg var yngre het Plan «Foster Parents Plan International», så derfor hadde jeg ikke skjønt sammenhengen tidligere. Der og da følte jeg så en umiddelbar forbindelse. Og siden har jeg vært i Plan. Hva har du jobbet med i Plan? De fem første årene jobbet jeg som fadderskapskoordinator. Siden ble jeg fadderskaps- og kommunikasjonsmedarbeider. I 2005 ble jeg så kommunikasjonsrådgiver på heltid, og året etter ble jeg spurt om å bli personlig assistent for landdirektøren. I 2007 tok jeg så jobben som leder av avdelingen for fadderskap og donasjoner for Plan Filippinene. Hva tenker du om din rolle i Plan i dag, på bakgrunn av å ha vært fadderbarn? Jeg ser på det å jobbe i Plan som en gjenforening. Det er som å gi tilbake til den organisasjon som har gjort gode ting for meg. Og når jeg besøker barn i felt, så forteller jeg dem alltid min personlige historie. Jeg vil at barna skal vite at de også kan forme sine liv og sin fremtid, hvis de virkelig vil. De kan bli den personen som de ønsker å være! Det å være fattig skal ikke hindre disse barna fra å drømme. Det er mulig å ta skritt som bidrar til at drømmer går i oppfyllelse. Derfor ber jeg barn jeg møter om å ta utdanning på alvor, fordi utdanning er det som kan bringe dem videre og gi dem det de ønsker og bringe nye muligheter. Kort sagt, utdanning gjør at drømmer kan realiseres. Tekst/oversettelse: Ellen Høvik Foto: Plan Filippinene NIVEA og Plan i globalt samarbeid n NIVEA er en av Plans største internasjonale samarbeidspartnere. Sammen arbeider vi for å innfri barns rett til utdanning, med å bygge og ruste opp skoler. Vi bygger nye skolebibliotek og forbedrer sanitærforholdene. Vi støtter også elevråd og ungdomsklubber, for å inspirere barn og unge til å bli aktive i lokalsamfunnene. n I land der barn lever i fattigdom, har jentene det ofte verst. Derfor støtter NIVEA Plans arbeid for å styrke jenters rettigheter gjennom Jentefondet. n Til nå har vi blant annet bygget 40 skoler og sørget for nesten skoleplasser. I tiden fremover skal vi gjøre det mulig for enda flere barn å få den skolegangen de fortjener. n NIVEA er samarbeidspartner til Artistgallaen. Vi oppfordrer alle til å støtte Plan ved å se på programmet den 17. mars. 22 PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT Filippinene består av mer enn øyer? f VISSTE DU AT Filippinene har en fjellkjede som heter Chocolate Hills? PLANPOSTEN 1/

13 fire faddere plan fadder Foto: Ragnhild Bergh Foto: Plan Norge Bjørn Dæhlie, fadder for Sherly (6) fra El Salvador Jeg var jo med helt i oppstarten av Plan i Norge, og tror Plans fadderordning var noe folk lett forsto og kunne forholde seg til. Jeg tenker jo som mange andre, at man ønsker å bidra på et lite vis. Lise Fjeldstad, fadder for Nguyen (8) fra Vietnam Da Plan skulle starte sitt arbeid i Norge, ble jeg spurt om å være med og fronte organisasjonen. Jeg ville først forsikre meg om at Plan var en pålitelig bistandsorganisasjon og ble med til Indonesia for å besøke Plans prosjekter. Etter turen var jeg både imponert, og beroliget. Spesielt synes jeg det var flott å se hvordan kvinner ble involvert i arbeidet. Det resulterte i at jeg satt i Plans styre i 10 år, og det internasjonale styret i seks! Hvorfor er du fadder? Abid Raja og Nadia Ansar, faddere for Seco, (12) fra Guinea Bissau Plan er anerkjent for sin helhetlige og godt organiserte innsats for å forbedre barns livsvilkår, derfor var det lett å støtte opp under dette arbeidet. Det er også en god tanke å hjelpe barn hvor de lever slik at de kan få forbedret livskvalitet gjennom flere og bedre muligheter til å ta utdanning eller å følge andre drømmer. Silje Stang, fadder for Beyatirisi (8) fra Rwanda. Jeg ble fadder etter at jeg hadde vært programleder for en artistgalla Plan hadde på TV 2. Under aksjonen var det et innslag fra Rwanda, hvor Hallvard Holmen hadde vært på besøk. Jeg måtte se innslaget fem ganger før sending for å forsikre meg om at jeg ikke skulle begynne å gråte da det ble vist på direkten. Likevel ble jeg rørt, og etter dette hadde jeg jo ikke noe annet valg enn å bli fadder! Foto: privat Foto: Ragnhild Bergh Fradrag til selvangivelsen Som fadder kan få fradrag for bidrag og donasjoner til Plan i Fradraget er på 28 prosent av totalt innbetalt støtte over på 500 kr i Maksimalt utbetalt fradrag er kr. Beløpet finner du igjen i din selvangivelse punkt De fleste faddere vil i år kunne hente sin årsoppgave på en sikker måte gjennom Plans nettsider. Gå inn på www. plan-norge.no og logg deg på med brukernavn og passord som beskrevet på nettsiden. Har du spørsmål, kontakt oss gjerne på info@plan-norge.no eller ring ? En utrolig reise Etter å ha vært fadder for 16 år gamle Suzette-May i 10 år, bestemte Elin Brungot seg for ta den lange turen til Filippinene for å besøke henne. På turen dit merket at jeg begynte å bli nervøs for hva jeg skulle si, men gledet meg også veldig til å endelig se henne. Fra hun var seks år hadde jeg jo bare sett henne på bilder! Når jeg tenker tilbake på alt det jeg opplevde under besøket, så er det en av de mest spesielle dagene i mitt liv. Jeg oppfordrer alle Plan-faddere til å besøke fadderbarnet sitt. Selv om det er langt unna, blir det en utrolig reise man aldri vil glemme! Innsamling Vi er to jenter på 10 og 11 år som har lyst til å samle inn penger til Plan. Kan vi det selv om vi ikke har fadderbarn hos dere? Hilsen Thea og Amalie! Hei dere! Så utrolig hyggelig at dere har lyst til å samle inn penger til Plans arbeid for og med barn! Det er selvfølgelig helt i orden å samle inn penger til Plan selv om dere ikke har fadderbarn. Vi har flere prosjekter hvor vi har behov for mer midler. Det er ulike måter dere kan samle inn penger på, det er bare å bruke fantasien! Spør oss! Har du spørsmål knyttet til fadderskapet ditt, så hører vi gjerne fra deg! Du kan sende oss e-post til info@plan-norge.no eller ringe oss på Hilsen Andrine Brakstad, leder for Plans faddersenter Kanskje dere vil lage en basar? Eller selge vafler? Gå inn på hjemmesiden vår no. Der kan dere få tips av noen som har samlet inn penger før. Her kan dere også lese mer om hvilke prosjekter dere kan støtte. Dere må bare ringe oss hvis dere lurer på noe. Lykke til! Hilsen Randi Hagerup, fadderkoordinator? Utdanning Fadderbarnet mitt, Reshma, er 12 år, og det står i informasjonen vi har fått, at foreldrene ikke er interessert i å sende henne på skolen. Kan jeg som fadder sende brev med ønskemål om at foreldrene skal revurdere denne beslutningen? Hilsen Elisabeth Holten Hei Elisabeth!! Så flott at du engasjerer deg! Du må veldig gjerne sende et brev hvor du oppmuntrer fadderbarnet ditt til å gå skolen. Selv om Plan jobber for å legge til rette for at barna skal få gå på skolen, er det til syvende og sist opp til foreldrene om de velger å prioritere skolegang for barna sine. Mange har selv ikke gått på skolen og ser ikke nødvendigvis verdien av det. At fadderbarnet ditt er jente påvirker kanskje avgjørelsen, da mange foreldre prioriterer utdanning for sønnen fremfor datteren. Vi har faktisk sett flere eksempler på at fadderne har påvirket positivt, og at foreldre har ombestemt seg etter at fadderen har snakket om viktigheten av skolegang i brevene sine. Tidligere fadderbarn har også sagt at det blant annet var oppmuntring fra fadderen som gjorde at de fortsatte utdanningen sin. Så ja; skriv gjerne et brev om at det er positivt og viktig for Reshma å få gå på skolen! Hilsen Mari Nordal, fadderkoordinator Mitt fadderbarn Rent vann Jeg ble kjempeglad da fadderbarnet mitt i Kina fortalte at de hadde fått rent drikkevann. Derfor bestemte jeg meg for å få et fadderbarn til. Så nå har jeg ett fadderbarn i Kina og ett til i Den dominikanske republikk. Jeg er glad for at jeg kan gjøre noe for å hjelpe! Sara Alexandra Nordlie Glede og kunnskap Det å ha vært Planfadder for ei jente i Kenya har gitt meg mykje glede og kunnskap. Utrulig givande er det å ha muligheten til å bidra. Dykk gjer ein fantastisk jobb! Ingrid Sveinsen Koselig brev I dag fikk jeg for første gang et brev fra fadderbarnet mitt. Det var utrolig koselig å lese det han og familien hans hadde skrevet!! Blir så glad når jeg tenker over at det er dere som står bak alt det gode. Dere gjør en kjempejobb, Plan Norge! Stolt av dere! Janani Mahendran Veldig glad Jeg har nettopp mottatt velkomstmappen min i posten og er veldig glad for å kunne hjelpe Morgan (4) og familien hans i Kenya! Ser fram til å se han vokse opp og få muligheter til det vi i Norge ofte tar som en selvfølge. Ida Sleire Send SMS til PP SP [din melding] 1 kr pr melding 24 PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT ti norske faddere har ti fadderbarn hver? f VISSTE DU AT du finner årsoppgaven på Plan Norges splitter nye nettsider? PLANPOSTEN 1/

14 bli kjent med gunhild stordalen Artistgalla på TV2 Lørdag 17. mars kl Mitt mål i livet er å bidra til å gjøre verden bedre Gunhild Stordalen vil ikke ha egne barn. I stedet ønsker hun å kjempe for å redusere verdens klimautslipp, som truer selve eksistensgrunnlaget for fremtidens barn. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Ida Brekke 26 PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT Gunhild er i dialog med Al Gore om miljøvern? f VISSTE DU AT Gunhild har en doktorgrad i medisin? PLANPOSTEN 1/

15 Artistgalla på TV2 Lørdag 17. mars kl Jeg sitter på Frogner helsesenter og venter. Lokalene er slitte, linoleumsgulv med riper, søledammer etter vintersko. Plutselig står hun der, som en åpenbaring, i hvit frakk. Hun er så vakker, det er nesten nifst. Håndtrykket hennes er godt, stemmen behagelig. Kom, sier Gunhild hverdagslig. Vi går på kontoret hennes og lukker døren. Det er Gunhilds siste dag på jobb. Om en time er turnustjenesten hennes over. Vi andre ville ha gått hjem og lagt oss på sofaen, men ikke Gunhild. Hun og ektemannen Petter skal til Gøteborg og åpne et storslagent hotell. Etterpå bærer det rett til Antarktis for å delta på en klimaekspedisjon. Dagen etter at hun er tilbake i Oslo, begynner hun på BI. Hun vil ta en master i business og administrasjon (MBA). Hun har alt en doktorgrad i medisin, men syns ikke det holder. Jeg har mye å lære når det gjelder business, sier hun. Kunnskap om business er ikke bare nøkkelen for å drive en hotellkjede, men også nøkkelen til fremtidens klimakamp. Vi trenger bærekraftig business og bærekraftig kapitalisme. Den dagen folk skjønner at det er penger å tjene på å investere i grønne løsninger, kommer utviklingen til å gå fort som fy. Men ennå er det et stykke dit. Oljeindustrien bruker enorme summer på lobbyvirksomhet som tåkelegger fakta, ifølge Gunhild. Dette bremser overgangen til en grønn økonomi. Hun drar paralleller til lobbyvirksomheten som tobakksindustrien drev for å tåkelegge sammenhengen mellom lungekreft og røyking. Som lege er hun svært opptatt av de medisinske konsekvensene av klimaendringene. Det medisinske tidsskriftet Lancet skrev nylig at klimaendringene er en av de største truslene mot global helse i vårt århundre. Gunhild forklarer det slik: Matsikkerheten er truet. Tilgangen til rent vann er truet. Folks bo- og sanitærforhold er truet. Det blir stadig flere naturkaststrofer, og mange mennesker vil bli klimaflyktninger. Dette truer også verdensfreden. Jeg var med og arrangerte en klimakonferanse i London nylig, og der stod leger og militære side om side og advarte mot klimaendringene. Man kan bare tenke seg hva som vil skje hvis et land demmer opp en elv som er livsviktig for nabolandet. Mange av oss tenker at det ikke hjelper å bygge renseanlegg på Mongstad og Kårstø når Kina åpner et nytt kullkraftverk hver uke Det er veldig feil tenkt! Norge er nødt til å ta ansvar. Norge har vært en av de største langerne av olje i flere tiår. Vi har skyld i situasjonen! Hvis Norge ikke går i front og tar ansvar, og utvikler teknologi for fornybar energi, hvem skal gjøre det da? I en alder av 33 år har Gunhild Stordalen rukket å bli en internasjonal størrelse i klimakampen. Hun spiller ball med tungvektere som European Climate Foundation. I sommer skal hun være medarrangør av en klimakonferanse ved Oxford-universitetet, og hun har ting på gang med Al Gore. Tross en hektisk hverdag, har hun sagt ja til å samarbeide med Plan Norge. I februar reiste hun til Etiopia. Hvorfor ønsker du å engasjere deg i Plan? Fordi fattigdom og klimaendringer henger nøye sammen. Vi klarer ikke å gjøre noe med det ene, uten å ta tak i det andre. Klimaendringene vil få dramatiske konsekvenser for global helse og velferd, særlig i de fattigste landene. GUNHILD STORDALEN (33) Stilling: Lege/MBA-student, daglig leder GreeNudge, har en rekke styreverv. Bakgrunn: Oppvokst på Muggerud utenfor Kongsberg. Gift med Petter Stordalen. Doktorgrad i medisin. Ihuga klimaforkjemper. I fjor ga ekteparet Stordalen 14 millioner kroner til European Climate Foundation, og grunnla GreeNudge som har som mål å skaffe oppdatert kunnskap om hva som skaper grønne holdningsendringer. De bidro også til å få Arnold Schwarzenegger til Zeros miljøkonferanse i Norge. Hvordan bidrar du til en bedre verden? Jeg prøver å tenke klima i hverdagen. Sykler og går når jeg kan, kjører el-bil, spiser lite kjøtt, har gjort masse ENØK-tiltak hjemme og kjøper kvoter når vi flyr. Petter og jeg bidrar også med penger til klimaorganisasjoner og -stiftelser. Når gir du, og hvem gir du til? Vi gir penger til European Climate Foundation, Stordalen Foundation og GreeNudge. Via hotellene gir vi også penger til Regnskogsfondet og Zero. Drømmereisen, og hvorfor? Antarktis, og vi drar om to dager. Jeg ønsker å se med egne øyne konsekvensen av klimaendringene. Etterpå skal jeg til Etiopia med Plan. Å se selv hvordan klimaendringer rammer de aller fattigste skaper nærhet og engasjement. Hvis du skal ha meningsfylt underholdning, hva gjør du da? Slår av tv-en. Og hvis du skal ha underholdning uten mening? Ser på «Frustrerte fruer». Hvilken hendelse i vår samtid har gjort sterkest inntrykk på deg. Valget av Obama. Det var et paradigmeskifte. Hvilken nålevende nordmann har endret verden mest? Gro Harlem Brundtland. Hun har gjort en enestående innsats for kvinner, miljøet og global helse. Du er spesielt opptatt av jenters kår i fattige land Ja. Det skyldes at jeg er jente selv, men også at jenter ofte er nøkkelen til endring. Det er kvinnene som driver husholdningene og i stor grad står for kunnskapsformidlingen. Hvis man Helt siden barndommen har jeg hatt tro på at man faktisk kan være med på å gjøre en forskjell. sørger for at jentene får tid til å gå på skolen og ta utdannelse, i stedet for å måtte gå og hente vann i mange timer hver dag, så vil det påvirke svært mye. I Afrika håper hun å se eksempler på at endring er mulig. Hun har hørt om flere spennen de klimaprosjekter, blant annet et «solkokerprosjekt». Halvannen milliard mennesker i verden har ingen tilgang til fornybar energi. Når noen finner ut at det går an å koke mat ved hjelpe av solenergi, så er det et stort skritt mot en mer bærekraftig utvikling. Gode eksempler bør spres og kopieres! Gunhilds glødende engasjement ble vekket alt som åtte-ni-åring. Da var hun så bekymret for kloden at hun lå våken om nettene. Hun tenkte på hullet i ozonlaget og elver og innsjøer som døde. Hun organiserte demonstrasjoner i nabolaget og nektet å bruke spray med freongass. Bilførere som stod utenfor skolen med motoren på tomgang fikk tilsnakk av henne. Foreldrene var samfunnsbevisste og engasjerte, og viste vei for ungene. Moren var medlem i Leger mot atomvåpen og Gunhild var med på stand i Kongsberg sentrum, stekte vafler og hadde buttons på ytterjakken. Helt siden barndommen har jeg hatt tro på at man faktisk kan være med på å gjøre en forskjell, sier hun. Jeg fikk også inn med morsmelken at leger skal ha respekt for liv. Ikke bare menneskeliv, men for alt liv, dyrene rundt oss og kloden vi bor på. Målet hennes i livet er å være med å endre verden. Snu skuta, få den på en bedre kurs. Jeg har vært heldig i livet og ønsker å gi noe tilbake. Et rikt og meningsfullt liv er for meg å kunne bidra. Heller det enn å ha egne barn? Å være med og sette i gang en prosess som vokser og lever videre etter min død er for meg vel så meningsfylt. Petter Stordalens formue er estimert til nesten ti milliarder kroner. Det må da være fristende å bare kose seg, drikke champagne og reise. Gunhild svarer kontant nei til det. Den type kortsiktighet appellerer ikke til henne. Fråtsing byr meg imot. Jeg liker å ha en plan med livet, liker å føle at jeg er med og bidrar til noe større. Har de pengesterke et større ansvar for å redde verden enn andre? Jeg mener det. Penger gir større muligheter til å påvirke. Kunnskap medfører et liknende stort ansvar. Hvis jeg som lege får svar på prøver, og ser at det feiler pasienten noe alvorlig, så kan ikke jeg unnlate å gjøre noe med det. Men det er det som skjer nå. I klimaspørsmålet er vi den første generasjonen som sitter med kunnskapen. Samtidig er vi kanskje den siste generasjonen som har muligheten til å gjøre noe med situasjonen. Hva ville du ha gjort om du var statsminister i ett år? Jeg ville ha satset stort på teknologiutvikling og sørget for at Norge ble en nettoeksportør av fornybar energi og den type teknologi. Hun tillegger politikerne et stort ansvar i klimakampen, men sier at privatmennesker også kan gjøre noe. Selv kjører hun el-bil og har gjort energieffektiviserende tiltak hjemme. Hun prøver å spise så lite kjøtt som mulig, kjøttindustrien står nemlig for en femtedel av de globale CO2-utslippene. Å stå og vifte med pekefingeren, og si at folk må begynne å sykle til jobb for å spare frem tidens generasjoner for klimaendringer, har hun likevel liten tro på. Jeg syns heller man skal kommunisere det positive, at det er bra for helsen å sykle til jobb, og at det er sunt å spise mindre rødt kjøtt. Det er en bonus at en sunnere livsstil samtidig reduserer klimautslippene. Se reportasje fra Etiopia med Gunhild Stordalen på TV2s Artistgalla 17. mars kl PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT Gunhild og Petter giftet seg i Marokko og ble viet av Bob Geldof? f VISSTE DU AT Gunhild var i Etiopia med Plan i februar? PLANPOSTEN 1/

16 min jobb i plan kultur fra sør foto: Plan Zimbabwe Foto: Rahel Strohm Handlingen i boka utspiller seg i Rwandas hovedstad Kigali. musikk FATOU Fatoumata Diawara World Circuit 2010 Afrikansk dameblues Debutskiva til Fatoumata Diawara fra Mali byr på drivende god bluesrock med fengende tekster, også for dem som ikke kan fransk. Fatoumata har bakgrunn fra både dans, teater og film, men her har hun virkelig funnet sitt uttrykk. Noen vil kanskje kjenne igjen stemmen til multitalentet samarbeid med blant annet Damon Albarns på Africa Express og fra Herbie Hancocks Grammy-vinnende Imagine project. f Mali har 1646 fadderbarn med norske Plan-faddere debbie langdon-davies JOBB: Frivillig i Plan Storbritannia Min far ville elsket hvordan Plan jobber i dag og har fokus på barns beste, og spesielt utdanning, sier Debbie Langdon-Davies. Her er hun med sitt fadderbarn Dextel (17) fra Zimbabwe. film Arriettas hemmelige verden Japan, Studio Ghibli Faren startet Plan. Nå jobber datteren som frivillig Debbie Langdon-Davies er datteren til Plans grunnlegger John Langdon-Davies. De siste fem årene har hun jobbet frivillig for Plan i Storbritannia. Hvor lenge har du jobbet som frivillig i Plan? Jeg begynte som frivillig for Plan Storbritannia for fem år siden. Det var etter at jeg ble invitert til det britiske Plan-kontoret for å bli intervjuet om min far i forbindelse med Plans 70-årsmarkering. Hvorfor valgte du å engasjere deg i Plan? Vi hadde vært faddere for en liten gutt i Zimbabwe i noen år, og selv om vi hadde fått mye informasjon fra Plan, ble jeg veldig overrasket over å se omfanget av Plans arbeid og hvor mange prosjekter de er involvert i. Da jeg fikk vite om et nettverk av frivillige foredragsholdere som snakker om Plans arbeid, tilbød jeg meg å bli med her siden jeg jobber som coach og er vant til å snakke offentlig. Hva er dine arbeidsoppgaver? Jeg startet med å sortere brev fra fadderbarn og loggføre fadderkorrespondanse ved siden av at jeg holdt foredrag for ulike grupper. Jeg snakker for eldre, for skolebarn som ønsker om å samle inn penger, og bedrifter som ønsker å høre om fadderskap. Etter at jeg fikk kurs i barns beskyttelse startet jeg også med å oversette brev fra fadder til fadderbarn. Jeg er også de frivilliges representant hos Plan Storbritannia og i et forum for barns beskyttelse. I dag gir jeg også opplæring i beskyttelse av barn. Hva er det beste ved jobben? Jeg elsker å jobbe med så motiverte og profesjonelle mennesker. Det er gøy. Og så er det flott å få innblikk i brevvekslingen mellom fadderbarn og faddere. Jeg blir ofte rørt av folks generøsitet. Ikke bare betaler de regelmessig til Plan, men de viser også stor vennlighet i brevene gjennom måten de deler både sine lykkelige og triste erfaringer. En av de andre frivillige pleier å si: «I mitt arbeid får jeg gjenopprettet troen på menneskets gode natur.» Kan du fortelle om en episode som har gjort spesielt inntrykk på deg? Da jeg reiste for å besøke vårt første fadderbarn i Zimbabwe ble jeg vist tre ulike prosjekter på landsbygda. Det som gjorde mest inntrykk var et sanitærprosjekt. På ett år hadde landsbyen blitt kvitt både kolera og andre infeksjonssykdommer. En av de Plan-ansatte fortalte meg at de nå ikke lever med frykt for kolera. Det er en stor prestasjon som ligger bak. Det var en enkel og rimelig innsats som ga flotte resultater. I dag er folk friske, i stand til å arbeide, og barna er sunne og får gjennomført skolegangen. Frykten for en forferdelig sykdom som ødela livene deres er nå borte. Tekst: Ellen Høvik Herlig om kakebaking og livet bok Å BAKE KAKER I KIGALI Gaile Parkin Pax forlag 2010 Med det grusomme folkemordet i Rwanda som bakteppe klarer Gaile Parkin kunststykket å skrive en underholdende og fornøyelig bok om noe så vanskelig som det å leve med sorg. Hovedpersonen, med det beskrivende navnet Angel, er en omsorgsfull kvinne fra Tanzania. Hennes store lidenskap og yrke er å lage fantastiske kaker til enhver anledning. Hun har kommet til Rwandas hovedstad Kigali med sine fem barnebarn fordi mannen hennes har fått jobb ved universitetet i byen. Begge hennes egne barn er døde, og sorgen over dette er tung å bære for Angel. Vi blir kjent med tutsier, hutuer, bistandsfolk og andre wazunguer (de hvite), som gir Angel innblikk i historier som berører oss. Historien er krydret med kulturmisforståelser, klisjeer og ekte kjærlighet. Når boken avsluttes, er det litt trist å ta farvel med Angel. En dame med hennes energi og omsorg bringer verden fremover. Vi gleder oss til andre bok om herlige Angel. «Himmelen er for alle» kommer ut i mars. f Rwanda har 605 fadderbarn med norske Planfaddere Bokas gode beskrivelser gjør at vi kan føle, lukte og smake både kakene og det pulserende livet i Kigali, hovedstaden i Rwanda. Ny barnefilmperle Igjen har japanske Studio Ghibli skapt en stemningsfull animasjonsjuvel. Vi anbefaler alle å få med seg denne filmatiseringen av Mary Nortons klassiske barnebok «Lånerne». Under gulvet i et stort, vakkert hus i en magisk, gjengrodd hage møter vi bittelille Arietta på 14 år. Sammen med sin familie lever hun i skjul på lånte ting. Men etter at en jevngammel gutt flytter inn i huset oppstår det et forbudt og farlig vennskap mellom de to. Det blir litt av et eventyr. f Plan Japan er et av tjue giverland i Plan 30 PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT Debbie Langdon-Davies kommer til TV2s Artistgalla? f VISSTE DU AT forfatteren Gaile Parkin fra Zambia vant flere priser med sin debutroman «Å bake kaker i Kigali»? PLANPOSTEN 1/

17 URO! står for Ungdommens rettighetsorgan, og består av ungdom mellom 13 og 19 år fra hele Norge. Alle medlemmene er juniorrådgivere på et eget fagfelt. URO skal engasjere barn og unge i levekårene til barn i utviklingsland, og fremme Barnekonvensjonen. De gir også råd til de ansatte i Plan Norge fra et ungdomsperspektiv. Foto: Erik Thallaug Foto: Mary Matheson/Plan Et uvirkelig problem Frida og Amund på styretur I januar reiste Plan Norges styre på tur til Vietnam. Juniorrådgiverne Amund (18) og Frida (16), som er styremedlem og observatør, fikk se og oppleve noe helt annerledes. Begge dro fra hektiske skolehverdager i Norge til et land der skolemaset ikke var problemet, men bare det å gå på skole sto i fokus. Det hele virket så ufattelig der og da, men når du kommer hjem merker du at noe er forandret. Det har plutselig blitt naturlig å reflektere over de små tingene, sier Amund. Vi har vært så heldige å møte verdens herligste barn og ungdom! Alle møter deg med et fantastisk smil, som gjør at du nesten glemmer all elendigheten de lever i, sier Frida. Min mening Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men for meg har barnearbeid vært et tema som jeg har hatt problemer med å relatere til meg selv. Ikke det at barnearbeid er uviktig, nei tvert imot. Barnearbeid er så uhyre viktig og forferdelig, at det rett og slett blir uvirkelig. Hvem vil utsette barn for tvungent arbeid? Dessverre er det ganske mange som gjør det. FN regner med at det er over 200 millioner barn under 14 år som arbeider. Barn blir snytt for penger og presset til å gjøre det farligste arbeidet. Det de voksne ikke tør eller vil gjøre, kan alltids barna gjøre. Dette gir meg frysninger på ryggen. Uansett hvor heftig jeg skyver fra meg disse handlingene, så redder jeg ingen barneliv. Men i det minste så er det noen som tenker på dem og vet at de vil hjelpe til. Maria Bjørkøy Nordset, juniorrådgiver barnearbeid, URO Les hele innlegget på uroplannorge.blogg.no «Jenter er oversett, usynliggjort og diskriminert i sine familier og i samfunnet. De fleste jenter kjenner ikke sine rettigheter. Jentedagen vil gjøre at jenter føler seg respektert og anerkjent, og føle at deres bidrag er verdifullt for samfunnet. Foto: Plan Sitatet over kommer fra Lil Shira (18) fra Kamerun, da FNs Jentedag var et faktum. Hun deltok i Plans delegasjon under FNs kvinnekommisjonsmøte i New York i desember Jubel for jentedag «Den beste julegaven til verdens barn Rett før jul 2011 fikk verdens barn den beste julegaven de kunne fått: Retten til å klage på brudd på FNs barnekonvensjon. I et innlegg i Stavanger Aftenblad skriver juniorrådgiver i URO, Karine Aspøy-Jensen, at klageretten vil gi barn de samme rettighetene som voksne har. Men den norske regjeringen er ikke sikre på om de vil bli med på ordningen. Norge må gå foran som eksempel! Ved å ratifisere denne klagemekanismen, kan Norge gi drahjelp til andre land og vise at dette er en viktig sak. Millioner av barn opp lever brudd på sine rettigheter hver dag. Barnekonvensjonen er jo der nettopp for å begrense statens muligheter til å bryte menneskerettighetene, og det blir derfor for dumt å hindre barn i å utnytte barnekonvensjonens fulle potensial, mener Karine. FN vedtok like før jul å gi barn klageadgang dersom Barnekonvensjonen brytes. Bildet er fra FNs menneskerettighetsdag i Kambodsja i Plan har stått på siden 2009 for å få en egen dag som retter fokuset mot jenters situasjon i verden. Nå er den her. I desember 2011 bestemte FN seg for å gjøre 1. oktober til verdens jentedag! I fattige land er likestilling ofte en kamp på liv og død. Jenter dør når de føder, jenter blir giftet bort og jobber som slaver. Det er en brutal virkelighet der ute. Jentedagen gjør at jenters situasjon settes på dagsorden over hele verden hvert år, sier Helene Kran Løvestam, juniorrådgiver for diskriminering av jenter i URO. foto: ragnhild bergh Foto: Plan jeg synes at [Plan gjør en fantastisk jobb. Tenk så mange barn som har fått det bedre bare på grunn av dere!] Helene Kran Løvestam (17) [Plan har gjort en fantastisk jobb! Det gjenstår fortsatt en del arbeid, så jeg håper det fører til at flere engasjerer seg og tar opp kampen mot den urettferdige hverdagen mange barn lever i. For hvis alle bidrar, kan vi komme ufattelig langt!] Anita Skarpås (15) [Plan har bidratt med å styrke barnas rettigheter, muligheter og ambisjoner. Å fremme jenters situasjon i verden ved hjelp av blant annet jentekampanjen har også vært en stor del av Plans arbeid. De gode resultatene er takket være støtten fra det norske folk.] Susanne Strat (16) [Noe av det fineste med Plans arbeid er måten de ikke bare hjelper et barn men også samfunnet rundt dem. Håper Plan holder på i 75 år til, og lengre, det er det mange barn som trenger. Maria Bjørkøy Nordset (17) Plan PÅ YOUTUBE youtube.com/ fadderbarn URO-blogg! Følg med på hva Juniorrådgiverne engasjerer seg i! Kommentarer mottas med takk. Sjekk: uroplannorge. blogg.no Ingunn Ødegaard (18) Fra Trondheim. Juniorrådgiver Vold mot barn. vilde bergane larsen (16) Fra Voss. Juniorrådgiver Konflikt og katastrofe. helene kran løvestam (16) Fra Jar. Juniorrådgiver Diskriminering av jenter. kamilla meisingset (17) Fra Moss. Juniorrådgiver Funksjonshemming. bjørnar lie (13) Fra Romedal. Juniorrådgiver Vold mot barn. frida enholm HUSEM (16) Fra Jar. Juniorrådgiver Helse. amund Røhr heggelund (17) Fra Tangen. Juniorrådgiver Kulturforståelse og nettverksbygging amund.heggelund@ plan-norge.no anita skarpås (15) Fra Geilo. Junior - rådgiver Klima, miljø og bærekraftig utvikling anita.skarpaas@plannorge.no ada sophie bakk haug (17) Fra Høvik. Juniorrådgiver Retten til utdanning. AdaSophie- julie berge ims (17) Fra Stavanger. Juniorrådgiver Barnearbeid. julie.ims@plan-norge.no magnus nygaard (15) Fra Trondheim. Juniorrådgiver Barns del - takelse og ytringsfrihet Har du sterke meninger? Send en SMS til URO og si din mening! Send PP URO [din mening] til (koster 1 krone) eller e-post til: uro@plan-norge.no 32 PLANPOSTEN 1/2012 f VISSTE DU AT barnas fredspris gikk til Michaela (17) for innsatsen for funksjonshemmede barn f VISSTE DU AT fredsprisvinner Leymah Gbowee støttet Plans initiativ for egen jentedag? PLANPOSTEN 1/ i Sør-Afrika?

18 vignett vignett Familiequiz 1. Hvilket dyr har gitt navn til det engelske ordet for fotgjengerovergang? 2. Hvilket år ble Plan International grunnlagt? 3. Hva er det fulle norske navnet til Laos? 4. Har du hørt om «Mannen med den gule hatten»? Han har et litt spesielt kjæledyr, som er veldig nysgjerrig. Vet du hva slags dyr det er? 5. Hva heter hovedstaden i Guatemala? 6. Hvor mange hav er Afrika omgitt av? 7. Vet du hva slags fugl «Freia-fuglen» egentlig er? 8. Hvilket innsekt er verdens lengste? 9. Hvilke land grenser Sri Lanka til? 10. Hvilket dyr er Mufasa, Simba og Nala? Illustrasjon: Jens Kristensen 11. Når er FN-dagen? 12. Hva er verdens største dyr som lever på landjorda? 13. Hva betyr ordet diamant? 14. I hvilket land finner du «Den forbudte by?» 15. Hvilket land kommer yoga fra? 16. Hvilket land kommer artisten Akon fra? 17. Hvem er Victoriasjøen oppkalt etter? 18. Hvorfor har Karibia tilnavnet Vest-India? Det er jo langt til Asia! 19. Hva er det største landet i Mellom-Amerika? 20. Vet du hvilket søramerikansk land dansen samba kommer fra? Svar: 1. Sebra. (Zebra crossing) 2. I Den demokratiske folkerepublikken Laos 4. En apekatt (Nysgjerrige Nils) 5. Guatemala by 6. 4 (Middelhavet, Rødehavet, Det indiske hav og Atlanterhavet) 7. En marabustork 8. Pinnedyr 9. Ingen (er en øy) 10. Løver (fra filmen «Løvenes konge» oktober 12. Elefanten 13. Uovervinnelig 14. Kina (den keiserlige bydelen i Beijing) 15. India 16. Senegal (bodde deri sine første syv år) 17. Dronning Victoria av Storbritannia 18. Da Colombus kom dit i 1492, trodde han at han hadde kommet til India 19. Nicaragua 20. Brasil f VISSTE DU AT PLANPOSTEN 1/

19 ISSN: Returadresse: Plan Norge Postboks 1 St Olavs plass 0130 OSLO Årsoppgaven for 2011 er tilgjengelig på web for Plan-faddere Plan jobber kontinuerlig for å spare både penger og miljø. I år vil derfor de fleste Plan-faddere kunne hente årsoppgaven til sin selvangivelse gjennom personlig innlogging på Plans nettsider. Slik henter du årsoppgaven Gå inn på Gjennom sikker innlogging får du tilgang til din årsoppgave. Brukernavn: SP nummer som du finner til høyre i alle utsendelser fra Plan Passord: Postnummeret som er registrert på ditt fadderskap. Både brukernavn og passord kan endres etter innlogging. Årsoppgaven finner du under Min profil. Har du spørsmål? Ikke nøl med å ta kontakt hvis du har spørsmål til innlogging eller til årsoppgaven. Send en e-post til info@plan-norge. no eller ring oss på telefon Innberettet beløp kan du finne igjen i din selvangivelse, i punkt Husk å hente årsoppgaven i god tid før innleveringsfristen for selvangivelsen. Nøkkeltall fra regnskapsåret Alle beløp i 1000 NOK. 8% 4% 5% 10% 7% 88% 78% Hvor kommer pengene fra n Fadderinntekter: (88%) n NORAD: (8%) n Øvrige inntekter: (4%) Sum inntekter: Hva brukes pengene til n Programarbeid ute*: (78 %) n Programarbeid i Norge: (5 %) n Inntektsfremmende tiltak: (10 %) n Administrasjon: (7 %) Sum kostnader: *Av dette går om lag 4 % til drift i Plan International. Plan driver barnerettet utviklingsarbeid i 50 land. Plans visjon er en verden der alle barn får realisert sine muligheter i samfunn som respekterer menneskers rettigheter og verdighet. Vi jobber for å bedre livs kvaliteten til fattige barn i utviklingsland, og bidrar til at barn overlever, utvikler seg, deltar i samfunnet og får beskyttelse. Plan er politisk og religiøst uavhengig. BESØKSADRESSE: Tullinsgate 4C, 0166, Oslo Givertelefon: (200 kr pr oppringning) Takk til våre sponsorer!