forsøk på en politisk-poetisk praksis i en postpolitisk tid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "forsøk på en politisk-poetisk praksis i en postpolitisk tid"

Transkript

1 folkebiblioteket april 2011 Arne Borge Inger Elisabeth Hansen Sean bonney Lars Mikael Raattamaa Bendik Wold mara lee Jørn H. Sværen Arve Kleiva Marianne Heier Hanna Hallgren Folkebiblioteket er en serie arrangementer og publikasjoner som diskuterer samtidspoesien, med vekt på forholdet mellom poesi, politikk og publiseringsformer. Serien er et samarbeid mellom Forlaget Attåt og Deichmanske bibliotek, avd. Grünerløkka i Oslo. Arrangementene og publikasjonene redigeres av Paal Bjelke Andersen. Design: Judith Nærland Forlaget Attåt 2011 folkebiblioteket er støttet av: folkebiblioteket Arne Borge forsøk på en politisk-poetisk praksis i en postpolitisk tid Siden tonen i disse notatene kan virke bombastisk, vil jeg først forsøke å vise litt ydmykhet. Takk til Paal Bjelke Andersen og det Deichmanske bibliotek for å ha opprettet dette forumet det blir interessant å følge det i tiden framover. Dessuten vil jeg takke for in vitasjonen til å holde dette framlegget, som jeg har valgt å kalle forsøk på en politisk-poetisk praksis i en postpolitisk tid. Jeg er klar over at tankene rundt emnet er uferdige og fulle av svak heter, og ber dere derfor å anse dette som en utprøving av forskjellige påstander åpne for kritikk, heller enn et fastlagt program. Særlig vil mange sikkert savne grundigere refleksjoner rundt det politiske diktets form, altså hvorfor man velger diktet som sjanger framfor avis innlegget, noe en annen av kveldens deltakere, Jørn H. Sværen, har innvendt mot meg ved en tidligere anledning. Notatene er langt på vei hentet fra egne og andres tekster fra blogger, bøker og tidsskrifter. Derfor vil nok de som kjenner meg merke at jeg gjentar visse poenger og anekdoter enda en gang. Jeg tror likevel dette er til givelig, særlig siden dette er mitt første honorerte framlegg. Tankene står særlig i gjeld til mine medskribenter i bloggkollektivet politikk poetikk praksis, uten at jeg skal klandre dem for det som finnes av svakheter. Hva er en politisk-poetisk praksis, eller hva kan det innebære? Med praksis kan man forstå skriving og distribuering av det skrevne, fordi å skrive er å handle og potensielt sett å endre. Å politisere poesien vil ikke si å forplikte den til et bestemt politisk program, men Inger Elisabeth Hansen HVORFOR LUKKET INGEN ØYNENE PÅ CHE ( Che i pysjamas med lukkede øyne ) En poetisk dokumentasjon det kan være så enkelt som å spørre: Hvorfor skriver jeg poesi? Og videre: Hvorfra skriver jeg poesi hvilke forutsetninger ligger til grunn for den poesien jeg skriver? Det samme spørsmålet kan stilles til kritikere og lesere: Hvorfor og hvorfra leser og vurderer vi poesi? Jeg skal ikke påstå å ha trengt gjennom denne gåten, men det vil være mitt utgangspunkt at poesien, og litteraturen generelt, er i stand til å bearbeide språket på en måte som åpner for andre erfaringer, andre måter å se verden på: Så det er slik det henger sammen!, utbryter man kanskje etter å ha lest en avisartikkel eller en fagtekst. Tingenes sammenheng kan gis mange former, slik at slik kan bli slik eller sånn. Av alt mellommenneskelig, altså det som er mellom menneskene, er kanskje språket det viktigste. Vårt sam funn er gjennomsyret av språk, alle har en historie å fortelle. Giorgio Agamben hevder at siden kom munikasjonen selv har blitt en viktig del av produksjonen i det kapitalistiske skuespillsamfunnet, så er nettopp det som forhindrer kommunikasjonen mel lom oss «selve kommunikabiliteten; menneskene er adskilt av det som forener dem». Når språket blir en viktig del av den kapitalistiske økonomi gjennom reklame, in formasjonsarbeid og forbrukerjournalistikk så ut armes språkets fellesskapelige potensial. I den postpolitiske tilstand, hvor politikere skamløst hopper fra parti politikk til kommunikasjonsrådgivning, virker det å være bred konsensus om at alle har et budskap å selge. Språket dømmes etter sin effektivitet, Da Don Quixote ble avnarret døde han. Virkeligheten var stygg, slem og dum. Skjønnheten fantes bare i fiksjonen om virkeligheten Don Quixote døde i skammen over å ha innbilt seg skjønnhet og skjønne omgangsformer som et sosialt ideal. Han hadde tatt feil. Han ble avnarret rett foran øynene på oss. Men dette er en gammel historie om speil. Jeg tror det er mulig å fortelle en ny historie om speil. Boka Don Quixote blir kalt for den første romanen: og romanen speiler vår kulturs grunnleggende tema, at forholdet mellom fiksjon og virkelighet er manipulerbart, det er en kampsone, et offentlig rom for iscenesettelser utkledd som debatt, politikk, kunst, litteratur, etc. Georg Johannessen sa engang at Aftenposten er en roman som kommer ut to ganger daglig. Wikileaks skapte kanskje fjorårets største bestselger? Kan man si at Wikileaks-volumet eller boka er våre dagers reelle oppfølger av romanen Don Quijote? Hvem er i så fall helten eller antihelten Don Quixote: Wikileakerne, de avslørte diplomatene, byråkratene og politikerne, eller oss, leserne, betrakterne? Hvem blir avnarret og hvem blir ikke, hvem er the Weakest Link, hvem spiller, hvem blir spilt med, hvorfor slipper spillet unna det å bli satt navn på? folkebiblioteket 01 1

2 etter antall klikk. Sjokkeffekten, som var viktig for den historiske avantgarden, har for lengst blitt en kjedelig norm i realityserier og Gullfisk-nominerte reklamer. Agamben ser likevel en positiv mulighet i denne massive språk eksponeringen, ettersom «det for første gang blir mulig for menneskene å erfare sin egen språklige kjerne [...] selve den kjensgjerning at det snakkes». Språket er overalt, mennesket er et språkdyr. Hva så med poesien oppi dette? Kan vi si at poesien er det språket som først og fremst ønsker å framvise sin egen språklighet? Du snakker! Poesien utstiller de grunn leggende bestand delene til alle språksfærer, at språket på kloss hold er laget av klosser, på kløktig eller klossete vis. Ved å fram vise menneskets språklige kjerne, kan også poesien bidra til å slippe til ens egen mangfoldighet der jeg er, er vi allerede mange. Språket er gratis, ingen kan eie eller stjele en formulering, fordi alle allerede eier den før den er uttalt. Å delta i språket er en kollektiv handling, å være kun en blyant eller brille fra allting. Peter Laugesen (fritt oversatt, fra Vejrudsigter): plutselige stuer med snøen veltende ned utenfor og lorcas poet in new york på et gulv av mørke ujevne bredder med malerklatter langt ute på landet kun en blyant fra allting og lenge før nesten hva som helst men også lenge etter overklipte setninger med tredve år mellom ordene svart silende strøm av tid gjennom kroppen en skog av tente juletrær til barn og en skeivt vaklende kvestet drøm som aldri stanser Språket er avgjørende for selvforståelsen: jeg er meg selv, jeg. Språket preger også virkelighetsoppfatningen vår, og er derfor en åpen kampsone. Tekstforfattere jobber på fulltid med ekstra overtid for å verve PLANfaddere og å selge klasebomber og snacksgulrøtter. På grunn av mange dårlige nyheter klokka sju hver kveld, tilsetter de ofte produktet en eim av solidaritet, gjennom å re klamere for produktets etiske kvaliteter. Poesien entrer denne språklige kampsonen, med muligheter til å stille andre spørsmål på andre måter, gjennom å bearbeide språket annerledes. Poesi er ikke et gode i seg selv, men god poesi er aldri snusfornuftig. Snusfornuften er en av poesiens fiender; den er alliert med ironisk distanse, og bærer en maske med et selvgodt smil for å dekke over sin politiske impotens. Det er ikke vanskelig å framstå som voksen og ansvarliggjort, man trenger bare å si dette går ikke, og dette går ikke, og det høres sikkert bra ut, men det går ikke. I den postpolitiske tilstand har modning blitt for vekslet med desillusjon. I dette samfunnet er alle ekspertkommentatorer, men alt vi kommenterer er media og andres kommentarer i media. Når vi ser en reklame, vurderer vi hvor god eller dårlig den er, som om den alltid var myntet på noen andre enn oss selv. Stadig blir vi fortalt at forbrukermakta er den eneste makta vi har, av de samme menneskene som hevder å leve i et demokrati. Når de sier demokrati, mener de et fritt land. Norge er et fritt land og trenger ingen væpna revolusjon eller andre farseaktige framstøt mot det bestående. Snart finnes det kun tre partier i Norge: høyre partiene Frp, Høyre og Ap. Men Norge er et fritt land; man kan vandre rundt i gatene og man kan si stygge ting om Jens Stoltenberg i Dagbladet. Man kan velge fair trade, fordi det føles så riktig. Under finans krisen ble vi oppfordret om å holde i gang det normale forbruket, eller gjerne gi på litt ekstra, som en økonomi professor sa: «Hvis du lenge har gått og tenkt på å bytte ut sofaen, så gjør det gjerne nå hvis du har råd!» Dagens an stendige borgere er forpliktet til å opprettholde et visst konsum, for å holde andres arbeidsplasser i live, på samme måte som turister selvtilfreds påpeker at de har lagt igjen penger i reisemålets turistindustri. Som Alain Badiou blant flere har poengtert fant plutselig vestlige styresmakter de pengene de ikke kunne avse til fattigere deler av verden tidligere, da bankene måtte reddes. Finanskrisen rammet som vanlig småsparerne, og viste igjen hvor dyrt det er å være fattig, hvor lønn somt det er å være rik: «the rich get richer and the poor get... children». Manifests årskonferanse, som ble holdt i går, la fram at forskjellen mellom de én prosent rikeste og resten av den norske befolkningen har økt mye kraftigere i Norge enn i Storbritannia og USA siden 1990, på tross av at et stort flertall norske velgere mener at «forskjellene i nordmenns økonomiske evne er fort satt så store at myndighetene må se det som en hoved oppgave å minske dem». Øyvind Berg skriver om små sparerne i sin siste diktsamling, Blindedikt: Når småsparerne mister sparepengene sine som i Tyskland 1923, Jugoslavia 1991 da går det til hælvete. Småsparerne er noen pyser. De tåler ikke smerten og usikkerheten ved ikke å eie noe De føler at de trenger noen å skylde på, noen jøder og muslimer eller andre økonomer. De er tross alt samfunnets grunnmur, komplett med våte kalde kjellerrom. Lesing og skriving av poesi er et alvorlig tidsfordriv. I den postpolitiske tilstand bærer de fleste programledere et fårete glis, alltid klare til å utbryte «jeg bare Slavoj Zizek avslutter essayet «Dannelse i Wikileaks tidsalder» slik: «Vi står overfor den skamløse kynismen til en verdensorden der representantene bare innbiller seg at de tror på sine forestillinger om demokrati, menneskerettigheter osv. Gjennom handlinger som Wikileaks-avsløringene er skammen vår egen skam over å tolerere at en slik makt styrer oss gjort mer skamfull gjennom offentliggjøringen av den.» (Le Monde Diplomatique, februar 2011) Stygg, slem og dum. Sjelden har den norske virkeligheten sett så stygg, slem og dum ut som rundt års skiftet Betyr det at konsensus om hvor grensen går mellom fiksjon og virke lighet flytter på seg, at noe er blitt synlig som vekker ubehag, at det har oppstått en viss intoleranse overfor egen skamfullhet? Den gamle norske revy-scenen hadde en god tradisjon for å latterliggjøre diplomater, politikere og rikfolk. Men følte publikum den gang skam over å la seg styre av de som ble latterliggjort? Når kom skammen, når ble skammen norsk, og når ble det typisk norsk å tolerere skammen over hvordan det hele ser ut når vi blir bedt om å tro på det vi får se, det som blir iscenesatt for oss? Er den toleransen som gir minst avkastningsbegrensinger en toleranse overfor vår egen skamfullhet over å la oss styre av folk som innbiller seg at de tror på forestillinger om «demokrati», «menneskerettigheter» etc? Det er en stilltiende konsensus om å la slikt være en innbilning så lenge pengene flyter. Så lenge vår omdømmekapital ikke utsettes for raid. Så kan vi sitte der og se på en statsbyråkratminister som innbiller seg på TV at han/hun/den tror på de gode norske forestillingene om rettferdighet, humanisme, likhet for loven og at Stein Erik Hagen en god for landet vårt, Norge. Byråkraten, dagens orakel på skjermen, sier han/hun/den snakker fra en beslutningsmaskin, og det er noe objektivt og tillitsvekkende over talen fra en maskin. Vi kan innbille oss at vi tror på forestillingen. Men så skjer det, som i Keiserens Nye Klær og Peer Gynt: Han er jo naken! Han lyver! Han skjønner jo ikke at han blir sett, at vi ser ham! Han, hun, den, makta blir sett av interaktive blikk, av blikk som ser tilbake. Så blir et nytt frigjøringsikon skapt rett foran øynene på oss: Tahrirplassen i Kairo, Egypt. Mubaraks sikkerhetspoliti og betalte bøller bidro ufrivillig til å skape dette nye internasjonale frigjøringsikonet, og å la det tre i kraft: Tahrirplassen. De, sikkerhetspolitiet, gjorde det de ble bedt om å gjøre og det de har pleid å gjøre: de oppførte seg som sikkerhetspoliti i et diktatur, de skjøt, kidnappet og torturerte. Men på Tahrir-plassen ble de sett. Med alle nye medier rettet mot seg som et fasett øyd speil, ble bildet av dem ugjenkjennelig for dem selv. De mistet verdigheten, respekten og fiksjonen. Sjefene for sikkerhetspolitiet tok feil, de feilberegnet publikum. De framsto som uten en kommunikasjonsstrategi, som noe utdatert, ute av tiden. Var det som skjedde at egypterne, og særlig de unge høyt utdannede egypterne, sluttet å tolerere sin egen skamfullhet over å la seg styre av noe så stygt? Jeg tror ikke Zizeks begreper uten videre kan fange det som skjedde for egypterne i Egypt. Begrepene hans må være typisk europeiske, kanskje de fanger en norsk og europeisk skamfullhet over å tolerere at man må alliere seg med diktaturer i det inn bilte demokratiets navn. Og her kan jeg ikke la være å tenke på CIA Central Intelligence Agency og deres ufrivillige bidrag til å skape det forrige store frigjøringsikonet: Che Guevara. Da CIA og juntaen i Bolivia skulle presentere Che som død og beseiret etter å ha drept ham var han nøye iscenesatt. Han lå klargjort på likhuset for å bli presentert for verdenspressen, ren og velstelt som et vanlig lik, ikledd stripete sykehus pysjamas. Så skjedde det noe, løytnanten som kom for å inspisere tok regien, og dermed ble Che presentert for verdenspressen som det ikonet vi kjenner: med bustete hår, beret og geriljauniform. Og dessuten med dette blikket som skuer ut i verden. For da verdenspressen kom, løftet de hodet på ham, som på et jakt-trofe, og han stirret rett inn i kameraet. De hadde ikke lukket øynene på Che. Var det for å vise mangel på respekt for den døde? De glemte blikket hans, at blikket kan være en boomerang. De feilvurderte, de tok feil. 2 folkebiblioteket 01

3 kødda!», noe som igjen selvsagt bare er kødd. Her, ved historiens slutt, kødder kødne kødder rundt med høy inntekt, klare til å av kle den pretensiøse kultureliten. Det er deres triumf at en hel generasjon har forvekslet alvor med blodfattig pom pøsitet. Den politiske bevisst het er redusert til et in fantilt krumspring man har å vokse av seg i møte med den virkelige verden, som på passende vis innvies med russe tiden, som fram stilles som den eneste måten å opponere mot sam funnet på: hemningsløs festing. Ordning och reda, supa på fredag. Om man ønsker å vinne for ståelse for sin politiske aktivitet i voksen alder, bør den inngå i en karriereplan. Partiene rekrutterer pro fesjonelle politikere fra ungdomspartiene, hvor medie trening står høyere i kurs enn politisk tenkning, og student politikerne simulerer politikk som ser bra ut på både CV og TV. Aktivist gruppa Planka Oslo jobber for en avgiftsfri kollektiv trafikk gjennom en brukerfinansiert snikeforsikring. Den beskjedne medieomtalen de så langt har fått, minner mer om en hippiesjablong enn en saklig vurdering, trolig fordi de forsøker å tenke og handle politisk utenfor parlamentet. Den politiske poesien blir på samme måte gjerne behandlet som noe søtt og velmenende, men impotent. «Det er flott at du er engasjert», sier læreren til elevrådsrepresentanten. Det er alvorlig å leve og det er alvorlig å skrive poesi. Alvor er ikke humørløst, det er det motsatte: intenst og vitalt. Alvor er lek og lek er alvor. Den generasjonen som har gjort karriere på å latterliggjøre alvoret, ler ikke lenger like godt. De har fått trøtte trekk rundt øynene og latteren blir stadig hulere. En god latter ler ikke av alvoret, men med det. Det er alvorlig komisk å leve og det er alvorlig at verden er grunnleggende urett ferdig når den ikke hadde trengt å være det. Det er alvorlig å være en del av en liten økonomisk overklasse, blant annet fordi man skal dø og derifra blir det bare svart. Det er banalt å konfronteres med andres problemer og gjemme seg bak at man bare er et menneske, altså at man fra naturens side kun er opp tatt av å sikre seg og sitt. Ikke fordi det ikke er sant nok, men fordi det er mulig å velge annerledes. Georg Johannesen skriver: Gud måtte bøye seg forover for å høre Brecht svare: Hils Marx og Heine, tyskere og jøder, og si at jeg som dem aldri brydde meg om sannheten hvis den stred mot rettferdigheten. Og at jeg foraktet diktningen, og brukte den som man bruker et ludder. Man kan velge å bare være ett menneske, eller man kan velge å inngå i noe mellommenneskelig. Når våre medie trente toppolitikere ikke lenger er i stand til å gi rom for politiske spørsmål, trenger vi andre som kan gjøre det. Poesien er en av flere muligheter for å åpne et slikt rom. Dette rommet er ingen utopi eller et paradis, det er uendelig krevende og det venter ingen himmelsk be lønning. En kritikk av identiteten er en mulig politisk-poetisk strategi. Den identitetskritiske poesien framviser et jeg som er spredd for alle vinder, eller heller et jeg med fullt gjennomtrekk. Å være et lyrisk jeg er å sette ord på en virkelig eller fiktiv person, men det er også å skrive bok stavene j e g etter hverandre, og dermed i samme øye blikk gi slipp på noe av seg selv, eller jeg selv, altså selve jeget. I, ich, jag, jeg, je osv. Hjernen er en del av kropps kjøttet til det mangfoldige, tilblivende jeg nå står jeg i et rom, en annen dag har jeg sluttet å puste og jeg har donert bort mine indre organer, men du finner meg på biblioteket. Den danske poeten René Jean Jensen spør: «hvordan gjøres den hjernevaskede beskidt igen?» Mange nordmenn sitter på dagbladet. no og ler av hjerne vaskede nordkoreaneres verdensanskuelse. Andre hånler av dem som trodde at jorda var flat, månen en gul ost. Portrettintervjuere tegner nye por tretter hver lørdag. Språket er en kampsone hvor for skjellige virkelighetsoppfatninger kjemper. Så det er sånn hun er! I Virus av Johan Jönson framvises det både poetisk og typografisk hvordan alt henger sammen; smittefaren truer hele tiden, språket er viralt. Identitetskritikken handler ikke om å forsvinne eller ukritisk å gå opp i mengden, slik konservative tanke smeder kanskje vil hevde. Det er ingen antiintellektuell selvutslettelse, men slekter heller på hva Deleuze & Guattari skriver i sin tekst «Hvordan gjør man seg selv til et legeme uten organer?»: «Man gjør det ikke med hammerslag, men med en meget fin fil. Man oppfinner selvdestruksjoner som ikke er det samme som dødsdrift. Å oppløse organismen er ikke å ta livet av seg selv, det har det aldri vært, det er å åpne legemet for sammenhenger som forutsetter en hel mon tasje, kretsløp, forbindelser, etasjer og terskler, over ganger og intensitetsfordelinger, territorier og deterritorialiseringer som måles som av en landmåler.» For tiden ser det ut til at stadig flere europeere vender til bake til nasjonen som viktig identitetsmarkør og da tenker jeg ikke egentlig på ski-vm. Kan poesien skape et rom for erfaring hvor man ikke først og fremst kommer som nordmann; et rom hvor de felles erfaringene ikke er tuftet på ekskludering av dem utenfor? Vi vet at klimaendringene vil føre til stadig flere befolk ningsgrupper med behov for andre bosteder. Vi kaller innvandrere nedlatende for lykkejegere, som om lykken kun unnes dem som er født med en nedarvet formue blant jordas privilegerte minoritet. Stats lederne i Tyskland, Frankrike og Storbritannia har de siste månedene i tur og orden erklært multikulturalismen død, som et naivt eksperiment vår virke lig het ikke kan bære. Problemet er bare at det Det er så dumt at det er usannsynlig. Tenk: Che i pysjamas med lukkede øyne. De kunne presentert Che for verdenspressen ikledd sykehuspysjamas og med øynene lukket. Hvorfor lukket ingen øynene på Che? Ja, hvorfor lukket ingen av dem øynene på Che? De hadde lukket øynene på ham da de surret ham fast til den høyre meien på militærhelikopteret. Da de hadde henrettet ham i den lille skolestuen i landsbyen La Higuera, kl noterte CIA-agent Felix R., som befant seg i skuret ved siden av, lukket noen øynene på ham. Kaptein, senere general i US Army, Gary P., har fortalt at da de surret båren med Che fast til den høyre meien på helikopteret, var øynene lukket på Che. Men ingen hadde bundet opp kjeven hans, så kaptein Gary P. tok tørklet fra sin egen hals og bandt opp kjeven på Che. Dette gjorde han, har han sagt, for at det skulle bli enklere å kjenne igjen Che. Å gjøre den henrettede Che gjenkjennelig som Che, var offiserenes strategi. Derfor hadde ingen av dem skutt Che i ansiktet. Slik ble han fraktet til den større landsbyen Vallegrande for å identifiseres, seende nesten ut som seg selv. Men da de surret ham til helikoptermeien var øynene lukket på ham. Slik ble han fraktet med lukkede øyne, surret fast der ute, der nede under cockpiten (kabinen), ikke lagt i pose, ikke pakket i klede eller sekk, uinnpakket, utildekket, med føttene vendt mot flyretningen, med hodet vendt mot vinden. Med 3 par sokker på, med 3 kuler i lungene, 4 i mageregionen, og en siste, en endelig, kule i hjertet, men med ansiktet helt, uten et skudd i ansiktet, med kjeven på plass, med øynene lukket, utildekket mot vinden, ble Che fraktet til Vallegrande for å identifiseres. Alene i vinden der ute som død i 20 minutter, på den for korte båren, med føttene stikkende utenfor, beskyttet av 3 par sokker, slik var overfarten. 20 minutter alene som død der ute. På rygg under helikopterkroppen, med ansiktet vendt mot vinden, på vei mot myndighetene, på vei mot hele verden, for å presenteres som død. Gjenkjennelig, identifiserbar, lignende på seg selv, seende ut som bildene av seg selv. Men med øynene lukket på seg, slik de døde gjerne presenteres. Så har det skjedd, under overfarten, at øynene til Che ble åpnet igjen. Slik han ble fraktet med ansiktet eksponert, der oppe i luften, så kort tid etter sin død, måtte det skje. Vinden åpnet øynene på Che. Luftstrømmene skjøv naturligvis øyelokkene hans opp igjen. Che landet i Vallegrande med øynene åpnet av vinden. Med øynene åpnet av vinden ble han avlevert på vaskeriet på sykehuset Nuestro Senor de Malta, og slik var det hun så ham, sykesøsteren Susana O., som ble innkalt for å gjøre ham presentabel: På en for kort båre over 2 sementvaskekummer, med føttene stikkende utenfor med 3 par sokker på, med kjeven bundet opp av tørklet til kaptein Gary P., med munnvikene vendt opp av vinden og med øynene åpnet. «Han fulgte meg med blikket», skulle sykesøster Susana O. fortelle etterpå, og hun dro av ham de 6 sokkene og vasket føttene hans, hun løsnet tørklet til kapteinen, senere general Gary P., rundt Ches kjeve og skalle og stusset kinnskjegget på ham. «Og øynene til Che var så levende», fortalte hun etterpå, «han fulgte meg med blikket», fortalte hun samme kveld til naboer, familie og alle som kom og spurte i landsbyen Vallegrande langt borte, langt inne i åsene i Bolivia, den 9. oktober, mindre enn 12 timer etter at han ble henrettet med et M2 automatgevær, bare 20 minutter med helikopter lenger bort. Slik at blant de tusen som kom for å se på Che, da han ble vist fram av de militære på båren over vaskekummene i vaskeriet neste dag, den 10. oktober, var det mange som etterpå kunne fortelle at Che fulgte dem med blikket når de stimlet rundt ham, uten sperrer, uten adgangsbegrensninger, for å se på ham. «Øynene hans er så levende, så store» var det mange som sa. Men før det, kvelden før, hadde Susana O., sykesøsteren ved Hospital del Senor de Malta, kledd det så kjente antrekket av Che, kastet de skitne og blodige plaggene på golvet i en krok, vasket hele ham og kledd på ham pysjamas. Hun hadde gredd håret hans bakover, glattet det ut så han lå der, glattgredd, i pysjamas, men fremdeles med øynene åpnet, øynene åpnet av vinden. Sykesøster Susana O. var ingen gammel kvinne, men rutinene har hun nok villet følge, samvittighetsfullt har hun stelt den døde slik de døde skal stelles. Så da løytnant Andres S. kom for å inspisere jobben hun hadde gjort med den døde, kan hun kanskje ha sagt at «øynene hans, burde vi ikke få lukket øynene hans», men forsiktig, engstelig for å blande seg i det som folkebiblioteket 01 3

4 ikke er noen vei tilbake til et harmonisk, etnisk, mono kulturelt paradis, om det noensinne fantes. Vi priser den frie flyten av varer og tjenester, men styrker kon trollen i grenseovergangene og foreslår DNA-registrering av innvandrere i kamp mot en terrorisme som statistisk sett er mindre truende enn å bli truffet av lynet. Den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk skrev første juledag: «Når jeg ser på Istanbul, som blir litt mer kompleks og kosmopolitisk hvert år som går og nå tiltrekker seg innvandrere fra hele Asia og Afrika, har jeg ingen problemer med å konkludere at de fattige, arbeids løse og ubeskyttede fra Asia og Afrika som ser etter nye steder å leve ikke kan holdes utenfor Europa for alltid. Høyere murer, strengere visumrestriksjoner og flere patruljerende skip ved grenseovergangene vil bare utsette oppgjørets time. Verst er det at anti-innvandringspolitikken, reglementene og fordommene allerede ødelegger kjerneverdiene som gjør Europa til hva det var.» At alt henger sammen er ikke et holistisk poeng, men en påminnelse om et ansvar man kan velge å ta innover seg. I Anna Hallbergs siste diktsamling, Colosseum, Kolosseum, skrives det: det är i munnen oxen upphör tyggas ner til människa i blodet i tarmarna Og et annet sted: ljuset ska fylla kroppen med värme natur som sprider sig spricker upp ur kapslarna Slavoj Zizek skrev i kjølvannet av 11. september om hvor dan den vestlige varianten av zenbuddhisme skil ler seg fra dens opphav på en vesentlig måte: «den virkelige storheten til Zen er at den ikke kan re duseres til en indre reise inn i ens sanne jeg ; Zen-meditasjonens mål er, i motsetning, en total ugyldig gjøring av selvet, erkjennelsen av at det ikke er noe Selv, ingen indre sannhet å oppdage.» Selv realisering er en god ting, og det skal ikke her moraliseres over dem som ønsker sin egen lykke: det er nettopp lykken som står på spill. Men blindet av mas sive markedsføringskampanjer og Dagbladets du-journalistikk, kan man glemme at selvet nettopp realiseres som et forhold til andre: mellom mennesker. I vårt ideologiske klima er individet redusert til forbruker; selv et tilsynelatende spontant one night stand omtales gjerne som et prosjekt innenfor ens lille private nytelsesøkonomi: synergieffekten utløser ekstra energi i enmannsforetaket. Jeg leste nylig Kristian Lundbergs siste roman Yarden. For meg ble dette en påminner om noe jeg allerede visste, nemlig at det er nytteløst å sette opp faste kriterier for hvordan litteratur eller kunst kan eller ikke kan virke politisk. Yarden er realistisk og insisterer på sin berøring med virkelige erfaringer fra forfatterens eget liv og hans arbeidskolleger på en uverdig arbeidsplass i Malmö. Det virker etter mitt skjønn fåfengt å skulle avvise denne bokas politiske potensial fordi den i sin form er tradisjonell, i hvert fall slik jeg leste den. Etter endt lesning satt jeg med en følelse av å ha tatt del i noe både estetisk og politisk potent, selv om den utfordrer noen av mine forestillinger om hvordan den politiske litteraturen fungerer best. Slik får det være; nye bøker skrives, som bekrefter eller undergraver de tankene man hele tiden gjør seg om hva som er den ideelle politisk-poetiske praksis. Dette innebærer ikke at man skal slutte å tenke rundt politikk og poetikk, men at man må anerkjenne at dette forholdet kan ta mange former. Den poesien og litteraturen jeg er mest interessert i, er den som kan leses som et dokument fra sin tid, som også rommer en sterk estetisk, og derfor også eksistensiell erkjennelse. Den er ikke forpliktet til mine tanker om hvilke poetiske strategier som vir ker politisk, men den strekker seg utover kunsten for kunstens eller kunstnerens skyld, mot de gamle idealene om likhet, frihet og mellommenneskelig erfaring. I en samtalebok fra i fjor sier Kjartan Fløgstad følgende: «Et problem i politikken generelt, det er at det parlamentariske systemet har problemer med å formulere det som er grunnleggende motsetninger i samfunnet. Og jeg har ofte tenkt at dette gir litteraturen en sjanse til å formulere det, når politikken ikke får det til. For alle vet at Stortinget ikke klarer å ut trykke reelle spenninger i samfunnet. Det vedtar viktige ting, men diskusjonene er enten fraværende eller dårlige. Når det gjelder fundamentale debatter, er Stortinget usynlig. Det gir kunsten og litteraturen et viktig spillerom.» En av poesiens muligheter i dag er å repolitisere de beslutningene som bidrar til å øke forskjellene mellom oss: Å ikke finne seg i at dette kun er tekniske økonomiske justeringer utenfor vår kontroll, uunngåelige beslutninger for å imøtekomme den virkeligheten det påstås at vi alle befinner oss i. noen kilder: Arne Borge m.fl. Gilles Deleuze & Félix Guattari, Tusind plateauer Alain Badiou, «På hvilket virkelighetsplan er krisen et skuespill?» Orhan Pamuk, «The Fading Dream of Europe» Slavoj Zizek, Welcome to the Desert of the Real kunne være en militær beslutning, men det er slett ikke sikkert at hun spurte, at spørsmålet kom opp overhode, dette har Susana O. ikke fortalt noe om. Derimot har hun fortalt at Che var ren og pen da løytnanten kom for å se på ham, Che hadde nystrøket pysjamas på, og løytnanten likte det ikke. Hun har fortalt at løytnanten ikke likte inntrykket Che ga i pysjamas, løytnanten mente det ville være feil å presentere den døde Che for verden i pysjamas. Feil strategi, har hun fortalt at løytnanten sa, denne guerrilleroen, sa han, dette beviset på geriljaens nederlag, dette beviset på den bolivianske hærens endelige seier, kan ikke presenteres for pressen i pysjamas, sa løytnant Andres S. Han ser jo helt borgerlig ut, skal løytnanten ha uttrykt, Che ser ut som en sønn av borgerskapet, så respektabel, hvor er triumfen i å beseire en sånn. Han må se ut som den han var, Che var en guerrillero, han skal se ut som beviset på vår seier, skal løytnanten ha forklart sykesøster Susana O. Og han ba henne plukke opp det skitne gerilja-antrekket fra golvet og kle det på ham igjen, han ba henne buste til håret på Che og få lokkene fram igjen, han fant fram en beret og la den ved hodet hans, siden Che var blitt avlevert barhodet. Men de lukket ikke øynene på ham, ingen av dem lukket øynene på Che. Slik ble han vist fram som død for verden, utkledd som seg selv, utkledd som guerrillero, gjenkjennelig i antrekket, med kjeven på plass, munnvikene vendt opp, håret i uorden og med øynene åpnet av vinden. Den 10. oktober, under seiersoppvisningen, under feiringen av triumfen, løftet en av offiserene, for å understreke triumfen, på hodet til Che, så kameraene skulle få se at her er den døde Che. Og kameraene så Che med hodet løftet, hodet løftet akkurat nok til at blikket hans kunne se rett inn i kameraet. Og blikket til Che så rett inn i kameraet. Sean bonney from after ri mbaud 9th March a difference of opinion - we were nouns, a black gulf where your speech is rusting politically - an oracular diagram, moronic translations, music roasting - a strange, distant english voice, bricked up inside it - Hello, I m the police. Like, you know, serious like deliver your purse, or I ll / with your red courtesans whirling, & our gross kettle meaningless. We have no further comment Howl, dole-rust, caustic half-dead city scrape jet / surprise attack on human head & its million doors / a gap obliterate or oh I m sober now. have a rat will but this is a very crude reading - later we made art, it shattered nothing - our homicidal lives now were a form of understanding - our expressions were lifeless, our hatred made visible - the point is an absolute redistribution of the senses - Slik ble han presentert for verdenspressen. Han kunne ha blitt presentert i pysjamas med lukkede øyne. faktiske opplysninger fra El Gatopardo, folkebiblioteket 01

5 Lars Mikael Raattamaa Bitter klasskamp Kristian Lundbergs bok Och allt skall vara kärlek börjar på två sätt. Han skriver först:»det är med ett svartvitt fotografi som allt börjar«. Några sidor senare skriver han:»och jag vet att jag nu måste tala om kärleken. Det är så det börjar.«fotografiet är av en pojke som sitter i ett träd. Möjligen Kristian Lundberg själv som barn. Boken igenom försöker författaren sedan övertyga pojken på bilden att»allt kommer att bli bra«. Kärleken är en kvinna han återser efter 20 år. Lundberg beskriver kär leken som en nåd. Det handlar om att söka ett vardagsliv, en vanlighet. Om att försöka övertyga pojken på bilden att komma ner från trädet. Om att vara tacksam för kärlekens återkomst. Man kan hitta fler sätt boken börjar på: Året på Yarden, arbetet på en biluppställningsplats i Malmö; boken med samma namn; Malmös stän diga förvandlingar; viljan att förstå arbetare och papperslösa i dag. I själva verket börjar boken om, om och om igen. Den handlar om att börja om. På den plats där man är. I de omständigheter som föreligger. Lundberg beskriver själv berättelsen:»det sägs också att texten skall ha en port, en dörr som leder vidare genom svindlande gångar. En början. Ett mittparti. Nu är det inte så. Allt är i förändring. Det som verkade vara ett avslut visade sig i stället vara en ingång, och det jag trodde var ett avslut visade sig vara en platå där man för ett ögonblick kunde vila ut.«texten är som livet kalejdo skopisk. Det starka i Och allt skall vara kärlek är viljan till vanlighet. Inte minst därför att författaren vågar sig ner i självömkandet. Huvudpersonen är väl medveten om det förbjudna i bitterhet, i ressentiment. Han försöker hela tiden f ly undan. Men det återkommer. Smärtsamt och vackert. Ömkan återkommer inte minst i samband med stora ord som revolution och klass kamp. Lundberg skriver om timanställdas situation:»och hela tiden denna rädsla, denna känsla av att röra sig genom ett minerat område. Vad lärde jag mig? En sak. Klasskampen existerar. Den sker från det omvända hållet. Vi står stilla och låter oss plockas. Vi sitter tigande och låter oss böjas«. Så ser klasskampen uppifrån ut. Det är en bok med många refränger, men den blir inte en kollektivroman. Kalejdoskopet vrids men det är samma öga som tittar. Redan innan Lundberg själv sagt att boken börjar har ett annat ackord slagits an. På försättsbladet skriver han»allt är kärlek, allt är att förlora sig själv«. Det är en klangfärg där det idealistiska blir en idealism, där en progressiv musik blir konservativ. Men det är också en stämma där kärleken blir hård.»vad är väl en människas berättelse om hon inte har kärlek, vilken tunn klang blir det inte då, om man talar och inte kan älska?«så lyder Kristian Lundbergs omskrivning av Korintierbrevet. Men kravet blir så konstigt. Det handlar då väldigt lite om att skapa en värld. Kärlek som blott nåd blir en besynnerlig passivitet.»kärleken är befriad från skuld och skam, annars hade den inte varit kärlek.«står det också, men är inte skulden en ytterst revolutionär känsla? Kärleken blir ett förlovat land snarare är sina produktionsförhållanden.»när jag tänker på henne tänker jag på Israel«, skriver Lundberg. Karl Marx geni var att han sökte materialismen i det sub jektiva, i verksamheten. Tillsammans kan vi skapa varandra och oss själva. Det är ett ohemult krav att fråga efter Marx när man som Lundberg skriver med kristna konnotationer, men Och allt skall vara kärlek får mig att börja tänka. Och det är ju ett gott betyg. Att tänka på ett arbete som skapar en ny värld, en kärlek som bryter rangordningens sam hälle. Och på vänsterns nuvarande oförmåga att skapa sammanhang, strukturer, fester och middagar oförmågan att bygga upp arbetsgemenskaper. Jag börjar tänka på kalejdoskopiska platser. (I stället för rangordnade platser.) På en kalejdoskopisk värld. (I stället för en rangordnad värld som skiljer på bra och dåliga platser.) På ett kalejdoskopiskt språk. (Där experimentet och leken inte är något dåligt.) Lundberg är nära allt det men talet om offret och nåden skymmer. Jag tänker att socialismen sjunker om den slutar simma. Lars Mikael Raattamaas anmeldelse av Kristian Lundbergs oppfølger til Yarden ble første gang trykt i Aftonbladet 23. mars Bendik Wold Fra interessant til interessert «Wenn ich Kultur höre, entsichere ich meinen Browning.» Sitatet blir vekselvis tillagt Göring, Goebbels og Himmler, men har sitt paradoksale opp hav i et ikke-beskutt, høyarisk kulturprodukt skuespillet Schlageter av Hanns Johst, urframført på Hitlers 44. fødselsdag 20. april Den kjensgjerning at stykkets hovedperson, proto-nazi-martyren Albert Leo Schlageter, faktisk reagerer med vantro («For en ting å si!») når studiekameraten Thiemann lar denne replikken falle i første akt, blir sjelden tillagt vekt. Til gjengjeld er ikke «browning» strengt tatt en «pistol», men et magasinladet, halvautomatisk våpen, noe som gjør trusselen desto mer alvorlig. Men begjæret etter å sende en salve i kulturens generelle retning er på ingen måte forbeholdt nazister. Schlageters studiekamerat blir med grei mar gin overgått av unge Ulrich, som i et tidlig utkast til Mannen uten egenskaper entrer et rom og hører sin søster Agathe spille en «dystert» vakker pianomelodi. Sekunder senere har han trukket våpen; heldigvis er det instrumentet, ikke søsteren, som får unngjelde. Ifølge Giorgio Agamben demonstrerer Ulrich her en holdning til kunst som på mange måter er savnet i dagens offentlighet: I seinmoderniteten er vi alle sønner og døtre av Kant; kunsten har for lengst forlatt interessenes sfære og blitt bare «interessant». 1 Derfor fatter vi ikke hvorfor Platon ønsket å utvise poetene fra bystaten, og vi har problemer med å følge Nietzsche når han etterlyser «en kunst for kunstnere, for kunstnere utelukkende!». 2 Mot Kants «interesseløse velbehag» stiller Nietzsche kunstens «løfte om lykke», og han flyt ter samtidig søkelyset fra resepsjonssiden som via smaks dommen har en helt sentral posisjon i Kants estetikk til produksjonssiden. Likegyldig hva man måtte mene om Nietzsches «vilje til kunst», og hans filosofiske gjeld til 1700-tallets Sturm und Drang, er det verdt å dvele et øyeblikk ved dette perspektivskiftet. For kritikken er berettiget: Det kantianske systemet innebærer en desarmering av den in teres serte kunstneren. Kants forsett var å innkretse en sær skilt betraktningsmodus, ikke egenskaper ved verkene selv langt mindre kunstnerens personlige in vesteringer. Riktignok snakker også Kant om «genier», men deres boltreplass er svært begrenset. Lik som det fortolkende publikum er geniet bare et medium for verkets sannhet. Kunstnerne er ute av stand til å redegjøre for «hvorledes deres fantasirike og samtidig tankefulle ideer forenes i hodet», ettersom innbildningskraften ikke adlyder den begrepslige logikken: «Geniet kan ikke selv beskrive eller viten skapelig påvise hvordan det frembringer sitt pro dukt, men gir regelen som natur. Av denne grunn er skaperen av et genialt produkt uvitende om hvordan han har kommet over sine ideer, og det er ikke i hans makt å konsipere det ut fra behag eller planlegging, eller å informere andre på en slik måte at de settes i stand til å frembringe lignende produkter». 3 Reminisenser av denne tenkningen lever i dag videre som universitetsformidlet autonomiestetikk: Kants «interesse løse velbehag», formidlet via de tyske Jenaromantikerne, har siden kommet til å danne det norma tive utgangspunkt for institusjonen kunst. Mitt poeng er enkelt. Hvis det atter skal gi mening å snakke om en «politisk kunst», må det finnes rom i vårt estetiske system for alle de elementer Kant utelukker: subjektiv vilje, interesser, strategier, for nuftsideer på resepesjons- så vel som på pro duk sjonssiden. Å lytte til en kunstners begrepslige utlegning av sitt eget verk kan ikke lenger avskrives som en «inten sjonell feilslutning». Annerledes formulert: Med mindre man er komfortabel med at kunsten inne har en rent affirmativ funksjon, må den opphøre å være en «kommunikativ handling» (for nå å blande Habermas inn i diskusjonen); den må tre ut av sfæren for «symbolsk formidlet interaksjon» og slå over i strategisk, formålsrasjonelt arbeid den handlingstype som kjennetegner feltene for vitenskap og politikk. Ut fordringen er å gjennomføre dette spranget uten at kunsten taper sin institusjonelle autonomi. Så vidt jeg kan se, er det mulig å sortere tenkningen rundt politisk kunst i fire grovt tilhugde kategorier. folkebiblioteket 01 5

6 mara lee dikt De närmaste fyra åren, alltså lika lång tid som vår nyvalda regering kommer att sitta, ska jag ägna åt ett forskningsprojekt med titeln»skrivande som förändring, skrivande som ansvar«. Men det är något i denna titel som idag, den 29 september 2010, besvärar mig. Kanske för att ansvar är ett ord som återkommer gång på gång i de riktlinjer som formulerats av det parti vars namn är ett anagram på EGOISTERNA MEDVERK AR. För mig är ansvar fundamentalt för den skrivande handlingen: Om poesin (och litteraturen) karaktäriseras av enorma möjligheter, vägar till förändring samt frihet så måste denna frihet också medföra förpliktelser, motkrav, en motrörelse. Och denna motrörelse måste utgöras av en fråga om ansvar. Att»ta hand om«det man skriver. Varje gestaltande akt måste också kunna ta ansvar för de ord, bilder, tankar som kastas ut i världen. Men det som skrämmer mig är att det parti vars namn är ett anagram på OMSKRIVA DEGENERER AT steg för steg försöker göra ordet»ansvar«till sitt, vilket på sätt och vis smärtar mig minst lika mycket som när de marknadsliberala krafterna på slutet av åttiotalet slutligen lyckades tömma ordet»frihet«på all politisk sprängkraft. Och är det inte ganska märkligt att dessa två ord som liksom hör samman likt dioskurerna eller symbolens två benbitar, att det är dessa två hörnstenar för all konstnärlig verksamhet som absorberas eller varför inte assimileras och mals ner till att betyda ingenting av just de krafter för vilka konstnärlig verksamhet, konstnärlig frihet och konstnärligt ansvar betyder just ingenting. Kanske är detta en given utgångspunkt: Att det parti vars namn är ett anagram på MEDGE R AKT AVERSIONER tar sig in längst in i våra språkhjärtan. Det vore skandalöst, ja, snudd på oetiskt att här anföra som exempel hur 2009 års nobelpristagare Herta Müller beskriver att alla totalitära stater tar språket i sin tjänst, eller hur den sublima omöjligheten i Paul Celans poesi pekar rakt in i det faktum att den är skriven på bödlarnas språk tyska. Ja, utan att anföra dessa exempel så ändå Tre av disse inneholder momenter det er verdt å ta med seg videre i diskusjonen. Én er etter mitt syn sanerings klar. (i) I den første varianten tenkes kunsten som «samfunnets andre». Kunstverket representerer en ikkefremmedgjort virkelighet, et «motspråk» som subtilt øver motstand mot den instrumentelle fornuft. Denne forestillingen har sin herkomst i den tyske idealismen (Schelling, Schiller, Hegel), hvor kunsten ble forstått som et forsoningsparadigme, og videreføres på 1900-tallet av så vidt forskjellige tenkere som Adorno og (den tidlige) Lukács. En fyndig oppsummering av holdningen kan sakses fra førstnevntes «Tale om lyrikk og samfunn», hvor det fastslås at diktet er «dypest forankret i samfunnet når det intet meddeler». 4 Av den grunn er Adorno med en viss berettigelse blitt beskyldt for å plassere kunsten i proletariatets sted. Kunstneren overtar rollen som revolusjonær agent, og får samtidig fullmakt til å dyrke sin egen selvtilstrekkelighet: Det mest progressive hun kan gjøre, er å vokte sitt uttrykk mot u-kunstig påvirkning. Selv om denne «estetiske rensningen» trolig er en nødvendig fase i enhver kunstarts utviklingsforløp, taler det mot autonomiestetikken at den uten unntak knytter autonomien til mediet, ikke til kunsten som utdifferensiert subsystem. Av samme grunn har dens til hengere heller ingen tålmodighet med avantgardens opp hevelsesforsøk; de kan ikke forestille seg en generisk kunst som også er autonom. Kort sagt: Autonomiestetikerens handikap er den manglende evnen til sosiologisk (selv-)objektivering uviljen mot å analysere kunsten som institusjon, herunder denne institusjonens berøringspunkter med samfunnets overordnede maktfelt. Derfor bør autonomi estetiske strategier heller ikke betraktes som «radikale»; deres viktigste funksjon er tvert imot å legitimere kunstneres politiske passivitet. (ii) I den andre varianten av estetisk-politisk-tenkning antas verket å være «politisk» straks det har et politisk motiv, tema, budskap. Dette er Nordahl Grieg-versjonen av politisk kunst; en journalistisk løsning mer enn en kunstnerisk. Dens åpenbare svakhet er som Walter Benjamin fastslår med ettertrykk i «Forfatteren som produsent» (1934) at «en diktnings tendens bare kan være politisk riktig når den også er litterært riktig». 5 Det holder ikke å levere et subversivt stoff til det litterære produksjonsapparatet; du må også revolusjonere selve produksjonsapparatet: «En forfatter som ikke lærer forfatterne noe, lærer ingen noe.» 6 Her heller enn i en regjeringsnedsatt verdi kommisjon, eller i et demonstrasjonstog mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen er det den radikale for fatteren har sin misjon. I likhet med motspråksideologene unnlater poesiens Nordahl Grieg-aspiranter å forholde seg til kunsten som felt. Så lenge virkeligheten kan formuleres på versemål anses problemet for løst så er diktet «saklig», så er diktet «politisk». Men kunstens autonomi status umuliggjør slike enkle slutninger fra kunst til politikk (og tilbake igjen). Historien lærer oss at i møte med kunstinstitusjonen blir alle radikale impulser nøytralisert; som Arild Asnes påpekte er deres vesentligste samfunnsmessige bidrag kanskje snarere å bekrefte kapitalismens «frihetsmyte». (iii) Avantgarden håper å kunne unnslippe dette dilem maet ved å distansere seg fra kunstinstitusjonen. Kunsten søkes tilbakeført til livspraksis. Spørsmålet er om dette programmet overhodet lar seg realisere: Selv når kunst verket ikke er til å skjelne fra «hverdagslivet» f.eks. ved at verket består i å «børste tennene, stige på en buss, spørre noen om klokka, kle på seg foran et speil, ringe en venn [eller] presse saften av en appelsin», 7 slik happening-pioneren Allan Kaprow foreslår i «Performing Life» (1979) er det avhengig av institusjonens nærvær, et skjær av «kunst-ighet», for å oppnå den tilsiktede effekt. Om vi ser bort fra den om stendighet at verket er objektløst, er ikke strategien bak slike «persepsjonelle readymades» helt uforenelig med Sjklovskijs begrep om «underliggjøring»: Det handler om å øke kunstpublikummets reseptivitet; å des automatisere sanseapparatet og gjøre verden følbar på ny. Et viktigere spørsmål er om dedifferensiering opp hevelse av kunstens institusjonelle autonomi over hodet er et radikalt krav. For er ikke kunstnerens distanse til det politiske feltet selve forutsetningen for hennes «innblanding» i den offentlige samtalen? Dette er standpunktet til Bourdieu, som i Kunstens regler an befaler radikale kunstnere å «øke sin autonomi (og der igjennom blant annet sin kritiske frihet overfor makt haverne)». 8 At feltets cover charge dermed stiger, må heller bøtes på ved at man samtidig «allmenngjør be tingelsene for tilgang til det universelle», dvs. gjennom en politikk som fremmer sosial utjevning. (iv) I den fjerde varianten av politisk-estetisk praksis intervenerer kunstneren i den politiske debatten 6 folkebiblioteket 01

7 odemokratiska krafter gör något med vårt språk. När ordföranden för partiet vars namn är ett anagram på EKVATORNS EMIGRERADE upprepar ordet»ansvar«har det väldigt lite gemensamt med det ansvar som filosofen Emmanuel Levinas beskriver som utgångspunkten för den etiska subjektiviteten; nämligen mitt ansvar inför den andre, och att det paradoxalt nog är såsom främling och alienus som människan inte är alienerad. För Levinas hänger ansvar ihop med Andra. Och detta att vara mänsklig sammanfaller med förmågan att vara öppen inför den andres radikalt icke-begripliga alteritet. Det är därför djupt symptomatiskt och nästan parodisk att också hos partiet vars namn är ett anagram på DOGMATIKER ENERVER AS så tycks ordet ansvar skjuta i höjden när det blir tal om de Andra. I deras riktlinjer står det under rubriken en ansvarsfull invandringspolitik följande:»i vårt Sverige förs en ansvarsfull invandringspolitik. I dagens Sverige förs en djupt oansvarig invandrings- och integrationspolitik Den oansvariga och kravlösa svenska integrations- och invandringspolitiken Som ett första steg mot en mer ansvarsfull och hållbar invandringsoch flyktingpolitik«visa ansiktet manar etiken oss. Ansiktet är sårbarhet, utsatthet, och hela dess mening är etisk. Orden som ansiktet uttalar är: Du skall inte döda. Med Levinas ord:»ansiktets närvaro innebär en befallning som är omöjlig att tillbakavisa, ett budord.«det här är början på etiken och livet. Inte för att den andre är som jag, inte för att den andre skulle vara reducerbar till min värld och det som jag kan förstå ty häri består humanismens kardinalfel alltså hur ni sopar bort min singularitet min alteritet när ni säger ni är precis som jag. Den infantila och den imaginära inbillningen att alla ska förstå varandra bara vi lär oss att kommunicera lite bättre är ungefär lika förödande som det assimileringskrav som partiet vars namn är ett anagram på MOT VERK ADE ARIERS GEN formulerar i sina riktlinjer, dvs att utplåna alla skillnader. Alla ni som grät glädjetårar när Barack Obama vann presidentvalet 2008: det är till er jag vänder mig nu. Tron på en universell förståelse är inte bara naiv utan också farlig, ja, totalitär i sin förnuftsdyrkan. Den kritik som formuleras mot partiet vars namn är ett anagram på REGER A EMOT SKRIVANDE utgår ofta från ett argument som som kunstner, men uten å bringe med seg kunsten. Et klassisk eksempel er Émile Zolas avisinnlegg i Dreyfus-saken («J accuse»). Strategien er tilfredsstillende for så vidt som man på denne måten unngår auto nomidilemmaet; den politiske aktivismen blir en temporær «ekskursjon» ut av eget felt, og rokker ingenlunde ved kunstnerens «hovedvirke» frambringelsen av autonome kunstprodukter. Når denne strategien likevel framstår util fredsstillende, skyldes det at de politiske hensiktene aldri så edle ikke formuleres i kunst. Det en Zola, en Bjørnson eller en Gaarder benytter seg av, er strengt tatt bare kunstnerens offentlige status, en status som stadig for å vende tilbake til punkt i betinges av idealistiske og høyst problematiske forestillinger om «skapelse» og «inspirasjon». Dessuten er strategien til gjengelig kun for en ganske liten håndfull aktører; en privilegert gruppe poetokrater som har lært seg å balansere taktisk mellom feltets autonome og heteronome pol, dvs. mellom den harde kjerne av pro fesjonelle lesere og det såkalte massemarkedet. Spørsmålet var om det fortsatt, i 2011, finnes arm slag for «interesserte» kunstnere. Jeg har ingen en tydige svar i ermet. Men jeg mener, og som jeg allerede har antydet ved andre anledninger, 9 at legitimasjonsgrunn laget for alle tapninger av idealistisk estetikk er grunnleggende rystet av avantgardens ned brytningsgestus og at poesien spesielt, og litteraturfeltet generelt, paradoksalt nok har valgt å «køle på» som om ingenting var hendt. Som Kenneth Goldsmith på peker i sitt forord til konseptualisme-antologien Against Expression, er det i noen grad en unnskyldende omstendighet at sjangeren ikke før ganske nylig møtte sitt «fotografi», dvs. en teknologi for poesiens del: digital tekst behandling og internett som var bedre på å «dikte» enn poesien selv. Malerkunsten responderte på foto graf iet ved å nærme seg abstraksjonen; poesiens reaksjon på fildeling, blogging og sosiale nett verk bør snarere være å vie seg til filtrering, sortering og rekontekstualisering av informasjon, ifølge Goldsmith. 10 For language-skolen handlet «avantgardisme» primært om å kritisere den lyriske ekspresjonismen. Kritikken var systemimmanent, rettet mot beattradisjonen og andre former for nyrealistisk, jegsentrert knekkprosa. Det mest problematiske ved modernistisk poesi er imidlertid ikke forestillingen om «stemmen», men forestillingen om «skapelsen» den påstått interesseløse, ikke-begrepslige be herskelse av et helt kostebinderi av stiler, teknikker og materialer som i realiteten er kulturelt overlevert. Å insistere på at diktet er «lagd», at det er et resultat av prak tisk arbeid, er strengt tatt bare første skritt. Jo mer man fokuserer på arbeidet, desto mindre relevant fram står det og man kommer til at utførelsen er noe sekun dært; verket kan realiseres, men det kan like gjerne ikke realiseres, og heller videreformidles i form av skisser, utkast, tegninger, modeller, instrukser, kon versasjoner. Forutsetter «politisk diktning» altså kon septualisme? Vel, ikke nødvendigvis. Den konseptuelle vendingen trenger ikke praktiseres for å erkjennes. Men erkjennes må den: Først når poesien selv har gjenvunnet forstanden, kan den tale forstandig om politikkens mangel på samme. 1 Giorgio Agamben, The Man Without Content. Stanford: Stanford University Press 1994, s Friedrich Nietzsche, «Die fröhliche Wissenschaft» [1887], i: Werke in drei Banden, Band II. München: Hanser Verlag 1981, s. 14. Min oversettelse fra tysk. 3 Immanuel Kant, Kritikk av dømmekraften [1790], i: Kjersti Bale og Arnfinn Bø-Rygg (red.), Estetisk teori. En antologi. Oslo: Universitetsforlaget 2008, s Theodor W. Adorno, «Rede über Lyrik und Gesellschaft» [1951], i: Noten zum Literatur. Suhrkamp 1974, s. 56. Min oversettelse fra tysk. 5 Walter Benjamin, «Forfatteren som produsent» [1934], i: Kunstverket i reproduksjonsalderen og andre essays. Oslo: Gyldendal 1991, s Ibid., s Allan Kaprow, «Performing Life» [1979], i: Essays on the Blurring of Art and Life. Berkeley/Los Angeles: University of California Press 2003, s Min oversettelse fra engelsk. 8 Pierre Bourdieu, Konstens regler. Det litterära fältets uppkomst och struktur. Stockholm/Stehag: Brutus Östlings Bokförlag Symposion 2000, s Min kursivering og oversettelse fra svensk. 9 Bl.a. i «Dikt som religionserstatning», Vinduet nr. 2/2007, og «Poetisk muzak», Vinduet nr. 3/ Kenneth Goldsmith, «Why Conceptual Writing? Why Now?», i: Against Expression. An Anthology of Conceptual Writing. Evanston: Northwestern University Press 2011, s. xvii xxii. folkebiblioteket 01 7

8 förespråkar pluralism, det mångkulturella samhället etc. Inget fel i det. Men problemet är hur man gör det ty argumentet för det pluralistiska samhället formuleras näst intill alltid i termer av berikande. I termer av ekonomi, användning, funktion, och i termer av nytta. (Se exempelvis Anders Johnsons debattartikel i DN den 15 september,»bevara Sverige svenskt«där han räknar upp invandrare inom område efter område och vad de har tillfört Sverige). Plötsligt har vänstern och alla andra som tar avstånd från det parti vars namn är ett anagram på VERK A SOM IN TEGRER ADE blivit utilitarister. För enbart när det gäller de andra ställer vi oss den skamlösa frågan: Tja, vad kan vi ha dem till? Och en ovärdig fråga föder förstås ovärdiga svar: Pizza! Kebab! Vad är de bra på? Skojsig musik! Exotiska folkfester! Fotboll! Vad kan de göra för oss: Berika vårt land! Arbeta! Märker ni inte att redan här har något hänt med språket; begreppen slirar och därmed tankarna. När partiet vars namn är ett anagram på EVA REGER AR DEMONISK T hävdar att:»den omfattande invandringen fört med sig sociala problem i form av utanförskap, gruppmotsättningar och kriminalitet, samt stora ekonomiska kostnader, som ofrånkomligen haft en negativ inverkan på svensk ekonomi«så gör kritikerna ett kardinalfel när de svarar nej, de kostar inte, de berikar, efter som de därmed upprepar exakt samma grundläggande tankefel nämligen att den andre är någon vars existensberättigande enbart kan mätas i termer av vad den kan ge och inte som är fallet med alla andra fria individer i termer av hennes okränkbara människovärde oavsett hur mycket hon kan bidra. Det knackar på din dörr. Och plötsligt står du ansikte mot ansikte med den Andre. Du kanske konstaterar en skada, ett sår, ett trauma. Granatchock eller krigsneuros. Förföljelse eller tortyr. Du ser detta ansikte, dess sårbarhet och nakenhet, och du säger: Hej, vad kan du tillföra? Pizza eller fotboll? Det är tillspetsat, jag vet, men jag vill härmed understryka hur långt vi kommit från Levinas beskrivning där och nu citerar jag litteraturvetaren Mona Vincent»Jaget knäfaller inför den Andres ansikte, inför hans/hennes radikala annorlundahet och erkänner sig som en ansvarig, som en delaktig av den ontologiska skuld, vars sista instans är en garant för att Jørn H. Sværen Forfatter- og småforlagsvirksomhet som politisk praksis et forsøk på å gjøre opp status (for meg selv) BAKGRUNN ingen tradisjon for småforlag i Norge, i motsetning til i nabolandene en følge av de store norske forlagenes dominans og definisjonsmakt igjen en følge av den etablerte norske litteraturpolitikken innkjøpsordningene prosa, lyrikk, dramatikk tryggheten og forutsigbarheten har en bakside de store forlagene dominerer omgivelsene de kan utgi marginale diktsamlinger uten større risiko de tjener gode penger og ønsker ingen endringer genrene utfordres ikke blandingsformer faller utenfor de små forlagene har ingen naturlig plass i denne økonomien UTENFOR FOLDEN implisitt institusjonskritikk politikk i praksis redaktøren som kurator serier, rammeverk, bestillingsverk oversettelser introduksjonsarbeid, etablering av kontekster distribusjon fellesnordisk nettverk, messevirksomhet og bytteøkonomi boken som objekt formater, typografi, trykk, innbinding, innpakning Bergensbrag 2003 Gasspedal Biblioteket Gasspedal, Avant Norden, Gasspedal Animert, [Noord] nypoesi.net Oslo Litterære Salong Forlaget Attåt Folkebiblioteket Audiatur bokhandel og internasjonal poesifestival, forlag og distributør (DSSP) H Press femårsplan å sette et eksempel et forlag uten forfattere oversettelser og bestillingsverk etablerte forfattere fra etablerte forlag en form for infiltrasjon et redaksjonelt prosjekt serier med tematiske og formelle rammer andre rammer åpner for andre tekster begrensninger er produktive serie imperativ miniatyrene serie A England Forlag tematisk ramme hvorfor skrive hva hvordan poetikken formell ramme kortere enn innkjøpsordningenes definisjon av en bok formell ramme et halvt trykkark skandinaviske forfattere springer ut av arbeidet med H Press produksjonsarbeidet samarbeidet med typografene, trykkeriene og bokbinderiene deltagelse å tenke, skrive, sette, trykke, binde og gi bort en bok for forfatteren og leseren komposisjon og rekonstruksjon 8 folkebiblioteket 01

9 grymhetens och förintandets handlingar inte skall upprepas. Skulden är minnets skugga. Utan skuld och utan minne kan allt ske på nytt. Allt kan upprepas i skuldlöshetens och glömskans obefläckade landskap. Den svåra friheten är alltså inte att vara dömd till frihet utan att vara ansvarig för de andras frihet.«enligt riktlinjerna för partiet vars namn är ett anagram på MOT VERK ADE INRE GASER skall de kulturyttringar befrämjas vars syfte är att glädja, försköna och skapa gemenskap. Fin tanke. Det finns kulturyttringar vars främsta syfte är att glädja, försköna och skapa gemenskap, men det finns också kulturyttringar som undersöker vad det är att vara en människa. Den brittiske filosofen Simon Critchley formulerar det så här:»utan en relation till trauma, eller åtminstone en relation till det som fordrar, kallar, påbjuder, uppfordrar, avbryter eller besvärar subjektet [...] skulle det inte finnas någon etik. [...] Utan någon relation till det som uppfordrar och utmanar subjektet, en fordran som erfars som en relation till något Gott på ett sätt som överskrider lustprincipen samt varje löfte om lycka, så skulle det inte finnas någon etik. [...] Ingen demokrati utan dödsdriften.«det finns kulturyttringar vars främsta syfte är att glädja, försköna och skapa gemenskap. Men det finns också kulturyttringar som vill ta ansvar. Ansvar är ett ord som fortfarande betyder något, för mig, för många andra. Men det är ett ord i nöd. Som behöver hjälp. Hur? Ska vi ställa frågan: Vad kan du göra för mig? Nej snarare: Om vi blir berörda av detta ords undergång, så skulle jag vilja konstatera två saker: För det första: Språket är performativt vilket INNENFOR FOLDEN Dronning av England (Kolon Forlag 2011) tidligere utgitte tekster antologier, kataloger, tidsskrifter, eget forlag sammenstillingen igjen et spørsmål om komposisjon, og genre Kolon, et lite forlag i et stort forlag gjenkjennelse og gjennomsiktighet forlagsmaskinen Gyldendals produksjonsprosess og produksjonsmidler utnyttelse av distribusjonsapparatet frieksemplarer til etablerte og egne nettverk fra eget til etablert forlag kollisjon mellom to kulturer å svikte eller være tro mot sine idealer pragmatisme å utforme sin egen bok, men gi slipp på produksjonen standardformat og skriftsnitt et ønske om anonymitet avvik fra standarden papir, skriftstørrelse, fargetrykk omslag hierarkiet mellom forfatter og tittel, bok og forlag hvorfor ikke et større forlag ugjennomsiktighet hvorfor ikke et uavhengig forlag samme kretsløp som før hvorfor ikke Flamme Forlag en påtrengende identitet STATUS QUO QUO VADIS de store forlagene, festivalene, tidsskriftene, avisene fortsetter som før som om de alternative praksisene fra de siste ti årene ikke betyr noe ikke bare bransjen er i endring, men også litteraturen ikke initiert av forlagene, men forfattere og tidsskrifter og kritikere jeg tror ikke på revolusjon over natten, men et langsomt, langsiktig arbeid do it yourself med respekt og bevissthet om håndverket og historien de endrede produksjonsbetingelsene og de nye rolleforståelsene alle kan lage bøker, være forleggere, redaktører, forfattere har en bakside kontroll over produksjonsmidlene er ikke ensbetydende med kvalitet et historieløst opprør endrer ingenting aksjonisme under ansvar TILBAKE I FOLDEN husk hvor du kommer fra og husk du skal dø jeg er opptatt av boken og ikke av bransjen jeg tror på en revolusjon i det stille folkebiblioteket 01 9

10 den betydelseförskjutning av ordet ansvar som partiet vars namn är ett anagram på REDIGER A KORVENS TEMA med oönskad tydlighet visar. Och för det andra: Om språket är performativt så har jag ett ansvar. vad som är meningen med hennes. Och lika väl som jag vet att meningen med mig inte är reducerbar till den nytta som jag delger samhället, lika omöjligt är det att reducera henne till ren samhällsnytta. Till exempel att vägra svara när idiotin kallar, och istället formulera egna frågor, och egna svar genom en konstnärlig praktik som till exempel med en föreläsning vill visa hur ordet ansvar står och balanserar över en semantisk avgrund. En etik grundar sig i konsten, i samhället på en relation mellan mig och den andre. Jag får aldrig begå misstaget att tro att jag till fullo kan omfatta och förstå den andre. Lika lite som jag vet varför jag är här vet jag varför den andre är här. Lika lite som jag vet vad som är meningen med mitt liv lika lite vet jag Levinas insisterar på att det är just icke-begripligheten hos den andres annorlundahet den gräns där förståelsen inte längre är ett redskap, utan bara ett hinder, att det är där etiken börjar. Men förutsättningen för att överhuvudtaget acceptera denna icke-gripbarhet, den andres oändliga alteritet dvs det kommer antagligen aldrig att bli något samförstånd här, vi kommer aldrig att förstå varandra, du kommer aldrig att bli som jag förutsättningen för att förmås acceptera den andres totala oassimilerbarhet, är för det första vetskapen om din egen sårbarhet, och för det andra: det ogripbara beviset på att även du hyser en främling i dig: Sean bonney from after ri mbaud of Downing Street, that assembly of ghouls & defunct regimes of the warm November wind, our absurd paupers memories outside London it is all geometry, a euphemism for civil war I remember our cotton dresses, those ribbons and bows we skirted the disks of the city, its deserted, dying angles we were wearing flags and pretty flowers, but our memories at several intersections they opened into vast arched domes of that other life, its obnoxious circles, of relics and animal love the horrific quantity of force we will need to continue even to live When you meet a Tory on the street, cut his throat It will bring out the best in you It is as simple as music or drunken speech. There will be flashes of obsolete light. You will notice the weather only when it starts to die. 10 folkebiblioteket 01

11 Detta enda: att du aldrig någonsin kommer att kunna se ditt eget ansikte. Blicken kan omfatta nästan hela ens kropp, händer, fötter, men ansiktet Det finns ju speglar, säger du, det finns fotografier. Men någonstans vet du, lika väl som jag, att det inte är samma sak. Denna del som alla andra ser, och vilken de identifierar såsom du, förblir helt dold för dig själv. Det är som främling som människan blir sin egen, och det som är eget hos subjektet är dess expropriering genom den andre. vi granskade meteorer krigade som veteraner krigade emot verserna medge tokeriernas arv vemodigt renare saker egendomar svar etiker veneriska metadroger varigenom edra sekret genomdrev ikeas arter vem signerade kroater vitarmade negrers eko riksdagen vare emot er dagsverken emot arier dagsverken om eritrea ser omedvetna krigare ser dogmen kreativare ser moget arkiverande ser kadavergeometrin rasera etik genomdrev vitare egendomar sker omgiven er kastrerade genomdriva era sekter dramatiken vore seger emigranters ekade rov integreras amok vrede Familien fikk omgangssyke. Jeg skrev noen notater på banen ned til Folkebiblioteket. Jeg vet ikke om det har noen hensikt å trykke dem. Folkebiblioteket ba om en tittel (før jeg ble syk): Arve Kleiva Skjønnhet som revolt i et apolitisk samfunn There is no such thing as society. Margareth Thatcher Det politiske utgangspunktet er enkelt beskrevet: en uakseptabel situasjon og den generelle aksepten av samme situasjon. De skandinaviske samfunnene, slik de lar seg beskrive og åpne for deltagelse, er en slik aksept. Relasjonen mellom litteratur og politikk er i denne forstand fraværende. Likegyldig. I samme forstand er disse samfunnene likegyldige. I et apolitisk samfunn er det politiske ikke gitt og litteraturen kan artikulere det. Situasjonen er pussig nok revolusjonær. Fjollet revolusjonær. Poesiens rolle er åpenbar. Poeten arbeider med språk, og rent formelt er denne oppgaven mindre håpløs enn det tomme utgangspunktet for poesi. Det er ingenting smigrende i denne situasjonen. Jesus sier: Sannheten skal gjøre dere fri. Skjønnhet er en måte sannhet løsgjør seg på. Den gjør seg fri, som singulært faktum. Pilatus sier: Hva er sannhet? Hva er sannheten i Pilatus setning? Er den der? La oss si fortiden er det vi har gjort og fremtiden det vi gjør nå. folkebiblioteket 01 11

12 Sean bonney from after ri mbaud I understood money as a knife, would use that centrifuge > London, rotating embers of an abstract city, capital in red & black. It was sleeping, we were awake inside it > the opposite is also true has blocked the anti-matter of the speaking I has secreted memory < confronted its being as bourgeois love, that cannibal monstrosity wherein government is at war with thought s productions of transparency < a pretty little enzyme dissolved our face s history, privatised the place and the formula > consciousness in exile, mass without number, insurrection is value. Meanings excoriate the enemy language. no signal > here find enclosed one partial landscape, scraped isotopic language or like birds or meaning sexual theorems Iain Duncan-Smith is one, & is prosodically useless, that much is clear, invades the poem as if it were social life > & this too is a trap / its rational form a contagion upon the world < here find enclosed one crow landscape in cop mathematics i.e. Blanqui couldn t say a word the telemetric sky in crackling white Marianne Heier fremførte denne talen under åpningen av separatutstillingen Jamais - Toujours på Stenersenmuseet i Oslo, januar Den ble fremført i et tomt rom, uten noe verken på veggene eller gulvet. I utstillingsperioden gikk et opptak av talen på en T V plassert midt i rommet. Marianne Heier TRE MÅNEDERS ARBEID Dette skulle egentlig være min avskjed med kunsten. Det startet med Israels angrep på Gaza i julen Bare veldig kalde mennesker kan ha forblitt uberørt av bildene av de døde i restene av det som hadde vært hjem, skoler og butikker. Det ble umulig å lese avisene. Hver dag viste de hvordan siviles grunnleggende rettig heter ble trampet ned uten skånsel. Det var sjokkerende stygt. En fryktelig følelse av maktesløshet blandet seg med vissheten om at jeg ikke hadde noen rett til å kjenne denne smerten; den var jo strengt tatt ikke min. Bildene fra Gaza hadde ingen reell konsekvens for mitt liv. Det var uanstendig å gjøre dette problemet til mitt, og samtidig umulig å skyve bildene unna. Det eneste rette ville være å gjøre noe, å handle. Jeg mottok en serie henvendelser fra engasjerte kol leger som oppfordret til kulturell boikott av Israel. Vi diskuterte frem og tilbake. Samtalene våre snurret rundt seg selv uten å finne noen vei ut. Vår medfølelse og solidaritet hadde ingen betydning. Verktøykassen vår inneholdt ingen brukbare instrumenter for denne situasjonen. Hendelsene i Gaza tydeliggjorde hvilke begrensninger jeg har som kunstner. Det er i prinsippet ingenting i veien for å lage kunst basert på følelsen jeg delte med Mange deler fornemmelsen av at noe er over. Noe omfattende, vår tid for eksempel. Man kan forlate vår tid, slik man forlater en buss eller kino. Særlig tydelig blir fornemmelsen når man går ned gaten her, på Grünerløkka i Oslo. Hvilken som helst by, og på landet. Man lever i en tid, og den er over. Bunnen falt ut av det man sa eller veggene falt ut av rommet hvor man sa det. Leser man avisen, er den der igjen. Kanskje er noe annet begynt? La gå man var lei det som forsvant og vil ha det man var lei. La gå. Men ikke i all evighet. Jeg ser det jeg før sa og gjorde, sier og gjør det. Det er borte i en viss forstand. Jeg gjentar. Selvsagt gjentar man det som er borte. Vår tid er ikke nødvendig. Den var heller ikke nødvendig da den fantes. Man kan forlate vår tid, slik man reiser seg fra sengen og aksepterer en ny dag med de oppgaver og roller man fyller i den. I det dominerende offentlige språket betyr alt noe annet. Det man sier om varen vil ingen finne på å ta alvorlig. Alle oversetter fortløpende alt som sies, men til hva? Ingen sone er reservert for denne oversettelsen. Poeten kan lage noe annet. Sitatet er et godt sted å begynne. To typer litteratur, to anstrengelser, er i strid. De er også i strid med seg selv. Det finnes ingen språklig foreteelse uten relasjon til løgn. Dermed har sannheten også spillerom. Relasjonen mellom et utsagn og løgnen kan være nøytral. Et slikt utsagn er beundringsverdig. Våre samfunn bygger på søppel, ikke først og fremst avfallsproduktene av våre forbruks- og produksjonsmåter, men varer som i fremskreden og kalkulerbar grad er søppel før salg fra butikk. Dette gjelder i høy grad produksjonen og forbruket av litteratur, og er overveiende en planøkonomi. Reklame er normerende for litteraturproduksjonen i alle sjangere. Enkelte bøker er unntak, ikke fra produksjonsnormen men fra det prinsipp normen hevder. 12 folkebiblioteket 01

13 så mange andre den julen. Men i møtet med hvordan be grepet KUNST forstås og forvaltes, oppstår det uover stigelige etiske problemer rundt kunstverk basert på denne typen situasjon. Uansett hvor gode inten sjonene har vært og hvor ekte engasjementet til kunst neren er, blir det for eksempel nærmest umulig å unn gå å estetisere andres smerte. Kunstverkene virker evig adskilt fra virkeligheten de springer ut av, og klarer ikke å opprette noen gjensidig dialog med om verdenen. Arbeidene mine er alltid forsøk på å lage vinduer mot en annen, like virkelig verden, å skape følelsen av andre mulig heter. Det er ingenting i veien for å gjøre det gjennom bilder. Men hvis man oppfatter at kunstverket stopper ved bildets overflate, forblir det «bare» et bilde. Det får ikke virke i betrakterens verden, og har ingen konsekvens. Og i møtet med kunst in stitusjonene, pressen, markedet og offentligheten ellers, er det som oftest på denne måten kunst forstås og formidles. Kunstverkene blir ikke lenger vinduer inn i en mulig virkelighet, men inn i en fantasiverden man ikke trenger å ta helt på alvor. Det er som om de temmes. Det kjentes fullstendig meningsløst å fastholde kunstproduksjonens viktighet i lys av det som skjedde ellers i verden den julen. Jeg tenkte at dette var definitivt, et endepunkt. Jeg var ferdig, jeg måtte ut av kunsten og inn i den virkelige verden. For noen handler. Og det de gjør betyr ikke noe annet enn det de gjør, henviser ikke til noe annet. De er i direkte kontakt med virkeligheten. Handlingene deres fører til reelle, konkrete endringer. Det var akkurat dette jeg savnet som kunstner. Røde Kors forvalter Genève-konvensjonene, som alle nasjoner har forpliktet seg til. Disse konvensjonene slår blant annet fast at det finnes regler selv i krig, og at sivile har ukrenkelige rettigheter. Angrepet på Gaza var et åpenbart brudd på disse konvensjonene. Det Israel hadde gjort den julen var feil, og kunne ikke unn skyldes eller tolkes annerledes. Uavhengig av historiske forløpere og andre faktorer: dette var prinsipielt feil. Genève-konvensjonene var et fast, lysende holdepunkt mot en mørk bakgrunn. Så jeg tilbød Røde Kors den tiden jeg ellers ville ha brukt på å fylle dette utstillingsrommet. I høst har jeg jobbet fulltid som frivillig i staben på Oslo Røde Kors i tre måneder. Røde Kors virksomhet er basert på syv grunnprinsip per : Humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhen gig het, frivillighet, enhet og universalitet. Organisasjonen utøver streng selvkritikk for ikke å miste disse prinsippene av syne. Etter hvert som arbeids dagene gikk ble jeg mer og mer overveldet over hvilken kraft som ligger i dette. Prinsippene plasserer Røde Kors på utsiden av de mekanismene som styrer samfunnet ellers, og som man ofte kan få inntrykk av er fullstendig enerådende. Man kan ikke styre organisasjonen fra utsiden, den lar seg ikke instrumen talisere. Den står på mange måter nettopp for det jeg mener når jeg snakker om denne «andre verdenen», og viser at ikke bare er den mulig, den er. Den er den samme verdenen som vi lever i, bare sett fra en litt annen vinkel. De som jobber for organisasjonen strekker seg konsekvent mot et tydelig ideal. De konkretiserer det igjen og igjen, og plasserer det igjen og igjen i virkeligheten som et fullkomment faktum foran alles øyne. Systemene våre er ikke virkeligheten, de er bare instrumen ter for å forstå den og leve i den. Røde Kors er et eksempel på hvordan det fins spor av helt andre for ståelses modeller inne i det systemet vi lever i. De finnes der systemet vårt ikke strekker til, i glipene mellom de forskjellige begrepene vi bruker. Røde Kors virksomhet er like virkelig som angrepet på Gaza. Den er et uttrykk for virkelige sider ved menneskene, og gir disse sidene en levende, konkret form i verden. Så jeg brukte fortsatt den tiden jeg ellers ville ha brukt til kunst, til akkurat det samme: muligheter for en litt annerledes verden. Her var det satt i et verdensomspennende system og handlet naturligvis ikke om mitt individuelle frie uttrykk. Men etter hvert virket det stadig mindre viktig å opprettholde skillet mellom kunstnerskapet mitt og det jeg holdt på med nå. Det kjentes jo egentlig helt likt ut. Og hvis det jeg gjorde på Røde Kors var del av kunstvirksomheten min, så kunne man vel si at i og med at kollegene mine hadde akkurat de samme oppgavene og utøvde dem på akkurat samme vis, så kunne det de gjorde også ses som en estetisk gest? Var det egentlig noen meningsfull forskjell mellom mitt og deres arbeid? Det er lett å tro at systemene, kategoriene og begrepene vi omgir oss med er naturgitte eller absolutte. At vi må akseptere dem og tilpasse oss grensene mellom ett begrep og et annet, en kategori og en annen. Men hvis man lar blikket hvile på for eksempel et ansikt, er det etter hvert som om konturene av det sakte løser seg opp. Ansiktet er der fortsatt, men mer som en fortetning av tilstedeværelse enn som noe avgrenset fra alt annet. På samme måte tenker jeg at kanskje, hvis vi ser ordentlig på dette rommet, vil veggene som skiller det fra verden omkring miste sin betydning. Kontrafaktiske utsagn, som alle vet er kontrafaktiske, og alle retter seg etter, gir både en allmenn kompetanse og en allmenn vanskelighet. Man kan vanskelig oversette et kontrafaktisk utsagn til noe annet enn et annet kontrafaktisk utsagn. Da er man allerede på sporet og blir veiledet i det nye, ikke helt alene. Mens reklamen går inn i metaforen, beveger poesien seg bort fra den. Dette er ikke en bil. Hva er det, da? Pja. Ikke godt å si, gitt, ikke godt å si. En hvilken som helst artikulering av situasjonen vi befinner oss i, som blir stående for ens intellektuelle, moralske og sosiale bevissthet, utover tiden det tar å tilegne seg artikulasjonen, er et kunstprodukt. Det vil si, alt som overskrider situasjonen slik den var artikulert har produsert noe som ikke fantes og endret situasjonen. Denne endringen er både politisk og kunstnerisk i en akutt og anspent forstand av termene politikk og kunst. Det finnes også en spenning mellom litteratur og politikk. Litteraturen kan gi avkall på sin lojalitet, knytte seg til en annen. Reklamen er en slik tilknytning. Litteratur er i seg selv en politikk. Den kan i kraft av «sannhet» og «skjønnhet» lett komme i strid med annen politikk. Det er finnes ingen relasjon mellom situasjonen, samfunnsinstitusjonene og befolkningen. (Man kan godt si at dette er situasjonen, og at den er uakseptabel. Da har man sagt noe om situasjonen. Det var lett å si og lett å høre.) Kapitalismen, fascismen og kommunismen har oppgitt menneskets moralske verden. Tragedien disse regimene avstedkommer lar seg ikke bestemme utenfor en moralsk verden. Jeg liker ikke umoralske mennesker og vil ikke arbeide med dem litterært. I kapitalismens ideologi er tapet den resulterende figur for enhver transaksjon tapet av alle andre verdier enn overskuddet, den kapital som genereres i transaksjonen. Og transaksjonen er modellen for ethvert forløp. Dette er fortvilelse i teologisk forstand. Troen på fortvilelsen er kilden til uhyggen i det moderne idiomet, dvs. forestillingene de moderne har om seg selv som moderne. Sånn er det. folkebiblioteket 01 13

14 Hanna Hallgren Välfärdsstaten Det finns en annan lösning. de genomsnöade ögonens förakt Det finns en annan lösning Att krossa sina ögon mot levande stenar Sitt minne, sin historia, språkets kulturella spasm tingens mjölk / trångmålet / törnrosbusken Mantelmedarna Det är slädarna handlingar som föregår snön Påsatt liksom ett plåster, som förstadshimlen där tillfogat jorden ett sår i smärtan som följer i ett samhälle med stora sociala klyftor bärs rosor rosor, dödsbringande fåglar i bäckarna, i ett avlett anletes sken Vi håller fast vid våra sparkar, o rymd för hjärtats frånväxta rum snööken, himlavalv, stjärnor bilder av täta stygn, krasskammad längtan, våldsamma vård:»den vita människans olycka och omständighet är att hon någonstans dödat människan«vi spricker, vilken, vilken viker, slingrar och svingar, denna dödsras, alla chanser, mod i lera, mod att under broarna, i husvagnarna, i eldslågorna, förstäderna, att kamma sina händer, änkehänderna, änkehuden, vi klyver tungan med tungans kniv, vi ivrare, ängladuken slits av / Våldet ligger alltid på lur / Och om vi inte vinner någonting / om vi bara förlorar / all denna lyster, vi mister Vi överlämnar oss åt rädslan Ansikten, pottaska, asklut i teskedar, skopor, kärl De av oss som äter pärlor, maler svanar, river fjädrarna. I öppnade fönster, se i rädslan förakt / i detta besvärliga ingenstans / snittar / nedsänkt / framkallar i all kroppslöshet / en sociolingvistisk pornografi / Blott rättikors stumhet i köttet En utsläckt semantisk eld inuti lutens vidd Urartade arian till ett tomt bravurstycke? Klev ett jag ur köttet strax / Det känns ingenting att skriva om ras, lite förakt inte mer. Lite rädsla, inte mer. Lite godhet, inte mer. Allt att skriva utanför kroppens kontur, som ett läppstift, att två ting är vita oskuld och arsenik. Att elden inte bränner mig. Att historien först slår ut då jag talar om oss, till oss / våta vintriga is / mitt ansikte i ditt hår / dina händer / konturernas våld och det hat du måste känna / hur det förunnas dig / hur du vet att det inte förunnas dig / Ich hasse Dich / Ich heiße Ich / und Du / Det var inga svarta Jag älskar dig. / Nej. / Jag älskar dig. / Ja. / All den vita huden, dess signifiant av vita gräs / av mor / den starkaste styrkan / att bli till ingen / likt en ros / att drömma / att alla redan är döda / att förbereda sig så väl i muskelsamhället / i kommunerna / alla är döda / lärarna och barnen / döda / att skriva utplåningens skrift / den outtömliga glömskans / våld / indifferenta kalla blod / indifferenta svala skrift: /»att vara död vet ingen då inget återflöde finns, alla tårars våg, dess vattenvägg av slaktat hopp --- att sikta land, att leva«ådror, åror, i havens rot i det vita väldiga vattnets ispuls / också glömskan är en strategi som selektivt förintar / dess mjuka hugg / skarpa bomull / dess stängda vattenvägg / näst intill intetros men elden blommar i förstadens hjärta / min hand sträcks oskadd ut / de dödas klanglösa röster i telefonen / Det kalla blodet / de försvann / stillheten / strävheten / tung över sin smärtas landskap förinta, sudda ut i trapphuset, tvättstugan, hissen / de gamlas glasblick / rödkantat rinnig klar / Det är att leva som finns / den dödliga formen / Att leva 14 folkebiblioteket 01

15 Det brinner i byarna, i förstäderna, allt socker i rädslan grädden / Vi måste alltid döda / bränna kött / de element vi inte erkänner: sterilisera, lobotomera, döda Stöta ut ur samhällskroppen / vit glädje / stark berusning / rädsla, godhet, förakt / En vän sa om Sverige:»Vi förtjänar ett folkmord«/ vi skrattade åt utsagan / vi förtjänar ett folkmord / inför åskådarkretsen, otaliga ljudlösa döda / att det funnes en plats, okänd för oss, / där det mångsiffriga talet sifferlöst går ihop / Så många döda / vita namnlösa kroppar / utan historia och minne / kreatur / stank / skyffla ner kropparna / skriv / under utplåning / bördan av intet / i oändliga rader av vinterkors / Jag behöver ditt hat / Du behöver rättvisa / fält i blomning min vita berättelse / heter lag och ordning / lagar det som rämnar / lagar ständigt såren i aftonens fajans / släck elden / lås in djuren / skydda djuren från dem själva Sy avståndsveck i andedräkten / ordningens händer / slår upp läger / knackar dörr Vem förtjänar vad och varför / Om ej den andre ständigt skymde sikten / bakom stängslet / djur, kroppshyddor, hemvist / Jag ska lära dig vad hem är / Tillvaro utan gräns / Ansiktets bårder / Agraman / Eller en tolvårig pojke som säger Vårt liv i Gaza är bättre än här / Där fanns bomber och skräck / men det är bättre än här / Jag bor hellre i ett hus där / än på gatan här / Där bor man i sitt eget hus / här söker man bostad för natten Allt är dörr. Allt är början. Det handlar inte om att äta utan om att gå / i portens sken / näktergalar, nattetid hör någon tala om smärtans, men hör inte om hand eller handske / hör heller inga skrik Ögats skarabé / släckte dess skal / skalögats blick hinnorna; mjölken, vita våg Dess skummande hand / vilt utspärrad hand dess kust, träd, galgar högst / viker så löjliga band havet i oändliga vita lakan Sjukhushavet, Lethe, i svalans hals streck i dessa lakan / De har sovit på våra lakan / bringat sömn och drömmar, oro / grep en åra Tomma händer grep en åra / klyver vattnet / särar vattenläpparna, rusar genom glömskan Havet är ett fält som blommar. lavendelns mynning, nattens doft av nyslakt, regn och bränder [Jag sover på din arm.] Varför kom du hit? Hur länge har du varit här? Allting som börjar på h: hugsvalelse, hågkomst, hud, mitt namn i din mun. Språkljud som spenar / regnet i din mun / Jag hör regnet slå Ditt namn kan jag inte uttala / trots att du lärt mig fortsätter jag att inte kunna Du besöker mig Jag rullar denna kärna / som täcker ditt namn / över din rygg / Dess låsta dörr / Detta valv: knappast större än en näve jord familj historia en passage Dess droppe Åtklämd, i luten (Ett dolt anagram:»det är orden som har kroppar inom sig«så länge vi minns Att vakna från livet / Att vakna från de döda / minns du inte hur högt trädet var Det var inte jag som stod nedanför. Inte jag som sa ditt namn) Världen är ett vitt bageri. Denna kladdiga vithet, dess politics of pity i ugnarna Marmorstatyer över sig själva Kabinett, klarinett ur skåpen rasar offer / benrester; allt vad sidans vithet tagit som betydelsen genom åren / Manna över tungan Den vita rosen i ugnens lågor / Eldsnacken / Vekeshjärtat / skyffla blickens mjöl och den torra floden under våra händer / mild lera / De svenska slavarna hade det förhållandevis bra / i Sveriges kolonier / Cabo Corso och Saint-Barthélemy / var inte alla slavar / Det fanns vita, fria kulörta och svarta slavar / skepp av snöbröd Det sägbaras hembygd tuggas i snön en lyktas ljus, av vidder omgiven Vad är det jag minns? Himlarymden, vantarna, snön Sparkens färd längs vägarna Kinderna i kylan. / Köldens strata och kristall / Historier som kristalliserats med min kropp [minns] inga slavar / Denna kristall / Dess åder / Dess rot / Varken de godas jubel eller syndarnas klagan / Jag är ensam här i det vita, / ensam och still Vid Rosens brinnande nacke / Vad är glömska? /Är det vita då förlustens eller begärets plats? Allt faller hela tiden sönder / Det faller sönder. Det sägbara faller sönder: nycklar, fruktträd, bro och port störtas som krukor mot marken / och våra ägor / är inte längre våra Åängarna / språkets gräns / språkets gräs kring min kropp Hembygdens luktsalt: jag sätter mig upp i sängen och vet stråets stillhet Dess ögonblick i elden / men även sjön och skogen brinner / huset brinner Min mjuka mun av eld. En historia av brandrök / vuxna och barn / Detta är eld Hågkomst utan minne: hem i tärningens riktning Ett diagnostiskt prov ett språktest schibbolet Människa eller barbar? Nationens ros och min mjuka mun av ved / giv smulorna från livets bord / till alla de förknytta Att tvingas öppna handen / tills gåvan rasar ut / Ett gammalt byte jag fått del av Vi som ägde mark med öppna vattendrag våra smultornstrån / faller hela tiden sönder / ord på esperanto / brev på frusen tyska faller sönder / Över marken vi ägde Att vi ägde mark och hus / D.v.s. att det gick att äga mark och hus / Att öppna handen och att sälja Dess kust, kyssar, städernas larm blinka Du, i stråets låga, outsägliga blomning Dö av mina lätta händer / dö, för att man känner dem folkebiblioteket 01 15

16 »Motsatsen till det grekiska ordet för sanning, alethia, är inte som man kunde tro osanning, utan glömska, lethe«. Ren likvakans talgdankar flämta Den demokratiska principens glömska ruinträdgårdar / stormar / det knäckta jubelträdet Vi stå och stödja oss vid våra gränser / Vid våra vattenväggar / Speglande och andas in det obekantas flod försåtliga stenar / hala, svåra / små nävar i virvlarna / drömmar om genomskinligt vatten / dunkelljus / Det sägs att det stiger bubblor i blodet / Att det är den syresatta dödens ljus / Långsamma andetag / årorna, bottnen / händerna och kropparna / i flödet / sorterande och urskillningslös / Den sorterande vågen för dig och dig / vårdar inga minnen; Vattenbilans hugg vita låga, förintande svepning»wie soll ich meine Seele halten, dass sie nicht an deine rührt?«de bor i stenens glömska, våra händer Hur de kammar, viker, krafsar Servetter, blanketter, parlamentens honung och fallfrukt / Dessa öde rosors paragrafer Ryttare faller till sin botten, liksom stenens inåtvända ansikte en vattnets hud, och åder Du är den sten, som ingen hemvist har Agnar, skal Den stumma munnen omkring tidegärden Fruktan, lovordsvägg Ingen ordning har ännu burit denna blomnings tid Skär det vita snittet, Leukos, bortom vit materia Scilla / Segelväggars nav / (Hur klart med din själ det blå kunde ha klingat Och snart blev också detta känt) Att vada i vattnets monotoni / Att luta sin panna som vore ansiktet ett kärl / och i flödet samla tårar Havet stiger i staden. Fisken leker Den leker himlar. Nätter. I detsamma för människorna natt. De går omkring, förnedrade / av mödan / att utan mod tjäna meningslösa ting / Så samlar de stenar som faller Ur djupblå himlar faller mörkret ut; det talar lätt mot sovande pannor lys, det Det finns ingen tröst att säga det med. Det sitter ett djur på vägen som om / allt var som förr; kägelljusen darrar Dina händer för munnen är ett djurs i en ihärdig tystnad. Det tänkta snittet: mun. Eller river upp de sammanläkta ögonen Eller river upp ditt sammanläkta kön. Tystnad, glömska valhänta sår Vadarnas blödande ögon i morgonens svällande ljus I sängen nyss fläckade lakan, det öppna fönstret, stad och larm, ha sönder huset, riv isär, tvinga upp, molnen av jord, molnen av sten. Den jordiga luften [Och det skriker] / I det råa köttet Kisse, as, aska. Jord, är det inte detta du vill: att osynlig / uppstå i oss Det går inte att stanna i denna tanke på knä i dig / Dessa syrsor i lederna, deras mjölk i ditt mörka hår / bittermandeldoft / Den är mer som ett gift än som en kniv. Mer som ett långsamt verkande gift än cyankalium. / Kristallina ansiktsmasker och handskar, kristallina mördande dygn: att begravas i språket, fosterjorden stilla och utan förhör. Det språkstillas intet-marscher och intet-patrull, jag vill röra ditt hår med min hand av glas, densamma igen och igen, som en osynlig, väl bevarad juvel. / I en trädgård ännu höljd i nattlig fukt, / vart rosenstånd bär svarta, frusna knoppar / redobogen, kanske, kan din skoningslösa hårdhet omvärva mig:»det du tycker är vackert är oftast förhatligt för mig«jag älskar dig. Med svaga bloddroppar nypon den självidentiska nyponrosen Min Gud är mörker och som trädets rötter / av hundra trådar som i tystnad dricker, svart mjölk Kommer att leva, kommer inte att leva Var är ditt»var«, ditt»här«,»där«, dina trädklättrardagar Detta enkla: höga träd, gamla släktingars skafferier Saxskänklarna har klippt små ryttares socker Migrationens stenar som du visar mig Inte heller här men i snäckans rosa läppar, sockriga mynning: en bestämmelseort från höft till knä, knä till tåspets Ni vadade ut i vattnet, tog sedan spårvagnen, for genom parkerna, vandrade med händerna fulla av blommor genom vitsippshavet»vi är fortfarande här, / även om tiden har separerats från platsen«sakta vänder dygnet, tillbaka in i natten, filten, himlen, stjärnorna, tillbaka in Trångföring / Mantelrörelse / Bestämmelseortens långsamma verkan Du lekte med stenarna vid muren och murens murgröna skog, dess skuggade förning & mörkersigill. Silkesodlingen i mullbärsträdet, dess inhemskhet, knektarnas sträva kinder, deras väntan och ute på gatorna hade människor samlats och fler kom till»gör vad ni måste göra men kasta inga stenar«djupt i alla de gående mänskornas vimmel alltså främst känslan av tyngd och flykt; det var stenarna, människor av sten De blödde ymnigt / ymniga stoder / lyfter munnen mot den andres mun; dryck emot dryck med brutna stjälkar, / tulpaner / var stenarna, / av liljors släkte / skörden De som sitter vid borden, bak fördragna gardiner, och mer levande än landet Vaxdukshänder som tecknar»utan beröring«retirerar Smärtan har passerat, värnlös, och hör dig inte längre. Du som är kvar Detta livs bete faller nattens tråd liljeis Den beska isen / Nattens risade mun Rullgardiner, i rummet stjärnor, tårkörtlar / I ögonhålans tak Vi kan sova Det är en tid för stenar, med / visare av sten och urverk av sten 16 folkebiblioteket 01

17 Träden reser sig höga och allt lägre, murarna Ja, träden skall bli höga, murarna bli låga i det tadellösa livet För ringduvan som lämnar trädet utan hylle, skräppa, bräm de öppna blommorna i våra ögon: Detta är de levandes samhälle, i Drömmen-som-var-Land En täppa blod, att skörda händernas upplösning, och rösters gravlika sorl Fånga kronorna som faller! Blöd svanars vita död Blöd kniv av svält och hungerbord, fast askan vilar under urnans lock, blöd glänsande ofärd Så lever vi och tar beständigt avsked under kronorna som ljuset faller i i sängen som heter sjuklägersäng i sömnen av porslin Med vida ögon ser allt kreaturligt i öppenheten in, en uppklippt blick som kysser bettets krans Vi kan inte somna och inte vakna mer Se, som när guden blir svan ur våra sinnen virvlar världen bort / den varma morgonen; steglitsens tistelväxt»det är svårt att starta en revolution, ännu svårare att segra«. Sakta kommer den vita natten dragande:»die Pupille erscheint schwarz, / weil es im Auge dunkel ist.«att krossa sina ögon mot levande stenar. / Att mjölka sina ögon / på dess segrar / Blunda och se / som löv i vinden Det är slädarna // Mantelmedarna // handlingar // som föregår snön Den som inte älskar är kvar i döden i dödens hjärta och lunga. Man inbränner något så att det stannar i minnet; endast det / som inte upphör att göra ont stannar kvar i minnet, och vänder det varsamt likt jord / ett mantelminne av silke. Nu älskar vi ingen och sparkar med skedarna. Det kan inte finnas någon kärlek utan rättvisa»vi lever inte här vi bara överlever här som djur«händer, ögon, munnar, likt rosor snittade i gräset som är stelt av is / i denna vita cirkel av begravna»den vita kalkstensvägen / jag kommer ihåg / vägen pärlhönsen / men de hemska dåden / kommer jag inte ihåg / kan jag inte minnas«gräset vilar sitt hjärta i dig / gräs som stiger upp mot ljuset. Gräv inga brunnar på gårdarna: de levande törstar inte mer.»ber ni om ursäkt för alla som har dött?nej, men jag ber för dem«o, dessa döda»jag har sett dig«slå hårt mot pannan, slå ända in i hjärtat»det var du / med din perfekta vetenskap inställd på förintelse / utan kärlek [---] / Du dödar ännu / liksom alltid, liksom dina förfäder dödat«vi lämnar smulor Vi lämnar moln av blod»jag minns smärta på en nivå som jag inte trodde var möjlig för en människa. / Jag höll brevet lågt då jag öppnade. Mina händer sprängdes bort / ena ögat, och mina trumhinnor sprang sönder.«i hagtornets offerträd inte anklagad men skyldig / det är inte försoning, / det är endast blodets lek, där döden / står i blom / sköljer rosor nästan ända till sin mynning / spolar bilden tillbaka Med handen över ögat försvinner skuggorna, med handen försvinner ögat Att bo / i ögats port I bruset Se in i bettets krans, se träd bli träd Inte för någon öppning, linnevitt mörker, ställs kistorna fram i rummets mitt, grävs rummet ur tiden Ej heller för ansiktets sömnad / en läraktig ros / vårt segel av sömn / som andra / sidan av luften, / rent, / väldigt, / ej längre beboeligt Där vi är. Medgivande, eftergift vi stal i oändliga behov hem efter hem men hittar inte vägen / hem / fast händerna redan har fläckats av jord / och hundarna ylar efter oss / I husen får man ingen ro I blickkammarens spegel ser jag dig tillsammans med din mormor bland jasminerna / era blommande händer Ni stiger ned i era händer / med löften om korall. I svärdsliljas ort, den nattliga staden, i näktergalslandet förebrås inte makten, föraktas inte friheten Du:»Jag eftersträvar den. Jag utövar den«som kunde ni varken minnas eller se, som kunde ni bryta tiden och tidens begär, med er viljas stora glädje Din mormor fyller linnet med jasminer träd, hand, namn»det som varit«heter stenen hon välter för att börja med dig, för att segra och samtidigt förlora sig själv i nattväktarstaten, där erkännandets språk blir ofrihetens språk För det räcker att ni lever / i glömskans exakta vinge dessa spår / för ingen Vad omfamnar våra skuggor här / för att dricka med skuggors munnar / lust, att vara sömn / nedsänkta i ögonlock / den sockriga platsens svalka / som alltid är i samma skugga / slå upp portarna och öppna fönstren, / våra mormödrars gator / ropar efter oss / att gatstenen nu har färgats röd / torrt bröd, vät det, med blod mot era läppar / allt som går över gränsen / blir en dag till sin motsats / glömska blir minne, och minnet talar ensamt i sitt mörker / utan begär att leva / genom oss / som inte har något förflutet / och inte kan återvända / Livet på jorden är skuggan av / det som vi inte kan se Du ska en gång finnas / före din vana att vakna före fågelsången, daggen, före alla språk / åtbörder / i den dallrande trafiken i den heta morgonluften, i början av gatan / i begynnelsen av ljuset / en hemlängtan / orörd, / mur, / i munnars gräs / i denna åders schaktljus / delar vi ett bröd med regnet / mellan det som finns och inte kan finnas / en revolutionär modalitet / urverkets kaststjärnor / ett bröd, en skuld och ett hus / med köttet på benen kan de döda åter tala / befriade från längtan / tidens hem / en horisont av händer över vallfärdsstadens murar / öppnades då folkebiblioteket 01 17

18 En dag ska vi bli vad vi vill Sirener och bränder / sprungna ur läpparnas kött, stenar som kysser / en avförtrollad värld för oss, för dem och inte vet vad rädsla vill säga / i skuggan / och omvärderingen av orden / i spillrorna efter en dröm / där härskarna blivit styrande / kysser / våra misskötta liv / kysser / en jämlik ojämlikhet för alla / Det stillade blodet som sjunger: Stillar du smärtan, förgiftar du samtidigt såret... En dag ska vi bli vad vi vill... Bröd och salt och vatten / kyss / det gamla träcket från halsen / doppa brödet i dess bett / Människor lämnar bussarna irrar över fälten / trafiken står stilla / Ditt ansikte blöder / Ett instrument av blod / stråkar över huden till ljud, skär / längs vägrenens karavaner: De har öppnat sina ansikten / avhängiga lod / tömda skrik / De har inget / Det börjar / Händer som blöder är inte tomma / Sår slår ut / stiltje rosor / bland gruset Om du kan, så sök att glömma denna svavelsmak / och skräcken Stängel, av skrik / under valv av törne Att fältens valv och hjärtats / alltför många kroppar s stumhet / Att sörja det vi nu vet att vi aldrig borde ha älskat / Att sörja vårt naiva men nödvändiga förflutna / Ord för våra försvinnande bilder / lämna dem kvar i jorden /»Vad är priset för en sådan sorg?«/ utan ord / klättra vi som blinda visare mot midnatt Natt, vakna, vingar Återkalla början eller slutet / med vilsegångna läppar Återkalla förstörelsens stora tradition vår tid / har varit ursinne och blod / den är trött i sin mun / av svordomar från alla raser Återkalla nationens farliga gemenskap, som inte döljer en kniv i sina händer / utan en blomma, en geranium Jag visste / att mitt döda ansikte / att de döda är mäktiga härskare / att de levande för alltid förlorat vägen / till sina döda Because pain is life / och att det är samma sak som händer / När ditt med läppar tröstade namn / skuggar mina händers hud / Någonstans i världen förs någon annan till förhör i mitt ställe När världen blir vit och likgiltig / fördimmas / vide, sömn / och människans liv, denna inlånade andedräkt: Är mitt ansikte en plats där världen går under Är din hand slutgiltig I denna polarnatt / i tåren bredvid dig / Det kommer en människa / avsides, / vilsegången, / måhända hjärtat återstår; En näva I snön är mina händer enkla och fjärran:»livet är en sten / av stelnat blod / eller ett blod som rinner i en sten«vi öppnar det stycke jord som är vårt / andra sjönk redan till botten i gyttjan / och graven / har ansikte och händer Vi träder inte ut ur döden och in i orden, / i ådrornas rosor, / och håller vattnet intill bröstet / som vore det ett ansikte av gråt: mot kvällen sjunker det vita vattnet i gravurnorna / likt döda städer, ättlingar till utsatta släkter, / vi tillhör en generation / bestämd till undergång / vi likna ett likfölje där vi drar bort/ oss öser mörkret tomt, bländande från alla håll när silvertråden brister: kaukasiska miner Vita öde/stöld. Något har hänt med själen: Det är kriget som unnar oss livet. Det är min mun eller din i kyssarnas naglarnas nävarnas schakt tystnaden i ditt bett, obol roterande virvel i vattnets stämband öser hjärt-vatten organ harvest; is i det levandes ögonblick Vik samman rummet / och släck tiden, / silvervitt vatten, / vithetens slut, upplöser vitheten inifrån vita ögat vita hjärtat vita skummande mun vitt i mina händer, vita bläck och medar O, vita gränslösa berättelse / du gränsar nära till det som inte finns / den vita natten som ingenting känns / hudens tystnad: Vem vill vara det onda? / dess klang / i snön, till storms / Vem vill vara sitt eget och vårt / jord i oss som gräver Varken jord eller hemland inte rosor, men vågor rinner ur trädgårdens bläck Din hand rinner i stenen så att den kan öppnas, sa du 18 folkebiblioteket 01

19 Vi tar strid för kulturen Sean bonney from after rimbaud December a high metallic wire. content exceeds phrase. slight shift in geometry / slight interruption in the flow of their / crimson & guillotined bacterial princes / shifted / rivets of history ok listen. theirs is a more stupid alphabet. sections to be ringed and taken away. unspoken contradictions in their footsteps. a universe devoid of images. an october we thought we couldn t have. external symbols within our sky. back now to our studies. negation of the negation. we will raise the dead. Sean bonney Working notes on political poetry // I don't talk to cops Poetry aims at difficult meanings - Amiri Baraka Neither abstract or descriptive, but to grasp what is collective within isolated images. Several will be working together at any one time, contrapuntally, in overlaying dimensions, tones, moods and shapes. Within these tensions the poem becomes an essay under pressure, on the cusp of several discourses with their differing relations, repulsions, attractions, contaminations. An engagement, also, with ideas that have been erased from official discourse, but can still be activated. If it is incomprehensible, it is because certain ideas seem eclipsed in an epoch that cannot see them. Imagine a period when not only is, say, revolution impossible, but even the thought of revolution. On the other hand, most poetry is mimetic of incomprehensibility, rather than an engagement with it. A tracking of eclipses in the constellations of ideas: Milton s visible darkness, Shelley s Prometheus and Demagorgon. Or is it too much to claim poetic thought moves counterclockwise to the irreality of our own historical period, which is papered over with a bourgeois myth that, though long dead, is still active and still fundamen tally real in that it knows how to kill, and always acts from just that basis. But if poetry might speed up a dialectical continuity in discontinuity, & thus detourne whatever is forced to be invisible via realistic speech (in a Brechtian sense), and where the lyric I is (1) an interrupter and (2) a collective, and where direct speech & incomprehensibility are only possible as a synthesis that bends ideas into and out of the limits of insurrectionism and illegalism, the obvious danger is that disappeared ideas will only turn up dead, or reanimated as zombies: the terrorist as damaged mani festation of utopianism, when all of the ele ments, including those eclipsed by bourgeois thought are still absolutely occupied by that same bourgeoisie. The problem I have is how to make it talk back, how to make whatever it is that is trapped in aesthetics, idealism and in history learn to speak. I förra veckan stod några av oss, poeter och aktivister, i snön utanför Dramaten och läste dikter i Stockholms utomhuspoesi festival. Det var ett initiativ i antirasistisk anda, en reaktion på Sverigedemokraternas sätt att använda poesin i sitt nationalistiska projekt. Vår festival ville också ta avstånd från Stockholms poesifestival, som trots sitt antirasism-tema efter festade i Berns salonger. Sedan flera månader är Berns satt i facklig blockad på grund av sin behandling av bland andra papperslösa arbetare. De unga vita männen i Sverigedemokratisk Ungdom valde att läsa dikter av vita manliga poeter, som enligt dem skrivit poesi som syftar till att»stärka den nationella identi teten och gemenskapen«. Förstås kunde ingen av dessa för fattare protestera emot att de vävdes in i en rasistiskt och nationalistisk agenda, eftersom de var döda. De av oss som deltog i utom husfestivalen ville genom vår närvaro protestera mot denna annektering av poesin. Vi som har undertecknat den här artikeln menar att SD genom sitt plötsliga intresse för svensk dikt parasiterar på litteraturen för sitt eget osmakliga politiska projekt och under ordnar den sin kulturfientliga agenda. Vi förstår att partiet arbetar med att tillskansa sig makt och att detta arbete förs genom ett strategiskt kulturintresse för till exempel hembygds föreningar, folkmusik och dikt. Ingenting tyder dock på att SD värnar om svensk poesi för dess egen skull. Partiets egna poetiska och musikaliska arv består av så rasistiska idé- och bildvärldar att vi avstått från att reproducera dessa. I dikter som skrivits av SD:s egna partimedlemmar smeks det inte fram några vitsippsmetaforer, i stället rimmas bensin på blattesvin. Vi som arrangerade festivalen bestämde oss för att gå i grupp till Dramaten, eftersom vi vet hur tunn SD:s demokratiska fernissa är. Detta tog sig också ett konkret uttryck genom att William Hahne, SDU:s pressekreterare, gjorde ett inlägg på Facebook-sidan för vår festival:»bring it on, bitches!«. Många av oss har erfarit våldet, föraktet och glåporden, vi är bekanta med rasismen, homofobin och kvinnohatet som pulserar genom SD:s ideologiska arv. Många av oss har också erfarit majoritets samhällets tystnad och passivitet inför det våld vi måste vara beredda att parera. Av SD:s historia vet vi att de slår nedåt, och att vi inte kan förlita oss till den tysta majoritet som inte drabbas. Som kulturarbetare måste vi ständigt vara medvetna om att vi orienterar oss bland olika politiska agendor som slåss om konstens historia och framtid. Vi har en borgerlig regering som gör sitt bästa för att överföra kulturen till sektionen för nöje och entreprenörskap. Detta är förstås ett strategiskt sätt att utplåna den smala och mer utmanande kulturen på. Att tyst och effektivt, via den liberala demokratins fusion med den liberala ekonomin, offra kulturen på marknadens altare. Denna kulturvision delar den borgerliga regeringen med SD, som endast värnar kultur med bred folklig förankring, det vill säga kultur som ändå klarar sig utan något särskilt ekonomiskt stöd. Man kan tycka att regeringen har en smartare plan än SD för hur den provocerande konsten ska utplånas: genom att konkurrensutsätta den. Genom att önska den lycka till bland sponsorerna. Vi lever i en komplex politisk tid där vi inte har råd att tro att kulturen existerar bortom det politiskas fält. Att ta avstånd från Sverige demokraternas rasism och kultur hat är på många sätt enkelt. Deras plan för kulturen är för totalitär folkebiblioteket 01 19

20 för att inte genomskådas. De använder arbetarlitteratur utan att värna om arbetar klassen. De hatar klassanalys, eftersom denna på talar att det inte finns något homogent folk. Vår borgerliga regering arbetar mer finstilt med att strimla den bångstyriga kulturen. Den döper om litteratur till böcker, och kultur till nöje. Men i likhet med SD verkar den borgerliga regeringen för att kultursektorn ska underordnas en ideologisk storhet, även om denna kallas marknad och inte nation. Och den liberala pressen hakar på, eftersom den vet att dess ideologiska uppdrag är att bevaka kultur som säljer. Med hopp om rassel i fickorna, ägnar den sig glatt åt att sälja ut kulturen. För den olönsamma poesins del märks detta genom att den i dag förskjuts längre ut från offentlighetens centrala scener, till ett slags semioffentlighet. Vi som har undertecknat denna artikel är kulturarbetare som nu skapar nätverk genom vilka vi kan genom föra politiska och konstnärliga aktioner i ett sam hälle med allt hårdare ideologisk och ekonomisk styrning. Vi har varken tid eller råd att sitta stilla i salongerna och tro att vi menar väl med lite dikt från världens alla hörn. Vi måste bli mer radikala än så, mer solidariska än så, mer oresonliga och mer konfrontativa. Vi måste göra oss verkliga genom våra skrifter och aktioner i en allt mer overklig och mardrömslik samtid. Inga riksdagspartier kan ta patent på»verklighetens folk«. Så länge deras ideologiska övertygelser och förda politik inte leder till kulturell och ekonomisk jäm likhet mellan människor gör de oss tvärtom alla overkliga. Vi måste ta strid mot regeringens ekonomistiska kulturpolitik och mot en borgerlig kulturvärld som uppträder som att mångfald handlar om allmosor. Vi måste ta ställning mot rasism, inte bara genom läpparnas bekännelser, utan också genom solidariskt handlande också när det innebär att vi får hålla våra fester någon annanstans. Vi måste arbeta för ett samhälle och en kultur som rymmer en rättvisevision, som distribuerar de eko nomiska och kulturella resurserna så att de kommer alla medborgare till del. Vi måste opponera oss när vissa av oss görs till ickemedborgare. Vi måste protestera när människor behandlas illa, också om detta sker i den liberala demokratins namn. Det enda vi kan är att med alla till buds stående medel arbeta för ett solidariskt samhälle. Ett samhälle som vill oss väl och gör oss levande med ett rikt kulturliv, och med plats för folkbildning och experiment. Vi hoppas att många människor delar vår vision, och tillsammans med oss vill leva och skriva den verklig. upproret undertecknat av Monica Aasprong, poet Ghayath Almadhoun, poet Paal Bjelke Andersen, författare Pelle Andersson, författare Johannes Anyuru, författare Elisabet Apelmo, konstnär Gunnar Ardelius, författare Beata Berggren, poet Per Bergström, förläggare Jonas Brun, författare Anders Bräck, förläggare Susanne Christensen, kritiker Per Engström, författare Athena Farrokhzad, poet Kristofer Flensmarck, poet Kristofer Folkhammar, författare Vendela Fredricson, författare Tova Gerge, poet Sara Gordan, författare Lina Teresa Hagelbäck, poet Hanna Hallgren, poet Ann Hallström, poet Linn Hansén, poet Martin Högström, poet Magnus Jacobsson, poet Anna Jörgensdotter, författare Åsa Maria Kraft, poet Kate Larson, författare Eli Levén, författare Anna Mattsson, poet Viktoria Myrén, författare Ulrika Nielsen, författare Ulf Karl Olof Nilsson, poet Hanna Nordenhök, poet Jens Nordenhök, översättare Cecilia Persson, poet Lars Raattamaa, författare Cia Rinne, poet Matilda Roos, poet Anna-Karin Selberg, författare Kerstin Strandberg, författare Kajsa Sundin, poet Joar Tiberg, författare Stefan Villkatt, skribent Maria Zennström, författare Nova Gullberg Zetterstrand, författare Oppropet ble opprinnelig trykt i Aftonbladet 3. desember 2010 Paal Bjelke Andersen Om Folkebiblioteket Under tittelen «Kan en form vara politisk?» diskuterte Jesper Olsson i Lyrikvännen 5/2001 poesiens mulige politiske funksjon: «Vad varje dikt med ambitionen att bära ett politisk budskap till sina läsare i slutändan måste vara beredd att svara på är frågan om varför den valt att presentera sig som poesi, och inte som en inlaga, en artikel, ett plakat. Varför uppträda på en så publikt begränsad scen om man önskar åstadkomma något, förändra eller bevara?» Svaret Olsson ga var: «Om poesin skal kunna inrymma en politisk betydelse, i vid mening, och det gör all interessant poesi, måste den fram träda i själva arbetet med språket. Det är denna aktivitet och inte den skakande in formationen eller en höjning av läsarsiffrorna som gör att poesin kan skapa förskutningar och oväntade upplösningar av den hyperkartograferade värld vi möter i dag.» Olssons tekst var viktig for mange av oss som var involvert i den skandinaviske poesiscenen på 2000-tallet. Den bekreftet en allerede eksisterende vilje til å jobbe politisk og artikulerte en tanke om at formen, hvordan materialet diktet bygges opp av er distribuert, er politisk ladet. Det siste tiåret har vi sett en oppblomstring av skandinaviske småforlag. De skandinaviske litteraturinstitusjonene er ulike, og småforlagene har dermed spilt ulike roller i de ulike landene. I Sverige, og i enda større grad i Danmark, er poesien helt avhengig av denne typen mindre aktører for å overleve. I Norge er det ikke slik. På tross av eierkonsentrasjonen i det norske litteraturinstitusjonen sørger innkjøpsordningen og oppdeling i separate redaksjoner for at poesien klarer seg helt bra, i det minste om vi ser på kvantitet. Der for eksempel After Hand i fraværet av andre store ut givere enn Gyldendal er i ferd med å bli en av de bærende poesiaktørene i dansk forlagsverden, har de norske småforlagenes alternative modeller hatt minimal innflytelse på de store aktørene (om vi ser bort fra Cappelen-Damms imprint Flamme forlag). Så langt har det vært opp til småforlagene selv å forpakte de alternative formene de har skapt. Vi er mange som tenker at det vi gjør har en praktiskpolitisk funksjon. På Folkebiblioteket skal denne artikuleres gjennom en diskusjon av den poetiske formen og den praktiske distribusjonen av poesien. Folke biblioteket arrangeres en gang i måneden i to år, med til sammen 16 arrangementer. Forhåpentligvis er vi litt klokere i desember En finsk og en islandsk kveld er under planlegging. Det samme er en britisk, fransk og iransk. Dokumentasjon av alle arrange mentene legges ut på Neste nummer av bladet Folkebiblioteket kommer 15. juni. I dette nummeret: 2. mars samlet vi seks aktører fra Oslo, Arne Borge, Arve Kleiva, Bendik Wold, Inger Elisabeth Hansen, Jørn H. Sværen og Marianne Heier. Inn leggene deres kan leses i dette nummeret av Folkebiblioteket. Hanna Hallgren og Mara Lee gjester sammen med Athena Farrokhzad Folkebiblioteket 6. april, mens Sean Bonney, som dere også finner tekster av i dette nummeret, kommer onsdag 15. juni. Neste Folkebiblioteket går av stabelen onsdag 4. mai. bidragsytere Arne Borge, kritiker i Klassekampen, skriver på politikkpoetikkpraksis.blogspot.com/ Arve Kleiva, forfatter. Siste bok: På kjøkkenet, H Press 2008 Bendik Wold, forlegger i Flamme forlag Hanna Hallgren, forfatter og kritiker. Siste bøker: Jaget är människans mest framträdande sinnessjukdom, Kabusa 2008 og Det transversala språket / Att förnimma världen, Forlaget Attåt 2009 Inger Elisabeth Hansen, forfatter. Siste bok: Trask, Aschehoug 2003 Jørn H. Sværen, forfatter og oversetter. Siste bok: Dronning av England, Kolon Drev H Press Lars Mikael Raattamaa, forfatter. Siste bok: mallamerik, mallammer, malameri, mallame, amerik, mallameka, merrikka, Bonniers 2008 Mara Lee, forfatter. Siste bok: Salome, Bonniers 2011 Marianne Heier, billedkunstner Sean Bonney, forfatter. Siste bok: Document, Barque Press folkebiblioteket 01

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41.

Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndag/ Kristi kongedag 2016 Joh 9,39-41. Domssøndagen heter denne søndagen. At det er siste søndag i kirkeåret minner oss om at alt en dag skal ta slutt. Selv om kirkeåret i seg selv er en sirkel

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Enklest når det er nært

Enklest når det er nært Forfattertreff med Tove Nilsen 1 Enklest når det er nært Elevtekst 26. januar 2018 Når Tove Nilsen skriver bøker starter hun alltid med å skrive ned masse notater. Hun henter inspirasjon fra overalt i

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Preken 4. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 25. januar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos Johannes i det 9. Kapittel: Da Jesus kom gående, så han en mann som var

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk

Tekst-sammenbindere. Subjunksjoner; underordning ved bruk av leddsetning. Sammenbindingsuttrykk Tekst-sammenbindere Betydningsrelasjon Tillegg Mot Konjunksjoner; sideordning ved å binde sammen heler Og eller samt Men mens Subjunksjoner; underordning ved bruk av ledd selv om enda Årsak For fordi slik/for

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Bli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer

Bli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer 1 Bli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer 1. Jeg ligger i senga mi på barnerommet veggene er brune dyna gul Jeg ligger og puster vil strekke hånda ut og tenne

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi

HENRIK Å tenke seg at dette en gang har vært et veksthus. ANNA Orgelet må visst også repareres. HENRIK Anna? Jeg vil at vi DEN GODE VILJEN Skrevet av Ingmar Bergman. Regi: Bille August. FORHISTORIE: Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket seg i overklassekvinnen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Reisen til Viaje -et dramaforløp beskrevet i punkter "Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Loqui. Lisa Søndmør Matias Glenne

Loqui. Lisa Søndmør Matias Glenne Loqui Lisa Søndmør Matias Glenne INT. - RESTAURANT - KVELD En fin, men uformell restaurant. Stedet er TIDLØST, med få hint til at det kan foregå i en spesifikk tidsperiode. Gamle skinnsofaer, nytt gulvbelegg.

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 Jesus var kjent for sin noe frynsete bekjentskapskrets. Riktignok møtte han både fromme mennesker og framstående mennesker, men

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha.

I de to historiene Jesus forteller, ser ikke det som har blitt borte ut til å være noe som er helt nødvendig å ha. Preken i Fjellhamar kirke 28. Juni 2009 4. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Lukas I det 15. Kapittel: Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham. Fariseerne

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman

Harlan Coben. Jegeren. Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Harlan Coben Jegeren Oversatt av Ina Vassbotn Steinman Om forfatteren: Krimbøkene til amerikaneren Harlan Coben ligger på bestselgerlistene i mange land. Han er den første som har vunnet de høythengende

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

193 Høytidsverset: «Han er oppstanden, store bud»

193 Høytidsverset: «Han er oppstanden, store bud» Påskedag 2017 Dette hellige påskeevangeliet stor skrevet hos evangelisten Lukas i det 24. kapitlet. Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer