Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Transkript

1 Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen, Tinghaugv 18 Møtetid: Kl. 18:00 Forfall meldes til politisk sekretariat Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksliste Sak nr. Sakstittel 026/13 Spørsmål og informasjon 027/13 Fylkesmannen i Vestfold sitt tilsyn med Introduksjonsordningen i Nøtterøy kommune. 028/13 Utkast til endring i forskrift om sosiale tjenester til personer uten fast bopel i Norge. Nøtterøy kommunes høringsuttalelse. 029/13 Bosetting av flyktninger i /13 Veierland produkter/dagros - skjenkebevilling inntil 2016 Orienteringer: Trygghetsalarmer, antall v/ Bårf Feltmann Aslesen Orientering om mottatte prosjektmidler, barnefattigdom og innvandrerkvinner v/ NAV Nøtterøy Elisaberth L. Aasland utvalgsleder Side 1 av2

2 Side 2 av2

3 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/23732 Arkiv: FE- Saksbehandler: Mette Fjelldal, Telefon: Sekretariatsseksjonen Spørsmål og informasjon Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Spørsmål til spørretimen <skriv inn? her>

4 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/23022 Arkiv: FE- Saksbehandler: Monica Lill Svendsen, Telefon: / 65 Sosialtjenesten Fylkesmannen i Vestfold sitt tilsyn med Introduksjonsordningen i Nøtterøy kommune. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Rådmannens innstilling Saken tas til orientering

5 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Varsel om tilsyn - kommunens forvaltning av introduksjonsloven 2. Oversendelse av foreløpig tilsynsrapport - Introduksjonsloven 3. Foreløpig tilsynsrapport 4. Tilsyn - kommunens forvaltning av introduksjonsloven - Endelig tilsynsrapport 5. Tilsynsrapporten 6. Tilsyn med kommunens forvaltning av introduksjonsloven - tilbakemelding på kommunens plan for retting av lovbrudd 7. Tilsyn - tiltak etter tilbakemelding fra FM.doc 8. Tilsyn - tiltak ved lovbrudd.doc Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Introduksjonsloven gir i 23 Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av pliktene etter kapitlene 2 til 4 og 25 tredje og fjerde ledd. Tilsynshjemmelen omfatter også forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Bestemmelsen trådte i kraft 1. september I november 2012 varslet Fylkesmannen i Vestfold gjennomføring av pilottilsyn med Nøtterøy kommunes forvaltning av introduksjonsloven fra våren 2012 til våren Tema for tilsynet Tilsynet omfattet kommunens forvaltning av introduksjonsloven, 2 til 6, samt forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak knyttet til disse paragrafene, det vil si: at nyankomne innvandrere som har rett og plikt tilbys introduksjonsprogram innen fastsatt frist et individuelt tilpasset introduksjonsprogram at det utarbeides en individuell plan for den som skal delta i introduksjonsprogrammet at introduksjonsprogrammet er helårlig og på fulltid Formålet med tilsynet er å bidra til økt etterlevelse av loven og kvalitet i den kommunale tjenesteproduksjonen. Brudd på introduksjonsloven kan ha rettssikkerhetsmessige konsekvenser for deltakerne og samfunnsøkonomiske konsekvenser gjennom forsinkelser i den enkeltes overgang til utdanning og arbeid. Gjennomføring av tilsynet Fylkesmannen i Vestfold ga en presentasjon av tilsynet i et formøte med kommunen I møtet ble det bedt om innsendelse av en skriftlig redegjørelse over kommunens organisering av arbeidet med introduksjonsordningen med tilhørende dokumentasjon (heriblant rutiner og samarbeidsavtale med Tønsberg Voksenopplæring (TVO)), samt 5 saksmapper innen Ut ifra en oversikt over deltakere i Introduksjonsordningen i Nøtterøy kommune i tilsynsperioden tok Fylkesmannen et tilfeldig utvalg av 15 saker som skulle gjennomgås under tilsynet Intervjuer med saksbehandlere, teamkoordinator, avdelingsleder, NAVleder og kommunaldirektør ble gjennomført etter åpningsmøtet Fylkesmannen hadde møte med TVO , bl.a. med sikte på å avklare TVOs arbeid med aktivitets- og årsplaner. Foreløpig tilsynsrapport forelå fra Fylkesmannen og kommunen hadde ingen merknader til den. Rapporten ble gjennomgått i sluttmøtet og endelig tilsynsrapport forelå Endelig tilsynsrapport funn Tilsynet er basert på gjennomgang av et utvalg deltakermapper, redegjørelse fra kommunen, skriftlig dokumentasjon og intervjuer. Derfor er konklusjonene i rapporten bare et uttrykk for hva

6 Fylkesmannen har sett gjennom den dokumentasjonen som forelå ved tilsynet. Rapporten sier heller ikke noe om kommunens forvaltning av introduksjonsordningen på andre områder enn de som er undersøkt gjennom tilsynet. I rapporten brukes følgende betegnelser for avvik: Lovbrudd - som er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Merknad - er et kritikkverdig forhold som ikke omfattes av definisjonen for lovbrudd, men der tilsynet med utgangspunkt i krav fra myndighetene avdekker praksis som potensielt kan føre til lovbrudd. Lovbrudd skal rettes, mens merknader er noe kommunen selv kan velge om man vil ta hensyn til. Lovbrudd og merknader: Det er påvist følgende lovbrudd (rapportens kapittel 4): Ett vedtak om introduksjonsordning er fattet etter fristen på tre måneder etter bosetting Programmet er ikke helårlig for den gruppen som tar grunnskolefag Programmet er ikke på fulltid for noen av de gruppene som får opplæring Det er gitt følgende merknad knyttet til lovbrudd 3: For den gruppen som får norskopplæring med samfunnsfag må kommunen ha oppmerksomhet på variasjoner fra år til år i antall fridager knyttet til høytider slik at ferien ikke blir mer enn 25 virkedager. I rapporten og ved gjennomgang av denne kommenterer Fylkesmannen følgende som særlig positivt: «Nøtterøy kommune har fyldige rutiner som beskriver arbeidet med introduksjonsordningen. Her foreligger det prosedyrer for arbeidet med viktige deler i loven.» Etter at alle tilsynene er gjennomført konkluderer Fylkesmannen i sluttmøtet med at «Nøtterøy kommune er beste kommune på å beskrive innholdet i individuell plan og vedtak. Nøtterøy kommune viser god praksis i utarbeidelse, oppfølging og oppdatering av individuell plan.» Tiltak NAV Nøtterøy har etter gjennomgang av endelig tilsynsrapport og våre rutiner kommet frem til og igangsatt følgende tiltak for å korrigere lovbruddene: i. NAV Nøtterøy har gjennomgått samarbeidsavtalen med Tønsberg Voksenopplæring (TVO) for å sikre at tilbudet til deltakerne i introduksjonsprogrammet blir godt nok og fyller kravet om fulltidstilbud 30-37,5 timer pr uke, 52 5 uker i året. Samarbeidsavtalen med TVO er sagt opp pr NAV Nøtterøy er en del av et 6-kommunesamarbeid (6K) sammen med hhv. Tjøme, Re, Andebu, Stokke og Tønsberg. Samtlige kommuner uten Tønsberg (som er leverandør av tjenesten) har gjort som Nøtterøy kommune. NAV Nøtterøy har påpekt mangler i avtalen og TVO har fått frist til med å utbedre manglene. Dersom manglene utbedres vil NAV Nøtterøy kunne trekke oppsigelsen av avtalen. ii. Samarbeidsavtalen med TVO må legges ut for anbud med virkning fra , jfr Lov om offentlige anskaffelser. Dette gir et godt utgangspunkt for nøye oppfølging av leveranser ihht ny avtale mellom 6K og TVO. iii. NAV Nøtterøy har gitt tilbakemelding til TVO vedrørende tilbud om undervisningstimer for deltakere i introduksjonsprogrammet, jfr. minimumskravet om 30 timer undervisning pr uke med dokumenterbart etterarbeid i 7,5 timer pr uke, og bedt om at undervisningstilbudet justeres ihht dette. Dersom TVO ikke kan gi fulltidsprogram fra oppstart høst-2013 vil NAV Nøtterøy gi lokale tilbud til deltakerne i

7 introduksjonsprogrammet for å sørge for et fulltidstilbud. Oppsigelsen av avtalen med TVO vil da opprettholdes, jfr. pkt 1. iv. NAV Nøtterøy har bedt om at TVO oversender aktivitetsplanene for deltakere i introduksjonsprogrammet forskuddsvis til NAV Nøtterøy slik at NAV Nøtterøy kan kontrollere at aktivitetsplanene fyller kravet om fulltidstilbud, jfr. pkt 2, og har mulighet til å sørge for at det gis tilbud om full tid i perioden. v. NAV Nøtterøy har justert sine rutiner etter tilsynet spesielt med tanke på å sikre oppfølging av program på full tid for deltakere i introduksjonsprogram, enten de tar grunnskolefag eller annet. Som et resultat av lovbruddet der ett vedtak er fattet for sent (lovbrudd 1) har NAV Nøtterøy gjennomgått rutinen for inntak i introduksjonsprogrammet i flyktningteamet og drøftet hvilke alternativer vi har for behandling av søknader i slike saker. NAV Nøtterøy har konkludert med at vi i slike tilfeller vil behandle søknaden ihht våre rutiner, men innvilge permisjon til søkerens situasjon er avklart og oppstart i introduksjonsprogram kan skje. Det er ikke nødvendig med endringer i rutinene ifm dette lovbruddet. I brev av opplyser Fylkesmannen at lovbrudd 1 anses som rettet. For lovbrudd 2 og 3, tilbud om fulltids program, skal kommunen innen sende inn dokumentasjon som viser at deltakerne får et program som er på fulltid, jfr. tiltak ii - iv. Fylkesmannen ber også om en utredelse for hvordan deltakere som tar grunnskolefag fra skolestart 2013 sikres et program som er helårlig. Redegjørelsen er sendt til Fylkesmannen , men fylkesmannen tar ikke stilling til hvorvidt tiltakene er tilstrekkelige før de har mottatt dokumentasjonen knyttet til lovbrudd 2. Konklusjon: Nav Nøtterøy har som følge av påviste lovbrudd iverksatt tiltak i form av nye rutiner internt, samt stilt større krav til TVO for å kunne oppfylle lovens krav om helårlig opplegg vedrørende undervisningsprogrammet.

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78 NAV Nøtterøy Fylkesmannen i Vestfold v/odd Endresen Anton Jenssensgate TØNSBERG Tilsyn på Introduksjonsordningen ved NAV Nøtterøy. Viser til tilbakemelding på kommunens plan for retting av lovbrudd av der det står: Lovbrudd 2: Programmet er ikke helårlig for den gruppen som tar grunnskolefag tilsynet avdekket at deltakere som tar grunnskolefag, følger skoleruta som har aktivitet i 38 uker. Det betyr at det mangler ni uker for å kunne regne introduksjonsprogrammet som helårlig for disse deltakerne. Videre står det: 2. Vi ber kommunen snarest mulig orientere oss om - TVOs frist for å utbedre mangler - hvordan deltakere som tar grunnskolefag fra skolestart høsten 2013, sikres et program som er helårlig 3. Innen 15.september sender kommunen dokumentasjon som viser at deltakerne får et program som er på fulltid. 2: Orientering fra kommunen TVOs frist for å utbedre mangler er satt til NAV Nøtterøy har i juni gitt tilbud om sommerprogram for introdeltakere i grunnskolen i 2 uker (uke 26-27) før ferieavvikling og i to uker før skolestart (uke 32-33) sendte NAV Nøtterøy en henvendelse til Tønsberg Voksenopplæring (TVO) med presisering av fulltidskravet og en forespørsel om oversendelse av aktivitetsplaner og eventuelle tilbud i høstferien for deltakere med grunnskolefag (se vedlegg 1). Det er ferieavvikling på TVO, slik at denne dokumentasjonen ikke vil kunne foreligge før tidligst i august NAV Nøtterøy vil følge opp dette og informerer Fylkesmannen så fort informasjonen foreligger. Dersom TVO ikke har tilbud til denne gruppen i høstferien (uke 40) vil NAV Nøtterøy tilby deltakerne aktivitet i denne perioden. Som et ledd i å ha ekstra fokus på introduksjonsdeltakere med grunnskolefag er HS-NAV-Rutiner for Individuell Plan (IP) for deltakere i Introduksjonsprogrammet og HS-NAV-Kontroll og utbetaling av introduksjonsstønad igjen revidert med en spesifisering av denne gruppen (vedlegg 2). NAV Nøtterøy Postadresse :Postboks 40 // 3163 Nøtterøy Besøksadresse: Tinghaugveien 16 // 3140 Nøtterøy Tlf.: // Fax:

79 NAV Nøtterøy 3: Innsending av ytterligere dokumentasjon NAV Nøtterøy vil sende inn dokumentasjon som viser at deltakere som tar grunnskolefag er sikret et program som er helårlig innen Med vennlig hilsen NAV Nøtterøy Monica L. Svendsen Avdelingsleder Lise C. Thomassen NAV-leder Kopi: Rådmannen Vedlegg: 1. Utskrift av e-post til TVO av Revidert rutiner NAV Nøtterøy Postadresse :Postboks 40 // 3163 Nøtterøy Besøksadresse: Tinghaugveien 16 // 3140 Nøtterøy Tlf.: // Fax:

80 NAV Nøtterøy Fylkesmannen i Vestfold v/odd Endresen Anton Jenssensgate TØNSBERG Tilsyn på Introduksjonsordningen ved NAV Nøtterøy. Viser til endelig tilsynsrapport og følgebrev av der det står: Det er påvist følgende lovbrudd (rapportens kapittel 4): Ett vedtak om introduksjonsordning er fattet etter fristen på tre måneder etter bosetting Programmet er ikke helårlig for den gruppen som tar grunnskolefag Programmet er ikke på fulltid for noen av de gruppene som får opplæring NAV Nøtterøy har etter gjennomgang av tilsynsrapporten og våre rutiner kommet frem til følgende tiltak for å korrigere lovbruddene: 1. NAV Nøtterøy har gjennomgått samarbeidsavtalen med Tønsberg Voksenopplæring (TVO) for å sikre at tilbudet til deltakerne i introduksjonsprogrammet blir godt nok og fyller kravet om fulltidstilbud 30-37,5 timer pr uke, 52 5 uker i året. Samarbeidsavtalen med TVO er sagt opp pr NAV Nøtterøy er en del av et 6-kommune-samarbeid (6K) sammen med hhv. Tjøme, Re, Andebu, Stokke og Tønsberg. Samtlige kommuner uten Tønsberg (som er leverandør av tjenesten) har gjort som Nøtterøy kommune. NAV Nøtterøy har påpekt mangler i avtalen og TVO har fått frist til med å utbedre manglene. Dersom manglene utbedres vil NAV Nøtterøy kunne trekke oppsigelsen av avtalen. Samarbeidsavtalen med TVO må legges ut for anbud med virkning fra , jfr Lov om offentlige anskaffelser. Dette gir et godt utgangspunkt for nøye oppfølging av leveranser ihht ny avtale mellom 6K og TVO. 2. NAV Nøtterøy har gitt tilbakemelding til TVO vedrørende tilbud om undervisningstimer for deltakere i introduksjonsprogrammet, jfr. minimumskravet om 30 timer undervisning pr uke med dokumenterbart etterarbeid i 7,5 timer pr uke, og bedt om at undervisningstilbudet justeres ihht dette. Dersom TVO ikke kan gi fulltidsprogram fra oppstart høst-2013 vil NAV Nøtterøy gi lokale tilbud til deltakerne i introduksjonsprogrammet for å sørge for et fulltidstilbud. Oppsigelsen av avtalen med TVO vil da opprettholdes, jfr. pkt NAV Nøtterøy har bedt om at TVO oversender aktivitetsplanene for deltakere i introduksjonsprogrammet forskuddsvis til NAV Nøtterøy slik at NAV Nøtterøy kan kontrollere at aktivitetsplanene fyller kravet om fulltidstilbud, jfr. pkt 2, og har mulighet til å sørge for at det gis tilbud om full tid i perioden. 4. NAV Nøtterøy har justert sine rutiner etter tilsynet spesielt med tanke på å sikre oppfølging av program på full tid for deltakere i introduksjonsprogram, enten de tar grunnskolefag eller annet. De reviderte rutinene ligger vedlagt. NAV Nøtterøy Postadresse :Postboks 40 // 3163 Nøtterøy Besøksadresse: Tinghaugveien 16 // 3140 Nøtterøy Tlf.: // Fax:

81 NAV Nøtterøy Som et resultat av lovbruddet der ett vedtak er fattet for sent har NAV Nøtterøy gjennomgått rutinen for inntak i introduksjonsprogrammet i flyktningteamet og drøftet hvilke alternativer vi har for behandling av søknader i slike saker. NAV Nøtterøy har konkludert med at vi i slike tilfeller vil behandle søknaden ihht våre rutiner, men innvilge permisjon til søkerens situasjon er avklart og oppstart i introduksjonsprogram kan skje. Det er ikke nødvendig med endringer i rutinene ifm dette lovbruddet. NAV Nøtterøy vil følge tett opp i forhold til å sikre at de nye rutinene vil ha den tiltenkte effekten ift å sikre fullt program for deltakerne i introduksjonsprogrammet. Endringene er allerede trådt i kraft. På bakgrunn av overnevnte tiltak anser vi, med unntak av pkt.1 og 2, at lovbruddene er rettet. Med vennlig hilsen NAV Nøtterøy Monica L. Svendsen Avdelingsleder Lise C. Thomassen NAV-leder Kopi: Rådmannen Vedlegg: reviderte rutiner NAV Nøtterøy Postadresse :Postboks 40 // 3163 Nøtterøy Besøksadresse: Tinghaugveien 16 // 3140 Nøtterøy Tlf.: // Fax:

82 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/22833 Arkiv: FE- Saksbehandler: Bent Hagberg-Olsen, Telefon: Sosialtjenesten Utkast til endring i forskrift om sosiale tjenester til personer uten fast bopel i Norge. Nøtterøy kommunes høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Rådmannens innstilling Nøtterøy kommune støtter en endring i forskrift om sosiale tjenester til personer uten fast bopel i Norge. Rådmannen anbefaler alternativ 1 i forslaget. Rådmannen får fullmakt til å utforme selve høringssvaret.

83 Dokumentoversikt: Vedlegg 1. Høringsuttalelse forskrift om sosiale tjenester til personer uten fast bopel i Norge.doc Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Gjennom Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge 1, annet ledd (Forskrift ) er kommunen pliktig til å yte tjenester i en nødsituasjon, også dersom søker ikke har lovlig opphold i Norge. Kommunen er dermed satt i en situasjon med motstridende hensyn. Kommunen skal være lojal mot regelverk vedtak fattet av statlige innvandringsmyndigheter, og være lojale overfor formålet med lov om sosiale tjenester, samt menneskerettslige forpliktelser. Samtidig skal ikke velferdstjenestene forsøkes brukt som et virkemiddel for å løse problemer knyttet til illegal innvandring. Utkast til ny forskrift har kommet i kjølvannet av en sak i Telemark, hvor en person utvist fra Schengen og dømt for alvorlige forbrytelser, fikk innvilget økonomisk stønad og midlertidig botilbud etter å ha klaget til fylkesmannen. Saken kom opp i stortingets spørretime både 27/2 (dok 15:874) og 7/3 (dok 15:905), hvor arbeidsminister Huitfeldt varsler en gjennomgang av forskrift for å vurdere om mulighetene for misbruk i tilstrekkelig grad er lukket. 1.0 Gjeldende rett Gjeldende bestemmelse om sosiale tjenester for personer uten lovlig opphold står i forskrift som trådte i kraft , og lyder: 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket Personer som ikke har lovlig opphold i riket har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. Hvis en person som nevnt i første ledd ikke kan sørge for sitt livsopphold, og heller ikke kan få statlig innkvartering, har vedkommende i en nødssituasjon rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i henhold til loven. Hjelp gis inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet. Første ledd er hovedregel. Andre ledd er unntaket som kommer til anvendelse når søker er i en nødssituasjon. Gjeldende 4 andre ledd pålegger kommunene en plikt til å hjelpe mennesker i akutt nød mens de får litt tid til å ordne utreise, men ikke en plikt til å finansiere langvarige ulovlige opphold. Hjelpeplikten er begrenset til tiden frem til vedkommende i praksis kunne forlatt landet. Lengden på hjelpeplikten er derfor først og fremst styrt av tiden det tar å skaffe nødvendige reisedokumenter enten til hjemlandet, eller til et annet land. Problemer kan oppstå når en person oppholder seg ulovlig i Norge i lang tid, og dette skyldes at han eller hun ikke selv gjør det som er nødvendig for å ordne utreise, samtidig som vedkommende er helt uten midler. Hvis Nav-kontoret i vedtaket om nødhjelp ikke har stilt et vilkår om aktivitetsplikt og samtidig presisert at retten til hjelp bortfaller hvis ikke mottakeren har gjort det som er nødvendig for å ordne utreise, vil det kunne bli nødvendig å gi mottakeren en ny mulighet. Etter utløpet av dette vedtaket kan hjelpen stanses, forutsatt at utreise faktisk er mulig og beror på vedkommendes egeninnsats. Dette følger av formålet med bestemmelsen, og av at en nødssituasjon forutsetter at det ikke finnes alternative utveier. Det fremgår imidlertid ikke direkte av gjeldende forskriftsbestemmelse. Hjelpeplikten gjelder ikke personer med tilbud om statlig innkvartering. Personer som har fått endelig avslag på søknad om asyl, kan få tilbud om statlig innkvartering. I dag får alle dette tilbudet i samsvar med instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet, og de får dermed ivaretatt grunnleggende livsopphold der. Personer som har et slikt tilbud, kan henvises til dette tilbudet dersom de søker om økonomisk stønad til livsopphold. Bestemmelsen er i samsvar

84 både med den ansvarsdeling mellom stat og kommune som er besluttet når det gjelder personer som søker beskyttelse i Norge, og med lovens utgangspunkt om økonomisk stønad som en subsidiær ytelse. At en person av ulike grunner ikke ønsker å benytte det statlige tilbudet, er uten betydning. Denne gruppen berøres ikke av det fremlagte forslaget. 2.0 Alternative løsninger Regjeringen legger derfor frem to ulike alternativer. Det ene alternativet er å oppheve forskriftsreguleringen av retten til nødhjelp, mens det andre alternativet er å presisere i forskriften at hjelpen skal være kortvarig og begrenset. Departementet ønsker høringsinstansenes syn på hvilket alternativ som eventuelt vil være mest hensiktsmessig. Det bes også om synspunkter på eventuelle utilsiktede virkninger av forslagene. Alternativ 1: oppheving av bestemmelsen Dette alternativet innebærer at andre ledd i forskriftens 4 oppheves, slik at personer som oppholder seg ulovlig i Norge ikke vil ha en regulert rett til sosiale tjenester. Det blir dermed ikke noen regulerte unntak fra hovedregelen i 4 første ledd, som bestemmer at personer som oppholder seg ulovlig i landet ikke har krav på andre individuelle tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen enn opplysning, råd og veiledning. En opphevelse vil imidlertid ikke få virkning for Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner, til å sikre en (etter forholdende) tilfredsstillende levestandard for alle som oppholder seg i landet. Norges internasjonale forpliktelser er bl.a. tydeliggjort i lov nr.30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett 2 og 3, og er førende for all nasjonal lovgivning. Denne forpliktelsen opphører ikke selv om forskriftsreguleringen oppheves, og samfunnet har fortsatt en hjelpeplikt overfor personer i nød. Før 2012 ble dette løst gjennom at kommunene som omtalt ovenfor i punkt 2.1 ble bedt om å yte nødvendig bistand til personer som oppholdt seg i kommunen og som var i en nødssituasjon. Kommunene gjorde dette, og regnskapsførte kostnadene på ulike måter. Dersom denne løsningen velges, vil det være nødvendig for staten, på annen måte enn i forskrift, å veilede kommunene om hvor langt forpliktelsene etter konvensjonene rekker og hvordan kommunene kan oppfylle disse. Fordelen med dette alternativet er at forskriften da ikke vil gi muligheter for å påføre kommunene større forpliktelser enn de faktisk har, for personer som oppholder seg ulovlig i landet. Det vil fortsatt være mulig å klage på avslag om stønad, men siden avslaget vil være begrunnet alene med at søker ikke har lovlig opphold, skal det ikke foretas noen skjønnsmessige vurderinger, verken av Nav-kontoret eller av fylkesmannen som klageinstans. Dette vil lette saksbehandlingen og skape større forutsigbarhet. Antallet henvendelser til Nav-kontoret fra personer uten lovlig opphold kan antas å bli noe redusert. Dette vil da også kunne gjelde personer som uansett ville hatt rett til hjelp, uavhengig av forskriftsregulering (rett etter internasjonale konvensjoner). Norge må være forberedt på å møte kritikk for manglende ivaretakelse av grunnleggende behov for personer uten lovlig opphold fra Europarådet og FN dersom denne løsningen velges. Alternativ 2: presisering av bestemmelsen Dette alternativet går ut på å beholde forskriftsreguleringen, men å endre bestemmelsen slik at det tydelig fremgår at Nav-kontorets plikt er begrenset i tid, evt. at det angis et bestemt antall dager. Det kan også tas inn i forskriften at Nav-kontoret kan stille krav om aktivitet med sikte på rask utreise i forbindelse med at stønad ytes. Slik aktivitet kan for eksempel være kontakt med eget lands ambassade for utstedelse av pass, eller kontakt med Politiets utlendingsmyndighet med sikte på tvungen retur. Presiseringen av at retten til nødhjelp gjelder for en kort periode er primært en tydeliggjøring i forskriften av gjeldende rett, da dette i dag bare fremgår av forarbeider og rundskriv. Dette vil bidra til klarhet, samtidig som man unngår å gå tilbake til en rettstilstand hvor det skulle tildeles økonomisk støtte til enkeltpersoner uten tydelig hjemmel i lov eller forskrift. Tillegget om krav til

85 aktivitet innebærer at personer som ikke medvirker til å skaffe seg reisedokumenter og for øvrig ordne utreise, mister retten til bistand. En slik bestemmelse kan for eksempel få følgende ordlyd: 4. Personer som ikke har lovlig opphold i riket Personer som ikke har lovlig opphold i riket har ikke krav på individuelle tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning. Hvis en person som nevnt i første ledd ikke kan sørge for sitt livsopphold, og heller ikke kan få statlig innkvartering, har vedkommende i en nødssituasjon rett til økonomisk stønad og hjelp til å finne midlertidig botilbud i henhold til loven i en kort periode. Hjelp gis inntil vedkommende i praksis kunne forlatt landet. Det kan stilles krav om å bidra til å muliggjøre egen retur. Bestemmelsen vil ikke innebære endring i det som er gjeldende rett og vil trolig ikke medføre vesentlige endringer i det som er praksis i de fleste saker i dag, men det vil komme tydelig frem at personer som oppholder seg langvarig ulovlig i landet ikke vil ha krav på bistand over tid. Presiseringen kan gi økt likebehandling i kommuner og fylker. 3.0 Konklusjon Rådmannen anbefaler at Nøtterøy kommune støtter alternativ 1 om oppheving av bestemmelsen som regulerer rettigheter til sosiale ytelser for personer som ikke har gyldig opphold i riket. Administrasjonen gis fullmakt til å utforme selve høringssvaret.

86 HØRINGSUTTALELSE: Utkast til endring i forskrift om sosiale tjenester til personer uten fast bopel i Norge. Frist: 22/ Bakgrunn: Gjennom Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge 1, annet ledd (Forskrift ) er kommunen pliktig til å yte tjenester i en nødsituasjon, også dersom søker ikke har lovlig opphold i Norge. Kommunen er dermed satt i en situasjon med motstridende hensyn. Kommunen skal være lojal mot regelverk vedtak fattet av statlige innvandringsmyndigheter, og være lojale overfor formålet med lov om sosiale tjenester, samt menneskerettslige forpliktelser. Samtidig skal ikke velferdstjenestene forsøkes brukt som et virkemiddel for å løse problemer knyttet til illegal innvandring. Utkast til ny forskrift har kommet i kjølvannet av en sak i Telemark, hvor en person utvist fra Schengen og dømt for alvorlige forbrytelser, fikk innvilget økonomisk stønad og midlertidig botilbud etter å ha klaget til fylkesmannen. Saken kom opp i stortingets spørretime både 27/2 (dok 15:874) og 7/3 (dok 15:905), hvor arbeidsminister Huitfeldt varsler en gjennomgang av forskrift for å vurdere om mulighetene for misbruk i tilstrekkelig grad er lukket. Nøtterøy kommunes (NK) uttalelse til forskriften: NK ser behovet for en presisering og klargjøring av kommunens hjelpeplikt, og hilser derfor forskriften velkommen. Det primære med presisering er ikke at det nødvendigvis vil føre til færre henvendelser eller mindre utgifter til denne gruppen. Vi tror ikke dette vil få store konsekvenser verken i omfang eller utgifter, samtidig som det er vanskelig å vite hvor mange dette dreier seg om, og uforutsigbart om og når disse personene henvender seg. Det primære ønske er å få avklaringer som gjør det mulig for NAV å forholde seg til disse personene på en ryddig og respektfull måte, som er i tråd med stortingets intensjoner og gjeldende lover og regler, og ikke settes i et krysspress mellom ulike departementers føringer. Prinsippet om at velferdstjenestene ikke skal forsøkes brukt som virkemiddel for å løse problemer knyttet til illegal innvandring er viktig. Slik forskriften er foreslått mener NK at den kun i liten grad vil bidra til å avklare flere problematiske forhold. NK ønsker derfor å presentere noen problemstillinger knyttet til utkastet: Første utfordring for NAV er å avklare hvorvidt en person som henvender seg har lovlig opphold (dvs rett til å være i Norge), og dernest om vedkommende har rett på økonomisk ytelser ihht Lov om sosiale tjenester. Vi har erfart at personer som oppsøker NAV har fått endelig avslag på søknad om asyl (og dermed ikke har rett til å være i mottak), men venter på

87 svar hvor de søker familiegjenforening. Hvilke rettigheter er da gjeldende? Hvor har NAV anledning til å henvende seg vedr dette, uten å bryte taushetspliktbestemmelsene? Det er en vesentlig utfordring at NAV i hht STL ikke kan utveksle informasjon over kommunegrenser. Personer uten lovlig opphold er ikke registrert i folkeregisteret. NAV har derfor ingen oversikt over om disse personene som ikke har fast bopel reiser fra kommune til kommune og søker støtte. Det er politiets oppgave å drive etterforskning, ikke NAV. «Lengden på hjelpeplikten er først og fremst styrt av tiden det tar for å skaffe nødvendige reisedokumenter «(Utkast til ny forskrift kapittel 2, under 4): Å skaffe reisedokumenter kan ta svært lang tid, og spesielt dersom personen ikke ønsker å samarbeid om å få dette til. NAV er etter forskriften pliktig til å gi råd og veiledning, og det kan evt åpnes for at NAV kan bistå med å finansiere hjemreise. Det er delvis umulig, og delvis svært tungvint, at det er NAV som skal gi råd og veiledning om hvilke reisedokumenter disse vil trenge, hvor lang tid dette vil ta, om de har rett til stønad til reise, eller kan ha rett på finansiering fra andre instanser, f.eks fra IOM (International Organisation for Migration, FN). NAV vet ikke om disse personen har mottatt «frivillig reisetilskudd» fra staten tidligere, men kan ha kommet tilbake. NAV kan eller ikke avklare om disse har rett på statlig innkvartering uten å være i kontakt med politi eller utlendingsmyndigheter. Dersom NAV yter reisetilskudd vil NAV ikke kunne kontrollere at personen faktisk reiser ut av landet, eller om personen drar videre til en annen kommune. NAV kan gi råd og veiledning om at personen skal henvende seg til politiets utlendingsenhet (PU) for frivillig utreise, men kan ikke kontrollere om personen faktisk reiser. NAV har ingen rolle i tvangsutsendelser. Samtidig har NAV en utvidet taushetsplikt som forhindrer samarbeid og utveksling av informasjon mellom NAV og politi, ref Fylkesmannen i Telemarks særskilte tilførsel i saken: ««for ordens skyld minner vi om at NAV ikke har hjemmel til å gi politiet opplysninger om personer som oppholder seg i Norge uten oppholdstillatelse». (TA : «Utvist fra Norge får støtte fra NAV») NK etterlyser en presisering og avklaring på kommunens rett og plikt til å samarbeide med politi og utlendingsmyndigheter uten hinder av dagens gjeldende taushetsplikt. Det er UDI som har ansvar for utsendelse av disse personene, og PU har det operative ansvaret. Et pliktmessig samarbeid med PU (i praksis det lokale politiembete) vil sikre raskere og riktigere hjemsendelse, og PU må ivareta å sikre at primære behov dekkes frem til utsendelse ved transport til statlig innkvartering: «personer som har fått endelig avslag på søknad om asyl, kan få tilbud om statlig innkvartering. I dag får alle dette tilbudet i samsvar med instruks fra Justis- og beredskapsdepartementet» (Utkast til ny forskrift kap 2, 4, siste avsnitt). «Utenlandske borgere som oppholder seg ulovlig i Norge skal i utgangspunktet forlate landet. NAV-kontoret verken kan eller skal vurdere hvorvidt en person som oppholder seg ulovlig i landet har gode grunner for å gjøre det,» (Utkast til ny forskrift kap 3, første avsnitt): Personer uten lovlig opphold kan oppsøke NAV og be om bistand til livsopphold og midlertidig bolig. NAV erfarer også at f.eks en ektefelle/samboer søker hjelp på NAV-

88 kontoret, mens personen uten lovlig opphold ikke søker hjelp, men bor sammen med familien. NAV vet da, eller mistenker, at en person faktisk bor sammen med sin familie, mens NAV samtidig ikke kan utmåle stønad basert på dette. NAV vil ikke få ut bank- eller ligningsopplysninger på denne personen, vet ikke om denne personen får inntekter som ikke oppgis, og vil dermed ikke vite på hvilket grunnlag stønad faktisk skal ytes til den ektefellen som har lovlig opphold. Dette er spesielt utfordrende i familier hvor det er barn, da NAV ikke vet om tilskudd som ytes faktisk må deles på en person mer, og dermed vil kunne ramme barn utilsiktet. I tillegg til dette kommer at ektefelle kan ha rett til/ikke rett til overgangsstønad og dobbel barnetrygd som enslig forsørger hvordan forholder dette seg når den andre ektefellen på papiret ikke skal være her, men likevel faktisk oppholder seg her? NK mener NAV bør ha plikt til å ta kontakt med PU når NAV får kjennskap til, eller mistanke om, at personer oppholder seg ulovlig. NAV kan ikke gi rett og forsvarlig hjelp til en person/familie uten å ha reell informasjon om de faktiske forholdene. NAV kan ikke lukke øynene for at den ene ektefellen faktisk er nærværende, ved formelt å ikke ta dette med i beregningsgrunnlaget for hjelpeinnsatsen. NAV har i dag en utvidet taushetsplikt som hindrer samarbeid med PU (jfr STL 44, presisert av Fylkesammen i Telemark som tidligere sitert), et samarbeid som er nødvendig for å få avklart familiens/personens totale situasjon. Som presisert i forskriftsforslaget skal ikke NAV vurdere om grunnene til å bli værende i Norge er gode eller ikke, men NAV er alltid pliktig til å vurdere helhetssituasjonen til personer/familier for å komme til med rett hjelp. En pliktmessig informasjon til PU virker derfor til å være nødvending for å komme ut av denne lojalitetsfellen, hvor NAV står mellom ulike statlige lover og føringer. NK mener NAV bør ha en minimal rolle i slike saker. Det bør overlates til PU å følge opp disse personene. Vil tilliten til velferdssystemet svekkes gjennom en pliktmessig kontakt med PU? Det er viktig å være innforstått med at noen av de som er i Norge uten lovlig opphold også er ofre for menneskesmugling, trafficking, tvangsekteskap el.l. Vil disse bli lidende fordi terskelen for å søke hjelp blir høyere når det pliktmessig etableres kontakt med PU, som har myndighetsutøvelse som sin oppgave? NK har vurdert dette aspektet med stort alvor. NK mener likevel at dette ikke endrer det faktiske og prinsipielle i at ulovlig opphold må håndteres av politimyndighetene, jfr som presisert i høringsutkastet: «NAV-kontoret verken kan eller skal vurdere hvorvidt en person som oppholder seg ulovlig i landet har gode grunner for å gjøre det,» (Utkast til ny forskrift kap 3, første avsnitt). Konklusjon: NK mener på bakgrunn av ovenstående at retten til hjelp etter STL bør tas bort. Mennesker må, uansett status og situasjon, kunne få livsnødvendig hjelp. Denne hjelpen bør for de uten lovlig opphold ivaretas av UDI ved PU. Det bør være PU`s oppgave å utrede og utføre alle forhold vedrørende utreise, uansett tidsaspekt. I påvente av utreise bør PU sørge for nødvendig livsnødvendig hjelp til disse personene. NK anbefaler derfor alternativ 1.

89 Vedlegg: forskrift/horingsnotat.html?id=732874http:// gsdok/2013/horing-av-utkast-til-endring-i-forskrift/horingsnotat.html?id=732874

90 Nøtterøy kommune JournalpostID: 13/22900 Arkiv: FA-F30 Saksbehandler: Bent Hagberg-Olsen, Telefon: Sosialtjenesten Bosetting av flyktninger i Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg /13 Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling Nøtterøy kommune bosetter 20 flyktninger per år i perioden , totalt 60 personer inklusiv enslige mindreårige i kommende 3 års periode.

91

92 Dokumentoversikt: Tegninger/øvrige saksdokumenter er tilgjengelige på kommunens hjemmeside. Kortversjon Nøtterøy kommune har mottatt brev med anmodning fra IMDI om å bosette 90 flyktninger inklusiv 2 enslige mindreårige pr. år i perioden fra Høsten 2010 ble det fattet et vedtak for 3 år, som går ut i Det har de siste 3 årene også kommet tilleggsanmodning for bosetting av flyktninger. Nøtterøy kommune har ikke fulgt tilleggsanmodningene til IMDI. Nøtterøy kommune v/ Nav har bosatt det som er vedtatt å bosette, dvs 60 flyktninger for perioden (IMDI teller ikke med disse i sine tall). Ved vurdering av om Nøtterøy skal ta i mot flere flyktninger må det tas hensyn til følgende særlige utfordringer: Boligsituasjon Arbeidsmarkedet, kvalifisering og utdanning Oppfølgingskapasitet Etter en samlet vurdering av disse faktorene anbefaler rådmannen ikke å imøtekomme anmodningen fra IMDI om å bosette til sammen 90 personer for kommende 3 års periode. Rådmann anbefaler at 60 personer inklusiv 6 enslige mindreårige kan bosettes i perioden. Innledning Integrering og Mangfolds direktoratet (IMDI) anmoder i sitt brev av om bosetting av 30 flyktninger for 2014 på Nøtterøy, så 60 personer i perioden fra 2015 til Det er fortsatt et økende behov for bosetting av personer i kommunene og behovet antas å være like høyt de kommende 3 årene. I anmodningsbrevet fra IMDI beskrives bosettingsbehovet for flyktninger har blitt høyere de siste årene. Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger (representanter fra kommune/ KS/ fylkesmann/ UDI og IMDI) har vurdert og oppjustert bosettingsbehovet på landsbasis fra ca 7000 i 2012, i kommuneplasser og mener å ha grunn til å anta at det vil ligge på samme antall også Nå i 2013 anslås bosettingsbehov for kommune plasser å være ca for år 2014 og 9000 pr år for perioden fra 2015 til Som det har vært de siste 5-6 årene er de fleste personer som har fått oppholdstillatelse i Norge som flytninger eller opphold på humanitært grunnlag fra Somalia, Eritrea og Afghanistan, med hovedvekt av enslige, i tillegg øker antallet fra Sudan og Syria. Bosetting av flyktninger er ingen lovpålagt oppgave for kommunene. Dagens bosettingsordning ble sendt ut på høring høsten 2011 og førte ikke til noen endring i kommunenes adgang til selv å bestemme antall bosatte. Samarbeidet om bosetting av flyktninger er imidlertid nedfelt i egen avtale mellom KS og IMDI. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting angir måltall for bosetting totalt i landet, mens IMDI etter forståelse med KS ut fra det anmoder kommunene om antall. I samfunnsdelen av Nøtterøy kommunes kommuneplan 2011 til 2023 konstateres det at Nøtterøy kommune har blitt et flerkulturelt samfunn. Litt over 10,4 % av befolkningen på Nøtterøy har innvandrerbakgrunn (jfr. tall ssb pr ). I vedtatte bolig- sosial handlingsplan for perioden skal det skaffes til veie flere kommunale boliger til vanskeligstilte, herunder flyktninger. Kommunen mottar integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Tilskuddet fordeles over en periode på fem år. Kommunen mottar også tilskudd for familiegjenforente med disse gruppene. For familiegjenforente utbetales det kun tilskudd for de 3 første årene.

93 Det er i statsbudsjettet for 2013 vedtatt følgende satser for integreringstilskudd i Til sammen utgjør tilskuddet pr voksen person, pr barn og for enslige voksne fordelt på en 5 års periode. Bosettes en enslig voksen mottas , jfr. tabell Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2013: Type tilskudd/ År Sats kr (voksen)* År-1 (2012) kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) År-2 (2011) kr År-3 (2010) kr År-4 (2009) kr År-5 (2008) kr Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårige(em) kr Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Tilskudd til norsk og samfunnskunnskap Til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gis det et eget tilskudd. Tilskuddet blir fordelt over fem år for de som kom inn i ordningen før 2010 og 3 år etter dette. Pr er satsene justert slik: Tilskuddsår Lav sats Høy sats År 1 (2013) År 2 (2012) År 3 (2011) År 4 (2010) 0 0 År 5 (2009) Tilskuddet gis til personer som er over 16 år. Lav sats gis til personer fra Vest- Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. I tillegg gis det et resultattilskudd for beståtte norskprøver og et grunntilskudd til kommuner med under 150 personer med rett og plikt til norskopplæring. Ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger mottar kommune de samme tilskudd som over. I tillegg gis det statsrefusjon for barnevernstiltak utover en egenandel på kr per barn. Husbanken kan i tillegg gi tilskudd med inntil 40 % av totalkostnadene ved kjøp og tilpasning av bolig. Vurderinger Det er flere faktorer som avgjør kommunens vurdering av å ta i mot flytninger. De viktigste er kapasitet til oppfølging av den enkelte flyktning, mulighet for skolegang for voksne og barn, kvalifiseringstiltak, mulighet for å finne bolig, barnehage, helsetjenester med mer. Det er i dag ca 50 % av de som følges opp er av ulike årsaker ikke er deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette skyldes at flyktninger følges opp av flyktningteamet i fem år, mens introstønaden gis for to år, i særskilte tilfeller tre år. Etter disse årene er det fortsatt flere som har behov for oppfølging dersom de ikke har kommet seg i jobb eller er i et utdanningsløp, eller som trenger avklaring ifht helse og fremtidige muligheter. I tillegg er det noen som søker permisjon fra introduksjonsprogrammet av ulike grunner (svangerskap, sykdom, sosiale grunner) og som fortsatt trenger oppfølging. BOLIGSITUASJON:

94 Å ha tilgjengelige boliger er en forutsetning for å kunne bosette flyktninger og innvandrere. Kommunen bruker følgende strategier for boligframskaffelse; tildeling av kommunalt eide boliger, kjøp av nye kommunale boliger og benyttelse av det private leiemarkedet. Det har de siste årene blitt få tilgjengelige boliger på det private markedet. Det mottas tilbakemeldinger direkte fra utleiere og leietakere på søk etter bolig at det ikke godtas sikkerhet i kommunal garanti for depositum ved forhandling om mulige leieavtaler. I perioden 2011 og 2012 ble det bosatt 40 flyktninger inklusiv familiegjenforeninger og enslige mindreårige. Det forutsettes også bosetting av det vedtatte antall på 20 flyktninger for Det er pr. d.d bosatt 7 flyktninger etter avtale med IMDI, i tillegg har det kommet 1 stk på familiegjenforening med flyktningfamilie bosatt på Nøtterøy. Det ventes ytterligere 1 bosetting + på 8 personer på familiegjenforening i løpet av året. EM teamet melder at de har bosatt 5 enslige mindreårige i år og sannsynligvis vil bosette 2 til i løpet av høsten for å få fult belegg i de 3 bofellesskapene. Til sammen vil dette utgjøre 25 personer. (8+ 7 bosatte etter avtale med IMDI) Det har i perioden fra vært satset på å få tilgang på flere boliger. Dersom det skal bosettes ytterligere flyktninger i 2014 og 2 år videre må det oppjusteres tilgang på tilsvarende antall boliger. Det anses som lite realistisk å klare å skaffe til veie ytterligere boliger, da det er mange vanskeligstilte som har behov for bolig i et svært presset boligmarked på Nøtterøy KVALIFISERING, UTDANNING OG ARBEID Alle bosatte over 16 år (med oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for fast opphold) har rett til norskopplæring. Ungdommer går gjerne på grunnskole etter et visst grunnleggende norsk språknivå. Bosatte over 18 år til 55 år har rett og plikt til deltakelse i programmet og deltar i dette etter en individuell plan. Programmet skal ha som mål å kvalifisere deltakerne i programmet mot videre utdanning eller tilknytning til arbeidslivet. En del av deltakerne i introduksjonsprogrammet deltar i grunnskoleundervisning, andre deltar i ordinært introduksjonsprogram med norskundervisning, samfunnsfagundervisning og språkpraksis. Nøtterøy kommune/ Nav Nøtterøy kjøper tiltakene i introduksjonsprogrammet av Tønsberg voksenopplæring. For deltakere i introduksjonsprogram med mål om arbeid avsluttes siste del av introduksjonsprogrammet med aktuelle tiltak knyttet opp mot arbeidslivet f.eks. arbeidspraksis eller jobbsøkerkurs. Det er Nav som har hovedansvar for disse tiltakene. Det var fram til våren 2012 i praksis vært løpende tiltak for det Nav Vestfold kaller fremmedspråklige for inntak til jobbsøkerkurs i regi av Velle utvikling. Etter dette har flere andre tiltaksarrangører fått tilslag på anbudsrunde for å holde disse kursene. Tiltaket er pr. d.d. (august 2013) hos Reaktorskolen, men usikkert om det fortsetter til høsten.. Det er behov for nye tiltaksplasser tilpasset minoritetsspråklige med behov for tett oppfølging i praksisplasser og jobbsøking for å kunne få utnyttet deres ressurser på en best mulig måte. Nøtterøy kommunes gode resultater etter endt introduksjonsprogram fra de første årene etter ordningen begynte i 2004 har blitt noe lavere de siste årene. Ved gjennomgang av resultater pr. d.d. var 78,1 % av alle deltakerne som har avsluttet introduksjonsprogram vært i arbeid, utdanning eller tiltak mot arbeidslivet etter endt introduksjonsprogram, høsten 2012 var det 77,8 %, mens tallet ved gjennomgang i sak om anmodning høsten 2009 var på 91 %. Tabellen viser situasjon etter endt introduksjonsprogram. År Arbeid Utdanning Statlige Navytelser Uten tiltak/ syk uavklart Flyttet Totalt Sum

95 Årsaken til dette er sammensatt, her spiller både arbeidsmarkedet inn, flyktningenes ressurser når de kommer, og kommunens kompetanse og kapasitet til drive godt oppfølgingsarbeid. KAPASITET TIL OPPFØLGING Det har de siste årene vært vedtak om bosetting av 20 flyktninger pr år, i tillegg følges det til enhver tid opp ca som av ulike grunner ikke er i introduksjonsordningen. Nøtterøy har lang erfaring med å følge opp flyktninger, og erfaringene viser at dette er en tidkrevende oppgave. Mange av de som kommer har store behov, forventninger og ønsker, samtidig som mange mangler grunnleggende forståelse for norske samfunnsstrukturer og norske systemer. I tillegg er det store kulturforskjeller og språkbarrierer som til sammen gjør at det er tidkrevende å samhandle kvalitativt godt for å få til vellykket integrering i samfunnet. Det kreves tid og spesiell kompetanse på området for å få til gode resultater. Det er NAV som har ansvar for å bosette og følge opp flyktningene i Nøtterøy kommune. I en etableringsfase for å bli NAV-kontor har hele kontoret måttet gjennomgå mye omstrukturering og opplæring på nye felt for å bli et helhetlig og samordnet kontor til beste for Nøtterøys befolkning. Det er avsatt ca 2,5-3 årsverk til å følge opp flyktningarbeidet, basert på erfaring fra tidligere års oppfølgingsarbeid. I praksis har NAV hatt redusert bemanning i 2011, 2012 og 2013 pga permisjoner og sykefravær i flyktningteamet og prioriteringer i oppfølgingsteamet og i praksis hatt mellom 1,5 til 2,1 årsverk avsatt til flyktningarbeid. NAV har forsøkt å kompensere dette med opplæring av nye personer, men dette er tidkrevende, og går på bekostning av andre oppgaver som skal løses av NAV. Nøtterøy kommune hadde inntil november 2011 avtale med Røde kors om flyktningguide, en ordning hvor frivillige benyttes som faddere for flyktninger. Røde Kors hadde over tid problemer med å rekruttere frivillige, og ordningen ble derfor formelt avviklet november Det ble signert ny avtale med Røde kors, sommeren 2013, da Nøtterøy Røde kors mener de vil kunne drive flyktningguiden igjen og kunne rekruttere nok frivillig til at ordningen vil fungere godt. Samarbeidet med Røde kors «flyktningguide» og andre frivillige som Sanitetskvinnenes SESAM, antas å være verdifullt i oppfølgingsarbeidet videre mot integrering i lokalsamfunnet på Nøtterøy. Å ha plass i barnehage er viktig for både barn og for at foreldre skal kunne tilpasse seg det norske samfunnet raskest mulig. Foreldrene har rett og plikt til å starte i introduksjonsordningen innen 3 måneder etter bosetting. Frem til høsten 2011 har introduksjonsdeltakernes barnehagebarn ved Tønsberg Voksenopplæring (TVO) fått plass i TVOs barnehage inntil de får plass i ordinær barnehage. Barnehagen ved TVO har ikke lenger status som velkomstbarnehage, og dette skaper nye utfordringer. Det er i Nøtterøy kommune kun et barnehageopptak i året, noe som medfører forsinkelse i oppstart i introduksjonsprogrammet, brudd på intensjonen til introduksjonsprogrammet med krav om oppstart i programmet innen 3 måneder etter bosetting, evt. familiegjenforening. Utfordringen gjelder ikke mange i antall (2 familier 2013), men betyr store konsekvenser for den enkelte familie og medfører lengre sosialstønadsperiode før deltaker blir kvalifisert til arbeid og øker Navs kommunale utgifter. Dette må det fokuseres på og søkes løsninger for i det videre arbeidet. Å skulle følge opp 10 personer mer enn tidligere år vil ikke være forsvarlig kvalitativt godt arbeid og anbefales ikke ut fra dagens bemanningssituasjon i Nav og dagens boligmarked på Nøtterøy. For 2014 vil kapasiteten være tilpasset vedtak på mottak av 20 personer, samt oppfølging av de som er i 5-årsperioden med tilskudd, men som av ulike grunner ikke er på introduksjonsordning.