En behovsanalyse blant tidligere rusmisbrukere og innsatte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En behovsanalyse blant tidligere rusmisbrukere og innsatte"

Transkript

1 Et helt vanlig liv En behovsanalyse blant tidligere rusmisbrukere og innsatte Analysen er gjennomført for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab Sept.03-mars 04

2

3 Innhold Sammendrag 5 Bakgrunn og målsetting for undersøkelsen Resultater Både personlig relasjon og sosial møteplass Anbefalinger 8 Én til en kontakt med frivillig Et sosialt møtested Bakgrunn og målsetting for undersøkelsen 10 Om deltakerne Metode 13 Fokusgruppe Kvalitative dybdeintervjuer Resultatenes overførbarhet Resultater fra fokusgruppen: De rehabiliterte 15 Må nå bunnen først Viktige faktorer i etableringsfasen Vellykket integrering? Frivillig innsats fra Norges Røde Kors Holdninger til Norges Røde Kors Resultater fra dybdeintervjuene: Personer i rehabilitering og soning 22 Om intervjupersonene bakgrunn og dagens ståsted Om alkoholikerne Om stoffmisbrukerne Om metadonbrukerne Om de innsatte Sosialt nettverk Vi og de andre Tilhørighet og integrering Tillit Den Røde Kors frivillige 32 En personlig støttespiller Navn på den frivillige Et sosialt og aktivt treffsted 38 Absolutt rusfritt Rådgivning Et sted for mange Det etablerte Røde Kors apparatet Brukermedvirkning Et vennlig spark bak Foreldre og barn 46 Etablering av Røde Kors tilbud 48 Røde Kors som avsender: Image og troverdighet 51 Refleksjoner rundt tema og egne erfaringer 52 Sosiale nettverk og Matteuseffekten Kan sosialt nettverk gjenopprettes? Inntrykk fra intervjusituasjonen Vedlegg 55 Intervjueguide veletablerte eksmisbrukere Intervjueguide sosiale nettverk en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04 Et helt vanlig liv 3

4

5 Sammendrag Bakgrunn og målsetting for undersøkelsen Bakgrunnen for denne undersøkelsen er en beslutning i Norges Røde Kors om å utvikle frivillige tilbud med tanke på å bistå forhenværende rusmisbrukere og innsatte i oppbyggingen av et nytt sosialt nettverk etter endt rehabilitering/soning. Forut for etableringen av konkrete tiltak ønsket organisasjonen å gjøre en utforskende behovsanalyse i de aktuelle målgruppene, for å kartlegge hva potensielle brukere selv opplever som sine viktigste behov og interesser knyttet til problemstillingen sosialt nettverk. Norges Røde Kors ønsket også å teste enkelte konkrete idéer til tiltak for å få målgruppenes respons på disse. Følgende målgrupper er representert i undersøkelsen: Tidligere rusmisbrukerer, rusfrie i noen år (alkohol og stoff ) Rusmisbrukere under rehabilitering Alkohol Stoff Legemiddelassistert rehabilitering (metadon og subutex) Innsatte i norske fengsler Resultater Samtlige respondenter i alle de ulike målgruppene bekrefter behovet for hjelp og støtte i forbindelse med å etablere et nytt sosialt nettverk. Etter flere år med rusmisbruk og for manges del også kriminalitet, er det som måtte være av gamle nettverk stort sett borte. Når det gjelder sosial bakgrunn, er utvalget delt. Flere kommer fra det som tradisjonelt oppfattes som risikobakgrunn familier med rusproblemer hvor respondentene som barn ble utsatt for omsorgssvikt. Barnevernet har ofte vært inne i bildet. Disse personene utviklet et rusproblem tidlig i livet, og har en lang ruskarriere bak seg. Andre kommer fra mer ressurssterke familier, men har havnet utpå senere i livet. Det er interessant å se at de med relativt kort ruskarriere føler på mange av de samme tingene som langvarige rusmisbrukere, nemlig mangel på sosial kompetanse og fravær av et nettverk å bygge videre på. Innsatte i norske fengsler var definert som egen målgruppe i undersøkelsen. Det viste seg under intervjuene at alle de ni respondentene i denne målgruppen er rusmisbrukere, og at deres kriminelle løpebane hovedsakelig er knyttet til rusmisbruk. Andelen rusmisbrukere er generelt svært høyt i norske fengsler, slik at respondentene fremstår som typiske for fangebefolkningen. Vi fant også at flere av de øvrige rusmisbrukerne i undersøkelsen har sonet tidligere. Det er derfor ingen vesentlige forskjeller på de innsatte og det øvrige utvalget i undersøkelsen. Dette bekreftes gjennom at de problemene og utfordringene respondentene selv opplever som viktige i forhold til det å bygge opp et nytt sosialt nettverk, langt på vei er de samme hos de innsatte som hos de øvrige rusmisbrukerne i undersøkelsen.. Sosial angst er utbredt blant kriminelle og rehabiliterte rusmisbrukere. De føler seg veldig annerledes enn vanlige folk, og vegrer seg for å oppsøke miljøer og situasjoner hvor de føler seg utenfor og dumme. Samtidig har de et veldig ønske om å bli kjent med vanlige en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04 Et helt vanlig liv 5

6 folk, ettersom de oppfatter dette som avgjørende for å klare å holde seg rusfri og for å kunne etablere det A4-livet mange ønsker. Mange bruker bildet om at de kommer fra en annen planet, og trenger å lære både språk og koder på den nye planeten. Enkelte sammenligner rusmisbrukere med flyktninger, som også må lære om det norske samfunnet og som tenger hjelp til å bli integrert i normalsamfunnet. Det er stor interesse i utvalget for et tilbud fra Norges Røde Kors sin side. Selv om mange ikke vet så mye om hva organisasjonen egentlig driver med, har de et overveiende positivt inntrykk av Røde Kors. De er også svært positive til frivillighet, noe de mener gir tillit og troverdighet. At noen vil hjelpe andre rett og slett fordi de har lyst og overskudd, og ikke fordi de får betalt for det, blir oppfattet som veldig bra. Flere mener de kommer til å føle en større grad av likeverd i relasjon til en frivillig enn i andre relasjoner de har erfaring med. Både personlig relasjon og sosial møteplass Det overveiende flertallet i utvalget ønsker velkommen både en én til en kontakt mellom en Røde Kors frivillig og rehabiliterte rusmisbrukere, og et treffsted hvor man kan møte flere. Den personlige kontakten er høyst velkommen. Mange føler seg veldig ensomme når de forlater behandlingsinstitusjonen eller fengselet, og sier selv at ensomheten er den største trusselen mot å holde seg rusfri. Eksempler på ønsker og behov knyttet til en frivillig fra Røde Kors er Samtalepartner Gå på kino og kafé sammen Som følgesvenn til offentlige kontorer Hjelp til å ringe for eksempel kredittselskaper og tannlege Praktisk hjelp I tillegg til en personlig kontakt, ønsker respondentene også et sosialt treffsted hvor de kan møte andre. For mange skyldes dette både et behov for å fylle en ellers ganske tom hverdag, samtidig som de ser et treffsted som en mulighet til å bli kjent med flere og på den måten bygge et større nettverk. Ønskene knyttet til et treffsted er i stor grad aktivitetsbasert. Enkelte er glade i å prate, og ønsker en hyggelig og rusfri kafé hvor de kan møte både likesinnede og vanlige folk. For fleres del er det særlig i den første tiden etter at de har forlatt institusjonen viktig å kunne treffe andre eksmisbrukerer, fordi de forstår hverandre. Men samtidig ønsker de også å treffe andre typer mennesker, nettopp for å kunne begynne på prosessen med å etablere et nytt sosialt nettverk. Mange understreker at aktiviteter er viktig, fordi man på den måten lettere kommer i kontakt med flere. Det er gøy og hyggelig å gjøre ting man liker sammen med andre, og det bygger naturlige kontakter. Folk er forskjellige og har individuelle interesser, og forslagene til hvilke aktiviteter et slikt treffsted bør tilby er mangfoldige. Innspillene spenner fra ekstremsport, dansekurs og friluftsgruppe til bibliotek, lesesirkel og meditasjonsrom. 6 Et helt vanlig liv en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04

7 Treffstedet bør i følge våre respondenter langt på vei være brukerstyrt, men med et visst innslag av overordet styring. Den enkelte eksmisbrukers kapasitet og evne til å bidra til planlegging og gjennomføring av ting er forskjellig, men felles for alle er ønsket om å bidra. Når man får lov til å yte stiger selvfølelsen, og man opplever en større tilhørighet til stedet. Det er svært viktig for respondentene at et sosialt møtested er rusfritt. Dette er helt nødvendig for at det skal være trygt å komme dit, samtidig som de ønsker at også andre grupper skal benytte stedet. De vil ikke ha noen ytre kontroll med dette, siden de mener at eksmisbrukerne selv vil utøve uformell kontroll. Personer som er ruset eller har stoff på seg, vil ikke føle seg velkommen. Ytre kontroll vil slå negativt ut ved at de fleste tidligere misbrukere er lei av kontroll og mistenksomhet. De ønsker å bli møtt med tillit, noe ytre kontroll ikke vitner om. Respondentene selv sier at personer som er i ferd med å avslutte sitt institusjonsopphold bør bli gjort kjent med Røde Kors sine tilbud mens de ennå er i institusjonen. De færreste vil våge å oppsøke for eksempel et treffsted på egen hånd. De ønsker å bli koblet med en frivillig før de forlater institusjonen, slik at de har et menneske å spille på lag med i den første, vanskelige tiden ute. De sier også at det er mye lettere å oppsøke et treffsted og ta i bruk mulighetene der dersom man har noen å gå sammen med inntil man blir kjent. en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04 Et helt vanlig liv 7

8 Anbefalinger På bakgrunn av funnene i undersøkelsen mener vi det er forsvarlig av Norges Røde Kors å etablere tilbud til rehabiliterte rusmisbrukere og kriminelle i tiden umiddelbart etter løslatelse og utskriving: 1. Tilbud om en én til en kontakt med en frivillig fra Norges Røde Kors 2. Etablering av et aktivitetsbasert møtested med muligheter for rådgiving og sosial kontakt Én til en kontakt med frivillig 1. Kontakten må opprettes mens brukeren fremdeles er i institusjon 2. Den frivillige bør være av samme kjønn som brukeren 3. For enkelte er det viktig at den frivillige er noenlunde på samme alder som brukeren selv 4. Så langt mulig bør bruker og frivillig kobles ut fra felles interesser 5. Den frivillige må være godt forberedt på hva han og hun går til a. Personlig modenhet og egnethet er en forutsetning b. Vedkommende må ha en grunnleggende forståelse for rusmisbruk og sosial avhengighet c. At vedkommende har en viss oversikt over det offentlige hjelpeapparatet er en fordel, slik at han/hun kan bistå sin kontakt på dette viktige feltet d. Eventuelt bør vedkommende være i stand til å informere brukeren om hvor vedkommende kan få slik hjelp; for eksempel på Røde Kors sitt treffsted e. Grensesetting i forhold til relasjonen må være gjort klar for begge parter før kontakten opprettes f. Den frivillige bør være fleksibel og innstilt på å bistå sin kontaktperson på de områdene hvor vedkommende selv helst ønsker hjelp og støtte Et sosialt møtested 1. Et allsidig aktivitetssenter a. Et møtested bør ha vide åpningstider, da målgruppen har behov både på dagtid, kveldstid og i helgene b. Det er et vidt spekter av interesser og aktivitetsønsker i målgruppen. Aktivitetstilbud og muligheter bør derfor være forholdsvis allsidige c. Vanlige Røde Kors aktiviteter kan inkluderes i senteret, men pass på at terskelen ikke blir for høy for grupper som generelt sliter med sosial angst og en opplevelse av ikke å passe inn sammen med rusfrie mennesker 8 Et helt vanlig liv en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04

9 2. Et sted for hjelp og rådgivning a. Behovet for hjelp og rådgivning, særlig knyttet til det offentlige støtteapparatet, er sentralt i målgruppen. Røde Kors bør vurdere om dette er behov organisasjonen ønsker å imøtekomme b. En rådgivningstjeneste knyttet til et Røde Kors senter vil både dekke et viktig behov og samtidig fungere som en effektiv markedsføring av senteret og de øvrige tilbudene der 3. Kafédrift er viktig for å skape en uformell møteplass a. Terskelen for å ta en kopp kaffe er lavere enn for mange andre aktiviteter b. Rimelig mat vil også være et pluss for personer som ofte har dårlig økonomi c. Mat og drikke bidrar til å skape en god sosial ramme 4. Brukermedvirkning a. Aktivitetssenteret bør åpne for brukermedvirkning. Ønsket om brukermedvirkning er unisont i utvalget b. Deltakerne presiserer imidlertid at senteret ikke bør være brukerstyrt; andre bør ha det overordnede ansvaret og stå for den totale driften. Dette fremstår som en god løsning, da den tar høyde for at den enkelte bruker kan delta og bidra ut fra egne premisser og kapasitet c. Egen deltakelse fremstår som et av de mest positive virkemidlene med tanke på å styrke brukernes selvbilde og sosiale trygghet. Deltakelse skaper også en følelse av eierskap og integrasjon 5. Et nøytralt møtested for mange a. Flere frykter stigmatisering dersom bare rusmisbrukere bruker stedet, eller dersom det dannes et inntrykk av at tilbudet kun er for rusmisbrukere. Et slikt image må unngås b. Et hovedmål for de fleste med hensyn til en slik møteplass, er å bli kjent med vanlige, normale mennesker. Ut fra dette behovet bør man søke å skape et senter som kan bli et positivt og attraktivt møtested for en rekke grupper i samfunnet, og ikke bare for rusmisbrukere, flyktninger, psykiatriske pasienter og andre utgrupper c. Frivillige som viktigste døråpner d. Terskelen for å oppsøke et slikt senter på egen hånd er særdeles høy i målgruppene. For at et møtested skal bli tatt i bruk, bør hver enkelt bruker kobles med en frivillig som kan bli vedkommendes døråpner inn til møtestedet e. Den frivillige bør gå sammen med sin kontakt over en viss tid, da det tar lang tid å komme over den sosiale terskelen og bli trygg på sin egen rolle i en ny situasjon en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04 Et helt vanlig liv 9

10 Bakgrunn og målsetting for undersøkelsen Denne undersøkelsen er en behovsanalyse knyttet til sosialt nettverk i målgruppene forhenværende rusmisbrukere og innsatte. Bakgrunnen for undersøkelsen er et vedtak i Norges Røde Kors om å utvikle og etablere målrettede frivillige tilbud med tanke på å bistå personer i de to nevnte målgruppene i oppbyggingen av nye sosiale nettverk etter endt rehabilitering/soning. Målsettingen med undersøkelsen er å foreta en utforskende kartlegging i målgruppene for å avdekke hvilke ønsker, interesser og behov personer med den aktuelle bakgrunnen selv mener at de har. For Røde Kors er det viktig at ethvert tilbud og tiltak skal bygge på brukernes egne opplevde behov. På denne måten ønsker man å sikre, så langt råd er, at de tiltak som blir satt i verk skal nå fram til målgruppene og faktisk utgjøre en forskjell for de personene som velger å benytte seg av dem. Aktuelle tilbud fra Røde Kors tar sikte på å bli et supplement til,og ikke en erstatning for,eksisterende behandlings- og ettervernstilbud. Som ellers i Norges Røde Kors, vil tilbudene bli gjennomført av frivillige. Selve undersøkelsen er gjennomført i flere faser. Innledningsvis ble det gjennomført en gruppesamtale (fokusgruppe) med tidligere rusmisbrukere som på intervjutidspunktet har vært rusfrie i cirka fem år. Hensikten med gruppesamtalen var å finne ut hvilke faktorer et utvalg tidligere rusmisbrukere har opplevd som viktige i forhold til det å begynne på nytt igjen etter endt rehabilitering. Resultatene fra denne undersøkelsen ble så lagt til grunn for utviklingen av en intervjuguide til bruk i individuelle dybdeintervjuer med personer i rehabilitering og soning. For å sikre at funnene var pålitelige, gjennomførte vi flere fokusgrupper og dybdeintervjuer i etterkant av den første analysen På nyåret 2004 gjennomførte vi enda to fokusgrupper blant rusmisbrukere, fordelt på deltakere med hhv. alkohol- og narkotikabakgrunn. Intervjuer av innsatte ble gjennomført i to omganger. Ni intervjuer er fordelt på fire intervjuer av innsatte på Vestlandet høsten 2003 og fem i Oslo tidlig i Vi har også gjennomført en egen undersøkelse der fokus har vært barna til tidligere rusmisbrukere/innsatte. Tre minigrupper av hhv. mødre, fedre og barn er analysert og rapportert separat. (Se rapport Barn av rusmisbrukere tause og usynlige ofre av ofre?,irl mars 2004). Ansvarlig for undersøkelsene har vært Inger Lise Solvang i Intéra ResearchLab. 10 Et helt vanlig liv en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04

11 Om deltakerne Totalt for begge undersøkelsene har vi intervjuet 41 antall personer, hvorav åtte er i forbindelse med barneundersøkelsen. De resterende 33 er respondenter til denne undersøkelsen der følgende målgrupper er representert: Tidligere rusmisbrukerer, rusfrie i noen år (alkohol og stoff ): 3 fokusgrupper (14 pers.) Rusmisbrukere under rehabilitering Alkohol (2 dybdeintervjuer) Stoff (4 dybdeintervjuer) Medikamentassistert rehabilitering (metadon og subutex) (4 personer) Innsatte i norske fengsler (9 personer) Da dette er en kvalitativ undersøkelse hvor hensikten er å utforske et ukjent felt (en såkalt eksplorerende undersøkelse), er antallet respondenter i hver av målgruppene begrenset. Deltakerne er ikke representative for sin målgruppe i statistisk forstand, men som enkeltpersoner representerer de målgruppen og bidrar med grunnleggende informasjon om drivere og barrierer knyttet til sosiale relasjoner og nettverk. Ut fra den enkeltes individuelle bakgrunn avdekkes indikatorer på viktige felles problemer og muligheter i målgruppen som sådan. Det foreliggende datamaterialet gir således solid input til Røde Kors utforming av ettervernsrettede tilbud. Samtlige intervjupersoner er rekruttert via institusjoner og organisasjoner som driver rehabiliteringsarbeid eller som avvikler soning. Aktuelle institusjoner har fått både muntlig og skriftlig henvendelse, hvor bakgrunn og målsetting for undersøkelsen ble gjort rede for. De som valgte å bidra i undersøkelsen, rettet forespørselen videre og spurte aktuelle klienter direkte om de ønsket å delta i undersøkelsen. Ved positive svar kunne klientene velge enten å melde sin interesse direkte til Intéra ResearchLab, eller la institusjonen/organisasjonen formidle navn og telefonnummer slik at de ble kontaktet for nærmere avtale. I en senere fase av undersøkelsen brukte vi også avisen VG for å rekruttere tidligere misbrukere. Noen av disse var med i fokusgrupper i kraft av å være rehabiliterte rusmisbrukere, andre som representanter for tidligere rusmisbrukere med barn (foreldre). Alle som deltar i undersøkelsen er garantert konfidensialitet og anonymitet. Personidentifiserbare opplysninger er enten utelatt eller modifisert i rapporten, uten at dette endrer meningsinnholdet i det som kommer fram. Når det gjelder den første fokusgruppen, er målgruppen tidligere rusmisbrukere, rusfrie i noen år, og det deltar i alt fem personer; tre kvinner og to menn, i en felles gruppesamtale. Deltakerne er i alderen ca år, og har vært rusfrie i mellom tre og fem år. Et par av deltakerne er tidligere alkoholmisbrukere, mens de øvrige tre misbrukte ulike narkotiske stoffer. De hadde blitt rusfrie ved behandling på ulike metoder og institusjoner. I den senere fasen gjennomførte vi to nye fokusgrupper i denne målgruppen, en med personer med stoffmisbrukerbakgrunn,og en med tidligere alkoholmisbrukere. Fem personer,tre menn og to kvinner mellom 23 og 32 år (og som hadde misbrukt hovedsakelig narkotiske stoffer) deltok i den første, og to menn og to kvinner (en mann frafalt pga sykt barn) i den andre. Alle mellom 23 og 58 år, med flest yngre i narkotikagruppen. Stoffmisbrukerne hadde ulik bakgrunn med hensyn til rehabiliterings-metodikk, mens tidligere alkoholmisbrukere i større en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04 Et helt vanlig liv 11

12 grad hadde bakgrunn i 12-stegsprogram og AA-filosofien. Det viste seg vanskelig å få tak i tidligere alkoholmisbrukere som per i dag IKKE var knyttet til AA-nettverket. Til dybdeintervjuene deltar følgende personer: Alkohol: En kvinne og en mann Stoff:To kvinner og to menn Medikamentassistert rehabilitering (metadon og subutex) En kvinne og en mann under rehabilitering i Oslo En kvinne og en mann under rehabilitering på landet Innsatte i norske fengsler: 9 personer, en kvinne og syv menn I tillegg til tre fokusgrupper, har vi altså gjennomført 19 dybdeintervjuer i disse fire målgruppene; seks kvinner og 13 menn. Personene bor eller er under rehabilitering/soning i Oslo, Østfold,Vestfold, Telemark eller på Vestlandet, og det er stor spredning i alder, bakgrunn og erfaring. Uavhengig av disse egenskapene har målsettingen gjennom undersøkelsen vært å finne fram til felles faktorer som har betydning for etableringen av et godt sosialt nettverk. Målgruppen metadonbrukere er delt på Oslo og på landet. Med landet menes her et distrikt utenfor hovedstaden. Hensikten med skillet er å undersøke hvilke følger ulike behandlingsopplegg har for de sosiale behovene hos personer i medikamentassistert behandling. 12 Et helt vanlig liv en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04

13 Metode Fokusgruppe Som en første, innledende del av undersøkelsen ble det gjennomført en fokusgruppe (gruppesamtale) med fem tidligere rusmisbrukere. Disse har bakgrunn fra forskjellige typer rehabiliteringsinstitusjoner, og har vært rusfrie de siste tre fem årene. Undersøkelsen var lagt opp som en mest mulig åpen og utforskende samtale, med en samtaleguide (se vedlegg) som rettesnor for diskusjonen. Målet med fokusgruppen var å avdekke hvilke problemer, utfordringer og muligheter respondentene selv har opplevd på veien mot en etablert rusfri tilværelsen. Her håpet vi særlig å avdekke eventuelle suksessfaktorer,for om mulig å hjelpe andre til å etablere de samme suksessfaktorene i sine liv. Vi ønsket også å teste ut noen av Røde Kors egne idéer for å se om disse er liv laga i målgruppens øyne. Representanter fra Norges Røde Kors observerte gruppesamtalen fra et bisitterrom. Deltakerne var orientert om og godkjente dette. Den primære hensikten med fokusgruppen var å bli kjent med viktige drivere og barrierer i forhold til sosialt nettverk i målgruppen. Funnene ble deretter lagt til grunn for utviklingen av en intervjuguide til bruk i undersøkelsen videre, både dybdeintervjuene og de påfølgende fokusgruppene. Kvalitative dybdeintervjuer De individuelle dybdeintervjuene er basert på en samtaleguide (se vedlegg) hvor temaene for undersøkelsen er satt opp som en retningslinje for samtalen. Det enkelte intervju er i størst mulig grad søkt gjennomført som en uformell samtale, der deltakernes bakgrunn og egne erfaringer langt på vei setter agendaen for samtalen. Det var et mål at undersøkelsen skulle være åpen og utforskende. Det er derfor ingen faste svaralternativ til spørsmålene, og deltakerne har svart fritt og med egne ord. Hver enkelt samtale ble tatt opp på lydbånd og senere transkribert. Rapporten baserer seg først og fremst på utskrifter fra samtalene, mens intervjuernes egne inntrykk fra samtalesituasjonene også utgjør en del av datamaterialet. Dybdeintervjuer er den metoden vi mener egner seg best til datainnsamling i de målgruppene som inngår her. Grunnen til dette er at personlige og sensitive temaer som den enkeltes bakgrunn, rehabiliteringshistorie og ikke minst sosiale nettverk utgjør en sentral del av fokuset i undersøkelsen. Etter vår oppfatning var det riktig å sikre den enkelte respondent størst mulig konfidensialitet og anonymitet i forbindelse med dette. Fokusgrupper er likevel en yppelig teknikk blant noen av målgruppene særlig i de tilfellene der respondentene er rimelig ressurssterke, taleføre og trygge. De fleste rusmisbrukere er vant til å snakke åpent om svært personlige forhold i terapi og behandlingsøyemed, også i grupper, og flere understreket at de ikke føler noe behov for anonymitet fordi de synes det er uproblematisk å vedstå seg hele sin historie. At gruppesamtale fungerer godt fikk vi også bekreftet i både den første fokusgruppen og de påfølgende blant eksmisbrukere som har vært rusfrie i flere år. en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04 Et helt vanlig liv 13

14 I etterkant viser det seg at for en del av respondentene i intervjuundersøkelsen var individuelle intervjuer det rette. Flere sliter med sosial angst og usikkerhet, og for de mest slitne ville det sannsynligvis bli vanskelig fullt ut å få uttrykt sine meninger og opplevelser i en gruppe. For de mer taleføre og trygge fungerte fokus-/minigrupper godt. Valget mellom gruppesamtaler og individuelle dybdeintervjuer bør vurderes fra tilfelle til tilfelle ved fremtidige undersøkelser i samme eller tilsvarende målgrupper. Fokusgrupper kan fungere som en tilleggsmetodikk også for de svakere gruppene. På undersøkelsen der vi fokuserte på barnas behov, valgte vi minigrupper på både foreldre (tidligere rusmisbrukende mødre og fedre) og barn, mens vi valgte fokusgrupper på rehabiliterte rusmisbrukere, og dybdeintervjuer blant innsatte. Så godt som alle respondentene sa seg villig til, og interessert i, å bli kontaktet senere dersom Røde Kors ønsker dette. Resultatenes overførbarhet Antall respondenter i denne undersøkelsen er altså 33, fordelt på 19 personer i individuelle dybdeintervjuer og 14 gjennom tre fokusgrupper. Åtte respondenter deltok i barneundersøkelsen. Et kvalitativt utvalg på til sammen 41 personer gir ikke grunnlag for å trekke statistiske konklusjoner verken om rusmisbrukere og kriminelle generelt eller om den enkelte målgruppe spesielt, men det er et betydelig kvalitativt materiale. Vi vil hevde at resultatene fra undersøkelsen gir sterke indikasjoner på sentrale vanskeligheter og behov i alle de involverte målgruppene. En slik påstand bygger på det store sammenfallet i synspunkter mellom representantene for de ulike målgruppene. Som rapporten viser, er opplevde barrierer og drivere i svært stor grad de samme uavhengig av respondentenes bakgrunn. Ikke minst er det et gjennomgående trekk i alle målgruppene at det sosiale nettverket er lite og svakt, og at respondentene finner det vanskelig å etablere kontakt med mennesker utenfor rusmiljøet. Interesser og ønsker knyttet til tiltak fra Norges Røde Kors er også de samme på tvers av målgruppene. Etter vår oppfatning er det derfor lite sannsynlig at intervjuer med andre eller flere personer i de aktuelle målgruppene ville gitt vesentlig andre resultater enn de som foreligger her. Vi mener at resultatene i undersøkelsen trygt kan tillegges stor vekt i forhold til Røde Kors sitt arbeid med å etablere og utvikle målrettede tilbud for tidligere rusmisbrukere og innsatte. 14 Et helt vanlig liv en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04

15 Resultater fra fokusgruppen: De rehabiliterte Må nå bunnen først I de tre fokusgruppene av vellykket rehabiliterte deltok i alt 9 personer. Den første gruppen var deltakerne med en blanding av alkohol- og narkotikabakgrunn. På de to siste gruppene var alkoholikerne i egen gruppe, og de mer stoffbakgrunn i egen. Alle har vært rusmisbrukere i en årrekke; noen på alkohol og andre på stoff. På undersøkelsestidspunktet har de vært rusfrie i mellom tre og fem år. Samtlige hadde flere forsøk på både avvenning og rehabilitering bak seg, der de enten ikke lyktes i å fullføre behandlingen, og/eller holde seg rusfri etterpå. Som årsaker til at de ikke klarte å bli eller holde seg rusfrie,oppgir deltakerne faktorer som Fornektelse innrømmet ikke at de virkelig var avhengige Ikke ferdig med rusen Manglende totalavhold én uskyldig øl på puben førte til skikkelig sprekk Manglende sosialt nettverk livet ble ensomt/tomt/kjedelig Disse faktorene henger på mange måter sammen: Fornektelse, et fortsatt positivt forhold til rus og manglende sosialt nettverk påvirker hverandre. Samtlige av deltakerne har opplevd at de trekkes tilbake til rusmiljøer selv om de egentlig ønsket å slutte å ruse seg. Dette skyldes ofte manglende kontakt med mennesker uten rusbakgrunn. Når man bryter med sitt tidligere miljø, kan tiden etter avrusing og rehabilitering bli svært ensom. Finner man ingen løsning på ensomheten, kan veien tilbake til rus være kort. Totalavhold tillegges også stor vekt i gruppen. Flertallet hevder at de må holde seg unna alt som heter rusmidler for ikke å ryke utpå igjen. På spørsmål om hva det var som motiverte og hjalp dem til å klare rehabiliteringen den siste, til nå vellykkede, gangen de var i behandling, trekker deltakerne fram følgende faktorer En opplevelse av å ha nådd bunnen Flaks Fant endelig et rehabiliteringssted som passet en selv Den første av disse faktorene henger sammen med sprekkfaktoren ikke ferdig med rusen i forrige avsnitt. Deltakerne sier selv at det gikk lang tid før de virkelig ønsket å slutte å ruse seg. Hva som til slutt gav dem en opplevelse av at nå er det nok, varierer. Felles for flere var opplevelser av dårlig fysisk og psykisk helse. At de til slutt klarte å slutte med rus, betegnes av enkelte som flaks, mens andre knytter suksessen opp mot et konkret rehabiliteringsopplegg. Enkelte legger også vekt på at de endelig møtte omsorg, vennlighet og respekt på behandlingsstedet, og at det å virkelig bli hørt og sett hjalp dem videre. Til sammen har deltakerne i gruppen bred erfaring med ulike ideologier og behandlingsopplegg, og de er enige om at ingen enkelt modell passer for alle. Samtidig fremstår hver av deltakerne som rimelig frelst og en ivrig ambassadør for akkurat det opplegget de selv har fått hjelp igjennom, det være seg 12-trinnsprogrammet til Anonyme Alkoholikere eller annet. Sett i lys av at de etter lang tid endelig lyktes med å bli rusfrie, er det lett å forstå at egen motivasjon og ytre faktorer som behandlingsideologi og -opplegg oppfattes som et viktig hele. en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04 Et helt vanlig liv 15

16 Viktige faktorer i etableringsfasen Etter endt rehabilitering i institusjon var respondentene selv opptatt av følgende faktorer, som de oppfattet som viktige for å lykkes i å forbli rusfri: Jobb! Ønske om mest mulig A4-liv Økonomisk hjelp. Elendig privatøkonomi kompliserer sosialt liv Ansvar og respekt Integrering og tilhørighet Kjærlighet og omsorg Deltakerne beskriver seg selv om fullstendig utenfor det øvrige samfunnet. Har aldri levd et ordentlig liv; aldri eid min egen leilighet, aldri hatt et A4-liv Jeg kunne ikke så mye, jeg kunne mye om rus, og om hvordan det var å vokse opp i et rusfylt hjem, men man skal kunne IT-ting, politikk, ha en utdannelse Må lære alt fra scratch pusse tennene, leve, bo, hygiene Vi har mistet venner og familie, må begynne fra scratch Livet etter rusavvenning fremstår som vanskelig og forvirrende, fordi det er mange koder man ikke kan og mye man trenger å lære. Man tror man er klar når man er ferdig med behandlingen, men det er da det begynner Egen utålmodighet bidrar til å legge ytterligere press på situasjonen; helst vil man lære alt og bli vanlig i løpet av noen uker. Manglende selvtillit gjør heller ikke livet lettere. Man føler seg dum, utenfor og annerledes. Både reelt og kanskje fiktivt oppfatter man at omgivelsene er fulle av fordommer og mistillit. Man bruker så lang tid på å bygge opp tilliten. Vi må gjøre den jobben, mange er ikke så medgjørlige med oss, møter mange stengte dører Gruppen sier eksplisitt at de ønsket og ønsker fremdeles å bli vist ansvar og respekt. De søker tilhørighet og integrering både i storsamfunnet og i mindre miljøer. Mest av alt er man på leting etter kjærlighet og omsorg. Man lengter etter venner og omsorg og kjærlighet, og å bli integrert i samfunnet. Det er et slit! Det å bli vist tillit gjør stort inntrykk. En deltaker forteller om hvor fantastisk det føltes da han fikk koden til husvertens garasje, der store verdier står parkert. En annen forteller om den gode følelsen første gang hun med egen nøkkel kunne låse seg inn på jobben. Da var jeg stolt! Andre forteller om hvordan omgivelsene ikke klarer å skjule mistillit og mistanker, for eksempel om blikkene man får om man har vært på toalettet litt lenger enn forventet. 16 Et helt vanlig liv en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04

17 Å kunne yte noe for andre bidrar til en opplevelse av tilhørighet og integrering. En av deltakerne forteller om hvordan det å delta i en besøkstjeneste hos eldre styrket både selvfølelsen og en opplevelse av å høre til. I tillegg til det ovennevnte viser gruppen til følgende behov den gangen de selv forlot sin siste behandlingsinstitusjon: Behov for Å få hjelp til å tro på seg selv Aktiviteter Kontaktsenter Hjelp til kontorer (sosialkontor, arbeidskontor, trygdekontor osv) At det er noen der når man kommer ut Det siste punktet synes å være en forutsetning for de øvrige. Å være overlatt til seg selv er ingen god situasjon for en nylig rehabilitert person. Selvtilliten er på bånn, og den sosiale angsten på topp. Det å orientere seg om ulike aktiviteter og tilbud oppleves som vanskelig. Bare det å gå på kino er umulig. Å oppsøke et kontaktsenter på egen hånd er uaktuelt. Resultatet er at man isolerer seg i hjemmet, og blir stadig med ensom og deprimert. Den økonomiske situasjonen tynger, og kompliserer bildet ytterligere. Evnen til eget initiativ er liten. Gruppen er enig om at i denne situasjonen er det viktig å ha muligheten til å bli hentet eller gitt et spark bak. Det beste som kan skje er at noen kommer hjem til en og henter en ut til positive aktiviteter. Imidlertid må dette være selvvalgt og uttalt. Mange ønsker også en person som kan bli med til for eksempel sosialkontoret og Aetat. Vellykket integrering? Et av Røde Kors ønsker forut for gruppesamtalen med personer som har vært rusfrie over et visst antall år, var å avdekke suksessfaktorer for sosial integrering. Antagelsen var at personer som har klart å forbli rusfrie over så lang tid, sannsynligvis har lyktes godt sosialt. Det var derfor forstemmende å oppdage at en del av gruppedeltakerne fortsatt føler seg rimelig utenfor det de selv oppfatter som det vanlige samfunnet. Dette gjaldt også de som hadde alle ytre tegn på at de var velintegrerte. For eksempel omgås fire av de fem gruppedeltakerne i den første gruppen ikke personer uten rusbakgrunn i vesentlig grad. Tvert i mot er de fleste omgangsvennene mennesker med tidligere rusmisbruk. Flere av deltakerne omtaler seg som ensomme. Selv etter mange rusfrie år, er det for flere vanskelig å finne personer man er på bølgelengde med, fordi man er umoden på visse områder og har livserfaring som en olding på andre. En kvinne i 50 årene illustrerer dette med å si at hun gleder seg til å nærme seg sine egne 50 psykisk sett. Til nå har hun vært enten fem eller 95 år, fem når jeg var full, 95 når jeg var bakfull. Selv om alle sier de gjerne vil bli kjent med og omgås vanlige folk, sier de samtidig at de foretrekker å være sammen med mennesker med samme bakgrunn som dem selv. Dette forklares med at de forstår hverandre, og at det derfor er lett å snakke sammen. Det føles trygt å være sammen med andre med rusbakgrunn. Når det gjelder vanlige mennesker, synes deltakerne det er vanskelig å kommunisere fordi man ikke kan de samme kodene og ikke vet hva man skal snakke om. De frykter også fordommer dersom de avslører egen fortid. en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04 Et helt vanlig liv 17

18 Flere forteller om utpregede følelser av skam i møte med de normale. Det er godt å slippe og forklare så mye særlig i begynnelsen. Men etter en viss tid, særlig på skolen, ble det et visst behov (for å fortelle om bakgrunnen sin). Men jeg følte mye skam, og nå føler jeg det igjen og lurer på om jeg skal slutte på skolen Denne respondenten har valgt å skjule fortiden i møte med rusfrie klassekamerater. Dette oppleves som svært slitsomt, og vedkommende vurderer seriøst å avbryte høyskoleutdannelsen. Å fortelle om fortiden virker for skummelt, og frykten for avvisning får denne personen til å velge seg bort heller enn å risikere ubehagelige reaksjoner. De andre deltakerne kjenner seg igjen i frykten for å bli behandlet på en spesiell måte fordi man er tidligere rusmisbruker. Ønsket om å være vanlig er sterkt,men den opplevde evnen til å være det er svak. Flere av deltakerne gir uttrykk for at de føler avstand til normalsamfunnet, og sliter med å etablere et godt sosialt nettverk. En deltaker bor på et lite tettsted på landet, og beskriver sin situasjon helt annerledes. Vedkommende bodde i rehabiliteringskollektiv i nærheten av det aktuelle tettstedet i mange år, og begynte en gradvis integrering i lokalsamfunnet ved å delta i diverse kulturelle aktiviteter som kurs og kor. Etter hvert tonet vedkommende flagg overfor omgivelsene, og føler at dette ble respektert og akseptert. Vedkommende opplever seg i dag som godt integrert i lokalsamfunnet med jobb og bolig, samboer og et stort sosialt nettverk gjennom lag og foreninger. Det er vanskelig å si noe bestemt om hvilke årsaker som ligger til grunn for at denne personen fremstår som bedre integrert enn de øvrige deltakerne. Den vellykkede integreringsprosessen kan skyldes alt fra personlige faktorer hos vedkommende, behandlingsopplegget ved kollektivet hvor personen har vært i behandling, eller egenskaper ved det spesifikke lokalsamfunnet eller enkeltpersoner der. Personer som er aktive i AA, er på mange måter godt integrerte i samfunnet. Imidlertid er flere av dem veldig orienterte mot AA-fellesskapet, slik at dette på mange måter er deres sosiale plattform. Noen av disse uttrykker klart at de regner med å trappe ned møtevirksomheten i fremtiden, og at de da vil ha behov for mer sosial omgang med folk utenfor den mer eller mindre engere AA-krets. Frivillig innsats fra Norges Røde Kors Gruppedeltakerne er svært positive til at Norges Røde Kors etablerer et tilbud til tidligere rusmisbrukere. Selv ville de ønske å benytte seg av både én til én kontakt og et aktivitetsbasert møtested. De stiller seg også positive til selv å bidra med egen innsats der dette er mulig. Deltakerne uttrykker stor interesser for en personlig kontakt i tiden etter institusjonsoppholdet. En slik kontaktperson kan dekke et behov for sosial kontakt og aktivitet. Kafébesøk og sportslig aktivitet nevnes hyppig, men type aktivitet som etterspørres varerier fra person til person. Fellesnevneren er at man gjerne vil ha et menneske å gjøre positive ting sammen med. Dette mennesket bør være en som ved behov henter en ut, dvs. som står på for å lokke og motivere en til aktivitet selv om den sosiale angsten helst vil holde en hjemme. Sosial angst er en barriere. Med en som følger deg kan den barrieren bli lavere 18 Et helt vanlig liv en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04

19 Viktig at de kommer med spontane innspill, mange er jo usikre og er ikke så positive og kreative, da kan det være bra med noen som kommer med forslag Deltakerne har ingen forventninger om at den frivillige skal bli en personlig venn. Selv bruker de uttrykk som guide og kontaktperson. I tillegg til sine egne ønsker, er de opptatt av at de frivillige blir godt forberedt på oppgaven, og at de lærer å sette grenser for kontakten. Flere av deltakerne har gått gjennom behandling, terapi og personlig utvikling som har bidratt til god kjennskap til egen rusavhengighet og hvordan rusavhengige kan oppføre seg. De vet at rusavhengige, også rehabiliterte, kan komme i vanskelige faser, og at enkelte er flinke til å manipulere omgivelser og personer. På bakgrunn av dette er det påfallende å observere deltakernes omsorg for frivillige som skal hjelpe i personer i en vanskelig fase: De må lære at de ikke har skyld i det og at rusmisbrukere gjerne går på trynet. Medavhengighet er et viktig clue Det legges stor vekt på personlig kjemi - den frivillige og brukeren må komme godt overens. Deltakerne poengterer at bruker og frivillig bør være av samme kjønn, siden det ellers lett kan oppstå vanskeligheter. Vi har mistet puberteten, det kan lett bli grenseløst Ut over at de frivillige bør være godt forberedt, har deltakerne ingen spesielle forventinger til egenskaper eller ferdigheter. De aksepterer at en frivillig er en mellomting mellom venn og profesjonell hjelper, men at de verken er profesjonelle eller terapeutiske. Det de ser for seg og som de ønsker er kontakt med mennesker som har levd et vanlig liv, dvs. et liv uten rus. Dersom den frivillige selv har hatt rusproblemer, som noen av deltakerne synes er greit, bør dette være lenge siden slik at vedkommende har levd vanlig i lang tid etterpå, og at det ikke er risiko for sprekk eller doppreik. Gruppedeltakerne ønsker ikke bare å møte frivillige i en én til en kontakt. De ønsker også at flere møtes sammen,både for å utvide kontaktnettet og fordi det er morsomt å gjøre aktiviteter i fellesskap. Igjen understrekes ønsket om å omgås andre rusmisbrukere, fordi det er trygt og velkjent. På eget initiativ foreslår gruppen at en kafé hadde vært et ok sted å treffe andre. Selv i dag (etter flere rusfrie år) savner jeg steder for folk som meg; det lille samfunnet Deltakerne ønsker et sted hvor rusmisbrukerne selv kan delta i utforming, opplegg og gjennomføring. Dette er viktig fordi det å yte og å få ansvar skaper tilhørighet og gir en god følelse av tillit og aksept. Samtidig oppfatter de seg selv og andre rusmisbrukere som en reell ressurs; rusmisbrukere har masse ressurser. Det understrekes at den enkelte bør kunne stå fritt med hensyn til om og hvor mye man ønsker å engasjere seg, da det er store individuelle forskjeller i forhold til overskudd og kapasitet. Styring og ledelse vil de imidlertid overlate til andre, i dette tilfellet Røde Kors. Gruppen er svært opptatt av at et slikt treffsted må være rusfritt. Dette er viktig for at det skal være et trygt sted å komme til. Dersom rus tillates, som i mange av dagens lavterskeltilbud, kan det tiltrekke seg pushere og også øke faren for at avvente misbrukere blir fristet til tilbakefall. I følge gruppen er ytre kontroll unødvendig. Deltakerne mener at rusmisbrukerne vil utøve selvjustis, slik at det blir lite attraktivt for personer som ruser seg å oppsøke stedet. Kommer det personer som er ruset, vil man vennlig, men bestemt be dem forlate stedet en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04 Et helt vanlig liv 19

20 - men gjerne komme tilbake en annen gang i nykter tilstand. Deltakerne er sikre på at dette vil ordne seg selv, så å si gå seg til. Ingen av disse deltakerne går selv på metadon eller subutex, og flere er sterke motstandere av legemiddelassistert rehabilitering. Motstanden skyldes en oppfatning om at stoffene tar livet av narkomane i langsomt tempo, og at de ikke fører til reell avvenning. Deltakerne er imidlertid åpne for at stabiliserte metadonbrukere uten sidemisbruk skal ha adgang til et felles treffsted, til tross for at de ikke oppfattes som rusfrie. Nei til metadon, ja til metadonbrukerne blir stående som slagord etter denne delen av diskusjonen. På spørsmål om hvorfor så få rusmisbrukere benytter det som allerede finnes av treffsteder, vises det igjen til sosial angst og manglende selvtillit. Terskelen for å oppsøke tilbud på egen hånd er svært høy. Forutsetningen for at et møtested i regi av Norges Røde Kors skal bli tatt i bruk, er i følge deltakerne at den enkelte misbruker får en kontaktperson som kan ta med vedkommende til møtestedet og være en støttespiller i tiden det tar å bli kjent og trygg i miljøet. Gruppen sammenfatter sine ønsker og meninger på følgende måte: Ønsker både en (eller flere) personlig(e) kontaktperson(er) og et sosialt treffsted Ønsker seg både én til en kontakt og gruppeaktiviteter Kontaktpersonen bør fungere som motivator og drahjelp Kontaktpersonen kan bistå ved besøk på offentlige kontorer eller tilsvarende, samt medvirke til å etablere et sosialt liv og -nettverk Treffstedet bør ha en rusfri terskel for trygt samvær blant eksmisbrukere Treffstedet bør åpne for medvirkning fra brukernes side Treffstedet kan ha både faste organiserte planer (eks fotball hver onsdag) og spontane aktiviteter (eks skogstur neste søndag hvis fint vær) Holdninger til Norges Røde Kors På spørsmål om hva de synes om Røde Kors generelt og spesielt at det er Norges Røde Kors som skal stå for et slikt mulig tilbud, er deltakerne entydig positive. Røde Kors er en organisasjon alle kjenner til, og organisasjonen har et godt og veletablert renomme: Røde Kors og Frelsesarmeen passer for alle. Det er således grunn til å forvente at Røde Kors vil fremstå med troverdighet dersom organisasjonen velger å tilby personlig kontakt og et sosialt møtested for tidligere rusmisbrukere. Samtidig virker det ikke som deltakerne er spesielt opptatt av hvem som står bak gode hjelpetiltak. Når du er på bunnen, er du ikke kritisk til hvem som tilbyr hjelp. 20 Et helt vanlig liv en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04

21 Kvaliteten på tilbudet, sammen med en vellykket markedsføring, vil således ha mer å si for suksessen enn avsenderens generelle troverdighet. Imidlertid er det flere som understreker at Røde Kors har et positivt navn, og at det er bra at det ikke er det offentlige som vil stå bak eventuelle tiltak. Dette fordi flere har et negativt forhold til offentlige etater gjennom en årelang klientrolle. Det er verdt å merke seg at noen av deltakerne fra AA-miljøet i utgangspunktet var kritiske til at Røde Kors skulle starte tilbud for tidligere rusmisbrukere. Skepsisen var rotfestet i uvitenhet, da de trodde tilbudet skulle være et konkurrerende tilbud til dagens. I tillegg var det flere som ikke likte tanken på at Røde Kors skulle sko seg på rusmisbrukere. Med andre ord trodde de dette var tenkt som et inntjeningsområde. Når vi i løpet av samtalen fikk klarert at tanken er at frivillige skal yte hjelpen, at det skal være gratis, at det ikke er tilbud som skal være i stedet for behandling, terapi eller annet, med være et supplement, snudde stemningen. Skepsis og kritikk endret seg til positiv glede og optimistisk tro på at dette var gode muligheter. Dette er viktig å ta i betraktning når man skal gå ut og informere tidligere alkohol- eller stoffmisbrukere. Ideologiske føringer eller vanebaserte tanker kan føre til at antatt nøytrale budskap blir fortolket på negative måter. en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04 Et helt vanlig liv 21

22 Resultater fra intervjuene: personer i rehabilitering og soning Om intervjupersonene bakgrunn og dagens ståsted I alt 19 personer har deltatt i dybdeintervjuene som ligger til grunn for resultatene nedenfor, og de fordeler seg på fire ulike målgrupper: Alkoholmisbrukerbakgrunn: En kvinne og en mann Stoffmisbrukerbakgrunn:To kvinner og to menn Medikamentassistert rehabilitering (metadon og subutex) En kvinne og en mann under rehabilitering i Oslo En kvinne og en mann under rehabilitering på landet Innsatte i norske fengsler: En kvinne og åtte menn De fire målgruppene har svært mange likheter. For eksempel har alle de ni innsatte som deltar i undersøkelsen et rusproblem. Flertallet av personene i målgruppen rusmisbrukere, både de i og utenfor medisinsk rehabilitering, har sonet tidligere i livet. Disse tre målgruppene er således overlappende. De to alkoholikerne som deltar i undersøkelsen har ingen kriminell fortid. Disse to understreker imidlertid sterkt at det ikke er noen vesentlig forskjell mellom dem og stoffmisbrukerer når det gjelder rus og avhengighet; rus er rus og problemene er langt på vei de samme uavhengig av rusmiddel. Dette bekreftes gjennom selve intervjuene. Aldersspennet i utvalget er fra år. Flertallet har en klassisk bakgrunn hva gjelder rusmisbrukere, med rus og omsorgssvikt i oppveksten. Mens flere av deltakerne begynte å ruse seg i svært ung alder og ikke har verken utdannelse eller arbeidserfaring så langt i livet, har andre vært i yrkeslivet i noen år inntil rusmisbruket tok overhånd og de mistet jobben. Her merker én av de to alkoholikerne seg sterkt ut ved at vedkommende var svært godt integrert i samfunnet før hun utviklet alkoholisme. Sammen med en ung partydoper skiller denne kvinnen seg sterkt fra det øvrige utvalget ved at de har en veldig vanlig og normal bakgrunn. De aller fleste har forsøkt gjentatte behandlings- og rehabiliteringsopplegg tidligere, uten å lykkes med å forbli rusfrie. Ensomhet oppgis som den vanligste grunnen til at mange har sprukket igjen. Uten et rusfritt kontaktnett, og uten skoleplass eller jobb, har veien tilbake til det gamle miljøet og den trygge rusen vært kort. Andre har forsøkt seg på et vanlig liv med jobb og studier, men fant det vanskelig å tilpasse seg en strukturert døgnrytme og krav til prestasjoner. Etter kort tid har de valgt å gå tilbake til rus eller kriminalitet. På intervjutidspunktet er alle rusfrie. Enkelte er fremdeles på en rehabiliteringsinstitusjon eller i fengsel, mens andre er mer eller mindre etablert i egen leilighet. Felles for alle er at de er i en situasjon hvor de enten er i ferd med eller forbereder seg på å begynne å bygge opp et nytt, rusfritt sosialt nettverk. 22 Et helt vanlig liv en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04

23 Om alkoholikerne En kvinnelig og en mannlig alkoholiker deltar i utvalget. Den mannlige alkoholikeren begynte å drikke hardt allerede i tenårene, og utviklet et alvorlig alkoholproblem tidlig i 20- årene. Han har nå vært rusfri i to år, og er aktiv i AA (Anonyme Alkoholikere). Det samme er den kvinnelige alkoholikeren, som først begynte å drikke mot slutten av 20-åra, og som raskt utviklet et tungt alkoholmisbruk. Hun har nå vært rusfri i snart ett år. Disse to personene illustrerer det store spennet i bakgrunn hos rusmisbrukere: Han kommer fra et alkoholisert hjem og har en svak bakgrunn i forhold til utdanning og yrkeserfaring. Hun er høyt utdannet og jobbet i en årrekke i et høytlønnet statusyrke. Det som begynte som sosial drikking i et miljø som var litt for glad i festing, utviklet seg etter hvert til et alvorlig rusproblem på grunn av stress, ytre press og personlige faktorer. Det er interessant å se hvor raskt denne personen utviklet de samme problemene som mer langvarige rusmisbrukere har, nemlig et svakt sosialt nettverk og reduksjon av tidligere sosiale ferdigheter. Begge opplevde å nå bunnen i forhold til sitt alkoholmisbruk. Etter hvert fungerte stadig flere områder av livet dårlig, blant annet mistet begge jobbene. Den psykiske helsen ble også etter hvert sterkt redusert. I tillegg spilte hensynet til egne barn inn for begges vedkommende; de ønsket å bli bedre foreldre. Disse ulike faktorene til sammen motiverte dem til å søke hjelp til avvenning og rehabilitering. Begge går i dag i AA-fellesskap, og følger bevegelsens 12-trinnsprogram for rehabilitering og et varig rusfritt liv. Om stoffmisbrukerne De fire stoffmisbrukerne består av både yngre og eldre misbrukere. Samtlige begynte med rus mens de var svært unge, den yngste bare 11 år. Jeg begynte å ruse meg da jeg var 11. Jeg begynte å drikke og slike ting. Sånn fortsatte jeg å ruse meg til jeg var 16 år, da kom jeg inn i barnevernet. Det var alle typer stoffer. Heroin og amfetamin, mest heroin på slutten. ( ) Jeg pusha grenser hele tiden. Jeg sa hele tiden at jeg skal prøve det én gang, så prøvde jeg det neste gang også. Allerede da jeg var 14 begynte jeg med sprøyter. Jeg var yngstemann, jeg var alltid den minste Alle har forsøkt gjentatte behandlingsopplegg. I dag er de nøkterne optimister med tanke på å endelig å klare å forbli rusfrie. Når vi spør om hva som er forskjellig denne gangen fra tidligere forsøk, peker de på faktorer som Et behandlingsopplegg de trives med Føler omsorg fra behandlingsinstitusjonen Møtes med krav og ansvar, noe som bygger selvfølelse Egen motivasjon; lei av rus, vil ikke skuffe familien igjen en behovsanalyse, for Norges Røde Kors av Intéra ResearchLab, blant tidligere rusmisbrukere og innsatte. September 03 mars 04 Et helt vanlig liv 23

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og Siv Elin Reitan MARBORG Grilling

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Kalfarhuset oppfølgingssenter Kalfarhuset oppfølgingssenter Innhold Om Kalfarhuset oppfølgingssenter Målgrupper 5 Individuell oppfølging 5 Vårt særpreg 5 Brukermedvirkning 5 Foto: Bilde fra skiheis; Lene M Gunnarson Øvrige bilder;

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET

MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET MARBORG BRUKERORGANISASJON PÅ RUSFELTET Informasjon til brukere www.marborg.no Om Marborg MARBORG ble stiftet 1. juni 2004 og er en brukerorganisasjon for deg som er, eller har vært rusavhengig, særlig

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til K O N F E R A N S Alle har et forhold til Rus Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til Passer for ansatte ved NAV-kontorer, familievernkontorer, barnevernet og personer som

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

Sluttrapport MARBORG TTV

Sluttrapport MARBORG TTV Sluttrapport MARBORG TTV Denne rapporten inneholder oppsummering for prosjektet MARBORG TTV for perioden juli - desember 2008, samt et kort tilbakeblikk på prosjektperioden 2005-2008 Innhold Oppsummering...

Detaljer

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan

Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus

Ila Åpent Hus. et sted å være et sted å virke et sted å vokse. Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Ila Åpent Hus et sted å være et sted å virke et sted å vokse Oslo kommune Rusmiddeletaten Seksjon skadereduksjon Ila hybelhus Visjon Ila Åpent Hus er et mangesidig tilbud for rusmiddelmisbrukere som aktivt

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Lag ditt Elevetor Speech som gir deg supre resultater! Når du tar deg tid til å lage en profil på mennesker, så har du noen nøkkelord og fraser du kan bruke når du skal selge produkter eller når du skal

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden!

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden! Finstadtunet Nytt forebyggende senter I Ski kommune Thorbjørn Engh virksomhetsleder Ski kommune på sporet til fremtiden! Introlåten var One day baby we ll be old med Asaf Avidan. I utgangspunktet en kjærlighetssang

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

Varierende grad av tillit

Varierende grad av tillit Varierende grad av tillit Tillit til virksomheters behandling av personopplysninger Delrapport 2 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen...

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?

Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Masteravhandling i rettssosiologi høsten 2005 problemstilling i hvilken grad opplever innsatte at formålet med straffen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon?

Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Biblioteket- en arena for trinnvis integrasjon? Spiller biblioteket en rolle med hensyn til å hjelpe innvandrerkvinner til å bli integrert i det norske samfunnet?? Hva er denne rollen? Hvordan tar innvandrerkvinner

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge.

Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. Høringssvar Stoltenberg rapporten fra LAR-Nett Norge. LAR-Nett Norge synes Stoltenbergrapporten tar for seg mange viktige spørsmål innenfor norsk rusbehandling. Panelet viser god forståelse av at det trengs

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Tiltaksbeskrivelse og service erklæring. For

Tiltaksbeskrivelse og service erklæring. For Tiltaksbeskrivelse og service erklæring For Brukermedvirkning i praksis Tromsø Bodø februar 2006 Innhold: Side 3: Kort oversikt Hvem er for s mål Hva er og gjør s tilbud Kontaktinformasjon Side 4: Organisasjonskart

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Hvorfor skal du spisse ditt budskap opp mot et spesifikt marked, og hvor finner du nye mennesker å snakke med når du har snakket med alle? Du har antagelig hørt: Du kan snakke med ALLE, fordi alle er dine

Detaljer