MEDLEMSBLAD FOR ST. JOHANNESLOGEN ST. MAGNUS

Transkript

1 St. Magnus Nittende årgang. Nummer God Jul og Godt nytt år! Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus MEDLEMSBLAD FOR ST. JOHANNESLOGEN ST. MAGNUS

2 Kjære brødre! Det er i sannhet en underlig førjulstid: Hekken utenfor vinduet mitt skyter grønne blad og jeg kan fremdeles gå med T-skjorte under jakken. Forsiden viser denne gangen et stilisert julemotiv som jeg håper ikke bare blir et historisk minne: En julegran i sneen! Og høyt i toppen - den blanke stjerne!, som det heter i julesangen. Uansett vær og føre - jeg håper vi alle får en fredfyllt og fin julefeiring, for så å kunne møtes i Logen på nyåret til ny innsats og engasjement. På side 7 har jeg denne gangen trykket et spesielt dikt - på engelsk. I tillegg til oversettelsesoppfordingen, mottar jeg gjerne tilbakemeldinger på bruk av engelsk (i sjeldne tilfeller, selvsagt). En riktig god jul og et fremgangsrikt og godt nytt år ønskes dere alle! Broderlig hilsen Henning. St. Magnus Nr Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus, Loge nr. 12 under Den Norske Frimurerorden. Org.nr.: Ansvarlig redaktør: Henning Lønn. Bladets adresse: St. Magnus Medlemsblad Kasernegaten Gamle Fredrikstad E-post: bladet@stmagnus.no Abonnere på St. Magnus Medlemsbladet? Alle St. Magni brødre får bladet tilsendt. For andre brødre og interesserte er det nå anledning til å tegne abonnement. 4 nummer koster kr 150,- Send kr 150,- til Medlemsbladet St. Magnus Kasernegaten 46, 1632 Gamle Fredrikstad Konto nr.: , så får du bladet i posten. Redaksjonen er avsluttet Forsidebildene er hentet fra Julelogen 4. desember. Frist for innlevering av stoff til neste nummer er 5. mars. Grafisk produksjon: Henning Lønn / V-trykk Trykk: Møklegaard Trykkeri as Sekretæren ber de brødre som ikke har oppgitt eller har skiftet mobilnummer eller mailadresse om å ringe eller sende mail til sekretar@stmagnus.no. Dette er viktig for å ha et ajourført medlemskartotek. På forhånd takk. E-postadresser: St. Magnus har adressen: frimurerlogen@stmagnus.no Ordførende Mester har adressen: om@stmagnus.no Sekretær har adressen: sekretar@stmagnus.no Ceremonimester har adressen: cm@stmagnus.no Skattmester har adressen: skattmester@stmagnus.no Intendant har adressen: intendant@stmagnus.no Husinspektør har adressen: husinspektor@stmagnus.no Medlemsbladet har adressen: bladet@stmagnus.no Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus 2 Redaksjonskomité: Henning Lønn (redaktør) Tlf.: Bjørn Roger Hansen, Tlf.: Øystein Andersen, Tlf.: Kåre Sørby, Tlf.: Mathis Erik Nytrøen, Tlf.: Einar Stubberud (annonser) Tlf.: Roger Wilhelm Steffensen (annonser) Tlf.:

3 Mine brødre! Vi er inne i adventstiden, og julen nærmer seg. Jeg vil derfor benytte anledningen til å takke dere alle for logeåret som er gått og for den store interesse og utrettelig innsats dere yter for vår kjære loge. Takk for den fine atmosfære som dere skaper rundt vårt arbeide og som kjennetegner vår loge. En spesiell takk går til embedskollegiet for den store glød og entusiasme dere viser og for den presisjon som logearbeidet gjennomføres med, og for godt og konstruktivt samarbeid. Noen embedsmenn trer nu ut av rekkene og nye kommer til. Jeg takker de avtroppende for en fin innsats og ønsker de nye velkommen og lykke til. Tar vi et tilbakeblikk på året som er gått, er restaureringen av logebygningens tak det store prosjektet som er utført, kanskje det største prosjekt siden logen ble åpnet i Vi var heldige som fikk utført dette arbeidet i sommer, for i øyeblikket finnes det ikke ledig kapasitet i bransjen og prisene er steget. Men nye prosjekter venter: Underetasjen i kontorfløyen blir frigjort når Kronen flytter ut en gang over nyåret. Her må det meste rives innvendig for å gjøres klar til andre formål, men det praktiske arbeid kan ikke begynne før Kronen har hatt sitt siste møte og flyttet ut. Arbeidet er under planlegging og det meste tenkes utført på dugnad. Med husinspektøren i spissen pågår det kontinuerlig utbedringer rundt det elektriske anlegget i logen. Det nedlegges et flott og stort arbeid for at våre bygninger skal vise seg i sin fineste skrud og for at vår loge skal fungere på best mulig måte. En stor og hjertelig takk går til alle som er med og bidrar, enten det er ved dugnadsarbeid, eller på annen måte. Jeg vil ellers minne om vårt informasjonsmøte den 29. januar 2007, hvor du har anledning til å invitere familie, venner og bekjente med ledsagere til en orientering om frimureriet og vår loge St. Magnus. Til slutt ønsker jeg dere alle en velsignet julehøytid og alt godt i det nye året. Gledelig jul alle sammen! Og vel møtt til nytt logeår og til fornyet innsats for vår loge. Broderlig hilsen Peter. Informasjonsmøte for nye brødre! For interesserte søkende med ledsagere arrangeres et åpent informasjons-møte om Frimureriet og om vår loge St. Magnus i våre lokaler mandag 29. januar 2007 kl Har du som frimurerbroder et familiemedlem, en venn, en god bekjent, eller en nabo som kan tenke seg å komme til logens lokaler for å høre mer om frimureriet og om hvordan man eventuelt kan bli medlem, - så inviter ham og ledsager til informasjonsmøtet. Ordførende Mester vil fortelle og vise bilder om Den Norske Frimurerorden generelt og om St. Magnus spesielt. Det avsettes tid for spørsmål og eventuell omvisning i logens lokaler. Informasjonsmøtet avrundes med en enkel servering i spisesalen. En hand å holde i... I en av sine viser synger Jørn Hoel om «Ei hand å holde i når sol skal gå ned». I overført betydning er det noe som skjer med oss all før eller siden. For noen år siden hadde Dagbladet et oppslag som lød: Døende overlates til seg selv. Artikkelen tok opp en historie om en trebarnsmor som døde av kreft, og hvordan hun levde sine siste uker. Hvor mangel på tid, gjorde det sjeldent at noen hadde tid til å sette seg ned for å snakke. Stortinget har vedtatt at alle fylker bør ha lindrende enheter for døende kreftpasienter. Spørsmålet en lett stiller seg da, er: Hva med alle de andre som overlates til seg selv for å dø, mange uten pårørende eller bekjente. Mange eldre mennesker blir tatt godt vare på når de blir pleietrengende. De får stell og de får dekket de dagelige behovene for medisiner, mat og tilsyn. Likevel kan mennesker dø mye mens de lever, de blir borte fordi kontakten og samtalene forsvinner. Mennesket ender opp med å være fysisk levende og psykisk død. Mange av våre gamle lever dessverre sine siste uker og dager i et overfylt og hektisk sykehjemsmiljø, hvor det ikke alltid er noen som har tid eller føler seg i stand til å bruke tiden på de som går mot livets slutt. Kravet til effektivitet og kravet om hjelp hos de andre oppegående pleietrengende gjør det lett å gå forbi døren hvor det ligger et menneske og venter på døden. Resultatet er at mange sykepleiere og annet pleiepersonell er lei seg og utilfredse med den jobben de gjør fordi de ikke får gitt den omsorg og pleie de ønsker. Har den medikamentelle, medisinske behandlingen og pleien til de mest oppegående, blitt for sterkt prioritert i forhold til de mellommenneskelige behov pleietrengende og døende har? Finnes det ressurser og holdninger innen omsorgen til å løse denne delen av oppgaven? Det å kunne sette seg ned sammen med pasienten og prate fortrolig eller bare sitte og være tilstede krever alltid mer av ens person enn å gi fysisk pleie, enten man er pleiepersonell, pårørende eller bekjent. Når dette problemet bringes på bane er som oftest svaret og løsningen den samme, tilfør oss flere ressurser. Jeg tror ikke alltid at det er riktig, det handler like mye om hvordan vi bruker de ressursene som finnes og om hvilken holdninger og verdier vi har. Holdninger og verdier som bygger på omsorg, ansvar og medmenneskelighet for den enkelte. I vårt menneskelige tussmørke er det alltid godt å oppleve at noen ser oss og bryr seg. Når jeg har valgt å skrive om dette tema er det fordi vi vet at svært mange mennesker opplever den fattigdom det er å ikke ha noen å dele smerten og ensomheten med. Bjørn Roger Hansen Alle brødre med interesserte søkende er velkommen. Spesielt inviteres våre første annen og tredjegradsbrødre, samt fjerde-femte og sjettegradsbrødre. Påmelding kan gjøres på utlagte lister i garderoben, eller til CM Bjørn Roger Hansen eller til Del.M. Sverre Nordli Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus

4 Vi takker brødrene for et interessant, hyggelig og opplysende år og ønsker alle god jul og et godt nytt logeår. Broderlig hilsen Sekretærkorpset v/mathis. Ny brødre siden blad nr Vi ønsker våre nye brødre velkommen i vår loge! Forfremmelser: II-grad: 1444 Vidar Hansen Kjell Vidar Jensen Svein Thoresen III-grad: 1429 Arild Julsen Roger Wilhelm Steffensen VI-grad: 1385 Terje Knut Adolfsen Egil Sekkelsten Terje Strand Knut Berg Terje Gustavson Carl Henrik Huseby VII-grad: 1364 Per Jørgen Christensen Tor Prøitz VIII-grad: 1328 Svein Veberg X-grad: 1206 Jan Erik Utberg FIDUCIA FREDRIKSTAD Møtedager 2007 Fredag 26. januar, fredag 30. mars, fredag 27. april, fredag 1. juni tur?, fredag 28. september, fredag 26. oktober, fredag 7.desember Julemøte. Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus 4

5 RoBo: Nytt år... Ved nyttårstider tror jeg alle mer eller mindre gjør opp en status over året som er gått våre sinn settes i en eiendommelig stemning av både oppbrudd og kontinuitet. Vi kan legge uvaner og dårlig livsstil bak oss og søke nye veier med et åpent sinn. Det er ikke noe dumt valg å skue både bakover og fremover i begge tilfeller er det bare vår samvittighet som kan fortelle oss de riktige svarene. Hører du også til blant dem som hvert år avgir nyttårsløfter? Pleier du å holde dem? Eller har de gode forsettene lett for å renne ut i sanden? Hver enkelt får svare for seg selv, men vi kan vel enes om at vår livsvandring kan ytterligere forbedres slik at det nye året blir inngangsporten til et rikere liv både for oss selv og ikke minst våre nærmeste. Vi må nok bruke mer tid på å skape rom for livskvalitet verken lykken eller kjærligheten har noen lettkjøpt fremgang, begge deler krever arbeid og innsats. Vi har jo selv ansvar for våre tanker, våre ord, for hvordan vi er og hva vi gjør. Du og jeg har selv ansvar for hvordan vi benytter vår tid mellom to evigheter, fødsel og død. Derfor har nyttårsløftene så absolutt sin berettigelse. De fleste av oss er vel nysgjerrig på hva det nye året vil bringe oss. Ingen av oss vet hva det vil bringe, men ut fra ordene: Som dine dager er, skal din styrke være, burde du og jeg kunne gå det nye året i møte med tillit og trygghet. Fremtid og håp hører sammen. Det vi måtte ha av drømmer, ønsker og visjoner kan ikke realiseres uten en fremtid som kommer. På den annen side vil fremtiden miste sin verdi om alt håp er borte. Dersom du og jeg ikke kan fylle fremtiden med verdi og mening, blir den mer fiende enn venn. Når vi ønsker hverandre et godt nytt år, ligger det håp i vårt ønske. Måtte det nye året bli et godt nytt år for oss alle. La oss derfor, kjære brødre, tillitsfullt hilse det nye året hjertelig velkommen. Alminnelig Minneloge Mandag 6. november avholdt St. Magnus Alminnelig minneloge i St. Magni lokaler. 72 brødre deltok på møtet, som ble ledet av Ordførende Mester Peter Sæter. Det ble en verdig og høytidelig avskjed med de brødre som har lagt ned sitt verktøy siden forrige minneloge 7. november Vi lyser fred over deres minne. Årsmøte i Sangforeningen Sangforeningen avholdt sitt årsmøte 23. november Etter de vanlige årsmøtesakene samlet man seg i spisesalen til den etterhvert tradisjonelle og hyggelige ost og rødvin. På bildet ser vi f.v korets nye dirigent, Arne Petter Bentel, vår Del. M. Jan Fredrik Been- Larsen og Bengt Petter Pedersen. Borg Stewardsloge informerer: Fra 1. januar 2007 avholdes alle møter på onsdager og i Moss! Julefest med barn M.nr. Navn Grad Født Død 1077 Ragnar Theodorsen X Einar Johs. Jacobsen X Egil Ohnstad Sekkelsten X Carsten Steen Nordby X Håkon Fredrik Gundersen X Svend Martin Johnsen IX Kjell Bertheau Johannessen VII Yngvar Wessel Alshus X Trygve Gram Bramer X Leif Borger Thoresen X Kjell Oddvar Syversen VII Roy Taby XI Arthur Andreas Mathisen VI Som alltid arrangeres det også i år julefest i St Magnus. Onsdag 28. desember kl Julenissen har tilsagt sin ankomst. Bevertningen følger tradisjonene. Skuff derfor ikke barna, men avsett denne dagen! Alle er hjertelig velkommen! Hilsen CM-korpset. 5 Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus

6 Vi hilser på Jan Fredrik Been-Larsen Noen ord om deg selv. Jeg er 65 år, født og oppvokst i Moss. Etter realartium tjenestegjorde jeg i Infanteriet i Nord-Norge før jeg startet mine studier i England. Jeg er gift med Sissel, og vi bor på Lervik i et hus jeg kjøpte for 35 år siden. Vi har til sammen 5 barn og 3 barnebarn. Etter endt utdannelse som sivilingeniør / skipsmaskin ved universitet i Newcastle upon Tyne, England har jeg stort sett arbeidet i verksted- og oljeindustrien, blant annet under installasjonen og oppstarten av Gullfaks A-plattformen i Nordsjøen. De siste 15 årene har jeg arbeidet mest med organisasjon og ledelse av små- og mellomstore bedrifter. Fritiden tilbringer jeg helst i båten på fjorden eller på hytta i Engerdal sammen med familie og venner. I St. Magnus ble jeg tatt opp på julemøtet 1984 og trives svært godt der. Jeg er også svært glad og takknemlig for den tillit som ble vist meg ved at jeg ble valgt til Delegert Mester en oppgave jeg ser på som en stor og positiv utfordring. Hvilke oppgave har du i logen og hva innebærer det? Jeg har nå oppgave som en av de to Delegert Mestere. Det innebærer blant annet at jeg sammen med annen Delegert Mester er stedfortreder for Deputert Mester, som skal bistå Ordførende Mester og gå ham til hånde i alt hva denne krever av ham vedkommende logens styrelse og anliggender. For øvrig innebærer dette: representere vår loge i andre loger og broderforeninger medlem av Strukturutvalget ansvar for Markus-møtet, og ansvar for kirkebesøket i Østre Fredrikstad kirke med påfølgende kirkekaffe. Hvilken person kunne du tenke deg å være for en dag? Jeg har ikke noe ønske om å være andre enn meg selv. Dessuten er nok en dag som en annen person noe kort tid dersom jeg skulle ønske å utrette noe spesielt. Hvilken person i Norge har du størst sansen for? Professor Francis Sejerstedt. Hva er du mest stolt over å ha fått til? 2 kjekke sønner. Hvem vil du helst stå fast i heisen med? Min kone. Når skjønte du at du var blitt voksen? Jeg er ikke sikker på om jeg er blitt voksen. I så tilfelle har jeg ikke skjønt det ennå. Hvilken TV serie følger du med største glede? Jeg følger normalt ikke med på serier på TV, med mindre det er av historisk eller vitenskapelig interesse med begrenset varighet, Jeg prøver dog å få meg episoder fra Norge Rundt og Aidensfield. Jeg studerte i Nord-Øst England og bodde der i 5 år i den tidsperioden Aidensfield representerer, så jeg føler meg rimelig hjemme i den serien. Hvilken sak er du villig til å gå i demonstrasjonstog for? Jeg går ikke i demonstrasjonstog. Når overrasket du din kone sist? Hun synes nok at jeg er temmelig forutsigbar, så en blomst i ny og ne overrasker henne ikke. Tekst: Bjørn Roger Hansen. Foto: H.L. Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus 6 HØYTIDSDAG I RÄTA VINKELEN I VÄNERSBORG Den 131. høytidsdagen ble avholdt fredag den 10. nov Vår loge og Kronen var representert med tidl. Del.Mester Bjørn Harald Lervang, tidl. Overofficiant Trygve Olsen, CM i Kronen Gunnar Aaberg og bladets utsendte medarbeider sammen med et hundretals svenske brødre. O.M. i Räta Vinkelen Jonny Hagberg åpnet møtet på rituell måte etter svensk mønster med avhenting av inviterte brødre og av Provensial Mester Carl Rosenblad. Møtet ble gjennomført uten recipiend, men med Installasjoner, Utnevnelser og Stadfestelser. Taffelet besto av Svartsoppa (Gåseblod), Gås, Eplekake m/ vaniljesaus, kaffe og vin. St. Magnus /Kronen var denne gangen representert med fire brødre på Høytidsdagen i Räta Vinkelen. Fra venstre Gunnar Aaberg, Bjørn Harald Lervang, Trygve Olsen og Bjørn Roger Hansen. Som det bør seg på en Høytidsdag ble det avholdt flere taler. Fra oss hilste Bjørn Harald Lervang. Hans tale var kort nok til å være interessant og lang nok til å dekke det viktigste. Fra den Svenske frimurerorden hilste Provensial Mesteren. Han kom bl.a. i sin tale inn på det Svenske frimureri, som var i en fin utvikling. Den rituelle forskjellen kom også frem, så møtet på Island hvor det ble meislet ut et felles rituale for de Nordiske landene, synes å ha en lang vei å gå. Bjørn Roger Hansen

7 Forskningslogen Niels Treschow september avholdt forskningslogen Niels Treschow medlemsmøte i Stamhuset i Oslo. Foredragsholder var Helge Bjørn Horrisland, som foredro om «Operasjon Poznan - Historien om hvordan Stamhusbiblioteket ble stjålet av den tyske okkupasjonsmakt, ble oppsporet i Polen og kom hjem etter 60 år i utlendighet.» Broder Horrisland holdt et spennende og interessant foredrag, som hadde de fremmøtte brødres oppmerksomhet fra begynnelse til slutt. Br. Horrisland hadde ikke bare klart å spore opp og dokumentere hvor deler av Stamhusbiblioteket hadde tatt veien. Han hadde også, utrolig nok, klart å få med seg noen av de litterære skattene tilbake til Norge i tide til forskningslogemøtet. Videre arbeides det med å få frigitt alt fra Polen, og også videre med å få tilbake materiell fra såvel Russland som USA. St. Magnibrødrene som deltok på møtet. F.v. Henning Lønn, Mathis Erik Nytrøen og Einar Bøe. Etter foredraget var det felles taffel i Stramhusets praktfulle, nyrestaurerte spisesal. Her ble det servert kalkunen «Mortensgås» og dessert, etterfulgt av kaffe med spørsmål og diskusjon omkring foredraget. Vil du bli medlem av forskningslogen? Alle med 3. grad og høyere kan melde seg inn. Det er to møter i året, ett i Oslo og ett utenfor. Dessuten får man den fellesnordiske årboken «Acta Masonica Scandinavica». Kontakt St. Magnus redaktør Henning Lønn hvis du vil vite mer eller få innmeldingsskjemaer. Tlf.: eller e-post: bladet@stmagnus.no Et vakkert dikt... Da broder Enok og undertegnede besøkte Lodge Oban Commersial No. 180, sammen med 12 andre norske brødre (se artikkel i St. Magnus nr ), fikk samtlige norske brødre overlevert en «pergamentrull» med diktet som er gjengitt til høyre. Diktet ble også fremført under taffelet etter møtet, som en hilsen til our norwegian brethren. Jeg synes det er et utrolig vakkert dikt, og skulle gjerne sett en norsk gjendiktning/oversettelse. Selv er ikke mine engelskkunskaper og dikteriske evner gode nok til at jeg blir fornøyd. Vil noen av St. Magnus bladets lesere gjøre et forsøk? Send gjendiktning/oversettelse til: St. Magnus medlemsblad Kasernegaten Gamle Fredrikstad eller med e-post: bladet@stmagnus.no Med broderlig hilsen Henning Lønn. Last night I knelt where Hiram knelt And took an obligation. Today I m closer to my God And I m a Master Mason. Tho heretofore my fellow men Seemed each one like the other, Today I search each one apart «I m looking for my Brother» And, as I feel his friendly grip, It fills my heart with pride; I know that while I m on the square, That he is by my side My words are safe within his breast As though within my own; His hand forever at my back To help me safely home. Good counsel whispers in my ear And warns of any danger; By Square and Compass, Brother now! Who once would call me stranger. I might have lived a moral life And risen to distinctions Without my Brother s helping hand And fellowship of Masons The working tools and sure felt grip Are signs to make each day The rod and staff will bridge my path From Scotland across to Norway Norske og skotske brødre samlet i Lodge Oban Commersial No. 180, i byen Oban, den 23. mars Nummer 6 fra høyre står br. Enok Stene og som nummer 3 br. Henning Lønn. But God, who knows how hard it is To resist life s temptations, Know why i knelt where Hiram knelt And took that obligation. 7 Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus

8 En kvist skal skyte frem fra Isais stubb, et skudd renne opp fra hans røtter. (Jes 11.1) Ordene er talt inn i en periode som fortonet seg som svært dyster for Israelsfolket. Landet var herjet av krig, og det kom angrep både fra nord og øst. Byer var ødelagt, de store olivenlundene var revet opp, det hørtes klagerop og gråt fra de husene som ikke var revet eller plyndret, ja fienden var på marsj frem mot Jerusalem. Inn i denne situasjonen er det profeten Jesaja taler de kjente ordene om det friske, grønne skuddet som skal skyte frem fra stubben. Profetene hadde mange roller. Ofte leser vi om hvordan de refset folket for deres adferd, men like ofte opptrer de som bærere av det store håpet. En annen spennende side ved profetene i Det gamle testamente er at budskapet de bar frem ofte hadde flere lag med sannheter. Alltid ble ordet talt inn i en konkret situasjon der og da, men like mye kunne det peke fremover mot noe som skulle komme. Det har vært vanlig å ligne fenomenet med å være ute på fjelltur og gå opp mot den høyeste fjelltoppen du ser fra dalbunnen. Når toppen er nådd, skuer man bare inn i et nytt landskap med enda flere fjelltopper, som endog kan være høyere enn den man først tok sikte på. Slik fortsetter budskapet å avsløre nye sider og høyere topper. Det hev ei Slik er det også med dette ordet om skuddet som skal skyte frem. Isai er nemlig stamfar for davidsætten, den kongelige slekt. Når det ser som mørkest ut for denne ætten skal den begynne å spire på nytt, lyder ordene fra han som kommer med godt budskap til folket sitt. Spiren skal vokse seg stor og sterk og bli til et stort grønt tre som spenner sine grønne grener ut og omfavner hele folket. Men det skal begynne i det små, og profeten lar oss få vite at lyset skal komme ved noe så underlig som et lite barn. Dette lille barnet skal bringe fred til verden og bryte i stykker lenkene og ødelegge våpnene. Tegnet er altså dette lille barnet. Et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. (Jes 9.2-6) Så skulle det gå mange hundre år etter at disse ordene ble talt første gang. Ordene ble lest og fortolket. Nye kriger og overgrep ble begått. Mer ødelagt landskap og eiendom. Folket ventet på at den store fredsfyrsten skulle bringe det onde til opphør. Ja, noen venter fortsatt. Men så hører vi altså denne merkverdige og samtidig helt alminnelige historien om dette unge ekteparet Stuidegruppe-møte 16. oktober De fremmøtte brødrene rundt kaffebordet og innleder Finn Ove Brandvoll. 12 brødre møtte frem for å høre og diskutere på høstens møte i studiegruppen. Broder Finn Ove Brandvoll hadde sporty stillt opp da påtenkt foredragsholder hadde meldt forfall. Han innledet et foredrag om Etikk og Moral, også sett i sammenheng med det å være prest. Diskusjonen etter innledningen dreide inn på begrepet samfunnsmoral, og spørsmålet om hvem som skal være etiske fyrtårn i samfunnet. Et spørsmål mange av de fremmøtte hadde synspunkter på, om enn fasitsvaret nok ikke ble fastslått som entydig. Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus 8

9 rose sprunge! som begir seg av sted til folketelling. Underveis blir et lite barn født i en avkrok i et av datidens mektigste imperier. Skulle altså dette barnet være denne grønne spiren som skulle bringe frelse og fred til en såret jord? Det er ikke rart at vår tro utfordres i møte med en slik enkel historie. Men engelene i fortellingen hjelper til med å fortolke og forklare hvem dette lille barnet er. Han er Gud selv. Kommet til vår jord for å ta kampen opp mot det onde gjennom å bringe kjærlighetens evangelium til oss mennesker. Og budskapet er ikke avgrenset til å gjelde bare de få, men er et universalt budskap som gjelder alle. Noen av de vakreste ordene i hele Juleevangeliet formidles nettopp av engelen selv som bærer orden frem på denne måten: Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. Hele folket er mottaker av denne gleden og er innbefattet av julens store mysterium. Den grønne spiren har blitt til et stort tre som strekker sine sterke grener ut over oss alle. Den tyske salmen Det hev ei rose sprunge får oppsummere julebudskapet for oss langt her oppe mot nord: Det hev ei rose sprunge ut av ei rot så grann. Som fedrane hev sunge: Av Isais rot ho rann, og var ein blome blid midt i den kalde vinter ved mørke midnattstid. Om denne rosa eine er sagt Jesajas ord Maria møy, den reine. bar rosa til vår jord. Og Herrens miskunnsmakt det store under gjorde som var i spådom sagt. Guds rose ljuvleg angar og skin i jordlivs natt. Når hennar ljos oss fangar, ho vert vår beste skatt. Me syng i englelag; No er det fødd ein Frelsar, og natti vart til dag. Med ønske om en velsignet julehøytid! Broder Tore Henrik. Forfremmelser til 6. grad 17. november Fadder Bjørn Harald Lervang t.v., Knut Berg og Terje Gustavson med 6. grad, og Ridder og Kommandør med det Røde Kors, Per Otto Gullaksen. En svært fornøyd svigerfar, Trygve Olsen, sammen med Knut Berg t.v. med 6. grad. 9 Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus

10 Besøk i Stamhuset og logemøte hos St. Olaus til de tre søiler 1. november Hyggelig rundt kaffebordet i St. Olaus. F.v. Søren Georg Wiese, Mathis Erik Nytrøen, Knut Rygh fra St. Olaus og Roger W. Steffesen. T.h. takker Mathis Erik Nytrøen O.M. i St. Olaus, Sverre Sivertsen, for hjertelig og flott mottakelse. Foto: H.L. 1. november arrangerte Aktivitetsgruppen tur til Stamhuset i Oslo, med omvisning av Overantikvar Arne Hilmar Andresen og deretter deltakelse på 1. gradsmøte i St. Olaus til de tre søiler. I alt 10 brødre deltok, og fikk en interessant omvisning, et hyggelig møte og ikke minst interessant samtaler og diskusjoner under såvel kaffen som togreisen tilbake. F.h. Jarl Flink, Yngve Flink, Bjørn Mørck og Tor Prøyz. Foto: H.L. Overantikvar Arne Hilmar Andresen i midten foredrar om Stamhuset for f.v. Knut Berg, Egil Sekkelsten, Vidar Saxegård, Bjørn Mørck, Tor Prøyz og Søren Georg Wiese. Foto: H.L. 23. oktober 2006 Rundt kaffebordet etter taffelet: F.v. annen fadder Jan Roar Johansen, Del. M. Jan Fredrik Been-Larsen, recipiend Søren Georg Wiese og første fadder Henning Lønn. 23. oktober ble Søren Georg Wieses opptatt som lærlingebroder i St. Johannes logen St. Magnus. Vår Delegerte Mester Jan Fredrik Been-Larsen fungerte, og Broder Taler var Henning Lønn. Aftenens recipient, Søren Georg Wiese, flankert av sine faddere, Henning Lønn t.v. og Jan Roar Johansen t.h. God stemning i kaffesalen. F.v. Hans Martin Brandstorp, Egil Sekkelsten, Thorbjørn Jæger Ingvaldsen, Kenneth Finnstad, Pål Haugsten og Tore Mollestad. Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus 10

11 13. november 2006 Og besøk fra St. Nikolas til det gyldne Anker Ordførende Mester i St. Nikolas, Bjørn Mosseros, overrekker vår Dep. M. Anders Johan Krosby et håndfast bevis på håndtverkskyndighet. Dog mest til skue og ikke til bruk. Dep. Mester Anders Johan Krosby taler til aftenens recipiend, Ole Petter Andreassen, som her sitter med sin første fadder, Pål Haugsten t.v. og annen fadder, Tom Hansen, t.h november hadde vi besøk fra St. Nikolas i Sarpsborg, som stilte med over 30 besøkende brødre. Dep. Mester Anders Johan Krosby fungerte og opptatt som ny lærlingebroder ble Ole Petter Andreassen. Broder Taler var Henning Lønn. Under taffelet ble broder Jan Gunnar Olstad hyllet, i det han kunne feire 50 år siden han ble opptatt i St. Johanneslogen St. Magnus. Br. Olstad holdt en takketale, og påpekte at han så frem til å motta ytterligere St. Magnus glass de kommende runde jubiléer. Jan Gunnar Olstad gratuleres med «50- års dagen» av Dep. M. Anders Johan Krosby. Benytt vårt bibliotek! St. Magnus Bibliotek Åpent alle møtedager kl til Vår bibliotekar, Bjørn Schjelderup, minner om at St. Magnus har et stort og innholdsrikt bibliotek. Enten du søker historisk materiale, forklarende litteratur eller vil lese taler du har gått glipp av, finner du det på biblioteket. Bibliotekaren hjelper gjerne brødrene å finne det de er på jakt etter. Bibliotekar kan treffes på tlf.: eller Situasjonsbilde fra taffelet under Julelogen 4. desember. 11 Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus

12 RoBo: Så er den her igjen, høytiden med det glade budskap - og slik lyder den første julepreken som ble holdt på jorden for midt i mørke natten kom en engel til hyrdene og forkynte budskapet : «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket i dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren». Og da engelen var ferdig med å fortelle dem denne glade nyhet, ble han omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang : «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» Hyrdene var ikke tvil om at det var sant. Det var Herren som hadde kunngjort det for dem, og da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss. Og de skyndte seg av sted og fant Maria, Josef og det lille barnet som lå i krybben. Vi kan forstå hyrdene. Du og jeg skynder oss også når det er noe godt eller kjekt vi skal se eller høre. Hyrdene visste at det som nå var skjedd, var noe virkelig godt for dem. Dette var forkynnelsen om glede og fred til sorgfulle hjerter. Hva bør så du og jeg, kjære broder, gjøre som leser dette julebudskapet? Vi skal la denne gleden få slippe inn i hjertene våre, for aldri har menneskene mottatt et større budskap intet budskap har vakt Menneskets julegave større forundring, større glede og jubel enn dette. Hvorfor? Jo, for det inneholdt nettopp det verden hadde mest behov for. Når menneskene ikke kunne nå opp til Gud, så steg Gud ned til oss. På den måten bygges på ny en bro mellom himmel og jord. For julebudskapet forteller oss at Gud setter fot på vår jord i et barn - i Jesu skikkelse. Han kaller oss på ny til å slutte forbindelse med vårt Opphav. Vi har lært at en ekte frimurer vandrer mot Lyset, men han trenger også Lys under vandringen. Tilbake til livets mening må derfor du og jeg først krysse våre spor. Vi har alle guddommelighet i oss, og det gir deg og meg muligheter for personlighetsvekst basert på etiske og moralske verdier. Det er som Søren Kierkegaard har uttalt: «Livet må forstås baklengs, men det må leves forlengs.» Livet er et drama. En kamp for ikke å miste sin sjel. Troens vei handler om menneskenes ja og menneskenes nei i møte med Guds ja til menneskene da han sendte Jesus til jorden. Når Gud er blitt menneske i Jesubarnet er det for å vise hvordan man lever et menneskelig liv når man er skapt av Gud, og hvordan man kan leve et guddommelig liv når man er menneske. Det å kunne strekke ut hånden og ta imot uten helt å forstå hva som skjer. Det å våge spranget inn i Guds kjærlighet uten vanntette garantier for at dette er Svaret, det er å tro. Vi bør også gjøre som hyrdene, skynde oss til Jesu-barnet, skynde oss for å høre om ham nå i julehøytiden, ja, hver dag gjennom hele året. For han er jo også kommet til deg og meg, kjære broder. Ha en velsignet julehøytid! Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus 12 Ny bok om internasjonalt frimureri Nylig har det på Orion forlag i Oslo utkommet en på mange måter imponerende og interessant bok om frimureriets historie: Frimureri. Historie, ritualer og mysterier. Forfatteren er W. Kirk MacNulty, som selv har frimurerisk bakgrunn. Boken har et hendig format, en meget delikat utforming og et svært omfattende utvalg av illustrasjoner. Ja, strengt tatt kan det sies at dette i første rekke er en kommentert billedbok om internasjonalt frimureri % av bokens innhold er i virkeligheten bilder og bildetekster, og det gjør den vanskelig å lese sammenhengende, men desto mer hyggelig og spennende å bla i. MacNultys bok må ses på bakgrunn av at frimureriet i engelsktalende land har utviklet en litt annen holdning til åpenhet og kanskje endog PR enn det vi har vært vant til i Skandinavia. Denne boken har derfor og i utgangspunktet ikke karakter av å være en avsløringsbok eller en bok som gjengir lite flatterende sannheter om frimureriet. De fleste kapitlene er dessuten ganske fjerne fra nutidens virkelighet, og beskriver bare i beskjeden grad dagens frimureri. I stedet holder den seg trygt på historiens grunn, og det meste av plassen går med til å diskutere personer, forhold og utviklingstrekk innenfor internasjonalt frimureri på og 1800-tallet. Tekstene

13 i boken gir ikke noen detaljerte beskrivelser av frimureriske ritualer, og dermed er man ganske langt fra avsløringene. Men er man først kjent med den frimureriske symbol- og ritualverden, gir det rike billed-materialet mye informasjon om variasjon og sammenheng innenfor frimurerkulturen. Flere av illustrasjonene går dessuten ganske direkte inn på konkrete ritualer, og kan om man studerer dem nøye faktisk gi også utenforstående ganske direkte innblikk i disse ritualene. Det er ikke tvil om at MacNultys bok har mange kvaliteter. Den gir nøktern informasjon, og sier vel egentlig ikke så mye annet om det moderne frimureriets historiske opprinnelse enn at det kan dokumenteres tilbake til det tidlige 1700-tallets England. De få spor forfatteren antyder bakenfor dette, presenterer han med alle slags reservasjoner og spørsmålstegn. Det er i seg selv et sunnhetstegn, etter mine begreper. Som leser blir man dessuten godt og strukturert informert om hvordan frimureriet ble spredt til alle kontinenter og samfunnslag, om ulike grader og ritualer, om frimurernes dyder og plikter, om fremstående frimurere gjennom tidene og endelig selvfølgelig litt om gåter og hemmeligheter, et kapittel som er holdt i en nøktern tone, og derfor neppe vil tilfredsstille de nysgjerrige. Det er imidlertid ikke mange sidene med tekst som spanderes på disse ulike og meget omfattende emnene. Det er billedbokens svakhet: Det finnes ikke rom for mer dyptgående eller nyanserende perspektiver. De ulike politiske og religiøse konflikter og prosesser som frimureriet har vært forbundet med i de siste tre århundrers europeiske og amerikanske historie er stort sett forbigått i taushet. Det finnes heller ikke noen god informasjon om det vell av kunstneriske uttrykk som frimureriet har skapt grunnlag for og det er desto mer påfallende som boken jo stort sett er bygd opp på disse uttrykkene innenfor billedkunst og kunsthåndverk. Og dessverre er ethvert kritisk perspektiv borte; MacNulty er og forblir en apologet eller trosforsvarer som ledsager leseren på frimureriets seierstog gjennom verden. Det er synd, for jeg tror frimureriet kunne komme enda sterkere ut om man åpent forholdt seg til de kritiske perspektivene som uvegerlig melder seg i en moderne, opplyst og diskuterende kultur som møter noe den ikke forstår eller har innsyn i. Hvilken funksjon kan en bok som dette ha i Norge? Det er nærliggende å stille dette spørsmålet, ikke minst på bakgrunn av at boken ganske åpenlyst har blitt promovert på sentralt hold i Den norske Frimurerorden i tillegg til at tidligere Ordenens Høyeste Prelat Leif Ottersen har skrevet et forord og at tidligere Ordenens Storbibliotekar Olaf Chr. Torp bidrar med en liten side om frimureriet i Norge. Jeg kan tenke meg flere mulige svar på spørsmålet. Fra forlagets side har det å publisere en bok som dette en åpenbar referanse til tidens store interesse for all verdens lukkede selskaper og konspirasjoner i sporene av det naive hysteriet rundt Da Vinci-koden. I forhold til dette hysteriet er MacNultys bok frigjørende nøktern og saklig, og plasserer det internasjonale frimureriet i en sivilisert og akseptabel sammenheng. Dermed kan selvsagt også norske frimurere hilse boken velkommen, og det har man altså også gjort. Men så ligger det noe underlig skurrende i bakgrunnen, likevel. Vel har Den norske Frimurerorden de senere årene fått en mer åpen holdning til informasjon om sin virksomhet, selv om det fortsatt virker som om man har avsluttet diskusjonen om hvor balansen skal gå. I forhold til dette er det ikke så godt å si hvordan en bok som denne vil fungere. Tilsynelatende vil en anbefaling fra ledende norske frimurere kunne tas til inntekt for at vår Orden nu stiller seg mer åpen for innsyn i sin rituelle og symbolske praksis, men samtidig er det jo ikke slik. For MacNulty skriver selv at det skandinaviske frimureriet er en litt underlig sidegren, for ikke å si et sidespor sett i lys av det internasjonale frimureriet. Og både Ottersen og Torp er påpasselige med å fremheve det som er annerledes med det svenske frimurersystemet. For den utenforstående leser kan det likevel bli slik at man får et inntrykk av at denne boken formidler sentrale poeng ved skandinavisk og norsk frimureri mens vi vet at det ikke uten videre er tilfelle. Det er denne skurringen som gjør at jeg som innforstått leser har hatt glede av å se igjennom boken, men likevel legger den fra meg med et spørsmålstegn eller to. Arne Bugge Amundsen 13 Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus

14 Våre annonsører støtter oss i vårt arbeide med St. Magnus Medlemsbladet. STØTT DERFOR VÅRE ANNONSØRER! HERUS AS Terje Strand Telefon: Mobiltlf.: E-post: mynt@herus.no Mynter Sedler Medaljer KJØP/SALG Verdivurdering Din vaktmestersentral Tlf BEGRAVELSESBYRÅ Morten Stenbock Pedersen Kirkegaten Gamle Fredrikstad Tlf Saxegård - Del av Herføllgruppen - Telefon Telefaks Åpent: (18) 9-14 Din eiendomsmegler i Fredrikstad! Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus 14

15 Våre annonsører støtter oss i vårt arbeide med St. Magnus Medlemsbladet. STØTT DERFOR VÅRE ANNONSØRER! Telefon Åpningstider: Mandag-fredag Torsdag Lørdag Vi fører: Livkjoler m/ tilbehør, mørk dress, smoking Medlemsblad for St. Johanneslogen St. Magnus

16 Returadresse: St. Magnus, Kasernegt. 46, 1632 Gml. Fredrikstad Våre Internett-sider leser du på adressen: Juleloge 4. desember med reception En svært vellykket Juleloge ble avholdt 4. desember, og hele 112 brødre samlet seg til Juletaffelet etter møtet. En rekke prominente gjester hadde også innfunnet seg, bl.a. Tidl. O.St.Mk. Erling Sandene og St.S. Sven Jørgensen. Aftenens recipiend var Tom Ivar Segerblad, som ble fulgt av sine faddere Karl-Erik Bilet og Lars Sponheim. Dep. Mester Anders Johan Krosby fungerte og Broder Taler var Leif Wille. Vi lar situasjonsbilder fra taffelet tale for seg... Dep. Mester Anders J. Krosby taler til aftenens recipiend, Tom Ivar Segerblad. Førstefadder Karl-Erik Bilet fester St. Magnus medlemsmerke på recipiend Tom Ivar Segerblad. Annenfadder Lars Sponheim t.h. Vi Medlemsblad har for fått St. Johanneslogen ny e-post St. Magnus adresse: