Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Transkript

1 Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag, Buskerud, Ingrid M. Tenge Kart og statistikkdivisjonen

2 DISPOSISJON Noen definisjoner og begrep DOK-data fra NIBIO Eksempel på bruk Oppsummering

3 DOK DATASETT FRA NIBIO FKB-AR5 AR50 Dyrkbar jord Jordkvalitet Geovekst NIBIO NIBIO NIBIO

4 Noen definisjoner og begrep

5 Jordloven: 9. Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida

6 Dyrka jord = jordbruksareal = fulldyrka jord + overflatedyrka jord + innmarksbeite

7 Jordbruksareal i AR5 Fulldyrka jord er jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying er fulldyrka jord. Overflatedyrka jord er jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av kulturgras eller beitetålende urter.

8 Dyrkbar jord = Arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking

9 Jordsmonn For bonden: Der hvor plantenes røtter er, hvor de henter næring og vann fra For entreprenøren: Uønsket løsmateriale som må fjernes For berggrunnsgeologen:alt løsmateriale som ligger over fjell For folk flest: Noe en blir skitten på fingrene av, som hageplantene vokser i For jordkartleggeren: topografi, Den delen av jordskorpas løsmasser som er påvirket av de jordsmonndannende faktorene: klima, organismer, opphavsmateriale og tid.

10 Matjord Brukes om jordbruksareal, men mer presist: den delen av jordsmonnet, på fulldyrka eller overflatedyrka areal, som har et høyere innhold av organisk materiale enn det underliggende jordsmonnet Den beste matjorda har: en god sammensetning av mineralpartikler (sand, silt og leir) et passe høyt innhold av organisk materiale en god struktur (jordpartikler sammensatt til aggregater på en slik måte at luft og vann transporteres lett) en høy biologisk aktivitet en tykkelse på mer enn 30 cm Foto: Sebastian Eiter, NIBIO

11 Jordbruksareal

12 NORSKE JORDBRUKSAREALER..har stor variasjon i jordsmonn, størrelse, terreng og klima alle arealer har ikke like stor betydning for den nasjonale matproduksjonen

13 Jordbruksareal

14 Fulldyrka jord

15 Fulldyrka og overflatedyrka klimasone Årsversjon 2013 AR5 Klimasone Beskrivelse 1 Godt egnet for matkorndyrking 2 Marginal for matkorndyrking 3 Godt egnet for fôrkorndyrking 4 Marginal for fôrkorndyrking 5 Godt egnet for grovfôrdyrking (to høstinger) 6 Godt egnet for grovfôrdyrking (ei høsting)

16 Fulldyrka og overflatedyrka klimasone Årsversjon 2013 AR5 Klimason e 1 Klimason e 2 Klimason e 3 Klimason e 4 Klimason e 5 Fulldyrka + overflatedyrka jord (i hele 1000 daa) Hele landet Buskerud Klimason e Totalt

17 Dyrkbar jord klimasone Klimasone Beskrivelse 1 Godt egnet for matkorndyrking 2 Marginal for matkorndyrking 3 Godt egnet for fôrkorndyrking 4 Marginal for fôrkorndyrking 5 Godt egnet for grovfôrdyrking (to høstinger) 6 Godt egnet for grovfôrdyrking (ei høsting)

18 Dyrkbar jord klimasone Klimason e 1 Klimason e 2 Klimason e 3 Klimason e 4 Klimason e 5 Dyrkbar jord (i hele 1000 daa) Hele landet Buskerud Klimason e Totalt

19 Lærdal: Askim: Ås:

20 Jordbruksstatistikken lyver Skjuler en gradvis forringelse av jordbruksareal Dagens jordbruksareal er andre arealer, med dårligere kvalitet enn det vi hadde for 30 år siden

21 DOK-data fra NIBIO

22 Temadata fra NIBIO ligger i Geonorge. Også data vi forvalter av andre, Landbruksdirektoratet. Også tilgjengelig gjennom innsynsløsningen Kilden kilden.nibio.no

23 DOK DATASETT FRA NIBIO FKB-AR5 AR50 Dyrkbar jord Jordkvalitet Geovekst NIBIO NIBIO NIBIO

24 FKB-AR5 = Arealressurskart 1:5000 Klassifikasjonssystem som bygger på inndeling av landarealet etter egenskapene: Arealtype Treslag Skogbonitet Grunnforhold NB: AR5 skal vise arealtilstand, ikke bruk!

25 FKB-AR5 Oppføring i Geonorge Produktark Produktspesifikasjo n WMS-tjeneste

26 AR50 - Forenkling av AR5 Generalisert informasjonen fra FKB-AR5. Henter også informasjon fra satellittbilder og N50 raster der informasjon i AR5 mangler. Tilpasset bruk i målestokker fra 1: til 1: Minstegrense på figurer på 15 dekar

27 AR5 - arealtype

28 AR50 - arealtype

29 Dyrkbar jord Arealer som ved oppdyrking kan settes i stand slik at de vil holde kravene til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Kan være registrert på følgende arealtyper i AR5: overflatedyrka jord innmarksbeite åpen fastmark skog myr 29

30 Dyrkbar jord Oppdateres årlig, maskinelt, basert på ny årsversjon av FKB-AR5. Tidligere fulldyrka arealer som for eksempel er grodd igjen til skog blir lagt inn, mens områder som tidligere var dyrkbar jord og nå er bygd ned eller dyrket opp blir tatt ut av datasettet. Gjeldende datasett er sist oppdatert med AR5 årsversjon fra 31/ Generert med rastermetodikk, rutenett 10 x 10 meter. Vektorisert grensene avviker fra FKB-AR5 30

31 Jordkvalitet Temakart fra jordkartlegging

32 Jordkartlegging i Buskerud Kommune Kartlagt Drammen 1992 Kongsberg Ringerike Hole 1995 Flå 1998 Nes 1 Ikke kartlagt Gol 1 Ikke kartlagt Hemsedal 1 Ikke kartlagt Ål 1 Ikke kartlagt Hol 1 Ikke kartlagt Sigdal 1997 Krødsherad 1998 Modum Øvre Eiker Nedre Eiker 1992 Lier Røyken Hurum 1988 Flesberg Rollag 2000 Nore og Uvdal 1 Ikke kartlagt 1) Utvalgskartlegging er gjennomført i

33 Jordkvalitet Gir mer informasjon om fulldyrka og overflatedyrka jord Inndeler arealer i tre klasser basert på en vurdering av egenskaper ved jorda som er viktig for den agronomiske bruken av jorda, samt arealets hellingsgrad Tar ikke hensyn til klima. Tilsynelatende: 50 daa med svært god jordkvalitet i Tromsø = 50 daa med svært god jordkvalitet i Ringerike Men, slik er det ikke i virkeligheten: mye viktigere å ta vare på de beste arealene i de beste områdene for plantedyrking

34 Jordkvalitetsklasser

35 Jordkvalitet

36 DOK-data NIBIO forvalter for Landbruksdirektoratet

37 DOK - LANDBRUKSDIREKTORATET Reindrift: Årstidsbeiter (vår, sommer, høst, høstvinter, vinter) Oppsamlingsområde Trekklei Flyttlei Beitehage Anlegg

38 Eksempel på bruk av DOK-data fra NIBIO

39 LOVSAKER Jordlov $9 gir et forbud om omdisponering av dyrka jord og dyrkbar Konsesjonslov 4.4 Bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 25 dekar Odelslov 2.Krav til arealstorleik: Ein eigedom blir rekna som odlingsjord når fulldyrka eller overflatedyrka jord på eigedomen er over 25 dekar, eller det produktive skogarealet på eigedomen er over 500 dekar Plan og bygningslov - «Det offentlige kartgrunnlaget» 2-1. Kart og stedfestet informasjon, Kart- og planforskriften, 5 Etablering og tilgang til det offentlige kartgrunnlaget: «Kommunen skal i samarbeid med staten sørge for et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens areal»

40 AR5 oversikt over dyrka jord Jordbruksareal fordelt på ulike arealtyper

41 Dyrkbar jord Hva som kan dyrkes til å bli fulldyrka jord 42

42 KARTLØSNINGEN FOR RAPPORTERING I KOSTRA AR5 grunnlag for arealberegning: dyrka og dyrkbar jord. Start kartapplikasjonen fra linken ved å velge fylke og kommune. Mål opp areal ved å klikke ut et polygon eller ved å laste opp en reguleringsplan

43

44 AR5 - kontrollgrunnlag for tilskudd Areal- og kulturlandskapstilskud d i jordbruket Utbetales over 3 milliarder hver år på landsbasis Regionalt miljøprogram (RMP) 425 millioner kr på landsbasis i 2014 Foto: Jostein Frydenlund

45 GRUNNLAG FOR AREALSTATISTIKK

46 AR50 oversikt over et større område. Bakgrunnskart

47 AR50 arealtype + jordbruksareal Kjerneområde landbruk

48 AR5 Eksempel fra Jæren: Vatneli vs Auestad vs Sviland

49 Sammenlikning AR5 og jordkvalitet mellom de tre områdene Vatneli Auestad Sviland AR5 (areal i dekar) Jordkvalitet (areal i dekar) Fulldyrka 448 Svært god 389 Overflatedyrka 0 God 74 Innmarksbeite 18 Mindre god 3 Fulldyrka 468 Svært god 66 Overflatedyrka 16 God 419 Innmarksbeite 63 Mindre god 64 Fulldyrka 67 Svært god 27 Overflatedyrka 0 God 52 Innmarksbeite 184 Mindre god

50 Jordkvalitet for traséalternativ C4 og C5, Rv

51 Jordkvalitet for traséalternativ A6 og A8, Rv

52 Rv. 4 (Roa - Gran) - Antall dekar jordsmonnareal som blir nedbygd ved ulike traséalternativ Jordkvalitet Alternativ C4 C5 A6 A8 1 - Svært god jordkvalitet God jordkvalitet Mindre god jordkvalitet Totalt jordsmonnareal Generelt: i tilknytning til nye veier vil det bli en etterspørsel etter omdisponering av nye jordbruksarealer Derfor: hvis en vei legges midt i et område med god eller svært god jordkvalitet et stort påtrykk for omdisponering av mer areal av samme kvalitet

53 Oppsummering

54 Oppsummering Jord er en ikke-fornybar ressurs Norge har et ansvar for opprettholde og øke matproduksjonen Paradoks: Allment akseptert: «men vei må vi ha» Ikke allment akseptert: «men mat må vi ha» Dyrka jord = bondens produksjonslokale Stedsbetinget (jordsmonn, terreng, klima) Andre næringsutøveres produksjonslokale har ofte bedre vern Kartdata for bedre beslutninger

55 Verdien av matjord er situasjonsbetinget