innsyn utsyn Støtteaksjonen og utskiftninger Medaljens bakside

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "innsyn utsyn Støtteaksjonen og utskiftninger Medaljens bakside"

Transkript

1

2 Asvarlg redaktør: Aa Sadvg Brader utsy sy Økoom asvarlg: Joakm Møllerse Medaljes baksde Tekst: Aa Sadvg Brader - Redaktør Støtteaksjoe og utskftger Tekst: Rasmus Bøgh Holme Web-asvarlg: Ruar Almsege Layout: Ruar Almsege Guar Fjogstad Hase Mare Fjogstad Hase Redaksjo: Mart Sommerseth Jaer Katre Lebesby Rasmus Bøgh Holme Joakm Møllerse Gur Lse Furues Petterse Marus Solem Johase Peter Grutle Postadresse: Observator Postboks 095 Blder 037 OSLO Telefo: Fa: e-post: Utgtt med støtte fra Økoomsk Isttutt og Kulturstyret ved Studetsamskpade Opplag: 600 Redaksjoe avsluttet: Trykk: Lobo Meda Aboemet: Kr 50,- for persoer Kr 300,- for sttusjoer I dette ummeret setter v gje søkelyset på Russlad og Put. De omstrdte ledere yter e eorm populartet, og får av mage russere ære for å ha fått ladet gjeom de økoomske krse som rammet ladet på tttallet. Has possjo har også bltt betydelg styrket av e boom drevet av høye olje- og gassprser, som er blat ladets vktgste eksportvarer. Lkevel ka ma udres over presdetes populartet, som ser ut tl å være rpefr ad ladet. Eorme sosale forskjeller, overtramp på både meeskerettgheter og ytrgsfrhet, samt korrupsjo er alle kjeeteg på økoome Put står spsse for. Det sste tlskuddet tl de avtroppede presdetes CV, er ryktee om e persolg formue tlsvarede et utall mllarder dollar. Ha forlater emlg kke s post tomhedt, skal ma tro ryktee. - Put har e formue på mst 40 mllarder dollar. Noe maksmumsbeløp vet v kke. Me det ka være mer, det ka være mye mer, ser de russske aalytkere Staslav Belkovskj følge Dagbladet. Det er først mot presdetperodes avslutg at ryktee kokretseres oe, og støttes av flere uavhegge klder. Tl tross for at ryktee har versert lege er de et kke-tema russsk meda, som stor grad mubdes og dkteres av kreftee Kreml. Lda Okses har dette ummeret skrevet e utfyllede artkkel om Putsme som herjer ladet. Her forsøker hu å fe ut hvorfor Puts possjo står ærmest usvekket gjeom åree. Ifølge valglovgvge ka ha kke stlle for e y perode, me ha hadde ha trolg vuet om ha hadde gjort det. Et flertall ser de vlle stemt Put. Over 40 proset ser de er vllg tl å stemme på hvlke som helst kaddat Put skulle støtte (Levada-Tsetr 006)., skrver Okses s artkkel. Medalje har også, som kjet, e baksde. I populartetes skygge står e stor adel av Russlads befolkg, som kke får se oe tl de økoomske oppblomstrge. Russlads yrke har hatt gode tder uder Put, me de høye vekste har kke kommet det brede lag av befolkge tl gode. Noe av dsse hører v ærmere om dette ummeret, tekste der leder og tatvtaker tl samfusøkoomees støtteaksjo, Cathara Vogt, tar oss med tl e bakgård St. Petersburg. Møtet med russske gatebar var e sterk opplevelse for samfusøkoomstudetee som var på fagtur, og som fkk etterspll form av støtteaksjoe slutte av 007. Opplevelse har tydelg preget mage, og de første støtteaksjoe drevet av samfusøkoomer ved UO fkk da også e oppslutg som overrasket selv Røde Kors. Aksjoe kue overlevere mdler med e åverd tlsvarede rudt mllo orske kroer. Aksjost: God formddag! Kue du teke deg e vaffel og ltt kaffe, så får du mulghet tl å slå et slag for Samfusøkoomees støtteaksjo samme slege? Forbpasserede: Samfusøkoomees støtteaksjo? Og jeg som trodde dere økoomer var e gjeg med grådge, lavpaede, profttryttere ute dealer. Tørr jeg spørre hva aksjoe går tl tekt for? Aksjost: Aksjoe går tl tekt for de mage gatebara Nordvest-Russlad. De er ltt som bara Afrka bare at de fryser tllegg. Forbpasserede: Jeg vsste kke at det var oe særlg med gatebar Russlad. Hvorda støtter dere dem og hvor mye bør jeg evetuelt bdra med måede? Aksjost: V øsker å støtte opp uder Røde Kors som allerede har et egasjemet området. Valgvs gr e Røde Kors-fadder mst 00 kroer måede tl stt fadderbar, me sde du er studet treger llle Bramr bare 50 kroer måede. Forbpasserede: Ikke for å være frekk eller oe, me med de kyske og userøse holdge du utstråler skulle ma trodd du gkk på BI. Samtdg er det åpebart at markedsførg kke er d sterkeste sde. Aksjost: Du har rett m gode ve. Spøk tl sde Russlad er det hudretuseer, kaskje flere mlloer gatebar. Mage av dsse har valgt å forlate se hjem på gru av forskrekkelge forhold og samtlge lever uder uverdge kår. Det er sakk om utallge trageder og et eormt problem som har fått relatvt lte oppmerksomhet orske meder tl tross for at det befer seg vårt abolag. Mage studeter som gr 50 kroer måede ka hvert fall bdra tl at oe av gatebara får det ltt bedre. Forbpassede: Vel, det låter som er et godt formål. Jeg er med! Dee sake skal jeg ute tvl lese mer om legre bak bladet Det var forreste oe aldeles ydelge vafler du har der, de desdert beste jeg har smakt. Aksjost: Det heger samme med at redaksjoe Observator har vært med å lage dem, derblat redaktøre av dette ummeret og artkkelforfattere av dette syet som ga deg d oppfatg. Forbpasserede: Godt poeg. Tpper de er bra folk. 3. ovember gkk Samfusøkoomees støtteaksjo av stabele. Aksjoe ble ledet av vår medstudet Cathara Vogt og ka sees på som e vdereførg av egasjemetet rudt Russladsture og meeskerettghetsøkoom. EcoLk, Fagutvalget, Frederk og Observator stlte alle opp, og gverglede vste seg å være stor. Resultatet ble kroer fra vaffelsalget, 6 gvere, over kroer åverd og ververekord for Røde Kors. Og som kke det var ok ble ytterlgere 6 vervet på Frederks festquz, hvlket tlsvarer omlag kroer åverd. Med et slkt brakresultat får v håpe at støtteaksjoe blr e årlg tradsjo. Ellers ka det meldes om høy aktvtet studetforegee på sehøste. Frederk har fått y gv uder ledelse av Ola Øya med stort oppmøte på festee. Fagutvalget på s sde har holdt e rekke gjesteforelesger, mes Eco- Lk både har arragert ekskursjoer og bedrftspresetasjoer. Det moro tlhøre et sttutt med et aktvt og varert studetlv. I. etasje har de godt lkte rådgvgstroe gått hver s ve. Sw-Lee Rgvold har tatt fatt på Fasdepartemetets rekruttergsarbed for et år, mes Lars Mørk søker ye utfordrger et vkarat SV-admstrasjoe. Kaya Sverre rømmer overfor Observator at det er ltt trst at de to adre er borte. V var jo et slags trekløver v tre. Da ka det være godt å ha ye veer Igu Skjerve og Chrstoffer Lholt. Igu har overtatt asvaret for masteroppgave, mutlg eksame og utvekslg, mes Chrstoffer er lavere grads studetees ye ma. Også på toppe har det skjedd roterger. Nylg vedte Asbjør Rødseth tlbake tl sttuttet etter 4 år som deka på SV-fakultetet. Samtdg gkk Ddrk Lud og Jo Vsle av som heholdsvs sttuttleder og programrådsleder. Mage av studetee vet ok kke hvem Lud er. Det skal ses at ha har bltt reget som e samlede lederskkkelse og lege har vært godt lkt blat både studettlltsvalgte og sttuttets asatte. Ragar Nymoe har overtatt som programrådsleder og bltt sttuttets ye ma fakultetsstyret. Samtdg ble Kut Hedar fra Isttutt for statsvteskap y deka. Vår ye sttuttleder er Nls- Herk vo der Fehr, e ma med bred erfarg fra styre og stell ved uverstet. Vo der Fehr har også et partpoltsk rulleblad, perode var ha ordfører Akershuskommue Hurdal for Høyre. Observator takker våre gamle ledere for satse og øsker deres arvtakere lykke tl. V håper dessute alle lesere har hatt e kostruktv og vellykket eksamestd, og øsker godt yttår! Aoseprser: Kvartsde kr 500,- Halvsde kr 850,- Helsde kr 500,- Observator tlbyr utformg av aoser

3 Observator 407 Aose Ihold Studetmedlemskap Samfusøkoomees Foreg eller studetaboemet på Økoomsk Forum Studetmedlemskap Samfusøkoomees Foreg koster 50 kroer. Det samme koster et studetaboemet på Økoomsk Forum. s.6-7 Økoomsk sttutt best test s.8- s.-4 s.5-9 s.0- s.-3 s.4-5 s.6-7 s.8-30 Radkal yklasssst, javsst! 40-gruppe ved Høgskole Oslo PUTINISME - hva er det med Put? Festblder Vekst og utvklg Afrka Veste taper Afrka Fraværet av uformell økoom Samfusøkoomees støtteaksjo 007 Medlemmee får tlbud om: -ØKONOMISK FORUM -Grats aboemet på foreges tdsskrft -Koferaser, semarer og kurs - Studetmedlemmer ka delta tl sterkt -reduserte prser -LIVS- OG ULYKKESFORSIKRING -Studetmedlemmer får gustge -forskrgstlbud -BANKPRODUKTER -Gustge betgelser for bl.a. lå og kredttkort Medlemsskapet gjelder for et kalederår av gage, og løper tl oppsgelse forelgger. s.3 s.3-39 s.40 Utdrag fra Stmulator: Øko-profl: Helge Sep Eksamesoppgave: ECON 430 Statstcs Seks hese Imeldg og aboemet ka gjøres fra våre hjemmesder på eller kotakt oss på e-post: Spesaltlbud tl studeter: Studetaboemet kr. 50,- Meld deg på:

4 Økoomsk sttutt best test Økoomsk sttutt på Blder leverer de beste forskge ladet, følge e y evaluerg Forskgsrådet har gjeomført. Økoomsk sttutt ved UO lgger frot år det gjelder forskg, følge e fersk evaluerg gjeomført av Forskgsrådet. Samme med Isttutt for samfusøkoom ved NHH fkk UOs ØI de beste oppåelge karaktere ecellet evaluerge. UNDERSØKELSEN: Paelet har evaluert hvert ekelt fagmljø ut fra seks krterer og brukt e femdelt skala fra ecellet tl weak. Ut fra dette er hvert mljø også gtt totalkarakter. Komtee består av terasjoalt aerkjete økoomske forskere med tlhørghet utefor Norge, dette for å skre lavere grad av partskhet, følge Forskgsrådet. Utvalget har sett på aktvtete hos 0 orske, økoomske forskgssttusjoer, og begreset evaluerge tl åree mellom 000 og 005. Både samfusøkoomee ved UO og NHH får svært flatterede omtale, og de økoomske sttuttee beteges blat aet som amog the best departmets the Nordc coutres rapporte. Ved ØI på Blder akter ma kke å hvle på se laurbær, følge Dderk Lud som var ttuttsjef tl ylg. - Tl tross for de flotte karaktere har sttuttet også fått kostruktv krtkk som v skal jobbe med fremover, ser Lud tl Observator. Ha forteller at rapporte blat aet peker på at mage stpedater kke stter FOTO: Mare Fjogstad Hase på sttuttet år de drver forskg. Dette tror mdlertd sttuttsjefe vl bedres betraktelg år seteret for ekstraordær forskg ESOP kommer ordetlg gag. Iterasjoal sterg er oe av det ØI er best på, følge rapporte. Ikke oe aet økoomsk sttutt har bltt mer stert uder perode v har sett på, skrver forskere. Artkkelproduksjoe er også høy, og av god kvaltet. E utfordrg for ØI er rekrutterg. Her får Økoomsk sttutt karaktere far. Doktorgradsprogrammet abefales også utbedret av komtee. Lkevel går Blders økoomske sttutt e lys fremtd møte, tror forskere. Det ye seteret for ekstraordær forskg, ESOP, kommer tl å tltrekke seg stpedater, koferaser og teressate besøkede, meer de. Les rapporte s helhet på Forskgsrådets sder. SAGT SIDEN SIST: Forelesgee har vært feste. Eksame er et hyggelg achspel. - Jo Vsle uder forelesg faget Samfusøkoomsk løsomhet og økoomsk poltkk (ECON 360 / 460) V er alle glade amatører på de fleste fagfelt. Kalle Moee svarer Morgebladet på krtkke fra stjereakademker Jo Elster etter at ha skrev følgede Nytt Norsk Tdsskrft: Det står for meg som e gåte, og kaskje e tragede, at så mage høyt begavede forskere ver se lv tl e vrksomhet som verke har praktsk, estetsk eller matematsk teresse det vl s ge teresse det hele tatt. Adam Smth på orsk For første gag gs Adam Smths verk A Iqury to the Nature ad Causes Wealth of Natos (776) ut på orsk, på Sostad Forlag. Første del av de oe mdre kjete Smthutgvelse The Theory of Moral Setmets fra 759 kommer også ut på det Trodhemsbaserte forlaget. I følge professor samfusøkoom ved UO, Kalle Moee, er det flere gruer tl å ta e ærmere ttt på de orske utgvelse, fremfor å øye seg med adrehåds sterger av Smth. Flosofe og poere e økoomfaget har emlg bltt poltsk kdappet av høyresde, der ha kke ødvedgvs hører hjemme, hevder Moee. Adam Smth og Karl Mar er lkere e du tror. De som vl ka se etter om Smth var de platte forkjempere for kaptaleere slk has uveer hevder, oppfordrer ha Morgebladet r Stear Holde vlle bl vsesetralbaksjef I desember ble det klart at professor samfusøkoom ved UO, Stear Holde, søkte stllge som vsesetralbaksjef. Ved frstes utløp hadde Fasdepartemetet mottatt to søkader tl stllge, me bare Holde øsket å få avet offetlggjort. De adre søkere er e ma på 40 år bosatt Oslo.Nå har Holde mdlertd trukket s søkad. - Dette var e vaskelg beslutg, for stllge som vsesetralbaksjef er e speede jobb. Me jeg trves så godt med de oppgavee og det mljøet som er de jobbe jeg har å, og det veer tygst, ser Holde tl Afteposte. Strøm overrepresetert blat økoomer Neste 6 proset av professoree ved Økoomsk sttutt heter Strøm tl etterav. Det vser e fersk udersøkelse Observator har gjeomført. Ved NTNU er tedese oe sterkere. Hos Trodhemsuverstetet bærer overkat av proset av professoree ved Isttutt for samfusøkoom etteravet Strøm. Der dreer det seg mdlertd ku om é perso. Ifølge Statstsk setralbyrå bærer 459 persoer Strøm tl etterav. Folketallet var per. oktober Strøm-adele lgger dermed på rudt promlle reste av de orske befolkge. 6 7

5 Radkal yklasssst, javsst! - I de grad alteratv teor har oe forseg skal de kke være alteratv leger, da skal de faget, slår hu fast. Tekst: Askll Harkjerr Hasle E lørdag ovember: Ute sker sola, e på Ltteraturhuset stter et femttalls økoomer og adre teresserte klemt e et okså lte semarrom med edklappede perseer for vduee. Med de slørete blkkee tl Steffe Kverelads karkerte forfattertegger hegede over seg hører de blat aet Eyste Gjelsvk forklare om arbedet det statlg oppevte særavgftsutvalget. Radkalt Økoomettverk arragerer semar, og selv om det stregt tatt kke koster peger å komme, tyder oppmøtet på e vss etterspørsel etter det orgasasjoe tlbyr. Me hvlket behov er det ettverket fyller? I de offetlge debatte dag ka ma få trykk av at alle som ka oe om Slter sosalste deg med detfsere seg som økoom, eller omvedt? Radkalt økoomettverk jobber for at de to skal leve godt fellesskap. økoom stemmer Høyre, står det på ettverkets hjemmesder. Skyldes det at økoomee på tv er blåskjorter av det samme kjete merket, eller vrker selve faget som e tvagstrøye? God ok teor - Samfusøkoomfaget stller strege krav tl logsk hold de økoomske argumetasjoe. Kvattatv metode gjør det mulg å etterprøve og forkaste påstader, oe som kke er lke gjeomførbart kvaltatve samfusfag. Økoomees streghet ka kaskje oppleves som poltske begresger, me er det kke, ser Helle Stesbak fra stt kotor på Yougstorget. Hu er rådgver LO, styremedlem Radkalt Økoomettverk og tdlgere asatt ved UO. Stesbak meer tvert mot at det er eklere å dskutere poltkk år e har metode som et aker, og at samfusøkoomer kke er mer poltsk ege e adre folk. De har bare e ryddgere dskusjo. - Da jeg udervste på uverstetet fkk jeg oe kommetarer på at studeter sytes jeg var poltsk, og det var jeg jo. Jeg tok meg de frhete ettopp ford det med metode som aker er så gret å llustrere skllet mellom poltkk og fag, ser hu. Problemet er altså kke at samfusøkoom som fag seg selv er høyreoretert, heller kke at de rådede deee e faget er det. Resultater fra eoklasssk teor ka brukes tl å begrue radkale poltkkforslag, meer Stesbak. Semar eller sødagstur? Her er det altså bare å slppe modellee se løs talljugele for å lete etter bevs på markedslberalsmes svakheter. Me hva hvs de kommer tlbake med det motsatte? - Hvs et robust økoomsk resultat forkaster det poltske vrkemdlet ma har trodd på må e g seg på det, me det er jo kke det samme som å oppg stt poltske verdsy! Målet om god fordelg lgger fast, og økoomsk skt setter oss bare bedre stad tl å arbede mer målrettet, ser Stesbak. Hu legger tl at høyreoreterte økoomer har måttet g opp e del tg de tdlgere trodde sterkt på som følge av y kuskap, for eksempel om hvorda asymmetrsk formasjo ka forårsake markedssvkt. At de poltske høyresdes har et godt rykte økoomske spørsmål tror hu ka skyldes at høyrefolk er mer velgset stlt overfor ærgslvet. - Me de poltske høyresde har kke oe mer kompetase økoomske spørsmål, meer hu. Får økoomettverket det som det vl ka det tl og med bl omvedt. Det første uttalte formålet tl orgasasjoe er å være kuskapsbase for de poltske vestresda og bstå de med argumeter og dokumetasjo. For det adre skal det skape debatt blat økoomer. I det sste er særlg de faglge semaree setralt. - Det er alltd sol og ft turvær på dsse lørdagee. Lkevel får v økoomer tl å stte et ltt for tragt lokale og dskutere vaskelge spørsmål. Det vser at dee er god, meer Stesbak. Økoomer mot poltkere Tlbake på semaret kker de frammøtte ege tl Lasse Frdstrøm fra Trasportøkoomsk Isttutt se begruelser seg for hvorfor rushtdsavgft egetlg Det er alltd sol og ft turvær på dsse lørdagee. Lkevel får v økoomer tl å stte et ltt for tragt lokale og dskutere vaskelge spørsmål. 8 9

6 er e gltrede de. Etterpå prøver UOprofessor Kjetl Storeslette å overbevse reste av debattpaelet om at det samme gjelder eedomsskatt ford de er blat de mst forstyrrede skattee. - Ne, dere har kke klart å forklare folk at eedomsskatt er bra, og med de argumetasjoe der tar det eda legre td, ser Høyres Sve Flåtte. I både foredragee og debatte sker det seg e følelse av at her er det sakk om skatter økoomer er ege om at fugerer bra, og at det først og fremst hadlet om å frelse de kke-troede, poltkere og folket. - Syet på eedomsskatt er et eksempel på at økoomer blr tolket som altfor ege. Her må høyreoreterte økoomer bruke økoomske argumeter, og de ka kke aktvt støtte se partfellers deologske motstad mot dee skatte, meer Helle Stesbak. På Ltteraturhuset erklærer dermot professor Storeslette at ha tlhører høyresda, samtdg som ha argumeterer for e kraftg utvdg av mulghetee tl å skatte eedom. Avstade er tlsyelatede større mellom Storeslette og høyrepoltker Sve Flåtte e mellom sstevte og stortgskollega Marae Agdeste fra Arbederpartet. E ka dermed fortsatt spørre seg om samfusøkoomer lkevel er e samstemt gjeg som helst burde hatt stt eget poltske part. Forhåpetlgvs blr det hele ltt klarere allerede på det este av økoomettverkets semarer. Da skal det hadle om hva som er radkal økoomsk poltkk. Fakta radkalt økoomettverk: - Radkalt økoomettverk er et ettverk av økoomer og økoomstudeter som deferer seg selv som e del av vestresda. - Nettverket har som uttalt mål å fugere som kuskapsbase for de orske vestresda e økoomfeltet. - Arragerer faglge semarer to gager året. - Utgr Radkal Økoomsk Tdsskrftsere (RØST) to gager året, med artkler der aktuelle samfusspørsmål belyses fra et faglg ståsted. Klde: Sagt på semar: Det er bra med gulrot, me de vrker kke ordetlg hvs v kke har e psk. TØI-sjef Lasse Frdstrøm om å ruste opp kollektvtlbudet for å bremse prvatblsme. Noe opplever halvtme blkøa som e frstud fra jobb og ma og uger. Det er så trasport-sosolog det der. Frdstrøms alteratve teor om hvorfor oe alltd vl velger, også hvs bae går fortere. Bomrge Oslo er bygd for å skaffe peger tl mer veer og eda mer trafkk. Det er kke å regulere trafkke, det er sarere tvert mot. Frdstrøm forklarer forskjelle på skatter som maksmerer skattetektee og skatter som påvrker atferde. De ullskatteytere som freser rudt ute på fjorde med båt som de kke har betalt sjøl egag, de har v lyst tl å klå. Eyste Gjelsvk fra LO begruer autodeselavgft for frtdsbåter og progressv båtmotoravgft. Så ble de sste tobakksfabrkke lagt ed mes v holdt på med utredge, dermed slapp jeg å ta ut dsses det spørsmålet. Såpass praktske er v LO også. Gjelsvk forklarer hvorda de spørsmålee ved høye tobakksavgfter plutselg ble veldg ekle. Spørsmålet er: Skal v ha bare Carlsberg og Heeke og det møkkaølet der? Gjelsvk rømmer at emballasjeavgftee er vel så mye proteksjosme som mljøpoltkk, og syes det er helt gret. Skatt er et av de mest sestve tema, etter relgøse og moralske spørsmål. Marae Agdeste fra Arbederpartet om orsk skattedebatt. Me det fes jo tg som er verre e å betale formueskatt, og det er å kke betale formueskatt. Sve Flåtte fra Høyre tar uoppfordret avstad fra skattesyter, før oe får sjase tl å bruke dette kortet mot partet has. Poltkere på høyresda vet at de lurer folk og de gjør det med glede. UO-professor Kjetl Storeslette ser ha selv tlhører høyresda, me lker tydelgvs kke poltkk. Hvs du fkk bryte deg Fasdepartemetet og edre skattee over atta, hvlke skatt er de første du vlle avskaffet, og hvlke vlle du ha økt? Storeslette vl vte om Jo H. Stordrage er mot oe skatter mer e adre. Det blr hypotetsk. Stordrage det paelet og publkum etterlyser svar på hvlke skatt ha vlle ha økt. Me da er v jo ege da! Da er v jo ege! Storeslette etter at Stordrage så vdt har rømt at eedomsskatte kke er de første ha vlle fjeret. Debatte er for øvrg ferdg på dette tdspuktet. Lyst å bruke økoomfaget tl å sette dagsorde? Bl med Radkalt økoomettverk Det er mage måter å egasjere seg på: Bl med å lage et teressat semar på et tema du meer er vktg. Søk om å bl medredaktør for et ummer av tdsskrftet RØST Motta vårt yhetsbrev. Teg deg va ettsde Iteressert? Sed epost tl koordator Rue Soleg på og bl med! Radkalt økoomettverk er e orgasasjo som med grulag økoomsk kuskap av høy kvaltet skal belyse aktuelle samfusmessge tema og forsye de poltske vestresde Norge med vurderger, begruelser og argumeter som er samfusøkoomsk fudert. 0

7 For deg som øsker forretgsfag bachelorgrade: 40-gruppe ved Høgskole Oslo: Er du blat dem som har hodebry av 40-gruppevalget? Kaskje kue du teke deg ltt bedrftsøkoom grade, me emee helseledelse frster kke oe vdere? I så fall ka 40-gruppe ved Høgskole Oslo være oe for deg. Tekst: Rasmus Bøgh Holme Foto: Gur Lse Fures Petterse Det fes mage mulge 40-gruppevalg ved uverstet demograf, helseledelse og helseøkoom, samfusgeograf og statsvteskap for å eve oe. Det er mdlertd kke alle som vet at ma også ka få godkjet ekster utdag som 40-gruppe dersom de er defert som e ehet på 40 studepoeg eller mer. E av de mest aktuelle ekstere alteratvee er årsehete Økoom og ledelse ved Avdelg for samfusfag ved Høgskole Oslo. Har du lyst tl åpe mulghetee for flere mastergrader er dette et godt alteratv. Årsstudet gr blkk bedrftsøkoom tllegg tl adre forretgsfag som jus, markedsførg og orgasasjoslære. I motsetg tl lkede utdaelse på BI er semesteravgfte hudrekroerklasse og kke ttusekroerklasse. Og skulle ma øske å være studet ved HO og UO samtdg, holder det å betale tl e av studetskpadee og e gag tl Studetees og Akademkeres Iterasjoale Hjelpefod. Kursee på HO er dessute lettere å tlpasse tl bachelorgrade da de er på 0 poeg og kke 6//8 som på BI. Ma kue alteratvt shoppet tlsvarede emer ved uverstetet. Orgasasjoslære fes ved mage sttutter, markedsførg ka tas ved Seter for etrepreørskap og ved Jurdsk Fakultet tlbys 0-studepoegs emer for kke-jurster. Vdere ka årsehetes bedrftsøkoomske emer forute IKT-dele erstattes med Bedrftsøkoom og fra Isttutt for helseledelse og helseøkoom. E tlsvarede ehetsdefsjo som på høgskole fer ma dermot kke. Ma vl derfor kke få godkjet e ekvvalet emekombasjo fra uverstet som e 40-gruppe. Opptaket tl årsehete skjer gjeom Samorda opptak. Søkere bør være oppmerksom på at opptakskravet har vært relatvt høyt. Det går også a å søke om deltdsopptak, me det ka gjøre det ltt trøblete å få tmeplae tl å gå opp. Pedagogsk og praktsk rettet Studeopplegget ved høgskole skller seg klart fra studeopplegget ved uverstetet. Forelesgee varer tre og e halv tme og er e slags mellomtg mellom økoomsk sttutts forelesger og semarer. I tllegg gs det studasstmer blat aet bedrftsøkoomske emer hvor studeter med vderegåede emer hjelper tl med case- og oppgaveløsg. Sammelket med Økoomsk sttutt er udervsge mdre modellfokusert og mer praktsk rettet. Forelesere er kke forskere, me tl gjegjeld jevt over gode pedagoger med eve tl å aktvere studetee. Blat dem er Iree Gustavsso som udervser orgasasjoslære og Igebrgt Aasbø som udervser bedrftsøkoom. Begge dsse udervser også på BI og har adre egasjemet på s, hvlket er trede for HO-forelesere. Det tas opp 40 heltdsstudeter og 0 deltdsstudeter på årsehete for Økoom og ledelse hvert år, tllegg tl at 0 deltdsstudeter fortsetter fra året før. Studetmasse ved årsehete er svært varert. Noe kommer rett fra vderegåede og har kaskje tatt et par studepoeg. Adre har ulke bachelorgrader, mastergrader og opp tl doktorgrader, og flere har mage års arbedserfarg. Spør ma dem som går der hvorfor de tar årsehete, svarer de fleste at det er for å supplere ae utdag og arbedserfarg med økoom- og lederutdag. Søkere bør være oppmerksom på at opptakskravet har vært relatvt høyt. Valgmulgheter Årsstudet Økoom og ledelse tlbyr to emer e bedrftsøkoom, et e jus, et e markedsførg, tre emer e orgasasjoslære og et e samfusøkoom. Med ECON0 og ECON30 fra uverstetet blr ma frtatt samfusøkoomemet, så det holder å velge fem av de øvrge. Når ma skal ha pass av årsehete bachelorgrade bruker ma smpelthe de fre emee med best karakter og størst relevas som 40-gruppe og de øvrge som fre emer. Det går ft a å ta emer ved uverstet og høgskole samtdg. I og med at få emer tlbys om høste, ka det være ærlggede å ta ECON360 samtdg med de første kursee e orgasasjoslære og bedrftsøkoom. Som regel er eksamesavvklge ved årsehete seere e på sttuttet på høstsemesteret og tdlgere på vårsemesteret. Dette bør lke fullt udersøkes på forhåd her har ma ge garater. Samtlge eksameer varer fre tmer og eksamee bedrftsøkoomemee foregår dessute på data. Karakteree ormalfordeles kke, me det betyr kke ødvedgvs at det er lettere å få toppkarakter. Verke Markedsførg og etrepreørskap og Foretgsjus ble det delt ut oe A-er våre 006, sstevte eme så karakterfordelg faktsk ut som e jev oppoverbakke med E på topp. I adre emer ka karaktergvge være totoppet eller ærmere ormalfordelt, oe avhegg av studetmasse, forelesere og fagområdet. Lke fullt burde alle emer være overkommelge med brukbar arbedssats. Med årsehetes to bedrftsøkoomske emer kvalfserer ma seg for e rekke adre bedrftsøkoomske emer. Høgskole Oslo tlbyr både emer med et kortsktg beslutgsperspektv som operasjosaalyse og revsjosfag, og lagsktge bedrftsøkoomske emer e faserg, vestergsaalyse og strateg. Ma beholder studerette ved høgskole tre år etter at ma har kommet på årsehete. Dermed har ma mulghete tl å ta opp fag eller søke om å ta adre emer. Det fes også mulgheter for studeter som kke er teressert årsehete, me magler oe studepoeg e forretgsfag for å kvalfsere tl e svløkoomsk mastergrad. Det går emlg a å ta emer som prvatst for to-tre tuselapper avhegg av hvor mage emer ma tar. For mer formasjo: Se for årsehete Økoom og ledelse ved Høgskole Oslo og/eller for godkjeg av 40-grupper ved Det samfusvteskapelge fakultet. 3

8 Emer økoom og ledelse ved HO: NØKRRA Regskap og regskapsaalyse med IKT (vår): Dette emet tar for seg de dele av bedrftes økoombehadlg som er åpe for det offetlge, da hovedsakelg bokførg og avslutg av fasregskapet, verdvurderger og regskapsaalyse med tlhørede retgsljer og regskapsprspper. Faget gr også e grudg førg de valgste Mcrosoft-programmee, da særlg Ecel. Ma blr også raskt famlær med økoomske verktøy og ressurssder på terett. PUTINISME hva er det med Put? NØKBED Bedrftsøkoomsk aalyse (høst): Emet bygger på NØKRRA og tar for seg de tere dele av bedrftes økoombehadlg. Særlg setralt står drftsregskapet og dets kalkulasjoer. Kortsktge beslutger tas på bakgru av kostad, resultat og volum aalyser, mes ma ved markedstlpasg tar bass bedrftees ståsted. I det lagsktg beslutgsperspektvet ser ma på budsjetterg, faserg og vesterger. Et omfattede eksamescase gjør at ma blr fortrolg med dataverktøy og mesteparte av faget før eksameslesge. NØKMAE Markedsførg og etrepreørskap (vår): Som tttele tlser, ka emet deles to. I markedsførgsdele lærer ma de vktgste verktøy kyttet tl terasjoalserg, kvaltatv metode, markedsaalyse og markedsstrateg. I etrepreørskapsdele spller faserg, ovasjo og produktutvklg vktge roller. Ma gjøres kjet med suksessfaktorer og fallgruver tlkyttet etablerg av y vrksomhet, samt e rekke eksempler og empr. Studetee lærer å lage e forretgspla med e tlhørede markedspla. NØKFOJ Forretgsjus (vår): Dette emet gr et blkk jurdske rammebetgelser og setrale lover ærgsdrvede bør ha kjeskap tl. Rettsområdee som berøres er arbedsrett, avtalerett, erstatgsrett, kjøpsrett, forvaltgsrett, kokurraserett, kokursrett, pegekravsrett, selskapsrett og skkerhetsrett. Ma får et blkk Blde: Guar Fjogstad Hase jurdsk metode, blr famlær med lovees kokrete hold og vrkeområder. Det gs treg å aalysere og løse rettslge koflkter. NØKORG Orgasasjo (høst): Emet flueres av psykolog på mkrovå og sosolog på makrovå, og ka deles tre. Første del tar seg formelle trekk ved orgasasjo som orgasasjosstruktur og mål, uformelle trekk som orgasasjoskultur og makt, samt orgasasjoes omgvelser. Adre og tredje del omhadler prosesser orgasasjoe og samspllet mellom dvder. Setrale temaer her er beslutger, emosjoer, edrger, formasjo, kommukasjo, ledelse, lærg, motvasjo, persepsjoer og persolghet. NØKSØK Samfusøkoom (høst): Dette kurset gr e elemetær mkro- og makroøkoom. Ma frtas fra NØKSØK om ma har ECON0 og ECON30. NLED Ledelse (vår): Dette emet bygger vdere på NØKORG og tas samme bachelorstudeter ved HO. Det gs e førg klassske ledelsesteorer hvor persolghet og settes opp mot erfarg, mes spesfstet settes opp mot geeraltet. De hstorske overgage fra trasaksjosledelse tl trasformasjosledelse står setralt. Ytterlgere temaer kommer yere ledelsesteorer, derblat edrgsledelse, ledervåer, lederutvklg, samspll, maktfordelg, strategsk ledelse, superledelse og etkk. NORGKK Orgaserg og ledelse av kust og kultur (vår): Dette emet bygger vdere på NØKORG og tas samme bachelorstudeter ved HO. Ma lærer om orgaserg, ledelse og utfordrger e kust- og kultursektore, og belyser dette ved hjelp av ulke orgasasjosmodeller. Det blr fokusert på orgasasjosformee allase, begvehet, esemble, festval, frlaser, grupper kryssede samarbed, kuststtusjo, ettverk, prosjekt og små foretak. Med Put har russere fått tlbake s asjoale stolthet. De dkteres kke leger av vestes besserwssere og behjelpelge tekokrater. Økoome har de sste åree hatt e årlg vekst på 6-7 proset og de allmee russer har fått det betraktelg bedre, så lege esa kke stkkes opp Kremls alggede. For oss er det tl tder vaskelg å forstå hvorfor dee mae er så populær, år v hører om meeskerettghetsbrudd Tsjetsjea og jouralster som trues tl stllhet, ute at state grper eveverdg. I stedet skrekes ytrgsfrhete og poltske motstadere utmaøvreres på sedg vs. Ved forrge valg fkk Put 7, proset av stemmee. Puts støttepart Foret Russlad har dag /3 av setee dumae og økede oppslutg regoee. Ha fremstår som e sterk og samlede leder. Ma sakker om Putsme. Makte lgger gje Kremls korrdorer. Økoomsk bakteppe Tekst: Lda Okses Fra 989 tl 998 ble Russlads BNP redusert med kke mdre e 44 proset, tl 56 proset av 989 vå (ECE 004). 4 5

9 Hva er det med Put? Hva er det med Put? I would lke to remd you that I am a lawyer ad I thk that oe`s actos should be based o law, ad ot revolutoary epedecy (Put, BBC 00). Tl sammelkg ble de amerkaske økoome redusert med 30 proset av 99 vå, som følge av depresjoe (World Bak 996). Det økoomske krasjet 998 reduserte de poltske motstade mot lege ødvedge økoomske reformer. Store kutt de offetlge utgftee ble gjeomført, som svar på voksede budsjettuderskudd. Idustre fkk redusert se subsder og overførger tl sosale formål ble vsse tlfeller este utradert. Mest kotroversell var lkevel trolg pesjosreforme. Det ble ført prsjustergsstopp på pesjoee, oe som halverte pesjostees kjøpekraft løpet av et år. Resultatet var et Russlad med et stort atall fattge og oe få superrke. 90-åree preges av e kaotsk poltsk stasjo og økoomsk pessmsme, og huskes av mage russere som vaskelge. Ved utgage var tde mode for å bygge opp gje state Russlad. E takk tl oljemarkedet Med Puts maktovertakelse kom økede økoomske og poltsk stabltet. Russlad har gjeom hele Puts presdetperode opplevd vedvarede økoomsk vekst. Mage faktorer perode har påvrke russsk økoom postv retg. Støttespllere av 90-tallets sjokkterap forklarer vekste med at lberalserge har medført e ødvedg omallokerg av ressurser, slk at ledg produksjoskapastet å vrker som e motor de russke økoome. Adre peker på at Puts økoomske reformer har skapt økt forutsgbarhet. Sst me kke mst forklares vekste med økede oljeprs. Put kom som presdet e svært gustg perode. Tøffe grep var tatt for å redusere statsuderskuddet, devaluert rubel og lav reallø gav bedret kokurrase eve dustre, samme med økede oljeprser på verdesmarkedet satte dette fart på økoome. Oljeprsee ble over frdoblet fra 998 tl 004. Beregger vser at bare 003 har økge oljeprse bdratt tl omtret e tredjedel av vekste det året. Bedret fasell stuasjo har gjort det mulg å gjeomføre reformer for å skre stabl økoomsk utvklg og setral poltsk kotroll. Økt kotroll med skattetektee og økede eerg prser har fått rublee tl å strømme statskassa. Reformerg og setralserg Put avvser revolusjo som vrkemddel og fremstller seg selv som reformator. I et TV tervju 00 uderstreker ha følgede: I would lke to remd you that I am a lawyer ad I thk that oe`s actos should be based o law, ad ot revolutoary epedecy (BBC 00). Harmoserg av russske lover og effektvserg av det jurdske system har vært vktg for Put. E del selvmotsgelser, som ekssterte det russske lovsystemet, har bltt fjeret. Desetralserge på 90-tallet resulterte at gjeldede lover mage regoer kue være grulovsstrdge, hvs det var de lokale eltes teresse. For å skre de fødereale lovee øverste autortet er states admstratve kapastet økt. Mye makt har bltt overført fra lokale kotorer tl føderale departemeter. Skattereforme er kaskje det vktgste av forsøkee som er gjort på å forbedre de økoomske setvee. Skattesystemet har bltt foreklet og kotrolle med tektee setralsert. For de fleste ble det vaskelgere og mdre løsomt å udra skatt. E flat tektsskatt på 3 proset erstattet de tdlgere progressve tektsskatte og selskapsskatte ble redusert fra 35 tl 4 proset. I tllegg ble det ført e rekke skattefrtak, som utgfter tl forskg og utvklg. Selv om skattesatse ble lavere gjeomstt økte skattetektee, som følge av økt rapportert tekt. Et tdlgere svært så uoversktlg skattesystem hadde resultert at mage udro å betale skatt. Også byråkratet er forsøkt foreklet, med blat aet e lov om redusert atall speksjoer og lsesprosesser for bedrfter. Tde det tar for å få godkjet e bedrft for etablerg er redusert, me kke kostadee. I mdte av 00 rapporterte prvate etrepreører og bedrftsledere om mdre byråkratske hdrger og bladg, me dee postve trede så ut tl å stagere mot 003 (CEFIR 003). Mes atall lokale kotorer er redusert har presdetadmstrasjoe est ut. Store mektge selskaper yter fremdeles ekstraordære prvleger, da speselt de statsede moopolee, og korrupsjosbekjempelse blr av mage oppfattet som et av de områdee Put har mslyktes. De tlfellee hvor state slår ed på økoomsk krmaltet vrker svært selektve. Eksempler som Khodorkovskysake har skapt debatt om betydge av eedomsrette Russlad. Bedret levestadard I åree 998 og999 falt realløa falt med /4, me økte fra 000. Fra økte husholdgees realtekt med 64 proset, me aslagee er ok oe lavere hvs e reger med reduksjoe uformell sektor. På 90-tallet var det stor uformell økoomsk aktvtet, som falt har med økede tekter og fskale reformer. 6 7

10 Hva er det med Put? Hva er det med Put? Ie olje- og gassektore er det russere som bestemmer spllereglee. POPULÆR PRESIDENT: Et flertall oppgr at de vlle stemt Put hvs ha hadde hatt lov tl å stlle tl gjevalg. Økte løger, da speselt for høyt utdaede asatt prvate bedrfter, har resultert e margal, me så smått økede mddelklasse. Fra kommuststyrets fall tl mdte av 90-tallet ble G koeffsete mer e doblet, fra omtret 0, tl 0,48. I dag er de på omtret 0,40, på høyde med USA, me fremdeles høy europesk sammeheg (The World Bak 007). Omfaget av absolutt fattgdom har suket, me trolg kke relatv fattgdom. Lvet er kke lettere for de som kke har fått ta del oppgage. Tl e vss grad ka e s at lovee vedtatt for å skre eedomsrett og redusere rsko ved vesterger møter vere av trassjoes behov for skkerhet. De med peger har kuet vestere og mage har tjet godt på de eksplosve økge på det russske aksjemarkedet. Fordelg har vært uderordet økoomsk vekst, me med økte tekter har state gje kuet fasere se sosale forplktelser. Offetlge løger, pesjo og sosalstøad utbetales, me er fremdeles svært lave. Mage offetlgasatte har fremdeles løger det este kke å leve av. Lkevel fremstår Put som symbol på økte mulgheter og økt levestadard. Nasjoal stolthet og patrotsme Desetralserge og det poltske kaoset på 90-tallet har økt øsket om e sterk stat. Uder Jelts opererte mage av regoee Russlad som tlærmet ege stater med ege uterkspoltkk. For Put har det vært vktg å gjeve asjoal kotroll og gjerese Russlad som e setral aktør på de terasjoale area. Dette har vakt begestrg på hjemmebae. For mage var Sovjets fall et uterkspoltsk ederlag, og de økoomske krse gjorde Russlad avhegg av veste. Med de økoomske vekste har Russlad gje begyt å vse muskler. Puts spdoktor, Vladslav Surkov, har trodusert begrepet sovereg democracy, som prakss er et sgal tl vestlge aktører om hvem som bestemmer Russlad. Uteladske vesterger øskes velkomme, me setrale ressurser er uderlagt asjoal kotroll. Ie olje- og gassektore er det russere som bestemmer spllereglee. E del av Puts første populartets bølge var drevet av suksesse fra krge Tsjetjsea. De gje oppstartede mltærkampaje Tsjetsjea hadde bred støtte befolkge, forsterket av e este utelukkede postvt mededekg. Dette var e krg mot terror og beskyttelse av russske asjoale verder. Kotroll med Tsjetsjea blr asett som vktg for stabltet området og suksess er vktg for å statuere et eksempel om at Russlad vl bestå som e sterk og samlet stat. Demokrat eller rkets skkerhet Krge mot terror har ytterlgere økt kotrolle med regoee og dyttet styret Russlad e mer autortær retg. Som svar på gsseldramaet Besla har det bltt vedtatt e y terror lovgvg, me også edrger valglovgvge, for å øke presdetes og has støtte parts makt. For å stlle tl dumavalg må ma å være medlem av et asjoalt regstrert part, oe som effektvt elmerer potesell oppossjo og med at det kke ekssterer mage asjoalt regstrerte parter, som kke er pro Kreml. Gradvs har medas uavhegghet bltt skreket. Med medemogulee Gussk og Berezovsk ute av spll kotrollerer Kreml store deler av russsk meda. Krtsk dekg av Tsjetsjea krge, som kue forekomme, har bltt effektvt redusert. Hva som har skjedd med oe jouralstee som har forsøkt har bltt ståede som statuerede eksempler. Tross oppfattes styret uder Put, samme med Leod Brezhev, av flere som mer demokratsk e styret uder Jelts og Gorbachev (f.o.m. 005). På tt tallet levde dee om et demokratsk Russlad, me det fugerte kke prakss. For mage assoseres de lberale partee på de tde med det poltske kaoset og destruksjoe av Russlad. Tdlgere leder for e av dsse partee, Yegor Gadar, er e svært upopulær skkkelse, ford ha var frofgur for sjokkterape Russlad. Ige av de demokratske bevegelsee som oppstod på 90-tallet er av poltsk betydg dag. Ved hjelp av meda har Put drevet med strategsk magebyggg, og sakte me skkert skret seg og se støttespllere makt. Eve tl å appellere tl alt fra asjoalske tl mer lberale fløyer har hjulpet ha tl å å se mål poltsk. Offetlg fremstår ha som e sterk og asvarsfull leder. For mage er ha dag et ko. Teårger har blder av Put klstret på brystet og over sega. I følge valglovgvge ka ha kke stlle for e y perode, me ha hadde ha trolg vuet om ha hadde gjort det. Et flertall ser de vlle stemt Put. Over 40 proset ser de er vllg tl å stemme på hvlke som helst kaddat Put skulle støtte (Levada-Tsetr 006). Putsme har bltt et begrep. Det er sat at Put er populær, me som oe også kommeterer, fes det oe bedre? 8 9

11 Samfusøkoomfest på U 0. desember 007 Flere blder på: uo.o/frederk

12 Vekst og utvklg Afrka Vekst og utvklg Afrka det vktgste for økoomer er byggg av spsskompetase, kke de geerelle grukompetase Tekst: Joakm Møllerse Verdesbake ga ovember ut rapporte Afrca - Developmet Idcators som fokuserer på vekst og utvklg Afrka sør for Sahara de sste tre tåree og hvlke mulgheter og hder dsse ladee står ovefor tde framover for å opprettholde de gode trede. For første gag på over 30 år følger subsaharsk Afrka vekstrate tl reste av utvklgsladee. De gode vekste tdsrommet har gjort at regoe har kommet seg etter kollapsee og stagergee I 005 og 006 vokste subsaharsk Afrka gjeomstt 5,4 proset og Verdesbake kalkulerer med fortsatt vekst på 5,3 proset 007 og 5,4 proset 008. Vekste er klart sterkest olje- og meraleksporterede lad, me oe lad ute store aturressurser har også klart å vokse markat. Ekstere faktorer som global økoomsk vekst på 3, proset per år de sste 0 åree og e hadelsoppgag på 40 proset årlg samme tdsrom årlg har hjulpet Afrka tllegg tl at råvareprsee, speselt på olje og meraler, har vært svært høye. Samlet sett har utvklge vært este flat. Ma ser bare e lte framgag forhold tl hvor ma var for 30 år sde. Vekst Afrka Verdesbake Koklusjoee rapporte er at mer ryddg økoomsk poltkk har hjulpet ladee gjeom redusert og stablsert flasjo, budsjettuderskudd, økt kotroll over valutakurser, reduserte lå og bekjempelse av korrupsjo. Det vktgste for å opprettholde vekste er at de ugår å have ye stagerger og regresjoer. I subsaharsk Afrka er det svært vaskelg å satse på prvat ærgslv på gru av et tugvdt byråkrat og mye korrupsjo Hva gjelder de sosale utvklge subsaharsk Afrka og oppfyllelse av tuseårsmålee merker ma e vss framgag, me på este samtlge areaer lgger ladee lagt bak forvetet utvklg. Et hederlg utak er dog baredødelghete som har gått kraftg ed. Vekste ma har vært vte tl det sste tåret har kke kommet alle samfulag tl gode. 4 proset lever for uder dollar per dag og forvetet levealder Afrka har gått ed fra 990 tl 005 fra 49, tl 47, år mye gruet HIV/AIDS, tuberkolose, malara og adre sykdommer. Utdagmålee er skuffede og samme med dårlg helse er dsse med på å dra produktvtete økoome ed. Vekste lese- skrvekydghete var fra 54 proset 990 tl 6 proset 004, dette som følge av vekst prmærutdage. Ma har dog kke sett lkede utvklg sekudær- og tertærutdag. Fellesevere for de voksede økoomee er tegrerg verdesmarkedet gjeom eksport, økede vesterger og produktvtet og bedre sttusjoer. Utdag og byråkrat E vktg del av produktvtete tl ethvert lad er de meeskelge kaptal gjeom byggeres kompetase og utdag. På dette området er Afrka lagt bak adre utvklgslad. Rktgok er 6 proset av Afrkas befolkg lese- og skrvekydge, 8 proset mer e for 5 år sde, me hva gjelder høyere utdag er det lte framgag å spore. Mes asatske lad har økt rullerge sekudær- og tertærutdage med og proset er økge på hedholdvs 7 og proset Afrka sde 990. Mes asatske lad har økt rullerge sekudær- og tertærutdage med og proset er økge på hedholdvs 7 og proset Afrka sde 990. Et utvklgslad som har basert mye av s vekst på å g høyere utdag av høy kvaltet er Ida. Noe overraskede er det kaskje at Ida har høyere aalfabetsme e Afrka sør for Sahara. Dsse tallee uderstreker at det vktgste for økoomer er byggg av spsskompetase, kke de geerelle grukompetase. For det om flere fattge lad som har klart å bygge opp gode sttusjoer for høyere utdag har merket at mye av deres kvalfserte arbedere drar tl bedre betalte jobber utladet, er ettoeffekte utvlsomt postv. Ida har de sste åree merket e tlstrømmg av høyt kvalfserte dere som kommer tlbake tl hjemladet stt. I subsaharsk Afrka er det svært vaskelg å satse på prvat ærgslv på gru av et tugvdt byråkrat og mye korrupsjo. I Ka må e rege med å bruke omlag 8 proset av omsetge tl drekte forretgskostader, mes dette tallet er opptl 35 proset Afrka. Det er også dyrt og tdkravede å starte opp et frma, oe som er med på å fremme korrupsjo, svart økoom og begreser de prvate sektore. Dette reflekteres klart med take på at brorparte av uteladsvesterger (...)v gr stadg mdre u-hjelp og de hjelpe v gr er ofte blateral. V skal altså ha oe gje for å hjelpe de fattgste verde. gjort Afrka sør for Sahara blr gjort oljesektore tllegg tl oe bergverk. Ka vs veste Kas rolle Afrka de sste åree har vært stadg økede, me svært omstrdt. At de bdrar postvt tl økoomsk vekst er det dog få som ser oe på. De asatske ggate gar gått flere afrkaske lad og låt ut store pegesummer, satt gag omfattede frastrukturprosjekter og drver olje- og meralutvg stor skala. Krtkke mot Ka har gått at ladet kke bryr seg om poltske og meeskerettghetsrelaterte spørsmål ladee de går og slk bdrar tl å støtte og å opprettholde grusomme regmer. Keseres svar har vært at de drver forretger, kke poltkk. Det har også vært rettet krtkk mot Ka for magel på volverg av afrkaere prosjektee deres. Det er lte tvl om at Afrka treger hjelp utefra for å skre seg de vekste de treger ford de selv verke er besttelse av kuskap eller peger tl å kue utve ressursee de har. Bortsett fra oe u-hjelp og slettg av gjeld (e gjeld mage meer er llegtm) tl flere av de fattgste ladee Afrka har faktsk kke Veste bdratt særlg. Det ka se ut tl at gjeldsslettge har hatt e veldg god effekt for flere lad, me v gr stadg mdre u-hjelp og de hjelpe v gr er ofte blateral. V skal altså ha oe gje for å hjelpe de fattgste verde. Afrkaere som er bosatt utefor kotetet seder faktsk mer peger hjem tl famle og veer e hva Veste gr u-hjelp. Europa og Nord-Amerka har kke bdratt mye tl vesterger Afrka med utak av oljesektore, mes kesere faktsk har spredt se vesterger. For det om olje ok er de vktgste ressurse også for kesere Afrka har de vst seg gjeldede på flere areaer. Ttusevs av kesere har faktsk dratt tl Afrka for å drve jordbruk. Det har bltt startet store vesterger bergverksdustre og ve, bro, telefo, kraftverk og adre frastrukturprosjekter pågår Afrka uder kessk ledelse. Fred aller vktgst Lkegyldg av kesere, korrupsjo, gjeldsslette, utdag og så vdere er de aller vktgste vekstfaktore Afrka fraværet av vepede koflkter. Etter at europeske kolomakter forlot Afrka på 950- og 960-tallet har hele kotetet vært preget av krg. De sste 0 åree har dog vært meget fredelge forhold tl tdlgere og kotetes økoom har vokst som aldr før. Ute stabltet og skkerhet er det praktsk talt umulg å stmulere tl vesterger og vekst. FAKTABOKS: Tekste tar utgagspukt e ylg utgtt rapport av Verdesbake om vekst og utvklg Afrka sør for Sahara de sste 30 åree: Afrca - Developmet Idcators. For hele rapporte gå tl hvor du fer e lk tl rapporte artkkele. Afrka vokser på første gag på 30 år. V ser på hva som lgger bak framgage. 3

13 Kommetar Kommetar Veste taper Afrka Tekst: Joakm Møllerse Verdesbakes hstore på å hjelpe fattge lad tl utvklg har et oe frysete rykte. Rktgok har deres lå og poltske krav bdratt tl vekst for flere asatske lad som Thalad. Me det var de samme økoomee som rådførte seg med Verdesbake som fkk kjee de asatske krse hardest på kroppe, motsetg tl f.eks. Malaysa. De er este balyst Lat-Amerka og deres samarbedsparter det terasjoale pegefodet (IMF) har merket e klar edgag etterspørsele av se lå de sste åree. IMF har ylg plalagt kutt stabe på 5 proset gruet lavere etterspørsel etter låee deres. Det er kke bare metodee tl IMF og Verdesbake som er bltt trukket tvl etter e rekke skadaler, me også deres tesjoer. Foto: Ketl Blom Joseph Stgltz, obelprsver økoom og tdlgere sjefsøkoom Verdesbake, har mer e atydet s bok Globalserge e stor desllusjo at Verdesbake og speselt IMF bryr seg mer om vekst og utvklg kredtorladee og deres baksektor e ladee de går. Mat blr kke vekst Etter e korrupsjosskadale ble sommer daværede presdet Verdesbake, Paul Wolfowtz, erstattet av Robert Zoellck. De tdlgere styreformae og admstrerede drektøre for Goldma & Sachs har uttalt at økkele for å heve Afrka vl være å fremme utvklge på ladet gjeom å styrke jordbruket og de rurale dele av kotetet. Som Zoellck helt rktg påpeker, er jordbruket Afrka utdatert og det er også på ladsbydga de fleste fattge befer seg. Uder 4 proset av de dyrkede marke på kotetet er tlkoblet vagssystem og Afrka må mportere store megder matvarer for å kue brødfø ege befolkg. De har gått fra e selvforsygsgrad på 98 proset 96 tl 78 proset 978 og har kke forbedret seg sde da. Hstorsk sett har praktsk talt alle vekstøkoomer bltt dratt fremover av e urba produksjossektor. Folk fra ladsvbygda har etterhvert flyttet tl byee håp om et bedre lv og jordbruket har evetuelt utvklet seg seere. E ærmere ttt rapporte tl Verdesbake vser at este alle ladee som har har vokst mest har skret seg dee vekste har gjort det gjeom eksport av é eller kaskje to varer. For seks av de syv oljeeksportøree subsaharsk Afrka sto olje for 89-96% av eksporttektee. Uasett om de eksporterer olje, meraler eller jordbruksprodukter er este alle afrkaske økoomer sterkt avhegge av é ekelt eksportartkkel. E av hovedkoklusjoee Verdesbakes rapport er at Afrka må prøve å ugå regresjoer og stagerger. De mest åpebare måte å gjøre dette på vlle være å skre dversfserg afrkask produksjo, kke satse på mookulturer høyst utsatt for aturkatastrofer, prssvgger på verdesmarkedet og adre ekstere faktorer. Som ellers verde ka e også Afrka se at de ladee med høyest produktvtet ladbrukssektore er lad som har vokst på adre områder først. Med take på at Afrkas komparatve fortr er større efor dustr e jordbruk er det teressat at Zoellcks abefalger er stkk strd med ege klokketro på Davd Rcardos hadelsteorer. I stedet for å se på hvorda lad har utvklet seg gjeom oe hudre år med kaptalsme, preker fortsatt Verdesbake ukrtsk åpg edbyggg av tollbarrerer. Praktsk talt samtlge av verdes lad har utvklet seg gjeom proteksjosme av ege dustr tl de har vært kokurrasedyktge på verdesmarkedet. Verdesbake holder dermed tradsjoe tro med å gorere økoomsk hstore tl fordel for markedslberalsme. E ka stlle serøse spørsmål ved målee tl Verdesbake og dets kredtorlad. I stedet for å la modere økoomske suksesshstorer som Ka, Ida eller Botswaa være modeller for økoomsk utvklg fattge lad, sverger ma tl lberalserg av det meste slk at økoomer lgger åpe for uteladsk kaptal. Gode forskere, dårlge ledere Det ka vrke som om Verdesbake heller burde stole på se forskgsrapporter e på ledelse s. For det om kotetets jordbruk er lagt dårlgere e hva det burde ha vært, vl e satsg på dét ku forsterke Afrkas rolle som råvareproduset og bdra tl å opprettholde kotetets sårbarhet for stagerger og resesjoer. De delee av verde som er ferd med å løfte seg opp av dem ekstreme fattgdomme, har gjort det ved å satse på dustr og kompetase, kke jordbruk. Dette ka eksemplfseres ved Kas, Idas, Brasls eller Malysas vekst. I tllegg tl Ka har også Ida begyt å etablere seg Afrka, speselt på østkyste. Det ka vrke som om et kotet som lege var Vestes heder på gru av koloalsme og seere gjeom moopol på u-hjelp og lå, er ferd med å gl ut av hedee våre. Slavehadel og aparthed har vært med på å hjelpe vestes utvklg, me å ser det ut tl at det er Asa som skal bdra tl vekst Afrka og høste kotetets frukter. Var det oe som evte dårlg karma? 4 5

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 14.12.2007

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 14.12.2007 Høgskole Telemark Avdelg for estetske fag, folkekultur og lærerutdag BOKMÅL 4..7 UTATT PRØVE I MATEMATIKK, Modul 5 studepoeg Td: 5 tmer Hjelpemdler: Kalkulator og vedlagt formelsamlg (bakerst oppgavesettet).

Detaljer

Positive rekker. Forelest: 3. Sept, 2004

Positive rekker. Forelest: 3. Sept, 2004 Postve rekker Forelest: 3. Sept, 004 V skal tde utover fokusere på å teste om e rekke kovergerer, og skyve formler for summerg bakgrue. Dette er gje ford det første målet vårt er å lære hvorda v ka fe

Detaljer

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 29. mai 2007

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 29. mai 2007 Høgskole Telemark Avdelg for estetske fag, folkekultur og lærerutdag BOKMÅL 9. ma 7 EKSAMEN I MATEMATIKK, Modul 5 studepoeg Td: 5 tmer Hjelpemdler: Kalkulator og vedlagt formelsamlg (bakerst oppgavesettet).

Detaljer

Formler og regler i statistikk ifølge lærebok Gunnar Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler

Formler og regler i statistikk ifølge lærebok Gunnar Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler Formler og regler statstkk følge lærebok Guar Løvås: tatstkk for uversteter og høgskoler Kap. Hva er fakta om utvalget etralmål Meda: mdterste verd etter sorterg Modus: hyppgst forekommede verd Gjeomstt:

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Randi Johannessen. Mikroindeksformel i konsumprisindeksen. 2001/64 Notater 2001

Randi Johannessen. Mikroindeksformel i konsumprisindeksen. 2001/64 Notater 2001 2/64 Notater 2 Rad Johaesse Mkrodeksformel kosumprsdekse Avdelg for økoomsk statstkk/sekso for økoomske dkatorer Emegruppe: 8.2. Ihold. Bakgru og kokluso...3 2. Levekostadsdekser...4 2.. Kosumetes tlpasg...4

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

"Si armtroll og partyløre"

Si armtroll og partyløre "S armtroll og partyløre" Bar og ugdom med udskrmerede tlkytgsforstyrrelse Av p rv atp ra ktsø re d ø psykol o gsp es a st J o a ch m H aa rkl o u, Hsøy Psykologseter, Noroddvee z, 48rG Kolbørsvk. det

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 2014 REA3028 Matematikk S2 Eksempel på eksame våre 2015 etter y ordig Ny eksamesordig Del 1: 3 timer (ute hjelpemidler) Del 2: 2 timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen.

B Bakgrunnsinformasjon om ROS-analysen. RI SI KO- O G SÅRBARH ET SANALYSE (RO S) A Hva som skal utredes Beredskapog ulykkesrisiko(ros) vurderesut fra sjekklistefra Direktoratetfor samfussikkerhetog beredskap.aalyse blir utført ved vurderigav

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Reglement for fagskolestudier

Reglement for fagskolestudier Reglemet for fagskolestudier Ved Høyskole Kristiaia R Fra og med studieåret 2015/16 Ihold INNHOLD 3 Kapittel 1 Geerelle bestemmelser 4 Kapittel 2 - Studiereglemet 6 Kapittel 3 - Opptaksreglemet 8 Kapittel

Detaljer

Mer om utvalgsundersøkelser

Mer om utvalgsundersøkelser Mer om utvalgsudersøkelser I uderkapittel 3.6 i læreboka gir vi e kort iførig i takegage ved utvalgsudersøkelser. Vi gir her e grudigere framstillig av temaet. Populasjo og utvalg Ved e utvalgsudersøkelse

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009

UNIVERSITETET I OSLO. De forskningsintensive universitetenes rolle. UiOs innspill til Forskningsmeldingen 2009 UNIVERSITETET I OSLO Kuskapsdepartemetet Postboks 8119 Dep Postboks 1072, Blider 0032 Oslo 0316 OSLO Dato: 02.01.2009 Vår ref.: 2008/20593 Deres ref.: Telefo: 22 85 63 01 Telefaks: 22 85 44 42 E-post:

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012

Rapport mai 2013 MØBEL- OG INTERIØRBRANSJENE 2012 apport mai 013 ØBE- G ITEIØBSJEE 01 1 3 IHD 01 Iledig 01 Iledig 0 øbelhadele 03 Boligtekstilbrasje 0 Servise- og kjøkkeutstyrbrasje 05 Belysigsutstyr 06 Butikkhadele med iredigsartikler 07 Spesialbutikker

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no

Kraftforsyningsberedskap. Roger Steen Seniorrådgiver Beredskapsseksjonen NVE, rost@nve.no Kraftforsyigsberedskap Roger Stee Seiorrådgiver Beredskapsseksjoe NVE, rost@ve.o Beredskapsasvar Olje- og eergidepartemetet har det overordede asvaret for ladets kraftforsyig. Det operative asvaret for

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Forsvarets personell - litt statistikk -

Forsvarets personell - litt statistikk - Forsvarets persoell - litt statistikk - Frak Brudtlad Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfud 8.11.21 Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv Geerell omtale i Forsvaret, media og taler

Detaljer

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015

Rente og pengepolitikk. 8. forelesning ECON 1310 21. september 2015 Rete og pegepolitikk 8. forelesig ECON 1310 21. september 2015 1 Norge: lav og stabil iflasjo det operative målet for pegepolitikke, ær 2,5 proset i årlig rate. Iflasjosmålet er fleksibelt, dvs. at setralbake

Detaljer

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK

ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK Temahefte r Hvorda du reger med poteser Detaljerte forklariger Av Matthias Loretze mattegriseforlag.com Opplsig: E potes er e forkortet skrivemåte for like faktorer. E potes består

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

1. Premonitions - Foresight (ex-rmgdn Pause)

1. Premonitions - Foresight (ex-rmgdn Pause) SVÆRT RUBATO - MYE VISUELLE TEGN: Dee låta har svært lite tydelig tempo Derfor må vi fokusere på å gjøre mye visuelle teg til hveradre I tillegg til visuelle teg (mest av alt felles asatser på lage toer

Detaljer

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode

1 TIGRIS Tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode 1 TIGRIS Tidlig itervesjo i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarsperiode 1 - TIGRIS 1 Ihold 1 Bakgru for prosjektet........................................... 5 2 Prosjektkommuer....................................................

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag

EKSAMEN Løsningsforslag ..4 EKSAMEN Løsigsforslag Emekode: ITF75 Dato: 6. desember Eme: Matematikk for IT Eksamestid: kl 9. til kl. Hjelpemidler: To A4-ark med valgfritt ihold på begge sider. Kalkulator er ikke tillatt. Faglærer:

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Påliteligheten til en stikkprøve

Påliteligheten til en stikkprøve Pålitelighete til e stikkprøve Om origiale... 1 Beskrivelse... 2 Oppgaver... 4 Løsigsforslag... 4 Didaktisk bakgru... 5 Om origiale "Zuverlässigkeit eier Stichprobe" på http://www.mathe-olie.at/galerie/wstat2/stichprobe/dee

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP)

Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger (KOPP) 2. KOPP: Kartleggigs- og oppfølgigspla - Bufetat... 149 Vedlegg 2 Vedlegg 2 Kartleggigs- og oppfølgigspla for eslige midreårige asylsøkere/flyktiger (KOPP) Utatt offetlighet jfr. Off.love 13, jfr. Lov

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Leseforståelse og matematikk

Leseforståelse og matematikk Leseforståelse og matematikk av guri a. ortvedt To studier av sammehege mellom leseforståelse og løsig av tekstoppgaver viser at ekelte elever ka mislykkes i oppgaveløsige fordi de tolker språket i oppgavee

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksempeloppgave 2014. REA3026 Matematikk S1 Eksempel på eksamen våren 2015 etter ny ordning. Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler) Eksempeloppgave 04 REA306 Matematikk S Eksempel på eksame våre 05 etter y ordig Ny eksamesordig Del : 3 timer (ute hjelpemidler) Del : timer (med hjelpemidler) Mistekrav til digitale verktøy på datamaski:

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Globalisering og ny regionalisme

Globalisering og ny regionalisme Parterforum 1. November 2013 Globaliserig og y regioalisme Kosekveser for Norge og orsk offetlig sektor Kjell A. Eliasse Ceter for Europea ad Asia Studies Norwegia Busiess School - BI Kjell A Eliasse,

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal)

Fotball krysser grenser (konfirmanter Ålgård og Gjesdal) 1 Fotball krysser greser (kofirmater Ålgård og Gjesdal) Øsker du e ide til et praktisk rettet prosjekt/aksjo der kofirmater ka bidra til de fattige dele av verde? Her har du et ferdig opplegg for hvorda

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

HI-FI KOMPONENTSYSTEM

HI-FI KOMPONENTSYSTEM VENNLIGST MERK: Dne høyttalere (følger kke med) kan være forskjellge fra de som er llustrert dette nstruksjonsheftet. modell RNV70 HI-FI KOMPONENTSYSTEM Vedlkehold og spesfkasjoner Du MÅ lese bruksanvsnngen

Detaljer

Drivteknikk \ Automatisering \ Systemløsninger \ Service. Håndbok. Prefabrikkering av kabler Kabel for synkrone servomotorer

Drivteknikk \ Automatisering \ Systemløsninger \ Service. Håndbok. Prefabrikkering av kabler Kabel for synkrone servomotorer Drvtekkk \ Automatserg \ Systemløsger \ Servce Hådbok reabrkkerg av kabler Kabel or sykroe servomotorer Utgave 12/2011 19301723 / NO SEW-EURODRIVE Drvg the world Ihold 1 Krympeverktøy... 4 1.1 Krympeverktøy

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom

Ø^ h ^ c^ c^ ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM. St. OLAVS HOSPITAL HF. SAMARBEIDSAVTALE på institusjonsnivå mellom ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM SAMARBEIDSAVTALE på istitusjosivå mellom HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG (HiST) og St. OLAVS HOSPITAL HF Trodheim Dato : 6. mai 2010 Ø^ h ^ c^ c^ Høgskole

Detaljer

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge

Rapport GPS prosjekt - Ryggeheimen sykehjem, Rygge Rapport GPS prosjekt - Ryggeheime sykehjem, Rygge Bruk av GPS på sykehjem Elisabeth Refses/ Siv Skaldstad Tidspla:1/3 10 1/10 10. Orgaiserig: Styrigsgruppe: Åse Nilsse, Ove Keeth Kvige, Elisabeth Breistei,

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 1117015 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalnsdottr Sluttbehandlede vedtaksnstans: Formannskap Sak nr.: 055/11 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato: 23.08.2011

Detaljer

Metoder for politiske meningsmålinger

Metoder for politiske meningsmålinger Metoder for politiske meigsmåliger AV FORSKER IB THOMSE STATISTISK SETRALBYRÅ Beregigsmetodee som brukes i de forskjellige politiske meigsmåliger har vært gjestad for mye diskusjo i dagspresse det siste

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10

2.1 Polynomdivisjon. Oppgave 2.10 . Polyomdivisjo Oppgave. ( 5 + ) : = + + ( + ):( ) 6 + 6 8 8 = + + c) ( + 5 ) : = + 6 6 d) + + + = + + = + + + 8+ ( ):( ) + + + Oppgave. ( + 5+ ):( ) 5 + + = + ( 5 ): 9 + + + = + + + 5 + 6 9 c) ( 8 66

Detaljer

Eksamen 21.05.2013. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 21.05.2013. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 21.05.2013 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: 5 timar: Del 1 skal leverast i etter 2 timar. Del 2 skal leverast

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik

Løsningsforslag R2 Eksamen 04.06.2012. Nebuchadnezzar Matematikk.net Øistein Søvik Løsigsforslag R2 Eksame 6 Vår 04.06.202 Nebuchadezzar Matematikk.et Øistei Søvik Sammedrag De fleste forlagee som gir ut lærebøker til de videregåede skole, gir ut løsigsforslag til tidligere gitte eksameer.

Detaljer

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015

Rente og pengepolitikk 1. Innhold. Forelesningsnotat 9, februar 2015 Forelesigsotat 9, februar 2015 Rete og pegepolitikk 1 Ihold Rete og pegepolitikk...1 Hvorda virker Norges Baks styrigsrete?...3 Pegemarkedet...3 Etterspørselskaale...4 Valutakurskaale...4 Forvetigskaale...5

Detaljer

C i v i t a - n o t a t

C i v i t a - n o t a t Artkkel FNs nternasjonale konvsjon økonske, sosale kulturelle rettgheter fastslår rett hver tl å ha tlfredsstll seg selv sn famle, herunr tlfredsstll m, klær bolg, samt tl tløp å få sn levemåte bedret.

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

Fagdag 2-3mx 24.09.07

Fagdag 2-3mx 24.09.07 Fagdag 2-3mx 24.09.07 Jeg beklager at jeg ikke har fuet oe ye morsomme spill vi ka studere, til gjegjeld skal dere slippe prøve/test dee gage. Istruks: Vi arbeider som valig med 3 persoer på hver gruppe.

Detaljer

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 20.05.2009. REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål Eksame 20052009 REA3024 Matematikk R2 Nyorsk/Bokmål Nyorsk Eksamesiformasjo Eksamestid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Bruk av kjelder: Vedlegg: Framgagsmåte: Rettleiig om vurderiga: 5 timar:

Detaljer

Kommentarer til oppgaver;

Kommentarer til oppgaver; Kapittel - Algebra Versjo: 11.09.1 - Rettet feil i 0, 1 og 70 og lagt i litt om GeoGebra-bruk Kommetarer til oppgaver; 0, 05, 10, 13, 15, 5, 9, 37, 5,, 5, 59, 1, 70, 7, 78, 80,81 0 a) Trykkfeil i D-koloe

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid

Registrarseminar 1. april 2003. Ingrid Ofstad Norid Registrarsemiar 1. april 2003 Igrid Ofstad Norid Statistikk 570 har fått godkjet søkad om å bli registrar ca. 450 registrarer er aktive i dag 2 5 ye avtaler hver uke på semiaret deltar både registrarer

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen!

VELKOMMEN. til EF High School Year Abroad og EF Stiftelsen! VELKOMMEN til EF High School Year Abroad og EF Stiftelse! GRATULERER! Du har kommet med i vårt iterasjoale utveksligsprogram. Du ka allerede å se frem til et år i utladet som du aldri vil glemme. Du får

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i

NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i "Ko M I"?-//E Fylkesmannen Hedmark Tl kommunene Hedmark v/rådmann Hedmark fylkeskommune v/fylkesrådet 5. februar 2016 Strategsk plan 2016-2020 for NAV Hedmark Innlednng: Etter ntatv fra NAV Hedmark besluttet

Detaljer

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011

Eksamen REA3028 S2, Våren 2011 Eksame REA08 S, Våre 0 Del Tid: timer Hjelpemidler: Valige skrivesaker, passer, lijal med cetimetermål og vikelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeg) a) Deriver fuksjoee ) f 5 f 6 5 ) g g ) h l 9 9 6 4 h l

Detaljer

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping

De viktige hjelperne RAPPORT. Kartlegging av de strategiske rådgivningsbransjene i Hordaland og deres betydning for regional verdiskaping RAPPORT De viktige hjelpere Kartleggig av de strategiske rådgivigsbrasjee i Hordalad og deres betydig for regioal verdiskapig ADVOKAT REVISJON BEDRIFTSRÅDGIVNING Meo-publikasjo r 4 / 14, desember 14 Av

Detaljer

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe

FORFATTER(E) Jan-W. Lippestad og Trond Harsvik OPPDRAGSGIVER(E) Rikstrygdeverket. Nanna Stender, Mari K. Rollag og Kristian Munthe SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Uimed Postadresse: Boks 124, Blider 0314 Oslo Besøksadresse: Forskigsveie 1 Telefo: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 79 09 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Evaluerig av hevisigsprosjektet

Detaljer

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008

Høgskolen i Telemark Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 12. desember 2008 Høgskole i Telemark Avdelig for estetiske fag, folkekultur og lærerutdaig BOKMÅL. desember 8 EKSAMEN I MATEMATIKK, Utsatt røve Modul 5 studieoeg Tid: 5 timer Ogavesettet er å sider (ikludert formelsamlig).

Detaljer

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009)

Veien mot målet. Oppsummering 2006-2009 - plan for 2010. Av Ole Thomassen Grejs Koordinator for Trygge lokalsamfunn i Re (september 2009) Veie mot målet Oppsummerig 2006-2009 - pla for 2010 Av Ole Thomasse Grejs Koordiator for Trygge lokalsamfu i Re (september 2009) Iledig Trygge lokalsamfu i Re er forakret i kommuestyre vedtak fra 2006

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering Eco 130 uke 15 (HG) Poissofordelige og iførig i estimerig 1 Poissofordelige (i) Tilærmig til biomialfordelige. Regel. ( Poissotilærmelse ) Ata Y ~ bi(, p) E( Y ) = p og var( Y ) = p(1 p). Hvis er stor

Detaljer