Minoritetsspråklige barn i skolen Fredrikstad kommune

Transkript

1 Minritetsspråklige barn i sklen Fredrikstad kmmune Frvaltningsrevisjnsrapprt Rlvsøy 29. august 2016 østfld kmmunerevisjn iks 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Prblemstilling g avgrensing Metde g gjennmføring Revisjnskriterier Litteratur- g dkumentliste HVORDAN FØLGER KOMMUNEN OPP MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL BARNESKOLE OG FRA BARNESKOLE TIL UNGDOMSSKOLE? Revisjnskriterier Fakta Vurderinger HVORDAN ORGANISERER OG TILRETTELEGGER KOMMUNEN SPRÅKOPPLÆRINGEN FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I GRUNNSKOLEN? Revisjnskriterier Fakta Vurderinger I HVILKEN GRAD HAR KOMMUNEN IVERKSATT ANDRE INTEGRERINGSTILTAK FOR DENNE GRUPPEN BARN? Revisjnskriterier Fakta Vurderinger KONKLUSJONER/ANBEFALINGER RÅDMANNENS KOMMENTARER VEDLEGG- REVISJONSKRITERIER VEDLEGG- SPØRREUNDERSØKELSEN østfld kmmunerevisjn iks 2

3 1 SAMMENDRAG Elever i grunnsklen med annet mrsmål enn nrsk g samisk har rett på særskilt nrskpplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den rdinære undervisningen i sklen. Fr nyankmne i et innføringstilbud vil verganger mellm barnehage g skle barneskle g ungdmsskle kunne være spesielt krevende fr eleven. Samarbeid mellm de ulike sklenivåene vil derfr være avgjørende fr å sikre gde verganger, g fr at hver enkelt elev skal klare seg best mulig. Østfld kmmunerevisjn IKS har i dette prsjektet undersøkt hvrdan kmmunen følger pp minritetsspråklige barn i vergangen fra barnehage til barneskle g fra barneskle til ungdmsskle. Videre har vi undersøkt hvrdan kmmunen rganiserer g tilrettelegger språkpplæringen fr minritetsspråklige elever i grunnsklen, samt i hvilken grad kmmunen har iverksatt andre integreringstiltak fr denne gruppen barn. Revisjnens gjennmføring Frvaltningsrevisjnen er gjennmført i periden februar august Kriteriene er i all hvedsak utarbeidet med utgangspunkt i pplæringslven, frskrift til pplæringslven, veileder utgitt av Utdanningsdirektratet g kmmunens plan fr mangfld g integrering. Kriteriene fremkmmer ppsummert under prblemstillingene i kapittel 3, 4 g 5, samt i sin helhet i eget vedlegg. Fakta er innhentet ved bruk av intervju, spørreundersøkelse g dkumentanalyse. Kapittel 2.3 gir en nærmere redegjørelse fr anvendt metdikk g gjennmføring. Revisjnens funn g knklusjner Kmmunen skal sørge fr at det sikres tverrfaglig samarbeid g gde samarbeidsrutiner i vergangen mellm barnehage g grunnskle, g vi finner at kmmunen har etablert en rutine sm sikrer dette. Når det gjelder verføringer av pplysninger fra barnehage til skle er det barnas fresatte selv sm avgjør hvilke pplysninger sm skal verføres ne sm kan påvirke infrmasjnsgraden. Undersøkelsen knyttet til samarbeid mellm barnehage g barneskle kan indikere ulikheter mellm sklene/ barnehagene. I frbindelse med vergang fra barneskle til ungdmsskle er det ikke etablert en verrdnet rutine. Fem av åtte ungdmsskler ppgir at de har utarbeidet frmaliserte rutiner sm mhandler vergangen, samtidig pplyser t av de tre resterende sklene å ha en fast praksis knyttet til vergangen. Det er revisjnens ppfatning at samtlige skler burde ha utarbeidet denne typen rutine fr å minimere ulikheter i vergangen. Samtidig fremkmmer det at alle de åtte ungdmssklene gjennmfører verføringsmøter fr elever sm skal begynne på ungdmssklen. Samarbeid g verføring av infrmasjn mellm barnesklen g ungdmssklen er etter vår vurdering tilfredsstillende på et verrdnet nivå. Praksis knyttet til freldresamarbeid varierer fra skle til skle, men det er vår vurdering at freldresamarbeidet generelt fungerer gdt på de utvalgte sklene. Det sm fremkmmer sm en utfrdring, både fra barne- g ungdmssklen, er manglende tilgang på tlk. Kmmunens kartlegging g vurdering av den enkelte elev danner grunnlaget fr m eleven har en individuell rett på særskilt språkpplæring. Gjennmgangen viser at det benyttes ulike kartleggingsverktøy ute på sklene. Etter revisjnens ppfatning er dette uheldig da vurderingene ikke i str nk grad baserer seg på bjektive felleskriterier, ne sm igjen føre til en systematisk «frskjellsbehandling» av elevene på kmmunens ulike skler. Vi finner det derimt psitivt at kmmunen ppgir at det arbeides med frbedringer på system g praksis på dette feltet. østfld kmmunerevisjn iks 3

4 Kmmunen har utarbeidet rutine sm mhandler vurdering av g eventuell gjennmføring av særskilt nrskpplæring i innføringsklasse/gruppe. Det er elever i grunnsklen med annet mrsmål enn nrsk g samisk sm kan få tildelt plass i en innføringsklasse/gruppe. Målet er at de skal pparbeide nrskferdigheter tilsvarende nivå 1 i læreplan fr grunnleggende nrsk. Gjennm spørreundersøkelsen er det blant annet undersøkt hvrdan ansatte sm arbeider med minritetsspråklige barn på de utvalgte sklene, g ved innføringstilbudene pplever kmpetanse g ressurser. Vi ser at påstander knyttet til kmpetanse ppnår høyere gjennmsnittsskår sammenlignet med påstand knyttet til ressurser. Kmmunen evaluerer g videreutvikler sitt pplæringstilbud til språklige minriteter frtløpende g i takt med utfrdringer sm kntinuerlig ppstår. På bakgrunn av dette er det vår ppfatning at arbeidet knyttet til dette feltet blir gdt ivaretatt. Alle sklene i kmmunen skal ha en plan fr hldningsskapende arbeid g en tiltaksplan mt mbbing. Gjennmgangen viser at alle sklene i undersøkelsen ppgir å ha en tiltaksplan mt mbbing ne vi finner tilfredsstillende. Det er en av de 18 sklene sm ppgir å ikke ha plan fr hldningsskapende arbeid. En manglende plan kan likevel innebære at sklen jbber med hldningsskapende arbeid i praksis. Det er likevel vår vurdering at frmalisering av planer er nødvendig. Kmmunen skal sørge fr å etablere tiltak fr å mtvirke g frebygge tvangsekteskap g annen æresrelatert vld. Sklene har ulike tilnærminger, g det er vår vurdering at det derfr bør gis verrdnede føringer fr hvrdan sklene skal arbeide med å frebygge tvangsekteskap g annen æresrelatert vld. Når det gjelder radikalisering g vldelig ekstremisme finner revisjnen det psitivt at kmmunen i tillegg til å ha utarbeidet en verrdnet rutine, gså har utviklet et undervisningspplegg i samfunnsfag knyttet til dette temaet. I frbindelse med andre integreringstiltak viser gjennmgangen at flere av barne- g ungdmsklene har iverksatt både interne g eksterne tiltak ne vi finner psitivt. Kmmunen skal sørge fr kmpetanseutvikling fr rådgivere i sklen m æresrelatert vld. Gjennmgangen viser at alle barne g ungdmssklene ppgir å ha en egen kntaktpersn knyttet til migrasjnsfeltet, ne vi finner psitivt. Tre av fem ungdmsskler pplyser imidlertid at de ikke arbeider med kmpetanseutvikling fr rådgivere m æresrelatert vld. Det har kmmet signaler fra kmmunen m at det skal gjennmføres kmpetanseheving på mrådet, g det er vår vurdering at det i denne frbindelse gså bør knkretiseres på hvilken måte kmpetanseutviklingen fr rådgiverne i sklen skal ivaretas. Det har vært gjennmført flere prsjekter i kmmunen sm invlverer flere aktører. Etter vår vurdering viser både etablering av, g deltagelse i de ulike prsjektene at kmmunen i tillegg til å ha iverksatt en rekke knkrete tiltak gså har fkus på en læringsbasert tilnærming når det gjelder integreringsfeltet. Kmmunen har gjrt en tilfredsstillende jbb når det gjelder sitt ansvar knyttet til å administrere tilskuddsrdningen fra integrerings g mangfldsdirektratet. Videre finner vi at kmmunen har et helhetlig perspektiv knyttet til de ulike tilskuddsrdningene. I henhld til kmmunens egen plan er en frutsetning fr å lykkes med integreringen at tiltaksapparatet er krdinert g samhandlende. Etter vår vurdering viser gjennmgangen at kmmunen ikke fullt ut har dette på plass. Med bakgrunn i knklusjnen g de vurderinger av fakta den bygger på, anbefaler revisjnen at kmmunen bør: østfld kmmunerevisjn iks 4

5 Vurdere å utarbeide en verrdnet rutine fr vergangen mellm barneskle til ungdmsskle. Dette vil i større grad sikre en ensartet praksis mellm kmmunens ulike skler/virksmheter. Benytte et mfrent kartleggingsverktøy fr å beskrive ressursbehvet fr særskilt nrskpplæring ved samtlige av kmmunens skler. Vurderingene vil da i større grad baseres på bjektive felleskriterier. Sikre at alle sklene har utarbeidet en plan fr hldningsskapende arbeid Sikre at det gjennmføres kmpetanseutvikling fr rådgiverne i sklene Utvikle et krdinerende g samhandlende tiltaksapparat knyttet til integreringsfeltet Revisjnen takker kmmunen fr gdt samarbeid i frbindelse med gjennmføringen av prsjektet. østfld kmmunerevisjn iks 5

6 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Faktabks 1: Bakgrunn Revisjnen har sm en av sine ppgaver å utføre frvaltningsrevisjn, jfr. kmmunelvens 78 g frskrift m revisjn kapittel 3. Frvaltningsrevisjn innebærer blant annet å kntrllere at frvaltningens aktiviteter fregår i samsvar med gjeldende bestemmelser g kmmunestyrets vedtak. 2.2 Prblemstilling g avgrensing Rapprten mhandler følgende prblemstillinger: 1. Hvrdan følger kmmunen pp minritetsspråklige barn i vergangen fra barnehage til barneskle g fra barneskle til ungdmsskle? 2. Hvrdan rganiserer g tilrettelegger kmmunen språkpplæringen fr minritetsspråklige barn i grunnsklen? 3. I hvilken grad har kmmunen iverksatt andre integreringstiltak fr denne gruppen barn? Prsjektet mhandler persner sm faller under begrepet minritetsspråklige elever, g er avgrenset til å mhandle barn i grunnsklealder 6-16 år. Ifølge Opplæringslven 2-8 har alle elever i grunnsklen med annet mrsmål enn nrsk g samisk rett til særskilt nrskpplæring inntil de har tilstrekkelig ferdigheter til å følge den rdinære undervisningen i sklen. Sm det fremgår av prblemstilling 1 mhandler denne kun vergangene mellm barnehage, barneskle g ungdmsskle. Overgangen mellm ungdmsskle g videregåendeskle inkluderes ikke da deler av dette ansvaret er tillagt fylkeskmmunen. Prblemstilling 2 mhandler primært kmmunens innføringstilbud til minritetsspråklige elever. I frbindelse med denne prblemstillingen har vi hensyntatt at Fylkesmannen skal gjennmføre tilsyn i løpet av høsten 2016 knyttet til kartlegging, behv g vurdering av t-språklig fagpplæring g/ mrsmålspplæring. Følgelig er dette faktrer sm er unnlatt fra dette prsjektet. Under prblemstilling 3 har vi sett på andre integreringstiltak kmmunen har iverksatt fr minritetsspråklige barn i vår målgruppe. I denne frbindelse har vi sett på tildeling av tilskudd til frivillig virksmhet sm kmmunen vertk fra fylkeskmmunen , samt kmmunens egen tilskuddsrdning til helse g velferdsfrmål. Kmmunens vurderinger når det gjelder hvilke søknader sm har fått tildelt tilskudd knyttet til innvilgelse av tilskudd har ikke vært en del av vår gjennmgang da dette etter revisjnens ppfatning ligger utenfr prblemstillingen. 2.3 Metde g gjennmføring Faktabks 2: Metde g gjennmføring Østfld kmmunerevisjn IKS gjennmfører all frvaltningsrevisjn i tråd med «Standard fr frvaltningsrevisjn» (RSK 001). Dette innebærer blant annet at rapprten skal skille klart mellm fakta, g revisjnens vurderinger g knklusjner. Fakta plasseres under egen verskrift, g er en gjengivelse av infrmasjn sm revisjnen har fått tilgang til gjennm datainnsamlingen. Infrmasjnen bygger på beskrivelser hentet fra skriftlige dkumenter, mappegjennmgang, spørreundersøkelse g/ verifiserte intervjuer. Det gjøres ppmerksm på at fakta i nen tilf kan gjengi kmmunens egen vurdering pplevelse av en gitt tilstand. Fakta kan gså være enkeltpersners meninger, erfaringer hldninger. Prsjektet er gjennmført med stedlige g e- pst intervjuer, spørreundersøkelser g dkumentanalyse. Punkt 2.5 viser hvilke dkumenter sm har vært gjenstand fr dkumentanalyse. Det østfld kmmunerevisjn iks 6

7 handler i all hvedsak m ulike styringsdkumenter g prsedyrer. Det er gjennmført e-pstintervjuer med samtlige virksmhetsledere ved de utvalgte sklene. Liste ver utvalgte skler følger under. E-pstintervjuer er en anerkjent metde i kvalitativ frskning. Utvalg av enheter Fredrikstad kmmune har i alt 30 barne- g ungdmsskler. Revisjnens utvalg av enheter er styrt av rapprtens prblemstillinger. Innføringstilbudet gis ved fire av kmmunens skler: Kjølberg barneskle Cicignn barneskle Gressvik ungdmsskle Brge ungdmsskle Infrmasjn m praktiseringen av innføringstilbudet danner faktagrunnlag fr prblemstilling 2. Utvalget til prblemstilling 1 består av samtlige av nærsklene til elevene sm, på revisjnens tidspunkt, mttar innføringstilbud av kmmunen. Utvalget består av ttalt 18 skler, hvrav fem ungdmsskler: Vestbygda Haugeåsen Gressvik Kvernhuset Brge Ti barneskler: Trara Kjølberg Nøkleby Rød Kråkerøy Ambjørnrød Hauge Hurrød Rekustad Trp Trsvik Og tre barne- g ungdmsskler: Begby Gudeberg Cicignn En av barnesklene, Rød skle Kråkerøy, har ikke besvart spørsmål knyttet til vergang mellm barnehage g barneskle. Denne sklen inngår derfr ikke i faktabeskrivelsen sm mhandler prblemstilling 1. Skler sm har etablert særskilte tiltak/prsjekter sm har spesielle ansvarsfrhld sm er aktuelle fr rapprtens prblemstillinger er gså inkludert i faktagrunnlaget. Et eksempel på dette er Trara skle, sm er representert gjennm Traraprsjektet, samt Fredrikstad internasjnale skle (FRIS), sm blant annet er ansvarlig fr kmmunens tspråklige lærere. Revisjnen mener utvalget danner et gdt datagrunnlag fr prblemstillingene sm skal besvares i rapprten. Spørreundersøkelse Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 420 lærere g rektrer ved de utvalgte enhetene. Undersøkelsen ble sendt ut 14. april 2016, med svarfrist 28. april Det ble sendt påminnelse fra revisjnen til respndenter sm ikke hadde besvart 20. april Det ble gså sendt ut påminnelse pr. e-pst fra fagsjef skle til samtlige virksmhetsledere 22. april Grunnet lav svarprsent ble det sendt ut ytterligere en ny påminnelse pr. e-pst fra kmmunalsjef fr seksjn utdanning g ppvekst til virksmhetslederne 27. april Frist fr besvarelse ble av den grunn frskjøvet til 30. april T respndenter meldte seg av undersøkelsen. 214 respndenter besvarte ikke undersøkelsen, 11 fullførte ikke g 191 av 418 respndenter besvarte fullt ut. Dette gir en samlet svarprsent på 45,7. Generelt er en svarprsent på nærmere 50 bra men brtfallet på den enkelte skle varierer fra 79 til 25 prsent, ne sm ttalt sett gir undersøkelsen en begrenset verdi. Dette er frdi det er en mulighet fr at persner sm ikke har svart ville svart helt annerledes enn de sm har svart. Vi kan derfr ikke vite m resultatet fra de sm har svart gså er gjeldende fr hele utvalget. østfld kmmunerevisjn iks 7

8 I tillegg må det påpekes at spørreundersøkelser generelt kan innehlde feilkilder, spesielt knyttet til hvrdan respndentene har ppfattet spørsmålene skalaen sm er benyttet i tilknytning til de ulike spørsmålene. Revisjnen har frsøkt å ivareta dette hensynet ved frmålet med spørsmålet der dette har vært ansett sm nødvendig. Hensynet er gså ivaretatt i vurderingene. Resultatene presenteres i hvedsak grafisk. Da det er benyttet ulike skalaer avhengig av spørsmålsstilling, redegjøres det fr skalaen under hver enkelt figur. Under hver tabell figur er det gså tatt inn infrmasjn m antall respndenter sm har besvart det aktuelle spørsmålet. Antallet skiller seg ne ut på de ulike spørsmålene, da nen spørsmål er rettet mt ansatte på barnesklen, mens andre spørsmål er rettet mt ansatte på ungdmssklen. Nen av spørsmålene er gså kun rettet mt ansatte sm har hatt elever sm har mttatt ett kmmunalt innføringstilbud. I frkant av utsendelse av spørreundersøkelsen ble spørsmålene versendt kmmunen med mulighet til å kmme med innspill. Spesialknsulent utdanning g ppvekst gav tilbakemeldinger knyttet til navn på rllene til ulike respndenter, eksempelvis at det ble mer presist å vise til «kntaktlærer til en flere minritetsspråklige barn» enn «kntaktlærer». Videre fikk vi tilbakemelding vedrørende henvisning til en rutine, samt en avklaring på skillet mellm tspråklige lærere g lærerne på innføringstilbudene. Revisjnen tk tilbakemeldingene til etterretning g det ble gjrt endringer i undersøkelsen. På spørsmål m hvilken skle respndentene arbeidet ved ble Trara skle utelatt sm et svaralternativ i spørreundersøkelsen ved en feiltagelse. Gjennmgang av respndentlisten viser likevel at 16 av ttalt 26 ansatte, ne sm utgjør 62 prsent, ved sklen har besvart g fullført undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennmført av frvaltningsrevisr Lena Lngva-Stavem g Bjørnar Bakker Eriksen i periden februar til august Revisjnskriterier Faktabks 3: Revisjnskriterier Revisjnskriterier fastsettes nrmalt med basis i en flere autritative kilder g ut fra trinnhøydeprinsippet. Med autritative kilder menes nrmalt lvverk, plitiske vedtak g føringer, men gså kmmunens egne retningslinjer, anerkjent teri på mrådet g/ andre sammenlignbare virksmheters løsninger g resultater kan danne basis fr revisjnskriterier. I dette prsjektet er følgende kilder benyttet fr å utlede revisjnskriteriene: Lv m grunnsklen g den vidaregåande pplæringa av nr. 61 (Opplæringslva) Frskrift til pplæringslva av nr. 724 Innføringstilbud til nyankmne minritetsspråklige elever (Veileder utgitt av Utdanningsdirektratet juni 2012) Plan fr mangfld g integrering i Fredrikstad Utledning av revisjnskriteriene følger under hver enkelt prblemstilling. 2.5 Litteratur- g dkumentliste Følgende dkumenter g litteratur ligger til grunn fr rapprten: Plan fr mangfld g integrering i Fredrikstad Rutine «Nyankmne flyktninger g første møte med sklen» Gyldig fra Rutine «Overgang fra barnehage til skle» Gyldig fra «Rutine fr minritetsspråklige barninfrmasjn før innskrivning» Gyldig fra Rutine «Overgang fra barnehage til skle fr barn med spesialpedaggisk hjelp etter 5.7 Opplæringslven» Gyldig fra «Enkeltvedtak m språkpplæring fr elever fra språklige minriteter» østfld kmmunerevisjn iks 8

9 «Rutine fr samarbeid mellm tspråklige lærere g hjemmesklen» Gyldig fra Rutine «Inntak av elever, på trinn, til innføringsgrupper språklige minriteter» Gyldig fra Rundskriv 11/2015 «Tilskudd til frivillig virksmhet i lkalsamfunn sm bidrar til deltagelse, dialg g samhandling» «Trekantsamarbeid» Bedre utbytte av tspråklig fagpplæring et prsjekt mellm Kjølberg g FRIS (Evaluering gjennmført av HIØ) Særutskrift utvalgssaksnr. 2/16 «Frdeling av tilskudd til frivillige g ideelle rganisasjner fr 2016» Særutskrift utvalgssak nr. 45/15 «Frvaltning av tilskudd til frivillig virksmhet i lkalsamfunn sm bidrar til deltagelse, dialg g samhandlingrientering» «Retningslinje fr tildeling av tilskudd til helse g velferdsfrmål i Fredrikstad kmmune» Revidert retningslinje vedtatt Rutine «Hva gjør jeg ved bekymring fr radikalisering g vldelig ekstremisme?» Ikke datert Undervisningspplegg i samfunnsfag: «Radikalisering g ekstremisme» Aktivitetsrapprter knyttet til IMDItilskudd Diverse rutiner knyttet til den enkelte skle Jhannessen, Tufte g Line Kristffersen (2007) Intrduksjn til samfunnsvitenskapelig metde Utdanningsdirektratet, Veileder «Innføringstilbud til nyankmne minritetsspråklige elever (juli 2012) østfld kmmunerevisjn iks 9

10 3 HVORDAN FØLGER KOMMUNEN OPP MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I OVERGANGEN FRA BARNEHAGE TIL BARNESKOLE OG FRA BARNESKOLE TIL UNGDOMSSKOLE? 3.1 Revisjnskriterier Kmmunen bør utarbeide rutiner fr samarbeid mellm hjem g skle, g mellm innføringstilbud g rdinært tilbud. Fr nyankmne i et innføringstilbud vil verganger mellm barnehage g skle, barneskle g ungdmsskle ungdmsskle g videregående pplæring kunne være spesielt krevende fr eleven. Samarbeid mellm de ulike sklenivåene vil derfr være avgjørende fr å sikre gde verganger, g fr at hver enkelt elev skal klare seg best mulig. Samarbeid Kmmunen har plikt til å sørge fr samarbeid med elevenes freldre. Freldresamarbeid skal ha eleven i fkus g bidra til elevens faglige g ssiale utvikling. Sklen skal gjennm hele pplæringsåret hlde kntakt med freldre til elever sm ikke er myndige. Når minritetsspråklige freldre, sm ikke behersker nrsk, innkalles til samtale, er det viktig å sikre at de får kmmunisert på et språk de mestrer. Tspråklige lærere kan være nøkkelpersner i slike situasjner. Det er viktig at innhldet i samtalen blir frstått av freldrene g eleven, g at sklen presiserer verfr freldrene at de er en viktig ressurs fr barnets mulighet til å styrke mrsmålet. I henhld til kmmunens plan fr mangfld g integrering skal kmmunen sørge fr at: Freldre g fresatte inkluderes slik at de sammen med sklen samvirker m elevens utvikling. Sklen avklarer g tydeliggjør freldrenes frventinger g vise versa. Økt brukerdeltagelse g medvirkning. Det sikres tverretatlig samarbeid g gde samarbeidsrutiner i vergangen mellm barnehage g grunnskle Det etableres tidlig innsats g hjelp til de sm trenger det fr å følge med i undervisningen. 3.2 Fakta Kmmunen har utarbeidet rutine 1 med frmål m å få til en gd sklestart fr nyankmne flyktninger, samt avklare ansvarsfrhld g innhldet i det første møtet med sklen. Det fremkmmer av rutinen at kmmunens spesialknsulent på mrådet er ansvarlig fr å kntakte kmmunens skler g infrmere m bsettingen, samt pplyse m bsettingskntakt. Den enkelte skle skal innkalle familien, bsettingskntakt g sklens helsesøster til møte på sklen. Kmmunens bsettingsteam skal stille med tlk. Møtet bør innehlde en beskrivelse av pplæringstilbudet ved sklen, herunder: Generelt m sklegang i Nrge, rettigheter i frhld til særskilt språkpplæring (eventuelt innføringstilbud) g skyssrettigheter. Frventinger til freldrene g eleven (eksempel: klær, sklemat, skletider, fravær, lekser g kntakt hjem-skle sv.) Virksmhetene vurderer selv detaljnivå på infrmasjnen sm skal gis utver dette. Overgangen fra barnehage til barneskle Kmmunen har etablert rutine 2 sm skal sikre samarbeidet g sammenhengen i vergangen 1 «Nyankmne flyktninger g første møte med sklen». Gyldig fra «Overgang fra barnehage til skle». Gyldig fra østfld kmmunerevisjn iks 10

11 fra barnehage til grunnskle fr barn g unge i Fredrikstad kmmune. En gd sammenheng innebærer at barn g unge pplever kntinuitet g trivsel, g mestrer vergangen på en gd måte. Det fremkmmer av rutinen at det rettes ett spesielt fkus på minritetsspråklige barn sm ikke har hatt barnehageplass i frkant av sklestart. Barnehagene er gså ansvarlige fr å gjennmføre samtaler/møter med freldre til minritetsspråklige barn. I møtet skal skjema «Rutine fr minritetsspråklige barn infrmasjn før innskrivning»- med infrmasjn m eleven fylles ut. Skjemaet skal leveres sklene før innskrivning. Denne rutinen skal sikre at sklen får tilstrekkelig infrmasjn m barnets mrsmål g nrskspråklige kmpetanse før sklestart. Figur 1 viser hvrdan respndentene sm primært arbeider med 1. trinn g sm arbeider med minritetsspråklige elever besvarer spørsmålet m hvr gdt de kjenner til kmmunens rutine «Overgang fra barnehage til skle». Figur 1: Hvr gdt kjenner du til innhldet i rutine "Overgang fra barnehage til skle"? Prsent 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 22.2% 22.2% Jeg kjenner ikke til rutinen Jeg har liten kjennskap til innhldet 33.3% Jeg har ne kjennskap til innhldet 11.1% 11.1% Jeg har gd kjennskap til Jeg kjenner til det innhldet vesentligste av innhldet Revisrs merknad: N= 18 Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på 1. trinn. Det fremkmmer av figur 1 at 8 av 18 respndenter har besvart med alternativene «Jeg kjenner ikke til rutinen» «Jeg har liten kjennskap til rutinen». Gjennmsnittskår utgjør 2,67, sm tilnærmet representerer alternativet «Jeg har ne kjennskap til innhldet». Tilbakemeldingene fra intervjuene viser at alle barnesklene gjennmfører verføringsmøter med barnehagene. Innhldet i møtene varierer, hvr det i de fleste tilfellene mhandler generell vergang fra barnehage til barneskle. Andre skler g barnehager gjennmfører verføringsmøter kun knyttet til barn sm barnehagene mener vil ha behv fr spesiell ppfølgning i sklen. En av sklene viser til at freldrene ikke invlveres i vergangen dersm det ikke er avdekket spesielle behv. Figur 2 viser hvrdan respndentene sm primært arbeider med 1. trinn g sm arbeider med minritetsspråklige elever besvarer påstanden «Sklen får tilstrekkelig infrmasjn m barnets mrsmål g nrskspråklige kmpetanse før sklestart». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». østfld kmmunerevisjn iks 11

12 Figur 2: Sklen får tilstrekkelig infrmasjn m barnets mrsmål g nrskspråklige kmpetanse før sklestart 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 33.3% 22.2% 16.7% 16.7% 5.6% 5.6% 0.0% Vet ikke Revisrs merknad: N= 18. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på 1. trinn. Det fremgår av figur 2 at 7 av 18 respndenter har besvart med alternativ 1 2. Gjennmsnittskår fr påstanden utgjør 3,39. I tillegg til rutine sm skal sikre at sklen får tilstrekkelig infrmasjn m barnas språkkunnskaper blir det i enkelte tilf gså gjennmført egne kartlegginger ved barnesklene. T av sklene ppgir at de benytter språkkartleggingsverktøy fra Utdanningsdirektratet. Nen av sklene viser gså til at kartleggingene blir gjrt gjennm samtale g bservasjn av barnet, i tillegg til dialg med freldrene. Vedtak m særskilt språkpplæring fattes frtløpende av rektr ved de ulike sklene. Rutine «Overgang fra barnehage til skle fr barn med spesialpedaggisk hjelp etter 5.7 pplæringslven» gjelder gså fr barn sm har egen individuell læreplan. Samarbeid m vergang fra barnehage til barneskle kan gså mfatte en rekke andre aktører. Flere av sklene viser til at de ved behv samarbeider med Pedaggisk psyklgisk tjeneste (PPT), helsesøster, barnevernet g Fredrikstad internasjnale skle (FRIS) i frbindelse med disse vergangene. Kmmunens bsettingsteam, administrasjnen ved seksjn fr utdanning g ppvekst, virksmhet Jnas, Veum asylmttak g Barne- g ungdmspsykiatrisk pliklinikk (BUPP) blir gså ppgitt sm samarbeidspartnere. Videre viser tilbakemeldingene fra sklene at det er ne ulik praksis knyttet til gjennmføring av førskledager g innskrivning på sklen. Ved en av sklene arrangeres det innskrivning med infrmasjnsmøte til fresatte, freldrekveld våren før elevene begynner på sklen, i tillegg til t førskledager. En annen skle viser til at barnehagen inviteres på besøk i frkant av nytt skleår. Figur 3 viser hvrdan respndentene sm primært arbeider med 1. trinn g sm arbeider med minritetsspråklige elever besvarer påstanden «Samarbeidet mellm barnehage g barneskle vedrørende de minritetsspråklige elevene, er gdt». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». østfld kmmunerevisjn iks 12

13 Figur 3: Samarbeidet mellm barnehage g barneskle, vedrørende de minritetsspråklige elevene, er gdt. 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 27.8% 27.8% 20% 10% 0% 11.1% 11.1% 11.1% 5.6% 5.6% Vet ikke Revisrs merknad: N=18. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på 1. trinn. Det fremgår av figur 3 at 3 av 18 respndenter har besvart med alternativ 1 2, mens 5 av 18 respndenter har besvart «vet ikke». Gjennmsnittskår fr påstanden utgjør 3,38. Spørreundersøkelsen innehldt gså et felt hvr respndentene kunne kmme med utfyllende kmmentarer. Revisjnen har valgt ut følgende sitater sm mhandler samarbeidet mellm de ulike nivåene: «Vi mttar svært lite knkret kartlegging. I vergangsmøtene mellm skle g barnehager, er kun ledelsen representert. De vet sjelden hva de skal spørre m, når det gjelder de minritetsspråklige barna». «Jeg føler at samarbeidet mellm ulike instanser, g verganger mellm barnehage/skle g skle/skle, kunne vært bedre. Vi lærere får lite infrmasjn, g det er h ingen rutine på å videreføre infrmasjn til neste sklested dersm eleven flytter. Det handler litt m å ha en frkunnskap m de nye elevene sm kmmer, sm å ha skjemaer g annen infrmasjn på mrsmål, eventuelt en tlk ved det første møtet» «Prblemet er spesielt strt hvis barnet nettpp har flyttet til sklekretsen g det ikke freligger pplysninger m barnet» Overgangen fra barneskle til ungdmsskle Spesialknsulent utdanning g ppvekst infrmerer m at kmmunen ikke har etablert en verrdnet rutine fr vergangen mellm barneskle g ungdmsskle. Rutiner mhandlende dette skal utarbeides ute på den enkelte skle/virksmhet. Fem av åtte ungdmsskler viser til at de har frmaliserte rutiner når det gjelder vergang fra barne- til ungdmsskle. En av disse har gså utviklet en egen plan fr minritetsspråklige elever knyttet til vergangen fra barne- til ungdmsskle. Av de tre resterende er det t av sklene sm ppgir å ha fast praksis knyttet til denne vergangen. Den siste ungdmsklen viser til at rutine fr vergang er under utarbeidelse. østfld kmmunerevisjn iks 13

14 Figur 4 viser hvrdan respndentene sm primært arbeider med 8. trinn g sm arbeider med minritetsspråklige elever besvarer spørsmålet «Hvr gdt kjenner du innhldet i sklens rutine sm skal sikre samarbeidet g sammenhengen i vergangen fra barneskle til ungdmsskle?» Figur 4: Hvr gdt kjenner du innhldet i sklens rutine sm skal sikre samarbeidet g sammenhengen i vergangen fra barneskle til ungdmsskle?: 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 7.1% 7.1% Jeg kjenner ikke til rutinen Jeg har liten kjennskap til innhldet 14.3% Jeg har ne kjennskap til innhldet 35.7% 35.7% Jeg har gd kjennskap til Jeg kjenner til det innhldet vesentligste av innhldet Revisrs merknad: N=14. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på 8. trinn. Det fremkmmer av figur 4 at 2 av 14 respndenter har besvart med alternativene «Jeg kjenner ikke til rutinen» «Jeg har liten kjennskap til rutinen». Gjennmsnittskår utgjør 3,86, sm tilnærmet representerer alternativet «Jeg kjenner til det vesentligste av innhldet». Alle ungdmssklene gjennmfører verføringsmøter fr elever sm skal begynne på ungdmssklen. Ungdmsklene pplyser g at de enten gjennmfører språkkartlegging selv at dette er ivaretatt av barnesklene. Alle ungdmssklene viser gså til samarbeid, eventuelt videreføring av samarbeid, med eksterne når det gjelder vergang fra barnetil ungdmsskle. I denne frbindelse vises det til FRIS, PPT, barnevernet, BUPP g helsesøster. En av sklene ppgir gså å være med i nettverk Dembra i tillegg til å være en NAFO-skle. Faktabks 4: Dembra Dembra er kmpetanseutvikling fr ungdmsskler til støtte i sklens arbeid med frebygging av antisemittisme g rasisme, radikalisering g udemkratiske hldninger. Dembraløpet tar utgangspunkt i sklens egne erfaringer, g gir knkrete metdiske verktøy fr lærere g skleledere til bruk i sklens hverdag. Kilde: Faktabks 5: NAFO- Nasjnalt senter fr flerkulturell pplæring Nasjnalt senter fr flerkulturell pplæring skal bidra til at den nasjnale utdanningsplitikken blir iverksatt g gjennmført slik at barn g unge vksne kan få en likeverdig g tilpasset pplæring av høy kvalitet i et inkluderende fellesskap. Kilde: naf.hia.n Figur 5 viser hvrdan respndentene sm primært arbeider med 8. trinn g sm arbeider med minritetsspråklige elever besvarer påstanden «Sklen får tilstrekkelig infrmasjn m barnets mrsmål g nrskspråklige kmpetanse før sklestart». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». østfld kmmunerevisjn iks 14

15 Figur 5: Sklen får tilstrekkelig infrmasjn m barnets mrsmål g nrskspråklige kmpetanse før sklestart. 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 26.3% 21.1% 21.1% 15.8% 10.5% 5.3% 0.0% Vet ikke Revisrs merknad: N=19. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på 8. trinn. Det fremgår av figur 5 at 3 av 19 respndenter har besvart med alternativ 1 2. Gjennmsnittskår fr påstanden utgjør 3,56. Figur 6 viser hvrdan respndentene sm primært arbeider med 8. trinn g sm arbeider med minritetsspråklige elever besvarer påstanden «Samarbeidet mellm barneskle g ungdmsskle, vedrørende de minritetsspråklige elevene, er gdt». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». Figur 6: Samarbeidet mellm barneskle g ungdmsskle, vedrørende de minritetsspråklige elevene, er gdt 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 26.3% 21.1% 21.1% 15.8% 10.5% 5.3% 0.0% Vet ikke Revisrs merknad: N=19. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på 8. trinn. Det fremgår av figur 6 at 8 av 19 respndenter har besvart med alternativ 5 6, mens 4 av 19 respndenter har besvart «vet ikke». Gjennmsnittskår fr påstanden utgjør 4,47. Spørreundersøkelsen innehldt gså et felt hvr respndentene kunne kmme med utfyllende kmmentarer. Revisjnen har valgt ut følgende sitater sm mhandler samarbeidet mellm de ulike nivåene: «I utgangspunktet fungerer møtene g infrmasjnsutvekslingen mellm barnesklene g ungdmssklene østfld kmmunerevisjn iks 15

16 gdt. Likevel hender det selvsagt nen ganger at vi har en annen ppfatning enn barnesklen i frhld til elevenes behv fr særskilt nrsk, tspråklig fagpplæring. Selv m vi så langt sm mulig benytter ss av kartleggingsverktøy, vil det i enkelte tilf gså være subjektive vurderinger i frhld til elevenes behv». «Infrmasjnen i vergangen mellm barneskle g ungdmsskle er gd, men mangelfull når elever starter etter rdinær sklestart». «Føler fte at det ikke alltid er samsvar mellm infrmasjn sm er gitt, g det vi pplever når elevene kmmer til ungdmssklen. Ofte har de veldig dårlig rdfrråd g dårlige begreper når de møter faglitteratur i lærebøkene på ungdmssklen». «Får svært sjeldent infrmasjn g ppdaget senest i et verføringsmøte med elever til ungdmsskle at kntaktlærer ved en barneskle på Rlvsøy ikke visste hvilket land eleven var fra etter å hatt eleven ver en lengere peride». Freldresamarbeid- barnesklen Alle barnesklene viser til at alle freldre inviteres til freldremøte i tillegg til rdinære utviklingssamtaler. De fleste ppgir gså at det gjennmføres ekstra møter, g gis ekstra infrmasjn til freldre ved behv. Nen av barnesklene arrangerer egne møter fr minritetsspråklige freldre. En av sklene viser i denne frbindelse til at de frdeler freldrene i flere språkgrupper hvr de får mulighet til å stille spørsmål. Dette er en rdning sklen har fått gde tilbakemeldinger på. En annen skle infrmerer m at kntaktlærer har samtale med alle freldrepar etter sklestart med fkus på å etablere et gdt freldresamarbeid. En tredje skle viser til at de ønsker å invlvere minritetsspråklige freldre g har i denne frbindelse etablert en egen «Muliti-Kulti» gruppe. Denne gruppa består av ansatte ved sklen sm blant annet arbeider med å utvikle et rutinehefte fr nyankmne minritetsspråklige elever samt tilrettelegge freldremøter på en måte sm skal favne hele freldregruppa. Nen av sklene viser eksplisitt til at det i møte med freldre fretas en frventningsavklaring knyttet til freldrenes rlle i frbindelse med å følge pp barnas sklehverdag. Det er en rekke praktiske frhld sm fremheves når det gjelder sklenes fkus på samarbeid med minritetsspråklige freldre: Matpakke Klær tilpasset klima Sklebøker Bruk av gymtøy I tillegg ppgir flere av sklene at de har fkus på å viderefrmidle den kulturelle frståelsen, vi har i Nrge, når det gjelder bursdager, fritidsaktiviteter g freldrenes deltagelse. Når det gjelder utfrdringer knyttet til freldresamarbeid viser nen av sklene til språket. I denne frbindelse påpekes det at enkelte av freldrene har svak frståelse av nrsk g er analfabeter. Manglende tilgang på tlk blir gså fremhevet sm en utfrdring fra flere av sklene. En av sklene viser til at freldrene ikke møter på freldremøter til trss fr at de får invitasjn versatt på eget mrsmål. Videre påpekes det fra en annen skle at det savnes større engasjement fra begge freldrene. På spørsmål m det gjennmføres velkmstsamtaler med nye minritetsspråklige freldre besvarer 55 av 112 respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på barnesklen «ja», 19 av 112 besvarer med «nei» g 38 av 112 besvarer med «vet ikke». På spørsmål m det benyttes tlk kmmunens tspråklige lærere ved behv, besvarer 104 av 112 «ja», 3 av 112 «nei» g 5 av 112 «vet ikke». Figur 7 viser hvrdan respndentene sm arbeider med minritetsspråklige barn på østfld kmmunerevisjn iks 16

17 barnesklen besvarer påstanden «Sklen g minritetsspråklige freldre samarbeider m elevens utvikling på en gd måte». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». Figur 7: Sklen g minritetsspråklige freldre samarbeider m elevens utvikling på en gd måte. 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 26.8% 35.7% 20% 10% 0% 16.1% 12.5% 6.3% 2.7% 0.0% Vet ikke Revisrs merknad: N=112. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på 1-7. trinn. Det fremkmmer av figur 7 at 48,2 % 54 av 112 respndenter har besvart med alternativ 5 6. Gjennmsnittskår utgjør 4,33. Figur 8 viser hvrdan respndentene sm arbeider med minritetsspråklige barn på barnesklen besvarer påstanden «Frventninger mellm skle g minritetsspråklige freldre blir tydelig avklart». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». Figur 8: Frventninger mellm skle g minritetsspråklige freldre blir tydelig avklart. 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 38.7% 25.2% 12.6% 9.0% 9.0% 4.5% 0.9% Vet ikke Revisrs merknad: N=111. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på 1-7. trinn. Det fremkmmer av figur 8 at 47,7 % 53 av 111 respndenter har besvart med alternativ 5 6. Gjennmsnittskår utgjør 4,25. østfld kmmunerevisjn iks 17

18 Figur 9 viser hvrdan respndentene sm arbeider med minritetsspråklige barn på barnesklen besvarer påstanden «Sklen tilrettelegger fr minritetsspråklige freldres medvirkning på en gd måte». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig Figur 9: Sklen tilrettelegger fr minritetsspråklige freldres medvirkning på en gd måte. 100% 90% 80% 70% 60% Prsent 50% 40% 30% 30.4% 37.5% 20% 10% 0% 10.7% 9.8% 7.1% 1.8% 2.7% Vet ikke Revisjnens merknad: 112. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på 1-7. trinn. Det fremkmmer av figur 9 at 47,3 % 53 av 112 respndenter har besvart med alternativ 5 6. Gjennmsnittskår utgjør 4,38. Spørreundersøkelsen innehldt gså et felt hvr respndentene kunne kmme med utfyllende kmmentarer. Revisjnen har valgt ut følgende sitater knyttet til medvirkning g samarbeid med freldre med barn på 1-7. trinn: «Min erfaring er at enkelte minritetsspråklige freldre er svært flinke til både å ønske g ville følge pp barnet sitt. Opplever gså at mange ikke klarer ser på det sm deres ppgave å følge pp barnet i frhld til sklearbeid». «Savner velkmstsamtaler g egne freldremøter med tlk fr minritetsspråklige freldre». «Når det kmmer til samarbeid med minritetsspråklige freldre er det ikke annerledes enn samarbeidet med hvilke-sm-helst-freldre, brtsett fra et eventuelt behv fr tlk g et eventuelt behv fr frklaring av vedtak m særskilt nrsk/tspråklig fagpplæring». «Vi arrangerer freldremøte fr de fremmedspråklige freldrene, med ekstra infrmasjn g tlk». «Føler at dette er litt pp til den enkelte lærer, hvr mye ansvar vi tar fr samarbeidet med fresatte». «Her er det stre individuelle frskj, så det er vanskelig å gi et entydig svar». Faktabks 6: Frslag til tiltak fr å styrke skle hjemsamarbeidet Språkhmgene freldremøter. Det kan bidra til å senke terskelen fr deltakelse dersm freldre kan få kmme med sine synspunkter g får drøftet disse på et språk de mestrer. Det gir gså trygghet å treffe andre freldre sm har samme bakgrunn sm de har selv. Slike møter kan være et supplement til de rdinære freldremøtene. Egne freldremøter fr minritetsspråklige (ikke nødvendigvis språkhmgene) der man østfld kmmunerevisjn iks 18

19 kan ta pp spesielle temaer sm leirskle, undervisningsmetder g materiell i nrsk skle, barneppdragelse g akseptabel språkbruk. Det er viktig at tspråklige lærere får en sentral rlle på disse møtene. Tspråklige lærere versetter lekseplaner g annen infrmasjn slik at freldrene kan delta aktivt i pplæringen g følge med på hva sm skjer på sklen. Sklen arrangerer ulike typer kurs, fr eksempel datakurs, med tspråklige lærere med andre freldre sm instruktører. Skleledelsen innkaller nye minritetsspråklige freldre til velkmstsamtale med tspråklig lærer tlk til stede. Freldrene er en ressurs fr sine barns læring. Freldrene bør få anledning til å frtelle m sine frventninger til nrsk skle. Sklen bør infrmere m at freldrene kan invlvere seg i sine barns lekser selv m de ikke behersker nrsk. Leksehjelp der freldre sm har anledning deltar fr å gi hjelp på elevenes mrsmål. Tspråklige lærere kan gså brukes i leksehjelpen. I tillegg kan det være lurt av sklen å invitere FAU til å ta en aktiv rlle i aktiviteter sm kan fremme gdt samarbeid med alle faggrupper. Det kan fr eksempel legges til rette fr diskusjns- g samtalefrum fr freldrene der de samles et par ganger i året g diskuterer aktuelle prblemstillinger sm fr eksempel grensesetting, innetider på kvelden, TV-titting, dataspill g mbilbruk. Kilde: Innføringstilbud til nyankmne minritetsspråklige elever Veileder utgitt av Utdanningsdirektratet. Freldresamarbeid- ungdmssklen Ungdmssklene har fkus på freldresamarbeid generelt, uavhengig av m freldre er minritetsspråklige ikke. Det er gså fkus på at barna bør bruke nrsk i samtaler g priritere sklearbeidet. En av ungdmssklene viser til at de i nen tilf klargjør fr freldrene hva Nrges g sklens frventninger g skikker er. Dette er blant annet i frhld til halalmat, bønn på sklen, gym, bekledning g jenters deltagelse i gym/ svømming g ssiale tilstelninger. Manglende ressurser til tspråklige lærere blir fremhevet sm en utfrdring fra de fleste ungdmssklene. I tillegg vises det til utfrdringer når det gjelder ressurser til tlk g ppfølgning av elever. På spørsmål m det gjennmføres velkmstsamtaler med nye minritetsspråklige freldre besvarer 33 av 44 respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på ungdmssklen «ja», 4 av 44 besvarer med «nei» g 7 av 44 besvarer med «vet ikke». På spørsmål m det benyttes tlk eventuelt kmmunens tspråklige lærere ved behv, besvarer 41 av 43 «ja», 2 av 43 «vet ikke». Figur 10 viser hvrdan respndentene sm arbeider med minritetsspråklige barn på ungdmssklen besvarer påstanden «Sklen g minritetsspråklige freldre samarbeider m elevens utvikling på en gd måte». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». østfld kmmunerevisjn iks 19

20 Figur 10: Sklen g minritetsspråklige freldre samarbeider m elevens utvikling på en gd måte. 100% 90% 80% 70% 60% Prsent 50% 40% 30% 20% 20.5% 38.6% 31.8% 10% 0% 0.0% 2.3% 4.5% 2.3% Vet ikke Revisrs merknad: N=44. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på trinn. Det fremkmmer av figur 10 at 36,3 % 16 av 44 respndenter har besvart med alternativ 5 6. Gjennmsnittskår utgjør 4,16. Figur 11 viser hvrdan respndentene sm arbeider med minritetsspråklige barn på ungdmssklen besvarer påstanden «Frventninger mellm skle g minritetsspråklige freldre blir tydelig avklart». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». Figur 11: Frventninger mellm skle g minritetsspråklige freldre blir tydelig avklart. 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 40.9% 25.0% 13.6% 9.1% 4.5% 6.8% 0.0% Vet ikke Revisrs merknad: N=44. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på trinn. Det fremkmmer av figur 11 at 34,1 % 15 av 44 respndenter har besvart med alternativ 5 6. Gjennmsnittskår utgjør 4,22. Figur 12 viser hvrdan respndentene sm arbeider med minritetsspråklige barn på ungdmssklen besvarer påstanden «Sklen tilrettelegger fr minritetsspråklige freldres medvirkning på en gd måte». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». østfld kmmunerevisjn iks 20

21 Figur 12: Sklen tilrettelegger fr minritetsspråklige freldres medvirkning på en gd måte. 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 34.9% 37.2% 9.3% 7.0% 9.3% 0.0% 2.3% Vet ikke Revisrs merknad: N= 43. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på trinn. Det fremkmmer av figur 12 at 44,2 % 19 av 43 respndenter har besvart med alternativ 5 6. Gjennmsnittskår utgjør 4,41. «Selv m møter blir gjennmført kan det allikevel være språkprblemer hs freldre. Samt at sklen kanskje har andre (urealistiske?) frventninger til hvrdan freldrene skal følge pp elevene». Spørreundersøkelsen innehldt gså et felt hvr respndentene kunne kmme med utfyllende kmmentarer. Revisjnen har valgt ut følgende sitater knyttet til medvirkning g samarbeid med freldre med barn på trinn: «Bedre samarbeid med flerspråklige freldre er en viktig priritet fr Haugåsen ungdmsskle. Samarbeidet varierer utfra den kmmunikasjnen lærer klarer å ppnå med freldrene g freldres evne/innstilling til samarbeid med sklen. Sklen bruker tlk der det er nødvendig. Har hatt nen møter med grupper av freldre der tlk er tilstede fr å gi muligheten til en mer nyansert kmmunikasjn rundt pplæringstilbudet, rutiner, læringsplaner, frventinger til skle/hjem samarbeid. Vi prøvde å få flere minritetsspråklige freldre til å delta i et mattekurs fr freldre i høst ved å ha tspråklig lærer tilstede, men det var få sm deltk. Vi tenker det er et ptensiale sm ligger her. Vi gir gså freldrene en mulighet fr samtale ved Åpen dag, da 7. klassinger g deres fresatte besøker sklen før sklestart». «Stre frskj i freldregruppa. Vanskelig å vite hva man kan frvente av ppfølging». 3.3 Vurderinger Sm det fremkmmer av revisjnskriteriene i kapittel 3 bør kmmunen utarbeide rutiner fr samarbeid mellm hjem g skle. Kmmunen har plikt til å sørge fr samarbeid med elevenes freldre. Når minritetsspråklige freldre, sm ikke behersker nrsk innkalles til samtale, er det viktig å sikre at de får kmmunisert på et språk de mestrer. Videre fremkmmer det av kriteriene at kmmunen skal sikre tverretatlig samarbeid g gde samarbeidsrutiner i vergangen mellm barnehage g grunnskle. Overgangen fra barnehage til barneskle Fakta viser at kmmunen har etablert rutine sm skal sikre samarbeidet g sammenhengen i vergangen fra barnehage til grunnskle fr barn g unge i kmmunen. Av rutinen østfld kmmunerevisjn iks 21

22 fremkmmer det at det skal rettes ett spesielt fkus på minritetsspråklige barn sm ikke har hatt barnehageplass i frkant av sklestart. Barnehagene er gså ansvarlig fr å gjennmføre samtaler/møter med freldre til minritetsspråklige barn hvr infrmasjn m barnet registreres. Skjema med registrert infrmasjn leveres sklene før innskrivning. Denne rutinen skal sikre at sklen får tilstrekkelig infrmasjn m barnet. Revisjnen finner kmmunens system fr verføring av infrmasjn fr tilfredsstillende. Videre fremkmmer det at samtlige barneskler gjennmfører verføringsmøter med barnehagene. Revisjnen har ikke undersøkt kvaliteten av verføringsmøtene sm blir gjennmført. Gjennm spørreundersøkelsen har revisjnen blant annet undersøkt pplevelsen av mttatt infrmasjn g samarbeid hs ansatte sm arbeider med minritetsspråklige elever på 1. trinn ved de utvalgte sklene. Påstanden «Sklen får tilstrekkelig infrmasjn m barnets mrsmål g nrskspråklige kmpetanse før sklestart» ppnår et gjennmsnittskår på 3,39. Islert sett kan dette ppleves sm ne lavt. Samtidig må det nevnes at barnets fresatte har rett til å avgjøre hvilke pplysninger sm skal verføres fra barnehage til skle, ne sm kan påvirke graden av infrmasjnsverføringen. Dette kan gså være en frklaring på at svarene er spredt på alle de ulike svaralternativene (1-6). Påstanden «Samarbeidet mellm barnehage g barneskle vedrørende de minritetsspråklige elevene, er gdt», ppnår et gjennmsnittskår på 3,38, ne revisjnen pplever sm ne lavt. Dette er gså et vesentlig lavere gjennmsnittskår enn tilsvarende påstand fr ungdmssklen (presenteres på neste side). Også her er svarene spredt på samtlige svaralternativer, dette kan blant annet indikere ulikheter mellm sklene/barnehagene. Overgangen fra barneskle til ungdmsskle Det fremkmmer av fakta at kmmunen ikke har etablert en verrdnet rutine fr vergangen mellm barneskle til ungdmsskle. Ansvaret fr å utarbeide rutiner vedrørende denne vergangen ligger til den enkelte skle. Fem av de åtte ungdmssklene sm er en del av revisjnenes utvalg ppgir at de har utarbeidet frmaliserte rutiner sm mhandler vergangen, samtidig pplyser t av de tre resterende sklene å ha en fast praksis fr vergangen. Etter revisjnens ppfatning burde ptimalt sett samtlige skler ha utarbeidet denne typen rutine, da dette i større grad kunne ha sikret en ensartet praksis på feltet. Utarbeidelse av sentrale rutiner på mrådet kunne gså ha minimert ulikheter i hvrdan vergangene gjennmføres ute på de frskjellige sklene. Samtidig fremkmmer det at alle de åtte ungdmssklene gjennmfører verføringsmøter fr elever sm skal begynne på ungdmssklen. Gjennm spørreundersøkelsen har revisjnen blant annet undersøkt pplevelsen av mttatt infrmasjn g samarbeid hs ansatte sm arbeider med minritetsspråklige elever på 8. trinn ved de utvalgte ungdmssklene. Påstanden «Sklen får tilstrekkelig infrmasjn m barnets mrsmål g nrskspråklige kmpetanse før sklestart» ppnår et gjennmsnittskår på 3,56. Dette er ne høyere skår enn fr tilsvarende påstand på barnesklen, gså her er det stre variasjner i svarene, samtlige svaralternativer utenm seks er benyttet. Gjennmsnittskår fr påstanden «Samarbeidet mellm barneskle g ungdmsskle vedrørende de minritetsspråklige elevene, er gdt», ppnår et gjennmsnittskår på 4,47, ne sm må sies å være tilfredsstillende skår på ett verrdnet nivå. Freldresamarbeid barneskle Samtlige skler viser til at alle freldre inviteres til freldremøte i tillegg til rdinære utviklingssamtaler. De fleste ppgir gså at det gjennmføres ekstra møter, g gir ekstra infrmasjn til freldre ved behv. Nen av barnesklene arrangerer egne møter fr minritetsspråklige freldre. Ifølge fakta varierer praksis ne fra skle til skle, men generelt sett fremstår det fr revisjnen sm m praksis fr freldresamarbeid fremstår sm gd på de utvalgte barnesklene. Dette østfld kmmunerevisjn iks 22

23 underbygges videre av resultatene fra spørreundersøkelsen. Gjennm spørreundersøkelsen har revisjnen blant annet undersøkt hvrdan ansatte sm arbeider med minritetsspråklige barn på de utvalgte barnesklene pplever samarbeidet med minritetsspråklige freldre. Gjennmsnittskår fr de tre påstandene sm fremkmmer av figur syv til ni må sies å ppleves sm tilfredsstillende på et verrdnet nivå, da gjennmsnittskår varierer mellm 4,25 til 4,38. Ett punkt sm er verdt å bemerke er at 19 av 112 respndenter ppgir at det ikke gjennmføres velkmstsamtale med nye minritetsspråklige freldre, samt at manglende tilgang på tlk ppleves sm en utfrdring ved flere skler. Ifølge veileder «Innføringstilbud til nyankmne minritetsspråklige elever» fremkmmer velkmstsamtale med freldrene, hvr det benyttes tspråklige lærere tlk ved behv, sm et gdt tiltak fr å styrke sklehjemsamarbeidet. Her fremheves gså betydningen av å gjennmføre egne freldremøter fr minritetsspråklige. Gjennm spørreundersøkelsen har revisjnen blant annet undersøkt hvrdan ansatte sm arbeider med minritetsspråklige barn på de utvalgte ungdmssklene pplever samarbeidet med minritetsspråklige freldre. Gjennmsnittskår fr de tre påstandene sm fremkmmer av figur 10 til 12 må sies å ppleves sm tilfredsstillende på et verrdnet nivå, da gjennmsnittskår varierer mellm 4,16 til 4,41. Freldresamarbeid - ungdmsskle Ifølge fakta har ungdmssklene fkus på freldresamarbeid generelt, uavhengig av m freldre er minritetsspråklige ikke. 4 av 44 respndenter pplyser m at det ikke gjennmføres velkmstsamtaler med nye minritetsspråklige freldre. Samtidig fremkmmer det at ressurser til tspråklige lærere g tlk fremstår sm utfrdrende. Etter revisjnens vurdering fremstår det sm at ungdmssklene har fkus på freldresamarbeid, samt at de aller fleste gjennmfører velkmstsamtaler. Samtidig bør det gså her bemerkes at bruk av tspråklig lærere g tlk i velkmstsamtaler, samt gjennmføring av egne freldremøter fr minritetsspråklige kan være med på å ytterligere bedre skle-hjemsamarbeidet med minritetsspråklige freldre. østfld kmmunerevisjn iks 23

24 4 HVORDAN ORGANISERER OG TILRETTELEGGER KOMMUNEN SPRÅKOPPLÆRINGEN FOR MINORITETSSPRÅKLIGE BARN I GRUNNSKOLEN? 4.1 Revisjnskriterier Elever i grunnsklen med annet mrsmål enn nrsk g samisk har rett på særskilt nrskpplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den rdinære undervisningen i sklen. Om nødvendig har elevene gså rett på mrsmålspplæring, tspråklig fagpplæring begge deler. Kmmunen må ha rutiner sm sikrer at det tas stilling til m eleven har behv fr mrsmålspplæring, tspråklig fagpplæring begge deler fr å kunne følge pplæringen. Minritetsspråklige elever i grunnsklealder har rett til å gå på sin nærskle, med mindre de takker ja til et tidsbegrenset særskilt pplæringstilbud sm fr eksempel ett innføringstilbud. Eleven skal gså kartlegges underveis i pplæringsløpet fr å få infrmasjn m når elevene kan verføres til rdinær klasse. Kmpetanse Skleeier har ansvar fr å ha riktig g nødvendig kmpetanse i virksmheten. Lærere sm skal undervise nyankmne elever, bør ha kmpetanse i andrespråkspedaggikk g i flerkulturell pedaggikk. I tillegg er det viktig å tilsette tspråklige lærere i innføringstilbudet. I henhld til kmmunens plan fr mangfld g integrering skal kmmunen sørge fr at: Den rdinære pplæringen rganiseres til å mfatte flest mulig i et pplæringsfelleskap. Læringsmetdene er tilpasset elevens behv. Kartlegge g videreutvikle metde g frmalkmpetanse i arbeidet med språkpplæring til minritetsspråklige. Erfaringer g resultater fra tilrettelagt pplæring, innføringsklasser, tspråklig fagpplæring evalueres. 4.2 Fakta Språktilbud til minritetsspråklige elever i grunnsklen Fredrikstad kmmune tilbyr følgende språktiltak til minritetsspråklige elever i grunnsklen: Vedtak m pphld i innføringsgrupper (0-2 års varighet). Tilbudet innehlder timer med særskilt nrsk g tspråklig fagpplæring. Vedtak m særskilt språkpplæring i frm av timer med særskilt nrsk, med tilrettelegning g tilpasning innenfr rdinær pplæring. Vedtak m særskilt språkpplæring i frm av timer med særskilt nrsk g tspråklig fagpplæring, med tilrettelegging g tilpasning innenfr rdinær pplæring. Tilrettelegging g tilpasning innenfr rdinær pplæring (Tiltak uten vedtak). Kmmunen tilbyr ikke mrsmålspplæring. Faktabks 7: Særskilt nrsk g tspråklig fagpplæring Særskilt nrskpplæring er frsterket pplæring i nrsk. Opplæringen gis enten etter læreplan i grunnleggende nrsk fr språklige minriteter, i frm av særskilt tilpasning innenfr den rdinære planen. Tspråklig fagpplæring innebærer at eleven får pplæring på sitt mrsmål g nrsk i ett flere fag. Gjennm grunnsklens infrmasjnssystem (GSI) har kmmunen versikt ver antall vedtak både fr det enkelte kjønn, årstrinn, virksmhet g fr kmmunen samlet. Her østfld kmmunerevisjn iks 24

25 finnes det gså infrmasjn m frdelingen av hvilke mrsmål elever med tspråklig fagpplæring har. I tabellen nedenfr fremkmmer tall på antall minritetsspråklige elever sm har mttatt særskilt nrskpplæring fra skleåret g frem til skleåret Tabell 1: Ttalt antall elever sm har mttatt særskilt nrskpplæring jf. Opplæringslven 2-8: År Antall Revisrs merknad: Tallene er hentet fra GSI sm har tellinger hver ktber. Det fremkmmer av tabell 1 at antallet elever sm har mttatt særskilt nrskpplæring i periden har vært frhldsvis stabilt. Antallet elever er ne høyere i skleåret enn hva det var fr skleåret , mens det var tydelig høyere i , sammenlignet med de andre årene. I tabell 2 fremkmmer tall på antallet minritetsspråklige elever, sm i tillegg til å mtta særskilt nrskpplæring, gså mttar tspråklig fagpplæring. Tabell 2: Antall elever sm, i tillegg til særskilt nrskpplæring, mttar tspråklig fagpplæring, jf. Opplæringslven 2-8: År Antall Revisrs merknad: Tallene er hentet fra GSI sm har tellinger hver ktber. Det fremkmmer av tabell 2 at antallet elever sm mttar tspråklig fagpplæring fra til har vært frhldsvis stabilt. Antallet elever er ne høyere i skleåret enn hva det var fr skleåret , mens det var tydelig høyere i skleåret , sammenlignet med de andre årene. En grundigere beskrivelse av kmmunens innføringstilbud følger senere i kapitlet. Kmpetanse Figur 13 viser hvrdan respndentene sm arbeider med minritetsspråklige barn på barne- g ungdmssklen besvarer påstanden «Sklen har tilstrekkelig kmpetanse til å håndtere de minritetsspråklige elevene på en faglig gd måte». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». Figur 13: Sklen har tilstrekkelig kmpetanse til å håndtere de minritetsspråklige elevene på en faglig gd måte. 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 29.7% 31.0% 17.4% 12.9% 1.3% 5.2% 2.6% Vet ikke Revisrs merknad: N=155. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på trinn. østfld kmmunerevisjn iks 25

26 Det fremkmmer av figur 13 at 43,9 % 68 av 155 respndenter har besvart med alternativ 5 6. Gjennmsnittskår utgjør 4,26. Figur 14 viser hvrdan respndentene sm arbeider med minritetsspråklige barn på barne- g ungdmssklen besvarer påstanden «Sklen har tilstrekkelig ressurser til å håndtere de minritetsspråklige elevene på en faglig gd måte». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». Figur 14: Sklen har tilstrekkelige ressurser til å håndtere de minritetsspråklige elevene på en faglig gd måte. 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 26.5% 28.4% 15.5% 13.5% 7.7% 3.2% 5.2% Vet ikke Revisrs merknad: N=155. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm arbeider med minritetsspråklige barn på trinn. Det fremkmmer av figur 14 at 16,7 % 26 av 155 respndenter har besvart med alternativ 5 6. Gjennmsnittskår utgjør 3,36. Kartlegging g vedtaksmyndighet Kmmunens kartlegging g vurdering av den enkelte elev danner grunnlaget fr hvrvidt vedkmmende har en individuell rett på særskilt språkpplæring. I Fredrikstad er det pr. i dag tre ulike nivåer (lite, middels g strt) sm beskriver ressursbehvet fr særskilt språkpplæring. Behvet skal fremgå av kmmunens kartlegging av eleven. Ifølge spesialknsulent utdanning g ppvekst er det angitt i kmmunens rutine «Enkeltvedtak m språkpplæring fr elever fra språklige minriteter» at det er utdanningsdirektratets kartleggingsmateriell sm skal ligge til grunn fr kmmunens vurderinger. Spesialknsulent utdyper at det på revisjnens tidspunkt ikke er samsvar mellm seksjnens rutiner g praksis ute på den enkelte virksmhet. I dag benyttes ulike kartleggingsverktøy ute på sklene, ne sm resulterer i at vurderingene ikke i str nk grad baserer seg på bjektive felleskriterier. Kmmunen arbeider, på revisjnens tidspunkt, med frbedringer når det gjelder system g praksis av innhldet i kartlegging g kriterier fr tildeling av tiltak. Vedtaksmyndighet er delegert til virksmhetsleder skle. Vedtak m pphld på innføringsgruppe kan ikke gis uten freldrenes samtykke. Frdeling av elever, til de sentrale innføringstilbudene, har frem til høsten 2015 blitt avgjrt på virksmhetsnivå. På grunn av kapasitetsprblemer på innføringstilbudene fra g med høsten 2015 er ansvaret fr frdelingen av elever til innføringstilbudene midlertidig (skleåret ) lagt til fagstab skle på seksjnsnivå. østfld kmmunerevisjn iks 26

27 I henhld til pplæringslven kan ikke en elev ha vedtak m tspråklig fagpplæring alene, altså uten samtidig å ha vedtak m timer til særskilt nrsk. Ifølge spesialknsulent utdanning g ppvekst er særskilt nrsk hvedinnsatsfaktr, mens tspråklig fagpplæring er et tidlig innsats tiltak. Det skal gå frem av vedtaket hvilke fag pplæringen skal gis i, m pplæringen skal gis i rdinær klasse, i gruppe alene. Vedtaket skal gså innehlde infrmasjn m pplæringen i særskilt nrsk skal gis etter rdinær læreplan i nrsk etter plan fr grunnleggende nrsk. Organisering av språkpplæring fr minritetsspråklige barn i grunnsklen Særskilt nrsk er rganisert innenfr sklenes ressursrammer. Dette gir sklene et handlingsrm til å krdinere dette tilbudet i sammenheng med den rdinære pplæringen g eventuelt styrkingsressurser i frhld til andre enkeltelever g/ grupper av elever. Tspråklig fagpplæring er sentralisert på Fredrikstad internasjnale skle (FRIS). FRIS krdinerer g behandler sklenes innmeldte behv fr tspråklige ressurser. Ifølge spesialknsulent skal kmmunens tspråklige ressurser i utgangspunktet være ansatte med lærerkmpetanse. De tspråklige lærerne skal kunne ha ansvaret fr den tspråklige pplæringen innenfr ulike fag. Dersm kmmunen ikke har tilgang til tspråklige med lærerkmpetanse, ansettes ufaglærte tspråklige sm tspråklige assistenter. 36 av kmmunens 39 tspråklige ressurser har lærerkmpetanse. Kmmunen har tspråklige ressurser innen 27 ulike språk, mens de mangler tspråklige ressurser fr åtte ulike språk. 3 Assistenter kan kun være til tspråklig støtte i fagpplæringen, det vil si at en lærer på den enkelte sklen har ansvaret fr pplæringen. Kmmunen har etablert rutinen «Rutine fr samarbeid mellm tspråklige lærere g hjemmesklen» sm skal sikre et gdt samarbeid mellm tspråklige lærere g elevens hjemmeskle. Av rutinen 3 Flamsk, Ib, Kreansk, Rumensk, Serbisk, Slvensk, Tsjekkisk g Vietnamesisk. fremkmmer det blant annet at hver enkelt skle skal ha en kntaktpersn med ansvar fr det migrasjnspedaggiske 4 mrådet. Kntaktpersnen har blant annet ansvar fr kntakt med tspråklærer. Evaluering av resultater Ifølge spesialknsulent utdanning g ppvekst har ikke resultatene av tiltakene innunder særskilt språkpplæring vært gjenstand fr vurdering g evaluering islert sett. Tiltakene evalueres derimt i sammenheng med andre tilpasninger, tilrettelegginger g spesialtiltak når kmmunen evaluerer underveis- g sluttresultater på skle g kmmunenivå. Spesialknsulent infrmerer m at kmmunen våren 2015 startet en felles gjennmgang av lvverk g rutiner knyttet til minritetsspråklige elever. Spesialknsulent utdanning g ppvekst, sm er fagsjefens representant g krdinatr fr pplæring av språklige minriteter, leder dette arbeidet. Både representanter fra skleledelsen g ansatte sm arbeider spesielt med minritetsspråklige elever er deltagende. Med bakgrunn i den stre endringen i migrasjnsbildet sm kmmunen har pplevd, da spesielt høsten 2015, vil det være nødvendig å se på m tiltakene slik de er rganisert i dag, er frmålstjenlige g tilstrekkelige. Det har spesielt vært utfrdringer knyttet til antallet minritetsspråklige sm kmmer til kmmunen ver en begrenset tidsperide, tidspunktet elevene kmmer på (ikke til sklestart på høsten), spredning i språk g kultur, grad av traumer/stress, antall elever med manglende grunnskle utdanning g andelen enslige mindreårige. Migrasjnsbildet har det siste året vært ufrutsigbart g endringer har skjedd med krt frvarsel, ne sm betyr at det er begrenset tid til frberedelser. Ifølge spesialknsulent utdanning g ppvekst er kmmunens rutiner 4 «En vid frståelse av migrasjnspedaggikk kan være at fagmrådet mfatter kunnskaper, ferdigheter g hldninger sm er nødvendig fr pedaggisk virke i en mderne flerkulturell virkelighet.» Kilde: Ui.n østfld kmmunerevisjn iks 27

28 på dette mrådet ikke tilstrekkelig tilpasset dagens situasjn. Kmmunens innføringstilbud Kmmunenes rutine «Inntak av elever, på trinn, til innføringsgrupper språklige minriteter» skal sikre at elever i grunnsklen med annet mrsmål enn nrsk g samisk vurderes fr særskilt nrskpplæring i innføringsklasse/gruppe til de har nrskferdigheter tilsvarende nivå 1 i læreplan fr grunnleggende nrsk. Om nødvendig har slike elever gså rett til mrsmålspplæring, tspråklig fagpplæring begge deler. Opplæring rganisert i innføringsklasse/gruppe vil bli gitt elever uten nrskkunnskaper, med nrskferdigheter under nivå 1 i henhld til fagplanen fr grunnleggende nrsk. Det fremkmmer av rutinen at tiltaket vil nrmalt ha en varighet på ett år. Rutinen skal gså sikre at det: Innhentes infrmasjn m elevens språkhistrie Gjennmføres kartlegging av elevens nrskferdigheter Fattes vedtak m tildeling av plass til innføringsgruppen Meldes behv fr tspråklige lærere til FRIS Fattes vedtak m rett til særskilt nrskpplæring/ mrsmålspplæring tspråklig fagpplæring Fattes fritak fra vurdering i nrsk sidemål fr elever på ungdmstrinnet Samarbeides mellm innføringsgruppen g hjemmesklen Gjennmføres hspitering ved hjemmesklen Tilbakeføres til hjemmesklen Fattes pphørsvedtak Fr elever på ungdmstrinnet sm mttar sitt tilbud i en innføringsgruppe kan vurdering gis med uten karakter. Denne infrmasjnen skal fremgå av vedtaket. Kmmunens innføringstilbud finnes fr årstrinn. Nyankmne elever tilhørende 1. årstrinn frventes å kunne få sine behv dekket på sine nærskler innenfr rdinær tilpassing g tilrettelegging, samt særskilt språkpplæring. Det er pp til den enkelte kmmune å rganisere et innføringstilbud fr nyankmne minritetsspråklige elever. Videre er det kmmunen sm beslutter hvrdan tilbudet skal rganiseres g hvilke kriterier man setter fr inntak. I Fredrikstad kmmune er det besluttet at elever på 1. trinn skal få sitt tilrettelagte tilbud på nærsklen. Dette er vurdert til å være barnets beste. Fr å kunne mtta et innføringstilbud skal eleven være nyankmmen. Hvem sm defineres sm nyankmmen er pp til skleeier å vurdere. I Fredrikstad defineres i all hvedsak eleven sm nyankmmen dersm eleven har vært i Nrge inntil et år. I henhld til pplæringslven fremkmmer det at pplæring i særskilt rganisert tilbud (innføringstilbud) kan vare i inntil t år. Vedtak fattes fr ett år av gangen. Ifølge spesialknsulent er det viktig at barnets beste tas i betraktning ved vurdering av et innføringstilbud. Frmålet med innføringstilbudet er at det skal gi eleven en intensiv språkpplæring, slik at eleven blir i stand til å ta del i den rdinære pplæringen med tilpasninger g tilrettelegginger. Hensikten er ikke at eleven skal bli faglig ajur i frhld til årstrinnstilhørighet. Spesialknsulent infrmerer m at kmmunen muligens må revurdere kriteriene fr tildeling rganiseringen av kmmunens innføringstilbud, dette skyldes at kmmunen i større grad enn tidligere mttar sent ankmne innvandrere med mangelfull grunnsklebakgrunn fra hjemlandet. I tabell 3 fremkmmer antallet elever sm hvedsakelig får undervisning i et innføringstilbud. Tabell 3: Antall elever sm hvedsakelig får undervisning i egne undervisningsgrupper jf. Opplæringslven 2-8 g frisklelven 3-5: År Antall østfld kmmunerevisjn iks 28

29 Revisrs merknad: Tallene er hentet fra GSI sm har tellinger hver ktber. Det fremkmmer av tabell 3 at antallet elever sm mttar undervisning i en innføringsgruppe har vært ne økende ver de siste fem årene. Sm det er nevnt venfr representerer tallene i tabellen tellinger fra ktber Spesialknsulent infrmerer i tillegg m at kmmunen hadde 72 elever på innføringstilbud i februar Det har altså vært en økning fra 46 elever fra ktber 2015 til 72 elever i februar Organisering av innføringstilbudet Inntil 2016 har kmmunens innføringstilbud vært sentralisert til t skler på barnetrinnet, Kjølberg g Cicignn, g t på ungdmstrinnet, Brge ungdmsskle g Gressvik ungdmsskle. På Cicignn er det t grupper. En gruppe beregnes til elever. Tilbudet på Kjølberg g Cicignn er blitt tildelt etter hvilken av sklene sm er nærmest elevens bstedsadresse, mens tilbudet på Brge ungdmsskle g Gressvik ungdmsskle er blitt tildelt ut i fra mrsmålet til eleven: EØS-land g Sørøst-Asia til Gressvik, Midtøsten g Afrika til Brge ungdmsskle. Organiseringen av, g innhldet i, kmmunens innføringstilbud varierer mellm de ulike sklene. På Kjølberg er elevene i str grad integrert i rdinære klasser, mens i flere av de andre innføringsgruppene hspiterer elevene etter en tid i enkeltfag. Ytterpunktet er tilbud sm i str grad er pphld på en islert gruppe på sklen hvr tilbudet er rganisert. Elevene mttar inntil fire timer tspråklig fagpplæring pr. uke. Dette avhenger av hvilke språk kmmunen kan tilby. Elever sm ikke mttar tspråklig pplæring, på grunn av at kmmunen ikke har tspråklige ressurser på gitte språk, mttar ekstra pplæring i særskilt nrsk. På bakgrunn av flyktningsituasjnen 2015, sammen med et større antall bsettinger g familiegjenfreninger, er kmmunen nå i gang med en mrganisering av innføringstilbudet. En annen utfrdring fr kmmunen på dette feltet er et økende antall sent ankmne elever (kmmer først på ungdmstrinnet) med mangelfull sklebakgrunn fra hjemlandet. Følgende endringer er gjennmført siden : 1. Sagabakken skle har pprettet skletilbud fr nyankmne asylsøkerbarn sm br i akuttinnkvarteringer g sm tilhører barnetrinnet. Siste elev i denne kategrien avsluttet i uke 11, da akuttinnkvarteringene i kmmunen pphørte. 2. Sm en følge av at tre nye msrgssentre fr enslige mindreårige asylsøkere er pprettet, t sentre på Trp i nvember 2015 g et senter på Slbukta i februar 2016, har kmmunen utvidet tilbudet på Brge ungdmsskle med en ekstra innføringsgruppe. 3. Høsten 2015 besluttet kmmunen at skler med ungdmstrinn kan starte pp kmbinasjner av innføringsgrupper på egen skle. Dette innebærer at elever kan få et tilbud på nærsklen med innføringstilbud i enkeltfag, i en kmbinasjn med særskilt språkpplæring g tilpasset/tilrettelagt rdinær pplæring. På denne måten kan elever sm har behv fr det, følge en annen fagg timefrdeling enn årstrinnstilhørighet tilsier, samt at de kan fritas fra vurdering med karakter i deler av pplæringen dersm dette er nødvendig. Ifølge spesialknsulent vil det være aktuelt å vurdere en annen rganisering dersm migrasjnen øker ytterligere. Kmpetanse g kartlegging Av intervjuene med virksmhetslederne ved innføringstilbudene fremkmmer det at tre av fire skler pplever kmpetansen sm gd. Lærerne sm arbeider ved sklens innføringstilbud har frmell kmpetanse i fagene flerkulturellpedaggikk, spesialpedaggikk g migrasjnspedaggikk. Ved en av sklene gis det uttrykk fr at østfld kmmunerevisjn iks 29

30 kmpetansen på dette feltet ikke er tilstrekkelig, g at videreutdanning i større grad bør pririteres. Figur 15 viser hvrdan respndentene sm arbeider sm lærere ved kmmunens innføringstilbud besvarer påstanden «Sklen har tilstrekkelig kmpetanse til å håndtere de minritetsspråklige elevene på en faglig gd måte». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». Figur 15: Sklen har tilstrekkelig kmpetanse til å håndtere de minritetsspråklige elevene på en faglig gd måte. 100% 90% 80% Prsent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 60.0% 20.0% 20.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Vet ikke Revisrs merknad: N=5. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter fra ett av kmmunens innføringstilbud Det fremkmmer av figur 15 at 3 av 5 respndenter har besvart med alternativ 5. Gjennmsnittskår utgjør 4,40. Figur 16 viser hvrdan respndentene sm arbeider sm lærere kmmunens innføringstilbud besvarer påstanden «Sklen har tilstrekkelig ressurser til å håndtere de minritetsspråklige elevene på en faglig gd måte». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». Figur 16: Sklen har tilstrekkelige ressurser til å håndtere de minritetsspråklige elevene på en faglig gd måte. 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 50.0% 25.0% 25.0% 0.0% 0.0% 0.0% 0.0% Vet ikke Revisrs merknad: N=4. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter fra ett av kmmunens innføringstilbud østfld kmmunerevisjn iks 30

31 Det fremkmmer av figur 16 at 1 av 4 respndenter har besvart med alternativ 1. Gjennmsnittskår utgjør 3,75. Det settes krav til halvårlige kartlegginger g vurderinger av elever på et innføringstilbud, i tillegg skal disse elevene gjennmføre kartlegginger g vurderinger innenfr det rdinære kvalitetsvurderingssystemet, KVALIF. 5 Faktabks 8: KVALIF KVALIF er et verktøy i kmmunens system fr kvalitetsvurdering av virksmhet etter pplæringslven. KVALIF skal bidra til dkumentasjn g utvikling fr å vurdere læringsutbyttet fr elevene g gir en samlet versikt ver dkumentasjn sm skal innhentes, når dette skal skje, g hvr resultatene skal presenteres. Ifølge spesialknsulent er det derimt en varierende praksis fr hvrdan g hvr fte kartlegginger av elever gjennmføres ute på den enkelte virksmhet. Dette er ne sm resulterer i ulik g gså til dels en mangelfull kartleggings- g vurderingspraksis. Samarbeid med nærskle g andre instanser Av intervjuene med virksmhetslederne ved innføringstilbudene fremkmmer det at det i all vesentlighet samarbeides ved mttak g tilbakeføring av elev. Overføring av elev fra innføringstilbud til nærskle innebærer blant annet at elev i en peride hspiterer 1-2 dager i uken ved nærsklen. Av samtlige respndenter sm er med i undersøkelsen ppgir 45 % 86 respndenter at de i løpet av de tre siste årene har hatt elever sm gså har mttatt språkpplæring i en innføringsklasse. Figur 17 viser hvrdan disse respndentene besvarer påstanden «Samarbeidet mellm innføringsgruppen g hjemsklen, vedrørende de minritetsspråklige elevene, er gdt». Svarene er gitt på en skala fra 1 til 6, hvr 1 er «Helt uenig» g 6 er «Helt enig». Ansvaret fr ppfølging g videreutvikling av felles rutiner på mrådet ligger til seksjn utdanning g ppvekst. Det pplyses m at seksjnen arbeider med hvrdan de skal utvikle en bedre g mer ensartet praksis fr kartlegging g vurdering av disse elvene. Av intervjuene med virksmhetslederne ved innføringstilbudene fremkmmer det at tre av fire skler gjennmfører kartlegginger ved ppstart, samt kntinuerlig gjennm skleåret. Fra en av sklene gis det uttrykk fr at utdanningsdirektratets kartleggingsverktøy ppleves sm lite nyansert g dermed ikke tilstrekkelig. Ved en av sklene pplyses det m at elevene kartlegges 1-2 ganger i året. Her kartlegges elevene ikke underveis i pplæringsløpet. 5 Dette kravet er gjeldende fr alle vedtak etter pplæringslven 2-8. østfld kmmunerevisjn iks 31

32 Figur 17: Samarbeidet mellm innføringsgruppen g hjemmesklen, vedrørende de minritetsspråklige elevene, er gdt? 100% 90% 80% 70% Prsent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 18.6% 20.9% 22.1% 12.8% 15.1% 4.7% 5.8% Vet ikke Revisrs merknad: N=86. Antallet respndenter her er ulikt i frhld til andre figurer i rapprten, frdi analysen her viser til respndenter sm i løpet av de tre siste årene har hatt elever sm gså har mttatt språkpplæring i en innføringsklasse. Det fremkmmer av figur 17 at 26,7 % 23 av 86 respndenter har besvart med alternativ 5 6. Gjennmsnittskår utgjør 3,72. Det ppgis at innføringstilbudene gså samarbeider med PPT 6, BUPP 7, barnevernet, helsesøster g habiliteringstjenesten når det er behv fr dette. Overføring av elever Ifølge spesialknsulent avslutter svært få av kmmunens elever på innføringstilbud før vedtakstiden er ver. Dette vil si at de aller fleste elever fullfører ett helt år. Et fåtall elever får gså tilbud m ett ekstra år. Av intervjuene med virksmhetslederne ved innføringstilbudene fremkmmer det gså at elever kan verføres i løpet av undervisningsåret, men at dette sjeldent skjer. 4.3 Vurderinger Sm det fremkmmer av revisjnskriteriene i kapittel 4 har elever i grunnsklen med et annet mrsmål enn nrsk g samisk rett på særskilt nrskpplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den rdinære undervisningen i sklen. Kmmunen må ha rutiner sm sikrer at det tas stilling til m eleven har behv fr særskilt 6 Pedaggisk-psyklgisk tjeneste. 7 Barne- g ungdmspsykiatrisk pliklinikk. nrskpplæring, tspråklig fagpplæring begge deler. Skleeier har ansvar fr å ha riktig g nødvendig kmpetanse. Det fremkmmer av fakta at Fredrikstad kmmune tilbyr følgende språktiltak til minritetsspråklige elever i grunnsklen: Vedtak m pphld i innføringsgrupper (0-2 års varighet). Tilbudet innehlder timer med særskilt nrsk g tspråklig fagpplæring. Vedtak m særskilt språkpplæring i frm av timer med særskilt nrsk, med tilrettelegning g tilpasning innenfr rdinær pplæring. Vedtak m særskilt språkpplæring i frm av timer med særskilt nrsk g tspråklig fagpplæring, med tilrettelegging g tilpasning innenfr rdinær pplæring. Tilrettelegging g tilpasning innenfr rdinær pplæring (tiltak uten vedtak) Særskilt nrsk er hvedinnsatsfaktr, mens tspråklig fagpplæring er en tidlig innsats faktr. Med dette menes at det er den særskilte nrskpplæringen sm pririteres av kmmunen. Vedtak Kmmunens kartlegging g vurdering av den enkelte elev danner grunnlaget fr hvrvidt vedkmmende har en individuell rett på særskilt språkpplæring. I Fredrikstad er det, østfld kmmunerevisjn iks 32

33 på revisjnens tidspunkt, tre ulike nivåer (lite, middels g strt) sm beskriver ressursbehvet fr særskilt nrskpplæring. Behvet skal fremgå av kmmunens karlegging av eleven. Vedtaksmyndighet er delegert til virksmhetsleder skle g det er Utdanningsdirektratets kartleggingsmateriell sm skal ligge til grunn fr kmmunens vurderinger. Det fremkmmer derimt av fakta at det, på revisjnens tidspunkt, benyttes ulike kartleggingsverktøy ute på sklene. Ifølge revisjnen er dette uheldig da vurderingene ikke i str nk grad baserer seg på bjektive felleskriterier. Dette kan igjen føre til en systematisk «frskjellsbehandling» av elevene på kmmunens ulike skler. Kmmunen ppgir at det arbeides med frbedringer på system g praksis på dette feltet. Kmmunen har utarbeidet rutine sm mhandler vurdering av g eventuell gjennmføring av særskilt nrskpplæring i innføringsklasse/gruppe. Det er elever i grunnsklen med annet mrsmål enn nrsk g samisk sm kan få tildelt plass i en innføringsklasse/gruppe. Målet er at de skal pparbeide nrskferdigheter tilsvarende nivå 1 i læreplan fr grunnleggende nrsk. Kmmunens innføringstilbud finnes fr årstrinn. Nyankmne elever tilhørende 1. årstrinn frventes å kunne få sine behv dekket på sine nærskler innenfr rdinær tilpassing g tilrettelegging, samt særskilt språkpplæring. Dette er vurdert til å være barnets beste. Revisjnen har gså gjennm spørreundersøkelsen undersøkt hvrdan lærere ved kmmunens innføringstilbud pplever kmpetanse g ressurser. Påstanden «Sklen har tilstrekkelig kmpetanse til å håndtere de minritetsspråklige elevene på en faglig gd måte» ppnår et gjennmsnittskår på 4,40, ne sm fremstår sm tilfredsstillende fr revisjnen. Det må bemerkes at det her kun er fem respndenter, en av fem har besvart med svaralternativ tre. Sklens ressurser til å håndtere de minritetsspråklige elevene ppnår derimt en ne lavere gjennmsnittskår (3,75). Det må gså her bemerkes at en av fire respndenter besvarer med alternativ en. Dette kan indikere ulikheter i ressurser mellm de ulike innføringstilbudene. Kartlegging Det fremkmmer av fakta at kartlegging av elevene varierer fra skle til skle. Ifølge revisjnen er dette ne sm kan resultere i ulike g mangelfull kartleggings- g vurderingspraksis av elevene. Seksjnen arbeider, på revisjnens tidspunkt, med å utvikle en bedre g mer ensartet praksis fr kartlegginger g vurderinger av disse elevene. Det fremstår fr revisjnen sm m kmmunen evaluerer g videreutvikler sitt pplæringstilbud til språklige minriteter frtløpende g i takt med utfrdringer sm kntinuerlig ppstår. Ifølge revisjnens vurderinger fremstår dette arbeidet sm gdt ivaretatt. Kmpetanse Gjennm spørreundersøkelsen har revisjnen blant annet undersøkt hvrdan ansatte sm arbeider med minritetsspråklige barn på de utvalgte sklene pplever kmpetanse g ressurser. Påstanden «Sklen har tilstrekkelig kmpetanse til å håndtere de minritetsspråklige elevene på en faglig gd måte» ppnår et gjennmsnittskår på 4,26, ne sm revisjnen mener fremstår tilfredsstillende på et verrdnet nivå. Sklens ressurser til å håndtere de minritetsspråklige elevene ppnår derimt en ne lavere gjennmsnittskår (3,36). østfld kmmunerevisjn iks 33

34 5 I HVILKEN GRAD HAR KOMMUNEN IVERKSATT ANDRE INTEGRERINGSTILTAK FOR DENNE GRUPPEN BARN? 5.1 Revisjnskriterier I henhld til kmmunens plan fr mangfld g integrering skal kmmunen sørge fr: At sklene utarbeider plan fr hldningsskapende arbeid. At sklene utarbeider tiltaksplan mt mbbing. Å etablere tiltak fr å mtvirke g frebygge tvangsekteskap g annen æresrelatert vld. Kmpetanseutvikling fr rådgivere i sklen m æresrelatert vld. Videre fremgår det av planen at et krdinert g samhandlende tiltaksapparat er en frutsetning fr å lykkes med integreringen. Når det gjelder samarbeid med eksterne aktører vises det i planen til at frivillig lag g freninger kan være et supplement til kmmunens tjenestetilbud. Kmmunen kan utarbeide kntrakter m tiltak/prsjekt, såkalt «partnerskap fr integrering», med frivillige rganisasjner. Kmmunen administrerer tilskuddsrdningen «Tilskudd til frivillig virksmhet i lkalsamfunn sm bidrar til deltakelse, dialg g samhandling» i regi av integrerings g mangfldsdirektratet (IMDI) g har i denne frbindelse ansvar fr å: Bidra til å gjøre rdningen kjent Lyse ut midlene, frtrinnsvis sammen med andre tilskuddsrdninger sm kmmunen administrerer Utarbeide egne, lkale pririteringer g retningslinjer fr tildelingen Veilede søkere g andre interesserte Behandle søknader m midler til drift av lkale innvandrerrganisasjner g til tiltak g prsjekter sm faller inn under kriteriene fr frivillig virksmhet. Kmmunen ppfrdres til å se tilskuddsrdningen i sammenheng med andre tilskuddsrdninger den frvalter. Tilskuddsrdningen sm virkemiddel bør understøtte kmmunens pririteringer g øvrig arbeid på integreringsfeltet. 5.2 Fakta Alle sklene ppgir å ha en tiltaksplan fr mbbing. Det er kun én ungdmsskle, av de ttalt 18 sklene, sm ppgir å ikke ha plan fr hldningsskapende arbeid. Når det gjelder tiltak fr å mtvirke g frebygge tvangsekteskap g annen æresrelatert vld viser sklene til flere ulike tilnærminger. Av ti barneskler viser tre av disse til verrdnede 8 rutiner g føringer, mens syv ppgir å ikke ha iverksatt tiltak. T av barne- g ungdmssklene ppgir at de har samarbeid med barnevernet ved mistanke i denne type saker. I tillegg viser en av disse gså til at ssiallærer g helsesøster har brsjyremateriell g følger pp elever i frhld til vld g tvangsekteskap. Denne sklen har gså etablert egne jentegrupper hvr dette er tema. Videre har sklen tett ppfølgning dersm elever, særlig jenter på ungdmstrinnet, blir sendt til hjemlandet. Den tredje barne g ungdmssklen viser til at de har utviklet en egen rutine, i tillegg til at dette gså er tema i undervisningen. T av ungdmssklene infrmerer m at temaet er inkludert i undervisningen. En av de andre sklene viser til at de følger rutiner utarbeidet av integrering g mangfldsdirektratet. Den fjerde ungdmssklen ppgir at de ikke har nen tiltak fr å mtvirke/frebygge 8 T av sklene viser til verrdnet plan fra kmmunen g en skle viser til statlig rutine. østfld kmmunerevisjn iks 34

35 tvangsekteskap g æresrelatert vld. Den siste ungdmssklen viser til at tiltak mt tvangsekteskap g æresrelatert vld er et sensitivt tema sm de tar på alvr. Sklen har derfr tatt pp temaet ved flere anledninger. Ved mistanke m knkrete hendelser diskuteres det internt ved sklen i hvilken frm temaet skal tas pp. Ved mistanke m fare fr tvangsekteskap i frkant av utenlandsreise blir freldre g elever infrmert m nrsk lvgivning på mrådet g m mulige prblemer når de returnerer til Nrge. Mistanke m tvangsekteskap kan gså være relevant når elever «frsvinner» til utland/hjemland i lengre tid med grunner sm ferie, bryllup g sklegang i hjemlandet. Det infrmeres fra sklen m at reiser uten å søke rektr m permisjn fr reisen har avtatt betraktelig etter innstramming m fraværsregler g avslag på søknader m fri. Elever sm pphlder seg i hjemlandet lengre enn lvlig blir gså skrevet ut av sklen. Når det gjelder vld vises det til at det er vanskelig å avdekke hvrvidt vlden er æresrelatert kulturelt betinget. Det påpekes videre at all vld er frbudt i Nrge g sklen behandler alle tilf med like strt alvr. Sklen har hatt saker der mr har meldt m vld fra far g hvr sklen har assistert hjelp mt krisesenter g barnevern. Kmmunen har utviklet en rutine «Hva gjør jeg ved bekymring fr radikalisering g vldelig ekstremisme?» Rutinen er gjeldene fr hele kmmunen, samt ledere i frivillige rganisasjner. Her fremgår det at bekymring i første mgang skal drøftes med virksmhetsleder g fresatte. Rutinen er ny men ikke datert. Kmmunen har gså utviklet et undervisningspplegg i samfunnsfag knyttet til radikalisering g ekstremisme. Faktabks 9: Øvrige rutiner Virksmhetsleder helsevern fr barn g unge viser til at virksmheten har egne rutiner når det gjelder frebygging av kjønnlemlestelse. De har ikke egne rutiner sm spesifikt retter seg mt tvangsekteskap. Barnevernleder pplyser at barnevernet benytter Barne- g likestillingsdepartementets veiledere når det gjelder tiltak fr å mtvirke g frebygge tvangsekteskap g annen æresrelatert vld. Vedrørende andre integreringstiltak fr minritetsspråklige barn ppgir flere av barnesklene at de har samarbeid med eksterne aktører sm det lkale idrettslaget. Samarbeid med andre skler blir gså nevnt i denne frbindelse. Videre vises det gså til interne tiltak sm fkus på å inkludere alle i lek g fadderrdning. En av barne- g ungdmssklene viser til at de har fkus på alle elevene sm individer g det mangfldet de representer. I denne frbindelse påpekes det at det fte er vksne sm plasserer elevene i båser, mens elevene ser på hverandre sm medelever g at de går på en skle med mangfld. En av ungdmssklene infrmerer m at krdinatr g ssiallærer gjennmfører dialgmøter mellm nrske- g minritetselever fr å lære m hverandres kultur g hldninger. En annen av ungdmssklene viser til at de på eget initiativ har hatt møte med ledelsen i en av mskéene i Fredrikstad fr å bli kjent med, g drøfte faglige g kulturelle utfrdringer. Ved denne sklen er det i tillegg iverksatt flere interne tiltak. Et eksempel på dette er «Yung mentrs» hvr 10. klasseelever assisterer lek i alle friminutt. Fr minritetselever sm ikke frstår alle regler g kder i utelek er dette et viktig tiltak. Denne sklen infrmerer gså m at minritetselevene liker alle tiltakene sm er iverksatt ved sklen. Kmpetanseutvikling fr rådgiverne i sklen Alle barne- g barne- g ungdmssklene ppgir å ha en egen kntaktpersn pp mt migrasjnsfeltet. Vedkmmende har ulike ppgaver sm blant annet mfatter: Administrasjn g krdinering av timeressurser g lærere Utarbeide vedtak g ppfølgning av elever Være sklens bindeledd g kntaktpersn pp mt de tspråklige lærere g FRIS 9 9 Fredrikstad internasjnale skle østfld kmmunerevisjn iks 35

36 Være NAFO 10 - kntaktpersn En av ungdmsklene har få minritetsspråklige elever g denne sklen har ikke en egen kntaktpersn knyttet til migrasjnsfeltet. De fire andre ungdmsklene ppgir å ha persner sm ivaretar denne funksjnen. Tre av disse pplyser m at de ikke arbeider med kmpetanseutvikling fr rådgivere m æresrelatert vld. En av disse ungdmssklene viser i denne frbindelse til at det har kmmet signaler fra kmmunen m at det skal gjennmføres kmpetanseheving på mrådet. Den fjerde ungdmssklen pplyser at de får kmpetanseutvikling på mrådet gjennm å være en Dembra skle. Ved den siste ungdmssklen vises det til at ssiallærere g rådgivere deltar på kurs. All kmpetanseutvikling på mrådet deles i etterkant med alle ansatte ved sklen. Samarbeid med eksterne aktører Kmmunen har ikke inngått knkrete kntrakter med frivillige rganisasjner sm mtales sm «partnerskap fr integrering» men har flere intensjnsavtaler med frivillige sm mhandler knkrete tiltak. I praksis bedriver gså kmmunens nye integreringskrdinatr en del partnerskapsarbeid med flere rganisasjner hvr det er igangsatt flere ulike tiltak. I rapprt «Tiltak fr et gdt g inkluderende ppvekstmiljø» sm er gjennmført av NTNU Samfunnsfrskning på ppdrag fra Barne- g likestillingsdepartementet presenteres ti ulike case sm er karakterisert sm vellykkede g slik kan virke sm eksempler på «gde praksiser». Bakgrunnen fr prsjektet er departementets arbeid fr å bedre barn g ungdms ppvekst- g levekår, g målsettingen har vært å undersøke ulike tiltak sm har sm mål å inkludere barn g unge, samt skape lavere terskel fr deltakelse. Trara-prsjektet Trara-prsjekt er mtalt i rapprten. Prsjektet er et inkluderingsprsjekt rettet mt sårbare barn g unge. 10 Nasjnalt senter fr flerkulturell pplæring Faktabks 10: Trara skle Trara skle er en byskle med i underkant av 400 elever, lkalisert midt mellm det sm karakteriseres sm rød g grønn sne 11. Det betyr at flere av elevene ved sklen kmmer fra familier med dårlig øknmi, g prsent av elevene har innvandrerbakgrunn. På sklen går det barn fra 40 ulike nasjner. (Kilde: Tiltak fr et gdt g inkluderende ppvekstmiljø NTNU Samfunnsfrskning). Prsjektet går ut på å arrangere aktiviteter fr barn utenm skletiden, lkalisert på sklens mråde. Med utgangspunkt i ønsker fra elevene g deres freldre er det blitt satt i gang tiltak med svømmepplæring, ftballskle, karategruppe, turn, skating, basketball m.m. Man har arbeidet svært «tett på» med rekruttering av elever, g særlig elever man har kategrisert sm utsatt i faresnen. Det ble etablert et tett samarbeid med Fredrikstad Idrettsfrening (FRID), g freldre er blitt invitert til å være til stede under aktiviteter. I datamaterialet fra både elever g freldre blir det lagt vekt på sm psitivt at tilbudet er gratis, at det er lkalisert på sklens mråde g at det alltid er trygge vksne til stede. Videre fremhldes det fra sklen at samarbeidet med FRID har vært avgjørende fr å skape et gdt tilbud g at man gjennm prsjektet har fått en utvidet dialg med freldrene, særlig freldre med innvandrerbakgrunn. Prsjektet har hatt str ppslutning blant sklens elever. Høsten 2014 var nesten 200 elever påmeldt ulike tiltak, dette utgjør ver halvparten av elevene på sklen. Bedre utbytte av tspråklig fagpplæring et prsjekt mellm Kjølberg g FRIS Kjølberg skle g Fredrikstad internasjnale skle (FRIS) har samarbeidet m prsjektet 11 Fredrikstad har kartlagt levekår (levekårssner) på mindre gegrafiske mråder sm ett ledd i arbeidet med å bedre levekårene i kmmunen. Rød sne indikerer mråder med utfrdrende levekår, spesielt knyttet til øknmi, mens grønn sne indikerer gde levekår. østfld kmmunerevisjn iks 36

37 «Trekantsamarbeidet». «Trekantsamarbeid» betegner samarbeidet mellm tspråklig lærer, lærer i grunnleggende nrsk g klasselærer. Hensikten har vært å rganisere tspråklig fagpplæring slik at minritetsspråklige elever skal få et mer helhetlig pplæringstilbud. Det var rektrene ved de t prsjektsklene sm tk initiativ til prsjektet. De hadde begge erfart at de tspråklige lærerne hadde en arbeidssituasjn sm førte til dårlige samarbeidsmuligheter. De tspråklige lærerne var engasjert i så mange klasser g ved så mange skler, at det var vanskelig å finne tid til samarbeid. Manglende samarbeid bidr igjen til at ressurstildelingen til de minritetsspråklige elevene ikke ble utnyttet ptimalt. I prsjektet «Trekantsamarbeid» har det vært arbeidet spesielt med å utnytte ressursene til tspråklig pplæring, gjennm å tilrettelegge fr perider med økt timeressurser med tspråklige lærere g tett samarbeid mellm tspråklige lærere g øvrige lærere m innhld g gjennmføring av pplæringen. Prsjektets mål g delmål er sm følger: 1. Å utvikle gde samarbeidsrutiner mellm tspråklige lærere, særskilt nrsklærere g klasselærere rundt de tspråklige elevene g i større grad gjøre nytte av tspråklig klasselærer sm medlærer a. Bedre rganisering av bruk av tspråklige lærere b. Etablere gde rutiner fr samarbeid c. Innlemme tspråklige klasselærer i stasjnsundervisning sm fregår på trinnet d. Tydeliggjøre frventninger mellm tspråklig lærer g klasselærere 2. Å bedre kvaliteten på både særskilt språkpplæring g pplæringen i skriftlige fag g lesefag fr de tspråklige elevene a. Bedre muntlige g skriftlige ferdigheter hs de tspråklige elevene ved økt tspråklig læringstrykk inn mt eksisterende undervisningspplegg på trinnet med fkus på begrepstrening g rdavklaring 3. Å utvikle gd praksis innenfr mrådet freldresamarbeid fr å sikre best mulig læringsutbytte fr eleven a. Se g bruke freldre sm en ressurs b. Gi fresatte mulighet til medvirkning i læringsarbeidet c. Tydeliggjøre frventninger mellm lærere g freldre d. Utvikle gd infrmasjnsflyt mellm 1hjem g skle 4. Å bidra til spredning av kunnskap g kmpetanse i etterkant av prsjektperiden. Prsjektet ble gjennmført i periden , g er blitt evaluert av Høgsklen i Østfld. Prsjektet kan vise til høy målppnåelse, g har bidratt til at elever g lærere kjenner hverandre bedre, samarbeider bedre, har større innsikt g frståelse av ulike behv fr tilrettelegging g ulike ressurser g kunnskap. Begge sklene, Kjølberg g Fredrikstad internasjnale skle, har gjennmført flere prsjekter innenfr det flerkulturelle feltet. Begge sklene har gså frem til skleåret gså vært fkusskler i regi av Nasjnalt senter fr flerkulturell pplæring (NAFO). Kjølberg skle, Trara skle, Nøkleby skle g Cicignn barne- g ungdmsskle har deltatt i det landsmfattende FUG 12 -prsjektet: «Minritetsspråklige freldre en ressurs fr elevenes pplæring i sklen» 13. Dette prsjektet har hatt sm hvedmål at freldre med minritetsbakgrunn skal få økt trygghet g styrke i sin rlle sm freldre, slik at barna kan fungere gdt i et flerkulturelt samfunn. Og videre at samarbeidet mellm hjem g skle skal styrkes. Prsjektets delmål mhandler ulike tiltak fr å øke bevisstheten m samarbeidet mellm minritetsspråklige hjem g skle g å utvikle md fr økt g bedre kmmunikasjn mellm disse gruppene. Det fremkmmer av NORUT sin evaluering av prsjektet at freldrene er gdt 12 Freldreutvalget fr Grunnsklen. 13 NORUT samfunnsfrskning har på ppdrag fra Utdanningsdirektratet evaluert prsjektet. østfld kmmunerevisjn iks 37

38 frnøyd med tiltakene g mener at de gjennm tiltakene er blitt bedre kjent med sklen, lærerne g barnas sklehverdag. Også lærerne vurderer prsjektet psitivt. Den største gevinsten i frhld til lærerne ser ut til å være bevisstgjøringsprsessen sm dette prsjektet har ført med seg. Tiltak sm er gjennmført sm en del av prsjektet er blant annet: Mødretreff Diverse utflukter Treff fr kurdere Fedretreff Freldremøter med tlk fr språkhmgene grupper Styrking av det ssiale miljøet på klassenivå Inkludere de nyankmne freldrene i klassen på en gd g trygg måte Evaluering av tiltakene underveis Tilskuddsrdning fra integrerings- g mangfldsdirektratet Fredrikstad kmmune vertk ansvaret fra fylkeskmmunen knyttet til å tildele tilskudd til frivillig virksmhet. Oppgaven knyttet til rdningen innebærer blant annet at kmmunen skal utlyse g frdele midlene. Endringen i ansvarsfrhldet, fra fylkeskmmunen til kmmunen, er ment å bidra til å styrke lkal frankring g samarbeid med innvandrerrganisasjner i kmmunene sm frvalter rdningen. Tilskuddsrdningen administreres av seksjn fr Helse g velferd, g det rapprteres til integrerings- g mangfldsdirektratet (IMDI) sm er ansvarlig fr rdningen. Frmålet med rdningen er «Å skape nye møteplasser g aktiviteter i lkalsamfunnet på tvers av ulike grupper i beflkningen. Tiltakene skal være knyttet til integrering g inkludering av persner med innvandrerbakgrunn. Tilskudd skal bidra til å skape økt tillit til g økt tilhørighet til det nrske samfunnet». Sm det fremgår av frmålet retter ikke tilskuddsrdningen seg eksplisitt mt minritetsspråklige barn. Midlene måtte benyttes inneværende år (altså 2015), g det var nødvendig fr kmmunen å få kunngjrt g tildelt midler så raskt sm mulig, slik at rganisasjnene fikk mulighet til å benytte midlene. Seksjn fr Helse g velferd ble gitt krdineringsansvaret fr rdningen, mens seksjn Kultur, miljø g byutvikling g seksjn Utdanning g ppvekst bist med saksbehandlingen g infrmasjnsarbeidet. Kmmunen har utarbeidet infrmasjnsbrev, annnse, søknadsskjemaer g andre dkumentmaler til rdningen. I tillegg til kunngjøring i dagspressen g på kmmunens nettside, ble ulike innvandrerrganisasjner, frivillige rganisasjner, tidligere mttakere av tilskudd, samt mangflds- g integreringsmrådet infrmert gjennm mail, brev g telefnkntakt. Det fremgår av saksfremlegg 45/15 14 at rdningen ble kunngjrt 24. april 2015, med søknadsfrist 22. mai. Fr å sikre rask utlysning ble det ikke utarbeidet kmmunale retningslinjer fr tildelingen i Ifølge spesialknsulent helse g velferd ble det vurdert mer hensiktsmessig å avvente utarbeidelsen av kmmunale retningslinjer til administrasjnen hadde rapprtert fr frvaltningen av rdningen i årsrapprt til IMDI 1. april Kriteriene i rundskriv 11/2015 ble lagt til grunn fr saksbehandlingen. Samtidig har saksbehandlergruppen tilnærmet seg praksisen sm fylkeskmmunen har hatt med utmåling av driftstilskudd basert på betalende medlemskap. Kmmunen har stilt krav m minimum 25 betalende medlemmer g minimumstilskudd på 5000 krner. Fr 100 medlemmer g ver ble det gitt driftstilskudd på krner. I utøvelse av skjønn har det fr driftstilskuddene vært vektlagt at rdningen ikke skal skape større hindre fr deltakelse. I vurderingen av tilskudd til frivillig virksmhet 14 «Frvaltning av tilskudd til frivillig virksmhet i lkalsamfunn sm bidrar til deltakelse, dialg g samhandling rientering.» Behandlet i Helse- g velferdsutvalget østfld kmmunerevisjn iks 38

39 ble det vektlagt tiltak sm tilrettelegger fr møteplasser sm fremmer dialg på tvers av ulike grupper, samt svømmepplæring sm aktivitetstiltak. Generelt er det utøvd str skjønn i tlkning av krav til dkumentasjn. Dkumentasjnens gyldighet kan kntrlleres ved stikkprøver, revisjn g/ andre kntrlltiltak. Det er i tillegg i vedtaksfrm stilt vilkår m ytterligere dkumentasjn, sm må innfris før tilskudd utbetales. Det ble mttatt 27 søknader m tilskudd til frivillig virksmhet g syv søknader m driftstilskudd til innvandrerrganisasjner. Samlet søknadsbeløp var på i verkant av 1,3 milliner krner. Det ble fattet vedtak m tildeling den 15. juni. Tilskuddsrdningens samlede ramme ( krner) medførte at flere tiltak kun delvis ble innvilget, mens andre fikk avslag. Alle midler ble tildelt hvr kr ble gitt i tilskudd til drift av innvandrerrganisasjner 15 g krner er gitt sm tilskudd til tiltak i regi av frivillige rganisasjner g/ innvandrerrganisasjner. Av disse midlene er krner til tiltak i regi av innvandrerrganisasjner, g krner til tiltak i regi av andre frivillige rganisasjner. Kmmunen har mttatt en klage på avslag. Klagen er behandlet g videresendt IMDI sm endelig klageinstans. IMDI har ppretthldt kmmunens avslag. Det fremgår av saksfremlegget (45/15) at frvaltningen av rdningen fr 2015 bærer preg av å ha vært under et tidspress fr å kunne frdele midlene, samt at rdningen var ny fr kmmunen. Videre fremgår det av samme saksfremlegg at: «Kmmunen frvalter ulike tilskuddsrdninger til ulike frmål fr frivillige g ideelle rganisasjner. Integreringsarbeidet g samhandling med frivillig sektr angår kmmunen sm helhet g er ikke begrenset til en enkelt seksjns ansvarsmråde. Rådmannen mener at rganisatrisk plassering av denne rdningen bør avklares nærmere etter en gjennmgang g avklaring av grensesnitt til andre tilskuddsrdninger. Det 15 Frdelt på seks rganisasjner. bør gså vurderes å fastsette egne kmmunale retningslinjer fr rdningen før en eventuell ny søknadsrunde i Dette vil samtidig gi føringer fr hvilket nivå av kntrlltiltak sm kmmune skal gjennmføre. Samtidig bør det gså vurderes en harmnisering av søknadsfrister, retningslinjer g tildelingsprsedyrer i ulike rdninger. Dette vurderingsarbeidet planlegges igangsatt i nvember 2015». Det er besluttet at kmmunen behlder tilsvarende struktur i 2016 hva gjelder saksbehandlingen. Seksjn helse g velferd krdinerer rdningene, mens saksbehandlere fra seksjn helse g velferd, seksjn utdanning, ppvekst g kultur g seksjn miljø g byutvikling vurderer søknadene i felles tildelingsmøte. Innstilling av vedtak skal gdkjennes av kmmunalsjef helse g velferd. Ny retningslinje Det er utarbeidet ny retningslinje 16 fr tilskuddet sm ble vedtatt i helse g velferdsutvalget 22. juni Retningslinjen innebærer at seksjn fr helse g velferd frtsetter krdinering av rdningen, samt at en tverrseksjnell saksbehandlingsgruppe vurderer søknadene g at vedtak fattes administrativt. Gjennm retningslinjen er det utarbeidet vurderingskriterier hvr hensikten blant annet er å synliggjøre kmmunens satsningsmråder innenfr integreringsarbeidet. I saksfremlegget (14/24126) fremgår det at vurderingskriteriene gså vil være et hensiktsmessig verktøy, både når det gjelder vurdering av søknadene g begrunnelse fr vedtak. Vurderingskriteriene vil i tillegg være nyttig infrmasjn til søkerne i søknadsprsessen. I saksfremlegget vises det til at tilskuddsmidlene, knyttet til disse tilskuddene, i størst grad benyttes innenfr et avgrenset gegrafisk mråde. I frbindelse med at kmmunen administrerer flere ulike tilskuddsrdninger i ulike seksjner skisseres 16 «Retningslinje fr tilskudd til frivillig virksmhet i lkalsamfunnet sm bidrar til deltagelse, dialg g samhandling i Fredrikstad kmmune(imdi- midler) østfld kmmunerevisjn iks 39

40 tiltak fr å gjøre kmmunens ulike tilskudd bedre kjent blant rganisasjnene. Videre fremgår det: «Neste års søknadsrunde vil kunne vise m eventuelle infrmasjnstiltak bidrar til flere søknader fra flere mråder i Fredrikstad.» Tilskuddsrdninger med lignende frmål må tas med i en helhetsvurdering av alle søknadene. Tilskuddsrdninger til frivillige g ideelle rganisasjner Kmmunen ønsker å bedre synliggjøringen med tilskuddsrdningene g være tydeligere på målgrupper, frmål g søknadsdat. Dette fr å gi publikum gd infrmasjn g veiledning. Seksjn helse g velferd har gjennm flere år støttet ulike ideelle g frivillige rganisasjner øknmisk. Den 24. september 2014 ble det vedtatt å gjennmføre plitisk behandling av tildeling av tilskuddsmidler til frivillige g ideelle rganisasjner på helse- g velferdsmrådet fra g med Det ble i denne frbindelse fastsatt en egen retningslinje fr rdningen hvr første tildeling i henhld til ny retningslinje ble gjrt av helse -g velferdsutvalget 14. januar det ble da tildelt tilskudd på til sammen krner Tildelingen fr 2016 utgjrde krner Spesialknsulent helse g velferd viser til at arbeidet med å få en felles versikt ver søknadsfrister, retningslinjer g tildelingsprsedyrer i ulike tilskuddsrdninger kmmunen administrerer, ble påbegynt i januar Saksbehandlerne fr de ulike tilskuddsrdningene innenfr helse g velferd, utdanning g ppvekst g kultur, miljø g byutvikling gjennmførte sitt første møte 27. januar, hvr agendaen var felles infrmasjn m kmmunens ulike tilskuddsrdninger. Det er flere av kmmunens tilskuddsrdninger sm har verlappende målgrupper g frmål. 17 Utvalgssak 2/16 «Frdeling av tilskudd til frivillige g ideelle rganisasjner fr 2016» Behandlet i Helse g velferdsutvalget Ordningene sm var representert på møtet var: Tilskudd til kunst g kulturtiltak Driftstilskudd til lag g freninger, mfatter t tilskudd Driftstilskudd kultur Driftstilskudd- idrett Tilskudd til deltakelse, dialg g samhandling (IMDI tilskuddet) Tilskudd til helse g velferdsfrmål i Fredrikstad kmmune Tilskudd fra Fredrikstad kmmunes lkalsamfunnsfnd Tilskudd til fattigdmsbekjempelse fr barn g ungdm g fr møteplass fr ungdm består av t tilskudd Nasjnal tilskuddsrdning mt barnefattigdm Barne- g ungdmstiltak i større bysamfunn- åpne møteplasser De ansatte sm arbeider med tilskudd samarbeider m å få samlet g utarbeidet enhetlig infrmasjn m samtlige tilskuddsrdninger. Det arbeides med infrmasjn på kmmunens nettside, g det sees på muligheten fr en felles brsjyre. I tillegg vurderes det m det er mulig å gjennmføre en infrmasjnskveld fr frivillige, lag g rganisasjner hvr tilskuddsrdningene presenteres g det kan gis veiledning i søknadsskriving. Dette er pågående arbeidsprsesser sm ikke er ferdigstilt pr. 5. april Saksbehandlerne med ppfølgingsansvar fr de ulike rdningene vil tilstrebe å møtes minst t ganger i året fr å diskutere fellessøknader sm kan tilhøre andres rdninger. Tilskuddsrdninger fr målgruppen Kmmunen har flere tilskuddsrdninger sm indirekte kan sies å være integreringstiltak sm mfatter målgruppen barn i alderen 6-16 år. Tiltak innenfr kunst g kultur skal være åpne fr alle g først g fremst bidra til kulturtilbud. T av tiltakene sm har fått støtte fr første halvår 2016 bærer preg av å være integreringstiltak sm kan mfatte målgruppen: Fredrikstad Janitsjarskle- musikalsk rytmeseminar østfld kmmunerevisjn iks 40

41 Kurdish Wmen Rights- Markering av Newrz Tilskudd til Fredrikstad Idrettsråd (FRID) har blitt innvilget både gjennm tilskudd til idrettsfrmål g gjennm tilskudd til helse g velferdsmål. Gjennm tilskudd til helse g velferdsfrmål har FRID fått tildelinger med tiltakene: Kntakttrenere FRID sklen Samarbeidstiltak Idrett- skle Frivillighetssentralene Sentrum, Øst g Vest har gså blitt tildelt tilskudd til helse g velferdsfrmål gjennm tiltakene: Kvinnegrupper ( inkludert deres barn med ulike aktiviteter) Leksehjelp Jentegruppe fr innvandrere Nrskpplæring (kun Frivillighetssentral Vest) Når det gjelder det tidligere nevnte tilskudd til fattigdmsbekjempelse fretar kmmunen en plitisk behandling av pririteringen blant søknadene. Søknadene versendes deretter Barne-, ungdms- g familiedirektratet fr endelig behandling g tildeling. Fr 2016 er kmmet inn fire søknader sm kan sies å være integreringstiltak g sm kmmunen har anbefalt departementet m å støtte: «Mulighet fr ferie g ferietilbud uten særlig grad av egenandel» «Smmertilbud Fritidsklubbene i Fredrikstad» «Ferieaktivitet ftball/håndball» «Kulturhuset Qulthus g klubb Q- kulturprduksjner fr barn g unge» Spesialknsulent ved helse g velferd viser til at den administrative frvaltningen av tilskuddsrdningen «tilskudd til frivillig virksmhet i lkalsamfunn sm bidrar til deltakelse, dialg g samhandling (IMDI tilskuddet) er relativt ny fr kmmunen, g har et relativt lite budsjett. Det er først ved årsrapprteringen til IMDI 1. april 2016 at rdningen har vært frvaltet i et år av Fredrikstad kmmune. Sammenheng mellm tilskuddsrdninger Sm beskrevet tidligere har seksjn fr helse g velferd gjennm flere år støttet ulike ideelle g frivillige rganisasjner øknmisk. I utvalgssak 2/16 18 gis det gså en beskrivelse av IMDIs tilskuddsrdning, samt at kmmunene gså skal verta tildeling av det statlige tilskuddet til frivillighetssentralene. Tidspunkt fr verføring når det gjelder dette, g hva ansvaret innebærer fremgår av Kmmuneprpsisjnen Spesialknsulent infrmerer m at rådmannen vil avklare hvr det statlige tilskuddet til etablering g drift av frivillighetssentraler skal ligge administrativt fra I utvalgssaken fremgår det gså hvilke søkere sm har mttatt støtte ver IMDI tilskuddet, m kmmunen andre samarbeider med søkerne g m søkerne mttar tilskudd fra andre. Størrelse på et eventuelt tilskudd fra andre fremgår ikke. Spesialknsulent viser til at når det gjelder tilskudd til helse g velferdsmål har helse g velferdsutvalget bedt m at det i frkant av utlysning fremlegges sak m føringer g utlysning g eventuelle frslag til revisjn av retningslinjen fr tilskuddsrdningen. IMDI tilskuddets grensesnitt pp mt helse g velferdsfrmål vil i denne frbindelse måtte bli vurdert. Videre infrmerer spesialknsulent m at det i saksbehandlingen av søknadene fr 2016, fra saksbehandlernes side, er vurdert å støtte tiltak sm samarbeider med kmmune g/ andre frivillige rganisasjner, i tillegg til videreføring av støttede tiltak i Saksbehandlergruppen har før innstilling på vedtak vært i dialg med integreringskrdinatr ved Friskliv g mestring, NAV intr team g kmmuneverlege fr å få innspill sm sikrer at innstillingen er i tråd med kmmunale pririteringer på integreringsmrådet. 18 «Frdeling av tilskudd til frivillige g ideelle rganisasjner fr 2016» Behandlet i helse g velferdsutvalget Prp. 123 S ( ) Kmmuneprpsisjnen 2017 østfld kmmunerevisjn iks 41

42 Saksbehandlerne mener at IMDI tilskuddet i større grad vil kunne understøtte kmmunens pririteringer g arbeid på integreringsfeltet ved at det årlig i utlysning tydeliggjør mråder sm kmmunen ønsker priritert. Spesialknsulent viser til at prsedyre g frslag til pririterte mråder må bygge på handlingsplan g øvrige planstrategier på mrådet. Det er fr tidlig fr en fullstendig effektvurdering av IMDI tilskuddet, men han påpeker at selv begrensede midler gir muligheter til å utvikle g understøtte samarbeid med frivillig sektr g spesielt innvandrerrganisasjner sm bidrar til integrering generelt. Dette gjelder ikke nødvendigvis spesifikt målgruppen barn g unge 6-16 år, g i et slikt lys er IMDI tilskuddet et virkemiddel fr å understøtte kmmunens pririteringer g øvrig arbeid på integreringsfeltet. 5.3 Vurderinger Det fremgår av plan fr mangfld g integrering at kmmunen skal sørge fr at sklene i Fredrikstad utarbeider en plan fr hldningsskapende arbeid g en tiltaksplan mt mbbing. Fakta viser at alle sklene i undersøkelsen ppgir å ha en tiltaksplan mt mbbing ne vi finner tilfredsstillende. Det er en av de 18 sklene sm ppgir å ikke ha plan fr hldningsskapende arbeid. Vi understreker at en manglende plan likevel kan innebære at sklen jbber med hldningsskapende arbeid i praksis. Det er imidlertid revisjnens vurdering at frmalisering av planer er nødvendig, både med hensyn til å tydeliggjøre g knkretisere hvilke utfrdringer sklene har, samt redegjøre på hvilken måte disse skal håndteres g følges pp. Videre fremgår det av kriteriene at kmmunen skal sørge fr å etablere tiltak fr å mtvirke g frebygge tvangsekteskap g annen æresrelatert vld. Ungdmssklene g barneg ungdmssklene viser i denne frbindelse til flere ulike tilnærminger sm samarbeid med eksterne aktører, infrmasjn gjennm utdeling brsjyrer g dialg med freldre samt at temaet inkluderes i undervisningen. En av sklene viser gså til at de har etablert egne jentegrupper hvr dette er tema g at sklen har tett ppfølgning dersm elever, g særlig jenter på ungdmstrinnet blir sendt til hjemlandet. Revisjnen finner det psitivt at flere av sklene har iverksatt knkrete tiltak sm gså følges pp. På den andre side er det syv av ti barneskler, g en av fem ungdmsskler sm ppgir å ikke ha iverksatt tiltak knyttet til disse temaene. På bakgrunn av sklenes ulike tilnærminger er det revisjnens vurdering at det bør gis verrdnede føringer fr hvrdan sklene skal arbeide med å frebygge tvangsekteskap g annen æresrelatert vld. På den ene side vil det være naturlig at sklene har ulik strategi når det gjelder å nærme seg dette temaet, sett pp mt andelen minritetsspråklige barn ved den enkelte skle. På den andre side bør ikke andelen minritetsspråklige barn ha ne å si fr hvrvidt sklene iverksetter tiltak ikke. En tilnærming kan være at kmmunen utarbeider en strategi hvr temaet tilpasses barna på ulike alderstrinn gjennm hele skleløpet. En av årsakene til at de fleste barnesklene i undersøkelsen ppgir å ikke ha iverksatt tiltak knyttet til tvangsekteskap g æresrelatert vld kan være at dette anses sm en prblemstilling sm ikke er relevant fr barn i barnesklen sammenlignet med barn på ungdmssklen på grunn av barnas alder. Det kan i midlertid virke frebyggende dersm barn så tidlig sm mulig tilegner seg kunnskap m emnet. I frhld til radikalisering g vldelig ekstremisme finner revisjnen det psitivt at kmmunen i tillegg til å ha utarbeidet en verrdnet rutine, gså har utviklet et undervisningspplegg i samfunnsfag knyttet til dette temaet. Når det gjelder andre integreringstiltak viser fakta at flere av barnesklene har samarbeid med idrettslag g andre skler i tillegg til å ha iverksatt interne tiltak hvr fkus er å inkludere alle elevene. I tillegg til at t av ungdmssklene gså viser til interne tiltak, har en av disse gså etablert kntakt med en østfld kmmunerevisjn iks 42

43 av mskeene i Fredrikstad, ne revisjnen finner psitivt. I henhld til kriteriene skal kmmunen sørge fr kmpetanseutvikling fr rådgivere i sklen m æresrelatert vld. Gjennmgangen viser at alle barne g ungdmssklene ppgir å ha en egen kntaktpersn knyttet til migrasjnsfeltet, ne vi finner psitivt. Gjennm kntakt med aktører sm Fredrikstad internasjnale skle g Nasjnalt senter fr flerkulturell pplæring, NAFO, er det gså rimelig å anta at kmpetanseutvikling blir ivaretatt. Tre av fem ungdmsskler pplyser at de ikke arbeider med kmpetanseutvikling fr rådgivere m æresrelatert vld. Det har kmmet signaler fra kmmunen m at det skal gjennmføres kmpetanseheving på mrådet, g det er vår vurdering at det i denne frbindelse gså bør knkretiseres på hvilken måte kmpetanseutviklingen fr rådgiverne i sklen skal ivaretas. I henhld til kriteriene kan kmmunen utarbeide kntrakter m «partnerskap fr integrering» med frivillige rganisasjner. Gjennmgangen viser at kmmunen ikke har inngått knkrete kntrakter med frivillige rganisasjner, men at det likevel drives partnerskapsarbeid i praksis sm invlverer flere aktører. Trara- prsjektet, sm er et inkluderingsprsjekt rettet mt sårbare barn g unge hvr det arrangeres aktiviteter fr barn utenm skletiden på sklens mråde, er et eksempel på dette. I frbindelse med dette prsjektet er det etablert et samarbeid med Fredrikstad Idrettsfrening, FRID. Videre har Kjølberg skle g Fredrikstad internasjnale skle gjennmført flere prsjekter innenfr det flerkulturelle feltet i tillegg til at begge sklene gså har vært fkusskler i regi av Nasjnalt senter fr flerkulturell pplæring. Sklene Kjølberg, Trara, Nøkleby g Cicignn barne- g ungdmsskle har gså deltatt i et prsjekt hvr hvedmålet har vært å øke trygghet til freldre med minritetsbakgrunn i sin rlle sm freldre, samt styrke samarbeidet mellm hjem g skle. Etter vår vurdering viser både etablering av, g deltagelse i de ulike prsjektene at kmmunen i tillegg til å ha iverksatt en rekke knkrete tiltak gså har fkus på en læringsbasert tilnærming når det gjelder integreringsfeltet. Det er revisjnens vurdering at kmmunen har gjrt en tilfredsstillende jbb når det gjelder sitt ansvar knyttet til å administrere tilskuddsrdningen fra integrerings g mangfldsdirektratet. Vi legger her til grunn fakta sm viser at kmmunen har utarbeidet infrmasjnsbrev, annnse, søknadsskjemaer g dkumentmaler i frbindelse med rdningen. Videre er rdningen gjrt kjent både gjennm dagspressen, kmmunens nettsider i tillegg til at ulike innvandrerrganisasjner, frivillige rganisasjner g tidligere mttakere av tilskudd innenfr feltet har fått infrmasjn gjennm e-pst, brev g telefn. Kmmunen har gså utarbeidet egne lkale pririteringer, g ny retningslinje fr tilskuddet ble vedtatt 22. juni Kmmunen har gjennm flere år støttet ulike ideelle g frivillige rganisasjner øknmisk. Arbeid med å få en felles versikt ver søknadsfrister, retningslinjer g tildelingsprsedyrer fr de ulike tilskuddsrdningene sm kmmunen administrerer ble påbegynt i januar Kmmunen har gså satt i gang arbeid fr å få samlet g utarbeidet enhetlig infrmasjn m samtlige tilskuddsrdninger ut til publikum. I denne frbindelse arbeides det med infrmasjn på kmmunens nettside i tillegg til at det vurderes å gjennmføre en infrmasjnskveld hvr det blant annet kan gis veiledning i søknadsskriving. Gjennm å ha et verrdnet g helhetlig fkus på de ulike tilskuddsrdningene er det revisjnens vurdering at kmmunen følger integrerings g mangfldsdirektratets ppfrdring m å se tilskuddsrdningen i sammenheng med andre tilskuddsrdninger. Videre fremgår det gså av fakta at kmmunen har fkus på at tilskuddsrdningen skal bidra til å styrke kmmunens pririteringer g øvrige arbeid på integreringsfeltet, ne vi finner psitivt. østfld kmmunerevisjn iks 43

44 Kmmunen har iverksatt en rekke psitive tiltak knyttet pp mt integreringsfeltet. Fakta viser gså at kmmunen har et helhetlig perspektiv knyttet til de ulike tilskuddsrdningene, ne revisjnen finner psitivt. På den andre side viser gjennmgangen til dels stre variasjner når det gjelder sklenes tilnærming pp mt de ulike utfrdringene. I henhld til kmmunens egen plan er en frutsetning fr å lykkes med integreringen at tiltaksapparatet er krdinert g samhandlende. Et krdinerende g samhandlende tiltaksapparat frutsetter i første rekke et helhetlig system med klare mål, definerte ppgaver, samt tydelig ansvarsfrdeling g kmmunikasjnslinjer. Etter vår vurdering viser gjennmgangen at kmmunen ikke fullt ut har dette på plass. østfld kmmunerevisjn iks 44

45 6 KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Kmmunen skal sørge fr at det sikres tverrfaglig samarbeid g gde samarbeidsrutiner i vergangen mellm barnehage g grunnskle, g vi finner at kmmunen har etablert en rutine sm sikrer dette. Når det gjelder verføringer av pplysninger fra barnehage til skle er det barnas fresatte selv sm avgjør hvilke pplysninger sm skal verføres ne sm kan påvirke infrmasjnsgraden. Undersøkelsen knyttet til samarbeid mellm barnehage g barneskle kan indikere ulikheter mellm sklene/ barnehagene. I frbindelse med vergang fra barneskle til ungdmsskle er det ikke etablert en verrdnet rutine. Fem av åtte ungdmsskler ppgir at de har utarbeidet frmaliserte rutiner sm mhandler vergangen, samtidig pplyser t av de tre resterende sklene å ha en fast praksis knyttet til vergangen. Det er revisjnens ppfatning at samtlige skler burde ha utarbeidet denne typen rutine fr å minimere ulikheter i vergangen. Samtidig fremkmmer det at alle de åtte ungdmssklene gjennmfører verføringsmøter fr elever sm skal begynne på ungdmssklen. Samarbeid g verføring av infrmasjn mellm barnesklen g ungdmssklen er etter vår vurdering tilfredsstillende på et verrdnet nivå. Praksis knyttet til freldresamarbeid varierer fra skle til skle, men det er vår vurdering at freldresamarbeidet generelt fungerer gdt på de utvalgte sklene. Det sm fremkmmer sm en utfrdring, både fra barne- g ungdmssklen, er manglende tilgang på tlk. Kmmunens kartlegging g vurdering av den enkelte elev danner grunnlaget fr m eleven har en individuell rett på særskilt språkpplæring. Gjennmgangen viser at det benyttes ulike kartleggingsverktøy ute på sklene. Etter revisjnens ppfatning er dette uheldig da vurderingene ikke i str nk grad baserer seg på bjektive felleskriterier, ne sm igjen føre til en systematisk «frskjellsbehandling» av elevene på kmmunens ulike skler. Vi finner det derimt psitivt at kmmunen ppgir at det arbeides med frbedringer på system g praksis på dette feltet. Kmmunen har utarbeidet rutine sm mhandler vurdering av g eventuell gjennmføring av særskilt nrskpplæring i innføringsklasse/gruppe. Det er elever i grunnsklen med annet mrsmål enn nrsk g samisk sm kan få tildelt plass i en innføringsklasse/gruppe. Målet er at de skal pparbeide nrskferdigheter tilsvarende nivå 1 i læreplan fr grunnleggende nrsk. Gjennm spørreundersøkelsen er det blant annet undersøkt hvrdan ansatte sm arbeider med minritetsspråklige barn på de utvalgte sklene, g ved innføringstilbudene pplever kmpetanse g ressurser. Vi ser at påstander knyttet til kmpetanse ppnår høyere gjennmsnittsskår sammenlignet med påstand knyttet til ressurser. Kmmunen evaluerer g videreutvikler sitt pplæringstilbud til språklige minriteter frtløpende g i takt med utfrdringer sm kntinuerlig ppstår. På bakgrunn av dette er det vår ppfatning at arbeidet knyttet til dette feltet blir gdt ivaretatt. Alle sklene i kmmunen skal ha en plan fr hldningsskapende arbeid g en tiltaksplan mt mbbing. Gjennmgangen viser at alle sklene i undersøkelsen ppgir å ha en tiltaksplan mt mbbing ne vi finner tilfredsstillende. Det er en av de 18 sklene sm ppgir å ikke ha plan fr hldningsskapende arbeid. En manglende plan kan likevel innebære at sklen jbber med hldningsskapende arbeid i praksis. Det er likevel vår vurdering at frmalisering av planer er nødvendig, både med hensyn til å tydeliggjøre g knkretisere hvilke utfrdringer sklene har, samt redegjøre på østfld kmmunerevisjn iks 45

46 hvilken måte disse skal håndteres g følges pp. Kmmunen skal sørge fr å etablere tiltak fr å mtvirke g frebygge tvangsekteskap g annen æresrelatert vld. Gjennmgangen viser at flere av sklene har iverksatt knkrete tiltak sm gså følges pp, mens andre ppgir å ikke ha iverksatt tiltak. På bakgrunn av sklenes ulike tilnærminger er det vår vurdering at det bør gis verrdnede føringer fr hvrdan sklene skal arbeide med å frebygge tvangsekteskap g annen æresrelatert vld. Når det gjelder radikalisering g vldelig ekstremisme finner revisjnen det psitivt at kmmunen i tillegg til å ha utarbeidet en verrdnet rutine, gså har utviklet et undervisningspplegg i samfunnsfag knyttet til dette temaet. I frbindelse med andre integreringstiltak viser gjennmgangen at flere av barne- g ungdmsklene har iverksatt både interne g eksterne tiltak ne vi finner psitivt. i tillegg til å ha iverksatt en rekke knkrete tiltak gså har fkus på en læringsbasert tilnærming når det gjelder integreringsfeltet. Kmmunen har gjrt en tilfredsstillende jbb når det gjelder sitt ansvar knyttet til å administrere tilskuddsrdningen fra integrerings g mangfldsdirektratet. Videre finner vi at kmmunen har et helhetlig perspektiv knyttet til de ulike tilskuddsrdningene. I henhld til kmmunens egen plan er en frutsetning fr å lykkes med integreringen at tiltaksapparatet er krdinert g samhandlende. Et krdinerende g samhandlende tiltaksapparat frutsetter i første rekke et helhetlig system med klare mål, definerte ppgaver, samt tydelig ansvarsfrdeling g kmmunikasjnslinjer. Etter vår vurdering viser gjennmgangen at kmmunen ikke fullt ut har dette på plass. Med bakgrunn i knklusjner g vurderinger disse bygger på anbefaler vi at kmmunen: Kmmunen skal sørge fr kmpetanseutvikling fr rådgivere i sklen m æresrelatert vld. Gjennmgangen viser at alle barne g ungdmssklene ppgir å ha en egen kntaktpersn knyttet til migrasjnsfeltet, ne vi finner psitivt. Tre av fem ungdmsskler pplyser imidlertid at de ikke arbeider med kmpetanseutvikling fr rådgivere m æresrelatert vld. Det har kmmet signaler fra kmmunen m at det skal gjennmføres kmpetanseheving på mrådet, g det er vår vurdering at det i denne frbindelse gså bør knkretiseres på hvilken måte kmpetanseutviklingen fr rådgiverne i sklen skal ivaretas. Det har vært gjennmført flere prsjekter i kmmunen sm invlverer flere aktører. Etter vår vurdering viser både etablering av, g deltagelse i de ulike prsjektene at kmmunen Vurderer å utarbeide en verrdnet rutine fr vergangen mellm barneskle til ungdmsskle. Dette vil i større grad sikre en ensartet praksis mellm kmmunens ulike skler/virksmheter. Benytter et mfrent kartleggingsverktøy fr å beskrive ressursbehvet fr særskilt nrskpplæring ved samtlige av kmmunens skler. Vurderingene vil da i større grad baseres på bjektive felleskriterier. Sikrer at alle sklene har utarbeidet en plan fr hldningsskapende arbeid Sikrer at det gjennmføres kmpetanseutvikling fr rådgiverne i sklene Utvikler et krdinerende g samhandlende tiltaksapparat knyttet til integreringsfeltet østfld kmmunerevisjn iks 46

47 Rlvsøy, 29. august 2016 Lena Lngva-Stavem (sign.) frvaltningsrevisr Bjørnar B. Eriksen (sign.) frvaltningsrevisr Anders Svarhlt (sign.) ppdragsansvarlig revisr østfld kmmunerevisjn iks 47

48 7 RÅDMANNENS KOMMENTARER Revisjnen mttk følgende høringsuttalelse fra kmmunen pr. e-pst : Innledningsvis ønsker rådmannen å gi en krt beskrivelse av de aktuelle rammene fr de prblemstillingene sm revisjnen berører: 2015 fikk Fredrikstad kmmune, lik mange andre nrske kmmuner, erfart den økte flyktningetilstrømningen til Nrge g Eurpa fr øvrig. Antallet asylsøkere økte, kmmunen vedtk økt bsetting g antallet familiegjenfreninger økte. Sm en følge av dette økte gså antallet enslige mindreårige g antallet barn g unge med ulike traumer i «bagasjen». Videre økte antallet nyankmne med få ingen nrskspråklige ferdigheter, g antallet sm km inn sent i skleåret så vel sm i pplæringsløpet. Mange av våre nye elever har dessuten mangelfull grunnsklepplæring fra tidligere. Både endringer i størrelsen g variasjnen i elevgruppa språklige minriteter har resultert i at deler av kmmunens planverk, rutiner g praksis på mrådet på krt tid har blitt utdatert. Fredrikstad kmmune har derfr vært nødt til å starte en innvasjns- g endringsprsess bl.a. i frhld til kapasitet, ressursbruk, rganisering, innhld, samhandling g kmpetanse. Revisjnen km derfr inn i en sammenheng med stadige endringer g ur på mrådet. Østfld kmmunerevisjn IKS har høsten 2016 utarbeidet frvaltningsrevisjnsrapprten Minritetsspråklige barn i sklen Fredrikstad kmmune. Rapprten har sett på verganger i pplæringsløpet, tilrettelegging g særskilt språkpplæring i grunnsklen g integreringstiltak i kmmunen fr minritetsspråklige elever. Rapprten viser at kmmunen i all hvedsak har en gd frvaltning g en tilfredsstillende praksis på flere mråder sm berører denne gruppen elever. Videre framkmmer det av rapprten at kmmunen på revisjnstidspunktet, allerede var i gang med å frbedre andre mråder hvr det har vært behv fr endringer. Til slutt har gså rapprten pekt på knkrete frbedringsmråder. Revisjnen anbefaler kmmunen å iverksette tiltak i frhld til disse mrådene. Rådmannen vil kmmentere revisjnens anbefalinger sm følger: Skleetaten i Fredrikstad kmmune jbber inneværende år med en ttalgjennmgang av kvalitetssystemet g internkntrll på hele pplæringsfeltet. En verrdnet rutine fr vergang mellm barne- g ungdmsklene vil være på plass i løpet av høsten Rutinen vil ta utgangspunkt i de gde rutinene g den gde praksisen sm allerede finnes ute blant sklene. Fagsjef fr skle vil påse at den sentrale rutinen gjøres kjent g tilgjengelig fr de ansatte. Fagsjef skle vil videre følge pp i internkntrll g sklebesøk at rutinene fr de ulike vergangene i pplæringsløpet anvendes i tråd med sin hensikt. Skleetaten jbber dessuten i samarbeid med fylkeskmmunen fr bl.a. å få utviklet en verrdnet rutine fr vergangen mellm grunnsklen g de ulike videregående sklene innenfr kmmunens grenser. Et gdt hjem- g sklesamarbeid fr de minritetsspråklige freldrene frutsetter at det tilrettelegges fr språkutfrdringene. Dette handler m prinsipper sm likeverdige tjenester g rettssikkerhet. Høsten 2016 kmmer Fredrikstad kmmune til å inngå en rammeavtale med en leverandør av tlketjenester. Det vil bli utarbeidet østfld kmmunerevisjn iks 48

49 retningslinjer g rutiner fr bruk av tlk sm er i tråd med statens anbefalinger. Skleetaten er pptatt av å få til et mer likeverdig pplæringstilbud fr minritetsspråklige elever. Å finne fram til et tilfredsstillende g mfrent kartleggingssystem er en frutsetning fr å kunne vurdere behvet til den enkelte elev g fr å kunne basere ressurstildelingen på mer bjektive felleskriterier. Utviklingsarbeidet gjøres i prsesser med sklene, PP-tjenesten g eksterne kmpetansemiljøer. Rutinene sm freligger pr. i dag innehlder riktignk føringer til kartleggingsverktøy g kriterier fr tildeling av ulike tiltak innenfr den særskilte språkpplæringen. Likevel er praksisen ulik mellm sklene. Det kan tyde på manglende frankring i virksmhetene g/ ppfølging fra verrdnet nivå. Det endrede migrasjnsbildet tatt i betraktning, frklares det best i at systemet g verktøyene er lite effektive g lite tilpasset fr det mfanget g den variasjnen av elever sm vi har tatt inn i våre skler de siste årene. Plan fr Mangfld g integrering er en vergripende plan i kmmunen sm skal sikre fr en vellykket integrering gjennm en samrdning av tiltak i kmmunen. Planen skal revideres det kmmende året. Det innebærer at kmmunen får en plan sm bygger på den virkeligheten vi nå står ppe i g sm tar utgangspunkt i de aktuelle statlige føringene g nyere frskning g erfaring. Det er viktig at denne planen frankres i hele kmmunen på tvers av seksjner g nivå. Det skjer best gjennm gde prsesser i utarbeidelsesfasen. Helhet g sammenheng i planverk g rutiner samt gd frankring, ppfølging g internkntrll skal være med på å sikre at alle sklene har systemer g en praksis sm ivaretar det hldningsskapende g frebyggende arbeidet i sklene våre. Det gjelder alle elevene våre g ikke de minritetsspråklige spesielt. Det er viktig i denne sammenhengen å påpeke at Plan fr frebygging av radikalisering g vldelig ekstremisme ikke på nen måte er mer relevant fr de minritetsspråklige elevene enn fr våre øvrige elever. Økt innvandring har likevel medført større utfrdringer på dette mrådet, ikke minst i frhld til framveksten av høyreekstreme miljøer. I henhld til nåværende Plan fr Mangfld g integrering har kmmunen fastslått at det skal settes i gang kmpetanseutviklingstiltak fr de ssialpedaggiske rådgivere i sklen på temaet æresrelatert vld. Behvet fr kmpetanse er frtsatt strt. Det gjelder temaer hvr barn g unge med innvandrerbakgrunn kan være i risiksnen: Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, alvrlige begrensninger av unges frihet g æresrelatert vld. Vi ser videre at det er behv fr kmpetanse i frhld til håndteringen av traumer i frbindelse med flyktning- g asyltilværelse, flukt, krig, katastrfer, vergrep g vld samt det å takle sin nye tilværelse i Nrge. Kmpetanseutviklingstiltak vil kunne skje i sammenheng med andre kmmunale g eksterne samarbeidsparter. Rådmannen vil avslutningsvis takke Østfld kmmunerevisjn fr en gdt gjennmført revisjn. Rapprten ppleves knstruktiv i det den både peker på mråder kmmunen lykkes med, psitive tiltak sm allerede er under utvikling g knkrete mråder fr frbedringer. østfld kmmunerevisjn iks 49

50 8 VEDLEGG- REVISJONSKRITERIER Innledning I henhldt til 2-1 i pplæringslven gjelder retten til grunnsklepplæring når det er sannsynlig at barnet skal være i Nrge lengere enn tre måneder. Plikten til grunnsklepplæring begynner når pphldet har vart i tre måneder. Ifølge veilederen «Innføringstilbud til nyankmne minritetsspråklige elever» 20 må kmmunen freta en vurdering av m det er sannsynlig at barnet vil bli i Nrge mer enn tre måneder, g tilby barnet skleplass hvis dette er sannsynlig. Nyankmne barn i grunnsklealder, sm sannsynligvis blir i landet mer enn tre måneder, har dermed rett til å begynne på skle så snart de kmmer til Nrge. Av 2-8 fremkmmer det at elever i grunnsklen med annet mrsmål enn nrsk g samisk har rett på særskilt nrskpplæring 21 inntil de har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den rdinære undervisningen i sklen. Om nødvendig har elevene gså rett på mrsmålspplæring, tspråklig fagpplæring begge deler. 22 Når mrsmålspplæringen den tspråklige pplæringen ikke kan gis av eget undervisningspersnale, skal kmmunen så langt det er mulig legge til rette fr annen pplæring sm er tilpasset elevens frutsetninger. Grunnskleelever har rett til å gå på nærsklen sin, det vil si på den sklen sm ligger nærmest hjemmet, på den sklen i nærmiljøet sm eleven sgner til. Nyankmne 20 Utgitt av Utdanningsdirektratet juli Særskilt nrskpplæring er frsterket pplæring i nrsk. Opplæringen kan gis enten etter læreplan i grunnleggende nrsk fr språklige minriteter, i frm av særskilt tilpasning innenfr den rdinære planen (Innføringstilbud til nyankmne minritetsspråklige elever). 22 Mrsmålspplæring er pplæring i mrsmålet, mens tspråklig fagpplæring innebærer at eleven får pplæring på sitt mrsmål g nrsk i ett flere fag (Innføringstilbud til nyankmne minritetsspråklige elever). elever i grunnsklealder har rett til å gå på nærsklen, med mindre de velger å takke ja til et tidsbegrenset særskilt pplæringstilbud (innføringstilbud) fr nyankmne elever på en annen skle enn nærsklen. Når grunnskleeleven ikke lenger går i ett innføringstilbud, har eleven rett til å gå på nærsklen. Målet fr pplæringen i et innføringstilbud er at elevene så raskt sm mulig skal lære seg nrsk g bli i stand til å nå kmpetansemålene i Kunnskapsløftet, g følge den rdinære pplæringen i nrsk på sklen. Mens eleven mttar språkpplæring etter pplæringslven , herunder pplæring i et innføringstilbud, skal elevenes ferdigheter kartlegges underveis fr å avgjøre m eleven har tilstrekkelig ferdigheter til å følge den rdinære pplæringen i sklen. Når det ikke lenger er til elevens beste å mtta pplæring i et innføringstilbud, skal eleven mtta rdinær pplæring, selv m eleven har gått i en innføringsklasse/innføringsskle i mindre enn ett år. Departementet uttaler i Prp. 84 L ( ) at det av hensyn til integrering er viktig å få denne elevgruppen så raskt sm mulig inn i rdinær skle g rdinær klasse etter et særskilt tilrettelagt tilbud. Innføringstilbud skal med andre rd bare være et vergangstilbud, der målsettingen er å lære nrsk så raskt sm mulig. Selv m en elev får tilbud fra kmmunen m et innføringstilbud, kan eleven g elevens freldre takke nei til tilbudet g si ja til et rdinært pplæringstilbud. Også elever sm velger et rdinært pplæringstilbud, har rett til særskilt språkpplæring, hvis eleven ikke har tilstrekkelig nrskferdigheter til å følge den rdinære pplæringen. Samarbeid I henhld til veileder «Innføring til nyankmne minritetsspråklige elever» bør skleeier, fr å etablere et gdt innføringstilbud, utarbeide rutiner fr samarbeid mellm hjem g skle, østfld kmmunerevisjn iks 50

51 g mellm innføringstilbud g rdinært tilbud. Fr nyankmne i innføringstilbud vil verganger mellm barnehage g skle, barneskle g ungdmsskle ungdmsskle g videregående pplæring kunne være spesielt krevende fr eleven. Samarbeid mellm de ulike skleslagene vil derfr være avgjørende fr å sikre gde verganger, g fr at hver enkelt elev skal klare seg best mulig. Ifølge pplæringslven 13-3d har kmmunen plikt til å sørge fr samarbeid med elevenes freldre. Det fremkmmer av frskrift til pplæringslven kap. 20 at freldresamarbeid skal ha eleven i fkus g bidra til elevens faglige g ssiale utvikling. Et gdt freldresamarbeid er en viktig ressurs fr sklen fr å styrke utviklingen av gde læringsmiljø g skape læringsresultat sm blant annet fører til at flere fullfører videregående pplæring. Sklen skal gjennm hele pplæringsåret hlde kntakt med freldre til elever sm ikke er myndige. Det fremkmmer av veileder «Innføring til nyankmne minritetsspråklige elever» at når minritetsspråklige freldre sm ikke behersker nrsk, innkalles til samtale, er det viktig å sikre at de får kmmunisert på et språk de mestrer. Tspråklige lærere er nøkkelpersner i slike situasjner. Hvis sklen ikke har den språkkmpetansen i sin lærerstab, så er alternativet å bruke tlk. Det er viktig at innhldet i samtalen blir frstått av freldrene g eleven, g at sklen presiserer verfr freldrene at de er en viktig ressurs fr barnets mulighet til å styrke mrsmålet. Mål Alle elever behersker det nrske språk skriftlig g muntlig. Minritetsspråklige elever har et gdt tilpasset pplæringstilbud. Elevene tilegner seg et ferdighetsnivå sm er Det er gså viktig å etablere gd kntakt med freldrene fr å kunne gi elevene et best mulig pplæringstilbud. Lærerkmpetanse Opplæringslven kapittel 10 mhandler blant annet sklens persnale. Det følger av 10-8 at skleeieren har ansvar fr å ha riktig g nødvendig kmpetanse i virksmheten. Skleeier skal ha et system sm gir undervisningspersnale, skleledere g persnale med særppgaver i skleverket anledning til nødvendig kmpetanseutvikling. Sklen skal ha et system med sikte på å frnye g utvide den faglige g pedaggiske kunnskapen g å hlde seg rientert m å være på høyde med utviklingen i sklen g samfunnet. I henhld til veileder «Innføring til nyankmne minritetsspråklige elever» handler andrespråkspedaggikk m å drive pplæring fr elever sm ikke har nrsk sm førstespråk, g skal dessuten bidra psitivt til fag- g læringsmiljøet på skler med elever sm har nrsk sm andrespråk. Lærere sm skal undervise nyankmne elever, bør ha kmpetanse i andrespråkspedaggikk g i flerkulturell pedaggikk. I tillegg er det viktig å tilsette tspråklige lærere i innføringstilbudet. Av kmmunens plan fr mangfld g integrering fremkmmer flere mål g tiltak kmmunen har i sitt integreringsarbeid gjennm skle g utdanning. Disse fremkmmer i sin helhet av tabellen nedenfr: Tiltak Innsatsen frsterkes med systematisk språkpplæring fr minritetsspråklige elever. Tidlig innsats g hjelp til de sm trenger det fr å følge med i undervisningen. Erfaringer g resultater fra tilrettelagt pplæring innføringsklasser, tspråklig fagpplæring/mrsmålsundervisning evalueres. Den rdinære pplæringen rganiseres til å mfatte flest mulig elever i et østfld kmmunerevisjn iks 51

52 nødvendig fr å gjennmføre et nrsk pplæringsfellesskap. utdanningsløp Undervisningen rganiseres slik at den ikke ppfattes sm eksklusjn. Læringsmetdene er tilpasset elevenes behv. Gi leksehjelp fr elever fra femte til syvende trinn. Kartlegge g videreutvikle metde g frmalkmpetanse i arbeidet med språkpplæring til minritetsspråklige. Sklen har et gdt psykssialt miljø. Det innføres 0-tlleranse fr vld, mbbing, kriminalitet, rus g rasisme. Sklene utarbeider plan fr hldningsskapende arbeid. Sklene utarbeider tiltaksplan mt mbbing. Sikre tverretatlig samarbeid g gde samarbeidsrutiner i vergangen mellm barnehage/ grunnskle g grunnskle/ videregående skle. Oppmerksmhet rettet mt barn g unge sm pplever kulturelt krysspress. Etablere tiltak fr å mtvirke g frebygge tvangsekteskap g annen æresrelatert vld. Kmpetanseutvikling fr rådgivere i sklen m æresrelatert vld. Sklen g freldre har et gdt samarbeid. Freldre g fresatte inkluderes slik at de sammen med sklen samvirker m elevenes utvikling. Sklen avklarer g tydeliggjør freldrenes frventninger g v.v. Økt brukerdeltagelse g medvirkning. Tiltak g samarbeid internt i kmmunen g mellm kmmunen g eksterne aktører Det fremgår i kmmunens mangfld g intergreringsplan at et krdinert g samhandlende tiltaksapparat er en frutsetning fr å lykkes med integreringen. Frivillig sektr bidrar blant annet til lkal samfunnsutvikling g skaper kulturelle møteplasser. Det fremgår av planen at frivillige lag g freninger kan være et supplement til kmmunens tjenestetilbud. Kmmunen kan utarbeide kntrakter m tiltak/prsjekt, såkalt «partnerskap fr integrering», med frivillige rganisasjner. Tilskuddsrdningen Rundskriv 11/2015 fastsetter kriterier fr tilskuddsrdningen g retningslinjer fr frvaltning av tilskudd til frivillig virksmhet i lkalsamfunn sm bidrar til deltagelse, dialg g samhandling. Det er en rekke vilkår sm er satt når det gjelder å få tildelt tilskudd. Når det gjelder kmmunens administrasjn av rdningen vises det til at kmmunen har ansvar fr å: Bidra til å gjøre rdningen kjent Lyse ut midlene, frtrinnsvis sammen med andre tilskuddsrdninger sm kmmunen administrerer Utarbeide egne, lkale pririteringer g retningslinjer fr tildelingen Veilede søkere g andre interesserte østfld kmmunerevisjn iks 52

53 Behandle søknader m midler til drift av lkale innvandrerrganisasjner g til tiltak g prsjekter sm faller inn under kriteriene fr frivillig virksmhet. Kmmunen ppfrdres til å se tilskuddsrdningen i sammenheng med andre tilskuddsrdninger den frvalter. Tilskuddsrdningen sm virkemiddel bør understøtte kmmunens pririteringer g øvrig arbeid på integreringsfeltet. østfld kmmunerevisjn iks 53

54 9 VEDLEGG- SPØRREUNDERSØKELSEN Minritetsspråklige barn i sklen (1) I denne spørreundersøkelsen ber vi m din vurdering av Fredrikstad kmmunes g din skles arbeid med minritetsspråklige elever. Spørsmålene mhandler blant annet samarbeid m verganger fra barnehage til barneskle, barneskle til ungdmsskle, samt samarbeidet mellm hjem g skle g mellm innføringstilbud g hjemmeskle. Bakgrunnspplysninger I denne delen av undersøkelsen ønsker vi å kartlegge enkelte bakgrunnspplysninger. Vi gjør igjen ppmerksm på at resultatene av undersøkelsen vil bli presentert slik at enkeltpersner ikke kan gjenkjennes. 1) Hva er din rlle i arbeidet med minritetsspråklige barn? Sklens kntaktpersn/krdinatr med ansvar fr det migrasjnspedaggiske/minritetsspråklige mrådet Kntaktlærer til en flere minritetsspråklige barn Lærer med ansvar fr pplæringen i særskilt nrsk fr språklige minriteter Faglærer til et flere minritetsspråklige barn Lærer på innføringsgruppe Rektr Jbber ikke med denne gruppen barn Annet Nedenfr vil vi at du ppgir hvilket klassetrinn du primært arbeider med. Om du østfld kmmunerevisjn iks 54