Norad. Gjennomgang av Norads informasjonsstøtte til Femmergruppen. Endelig rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norad. Gjennomgang av Norads informasjonsstøtte til Femmergruppen. Endelig rapport"

Transkript

1 Norad Gjennomgang av Norads informasjonsstøtte til Femmergruppen Endelig rapport

2 Norad Norwegian Agency for Development Cooperation P.O. Box 8034 Dep, NO-0030 OSLO Ruseløkkveien 26, Oslo, Norway Phone: Fax: Layout and print: ISBN ISSN

3 Gjennomgang av Norads informasjonsstøtte til Femmergruppen Endelig rapport Oslo, januar 2010 Elisabeth Fosseli Olsen Nora Ingdal, Nordic Consulting Group Responsibility for the contents and presentation of findings and recommendations rests with the study team. The views and opinions expressed in the report do not necessarily correspond with those of Norad.

4

5 Innholdsfortegnelse Forkortelser 6 Sammendrag 7 Oppsummering av hovedfunn 7 Konklusjon og anbefalinger 8 1. Introduksjon Formål med støtteordningen Mandat og avgrensninger Tilnærming og metodikk Tilnærming Metodiske verktøy Begrensninger Evalueringsmodell Oppfølging av Lagesenrapporten Innstramming på bruk av midler til administrasjon og lønn? Skjerpet krav mot egenprofilering? Evaluering og selvevaluering Vurderinger Relevans Effekter Nyskaping Trenger man en felleskampanje? 28 5 Innholdsfortegnelse

6 Forkortelser KN NF Norad NRC Rorg RK RB IY Kirkens Nødhjelp Norsk Folkehjelp Direktoratet for utviklingssamarbeid Flyktninghjelpen Organisasjoner med rammeavtale på informasjon med Norad Norges Røde Kors Redd Barna Felleskampanjen Involve Yourself 6 Forkortelser

7 Sammendrag Støtteordningen for informasjons- og opplysningsarbeid til «Femmergruppen», bistandsorganisasjonene; Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen og Norges Røde Kors, ble opprettet som en særordning i 1997, etter forslag fremmet i Stortingsmelding nr 19. Ordningen (heretter omtalt som støtteordningen) ble etablert i tillegg til Norads ordinære støtteordninger til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid. Støtteordningen er på 10 millioner årlig og fordeles likt mellom Femmergruppen. Trettifem prosent av beløpet er fastsatt til gjennomføring av felleskampanjen Involve Yourself. Målet med støtteordningen er å stimulere til et bredt og utadrettet opplysningsarbeid om norsk bistandspolitikk, Nord/Sør-spørsmål og bi/multilateralt utviklingssamarbeid. Den totale informasjonsstøtten utgjorde i 2007 totalt 46 millioner kroner, fordelt mellom Femmergruppen, 49 organisasjoner med rammeavtale på informasjon med Norad (RORG), enkeltavtaler og miljøtiltak. Retningslinjene for tildeling har vært revidert flere ganger siden 1997; i 2001 og 2007, basert på gjennomganger og evalueringer. Lagesenrapporten fra 2002/03 konkluderte med at støtteordningen til Femmergruppen burde opprettholdes og økes med visse justeringer. Norad justerte sine retningslinjer på bakgrunn av Lagesenrapportens anbefalinger. Det ble strammet inn på bruk av midler til administrasjon og lønn, skjerpet krav mot å drive egenprofilering og økt krav om å evaluere/selvevaluere informasjonstiltakene. Oppsummering av hovedfunn Bistandsorganisasjonene i Femmergruppen har veldrevne, profesjonelle kommunikasjonsavdelinger. Støtteordningen forvaltes av avdelinger som jobber med informasjon og samfunnskontakt og disse er i noen av organisasjonene atskilt fra avdelingene som jobber med markedsrettede aktiviteter. Organisasjonene i Femmergruppen har til en viss grad fulgt opp Norads justeringer i retningslinjene. Organisasjonene overstiger ikke rammen for lønns- og administrasjonsmidler, men vi savner en konkretisering av hva som defineres som lønnsmidler, både fra Norad og organisasjonenes side. Når det gjelder skjerpet krav mot egenprofilering, er dette vanskelig å vurdere. Årsaken er at Norad og organisasjonene ser ut til å ha ulik forståelse for grensetrekningen mellom egenprofilering og folkeopplysning. Vi mener at dette kan løses ved å konkretisere mål for folkeopplysningen. Dette har Norad gjort i sine nye forslag til retningslinjer og vi mener dette er et viktig grep for å resultatstyre informasjonstiltakene framover. Når det gjelder 7 Sammendrag: Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

8 innskjerpingen av evalueringsrutiner, er dette i liten grad fulgt opp fra organisasjonenes side. Men, vi ser at organisasjonene evaluerer mer enn det de innrapporterer til Norad. Evalueringsrutinene til organisasjonene er imidlertid lite systematiske og Norads resultatstyringskurs blir sett på som et viktig steg i riktig retning. Vi har videre vurdert informasjonstiltakenes relevans, effekt og nyskapingspotensialer. Når det gjelder relevans, så ser vi at organisasjonene til en stor grad treffer den planlagte målgruppen og nedslagsfelt. På grunn av manglende resultatstyringsverktøy, er det vanskelig å vurdere i hvilken grad målgruppene nåes. Når det gjelder effektene av informasjonstiltakene ser vi at organisasjonene produserer mye viktig kunnskap overfor et bredt lag av befolkningen. Men det kritisk-analytiske tilsnittet ser ut til å vingeklippes, eller utebli, i mange av informasjonstiltakene. Informasjonen fremstår ofte som moraliserende, fremfor å motivere til debatt, refleksjon eller kritisk tenkning. Det kan virke som om organisasjonene til tider undervurderer folkets evner til å ta egne standpunkt. Eller er det målet om å tiltrekke seg nye medlemmer og givere som får høyere prioritet enn ønsket om å opplyse det norske folk? Fellestiltaket Involve Yourself er det tiltaket som i størst grad er nyskapende innenfor støtteordningen. De er også tydeligst på å ønske, og klare, å nå nye målgrupper. Ungdomsorganisasjonene er likevel skeptiske til «tvangsekteskapet» og ønsker mer fleksible samarbeidsformer i framtiden. Konklusjon og anbefalinger Anbefalinger til Norad 1. Videreføring av en egen støtteordning for store bistandsorganisasjoner. Bakgrunnen for dette er at organisasjonene har store, veldrevne og profesjonelle kommunikasjonsavdelinger. Det er viktig at organisasjonene benytter erfaringer og kunnskap fra eget bistandsarbeid og deltar aktivt og kritisk i nord/sør-debatten. 2. Støtteordningen bør inkludere andre store bistandsorganisasjoner. Vi kan ikke se noen naturlig grunn til at organisasjonene i Femmergruppen «fortjener» støtten mer enn andre tilsvarende store bistandsorganisasjoner. Det anbefales derfor at støtteordningen åpner for andre store bistandsorganisasjoner. 3. Nye kriterier for å vurdere fordelingen av midlene. Denne gjennomgangen viser at det er store variasjoner i relevans og effekt av informasjonstiltakene. Vi mener derfor at Norad bør utvikle et sett av kriterier for å vurdere hvilke tiltak som er mest effektive (relevante og gir mest effekt) og at tildeling av midler blir besluttet på bakgrunn av disse. I praksis betyr dette at ordningen med at Femmergruppen mottar likt tilskudd frafaller. I vårt forslag vil de beste tiltakene få midler, uavhengig av hvilken av de store organisasjoner som står bak. 4. Støtteordningen må fortsatt ha en ramme på 4 år. Folkeopplysning er et langsiktig arbeid og det er derfor viktig å opprettholde rammen på 4 år.

9 Søknadene må skissere framdriftsplaner, budsjetter og målsetninger innenfor en ramme på 4 år. 5. Økning i bevilgningen I tråd med Lagesenrapporten anbefales en økning i bevilgningen til støtteordningen. Årsaken er at de store bistandsorganisasjonene er betydelige aktører i folkeopplysningsarbeidet, at vi ønsker å inkludere flere organisasjoner i ordningen. 6. Fortsatt egen samarbeidspott til Felleskampanjer, men større fleksibilitet. Det bør settes av egne midler til samarbeidsprosjekter mellom de store bistandsorganisasjonene, men det bør være opp til organisasjonene selv å vurdere hvorvidt de ønsker å delta i felleskampanjen. Felleskampanjen må ha med minimum tre store bistandsorganisasjoner for å sikre kontinuitet, kunnskap og ressurser. I tillegg kan søkergruppen selv velge om de ønsker å ha med andre, mindre samarbeidsorganisasjoner på laget. Anbefalinger til organisasjonene: 1. Tydelighet i kommunikasjonsmål, målgrupper og hensikt med informasjonstiltaket. 2. Å inkludere kritisk-analytiske perspektiver i informasjonsmaterialet. 3. Å utvikle rutiner for selvevaluering og systemer for evaluering av kommunikasjonsarbeidet

10 1. Introduksjon 1.1 Formål med støtteordningen Støtteordningen for informasjons- og opplysningsarbeid til «Femmergruppen», Kirkens Nødhjelp (KN), Redd Barna (RB), Norsk Folkehjelp (NF), Flyktninghjelpen (NRC) og Norges Røde Kors (RK), ble opprettet som en særordning i 1997, etter forslag fremmet i Stortingsmelding nr 19 ( ). Ordningen (heretter omtalt som Støtteordningen) ble etablert i tillegg til Norads ordinære støtteordninger til norske frivillige organisasjoners opplysningsarbeid. Stortinget ønsket at midlene særlig skulle benyttes til å skape nye informasjonsaktiviteter hos organisasjonene. Informasjonstiltak som finansieres over denne støtteordningen skal komme i tillegg til organisasjonens øvrige informasjonsvirksomhet. Målet med støtteordningen er å stimulere til et bredt og utadrettet opplysningsarbeid om norsk bistandspolitikk, Nord/Sør-spørsmål og bi/multilateralt utviklingssamarbeid. Ordningen skal stimulere til: Kritisk engasjement og debatt innenfor aktuelle Nord/Sør- og utviklingsspørsmål, Samarbeid med Sør og at perspektiver og synspunkter fra Sør trekkes inn i opplysningsarbeidet, Samarbeid blant norske organisasjoner og andre norske aktører Videreutvikling av kompetansen i organisasjonene, både når det gjelder informasjonsfaglige spørsmål, så vel som Nord/Sør- og utviklingsspørsmål. Støtteordningen ble opprettet som en 4-årig rammeavtale mellom Norad og de fem store bistandsorganisasjonene. I utgangspunktet var den ment til å koordinere og skape felles informasjonstiltak blant «Femmergruppen», men forskjellige profiler, målsettinger og målgrupper hos organisasjonene gjorde dette vanskelig. Etter flere drøftingsmøter mellom UD, Norad og organisasjonene ble det vedtatt at trettifem prosent skulle gå til fellestiltak, mens de resterende midlene skulle brukes til markeringer over et felles tema. Det sistnevnte kravet ble fjernet for noen år siden. Hver organisasjon får nå tildelt to millioner kroner årlig, hvorav trettifem prosent anvendes til en felles satsing. De resterende sekstifem prosentene benyttes til tiltak i regi av den enkelte organisasjon og lønnskostnader skal ikke overstige mer enn åtte prosent av totalbeløpet. Informasjonsstøtten utgjorde i 2007 totalt 46 millioner kroner fordelt mellom Femmergruppen, 49 RORGer, enkeltavtaler og miljøtiltak, se figur nedenfor 10 Introduksjon: Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

11 Figur 1 Fordeling av Norads informasjonsstøtte 2007 Den nåværende særordningen for informasjonsstøtte til Femmergruppen utgår i Mandat og avgrensninger Norad startet i 2009 et arbeid med revisjon av retningslinjene for støtte til informasjonsog opplysningsarbeid, inkludert en vurdering av retningslinjene for støtteordningen til Femmergruppen. Som en del av arbeidet ønsket Norad å få en gjennomgang av hvordan ordningen fungerer i dag med hensyn til hvilke informasjonstiltak organisasjonene gjennomfører og kvaliteten på disse. Målet med gjennomgangen er å gi Norad et grunnlag til å vurdere den fremtidige innrettingen og bruk av støtteordningen for «Femmergruppen». Dette inkluderer spørsmålet om det fortsatt bør være en særordning for de fem organisasjonene, eller om de bør vurderes på lik linje med andre bistandsorganisasjoner som også driver med informasjons- og opplysningsarbeid. Norad ønsker også en vurdering av hvorvidt justeringen av retningslinjene, som ble gjort på bakgrunn av anbefalingene fra Lagesensrapporten (2002/2003), har hatt den ønskede effekt og i hvilken grad organisasjonene har hatt en tilfredsstillende oppfølging av rapporten. Lagesensrapporten anbefalte omorganisering av bevilgningen og Norad fulgte opp dette ved å justere retningslinjene. Blant annet ble det strammet inn på bruken av midler til administrasjon og lønn. Videre ble kravet om at det ikke skulle drives egenprofilering av egen organisasjon og virksomhet skjerpet. Vår vurdering av dette ligger innunder kapittel 3. Mandatet for gjennomgangen (se vedlegg 1) ba om en rapport som vurderer, konkluderer og fremmer anbefalinger til Norad for eventuelt videre samarbeid med «Femmergruppen». På bakgrunn av mandatet har vi utviklet en evalueringsmodell som et metodisk verktøy for å gjennomgå og vurdere informasjonsarbeidet til organisasjonene, og dens relevans og effekt i henhold til støtteordningens mål. På 11 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

12 bakgrunn av disse analysene har vi også vurdert hensiktsmessigheten til støtteordningen og gitt anbefalinger om fremtidig innretting og retningslinjer. 12 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

13 2. Tilnærming og metodikk 2. 1 Tilnærming Basert på invitasjon fra Norad om å levere et tilbud, satte Nordic Consulting Group (NCG) sammen et team for å evaluere Norads støtteordning for Femmergruppen. Kontrakt ble signert i november 2009 og arbeidet startet i desember. Konsulentteamet utarbeidet et rapportutkast som ble overlevert Norad og de fem organisasjonene for kommentarer og tilbakemeldinger i januar Sluttrapporten, som inkluderer kommentarer og tilbakemeldinger, skal ferdigstilles og presenteres for organisasjonene. I løpet av gjennomgangen har teamet foretatt deskstudier, dybdeintervjuer og refleksjonsfora. I deskstudien ble all relevant korrespondanse, søknader og rapporter mellom Norad og organisasjonene gjennomgått. Teamet vurderte innholdet og forholdet mellom søknader, tilskuddbrev, rapporter og tilbakemeldinger fra Noen av organisasjonene hadde også innlevert kommunikasjonsstrategier og evalueringer av ulike informasjonstiltak. Disse ble også gjennomgått i dokumentasjonsfasen. Konsulentene utarbeidet et oppsummeringsnotat for hver av organisasjonene hvor vi forsøkte å identifisere kommunikasjonsmål, målgrupper og forventede resultater ved informasjonstiltakene. Videre kartla vi korrelasjonen mellom tiltenkte og gjennomførte informasjonstiltak, og oppfølging av kriterier og oppfølgingspunkter fra Norad. Vi mottok også en rekke informasjonspakker fra organisasjonene som var utviklet med støtte fra Norads støtteordning. I tillegg så vi nærmere på hjemmesidene til de ulike organisasjonene, i og med at flesteparten av organisasjonene har mottatt midler til å forbedre hjemmesidene fra støtteordningen. Teamets vurderinger av disse inngår i den samlede vurderingen av hvorvidt organisasjonene oppfyller kravene og kriteriene i støtteordningen. Vi har sett på retningslinjer og Stortingsmeldinger tilknyttet støtteordningen. «Evaluering av UD og Norads opplysningsstøtte til frivillige organisasjoner», her omtalt som Lagesenrapporten (2002/03), er et sentralt dokument og er utgangspunkt for mange av problemstillingene som tas opp i denne evalueringen, se spesielt kapittel 3 hvor vi gjennomgår organisasjonenes oppfølging av rapporten. I tillegg har vi gjennomgått relevante rapporter og dokumenter som på ulik vis tar for seg spørsmål tilknyttet Folkeopplysning om Nord/Sør-problematikken. Evalueringsteamet har hatt to møter med referansegruppen som har bestått av førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, Anne Hege Simonsen, tidligere medlem av Lagesen-utvalget. Referansegruppen har bidratt med innspill til metode, funn, vurderinger og anbefalinger. Evalueringsteamet og referansegruppen hadde et møte hvor det ble gitt innspill til utarbeidelse av intervjuguiden. Deretter bidro referansegruppen med innspill og kommentarer i utarbeidelsen av den foreløpige 13 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

14 rapporten spesielt med hensyn til vurdering av hensiktsmessigheten av støtteordningen og anbefalinger om veien videre. Teamet hadde også et innledende møte med avdelingsdirektør og saksbehandlere i Avdeling for sivilt samfunn i Norad for å avklare mandatet, diskutere metodikk og innhente informasjon om oppdraget. Avdelingen bisto teamet med å fremskaffe nødvendige dokumenter og informasjon. 2.2 Metodiske verktøy Målet med støtteordningen er å stimulere til et bredt utadrettet opplysningsarbeid om norsk bistandspolitikk, nord/sør-spørsmål og bi/multilateralt utviklingssamarbeid. Målgruppen er «folket». En umiddelbar metodisk utfordring var derfor å vurdere hvilke verktøy teamet kunne bruke innenfor de begrensete ressurser som var stilt tilgjengelig for gjennomgangen. På bakgrunn av at Norad ønsket en gjennomgang av kvaliteten og effekten på organisasjonenes informasjonstiltak, valgte teamet å benytte seg av kvalitative metoder og foretok et knippe utvalg for å gå i dybden. Organisasjonene ble bedt om å finne representanter for sine målgrupper. Det ble gjort mens for NF og NRC ble det vedtatt at konsulentene skulle gjøre det. På denne måten har vi innhentet informasjon og forståelse av hvordan organisasjonene tenker rundt informasjonstiltakene og støtteordningen. I tillegg har vi fått frem erfaringene som organisasjonene ønsker å trekke fram, og hvilke vurderinger de gjør av eget arbeid. Likeledes har vi fått forståelse av hvordan representanter for målgruppene vurderer organisasjonens informasjonsarbeid. På bakgrunn av dette har vi foretatt våre vurderinger av relevans av støtteordningen, effekten av informasjonstiltakene, samt nyskapingspotensialene i organisasjonenes informasjonsarbeid. Konsulentene foretok dybdesamtaler med kommunikasjonslederne i organisasjonene og i noen tilfeller sammen med noen av deres nærmeste medarbeidere (se intervjuguider for dybdeintervjuene og refleksjonsfora i vedlegg 2). Oppsummeringsnotatet ble presentert og diskutert i disse møtene. Hensikten med dybdeintervjuene var å innhente forståelse for hvordan organisasjonene selv opplever støtteordningen og hvordan de tenker rundt eget informasjonsarbeid i forhold til støtteordningen. Det var også viktig å få fram tanker og perspektiver som organisasjonenes representanter hadde rundt egne forbedringspotensialer, ønsker for nye retningslinjer og mulighetsrommene framover. I tillegg hadde vi dybdeintervjuer med lederen for RORG og sekretariatslederen for Involve Yourself. Til sist ble det gjennomført et refleksjonsforum i hver enkelt organisasjon. Målet var å evaluere kvalitet, effekt og resultater av et gitt informasjonstiltak. I refleksjonsforaene samlet vi mennesker innenfra organisasjonen som hadde jobbet med informasjonstiltaket og mennesker utenfor organisasjonen som var representanter for målgruppen. Fokuset i refleksjonsforaet var å utvikle ny innsikt gjennom dialog og meningsbrytning. Møtet hadde karakter av både en rundebordsamtale og fokusgruppe. Målet var å gi kunnskap om hvordan kvalitet vurderes blant informasjonsarbeiderne og målgruppen om det er samsvar og hvor og hvorvidt det er avvik. Vi gjennomførte refleksjonsfora på følgende informasjonstiltak: Flyktninghjelpens utenriksmagasin «Perspektiv» 14 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

15 Norsk Folkehjelps bok «Heltinner uten navn. Angolanske kvinners fredsbok» Changemakers kampanje mot norsk våpeneksport (Kirkens Nødhjelp) Røde Kors' rollespill «På Flukt» Redd Barnas digitale undervisningsopplegg «Det magiske Klasserommet» 2.3 Begrensninger Valg av metode setter noen begrensninger for hva slags data som er samlet inn, og derav hva vi kan svare på, i en evaluering. Vår kvalitative tilnærming gjør at vi har valgt å gå i dybden på informasjonstiltakene. Vi har valgt å få en forståelse av tiltakenes relevans og effekt i forhold til Norads støtteordning. Dette har noen begrensninger for hva vi kan si om bredden. Det er mange informasjonstiltak som vi ikke har hatt tid og rom til å gå i dybden på og analysere i denne evalueringen. Denne gjennomgangen kan derfor ikke gi en samlet vurdering av samtlige informasjonstiltak som har blitt støttet gjennom Norads støtteordning. Det var heller ikke hensikten å vurdere ordningen og endringer fra dens opprinnelse, i og med at teamet har mottatt dokumenter fra 2006 og fram til i dag. 2.4 Evalueringsmodell Vi har utviklet følgende modell for å vurdere resultater, effekter og nyskapningen i opplysningsarbeidet til Femmergruppen (kapittel 4). Evalueringskriterier Indikatorer Hovedspørsmål/mandat Metode Relevans: i hvilken grad tiltakene når målene i forhold til: Femmergruppen Forvaltning av støtteordningen Vurdere organisasjonens Dokumentstudier, Organisasjonenes overordnede forvaltningsmessige dybdeintervju, kommunikasjonsmål og kompetanse, systemer og refleksjonsfora kommunikasjonsstrategier rutiner i relasjon til Norads krav med Folkeopplysningsmandat i organisasjonene interne strategier? I hvilken grad tiltakene treffer Informasjonstiltakenes relevans i målgrupper og nedslagsfelt forhold til interne strategier. Målgrupper og nedslagsfelt Norad Forholdet mellom Dokumentstudier, Femmergruppens resultater og dybdeintervju med Norads kriterier og retningslinjer Norad og Rorg for støtteordningen 15 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

16 Effekt: Hvordan og hvorvidt tiltakene bidrar til folkeopplysning og holdningsskapende arbeid i et helhetlig Nord/Sør-perspektiv Femmergruppen Vurdering av informasjonstiltaket: I hvilken grad Dokumentstudier, Metoder for organisasjonenes tiltak holder dybdeintervjuer og kunnskapsinnhenting, kritisk- nødvendig informasjonsfaglig refleksjonsfora analytisk tilsnitt, Aktualitet i kvalitet, med problemstillingene, Stemmer fra organisasjonene Sør, Kvalitetssikring og hvordan tiltaket kvalitativt oppleves av målgruppen Norad Forholdet mellom Hvorvidt informasjons- og Dokumentstudier, Femmergruppens opplysningsvirksomheten dybdeintervju med arbeidsmetoder og innhold og overensstemmer med Norad og Rorg Norads kriterier og retningslinjer målsetningen for ordningen, for støtteordningen herunder særlig med hensyn til graden av egenprofilering av organisasjonene Nyskapning: Hvorvidt tiltakene innehar nye elementer Femmergruppen Organisasjonenes nyskapingsevner, å se framover, ha nye løsninger, når nye målgrupper eller benytter nye medier og kommunikasjonskanaler Organisasjonenes evne til å se fremover, nå nye målgrupper og bruk av nye medier- og kommunikasjonskanaler Norad Forholdet mellom organisasjonenes nyskaping og støtteordningens kriterier og retningslinjer Deskstudie, Dybdeintervju i Norad 16 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

17 3. Oppfølging av Lagesenrapporten Lagesenrapporten (2002/03) kom med noen vurderinger og anbefalinger. I dette kapitlet vurderer vi hvorvidt organisasjonene har fulgt opp Norads retningslinjer som ble justert i tråd med rapportens anbefalinger. Lagesenrapporten anbefalte at særordningen til Femmergruppen skulle opprettholdes, men omorganiseres. Nedenfor diskuteres i hvilken grad teamet har funnet at organisasjonene har fulgt opp disse anbefalingene. De viktigste justeringene Norad gjorde i forhold til særordningen for «Femmergruppen» var: 1. Strammet inn på bruken av midler til administrasjon og lønn over ordningen, og; 2. Skjerpet kravet om at det ikke skal drives egenprofilering av egen organisasjon og virksomhet: og 3. Skjerpet krav om evaluering og selvevaluering av aktivitetene som mottar støtte. 3.1 Innstramming på bruk av midler til administrasjon og lønn? Evalueringsteamet gikk gjennom regnskap og budsjetter for informasjonsaktivitetene for å vurdere hvorvidt lønns- og administrasjonskostnadene har overskredet åtte prosent. Alt i alt ser det ut til at organisasjonene ikke overskrider den tillatte grensen for bruk av midler til lønn og administrasjon. Men i denne sammenheng er det viktig å påpeke at både budsjettene og regnskapene er lite detaljerte og spesifiserte med hensyn til bruk av lønnsmidler. Et annet spørsmål er hva som menes med lønnskostnader og i denne sammenheng etterlyser vi en konkretisering i retningslinjene. I et kunnskapssamfunn vurderes ansatte ofte som den viktigste innsatsfaktoren og i kunnskapsorganisasjoner er derfor lønnsmidler ofte de største og tyngste salderingspostene. Vi etterlyser en vurdering av bruk av lønnsmidler i en slik kontekst. Det kan virke som om Norad har vært lite konkrete og tydelige på hva de legger i posten lønnskostnader i sine retningslinjer. Er det lønnskostnader å leie inn en ekstern person til å skrive en artikkel om olje og utvikling, eller er det kun lønnskostnader hvis midlene går til å betale deler av lønnen for en fast ansatt som har skrevet artikkelen? Femmergruppen er opptatt av disse spørsmålene og opplever det som problematisk at Norad er utydelige på feltet. Flyktninghjelpen har tatt opp problemstillingen i sine søknader for støtteordningen. I søknaden for 2006 og 2007 heter det: «Som tidligere år, er det i det totale søknadsbeløpet innberegnet seks prosent administrasjonskostnader. I tillegg kommer lønnsutgifter til Flyktninghjelpens ansatte. Disse lønnsutgiftene er utelukkende beregnet i forhold til det arbeid som er lagt ned i de prosjektene det er søkt 17 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

18 om støtte til. Lønnsutgifter utover disse prosjektene blir dekket av Flyktninghjelpens egne midler. Alternativet til denne ordningen er å leie inn eksterne konsulenter, for slik å unngå lønnsutgifter til egne ansatte, men dette vil være langt dyrere og medføre at prosjektenes omfang vil bli betydelig redusert». Norad har ingen kommentarer til dette i sitt bevilgningsdokument, mens i 2008 svarer Norad: «Vi ønsker å påpeke at lønnskostnadene fremstår som noe vel høye gitt at de skal dekkes inn av de avsatte åtte prosent til bruk på lønn og administrasjon. Vi tar det til etterretning og vil se nærmere på kostnadene knyttet til lønninger og administrasjon når vi nå reviderer retningslinjene». ANBEFALING: Vi anbefaler Norad å tydeliggjøre hva som aksepteres som bruk av lønnsmidler i ordningen. Dette gjør at midlene kan bli synlige både i budsjettene og regnskapene og dermed etterprøvbart for Norad. 3.2 Skjerpet krav mot egenprofilering? Lagesenrapporten konkluderte med at bistandsorganisasjonene var viktige aktører i Nord/Sør-debatten, men at kommunikasjonen bar preg av behovet for prosjektstøtte og tilslutning til den gode sak. Nord/Sør-budskapet «drukner» i organisasjonens merkevareprofilering og dette, hevdet rapporten, gikk utover den viktige debatten, eller den innsiktsfulle dekningen, av de større sammenhenger som skaper utvikling og bekjemper fattigdom. På bakgrunn av dette skjerpet Norad kravet til at midlene ikke skulle benyttes til egenprofilering. I retningslinjene heter det blant annet: «Ordningen er ikke rettet inn mot å støtte opplysningsarbeid i organisasjonene som primært er knyttet til egenprofilering, innsamling, markedsføring og prosjektinformasjon». Det er vanskelig å trekke en klar grense mellom egenprofilering og folkeopplysning. Problemets kilde er en manglende tydeliggjøring av hva som ligger i begrepet Folkeopplysning. Dette er i tråd med funnene som blir presentert i den nye rapporten «Global Education in Norway», utført av Global Education Network Europe (2009). Rapporten poengterer, som Rorgene har vært opptatt av, at det i Norge er behov for en videre debatt om begrepsmessig klarhet når det gjelder forskjellen mellom, overlapping og potensiell synergi mellom områder som Nord/Sør-informasjon, holdningsskapende arbeid, talsmannsarbeid, global læring og folkeopplysning. Vårt funn er at Norad, på den ene siden, og Femmergruppen, på den andre siden, vurderer folkeopplysning ulikt. Slik vi tolker Norad, så vektlegges de kunnskapsmessige målene med støtteordningen: folket skal øke sin kunnskap. Organisasjonene har derimot andre mål med folkeopplysningen. For de fleste i Femmergruppen er det overordnede kommunikasjonsmålet å bidra til handling, gjennom engasjement og deltakelse i organisasjonene. Hovedmålene med opplysningstiltakene er ofte holdningsarbeid, og som vi skal komme tilbake til i kapittel 4, går dette ofte på bekostning av de mer kunnskapsmessige målene ved informasjonstiltakene. 18 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

19 Illustrert på en annen måte, kan man i figuren nedenfor se ulike kommunikasjonsmål i opplysnings- og informasjonstiltak: Kommunikasjonsmål Kjennskap Kunnskap Holdning Handling Vi ser at Norad har tydeliggjort disse forskjellene i forslaget til nye retningslinjene for støtteordningen. Norad har presisert at folkeopplysningsarbeidet kan bestå av Kunnskap, holdning, og handling inkludert politisk endring. Norad vektlegger videre at alle disse elementene er viktige og bør sees i sammenheng, men at ulike organisasjoner kan vektlegge ulike elementer i sitt opplysningsarbeid. Vi tror denne presiseringen er et sentralt skritt i riktig retning og at det vil bidra til bedre resultater av støtteordningen. Men det stiller også krav til at organisasjonene blir tydeligere i kommunikasjonsmålene i sine søknader. Neste skritt på veien vil derfor bli å operasjonalisere retningslinjene ved å utarbeide et sett med kriterier og indikatorer som kan måle relevans og effekter av informasjonstiltakene. Dette diskuteres nærmere i kapittel 4, hvor vi har utviklet et forslag til sjekkliste/kriterier for vurdering av blant annet egenprofilering versus folkeopplysning. Forslaget er ment som illustrerende (og ikke utfyllende) i forhold til hva som kan inkluderes i en slik sjekkliste. ANBEFALING: Vi anbefaler Norad å opprettholde forslaget (i de nye retningslinjene) hvor kunnskap, holdning og handling, inkludert politisk endring, ses på som sentrale elementer i folkeopplysningsarbeidet. Norad kan også kreve en klargjøring av kommunikasjonsmål i søknadene fra organisasjonene. 3.3 Evaluering og selvevaluering Organisasjonene evaluerer eget informasjonsarbeid i større grad enn det som kommer til uttrykk i rapportene. Evalueringsrutinene er imidlertid lite systematiske. Organisasjonene opplever at Norads kurs i resultatstyring var et godt og viktig skritt på veien i tydeliggjøring av hva som forventes med evaluering og selvevaluering. Lagesenrapporten anbefalte at Norad skjerpet kravene til evaluering og at bevilgende myndigheter skulle gi midler for uavhengige evalueringer. Norad reviderte egne retningslinjer som følge av dette og i støtteordningens retningslinjer fra 2006 står det blant annet: «Hovedmål, tiltak og evalueringsrutiner skal nedfelles i organisasjonenes fireårs strategier som forut for rammeavtaleperioden skal fremlegges Norad. Fireårsstrategien skal inngå som en vesentlig del av Norads vurderingsgrunnlag». Etter å ha gjennomgått søknadene og rapporter for avtaleperioden er det et tydelig funn at organisasjonene i liten grad har oppfylt kravet om evaluering og selvevaluering. De færreste har ikke oppført evalueringsrutiner i sine søknader. En viktig årsak til dette er av formell, byråkratisk karakter. I søknadsskjemaet for inngåelse av rammeavtalen 19 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

20 oppgis det i punkt 2 at organisasjonene skal legge ved en 4-års informasjonsstrategi som redegjør for organisasjonens sentrale mål, målgrupper, virkemidler og forventete resultater i rammeavtaleperioden. Vi kan derimot ikke finne et punkt som eksplisitt sier at Norad krever nedfelling av evaluering/selvevalueringsrutiner i søknaden. Dette betyr ikke at organisasjonene fratas ansvaret for å oppfylle kriteriene og retningslinjene, men vi antar at dette er en årsak til at mange av organisasjonene ikke har redegjort for evaluering eller selvevaluering i søknaden for inngåelse av rammeavtalen. I den kvalitative gjennomgangen av støtteordningen kom det fram at flere av organisasjonene gjennomfører evalueringer og selvevalueringer på sine informasjonstiltak. Da organisasjonene ble konfrontert med spørsmålet om hvorfor dette ikke var videre rapportert til Norad, kom det fram en usikkerhet rundt hva Norad forventet av evalueringsarbeidet. Derfor unnlot mange av organisasjonene å innrapportere evalueringene. Norads kurs og seminarer for resultatstyring hadde i så måte vært oppklarende for mange i kommunikasjonsavdelingene. Flere poengterte at kurset hadde bidratt til å oppklare Norads forventninger til evaluering og at det var motiverende å se at evalueringssystemer kunne være «lavterskel» og dermed være en integrert del av arbeidet i hverdagen. Det kom også tydelig fram at de fleste organisasjonene, med unntak av Røde Kors og tildels Changemaker og Redd Barna, ikke har systemer eller tradisjon for å evaluere kommunikasjonsavdelingens arbeid. Dette er imidlertid i endring og alle organisasjonene så behovet for å systematisere og evaluere eget arbeid. Flere har tatt aktive skritt i denne retningen, blant annet har Norsk Folkehjelp utviklet et internt dokument og system for å målstyre eget kommunikasjonsarbeid. ANBEFALING Vi anbefaler Norad å inkludere krav om å redegjøre for evalueringsrutiner i de nye retningslinjene. Vi anbefaler også Norad å konkretisere mål, hensikt og kriterier for evaluering av informasjonsarbeid. Det anbefales at ti prosent av støttebeløpet skal settes av til evaluerings- eller selvevalueringsrutiner. 20 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

21 4. Vurderinger 4.1 Relevans I dette kapitlet skal vi vurdere informasjonstiltakenes relevans. Teamet har operasjonalisert relevans ved å fokusere på to forhold. For det første ser vi på hvorvidt informasjonstiltakene er relatert til interne kommunikasjonsmål, kommunikasjonsstrategier og målgrupper. Dette inkluderer også en vurdering av hvorvidt folkeopplysning inngår i deres strategier. For det andre ser vi nærmere på om informasjonstiltakene har truffet oppsatte målgrupper og nedslagsfelt, i hvilket omfang de treffer og hva som har blitt gjort for å nå målgruppene. Vi har utarbeidet et vurderingsdokument som går i dybden på hver av organisasjonene og analyserer relevans og effekt av informasjonstiltakene i forhold til kommunikasjonsstrategiene. Vurderingsdokumentene ligger til grunn for vurderingene i de følgende kapitlene. Forankring i egen organisasjon Informasjonstiltakene er i hovedsak forankret i organisasjonenes kommunikasjonsstrategier eller andre virksomhetsplaner. Folkeopplysning er en del av organisasjonenes kommunikasjonsmål, men sees ofte som et middel for å oppnå deres overordnende kommunikasjonsmål, som er å få flere mennesker engasjert i egen organisasjon. Målgruppene i tiltakene samsvarer med organisasjonenes målgrupper. Treff av målgruppe og nedslagsfelt Vi har vurdert treff av målgrupper og nedslagsfelt på ett informasjonstiltak i hver av organisasjonene i Femmergruppen. Organisasjonene treffer stort sett informasjonstiltakets målgrupper. Organisasjonene har i liten grad presisert målgruppens omfang og det er derfor vanskelig å vurdere i hvilken grad tiltakene når ut til målgruppene. «Utenriksmagasinet Perspektiv», Flyktninghjelpen. Kommunikasjonsmålet til Perspektiv er å heve kunnskapsnivået og skape engasjement og debatt om verdens neglisjerte konflikter. Målgruppen er primært givere, men også den norske opinionen, media og beslutningstakere og aktører innen norsk asyl- og flyktningpolitikk, ungdom og egne nettverk. Perspektiv er et nyskapende tiltak som har erstattet organisasjonens tidligere medlemsblad. For de to første numrene som ble utgitt i 2009 har Perspektiv et opplag på ca av disse går til Flyktninghjelpens faddere. Flyktninghjelpen har inngått en distribusjonsavtale med Narvesen. Dette gjør at magasinet selges over butikker over hele landet (løssalgspris kr 70). Flyktninghjelpen når i stor grad sin målgruppe. Giverne (ca ) mottar magasinet gratis i posten. Flyktninghjelpen har gjort et godt stykke arbeid med å få til en distribusjonsavtale med Narvesen. Dette sikrer utsalg og tilgjengelighet av magasinet over hele landet. Flyktninghjelpen har enda 21 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

22 ikke oversikt over salgstall i forhold til opplag, og det er derfor for tidlig å si i hvilken grad tiltaket når målgruppene. «Det magiske klasserommet» Redd Barna. «Det magiske Klasserommet» er et digitalt undervisningsopplegg som har som mål å øke kunnskapen om hvordan barn i andre land har det, samt utvikle barns evne til å tenke inkludering, føle empati og solidaritet. Målgruppene er lærere, foresatte og skolelever fra klasse. Redd Barna har som mål at elever skal bruke materialet i Alle barneskoler i landet får tilbud om å bestille materialet gratis. 760 skoler fra hele landet har hittil bestilt undervisningsopplegget, noe som viser at organisasjonen i svært stor grad treffer målgruppene. Redd Barna gjennomførte imidlertid en evaluering av opplegget i Denne viste at kun tjue prosent av skolene hadde tatt i bruk undervisningsopplegget, og at ytterligere 22% hadde planer om å ta det i bruk. Dette utgjør under halvparten av de som mottok materialet. Flesteparten av lærerne oppgir at de ikke har tid som den viktigste grunnen. Redd Barna er klar over dette faktum, og sier selv at en av de viktigste oppgavene framover blir å tilrettelegge opplegget slik at flere skoler velger å ta materialet i bruk. «Heltinner uten navn (den norske oversettelsen)» Norsk Folkehjelp. Målet med boka var å vise fram for et norsk publikum et konkret resultat av prosjektet KvinnerKan. Målgruppen er interne medlemmer, ansatte eller aktivister i egen organisasjon, fagbevegelsen, Kvinnebevegelsen og Arbeiderpartiets Kvinnenettverk (som er partner i KvinnerKan programmet). Boka er nylig oversatt (fra portugisisk til norsk) og det er derfor vanskelig å vurdere hvorvidt NF har nådd sine målgrupper. Organisasjonen har heller ikke hatt klare mål eller målgrupper for boken, annet enn at de ønsker å nå egen målgruppe. Dette er NF selv klar over og jobber for tiden med å tenke ut strategier for å nå flere, eksterne målgrupper med informasjonstiltaket. «På Flukt» Røde Kors. På Flukt er et rollespill som går over 24 timer og har som mål å skape forståelse for flyktningers situasjon og motvirke fremmedfrykt og rasisme i det norske samfunnet. Tiltakets kommunikasjonsmål er å oppnå en holdningsendring. Målgruppen er skoleelever i ungdomsskoler, videregående skoler og folkehøgskoler, studenter, ungdomsklubber, medlemmer i Røde Kors og ellers alle som er interessert i å øke sin forståelse for flyktningers situasjon. Siden 1997 har ca ungdommer gjennomgått rollespillet. Mellom 20 og 30 spill har blitt gjennomført årlig. Røde Kors når målgruppen og nedslagsfeltet. RK formidler også den tematikken man har satt som mål å formidle. «Changemakers våpenkampanje» Kirkens Nødhjelp. CMs kampanje har som mål å øke kontrollen med norsk våpeneksport og styrke Norges innsats i det internasjonale arbeidet for kontroll med handelen med konvensjonelle våpen. Kommunikasjonsmålet var å skape oppmerksomhet og debatt. Det overordnede målet var å få til politisk endring. Målgruppen var det brede lag av befolkning, fra 16 år til studenter. I det politiske påvirkningsarbeidet har Changemaker jobbet for sluttbrukererklæring. Etter valget ble kravene til politikerne innfridd og organisasjonen ser med rette på dette som en seier. Et av de viktigste målene å skape debatt og engasjement hos ungdom og studenter, er derimot ikke like lett å se virkningene av, men kampanjen er enda ikke avsluttet. Changemaker har ingen tydelige mål på omfanget av engasjement og oppmerksomhet som de ønsker, og det gjør det vanskelig å vurdere. 22 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

23 4.2 Effekter Måling av effekter Et viktig spørsmål i denne gjennomgangen er å se hvorvidt informasjonstiltakene har medført kunnskapsheving, holdningsendring eller bidratt til nye handlinger eller politisk endring. I denne gjennomgangen vil vi ta med oss erfaringer fra organisasjonenes evalueringer. I tillegg baseres gjennomgangen av effektene på våre dybdeintervjuer og refleksjonsforumer med organisasjonene. Norad ønsker samtidig en gjennomgang av i hvilken grad organisasjonenes tiltak holder nødvendig informasjonsfaglig kvalitet. Norad har ikke videre spesifisert hva de legger i dette begrepet. Vi har derfor utviklet en rekke resultatindikatorer for å vurdere de kvalitative effektene av tiltakene. Disse vurderer både innholdet i tiltakene og målgruppenes reaksjoner på dette. Først ser vi på kunnskapsinnhentingen. Er tiltaket basert på empirisk eller teoretisk kunnskap og hentes kunnskapen internt (fra egne programmer/felt eller ansatte) og/eller eksternt (andres programmer/felt andre aktører)? Deretter ser vi på det kritisk-analytiske tilsnittet i tiltakene. I denne sammenheng har vi vektlagt kildebruk og flerstemthet. Både i kunnskapen som tas i bruk for å utvikle tiltaket og i kunnskapen og synligheten av de ferdige informasjonstiltakene. Vi gjennomgår også aktualiteten i informasjonstiltakene. Dernest vurderer vi hvorvidt tiltakene innehar stemmer fra Sør, både som kunnskapsleverandører til tiltaket, men også hvorvidt stemmene er synlige i informasjonstiltaket. Til slutt har vi sett på hvordan organisasjonene kvalitetssikrer kunnskapen og innholdet i informasjonstiltakene. Kunnskapsinnhenting Femmergruppens informasjonstiltak baseres i stor grad på kunnskap generert gjennom egen organisasjon; som erfaringer fra egne programmer eller ved bruk av ansattes kunnskap, erfaringer og kompetanse i utviklingen av informasjonsmaterialet. Femmergruppens talsmenn er tydelige på at informasjonen og kommunikasjonen i tiltakene i stor grad skal genereres «innenfra». «Vi gir informasjon med en avsender», sier en av kommunikasjonslederne. Dette er i tråd med organisasjonenes overordnede kommunikasjonsmål. Utfordringen er imidlertid, som Lagesenrapporten påpekte, at dette kan medføre at informasjonstiltakene fremstår som egenprofilering, eller som et forsøk på å verve nye medlemmer. Vi mener at Femmergruppens informasjons- og opplysningstiltak kan være relevante og kritiske selv om det baseres på empirisk informasjon, eller på intern kunnskap og erfaringer. Men, for at tiltakene ikke skal oppleves som egenprofilering bør de i tillegg baseres på andre kilder og ta i bruk flere stemmer og perspektiver i informasjonsmaterialet. Kritisk-analytisk (kilder, flerstemthet) Selv om organisasjonene primært benytter kunnskap fra egne rekker og programmer, tar de også i bruk andre kilder og perspektiver for å vurdere budskapet i informasjonen. Det ser imidlertid ut til å være en tendens at det kritisk-analytiske perspektivet i materialet «vingeklippes» og dermed usynliggjøres i den ferdige presentasjonen av informasjonsmaterialet. Organisasjonene velger ofte å spisse budskapet for å nå målene om holdningsendring og nye engasjerte til organisasjonen. Konsulentene finner derimot at dette kan gå utover målet om kunnskapsøking. 23 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

24 I denne sammenheng er det betimelig å stille spørsmålet om Femmergruppen undervurderer folkets evner eller ønsker til å bearbeide kritisk-analytisk informasjonsmateriale. Spørsmålet ble også reist i flere av våre kvalitative dypdykk. Ungdommene som vurderte Changemakers våpenkampanje etterlyste mer «nøktern» informasjon om våpeneksport. En av studentene i gruppen sa; «Jeg har blitt litt opptatt av kritisk tenkning, særlig etter at jeg sluttet i NU og etter at jeg begynte å studere på Blindern. Jeg vet ikke hvordan det er her, men det blir fort at man aksepterer de som er større enn seg og hva de sier. Kanskje man ikke er mer enn 16 når man begynner å engasjere seg og da har man ikke lært kildekritikk». Redd Barnas skolesatsing har klart å levere nøytral og nøktern informasjon og elevene i klasse 7a på Jeriko skole var fornøyde med det. De fleste fikk kunnskap om Nord/Sør ved å se på nyhetene, men dette var problematisk for barna. «Før, så sa Dagsrevyen i fra om at det ville bli sterke scener før et innsalg. Nå gjør de ikke det lenger. Nå setter de rett over til et bilde hvor vi ser et mord», sa en av elevene. Barna sier at det Magiske klasserommet var bra fordi det var en annen måte å snakke om krig på. «Det er bedre at det står en gutt fra Uganda og sier: Sånn er det hos oss, dette har skjedd her. Han er faktisk fra Uganda og det er hans hverdag». Både elevene og læreren i klasse 7a opplevde det Magiske Klasserommet som en måte å skape refleksjon, og ikke at informasjonen ble pådyttet. «Dette gjorde spillet unikt ingen fortalte meg hva jeg skulle gjøre eller mene. Jeg fikk lov til å gjøre opp meningene mine selv og det skapte refleksjon for meg», avslutter læreren for klasse 7a. Aktualitet i problemstillingene Målet med støtteordningen er å stimulere til et bredt og utadrettet opplysningsarbeid om norsk bistandspolitikk, Nord/Sør-spørsmål og bi/multilateralt utviklingssamarbeid. Det er vår vurdering at organisasjonene oppfyller kravet om aktualitet i sine informasjonstiltak. Norad har i sine nye retningslinjer satt opp forslag til kriterier som skal blant annet vurdere søknadene i forhold til tematisk og geografisk fokus, globalt og helhetlig utviklingsperspektiv, fokus på årsaker og sammenhenger og norsk politikk (samstemthet). Vi mener at en slik liste kan være noe problematisk å operere med i forhold til denne støtteordningen. For det første sier ikke de nye vurderingskriteriene noe om hva slags tematikk og geografisk fokus som vektlegges, eller om det er noen tematikk/områder som er viktigere eller bedre enn andre. For det andre sier forslaget ingenting om hvorvidt en eller samtlige kriterier må oppfylles for å motta støtte, eller om noen kriterier er viktigere enn andre. For det tredje er vi redd for at disse kriteriene vil slå i hjel støtteordningens målsetning om å drive et bredt opplysningsarbeid, utført av uavhengige, ikke-statlige aktører. 24 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

25 Hvis Norad ønsker å operere med konkrete kriterier for tematikk og geografisk fokus, bør disse også inngå i målsettingen for støtteordningen. Stemmer fra Sør Organisasjonene baserer sine informasjonstiltak i stor grad på programmer og ressurser fra Sør, men stemmene fra Sør er i liten grad eksplisitt til stede som stemmer eller kilder i informasjonstiltakene. Et hederlig unntak i denne sammenheng er Norsk Folkeshjelps bok Heltinner uten navn. Bruk av stemmer fra Sør varierer fra tiltak til tiltak, men det er en del arbeidsmetoder som er gjennomgående for hvordan stemmer fra Sør i inkluderes i Femmergruppens informasjonsmaterialer. Målsetninger og problemstillinger utvikles gjerne av organisasjonene i Nord, deretter bidrar partnerne i Sør med å koordinere og veilede Nordpartneren i å innhente relevant kunnskap og erfaringer. Til slutt ferdigstiller organisasjonene i Nord informasjonsmaterialet. I forslaget til nye retningslinjer for støtteordningen, foreslår Norad at søknadene bør vurderes ut fra kriterier som måler bruk av stemmer/kilder/miljøer i Sør og samarbeidsrelasjoner og fungerende partnerskap med organisasjoner i Sør. Vi mener at informasjonstiltakene må baseres på stemmer, kilder og miljøer i Sør både i kunnskapsinnhentingen, men også i presentasjonen av informasjonsmaterialet. En vurdering av hvordan partnerskapene fungerer mener vi er av mindre betydning for å vurdere mål, hensikt og effekt av informasjonsaktivitetene i denne støtteordningen. Kvalitetssikring Organisasjonene har høyt kvalifisert personell og disse benyttes i stor grad til kvalitetssikring av informasjons- og opplysningsmaterialet Organisasjonene benytter egne fagavdelinger og egne fagpersoner til å vurdere og kvalitetssikre innholdet i informasjonsaktivitetene. Dette er et viktig fortrinn til Femmergruppen. Organisasjonene fremstår som kompetente organisasjoner hvor tverrfaglige miljøer benyttes aktivt i utviklingen og kvalitetssikringen av informasjonsmaterialet. Evalueringer av informasjonstiltakene imidlertid også er viktig for å vite om organisasjonene faktisk når sine kommunikasjonsmål. Vi har tidligere diskutert og analysert bruk av evalueringer av informasjonstiltakene (kapittel 3). Måloppnåelse Organisasjonene ser ut til å nå kommunikasjonsmålene i informasjonstiltakene. Dette gjelder spesielt tiltak som har som mål å bidra med holdningsendinger. Organisasjonene har ofte mål om å bidra både til kunnskapsheving og holdningsendring. I disse tilfellene treffer organisasjonene bedre på holdningsendring enn på kunnskapsheving. Vurderingene av måloppnåelse er gjort på bakgrunn av refleksjonsforaene hvor kun to, tre mennesker fra målgruppen sammen med representanter fra organisasjonen - reflekterte over, og vurderte hvert enkelt informasjonstiltak. (Dette gjelder ikke gjennomgangen av «Det Magiske klasserommet», hvor hele klassen og læreren deltok i 25 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

26 refleksjonsforaet). Denne gjennomgangen kan derfor ikke gi et representativt svar på hvorvidt hvert enkelt tiltak har nådd sine kommunikasjonsmål. Det gir derimot noen kvalitative vurderinger av hvordan tiltakene oppleves og vurderes av mennesker som representerer Femmergruppen og informasjonstiltakenes målgrupper. «Perspektiv» kunnskapsheving og holdningsendring. Målgrupperepresentantene var positive til Perspektiv. De likte spesielt godt at det ble fokusert på positive sider ved nord/sør-problematikken. «Da blir det ikke så håpløst», som en av studentene sa. Refleksjonsgruppen mente at Perspektiv bidro til å øke deres kunnskap. De fikk mer oversikt over aktuelle temaer og hva dette betyr for hverdagen til mennesker over ulike der av verden. Andre i refleksjonsgruppen mente at bladet også bidro til holdningsendring hos seg selv. «Bladet motiverer meg mer enn det provoserer. Jeg vet at verden er urettferdig. Ved å lese bladet ble jeg mer beveget. Det øker bevisstheten min rundt viktige problemstillinger og sånn sett er det en slags holdningsendring». «Det magiske klasserommet» - kunnskapsheving og holdningsendring: Elevene har lært mer om hvordan det er å være barn i Nepal og Uganda. Videre har de fått en større forståelse for hvordan det er å vokse opp i et samfunn preget av krig og konflikt. Tiltaket har stimulert til kunnskap - elevene trakk selv frem at de ønsket å lære mer om Kongo og Afghanistan, da også dette var land hvor det var mye krig og uro for tiden. «Changemakers kampanje» - politisk endring. Changemaker er fortsatt i startfasen i sin kampanje. Kampanjen har så langt bidratt til å nå målet om politisk endring. I vårt refleksjonsfora kom det ikke fram at kampanjen hadde bidratt til kunnskapsheving eller engasjement, men i denne sammenheng er et utvalg på 3 ungdommer for lite til å kunne si noe om organisasjonen har nådd (eller kommer til å nå) målet om folkeopplysning og debatt. Vi anbefaler CM å tydeliggjøre målgruppe og nedslagsfelt i større grad. «Heltinner uten navn» - kjennskap: Dette tiltaket er også i sin startfase, noe som gjør resultatmåling umulig. Refleksjonsforaet viste imidlertid at målgrupperepresentantene opplevde bokens innhold som god, rørende og oppløftende. Samtidig ble det en god diskusjon på opplevelsen av tekstene. Noen hevdet at bokens form og innhold åpnet opp for refleksjon. Andre var redd for at tekstene var stereotypiserende, og ønsket seg et mer analytisk tilsnitt til kvinnenes stemmer og historier. Det var uenighet i hvorvidt boken fungerte best slik den var i dag, som et «poetisk innslag», eller om det burde inkludere en analytisk dimensjon i formidlingsøyemed. I refleksjonsforaet kom det fram at boken engasjerer til handling, flere beskrev et ønske om å gjøre noe etter å ha lest boken. «På Flukt» - holdningsendring. På flukt har som mål å bidra både til kunnskapsøkning og holdningsendring. Vår vurdering er at Røde Kors ser ut til å lykkes bedre med det siste. En tidligere deltaker i spillet sier det på følgende måte: «Du kan ikke måle om jeg har fått mer forståelse for flyktningers situasjon, men jeg vet at jeg har mer sympati med flyktninger enn det jeg hadde tidligere». Studenter ved Utviklingsstudier, UiO, gjorde også en evaluering av spillet i Totalinntrykket av rollespillet var gjennomgående positiv. Alle svarte at deres kunnskaper om - og forståelse for - flyktningers situasjon har endret seg underveis. Men, noen pekte også at informasjonen som ble gitt bar preg av unyansering og for mye fokus på hvor synd det er på flyktninger 26 Gjennomgang av Informasjonsstøtten til Femmergruppen

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Regelverk for frivillige organisasjoners opplysningsarbeid kap.post 160.71

Regelverk for frivillige organisasjoners opplysningsarbeid kap.post 160.71 Dato: 4.april 2011 Godkjent av: VKUL Regelverk for frivillige organisasjoners opplysningsarbeid kap.post 160.71 Regelverket er utarbeidet i henhold til 6 i Reglement for økonomistyring i staten og kap.

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki...

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1 2. Målgrupper... 2 3. Målsettinger... 3 4. SAIHs informasjonsarbeid... 3 5. Målhierarki... Om Strategien Informasjonsstrategi 2015-2018 Vedtatt på SAIHs Årsmøte 2014 Denne strategien skal være et verktøy for SAIH sitt styre, lokallag, andre frivillige og ansatte i planleggingen, gjennomføringen

Detaljer

Norad resultater i kampen mot fattigdom

Norad resultater i kampen mot fattigdom Norad resultater i kampen mot fattigdom 1 Norad - Direktoratet for utviklingssamarbeid VI JOBBER FOR AT NORSK BISTAND SKAL VIRKE BEST MULIG Virker norsk bistand? Får de fattige i utviklingslandene og norske

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009 Hovedprinsipper for kommunikasjonsarbeidet i FOKUS 2010-2015 Innhold Forord:... 3 FOKUS Norges fremste kompetanse på kvinner og utviklingsspørsmål... 4 FOKUS kommunikasjonsarbeid skal være:... 4 Hvordan

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70)

Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 09 / 2015 Regelverk for tilskudd til tiltak mot vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner (kap. 840 post 70) Innhold

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen

Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Samordningsutvalg for praksis i grunnskolen Referat fra møte i Samordningsutvalget for praksis i grunnskolen Tidspunkt: Onsdag 18. februar 2015 kl. 08.30

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2014 BAKGRUNN Høsten 2012 vedtok styringsgruppen i Lavenergiprogrammet en ny strategi for perioden 2013-2015. Dokumentet beskriver hva Lavenergiprogrammet skal prioritere å jobbe

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET

TILSKUDD TIL DRIFT AV LANDSDEKKENDE ORGANISASJONER PÅ INNVANDRERFELTET Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 Dep., 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet Rundskriv:6/10 Dato:21.12.09 Saksnr: 09-01910 Besøksadresse:

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

INNLEDNING. Kjære medarbeider,

INNLEDNING. Kjære medarbeider, STRATEGI 2015-2017 INNLEDNING Kjære medarbeider, Her har du strategien vår, som vi skal bruke for å drive NPE fremover til 2018. Jeg er stolt av arbeidet som er gjort og av strategien vi har satt sammen.

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Prosjektmandat for SAK-innkjøp

Prosjektmandat for SAK-innkjøp Prosjektmandat for SAK-innkjøp Skrevet av: Kjetil Skog og Olav Holden Filnavn: Prosjektbeskrivelse SAK innkjøp Versjon: 1 Opprettet: 12.01.2011 Sist endret: 11.04.2011 18:46:35 Sider: 8 Filnavn: 11843_1_P_O

Detaljer

FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI

FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI Oppstartsamling for Realfagkommunesatsingen 21.05.15 Marit C. Synnevåg/mcs:consult KORT OM MEG Konsulent i 13 år mcs:consult siden 2005 Faglig bakgrunn: Siviløkonom

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE?

ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? ER NORSK UNGDOM GLOBALE BORGERE? Baselineundersøkelse om norske videregående elevers holdninger til globale temaer Rapport SEPT/2015 OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen tar for seg holdningene og handlingene

Detaljer

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet

LM-sak 10-11 Retningslinjer for internasjonal solidaritet LM-sak 10-11 Innledning Internasjonal solidaritetsarbeid ble foreslått som et innsatsområde på Samfunnsviternes landsmøte 2001. Siden da har internasjonal solidaritet vært et eget område innenfor foreningens

Detaljer

Sentrale funn i rapporten (brukt som baseline/utgangpunkt for anbefaling og tiltak i oppfølgingsplanen):

Sentrale funn i rapporten (brukt som baseline/utgangpunkt for anbefaling og tiltak i oppfølgingsplanen): Forslag til oppfølging av anbefalinger fra rapporten «Can we demonstrate the difference that Norwegian aid makes? Evaluation of results measurement and how this can be improved»: Sentrale funn i rapporten

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg

ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg ORSUS PROSJEKTET NAV Sarpsborg Bakgrunn Flerkulturelle er overrepresentert når det gjelder ytelser fra NAV og i arbeidsledighetsstatistikken. Uavhengig av eksisterende utfordringer, representerer flerkulturelle

Detaljer

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære!

Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! Målformulering i landbrukspolitikken - Noe å lære! NILF SLF seminar om Riksrevisjonens undersøkelse Ivar Pettersen 26.10.2010 *) *) Etter nyttige innspill i diskusjonen er presentasjonen revidert og forhåpentligvis

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Retningslinjer. 1. Formålet med støtteordningen. 2. Hvem kan søke om støtte? 3. Hvilke tiltak kan få støtte?

Retningslinjer. 1. Formålet med støtteordningen. 2. Hvem kan søke om støtte? 3. Hvilke tiltak kan få støtte? Retningslinjer Vedtatt 06.02.14 1. Formålet med støtteordningen Målsettingen med informasjonsstøtten er å øke kompetansen og kunnskapen på Nord/Sør-spørsmål, spesielt i barne- og ungdomsorganisasjoner

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap.

Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Stortingsmelding om livslang læring og utenforskap. Hvordan styrke kompetanse og grunnleggende ferdigheter som kan danne grunnlag for stabil og varig tilknytning til livet. Flyktning- og innvandrertjenesten

Detaljer

Innspill til rapporten gjennomgang av opplysningsstøtten 2013, utført av Gambit på oppdrag fra Norad.

Innspill til rapporten gjennomgang av opplysningsstøtten 2013, utført av Gambit på oppdrag fra Norad. Innspill til rapporten gjennomgang av opplysningsstøtten 2013, utført av Gambit på oppdrag fra Norad. Regnskogfondet takker for muligheten til å komme med innspill på Gambits evaluering av opplysningsstøtten.

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE GJENNOMFØRING Styringsgruppa: Lena Kilen (rektor), Monica Søhus (rektor), Bjørg Fladeby (planrådgiver), Anne Hofstad

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer og praksis skal utformes slik at

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering

Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering VURDERING I INKLUDERENDE MILJØER NO Forslag til indikatorer for vurdering som fremmer inkludering Innledning Vurdering som fremmer inkludering er en vurderingsmetode i ordinære miljøer, der retningslinjer

Detaljer

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret 1. Jordbæreventyret - Formål Jordbæreventyret ble stiftet i 2008. Organisasjonen er etablert for å støtte opp om og videreutvikle det

Detaljer

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI

REPRESENTANTSKAPSMØTET 2007-2012 9. JUNI STRATEGI 2007-2012 Vedtatt på REPRESENTANTSKAPSMØTET 9. JUNI 2007 Innhold: 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Overordnet mål 4 4. FOKUS formål 4 5. Mål for strategiperioden 4 6. Prioriteringer i virksomheten

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Veiledning for å skrive søknad om samarbeidsavtale

Veiledning for å skrive søknad om samarbeidsavtale Veiledning for å skrive søknad om samarbeidsavtale Søknadsskjemaet skal fylles ut og sendes elektronisk til Norad postmottak@norad.no innen 1. oktober. Søknaden skal også skrives ut, undertegnes og sendes

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon ORIENTERING OM FOND NSOs arbeidsutvalg har mottatt en henvendelse fra et medlemslag om hvordan AU vektlegger retningslinjer for søknad om midler fra fond, og hvordan man prioriterer søknader. Det kommer

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Forvaltningsstatistikken

Forvaltningsstatistikken Forvaltningsstatistikken 2012 Forvaltningsstatistikken 2012 For å gi styret en oversikt over hvem som bruker LNUs ordninger, har forvaltningsteamet (FOT) utarbeidet denne forvaltningsstatistikken. Dette

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014

Evalueringsavdelingen. Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Evalueringsavdelingen Evalueringsprogrammet for 2012-2014 Norad Direktoratet for utviklingssamarbeid Postboks 8034 Dep, 0030 Oslo Ruseløkkveien 26, Oslo, Norge Tel: +47 23 98 00 00 Faks: +47 23 98 00 99

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72)

Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 18 / 2015 Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72) Innhold 1. Formål... 3

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60

Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Tilskudd til karriereveiledning, kap. 258 post 60 Retningslinjer for tilskudd til fylkesvise partnerskap for karriereveiledning, kap. 258 post 60, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 5. mars 2014 i henhold

Detaljer

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer