Barns rettigheter i Vest-Sahara. Israel/Palestina -Det vil bli fred. Are Kalvø om retorikk. Herbie Kawuna Årets forbilde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barns rettigheter i Vest-Sahara. Israel/Palestina -Det vil bli fred. Are Kalvø om retorikk. Herbie Kawuna Årets forbilde"

Transkript

1 Israel/Palestina -Det vil bli fred Herbie Kawuna Årets forbilde Are Kalvø om retorikk Barns rettigheter i Vest-Sahara

2 INNHOLD Larm utgis av PRESS Redd Barna Ungdom. PRESS er en rettighetspolitisk organisasjon for ungdom mellom 13 og 25 år Intervju: Herbie Skarbie Kawuma INNHOLD Bildereportasje Om kvinneidealer Kåseriet: Om retorikk i asylpolitikken Det handler om rettigheter Vest-Sahara Dypdykket: Israel/Palestina Sofaaktivisten Stortingsmelding om våpen Barn om: Nye barn Ungdommens Storting Aktivistskolen Duellen: Barn som flykter til Europa Oppslagstavla Gjennom lobbyarbeid, informasjonsvirksomhet og aksjonisme jobber PRESS for et bedre samfunn for barn, i Norge og internasjonalt. Barns rettigheter brytes! - ta det personlig! Vil du bidra til Larm? Eller har tips og tilbakemeldinger? - Ta kontakt! E-post: larm@press.no Post: Pb St. Olavsplass 0130 Oslo Besøk: Storgata 38 Tlf: E-post: larm@press.no Nett: Skribenter: Are Kalvø, Elise Dybvig Søreide, Janne Raanes, Aksel Hagen, Hannah Eline Ander, Elianne Kemble-Clarkson, Christine Brown Vollan, Jonas Wasa Amin Farshchian, Andrea Hellener, Tale Berg- Nilsen, Ulrikke Nedregård, Andrea Sjøvoll. Fotografer og illustratører: Harmeet Kaur, Rebecca Jafari, Asbjørn Floden. Anette Erøy Hansen, Sigbjørn Hølmebakk Mangseth, Solveig Bua Løken, Tale Berg-Nilsen, Herman Breda Enkerud, Andrea Hellener, Ulrikke Nedregård, Jonas Wasa Amin Farshchian. Andre bidragsytere: Elever på Mortensrud skole, Elever på Levre barneskole, Herbie Skarbie Kawuna, Sveinung Rotevatn, Vegard Østhagen, Elise Thommasen, Usman Bashir, Marius Søvik, Juliane Bjerkan. Takk! Redaktør: Larmsekretær: Ansvarlig redaktør: Layout: Forsideillustrasjon: Baksideillustrasjon: Opplag/trykkeri: Solveig Bua Løken Christine Brown Vollan Andrea Sjøvoll Solveig Bua Løken, Tale Berg-Nilsen og Herman Breda Enkerud PRESS PRESS 2800/07 Gruppen Artikler, kronikker og intervjuer står for den enkelte forfatters regning, og gjenspeiler ikke nødvendigvis PRESS Redd Barna Ungdoms syn. 2 Neste Larm kommer i postkassa di til våren!

3 LARM nr I år har vi ropt slagord, samlet inn Gullbarbie-stemmer, dratt på møter og høringer på Stortinget, holdt foredrag, laget banner og fortalt folk om brudd på barns rettigheter. Nå er det ferie, også for barnerettighetsaktivister. Vi skal være stolt og veldig fornøyd med vår innsats i året som har gått. Vi skal lade opp til året Jeg tror og håper at 2013 blir det beste året for barn. Derfor har jeg laget en ønskeliste med hva jeg ønsker meg til jul: Flere medlemmer Flere lokallag i hele landet At 8-8 i utlendingsloven slettes og ingen flere barn får midlertidige oppholdstillatelser At medie- og reklamebransjen tar til seg kritikk og lager reklamer som reflekterer befolkningen At enslige asylsøkende barn får lov til å gå i barnehage og på videregående skole At Oljefondet også får etisk retningslinjer på statsobligasjoner At politikerne endrer retorikken sin i asylpolitikken Retningslinjer på hvordan returnere barn på en barnevennlig måte At Norge ratifiserer tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen og lar barn få lov til å klage At seksualundervisningen endres til å handle om fornuft, følelser og grensesetting At praksis rundt retur av barn i henhold til Dublin 2-forordningen fjernes Og selvfølgelig ønsker jeg meg en sparkesykkel med store hjul og støtte. God jul! 4 under PRESS: Vi spurte 4 lokallagsmedlemmer: Hva er ditt nyttårsforsett? Elise Thommasen, Leder i Oslo PRESS Jeg pleier egentlig ikke å ha nyttårsforsett, men sier til meg selv i stede at jeg skal gjøre det beste ut av livet mitt! Det er fordi jeg ikke klarer å holde de forsettene jeg setter meg, og prøver i stede å motivere meg selv på andre måter i nyåret Usman Bashir, Leder i Oslo Student PRESS Listen over mine nyttårsforsetter er lang. Målet er å bli en langt mer sunnere Usman. Det innebærer først og fremst et big NO til junk food og brus! Videre er målet å slenge meg på spinningsykkelen så ofte som mulig og få fart på kondisen slik at jeg ikke puster livet ut av meg hver gang jeg spurter til bussen. Begynne å legge meg tidlig og våkne presis, slik at jeg slipper å snorke igjennom forelesninger, som en gris. Marius Søvik, Nestleder i Stavanger PRESS Mitt nyttårsforsett er å bruke tiden litt bedre og prioritere riktig. Juliane Bjerkan, Nestleder i Sarpsborg PRESS Mitt nyttårsforsett er å begynne å sette meg mer inn i stoffet vi jobber med på skolen. Altså virkelig lære det, istedenfor å bare kunne det til prøva. Jeg vil også prøve å bli en bedre venn, å huske å spørre hvordan de jeg bryr meg om har det. Selvom dette blir ganske cheesy, fortsetter jeg med å si at jeg vil bli mer åpen, å tørre å si ifra når jeg mener noe er galt. Som så mange andre har jeg også et lite treningsmål, hehe. 3

4 Årets forbilde - Den beste prisen jeg kan få, er glade og smilende barn Ulrikke Nedregård, Medlemssekretær i PRESS Mandag 29. oktober mottok Herbie Skarbie Kawuna den gjeve prisen som «Årets forbilde». Knappe fire uker etter prisutdelingen på Nobels Fredssenter, var fortsatt smilet til 27 åringen fra Uganda stort da jeg møtte han i skolegården på Levre barneskole i Bærum kommune. Hvert år deler Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) ut prisen «Årets forbilde» til en person med innvandrerbakgrunn som gjør en særlig innsats for barn og unge. Prisen, som i år ble utdelt for åttende gang, er til for å berømme ildsjeler for sin ekstraordinære innsats som gode rollemodeller. En engasjert mann Det tok ikke langt tid fra de førti ungene på Levre SFO entret gymsalen, til en ring var dannet og alle forventningsfulle øyne var rettet mot Kawuna. Den fengende musikken dundret gjennom høyttalerne og syvåringene satt i gang med å danse Michael Jackson lignende trinn. Konsentrasjonen var høy, dansetrinnene intense og gleden stor under dansetimen det var ingen tvil om at dette var ukens høydepunkt. Kollegene hans beskriver han som en «vaksine mot mobbing», og i år fikk han altså en pris for engasjementet; - Kawuna har evnen til å se ungdom, få dem engasjert, fokusert og motivert. Han involverer og løfter frem unge på en unik måte, heter det blant annet i juryens begrunnelse. Siden Herbie Skarbie Kawuna kom til Norge i 2008, har han vært engasjert i mye der «dans» og «barn» er en fellesnevner. I tillegg til dansetimene på Levre SFO, jobber han med en rekke barneskoler og kulturskolen i Asker kommune. Han har også vært engasjert i teatergruppen P:UNKT, en teatergruppe for enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Ved siden av dette driver han et barnehjem i hjembyen sin Kerala i Uganda, der han sørger for at ni barn har tak over hodet og skoletilgang. «I tillegg til mine ni barn, støtter jeg en rekke andre barn med skolepenger. Jeg bruker nesten alt jeg tjener i Norge på dette. Folk sier jeg kommer til å dø fattig, men da får jeg bare dø fattig». Hvorfor er du så engasjert i barn og unge? - Å jobbe med barn er den eneste måten du kan være en del av fremtiden. Det du lærer dem, tar de med seg videre. Også elsker jeg barn de gjør meg glad. Den beste prisen jeg kan få, er glade og smilende barn, forklarer en smilende Kawuna. En litt mer alvorlig stemning senker seg over gymsalen på Levre Barneskole; Kawuna forteller videre om en barndom i Uganda med tøffe oppvekstvillkår. Han mistet både mor og far i ung alder, og som den eldste i søskenflokken ble barndommen til, den gangen 13 år gamle Kawuna, fort erstattet med voksenansvaret som eneforsørger av familien. «Jeg kan ikke si at jeg ikke fikk kjærlighet, men jeg fikk ikke nok. Jeg gikk glipp av en trygg barndom. Det jeg aldri fikk muligheten til å oppleve selv, vil jeg gi til andre jeg vil gi trygghet og kjærlighet til barn». Og det gjør du gjennom dans? «Det handler ikke bare om det å danse, det handler om det å lære å mestre noe. Når de lærer noe, bygger selvtilliten seg opp. Etter hvert som man føler seg trygg på noe, tørr man å møte nye utfordringer. Dans er et verktøy for å oppnå dette, og når vi danser her, tror jeg de både føler seg sett og elsket.» Dansen ble terapi «Jeg er litt usikker på når det begynte, men jeg har blitt fortalt at jeg startet å danse i tidlig alder». Kawuna forteller om hvordan søskenflokken, etter morens død, ofte var forlatt alene i mørket om kveldene. Faren var ute for å prøve å skaffe mat til livets opphold. «Vi var så fattige at selv de fattige kalte oss fattige. Vi hadde ikke penger til ett enkelt stearinlys engang». Han forteller hvordan han søvnløse netter pleide å leke med sin egen skygge på muren i lyset av naboens sikkerhetslys. Lek ble fort til dans, og fordi han ikke hadde penger til et speil for å perfeksjonere sine bevegelser, ble skyggen hans beste hjelpemiddel. På denne måten holdt han seg selv med selskap og fikk bearbeidet fæle tanker og smerte. «Dansen begynte nok som en terapi. Den tok vekk smerten min, for noen ganger ville jeg skrike» Etter hvert som han ble flinkere og bedre, begynte hjembyen å legge merke til den talentfulle Kawuna. Han deltok i konkurranser og endte med å vinne «Ugandan Championship» hele fire ganger. «Dans ga meg ikke mye penger, men 4

5 det ga meg en grunn til å fortsette med livet. Det ga meg håp, og her er jeg i dag». En overrasket - og rørt prisvinner Da Inga Marte Thorkildsen (leder av BLD) ropte opp Herbie Skarbie Kawuna som vinner av «Årets forbilde», ble han så overrasket at han måtte ty til tårer: «I Afrika har jeg vokst opp med ordene `Men do not cry`, men den dagen gråt jeg. Jeg hadde aldri forventet meg en slik pris. Det jeg gjør, gjør jeg jo bare fordi jeg synes det er gøy». Han forteller at den største gleden ved hans eget arbeid, er å se hvordan dansen har blitt en trygg og rettferdig arena som skaper glede blant barna. Likevel påpeker han at det at mennesker utenfra har sett han og fulgt med på det arbeidet han gjør, betyr enormt mye. - «Det gir meg mot. Det at noen har lagt merke til deg, og det ikke i ditt eget hjemland, men et helt annet land og blant så mange engasjerte mennesker det gjorde at jeg måtte ty til tårer. Tro meg, det kom som en stor overraskelse». Ingen klare forbilder Etter å ha sett de fengende dansebevegelsene han lærte bort til barna på Levre SFO, var det fristende å spørre om Michael Jackson er et forbilde for Kawuna. - Michael Jackson er nok et forbilde innenfor dansen. Jeg kan mange av bevegelsene hans og har hørt at «attituden» min er ganske lik, svarer han lattermild. Har du ellers hatt noen klare forbilder eller rollemodeller i livet ditt? «Jeg har ulike forbilder i ulike ting. Jeg har et bilde i hodet av den mannen jeg vil være. Denne mannen er sammensatt av ulike elementer fra forskjellige personer. Hver dag spør jeg meg selv; hvordan jeg kan bli en bedre mann?» Han nevner blant annet Gandhi, Moder Theresa, Nelson Mandela og forklarer at de alle har bidratt med flere viktige elementer til bilde av den perfekte mann. «Men for meg handler ikke rollemodeller bare om de gode tingene. Noen ganger må du lære av andres feil. Alle er viktige. Selv den verste personen du kan tenke deg, kan gi deg noe viktig her livet nettopp ved at du ser på denne personen og erklærer at du ikke vil bli som den». Faktaboks Årets forbilde (Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) Prisen deles ut hvert år av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I år ble prisen delt ut for åttende gang. Prisen gis til en person med innvandrerbakgrunn som gjør en særlig innsats for barn og unge. Med prisen ønsker BLD å berømme ildsjeler som nyter respekt blant barn og unge, er gode rollemodeller, fremmer likestilling og antidiskriminering, og legger vekt på dialog og kontakt mellom generasjonene. Prisvinner mottar kroner som skal gå til virksomheten hun eller han er engasjert i. For Celina (H.) og Carina (V.) på 9 år, er Kawunas dansetimer hver fredag uten tvil ukens høydepunkt. «Det er det morsomste vi gjør på SFO, og Herbie er veldig rettferdig mot alle. Dessuten er det kjempe kult, for han har jo blitt kjendis». Herbie Skarbie Kawuna Vinner av prisen «Årets forbilde» 2012 Født og oppvokst i byen Kerala i Uganda. Kom til Norge i Jobber som lærer på SFO`er i Asker og Bærum, og ved Asker Kulturskole. Engasjert i en teatergruppe (P:UNKT) for enslige mindreårige flyktninger og elever ved musikklinja på Bleiker videregående skole. Tidligere vunnet Ugandan Campionship i dans fire ganger 5

6 6 BildeserieN Rebecca Jafari

7 7

8 8

9 Rebekka Jafaris bildeserie Tilstede vant serieklassen i fotokonkurransen Engasjement en åpen fotokonkurranse hvor deltakerne ble bedt om å sende inn bilder ut i fra ordet engasjement. Utstillingen er et samarbeid mellom Norges Sosiale Forum og Cyan studio. Konkurransen ble arrangert som en del av Globaliseringskonferansen I juryen satt: Marcus Bleasdale, britisk fotojournalist, Ingrid Nilsson, svensk fotograf og direktør ved Preus Fotomuseum, Marta Anna Lewicka, frilansfotograf, Trym Warloe, frilansfotograf, Nina Skranefjell, styreleder i Norges Sosiale Forum, Kari Ranheim Lome, Norges Sosiale Forum. 9

10 Du er perfekt! (Eller slik kan vi hjelpe deg å bli det) Du skal være deg selv, men kopiere stilen til Kristen Stewart. Du bør investere i plagg som er tidløse og klassiske, men tilpasse garderoben etter hva som er in akkurat nå. Gjør ditt ytterste for å tilfredsstille kjæresten din, men ikke forvent samme behandling tilbake. Disse motsetningene er selve grunnlaget i sjangeren dameblad, som i de siste Elise Dybvig Søreide årene har begynt å rette seg mot et langt yngre publikum. De tar tak i vår usikkerhet, og i sitt forsøk på å hjelpe, bare oppnår å presse oss inn i et kjønnsrollemønster og et tankesett som får store konsekvenser for eget selvbilde og virkelighetsforståelse. Konstruksjonene må gjennomskues! Kjære leser I en fortrolig tone får du tips om sminke, trening og dating. Vakre modeller og kjendiser følger deg bladet gjennom. Bildet som skapes av hva det vil si å være en suksessfull kvinne i dag, blir fremstilt som både naturlig og uforanderlig. Dermed gjelder det å fokusere på mekanismene som opprettholder disse idealene, for så å vise hvor skjøre de faktisk er. Blad som Cosmopolitan sverger til en svart/hvittbehandling av jenter og gutter, og definerer jeg-et ut ifra tydelige feminine og maskuline kategorier. Selv om bladet nå går ut, vil ideene og verdiene som formidles ikke forsvinne av den grunn. Dameblad og reklame lover oss alle en forbedret utgave av oss selv. Men for hvem, og hvorfor, er det vi skal forandre oss? Den mannlige tilskueren Under overflaten ligger ideen om at jenter vil ha aksept og oppmerksomhet fra gutter. Det gjelder å skaffe seg positiv oppmerksomhet, og å tilpasse seg et skjønnhetsideal kan bidra til dette. For eksempel: Vi kopierer mer enn gjerne stilen til nydelige Taylor Swift (som gutta eeelsker). Et mannlig blikk skal tekkes, for sosial status knyttes opp til å ha en kjæreste. Derfor er det ditt ansvar å ikke bli Frøken Rutine i senga, gi ham julegaven du selv ikke kunne tenke deg, og ha et profilbilde på Facebook som kan møte fremmede gutters anerkjennelse. 10

11 All informasjon om hva gutter egentlig synes, gjør at gutter oppfattes som din rake motsetning: vi jenter tenker slik, gutter tenker derimot på denne måten. Dette er både feil og svært ødeleggende, for hvem er det som må tilpasse tankesettet sitt som følge av denne sannheten? Jenter. Disse bladene er spekket med reklamer. Reklamene fungerer som en forlengelse av artiklene om hårpleie og sminketips, som ikke bare lover blankere hår og større øyne, men et nytt og bedre deg. H&M har akkurat nå satt i gang en ny undertøyskampanje med Laetitia Casta som modell. Bilder fra reklameserien er å finne i desemberutgaven til mange dameblad, og vil utvilsomt pryde både buss-skur og nettsider i tiden framover. Poseringen, det senkede blikket og fokuset på kropp i forhold til produktet som markedsføres får meg til å lure på om jeg faktisk leser et typisk herreblad. Kvinnen på bildet fremstilles som et objekt, og jeg kan ikke la være å objektivisere henne. Mitt blikk tilpasser seg idealtilskueren, som åpenlyst er en mann. Gjennom media blir jenter slik sakte oppdratt til å se på seg selv, og vurdere seg ut fra, et mannlig perspektiv. Du ser på deg selv bli sett på. En ser ikke den en er, men den en skulle ønske en var, den en burde være. Å bryte ut fra disse stereotypiske feminine og maskuline kategoriene som tenåring er svært vanskelig, da idealene som skapes blir så kraftig normalisert og bekreftet fra andre plasser i samfunnet. Individualisme og konsumering Disse magasinene presenterer en verden der klasse, rase og andre seksuelle legninger enn stereotypisk heteroseksualitet ikke eksisterer. Den ideelle kvinnen og den ideelle mannen er falske konstruksjoner, som de vil du skal bruke tid, energi og penger på å strebe etter. Den dominerende individualiseringen hyller jeget og oppfordrer til konstant forbruk. Sosial forandring erstattes av individuell forandring. Motebransjen har ikke bare en sterk tendens til å utnytte jenter og gutters ustabile forhold til egen kropp, men også billig arbeidskraft utenfor Europa og USA. Det settes ingen spørsmålstegn rundt hvem som faktisk lager disse produktene. Dette må det settes større fokus på. Selv om bladene til tider oppfordrer leseren til å være sterk og uavhengig, skal denne uavhengigheten passe i en snever definisjon av hva som er sexy. Og her er det bladene avslører seg selv: kvinnelighet krever mye tid, prøving og feiling. Kvinnelighet oppnås med rett teknikk, riktige plagg og korrekt væremåte. Dette kan bare læres. Femininitet konstrueres, det kommer ikke av seg selv. Dermed er det ingenting naturlig over bladenes representasjon av hva det vil si å være kvinne i dag. Kvinne er en rolle du lærer å spille fra du er 12 til du ikke lenger er ønsket på skjønnhetsmarkedet. Industrien blir bare mer kynisk: modellene blir tynnere og yngre, og gutter blir i større grad objektivisert på samme måte som jenter. Da er det på tide at disse virkemidlene blir holdt ansvarlig for det de faktisk bidrar til, og ikke får passere under sitt eget forsvar om at de skaper et åpnere og friere samfunn. Hva kan gjøres? Det viktigste er å bli bevisst. Når en ser gjennom dette fabrikkerte virkelighetsbildet, blir det mulig å selv redefinere skjønnhetsidealene. Men mer må til. Det må aksjoneres, ropes og gjennomskues. Gullbarbie -kampanjen er et glimrende eksempel på hvordan oppmerksomhet kan rettes mot aktørene som oppfører seg verst. Slik får ungdom selv formulere egen misnøye over verdiene som blir formidlet, og på den måten distansere seg fra innholdet. Det må tas et oppgjør, både på et personlig, og et kollektivt plan, med de illusjonene som i kulissene styrer hverdagen vår. Først da vil det kunne gå an å se seg selv, og dermed også sine omgivelser, frigjort fra inngrodde stereotypier, og all den angst og usikkerhet de fører med seg. 11

12 Kven seier vel nei til gratisreiser? Are Kalvø, fast spaltist i Larm Som regel er det berre eit spørsmål om korleis ein ser det. Eller kva ein vel å kalle det. Det nokon kallar «nerdar» kallar andre «ekspertar». Det nokon kallar «vennskap» kallar andre «kameraderi». Det nokon kallar «Swedish House Mafia» kallar andre «møkkamusikk». Dei same menneska kan bli omtalte på heilt ulike måtar og med heilt ulike ord alt etter kva ein meiner om dei og kva ein vil at andre skal meine om dei. Ei gruppe menneske i Norge blir for eksempel kalla «papirlause» av nokon. Andre kallar akkurat dei same menneska for «returnektarar». Det er eit spørsmål om kva ein meiner om dei og kva ein vil at andre skal meine om dei. Slik er det med det meste. Du kan som regel klare å få folk til å vere enig med deg dersom du berre lærer deg å omtale folk på ein slik måte at det er umulig å vere uenig med deg. Det er først og fremst eit spørsmål om språklig kreativitet. Her er nokre forslag til kreative synonym som du kan bruke om du skulle ha behov for å få folk til å vere enig med deg: Tvangsreturnering = Gratis heimreise Flyktning = Heimreisenektar (evt: Innvandringsreguleringsutfordring) Barn = Ventevaksen Flyktningbarn = Ventevaksenheimreisenektar (evt: Innvandringsreguleringsutfordra ventevaksenheimreisenektar) Asylsøkande barn = Venteinnvandringsreguleringsutfordring Foreldrelaus = Innvandringsreguleringsutfordring (det ordet kan brukast til mykje) Krig = Innvandringsreguleringstfordring (som sagt) Så her er det som du ser berre fantasien som set grensene. Lykke til! 12

13 Det handler om rettigheter Janne Raanes, Leder av Norgesprogrammet i Redd Barna Christian Tybring-Gjedde deler på Ytring sine refleksjoner etter å ha sett Margreth Olins film De andre. Han sier blant annet at premissene for filmen vil gjøre oss alle til tapere. Filmens premiss definerer han som at den som har, er forpliktet til å dele med den som ikke har. Hans eget premiss er at vi skal hjelpe når lidelse finnes på mikroplan, men at lidelse på makroplan ikke er vårt ansvar. Uttalelsen viser dessverre at stortingsrepresentanten mangler kunnskap om statenes ansvar i tråd med internasjonale konvensjoner. Det er alvorlig. Faktaboks Midlertidig oppholdstillatelse uten rett til fornyelse: I 2009 innførte regjeringen en regelendring som begrenset muligheten for varig opphold for enslige asylsøkende barn. Dette gjelder enslige asylsøkende barn som er over 16 år på vedtakstidspunktet og ikke har annet beskyttelsesgrunnlag enn å være uten omsorgspersoner i opprinnelseslandet. Dette er et av de 13 tiltakene som regjeringen la frem 3. september 2008 for å stramme inn norsk asylpolitikk. Bakgrunn for teksten: 26. oktober skrev stortingsrepresentant for FrP, Christian Tybring-Gjedde, en kronikk på ytring.no med sine reaksjoner på filmen «De Andre». Margreth Olins film handler om guttene som har fått midlertidige oppholdstillatelser. I kronikken hevder Tybring-Gjedde blant annet at filmen «er et politisk manifest for en åpen dør-politikk». Redd Barnas mandat er å sørge for at barns rettigheter ikke brytes. Vi jobber for at de som har ansvar i samfunnet følger FNs barnekonvensjon og gjør politiske prioriteringer i tråd med den. Med det som bakgrunn har jeg store vansker med å akseptere premissene Tybring-Gjedde legger til grunn i sitt innlegg. Dette handler nemlig ikke om å hjelpe eller ikke. Filmen handler om hvorvidt barn i Norge får oppfylt sine grunnleggende rettigheter. Tybring-Gjedde ser ikke ut til å forstå at FNs barnekonvensjon gjelder for alle barn i Norge. Innlegget viser en overraskende svak forståelse for innholdet i konvensjonen og hva slags ansvar staten Norge har. Som stortingsrepresentant burde Tybring-Gjedde vite at Barnekonvensjonen gjelder alle barn som oppholder seg i et land, uavhengig av deres formelle oppholdstillatelse. Ungdommene i filmen er under 18 år og derfor barn i følge internasjonale regler. Rettighetene er ikke noe barn må gjøre seg fortjent til. Det handler ikke om hvor langt sympatien rekker, men hvilket ansvar vi har for barn med midlertidige tillatelser. FNs barnekonvensjon er utformet for å sikre at voksne gjør gode valg på vegne av alle barn. Den pålegger statene å først og fremst ta hensyn til barn når de utformer politikk. I 2003 valgte Stortinget å styrke barns rettigheter ved å ta konvensjon inn i norsk lov. Som folkevalgt har Tybring-Gjedde et særlig ansvar for å sikre at vi ikke tilsidesetter egne lover. Redd Barna mener De andre er en viktig film. Filmen dokumenterer at Norge ikke oppfyller de forpliktelser staten har i møte med alle barn. Filmen dokumenterer at vi ikke fanger opp eller ivaretar unge mennesker som av ulike årsaker har flyktet fra sitt hjemland. Filmen viser at Norge bryter disse barnas rettigheter. Det kan ikke en stat eller en politiker lukke øynene for. Heller ikke Tybring-Gjedde. 13

14 RETTIGHETSBRUDD I VEST-SAHARA I midten av november måned tok PRESS turen over Middelhavet på befaring i nye trakter. Som del av et samarbeid mellom andre norske ungdomsorganisasjoner har vi fått muligheten til å reise til marokkanskokkuperte Vest-Sahara og oppleve hvordan nesten fire tiår med undertrykkelse fra marokkanske myndigheter har krenket saharawiske barns rettigheter. Tale Berg-Nilsen, Nestleder i PRESS Andrea Hellener, Sentralstyremedlem i PRESS Det er lett å se, helt fra Norge, at barns rettigheter åpenbart blir brutt, men marokkanske myndigheters systematiske arbeid for å utslette saharawisk kultur på barns bekostning var vi langt ifra klar over. Møtet med konfliktene i Vest-Sahara viste seg å være enda mer komplisert enn vi antok, og vi registrerte enda flere eksempler på barnekonvensjonsbrudd og manglende politisk vilje for å rette urett, tross FNs barnekomités merknader. Bryter menneskerettighetsforpliktelser Ettersom Marokko har makten i Vest-Sahara er det Marokko som har ansvaret for å ivareta rettighetene til alle barn i Vest-Sahara sine rettigheter, slik de er formulert i FNs barnekonvensjon. Med unntak av to, har alle verdens land ratifisert denne konvensjonen, noe som gjør dette til konvensjonen med størst oppslutning i FN. Likevel sliter de fleste land med å følge den opp. Som følge av dette satte FN ned en komité med oppgave å se på staters opprettholdelse av sine forpliktelser overfor FNs barnekonvensjon. Merknadene barnekomiteen gir til statene er ikke juridisk bindende. Med mindre en stat har politisk vilje til å gjøre endringer i tråd med merknadenes fordypning, vil det innebære at rettighetsbruddene kan fortsette, uten konsekvenser for staten. I de to siste rapportene fra FNs barnekomité har Marokko mottatt merknader på vold mot barn, da spesifisert i form av lovlig, fysisk avstraffelse. PRESS mener marokkanske myndigheter mangler politisk vilje til å gjøre noe med bruddene på saharawiske barns rettighetsbrudd, på tross av Marokkos godkjennelse av anbefalingen fra barnekomiteen om å fortsette integreringen av barnekonvensjonen og internasjonale menneskerettighetsforpliktelser i landets lover. Kamuflerer torturskader Reisen tok oss til Laayoune i Vest- Sahara. Her besøkte vi L Observatorie Sahraui d Enfant et Femme, en organisasjon for saharawiske kvinner og barn. Unge gutter fortalte hvordan de tidligere hadde deltatt på fredelige demonstrasjoner og allerede dagen 14

15 etter opplevd å bli fysisk straffet for det av marokkansk politi: Kidnappet på vei til skolen, for så bli torturert og oppleve ekstrem, verbal mishandling, som trusler om voldtekt og skade på familie og bekjente, om de deltar på disse demonstrasjonene igjen. At marokkanske myndigheter misbruker saharawiske barn på denne måten strider i mot både FNs menneskerettighetserklæring og FNs konvensjon om barns rettigheter, i tillegg til at det strider i mot barnekomiteens anbefalinger om avskaffelse av fysisk avstraffelse. Likevel er det vanskelig for FN å bryte inn, da marokkansk politi har flere triks for å skjulebeviser på rettighetsbrudd. Til eksempel blir saharawiske barn ofte tatt med til politistasjonen og slått for deretter å holde igjen barnet til hevelsene fra mishandlingen er gått ned. Dermed kan politiet nekte for at de selv har påført barnet skade, og det blir vanskeligere å finne bevis på at barnet ikke var i slik stand før det ankom stasjonen. Undergraver saharawisk kultur Saharawiene vi møtte fortalte at det på alle offentlige skoler i Vest-Sahara står væpnet politi på patrulje utenfor skolene, og ofte vil de også være tilstede i undervisningen. I full forkledning prøvde PRESS delegasjon å besøke en av skolene i Laayoune, men ble raskt etterfulgt av sivilpoliti og måtte dessverre snu og dra hjem igjen, i frykt for å bli ferska som aktivister og venner av saharawier. Barna vi har møtt er tydelige preget av en konstant frykt, og da spesielt frykt for politiet. Gjennom de historiene PRESS ble fortalt er det tydelig at frykt blir tatt i bruk som et virkemiddel for å holde kontroll på, og undertrykke, den saharawiske befolkningen. I tillegg til politiets deltagelse på skolene som faktor for å opprettholde diskrimineringen og undergravingen av den saharawiske kulturen er alle tidligere skolebøker byttet ut med nye bøker som kun forteller om marokkansk historie. Barna blir tvunget til å skrive og snakke som marokkanere, og dermed blir retten til bevaring av identitet brutt av marokkanske myndigheter daglig på skolen. Opplevelsen av terroren og truslene barn opplever at politiet utøver mot dem blusser opp igjen når barna møter på politiet på skolen. Passive FN-styrker svikter barna Rundt starten av 90-tallet ble det opprettet en fredsbevarende styrke ved navn United Nations Mission for the Referendum in Westernsahara (MINURSO). Det ble også lagt ned en avtale mellom den saharawiske frigjøringsbevegelse Polisaro og Marokko som ville gjøre konflikten mer fredelig, som resulterte i en våpenhvile. FN og Den internasjonale domstolen i Haag slo fast at saharawiene selv skulle få bestemme over landets framtid gjennom en folkeavstemning, men dette ble, og blir fortsatt i dag, avvist av Marokko. MINURSO er godt stasjonert i Vest- Sahara det kan man se på de tjuetalls FN-bilene som hele dagen kjører rundt i byen Laayoune men at den fredsbevarende styrken gjør jobben sin med å iverksette avtalen mellom Polisario og Marokko ser vi ikke. Barnekomiteens merknader kan ikke lenger ignoreres av marokkanske myndigheter. PRESS mener derfor at MI- NURSO må ta en mer aktiv rolle i å rapportere om brudd på barns rettigheter, og beskytte rettighetene til barn i Vest-Sahara. I dag er det FNs sikkerhetsråd som setter en stopper for et slikt tiltak ved at de setter allianser og handelsforbindelser foran den saharawiske befolkningens rett til sin egen stat. Konflikten om Vest-Sahara går i aller høyeste grad utover barna. De blir satt imellom sin families kamp for saharawiske rettigheter og marokkanske myndigheters tiltak for å sakte men sikkert utslette deres saharawiske identitet. Jo raskere konflikten opphøres, jo bedre er det for barna. Det er her vi må stå sammen og spre informasjon om situasjonen. Ikke la marokkanske myndigheter fornærme saharawiske barns rettigheter! Marokkanske myndigheter misbruker saharawiske barn 15

16 Isreal-Palestina for begynnere Anne Helene Hauge, Sentralstyremedlem i PRESS Konflikten mellom Israel og Palestina er absolutt ikke en ny konflikt. Men hva er det egentlig det krangles om, er Palestina et land eller ikke, og hvem startet? Det er ikke alltid det er like enkelt å skaffe seg et overblikk over en så langvarig og kompleks konflikt. Her er en enkel tidslinje. Begynnelsen: Det jødiske folket hadde lenge ønsket seg en egen stat. Jødisk innvandring til det britiske protektoratet kalt Palestina var økende på første halvdel av 1900-tallet. I kjølvannet av andre verdenskrig bestemte FN i 1947 at det britiske protektoratet skulle deles i de uavhengige statene Israel og Palestina, i tillegg til et uavhengig Jerusalem. Allerede neste dag var det kamper mellom israelere og palestinere. Israelerne var militært overlegne. Israel erklærte seg en selvstendig stat i Den arabiske liga bestemte seg for å støtte et helt, arabisk Palestina. Slik startet hovedfasen av 1948-krigen. Da den var over hadde Israel kontroll over et større område enn FN hadde garantert dem, Jordan hadde kontroll over Vestbredden og Egypt over Gazastripen, der den Palestinske staten erklærte seg selv på høsten tallet: Gjennom 1950-tallet var palestinske angrep på Israel støttet av Egypt og Jordan, med israelske angrep på Palestina i retur. Suezkrisen begynte da Egypt krevde eierskap over Suezkanalen i De gamle kolonimaktene mente deres interesser var truet og fikk med seg Israel i en krig. Enden på visa var opprettelsen av FN-styrken UNEF (United Nations Emergency Force). I 1959 tok Egypt den palestinske statsdannelsen inn i Den Forente Arabiske union, en relativt kortvarig union mellom Egypt og Syria tallet: Yasser Arafat startet PLO (Palestinian Liberation Organization) i PLO fikk støtte av de fleste landene i den Arabiske Liga og fikk raskt et sete i ligaen. I 1967 utviklet konflikten seg til en krig mellom Israel og Egypt, Jordan, Syria og PLO som varte i seks dager. Israel tok over både Gazastripen, Sinai-halvøya, Vestbredden, Øst-Jerusalem og Golan-høydene og fratok i praksis PLO alle muligheter til å etablere kontroll på bakken. PLO etablerte seg derfor med hovedkvarter i Jordan. Mange i dag ønsker en tostatsløsning med grensene fra før denne krigen tallet: «Borgerkrig» mellom Jordan og Palestina resulterer i at PLO flytter hovedkvarteret til Sør-Libanon, der de ganske raskt tar kontroll over store områder. Disse ble brukt som et utgangspunkt til å angripe Israel, noe som førte Israelske hevnangrep. I 1975 brøt det ut borgerkrig i Libanon. PLO og deres støttespillere fortsatte å angripe Israel samtidig som de kjempet mot motstandere i Libanon. I 1978 lanserte Israel et fullskalaangrep på Libanon, men trakk seg raskt ut igjen, og angrepene på Israel fortsatte tallet: I 1982 ble en israelsk diplomat drept av palestinere, og Israel bestemte seg for å ta side i den libanesiske borgerkrigen. I begynnelsen hadde Israel stor suksess, og okkuperte Beirut (hovedstaden i Libanon) og tvang PLO til å evakuere til Tunisia. Israels engasjement i Libanon førte imidlertid også til konflikt med Syria og i 1985 trakk de okkupasjonen tilbake til en 10 km stripe i Sør-Libanon. Iransk-støttede shia-grupperinger ble etter hvert til Hizbollah og Amal og allierte seg med palestinske grupperinger om angrep på Galilea på siste halvdel av 1980-tallet. I 1987 gjør palestinere i områder kontrollert av Israel opprør tallet: I 1993 inngår partene Oslo-avtalen. Avtalen lot PLO flytta fra Tunisia til Vestbredden og Gaza og opprette den Palestinske Selvstyremyndigheten. I 1996 gikk Israel offisielt bort fra fredsavtalen tallet: I september 2000 begynte et palestinsk opprør som i større grad enn tidligere var organisert av PLO. Opprøret var en reaksjon på de strenge begrensningene Israel la for utviklingen av en palestinsk stat. Det utviklet seg til en krigstilstand mellom Den Palestinske Selvstyremyndigheten og Israel som varte frem til Da startet Israel arbeidet med å fjerne flere bosettinger, men opprettholdt okkupasjonen. Hamas kom seirende ut av det palestinske valget i 2006 og Israel nektet å fortsette fredsforhandlinger så lenge Hamas hadde makten i Den Palestinske Selvstyremyndigheten. Etter en del mindre trefninger mellom Hamas og Israel starter Israel an sjøblokade av Gaza, og samarbeider med Egypt om en blokade også over land. I 2007 utviklet interne stridigheter i Gaza seg til en militær konflikt mellom Hamas og Fatah. Hamas ender opp med kontroll over hele området. Spenningen mellom Hamas og Israel økte helt til Israel startet en bombing av Gaza-stripen i 2008 som varte helt til det kom på plass en våpenhvile i Minst 1100 palestinere og 13 israelere døde. Mindre trefninger fortsatte å inntreffe også etter våpenhvilen tallet: I 2012 gikk Israel igjen til angrep på Gazastripen. Palestina fikk status som observatørstat i FN. 16

17 Illustrasjon:Harmeet Kaur Det vil bli fred! Aksel Hagen, Stortingsrepresentant for SV Selvsagt vil det bli fred. En gang. Ingen land eller områder lever i konstant krig. I lengden vil alltid fornuft, anstendighet, medmenneskelighet, respekt og vennskap vinne. Jeg tilhører alle dem som mener at vi mennesker i utgangspunktet vil godt, vil leve i fred og fordragelighet. Derfor vil krigshisserne, terroristene, de sykelig religiøse og løgnerne en gang bli parkert, på sidelinja. Også i Israel og Palestina. Det normale er fred, det unormale er krig. Dette vil ikke minst det israelske lederskapet måtte ta inn over seg, til slutt. Det er ikke bare det store flertallet av det palestinske folket som er krigstrøtte, det er israelerne også. Var det noe vi lærte av de tre israelerne som var om bord i Ship to Gaza-båten Estelle nå i høst, var det nettopp at israelere også er lei av å leve i et apartheidland, et land som konstant kriger med sine egne innbyggere og med sine naboer. Jeg er av dem som mener Israel er «den store skurken», som ulovlig har tilranet seg palestinsk land, som trakasserer palestinere som lever i Israel, og som ikke minst umuliggjør palestinere å bygge opp normale samfunn preget av demokrati, av at mennesker får bevege seg fritt både innen landet og ut og inn av landet og av handel med omverdenen. Ikke minst på Gazastripen får dette dramatiske konsekvenser. Stadig flere, ikke minst barn, lever i fattigdom og fortvilelse. Uten arbeid, for lite og for dårlig mat og drikkevann, elendige skoler og sykehus. Gaza minner oss stadig mer om et utendørs fengsel, der «fangevokterne» er israelske styresmakter. I andre deler av Palestina er nøden mindre, men bildet er det samme. Et okkupert folk blir trakassert av de som okkuperer landet deres ulovlig, og gjennom alle de ulovlige bosettingene blir overgrepene bare større og større for hver måned. Det vil imidlertid bli fred, bl.a. fordi du, jeg og vi engasjerer oss. Noe av det viktigste er å gå utenom og bakom det ikke minst Israel og USA sier, som også mange politiske ledere i Europa inkludert Norge i for stor grad velger å tro på. Lytt mer til de historiene som kommer fra enkeltpersoner og aksjonistgrupper publisert via internett. Lytt ikke minst til alle de hjelpeorganisasjonene og menneskerettighetsorganisasjonene som arbeider i Palestina, bl.a. Redd Barna. Les, skriv, bli med på innsamlingsaksjoner, skaff deg venner i Israel og Palestina. Vis at du bryr deg, at du vil bli venner med dem uavhengig av hva det politiske lederskapet måtte finne på av vondskap. Det er nemlig dette ikke minst Israel frykter mest, at i det lange løp er det ikke deres fortelling om hva som skjer verden tror på, men fortellinga til alle de som lever midt opp i all denne rasismen, fiendskapen, vondskapen. Alle de, og deres venner og aksjonister, utover verden. Det vil bli fred. 17

18 SOFAAKT FILM Bestevenner Anmeldt av Solveig Bua Løken Lyst til å se en politisk korrekt julefilm i år? Bestevenner handler om de tre jentene Mette, Julie og Naisha, som er bestevenninner. Naisha bor sammen med moren sin på bygdas asylmottak, men rett før jul forsvinner brått Naisha. Det viser seg at hun og moren har fått asylsøknaden sin avslått, og blir sendt ut av Norge. Mette og Julie setter ut på en reise for å redde Naisha de tre har tross alt gitt hverandre et løfte om å være bestevenner for alltid. The Black Sheeps (kjent fra MgP Jr.) var kanskje ikke bestevenner for alltid, men deres rampete sound gir filmen enda mer trøkk. Dette er en rampete, engasjerende og ikke minst rørende film. Den gir oss, om enn noe naivt, så et fint bilde av smerten som oppstår når sterke vennskapsbånd kuttes grunnet kalde politiske avgjørelser. Filmens budskap er nærmest det samme som PRESS : Det nytter å engasjere seg - og husk å ikke glemme asylbarna. Du har kanskje allerede fått det med deg, men hvis ikke, sjekk for all del ut SAIHs nye kampanje Radi-Aid. Låta Africa For Norway har blitt et Youtube-fenomen, med nesten 1,8 millioner views tidlig i desember. Budskapet om et mer nøyansert bilde av Afrika, både blant mediene og folk flest, skaper debatt verden over. 18

19 IVISTEN Litt vinterdepressiv med tanke på verden og livet og havet og sånn? Sjekk ut: Desemberlista for engasjerte kids 1. Når det prentes inn - Kråkesølv 2. Påfugl m/ Yosef Wolde-Mariam - Karpe Diem 3. Society - Eddie Vedder 4. Redemption Song - Bob Marley 5. Stjernesludd - Dum Dum Boys 7. White Winter Hymnal - Fleet Foxes 6. Tenke på en venn - Hanne Hukkelberg, Jul i Svingen 8. Nordnorsk Julesalme - Moddi 9. Maybe this Christmas - Ron Sexsmith 10. A Real Hero - College Electric Yoth Hele høsten har norsk ungdom stemt på de fire nominerte til PRESS sin pris Gullbarbie. Etter mange aksjoner, iherdig stemmesanking og over 4000 stemmer, har Victoria s Secret vunnet kappløpet om tittelen som årets ideal-versting. Nå må vi sørge for at Victoria s Secret får med seg at de har vunnet denne prisen. I tillegg til å sende dem diplom og Gullbarbien i egen person, skal vi starte en kampanje opp mot Victoria s Secret s twitterkonto! Vårt budskap på under 140 tegn Norwegian youth has voted, and decided that you deserve this year s Golden Barbie because of your unhealthy beauty ideals! Tweet denne tweeten du óg. Jo flere tweets, jo flere notifications! 19

20 Norsk våpeneksport til diktaturer Hannah Eline Ander, Norges Fredslag All våpeneksport godkjennes av utenriksdepartementet, og hvert år legger regjeringen frem en melding til stortinget om eksporten av krigsmateriell, eksportkontroll og internasjonale ikkespredningssamarbeid for fjoråret. Fredag 16. november ble årets stortingsmelding om norsk våpeneksport for 2011 offentlig. Her varsler regjeringen en skjerpet praksis på eksport til autoritære regimer. Men eksporten til nettopp disse landene fortsatte og fortsetter som før. I tillegg er det fortsatt mange måter norske våpen kan havne i feil hender på. Norsk eksport i 2011 Norge eksporterte i 2011 krigsmateriell og strategiske tjenester til hele 51 stater. Blant disse, over et titalls autoritære regimer og diktaturer. I 2011 tjente Norge totalt 3,9 milliarder kroner på våpeneksporten som skjer direkte fra Norge. Det var altså ingen total økning fra i fjor. Men om man ser nærmere på tallene, ser man at det var en økning av salget i såkalt A-materiell, nemlig hele våpen, ammunisjon og andre svært strategiske eller dødelige varer. Det var en nedgang i salget av B-materiell, som er krigsmateriell som for eksempel teknologi, kommunikasjonssystemer, deler og komponenter. Dette betyr at Norge i 2011 tjente mer penger på det farligste krigsmateriellet. Fjorårets eksportskandale til Libya innstramminger i år? I fjor ble det klart at Norge hadde solgt krigsmateriell til Gaddafi måneder før krigen brøt ut i Libya. Opposisjonen på stortinget hadde siden 2005 ligget i dvale når det kommer til å engasjere seg i eksportkontrollmeldingen, men i fjor våknet endelig et politisk engasjement for å stramme inn norsk våpeneksport. Venstre og KRF krevde innstramminger av det norske regelverket og ba regjeringen om å komme tilbake til stortinget med en egen sak om om skjerping av eksportkontrollen av forsvarsmateriell, med siktemål å stramme inn risikovurderingene og forhindre eksport til autoritære regimer. Regjeringen gir derfor i årets stortingsmelding signaler om at de ønsker å stramme inn regelverket når det kommer til eksport av norsk krigsmateriell til autoritære regimer og stater som bryter menneskerettighetene. En sjekkliste som skal benyttes før Norge innvilger eksportlisens skal nå benyttes for å sikre norske våpen ikke hjelper autoritære regimer med å undertrykke egen befolkning. Det skal nå bli enklere å vurdere menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandene. Sjekklisten skal benyttes på alle land, også våre allierte, og gjelde både A- og B-materiell. Innstramminger i regelverket er positivt. Men det må få konsekvenser i praksis: Norge må nå slutte å selge krigsmateriell til autoritære regimer. Våpeneksport til autoritære regimer må stanse Om regjeringen mener alvor med de nye innstrammingene, må endringene tre i kraft med umiddelbar virkning og få konsekvenser. Våpeneksport til land hvor det foregår alvorlige brudd på menneskerettighetene og hvor det er fare for at våpen blir brukt mot egen befolkning, må nå stanse. Om vi fortsatt finner land som Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar i neste års stortingsmelding, vet vi at endringene bare har skjedd på papiret og ikke i praksis. Dessverre er det lite i årets melding som viser at norsk våpeneksport kommer til å endre seg radikalt. I samme stortingsmelding som regjeringen lanserer sine innstramminger, fortsetter Norge å støtte autoritære regimer, land som bryter menneskerettighetene og er med i våpenkappløp. Norge stiller seg på feil side i den arabiske våren Vi er fortsatt i en arabisk vår hvor folk kjemper for demokrati og frihet. Samtidig støtter Norge autoritære regimer med våpen. Hva er egentlig regjeringens argument for å ville styrke disse landene militært? Det er ingen tvil om at Norge burde stå på side med demokratiforkjemperne og ikke statene som undertrykker dem. Et hvert salg av krigsmateriell til autoritære regimer er et uttrykk for at Norge står på feil side. Dette burde Norge holde seg for gode for. Hvis man skal ta menneskerettighets- og demokratikriterier på alvor, burde altså regjeringen nå være innstilt på å trekke tilbake kontraktene som er inngått til mottakerne i Midtøsten og Nord-Afrika. I tillegg burde de ikke inngå nye kontrakter med disse mottakerne. Det er på høy tid med en full stans i norsk krigsmaterielleksport til autoritære regimer. Diktaturet Saudi Arabia vært en av Norges største kunder for krigsmateriell i mange år. Sammen med Emiratene og Qatar (som også er mottakere av norsk krigsmateriell), har Saudi Arabia sendt soldater til Bahrain for å slå ned på demonstranter som krevde demokrati. Saudi Arabia har politiske fanger, en svært begrenset ytringsfrihet og landet bruker vold som straff. Å selge krigsmateriell til Saudi-Arabia er en handling som viser støtte til regimets handlinger. Vi stiller oss altså på undertrykkerens side. Hvis regjeringen i dag mener eksport til Saudi-Arabia er uproblematisk, hva er da regjeringens definisjon av menneske- 20

21 rettighetsbrudd og demokratiutfordring? Norsk krigsmateriell burde verken direkte eller indirekte eksporteres til Saudi-Arabia. Det er betimelig å stille spørsmål ved hvorfor Norge i det hele tatt skal selge krigsmateriell til diktaturer? Kan og bør Norge stå inne for å bygge opp autoritære regimers militærmakt? En ekte fredsnasjon ville sagt nei. Fortsatt mange måter norske våpen kan havne i feil hender Stortingsmeldingen viser heller ingen vilje til å tette smutthullene i det norske regelverket for våpeneksport. Det er altså fortsatt mange måter norsk krigsmateriell kan ende opp i feil hender på. Regjeringen har enda ikke innført krav om sluttbrukererklæring til sine allierte, ikke gjort noe konkret for å bedre merkingspraksisen og fortsatt kan norske fabrikker i utlandet eksportere våpen direkte til land som Israel, Marokko og Pakistan. Vi vet at våpen produsert i USA av et datterselskap av NAMMO er blitt eksportert til Israel. Vi vet ikke hvilke våpen som ble brukt i forrige måneds bombing av Gaza, men det er svært problematisk at vi ikke kan utelukke at norskprodusert materiell er involvert. Som eier bør Norge kreve at prinsippene i det norske eksportregelverket også skal gjelde for norske forsvarsbedrifter i utlandet. I tillegg eksporterer Norge deler og komponenter til våpensystemer uten å bry seg om hvem våpensystemene skal selges til. Slik kan Frankrike uten problemer selge norsk våpenutstyr videre til sin nære allierte Marokko. Marokko okkuperer Vest-Sahara i strid med folkeretten og vil bruke det norsk-franske utstyret til å befeste sine illegitime krav. UD regulerer eksporten med deler og komponenter, men fraskriver seg ansvaret da det endelige våpensystemet delene brukes i ikke fremstår som norsk. Det er ingen ting i veien for at UD kan stille krav ved eksport av deler og komponenter. Her er det et stort behov for press fra oss i organisasjonene. Partiene på stortinget må ta tak Til syvende og sist er det Stortinget som er ansvarlige for regelverket for våpeneksport og praktiseringen av det. Derfor må partiene nå våkne fra dvalen og stille krav til regjeringen de neste månedene når stortingsmeldinga skal tas opp. En skjerping av dagens regelverk for eksport av militærmateriell var på høy tid, men det er ingen ting å feire før vi får se endringer i praksis. Vi må legge press på politikerne slik at årets innstramminger i regelverket får konsekvenser. Fra nå av bør land som undertrykker egen befolkning ikke lenger stå på mottakerlisten for norske våpen. Faktaboks Norge solgte i 2011 krigsmateriell til hele 51 stater, deriblant autoritære regimer som Saudi Arabia, Oman, Qatar, Kuwait, Jordan og Emiratene. I tillegg til disse autoritære regimene, eksporterte Norge også til en rekke andre land som burde anses som svært problematiske mottakerland for norsk krigsmateriell. Her kommer en liten gjennomgang av noen av de. Problematisk mottakerland #1 India Stortingsmeldingen viser at norsk eksport av krigsmateriell til India har økt til over 1.5 millioner norske kroner i India er part i et av verdens farligste våpenkappløp med Pakistan, som både involverer konvensjonelle våpen og atomvåpen. I tillegg er India også part i våpenkappløp i Sørkinahavet, hvor land som Kina, Vietnam og USA er blant partene i kappløpet. Indias rolle i våpenkappløpene gjenspeiler seg i det at India er blitt verdens største våpenimportør. Samtidig som India har et enormt militært forbruk, er India det landet i verden med flest fattige mennesker. I tillegg preges landet av interne konflikter der statlige sikkerhetsstyrker og politi dreper og torturerer både ikkevoldelige og væpnede grupper. Det er altså mange gode grunner til å nekte eksport til India. Likevel øker eksporten altså kraftig. Problematisk mottakerland #2 Saudi-Arabia Diktaturet Saudi Arabia vært en av Norges største kunder for krigsmateriell i mange år. Sammen med Emiratene og Qatar (som også er mottakere av norsk krigsmateriell), har Saudi Arabia sendt soldater til Bahrain for å slå ned på demonstranter som krevde demokrati. Saudi Arabia har politiske fanger, en svært begrenset ytringsfrihet og landet bruker vold som straff. Ved å støtte regimer som dette med våpen, stiller Norge seg i praksis på feil side i den arabiske våren. Det er ikke tvil om at Norge bør stå på side med demokratiforkjemperne og ikke statene som undertrykker dem. Norsk krigsmateriell bør derfor verken direkte eller indirekte eksporteres til land som undertrykker egen befolkning. Problematisk mottakerland #3 Tyrkia Norsk eksport til Tyrkia økte også dramatisk i Statssekretær i UD, Gry Larsen, sa innstrammingene skulle gjelde alle land, også våre allierte i NATO. Flere organisasjoner har pekt på at de nye innstrammingene ville gjort det vanskelig for Norge å eksportere krigsmateriell til Tyrkia, spesielt med tanke på den svært begrensede ytringsfriheten i landet og tilfellene av tortur. Da UD ble spurt om eksporten til Tyrkia kom til å stanse eller begrenses sterkt etter de nye innstrammingene, fikk vi til svar at Tyrkia er allierte og har kjøpt krigsmateriell av Norge lenge. Dette er uklare meldinger som sår sterk tvil om den reelle betydningen de nye tiltakene vil ha i praksis. 21

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N!

I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! MIDTØSTEN UNDER DEN K ALDE KRIGEN I S R A E L - PA L E S T I N A - K O N F L I K T E N, F R I G J Ø R I N G S K A M P, A R A B E R N E P R E S S E R U S A O G O S L O A V TA L E N! DET PALESTINSKE HÅP

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

2012/2013 SKOLEINFO. side 1

2012/2013 SKOLEINFO. side 1 side 1 Fakta Originaltittel: De andre Regi: Margreth Olin Roller: Hassan Husein Ali, Goli Mohammed Ali, Khalid Faqiri Manus: Margreth Olin Genre: DOKUMENTAR Nasjonalitet: NOR Språk: Norsk Produsent: Margreth

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden Side 1 av 12 Flyktninger Sist oppdatert: 02.01.2018 Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. Men hva er egentlig en flyktning? Hvilke rettigheter har flyktninger, og

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav Oversatt av Ragnhild Eikli Om forfatteren: Susan Abulhawa er forfatter, menneskerettsaktivist, biolog og politisk kommentator. Hun debuterte med Morgen i Jenin

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs

AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ. Skamløs AMINA BILE SOFIA NESRINE SROUR NANCY HERZ Skamløs Kjære deg som blir fortalt at du må være stille og ta liten plass som ikke får ha de vennene du vil, eller velge utdanning og jobb selv som aldri blir

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet

Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet Studiemateriale til temaet Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet Menneskerettigheter Med støtte fra UNESCO-kommisjonen

Detaljer

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Desember2008/januar2009 6 klasser deltok: - 1STA, 1STB, 2BYB, 2HEA, 2SSA, 3IDA Totalt 99 elever Gjennomført av Debattgruppen i Verdal. RAPPORT

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer