POLSKE INNVANDRERE I NORGE: INTEGRERING OG KULTURDELTAKELSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "POLSKE INNVANDRERE I NORGE: INTEGRERING OG KULTURDELTAKELSE"

Transkript

1 FORSKNINGSRAPPORT POLSKE INNVANDRERE I NORGE: INTEGRERING OG KULTURDELTAKELSE Aleksandra Janaczyk for MojaNorwegia.pl Oktober 213, Oslo

2 2 FORORD Denne rapporten er litt annerledes enn vanlige, mer profesjonelle rapporter som omhandler om resultatene av en undersøkelse. Vi må kalle våre resultater uoffisielle og vi ber dere om å ta dette i betraktning når dere leser videre. Vi hadde ikke tilgang til vanlige, profesjonelle verktøy brukt ved dataanalyse, og vi hadde heller ikke studenter som kunne ha samlet data direkte fra respondenter. Men vi hadde en plan. Planen var å samle så mye data som mulig, fra så mange polakker som bor i Norge som mulig. Fordi vi tror at det er verdt å bli bedre kjent med alle sammen, ikke bare som de som reparerer nordmenns rør og legger deres fliser. Tvert imot, vi prøvde mest mulig å unngå å la stereotyper, som også har slått rot i våre polske hoder, påvirke denne undersøkelsen. Vi håper at vi har lykkes (bortsett fra setningen angående rørleggere). Meningen var også å lage noe som er mer tilgjengelig og forståelig for en gjennomsnittlig person, det vil si også for de som ikke er knyttet til det sosiologiske miljøet og ikke kjenner alle begrepene, osv. En av grunnene til at vi har valgt denne mindre profesjonelle formen er at det ikke bare er forskere som kan være interessert i resultatene våre. Kanskje, først og fremst, er det faktisk de som jobber med/for polakker eller med innvandrere generelt. De som jobber med et kulturelt tilbud, kurs i norsk, integrering og andre ting som på en eller annen måte er knyttet til minoriteter. Vi ønsker å bli en kilde til data og tall som blir brukt for å forbedre situasjonen til polakkene i Norge, for å forbedre samarbeidet mellom polakker og Norge og det norske samfunnet. Vi håper at vår undersøkelse kan bli nyttig og ikke bare ende opp som en teoretisk avhandling. Rapporten er temmelig oppfattende og inneholder mye forskjellig data. Vi har prøvd å vise så mange forbindelser mellom ulike variabler som mulig, for å hjelpe de som arbeider med polakker (men ikke bare de som arbeider med dem som en minoritet). Vi håper at ved å lese gjennom disse korte beskrivelsene og diagrammene blir man bedre kjent med målgruppen og i bedre stand til å tilpasse sitt tilbud. På slutten av rapporten finnes det noen korte, generelle konklusjoner, men vi oppfordrer leserne til å trekke sine egne. 2 S i d e

3 3 Innholdsfortegnelse HOVEDPROBLEMSTILLINGER...7 VALG AV TEORI...7 KORT OM UNDERSØKELSEN OG VERKTØYET SOM BLE BRUKT... 1 PROFILEN PÅ EN GJENNOMSNITTLIG POLSK INNVANDRER I NORGE GENERELLE FAKTA OM POLAKKER SOM BOR I NORGE Kjønn Alder Utdanningsnivå Bransje Lengden på oppholdet Planlagt lengde på oppholdet Statsborgerskap Språknivå Kursdeltakelse Kulturdeltakelse Integreringsnivå... 2 Sosiale nettverk ARBEIDSLIV Utdannelse og bransje Lengden av oppholdet i Norge og typen utført arbeid SPRÅK Språkets forskjellige former Språknivå og grunnen til oppholdet Lengden av oppholdet og språknivå Utdannelse og språknivå Lønn og språknivå... 3 Hvor leter de etter info om hva som skjer i verden og språknivå Nivået av interessen for det som skjer i Norge og språknivå Hva slags kilde til informasjon om det som skjer i Norge bruker de og språknivå INTEGRERING Generelle egenskaper og nivået de føler seg integrert i det norske samfunnet Lengden av oppholdet og nivået de føler seg integrert i det norske samfunnet S i d e

4 4 Nivået av språkkunnskaper og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet Nivået av interesse for det som skjer i Norge og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet Hvor integrert man føler seg i det norske samfunnet og grunnen til oppholdet Nordmenn på arbeidsplassen i forbindelse med andre egenskaper Nordmenn på jobben og lengden av oppholdet Bransjen og nordmenn på jobb Nordmenn på jobb og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet... 4 Sosialt liv og sosiale nettverk og andre egenskaper Sosial kontakt med nordmenn de jobber med og lengden av oppholdet Sosial kontakt med nordmenn de jobber med og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet Sosial kontakt med nordmenn de jobber med og språknivå Sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med og lengden av oppholdet Sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet Sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med og språknivå Frekvensen av møter med venner og lengden av oppholdet Frekvensen av møter med venner og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet Hvem bor du med og lengden av oppholdet... 5 Vurdering av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og andre egenskaper Vurdering av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og lengden av oppholdet Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og språknivå Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og hvor integrerte de føler segi det norske samfunnet Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og bransje Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og sosial kontakt med norske medarbeidere Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og andre egenskaper Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere S i d e

5 5 Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og lengden av oppholdet. 58 Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og språknivå Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og nivået til følelsen av å være integrert i det norske samfunnet... 6 Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og bransje Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og nordmenn på jobben.. 62 Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og sosial kontakt med nordmenn respondentene ikke jobber med Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og sosial kontakt med nordmenn fra jobb Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og andre egenskaper Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og språknivå Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og lengden på oppholdet Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og bransje Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og nordmenn på jobb... 7 Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og sosial kontakt med norske medarbeidere. 71 Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og andre egenskaper Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og språknivå Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og lengden av oppholdet Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og bransje Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og nordmenn på jobb Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og sosial kontakt med norske medarbeidere Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med... 8 KULTURDELTAKELSE Generelle egenskaper knyttet til kulturdeltakelse Lyst til å delta i Norges kulturliv Frekvensen av deltakelse i kulturelle aktiviteter S i d e

6 6 Grunnene til mangel på kulturdeltakelse Deltakelse i regionens kultur Språkkompetanse og kulturdeltakelse Språkkompetanse og kulturelle aktivititer Språknivå og hvor fornøyd respondentene er med et regionalt kulturtilbud Hva slags kilde til informasjon om kulturelle aktiviteter bruker de og språknivå Språknivå og motivasjon til å delta i Norges kultur Hvem blir med på kulturelle aktiviteter og språknivå Nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet og kulturdeltakelse Motivasjon til å delta i regionens kulturliv og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet 91 Hvem blir med på kulturelle aktiviteter og følelsen av å være integrert Lengden på oppholdet og kulturdeltakelse Lengden på oppholdet og vurderingen av sin egen kulturdeltakelse Planlagt lengden på oppholdet og motivasjon til å delta i Norges kultur Andre generelle egenskaper og kulturell deltakelse Vurderingen av sin egen kulturdeltakelse og deltakelse i kulturelle aktiviteter Utdanningsnivå og deltakelse i kulturelle aktiviteter OPPSUMMERING S i d e

7 7 HOVEDPROBLEMSTILLINGER De viktigste spørsmålene for oss var: hvordan ser polakkers liv ut her i Norge og hva kan gjøres for å forbedre det? Vi bestemte oss for å prøve å svare på det første spørsmålet, og ved bruk av våre resultater hjelpe andre med å svare på det andre. Problemstillingene handler om polakkenes nåværende aktiviteter, og blant dem deres kulturdeltakelse, sosiale liv, nettverk av kontakter osv. Det innebærer også spørsmål om deres trivsel, deres ønsker og behov i sammenheng med livet i Norge og i det norske samfunnet. De spørsmålene gjelder både arbeid og det sosiale liv, med spesielt fokus på det andre aspektet som vanligvis er neglisjert i litteratur. Det sosiale og kulturaspektet er også regnet som et tiltak for å forbedre tilstanden til det arbeidsrelaterte aspektet. VALG AV TEORI I min avhandling vil jeg fokusere på de sosiale og psykologiske aspektene ved migrasjon og tilpasningen til innvandrere i destinasjonslandet som ikke bare er knyttet til arbeidsrelaterte aspekter. Det vil si at det ikke er nødvendig å diskutere migrasjon fra et økonomisk perspektiv (det betyr ikke at dette aspektet er helt uten betydning, det er bare ikke er et viktig interesseområde her), selv om dette området tilbyr størsteparten av alle teorier knyttet til migranter og migrasjon som sådan. Det finnes mange forskjellige teorier og konsepter som diskuterer migrasjon. Dette fenomenet gjelder mange felt så det er definisjoner laget fra geografiske, økonomiske og sosiologiske perspektiver, for å nevne noen av dem. Siden jeg, som det har blitt sagt tidligere, ikke fokuserer på migrasjon som sådan, og siden ifølge Richard Pryor - søken om én teori om migrasjon er en forfølgelse av en utopi (1981 i Gorny, Kaczmarczyk: 23), vil jeg basere mitt arbeid på teoriene som utgjør en kombinasjon av kunnskap avledet fra flere områder: migrasjonssosiologi, kultursosiologi, sosialt arbeid, sosial psykologi og andre, uten å prøve å lage min egen, spesialtilpassede definisjon. For å beskrive hvilken type individer jeg vil omfatte med min undersøkelse bruker jeg en enkel og klar, om enn litt generell definisjon: En migrant er en person som kommer eller forlater et sted på en annen måte enn ved fødsel eller død (Lewis: 1982). I tillegg har 7 S i d e

8 8 denne personen polsk bakgrunn og bor nå i Norge. Det er også viktig å ta hensyn til tidskriteriet. Vanligvis snakkes det om migranter når de forblir et sted i 12 måneder, men i henhold til norsk lovgivning rundt innvandring vil jeg forholde meg til 6 måneder. De må ikke nødvendigvis planlegge å bli her for alltid, men samtidig er det viktig å sjekke hvor mange av respondentene som allerede har norsk statsborgerskap og hvor mange som planlegger å søke om det i fremtiden. En av de sosiologiske teoriene som ifølge meg beskriver migrasjon best er teorien om og analysen av sosiale nettverk. Den er veldig nyttig når man diskuterer og utforsker migrasjon og innvandreres situasjon og jeg vil gjerne benytte meg av den i min avhandling. Migrasjonsnettverk med adaptiv funksjon refererer til integrering av innvandrere i vertslandet. At slike nettverk finnes gjør det mye lettere for innvandrere å tilpasse seg i første etappen av migrasjonen og lindrer de sosiale problemene knyttet til den. Men samtidig kan de sosiale nettverkene bremse integreringen med vertssamfunnet. Denne teorien fører til dette begrepet fra grensen mellom sosiologi og økonomi - sosial kapital - som ble utbredt og etablert i moderne sosiologi av bl.a. Pierre Bourdieu og Robert Putnam. Konseptet er temmelig komplekst, så på dette punktet vil jeg bare presentere en kort oversikt over de viktigste aspektene. Bourdieu sin definisjon sier at sosial kapital er: summen av ressursene, faktiske eller virtuelle, som er tilgjengelige for et individ eller en gruppe ved å ha et fast nettverk av mer eller mindre institusjonaliserte forhold med gjensidige bekjentskap og anerkjennelse (Bourdieu, Wacquant 1992:119). Han anser dette konseptet som heller nøytralt. I motsetning til Putman, som kanskje med varsomhet, synes å se på begrepet i et mer positivt lys. Han skriver at Social capital refers to social networks, norms of reciprocity, mutual assistance and trustworthiness (Putnam: 2). Ifølge ham kan vi skille mellom en avgrensende (bonding) og en brobyggende (bridging) sosial kapital. Den første typen gjelder nettverk av folk som har noen viktige fellestrekk, mens den andre betyr sosiale nettverk som omfatter forskjellige typer mennesker. Grupper kan være både avgrensende og brobyggende, men det er vanlig å si at intraethnic networks er et godt eksempel på avgrensende sosial kapital, mens interethnic networks er et godt eksempel på brobyggende sosial kapital. Hvis den andre typen ikke eksisterer kan noen grupper (i dette tilfelle f.eks. polakker som en minoritetsgruppe i Norge) bli isolert og marginalisert i samfunnet. Det å ha solide nettverk innen en gruppe er selvfølgelig veldig viktig og det kan til og med påvirke menneskers helse. Men samtidig må den typen sosial kapital sameksistere med den andre for å beholde en slags balanse. I tillegg, selv om avgrensende sosial kapital gir et individ solidaritet og tillit, kan styrken av isolerte bånd 8 S i d e

9 9 føre til såkalte leveling pressures eller mer radikale resultater som dannelsen av gjenger osv (Portes og Sensenbrener: 1993). Negative aspekter ved mangel på sosiale nettverk i utlandet er sterkt knyttet til de psykologiske aspektene ved migrasjon. Noen forskere beskriver selv så radikale fenomen som forholdet mellom akkulturasjon og selvmordstruende atferd hos minoriteter. Siv Kvernmo, for å diskutere situasjonen i en samisk kommune i Finnmark, bruker Berrys akkulturasjonsmodell, som ble utviklet for å forklare forholdet mellom psykisk helse og kulturell endring. (Kvernmo: 22). Modellen, selv om den er litt for enkel, beskriver på en nokså bra måte fire akkulturasjonsstrategier som illustrerer hvordan innvandrere forholder seg (tilpasser seg) til det nye samfunnet og den nye kulturen og hvordan deres forhold til den opprinnelige kulturen ser ut. De strategiene er: integrasjon (sterkt forhold til begge kulturer), marginalisering (omvendt situasjon der individet ikke har noe forhold til noen av kulturene), assimilering (identifisering bare med den nye kulturen) og separasjon (identifisering bare med den opprinnelige kulturen) (Berry: 1989). Dette er bare en kort og forenklet oversikt over områder jeg vil basere oppgaven på, definisjoner jeg anser som nyttige og teorier som, ifølge meg, er godt knyttet til problemet jeg valgte. 9 S i d e

10 1 KORT OM UNDERSØKELSEN OG VERKTØYET SOM BLE BRUKT Mellom den 8. og 21. i april ble det gjennomført en undersøkelse blant en gruppe polakker som bodde i Norge. På grunn av egenskapene til forskningsgruppen ble det verktøyet som gir tilgang til flest mulig mennesker brukt spørreskjema på nettet. Bruken av dette verktøyet virket tilrådelig når man tar hensyn til at gruppens natur betyr høy spredning og mangel på ett, klart sentrum. Nettsiden MojaNorwegia.pl (MittNorge) er sannsynligvis ett av de stedene som ligner mest på et slikt forum, det er en møteplass (hovedsakelig virtuell) og en kilde til informasjon for polske folk som for tiden bor i Norge. Dette var et annet argument for bruk av en nettbasert spørreundersøkelse - spesielt på grunn av typen medium og dens 'tilgang til en høy andel av polske innvandrere. Som det ble sagt tidligere - når man leser dette dokumentet er det sterkt anbefalt å huske visse negative sider ved verktøyet som ble brukt. De eneste egenskapene som var påkrevd for respondentene var at de var polske folk som for tiden var bosatt i Norge. På grunn av egenskapene til MojaNorwegia.pl møtte mest sannsynlig alle subjektene minstekravet. Likevel, på grunn av metodens tilfeldige karakter - den såkalte snøball stikkprøven - betyr det ikke at denne konkrete mengden respondenter kan betraktes som en gruppe som er representativ for hele det polske samfunnet. Studien involverte 121 respondenter (ytterligere 1 begynte å fylle ut spørreskjemaet, men ble ikke ferdig med oppgaven). Resultatene for spørsmålet om respondentenes kjønn avviker fra data innsamlet i andre studier, nemlig at representasjonen av kvinner i denne undersøkelsen er trolig høyere enn den faktiske fordelingen av denne egenskapen blant polakker i Norge. Dette er et eksempel på at data innhentet ikke bør anses som en refleksjon av situasjonen for det polske samfunnet. Samtidig er antallet respondenter nevneverdig på grunn av det totale antallet polske innvandrere (rundt 2 ) som gir noen, om enn begrenset, rett til å konkludere om 'generelle holdninger, vaner osv. karakteristiske for en gjennomsnittlig Polakk i Norge. For enkelhets skyld, blir visse begreper brukt videre i rapporten som kan bære tegn på altfor vidtrekkende generalisering, men som det har blitt sagt før, bør vi ikke overvurdere representativiteten av de innsamlede dataene. 1 S i d e

11 11 Rapporten består av tre deler. Den første delen er en veldig forenklet presentasjon av profilen på en gjennomsnittlig polsk innvandrer i Norge basert på typetall, det vil si de mest populære svarene på noen av de primære spørsmålene. I den andre delen presenteres fordelingen av svarene på spørsmål om de grunnleggende egenskapene til respondentene, relevante for formålet til studien. Den siste delen er delt i fire mindre elementer som inneholder mer detaljert data knyttet til de fire hovedområdene undersøkelsen ble bygd rundt. 11 S i d e

12 12 PROFILEN PÅ EN GJENNOMSNITTLIG POLSK INNVANDRER I NORGE Ifølge informasjonen innsamlet under undersøkelsen er en gjennomsnittlig Polakk som bor i Norge en mann i alderen mellom 25 og 35 år. Han jobber i bygg- og anleggsbransjen eller utfører en annen type fysisk arbeid. Han har vært i Norge i mellom ett til fem år og han planlegger å bli her permanent, men i noen tilfeller utelukker han ikke å flytte tilbake til Polen. Han føler at han er bra integrert i det norske samfunnet, selv om han heller ikke deltar i dets kulturelle liv. Det kan være forårsaket av mangel på tid, et utilstrekkelig kulturelt tilbud rettet mot utlendinger, mangel på kjennskap til språket eller, rett og slett, mangel på interesse for det som er generelt forstått som kultur. Han har noe kjennskap til det norske språket, men på et middels eller lavt nivå. Han forstår aller best skriftlig norsk og tale, mens å skrive norsk er det mest problematiske for ham. Han mener at nordmenn oppfatter polakker på en heller positiv måte, men at de setter større pris på dem som ansatte og medarbeidere, enn som medlemmer av samfunnet. Polakkene selv har også en positiv holdning til nordmenn, men setter pris på deres verdi som medlemmer av samfunnet, heller enn som medarbeidere. 12 S i d e

13 13 GENERELLE FAKTA OM POLAKKER SOM BOR I NORGE I dette kapittelet skal vi beskrive noen av de generelle egenskapene til polakker som bor i Norge. Kjønn Den første av dem er kjønn. Som det ble sagt tidligere, er kjønnsfordelingen i denne undersøkelsen ikke helt riktig, siden den viser at det finnes nesten like mange polske kvinner som menn i Norge. Kjønn Menn 52% Kvinner 48% Diagram 1: Kjønn Alder Den andre generelle egenskapen er alderen til respondentene. De fleste som bor i Norge er mellom 25 og 35 år, Det finnes bare 1% respondent som er under 18 år, som sannsynligvis studerer eller går på skole. 13 S i d e

14 år 14% <18 og>6 år 1% år 9% Alder år 23% år 53% Diagram 2: Alder Utdanningsnivå Når det gjelder polakkenes utdanningsnivå, er det mest populære svaret videregående skole noe som betyr at 44% av respondentene har avsluttet utdanningen sin etter å ha fullført videregående skole. Det nest mest populære svaret er høyere utdanning som ble valgt av 29%. Vi kan ikke nekte for at noen av stereotypene om polske innvandrere opprettholdes her, og man kan få et inntrykk av at siden mange assosierer polakker med bygg- og anleggsbransjen, som i de fleste tilfeller ikke krever masterutdanning, har de ikke høye tanker om deres utdanningsnivå. Da er det viktig å huske at nesten en tredjedel av polakkene som bor i Norge har høyere utdanning. Videre skal vi vise og beskrive forholdet mellom utdanningsnivået og andre variabler. 14 S i d e

15 15 Utdanningsnivå Grunnskolenivå Yrkesutdanning Mastergrad 29% 13% Videregående skolenivå Bachelorgrad 2% 44% 12% Diagram 3: Utdanningsnivå Bransje To bransjer er mest populære blant respondentene. Den første er bygg og anlegg som ble valgt av 28% av respondentene, mens den andre typen er fysisk arbeid som ble valgt av 23%. Hver femtende respondent finner ikke hans eller hennes bransje blant valgmulighetene, og de fleste i denne gruppen jobber med HR, IT eller gass og oljebransjen. Bransje Administrasjon/ kontor 7% Andre (inkl. HR) 19% Bygg og anlegg 28% Handel 3% Transport 6% Utdanning 6% Gastronomi 5% Fysisk arbeid 23% Moto/bil 3% Diagram 4: Bransje 15 S i d e

16 16 Lengden på oppholdet Som diagrammet nedenfor viser, har de fleste av respondentene flyttet til Norge enten for 1-5 år siden (46%) eller for 5-1 år siden (34%). Disse tallene, sammen med antallet respondenter som har bodd i Norge lengre enn i 1 år (bare 4%), bekrefter at etter at Polen ble medlem av EU steg migrasjonen av polakker til Norge kraftig. Lengden på oppholdet >1 år 4% Noen måneder 6%.5-1 år 1% 5-1 år 34% 1-5 år 46% Diagram 5: Lengden på oppholdet Planlagt lengde på oppholdet Det ser ut som om polakker stort sett planlegger å bli i Norge enten permanent, eller lengre. Hvor lenge er litt uklart, men det er bare 1% av respondentene som fortsatt vurderer om de skal tilbake til Polen eller ikke og 3% som er sikre på at oppholdet bare er midlertidig. Det kan bety at de fleste trives her, men siden antallet som sier kanskje er temmelig stort, finnes det kanskje noe som kunne endres eller forbedres for å overbevise de usikre om å bli i Norge for godt. 16 S i d e

17 17 Planlagt lengden på oppholdet Midlertidig Lengre opphold 3% men ikke permanent 17% Det er vanskelig å si 1% Permanent 38% Lengre opphold, kanskje permanent 32% Diagram 6: Planlagt lengden på oppholdet Statsborgerskap Bare 2% av respondentene har norsk statsborgerskap. 36% av respondentene sier at de skal søke om statsborgerskap i fremtiden, mens 64% sier at de ikke planlegger å gjøre det. Har du norsk statsborgerskap? Ja 2% Nei 98% Diagram 7: Statsborgerskap 17 S i d e

18 18 Språknivå Ifølge resultatene kan 9% av respondentene minst litt norsk. Det er viktig å legge merke til at det mest populære svaret er jeg kan snakke norsk, men bare litt, dette ble valgt av 44%, men på den annen side er det bare 1% færre polakker som kan snakke norsk ganske bra og 11% av dem kan snakke flytende norsk. 11% er veldig lite, men det er fortsatt litt flere enn de som ikke snakker norsk i det hele tatt. Videre skal vi presentere forskjellene mellom respondentenes evner til å forstå, skrive, snakke og lese norsk. Nei, i det hele tatt 1% Snakker du norsk? Ja, flytende 11% Ja, men bare litt 44% Ja, ganske bra 35% Diagram 8: Språknivå Kursdeltakelse Polakkene er temmelig motiverte til å lære seg det norske språket. De fleste har deltatt eller deltar fremdeles på et norskkurs (67%), mens kun 1% av respondentene har ikke tatt del i et slikt kurs og vil heller aldri gjøre det i fremtiden. Den sistenevnte gruppen peker på mangel på tid (29%) og penger (26%) som begrunnelse. Kun 2% mener at de ikke trenger å kjenne språket mens 4% sier det er grunnet mangel av interesse for emnet, som igjen kan indikere høy motivasjon til å lære seg norsk blant polske innvandrere. Når det gjelder hvem som har arrangert norskkurset er det i 19% av tilfellene NAV eller en annen, lignende organisasjon, 15% av respondentene sier at det var deres arbeidsgiver organiserte deres norskkurs, 17% sier deres skole eller universitet 18 S i d e

19 19 arrangerte det, mens de fleste 49% har funnet noe på egenhånd, noe som sannsynligvis betyr at de har gått til en språkskole el.l. Nei, og jeg planlegger ikke å gjøre det 1% Har du gått på et norskkurs? Nei, men jeg planlegger å gjøre det 23% Ja 52% Ja, og jeg går fremdeles 15% Diagram 9: Kursdeltakelse Kulturdeltakelse Diagrammet nedenfor viser det foreløpige og temmelig generelle bildet av polakkers deltakelse i Norges kulturelle liv. Den klart mest populære kulturaktiviteten de siste 12 månedene, var å lese en bok, noe 32% av respondentene svarte. Den nest mest populære aktiviteten var å delta på en konsert (18%) og et besøk på kino (17%). Den minst populære var et besøk på teateret (4%), mens 16% av respondentene ikke hadde gjort noen av de nevnte aktivitetene. 19 S i d e

20 2 I løpet av de siste 12 månedene, har du: Gjort ingen av disse 16% Gått på konsert 18% Lest en bok 32% Gått på kino 17% Gått på teateret 4% Gått på et galleri/utstilling 13% Diagram 1: Kulturdeltakelse Integreringsnivå Diagrammet nedenfor viser i hvilken grad respondentene føler seg integrert i det norske samfunnet. Slik som i spørsmålet om kulturdeltakelse, var en temmelig stor andel av respondentene ikke i stand til å beskrive sin mening angående integrering på en utvetydig og bestemt måte. Samtidig svarte det samme antallet (det vil si 32% av respondentene) at de føler seg heller integrert i samfunnet i Norge. 21% mener derimot at de heller ikke er integrert, 9% peker på definitivt ja, mens 6% tilstår at de definitivt ikke er integrert i det norske samfunnet. Når det gjelder forholdet mellom graden av integrering og kjønn er det kun resultatene av svaret heller ja som skiller seg fra hverandre. Menn var mer bestemte enn kvinner i sine svar og alternativet det er vanskelig å si var på andre plass når det gjaldt frekvens, mens i kvinnenes tilfelle var det nummer én. Det mest populære svaret blant menn var heller ja. 2 S i d e

21 21 Anser du deg selv som en person integrert i det norske samfunnet? Definitivt ikke 6% Definitivt ja 9% Heller ikke 21% Heller ja 32% Det er vanskelig å si 32% Diagram 11: Nivået av integrering Sosiale nettverk Neste diagram viser i mer detalj hvordan polakkers sosiale nettverk ser ut. 84% av respondentene jobber med noen nordmenn. 7% av respondentene har noe kontakt med de norske medarbeiderne utenom jobben, hvor 43% bare har sporadisk kontakt, 19% har ganske ofte kontakt, mens 8% av respondentene sier at disse nordmennene tilhører deres nærmeste omgangskrets. 21 S i d e

22 22 Har du noe sosial kontakt med dine norske medarbeidere? Ja, de er blant mine nærmeste venner 8% Nei, aldri 3% Ja, ganske ofte 19% Ja, men heller sjelden 43% Diagram 12: Sosial kontakt med norske medarbeidere Når det gjelder norske venner utenom arbeidsmiljøet har 52% av respondentene ingen slike venner, 31% har noen få, 6% har mange og 11% bare én. På spørsmålet om respondentene har sosial kontakt med ikke-polske og ikke-norske venner fra arbeidsplassen, svarer 11% at de har én sånn venn, 31% har noen få, 6% har mange, mens resten har ingen. Det ser litt annerledes ut når det gjelder ikke-polske og ikkenorske venner utenom jobben, hvor 43% sier de har noe sosial kontakt med sånne venner, og nesten samme antall sier at de ikke har noen sånne bekjente i det hele tatt. Resten av svarene er nesten jevnt fordelt mellom de som har én og de som har mange sånne venner. I neste del av rapporten skal de fire områden undersøkelsen ble bygd rundt presenteres på en mer detaljert måte. Vi skal også presentere korrelasjonen mellom noen egenskaper og prøve å vurdere om noen av dem påvirker de andre eller ikke. De fleste dataene i denne delen er basert på typetall, som jeg tror er nyttigere og viser egenskapene til gruppen bedre. 22 S i d e

23 23 ARBEIDSLIV Utdannelse og bransje Basert på typetall: Administrasjon/kontor 62% av respondentene har høyere utdanning Bygg og anlegg 55% videregående Rådgiving 75% høyere Restaurant 48% videregående Handel 5% videregående HR 5% høyere Motor/bil 35% videregående Fysisk arbeid videregående 56% Utdanning 54% høyere Transport 42% videregående Andre 46% høyere De fleste som kun har grunnskoleutdannelse jobber i bygg og anlegg (5%), men legg merke til at de bare utgjør en liten del av alle respondentene. De fleste med videregående utdanning jobber også i bygg og anlegg (34%) og det samme gjelder de som har faglig utdannelse 47% av de jobber i bygg og anlegg. Den mest populære bransjen blant de med bachelorutdanning og de med høyere utdanning er andre (tilsvarende 22% og 3%). 23 S i d e

24 24 Lengden av oppholdet i Norge og typen utført arbeid I spørsmålet om forholdet mellom lengden av oppholdet i Norge og typen utført arbeid, kan det observeres at bygg- og anleggsbransjen blir valgt oftest i nesten alle grupperingene av respondenter. Det nest mest populære alternativet var fysisk arbeid, men forskjellen er at i den første bransjens tilfelle var svaret merket hovedsakelig av de som har bodd i Norge i 5 til 1 år, mens fysisk arbeid ble valgt av de respondentene som har vært her i 1 til 5 år. Det er nemlig den siste gruppen som er størst i de fleste av de nevnte bransjene, bortsett fra bygg- og anlegg, administrasjon/kontor og HR. Når det gjelder jobb i administrasjon var gruppen 1-5 år og 5-1 år nesten like, mens i HRbransjens tilfelle har de ansatte vært i Norge i 5 til 1 år. Disse bransjene kan anses som mer prestisjetunge enn f.eks. fysisk arbeid, noe som kan forklare hvorfor de fleste som er ansatt i dem har bodd i Norge i minst noen år. Men selv i gruppen av de som har bodd her i flere enn 1 år eller hele livet, var bygg- og anleggsbransjen det mest populære alternativet, noe som kan bety at avansement i form av økende yrkesprestisje ikke er et veldig vanlig fenomen. Andre Bransje Transport Utdanning Fysisk arbeid Mekanikk HR Handel Gastronomi Rådgiving Bygg og anlegg Lengden på oppholdet Noen måneder.5-1 år 1-5 år 5-1 år Mer enn 1 år Hele livet Administrasjon/kont Diagram 13:Bransje og lengden på oppholdet 24 S i d e

25 25 SPRÅK Språkets forskjellige former Det kan være temmelig stor forskjell på hvor godt man behersker et språk muntlig og skriftlig. Diagrammene nedenfor presenterer hvor godt polakker skriver, snakker, leser og forstår det norske språket. Det enkleste er tydeligvis å lese norsk, noe respondentene gjør ganske godt. Den mest problematiske formen er også knyttet til det skrevne ord, men i den aktive formen av ordet det som er vanskeligst for polakker å mestre er å skrive norsk. Hvor godt snakker du norsk? Veldig bra 11% Dårlig 32% Bra 26% Medium 31% Diagram 14: Hvor godt snakker du norsk? Hvor godt skriver du norsk? Veldig bra 8% Dårlig 4% Bra 22% Medium 3% Diagram 15: Hvor godt skriver du norsk? 25 S i d e

26 26 Hvor godt leser du norsk? Dårlig 26% Veldig bra 15% Medium 29% Bra 3% Diagram 16: Hvor godt leser du norsk? Hvor godt forstår du muntlig norsk? Dårlig 25% Veldig bra 13% Bra 3% Medium 32% Diagram 17: Hvor godt forstår du muntlig norsk? Denne informasjonen om denne fordelingen kan bli nyttig for de som trenger å kommunisere med, eller kommunisere noe til polske innvandrere. Nå vet de hvordan de skal gjøre seg forstått. 26 S i d e

27 27 Språknivå og grunnen til oppholdet Det høyest nivået av norskkunnskaper observeres blant de som studerer eller går på skole. Blant de som jobber ser fordelingen nesten helt lik ut som det generelle bildet av alle respondentene: 1% snakker flytende norsk, 37% snakker ganske bra norsk, 43% snakker litt norsk og 1% snakker ikke norsk i det hele tatt. Andre Hva gjør du i Norge? Er her på besøk hos familie/venner Leter etter jobb Studerer/går på skole Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Jobber Diagram 18: Grunnen til oppholdet og språknivå Lengden av oppholdet og språknivå Blant de som snakker flytende norsk er de største gruppene: har bodd her i 5-1 år (38%), 1-5 år (36%), og flere enn 1 år (22%). Blant de som snakker ganske bra: 5-1 år (46%) og 1-5 (45%). De som snakker flytende norsk utgjør 53% av alle de som har bodd i Norge i mer enn 1 år. De som snakker ganske bra utgjør 47% av de som flyttet til Norge for 5-1 år siden og de som snakker litt norsk utgjør 64% av alle de som har bodd her i 1-5 år. Det er kanskje en selvfølge, men basert på disse tallene kan vi konkludere med at jo lengre oppholdet er jo bedre blir språket. 27 S i d e

28 28 Hele livet Lengden på oppholdet Mer enn 1 år 5-1 år 1-5 år.5-1 år Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Noen måneder Diagram 19: Lengden på oppholdet og språknivå Utdannelse og språknivå Basert på typetall: Blant de som snakker flytende norsk har de fleste respondentene høyere utdannelse 56% De som snakker ganske bra norsk 47% - videregående De som snakker litt norsk 48% - videregående De som ikke snakker norsk 47% - videregående 28 S i d e

29 29 Blant de flytende finnes det samme andel av grunnskole og høyere utdanning, men det er viktig å huske at det er 5 personer med kun grunnskoleutdanning i denne flytende gruppen og 62 med høyere. Mastergrad Utdanningsnivå Bachelorgrad Yrkesutdanning Videregående skolenivå Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Grunnskolenivå Diagram 2: Utdanningsnivå og språknivå 29 S i d e

30 3 Lønn og språknivå Blant de som snakker flytende norsk stiger antallet svar sammen med stigende lønnsnivå, 3% av dem tjener mer enn 25 kr per måned. De som snakker ganske bra eller litt norsk tjener oftest mellom kr per måned (26%). De som ikke snakker norsk i det hele tatt tjener oftest mellom 51-1 kr per måned (23%) eller (2%). Samtidig ligger de på andre plass når det gjelder grupper som tjener mer enn 25 kr. Tallene viser at kjennskap til det norske språket kan påvirke respondentenes lønn positivt, men tilsynelatende er det ikke nødvendig for å tjene godt. Ingen stor sammenheng mellom lønn og integrering. Hvor mye tjener du? Mer enn 25 NOK NOK NOK Kan du snakke norsk? NOK Ja, flytende 51-1 NOK NOK Mindre enn 25 NOK Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Diagram 21: Lønnsnivå og språknivå 3 S i d e

31 31 Hvor leter de etter info om hva som skjer i verden og språknivå Jo bedre respondentenes norsk jo oftere bruker de norske medier som kilde til informasjon, og omvendt jo verre norsken er jo mindre blir bruken av norske nettsider, aviser osv. Polske nettsider er mest populære blant alle grupper bortsett fra de som snakker flytende norsk de har valgt norske nettsider like ofte som polske (18%). Andre Hvor finner du informasjon om det som skjer i verden? Polsk radio Polsk TV Polske nettsider Polsk presse Norsk radio Norsk TV Norske nettsider Norsk presse Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Diagram 22: Kilden til informasjon om verden og språknivå Nivået av interessen for det som skjer i Norge og språknivå Andelen av de som er definitivt interessert i landets hendelser synker tydelig sammen med språknivået (63% i flytende norsk gruppen og 21% blant de som ikke snakker norsk i det hele tatt), men andelen av de som heller følger med stiger når språknivået synker. Språket ser ut til å ha betydning for gruppen som er 'heller ikke' interessert i det som skjer i Norge 4% blant de som snakker norsk flytende og 21% blant de som ikke snakker norsk i det hele tatt. Andelen av de som er definitivt ikke interessert i Norges saker er generelt lav, men størst blant de som ikke snakker norsk i det hele tatt (2%). 31 S i d e

32 32 Definitivt ikke Liker du å følge med på det som skjer i Norge? Heller ikke Heller ja Definitivt ja Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Diagram 23: Det å følge med i det som skjer i Norge og språknivå Hva slags kilde til informasjon om det som skjer i Norge bruker de og språknivå Pressen, radio og TV er veldig populære blant de som kan minst litt norsk, og betydningen av internett som informasjonskilde stiger sammen med synkende språknivå. For eksempel 68% av de som ikke snakker norsk i det hele tatt bruker nettet for å skaffe seg noe informasjon mens blant de som snakker flytende norsk er det 28% (det er viktig å huske at det er det mest valgte svaret i alle grupper, også den med flytende norsk ). 32 S i d e

33 33 Andre Hvor finner du informasjon om det som skjer i Norge? Radio Internett TV Presse Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Diagram 24: Kilden til informasjon om Norge og språknivå 33 S i d e

34 34 INTEGRERING Generelle egenskaper og nivået de føler seg integrert i det norske samfunnet Lengden av oppholdet og nivået de føler seg integrert i det norske samfunnet Figuren nedenfor presenterer forholdet mellom oppholdet i Norge og vurderingen av sin egen integrering i det norske samfunnet. Det kan observeres at de som har bodd her lenge (gruppene 5-1 år og flere enn 1 år) er litt mer bestemte i denne vurderingen (selv om det kun er minimalt). Det vil si at svaret det er vanskelig å si ikke var det mest populære, slik som det var blant de som har vært i Norge i færre enn 5 år. Gruppen av respondenter som har flyttet til Norge for minst ett år siden merket heller ja oftere enn heller ikke (i alle andre grupper var det omvendt), noe som kan tyde på at nivået av integrering øker over tid. Ytterligere bevis på dette er at veldig mange av representantene for denne gruppen svarte definitivt ja. Det å vurdere nivået til sin egen integrering var mest problematisk for de som har bodd her i 6 til 12 måneder, noe som kan bety at disse polakkene fortsatt leter etter sin egen plass i denne nye situasjonen og det nye miljøet. 34 S i d e

35 35 How long have you been in Norway? Whole life More than 1 years 5-1 years 1-5 years.5-1 year Couple of months Do you consider yourself as a person integrated in Norwegian society? Definitely yes Rather yes It's hard to say Rather not Definitely not Diagram 25: Lengden på oppholdet og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet* * Diagrammet er på engelsk på grunn av tekniske vanskeligheter Nivået av språkkunnskaper og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet Det følgende diagrammet viser temmelig klart forholdet mellom nivået av språkkunnskaper og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet. Respondentene som behersker norsk svarte oftest definitivt (39%) eller heller ja (38%) på spørsmålet om de føler at de er bra integrert i samfunnet eller ikke (det første svaret var faktisk litt mer populært). Det er også denne gruppen som hadde den minste andelen av svaret definitivt ikke (3%). Jo verre kjennskap til norsk, jo lavere var besluttsomheten om sitt eget integreringsnivå eller vurderingen av sådan. Gruppen av de som snakker norsk ganske bra føler seg i stor grad integrert, men ikke så definitivt som den gruppen som behersker norsk. Så begynner oppslutningen rundt svarene heller ja og det er vanskelig å si å dale. De som hadde størst problemer med å beskrive sitt integreringsnivå var de som snakket litt norsk, mens de mer bestemte av dem valgte heller integrert og heller 35 S i d e

36 36 ikke integrert nesten like ofte. Det minst populære svaret var i denne gruppen definitivt ja. Den siste gruppen, det vil si folk som ikke snakker norsk i det hele tatt, svarte oftest at de heller ikke var integrert i samfunnet (34%). Det er også den eneste gruppen hvor definitivt ikke var mer populært enn heller ja. Andelen respondenter som definitivt følte seg integrert til tross for språkbarrieren var 2.5%. Kan du snakke norsk? Nei, ikke i det hele tatt Ja, men bare litt Ja, ganske bra Ja, flytende Anser du deg selv som en person integrert i det norske samfunnet? Definitivt ja Heller ja Det er vanskelig å si Heller ikke Definitivt ikke Diagram 26: Språknivå og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet Nivået av interesse for det som skjer i Norge og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet Blant de som føler seg definitivt integrert i det norske samfunnet er 71% definitivt interessert i hendelsene i Norge, 27% er heller interessert og 2% er heller ikke interessert i det som skjer. Blant respondentene som føler seg definitivt ikke integrert hevder 2% at de definitivt følger med, 47% er heller interessert i det som skjer i landet, 29% er heller ikke interessert og 4% er definitivt ikke interessert. Blant alle de som velger definitivt interessert er de to største gruppene de som er heller integrert i det norske samfunnet og de som ikke er sikre, det samme gjelder gruppen heller 36 S i d e

37 37 interessert. Når det gjelder de heller ikke interesserte består gruppen hovedsakelig av heller ikke integrerte og ikke bestemte. De som føler seg definitivt ikke integrert i det norske samfunnet utgjør 6% av alle de som sier at de definitivt ikke er interessert i det som skjer i landet. Alt dette fører til en konklusjon om at det finnes et klart forhold mellom følelsen av å være integrert i det store samfunnet og nivået av interessen for norske saker i nyhetsbildet. Liker du å følge med på det som skjer i Norge? Definitivt ikke Heller ikke Heller ja Definitivt ja Anser du deg selv som integrert i det norske samfunnet? Definitivt ja Heller ja Det er vanskelig å si Heller ikke Definitivt ikke Diagram 27: Det å følge med i det som skjer i Norge og nivået til å føle seg integrert 37 S i d e

38 38 Hvor integrert man føler seg i det norske samfunnet og grunnen til oppholdet De som jobber eller studerer i Norge føler seg enten 'heller integrert' eller ubestemt. De som leter etter jobb og er her bare på besøk føler seg 'heller ikke' integrert. Andre Er her på besøk hos familie/venner Anser du deg selv som en person integrert i det norske samfunnet? Hva gjør du i Norge? Leter etter jobb Studerer/går på skole Jobber Definitivt ja Heller ja Det er vanskelig å si Heller ikke Definitivt ikke 5 1 Diagram 28: Grunnen til oppholdet og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet 38 S i d e

39 39 Nordmenn på arbeidsplassen i forbindelse med andre egenskaper Nordmenn på jobben og lengden av oppholdet 94% av de som har bodd i Norge i mer enn 1 år jobber med nordmenn jo lengre folk bor i Norge jo større andel svarer ja på spørsmålet om nordmenns tilstedeværelse på arbeidsplassen. Noen av respondentene vet ikke om det er noen nordmenn på deres arbeidsplass i gruppene av de som har bodd her i mindre enn 5 år er det hele 9%. Jobber du med noen nordmenn? Jeg vet ikke Nei Ja Lengden på oppholdet Noen måneder.5-1 år 1-5 år 5-1 år Mer enn 1 år Hele livet Diagram 29: Nordmenn på arbeidsplassen og lengden på oppholdet Bransjen og nordmenn på jobb I noen gruppers tilfelle er det 1% som svarer ja rådgiving, HR, transport. I andre grupper var det minst 84% av respondentene som sa at de jobber med nordmenn. De gruppene der alle jobber med noen nordmenn er temmelig små når det gjelder antall respondenter, men det virker fortsatt som om det finnes noen bransjer der det er litt lettere å møte nordmenn enn i andre (for eksempel: selv om 84% er mye, var det minst antall som svarte ja, jeg jobber med nordmenn i gruppen av fysiske arbeidere det kan bety at noen bransjer er dominert av innvandrere, som, selvfølgelig betyr at det bare er noen få nordmenn som jobber der). 39 S i d e

40 4 Bransje Jobber du med noen nordmenn? Jeg vet ikke Nei Ja Administrasjon/kontor Bygg og anlegg Rådgiving Gastronomi Handel HR Mekanikk Fysisk arbeid Utdanning Transport Andre Diagram 3: Nordmenn på arbeidsplassen og bransje Nordmenn på jobb og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet Interessant nok, jo mindre de føler seg integrert i det norske samfunnet, jo færre respondenter erklærer at de jobber med nordmenn ( definitivt integrert 97% og definitivt ikke integrert 65%). De som i mindre grad føler seg integrert svarer også oftere at de er usikre på om de har noen nordmenn på arbeidsplassen ( definitivt integrert 1%, definitivt ikke integrert 8%). 4 S i d e

41 41 Jobber du med noen nordmenn? Jeg vet ikke Nei Ja Anser du deg selv som integrert i det norske samfunnet? Definitivt ja Heller ja Det er vanskelig å si Heller ikke Definitivt ikke Diagram 31: Nordmenn på arbeidsplassen og nivået til å føle seg integrert 41 S i d e

42 42 Sosialt liv og sosiale nettverk og andre egenskaper Sosial kontakt med nordmenn de jobber med og lengden av oppholdet Jo lengre respondentene bor i Norge jo flere av dem sier at noen nordmenn de jobber med er blant deres nærmeste venner (de som har bodd her i noen måneder 3%; de som har bodd her i mer enn 1 år 17%). Det kan også observeres slike forhold i gruppen som sier at de har tett eller sporadisk sosial kontakt, men i det tilfellet er det litt mindre klart. Antall respondenter som ikke har noe sosial kontakt med nordmenn de jobber med synker når lengden av oppholdet øker. Har du noe sosial kontakt med dine norske medarbeidere? Nei, aldri Ja, men heller sporadisk Ja, ganske ofte Ja, de er blant mine nærmeste venner Lengden på oppholdet Noen måneder.5-1 år 1-5 år 5-1 år Mer enn 1 år Hele livet Diagram 32: Sosial kontakt med norske medarbeidere og lengden på oppholdet 42 S i d e

43 43 Sosial kontakt med nordmenn de jobber med og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet Når nivået til følelsen av å være integrert i det norske samfunnet synker svarer også et synkende antall respondenter at de er nære venner med sine norske medarbeidere: - Definitivt integrert: 32% - Heller integrert: 11% - Vanskelig å si: 4% - Heller ikke integrert: 2% - Definitivt ikke integrert: 2%. Forskjellene blir litt mindre når det gjelder tett kontakt, men det kan fortsatt observeres en tendens til å ha flere og nærmere norske venner møtt på jobb når man føler seg integrert i det norske samfunnet. Og tilsvarende: jo lavere nivået til følelsen av å være integrert jo større andel av de som ikke har noe kontakt med medarbeidere utenfor jobben (blant definitivt integrerte er det 5% som har ingen kontakt med norske medarbeidere og blant definitivt ikke integrerte er det 72%). 43 S i d e

44 44 Har du noe sosial kontakt med dine norske medarbeidere? Nei, aldri Ja, men heller sporadisk Ja, ganske ofte Ja, de er blant mine nærmeste venner Anser du deg selv som integrert i det norske samfunnet? Definitivt ja Heller ja Det er vanskelig å si Heller ikke Definitivt ikke Diagram 33: Sosial kontakt med norske medarbeidere og nivået til å føle seg integrert Sosial kontakt med nordmenn de jobber med og språknivå Jo bedre norsken til respondentene er jo flere i gruppen erklærer å være nære venner med sine norske medarbeidere (21% blant de som snakker flytende norsk og 4% blant de som ikke snakker norsk i det hele tatt). Tendensen er de samme når det gjelder de som møter sine norske medarbeidere utenfor jobben ganske ofte. Det blir litt uklart for den gruppen som gjør det sporadisk, men det er fortsatt mange som velger dette svaret blant de som kan snakke ganske bra (49%) eller litt norsk (46%). Jo lavere språknivå jo stigende antall respondenter som ikke har noe sosial kontakt med sine norske medarbeidere. 44 S i d e

45 45 Har du noe sosial kontakt med dine norske medarbeidere? Nei, aldri Ja, men heller sporadisk Ja, ganske ofte Ja, de er blant mine nærmeste venner Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Diagram 34: Sosial kontakt med norske medarbeidere og språknivå Sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med og lengden av oppholdet Det observeres ikke noe spesiell sammenheng når det gjelder de som har bare én norsk venn eller mange av dem. Man kan legge merke til en tendens når man ser på de som svarer at de har noen få norske venner de ikke jobber med- jo lengre folk bor i Norge jo større andel respondenter velger dette svaret (noen måneder: 32%;.5-1 år: 41%; 1-5 år: 42%; 5-1 år: 46%; mer enn 1 år: 52%). Andelen av de som ikke har noen sånne venner synker jo lengre oppholdet blir. Det lar oss å konkludere med at det finnes et positivt forhold mellom lengden av oppholdet og antallet norske venner møtt utenfor jobben. 45 S i d e

46 46 Har du noen norske venner du ikke jobber med? Nei, ingen Ja, mange Ja, noen få Ja, men bare én Lengden på oppholdet Noen måneder.5-1 år 1-5 år 5-1 år Mer enn 1 år Hele livet Diagram 35: Sosial kontakt med nordmenn utenom jobben og lengden på oppholdet Sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet Blant de som er definitivt integrert har 47% noen få norske venner, 42% har mange og 11% har ingen. Blant de som erklærer å være heller integrert er det 11% som bare har én norsk venn, 61% som har noen få norske venner, 12% som har mange og 17% som har ingen norske venner. Respondentene som har vanskeligheter med å vurdere om de føler seg integrert eller ikke svarer at de har én sånn venn i 15% av tilfellene, noen få i 42% av tilfellene, mange i 3% av tilfellene og ingen i 4% av tilfellene. Tilsvarende svarer de som heller ikke føler seg integrert: 12% - én venn, 26% - noen få venner,.5% - mange, 62% - ingen. Og til sist, de som definitivt ikke føler seg integrert i det norske samfunnet: 12% - én venn, 15% - noen få og 72% ingen. Den største andelen av de som ikke hadde noen norske venner er observert blant de som svarer at det er vanskelig å si om de føler seg integrert (4%), de som føler seg heller ikke integrert (62%) og de som føler seg definitivt ikke integrert (72%). Blant alle de som velger jeg har mange sånne venner utgjør de som er definitivt integrert 43% og de som er heller integrert utgjør 45%. 46 S i d e

47 47 Blant alle de som sier at de ikke har noen sånne norske venner utgjør de ubestemte 35% og de som føler seg heller ikke integrert 36%. Har du noen norske venner du ikke jobber med? Nei, ingen Ja, mange Ja, noen få Ja, men bare én Anser du deg selv som integrert i det norske samfunnet? Definitivt ja Heller ja Det er vanskelig å si Heller ikke Definitivt ikke Diagram 36: Sosial kontakt med nordmenn utenom jobben og nivået til å føle seg integrert Alt dette kan bety at det finnes et positivt forhold mellom antall norske venner (møtt utenfor jobben) og det å føle seg integrert i det norske samfunnet. Det virker som om det sosiale nettverket polakker har utenfor jobben påvirker deres følelse av å være integrert mer enn sosial kontakt med venner fra jobb. Sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med og språknivå Jo lavere språknivået til respondenten er jo høyere er sjansen for at respondenten svarte jeg har ingen norske venner (svaret utgjør 61% av alle svar blant de som ikke snakker norsk i det hele tatt). Det er et klart forhold mellom denne typen sosial kontakt og språknivået, dette kan også observeres blant de som svarer jeg har mange sånne venner jo høyere språknivået til respondenten jo mer sannsynlig er det at dette svaret blir valgt (bare 2% av de som ikke snakker norsk i det hele tatt valgte dette). De som 47 S i d e

48 48 bare har én sånn venn finnes hovedsakelig blant de som snakker litt norsk eller ikke snakker norsk i det hele tatt. Har du noen norske venner du ikke jobber med? Nei, ingen Ja, mange Ja, noen få Ja, men bare én Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Diagram 37: Sosial kontakt med nordmenn utenom jobben og språknivå Frekvensen av møter med venner og lengden av oppholdet Alle grupper velger en gang i uka oftest. Interessant nok synker populariteten til svaret flere ganger i uken når oppholdet blir lengre. (Sannsynligvis har det mer å gjøre med alder enn antallet venner). 48 S i d e

49 49 Hvor ofte går du ut? Sjeldnere enn én gang i året Én gang i året Én gang i løpet av noen måneder Én gang i måneden To ganger i måneden Én gang i uken Lengden på oppholdet Noen måneder.5-1 år 1-5 år 5-1 år Mer enn 1 år Hele livet Noen ganger i uken 2 4 Diagram 38: Frekvensen av sosiale møter og lengden på oppholdet Frekvensen av møter med venner og følelsen av å være integrert i det norske samfunnet Frekvensen øker sammen med følelsen av å være integrert i det norske samfunnet ( flere ganger i uken 41%). I andre grupper er det svaret én gang i uken som oftest blir valgt, bortsett fra i gruppen som føler seg definitivt ikke integrert de velger gjerne to ganger i måneden. I den samme gruppen finner vi den største andelen av svaret sjeldnere enn én gang i året. 49 S i d e

50 5 Hvor ofte går du ut? Sjeldnere enn én gang i året Én gang i året Én gang i løpet av noen måneder Én gang i måneden To ganger i måneden Én gang i uken Noen ganger i uken Anser du deg selv som integrert i det norske samfunnet? Definitivt ja Heller ja Det er vanskelig å si Heller ikke Definitivt ikke Diagram 39: Frekvensen av sosiale møter og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet Hvem bor du med og lengden av oppholdet Det å bo med familie eller kjæreste er det mest populære svaret i alle gruppene. Når det gjelder det å bo alene velges dette av cirka 13% av respondentene i hver gruppe, bortsett fra de som har bodd i Norge i noen måneder de velger det svaret litt oftere enn de andre. Respondentene som har bodd her i mer enn 1 år svarer veldig ofte jeg bor sammen med familien min. Bor du i Norge alene? Nei, jeg bor med. kjæreste Nei, jeg bor med. familie Nei, jeg bor med. medarbeidere/venner fra skole/universitet Nei, jeg bor med. venner/bekjente Nei, jeg bor med. noen jeg ikke kjente fra før Ja Lengden på oppholdet Noen måneder.5-1 år 1-5 år 5-1 år Mer enn 1 år Hele livet Diagram 4: Hvem bor du med og lengden på oppholdet 5 S i d e

51 51 Vurdering av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og andre egenskaper Vurdering av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet Diagrammet viser at respondentene vurderer nordmenns holdninger til polakker som samfunnsmedlemmer heller positivt, men det vi må legge merke til er at det finnes mange som har problemer med å vurdere disse holdningene. De som tror at nordmenn ser på polakker på en heller negativ måte utgjør 18% av alle respondentene. Populariteten til begge heller svar og det faktum at det er så mange ubestemte kan bety at polakker enten ikke kan se noe konkret eller entydig i nordmenns holdninger eller at de ikke kjenner dem bra nok til å være i stand til å gjøre en vurdering. Hvordan tror du nordmenn vurderer polakker som medlemmer av det norske samfunnet? Definitivt positivt Heller positivt Det er vanskelig å si Heller negativt Definitivt negativt 18% 3% 5% 4% 34% Diagram 41: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet 51 S i d e

52 52 Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og lengden av oppholdet Alle grupper vurderer disse holdningene som ganske positive. Det nest mest populære svaret er det er vanskelig å si. Jo lengre folk bor i Norge jo flere sier at nordmenn ser på polakker på en negativ måte, men selv om det stiger er det veldig få som tenker sånn, kanskje bortsett fra de som har bodd i Norge i mer enn 1 år 11% av dem velger de vurderer oss definitivt negativt svaret. Når det gjelder svaret heller negativt kan det observeres at den største andelen oppstår i gruppen av de som har bodd her i noen år.sammenhengen er temmelig svak, men det gir grunn til å tenke over om jo lengre polakker bor i Norge jo mer negativ blir måten de vurderer nordmenns holdninger til polakker, i hvert fall når det gjelder denne minoriteten sett som en del av det norske samfunnet. Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medlemmer av det norske samfunnet? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Lengden på oppholdet Noen måneder.5-1 år 1-5 år 5-1 år Mer enn 1 år Hele livet Diagram 42: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og lengden på oppholdet 52 S i d e

53 53 Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og språknivå Det finnes ikke noen klar sammenheng her. De fleste svarer at nordmenns holdninger er heller positive, antallet positive svar synker litt når språknivået blir lavere, det samme gjelder de som ikke kan bestemme seg. Interessant nok, den største andelen av de som tror at polakker sees i et negativt lys finnes blant de som snakker flytende norsk. Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medlemmer av det norske samfunnet? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Diagram 43: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og språknivå Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og hvor integrerte de føler segi det norske samfunnet Her er forholdet mellom de to variablene klarere jo sterkere følelsen er av å være integrert i det norske samfunnet jo flere stemmer for at nordmenn ser polakker i et definitivt positivt lyst. Den samme tendensen gjelder svaret heller positivt, selv om andelen som er heller integrert er høyere enn blant de som føler seg definitivt integrert. Men det finnes åpenbart flere positive svar i disse gruppene enn blant de som er ubestemte eller ikke integrerte. 53 S i d e

54 54 Blant de som føler seg definitivt integrert er svaret heller positivt mest populært (49%), det samme gjelder de som føler seg heller integrert (5%). Respondentene som ikke kunne beskrive sin følelse av å være integrert og de som føler seg 'heller ikke' integrert har problemer med å bestemme seg om nordmenn vurdere polakker positivt eller negativt tilsvarende 39% av de første og 36% av de andre velger det er vanskelig å si. Den siste gruppen respondentene som føler seg definitivt ikke integrert tenker oftest at nordmenn har negative holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet (31%). Her kan vi observere en klar og tydelig sammenheng mellom vår vurdering av nordmenns holdninger til polakker og polakkenes følelsen av å være integrert i det store samfunnet. Det å føle seg integrert påvirker i positiv retning følelsen av hvordan andre ser på oss, og omvendt når vi ser og tror at noen har en positiv holdning til oss, er det mye lettere å få innpass i en gruppe. Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medlemmer av det norske samfunnet? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Anser du deg selv som en person integrert i det norske samfunnet? Definitivt ja Heller ja Det er vanskelig å si Heller ikke Definitivt ikke Diagram 44: Vuderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet 54 S i d e

55 55 Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og bransje De fleste svarene er enten heller positive eller ubestemte, med en liten overvekt av positive svar. Bransjene med flest respondenter som ikke kan bestemme seg for hvordan nordmenn vurderer polakker som en del av samfunnet er: bygg og anlegg, HR, bil og transport. Den største andelen positive svar er blant de som jobber i en av de følgende bransjene: administrasjon/kontor (43%), rådgiving (5%), handel (53%), utdanning (56%) og andre (44%). Bransje Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medlemmer av det norske samfunnet? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Administrasjon/kontor Bygg og anlegg Rådgiving Gastronomi Handel HR Mekanikk Fysisk arbeid Utdanning Transport Andre Diagram 45: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og bransje 55 S i d e

56 56 Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og sosial kontakt med norske medarbeidere Jo mer sosial kontakt de har jo større andel av respondentene mener at polakker er sett på på en definitivt positiv måte. Og omvendt andelen av de som vurderer nordmenns holdninger som heller eller definitivt negative stiger når sosial kontakt blir sjeldnere. Blant de som har noe som helst sosial kontakt med sine norske medarbeidere er det heller positive svaret valgt oftest, mens blant de som ikke har sånn kontakt i det hele tatt har de fleste problemer med å beskrive sin mening. Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medlemmer av det norske samfunnet? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Har du noe sosial kontakt med dine norske medarbeidere? Ja, de er blant mine nærmeste venner Ja, ganske ofte Ja, men heller sporadisk Nei, aldri Diagram 46: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og sosial kontakt med norske medarbeidere Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med Den største andelen av de som tror at nordmenn betrakter polakker definitivt eller heller positivt finnes blant de som har noen få eller flere norske venner som de har møtt utenfor jobben. Samtidig kan det observeres at den største andelen av negative svar finnes blant de som kun har én eller ingen norske venner utenom jobbsammenheng. Blant de som har minst én sånn venn er svaret heller positivt valgt oftest, mens hos de som ikke har sånne venner i det hele tatt er det det er vanskelig å si. 56 S i d e

57 57 Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medlemmer av det norske samfunnet? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Har du noen norske venner du ikke jobber med? Ja, men bare én Ja, noen få Ja, mange Nei, ingen Diagram 47: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medlemmer av det norske samfunnet og sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og andre egenskaper 57 S i d e

58 58 Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere Som presentert nedenfor, har polakker et mye mer positivt syn på nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere, enn som medlemmer av det norske samfunnet. Andelen av de som tror at polakker blir sett på på en definitivt positiv måte er 36% og sammen med de som tror at nordmenns syn er heller positivt utgjør de 84% av alle respondenter. Samtidig er det bare 12% som er usikre på hvordan de skal vurdere nordmenns holdninger, og alt dette lar oss til å konkludere med at polakker føler seg ganske trygge på deres egen verdi som arbeidere. Hvordan tror du nordmenn vurderer polakker som medarbeidere? Definitivt positivt Heller positivt Det er vanskelig å si Heller negativt Definitivt negativt 2% 9% 21% 22% 46% Diagram 48: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og lengden av oppholdet De fleste svarer at ifølge dem vurderer nordmenn polakker (som medarbeidere) definitivt eller heller positivt. Litt flere negative svar kan observeres blant de som har bodd i Norge i flere år, men det er fortsatt ganske få i forhold til andre grupper (6% blant de som har bodd her i mer enn 1 år). 58 S i d e

59 59 Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medarbeidere? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Lengden på oppholdet Noen måneder.5-1 år 1-5 år 5-1 år Mer enn 1 år Hele livet Diagram 49: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og lengden på oppholdet Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og språknivå Det finnes ikke noen større sammenheng, men den største andelen av svarene heller og definitivt negative holdninger finnes i gruppen som snakker flytende norsk (det er viktig å legge merke til at dette er en temmelig liten andel tilsvarende 5% og 4%). 59 S i d e

60 6 Definitivt negativt Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medarbeidere? Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Diagram 5: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og språknivå Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og nivået til følelsen av å være integrert i det norske samfunnet De fleste av respondentene tror at nordmenn heller eller definitivt verdsetter polakker som medarbeidere, litt færre har noen problemer med å svare på spørsmålet (21% av de som er heller ikke integrert og 16% av de som er definitivt ikke integrert). Men, som sagt tidligere, alle grupper ser ut til å vurdere holdningene til nordmenn heller positivt. Det er det mest populære svaret i alle grupper bortsett fra gruppen av de som føler seg definitivt integrert i det norske samfunnet definitivt positivt er valgt av 51% av respondentene. 6 S i d e

61 61 Definitivt negativt Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medarbeidere? Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Anser du deg selv som integrert i det norske samfunnet? Definitivt ja Heller ja Det er vanskelig å si Heller ikke Definitivt ikke Diagram 51: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og bransje Alle respondenter føler at polakker blir vurdert definitivt (rådgiving) eller heller positivt (alle de andre). Forskjellen mellom antallet respondenter som velger heller positivt og det er vanskelig å si er minst 3% i alle grupper. Den største andelen av de som mener at polakker blir sett på på en definitivt negativ måte finnes i gruppen av de som driver med handel (7%) og den største andelen av de som svarte 'heller negativ' observeres blant de som jobber i transport (6%). 61 S i d e

62 62 Definitivt negativt Bransje Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medarbeidere? Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Administrasjon/kontor Bygg og anlegg Rådgiving Gastronomi Handel HR Mekanikk Fysisk arbeid Utdanning Transport Andre Diagram 52: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og bransje Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og nordmenn på jobben I dette tilfellet kan det bare observeres små forskjeller (1-2%) mellom svarene når vi sammenligner gruppen ja, jeg jobber med nordmenn med gruppen jeg har ingen nordmenn på min arbeidsplass. De fleste i begge grupper svarer enten definitivt positivt eller heller positivt. De som ikke er sikre på om det er noen nordmenn på deres arbeidsplass virker litt mer forsiktige med sine svar de velger svaret det er vanskelig å si to ganger oftere enn andre grupper. 62 S i d e

63 63 Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medarbeidere? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Jobber du med noen nordmenn? Ja Nei Jeg vet ikke Diagram 53: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og nordmenn på arbeidsplassen Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og sosial kontakt med nordmenn respondentene ikke jobber med Her kan vi også observere at de fleste svarene er positive, men det er flere som svarer dette blant respondentene som har noen eller flere norske venner utenfor jobben. De samme tendensene gjelder negative svar den største andelen observeres blant de som bare har én eller ingen sånne venner. 63 S i d e

64 64 Definitivt negativt Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medarbeidere? Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Har du noen norske venner du ikke jobber med? Ja, men bare én Ja, noen få Ja, mange Nei, ingen Diagram 54: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og sosial kontakt med nordmenn utenom jobben Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og sosial kontakt med nordmenn fra jobb Igjen er de fleste svarene positive, med litt mer positive svar fra de som har sosial kontakt med sine norske medarbeidere oftere enn andre. Samme tendensen gjelder negative svar en litt større andel observeres blant de som møter sine medarbeidere sjeldent eller aldri. 64 S i d e

65 65 Hvordan tror du at nordmenn vurderer polakker som medarbeidere? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Har du noe sosial kontakt med dine norske medarbeidere? Ja, de er blant mine nærmeste venner Ja, ganske ofte Ja, men heller sporadisk Nei, aldri Diagram 55: Vurderingen av nordmenns holdninger til polakker som medarbeidere og sosial kontakt med norske medarbeidere 65 S i d e

66 66 Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og andre egenskaper Diagrammet viser at polakker har hovedsakelig heller positive holdninger til nordmenn som mennesker. De negative svarene utgjør bare 8% av alle svar, og definitivt negative holdninger er bare 1% av dette tallet. 16% av respondentene har problemer med å bestemme seg, men det er mulig å konkludere med at det generelle bildet ser temmelig positivt ut. Hvordan vurderer du nordmenn som mennesker? Definitivt positivt Heller positivt Det er vanskelig å si Heller negativt Definitivt negativt 2% 9% 21% 22% 46% Diagram 56: Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og språknivå De fleste respondentene svarer heller eller definitivt positivt. De som ikke snakker bra norsk er mer usikre i sin vurdering. Den største andelen av de som har heller negativ (9%) og definitivt negativ (3%) holdning til nordmenn finnes blant de som snakker flytende norsk. 66 S i d e

67 67 Definitivt negativt Hvordan vurderer du nordmenn som mennesker? Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Diagram 57: Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og språknivå Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og lengden på oppholdet Slik som i andre tilfeller svarte de fleste respondentene heller positivt. Den minst begeistrete gruppen er de som har bodd i Norge i mer enn 1 år. Den største andelen av de som har heller (15%) og definitivt (2%) negative holdninger finnes også i denne gruppen. 67 S i d e

68 68 Definitivt negativt Hvordan vurderer du nordmenn som mennesker? Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Lengden på oppholdet Noen måneder.5-1 år 1-5 år 5-1 år Mer enn 1 år Hele livet Diagram 58: Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og lengden på oppholdet Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet På spørsmål om hvordan man oppfatter nordmenn som mennesker svarer respondentene i alle gruppene oftest 'heller positivt'. Andelen av de som har definitivt positive holdninger stiger når respondenten føler seg mer integrert. De fleste negative og ubestemte svarene finnes i gruppene som føler seg heller eller definitivt ikke integrert i det norske samfunnet. 68 S i d e

69 69 Hvordan vurderer du nordmenn som mennesker? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Anser du deg selv som integrert i det norske samfunnet? Definitivt ja Heller ja Det er vanskelig å si Heller ikke Definitivt ikke Diagram 59: Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og bransje I nesten alle gruppene sier mer enn 5% av respondentene at de vurderer nordmenn heller positivt. De som svarer dette oftest jobber i følgende bransjer: motor, transport, utdanning, rådgiving, bygg og anlegg. Den største andelen av de mest negative svarene finnes i de gruppene som driver med transport. De som ser på nordmenn på en 'heller negativ' måte jobber i restaurantbransjen (11% av dem velger dette svaret), rådgiving (25%) og andre bransjer (1%). 69 S i d e

70 7 Definitivt negativt Bransje Administrasjon/kontor Hvordan vurderer du nordmenn som mennesker? Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Bygg og anlegg Rådgiving Gastronomi Handel HR Mekanikk Fysisk arbeid Utdanning Transport Andre Diagram 6: Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og bransje Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og nordmenn på jobb Minst 5% av respondentene i alle grupper valgte heller positivt. Større mangel på klare holdninger kan observeres blant de som ikke vet om det er noen nordmenn på deres arbeidsplass (32%). Den største andelen av de som ser på nordmenn på en heller negativ måte har noen nordmenn på jobben (8%). Mens de fleste som har en veldig negativ innstilling vet ikke om de jobber med nordmenn (5%). Tallene kan peke på at det å kjenne noen nordmenn hjelper i å skaffe seg et sikkert syn, uansett om den er positiv eller negativ. Vi har et bra eksempel her på hvordan mangel på kjennskap til noe kan føre til negative holdninger. 7 S i d e

71 71 Hvordan vurderer du nordmenn som mennesker? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Jobber du med noen nordmenn? Ja Nei Jeg vet ikke Diagram 61: Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og nordmenn på arbeidsplassen Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og sosial kontakt med norske medarbeidere Også her er svaret heller positiv mest populært. Andelen av positive svar er mindre blant de som aldri møter sine norske medarbeidere etter jobben, mens andelen negative svar i denne gruppen er større enn i de andre (11% - heller negativ). 71 S i d e

72 72 Hvordan vurderer du nordmenn som mennesker? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Har du noe sosial kontakt med dine norske medarbeidere? Ja, de er blant mine nærmeste venner Ja, ganske ofte Ja, men heller sporadisk Nei, aldri Diagram 62: Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og sosial kontakt med deres norske medarbeidere Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med Jo flere norske venner respondentene har jo større er andelen av dem med definitivt positive holdninger. Men det må merkes at minst 5% av respondentene i alle gruppene velger heller positivt som svar. Mangelen på klare holdninger eller negative innstillinger er særlig synlig blant de som har mindre sosial kontakt med nordmenn. 72 S i d e

73 73 Hvordan vurderer du nordmenn som mennesker? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Har du noen norske venner du ikke jobber med? Ja, men bare én Ja, noen få Ja, mange Nei, ingen Diagram 63: Polakkers holdninger til nordmenn som mennesker og sosial kontakt med nordmenn utenom jobben 73 S i d e

74 74 Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og andre egenskaper Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere Slik som i vurderingen av nordmenn som mennesker, ser polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere heller positive ut. Samtidig kan det observeres at i dette tilfellet er holdningene litt mindre entusiastiske, det vil si at andelen respondenter som ser på nordmenn på en definitivt positiv eller heller positiv måte er litt mindre og andelen respondenter med negative holdninger er litt større. Med dette kan vi konkludere med at polakker verdsetter nordmenn mer som mennesker enn som medarbeidere, mens de selv tror at de er vurdert av nordmenn mer positivt som medarbeidere, enn medlemmer av det norske samfunnet. Hvordan vurderer du nordmenn som medarbeidere? Definitivt positivt Heller positivt Det er vanskelig å si Heller negativt Definitivt negativt 2% 9% 21% 22% 46% Diagram 64: Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og språknivå Antallet som beskriver nordmenn som definitivt positive medarbeidere stiger med språknivået til respondentene. Hver gruppe hevder å ha heller positive holdninger til nordmenn som medarbeidere. Den største andelen av definitivt negative holdninger finnes blant de som snakker flytende norsk (4%). 74 S i d e

75 75 Definitivt negativt Hvordan vurderer du nordmenn som medarbeidere? Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Kan du snakke norsk? Ja, flytende Ja, ganske bra Ja, men bare litt Nei, ikke i det hele tatt Diagram 65: Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og språknivå Det kan tyde på at de som er i stand til å kommunisere med nordmenn på en uhindret måte er mer villige til å vurdere nordmenn negativt enn andre grupper, men det er viktig å huske at de utgjør en temmelig liten del av alle respondenter. Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og lengden av oppholdet Her kan det observeres at holdninger er stort sett positive, men litt mindre enn i vurderingen av nordmenn som mennesker det finnes flere det er vanskelig å si, heller negativt og definitivt negativt svar, selv om det mest populære svaret fortsatt er heller positivt. Den største andelen av de definitive svarene, det vil si definitivt positivt (38%) og definitivt negativt (6%) finnes i gruppen som har bodd i Norge i mer enn 1 år. De fleste som har problemer med å vurdere nordmenn som medarbeidere har flyttet til Norge for noen måneder siden (3%), som er temmelig selvfølgelig siden de ikke har hatt nok tid til å bli kjent med dem. 75 S i d e

76 76 Definitivt negativt Hvordan vurderer du nordmenn som medarbeidere? Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Lengden på oppholdet Noen måneder.5-1 år 1-5 år 5-1 år Mer enn 1 år Hele livet Diagram 66: Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og lengden på oppholdet Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet Tendensen her ser akkurat lik ut som i forholdet mellom vurderingen av nordmenn som mennesker og nivået av integrasjon. 76 S i d e

77 77 Hvordan vurderer du nordmenn som medarbeidere? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Anser du deg selv som integrert i det norske samfunnet? Definitivt ja Heller ja Det er vanskelig å si Heller ikke Definitivt ikke Diagram 66: Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og nivået til å føle seg integrert i det norske samfunnet Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og bransje Det mest populære svaret er heller positivt. De fleste som vurderer nordmenn som medarbeidere som 'heller negativt' jobber hovedsakelig i: transport, HR, restaurant og fysisk arbeid. 77 S i d e

78 78 Bransje Hvordan vurderer du nordmenn som merdarbeidere? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Administrasjon/kontor Bygg og anlegg Rådgiving Gastronomi Handel HR Mekanikk Fysisk arbeid Utdanning Transport Andre Diagram 67: Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og bransje Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og nordmenn på jobb I dette tilfelle er respondentene litt mindre entusiastiske. 23% av de som jobber med nordmenn svarer at de er definitivt positivt innstilt til sine norske medarbeidere og 48% sier at de har heller positive holdninger. Men det ser litt annerledes ut når det gjelder de respondentene som ikke jobber med nordmenn. Bare 9% av de er definitivt positivt innstilt, 39% heller positivt og 43% har vanskeligheter med å bestemme seg. 5% av de som ikke vet om de har nordmenn på jobb eller ikke finner det vanskelig å beskrive sine holdninger. Når det gjelder svarene 'heller positiv' og 'heller negativ' er andelen svar i denne gruppen helt like, mens andelen av negative svar er større enn i andre grupper. Igjen kan vi observere at mangel på kjennskap til noe eller noen kan (men må ikke) føre til fordommer. 78 S i d e

79 79 Definitivt negativt Hvordan vurderer du nordmenn som medarbeidere? Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Jobber du med noen nordmenn? Ja Nei Jeg vet ikke Diagram 68: Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og nordmenn på arbeidsplassen Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og sosial kontakt med norske medarbeidere Igjen er situasjonen veldig lik som i tidligere spørsmål, men svarene er mindre entusiastiske. Det som kan observeres er at jo oftere respondentene har sosial kontakt jo flere av dem sier at de er veldig positivt innstilte. Når det gjelder de som ikke har sånn kontakt i det hele tatt kan det observeres en mindre andel positive svar blant dem, men større andel av negative og det er vanskelig å si svar enn i de andre gruppene. 79 S i d e

80 8 Hvordan vurderer du nordmenn som medarbeidere? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Har du noe sosial kontakt med dine norske medarbeidere? Ja, de er blant mine nærmeste venner Ja, ganske ofte Ja, men heller sporadisk Nei, aldri Diagram 69: Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og sosial kontakt med norske medarbeidere Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og sosial kontakt med nordmenn de ikke jobber med Situasjonen her ser veldig lik ut som i spørsmålet om holdninger til nordmenn som mennesker, men svarene er litt mindre entusiastiske. 8 S i d e

81 81 Hvordan vurderer du nordmenn som medarbeidere? Definitivt negativt Heller negativt Det er vanskelig å si Heller positivt Definitivt positivt Har du noen norske venner du ikke jobber med? Ja, men bare én Ja, noen få Ja, mange Nei, ingen Diagram 7: Polakkers holdninger til nordmenn som medarbeidere og sosial kontakt med nordmenn utenom jobben 81 S i d e

82 82 KULTURDELTAKELSE Generelle egenskaper knyttet til kulturdeltakelse Lyst til å delta i Norges kulturliv Diagrammet nedenfor viser at det som kan være problematisk på vei til integrering innen kultur er mangel på et klart ønske om å delta i Norges kulturliv blant polakker. Litt mindre enn en tredjedel av respondentene beskriver sitt nivå av lyst til å delta i kulturlivet som definitivt (9%) eller heller høyt (2%), 32% er motivert på et middels nivå, en fjerdedel er heller uvillig, mens 14% er definitivt ikke interessert i å delta i den norske kulturen. Differensiering på grunn av kjønn indikerer at det er litt flere positive svar blant kvinner enn blant menn. Sunn fornuft tilsier at slike ønsker vil øke lengden av oppholdet i Norge, men resultatene viser at folk som har vært i Norge i flere enn fem år er mye mer bestemt i sin lave motivasjon enn de som har bodd her kortere. Det som er interessant er at den gruppen som har bodd i Norge i bare noen måneder hadde den laveste forekomsten av svaret 'definitivt ikke', og selv om det ikke går an å snakke om en klar nedgang av ønsket om å delta i kulturlivet over tid, peker resultatene på at motivasjonen heller ikke øker. Hvordan vildu beskrivedin villighet til å delta i den norske kulturen? Definitivt lav 14% Definitivt høy 9% Heller lav 25% Heller høy 2% Medium 32% Diagram 71: Lyst til å delta i Norges kultur 82 S i d e

83 83 Frekvensen av deltakelse i kulturelle aktiviteter Det neste diagrammet viser et bilde av vanene knyttet til både deltakelse i såkalt høykultur og i mer hverdagslige aktiviteter. Både i den første og den andre gruppen finnes det aktiviteter som krever kjennskap til det norske språket og andre, der deltakelse ikke er avhengig av norskkunnskaper. Bildet består av svarene på spørsmål om hvor ofte respondentene gjennomfører disse aktivitetene. Den høyeste forekomsten av svaret "svært ofte" kom på spørsmålet om tv-titting og lytting til norsk musikk. De fleste aldri -svarene ble merket ved spørsmålet om besøk i teateret. Også det å besøke et galleri eller en utstilling, å gå på biblioteket og å lese norske bøker (både de skrevet på norsk og de skrevet av norske forfattere) er noe som, ifølge en stor del av respondentene, aldri skjer. Altså betyr det at selv om det å lese bøker virker som den mest populære kulturelle aktiviteten, gjelder dette hovedsakelig bøker skrevet på polsk. Pleier du å: Participate in sport events Go to a concert Go to a museum Go to a gallery/exhibition Go to the theatre Go to the cinema Listen to Norwegian music Go to the library Read books in Norwegian Read books written by Visit Norwegian websites Yes, very often Yes, quite often Yes, but rarely Very rarely No, never Read Norwegian newspapers Watch Norwegian television Diagram 72: Frekvensen til kulturelle aktiviteter* * Diagrammet er på engelsk på grunn av tekniske vanskeligheter 83 S i d e

84 84 Grunnene til mangel på kulturdeltakelse Figuren nedenfor presenterer fordelingen av svarene og grunnene til at respondentene ikke deltar i noen av nevnte aktivitetene. Spørsmålet var rettet til folk som i spørsmålet om kulturvaner svarte hovedsakelig svært sjeldent eller aldri, som ifølge diagrammet nedenfor gjaldt hele 9% av respondentene. Hovedårsakene til mangelen på deltakelse i kulturelle begivenheter var mangel på tid (24%), mangel på kjennskap til språket (2%) og på interesse i dette livsområdet (16%). Kun 5% av respondentene pekte på mangel på kjennskap til en riktig god kilde for informasjon om sånne begivenheter som en hovedårsak, hver tiende har ikke råd til å kjøpe inngangsbilletter, og 12% har ikke bekjente de kunne gått sammen med på en konsert, eller andre kulturelle begivenheter. Grunnene til mangel på kulturdeltakelse Jeg vet ikke hvor jeg kan finne informasjon om sånne hendelser 6% Det angår meg ikke 11% Jeg kjenner ikke språket 23% Andre 5% Jeg har ikke råd til billetter 1% Jeg er ikke interessert 18 % Jeg har ikke tid 27% Diagram 73: Grunnene til mangel på kulturdeltakelse Deltakelse i regionens kultur Det neste diagrammet viser svarene på spørsmålet angående vurdering av sin egen deltakelse i et generelt forstått kulturliv. Den laveste svarprosenten som ble rapportert var definitivt ja og definitivt ikke, som, kombinert med det faktum at svaret vet ikke var det nest mest populære alternativet lar oss konkludere med at respondentene hadde problemer med å avklare nivået av sin deltakelse i kulturlivet (eller med å definere begrepene "kultur" og "kulturlivet"). Svaret som ble valgt oftest forteller oss at 35% av polakkene nesten ikke anser dem selv som deltakere i sin regions kultur, noe som 84 S i d e

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook

Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook Grensen mellom privat og profesjonelt viskes ut på Facebook I Manpowers undersøkelse Work Life 2011 viser resultatene at privatliv og yrkesliv flyter inn i hverandre. Mange ansatte besøker de private nettverkene

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Lederskap hands on eller hands off?

Lederskap hands on eller hands off? Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

HIHM MU 2015 STILLING

HIHM MU 2015 STILLING Antall svar: 30 Svarprosent: 81 HIHM MU 2015 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

AFF FRA 1952 TIL 2012

AFF FRA 1952 TIL 2012 AFF FRA 1952 TIL 2012 AFFS LEDERUNDERSØKELSER TEMA Hva er ledere i dag opptatt av og hva utfordres de på? noen myter om ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet for et representativt utvalg av

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge

De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge De nye arbeidsinnvandrernes fremtidsplaner i Norge Seniorrådgiver Anders Fyhn Enhet for analyse og tilskudd, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) 1 Rapporter på temaet arbeidsinnvandring i IMDis

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør

Næringslivets Hus, 3. februar 2014. Arbeid på resepten. Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Næringslivets Hus, 3. februar 2014 Arbeid på resepten Joakim Lystad, arbeids- og velferdsdirektør Innhold 1. Endelig mandag (grasrotkommentar) 2. Hva er NAV? 3. Utfordringer i lys av perspektivmeldingen

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde?

Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Internett - turistenes viktigste informasjonskilde? Seniorforsker Norsk Regnesentral Bygdeturismekonferansen 99 Valdres 26.oktober 1999 Slide 1 Informasjonskilder Redaksjonell omtale (litteratur); reisehåndbøker,

Detaljer

26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo

26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo 26. februar 2013 Litteraturhuset Oslo LIVET SOM LEDER Lederundersøkelsen 3.0 TEMA 1. Kort om boken 2. 3 myter og et par sannheter om norske ledere AFFs LEDERUNDERSØKELSE 2011 Utgangspunktet i 2011 var

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING

SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING SKJEMA FOR UNDERVISNINGSPLANLEGGING Fag: Engelsk Tema: London, Uttale Trinn: 8. Trinn Tidsramme: 5 uker Undervisningsplanlegging: Kompetansemål Konkretisering Beherske et ordforråd som dekker en rekke

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?»

bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» «Hvorfor velger ikke norsk ungdom bilbransjen og hva kan vi gjøre med det?» Hva gjøres i dag Øke antall lærebedrifter Aksjon lærebedrift samt Samfunnskontrakten Øke kvaliteten på lærebedriftene I styret

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR

KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR KVIKKUNDERSØKELSE FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR Side1 Sortertetterviktigstefaktorer:...4 Innholdsfortegnelse Hvasomhargittmesteffekt...4 Innledning... 3 Forebygging av sykefravær... 3 Hvordan

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

UIT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011

UIT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011 Universitetet i Tromsø Antall svar: 1 912 Svarprosent: 74 UIT MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2011 RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består

Detaljer

1. Kulturtilbud og kulturbruk generelt

1. Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt 1. Kulturtilbud og kulturbruk generelt 1.1. Tilgang til kulturtilbud For å kunne bruke ulike kulturtilbud, er det viktig at det fins

Detaljer

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling

Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Klikk for å redigere undertittelstil i malen Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen

Detaljer

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse www.alarga.org Partnerbedrifter: Den globale kunnskapsøkonomien handler om tre hovedfaktorer slik professor Richard Florida har påpekt

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn

Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Analyse av Tromsø kommunes omdømme Hovedfunn Bakgrunnsinformasjon om undersøkelsen Datainnsamlingsmetode: Denne undersøkelsen er gjennomført av Apeland Informasjon og Reputation Institute på oppdrag fra

Detaljer

Arts Audiences: insight

Arts Audiences: insight Arts Audiences: insight James Doeser Arts Council England james.doeser@artscouncil.org.uk Twitter: @jamesdoeser Porcelain table light and candle holders by Linda Stevens Photo: Theo Moye Arts audiences:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen White paper Slik skaper du Personas og fanger målgruppen For å nå frem med budskapet ditt er det avgjørende å virkelig forstå målgruppens situasjon. De fleste

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup februar 2015 Utvalg

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren

Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer