Norges U M n E ge N K N a E t S ol K ik E k V er ERD

Transkript

1 # Norges Unge Katolikker MENNESKEVERD

2 Påskeleir på Skogstad Tema - Du er så uendelig mye verdt Kampanje - Fattigdom i fokus Nyheter i Q Q-lokalt Påskeleir på Gulsrud Tema - Det sparker! 3 på gata Pave Frans Polsk artikkel Helgen - Mor Teresa Q-tips Q-prest - Om å elske sin neste Film i Q Kateketisk spalte Innhold Redaksjonen Redaktør Susanne Tande KoQen Eirik Martinsen Polsk artikkel Magdalena Wator Journalist Kristina Elizabeth Voigt Journalist Cecilia Bruce Journalist Catherine Hoai Nguyen Journalist Kristine Gran Martinsen Journalist Nina Nedrebø Journalist Caroline Belaunde Brynsrud Layout Lana Vu

3 3 Leder Kjære Q-leser! Det har blitt sommer, og Q har endelig kommet med et etterlengtet nummer. Tema for dette bladet er menneskeverd, et begrep som omfatter mer enn mange tenker seg. Den første artikkelen i FNs menneskerettighetserklæring lyder Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd. Denne setningen klarer å få frem et veldig viktig prinsipp. Alle mennesker har samme verdi. Det inkluderer for eksempel eldre, funksjonshemmede, mørkhudede og fattige. Kvinner og menn. Vi er alle verdt like mye i Guds øyne, og derfor burde vi være det hos hverandre også. Bladet du har foran deg vil opplyse deg om hvor vidt begrepet menneskeverd burde strekkes. Mange vil for eksempel påstå at et foster ikke ennå er et menneske, og derfor ikke har samme verdi som en voksen, men der tar de grundig feil. Dette kan du lese mer om i artikkelen Det sparker!. De andre artiklene tar blant annet opp nestekjærlighet og toleranse. I tillegg til våre spennende artikler, inneholder Q som vanlig nyheter, tips og reportasjer. Legg deg ut i sola og løs vår pave-quiz eller les deg opp på portugisisk mens du mimrer tilbake til påskeleir eller et distriktstreff. Jeg ønsker alle lesere en strålende sommer! Susanne Tande Q Katolsk Ungdom # Målsetting: Q Katolsk Ungdom er et blad skrevet av og for unge katolikker i Norge, utgitt av NUK. Bladets målsetting er å virke som et forumfor bevisstgjøring i katolsk tro. Det skal gis et klart bilde av Kirken og dens lære, og fordype seg i emner som opptar ungdom i dag. Q skal gjenspeile NUKs aktivitet, bidra til å styrke de unges tilhørighet til den katolske Kirke, og være en hjelp til å knytte de flernasjonale grupper sammen. Adresse: Akersveien 16a 0177 Oslo Epost: q@nuk.no Konto: Utgiver:Norges Unge Katolikker Akersveien 16a 0177 Oslo Telefon: Fax: Epost: nuk@nuk.no Web: Trykk: Krona Trykk Opplag: 2000 Utgivelse: Q Katolsk Ungdom kommer ut 4 ganger i året, og er rettet mot katolsk ungdom i alderen år. Bladet sendes kun til betalende medlemmer i NUK. Ansvar: Redaksjonen setter pris på leserbrev og artikler. Meninger fremsatt i disse står for forfatterens eget regning. Oppgi alltid navn og adresse, og send gjerne med bilde. Ønsker du å være anonym på trykk, godtas som regel dette. NUK: Norges Unge Katolikker (NUK) er en sammenslutning av katolske barne- og ungdomslag som har sitt utspring i de katolske menighetene i Norge. Organisasjonen er parti politisk uavhengig. NUK skal være for alle katolikker i Norge, og bygger på grunnpilarene TRO, FELLESSKAP og HANDLING. Bidragsytere Anja Persvold Linda Tran Alexander Borg Lisa Nguyen August-Johannes Wernersen Loan Anh Tran Camilla Cselenyi Marie Augestad David Ottersen Peter Bjerke Hans August M. Wade Petter Nguyen Irene Bautista Quyen-Di Ngoc Phan Katarina Lindberg Sandra Elén Bjørnø Snit Ghebriel Solveig Ottersen msgn. Torbjørn Olsen Vivian Nguyen Oslo katolske bispedømme Wikipedia Commons Forsidebilde Kristine Gran Martinsen Meditasjonsbilde Wikipedia Commons Baksidebilde Katarina Lindberg

4 4 PÅSKELEIR 2013 SKOGSTAD Hva skjer når man blander 50 vidt forskjellige ungdommer og mange entusiastiske og flotte ledere til den beste høytiden? Det kan vel ikke gå annet enn bra? Og bra er ikke et ord som kan beskrive hvordan vi hadde det på påskeleir på Skogstad, prøv heller fantastisk! Forventninger Da vi ankom Skogstad, et leirsted på Eina i Vestre Toten så tror jeg de fleste var fulle av forventninger, mange forskjellige forventninger dog. Noen gledet seg til å stifte noen nye bekjentskap, noen var vel veldig usikre, og noen tenkte ikke på det. Vi startet med såkalte blikjent-leker, som man egentlig gjør hver leir (har vært på en del selv). Det var koselig. Da vi kom inn i kapellet møtte vi en entusiastisk, glad og morsom kar, dette var selvfølgelig pater Khiem. Han sa at vi måtte legge fra oss alle forventningene våre for at denne leiren skulle bli så best som mulig. Jeg ville sett på meg selv som en av de som ikke hadde så store forventninger, altså, det å dra på leir er stas, selv om det å være borte fra sin egen seng er kjipt :) Men det han ba om der, det var viktig for resten av leiren. I starten så syntes jeg egentlig at lederne virket strenge og ukule. Men etter at vi ble kjent med dem etter et par dager, selv om vi deltagerne var litt kjipe mot lederne med litt sniking ut på andre rom om kveldene, små toalettvaskjobber dagen etter, så viste de oss respekt

5 5 og at vi var flinke til noe på hver vår måte. Masse aktiviteter og nye venner Vi tilbrakte en uke sammen hvor vi hadde masse morsomme aktiviteter som musikk, dans, veggavis, og sport. Hver dag hadde vi temaøkter om Tro, tvil og tillit i tillegg til koselige aftenbønner og selvfølgelig feiring av den stille uke og påskeliturgien. Hver dag fikk vi herlig mat fra våre to kokker, noe som gav oss energi til å bli kjent med masse nye folk og få mange nye venner. På lørdagen hadde vi påske-ol med masse forskjellige poster ute i fantastisk solskinn. Vi var kledd i gruppens farge og løp rundt og hadde det gøy. På kvelden feiret vi påskenattsmesse som startet med bål ute og etter messen var det 5-retters middag med taler og underholding. Resten av natten var det fest, så mye søvn ble det ikke. I løpet av denne leiren så føler jeg at jeg er kommet nærmere Gud og troen min, og det var vel det som var målet med leiren, og jeg følte at de flotte lederne klarte oppgaven sin. Tekst: August-Johannes Wernersen Bilder: Kristine Gran Martinsen

6 6 Tema Du er så uendelig mye verdt! Du har uendelig mye verdi, lyder det fra talerstolen. Jeg tar det innover meg. I hvert fall så tror jeg at jeg gjør det. Forstår jeg egentlig dette med verdi? Det er så diffust, så lite håndfast Jeg kan ikke måle det, kjenne på det, gi det, eller få det. Så hva er verdi? Hvem har verdi? Har noen mer verdi enn andre? Hvem bestemmer i så fall det? Før jeg begynte å jobbe i Menneskeverd slet jeg litt med akkurat denne første setningen: Du har uendelig mye verdi! Dette visste jeg jo fra før, og det er en typisk jenteting å si. Så sto jeg der og skulle snakke om dette til ungdom over hele Norge. Det kjentes litt kleint. Det kom til ett punkt hvor jeg måtte spørre meg selv hvorfor... Har vi gjort det til noe det ikke er? Bør vi kanskje revurdere hvordan vi ser på ikke bare ordet, men hele konseptet? Jeg ble etter hvert mer og mer overbevist om at dette var noe som kanskje har blitt veldig misrepresentert. Jeg måtte finne ut av det, jeg jobbet jo tross alt i Menneskeverd. Gap mellom teori og praksis Så mye er livet ditt verdt var ordene som prydet førstesiden til Dagbladet noen år tilbake. De avslørte at forsikringsselskapene hadde laget en verditabell som graderte menneskers verdi etter alder, kjønn og helse. Jeg bruker å vise dette i mine foredrag, og heldigvis reagerer de fleste, fordi de er en tydelig enighet om at alle er like mye verdt. Men plutselig blir denne sannheten satt på Forstår man at alle mennesker har verdi helt fra befruktningsøyeblikket, og at dette er urokkelig og ukrenkelig, så vil det få konsekvenser for måten en tenker om andre mennesker. prøve, når neste foil viser bilder av blant annet Justin Bieber og One Direction, med overskriften, hvem er verdt mest? Fort ropes det ut fra jenta på bakerste rad, Justin Bieber, eller One Direction. Innkonsekvensen tar fort over, og det er fort tydelig at det er et stort gap mellom teori og praksis. Hva er verdi? Så hva er verdi? Er det noe en kan få mer eller mindre av på bakgrunn

7 7 av funksjoner, egenskaper eller rase? Er det sånn at suksess, penger, godt utseende eller en veltrent kropp gjør at du er mer verdt enn andre? Fordi i vår verden i dag, er jo nettopp ideen om verdi basert på hva man kan tilby, hva man kan gjøre for andre, hva et menneske kan yte. Man sier at en fotballspiller er verdt, men er dette egentlig en god definisjon på verdi? Jeg er født og har derfor 100% verdi. Men hva skjer om jeg havner i en bilulykke og blir lam? Da kan jeg kanskje ikke gjøre de samme tingene som før. Og har jeg da fått redusert min verdi som menneske? Hvis det er tilfellet, har jeg da 50% eller 75% verdi? Misforstått mysterium Først av alt så tror jeg at en må forsøke å definere hva verdi er. I en god stund har jeg prøvd å finne ut av dette mysteriet, verdien av et liv Jeg tror nemlig at vi har en stor fattigdom eller misoppfatning på hva verdi er, og jeg tror kanskje det er vår tids største sosiale urettferdighet, måten vi behandler mennesker så forskjellig. Hvis vi forstår at verdi ikke er noe en kan skaffe seg en større dose av eller miste ved ett øyeblikk, så blir måten en behandler mennesker på helt annerledes. Forstår man at alle mennesker har verdi helt fra befruktningsøyeblikket, og at dette er urokkelig og ukrenkelig, så vil det få konsekvenser for måten en tenker om andre mennesker. Noen eksempler er rumenerne, eller mennesker med en eller annen diagnose, eller barnet inne i magen. Livet er verdifullt, uansett hvordan andre velger å forholde seg til det. Verdi er ikke noe en kan få, eller pådra seg som medaljer for ett godt levd liv, men heller noe en får basert på at man er et menneske. Spørsmålet er ikke hvor stor verdien er, men hvordan forholder du deg til livet, ditt og mitt liv? Tekst: Sandra Elén Bjørnø Illustrasjon: Irene Bautista

8 8 Tema Kampanje FATTIGDOM I FOKUS! Fattigdom i fokus er NUKs kampanje i Med kampanjen ønsker vi å fokusere på den urettferdige fordelingen av jordens ressurser, og de strukturene som bidrar med å opprettholde denne store ulikheten mellom rike og fattige land. Hvorfor kampanje? NUK har over lengre tid hatt et ønske om å ha et økt fokus på Nord/ Sør-spørsmål, og på landsmøtet 2012 ble det bestemt at kampanjens tema skulle være fattigdom. Det er det samme temaet som årets adventsaksjon Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo, noe som gir oss en fin mulighet til å få en dypere og bredere forståelse av temaet som vi skal jobbe med under adventsaksjonen i november og desember. Hva er Nord/ Sør-spørsmål? Er noen fattige fordi noen er rike? Er det slik at våre forbruksvaner er med på å holde andre i fattigdom? Eller er det slik at vi når vi handler billige kinesiske varer hjelper kineserne ut av fattigdom? Nord/ Sør-spørsmål er altså spørsmål om hvordan land i nord og land i sør er avhengige av hverandre, og hvordan de påvirker hverandre i spørsmål som angår fattigdom og makt. Dersom vi skal ta vår tro på alvor og leve ut budet om nestekjærlighet er det viktig at vi søker en verden som er så rettferdig som mulig. Hva er fattigdom? Fattigdom er mer enn fravær av materiell velferd. Fattigdom innebærer manglende valgmuligheter og mangel på anstendig levestandard. Det er vanlig å skille mellom to former for fattigdom; absolutt og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket sine grunnleggende behov som mat, klær, hus og tilgang til primære helsetjenester og grunnleggende utdanning. Relativ fattigdom defineres i forhold til det samfunnet du lever i, dette betyr at man i Norge kan regnes som fattig om man ikke har råd til å delta på vanlige sosiale aktiviteter. Denne ulikheten har økt de siste årene, både i rike og i fattige land. For selv om de fattige landene opplever økonomisk vekst, kommer det ofte kun de rike til gode. Hvorfor skal vi bry oss? Svaret på spørsmålet kan være så enkelt som; dersom vi skal ta vår tro på alvor og leve ut budet om nestekjærlighet er det viktig at vi søker en verden som er så rettferdig som mulig. Det er vårt ansvar som kristne å stå opp mot urett. Vi må våge å si i

9 9 fra når myndigheter og samfunnet lager strukturer som er positive for få, og negative for mange. Jordens ressurser er universelle goder som tilhører alle. Som den katolske kirkes ungdomsorganisasjon har vi et ansvar for å være med på å kaste lys over den urett som skjer i verden. Kirkens sosiallære Kirkens sosiallære har som mål å tolke den virkeligheten vi lever i og se den i lys av Bibelens lære. Sosiallæren skal veilede oss i hvordan vi som kristne skal forholde oss til samfunnet og den realiteten vi lever i. Den skal bidra til å forme vår samvittighet slik at vi som troende blir et ansvarsbevisst samfunnsmedlem. Når det kommer til fattigdom er sosiallæren veldig klar og enkel jordens ressurser er universelle goder som tilhører alle, Kirken skal stå på de fattiges side og kjempe for at ressursene blir rettferdig fordelt og kommer alle til gode. Og det er dette vi ønsker å sette fokus på med denne kampanjen. Hva skjer nå? Med denne kampanjen ønsker vi å hjelpe og å motivere deg til handling i menigheten din, og i dagliglivet. Sette fokus på fattigdom og fattigdomsbekjempelse. Kravene vi stiller til myndighetene og bispedømmene er: 1. Jobbe for at internasjonale handelsregler skal bli mer rettferdige for fattige land. 2. Jobbe for å åpne flere informasjonssentre for utenlandske arbeidssøkere i Norge. 3. Øke fokus på sosiallæren i bispedømmene. Mer om hvorfor vi stiller disse kravene vil komme i den nye bloggen, følg med på NUK.no! Vi avslutter kampanjen med en informasjonsdag i menighetene 23. juni, hvor vi håper at DU og lokallaget i menigheten ønsker å bidra med å sette fokus på fattigdom og fattigdomsbekjempelse! Dette ønsker vi å gjøre med å blant annet samle inn underskrifter for kravene vi stiller. Bli med, og sett fattigdom i fokus! Tekst: Quyen-Di Ngoc Phan Bilder: Kristine Gran Martinsen & Snit Ghebriel

10 10 Q-nyheter Distriktstreff i Bergen 1. til 3. mars samlet over 30 ungdom seg i Bergen til treff for hele distrikt vest. Med innebandy, gangam-style, musikk, rebusløp og forbokstavfest ble helgen en stor suksess. Lederteamet og ikke minst Dom Benedict er veldig fornøyde med treffet, og håper det gir et godt grunnlag for lokallagene i distriktet videre. Ny menighet i Oslo Den 1. mai ble en ny menighet opprettet på Bredtvedt i Oslo. Menigheten på er oppkalt etter St. Johannes apostel og evangelist. På Kristi Himmelfartsdag møtte over 800 mennesker opp til den høytidelige innsettelsen av sogneprest p. Nguyen Thanh Phu! Kapellan i menigheten er p. Haavard Simon Nilsen. P. Phu og p. Haavard er begge engasjert i ungdomsarbeid, og vi hører rykter om at det skal arrangeres ungdomstreff allerede i juni...

11 11 Kim Anh Le ansatt i NUK! Den 5. august får NUK enda en organisasjonskonsulent, Kim Anh Le fra Kristiansand! Kim Anh og Kristina Voigt skal dele på oppgavene som organisasjonskonsulenten har, men også fortsette arbeidet som er gjort av barnekonsulent Sunniva Vang Kristiansen og lokallagsmedarbeider Anne Lynn L. Gelacio. Aktivitet i Halden! HUK (Halden unge katolikker) hadde en vellykket bowling, laserworld og pizzakveld i Sarpsborg 15 feb. og lørdag 27. april var det distrikt-grill arrangert av HUK med over 20 deltagere fra overalt i hele Østfold + noen utenom! I juni starter HUK igjen å opprette en paintballdag med masse mat og moro. Messi gav Paven en signert trøye Pave Frans er kjent for sin fotballinteresse. Nå har han mottatt en signert trøye fra landsmannen og superstjernen Lionel Messi. Messi har tidligere uttrykt at han er stolt over at den nyvalgte paven er fra Argentina. Han har sendt pave Frans en signert trøye med hilsenen «med mye kjærlighet», ifølge Vatikanet. Det er den tredje drakten paven har mottatt i løpet av den siste tiden. Tidligere denne uken fikk han en spansk landslagstrøye, signert av alle spillerne, fra Spanias statsminister Mariano Rajoy, mens pavens favorittklubb i hjemlandet, San Lorenzo, tidligere har sendt ham en trøye med påskriften «Pave Frans. La oss be for ham. Be for oss». Pave Frans bekrefter besøk til Rio i forbindelse med WYD Under messen på palmesøndag på Petersplassen sa Pave Frans: Jeg ser med glede frem til Juli i Rio De Janeiro. Paven vil holde messe på Copacabana og besøke Christ the Redeemer-statuen for å be. Verdens Ungdomsdag i Rio de Janeiro vil finne sted mellom juli og det er forventet at rundt fire millioner ungdommer skal delta. WYD er en av de tre store begivenhetene byen skal arrangere, med VM i 2014 og de Olympiske leker i Pave omfavner funksjonshemmet gutt Under Pavens første Urbi et Orbi -velsignelse på påskedagen omfavnet han en ung, funksjonshemmet gutt. Guttens far, Dr. Paul Gondreau uttalte følgende: Paven omfavnet alle funksjonshemmede i det øyeblikket og det var en dyp velsignelse. Anne Lynn L. Gelacio og Davies Lobo gifter seg NUK s Anne Lynn Gelacio og Davies Lobo giftet seg lørdag 25. Mai 2013 foran familie og venner i St. Olav kirke i Oslo. Q vil benytte anledningen til å gratulere det nygifte paret.

12 12 Distriktstreff i Nord - En helg utenom det vanlige For første gang på mange år ble det arrangert distriktshelg for ungdommene i distrikt Nord april inviterte Bodøværingene ungdommer fra hele Nord-Norge for en helg de trodde skulle være fylt med moro og åndelig påfyll. Lite visste de om hva som ventet dem. Det var en spent ungdomsgjeng som samlet seg fredag kveld utenfor St. Eystein katolske skole i Bodø. Ledet av Alexander Borg skulle Ungdom fra Bodø, Narvik og Tromsø tilbringe en helg sammen på skolen. Første kvelden var som mange andre kvelder og etter mat og messe fikk deltagerne mulighet til å bli bedre kjent med hverandre. Flere fikk seg et slag i hodet under avisleken, da de ikke klarte å huske navnene på de andre deltagerne. Kvelden endte med aftenbønn og dette virket som det ville bli en helt vanlig ungdomshelg. Dette skulle vise seg å være langt fra sannheten. Allerede morgenen etterpå var det klart at det var noe ved skolen som ikke stemte. Noen av deltagerne sa de hadde hørt kattelyder fra andre deler av skolen, men det var ingen som hadde sett noe dyr. Ryktene sa at det spøkte her, men folk fikk snart nok å tenke på når programmet ble satt i gang, presten hadde sin katekese og etter lunsj ble det annonsert at det Store Nordnorske Distriktsrebusløpet 2013 skulle gå av stabelen. Mange Bodøværinger fikk fnatt når de fikk vite at de måtte kle seg ut og løpe rundt i sin egen by. Bedre ble det ikke når en av postene var på Glasshuset, det lokale kjøpesenteret som frekventeres av Bodøs ungdom. Likevel klarte lagene å sanke mange poeng her, blant annet ved å skrike Bieber kommer! av full hals midt på kjøpesenteret. Senere på kvelden hadde pater Marek en kjempebra Pater Prater, og ungdommene hadde så godt som glemt de skumle undertonene som kom frem BUK i det siste! Vi har det siste året hatt mange arrangementer med et stort oppmøte omtrent hele veien! Alt fra spill-kvelder, rebusløp og filmtitting, til en utrolig suksessfull adventsaksjon! Til tross for ett lite styre har det vært mange aktive ungdommer som har gjort ungdomslaget synlig. Det mest attraktive helt tydelig ungdomsmesse med vår populære ungdomsprest, Dom Benedict! Etter messen følger alltid aktiviteten «Koseri,» som selvsagt gjør torsdagskvelden ekstra kos. Vi hadde blant annet et vellykket Rebusløp for en stund tilbake, med flere forskjellige poster innendørs. Det var godt engasjement og høy gledes-faktor i gjengen.

13 13 tidligere på dagen. Leder Katarina måtte dra tidligere enn planlagt, og med henne forsvant også den muntre stemningen etter hvert som mørket senket seg over skolen. Etter aftenbønn samlet alle seg på loftet, og mens Alexander fortalte om skolens underfulle historie kom det noen rare lyder fra rommet ved siden av. Det hørtes ut som en katt som mjauet. Med ett passerte en kappekledd skikkelse døråpningen til rommet, og flere gutte- og jenteskrik fylte natten. Ungdommene ble aldri hørt fra igjen... Ok, så var det kanskje Katarina kledd i lakenpose som ikke hadde dratt hjem likevel. Men ungdommene var likevel enige om at dette ville være en kveld, og en helg de sent kom til å glemme. Tekst: Alexander Borg Bilde: Katarina Lindberg Noe av det mest givende må ha vært adventsaksjonen. Det er omtrent 60 stykk som har bidratt! Det var gøy å se hvor mange som valgte å stå opp litt tidligere lørdag morgen i advent, komme seg ut i kulda, for så og gå med bøsser, steke vafler (til fremmede,) stå midt på Torgallmenningen i Bergen sentrum og synge til de som går forbi. til og med de minste kom for å lage julepynt, kort, pepperkaker og annet som kunne selges til inntekt for adventsaksjonen. Menighetens tilknytning til St. Paul skole gjør at mange av elevene derfra sammen deltar og skaper et stort fellesskap. Dette er en veldig god start, og vi gleder oss til å se hvordan ett nytt styre vil fortsette til høsten! - Styret

14 14 PÅSKELEIR GULSRUD 2013 Tro, felleskap, HANDLING! Nærme 60 deltagere samlet seg på Gulsrud leirsted for å oppleve den stille uken. Sammen kom vi nærmere Gud og styrket fellesskapet. Vi hadde det gøy og skapte uforglemmelige minner. Bli kjent og påskekylling-fest Aktivitetene vi gjorde var med på å skape en utrolig leir. Årets tema for festen vi hadde var påskekylling, der alle hadde kledd seg som påskekyllinger, noen bedre enn andre. For å bli bedre kjent med hverandre hadde vi noe som heter Speed date. Det gjorde folk mye tryggere på hverandre i og med at alle hadde fått muligheten til å snakke og bli kjent med hverandre. Vi hadde mange temagrupper der vi satt og snakket sammen. Om blant annet selvforsvar, vitenskap og tro, troens år og hvordan være aktiv i kirken.. Vi hadde også forskjellige aktivitetsgrupper som drama, musikk, PMS (Praktisk Moro Sport), leiravis og mysteriegruppe. Vi fikk ha morgen og aftenbønn hver dag og noen skriftet for første gang. Påskeleir har gitt oss et større bilde av hvordan vi skal handle som katolsk kristen. Vi fikk oppleve våkenatt der vi våket en time sammen med Jesus. Dette var en ny opplevelse for mange av oss. Vi avsluttet leiren med Påske-OL, det var veldig morsomt, og det fikk fram konkurranseinstinktet til mange. Vi hadde også en fest, der alle koste seg og gjorde den siste kvelden til den beste. Når himmel og jord møtes Samtidig som vi har hatt det gøy, har vi også lært og tatt med oss mye. Vi sitter igjen med tanker om hvordan man skal være aktiv i kirken, hvordan man skal se på seg selv som katolikk, hvordan vi skal være gode mennesker. Vi sitter igjen med positive tanker om fremtiden. Med hjelp av vår leirprest Dom Benedict har vi lært mye mer om den stille uken, om liturgien, og om hvordan messen er bygd opp. Han gjentok stadig følgende spørsmål: Hva er liturgi? Svaret er Når himmelen og jorden møtes. Dom Benedict lærte oss på en måte som fikk alle engasjert. Alle forsto, og var aktive under katekesen. Vi vil gjerne takke ham for alt han har gjort for oss under leiren. Med hans ord har alle oss deltagere virkelig forstått hva det vil si å være en katolikk. Lederne har også lært oss utrolig mye. Det å ikke være redd for å skille seg ut, ikke være flau over vår tro, ta imot og gi videre og styrke fellesskapet. De har lært oss å vise kjærlighet og omsorg til hverandre. At det aldri er for sent å gjøre en forskjell! Etter påskeleir Gulsrud 2013 sitter vi igjen med de flotte minnene, de fantastiske menneskene og lærdommen. Vi kommer aldri til å glemme denne uken! Tekst: Loan Anh Tran, Lisa Nguyen og Linda Tran Bilder: Anja Persvold

15 15

16

17 We ourselves feel that what we are doing is just a drop in the ocean. But the ocean would be less because of that missing drop

18 18 Tema Det sparker! I flere uker nå har jeg kjent bitte små spark og på ultralyden kunne vi se den lille bevege seg, et fantastisk lite barn som har hele livet foran seg på å vokse. Jeg skriver den fordi vi ikke vet om det er gutt eller jente. Vi vet at uansett hva slags kjønn det er så blir vi like glad i ham eller henne. Vi vet også at vi kommer til å bli like glad i barnet om det blir født med Downs syndrom, ryggmargsbrokk, autisme eller andre sykdommer eller syndromer. Allikevel så er det sånn at dersom vi på ultralyd hadde sett at noe ikke stemte med barnet, for eksempel antydning til Downs syndrom, så ville vi etter all sannsynlighet fått lov til å ta abort. Kanskje hadde jeg til og med blitt oppfordret

19 19 til abort fordi å fjerne det ville vært til det beste for alle. Og med alle menes da barnet selv - fordi det er vanskelig å være annerledes, oss foreldre - fordi det er slitsomt med et sykt barn, og ikke minst samfunnet - fordi det koster, både omsorg og penger, å ta vare på en liten en som ikke kan få samme behandling som alle andre. Men ingen skal få råde meg til å avslutte livet til den lille som sparker i magen. Vi er alle litt annerledes, men vi vil jo leve allikevel! Vi blir ikke foreldre fordi vi tror det blir avslappende, men tenk så givende! Og samfunnet har bare godt av å måtte bry seg, vise omsorg og bruke litt ekstra penger på de som trenger det. Et tungt valg Å velge å ta abort er et utrolig tungt valg, et valg jeg ikke unner noen. Mange av de som velger det, er i en situasjon de fleste av oss ikke kan forestille oss. Noen er utrolig unge, andre har mange flere barn enn de klarer å ta seg av fra før. Jeg dømmer dem ikke, valget de har tatt må ha vært det vanskeligste de tatt i livet. De jeg derimot mener vi alle virkelig burde si ifra til er de som gir kvinnene valget. Eller kanskje rettere sagt, ikke gir dem valget. Politikerne som ser på abort som enkleste løsning, legene som anbefaler abort og menneskene rundt jenta som ikke vil stille opp om hun velger å beholde barnet. Hvorfor gjør vi det ikke lettere å velge å beholde barnet, hvorfor er det ikke lagt bedre til rette for å adoptere og hvorfor finnes det ikke flere sentre som hjelper unge mødre? Det er der vi må starte! Vi kan ikke be kvinner om å ikke ta abort dersom alternativene er altfor dårlige. Moderne livsplan De fleste kvinner som tar abort i Norge er år gamle, fullstendig kapable til å bli veldig gode mødre. Hvorfor velger da så mange som 4473 (tall fra 2010, Folkehelseinstituttet) kvinner i denne aldersgruppen å ikke la barnet sitt få vokse opp? Kanskje har det med at vi i Norge er vant med å få det akkurat som vi vil til enhver tid? Vi skal ha utdannelse, perfekt kjæreste, fantastisk bryllup, hus, bil, karriere og deretter kan vi starte å tenke på å få barn. Problemet er bare at menneskekroppen ikke er med på vår livsplan, den mest ideelle alderen for å få barn er nemlig i 20årene. Hvert år tas det i Norge liv av over barn i mors mage, det er over en skoleklasse dagen. Samtidig står kvinner i kø for å få lov til å få barn. Naturen samarbeider nemlig ikke med oss slik at vi kan få barn akkurat når det passer oss, i løpet av de tusener av år mennesket har levd så burde vi jo vite det. Kvinners rett De som er for abort har helt rett i at dette handler om kvinners rettigheter. Ikke om kvinnens rett til å ta liv, men om kvinnens rett til å ta vare på liv. Det er ingen som forstår så godt som den gravide kvinnen når livet faktisk starter. Det er derfor vi må si ifra og kjempe for at barna skal få lov til å leve. Og dere menn får vær så god manne dere opp og ikke bare gi fra dere alt ansvar ved å presse på for at kjæresten skal ta abort! For det er faktisk ikke dere menn som i åre-

20 20 vis etter må leve med vissheten om at dere valgte bort et lite liv som bevegde seg inni dere. Statistikken viser at det er ikke dere som sliter psykisk i lang tid på grunn av valget dere tok, det er kvinnen. Det er moren, som for alltid vil være en mor. Vernede fugleegg Visste dere at eggene til vernede fugler også er vernet? Det er helt logisk at dersom vi ønsker flere fugler så må vi ta vare på eggene, det er der livet til fuglen starter. Jeg undres derfor over er hvorfor mennesker, før de blir født, av mange ikke sees på som mennesker. Det finnes ingen annen logisk grense for hvor livet starter enn ved unnfangelsen. Med dagens teknologi kan barn ned til 23. uke overleve, skal det da være greit med senabort frem til det? Når mitt neste barn blir født kan kanskje barn ned til 20.uke kan overleve. Betyr det at i 2013 så er det greit å ta livet av barn i 20.uke mens et like gammelt barn om noen få år kan bli født og vokse opp? Det er en logisk brist her. En brist som gjør at vi hvert år tar livet av tusener av ufødte barn. Fra 6.uke banker barnets hjerte, hvem kan si at det ikke er et liv som har rett til å få fortsette å leve? Barna i magen kan ikke tale for seg, nettopp derfor er det så viktig at vi er stemmene deres. Stemmen som sier at de også bør få mulighet til å leve utenfor mors mage, stemmen som roper at de er akkurat like mye verdt som alle andre, stemmen som sier at vi må hjelpe mødre for at de lettere skal klare oppgaven som mor, uansett livssituasjon. Så stå ikke der og vær taus, men vær i stedet de tauses stemme! Tekst: Kristine Gran Martinsen Illustrasjoner: Irene Bautista

21 på gata OM TROENS ÅR - Hva syns du troens år burde bety for oss ungdom? Petter Nguyen Troens år burde bety mye for oss ungdommer siden tro er noe mange av oss ungdommer i alle aldre og religioner har med oss i nesten alle handlinger. Troens år for meg betyr at troen skal styrkes, og at jeg skal ha mer tro på alt jeg står for og velger! For tro styrker håp, og håp skaper glede. Ja det sier seg selv, en skål for troens år! Sem Petros Ungdommer, også meg selv, tviler ofte på Gud gjennom tøffe tider. Det er vanskelig å be hele tiden og dra til kirken hver søndag. Jeg personlig mener at Troens år er en mulighet for ta bort all den tvilen, komme nær Herren og få en ny styrke i troen. Stig Øvrebø Det blir en selvfølge at tro er det viktigste i livet til oss troende, og det er kjempeviktig at vi har fellesskapet som hjelper oss med troen. På en måte er alle år Troens År, og det blir vanskelig å tenke at troen vår skal være noe viktigere eller ha en større plass i livet vårt i et år. Det som jeg synes er meningen og det gode med Troens År er at vi blir flinkere til å sette troen i fokus ved å lære om den, slik at vi kan bli bedre Kristne i alle år som kommer, ikke bare 2013.

22 22 Pave Frans Da Benedikt XVI hoppet av Peters stol sto Kirken sårbar. Ikke bare manglet vi Kirkens fremste, jordiske leder, men vi var også midt i fastetiden. Det gikk to tunge, paveløse uker før kardinalene samlet seg, og bare etter én dag klarte de å utnevne vår nye leder. Den 13. mars satte jesuitten Borgoglio seg i pavestolen med navnet Frans. Pave Frans viste ydmykhet fra første øyeblikk, og ble derfor tatt godt i mot av hele verden. Pavens store fokus er de fattige. Han ønsker, for eksempel, at vi ikke skal reise og besøke ham, men heller donere reisepengene til de trengende. Lik Frans av Assissi er han de uheldiges patriot. Dette viser han ikke bare gjennom ord, men gjennom karitative PAVE-QUIZ Kategori 1: Pavedømmet generelt og tidligere paver 1. I hvilket år ble de første Verdens Ungdomsdagene arrangert av pave Johannes Paul ll? 2. Hvilket pavenavn er det mest brukte? 3. Ikke alle paver har styrt fra Roma. I hvilken annen by bodde pavene i, under det tolvte århundre? 4. Hvem var etterfølgeren til Peter, vår første pave? 5. Med det formål å bringe Den katolske kirke i takt med samtiden, innkalte paven til det andre vatikankonsilet på 60-tallet. Hvilken pave? 6. Hvem blir paven valgt av? 7. Hvorfor har ingen valgt pavenavnet Peter II? 8. Hva åpner nøklene som apostelen Peter blir avbildet med, de samme nøklene paver har på våpenskjoldet sitt? 9. Hvem kan bli pave? 10. Hvilket personlig og unikt objekt blir alle paver tildelt, med et motiv som er forbundet med apostelens Peters yrke, menneskefisking?

23 23 handlinger. På skjærtorsdag feiret han Den hellige messe i et ungdomsfengsel, fremfor i Romas domkirke. Som et tegn på nestekjærlighet vasket han føttene til kriminelle, for det er kriminelle som trenger den kjærligheten så mest. Ved å utføre fotvasken understreker han også at paven er tjenerens tjener. Før Borgoglio mottok sitt paveembete var han biskop i Buenos Aires, og som biskop fikk han tilbudet om å bo i et lite palass og bli transportert i en limousin med privat-sjåfør. Biskopen nektet, lagde maten egenhendig i sin lille leilighet og tok buss til jobben. Hva kan vi vente fra den nye paven? Den hellige far skal bringe med seg en reform, men ikke den type reform mange liberalister ønsker seg. Kirkens innstilling til seksualitet vil neppe forandre seg, og dette er en av grunnene til at pave Frans regnes som konservativ. Paven har utvalgt åtte verdensspredte kardinaler til å rådgi ham om Kirkens administrasjons reform. Kurien, Kirkens administrasjon, skal stå sterkere, med fokus på at alle verdensdeler skal bli representert. Dette vil bidra til en enda sterkere samlet Kirke. Å holde Kirken samlet er en av pavens viktigste oppgaver, noe vi kommer til å merke denne sommeren. Noen av oss er så heldige at vi skal treffe pave Frans i Rio de Janeiro, og sammen med hele verdens katolske ungdom blir dette et uforglemmelig møte med vår nye pave. Tekst: Hans August Mehren Wade Kategori 2: Pave Frans 1. Pave Frans kommer fra en orden, opprinnelig bestående opp av misjonærer. Hvilken orden? 2. Hvilken annen Frans tenkte mange på før Vatikanet bekreftet at det var Frans av Assissi? 3. Hva var pavens fulle dåpsnavn? 4. Hva studerte Borgoglio for å bli før han fikk sitt prestekall? 5. Hvilken oppgave hadde Borgoglio før han ble pave? 6. Hvilken pave utnevnte Borgoglio til biskop? 7. Under hvilket annet pavevalg var Borgoglio en sterk kandidat? 8. Hvor mange paver har det vært før pave Frans? 9. Hvor gammel er paven? 10. Hvilket fotballag heier den argentinske paven på? BONUS: Er Kirken og troen viktig for å opprettholde og dyrke menneskeverd? Send inn svar til q@nuk.no og du er med i trekningen av en heldig vinner som får bildet sitt på trykk og en spennende overraskelse i posten. Alle svar finnes på s. 24 og 25 Tekst: Hans August Mehren Wade Bilder: Wikipedia Commons

24 24 Franciszek - nowy Pasterz Kościoła Zdecydowanym numerem jeden w ostatnich miesiącach życia Kościoła były dwa wydarzenia. Po pierwsze niespodziewana abdykacja ze stanowiska biskupa Rzymu, Benedykta XVI. Kolejno przygotowania do nowego konklawe, czyli zebraniu kardynałów z całego świata w celu wyboru nowego przywódcy Kościoła Bożego na ziemi. Pierwsza wiadomość przykuła naszą uwagę, gdyż fakt abdykacji z funkcji Papieża nie miał miejsca w Kościele od kilkuset lat, a i tych przypadków było niezwykle niewiele w jego historii. Benedykt XVI zdecydował się ustąpić z powierzonej mu osiem lat temu posługi, zachowując białą sutannę i tytuł Papieża emeryta. Jesteśmy mu niezmiernie wdzięczni za wszystko co uczynił dla nas, dla Kościoła. Mnie samej trudno było zrozumieć, dlaczego taki piękny pontyfikat (czas sprawowania władzy w Kościele przez papieża) dobiega końca? Inne zadawane pytanie brzmiało: jakie zmiany Bóg szykuje dla swoich wiernych na ziemi? Na pierwsze z zadanych pytań nikt nie zna odpowiedzi, decyzję o abdykacji podjętą przez Benedykta XVI przyjęłam jako wyraz niezmiernej ufności człowieka do woli Bożej. Odpowiedź na drugie pytanie przyszła 13 marca, kiedy biały dym unoszący się z komina kaplicy Sykstyńskiej, w której trwało konklawe, obwieścił nam wiadomość o wyborze kolejnego następcy Chrystusa na ziemi. Po długich chwilach oczekiwania w niecierpliwości wierni na całym świecie usłyszeli łacińskie Habemus Papam, co znaczy mamy ojca. Nowy Ojciec Święty pochodzi z Argentyny. Pierwszy raz w całej historii papiestwa, papieżem został kardynał z Ameryki, zza oceanu! Kardynał Jorge Mario Bergoglio, jak podają świadkowie przyjechał do Rzymu tylko z małą walizką, nie sądząc, że zostanie powierzona mu tak ogromna odpowiedzialność. Wszyscy katolicy zjednoczyli się w radości i modlitwach dziękczynnych za taki dar, zwłaszcza zaś mieszkańcy Argentyny, w której kardynał Bergoglio był bardzo znany i lubiany, za swoją skromność i otwartość dla wszystkich, zwłaszcza dla tych najmniejszych i najbiedniejszych. Kardynał przybrał imię Franciszek. Wiele zadawano pytań dlaczego właśnie takie imię obrał. Znamy świętych Franciszka Ksawerego, czy Franciszka Salezego, ale wątpliwości zostały rozwiane i wiadomo, że patronem Papieża i jego pontyfikatu został święty Franciszek z Asyżu. Tekst: Magdalena Wator Bilde: Wikipedia Commons Svar på Quiz Kategori 1: Johannes, med 23 tilfeller 3. Avignon, Frankrike 4. Den hellige Linus, fra år 67 til Pave Johannes XXIII 6. Alle kardinaler under 80 kan delta i konklavet 7. Peter II skal, i følge en profeti, være den siste paven før dommedag 8. Nøklene åpner Himmelens porter 9. Alle ugifte, barnløse, konfirmerte menn 10. Fiskerringen

25 25 Święty Franciszek - biedaczyna z Asyżu Franciszek, a właściwie Giovanni Bernardone, urodził się pod koniec XII wieku w Asyżu, we włoskiej rodzinie kupieckiej. W czasie swojego dzieciństwa jego ojciec przygotowywał go do zawodu kupca, bardzo szanowanego zajęcia w średniowiecznych Włoszech. Młody Franciszek, bo takie imię przywarło do chłopca pobierał nauki łaciny i rachunków. Przed przejęciem zakładu od swojego ojca, Franciszek brał udział w wyprawach wojennych, które bardzo często były prowadzone pomiędzy skłóconymi miastami. Po pierwszej takiej wyprawie został schwytany i uwieziony na rok. Kolejna próba rycerskiego życia nie skończyła się dla Franciszka na wojnie, gdyż otrzymał on znak od Boga, by zawrócił do swojego rodzinnego miasta, do Asyżu. Od tego czasu jego życie zmieniło się, a ścieżki, którymi podążał były z potrzeby serca pomocy najbiedniejszym i odtrąconym ludziom. Późniejszy święty i założyciel zakonu, dostrzegał Boga obecnego w każdym stworzeniu- człowieku, zwierzęciu, roślinie. Wyrzekł się wszelkiego ziemskiego bogactwa i przyjął los biedaka, który utrzymywał się tylko z tego, co potrafił zebrać z ziemi, bądź z pomocy innych. Z czasem do Franciszka przyłączali się kolejni wyznawcy Chrystusa, którzy chcieli pomagać Franciszkowi w jego pracy i ewangelizacji, którą prowadził wśród wiernych. W ten sposób wspólnota Charyzmę świętego Franciszka najbarwniej przedstawia jedna z piosenek oazowych: Do kogo mówisz Do kogo się uśmiechasz Święty Franciszku Tu ludzi nie ma las szumi I w drzewach ptaszki śpiewają I słychać Twój głos Braciszkowie skrzydlaci Chwalcie Boga chwalcie Boga Bo czym my stworzenia zdołamy odpłacić Jeśli nie piosenką ubogą Za słońce jasne niebo czyste I łąki zieleń i łąki zieleń braci powiększała się coraz bardziej, aż papież uznał ją za zakon i przyjął jego regułę ułożoną przez świętego. Zakon stał się podstawą dla innych zgromadzeń, również żeńskich, które do dziś szerzą wiarę w Boga ukrytego we wszystkim co nas otacza. Ojciec Święty, błogosławiony Jan Paweł II ogłosił świętego Franciszka patronem ekologii i ekologów. My sami zawdzięczamy świętemu tradycję, którą właśnie on zapoczątkował, a bez której nie wyobrażamy sobie świąt Bożego Narodzenia, a mianowicie szopkę bożonarodzeniową, z wołem i osłem otaczających nowo narodzone Dzieciątko Jezus. Tekst: Magdalena Wator Bilde: Wikipedia Commons Svar på Quiz Kategori 2: 1. Jesuittordenen 2. Frans Xavier 3. Jorge Mario Borgoglio 4. Kjemitekniker 5. PBiskop i Buenos Aires 6. Pave Johannes Paul II 7. Pavevalget, år gammel 10. San Lorenzo de Almagro

26 26 Helgen Mor Teresa I september 1946, på et tog på vei til Darjeeling i India, mottok mor Teresa, opprinnelig fra Albania og allerede kallet til et liv som nonne, et nytt kall. Hun skulle bringe Jesu kjærlighet til de fattige. Etter å ha fått tillatelse av paven, tok hun i 1948 på seg den velkjente hvite sarien med blå stripe og gikk ut av klosteret for å leve som en uavhengig nonne og spre nestekjærlighet. Gjennom grunnleggelsen av Nestekjærlighetens misjonærer eller Missionaries of Charity og ved å gå ut i Indias fattige gater for å pleie, bli kjent med og hjelpe de aller fattigste, viet hun hele seg og hele sitt liv til å følge kallet hun hadde fått på toget den gangen i 1946 og som fortsatte å åpenbare seg for henne flere ganger senere. En av Mor Teresas hjertesaker var de uelskede og uønskede. Hun viste viktigheten og verdien av hvert enkelt menneskeliv gjennom å minne verden på hvert enkelt menneskes rett til liv, kjærlighet og omsorg. Hun er spesielt kjent for å ha bedt om våpenhvile mellom den israelske hæren og den palestinske geriljaen i Beirut in 1982 for å redde 37 psykisk og fysisk funksjonshemmede barn som var fanget i et mentalsykehus som lå ved fronten, og lyktes med det. Selv om hennes sterke motstand mot abort og skilsmisse skapte mye kritikk verden over, vendte hun det andre kinnet til og tok seg ikke nær av det. I dag blir hun best husket for sitt veldedige liv, og ble saligkåret i Tekst: Marie Augestad Bilde: Wikipedia Commons Høstsamling 2013 Ønsker du å bli leder? Eller kanskje du bare savner folka fra leir? Høstsamling er stedet for deg! Her lærer du å bli kjent både med troen og hvordan det er å være leder i et lokallag eller på leir, samtidig som du har det moro med ungdom fra hele landet. Ledertreningen består av fire kurs: intro, bibel, kirke og ledelse & samarbeid! Dato: 4. til 6. oktober Sted: Mariaholm Alder: 15 til 18 år

27 27 Qtips Portugisisk for WYD-deltakere Verdensungdomsdagen = Jornada Mundial da Juventude Gått deg bort? Hvor finner jeg...? = Onde posso encontrar...? Kirke = Igreja Skole = Escola / Colégio Sykehus = Hospital Togstasjon = Estação de trem T-banestasjon = Estação (de metrô) (uttales: metrå med trykk på å-en) Postkontor = Correios Dagligvarebutikk = Supermercado / Armazém Høyre = Direita Venstre = Esquerda På restaurant Kan jeg få en? = Posso obter um / uma, por favor? / podería-me dar um / uma..., por favor? (høfl.form) [um ved maskulint ord, uma ved feminint: um pão (et brød), uma banana (en banan)] Hvor mye koster det? = Quanto custa? Kan jeg få regningen? = Posso ter a conta por favor? / Podería-me dar a conta por favor? (høfl.form) Brød = pão Jeg er allergisk mot? = Sou alérgico a (menn) / Sou alérgica a (kvinner) Kjøtt = carne Frukt = fruta Fisk = peixe Egg = ovos Melk = leite Mel = farinha Nøtter = nozes Fårikål = carneiro guisado com couve Vanlige ord God morgen / God dag = Bom dia God ettermiddag = Boa tarde (etter kl. 13:00) God kveld = Boa noite Unnskyld = Desculpa (høflighetsform: Desculpe) Vær så snill = Por favor Takk Tusen takk = Muito obrigado (for menn) / Muito obrigada (for kvinner)...for maten. =... pela comida. (Dette er en norsk skikk. Forslag til alternativ: takk for lunsjen/middagen = obrigado/a pelo almoço/ jantar)...for hjelpen. = pela ajuda....for at jeg fikk bo hos dere. =...por me ter deixado morar com vocês. (hvis det sies til flere personer på én gang: por me terem deixado morar com vocês). Annet Hva heter du? = Como voçê se chama? / Qual é o seu nome? (mer formelt) Mitt navn er...= O meu nome é... Jeg kommer fra Norge. = Eu sou da Noruega. Jeg elsker Paven. = Eu amo o Papa. Hvor mye er klokken? = Que horas são? Hjelp = Ajuda (jeg trenger hjelp = preciso de ajuda) Flaske med vann = (Uma = en) garrafa de água Iskrem = sorvete Tannbørste = Escova de dentes Solkrem = Protetor solar Leppepomade = Protetor/pomada de lábios Tekst: Susanne Tande og Peter Bjerke

28 28 Qprest Nestekjærlighet? Tar vi ordet nestekjærlighet på alvor, er det egentlig en veldig enkel sak. For nestekjærlighet betyr bokstavelig talt kjærlighet til de som står oss aller nærmest (de «neste»). er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.» (Matt 5,43-44). person 500 kroner som han virkelig trenger, har det ingen ting med kjærlighet å gjøre at jeg betaler 500 kroner til vedkommende. Det er å gjøre opp for meg. Men gir jeg 500 kroner i gave til en som virkelig trenger mer verdifullt. Selv den minste kjærlighetsgjerning er med på å gjøre For den som har en kjæreste, er kjæresten som regel den «nærmeste» eller «neste». Å elske kjæresten sin, gjøre det som han eller hun setter pris på, er ingen stor utfordring. Litt verre kan det være med foreldre og søsken (det vet jeg fra utallige skriftemål). Ofte forekommer det krangel og noe hvite løgner, ja, i forhold til søsken sågar slåssing. Men det er bare den ene siden av saken. De fleste er veldig glad i foreldrene og søsknene, og derfor er kjærligheten stor. Den kommer bare ikke alltid like godt til syne. Men dersom nestekjærlighet ikke er så spesielt eller vanskelig, hva er da det typiske for kristendommen? Jo, Jesu ord i Bergprekenen: «Dere har hørt det Derfor er nestekjærlighet noe av det viktigste vi kan tilføre verden, bare fiendekjærlighet er enda mer verdifullt. Med fiende menes de som stod langt borte, ikke-jøder, fremmede folk, folk med annen religion eller kultur, folk som hørte til en totalt ukjent slekt, ja, også virkelige fiender. Å elske sine fiender er den virkelig store utfordringen, og ofte er det faktisk det vi tenker på når vi snakker om nestekjærlighet. Å vise kjærlighet betyr å innta en positiv holdning ut over det en person har krav på. Skylder jeg en annen det, er det nestekjærlighet. Nestekjærlighet er derfor ikke først og fremst med på å skape en rettferdig verden. (Vi har plikt til å gjøre verden rettferdig uavhengig av vår nestekjærlighet.) Men det er med på å foredle verden, å løfte forholdet mellom oss mennesker opp på et høyere nivå enn det ville vært om vi kun gjorde vår plikt og krevde vår rett. Derfor er nestekjærlighet noe av det viktigste vi kan tilføre verden, bare fiendekjærlighet er enda

29 29 noe godt med forholdet mellom oss mennesker. Og så er det slik at kjærlighet gjerne generer mer kjærlighet, slik at det for alle parter blir en VINN-VINN-SITUA- SJON. «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: DU SKAL ELSKE DIN NES- TE SOM DEG SELV.» (Matt 22,37-39). Å gå inn for en politikk som er mindre egoistisk og tar mer hensyn til dem som selv er kommet kortere enn oss eller kommer etter oss, kan være nestekjærlighet. Om det er klokt å gi penger til tiggere, kan i høy grad diskuteres. Men mener vi at det er klokt eller i hvert fall akseptabelt, kan det være en form for nestekjærlighet. Å la være å si negative ting om folk (selv om det negative er helt sant!), kan være nestekjærlighet. Å trekke frem det positive om andre (også der hvor det er vanskelig å finne mye positivt!), er nestekjærlighet. De fleste av oss blir veldig glade når andre sier noe godt om oss. For den som skal holde tale til noen på et skolearrangement eller en leir, er det nestekjærlighet å bare finne seriøse og positive ting å si i stedet for å slenge dritt. Den beste ironi er selvironi! Å henfalle til skittkasting eller dårlig humor sier noe om dårlig taleevne, men enda mer om mangel på nestekjærlighet. Å overraske kjæresten, kompisen, søsken eller foreldre med noe positivt som de ikke forventet, er nestekjærlighet. Bare fantasien setter begrensninger for nestekjærligheten. barmhjertige samaritanen (Luk 10,25-37). Helgenhistorien inneholder mange flere slike fortellinger fra virkeligheten. Tenk bare på folk som Frans av Assisi (4. oktober), Elisabeth av Ungarn (17. november), Aloïsius Gonzaga (21. juni), Pedro Claver (9. september), Maximilian Maria Kolbe (14. august) og mange mange flere. Jeg tenker faktisk også på mange av våre frivillige aktive ungdommer i våre menigheter, i ungdomslag, på leirer, turer osv. Arbeidet de gjør er ikke plikt, men nettopp frivillig. Uten det hadde Kirken og det katolske barne- og ungdomsarbeid ligget mye dårligere an. Mange synes det er så artig å drive med slikt arbeid, at det kanskje blir en form for egenkjærlighet. Men samtidig er det i høy grad kjærlighet til Kirken og nestekjærlighet. Og noen ganger er det så slitsom og krevende at vi ikke kan forstå det uten at drivkraften er en eller annen form for nestekjærlighet! Nestekjærlighet finner vi over alt. Det krever noe, men i realiteten gir det minst like mye tilbake! Bibelen inneholder flere fortellinger om nestekjærlighet. Mest kjent er fortellingen om den Tekst: msgn. Torbjørn Olsen Bilde: Kristine Gran Martinsen

30 30 Film i Q The Intouchables The Intouchables er en fransk film basert på en sann historie. Filmens handling finner sted i Paris. Phillipe er en middelaldrene, rik aristokrat som har blitt lam fra nakken og ned etter en paragliderulykke. Han har behov for daglig omsorg fra en personlig pleieassistent og hyrer inn Driss, en ung mann av senegalesisk opprinnelse. Driss er fra en av Paris fattige forsteder og er faglig sett ikke kvalifisert for pleiearbeidet. Han søker kun på jobben for å kunne fortsette å motta penger fra trygden. Filmen skildrer hvordan vennskapet mellom Phillipe og Driss vokser, på tvers av store ulikheter. Til tross for at filmens tema omhandler klasseforskjeller i Paris med den franske overklassen og fattige innvandrere, er det ikke her fokuset ligger. Dette er en varm komedie om vennskap, åpenhet og menneskelige relasjoner. Filmen har alle de rette elementene som gjør at den kan kvalifiseres til å være en såkalt feel-good -film. Tekst & Bilde: Catherine Nguyen Silverlinings Playbook Pat Solatano (spilt av Bradley Cooper) flytter tilbake til foreldrene sine (spilt av Jacki Weaver og Robert DeNiro) etter å ha tilbrakt 8 måneder i forvaring for å ha banket opp konas elsker. Nå er han fast bestemt på å få tilbake sitt gamle liv. Men når Pat møter Tiffany (Jennifer Lawrence), en jente som prøver å gjenvinne fotfestet etter at mannen hennes døde, blir ting mer kompliserte enn han hadde regnet med. Hun er villig til å hjelpe Pat med å få tilbake kona, men kun hvis han hjelper henne med noe som er viktig for henne. Det blir starten på et kronglete og uventet vennskap som kan være starten på et nytt liv for begge to. Vi lærer i filmen at Pat lider av Bipolar lidelse og Tiffany sliter med et dårlig rykte som sex-avhengig. Sleng inn i miksen en overtroisk og spillegal far, og en kompis som er så vellykket at han nesten sprekker, så har du en film som representerer mange forskjellige typer mennesker. Det er ikke lett å formidle psykisk sykdom på en morsom måte, men det har regissør David O. Russell virkelig klart. Filmen er lett å bli glad i, og latteren sitter løst når karakterene går gjennom situasjoner som er enkle å kjenne seg igjen i. Samtidig er alvoret også tilstede, og gjennom fantastisk regi og skuespill er det vanskelig å ikke sitte igjen med en sympati og kjærlighet for alle og en hver av de underlige karakterene. Tekst: Cecilia Bruce