UNGDOM MED ATFERDSVANSKER - HVORDAN GÅR DET MED DEM SOM 30-ÅRINGER? En longitudinell studie.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNGDOM MED ATFERDSVANSKER - HVORDAN GÅR DET MED DEM SOM 30-ÅRINGER? En longitudinell studie."

Transkript

1 UNGDOM MED ATFERDSVANSKER - HVORDAN GÅR DET MED DEM SOM 30-ÅRINGER? En longitudinell studie. INGEBORG MARIE HELGELAND HIO-rapport 2001 nr 8

2 i,qqkrog Innhold i Forord iii Forord vii Sammendrag ix Summary xi Kapittel 1 Innledning 1 Brændevin og unge tyvknægter 1 Innholdet i rapporten 3 Kapittel 2 Aktuell forskning 5 Behandlingsforskning 5 Forskning på risiko 7 Kriminalitet 10 Når slutter en med å begå kriminalitet og hva bidrar til at en slutter? 13 Kapittel 3 Buskerudprosjektet - Alternativ til fengsling av ungdom 17 Seleksjon av ungdommene og valg av tiltak. 19 Kapittel 4 Metode og datagrunnlag 23 Utvalget 23 Datamaterialet 24 Analyser 31 Datamaterialets gyldighet, pålitelighet og konsistens. 31 Etiske spørsmål ved undersøkelsen. 37 Kriterier for koding og vurdering av personenes livssituasjon 1997/98 38 Kapittel 5 Verstingene i Buskerud fylke første halvdel av åttiårene 43 Ungdommenes atferdsproblemer 43 Belastningsfaktorer 50 Hjelp og behandling? Hva var forsøkt før prosjektet? 53 Hvilke tiltak ble prøvd ut og gjennomført for ungdommene i Buskerudprosjektet? 53 Oppsummering. 54 Kapittel 6 Hvordan går det med gruppa år etter henvisning? 57 Dødsfall 57 Livssituasjon 58 Funksjon og tilpasning etter 15 år 61 Hvordan har det gått med dem? 66

3 ii Kapittel 7 Buskerudprosjektets tiltak. Hvilken betydning har de hatt for ungdommene? 73 Det problematiske ved å vurdere hva som har hatt betydning for deres livssituasjon som 30-åringer. 73 Ungdommenes problemer - valg av ulike tiltak 75 Ungdommenes livssituasjon som tredveåringer sett i forhold til tiltaket de fikk via Buskerudprosjektet. 78 En annen type inndeling og vurdering av tiltakenes funksjon. 80 Kapittel 8 Prediktorer for livssituasjonen som tredveåring. 85 Problemstillinger og metode 85 Analyser 86 Kapittel 9 Sammenfatning og konklusjon. 93 Referanser 99

4 iii )RURUG På 1970-tallet var den kriminelle lavalderen 14 år. Dette vakte debatt. På den ene siden var mange bekymret for økning av kriminalitet begått av ungdom, ikke minst de yngste. På den andre siden var mange berørt av at så unge kunne bli fengslet. Stortingsmelding nr 104 ( ) Om kriminalpolitikken foreslo en hevning av lavalderen: Justisdepartementet er kommet til at de betenkelighetene som kan reises mot bruk av fengselsstraff overfor mindreårige er så alvorlige at denne muligheten prinsipielt bør utelukkes overfor aldersgruppen 14 og 15 år (Op cit s 109). Få var den gang uenige i denne konklusjonen. Men mange forlangte alternativer. Det ble hevdet at barnevernet hadde lite å by på, at barne- og ungdomspsykiatrien manglet metoder og kapasitet og at politiet ble maktesløst dersom det ikke hadde adgang til å fengsle verstingene selv om dette ordet den gang ikke hadde dukket opp i den politiske debatten. Stortinget ønsket et forsøksarbeid som skulle vise forutsetningene for en heving av lavalderen, og Sosialdepartementet startet derfor Alternativ til fengsling av ungdom Målsettingen var både å vise hvorledes ansvarsforankringen i tiltaksapparatet bør være og hvilke tiltak som må være tilstede for at også de med størst problemer skal kunne få et adekvat tilbud. De skal ikke kunne skli videre i sin utvikling uten at noen kan fange dem opp. Arbeidet var forankret i Sosialavdelingen i Sosialdepartementet som engasjerte to prosjektledere; kriminologen Per Stangeland som nå arbeider som professor i kriminologi ved Malaga universitet i Spania var den ene og jeg den andre med bakgrunn som overlege ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Buskerudprosjektet - Alternativ til fengsling av ungdom ble den viktigste satsningen i dette arbeidet. Fylket er det sentrale forvaltningsnivået for å koordinere og drive spesialisttjenester og institusjoner både innen barnevern og ungdomspsykiatri og den sentrale samarbeidspartner for kommunale instanser. Politiet og påtalemyndigheten, skoleverket og arbeidsmarkedsetaten ble også trukket inn. Valget ble en kjedemodell bygget på tverrfaglig samarbeid både på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Arbeidet skulle på begge nivåer forsterkes for å kunne møte de med størst vansker, og de virkemidlene som ble utformet var ansvarsgrupper, forsterkningsmidler, mobile innsatsmidler, kriseog avlastningsavdeling med tilbakeholdelsesrett og et variert sett av tiltak som kollektiver, forsterkede fosterhjem, alternative skoleprosjekter, selektiv bruk av eksisterende institusjoner og samordning mellom barnevern og barne- og ungdomspsykiatri. Det ble også vurdert som vesentlig å redusere strafferettsapparatets og behandlingsapparatets rolle. En stor del av lovbrudd og plagsom atferd ble sett som en integrert del av sosialt liv og ikke minst av unges utvikling mot voksen tilpasning. Slike forhold bør møtes med andre former for konfrontasjoner og samspill. Prosjektet lanserte derfor konfliktrådene som et virkemiddel.

5 iv Prosjektets sentrale idé var å skape et apparat som kunne fange opp alle de ungdommene som hadde størst atferdsproblemer. De kommunale instansene fikk derfor beskjed om å søke om plass for de aller vanskeligste, de som ellers ville bli gitt opp og hvor fengsel ble ansett som alternativ. Dette tilbudet besto under hele prosjektperioden og ble deretter videreført i fylkets egen regi. Konklusjonen var en beskrivelse og vurdering av hvorledes tiltaksapparatet i et norsk fylke burde styrkes. Den sentrale måloppnåelsen var om alle hadde fått tilbud. Ingen skulle falle gjennom uten et reelt tilbud og ingen skulle skli uten å bli stoppet og konfrontert. Om dette ville komme til å påvirke langstidsforløpet, kunne man naturlig nok i liten grad si noe om. Prosjektet ble på mange måter vurdert som vellykket og har hatt betydelig innflytelse i tiltaksapparatet siden. Arbeidet ble beskrevet i en offentlig utredning NOU Alternativ til fengsling av ungdom som ble lagt til grunn for en omfattende styrking av barnevernet og for heving av den kriminelle lavalder. Det ble også starten på et langvarig forskningsarbeid som nå har ført til den foreliggende rapporten. Forfatteren, cand. paed Ingeborg Marie Helgeland ble i 1981 engasjert som forskningsassistent med oppgaven å intervjue ungdom som skulle inn i prosjektet. Alle ble intervjuet før inntak av prosjektelder eller assistent. Det ble også gjort innsamling av data om problemer og bakgrunn. Dette la selvsagt et grunnlag for videre forskning, og prosjektlederne arbeidet sammen med Helgeland om planer for oppfølging og etterundersøkelser. Helgeland ble den sentrale forskeren i dette. Hun fullførte først en etterundersøkelse etter to år på bakgrunn av en intervjueserie med ungdommene og voksne i hjelpeapparatet. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Barnevernets utviklingssenter, Kriminologisk institutt og Institutt for psykiatri, Vinderen og resulterte i en rapport (Helgeland 1989) og en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening (Helgeland I & Waal H 1989). Arbeidet ble videreført i prosjektet Ny etterundersøkelse av ungdommer i Buskerudprosjektet som er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo, avdeling for økonomi,- kommunal og sosialfag. Arbeidet var på universitetssiden ved starten forankret i Psykiatrisk institutt, Vinderen og har de siste to årene vært ledet fra universitetsavdelingen Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer, MARIO. Prosjektledelsen har vært på universitetssiden, men Ingeborg Helgeland har vært en fullt ut selvstendig forsker og Høgskolen har hatt størstedelen av administrasjon og oppfølging. I perioden har prosjektet vært fullfinansiert fra Norges forskningsråd, Delprogram for Barnevernforskning og etter dette fra Høgskolen i Oslo. Ingeborg Marie Helgeland ble opptatt ved doktorgradsstudiet ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet og har sin forskerutdanning fra Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Denne rapporten bygger derfor på et flerårig flerfaglig samarbeid som ble startet på bakgrunn av en sentral samfunnsdebatt. Forskeren har fulgt

6 v ungdommene gjennom en årrekke. Dette gjør undersøkelsen til en sentral kilde for å bedømme argumenter og standpunkter når det gjelder kjerneområdet; hva skal vi gjøre når ungdom ser ut til å sprenge alle grenser på vei mot avvik og selvdestruksjon. Vitenskapelig har den betydelig interesse fordi den bygger på en prospektiv studie av en målgruppe definert ved alle de ungdommene som ble opplevd vanskeligst å hjelpe i et norsk fylke. Den bygger på en sammensatt kvalitativ og kvantitativ metodikk, og rapporten bør være av betydelig interesse for de som er opptatt av hvorledes samfunnet kan møte dette problemområde. Den kriminelle lavalderen ble hevet til 15 år i 1990 med tilleggsbestemmelse om at en fortrinnsvis skal bruke alternative tiltak for 15-åringer. I årene som fulgte ble barnevernet bygget ut og kriminalitetsutviklingen blant unge var stabil. På flere vis syntes problemene å minske. I dag er det en ny fase hvor vanskene tårner seg opp. Dette er dels knyttet til ny vekst i rusmisbruk blant unge, dels til andre trekk som stigmatiserer og isolerer ungdom som ikke passer inn, og dels til avvik og kriminalitet blant ungdom med fremmedkulturell bakgrunn. Noen av disse har sterkt traumatisert bakgrunn i krig og sosiale katastrofer. Debatten om den kriminelle lavalderen har dukket opp igjen. Både NOU 1985: 3 Tiltak for ungdom med atferdsvansker og denne rapporten bør være sentrale premissleverandører i denne debatten. Oslo, mars 2001, Prosjektleder professor Helge Waal Universitetet i Oslo, Instituttgruppe for psykiatri Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer

7 vi

8 vii )RURUG Denne rapporten er første publikasjon i den foreløpig siste oppfølgingen av 85 ungdommer med atferdsvansker. Rapporten er i stor grad basert på det kvantitative datamaterialet. Hensikten var å først få en oversikt over materialet, for deretter å gå mer i dybden via de kvalitative dataene. Derfor er drøftingene her stort sett begrenset til statistiske analyser. De kvalitative analysene kommer i senere publikasjoner. Mange har hjulpet til underveis. Først vil jeg takke intervjupersonene i undersøkelsen. Dere har gitt meg av deres erfaringer og har åpnet opp dører til deres historier og liv. Uten det gode samarbeidet med dere ville ikke rapporten blitt til. Professor Helge Waal, Universitetet i Oslo, har vært en svært inspirerende veileder og støtte. Han har gitt uvurderlige innspill til rapporten. Førsteamanuensis Sten-Erik Clausen ved Norsk institutt for by- og regionforskning har ledet meg gjennom de statistiske analysene. Professor Roald Nygård, Universitetet i Oslo, professor Irene Levin og professor Knut Halvorsen, begge ved Høgskolen i Oslo, har lest igjennom deler av rapporten og har gitt nyttige kommentarer. Hjertelig takk til dere alle. Norges forskningsråds program for barnevernforskning har både gitt midler til undersøkelsen gjennom to års lønn, og faglig inspirasjon gjennom forskergruppen ledet av professor Hanne Haavind og førsteamanuensis Liv Mette Gulbrandsen. Høgskolen i Oslo har også bidratt med et doktorgradsfullføringsstipend. Høgskolelektor Unni Spakmo og stud. psychol. Bente Aasland har gitt god intervjuhjelp. Cand.polit. Lars Erling Helgeland har sluttredigert rapporten og har også bidratt med faglige kommentarer. Oslo, mars 2001 Ingeborg Marie Helgeland

9 viii

10 ix 6DPPHQGUDJ Rapporten er en del av en longitudinell oppfølging av 85 tredveåringer som alle hadde alvorlige atferdsvansker i sin ungdom. En tredjedel er kvinner. De er fulgt opp over tre tidsperioder, da de var 15, 20 og rundt 30 år gamle. Utvalget representerer de "vanskeligste" ungdommene i et norsk gjennomsnittsfylke på første halvpart av 80-tallet. Undersøkelsen viser hvilken type atferd personene hadde som fikk skole og hjelpeapparat til å definere dem som de vanskeligste. Videre beskriver rapporten hvilke tiltak som ble satt i gang for å stoppe en negativ utvikling. Viktige spørsmål har vært: Hvilken situasjon lever de i som tredveåringer? Hvor mange har klart å endre sin situasjon positivt, og hvor mange har fortsatt en sosialt sett negativ utvikling? Er det forskjell på kvinnenes og mennenes utvikling? Er det en sammenheng mellom bakgrunns/oppvekstbelastninger og atferd, og hvordan de klarer seg siden i livet? Synes det å være en sammenheng mellom de tiltakene som er blitt satt i gang og de unges livsløp? Er det noen hendelser eller vendepunkter som ser ut til å ha hatt betydning for deres utvikling? Denne delrapporten har i første rekke tatt utgangspunkt i undersøkelsens kvantitative datamateriale. Vel 60% har en tilfredsstillende livssituasjon som tredveåringer. Det vil si at de lever et -vanlig- liv, uten kriminalitet og rusmisbruk, med venner og familie som ikke er en del av rus- og kriminalitetsmiljøet, og med fast bolig. Mange av dem har ektefelle eller samboer og barn. De fleste får inntekter til livets opphold gjennom lønnet arbeid, men også via trygd og sosialhjelp. Men utdanningsnivået er lavt og økonomien ofte skranten. Nesten en femtedel av utvalget er helt integrert i et rus- og kriminalitetsmiljø. De fleste av disse har tre til 12 års soning bak seg. I tillegg er 11 personer døde, det vil si nærmere 13% av utvalget. Dødsfallene har først og fremst skjedd blant de høykriminelle med omfattende rusbruk. Andelen med alvorlig avviksutvikling i hele utvalget er derfor ca en tredjedel. Viktige prediktorer for deres livsløp har vært kjønn, rusbruk hos foreldre og hvor tidlig de startet med atferdsproblemer på skolen. Vi fant at kvinnene har klart seg langt bedre enn mennene. Videre at de som hadde hatt foreldre med rusproblemer under oppveksten hadde hatt dårligere sjanse til å snu en negativ utvikling enn de som hadde foreldre uten rusmisbruk. Å starte med atferdsproblemer i skolen allerede tidlig på barnetrinnet synes også å gi langt dårligere odds enn å starte med skolevansker først på ungdomstrinnet. Å ha vært i tiltakene forsterkede fosterhjem og kollektiver har gitt større sjanse for å klare seg bra i livet enn å ha hatt opphold i institusjon, å ha fått lokale tiltak eller ikke noe tiltak. Forsterkede fosterhjem og kollektiver har gitt en mulighet til å etablere forpliktende relasjoner over flere år til gode voksenmodeller. Institusjonstiltak har ikke lykkes å snu utviklingen for ungdommer med store belastninger og høykriminell atferd. Vi ser også en sterk sammenheng mellom

11 x det å ha en ektefelle eller samboer uten rus- og kriminalitetsproblemer og en god livssituasjon som ung voksen i tredveårsalderen.

12 xi 6XPPDU\ This report is part of a longitudinal follow-up study of 85 person in their thirties who had behavior problems as youths. One third of those studied were women. All were followed during three periods: when they were 15, 20 and 30 years of age. Those studied were those defined as "most difficult" in a typical Norwegian parish during the early 1980s. The report describes the criteria used by schools and other helping institutions in defining the behavior of these individuals as "most difficult." Further, the report describes the measures taken to hinder negative developments among these persons. This report takes its point of departure in the study s quantitative data. Central to this research have been the following questions: How do these individuals live today as 30 year olds? How many of them managed to change their situations in positive ways and how many continue to live in ways viewed unacceptable by society? Is there a difference between the lives of the women and men studied? What are the relationships between problematic backgrounds/ adolescence and behavior, and how have these individuals managed since the 1980s? Is there a relation between the measures taken to deal with their behavior as adolescents and their later lives? Have there been incidents or turning points that have had significance in their lives? Nearly 60 % of those studied report satisfactory life situations as thirty year olds. In other words, they report having "ordinary" lives in permanent homes without criminality or substance abuse and with friends and family not connected to criminal and substance abuse milieus. Many have spouses and partner as well as children of their own. The majority earn a living through incomes from waged work, while others receive social assistance and social security benefits. The educational level for most, however, is quite low and their personal finances are often precarious. Approximately 20% of those studied are wholly involved in substance abuse and criminal milieus. The majority of these have been imprisoned from periods ranging from 3 to 12 years. In addition, 11 persons or nearly 13 % of the initial group of 15-year-olds have died. These early deaths have occurred first and foremost among those persons having criminal careers accompanied by extensive substance abuse. These figures indicate that nearly one third of the initial group have followed serious deviant careers. The three most significant predictors for how life has developed for the group have been gender, parental substance abuse and how early they have exhibited behavior problems. Women, it was found, managed better than men. Further, it was found that those who had parents with substance abuse problems had poorer chances to hinder negative developments than those who had parents without substance abuse problems. The earlier behavior problems begin in school, the greater the odds for negative development; conversely, behavior problems beginning during adolescence have less chance to lead to negative

13 xii developments. Being in reinforced foster homes and treatment collectives appears to provide better chances to manage satisfactorily in later life than do institutional placements, receiving local measures and no measures whatsoever. The reinforced foster home and the treatment collective appear to provide possibilities for establishing binding relationship with good adult role models through time. Institutional measures do not appear to have been able to hinder negative developments among youth having serious problems and highly criminal behavior. Finally, it was found that there is a strong connection between having a spouse or partner without abuse and criminal problems and experiencing a good life situation as a thirty-year-old young adult.

14 1.DSLWWHO,QQOHGQLQJ %U QGHYLQRJXQJHW\YNQ JWHU Barn og unge med atferdsvansker har vært et mediefokusert tema gjennom flere år. Dette er ungdommer som skiller seg ut fra andre ungdommer ved at de skulker og lager bråk på skolen, vagabonderer, driver med kriminalitet og ruser seg. Vi leser i avisene at foreldre, skole og hjelpeapparat føler seg opprådd. Det ropes om mer ressurser, men få har konstruktive forslag til hva en skal gjøre for å stoppe en slik negativ atferd. En spør seg om hvem de vanskelige er, om de er vanlige ungdommer eller om de er noe spesielt. Og om dette er noe nytt, noe som kjennetegner den tida vi lever i nå, eller om det har vært et kjent fenomen også tidligere? Et utsnitt fra Drammens Tidende og Buskerud Blad (DT&BB) fra november 1899 gir følgende beskrivelse: Frække gutter Fredag Eftermiddag kjørte en Mand fra Mjøndalen opover Landfaldøen. Bag på Vognen havde han en Seildugskoffert med Brændevin, Øl og Smaasager. Nogle Gutter i Aarsalderen gav sig til at Springe ved Siden af Vognen og herunder grep en av dem Kofferten. Inde paa en Tomt skar de Hul paa den. Lagerne og Øllet fortærede de paa Stedet, medens de fordelte Brændevinet mellom sig. En Times Tid senere havde en Politibetjent faaet Nys om Sagen og fakket Tyvknekterne. Raaskap Nat til Lørdag har nogen banet sig Adgang til Frelsesarmeens Lokale i Enggaden og slaaet istykker Stortrommen. Hva folk blir indignert over kan ses i lys av de verdiene og kodene for atferd som gjelder til en hver tid i et samfunn. De historiene som DT&BB skrev om for 100 år siden kan vi kanskje smile litt overbærende over i dag. Den gang var de ganske sikkert alvorlige nok. Denne rapporten er en oppfølging av 85 ungdommer som var blant de som for år siden skapte indignasjon og oppgitthet i samfunnet. Undersøkelsen viser hvilken type atferd de hadde som fikk skole og hjelpeapparat til å definere dem som de vanskeligste. Videre beskriver rapporten hvilke tiltak som ble satt i gang for å bidra til en positiv utvikling. Ungdommene er nå rundt 30 år gamle. Viktige spørsmål har vært: Hvordan har de det og hvordan lever de? Hvor mange har klart å endre sin situasjon positivt og hvor mange har fortsatt en

15 2 sosialt sett negativ utvikling? Kan vi se noe generelt ved den gruppa som har klart seg dårlig i forhold til den gruppa som har klart seg bra og omvendt? Er det forskjell på kvinnenes og mennenes utvikling? Er det en sammenheng mellom bakgrunns/oppvekstbelastninger og atferd, og hvordan de klarer seg siden i livet? Synes det å være en sammenheng mellom de tiltakene som er blitt igangsatt og deres livsløp? Er det noen hendelser eller vendepunkter som ser ut til å ha hatt betydning for deres utvikling? For 20 år siden dreide debatten seg om en her i landet skulle heve lavalderen for fengsling fra 14 til 15 år. Det ble ikke sett som etisk riktig å sette barn i fengsel. Samtidig var hjelpeløsheten i tiltaksapparatet stor for den gruppe ungdommer som politiet var i kontakt med. Dette var et dilemma som politikere og fagfolk var opptatt av. Stortingsmelding nr 104 (1977/78): Om kriminalpolitikken ble behandlet i Stortinget i mars Meldingen foreslo en heving av lavalderen for fengsling fra 14 til 15 år, men først etter at en forsøksvirksomhet med alternative tiltak til fengsel for ungdomsgruppa under 15 år var blitt gjennomført. Deretter skulle saken taes opp på nytt i Stortinget, etter en 3-5 års periode. Det ble foreslått at Sosialdepartementet, sammen med andre berørte departementer skulle sette i gang forsøksvirksomheten, som skulle innebære aktive forsøk med hjelp og behandling som alternativ til bruk av fengselsstraff overfor ungdom. Stortinget sluttet seg til dette, og gikk inn for forsøksmidler til et program. Innenfor dette programmet ble det tatt kontakt med Buskerud fylkeskommune, i den hensikt å prøve ut en modell for en tverretatlig og tverrfaglig organisering av barnevernet på fylkeskommunalt nivå, en såkalt tiltakskjede innenfor barnevernet for de spesielt vanskelige ungdommene. Modellen ble gjennomført fra og ble kalt Buskerudprosjektet. Det ble registrert data som grunnlag for senere oppfølging. Dette datamaterialet gav anledning til å gjøre to etterundersøkelser av ungdommene; en i slutten av åttiårene (Helgeland 1989), og en i og 98. Denne rapporten er første del av den siste oppfølgingen. Ungdommene (85) som ble henvist til Buskerudprosjektet i perioden var de som alle sto opprådd for. De ble kalt ungdom med alvorlige atferdsvansker. Skolen, hjelpeapparatet og politiet hadde lenge vært bekymret over deres situasjon. Skulk og konflikter på skolen, kriminalitet og/eller tilhold i kriminelle ungdomsgrupper, rusmisbruk, vagabondering og omsorgssvikt i hjemmet preget mange av ungdommenes daglige liv. Deres avvikende atferd hadde vært kjent av skolen, barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien og/eller politiet ofte gjennom flere år, og mange ungdommer var blitt behandlet for sine delproblemer i ulike hjelpesystemer uten at en samlende innsats var blitt gjort. I prosjektet tok en i bruk en metafor etter "Svarte-Per" i kortspillet med samme navn. Ungdommene i utvalget var ofte "Svarte-Per'er", som ble sendt fra det ene hjelpesystemet til det andre, når maktesløsheten tok overhånd hos hjelperne. "Dette er for vanskelig for oss, nå må andre overta", var et utsagn som gikk igjen. Det var derfor behov for en tverretatlig og tverrfaglig samlende

16 3 instans, som ikke hadde lov til å sende ungdommen videre, men som skulle ha som ansvar å finne det tiltaket ungdommen trengte. Denne undersøkelsen tar sikte på å belyse hvem disse ungdommene er og hvorledes det har gått med dem. Men en slik gruppe ungdommer er også selv en unik kilde til informasjon og kunnskap for dem som har som ansvar å gi hjelp og tiltak for barn og unge. Undersøkelsen tar derfor også sikte på å gi stemme til en gruppe i samfunnets utkant. Hvordan husker de sine opplevelser? Hvilke råd har de å gi til dagens behandlere og offentlighet? Undersøkelsen består av både en kvalitativ og en kvantitativ del. Den kvalitative delen av undersøkelsen er fokusert på å få økt forståelse for hvordan de lever og har levd, og hvordan de ser på sin livssituasjon. En økt forståelse av hvordan de selv opplever sine liv vil nyansere tolkningen av de kvantitative dataene. Når det går bra, delvis bra eller dårlig med denne gruppen tidligere barnevernklienter, hva betyr det? På bakgrunn av de dataene som er blitt systematisert og lagt inn på statistikkpakken SPSS, er det blitt gjort kvantitative analyser som i større grad enn de kvalitative dataene kan gi en oversikt over hvordan det går med ungdommene, og i tillegg i noen grad gi indikasjoner på sammenhenger. I denne rapporten blir det lagt størst vekt på kvantitative analyser. De kvalitative analysene vil foreligge senere i form av artikler, hvor ungdommenes stemmer vil komme bedre frem enn her.,qqkroghwludssruwhq I kapitel 2 fremstilles en oppsummering av behandlingsforskning, om risiko og mestring og om kriminalitet og dens opphør. Kapitel 3 beskriver Buskerudprosjektets idegrunnlag og organisering. Kapitel 4 gir en beskrivelse av undersøkelsens metodiske fremgangsmåte. Kapitel 5 gir en beskrivelse av ungdommenes bakgrunn, oppvekst, atferdsvansker og situasjon ved inntak i prosjektet. I kapitel 6 gis en oversikt over personenes livssituasjon 15 år etter inntaket i prosjektet, da de var rundt 30 år gamle. Kapitel 7 gir en diskusjon om hvilken betydning prosjekttiltakene har hatt. Kapitel 8 drøfter hvilke prediktorer som ser ut til å peke seg ut i forhold til deres livssituasjon som 30-åringer. Kapitel 9 inneholder et sammendrag og en oppsummering.

17 4

18 5.DSLWWHO $NWXHOOIRUVNQLQJ %HKDQGOLQJVIRUVNQLQJ Når det gjelder behandlingsforskning er det gjort tre oppsummeringer tidligere. Den første oppsummeringen ble gjort av Per Nyhus i Innstilling om verneskolenes funksjon og målsetting (1968) i forbindelse med nedleggelse av verneskolene (Nyhus 1972). Nyhus konkluderte med at institusjonsbehandling i liten grad påvirker en ungdoms forløp, og at denne type behandling til og med kan ha uheldige eller skadelige virkninger Grunnlaget var internasjonal forskning om institusjonsbehandling innen psykiatrien, skolevesenet og fengselsvesenet. En av de viktigste norske undersøkelsene Nyhus refererte til, ble gjort av Kåre Bødal (Bødal 1962,1969), og var en oppfølging av 100 arbeidsskoleelever. Bødal fant en tilbakefallsprosent når det gjaldt kriminalitet på over 80% vel 10 år etter avsluttet opphold på arbeidsskolen. Denne undersøkelsen ligger imidlertid langt tilbake i tid, og omfatter kun menn. Nyhus så et håp i kompetent ressurssterk psykiatrisk behandling. Den andre oppsummeringen ble gjort av Helge Waal og Per Stangeland i NOU: : Tiltak for ungdom med atferdsvansker. Konklusjonen var fortsatt at forskningen i liten grad kan vise resultater av behandling. Lipton, Martinsen og Wilks (1975) fant ut at seriøs behandlingsforskning i liten grad makter å dokumentere positive effekter. McCord (1978) hevdet faktisk, med bakgrunn i omhyggelige oppfølgingsstudier, at ungdom som får omfattende støtte- og hjelpetiltak klarer seg dårligere enn ungdom med lignende problemer som ikke har fått tiltak. Noen svenske undersøkelser av den samme målgruppen (Lenke 1977, Anderson 1976, Sarnecki 1978,1981,1985) viste generelt at jo mer omfattende tiltak, jo dårligere status har ungdommene ved oppfølgingen. Disse undersøkelsene er overveiende av kvantitativ art. Waal og Stangeland (1985) pekte imidlertid også på vesentlige svakheter innen behandlingsforskningen. Den skiller i for liten grad mellom ulike grupper. Konklusjonene som trekkes blir derfor ikke nyanserte. De mener en må lage grenseoppganger mellom tre grupper. Det er for det første ungdom som gjør relativt uskyldige forgåelser i spesielle situasjoner, og hvor graden av sosial kontroll har en viktig påvirkning. For det andre er det ungdom som begår et fåtalls- eller engangskriminalitet og som ofte stopper når den oppdages. Og for det tredje er det ungdom som begår gjentagelseskriminalitet, og hvor deres atferd er knyttet til sammensatte og langvarige problemer. Det er en illusjon å tro at disse løses gjennom tiltak av noen måneders, kanskje heller ikke av et par års varighet (s.st. side 36). De hevder videre at en må skille mellom ungdom

19 6 som primært er svakt sosialisert og de som er umodne. Behandlingen må ta hensyn til om ungdommen har subkulturell tilhørighet og/eller aggresjonstendenser som et stabilt trekk. De kritiserer også forskningen når det gjelder bruken av frekvens av tilbakefall som et hovedkriterium. Lovbrudd er en form for atferd, og det er svært sjelden at en adferdsform plutselig blir borte. Vanligvis vil adferden bli gjentatt minst en gang, kanskje flere, etter at en har forsøkt å arbeide med den. Individet endrer seg sjelden brått. Utvikling går langsomt (side 37). Den tredje oppsummeringen ble gjort av Terje Ogden (Ogden 1999). Han har laget en kunnskapsstatus om marginale eller risikoutsatte barn og unge i Norden. Han går igjennom og oppsummerer nordiske undersøkelser om blant annet ungdom med atferdsvansker og de tiltaksevalueringene som er blitt gjort. Når det gjelder evalueringsdesign, har det ikke vært tradisjon i noen av de nordiske landene å evaluere opp mot kontrollgrupper, slik som i internasjonal forskning når det gjelder å undersøke hva som virker, eller effekter av intervensjoner for barn og unge med problemer. Av norske undersøkelser kan nevnes Erik Larsen (1982) som fulgte opp 18 jenter ved Larkollen ungdomspsykiatriske behandlingshjem. Denne studien gir større grunnlag for optimisme enn Bødals undersøkelse, men omfatter bare jenter, og er gjort relativt kort tid etter behandlingen. Geir Solberg (1993) gjorde en oppfølging av gutter som hadde fått institusjonstilbud på Rostad ungdomshjem, og resultatet fra denne undersøkelsen kan sies å være positiv. Odd Arne Tjersland (1995) har gjort en etterundersøkelse av 113 elever ved behandlingskollektivet Tyrili. De er blitt fulgt fra to til fem år etter utskrivningen. Han fant at i underkant av halvparten av personene var ute av misbruket fem år etter utskrivningen. Halvparten av utvalget var kvinner. Det var ingen forskjeller mellom kjønnene når det gjaldt resultater av kollektivoppholdet. Ellen Kjelsberg (1999) har gjort en registerstudie av over 1200 ungdommer innlagt ved ungdomspsykiatriske avdeling ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Disse er fulgt opp fra 15 til 33 år etter innleggelsen. Hun fant at over halvparten av dem var blitt registrert for kriminalitet etter utskrivningen. Trettiåtte prosent hadde uførepensjon. Hennes resultater gir liten støtte til Nyhus (1972) sine forhåpninger. Internasjonal behandlingsforskning endret etter hvert sitt negative perspektiv på mulighetene til å lykkes med rehabilitering av unge lovovertredere. Datamateriale fra tidligere studier ble reanalysert ved hjelp av en metaanalyseteknikk. Lipsey (1995) har blant annet via en meta-analyse av vel 400 effektstudier av behandling av ungdomskriminelle, funnet at de ungdommene som hadde fått behandling ved hjelp av ulike rehabiliteringstiltak hadde ti prosent lavere tilbakefall til kriminalitet, samt bedrede skole- og arbeidsforhold, enn de ungdommene som ikke hadde fått tiltak. De tiltakene som forsøkte å bedre ungdommenes sosiale situasjon (arbeid, skole, bolig, sosialt nettverk) og deres ferdigheter når det gjaldt sosial kompetanse og atferd, var de

20 7 som hadde størst effekt. Mens kun psykologisk orientert rådgivning og samtaler ikke gav resultater. Tiltak som tok i bruk avskrekkende konsekvenser ga negative resultater. I det hele var tiltak som var fleksible i forhold til klientenes behov og som besto av et knippe av forskjellige elementer, positive. )RUVNQLQJSnULVLNR Eksempler på omfattende longitudinelle studier av antisosial atferd er undersøkelsene til Michael Rutter (1988), David Magnusson (1988), Emmy Werner og Ruth Smith (1982,1992,1993,1994). Disse har gitt sentrale bidrag til kunnskapsstatusen om barn og unge med atferdsvansker. De er også hovedsakelig kvantitative, delvis med fokus på årsaksforhold og sammenhenger, delvis på studier av sårbarhet, risiko og mestring. Disse undersøkelsene har et utviklingspsykologisk perspektiv. Forskning om risiko, det vil si økt statistisk sannsynlighet for at barn vil utvikle problemer (Masten m.fl. 1990), viser at det kan være knyttet til både barnets fysiske og psykiske utrustning, for eksempel fødselsskader, lettere hjerneskader, vanskelig temperament, - og til miljøet barnet lever i (Garmezy 1988). En families lave sosiale status, fattigdom, konflikter i familien, dødsfall og atskillelse som fører til følelse av tap, er alle faktorer som kan knyttes til risiko. Det samme gjør negative skoleerfaringer, det være seg dårlig kognitiv og faglig fungering og manglende sosial integrering, især når dette opptrer sammen med andre belastende forhold (Schultz Jørgensen m.fl. 1993). En må her ta ulike forhold i betraktning. For det første at det er noen belastende faktorer som har sterkere effekt eller er mer alvorlige enn andre. For det andre, tidspunktet for når risikoen eller belastningen inntreffer for barnet sentralt, for eksempel når i barnets liv det skjer. For det tredje, varigheten av belastningen vesentlig, og for det fjerde antall belastninger barnet er utsatt for, det vil si den kumulative effekten (Ogden 1995, Schultz Jørgensen m.fl. 1993, Rutter 1980). Denne kumulative effekten er et resultat av måten de enkelte faktorer samspiller på og gjensidig forsterker hverandre. Alle barn vil før eller siden oppleve stress på grunn av ulike hendelser. Hvorvidt dette stresset innebærer risiko, vil ved siden av de ovenfornevnte faktorene, også bero på hvordan barnet opplever, tolker og bearbeider hendelsene og stresset. To barn som opplever den samme hendelsen, kan slik tolke, oppleve og handle i forhold til hendelsen på ulik måte. (Anthony 1987). Søsken som tilsynelatende er blitt utsatt for samme type risiko, kan bearbeide og utvikle seg forskjellig avhengig av blant annet hvordan de tolker og bearbeider situasjonen og handlingene. Dette er også avhengig av når i barnets liv risikohendelsene inntreffer. Ifølge Schultz Jørgensen og medarbeidere er det slik at jo tidligere belastningene inntreffer i et barns liv, jo mer utsatt er barnet for negativ utvikling (Schultz Jørgensen m.fl. 1993). Emmy Werner og Ruth Smith fant i sin longitudinelle studie fra Kauai (Werner og Smith 1982) at gutter var mer sårbare enn jenter både ved fødselen og de første ti årene. Flere gutter enn

21 8 jenter hadde blant annet avvikende atferd og problemer med kognitiv læring. Elisabeth Backe-Hansen og Terje Ogden (1996) har på bakgrunn av en cohortstudie av 10- og 13-åringer i en større norsk kommune funnet at jentene peker seg ut som kompetansevinnerne, mens guttene er tydelig fremme når det gjelder problematferd. Vanskelig oppvekst og familieforhold synes å være en av de viktigste risikofaktorene i et barns liv. Kriminalitet og alkoholproblemer er to av de sterkeste og mest konstistente foreldrekarakteristika som er funnet hos barn med alvorlige atferdsvansker (her conduct disorder) og som er blitt henvist til behandling (Kazdin 1998). Robins (1978 og 1991) og Rutter og Giller (1983) viser til den samme konklusjonen i sin forskning. Sten-Erik Clausen (1996) fant i sin undersøkelse av sosialhjelpsmottakere at 35 % av de som hadde det største atferdsavviket (alkoholmisbruk og kriminalitet) hadde en eller begge foreldre som klart hadde et alkoholmisbruk. Et ekstremt alkoholforbruk, sier han, frembringer gjerne en rekke andre uheldige familieforhold som er med på å forsterke de negative virkningene, som ødelagt økonomi, uheldig barneoppdragelse, familiekonflikter, skilsmisser, m.m. (ibid. side 59). Nettopp uheldig barneoppdragelse, som mangel på kontroll med hvor barnet er i fritida, og hvem det er sammen med, samt inkonsekvens, bruk av vold eller neglisjering, mangel på emosjonell støtte til barna, mangel på interesse og oppfølging i skolearbeidet og fritidsaktiviteter, blir ofte en konsekvens av rusmisbruk i hjemmet, ofte kombinert med psykiske vansker hos foreldrene. Alan E. Kazdin (1998) skriver: In addition, unhappy marital relations, interpersonal conflict, and aggression characterize the parental relations of antisocial children. Poor parental supervision and monitoring of the child and lack of knowledge of the childs whereabouts also are associated with conduct disorder (s.st. s. 69). Av behandling som ser ut til å virke, trekker han blant annet frem såkalt multisystemisk terapi, en behandlingsform som nå er igangsatt innenfor barnevernet i Norge (Henggeller m.fl. 2000) Genetiske faktorer ved et barn, som prediktorer for senere atferdsproblemer, har også vært gjenstand for forskning. Her er en fremdeles uenige om i hvor stor grad genetiske disposisjoner virker inn, i samspill med miljøfaktorer. Det en vet er at temperament er en av våre medfødte disposisjoner. Wilson og Herrnstein (1985) vurderte risiko i familier som resultatet av interaksjoner mellom genetiske og sosiale handicap. De var opptatt av at barn er individuelt forskjellige, og at for eksempel barn og unge som er impulsive og hyperaktive, er mye vanskeligere å håndtere enn andre. De sier at konstitusjonelle faktorer er implisert i barns atferd, men de interagerer også med familiefaktorer, slik at negative familiefaktorer, og skole og miljøfaktorer, kan aktivere atferdsvansker hos barn, mens andre forhold, som positive familiefaktorer kan deaktivere slike problemer.

22 9 Loeber og Stouthamer-Loebers metaanalyse av longitudinelle studier om sammenhengen mellom familiefaktorer og ungdoms atferdsproblemer og kriminalitet (Loeber &Loeber 1986), synes å tyde på at følgende grupper av familier synes å ha høyest risiko for å bidra til utvikling av kriminelle barn: De som må takle et barn med vanskelig temperament, særlig de som er overaktive, impulsive eller med dårlig konsentrasjon, og de familier hvis foreldre har begrensede ressurser til å takle et slikt barn. Slike begrensede ressurser inkluderer foreldres dårlige oppdragelsesferdigheter, skilsmisse, dødsfall hos partner, sosial isolasjon eller mangel på sosial støtte utenfor familien, og dårlig fysisk og mental helse hos foreldrene. Det siste momentet kan forsterkes ytterligere ved dårlige økonomiske forhold og stor familiestørrelse. Ifølge Rutter (1978) er det ofte slik at foreldre som er under stress av ulike grunner, ikke tar det ut i like stor grad på alle barna sine. Barn med mer vanskelige personlighetstrekk tenderer i større grad enn andre av barna til å bli hoggestabben i familien. Mens barn som er tilpassende i større grad blir beskyttet til og med i familier med store konflikter, fordi foreldrene har lett for å la det gå utover andre medlemmer av familien. Forskningen er etter hvert blitt mer og mer entydig på at jo tidligere et barn viser stabile tegn til atferdsvansker, som for eksempel vanskelig temperament, at det stadig slår andre, konsentrasjonsvansker, uro, impulsivitet etc., jo større er risikoen for at disse vanskene skal stabilisere seg ytterligere (Kazdin 1998, Stattin 1994, Rutter 1996). Det er imidlertid ikke entydig at det nødvendigvis dreier seg om stabile trekk ved personligheten som det er umulig å endre. Noen hevder at enkelte barn rett og slett via slike vansker kommer inn i en negativ spiral (Hafstad 1996), og etter hvert får en rekke kumulative negative erfaringer, som å komme til kort på skolen, skille seg ut som umulig på skolen, være den som ingen vil leke med, bli utsatt for mobbing etc. Dette gjør at en tidlig opplever seg annerledes og får erfaringer med manglende mestring på de arenaene hvor barn er. Skoleerfaringene må ikke undervurderes av hjelpeapparatet. Ifølge Kyvsgaard (1992) er det en klar sammenheng mellom barnas tidlige fungering på skolen og kriminalitet i ungdommen. Tidlige og omfattende problemer på skolen, både faglig og atferdsmessig (konflikter med medelever og lærere, skulk, disiplinvansker), gir erfaringer som kan føre en over i avvikende barne- og ungdomsgrupper. Hvis barnet eller ungdommen får signifikante andre i disse miljøene, skjer det også en læring og tilegnelse av antisosiale verdier og holdninger, det vil si etter hvert en oppfatning av at å begå kriminalitet ikke er noe galt. Etter hvert skjer det også en utdefinering i de vanlige barne- og ungdomsgruppene. I det hele tatt, hvis et barn skal utvikle alvorlige atferdsvansker, må denne utviklingen ses i lys av et komplekst samspill av psykologiske og sosiale forhold (Schultz Jørgensen m.fl. 1993).

23 10.ULPLQDOLWHW Kriminalitet er en del av atferdsmønsteret til ungdom med atferdsvansker. I hvilken grad vil en kriminell atferd i ungdommen fortsette i voksen alder? Hvem av de unge vil fortsette sin kriminelle aktivitet og hvem vil slutte? Vet vi noe om dette? Forholdet mellom alder ved kriminalitetsdebut i ungdommen og kriminalitetsutvikling i voksen alder er blitt belyst av mange kriminologer (Magnusson 1988, Shannon 1988, Farrington 1986, Nagin og Farrington 1992a, 1992b, Loeber 1987, 1995, Kyvsgaard 1998). Noen sentrale funn er at de som begår kriminalitet i ung alder har en større sannsynlighet for å begå kriminalitet som voksne. Det er slik en sammenheng mellom atferdsvansker i ungdommen og barne- og ungdomskriminalitet og i hvilken grad en fortsetter med kriminalitet også i voksen alder. Britta Kyvsgaard (1998) har i sin undersøkelse om kriminalitetskarrierer i Danmark blant annet belyst kriminalitetsutvikling i forhold til kjønn, alder og sosio-økonomiske forhold.. Hun har også fokusert på alder for debut og den videre utvikling av kriminalitet i voksenalder. Ungdomskriminalitet dreier seg overveiende om fart og spenning. De fleste lovovertredelsene skjer i forhold til brudd på vegtrafikkloven. Det vil si at en kjører uten førerkort og for fort. Undersøkelser viser at det er ungdom som har hyppig gjentatt kriminalitet som blir tatt og registrert av politiet. Sjansen er større for å bli tatt hvis en har en høy kriminalitetsfrekvens og hvis en er ung. Kriminalitetsintensiviteten er derfor også en prediktor for utviklingen. Når det gjelder alder for førstegangskontakt med politiet og sosial bakgrunn, viser blant annet den svenske Metropolitan undersøkelsen at det er en klar sammenheng mellom tidlig debut og sosial bakgrunn (Wikstrøm 1991, ref. i Kyvsgaard 1998). Det er større andel med arbeiderklassebakgrunn enn med middelklassebakgrunn. Dette bekreftes også av Wests undersøkelse av en Londoncohort (West 1982), som i tillegg viser at det blant de tidlige debutantene er flere som har vokst opp under vanskelige og belastende kår enn de som begynte senere med kriminalitet. Kyvsgaard (1998) fant i sin undersøkelse ut at de 15-årige kriminalitetsdebutantene hadde en større gjennomsnittlig kriminalitetsfrekvens for alle gjerningsaldre enn de som debuterte senere. Her er det også medregnet at det er en del av debutantene som slutter med kriminalitet etter en engangsforeteelse. Hun fant også at det er en sammenheng mellom debutalder og dårlige sosiale forhold. Videre at det var en klar sammenheng mellom kjønn, debutalder og kriminalitetsfrekvens i ungdomsalderen. Langt færre kvinner driver med kriminalitet, og har i tilfelle en senere debutalder enn menn. Sammenholdt finner hun at kjønn, alder og sosiale forhold (arbeid) har betydning for om folk i det hele tatt driver med kriminelle handlinger, og for omfanget av den kriminelle karrieren.

24 11 Kyvsgaard har drøftet en mulig modell som kan være egnet til å forklare variasjoner i kriminalitetens fordeling. Modellen er aktuell å presentere her fordi den også kan være en egnet modell til å forstå utviklingen til ungdom med atferdsvansker, i og med at kriminalitet er en av de viktigste elementene i atferdsbildet. Tabell 2-1 Modell for en integrert teori om kriminalitet (Kyvsgaard, 1998 side 233) Bakenforliggende faktorer Faktorer som vedrører sosiale forbindelser Læring Adgang til kriminelle delkulturer Situasjonelle faktorer Faktorer vedrørende reaksjon Stigmatisering Reintegrering Bebreidelse Belastning Kontroll, bl.a. gjennom sosiale bånd Selvkontroll Oppdagelsesrisiko Mulighet Motivasjon Friksjon Modellen består av fire hovedkomponenter når det gjelder å forklare kriminalitet, og dermed også alvorlige atferdsvansker. Det er for det første bakgrunnsfaktorer, for det andre faktorer som vedrører sosiale forbindelser, for det tredje elementer ved selve situasjonen kriminaliteten oppstår i, og for det fjerde faktorer vedrørende hvilke reaksjoner en får etter sine kriminelle handlinger. Kyvsgård har ut fra ulike teorier om kriminalitet, som hun mener bare forklarer delaspekter ved fenomenet, forsøkt å integrere disse i en helhetlig modell. For det første består modellen av teorier om hvilken betydning belastninger i barne- og ungdomsårene har for utvikling av kriminell atferd. Dette er en individfokusert tilnærming, som er basert på en rekke undersøkelser om sammenhengen mellom oppvekstbelastninger og atferdsvansker. Kyvsgaard knytter her belastningsfaktorer først og fremst til sosiale forhold, og ikke til personlighetsfaktorer. Teorien om kontroll forklarer kriminalitet som manglende binding til det konvensjonelle samfunnet (Hirschi 1969). Hirschi har gått igjennom et stort datamateriale om kriminalitet på nytt (Glueck og Glueck 1950). Det som hindrer kriminalitet, er ulike former for kontroll, mener han. Omgåes en personer som er lovlydige, og en er del i et større nettverk med venner og familie og arbeidskolleger, vil en være kontrollert i større grad enn de som har få venner og et lite nettverk, og som omgåes folk som driver med kriminalitet. Det å ha planer for fremtiden, ambisjoner, kan også på grunn av langsiktige konsekvenser være med på å hindre at en begår kriminelle handlinger. Videre er ifølge kontrollteorien deltakelse i vanlige aktiviteter viktig. Jo mer tid en bruker

25 12 på dette jo mindre tid er det til kriminelle handlinger. Og sist er personens egen moral og holdninger til kriminalitet med på å hindre kriminelle handlinger. Dette har igjen med oppvekst og sosialisering å gjøre. Robert J. Sampson og John H. Laub (1990, 1995) har også gjort en gjennomgang av Glueck og Gluecks datamateriale fra mellomkrigstiden og har funnet at viktige påvirkningsfaktorer på hvorvidt man fortsetter med kriminalitet, er forpliktelsene som ligger i sosiale bånd, til arbeidskollegaer og til ektefelle/samboer og barn. Michael Gottfredsson og Travis Hirschi (1990) har på bakgrunn av omfattende studier av kriminelle karrierer presentert teorien om selvkontroll, som en generell teori om kriminalitet. Deres utgangspunkt er for det første et hedonistisk menneskesyn. Kriminalitet ses av dem som en av metodene for å tilfredsstille egne interesser og behov. For det andre hevder de at kriminelle handlinger blir begått ofte tilfeldig, avhengig av de muligheter situasjonen gir. De mener at enhver kan begå kriminalitet, og at det ikke kreves særlige ferdigheter. Utbyttet er også som regel beskjedent, mener de, sett i forhold til de konsekvensene en utsetter seg for. Men selv om alle kan begå kriminalitet, er det bare et fåtall som gjør det. Dette forklarer de med at det bare er de som ikke har god nok selvkontroll som gjør kriminelle handlinger. De som har lært selvkontroll og har lært å tenke langsiktig og se konsekvensene av egne handlinger, vil avstå fra tyverier etc., og heller oppfylle sine behov på legale måter. Lav selvkontroll hører ofte sammen med kortsiktig tenkning, impulsivitet, eventyrlyst, jakt etter spenning og variasjon og lav intelligens. De nevner også lav skyldfølelse. De fører læring av selvkontroll tilbake til oppdragelsen. Selvkontroll læres tidlig, hevder de, allerede ved 6-8 årsalderen er den ganske stabil og vanskelig å endre. Den er blitt en del av personligheten. En god oppdragelse vil også føre til utvikling av god selvkontroll, mens dårlig oppdragelse som innebærer lite kontroll kombinert med manglende konsekvenser på avvikende atferd, vil kunne føre til lav selvkontroll. De skiller mellom tilbøyeligheten til å begå kriminalitet, som kan forklares i vanskelige oppvekstforhold, og konkrete kriminelle handlinger som kan forklares ut fra situasjonen, som ofte er tilfeldig. Ifølge Kyvsgaard (ibid. s. 220), er grunnen til at denne teorien har fått så stor utbredelse at den er så enkel, og at den følger tendensen i tiden til å se oppvekstforholdene som viktige for individenes liv. Videre at forskning viser at selvkontroll kan endres, når for eksempel vilkår endres. (Sampson og Laub 1990). Teorien er individfoksuert, og omfatter ikke strukturelle sosiale forhold som økonomi og klasse. Dessuten setter hun spørsmålstegn ved deres hedonistiske menneskesyn. Teorien kan ikke betraktes som en generell teori, men derimot som en partiell teori, sier hun. Blant annet peker den på noen individuelle personlighetsforhold som kan ha betydning for kriminalitet.

26 13 Videre kan en se teori om kriminalitet som lært, her Edvin Sutherlands teori om differensiell assosiasjon, en teori om innlæring (Sutherland og Cressey 1970). De tar utgangspunkt i at å lære å gjøre kriminelle handlinger skjer ved å være knyttet til og sammen med mennesker som selv har et positivt forhold til kriminalitet. Det skjer læring av konkrete ferdigheter, men også holdninger til kriminalitet. Så det å være integrert i et subkulturelt kriminalitetsmiljø, eller i en ungdomsgruppe som driver med kriminalitet og stoff, er med på denne innlæringsprosessen og fremmer kriminalitet. Gerald Patterson (1994, 1998) har blant annet vært opptatt av hvordan tilhørighet i en ungdomsgjeng er med på å forsterke og aksellerere en negativ asosial utvikling for ungdom. Per-Olof Wikstrøm (1995) har utviklet hva han kaller en integrert teori om kriminalitet, som omfatter situasjonelle forhold kombinert med kontrollteorien og selvkontrollteorien. Faktorer som de to sistnevnte teoriene omfatter, som teorien om selvkontroll som et stabilt personlighetstrekk og grad av kontroll ved sosiale bånd, utgjør de tendensene den enkelte har for å gjøre kriminelle handlinger, mens forhold ved selve situasjonen er avgjørende for at de kriminelle handlingene skjer. De tre situasjonelle faktorene Wikstrøm presenterer er: risikoen for straff, graden av fristelse og såkalt friksjon i situasjonen samt den enkeltes motivasjon. Beslutningen om å begå kriminalitet i det enkelte tilfelle påvirkes av disse tre forholdene. Kritikken Kyvsgard retter mot denne teorien er at den ikke omfatter belastningsteorien eller innlæringsteorien. 1nUVOXWWHUHQPHGnEHJnNULPLQDOLWHWRJKYDELGUDUWLODWHQ VOXWWHU" Jo mer kriminalitet en person har gjort, jo mindre er sannsynligheten for at han slutter. Det gjelder for både kvinner og menn, gamle og unge, samt de som har arbeid og er uten arbeid. Men det er de helt unge som er de mest aktive. Samtidig er det slik at flere av de unge i tenårene enn de voksne i tyvetredveårene slutter med kriminell aktivitet. Kvinner slutter i større grad enn menn med kriminalitet, og det samme gjelder både menn og kvinner som har arbeid i motsetning til de som er arbeidsløse. Det er en liten gruppe personer som fortsetter og bidrar til mesteparten av kriminaliteten som begås. De som begår få lovovertredelser begår også mindre alvorlig kriminalitet enn de med en høy individuell kriminalitetsfrekvens. Kriminaliteten utvikler seg forskjellig for de to gruppene. For dem med en kortvarig karriere skjer det en deeskalering i kriminalitetens alvorlighetsgrad. For personer med langvarig kriminalitetsforløp som ofte starter i ungdommen, skjer det først en eskalering i alvorlighetsgraden, for så å stagnere eller deeskalere etter tredveårsalderen. Britta Kyvsgaard (1998) peker på at teorien om selvkontroll kan ha betydning i forhold til å belyse hvorfor kriminaliteten avtar med alderen. Det er vel en

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

SPED utsatt eksamen vår 2016

SPED utsatt eksamen vår 2016 - utsatt eksamen vår 2016 BOKMÅL Velg en (1) av to (2) oppgaver. Oppgave 1 Gjør rede for teorier om utvikling av atferdsproblemer og drøft aktuelle tiltak for å forebygge alvorlige atferdsproblemer i barnehage/skole.

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Bokmål Hjemmeeksamen vår 2015 Velg en (1) av to (2) oppgaver. 1 Gjør rede for diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse og for hvordan diagnosen/vanskene utgjør en utviklingsmessig

Detaljer

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker

Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Vurdering av samvær for de minste barna i barnevernsaker Barnevernsdagene 2014 Stavanger psykologspesialist Aline poliklinikk 2014.04.15 Barnets beste endres over tid Fagkunnskap Ideologi og holdninger

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

MØTE MED BLD BUFDIR /

MØTE MED BLD BUFDIR / MØTE MED BLD 2.5.2018 BUFDIR / 1 Presentasjonen inneholder: Forløpet i plasseringene Beskrivelse av målgruppen «Alvorlige atferdsvansker med høy risiko for negativ utvikling» og «Alvorlige atferdsvansker

Detaljer

Det nytter! - En oppfølgningsundersøkelse av ungdommer innskrevet på Fossumkollektivet 1998-2003

Det nytter! - En oppfølgningsundersøkelse av ungdommer innskrevet på Fossumkollektivet 1998-2003 Det nytter! - En oppfølgningsundersøkelse av ungdommer innskrevet på Fossumkollektivet 1998-2003 Utført av: Sosiolog Mette W. Boesen Ferdigstilt mai 2008 Formål Hovedformålet med prosjektet var å få økt

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

0945 PAUSE 1000 VELKOMMEN TIL SEMINAR

0945 PAUSE 1000 VELKOMMEN TIL SEMINAR PROGRAM 0900 ÅPNING 0910 Generalsekretær Randi Talseth presenterer rapporten 0930 Overrekkelse av rapporten til statssekretær Maria Jahrmann Bjerke 0945 PAUSE 1000 VELKOMMEN TIL SEMINAR 1005 Unge, sinte

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen

Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen Denne boken er skrevet med et ønske om at den kan bidra til å sikre kvalitet i barnehagens arbeid med de yngste barna, de som begynner i barnehagen når de er rundt ett år. Disse barna er «annerledes» enn

Detaljer

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Oppvekstmiljøet er viktigst

Oppvekstmiljøet er viktigst Oppvekstmiljøet er viktigst Hvordan går det med små barn født av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering? Bedre enn mange tror, fant Monica Sarfi. TEKST: Nina Strand PUBLISERT 5. oktober 2012 NYE

Detaljer

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/ Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19

DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Innhold Forord... 7 Innledning... 11 DEL 1 VÅR MILJØTERAPEUTISKE VIRKELIGHET... 17 Kapittel 1 Hvorfor velge miljøterapi som behandlingsform?.. 19 Kapittel 2 Den miljøterapeutiske hverdagen på en barnevernsinstitusjon...

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Innledning... Hva handler denne boken om?...

Innhold. Kapittel 1 Innledning... Hva handler denne boken om?... Innhold Forord... Kapittel 1 Innledning.... Hva handler denne boken om?......................... Kapittel 2 Fenomen, diagnose og perspektiver... Avhengighet av hva?................................. Avhengighet

Detaljer

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser

Detaljer

Barn og unge med bekymringsfull og skadelig seksuell atferd

Barn og unge med bekymringsfull og skadelig seksuell atferd Barn og unge med bekymringsfull og skadelig seksuell atferd Vold i nære relasjoner 07.12.16 Morten Lundgren og Marita Sandvik Begår barn seksuelle krenkelser? Forekomst ukjent i Norge, men fra andre land

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling? Forelesning ved konferansen Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler. 10. November 2008. Fokus områder: Utstøtning Stigmatisering

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002 SAVRY Structured Assessment of Violence Risk in Youth Borum, Bartel & Forth, 2002 HISTORISKE RISIKOFAKTORER 1. Tidligere voldshandlinger 2. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd 3. Tidlig debut av voldshandlinger

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Hva er miljøterapi?... 15 Innledning... 15 Innledende begrepsmessige vurderinger... 16 Hvordan kan miljøterapi forstås?... 22 Miljøterapiens primære oppgave... 23 Kapittel

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010

Utilsiktet flytting fra fosterhjem. Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Utilsiktet flytting fra fosterhjem Øivin Christiansen, BUS- Vestlandet Elisabeth Backe-Hansen, NOVA 14.10.2010 Adrian 17 år; 6 år i samme fosterhjem rømte - nå: tredje institusjon på knappe to år - Hva

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018

Barn og unge for harde livet. Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 Barn og unge for harde livet Camilla Stoltenberg Barn & unge kongressen 2018 Bergen 26. april 2018 FHI - Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats presentasjon av resultater om medvirkning Marit K. Helgesen

Bedre Tverrfaglig Innsats presentasjon av resultater om medvirkning Marit K. Helgesen Bedre Tverrfaglig Innsats presentasjon av resultater om medvirkning Marit K. Helgesen Marit K. Helgesen Avdeling for helse og velferd torsdag 8. november 2018 1 Målsettinger BTI er en samhandlingsmodell

Detaljer

«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.

«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre. 1 Sluttrapport: «Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre. «Snakk om det!» er produsert av Voksne for Barn og Landsforeningen for Barnevernsbarn, i samarbeid med Filmmakeriet AS.

Detaljer

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten

Detaljer

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten

Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og

Detaljer

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

Mobbing, konflikt og utagerende atferd Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller

Detaljer

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET:

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: X43 &13 Arkivsaksnr.: 12/44-3 Dato: 17.02.12 HØRING-ØKT BRUK AV KONFLIKTRÅD INNSTILLING TILBYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus

Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus Foreldres erfaringer med støttekontakt og besøkshjem fra barnevernet i Oslo og Akershus 7. nasjonale konferanse: Fri tid for alle! Elisabeth Larsen 11. mai 2009 Doktorgradsprosjekt: Hjelpetiltak i barnevernet

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Sosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen?

Sosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen? Edvin Bru, professor Læringsmiljøsenteret Sosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen? 17. desember 2018 Folkehelse og livsmestring Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig

Detaljer