RESSURSUTNYTTELSE NR. 3:2010 HØYREMAGASINET MULIGHETER. Møt Monica Mæland side 14 Slik gjør de det i Sverige side 22

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RESSURSUTNYTTELSE NR. 3:2010 HØYREMAGASINET MULIGHETER. Møt Monica Mæland side 14 Slik gjør de det i Sverige side 22"

Transkript

1 NR. 3:2010 HØYREMAGASINET MULIGHETER Møt Monica Mæland side 14 Slik gjør de det i Sverige side 22 RESSURSUTNYTTELSE Høyremagasinet / MULIGHETER 2-10 / 1

2 FÆRRE KOMMUNER Kommunene blir stadig pålagt nye oppgaver. Høyre mener derfor det er nødvendig med færre og mer styringsdyktige kommuner som er store nok til å kunne ta ansvar for et godt offentlig tilbud på viktige områder. Høyre mener også at fylkeskommunen er overflødig og at det trengs kun to direktevalgte forvaltningsnivåer (kommune og stat). Høyre vil dessuten delegere mer makt til kommunene og vil grunnlovsfeste lokaldemokratiet. Om sammenslåing skal skje med tvang eller frivillighet, har vært mye diskutert. Frivillighet har så langt gitt få resultater. Noen velger å diskutere alternative løsninger som samkommuner og interkommunalt samarbeid, noe kritikerne på sin side hevder gir økt demokratisk underskudd. Høyres politikk er altså færre og mer styringsdyktige kommuner og Høyres politikk skal være godt forankret i egen ideologi. Her er utdrag fra prinsipp- og stortingsvalgprogrammet. Utdragene viser relevant ideologi som ligger til grunn for beslutningen om sammenslåing:. Høyre legger vekt på nærhetsprinsippet: makt og ansvar bør plasseres så nært den enkelte som mulig.. Samfunnet er til for å styrke enkeltmennesket.. Det er Høyres mål å legge til rette for offentlig og privat velferd som gir trygghet og flere muligheter for et aktivt liv.. Skal det offentlige fellesskapet opprettholde tillit og tilslutning, må offentlige tjenester holde høy kvalitet, nå alle som behøver dem, og være best mulig tilpasset den enkeltes behov. Det betyr at alle skal føle seg trygge på at de møter et godt helsevesen, en god omsorg og gode muligheter til å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv.. Samfunnet er i kontinuerlig forandring. Raske endringer kan skape utrygghet - mangel på endringer kan gjøre at grunnlaget for fremtidig velferd og trygghet gradvis forvitrer. 2 / MULIGHETER 2-10 / Høyremagasinet

3 M INNHOLD: 6DIN GEVINST 14 18VÅRKAMPANJE Høyremagasinet MULIGHETER NR. 3:2010 5ERFARINGER FRA REVOLUSJONEN Det foregår en revolusjon i markedsføring og kommunikasjon. Tradisjonelle måter å kommunisere på er kommet under sterkt press, skriver Stormberg-gründeren, Steinar J. Olsen, i sin kronikk. Olsen er aktiv i sosiale medier som Facebook, Twitter, blogg, YouTube, SlideShare og Flickr. I dag er det 430 kommuner i Norge. Den største kommunen, i antall innbyggere, er Oslo med sine innbyggere, mens Utsira i Rogaland er den desidert minste kommunen med bare 218 innbyggere. Det kommunale selvstyret er under press allerede, uavhengig av debatten om sammenslåing av kommuner, sier Michael Tetzschner, kommunepolitisk talsmann i Høyre. AKTIV DAG OG NATT Byrådsleder i Bergen Monica Mæland er kjent for å være en tøff dame. Den egenskapen kom helt sikkert godt med denne vinteren da kulda medførte omfattende luftforurensning. Og den egenskapen kommer nok til nytte også i fremtiden. Valget er over. Likevel om noen uker skal Norge igjen merke at det er liv i Høyre-leiren. For det er snart valg. 12IMPULSER Se hva som rører seg i parti, lag og foreninger NYTT FRA STORTINGET Smakebiter fra Stortinget VERDIFULL SAMMENSLÅING Et robust lokaldemokrati hvor politikerne har reell beslutningsmyndighet over viktige saker, forutsetter at kommunen er i stand til å løse oppgavene på en god måte. Mange kommuner er i dag for små til å gjøre det, skriver Erna Solberg i sin leder. Sverige gjør motsatt av Norge. Bistanden til fattige land er konsentrert til færre land, det stilles krav om menneskerettigheter og det er BISTAND fokus på handel. 22SVENSK LES MER OM KOMMUNESTRUKTUREN PÅ SIDE 6 11 Høyremagasinet / MULIGHETER 3-10 / 3

4 KOLOFON: NR. 3:2010 Høyremagasinet Muligheter ISSN «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer åtte ganger i året. Magasinet er gitt ut med støtte fra Norad. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal Redaksjonen: Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Hans Kristian Hogsnes Tonje Sølland Hanne Bjerknes Ida Johansson Tips oss: E-post: SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Åtte utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: Opplag: Foto forside: gettyimages.com Design: Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til ISO14001, EMAS, Grønt Punkt og Svanemerket. I tillegg er det CO 2- nøytralt produsert. LEDER VERDIFULL SAMMENSLÅING Mye av den viktigste velferden i Norge er det kommunene som står for. Og hvis Samhandlingsreformen gjennomføres etter intensjonen, vil enda mer av velferden måtte skapes lokalt. Det er i utgangspunktet bra, fordi nærhet til brukerne gir et godt grunnlag for at man gjennom politiske prioriteringer kan ta hensyn til lokale forhold. Problemet er at det er stor forskjell på kommunenes evne til å produsere god velferd. Det har ikke manglet på signaler om det. Utdanningsdirektøren har sagt at de mange små kommunene skaper unødig høye kvalitetsforskjeller. Barneombudet har slått alarm om at Barneombudet i en del små kommuner ikke fungerer tilfredsstillende. Da jeg satt som kommunalminister, oppmuntret vi kommuner til å slå seg sammen, og begynte å se resultater av det. Sammen med KS gjennomførte vi en stor utrednings- og diskusjonsrunde om sammenslåing og samarbeid i kommunene. Mange tok utfordringen det var en ny stemning rundt sammenslåing. Da Senterpartiet kom i regjering, ble det bom stopp for den utviklingen. Alle incentivordninger for kommunesammenslåing ble fjernet. De kommunene som hadde sammenslåingsprosjekt på gang, la dem i skuffen. Nå endrer ting seg, det ser likevel ut til at Sp anerkjenner behovet for at kommuner løser oppgaver bedre i fellesskap, når de nå oppmuntrer til samkommuner. En ordning hvor man i realiteten flytter avgjørelser ut av de tradisjonelle lokaldemokratiske fora og opp til interkommunale samarbeidsorganer. Et robust lokaldemokrati hvor politikerne har reell beslutningsmyndighet over viktige saker, forutsetter at kommunen er i stand til å løse oppgavene på en god måte. Mange kommuner er i dag for små til å gjøre det. Lokalpolitikere ser ut til å ha forstått problemstillingen. I en undersøkelse fra Norgesbarometeret i fjor hvor 1500 kommune- «styremedlemmer rundt i landet Det ligger store muligheter i å slå sammen kommuner. Tjenestetilbudet kan bli bedre og lokalpolitikerne kan få større oppgaver ble intervjuet, svarte 80 prosent at de var positive til kommunesammenslåing. Da påhviler det oss et ansvar for å løfte saken lokalt. Politikeres oppgave er å gå foran når nødvendig. Kommunesammenslåing blir sannsynligvis et viktig tema i årene fremover. Da må Høyrefolk over hele landet være best mulig rustet for å ta debatten. Jeg tror det er viktig at vi holder et positivt fokus og ikke blir for problemorienterte. Det ligger store muligheter i å slå sammen kommuner. Tjenestetilbudet kan bli bedre, lokalpolitikerne kan få større oppgaver og innbyggerne kan føle at stemmegivningen har mer innflytelse på deres hverdag. Vårkampanjen Kommunevalg vinnes ikke gjennom partilederdebattene, de vinnes gjennom den lokale innsatsen. Og jo lenger vi er villig til å stå på, jo større sannsynlighet er det for at vi får enda fl ere ordførere, varaordførere og kommunestyrerepresentanter som kan synliggjøre god Høyre-politikk lokalt. Derfor håper jeg alle gleder seg til å delta i vårkampanjen. Vi skal snakke med velgerne for å få innspill på god lokal politikk og gode lokale kandidater. Det er ved god innsats fra og med 2010 at vi vinner valget i 2011! ERNA SOLBERG 4 / MULIGHETER 3-10 / Høyremagasinet

5 KRONIKK ILLUSTRASJON: ELISABETH MOSENG Erfaringer fra revolusjonen AV STEINAR J. OLSEN, Stormberg-gründer og daglig leder Det foregår en revolusjon i markedsføring og kommunikasjon. Tradisjonelle måter å kommunisere på er kommet under sterkt press. Frem til nå har bedrifter hovedsakelig lagt ressursene i én-til-mangekommunikasjon som reklame og masseutsendelse, men sosiale medier får stadig større fokus. Toveiskommunikasjon mellom forbrukere og selskap gir oss nye muligheter for å skape engasjement, lytte og få tilbakemeldinger. I Stormberg har åpenhet, involvering og samfunnsengasjement alltid vært viktig for oss. Da blir tilstedeværelse på Facebook, Twitter og lignende en selvfølge. Når folk velger å følge Stormberg, så sier de utad at de føler en tilhørighet eller at de viser interesse for selskapet. Alle selskaper eller politiske partier har en krets av mennesker som ønsker å vite mer og holde seg oppdatert. Forfatteren Seth Godin bruker begrepet stamme om disse menneskene, og snakker om overgangen fra en verden der vi bruker massekommunikasjon til en verden der de som ønsker å forandre noe, må lede små bevegelser eller stammer for å få oppslutning rundt en felles idé. Stammetenkningen er aktuell enten målet er å selge turtøy eller mobilisere til handling for å stoppe klimaendringer. Mens det i tradisjonell reklame er vanskelig å vite om man når frem med budskapet, får man umiddelbare tilbakemeldinger gjennom dialog og kommentarer i de nye mediene. De sosiale mediene er imidlertid forskjellige. Mens de fleste av Facebook-tilhengerne til Stormberg er relativt passive, er de som følger oss på Twitter og de som leser bloggen min, mer mottakelige for daglige oppdateringer og i større grad i modus for å kommentere nye innlegg eller aktuelle saker. De andre sosiale mediene vi er til stede på, som YouTube, SlideShare og Flickr, fungerer som støtteplattformer for å dele informasjon, video og bilder med dem som følger oss. Men som i all kommunikasjon må man ha noe på hjertet, ha noe som skiller seg ut og som skaper interesse. Vi har valgt hovedsakelig å fokusere på vårt samfunnsengasjement, men de som følger oss i sosiale medier, bestemmer også navn på våre produkter og deltar i produktutviklingen. På den måten bygger vi gode relasjoner mellom Stormberg og våre kunder og interessenter. Vi sitter ikke med fasit for hvordan vi skal opptre i sosiale medier, men vi har gjort oss mange nyttige erfaringer det siste året. Kanskje passer ikke en aktiv tilstedeværelse i sosiale medier for alle, men er det ikke i det minste greit å vite hva som faktisk sies om bedriften, partiet eller de sakene man er opptatt av? Høyremagasinet / MULIGHETER 3-10 / 5

6 KOMMUNESAMMENSLÅING / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Gettyimages.com og Anne Elisabeth Næss DIN GEVINST Skal Kommune-Norge forbedre sin service, må det bli færre kommuner. De minste kommunene vil ikke greie å yte det de skal, sier Michael Tetzschner. 6 / MULIGHETER / Høyremagasinet

7 p Høyremagasinet / MULIGHETER 3-10 / 7

8 KOMMUNESAMMENSLÅING / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Anne Elisabeth Næss Det er beregnet at kommunesektoren i Norge kunne spart fire milliarder kroner i året dersom kommuner «med færre innbyggere enn 5000 ble slått sammen. Stadig flere oppgaver blir tillagt kommunene i Norge. Sist var det Samhandlingsreformen som skulle fjerne helsekøene ved å gi kommunene større ansvar. Men reformen krevde kommuner, eller interkommunale samarbeid, med innbyggere. For mange av kommunene betyr de økte forpliktelsene at de rett og slett ikke greier å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne. Hvis kommunene skal ta seg av stadig større oppgaver, må også kommunene bli større, sier Michael Tetzschner, kommunepolitisk talsmann i Høyre. I dag er det 430 kommuner i Norge. Den største kommunen, i antall innbyggere, er Oslo med sine innbyggere, mens Utsira i Rogaland er den desidert minste kommunen med bare 218 innbyggere. Det kommunale selvstyret er under press allerede, uavhengig av debatten om sammenslåing av kommuner. Den statlige detaljstyringen blir større og den kommunale tjenesteproduksjonen blir mer sammensatt og krever større faglige miljøer, sier han. Tetzschner mener det er åpenbart at det er både et faglig problem for kommuneansatte og en svakhet for innbyggerne når kommuner opererer med 0,6 stillinger i barnevernet. Tvungen frivillighet En undersøkelse gjort av Mandag Morgen i februar, viser at seks av ti ordførere mener at sammenslåinger må skje frivillig. Fire av ti ordførere er imidlertid positive til tvungen sammenslåing som siste utvei. Staten kan bruke tilskuddsordningen for å gjøre det attraktivt for kommunene å slå seg sammen. Hvis kommunene ikke griper mulighetene og ser fordelene ved å slå seg sammen, må Stortinget til slutt ta et ansvar. Altfor mye penger går bort i administrasjon som burde vært brukt på tjenesteproduksjon, mener han. Det er beregnet at kommunesektoren i Norge kunne spart fi re milliarder kroner i året dersom kommuner med færre innbyggere enn 5000 ble slått sammen. Det ville redusert antallet til 217 kommuner. Til sammenligning har Sverige 290 kommuner og Danmark har etter strukturreformen i 2007 bare 98 kommuner. Dagens tilskudd til kommunene belønner kommunene for en uhensiktsmessig og dyr struktur. Kommunene bør være så store at vi kan fjerne et forvaltningsnivå og dyrke to nivåer, sier Tetzschner. Han mener det haster å endre kommunestrukturen før de minste kommunene ikke lenger kan gi befolkningen de tjenestene den har krav på. Helst skulle jeg sett av vi kom i gang med arbeidet nå, og kunne innføre ny kommunestruktur etter valget i Det er ikke veldig lang tid i denne sammenhengen, sier han. Nei til tvang Motstanden mot sammenslåing av kommuner har for mange handlet om identitet og bevaringen av det lokale, offentlige tjenestetilbudet. I dag handler diskusjonen om endringer i kommunestrukturen skal skje frivillig, med mild tvang ved bruk av incentiver eller ved tvang. Jeg er sterkt imot å slå sammen kommuner ved tvang. Kommuner som blir tvunget sammen, blir preget av interne stridigheter i lang tid. De mest vellykkede sammenslåingene er der hvor innbyggerne selv har ønsket det, sier nyvalgt leder i Rogaland Høyre Ole Ueland. Selv om han er mot tvungen kommunesammenslåing, har fylkespartiet stemt for å bruke mild tvang for å slå sammen kommuner. Han mener det viktigste er om innbyggerne er fornøyd med tjenestene kommunen leverer, ikke størrelsen på kommunen. Noen kommuner er kanskje i minste laget. Det viktigste er imidlertid at kommunen leverer gode tjenester og at det er godt å bo i kommunen for innbyggerne. Stadig færre kommuner Kommunestrukturen i Norge har vært mer eller mindre stabil de siste tiårene. Kommunen som forvaltningsorgan ble innført med formannskapslovene i Da var det 397 kommuner i hele landet. Utover 1800-tallet ble det stadig flere kommuner, selv om kommuner også ble slått sammen. En av de aller første kommunesammenslåingene ble gjennomført i 1902, da Arendal og Barbu kommuner ble slått sammen for å gi byen Arendal rom til å vokse. På slutten av 50-tallet hadde storting og lokale politikere kappet land og fått intet mindre enn 744 kommuner. Schei-komiteen ble nedsatt og vurderte alle norske kommuner. Særlig var nye kommunikasjonsmønstre viktig i Schei-komiteens arbeid. Når veier ble bygd ut og lokalbåter nedlagt, ble også samferdselen endret. Der hvor fjorden tidligere hadde bundet bygder sammen, var det fjorden som skilte bygdene når båtruter ble nedlagt. Kommuner ble slått sammen, mens andre kommuner ble stykket opp og tillagt nabokommunene. Schei-komiteen tegnet kommunekartet på nytt og i 1964 ble så mye som en fi redel av kommunene borte. 70-tallet var et rolig tiår med få sammenslåinger. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ble kommuner rundt mellomstore byer, særlig i Vestfold og Østfold, innlemmet i byene for at disse skulle få rom til å vokse. Gode erfaringer De siste årene har flere kommuner slått seg sammen. Kristiansund innlemmet Frei kommune, mens Bodø kommune slukte nabokommunen Skjerstad. De likeverdige kommunene Aure og Tustna slo seg sammen til nye Aure kommune, mens Ølen og Vindafjord ble til nye Vindafjord kommune. Erfaringene fra disse sammenslåingene er at de er vellykkede. De åtte kommunenes situasjon var veldig forskjellig, men det var flertall for å slå seg sammen med nabokommunen, mener Bent Aslak Brandtzæg, geograf ved Telemarksforskning i Bø i Telemark. 8 / MULIGHETER 3-10 / Høyremagasinet

9 HVIS KOMMUNENE skal ta seg av stadig større oppgaver, må også kommunene bli større, sier Michael Tezchner, kommunepolitisk talsmann i Høyre. Høyremagasinet / MULIGHETER 3-10 / 9

10 KOMMUNESMMENSLÅING / TEKST Gaute B. Iversen / FOTO Anne Elisabeth Næss Han har på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet kartlagt erfaringer og konsekvenser av de fire siste kommunesammenslåingene i Norge. Fordi folkeavstemninger på forhånd hadde avgjort sammenslåingene, har kommunene unngått intern rivalisering og opprettelsen av bygdelister. Det er en vesentlig årsak til at disse kommunene har lyktes, mener han. Politisk armslag Det er litt forskjellige grunner til at kommunene slår seg sammen, men felles er at i alle fall en av dem ikke lenger ser seg i stand til å ivareta tjenestetilbudet til befolkningen, sier forskeren. I flere av kommunene hadde ikke politikerne lenger noe armslag til å satse på for eksempel næringsutvikling. Der hvor kommunene var likeverdige i utgangspunktet, er et ønske om å være en mer slagkraftig samfunnsutvikler det som ligger bak sammenslåingen. Resultatet er at mye penger er vridd over fra administrasjon til tjenesteyting. Handlingsrommet for politiske prioriteringer har økt, og mulighetene til å ta helhetlige grep når det gjelder fremtidige utfordringer er styrket, sier han. I Skjerstad, som slo seg sammen med Bodø, er det igangsatt en vellykket næringslivssatsing. Det er en satsing de ikke ville fått til på egen hånd. Etter sammenslåingen er det frigjort midler til en slik satsing, sier Brandtzæg.! GRUNNER TIL SAMMENSLÅING KOMMUNENE MÅ FÅ FLERE OPPGAVER, slik at noe sentral statsstyring kan avlastes og avvikles. Store oppgaver krever store kommuner. FLERE SERVICEYTELSER er sammensatte og spesialiserte, og krever et minimum av størrelse på et fagmiljø. En barnevernsarbeider i 60 % stilling gir intet miljø. STØRRE KOMMUNER: HAR FLERE SKATTYTERE å dele kostnader på gir velferdstjenester fremfor byråkrati. GIR LOKALDEMOKRATIET større spillerom for lokale prioriteringer ut fra lokal kunnskap. VIL VÆRE MER ROBUSTE overfor endringer i demografi og motstandsdyktige overfor for eksempel spesielt ressurskrevende brukergrupper som flytter til kommunen. VIL VÆRE MER LIKESTILTE samarbeidspartnere overfor staten. ER EN FORUTSETNING for å avvikle unødvendig forvaltningsnivå mellom kommune og stat, nemlig fylkeskommunen. BILER, VEIER, offentlig transport og telekommunikasjoner gjør fysisk nærvær mindre nødvendig. 10 / MULIGHETER 3-10 / Høyremagasinet

11 For liten ALENE Vi ser at vi lenger frem i tid ikke vil greie å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne våre. Det er bedre å gjøre noe med situasjonen mens vi fortsatt har styringen, sier ordfører Carl Ivar von Køppen (Sp) i Mosvik kommune i Nord-Trøndelag. Mosvik har tatt initiativ til at den 800 innbyggere store kommunen skal slå seg sammen med langt større Inderøy kommune. von Køppen sier at Mosvik er for liten til å utvikles som egen kommune. I en så liten kommune blir det små fagmiljøer. Én person må ofte behandle flere områder, noe som gjør oss sårbare ved for eksempel sykdom. Et lite fagmiljø gjør også rekrutteringen ekstra vanskelig, forteller han. Et enstemmig kommunestyre vedtok rett før jul en sammenslåing med Inderøy kommune. Kommunesenteret blir flyttet og navnet på den nye kommunen, hvis det blir noe av sammenslåingen, blir sannsynligvis Inderøy. Økonomiplanen for de neste fi re årene så ikke lystig ut. I klartekst sa planen at vi måtte innskrenke i de kommunale tjenestene og etter hvert si opp ansatte. Det er klart det vil gå ut over innbyggerne, sier han. I slutten av mai skal innbyggerne i Mosvik stemme over sammenslåingen. Vi har ikke lenger politisk armslag. Innbyggertallet går nedover og med det også de statlige overføringene. Tiltakene vi har satt i gang for å tiltrekke oss næringsliv eller innbyggere, har ikke fungert. Nå er det ikke mer penger igjen, forteller von Køppen. Fra neste skoleår blir alle elevene i kommunen samlet på én skole. Elevene i ungdomsskolen blir fra høsten sendt til Inderøy for å gå på skole. Jeg vil ikke anbefale andre kommuner å slå seg sammen. Det må de vurdere selv, men for oss er tiden inne, sier von Køppen. Alternativ til sammenslåing Noen kommuner har valgt å inngå utstrakte interkommunale samarbeid. Vanligvis dreier slike samarbeid seg om tekniske tjenester. Interkommunale samarbeid er vaklete konstruksjoner som velter når det oppstår uenighet mellom kommunene i samarbeidet. Det fungerer best der det er tekniske tjenester som skal driftes. Det fungerer dårligst der hvor politikerne må prioritere tjenestetilbudet mellom kommunene, som samferdsel, sier Michael Tetzschner. Den rødgrønne regjeringen har snakket varmt om samkommuner. I dag finnes det to samkommuner, begge i Nord-Trøndelag. Samkommuner er med på å forvirre og gjøre det uklart for befolkningen hvem som har ansvaret. Hvis man skal samarbeide om alt mulig, kan man ikke da like gjerne slå seg sammen? spør Tetzschner. Ansatte vil slå sammen En spørreundersøkelse blant medlemmene i fagforeningen Naturviterne viste at halvparten av medlemmene tror at kommunesammenslåing vil gi positiv effekt på eget fagfelt. Lederen for Akademikerne, Knut Aarbakke, sier at større organisasjoner sannsynligvis er nødvendig for å rekruttere nok fagfolk til kommunesektoren. Ca. 100 av 430 kommuner har mindre enn 2000 innbyggere. Da sier det seg selv at det er vanskelig å rekruttere fagfolkene man trenger, sa Aarbakke i Politisk kvarter på NRK P2 i januar. Høyremagasinet / MULIGHETER 3-10 / 11

12 i IMPULSER For mer utfyllende stoff se eller HIT Ine møtte sin svenske kollega Ine Marie Eriksen Søreide og Anna Kinberg Batra fra Moderaterna. Sverige har en egen komité for EU-saker i Riksdagen. Peter Gitmark og Ine Marie Eriksen Søreide møtte lederen, Anna Kinberg Batra, fra Moderaterna. Sammen drøftet de det svenske formannskapet som nå er avsluttet. Vi er meget fornøyde med formannskapet, sa Batra. Sverige, under statsminister Fredrik Reinfeldts ledelse, har fått ratifisert Lisboatraktaten. Det er meget viktig, slik at EU nå er bedre rustet til fremtidens utfordringer med alle de nye medlemmene. Sverige får gode skussmål fra hele Europa for sitt lederskap. De eneste som er negative, er sosialdemokratene i Sverige. Da sossarna ledet Sverige, ba de om politisk borgfred under formannskapsperioden. Det ga vi dem. Men de klarte selvsagt ikke å gjøre gjengjeld da det var vår tur, sa Batra. Heldigvis ble venstresiden straffet på meningsmålingene. Moderaterna lå på 29 prosent på siste måling, noe som er tre prosent over valgresultatet. Åpenhet og ærlighet Stig Sørra, ordfører i Alstahaug, er valgt til ny leder i Nordland Høyre. Sørra overtar etter Oddleiv Olavsen, som har vært leder i Nordland Høyre de siste 13 årene. Åpenhet og ærlighet er en forutsetning for at Nordland Høyre skal lykkes i det videre arbeidet, og mitt bilde på politisk arbeid er at det er viktig å forholde seg til formelle tilbakemeldinger gjennom våre egne politiske kanaler. God dialog og gode prosesser blir viktig for meg som ny leder i Nordland Høyre, var noe av det Sørra poengterte etter at et enstemmig årsmøte hadde applaudert ham som ny leder, skriver an.no. Vårens høringer Trygge lokalsamfunn. og datalagringsdirektivet (april/mai 2010). Høringen om Trygge lokalsamfunn er fortsatt planlagt utsendt i første halvdel av mars, og høring om Datalagringsdirektivet sendes så snart de ulike faginstansene har gitt sine innpill slik at bakgrunnsinformasjon foreligger. Igjen takk for alle gode innspill til høringen om Samhandlingsreformen. Høringsrapporten legges fram for behandling i stortingsgruppen og Sentralstyret i disse dager. Tilbud fra utenriksfraksjonen De som er opptatt av utenriks- og Europapolitikk har fått nok en mulighet til å delta på et spennende besøk på Stortinget. Høyres utenriksfraksjon har invitert interesserte medlemmer till å være til stede under utenriksminister Jonas Gahr Støres årlige utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget tirsdag 23. mars. Utenriksfraksjonen arrangerte tidligere i år et tilsvarende besøk i forbindelse med høringen om Afghanistan. Det ble raskt fulltegnet og en ubetinget suksess for de som fi kk være med. 12 / MULIGHETER 3-10 / Høyremagasinet

13 Den nye finansbyråden Harald Victor Hove ble tidlig lagt merke til i Bergen Høyre som aktiv Unge Høyre-tillitsvalgt med sterke meninger. Sin unge alder til tross (26 år) har han allerede vært med på mer enn de fleste får oppleve i sine politiske karrierer. Hoves debut i partiorganisasjonen kom i Representantskapet. Den nye finansbyråden dro gjennom de utfordringene Bergen står overfor i årene som kommer. Bergen er viktig for alle kommunene rundt oss. Vi leverer et tilbud som ingen Harald Victor Hove, Bergen Høyre. av disse kan levere, det er da problematisk at vi har en regjering som ikke innser at storbyene på mange måter er viktige motorer for utviklingen i sine områder. Stortingspolitikerne vedtar reformer og foretar endringer som alt legges inn i de såkalte frie inntektene, men vi opplever alltid at det er underfi nansiert. Har vi noen gang sett de frie inntektene i bykassen? spurte Hove. Det var en engasjert bypolitiker Representantskapet fi kk oppleve. Bergen og Norge trenger ikke feige politikere. Det vi trenger, er ærlige mennesker som sier fra om at det er nødvendig å prioritere. Det nytter ikke å si som Ole Brumm, ja takk, begge deler, og håpe på ekstraordinære tilskudd eller større skatteinntekter. Om kort tid vil jeg legge frem en Oppgavemelding til politisk behandling. Her må vi få synliggjort hvilke valg som må tas, og hvilke prioriteringer det er nødvendig å ta. Det trengs en gjennomgang av omfang og standard på tjenester. Vi må sammenligne oss med andre byer for å lære hva det er som gjør at enkelte, som for eksempel Høyre-styrte Drammen, kan levere tjenester på enkelte områder til en rimeligere pris. Det vil også være nødvendig med en kritisk gjennomgang av ikke lovpålagte tjenester og oppgaver slik at Bergen kommune kan stå rustet til de utfordringene som kommer om få år. Nytt verv Bodøværingen Daniel Bjarmann- Simonsen trekker seg som leder i Nordland Unge Høyre, etter å ha blitt valgt til 2. nestleder i Nordland Høyre. Revitalisering av Vågsøy Ved valet sist haust fekk Høgre 17,2 prosent av røystene i Vågsøy som m.a. omfattar byen Måløy. Det er ei prioritert oppgåve for fylkesleiar Bjørn Lødemel og fylkessekretær Ingvar T. Myrvollen å bidra til revitalisering av laget. Det nye styret består av: Paul Inge Angelshaug, Erlend Hagen, kv.pol.repr. Yolima Ramsevik, Øystein Sandøy, ungd. repr. Rune Henden og gruppeleiar Jan E. Holvik. Kari Tenden har vært et aktivt og trofast Høyre-medlem i mange år. Nytt æresmedlem Kari Tenden ble utnevnt til æresmedlem i Rogaland Høyre på fylkesårsmøtet nylig. Kari Tenden har vært et aktivt og trofast Høyre-medlem i mange år, og engasjert seg på flere fronter, sa fylkesleder Siri Meling i sin tale. Kari har vært aktiv både som lokalpolitiker i Sauda, i fylkestinget i Rogaland og har to perioder som vararepresentant til Stortinget. I tillegg har hun alltid vært sterktengasjert i partiarbeidet, både som leder av Høyrekvinnene i Rogaland,leder av Rogaland Høyre og leder for Rogaland Senior Høyre. Hun er nå medlem av Senior Høyres Landsforbunds Landsstyre. Høyremagasinet / MULIGHETER 3-10 / 13

14 PROFILEN / TEKST Eirik Løkke / FOTO Øyvind Ganesh Eknes Aktiv DAG OG NATT Byrådsleder i Bergen Monica Mæland mener å ha den mest spennende jobben i Bergen. Så spennende er den, at for å kunne skilte med at hun faktisk har fritid også, må hun ta natten til hjelp. Det er da bøkene kommer frem. Byrådsleder i Bergen Monica Mæland er kjent for å være en tøff dame. Den egenskapen kom helt sikkert godt med denne vinteren. Ikke bare sank gradestokken ved ulike anledninger til minus 20 grader, den kalde vinteren medførte også omfattende luftforurensning. Dette fordi Bergen gjennom å være omkranset av fjell befinner seg i en utsatt klimatisk posisjon. Byrådslederen innrømmer at situasjonen som oppsto, kom uventet. Ifølge Norsk institutt for luftforskning skulle konsentrasjonen av forurensning som ble målt i Bergen, ikke være mulig, og skyldtes et ekstremt vær. Dermed var det nødvendig å sette inn ekstraordinære tiltak, noe vi gjorde i nært samarbeid med Regjeringen, forteller Monica Mæland til Muligheter. Blant tiltakene var gratis busser, rasjonering av bilkjøring, samt stadige oppfordringer til byens innbyggere om å la bilen stå. De ekstraordinære tiltakene fungerte nok ikke så godt som vi kunne ønske. Dels fordi Bergens-regionen er veldig avhengig av bil, men det var viktig for oss å iverksette disse tiltakene for å sende et tydelig signal om den alvorlige situasjonen, understreker byrådslederen. Monica Mæland har etter hvert fått god erfaring som kriseleder. Hun har siden hun overtok som byrådsleder i 2003, ledet Bergen gjennom situasjoner med både forlis og ras, erfaringer som utvilsomt kom godt med når hun skulle lede byen gjennom den utfordrende vinteren. Den mest spennende jobben Den tøffe vinteren til tross, Monica Mæland insisterer på at hun besitter den mest interessante jobben i Bergen. Det er selvfølgelig både krevende og hektisk, som byrådsleder har man aldri helt fri. Like fullt trives jeg veldig bra og har den mest spennende jobben i Bergen. Men særlig fordi det er hektisk, er det viktig for meg å fi nne tid til å koble av. Jeg forsøker etter beste evne å skjerme helgene, men lykkes vel ikke helt, innrømmer en engasjert byrådsleder. Hvordan liker du å koble av? Jeg liker å være sammen med familien og jeg liker å gå søndagsturer. Jeg synes det er fantastisk å koble av på hytta. Jeg setter utrolig stor pris på å være sammen med venner. Jeg elsker å lese bøker, selv om det ofte blir midt på natta. Det er tross alt da jeg har best tid, humrer Monica Mæland. Monica Mæland har en utpreget og gjenkjennelig sørlandsdialekt. Like fullt insisterer hun på å kalle seg bergenser. Jeg ble født i Bergen, var riktignok en liten stund på Sørlandet, men når jeg flyttet tilbake, 14 / MULIGHETER 3-10 / Høyremagasinet

15 PROFILEN NAVN: Monica Mæland FØDT: 1968 i Bergen (oppvokst i Arendal) SIVILSTATUS: Gift med Tom. To barn, Max og Mille UTDANNING: Cand.jur. fra UiB 1994 YRKESERFARING: Privatpraktiserende advokat , kommunalråd , byrådsleder 2003 AKTUELL: Byrådsleder i Bergen gjennom en tøff vinter Høyremagasinet / MULIGHETER 3-10 / 15

16 PROFILEN /TEKST Eirik Løkke / FOTO Øyvind Ganesh Eknes «Den rødgrønne regjeringen har ingen kommunepolitikk, fokus på fornyelse og modernisering er forsvunnet. Det eneste regjeringen gjør, er å administrere penger, hvilket ikke er særlig imponerende» så ser jeg det slik at jeg flyttet hjem. I så måte er jeg ikke en innflyttet bergenser, men en hjemflyttet bergenser, smiler Monica Mæland. Erklærte krig mot Regjeringen I Bergensavisen (BA) kunne vi i slutten av februar 2008 lese at byrådet i Bergen var i krig med Regjeringen. En svært irritert Mæland opplevde å bli møtt med taushet hver gang byrådet var i kontakt med Regjeringen og mente at det var nærmest umulig å nå igjennom til dagens regjering. Det var helt nødvendig å gi beskjed, urimelighetene var så åpenbare at jeg bare måtte påpeke hvordan dagens regjering nedprioriterte Bergens-regionen, sier Monica Mæland to år senere. Det kan synes som om byrådslederen vant den krigen, for dagens situasjon er betraktelig bedre. Det var ikke bare krigserklæringen som bidro til å bedre situasjonen. Vi fi kk med oss hele Hordalands-benken på Stortinget til en felles innsats for å løfte frem Bergens-regionens interesser, det har heldigvis gitt resultater, uttaler Monica Mæland. Likevel er hun langt fra fornøyd med dagens regjering. Den rødgrønne regjeringen har ingen kommunepolitikk, fokus på fornyelse og modernisering er forsvunnet. Det eneste regjeringen gjør, er å administrere penger, hvilket ikke er særlig imponerende. Byrådslederen hadde gjerne sett at hun fi kk større lokalt selvstyre. Blant annet til selv å bestemme kollektivpolitikk. Arealpolitikk er et annet område der vi gjerne skulle bestemme mer selv. Det er jo nærmest umulig å bygge et naust på Vestlandet, sier en oppgitt Monica Mæland, som også gjerne ser at selskapsskatten igjen skal tilfalle kommunene, for på den måten å stimulere til verdiskapning. Optimistisk foran 2011 Monica Mæland er optimistisk foran lokalvalget i De siste meningsmålingene viser at bergenserne er godt fornøyd med Høyre i posisjon. Men det har vært syv tøffe år. Da Mæland overtok som byrådsleder i 2003, var Bergen nærmest et konkursbo, med nesten en milliard i gjeld. Vi overtok i en meget vanskelig situasjon, og måtte foreta noen tøffe prioriteringer. Vi gikk til valg på å rydde opp i økonomien og få fart på byen. Vi leverte på begge områder og ble belønnet med gjenvalg i 2007, og jeg er optimistisk foran det kommende valget. Vi skal i hvert fall jobbe hardt for fortsatt Høyre-styre i Bergen. Vi er forberedt på hard konkurranse fra de rødgrønne, men det er en konkurranse vi skal vinne, sier en innbitt byrådsleder. Etter valget i 2007 dannet Monica Mæland et nytt flertallsbyråd som inkluderte Frp. Byrådet sprakk på grunn av bompenger, hvorpå H og KrF i dag sitter som mindretallsbyråd. Mæland hadde positive erfaring med å samarbeide med Frp i byråd og håper at det er mulig å danne et nytt borgerlig flertallsbyråd etter valget i 2011, men er forsiktig med å overføre erfaringene fra lokalpolitikken til nasjonal politikk. Jeg mener det er naturlig for Høyre å søke et bredest mulig borgerlig alternativ, og har støttet Ernas linje fullt ut. Jeg er usikker på om erfaringene vi har på lokalplan med Frp kan overføres til nasjonal politikk, men jeg vil understreke at personlig har jeg hatt gode JEG ELSKER å lese bøker, selv om det stort sett blir midt på natta. Det er da jeg har best tid, forteller Monica Mæland. erfaringer med Frp og ser gjerne at vi i Bergen får til et nytt borgerlig flertallsbyråd som også inkluderer Frp, uttaler Monica Mæland. Mange ser Monica Mæland som en svært naturlig statsråd i en fremtidig Erna-regjering. Selv føler hun intet behov for å spekulere om egen fremtid. Jeg er overbevist om at Erna blir landets neste statsminister, og det er klart at som politiker så er det naturlig å søke makt, og statsråd er i så måte en interessant posisjon for enhver politiker. Men jeg personlig har det veldig bra der jeg er, og har intet behov for å spekulere om hva jeg skal gjøre om tre år. Men du sier ikke nei hvis du blir spurt? Som sagt så har jeg den mest spennende jobben i Bergen, hvor jeg er del av et kjempeteam og gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag. Det er det som betyr noe nå. Hva som måtte finne sted om tre år, får vi heller komme tilbake til når den tid kommer, avslutter Monica Mæland. 16 / MULIGHETER 3-10 / Høyremagasinet

17 Høyremagasinet / MULIGHETER 3-10 / 17

18 VÅRKAMPANJEN / TEKST Gaute B. Iversen ILLUSTRASJONSFOTO Anne Elisabeth Næss Vårkampanje med HJERTEROM Valget er over. Likevel om noen uker skal Norge igjen merke at det er liv i Høyre-leiren. Alle som har hjertet i Høyre skal da ut til befolkningen fordi de er glade i kommunen sin og ønsker det beste for seg og sine der. Og valget det er ikke langt unna. HØYRE-AKTIVISTENE skal ut på gaten, snakke med folk, banke på dørene og dele ut boller. Jo bedre tid vi bruker på å sjekke programmet opp mot aktuelle, lokale saker, jo mer relevant oppfattes programmet for velgerne. Velgerkontakt er uvurderlig i denne prosessen, sier Seljom. Tempoet og humøret fra valgkampen i fjor høst blir viktig å ta med seg når Høyres vårkampanje settes i gang i midten av april. I ukene før og etter landsmøtet skal Høyre igjen ut på gatene og banke på dørene. Vi er klare. Vi har holdt oss klare siden forrige kommunevalgkamp, forteller Sven Seljom i Mandal Høyre. Siden forrige kommunevalgkamp i 2007 har Mandal Høyre holdt partiapparatet varmt. Foran stortingsvalget i fjor overgikk lokallaget målet når det gjelder dørbank. Vi har hatt jevnlige møter og diskutert aktuelle lokale saker. Forrige gang ble vi tatt litt på senga med hensyn til hvilke saker som ble viktige i Mandal. Det skal ikke skje igjen, sier han. Glad i Vårkampanjen til Høyre har stikkordet Glad i. Poenget er at kommunevalget handler om folks liv og kår på hjemstedet. Kommunevalgprogrammene i de forskjellige byene og bygdene over hele landet skal vise at Høyre bryr seg om de lokale forholdene. Programarbeidet må starte tidlig. Jo bedre tid vi bruker på å sjekke programmet opp mot aktuelle, lokale saker, jo mer relevant oppfattes programmet for velgerne. Velgerkontakt er uvurderlig i denne prosessen, sier Seljom. Foreningene over hele landet skal, i noen hektiske våruker, benytte anledningen til å komme ut og møte velgere. Vårkampanjen følger mye av den samme oppskriften som gjorde fjorårets valgkamp til en suksess. Det betyr at Høyre-aktivistene skal ut på gaten, snakke med folk, banke på dørene og dele ut boller. Forberedelsene til valgkampen er noe man må ha i bakhodet hele tiden. Selv i perioder med lavere aktivitet er det viktig å holde apparatet i gang, sier Seljom. Eierskap Å møte velgerne og banke på dørene er en veldig god anledning til å fange opp saker folk er opptatt av. Det 18 / MULIGHETER 3-10 / Høyremagasinet

19 I UKENE før og etter landsmøtet skal Høyre ut på gatene og banke på dørene til folk. Da kan hjemmebakte boller komme godt med! Høyremagasinet / MULIGHETER 3-10 / 19

20 VÅRKAMPANJEN «Kommunevalg vinnes ikke gjennom partilederdebattene, de vinnes gjennom den lokale innsatsen. Og jo lenger vi er villig til å stå på, jo større sannsynlighet er det for at vi får enda flere ordførere, varaordførere og kommunestyrerepresentanter som kan synliggjøre god Høyre-politikk lokalt. Derfor håper jeg alle gleder seg til å delta i vårkampanjen. Vi skal snakke med velgerne for å få innspill på god lokal politikk og gode lokale kandidater. Det er ved god innsats fra og med 2010 at vi vinner valget i 2011!» ERNA SOLBERG er også en god anledning til å verve folk som kan gjøre en innsats, sier Sven Seljom. Hensikten med våraksjonen er først og fremst å lytte, dernest å holde organisasjonen varm, men også å verve flere mennesker. Ved fylkes- og kommunevalget i 2011 skal hele 8000 listeplasser fylles her i landet. Det er mange som kvier seg for å ta kontakt med velgere eller banke på dørene, men det er ikke farlig. Stort sett blir vi møtt veldig positivt, avslutter Seljom. Flere Høyre-kommuner 43 prosent av landets befolkning bor i en Høyre-styrt kommune. Dette tallet kan bli mye høyere. Fremgangen Høyre opplevde i stortingsvalget i 2009, har fortsatt inn i 2010, og vi kan glede oss over stadig gode meningsmålinger. Jeg opplever at det skyldes at folk setter pris på at Høyre søker konstruktive løsninger og at vi snakker om saker politikken vår som er et resultat av det omfattende programarbeidet gjennom de siste tre årene, sier Erna Solberg, som også minner om: Kommunevalget er 12. september neste år. Det kan virke som om det er lenge til, men tiden går fort når man jobber med slike prosesser. 20 / MULIGHETER 3-10 / Høyremagasinet

21 HVA SKJER PÅ STORTINGET? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: Les mer på / Tekst Lars Øy Yrkesfagløft Frafallet i videregående opplæring er en av de største samfunnsmessige utfordringene Norge står overfor. Om lag hver tredje ungdom har ikke fullført videregående opplæring fem år etter avsluttet grunnskole. Nesten halvparten av dem som startet på en yrkesfaglig studieretning, klarer ikke å fullføre på fem år, og nesten hver tredje av dem som fullfører, har skiftet til en studieforberedende retning. Høyre mener det er behov for et yrkesfagløft. Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe har derfor fremmet en rekke forslag med utgangspunkt i at fag og teori må henge bedre sammen, samfunnet må legge til rette for mer fleksible opplæringsmodeller og ferdig utdannede fagarbeidere må senere gis mulighet til påbygging i teorifag dersom man ønsker å gå videre til høyere utdanning. Øvre aldersgrenser for slik påbygging fjernes, og fagskoletilbudet bør videreutvikles som et alternativ til høyere utdanning. Overgrep mot barn André Oktay Dahl, Elizabeth Skogrand, Arve Kambe og Svein Harberg har fremmet forslag om etablering av et senter, etter britisk modell, for tverrfaglig og helhetlig bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn via digitale medier. Mange overgrep på nettet skjer i grenselandet mellom barns utprøving og voksnes utnytting. Barn er ofte seksuelt utprøvende på nett og bruker nett, mobiltelefon og spill for å holde kontakt med venner, dele bilder, få seg kjæreste og skaffe seg ting de ønsker seg på en måte man kan sammenligne med prostitusjon. Utfordringen ligger ikke nødvendigvis kun i barns bruk av digitale medier, men i hvordan voksne misbruker informasjonen barna legger ut til å manipulere, lokke og seksuelt utnytte barn. Samfiske for kystflåten Fiskerinæringen er en viktig distriktsnæring, og dermed en bærebjelke for verdiskapning og arbeidsplasser langs kysten. Næringen er betydelig i norsk sammenheng, i fjor ble det på verdensbasis konsumert norsk sjømat tilsvarende 35 millioner måltider hver dag. Inntektene fra den norske sjømateksporten er nå på 44,7 mrd. kroner, en økning på seks mrd. kroner bare det siste året. Likevel ble 2009 et kriseår for næringen. Svein Flåtten, Anne Karin Olli, Elisabeth Røbekk Nørve og Arve Kambe har derfor bedt Regjeringen fremme forslag om å øke sikkerheten og lønnsomheten for kystflåten, samt å redusere miljøkostnadene, blant annet gjennom å innføre en samfi skeordning for kystflåten og å foreslå mulige tiltak for å bedre likviditetssituasjonen. Mer konkurransedyktig skipsfart Norge har vært en av de største skipsfartsnasjoner siden 1900-tallet. At Norge har lyktes i å opprettholde denne posisjonen, skyldes at norske selskap raskt tilpasser og omstiller seg til skiftende markeder. Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble etablert i 1987, og NIS gir redere muligheten til å registrere sine skip under et flagg med lange maritime tradisjoner og høy anseelse. Imidlertid viser registeret seg relativt lite konkurransedyktig. Skip registrert i NIS tillates blant annet ikke å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn. Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk Nørve og Arve Kambe har bedt Regjeringen fremme forslag der fremtidige utfordringer og muligheter for NIS utredes, og med forslag som gjør NIS mer attraktivt og konkurransedyktig, herunder oppheving av fartsområdebegrensningene. I denne forbindelse utredes muligheten for å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde NIS-fartøy. LETTERE FOR ENKELTPERSONFORETAK Gunnar Gundersen, Svein Flåtten, Ingjerd Schou, Bjørn Lødemel, Svein Harberg og André Oktay Dahl har fremmet forslag om adgang til å opprette investeringsfond for enkeltpersonforetak. Det er uheldig for lønnsomheten, optimismen og muligheten for fremtidige investeringer i norske enkeltpersonforetak at muligheten til å bygge opp kapital til fremtidige investeringsbehov er svakere enn det som er tilfellet for selskap organisert som aksjeselskaper. En større grad av likebehandling, slik Høyre foreslår, vil bidra til å gjøre organisasjonsformen enkeltpersonforetak mer konkurransedyktig. Landbruket er ett eksempel på en næring med mange enkeltpersonforetak, noe som blant annet skyldes regelverket for konsesjon av fast eiendom. KRAFT TIL MIDT-NORGE Elisabeth Røbekk Nørve, Linda C. Hofstad Helleland, Lars Myraune, Siri A. Meling og Bjørn Lødemel har fremmet forslag om en handlingsplan for å hindre en forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal. Forslaget er fremsatt av Høyre ved en rekke anledninger. Fortsatt er ingenting lagt på bordet etter at tidligere energiminister Odd Roger Enoksen lovet å legge frem en plan tidlig på høsten Høyremagasinet / MULIGHETER 3-10 / 21

22 UTLAND / TEKST Christian Angell VI HAR VIST at vi har empati, at vi er sympatiske og at vi bryr oss om de fattige, fortalte Gunilla Carlsson til sine lyttende, besøkende fra Norge. HØYRES UTENRIKSPOLITIKERE, Ine Marie Eriksen Søreide og Peter Gitmark, i møte med Sveriges bistandsminister og Moderaternas nestleder, Gunilla Carlsson. 22 / MULIGHETER 3-10 / Høyremagasinet

23 Svensk BISTAND Sverige gjør motsatt av Norge. Bistanden til fattige land er konsentrert til færre land, det stilles krav om menneskerettigheter og det er fokus på handel. Høyres utenrikspolitikere gjennomførte nylig et besøk i Stockholm hvor de hadde møte med flere ledende politikere hos Moderaterna. Deriblant bistandsminister Gunilla Carlsson, som også er partiets nestleder. Carlsson, som er gammel og kjær venn av både Høyre og Erna, hadde mye på hjertet. Da vi vant valget, ville vi faktisk gjøre noe for de fattige i verden. Ikke bare sende mest mulig penger sørover. Vi har vist at vi har empati, at vi er sympatiske og at vi bryr oss om de fattige, sier Gunilla Carlsson. Ministeren er meget engasjert og brenner for arbeidet. Sverige pleide å være engasjert i over 80 land som mottok u-hjelp. Det sier seg selv at det ikke blir like bra bistand av det. Nå er Sverige nede i 33 land. Slik at vi kan gi mer helhetlig hjelp som igjen gir bedre resultater. Som konservativ blir det også feil for meg å hjelpe alle land like mye, uansett behov. Tidligere har svensk holdning vært happy to pay, imponere omverdenen med høy bistandsprosent av BNP og sjenerøse bidrag til multinasjonale organisasjoner. Vi vil heller hjelpe de som trenger det mest. En hjelp til selvhjelp, slik at landene ikke blir avhengige av bistand i evig tid. Derfor er det viktig å hjelpe de til å klare seg på egen hånd. Få etablert eget næringsliv som kan skape arbeidsplasser, verdier og investeringer fra Nord. Stikkordet her er økt handel. Sverige ønsker mest mulig frihandel. Det er åpenbart at vi må slippe flere land til på våre markeder. Frihandel skaper verdier, demokrati og fred. I Norge som i Sverige går mye bistand gjennom et mylder av NGO-er som ofte har fotfeste langt ute på venstresiden, hvor formålet i praksis er å spre sosialisme og sikre jobber til konsulenter i Nord, fremfor å gi skikkelig hjelp til dem som trenger det. I Sverige har støtten til slike NGO-er blitt halvert. Folk flest vet ofte lite om bistand, bortsett fra at den eksisterer og at det er snakk om mye penger. Det er det samme i Sverige. Det er viktig med full åpenhet rundt bistanden. Derfor har Sverige innført en åpenhetsgaranti for bistand. Den inneholder aktiv, lett tilgjengelig informasjon om hva som gjøres, når, hvordan, hvorfor, sum penger og av hvem. I tillegg stilles det krav. Ministeren er krystallklar på at det er viktig. Hun ble blant annet kritisert da hun truet med å stanse all bistand til Uganda dersom landet innfører dødsstraff mot homofi li. Hvis ikke vi som store givere protesterer på grove menneskerettighetsbrudd, hvem skal gjøre det da? spurte Carlsson. Hva synes du om at Erik Solheim vil vri bistand fra Afrika til venstrevridde regimer i Latin-Amerika? spurte Høyres Peter Gitmark. Det syntes hun så avgjort ikke noe om. Det burde heller være motsatt. Afrika er mye fattigere enn Latin-Amerika og trenger hjelpen mer, sier Carlsson og avslutter: Og vi er mer opptatt av at landene vi samarbeider med, respekterer menneskerettigheter, demokrati og Mer informasjon: STORE BIDRAG Sveriges regjering bruker store ressurser på demokratiarbeid. Og det er ikke tilfeldig. Moderaterna skal ha sin del av æren for stabile demokratier i Baltikum og på Balkan. Politikere som Carl Bildt, Fredrik Reinfeldt og Gunilla Carlsson er meget populære i de nye demokratiene i Europa. Gjennom sin demokratistiftelse Jarl Hjalmarson Stiftelsen har Moderaterna gitt utallige mennesker systematisk opplæring i demokratiske prosesser. Noe som har gitt de samme menneskene muligheten til å forbedre styresettet i land som ofte er helt uten demokratiske tradisjoner. Høyremagasinet / MULIGHETER 3-10 / 23

24 Returadresse: Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo B-Economique Til og fra grasrota Det første året med Grasrotandelen er forbi, og frivillige lag og foreninger i Norge har fått utbetalt til sammen 210 millioner kroner via Grasrotandelen i Unge Høyre har fått en smakebit som gir mersmak. I 2009 vokste Unge Høyre til nye høyder, med over 35 prosent økning i antall medlemmer sammenlignet med året før. Dessverre økte budsjettrammene våre med bare åtte prosent. Det betyr at Unge Høyre må ha et enda større og enda bedre medlemstilbud enn vi har i dag for mindre penger enn tidligere. Derfor er det supert om flere kan velge Unge Høyre som sin grasrotmottaker, sier Unge Høyres generalsekretær Julie M. Remen. Det er Norsk Tipping som står bak ordningen med grasrotandelen. Denne gir deg som spiller mulighet til å være med å bestemme hva noe av overskuddet skal gå til. Du kan velge hvilket lag eller forening som får prosenter av din spillerinnsats uten at det går ut over din innsats, premie eller vinnersjanse. Spiller du Lotto for hundre kroner, går fem kroner til din mottaker. Spiller du på Multix, tilfaller halvparten av overskuddet Grasrotandelen. Grasrotandelen gjelder for alle Norsk Tippings spill, bortsett fra Flax (som spilles uregistrert) og for Extra (der alt overskuddet går til stiftelsen Helse og Rehabilitering). Til nå har over spillere funnet sin grasrotmottaker. Men fremdeles er det mange spillere som ikke har valgt sin mottaker. Unge Høyre har noen få støttespillere. Én i Akershus, én i Molde, 13 i Oslo og åtte i Troms. Støtten har gitt Oslo en tusenlapp så langt i år. Flere må gjerne bidra til at vi kan gi Unge Høyre-medlemmer et stabilt politisk tilbud, og til at Unge Høyre vokser seg enda større og sterkere enn i dag. På sikt stabiliserer vi kanskje det borgerlige flertallet, sier Remen. En grasrotmottaker behøver ikke å være lokalisert i ditt nærmiljø, men må drive regional eller lokal virksomhet. For at et lag eller forening skal motta midler fra Grasrotandelen, må det være registrert i Frivillighetsregisteret (brreg.no) og godkjent som grasrotmottaker etter retningslinjer fastsatt av Kulturdepartementet. Du kan også bytte grasrotmottaker når som helst og så ofte du vil. I 2010 vil det bli generert grasrotandel fra den dagen du som spiller tilknytter deg. For mer informasjon: Les mer i neste nummer: FREM MOT VALGET: Mye spennende arbeid skal foregå frem mot lokalvalget Vi ser på program- og nominasjonsarbeid, skolering, konferanser, aksjoner og kampanjer. PROFILEN: Vi fortsetter serien der vi trekker frem spennende personer i Høyre. APRIL KALENDER Venstres landsmøte, Sarpsborg Frps landsmøte, Gardermoen MAI 3. Ordførerkonferanse, Oslo 6. Konferanse for kvinner i Høyre, Oslo Høyres landsmøte, Oslo Fylkessekretærkonferanse JUNI Sentralstyret møtes, Oslo Unge Høyres landsmøte, Trondheim 18. Stortingets siste møtedag i vårsesjonen SEPT. 3. Skoleringsdag for kvinner i Høyre, Tønsberg 3. Sentralstyret møtes, Tønsberg 3. Ordførerkonferanse, Tønsberg 3. Gruppelederkonferanse, Tønsberg Kommunalkonferansen, Tønsberg Lia-konferanse, SHL OKT Fylkessekretærkonferanse NOV Sentralstyret møtes 25. Syse-seminaret, Jan P. Syse 80 år DES.

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte.

Leders tale 2007 16 02 07. Kjære fylkesårsmøte. Leders tale 2007 16 02 07 Kjære fylkesårsmøte. Velkommen til et nytt toppmøte i Senterpartiet i Sør-Trøndelag. Det er en glede for meg å møte dere for en meningsutveksling, en politisk diskusjon og for

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Stortingets spørretime 15.4.2015

Stortingets spørretime 15.4.2015 Stortingets spørretime 15.4.2015 Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:34]: Regjeringen har hatt ett svar på alle utfordringer i offentlig sektor. Det er sammenslåinger og sentralisering. Jan Tore Sanner

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen

Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Kommunereform - Valg av høringsmetode ved høring av innbyggerne før endelig vedtak i kommunen Arkivsaknr: 13/2796 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 15/14271 K1-002, K3-&20 Bjørn G. Andersen Forvaltningsorgan:

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt

Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014 Rune Kloster Tvedt Kommuner som fikk utmerkelsen i 2014 * Eidsberg kommune * Oppegård kommune * Ullensaker kommune * Songdalen kommune * Sandnes kommune * Hå

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene.

Utgangspunktet for det jeg skal si er at selvsagt er det sånn at næringslivet selv skaper næringene. 1 Innlegg fv156 Kjære alle sammen, i oktober var jeg så heldig å få den tilliten å bli gjenvalgt som ordfører. Jeg er veldig klar over det ansvaret som ligger i denne posisjonen og næringsutvikling er

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen

Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen

Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Involvering av ungdom ifm. kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27. oktober Seniorrådgiver Sigrid Hynne Involvering av ungdom i kommunereformen Prosjektledersamling Sogn og Fjordane 27.10.15

Detaljer

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Å bygge en kommune Erfaringer fra Re Arkivlederseminar IKA Kongsberg 22.04.15 ordfører Thorvald Hillestad 1 Disposisjon Bakgrunn Sentrale prinsipper Evaluering - effekter Ny sammenslåing hvorfor tidsplan

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Program kommunevalg Rakkestad

Program kommunevalg Rakkestad d a t s ar kke Program kommunevalg 2015-2019 Rakkestad Vår visjon Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket. Hver enkelt skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme sitt eget liv

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Mulighetsstudier for Salten Kommunikasjonsstrategi 2014 2016

Mulighetsstudier for Salten Kommunikasjonsstrategi 2014 2016 Mulighetsstudier for Kommunikasjonsstrategi 2014 2016 Regionråd ønsker gjennom kommunikasjonsstrategien å sikre forståelse av de kommunikasjonsutfordringene en kommunereform innebærer, opptre koordinert,

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1

Kommunikasjonsplan. Kommunereformen i Grenland. Fase 1 Kommunikasjonsplan Kommunereformen i Grenland Fase 1 Innhold 1. Innledning s.2 2. Bakgrunn s.2 3. Kommunikasjonspolicy s.3 4. Kommunikasjonsplanen s.3 5. Mål s.4 6. Målgrupper s.4 7. Budskap s.5 8. Virkemidler

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET NORDRE LAND KOMMUNE TID: 16.11.2010 kl. 1600 STED: DOKKA BARNESKOLE Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11.

Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Forklaring på hvorfor jeg trakk meg som FPS-leder med øyeblikkelig virkning onsdag 9.11. Av Carl I Hagen 1. For to år siden underrettet jeg Siv Jensen om at jeg hadde et sterkt ønske og stor interesse

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy

Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy Livskraft, nærhet og trivsel i Inderøy IDA STUBERG ordførerkandidat Ole Anders Iversen 2. kandidat STEM SENTERPARTIET Kjære velger Senterpartiet i Mosvik og Inderøy går til valg med stor tro på at kommunen

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest:

Kjære medlem NYHETSBREV NR 1-2014. Sett av datoen! Annenhver onsdag: Hver torsdag: LLH fest: NYHETSBREV NR 1-2014 Kjære medlem LLH Troms gjennomførte årsmøtet 15. februar 2014. Det ble valgt et nytt styre og vedtatt et spennende arbeidsprogram. Jeg som nyvalgt leder er spent og klar for å jobbe

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

trenger kommunelov ikke lov

trenger kommunelov ikke lov Derfor trenger vi en god kommunelov ikke jungelens lov En lov for åpenhet, innsyn og demokrati ikke for lukkethet, hemmelighold og oligarki Ole Petter Pedersen, 5. februar 2015 Demokratiet må vernes daglig

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN?

Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN? VIL DU VÆRE MED PÅ Å FORME DEN NYE KOMMUNEN DIN? Våren 2016 gjør grenlandskommunene vedtak for eller imot kommunesammenslåing. Våren 2017 gjør Stortinget endelig vedtak om ny kommunestruktur. Foto: Kristine

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Å være talerør for fylket

Å være talerør for fylket Å være talerør for fylket Innlegg for Fylkestinget, Molde, 14. november 2007 Jan-Erik Larsen Viktige avklaringer! Hva snakker vi om? Hvem snakker vi til? Hvem er målgruppen(e)? Hva er budskapet? Et talerør

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge.

Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. Kommunereformen kommunesammenslåing endring av kommunestrukturen i Norge. I tillegg til denne informasjonen legges også spørreundersøkelsen som firmaet Sentio har gjennomført for kommunene Vefsn, Herøy,

Detaljer

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN

SMÅBEDRIFTER KOMMUNEVALG 07 ET STUDIEOPPLEGG TRINN 1 HEFTE 3 FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TORE NILSEN KOMMUNEVALG 07 SMÅBEDRIFTER ET STUDIEOPPLEGG FOR UTARBEIDELSE AV KOMMUNEVALGSPROGRAM FRA VENSTRES OPPLYSNINGSFORBUND TRINN 1 HEFTE 3 1 LAGET AV TORE NILSEN Et studieopplegg KOMMUNEVALG Dette studieopplegget

Detaljer

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925.

Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva. Quality Mastemyr hotell, 3. desember 2014 kl 0900-0925. Manus, med forbehold om endringer under fremføring. Hvorfor forsøk med nedsett stemmerettsalder til 16 år hva vil med forsøket? Statssekretær Jardar Jensen Oppstartsseminar for forsøk med nedsatt stemmerettsalder

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte

02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte 02-12 1. innkalling til Ungdom mot rasismes 1. Landsmøte Dato: 01. 03. Februar 2013 Sted: Antirasistisk Senter Pris: 150 kr Fra vedtektene: 14 Saker til behandling Landsmøtet skal behandle følgende saksliste:

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20

Selbu kommune. Prosessplan. for. Kommunereform i Selbu kommune. Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 Selbu kommune Prosessplan for Kommunereform i Selbu kommune Prosessplan som presentert i møtet 281014, ephorte dok 2014/78-20 INNHOLD Selbu kommune...1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING...3 SELBU KOMMUNES DELTAKELSE

Detaljer

En kommune for al e!

En kommune for al e! En kommune for alle! Mer informasjon På Kommunal- og regionaldepartementets temaside «Kommune- og fylkesforvaltning» på www.krd.no finner du mer informasjon om regjeringens kommunepolitikk. Departementet

Detaljer

Kommunereformen Ass. fylkesmann Bernt Lasse Berggreen Fylkesmannen i Vestfold

Kommunereformen Ass. fylkesmann Bernt Lasse Berggreen Fylkesmannen i Vestfold Orientering om Kommunereformen Ass. fylkesmann Bernt Lasse Berggreen Fylkesmannen i Vestfold 1 Politisk forankring Grønt lys fra Stortinget 18. juni. Bred enighet om: o Reformbehov o Mål for reformen o

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold

Kommunereformen. Folkemøte i Sande Veien videre. Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold Kommunereformen Folkemøte i Sande Veien videre Fagdirektør Petter Lodden, Fylkesmannen i Vestfold Minne om reformens mål Gode, og likeverdig tjenester, uansett bosted: Tilstrekkelig kapasitet og relevant

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kommunesammenslåing lyst eller tvang?

Kommunesammenslåing lyst eller tvang? Kommunesammenslåing lyst eller tvang? Innledning til debatt om kommunestruktur på Regionrådskonferansen Vrådal 24.8.09 Karl Gunnar Sanda forsker og direktør telemarksforsking.no 1 46 års sammenslåingshistorie

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991

NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,

Detaljer

FEILMARGINER VED FORDELINGER

FEILMARGINER VED FORDELINGER Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 06.08.2012 Vår ref: Fredrik Solvi Hoen INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt utvalg

Detaljer