Utenfor arbeidslivet i Mandal Statistikk og intervjuundersøkelse med unge i alderen år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utenfor arbeidslivet i Mandal Statistikk og intervjuundersøkelse med unge i alderen 18 29 år"

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 12/2006 Utenfor arbeidslivet i Mandal Statistikk og intervjuundersøkelse med unge i alderen år Trond Stalsberg Mydland & Nina Jentoft

2

3 Prosjektrapport nr. 12/2006 Utenfor arbeidslivet i Mandal Statistikk og intervjuundersøkelse med unge i alderen år Trond Stalsberg Mydland & Nina Jentoft

4 Tittel Forfattere Utenfor arbeidslivet i Mandal Trond Stalsberg Mydland & Nina Jentoft Rapport Prosjektrapport nr. 12/2006 ISBN-nummer ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

5 Sammendrag Denne rapporten omhandler arbeidet som Agderforskning over to faser har utført i prosjektet Levekår i Mandal kunnskap og tiltak. Mandal kommune ved ordfører Åse Lill Kimestad har vært initiativtaker og oppdragsgiver for prosjektet, og NAV Mandal Arbeid, NAV Mandal Trygd og Mandal sosialkontor har vært samarbeidsparter. Prosjektet har fokusert temaet innbyggere under 30 år utenfor ordinært arbeidsliv i Mandal. I prosjektets fase 1 ble det gjennomført intervjuer om målgruppen med bla. representanter fra Aetat (nå NAV Arbeid), trygdekontor (nå NAV Trygd) og sosialkontor. Det ble også foretatt en saksgjennomgang i etatene knyttet til karakteristika ved, og størrelsen på, målgruppen. Videre vurderte forskerne målgruppen i Mandal i forhold til nasjonal og regional statistikk over levekårsproblemer. Fase II i prosjektet har bestått av en kvalitativ brukerundersøkelse overfor et utvalg innbyggere i målgruppen. I denne undersøkelsen ble det gjennomført kvalitative intervjuer med 17 tjenestebrukere i alderen år som ble rekruttert via Aetat, trygdekontor og sosialkontor. Siktemålet med undersøkelsen var å i best mulig grad identifisere tjenestebrukernes perspektiver på egen livssituasjon. Hovedresultater i undersøkelsene er: Det synes ikke å være noe spesielt med Mandal når det gjelder levekår for målgruppen. Mandal kommune er her ganske lik andre kommuner i Agder-fylkene. Forskjeller til landsgjennomsnitt synes å være mer knyttet til trekk ved Sørlands-regionen enn til lokale trekk ved Mandal. Undersøkelsen synliggjør at mange av de unge er veldig stedbundet til Mandal og at arbeidsmarkedet i kommunen er ganske smalt. Det er lite mobilitet og pendling i forhold til arbeid. Dette er årsaker til at mange i undersøkelsen er utenfor arbeidslivet. Arbeidslivstilknytning synes for en del å komme et stykke ned på prioriteringslista. Bosted i Mandal nær familie- og vennenettverk ii

6 synes å ha større prioritet enn arbeidslivstilknytning utenfor kommunen. Etatene som er involvert fungerer ikke godt i forhold til de individuelle behov som mange i målgruppen har. Dette gjelder særlig de etatene som nå utgjør NAV (målgruppen er heterogen og kjennetegnes av ulike individuelle behov). iii

7 iv

8 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG...II INNHOLDSFORTEGNELSE... V 1 INNLEDNING Om oppdraget Undersøkelsene Organisering av prosjektet Rapportens oppbygging og innhold PROBLEMSTILLINGER OG METODE Metode fase Metode fase UNGE UTENFOR DET ORDINÆRE ARBEIDSMARKEDET I MANDAL Innledning Om de uføretrygdede år Om mottakere av rehabiliteringspenger år Om brukere år på overgangsstønad og som ikke er i aktivitet Nærmere om sosialklientene år Flyktninger på introduksjonsstønad år Nærmere om de arbeidsledige (arbeidssøkerne) år HVA FORTELLER DE UNGE OSS? Om informantene Om deres liv i dag Bakgrunn og oppvekst Om arbeidserfaring og arbeidsmotivasjon Kontakten med etatene Om fremtiden LIVSSITUASJONENE TIL UNGE UTENFOR ARBEIDSLIVET Erfaringer og motivasjon i forhold til arbeid og trygd Mandal og mobilitet Tre kategorier som fremstår i utvalget Hva kan oppfølgingsbistand fra etatene rettes mot? Videre tiltaksutvikling overfor målgruppen...61 FOU INFORMASJON...62 v

9 1 Innledning 1.1 Om oppdraget I arbeidet med ny kommuneplan har Mandal kommune nedfelt noen sentrale satsingsområder. Satsingsområdene er blant annet rettet in mot familier med barn som helt eller delvis er avhengig av offentlig inntektssikring og personer i alderen år som ufrivillig faller utenfor ordinært arbeidsliv/skole. I samsvar med denne satsingen og på bakgrunn av levekårsstatistikk og levekårsvurderinger generelt, ønsket Mandal kommune en økt satsing på levekårsfeltet. I denne forbindelse hadde kommunen et behov for en systematisering og utvidelse av kunnskapsgrunnlaget for levekår. Og da med et særlig fokus på målgruppen innbyggere i aldersgruppen år, uten fast tilknytning til arbeidsliv. I forlengelsen av dette ønsket kommunen å iverksette noen strategiske tiltak for å forbedre levekårssituasjonen. Agderforskning ble bedt om å delta i denne utviklingsprosessen i Mandal kommune. Siktemålet var at arbeidet fra Agderforskning skulle utvikle kunnskap som kunne gjøre Mandal kommune bedre i stand til å sette i gang levekårstiltak, og at kunnskapen som ble utviklet kunne ha overføringsverdi til andre sektorer og andre kommuners levekårstiltak. Vesentlig i dette siktemålet var hvordan ulike sektorer kan forholde seg til tjenestebrukerne med et sektorovergripende helhetsperspektiv. 1.2 Undersøkelsene Arbeidet har vært organisert som et prosjekt med to faser: Tverretatlig fokusering og statistisk analyse, og en kvalitativ brukerundersøkelse rettet mot unge under 30 år. Fase 1 har vært rettet inn mot en gjennomgang av levekårsstatistikk, intern dokumentasjon fra Mandal kommune (blant annet tallgrunnlag fra ulike sektorer) og levekårspublikasjoner. Det har også vært gjennomført intervjuer med fagpersoner i Mandal kommune, NAV Arbeid Mandal 1 og NAV Trygd Mandal 2. På bakgrunn av dette ble det gjennomført en analyse av hva som kjennetegner aldersgruppen år som er utenfor 1 Frem til juli 2006 Aetat Mandal 2 Frem til juli 2006 Mandal Trygdekontor 1

10 arbeidslivet. Hovedfokus i denne analysen var rettet mot statistisk utbredelse og etatlig tilknytningspunkter (sosialkontor, NAV Arbeid og NAV Trygd). Fase 1 ble gjennomført i Prosjektet fortsatte med en fase 2 i Hovedinnholdet i denne fasen var en kvalitativ brukerundersøkelse med et utvalg innbyggere i målgruppen. Siktemålet var her å lære mer om hvordan målgruppen selv erfarer og vurderer sin livssituasjon, samt hvilke perspektiver de har på arbeidets betydning. Informanter til brukerundersøkelsen ble rekruttert fra et utvalg innbyggere som i løpet av 1. halvår 2006 hadde vært i kontakt med sosialkontor, NAV Arbeid eller NAV trygd. Informantene ble konsentrert om tre alderskategorier (19-, 25- og 29 åringer) for å dekke aldersbredden i målgruppen år. Som avslutning på arbeidet i fase 1 og 2 har forskerne fra Agderforskning fungert som prosessveiledere i en idédugnad. Denne prosessveilederrollen innebar blant annet å presentere datamateriale og analyser, bidra med forskningskompetanse, skissere ulike modeller for tiltak, systematisere sektorielle og organisasjonsuniverselle perspektiv og preferanser, etc. Hensikten har vært å bidra i overgangsprosessen mellom kunnskapsutvikling og igangsetting av tiltak. 1.3 Organisering av prosjektet Fase 1 og 2 har vært gjennomført av forskerne Trond Stalsberg Mydland (prosjektleder) og Nina Jentoft i Agderforskning. Seniorrådgiver Helge Røed i Agderforskning har deltatt i fase 2. Personvernombudet for forskning, NSD, har vurdert og tilrådd prosjektets behandling av personopplysninger 3. Prosjektet har hatt en referansegruppe som i samarbeid med forskerne har planlagt og drøftet utforming, gjennomføring og resultater av undersøkelsene. Referansegruppen har hatt en aktiv og deltakende rolle i prosjektet. Medlemmer i referansegruppen har vært: Ordfører i Mandal Åse Lill Kimestad Leder av NAV Mandal trygd, Elin Kristensen Frem til juli 2006 Trygdesjef ved Mandal trygdekontor 2

11 Levekårssjef i Mandal kommune Ingrid Mydland Leder av NAV Mandal arbeid, Reidun Nordgård 5 Rådgivende lege i trygdeetaten og tidligere kommuneoverlege i Mandal Nils Tore Olsen Konsulent og tidligere sosialsjef i Mandal kommune Tor Møll Mandal kommune har vært oppdragsgiver for prosjektet. Mandal kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og Sørlandets kompetansefond har vært finansiører av prosjektet. Ansvaret for utforming, gjennomføring og rapportering av undersøkelsen har vært forskernes alene. 1.4 Rapportens oppbygging og innhold Kapittel 1 gir en beskrivelse av bakgrunnen for og organiseringen av prosjektarbeidet og denne rapporten. I kapittel 2 redegjør vi for problemstillinger og metode i prosjektets fase I og fase II. Det tredje kapitlet omhandler kartleggings- og systematiseringsarbeidet for å frembringe kunnskap om etatlig tilknytningsform og utbredelse for kategorien unge under 30 år utenfor arbeidsliv i Mandal. Kapittel 4 gir en omfattende rapportering og vurdering av informantenes perspektiver på sin egen livssituasjon. I kapittel 5 oppsummerer vi noen hovedtrekk ved undersøkelsen. 5 Frem til juli 2006 Distriktsarbeidssjef ved Aetat Mandal 3

12 4

13 2 Problemstillinger og metode Siktemålet med prosjektet har vært å bidra til en systematisering og utvidelse av kunnskapsgrunnlaget for levekår i kommunen, for at aktører i levekårsfeltet skulle ha et bedre grunnlag for strategiske tiltak for å forbedre levekårssituasjonen. Ved oppstart av prosjektet bestemte forskerne og referansegruppen at unge i aldersgruppen år skulle ha et særlig fokus i undersøkelsene. Vi valgte med andre ord å konkretisere noen dimensjoner levekårssituasjonen og ved levekårsstatistikk for Mandal kommune til målgruppen unge innbyggere utenfor ordinær arbeidslivstilknytning. Problemstillingene nedenfor representerer siktemål for undersøkelsen: Problemstillinger for prosjektet som helhet: Hva er årsakene til at Mandal kommune synes å plassere seg vesentlig svakere på viktige levekårsindikatorer enn landsgjennomsnittet? Hvordan kan levekårsaktører i Mandal utvikle tiltak som styrker levekårene for særlig utsatte kategorier av innbyggere? Hva er årsakene til at Mandal synes å ha 20 % av personer mellom år ufrivillig utenfor arbeidslivet? Hva er rammene for innbyggernes bruk av, og forvaltningens kulturelle trekk og praksis for, velferdstjenester og velferdsytelser som inngår i levekårsindikatorene? Viktige problemstillinger for fase 1 (fokus på statistikk og intervjuer med fagpersoner): Hvilken relasjon har unge i målgruppen til etatene trygde-, arbeidsog sosialkontor? Hvilket omfang og kjennetrekk har målgruppen i forhold til ytelser fra disse tre etatene? 5

14 Hva kjennetegner målgruppen i forhold til trekk som kjønn, alder, familiestatus, helse, m.m.? Basert på intervjuer og en grundig gjennomgang av statistikk: Hva er sentrale kjennetrekk og hvilket antall kan denne målgruppen sies å ha? Sentrale problemstillinger for fase 2 har vært: Hvordan beskriver målgruppen sin oppvekst og livssituasjon i dag hvilke drivkrefter har de/har de ikke? Hvilke hindre/barrierer opplever de at de møter? Hva må til for at målgruppen kan komme i arbeid? I tillegg til ovennevnte problemstillinger har hver fase hatt et knippe underproblemstillinger for sine respektive undersøkelser. Vi vil komme tilbake til noen av disse når vi nedenfor gir en nærmere beskrivelse av innhold og organisering av fasene. 2.1 Metode fase Intervjuer med fagpersoner I denne fasen ble det gjennomført intervjuer med sentrale aktører/fagpersoner i tilknytning til målgruppen. Levekårsleder i Mandal kommune, leder for NAV trygd Mandal (daværende trygdekontor), leder for NAV arbeid Mandal (daværende Aetat), en tidligere sosialsjef og en tidligere kommunelege har vært intervjuet for å danne et grunnlagsmateriale for de ulike etatenes arbeid med unge utenfor ordinært arbeidsliv. På oppdrag fra forskerne gjennomgikk trygdekontor, Aetat og sosialkontoret saker hvor klienten har vært innenfor prosjektets målgruppe, og videreformidlet omfang og utbredelse til forskerne. I tillegg til dette har vi sammenstilt data for målgruppen og tilknytning til ulike etater, vurdert Mandal kommune i forhold til regionale og nasjonale forhold og utbredelse, samt sammen med prosjektets referansegruppe drøftet tiltak, samarbeid og muligheter i forhold til målgruppen. 6

15 2.1.2 Analysearbeidet I fase 1 av dette prosjektet ble det kartlagt hvor mange unge voksne, i alderen år, som stod utenfor ordinært arbeidsmarked ved utgangen av 1. halvår 2005 i Mandal kommune. Ved hjelp av statistikk fra NAV Mandal (det vil si NAV Arbeid, NAV Trygd og sosialkontoret) og flyktningkontoret i Mandal ble antallet anslått til ca 400. Videre ble brukerne fordelt etter hvilken etat de stod registrert hos. Ved hjelp av nasjonal statistikk fra Rikstrygdeverket ble det for flere av grupperingene foretatt en sammenligning opp mot et nasjonalt gjennomsnitt, det vil si at vi fikk et visst bilde av hvor utfordringene, i form av et tilsynelatende for høyt antall stønadsmottakere, synes å være størst. Dette kartleggings- og systematiseringsarbeidet har hatt direkte betydning for hvilke grupper av stønadsmottakere som informanter til brukerundersøkelsen i fase 2 av prosjektet er trukket fra. Helt konkret er det trukket informanter blant rehabiliteringspengemottakere og mottakere av overgangsstønad, sosialstønadsmottakere og arbeidssøkere (helt ledige, delvis sysselsatte, ordinære tiltaksdeltakere og yrkeshemmede). Alvorlig syke og funksjonshemmede som er tildelt en tidsbegrenset eller varig uførepensjon utgår, det samme gjør flyktninger på introduksjonsstønad og jobbskiftere. Gjennom prosjektets første fase ble kategorien innbyggere under 30 år utenfor ordinært arbeid systematisk kartlagt hovedsakelig gjennom en oppstilling av hvilke stønadstiltak enkeltpersoner har tilknytning til. Gjennom denne innledende fasen så vi også i tiltakende grad et strategisk potensial i å rette prosjektets fokus og en brukerundersøkelse i retning innbyggere som først og fremst er i stønadsrelasjoner til sosialkontortjeneste og Aetat. 2.2 Metode fase En kvalitativ brukerundersøkelse Undersøkelsen har hatt som hovedformål å utvikle mer kunnskap om målgruppen, slik at enkeltpersoner, offentlig hjelpeapparat og private organisasjoner i samarbeid og enkeltvis kan bidra til at en større andel av målgruppen kan komme inn i et arbeids- eller utdannings/kvalifiseringsløp. Siktemålet har vært å få frem målgruppens perspektiver få frem deres versjon og opplevelse av hva som må til for å komme i arbeid. For å fokusere 7

16 dette er kvalitativ metode en velegnet tilnærming (Repstad ). Gjennom metoden gis det rom for fleksibilitet og variasjon i innhenting av data, og muliggjør tilpasning av datainnhentingen til informantenes behov og situasjon Utvalg og rekruttering Undersøkelsen har begrenset utvalget til årskullene som i 2006 fyller 19, 25 og 29 år. Dette svarer til alle i målgruppen som har fødselsår 1987, 1982 og Hensikten med denne avgrensingen har vært å kunne belyse aldersgruppen år gjennom tre alderskategorier som forventes å ha litt ulike perspektiver og erfaringer knyttet til det å være utenfor ordinært arbeidsliv. Før intervjuene så vi for oss at informantenes aktuelle erfaringer kunne være drop-out situasjon fra videregående skole, kort/lang tid utenfor arbeidsliv, ulik erfaringsmuligheter for formal-/realkompetanse, med/uten barn, med/uten partner, ektefelle, familie, etc., ulik erfaring med offentlige aktører som skole, sosialkontor, Aetat, trygdeetaten, andre. Utvalgene ble drøftet og avklart i samråd med referansegruppen, og fastsatt ut fra en målsetting om å etablere en sammensetning som kunne representere ulike perspektiver og ulike ståsteder hos ulike deltakere og aktører i målgruppen. Vi så for oss at vi i første omgang burde gå ganske bredt ut, for å sikre et utvalg som bestod av tilstrekkelig antall informanter i de tre alderskategoriene. Dernest ville det være viktig å forsøke å etablere et utvalg som tilfredsstilte kriterier som for eksempel med/uten barn, tilknytning til hjelpe/stønadstiltak og hvor lenge utenfor arbeidslivet. Basert på arbeidet i prosjektets fase 1 antok vi at det var ca potensielle informanter i hvert av de tre årskullene. Alle i de tre alderskategoriene i målgruppen fikk tilsendt et informasjonsbrev fra Agderforskning med informasjon om bakgrunn og siktemål med undersøkelsen, kontaktinformasjon til forskere, frivillighet i deltakelse, muligheten for anonymitet, og fremgangsmåte i prosjektet. Brevet ble sendt pr post via saksbehandlere ved sosialkontor, Aetat og trygdekontor. I brevet ble det opplyst om at mottaker vil bli forespurt om å delta enten pr telefon, i fremtidig møte med etatene, eller ved selv å kontakte forskerne. 6 Repstad, Pål (1987). Mellom nærhet og distanse: kvalitative metoder i samfunnsfag. Oslo: Universitetsforlaget,

17 Sosialkontoret sendte her ut brev til ti 19-åringer, tolv 25-åringer og tolv 29- åringer. Trygdekontoret sendte ett brev til 19-åringer, fem til 25-åringer og seks til 29-åringer. Og Aetat sendte ut brev til tre 19-åringer, ni 25-åringer og åtte 29-åringer. Kun en informant ble rekruttert ved å direkte kontaktet forskerne. Øvrige informanter ble rekruttert via de tre etatene. Forskerne saksbehandlere i etatene i oppdrag å forespørre et utvalg på seks tjenestebrukere fra trygdekontoret, 9 fra Aetat og 9 fra sosialkontoret. I utvalget skulle alder og kjønn være jevnest mulig representert. Dette resulterte i at forskerne fikk navneliste med telefonnr til 13 personer av Aetat, 3 personer fra trygdekontoret og 7 personer fra sosialkontoret. Disse hadde alle gitt samtykke til å delta i intervjuundersøkelsen. (Av disse var det én person som stod på listen fra både Aetat og trygdekontor.) Av disse oppnådde vi intervju med 9 informanter som var tjenestebrukere rekruttert fra Aetat, 3 fra trygdekontoret og 5 fra sosialkontoret. Begrunnelser for de fem personene vi ikke oppnådde intervju med var: hadde flyttet, ville ikke like vel, kunne ikke, passet ikke like vel, og at vi ikke fikk til intervju tross gjentatte forsøk i form av telefonsamtaler. Vi har også et inntrykk av at noen av de vi her var i kontakt med, men ikke fikk rekruttert til intervju, kunne representert ytterligere kunnskap om rusavhengighet i undersøkelsen. Personer med større rusavhengighet er nok i liten grad representert i denne undersøkelsen. Vi gjennomførte til sammen 17 kvalitative dybdeintervjuer i denne undersøkelsen. 10 Kvinner og 7 menn som våren 2006 hadde vært i kontakt med NAV Arbeid, NAV Trygd og/eller sosialkontoret. Vi oppnådde kun intervju med en 19-åring, men gjennomførte intervju med syv 25-åringer og ni 29-åringer i denne undersøkelsen Intervjuene Det ble primært benyttet dybdeintervjuer i denne brukerundersøkelsen. I denne type undersøkelser har dybdeintervjuer klare fortrinn framfor eksempelvis en spørreundersøkelse (enquête) fordi problemstillingene er komplekse og vanskelig kan besvares skjematisk med forhåndsdefinerte svarkatego- 9

18 rier. I tillegg har vi vært opptatt av å beskrive det som finnes, og mindre opptatt av hvor ofte det finnes (Repstad ). Dessuten er intervjuets fordel at den gir en særegen tilgang til informantenes verden og til en forståelse av det syn på verden som dannet grunnlaget for deres handlinger (Kvale ). Ved bruk av halvstrukturerte intervjuer har vi hatt mulighet til å følge opp uforutsette tråder fra informanten, og til å stille spørsmål som ikke er formulert på forhånd. Eksempelvis er det ofte ikke bare én faktor som har forklaringskraft, men en rekke faktorer som spiller sammen. Likeledes kan det være vanskelig å uttrykke sine meninger, behov og ønsker gjennom endimensjonale svaralternativer. Vi har foretrukket personlige intervjuer framfor fokusgrupper, både fordi intervjusituasjonen berører sensitive forhold, men også fordi "fortellingene" informantene gir ofte er svært personlige. Tilnærmingen i denne fasen er derfor hovedsakelig kvalitativ, med personlige halvstrukturerte intervjuer som hovedkilder til data. Intervjuene tok utgangspunkt i undersøkelsens problemstillinger. Vi utarbeidet en intervjuguide som ble brukt overfor alle informanter i utvalget. Eksempler på temaer 9 som har vært fokusert i intervjuene er: Om informanten: - Alder, sivilstatus, barn, ev. arbeid/yrkesstatus, tilknytning til offentlige etater nå/tidligere, helse, rus Hvordan vil du beskrive ditt liv nå i dag, hvordan har du det? - Venner, familie, foreldre, arbeid/aktivitet, bosituasjon, hverdag, helg, ferie, hvem kontakt med i offentlige, oppvekst, rus Hvordan vil du beskrive din oppvekst og bakgrunn frem til i dag? - Hva gjort, familie, foreldre, søsken, samhold, flytting, bosteder, venner, jobb/trygd, viktig(e) person(er) Når du var en år, hva tenkte du om de neste ti åra? 7 Repstad, Pål (1987). Mellom nærhet og distanse: kvalitative metoder i samfunnsfag. Oslo: Universitetsforlaget, Kvale, S. (2001). Det kvalitative forskningsintervju. 6. Opplag. Oslo: Gyldendal Akademiske. 9 Noen av disse temaene ble informantene direkte forespurt, andre temaer fungerte som rettesnor for temaer vi som forskere forsøkte i å innhente data om i intervjuene. 10

19 - Perspektiver, noe du var spesielt flink til / interessert i, drømmer Kontakt offentlig hjelpeapparat, nærmere? - Kontakten med offentlige, fått hjelp, relasjoner Om arbeid, nærmere? - Hva er et godt liv, arbeid, hva ønsker du, fordeler/ulemper ved å jobbe, drømmejobb, utdanning/kvalifisering, hvorfor ikke i arbeid, gjort/forsøkt til nå Mer om helse? - Hvordan oppleves din helse, spesielle hendelser som bør nevnes, betydning for jobb Mer om rus? - Forhold til rus, betydning for hverdag, familie, jobb, økonomi, venner og rus, kriminalitet Om sosialt nettverk i dag? - Nærmeste venner, familie, kontakt (form, hyppighet) Fremtidsdrøm? - Hva drømmer om, villig til å ofre for å nå drøm(mer) Kontakt, hjelp fremover? - Hva ønsker du av hjelp, fra hvem? Intervjuene ble tatt opp på bånd når informanten samtykket til slikt opptak. Disse intervjuene ble i ettertid delvis transkribert og satt opp i et intervjunotat. I intervjuer hvor informanten ikke ønsket opptak, ble intervjusamtalen grundig referert, og deretter fremstilt som intervjunotat. Etter at et intervjunotat var skrevet ut for hver enkelt informant ble notatene samlet, og analysert. Analysen tok utgangspunkt i undersøkelsenes problemstillinger, samt nye sammenhenger og problemstillinger som ble utviklet i løpet av intervjuene og arbeidet med datamaterialet. Samlet sett hadde intervjuene en varighet på nesten 30 timer, og utgjorde som samlet utskrift et 48 siders notat på om lag ord. 11

20 12

21 3 400 unge utenfor det ordinære arbeidsmarkedet i Mandal I fase 1 av prosjektet, som ble sluttført høsten 2005, jobbet vi med å dokumentere hvor mange unge voksne med bosted i Mandal som stod utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, og hvilke etater de stod registrert hos. Det er resultatene fra dette kartleggingsarbeidet som har vært brukt som grunnlag når designet for brukerundersøkelsen i fase 2 ble laget. Nedenfor blir resultatene fra dette kartleggingsarbeidet i korte hovedtrekk presentert. 3.1 Innledning Mandal kommune hadde på et noe tidligere tidspunkt anslått at ca 400 personer mellom 18 og 30 år sto utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Denne kartleggingen viste at anslaget stemte godt når en ser bort fra dem som ikke er registrert i det offentlige hjelpeapparatet. De fleste vil imidlertid stå registrert her enten i NAV Trygd, NAV Arbeid, sosialkontoret og flyktningkontoret i kommunen 10. Tabellen under gir en oversikt over de registrertes fordeling mellom etatene. Tabell 1: Antall år utenfor det ordinære arbeidsmarkedet Antall i alt Uføretrygdede per august Deltakere rehabilitering per august Overgangsstønad (uten aktivitet) per okt Sosialklienter som har mottatt økonomisk ytelse (snitt de 78 tre siste måneder) Flyktninger på introduksjonsstønad 3 Helt ledige (snitt tom august 2005) 86 Ordinære tiltaksdeltakere (snitt tom august 2005) 16 Yrkeshemmede (snitt tom august 2005) Denne redegjørelsen er basert på statistikk vi har kunne få fra etatene. I tillegg har vi brukt statistikk fra Rikstrygdeverket. Disse oversiktene inkluderer ikke gruppen av uregistrerte som lever av en eller annen form for privat underhold. 13

22 Delvis sysselsatte (snitt tom august 2005) 30 Samlet 400 Kilde: NAV Trygd, NAV Arbeid, sosialkontoret og flyktningkontoret i Mandal. Jobbskiftere er ikke med i statistikken til NAV-Arbeid. 3.2 Om de uføretrygdede år Vi vet at Agderfylkene ligger høyt på uførestatistikken på landsbasis. Antall uførepensjonister i prosent av befolkningen var på landsbasis 10,4 ved utgangen av Nedenfor illustreres hvordan de forskjellige kommunene på Agder kommer ut. Kommunene er presentert ved aldersstandardiserte tall og i rangert rekkefølge. Vi finner som forventet at Mandal kommune ligger langt ned på lista med en andel på 16,2 prosent. I 1995 var denne andelen 12,2 prosent. Det er imidlertid for personer over 30 år at overopphopningen er i Mandal. 14

23 Tabell 2: Antall uførepensjonister i prosent av befolkningen ved utgangen av Aldersstandardiserte tall. Kommuner: Bykle 6,2 Sirdal 8,8 Hele landet 10,4 Farsund 11,0 Lillesand 11,7 Kristiansand 11,9 Valle 12,8 Evje- og Hornnes 12,9 Arendal 13,0 Søgne 13,0 Åseral 13,1 Flekkefjord 13,2 Grimstad 13,4 Tvedestrand 14,0 Risør 14,2 Birkenes 14,2 Vegårdshei 14,5 Lyngdal 14,8 Songdalen 14,9 Audnedal 14,9 Hægebostad 15,2 Froland 15,4 Bygland 15,8 Kvinesdal 15,9 Mandal 16,3 Gjerstad 16,4 Vennesla 16,4 Åmli 17,3 Marnardal 17,4 Lindesnes 17,4 Iveland 17,6 Kilde: Rikstrygdeverket Trygdestatistikken viser at for gruppen år er 25 uførepensjonister registrert i Mandal. Dette utgjør 7 prosent av de unge utenfor det ordinære arbeidsmarkedet som er registrert hos etatene, jfr. tabell 1. Som andel av befolkningen ligger kvinnelige uførepensjonister i denne aldersgruppen i Mandal noe over landsgjennomsnittet, mens gruppen menn ligger noe under. Samlet sett viser trygdestatistikken at det ikke grunn til å si at det er en overopphopning av unge uførepensjonister i Mandal. 15

24 60 prosent av uførepensjonistene år er kvinner og ca 50 prosent av dem er mellom 26 og 30 år. Alle er oppført som enslige i registrene og med få unntak er de barnløse. Disse uførepensjonistene har diagnoser som tilsier alvorlige lidelser, med hovedvekt på psykisk utviklingshemmede/hjerneskadde (70 %) og de resterende fordelt på andre diagnoser. Andelen alvorlig syke eller funksjonshemmede er ikke større i Mandal enn resten av landet. Dette er altså en gruppe som det er lite å jobbe videre med i fase 2 av dette prosjektet. 3.3 Om mottakere av rehabiliteringspenger år Tallene nedenfor illustrerer ganske klart at Agder ligger høyt målt ved mottakere av rehabiliteringspenger. Det er bare Oppland (20,6), Østfold (18,9), Nord-Trøndelag (18,7) og Troms (18,7) som ligger over eller på nivå med Agder når vi ser på tallene samlet sett. Studerer vi trygdestatistikken bare for kvinner, blir bildet for Agder enda mer markert, det vil si at bare Troms og Nord-Trøndelag ligger over nivået på Agder. Ser vi videre på gruppen år finner vi at Agder skiller seg klart ut som de to fylkene med flest rehabiliteringspengemottakere, og her er avstanden noe større fra landsgjennomsnittet enn det tilfellet var for alle aldersgrupper samlet. 16

25 Tabell 3: Oversikt over rehabiliteringspengemottakere per august Gjennomsnitt for fylkene og landet, alle og gruppen år. Mottakere av rehabiliteringspengepenger Pr. tusen innbyggere Mottakere av rehabiliterings- Pr tusen innbyggere år Hele landet , ,3 Østfold , ,8 Akershus , ,5 Oslo , ,0 Hedmark , ,3 Oppland , ,2 Buskerud , ,6 Vestfold , ,6 Telemark , ,5 Aust-Agder , ,3 Vest-Agder , ,6 Rogaland , ,9 Hordaland , ,3 Sogn og Fjordane , ,7 Møre- og , ,8 Romsdal Sør- Trøndelag , ,6 Nord- Trøndelag , ,1 Nordland , ,6 Troms , ,7 Finnmark , ,5 Kilde: Rikstrygdeverket Vi vet at det er store geografiske forskjeller i bruken av rehabiliteringspenger. Gjennomsnittlig rehabiliteringspengemottakere per 1000 innbyggere er 19,9 for Aust-Agder og 18,5 for Vest-Agder. Det er også store forskjeller innen kommunene på Agder. I tabellen nedenfor finner vi Mandal midt i rekken av kommuner på med 17,2, en noe høyere andel enn landsgjennomsnittet (+1,7 prosentpoeng). 17

26 Tabell 4: Rehabiliteringspengemottakere i alt per 1000 innbyggere. Kommuner i Aust- og Vest-Agder rangert i stigende rekkefølge Kommune Valle 5,8 Bykle 6,7 Kvinesdal 8,4 Farsund 10,2 Flekkefjord 10,2 Sirdal 10,2 Audnedal 10,3 Åseral 11,3 Bygland 11,8 Søgne 13,4 Evje- og Hornnes 14,8 Hele landet 15,5 Risør 15,9 Vegårdshei 16,6 Lillesand 16,8 Hægebostad 16,9 Mandal 17,2 Lindesnes 17,8 Grimstad 18,1 Vennesla 18,2 Birkenes 19,8 Songdalen 21,1 Arendal 21,2 Åmli 21,2 Kristiansand 21,7 Marnardal 24 Lyngdal 24,7 Froland 25,5 Tvedestrand 25,8 Iveland 28,4 Gjerstad 32,6 Kilde: Rikstrygdeverket 18

27 Tabell 5: Rehabiliteringspengemottakere år per 1000 innbyggere. Kommuner i Aust- og Vest-Agder rangert i stigende rekkefølge Kommuner Hægebostad 3,4 Valle 4,6 Bykle 6,1 Åmli 6,2 Kvinesdal 6,2 Vegårdshei 6,3 Sirdal 6,4 Flekkefjord 7,4 Farsund 7,8 Froland 8,2 Hele landet 8,3 Lillesand 8,8 Mandal 10 Audnedal 10,7 Risør 10,8 Songdalen 11,1 Marnardal 11,4 Søgne 11,5 Kristiansand 12,3 Vennesla 12,8 Tvedestrand 13,1 Grimstad 13,2 Birkenes 13,9 Arendal 14,6 Åseral 15,3 Lyngdal 16,4 Lindesnes 18,2 Evje- og Hornnes 22,8 Iveland 23 Gjerstad 31 Kilde: Rikstrygdeverket. Bygland kommune er ikke med i tabell 4 på grunn av manglende data. 19

28 Ovenfor står kommunene i Aust- og Vest-Agder rangert etter mottakere av rehabiliteringspenger år per 1000 innbyggere. Mandal ligger på plass nummer 12 av alle 30 Agderkommunene og har 10 rehabiliteringspengemottakere per 1000 innbyggere år. Til sammenligning er landsgjennomsnittet 8,3, og snittet for Aust-Agder og Vest-Agder er henholdsvis 13,3 og 11,6. Mandal kommune ligger slik under snittet på Agder og ikke mye høyere enn snittet på landsbasis. 25 individer på rehabilitering i aldersgruppa år er fordelt på 12 menn (48 %) og 13 kvinner (52 %). 64 prosent er over 26 år, resten er under. Diagnosene er fordelt på hovedsaklig psykiske lidelser (ca 50 %) og muskel/skjelett (ca 35 %). Ca 75 prosent av kvinnene har barn og er enslige, mens stort sett alle menn er enslige. Vi har kunnet se av statistikken ovenfor at Agder har en stor utfordring knyttet til å få ned antall rehabiliteringsmottakere sammenlignet med landet for øvrig. Det er imidlertid store geografiske forskjeller mellom kommunene på Agder og Mandal kommune skiller seg ikke ut i negativ retning når det gjelder antallet mottakere av rehabiliteringspenger blant de unge. Det synes ikke som om unge rehabiliteringspengemottakere er særlig overrepresentert i Mandal. Men mange i denne gruppen har en svak tilknytning til arbeidslivet og bør være i fokus ikke minst hvis de også står på vent til uførepensjon. Kanskje er det særlig avgjørende å følge opp personer med barn. 3.4 Om brukere år på overgangsstønad og som ikke er i aktivitet I aldersgruppen år har vi per oktober personer i Mandal som mottar overgangstønad. Noen av dem har stønad til barnetilsyn i tillegg. Det betyr at de er under utdanning. Noen av disse 56 personene har redusert overgangstønad. Det betyr at de er delvis i arbeid. Vi står igjen med 15 personer som mottar full overgangstønad og som er uten aktivitet. Fem av disse står tilmeldt Aetat. De 10 resterende er forholdsvis ferske på overgangstønad. Åtte av dem fikk barn i 2003 eller senere. De siste 2 har barn født før 2003, men er nylig blitt enslige. Vi vet av erfaring at mottakere av overgangsstønad og som ikke er i aktivitet ofte har en svak tilknytning til arbeidslivet og derfor får problemer med å 20

29 bli reaktivisert når perioden på overgangsstønad er slutt. Denne gruppen bør være i fokus i det videre arbeidet. 3.5 Nærmere om sosialklientene år I perioden juli 2004 til og med juni 2005 var det registrert i alt 180 sosialklienter i aldersgruppen år. 55 prosent av disse var menn. 24 prosent av disse er år, 41 prosent år, mens 34 prosent er 26 til 30 år. Vi ser av tabellen under at kjønnsfordelingen er ganske lik for aldersgruppen år og år. For aldersgruppen år finner vi dobbelt så mange menn som kvinner. Tabell 4: Antall sosialklienter fordelt på kjønn og aldersgrupper, periode Alder Fra 18 til 20 Fra 18 til 20 m/barn Fra 20 til 25 Fra 20 til 25 m/barn Fra 25 til 30 Fra 25 til 30 m/ barn Kvinner Menn Samlet 44 (24 %) 1 74 (41 %) Kilde: Sosialetaten i Mandal (34 %) 28 Der er registeret 44 sosialklienter med barn av disse. Hvorvidt vi finner par med felles barn i disse tallene vet vi ikke. Når det gjelder barn er det kun registrert om klienten har barn, ikke hvem som har daglig omsorg eller eventuelt omfang av samvær. Det er i snitt 78 personer i alderen som har mottatt økonomisk ytelse fra sosialtjenesten i månedene juli, august og september. Dette tallet omfatter både de som kun mottar sosialhjelp og de som mottar supplerende sosialhjelp (det vil si at de har andre inntekter eller offentlige ytelser noe som igjen innebærer fare for dobbelttelling). Det anslås at ca 60 prosent av klientene i denne gruppen har hatt sosialhjelp som eneste inntekt. 21

30 Oversikt over tiltaksavdelingen 1. januar juni 2005 Sosialetaten har i løpet av første halvdel i 2005 registrert 10 nye brukere i tiltaksavdelingen. Fordelingen av nyregistrerte brukere i 2005 er slik: Tabell 5: Nye brukere i tiltaksavdelingen, 1. halvår 2005 Mann Kvinne Over 25 år 2 - Under 25 år 6 2 Kilde: Sosialetaten i Mandal Som vi ser er 80 prosent under 25 år Et annet trekk vi ser i gruppen under 25 år er at 7 av 8 personer er født i 85 eller senere. Det vil si at 7 av 8 brukere (88 %) er 20 år eller yngre. I 2004 så vi en trend der fordelingen av menn å kvinner var likt fordelt. Nå er vi tilbake der vi tidligere har vært der 8 av 10 brukere er menn. Tiltaksavdelingen ved sosialetaten har i første halvår 2005 som sagt registrert 10 nye brukere. I tillegg hadde de et "overheng" fra 2004 på 16 brukere. Tiltaksavdelingen har i første halvår 2005 jobbet aktivt med 26 personer. I tillegg kommer de 10 brukerne som tiltaksavdelingen har hatt jevnlig oppfølging på ute i bedrift eller hos andre. Det vil si at det har vært jobbet med 36 personer til nå i Når vi går inn å ser på de 26 brukerne tiltaksavdelingen har jobbet aktivt med i første halvdel 2005, og hvilket annet inntektsgrunnlag enn sosialhjelp denne gruppen har fått i første halvdel av 2005, får vi følgende fordeling: økonomisk selvhjulpen 10 supplerende sosialhjelp 2 (1 arbeidsinntekt, 1 praksisplass) mottar sosialhjelp 14 Ser en videre på hvilke tiltak som er opprettet første halvdel av 2005 får vi følgende fordeling: søkt attføring 5 innvilget attføring 3 (1 under behandling og 1 avslått) ordinær jobb 5 praksisplass 4 fase 1 M. I (kartlegging) 2 henvist kommunal psykiatri 2 henvist rusbehandling 2 kurs (Jobbklubb) 2 søkt uføre 1 22

31 Personer som over tid blir avhengig av sosialhjelp eller supplerende sosialhjelp er blant de aller svakeste i vårt samfunn. Det vil være interessant å sette fokus på tilgangen av svært unge sosialklienter (dem under 20 år eller der omkring). De utgjør ingen stor gruppe i antall, men alderen tatt i betraktning er det svært viktig å forebygge en langvarig sosialklienttilværelse. 3.6 Flyktninger på introduksjonsstønad år Fra Flyktningkontoret i Mandal har vi fått opplyst at 3 personer år er på introduksjonsstønad. Disse får stønad fordi de ikke er i et ordinært arbeid. De kan likevel ha noe deltidsarbeid på ettermiddagene/kveldene etter endt skolegang. Flyktninger på introduksjonsstønad er ikke trukket med i det videre arbeidet. 3.7 Nærmere om de arbeidsledige (arbeidssøkerne) år Av Aetat har vi fått en oversikt over arbeidssøkere. Disse er fordelt på gruppene: helt ledige, delvis sysselsatte, ordinære tiltaksdeltakere, andre arbeidssøkere ( jobbskiftere) og yrkeshemmede. I tillegg får vi oppgitt ytelsesstatus som kan være: attføringspenger, dagpenger, ikke dagpenger og individstønad. Kjønnsfordelingen er sannsynligvis ingen sentral variabel her, men fordelingen er vanligvis 55 % menn og 45 % kvinner, heller ikke aldersfordelingen som synes jevn for arbeidssøkerne. I tabell 1 innledningsvis i notatet har vi presentert gjennomsnittstall for hver av kategoriene: helt ledige, ordinære tiltaksdeltakere, yrkeshemmede og delvis sysselsatte basert på de 8 første månedene i Andre arbeidssøkere er ikke med. Disse er såkalte jobbskiftere, det vil si personer som melder seg til Aetat men uten å være arbeidsledig. De melder seg da som interessert i å skifte fra den jobben de står i. Slike personer vil da være med i jobbsøkende som kan foretas av Aetats systemer. Vi anser ikke sistnevnte gruppe for sentral i vårt videre arbeid. Det er iøynefallende at antall yrkeshemmede er høyere enn de helt ledige (se tabell 1). Gjennom arbeidet med et inkluderende arbeidsliv er det satt i gang 23

32 tiltak som skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv også for dem med noe redusert arbeidsevne (øke rekrutteringen av og hindre utstøting i bedriftene av dem med noe redusert arbeidsevne). I forbindelse med denne satsingen er mange individer flyttet statistisk fra hel/delvis uførepensjon eventuelt rehabilitering til attføring og fra sykepenger til attføring. Gruppen helt ledige er selvfølgelig også noe redusert som følge av den oppkonjunktur økonomien i Norge og Agder er inne i. Statistisk materiale fra Aetat viser at Mandal kommune historisk (1990- tallet) har hatt en høyere andel helt ledige av arbeidsstyrken. Mandal har ligget over snittet for Norge og Vest-Agder. Rundt 2000/2001 skjer det et skift. Mandal ligger fra dette tidspunkt under snittet for Vest-Agder og på nivå med landsgjennomsnittet. De to siste årene har andel helt ledige i Mandal falt under landsgjennomsnittet. Ser en på andel helt ledige under 30 år i Mandal og sammenligner det med snittet for landet ligger Mandal godt over landsgjennomsnittet i I 2004 begynner det og skje noe. I løpet av dette året faller andelen helt ledige under 30 år i Mandal under landsgjennomsnittet. Disse tallene underbygger vårt inntrykk at Mandal over tid har hatt en relativt høy ledighetsprosent sammenlignet med landsgjennomsnittet. I de siste årene har Mandal nærmet seg et landsgjennomsnitt, sågar havnet under siste to årene. Ingen av gruppene under Aetat som er nevnt i tabell 1 kan utelukkes i det videre arbeidet. Figur 1: Helt ledige av arbeidsstyrken (årsgjennomsnitt) : 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Norge V-Agder Mandal komm. Under 30 Mandal Under 30 Norge

33 Tabell 6: Helt ledige av arbeidsstyrken (årsgjennomsnitt) I prosent År Norge 4,3 4,7 5,4 5,5 5,2 4,7 4,2 3,3 2,4 2,6 V-Agder 4,7 4,9 5,4 6,0 5,4 4,9 4,2 3,2 2,4 2,7 Mandal 5,3 5,5 6,2 6,7 5,9 5,2 4,8 3,9 2,7 3,1 Under 30 år Kilde: SSB/Aetat Tabell 6 fortsetter: Helt ledige av arbeidsstyrken (årsgjennomsnitt) I prosent År Norge 2,7 2,7 3,2 3,9 3,9 3,6 V-Agder 3,1 3,2 3,6 4,4 3,9 3,4 Mandal 3,0 2,8 3,1 4,1 3,5 2,9 Under 30 4,8 5,3 5,3 6,9 5,8 4,4 år Kilde: SSB/Aetat 25

34 26

35 4 Hva forteller de unge oss? I denne delen av prosjektet har vi utført kvalitative dybdeintervjuer med 17 unge voksne med bosted i Mandal og som stod helt eller delvis utenfor et ordinært arbeidsmarked våren Det som kjennetegner dem alle er at de har hatt kontakt med og stått registrert hos NAV Trygd, NAV Arbeid og/eller sosialkontoret i denne perioden. Det vi ønsket å oppnå gjennom disse samtalene var å få kunnskap om hvordan disse unge opplever at de har det og hva som kjennetegner deres bakgrunn, oppvekst og liv i dag, samt deres berøring med arbeidsmarkedet og kontakt med velferdsforvaltningen. Hovedformålet med dette kapitlet er således å gjøre rede for hovedtrekkene i disse unge voksnes fortellinger. Vi ønsker å komme inn på hvordan de har det og hvilken hjelp vil de trenger fremover fra NAV og eventuelle andre (frivillige) aktører for å kunne komme i jobb. Kapitlet vil bli organisert i underkapitler. Disse er: Om informantene, Om deres liv i dag, Bakgrunn og oppvekst, Om arbeid og arbeidsmotivasjon, Kontakten med etatene og Om fremtiden. I hvert underkapittel vil informantenes fortellinger presenteres og avsluttes med våre kommentarer. 4.1 Om informantene Vårt utvalg består av 10 kvinner og 7 menn. Som nevnt ovenfor er det bare med en 19 åring, mens vi har syv 25-åringer og ni 29 åringer i utvalget. Vi får likevel med perspektiver på 19-årssituasjonen gjennom samtalene med 25- og 29 åringene. Syv av informantene er uten barn. Seks av disse er enslige og en er samboer. Ti av informantene har barn, 5 er enslige forsørgere hvorav en er mann. De aller fleste er flyttet ut fra barndomshjemmet, bare tre bor sammen med minst en av foreldrene. De står alle registrert helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet våren 2006 da undersøkelsen startet. Det og bosted i Mandal var de viktigste kriterier da informantene skulle trekkes. Ni av informantene var registrert ved NAV Arbeid, 3 ved NAV Trygd og 5 ved sosialkontoret. Tre av dem vi snakket med som stod registrert ved NAV Arbeid hadde kun vært i kontakt med dem, mens tre av dem vi snakket med har hatt kontakt med både NAV Arbeid, NAV Trygd og sosialkontoret. Resten av informantene hadde vært i kontakt med to av kontorene. Samlet sett har derfor hele utvalget erfaringer (store eller små) fra NAV Arbeid, 10 har erfaringer fra NAV Trygd, mens 7 har erfa- 27

36 ringer fra sosialkontoret. Tre av informantene har videre hatt oppfølging av PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) i oppveksten. Ti av informantene (59 %) har lav utdanning, det vil si at de har fullført grunnskole, men ikke fullført videregående skole. Fire av dem (24 %) har det vi kan kalle middels utdanning, nærmere bestemt har de fullført videregående og påbegynt (men ikke fullført/avbrutt) høyere utdanning i form av studier på HiA. Tre har høy utdanning. De har da fullført tre års høyere utdanning. Drop-out er en tendens hos informantene til sosialkontoret, men ikke et vesentlig poeng ved de andre informantene. Det som imidlertid preger utvalget er mye skifting og ulike utdanningsforsøk. Av 17 informanter er det seks med flere utdanningsforsøk på videregående skole og flere av dem inngår blant dem som ikke har papirer på en fullført utdanning på videregående. Også relasjonen til arbeidslivet er svak i utvalget (vi ser bort fra 19-åringen som vi ikke kan forvente har arbeidserfaring). Seks av informantene har lite (0-2 år) arbeidserfaring, spredt over yrkespraksis (VKI) og avgrensede arbeidsforhold, fire har mellom 2-4 års erfaring, mens seks har noe mer erfaring (over fire år). Vårt første inntrykk basert på denne innledende informasjonen er for det første at informantene kjennetegnes av kort utdanning og en svak relasjon til arbeidsmarkedet. De vi har snakket med beskriver mye skifting og avbrudd i utdanningsløp. Det kan indikere at få har hatt klare tanker om hva de ville bli, hva de er gode til og at valgene derfor kan bli litt vilkårlige og lite gjennomtenkte i forhold til evner og ikke minst egen helse. Som en av informantene sa det selv: Ikke bare papirene spriker i alle retninger også jeg 4.2 Om deres liv i dag I dette avsnittet kommer vi nærmere inn på hvordan informantene har det i dag gjennom utsagn fra informantene selv. Undertema er hvordan de oppfatter at de har det i dag, helse, boforhold, økonomi og sosial nettverk. 28

37 4.2.1 Hvordan oppfatter de at de har det? I samtalene vi hadde med informantene kom en gjerne direkte og indirekte inn på spørsmålet om hvordan de i sum synes de har det i dag. Under følger noen av disse utsagnene: Jeg synes jeg har et godt liv, trives og kan ikke se at jeg mangler noen ting Drømmer om å kunne etablere meg her i Mandal, men først må alt i boks (les: jobb og et eget sted og bo). Dernest ønsker jeg meg flere barn Det er ikke gøy å gå hjemme. Ønsker å ta studiekompetanse til høsten så får vi se hva som skjer Jeg er optimist og regner med at ting ordner seg. Trives godt i Mandal og har ingen planer om å flytte Jeg trives i Mandal, men trenger noe å gjøre. Hvem vil ha en som ikke har jobb og fast inntekt? "En har ikke lykkes når en bor hos pappa i en alder av 25 år" Til tross for at jeg trives godt ønsker jeg å flytte fra byen. Byen er for liten. Det er ikke godt om jobber i alle fall ikke for meg med [diagnose] Ønsker sterkt en jobb. Situasjonen er grei ellers Har det stort sett ok har normale problemer som vanlige folk Jeg går nesten aldri ut, går bare hjemmefra til REMA. 29

38 Jeg har ikke noen drømmer lengre, jeg har ingen mål, jeg har ingenting Det er, som vi ser, spredning i tilbakemeldingene fra informantene på dette spørsmålet. Til tross for at enkelte (nesten) har gitt opp og beskriver en svært trist tilværelse, er det et flertall av informantene som forteller at de trives i Mandal til tross for at de ikke har jobb eller har hatt jobb inntil nylig. Og flertallet har det også ganske greit. Imidlertid setter manglende jobb livet til flere av dem "på vent" på flere sentrale områder som følge av dette. Få har imidlertid planer om å flytte Helse Av alle informantene er det syv som sier at de ikke har helseplager, at de er helt friske. Årsaken til at de står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet har derfor ingen helsemessig forklaring i følge dem selv. Ti har helseplager som for noen er hovedårsak og for andre en delforklaring til at de står eller nylig har stått utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. I samtalene formidles følgende diagnoser: rygg og nakkeproblemer, kronisk lumbago, fibromyalgi, slitasje, allergi, svimmelhet, ADHD, dysleksi, psykiske lidelser, som sosial angst og depresjoner. Vi har også tilfeller av voldsutsatte, herunder mobbeoffer, og personer med atferdsavvik i utvalget. To personer har vært utsatt for ulykker. Lite av helseproblemene er, så langt vi kan se, knyttet til rusproblematikk, selv om noen få også har vært i berøring med det. Følgende ble sagt relatert til helse: Jeg blir nedbrutt psykisk av ikke å ha jobb, får sosial angst. Skjemst Ikke rus med meg selv om veien har vært kort mange ganger! Alt planlegges etter dagsformen Jeg trener mye. Det er svært viktig for meg å holde ryggen myk 30

39 Etter å ha arbeidet et par år som [håndverksyrke] fikk jeg ryggproblemer og ble sykmeldt. Det ble en periode med nye forsøk og nye sykmeldinger. For å avlaste ryggen søkte jeg jobb som [relatert håndverksyrke]. Det gikk i ett år Jeg ble utsatt for ekstrem mobbing i oppveksten. Først på videregående fikk jeg fred. Dette har ødelagt min helse fysisk og psykisk Jeg tok meg en lang Bondevik Jeg har ventet på utredning hos nevrolog i ett år. I mellomtiden får jeg verken sykle eller bile. Å jobbe er helt utelukket Nå har jeg helt vanlige problemer som normale folk, ikke slike sprø problemer som jeg hadde før og som jeg ikke kunne fortelle om til noen for ingen kunne sette seg inn i det Var jo sykmeldt i en lengre periode. Henger ikke sammen med livssituasjonen i dag Jeg var bare borte 2-3 dager, ble et sinnssykt leven og jeg mistet lærlingplassen Det er spredning i diagnosebildet. Imidlertid dukker en eller annen form for mental lidelse opp hos syv av informantene (41 %). Sammenlignet med andelen nye uførepensjonister under 40 år med primærdiagnose psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, som er hele 53,6 %, er tallet ikke uventet høyt. Imidlertid dreier det seg om sammensatte diagnoser for flere (35 %), noe som kompliserer forholdet til arbeidslivet en hel del. Både fysisk og psykisk dagsform blir styrende for all aktivitet. Det å stå utenfor det gode liv synes i seg selv å kunne forsterke spesielt psykiske problemer. Enkelte forteller at de skjemts og får sosial angst, at en føler seg som et annenrangs menneske. 31

40 Det er vanskelig å se helseproblemene på mange av våre informanter. Vi blir slått av hvor godt de tar seg ut og tilsynelatende ser de ut som hvilken som helst annen norsk åring. En håndfull sier de trener mye for å holde helsa i sjakk og et par av dem er nesten "helsefriker å regne" Boforhold De fleste av informantene bor godt. Seks beskriver sine boforhold som flotte, mens det bare er en som påpeker at husleia og standarden er lav. Under står enkelte av de utsagn som kom om boforholdene: "Jeg synes vi bor flott. Mannen min driver innen byggfag og han holder på å renovere hele bygningen" "Bor i egen bolig" "Vi fikk leid dette loftet ganske rimelig" "Vi bor i enebolig på [stedsnavn]. Skikkelig sørlandsidyll - små barn, hage, grønnsaker, kaniner, katter og gode naboer" "Jeg bor veldig godt. Har bygd huset selv. Det stod ferdig for noen måneder siden" "Jeg eier min egen enebolig så jeg bor flott. Glad for å kunne gi barna en god oppvekst tross alt" "Bor hos pappa nå" Som påpekt ovenfor er det bare tre av dem vi snakket med som fortsatt bor hjemme med begge eller en av foreldrene. Syv er enslige med/uten ansvar for barn (1-3 barn), resten bor sammen med minst en annen voksen person som kjæreste, samboer/ektefelle. 32

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Knutepunkt Sørlandet v/ Geir Møller KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lindesnesregionen (Audnedal, Marnardal, Åseral, Mandal og Lindesnes) v/ Rosanne Kristiansen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014

Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, juni 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, og Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no.

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Østre Agder v/ Tone Worren Kløcker Arendal kommune Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lister-regionen v/ Ingvild Vardheim KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg,

Utviklingen for andre halvår 2016 Skrevet av Tor Erik Nyberg, NAV VESTFOLD // AVDELING FAG OG SAMFUNN // NOTAT Utviklingen for andre halvår Skrevet av Tor Erik Nyberg, tor.erik.nyberg@nav.no, 13.3.2017. Sammendrag Færre med nedsatt arbeidsevne og arbeidsavklaringspenger

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens ordfører- og rådmannskonferanse 12. mai 2016 Fylkesmann Stein A. Ytterdahl Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 Disposisjon 1. Prosessen

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2015 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I gjennomsnitt deltok nesten 70 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav i 2014. 23 prosent av disse fikk opplæring.

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. mars 2017 Viktig for lokalt folkehelsearbeid Fokuserer på forhold som påvirker

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene

Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene Høringsnotat om nytt inntektssystem for kommunene KMD 15.01.16 Seniorrådgiver Hilde Marie Skarvang Høringsnotat om nytt inntektssystem En helhetlig gjennomgang av inntektssystemet Kostnadsnøkkelen ble

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren

Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Da jeg endelig fikk den rette saksbehandleren Fylkesmannen i Aust-Agder områdeovervåkning 2012 Fylkesmannen i Aust-Agder har i 2012 undersøkt hvordan NAV Grimstad og NAV Gjerstad arbeider med oppfølging

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2012. Sammendrag 21 489 ungdommer i OTs målgruppe. Dette er ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er i opplæring eller

Detaljer

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder

Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder Kvalitet i grunnopplæringen Strategisamling RFF Agder 25.4.2012 Halvard Berg 1 Mål for kvalitet i grunnopplæringen St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen,

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse Kristiansand

Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse Kristiansand Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse 15.01.16 - Kristiansand Ved prosessveileder Dag Petter Sødal og Jarle Bjørn Hanken, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder 1 Hva handler reformen om?

Detaljer

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal Kmunereformen Styremøte i Østre Agder 13.02.15 Ved fylkesmann Øystein Djupedal 1 Kmune Oversikt kmunereformprosessen Aust -Agder pr. 05.02.15 Vedtak utredning Utreder i samarbeid (regionråd) eller alene

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

Personbrukerundersøkelse 2016

Personbrukerundersøkelse 2016 Arbeids- og tjenesteavdelingen/analyseseksjonen Personbrukerundersøkelse 2016 Brukernes møter med NAV Personbrukerundersøkelse 2016 Endringer i datainnsamling, brukersammensetning og spørreskjema gjør

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 2017 Skrevet av Lars Sutterud, april 2017.

Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Mars 2017 Skrevet av Lars Sutterud, april 2017. jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.14 apr.14 jul.14 okt.14 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 okt.16 jan.17 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 apr.11 jul.11 okt.11 jan.12 apr.12 jul.12 okt.12 jan.13 apr.13 jul.13 okt.13 jan.1 apr.1 jul.1 okt.1 jan.15 apr.15 jul.15 okt.15 jan.16 apr.16 jul.16 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

Detaljer

Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse Sosial ulikhet i helse Ylva Lohne, Folkehelserådgiver, Folkehelseseksjonen Flerkulturelt råd, 18.10.2016 Sosial ulikhet i helse o Hva betyr sosial ulikhet i helse? o Begreper og definisjoner o Helseoversikten

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet februar 2009

Hovedtall om arbeidsmarkedet februar 2009 Arbeids- og velferdsdirektoratet Hovedtall om arbeidsmarkedet februar 2009 Tabell 1: Helt arbeidsledige, delvis ledige og ordinære tiltaksdeltakere registrert ved NAV fordelt på kjønn ved utgangen av februar

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene 3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Om tabellene. Mars 2017

Om tabellene. Mars 2017 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Januar 2017

Om tabellene. Januar 2017 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 jul.1 sep.1 ARBEIDS-

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

Presentasjon av NAV Verdiskapning Vestfold Tønsberg 29. mars Steinar Hansen NAV Vestfold

Presentasjon av NAV Verdiskapning Vestfold Tønsberg 29. mars Steinar Hansen NAV Vestfold Presentasjon av NAV Verdiskapning Vestfold Tønsberg 29. mars 2017 Steinar Hansen NAV Vestfold Agenda: Organisering, hvem er vi? NAVs formål «For å forstå fremtiden, må man kjenne historien» Strukturer

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Overgang til arbeid for NAVs brukere

Overgang til arbeid for NAVs brukere Overgang til arbeid for NAVs brukere Av: Magne Bråthen Sammendrag I høst har NAV introdusert en ny månedlig statistikk som beskriver hvordan arbeidssøkere, personer med nedsatt arbeidsevne, og tidligere

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. juni 2013 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. juni 1 Sammendrag 19 9 ungdommer er i oppfølgingstjenestens målgruppe 1/1 19 9 1 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret 1/1

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 14 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken av hasj og marihuana fram mot, har vi sett en markert

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN

INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN Disposisjon Bolig og dens betydning Boligsosialt arbeid Ny boligsosial strategi Segmenteringsmodellen

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem. Lyngdal kommunestyre Norman Udland - rådmann

Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem. Lyngdal kommunestyre Norman Udland - rådmann Status på kommunereformen på Agder Forslag til nytt inntektssystem Lyngdal kommunestyre 21.1.2016 Norman Udland - rådmann Stortingets forventninger til reformarbeidet i kommunene Ta aktivt del i reformen

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Prosjektrapport nr. 45/2001 Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Tittel: Forfattere: Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Rapport: Prosjektrapport nr.

Detaljer

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling

I starten av møtet vil det bli gitt en orientering om Parkeringsutredning for Vennesla sentrum ved representent fra Asplan Viak. Saker til behandling VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Plan- og økonomiutvalget Dato: 14.12.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT)

TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) TIDLIG IDENTIFISERING AV LIVSTRUENDE TILSTANDER (TILT) HVA ER TILT? Et system for overvåkning av pasienter som består av Et scoringsskjema En observasjonskurve Et undervisningshefte Et dagskurs Gjennomført

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK. Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, september 2014

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK. Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, september 2014 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK // NOTAT Statistikknotat Nedsatt arbeidsevne, september 2014 Skrevet av Helene Ytteborg, Helene.Ytteborg@nav.no, Johannes Sørbø, Johannes.Sorbo@nav.no

Detaljer

Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader

Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader Manglende fullføring av videregående opplæring årsaker og kostnader Torberg Falch Professor, Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medarbeider, Senter for økonomisk forskning AS Temating Steinkjer 8.12.2010

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet januar 2010

Hovedtall om arbeidsmarkedet januar 2010 Arbeids- og velferdsdirektoratet Hovedtall om arbeidsmarkedet januar 2010 Tabell 1: Helt arbeidsledige, delvis ledige og ordinære tiltaksdeltakere registrert ved NAV fordelt på kjønn ved utgangen av januar

Detaljer

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2012 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 14. desember 2012. Alle tall og beregninger

Detaljer

Om tabellene. Oktober 2016

Om tabellene. Oktober 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. September 2016

Om tabellene. September 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Nord-Trøndelag

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Nord-Trøndelag Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Nord-Trøndelag Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få

Detaljer

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper Om statistikken Innhold i rapporten alderspensjonister fordelt på delytelse. Se i Om statistikken, under relatert informasjon, for forklaring av de forskjellige delytelsene. Formål/bestiller Målgruppe

Detaljer