Mikael våkner kort til liv, men blir straks slått bevisstløs av «den ukjente skyggen» som nå også griper fatt i Lene og hviser «Du er min».

Transkript

1 «Ei Min» Filmtittel: «Ei Min» Sjanger: Skrekk Type: Kortfilm Spilletid: ca 15 min «Ei min» handler om seks ungdommer som er på nachspiel hjemme hos en av dem. Det utmerker seg straks et undertonet og ekkel oppførsel hos en av guttene. Frank putter dop i en av Mikael sin drink og er falsk mot han. Umiddelbart etter at Mikael er dopet prøver han Frank på kjæresten hans, Lene. Den neddopede gutten føler seg sinnsforvirret og kjæresten skjønner ikke hva som går av han. De andre ungdommene er uvitende om det som skjer. Mikael blir etterhvert agressiv og sender de andre hjem. Lene og Mikael går ned i underetasjen hvor Mikael legger seg i senga, mens Lene dusjer. Det er under denne perioden at Mikael blir dratt bort fra senga og tatt med ut av «den ukjente skyggen». Lene hører lydene og går ut for å finne Mikael. Ute i skogen hører hun merkelige lyder og plutselig henger Mikael ned fra et tre. Mikael våkner kort til liv, men blir straks slått bevisstløs av «den ukjente skyggen» som nå også griper fatt i Lene og hviser «Du er min»...fortsettelse lenger ned «Ei min» Personbeskrivelse av karakterene Mikael: Klesstil: Olabukse, ok skjorte, «mainstream». Jordnær gutt på 18 år, kort og mørkt hår, mørke øyne, går ofte veldig pent kledd. Til vanlig veldig forsiktig og omtenksom, ikke en aggressiv type. Real. Lene: Klesstil: Litt dristig i stilen, kort kjole. Utadvent jente på 18, blond i håret, men jordnær i oppførsel. I personlighet er hun kjent som den snille og paranoide. Litt lettskremt, liker ikke mørket og vil helst være i nærheten av andre. Klesstilen går etter komfort og omstendigheter. Frank: Klesstil: Fine klær, skjorte med åpen hals, passe jeans, dressjakke Utadvent og frekk gutt, 18 år, liker å være småfrekk og flørtete. Fin i stilen. Får han ikke ting som han vil av frivillighet, tar han det allikevel. Bærer alltid på en pilleboks med GHB (partydop). Sofie: Klesstil: «Bærta», skjørt og fin topp, Jenta som alltid spør dumme spørsmål, blond i oppførselen og styres veldig lett av gutter. Mørkt hår, veldig jålete med smykker og andre accessories. Har ikke selvkontroll, men veldig høy selvtillit. Resulterer ofte i utfall hun ikke vil skal forekomme.

2 Christer: Klesstil: «Skaterstil», trange olabukser, stor tskjorte og caps. Den mest energiske og «tilfeldige» blant gjengen. Kommer inn på dårlige tidspunkt og er veldig nysgjerrig på hva andre gjør, samtidig som han gjør sine egne ting. Sondre: Klesstil: Slaskete, joggebukse, hettegenser og lue. «Etterslengeren» i gruppa. Har ikke veldig store sosiale antenner, men følger alltid på. Har ikke egne meninger og har ikke noe spesielt forhold til noen. Felles: Alle har fargerike allværsjakker, dunjakker og/eller skalljakker når de er ute. «Ei min» Et manus av: Vilde Løkken og Teodor Wedum. Scene: 1. Stua Kjæresteparet Lene og Mikael har nach med en del venner. Alle sitter rundt stuebordet, skravler, drikker og har det gøy. Frank griper låret til Mikael, engasjert. Frank: Du! Brodern ga meg noe funky drikke her om dagen! Keen på en smak? *Smiler lurt og går til kjøkkenet* Frank er på kjøkkenet, knuser en tablett og ser nervøst tilbake til dem i stua. Lene kommer inn og skremmer han. Lene: HEI! Hva gjør du? *Overivrig og happy* Frank: Skvetter*. Jeg bare mixer litt, de her er til dere jentene. Småprat rundt bordet, Frank kommer serverende med drikke Sofie: Utrolig digg drink, Frankiebooooy. Frank kommer gående inn på stua, gir den ene drinken til Mikael. Frank: BÅNSKIII! *skåler med Mikael og smiler fornøyd* Begge heller ned drinken lett som vann. Frank setter seg ned mellom Lene og Mikael. Lene småprater med Sofie før Frank begynner å stryke henne forsiktig på armen. Hun legger merke til at Mikael er borte, men rekker ikke spørre før Frank hvisker inn i øret hennes. Frank: Hvor ble av sengedaten din a, Lene? *Hvisker emosjonelt* Lene: Eh, jeg er ikke helt sikker. *smånervøs* Hun titter seg rundt og legger merke til at Sofie også er borte fra sofaplassen sin. Lene: Du Christer, hvor ble av Sofie da? Christer: Christer ikke viteee, du vite selv? *full* Lene himler med øynene, reiser seg opp.

3 Hun presser seg ut fra sitteplassen hennes, dulter borti bordet, men alt blir stående like helt. Hun går sakte bortover gangen mot kjøkkenet, bak Mikael Scene 2. Kjøkkenet Mikael ser ned i glasset han holder i. Skeptisk og fjern i blikket. Idet armene til Lene sniker seg mellom hans, skvetter han så vannglasset går i gulvet. Lene: Oi unnskyld! Går det bra med deg eller? Hun prøver å holde rundt han, men han bare kjapper seg med å plukke opp glasset som ble gjort om til tusen biter av glass på kjøkkengulvet. Mikael: Jaja, bare sto og tenkte litt. Ingenting å bry seg om. [kremter litt] Lene: Sikker? Du virka litt fjern. Mikael: Neida, alt er bra. Han gjør sitt beste med å late som ingenting og smile, før han kysser henne og løfter henne opp på kjøkkenbenken. Lene: Mikael? Seriøst, det er folk her! [forsiktig,smilende] Han ser seg rundt Mikael: Neida, ikke her. Begge smiler og fortsetter med kosingen. Hodet til Sofie titter frem rundt dørkarmen. Sofie: Mikael, hvor er doen henn? Jeg må seriøst spy. Mikael og Lene bråstopper, men ikke lenge. Mikael: Bare rett frem mot stua og så den nærmeste døra ved trappa til høyre. Hun snur seg sjanglete mot doen, mens Mikael og Lene setter i gang igjen. Hånden hans beveger seg oppover beinet hennes. Nærmere og nærmere for hvert sekund, men stoppes rett under kjolekanten. Lene:..neei.. [små-ler] Hun prøver å skyve håndens hans vekk, men han fortsetter bare tøffere. Lene: Mikael, nei! *slapper hånda hans småhardt* Mikael bråstopper, ser forvirret ut og får et siste kyss før Lene hopper ned fra kjøkkenbenken. Hun ser litt skeptisk på Mikael. Lene: Jeg går og ser hvordan det går med Sofie. Okay? Mikael puster tungt ut, nikker og finner seg et nytt glass med vann. Alt forsvinner i en bånski, glasset blir hardt plassert på benken og han står med senket hode ned mot vasken. Frank og Christer kommer i armlenke, syngende på Britney Spears klassiker; Hit me baby one more time, i kjempehumør.

4 Frank: Kom igjen, Mikael, join refrenget nå! Frank og Christer er på vei til å brøle ut, men blir avbrutt av at Mikael splitter lenka. Mikael: Ei, ro ned litt a! [sjekker klokka] Mikael: Klokka er faen meg snart 4! Kan dere be folka skaffe seg skyss hjem innen de neste femten minuttene? Frank: Hei, ikke vær partykiller a! Se, alle har det jo drit arti! [peker mot kjøkkenkarmen] Synet er Sondre halvsovende i sofaen. Mikeal snur på hodet med et hevet øyenbryn mot Frank og Christer. Mikael: Jaha? Skaff dere skyss, og gi beskjed til resten. Føler meg ikke helt bra så har tenkt til å gå å legge meg. Lene kommer inn i rommet bak de to partyløvene. Lene: Her var det jo... liv? [spørrende] Mikael: Dem er bare deppa for at jeg har bedt dem få hjem folka. Er ikke helt i form. Lene: Aah, skal jeg gå å si ifra? Mikael nikker takknemlig men diskré. Frank og Christer møter hverandres blikk etter å ha sett Lene gå ut igjen. Christer: Nååå skjønner jeg hvorfor du vil alle skal dra, og hvorfor du ikke er «i form»! Frank bryter ut: Eller skal vi si DERE? Mikael himler med øynene mens Frank og Christer gir hverandre en high five. Frank snur seg litt som om han ser etter noen (Lene) Christer: Jeg ringer brodern jeg. Kommer du? [spør Frank] Frank: Jara, kjem. Christer går ut mot stua mens Frank står igjen. Han legger armen på skuldra til Mikeal. Frank: Er du okay eller? Du har vært litt uttafor i dag... ikke helt deg selv, om du skjønner hva jeg mener? Mikael: Jeg veit ikke. Føler meg rar og aggresiv. Jeg er helt skjelven, synet halvsvikter og når jeg lukker øynene er det som om jeg ikke er meg selv engang. Klarer ikke forklare greia, men det er noe som ikke stemmer. Frank: Du får ringe om det er noe da, så kommer jeg opp. Mikael: Joda, men Lene blir her i natt, så trengs ikke. Frank: Greit, men om det er no... [løfter hånden som om han holdt en telefon og mimer «call me»] Scene 3. Gangen mellom stue og kjøkken Han går nesten på Lene idet han er på vei mot stua.

5 Frank: Du! Ring om det er noe da, trokke Mikael er helt på topp i kveld. [snakker lavt og begynner å holde rundt henne] Lene: Jeg vet [bekymret], bare jeg kom bak han i sta så skvatt han så glasset gikk i gulvet og var helt fjern. Men ja, ringer om det er noe. Snakkes! Scene 4. Utgangsparti og soverom Hun følger folket ut døra, låser igjen og beveger seg inn på soverommet hvor Mikael ligger langflat i senga på magen med ansiktet mot den ene sideveggen. Lene blir stående i døra. Lene: Blir du liggende her eller? Ingen svar Lene: Mikael? Han løfter opp den ene armen sakte og slipper den ned igjen i senga. Lene legger seg forsiktig ned ved siden av han. Lene: Du, kan du vær så snill fortelle meg hva det er? Oppførselen din skremmer meg litt. Han snur hodet mot henne. Mikael: Har du noen gang følt at du egentlig ikke er tilstede? Altså, du er jo tilstede, men istedenfor å føle at du foreksempel henter et glass og fyller det opp med vann av fri vilje, så virker det som om at du bare står på utsiden og ser deg selv gjøre handlingen. At du bare står og ser på på en måte? Hun ser forvirret og bekymret på han inn i øynene hans uten å si noe. Mikael: Sånn har jeg følt meg ikveld! Da du kom bak meg var det som om jeg våknet fra en drøm eller noe... Jeg klarer ikke å forklare det. Nå høres jeg sikkert bare helt insane ut også! Han snur seg oppgitt på siden med ryggen mot henne. Lene prøver å snu han rundt. Lene: Pff, nå får du gi deg! Fortsett å fortell. [litt smålystig i stemmen] Han vrir skulderen vekk og blir liggende i samme stilling. Lene: Kan du fortelle etterpå da? Så går jeg og tar meg en dusj... *hint* Være med? Hun smiler spent, men ingen svar. Lene: Neiveel? Ikke sovne da, er tilbake om 10. Mikael blir liggende og stirre ned i lakenet. Scene 5. Badet Inne på badet kaster hun håndklet og går inn i dusjen. Dampen fyller opp rommet og gjør speilet heldekket. En skygge lusker rundt i huset. Ansiktet er ukjent. Den beveger seg inn på rommet der Mikael ligger, og han får plutselig, helt uvisst, et hardt slag i hodet av en «hard ukjent gjenstand». Inne på badet hører Lene et dunk fra soverommet - som om noen blir dratt bortover gulvet og videre opp trappen. Det blir helt stille og en kald trekk siger inn på badet.

6 Lene: Mikael? [titter ut av dusjen] Lene: Mikael? Scene 6. Gangen og soverommet Hun griper et håndkle og går rennende våt ut av badet, inn til soverommet. Sengen er tom og bare en rotete seng er å se. Lene: Mikael!? Scene 7. Stua, kjøkken og veranda. Hun går opp til stua, følger det kalde trekket i retning mot kjøkkenet. Verandadøra står på vidt gap. Lene: Okay, du kan gi deg nå! Det her ekke noe morsomt om du tror det! Scene 8. Underetasjen og opp igjen Nervøs går hun ned igjen, slenger på seg en topp og bukse. I gangen henter hun skoene sine og griper tak i en tilfeldig jakke og mobilen før hun små-løper opp igjen til kjøkkenet. Hun slenger på skoene og jakka, går forsiktig ut på verandaen. Lene: Mikael!? Hvor faen er du? Scene 9. Ute langs husveggen og skogen Hun skynder seg med å prøve å finne Mikael på telefonlista. Hun skjelver så mye at mobilen nesten faller ut av hendene hennes. Nervøst beveger hun seg bortover langs huset med mobilen til øret og leter etter Mikael. Hun sier ingenting. Hjertet dunker hardt. Hun hører at noe foregår inne i skogen. Ringelyden til Mikael kan svakt høres fra den mørke skogen. Hun løper i retning mot den helt til linjen plutselig blir brutt. Lene: Mikael! Hun blir stille av følelsen av at noen ser på henne. Hun ser litt kjapt rundt seg og skvetter idet hun hører en ugle. Hjertet dunker hardere enn noen gang og hun beveger seg sakte innover skogen. Følelsen av at noen er bak henne griper tak i tankene, hun snur seg brått- ingen der. En lyd av et tau som strammer seg får henne til å snu seg igjen. Med en brå bevegelse snur hun seg og ser dermed rett inn i øyne til Mikael som henger opp ned fra et tre med bind for munnen. Hun skvetter unna med et hest halvgråtent hyl. Så fort hun registrer at det er Mikael og at han fortsatt er levende, løsner hun bindet for munnen, forskrekket. Lene: Hva faen? Hun er helt skrekkslagen og på gråten. Med det samme Lene får løsnet båndet sier Mikael noe svakt med intense øyene. Mikael: Bak deeg!

7 Lene: Hva? Hun prøver å forstå, hører lyden av kvister som brekker bak seg og ser forsiktig ned for å bruke sidesynet. BOOM! Mikael blir slått hardt igjen og blir hengende helt bevistløs. Før Lene rekker å snu seg får hun en hard og agressiv hånd foran munnen. Ingen ser hvem det er. Den ukjente hvisker henne ekkelt i øret. (Det er Frank som står bak henne) Ukjente/Frank: Du er miiiiin