PIO-SENTERET FØLGEEVALUERING AV FORSØK MED PERSONLIG OMBUD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PIO-SENTERET FØLGEEVALUERING AV FORSØK MED PERSONLIG OMBUD 2011-2012"

Transkript

1 Beregnet til PIO-senteret Dokument type Sluttrapport Dato Januar 2013 PIO-SENTERET FØLGEEVALUERING AV FORSØK MED PERSONLIG OMBUD

2 Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T F ii

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag Kort om forsøket Resultater og virkninger av forsøket Veien videre på vei mot en norsk modell for personlige ombud 4 2. Innledning Innledende om forsøket Erfaringer fra Sverige Evalueringens formål og metoder 8 3. Resultater og virkninger av forsøket Ønskede resultater og virkninger på individ- og systemnivå Målgruppen for forsøket hvem har fått hjelp? Hva slags hjelp har målgruppen fått? Perspektiver fra klienter, pårørende og samarbeidspartnere Utdypende om resultater og virkninger et utvalg klienthistorier Samfunnsøkonomiske betraktninger En vurdering av måloppnåelse Sentrale innsatser i forsøket Dialog, samtale og relasjonsbygging Møtevirksomhet og brobygging Fleksibilitet og uavhengighet Konkluderende betraktninger Veien videre på vei mot en norsk modell for personlige ombud Avsluttende innspill til videre arbeid Referanseliste 30 VEDLEGG Vedlegg 1 Resultatkjede en skjematisk oversikt over prosjektet iii

4 1. SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting (Rambøll) gir i dette kapittelet et kort sammendrag av hovedpunkter i rapporten. Rapporten presenterer funn fra følgeevalueringen av forsøk med Personlig ombud. Evalueringen er gjennomført i perioden fra januar 2011 til desember 2012 på oppdrag for PIO-senteret. 1.1 Kort om forsøket Pårørende i Oslos (PIO) - ressurssenter for psykisk helse (PIO-senteret) er et partnerskap mellom Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Oslo og Oslo kommune, som åpnet i september PIO-senteret som drives av LPP Oslo, baserer seg på pårørendes erfaringer og arbeider for å bedre forholdene for psykisk syke og deres pårørende i Oslo. Senteret erfarte tidlig at mange psykisk syke ikke får den hjelpen de selv mener de trenger og at pårørende derfor ofte får rollen som omsorgsarbeidere og pådrivere. Selv om det er vedtatt at behandlings- og tjenesteapparatet skal samarbeide med pårørende til psykisk syke, så er dette langt fra innarbeidet i Oslo. Pårørende opptrer mange ganger som koordinator og talsperson for den syke. Undersøkelser foretatt av blant annet Riksrevisjonen i 2008 viser også at tjenestetilbudet til psykisk syke har vært variabelt og til dels mangelfullt 1. Dette var bakgrunnen for at PIO-senteret etablerte et forsøk med personlig ombud i 2010, inspirert av de gode erfaringene i Sverige. Gjennom ordningen med personlig ombud ønsket senteret å bidra til å avlaste pårørende og til å styrke brukerens innflytelse over behandling og tjenester. I Stortingsmelding nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet ble det slått fast at brukermedvirkning er et overordnet mål innen helse og sosialtjenester. Brukermedvirkning har vært vektlagt i statlige føringer som opptrappingsplanen for psykisk helse 2 og nå i samhandlingsreformen som en viktig del av regjeringens gjeldende helsepolitikk 3. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som innebærer at den som benytter seg av et tjenestetilbud skal medvirke i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til en hver tid måtte være tilgjengelig. I samhandlingsreformen er det spesifisert at økt brukerinnflytelse skal bidra til bedre kvalitet på tjenestene og økt opplevelse av mestring hos den enkelte. Det er i denne konteksten personlig ombudsordning har sin betydning: Personlig ombud retter seg mot de som trenger en uavhengig støtteperson ved sin side for å sikre brukerinnflytelse på individnivå i møte med det offentlige hjelpeapparatet Formål, målgruppe og organisering Formålet med forsøket på systemnivå har vært å etablere en fast personlig ombudsordning i Oslo, som er uavhengig av tjenestene, og som gir hjelp med utgangspunkt i klientenes ønsker og behov. På individnivå har formålet vært å bidra til at personer med psykiske helseproblemer får en bedre livssituasjon. Målgruppen for forsøket har derfor vært personer med psykiske helseproblemer, og har vært nærmere definert som: «Personer over 18 år med psykiske funksjonsnedsettelser som gjør at han eller hun har vesentlige vanskeligheter med å utføre aktiviteter på viktige livsområder, og som ønsker hjelp fra PO» Prioriterte personer er personer som er isolerte, som bor sammen med pårørende eller der pårørende har store omsorgsoppgaver, som ikke ønsker kontakt med tjenesteapparatet eller som ikke klarer å nyttiggjøre seg hjelp fra tjenestene, samt personer med tvangsinnleggelsesproblematikk. Organisatorisk er det valgt en uavhengig modell, der ordningen er underlagt PIO-senteret. PIOsenteret fungerer som administrator, arbeidsgiver og støtteapparat for ombudene. Det er ansatt to personlige ombud som for tiden har oppfølging av 46 klienter. Referansegruppen for forsøket har hatt en viktig rolle, og har som mandat å være en rådgivende gruppe for PIO-senteret i forhold til å utvikle en fast personlig ombudsordning i Oslo. Referansegruppen består av representanter for Sagene bydel, WSO, Helseetaten i Oslo kommune, LPP Oslo, Fontenehuset i Oslo, Helse- og sosialombudet, OUS Senter for psykisk helse, samt NAV arbeid og psykisk helse Oslo. 1 Se blant annet Riksrevisjonens Dokument nr. 3:5 ( ) og Dokument nr. 3:7 ( ) 2 Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) 3 Stortingsmelding nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen 1

5 1.1.2 Mål for forsøket Det er videre etablert et sett med mål for forsøket, som er ment å bidra til å realisere ovennevnte formål. Sammenhengen mellom mål og formål er illustrert i resultatkjeden som er vedlagt denne rapporten. På et systemnivå har viktige mål vært å sikre eierskap blant tjenester og politikere i både Oslo kommune og bydelene. På individnivå har forsøket satt som mål å bidra til at: Klientene får den hjelpen de ønsker Klientene får en bedre livssituasjon Klientene får økt innflytelse over hjelp og tjenester Samhandlingen mellom tjenestene blir bedre Systemsvikt avdekkes og forhindres Evalueringen viser at innsatser i forsøket har vært egnet og rettet mot å realisere disse målene. Evalueringen viser også at klientene som har fått oppfølging av personlige ombud, i større grad har fått realisert målene som er spesifisert. De har fått økt tilgang på den hjelpen de ønsker, de har fått en bedre livssituasjon og økt innflytelse. Det vurderes også å ha vært en økning i samhandling og koordinering av tjenestene rundt den enkelte klient. Gjennom å sikre klientene tilgang på tjenester og tiltak som de ønsker, og i mange tilfeller har krav på, har ordningen også bidratt til å forhindre at systemet svikter klientene. 1.2 Resultater og virkninger av forsøket Per 1. desember 2012 fremgår det at det totalt er blitt arbeidet aktivt med 85 klienter. Av disse arbeides det fortsatt aktivt med 46 klienter, mens 9 er kategorisert som hvilende og 30 er blitt avsluttet 4. De som kategoriseres som hvilende er stort sett relasjoner der de fleste oppdrag er fullført, og der oppfølgingen er i en avslutningsfase. Når det gjelder de klienter som er avsluttet, fremgår det at det i de fleste tilfeller (19 av 30 klienter) skyldes at klientene har fått fullført sine oppdrag. For øvrige skyldes det avbrutt kontakt, flytting utenbys, soning eller naturlige årsaker. Klientene som har fått oppfølging av personlige ombud, har fått hjelp til å ta tak i eller løse en rekke ulike oppdrag. Det er registrert totalt 266 hovedoppdrag, hvilket gir om lag 3 hovedoppdrag i snitt per klient. Det fremgår at hjelp til å mestre eget liv, og hjelp til å få tilgang på eller beholde tilgang på en tjeneste eller tiltak, er særlige viktige resultater av innsatsene til personlige ombud. Dette gjenspeiles i de hovedoppdragene som er registrert, De mest gjennomgående hovedoppdragene handler om hjelp til selvhjelp, samtale og støtte, økonomi, behandling, bolig, praktiske oppgaver, fritid og aktivitet, utdanning, arbeid og gjeld. Andre hovedoppdrag handler om fastlege, psykisk helsetjenester, fysisk helse, støttekontakt, tvang, IP, barnevern, omsorgsnivå og rus. Samtidig skal det presiseres at hvert hovedoppdrag også består av en rekke mer konkrete underoppdrag. For eksempel vil det i forbindelse med hjelp til å utbedre en boligsituasjon være nødvendig med en rekke tiltak, knyttet blant annet til hjelp til å formulere søknader til diverse offentlige støtteordninger, hjelp til å få oversikt over muligheter på markedet og hjelp til å inngå kontrakt med eventuelle utleiere. Det fremgår at klientene har fått hjelp til å få på plass den støtten de ønsker, og at dette har vært av stor betydning for den enkeltes livssituasjon. Ombudene fyller en viktig rolle i relasjonen til klientene som samtalepartner, motivator og støtteperson. I tillegg har arbeidet ført til at flere klienter har fått tilgang på aktiviteter og nettverk som øker klientenes muligheter til å leve et fullverdig liv. Gjennom å være med klientene i møter med tjenesteapparatet og andre aktører, har klientene fått styrket sine muligheter til å få uttrykt sine behov og ønsker. Klienter oppgir at de blir møtt på en annen måte når de har med seg sine ombud, og at det gir trygghet å ha en person som «står på deres side». Ombudene har vært pådrivere for å få på plass tjenester, tiltak og tilbud som klientene har behov for, og har gjennom dette bidratt til bedre samhandling mellom tjenestene. Å basere hjelpen på klientenes behov, eller å brukerorientere hjelpen, vurderes som en nyttig måte å stimulere til samhandling til beste for klienten. Intervjuer viser at pårørende opplever den koordinerende rollen til ombudene som svært viktig, og vurderer at de her fyller en rolle som det offentlige apparatet ikke har maktet å fylle. Behovet for personlige ombud re- 4 I tillegg til de 85 som er registrert som klienter, har det vært mange henvendelser fra og møter med personer der det på daværende tidspunkt av ulike grunner ikke har vært aktuelt med et personlig ombud. 2

6 flekterer i seg selv at det offentlige hjelpeapparatet har en utfordring med å nå enkelte brukergrupper og å gi dem den hjelpen de trenger. Personlige ombud har gjennom oppsøkende virksomhet overfor både klienter og tjenestene bidratt til at det offentlige hjelpeapparatet makter å oppfylle sine plikter og forpliktelser til brukergruppen Samfunnsøkonomiske betraktninger Da ordningen kun har vært i drift i om lag to år, er det vanskelig å dokumentere de langsiktige samfunnsøkonomiske virkningene av POenes innsats. Funn fra vår undersøkelse viser tendenser til at: Klientene får riktigere bistand, både medisinsk og mtp trygdeytelser POene har bidradd til å motivere og legge til rette for økt jobbdeltakelse og utdanning POene har overtatt rollen som pådriver overfor offentlig tjenesteapparat fra pårørende som tidligere brukte mye tid og ressurser på dette Representanter for øvrige offentlige tjenester oppgir at man i større grad oppnår samarbeid og gode løsninger rundt en klient etter at PO har kommet inn i bildet, noe som både reduserer saksbehandlingstid, men også gir riktigere ytelser til klienten I flere tilfeller har ressursbruken rundt den enkelte klient økt som følge av POenes innsats På kort sikt kan dette øke kostnadene brukt på klienten, men da fordi klientene, etter de personlige ombudenes inntreden, får de tjenester de i utgangspunktet har rett på Ved økt grad av tidlig innsats, vil sannsynligvis ressursbruken på lang sikt reduseres betraktelig slik man har sett i Sverige, der den årlige besparelsen for hver klient er beregnet til svenske kroner Utover de rent økonomiske aspektene, der samfunnet bruker færre ressurser på en bedre måte for å følge opp den enkelte, er kanskje den viktigste gevinsten den menneskelige. Graden av økt livskvalitet som klientene uttrykker etter å ha fått PO er vanskelig å verdsette i kroner og øre, men må allikevel tillegges betydelig vekt også i det samfunnsøkonomiske perspektivet Vurdering av måloppnåelse I tabellen under illustreres sammenhengen mellom hva som vurderes å være oppnådd, og hvordan dette er oppnådd gjennom de personlige ombudenes innsats. Tabell 1.1: Oversikt over hva som er oppnådd på individnivå og hvordan Hva er oppnådd? Klientene har fått økt tilgang på den hjelpen de ønsker Klientene har fått en bedre livssituasjon Klientene har fått økt innflytelse over eget liv og tjenester som de mottar Samhandlingen mellom involverte tjenester er styrket Hvordan er dette oppnådd? Klientene har fått styrket sine muligheter for å sette ord på og formidle egne ønsker og behov PO har ved behov fungert som klientenes talspersoner i møte med det offentlige tjenesteapparatet Klientene har i større grad fått tilgang på andre tilbud som for eksempel utdanning og aktivitet Klientene har fått styrket egne muligheter og ressurser til å ta tak i saker og utfordringer som de selv opplever som viktig Gjennom å få tilgang på nødvendige tjenester og tilbud har klientene fått den hjelpen de trenger Samtale og dialog med PO bidrar til å gi klientene en mer meningsfull hverdag Klientene har i større grad fått tilgang på andre tilbud som for eksempel utdanning og aktivitet Klientene har fått styrket sine muligheter for å sette ord på og formidle egne ønsker og behov PO har ved behov fungert som klientenes talspersoner i møte med det offentlige tjenesteapparatet Klientene har fått styrket sine muligheter for å sette ord på og formidle egne ønsker og behov PO har ved behov fungert som klientenes talspersoner i møte med det offentlige tjenesteapparatet 3

7 Sannsynligheten for at systemet svikter klientene er redusert PO har fungert som en koordinator i dialog og kommunikasjon mellom ulike tjenester Gjennom å få tilgang på nødvendige tjenester og tilbud har klientene fått den hjelpen de trenger PO har ved behov fungert som klientenes talspersoner i møte med det offentlige tjenesteapparatet PO har fungert som en koordinator i dialog og kommunikasjon mellom ulike tjenester Klientene har fått økt informasjon og kunnskap om egne behov og rettigheter Tabellen viser at målene på individnivå i stor grad vurderes å være realisert, og at de ulike målene til dels henger sammen med hverandre. Med dette menes at man ved å realisere et mål kan bidra til å realisere et annet. 1.3 Veien videre på vei mot en norsk modell for personlige ombud Uavhengighet fra tjenesteapparatet vurderes av involverte i prosjektet å være en forutsetning for å få innpass hos flere av klientene, da disse vurderes å ha et problematisk forhold til det offentlige hjelpeapparatet. Dette er også blitt bekreftet gjennom intervjuer med enkelte klienter, som oppgir at de ikke er interessert i å være i kontakt med systemet. De forteller at de har hatt negative erfaringer med ulike tjenester tidligere, og at de ikke har fått den hjelpen de trenger gjennom det ordinære tjenesteapparatet. Et annet særtrekk ved PO ordningen i Norge, er på mange måter gitt av den organisatoriske tilknytningen til en brukerorganisasjon. Dette dreier seg om et nært samarbeid med pårørende, og det fremgår at flere av klientene er kommet i kontakt med PO-ordningen gjennom pårørende. Innholdet i modellen, forstås dermed å henge tett sammen med hvordan modellen er organisert Innhold i modellen Følgende har vært særlig sentrale elementer i rollen som personlig ombud: Samtale, dialog og relasjonsbygging Møtevirksomhet og brobygging Fleksibilitet og uavhengighet Samtale, dialog og relasjonsbygging har vært et viktig element i å etablere et tillitsbasert forhold til klientene, slik at man får kartlagt klientenes faktiske opplevde utfordringer, ønsker og behov. Dette danner altså utgangspunktet for den videre bistanden fra personlige ombud. Dette vurderes å ha gitt en trygghet som det er bygget videre på gjennom at personlige ombud har vært med klientene i møter med offentlige tjenester. Dette har styrket klientenes muligheter til å få fremmet sine behov i møtet med det offentlige hjelpeapparatet, slik at tjenestene i større grad er blitt tilpasset klientenes behov. De personlige ombuds fleksibilitet og uavhengighet av tjenestene, vurderes som en grunnleggende forutsetning for arbeidet Organisering av modellen Ordningen har vært organisert i en brukerorganisasjon, og dette vurderes som nevnt å gi ombudene en uavhengighet som verdsettes av ombudene, klientene og samarbeidspartnere. Ombudene har fått etablert en kontakt og en relasjon til personer som av ulike årsaker ikke er eller ønsker å være i kontakt med det ordinære tjenesteapparatet. En annen viktig del av modellen, har vært etableringen av en referansegruppe som gjennom sin rådgivende funksjon har bidratt til utvikling av prosjektet underveis og til en kritisk og konstruktiv refleksjon rundt personlig ombudsrollen i en norsk virkelighet. Det vurderes som sentralt at referansegruppen har bestått av sentrale aktører med påvirkningskraft innen det lokale psykisk helsefeltet. I en fremtidig norsk personlig ombudsordning tenker man seg at referansegruppen får en mer forpliktende rolle som representanter for tjenestenivået og brukerorganisasjoner på systemnivå. To bydeler er fra og med 2013 involvert i et samarbeid om personlig ombudsprosjektet, der de bidrar med finansiering, og får mulighet til å delta i referansegruppen og henvise klienter. På sikt ser man for seg at flere bydeler inviteres inn i prosjektet som samarbeidspartnere. 4

8 2. INNLEDNING Rambøll Management Consulting (Rambøll) presenterer herved sluttrapport for følgeevalueringen av forsøk med Personlig ombud. Evalueringen er gjennomført i perioden januar 2011-desember 2012 på oppdrag for PIO-senteret. Evalueringen er gjennomført som et samarbeid mellom Rambøll og PIO-senteret, der ansatte i forsøket har hatt ansvar for deler av datainnsamlingen. Rambøll står likevel alene ansvarlig for de funn som presenteres i rapporten, og takker ledere og ansatte ved PIO-senteret for godt samarbeid underveis i evalueringen. 2.1 Innledende om forsøket Forsøket ble etablert i 2010 på bakgrunn av at mange psykisk syke ikke får den hjelpen de selv mener de trenger og at pårørende derfor blir omsorgsarbeidere. Selv om det er vedtatt at behandlings- og tjenesteapparatet skal samarbeide med pårørende til psykisk syke, så er dette langt fra innarbeidet i Oslo. Pårørende får ofte rollen som koordinator og talsperson for den syke. Undersøkelser foretatt av blant annet Riksrevisjonen understøtter dette, og viser at tjenestetilbudet til psykisk syke har vært variabelt og til dels mangelfullt 5. I Stortingsmelding nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet ble det slått fast at brukermedvirkning er et overordnet mål innen helse og sosialtjenester. Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) utfordret også tradisjonell tenking og organisering av psykisk helsetjenester gjennom å vektlegge brukerperspektivet. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet som innebærer at den som benytter seg av et tjenestetilbud skal medvirke i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til en hver tid måtte være tilgjengelig. Brukermedvirkning er også en viktig del av regjeringens gjeldende politikk i samhandlingsreformen. Samhandlingsreformens mål er å sikre en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet: Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. 6 Regjeringens viktigste strategier for å nå målet er: Satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid, samt habilitering og rehabilitering, som skal gi økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten Økt brukerinnflytelse som skal bidra til bedre kvalitet på tjenestene og økt opplevelse av mestring hos den enkelte Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp skal gi mer helhetlige og koordinerte tjenester til brukere og pasienter En større del av helsetjenestene skal ytes i kommunene, forutsatt at kvaliteten er like god eller bedre og at det er kostnadseffektivt. Dette skal gi dempet vekst i bruk av spesialisthelsetjenester Reformen legger således opp til et langt sterkere fokus på lokalbaserte tiltak, forebygging, tidlig intervensjon, lavterskeltilbud og pasientens/brukerens mestring av eget liv. Dette er områder der frivillig sektor, og aktører som PIO-senteret, kan være en viktig støttespiller og samarbeidspartner til både kommunale og statlige tjenester. Brukerorganisasjonene spiller en viktig rolle i å medvirke i utforming av tjenestetilbudet og bidra til å styrke egenmestring, nettverk, møteplasser og brukerstyrte aktiviteter 7. Brukermedvirkning som rettighet fremheves også i nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Formål og målgruppe Formålet med forsøket på systemnivå har vært å etablere en fast personlig ombudsordning i Oslo, som er uavhengig av tjenesteapparatet, og som gir hjelp på grunnlag av klientenes ønsker 5 Se blant annet Riksrevisjonens Dokument nr. 3:5 ( ) og Dokument nr. 3:7 ( ) 6 7 St. meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle 8 Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse

9 og behov. På individnivå har formålet vært å bidra til at personer med psykiske helseproblemer får en bedre livssituasjon. Målgruppen for forsøket har derfor vært personer med psykiske helseproblemer, og har vært nærmere definert som: «Personer over 18 år med psykiske funksjonsnedsettelser som gjør at han eller hun har vesentlige vanskeligheter med å utføre aktiviteter på viktige livsområder, og som ønsker hjelp fra PO» Prioriterte personer er personer som er isolerte, som bor sammen med pårørende eller der pårørende har store omsorgsoppgaver, som ikke ønsker kontakt med tjenester eller som ikke klarer å nyttiggjøre seg hjelp fra tjenestene, samt personer med tvangsinnleggelsesproblematikk Organisering av forsøket Organisatorisk er det valgt en uavhengig modell av personlig ombud der ordningen er underlagt PIO-senteret. PIO-senteret fungerer som administrator, arbeidsgiver og støtteapparat for ombudene. Det er ansatt to personlige ombud som for tiden har oppfølging av 46 klienter. Referansegruppen for forsøket har en viktig rolle, og har som mandat å være en rådgivende gruppe for PIO-senteret i forhold til å utvikle en fast personlig ombudsordning i Oslo. Referansegruppen skal gjennom sin rådgivende funksjon bidra til utviklingen av prosjektet underveis og til en kritisk og konstruktiv refleksjon rundt personlig ombudsrollen i en norsk virkelighet. Referansegruppen består av representanter for Sagene bydel, WSO, Helseetaten i Oslo kommune, LPP Oslo, Fontenehuset i Oslo, Helse- og sosialombudet, OUS Senter for psykisk helse, samt NAV arbeid og psykisk helse Oslo Mål for forsøket Det er videre etablert et sett med mål for forsøket, som er ment å bidra til å realisere ovennevnte formål. På et systemnivå har viktige mål vært å sikre eierskap blant tjenester og politikere i både Oslo kommune og bydelene. På individnivå har forsøket satt som mål å bidra til at: Klientene får den hjelpen de ønsker Klientene får en bedre livssituasjon Klientene får økt innflytelse over hjelp og tjenester Samhandlingen mellom tjenestene blir bedre Systemsvikt avdekkes og forhindres Sammenhengen mellom mål og formål er illustrert i resultatkjeden som er vedlagt denne rapporten. Resultatkjeden utgjør også en skjematisk oversikt over hvilke innsatser som er ment å realisere de ulike målene som er nedsatt Status i forsøket Forsøket og følgeevalueringen har altså pågått i to år, siden årsskiftet Året 2011 kan derfor forstås som en oppstartsperiode, der forsøket ble utviklet og arbeidsmodellen ble prøvd ut. Formålet med evalueringen av denne perioden, var å dokumentere viktige erfaringer samt foreløpige resultater av innsatsen. Den forrige evalueringsrapporten fra 2011 dokumenterer at oppstartsperioden var vellykket. For det første kommer det frem at det tidlig ble bekreftet et behov for en personlig ombudsordning i Oslo. Dette behovet manifesterte seg gjennom stor pågang fra både potensielle klienter og fra pårørende. Personer med ulike grader og former for psykiske helseproblemer har ulike grader og former for behov, og det er derfor nødvendig med en fleksibel tilnærming som i begrenset grad tilbys av det ordinære tjenesteapparatet. Forsøket synliggjorde derfor et udekket hjelpebehov blant personer med psykiske helseproblemer i Oslo, og det ble tydelig at personlige ombud kunne spille en rolle i at psykisk syke fikk den hjelpen de hadde behov for. For det andre ble det etablert en arbeidsmodell som både var basert på erfaringer og retningslinjer fra Sverige, og som ivaretok hensyn til den norske og til storbykonteksten. Den uavhengige rollen, der man er uavhengig av det offentlige tjenestesystemet, ble vurdert som et særlig viktig premiss for arbeidet. For det tredje viste den første evalueringsrapporten at forsøket i stor grad hadde lykkes med å 6

10 etablere tillitsbaserte relasjoner til klientene, og at de personlige ombudene hadde påbegynt arbeidet med å realisere oppdrag i samarbeid med og på vegne av klientene. Denne rapporten viser at det har vært en utvikling i forsøket, særlig med hensyn til at utenforstående, som representanter for offentlige tjenester har fått en økt forståelse for personlige ombuds rolle og innsats. Det har vært et langvarig samarbeid med Bydel Sagene, mens det også har pågått en dialog med bydel Gamle Oslo om å utvide ordningen, og sistnevnte bydel har nå vedtatt politisk å inngå et samarbeid med personlig ombud-ordningen fra I dette inngår planer om å utvide ordningen med flere ombud. Evalueringen viser at nær samtlige som er intervjuet både interne og eksterne aktører oppgir at det er behov for å utvide ordningen, og at det er flere i Oslo som har behov for denne typen bistand. Personlige ombud vurderes som et nyttig og verdifullt bidrag for klientene, pårørende og involverte tjenester. 2.2 Erfaringer fra Sverige Personlig ombud er en svensk modell som ble etablert i forbindelse med den svenske psykiatrireformen. Utgangspunktet er den svenske psykiatriutredningen slutbetänkande Välfärd och Valfrihet (SOU 1992:73) som uttalte at alvorlig psykisk syke trengte støtte, omsorg og hjelp fra en rekke ulike organer for å kunne leve et bra og selvstendig liv ute i samfunnet, og til dette trengtes en samordnende funksjon, nemlig et personlig ombud. Utredningen foreslo at alle alvorlig og langvarige psykisk syke skulle få rett til et personlig ombud, og det ble i 1995 startet et forsøksprosjekt med personlig ombud i 10 kommuner. Det internasjonale forbildet til modellen er case manager fra USA og England, som dreier seg om å skreddersy hjelpen og støtten etter klientens behov, for at personer lettere skal håndtere sin funksjonsnedsettelse. Det unike med den svenske modellen er at personlig ombud jobber på oppdrag fra klienten, klienten er oppdragsgiver. Personlig ombud skal støtte sine klienter slik at de selv kan ta tak i sin egen situasjon, samt stille krav til myndigheter gjennom å melde fra om systemfeil og brister til egen ledergruppe der representanter fra ulike offentlige virksomheter skal sitte. I mai 2000 besluttet den svenske regjering å gi statsbidrag til kommuner for å etablere permanente personlig ombudsordninger, og i 2005 ble det laget en evalueringsrapport som viste en positiv utvikling i ombudets arbeid virksomheten var samfunnsøkonomisk lønnsom, klientenes psykososiale situasjon var bedret, antall innleggelser hadde gått ned og klientene hadde blitt styrket. Resultatet etter 10 år med personlig ombud i Sverige er at 250 av landets 290 kommuner har en slik ordning, og staten velger å øke støtten til ordningen ytterligere. I Sverige regner man ca 1 ombud: innbygger. Et ombud har fra klienter og gjennomsnittlig oppfølgingstid er ett år Om arbeidsmodellen Det fremgår at et personlig ombud har et tredelt oppdrag. For det første skal personlig ombud bistå og støtte personer som har en nedsatt funksjonsevne grunnet psykisk lidelse og som ikke får sine behov ivaretatt. For det andre skal ombudet samarbeide med alle berørte offentlige instanser i arbeidet med klienten. Det innebærer å se til at de ulike instansene tar det ansvaret de har for klienten, at tiltak igangsettes og samordnes på en slik måte at klientens behov blir ivaretatt. For det tredje skal ombudene melde inn systemfeil i det offentlige hjelpeapparatet som de opplever i arbeidet med klienter til PIO-senteret i prosjektperioden. Viktige prinsipper for personlig ombud er følgende: Klienten er oppdragsgiver og styrer prosessen Det er ombudet som velges av klienten, ikke omvendt Arbeidet utgår fra den enkeltes behov og ønsker, ikke fra noe behandlingsperspektiv Ombudet skal fokusere på det friske og se muligheter, ikke symptom, problem og begrensninger Man arbeider ut ifra opplevde behov, ikke fra diagnoser eller sykdomsbilde I blant beskrives ombudet som en veiviser, klientens advokat, eller en forhandler som skal bidra til at ressursene imøtekommer klientens behov. Et sentralt element er at personlig ombud har en frittstående og uavhengig rolle. Erfaringer fra Sverige har vist at det kan øke deres mulighet i å oppnå en allianse med psykisk syke mennesker og ha troverdighet i forhold til å ivareta klientens interesser. Den frittstående rollen gir også større mulighet for å finne mer ukonvensjonelle løsninger i forhold til klientens ønsker enn det som er vanlig innenfor de vanlige offentlige rammene. Ombudet har en rolle som kan minne om andre etablerte ordninger som koordinator, 7

11 kontaktperson etc, men arbeidsmåten og rollen gjør at ordningen skiller seg helt ut fra disse. Personlig ombud kan kontaktes gjennom PIO-senteret pr. telefon, e-post eller direkte oppmøte. Andre som pårørende, behandlingsapparat eller andre instanser, kan også ta kontakt på vegne av klienten. Personlig ombud vil også dra ut til lavterskeltilbud f. eksempel aktivitetshus og - sentre i Oslo. Etter at klienten eller andre nær klienten har meldt et behov vil det personlig ombud avtale tid og sted for et første møte. Arbeidet videre vil ta utgangspunkt i modell og metode fra Sverige med individuelle tilpasninger. I Sverige er det vanlig at personlig ombud jobber ut ifra en modell som har følgende 3 hovedfaser: En innledningsfase der man skaper kontakt og bygger tillit En arbeidsfase der man kartlegger behov, lager en handlingsplan og sørger for at en rekke ting blir utført En avslutningsfase der man vurderer det man har gjort og ser hvordan klienten kan gå videre med støtte i andre nettverk, ikke minst de personlige nettverkene Et personlig ombud har taushetsplikt overfor sine klienter. Et personlig ombud fører ikke journal eller lager rapporter om klienten annet enn for sin egen del. All informasjon om klienten skal makuleres når kontakten opphører. Det skal utvikles et kvantitativt rapporterings/dokumentasjonssystem som ombudene kan bruke i prosjektperioden, som skal si noe om statistikk, hva man ønsket hjelp til og hva som ble gjort. 2.3 Evalueringens formål og metoder Evalueringen har hatt som formål å måle om de arbeidsmetoder og de særtrekk som kjennetegner et personlig ombud bidrar til å nå målsettingene som er satt for prosjektet. Evalueringen har derfor hatt et overordnet fokus på resultater av prosjektet, både på individ- og systemnivå. Samtidig har evalueringen undersøkt hvordan rollen som personlig ombud er blitt utformet, tilpasset og praktisert i norsk kontekst. Rambøll har lagt til grunn en metodisk tilnærming som innebærer innhenting av data fra flere datakilder. Dette bidrar til å styrke reliabiliteten til dataene som innhentes, og til evalueringen i sin helhet, da de ulike datakildene benyttes til å kvalitetssikre hverandre. Det er lagt til grunn en hovedsakelig kvalitativ metodisk tilnærming for oppdragsløsningen, da dette ble vurdert som hensiktsmessig gitt evalueringens problemstillinger og omfang. I 2012 er det i tillegg foretatt vurderinger av samfunnsøkonomiske virkninger av forsøket og arbeidsmodellen. Denne rapporten presenterer samlede funn fra evalueringen i sin helhet, men med særlig vekt på funn knyttet til resultater og virkninger basert på datainnsamling og analyse i Funn fra datainnsamling og analyse i 2011, og fra den første rapporten fra dette året, benyttes imidlertid som et grunnlag for å påvise endring og utvikling. Den viktigste datakilden i evalueringen er imidlertid kvalitative semistrukturerte intervjuer med ulike aktører. Semistrukturerte intervjuer er en intervjuform som baserer seg på en forhåndslaget intervjuguide, men som samtidig åpner for å forfølge spørsmål og temaer som oppstår underveis i dialogen mellom intervjuer og informant. Følgende ble intervjuet i de to rundene: Personlige ombud Prosjektleder Daglig leder PIO-senteret Klienter Pårørende Eksterne samarbeidspartnere 9 Videre benyttes det i denne rapporten data som er samlet inn av ansatte i forsøket, herunder kartlegginger av brukeres livssituasjon, samt personlige ombuds beskrivelser av de saker som de har fått i forsøksperioden. 9 Dette omfatter representanter for prosjektets referansegruppe, samt for samarbeidende tjenester som støttekontaktordningen, spesialisthelsetjeneste, kommunal psykisk helsetjeneste og NAV 8

12 3. RESULTATER OG VIRKNINGER AV FORSØKET I dette kapittelet presenteres hva som er oppnådd i forsøket, og dette innebærer et fokus på resultater og virkninger som er realisert. Innledningsvis skal det presiseres at målgruppen, eller klientene, er blitt fulgt innenfor en relativt begrenset tidsramme. Evalueringen kan derfor ikke med sikkerhet påvise de mer langsiktige virkningene av innsatsene i forsøket, men det gis i stedet noen betraktninger særlig rundt sannsynlige samfunnsøkonomiske virkninger. Evalueringen viser at forsøket til tross for relativt begrensede ressurser og rammer har nådd et betydelig antall personer. Forsøket vurderes å ha fylt et udekket behov, og skiller seg fra det øvrige tjenesteapparatet gjennom: Å gi et tilbud til personer med psykiske helseproblemer som ikke er i kontakt med, eller ønsker å være i kontakt med, det offentlige tjenesteapparatet Å gi et tilbud som er mer fleksibelt og individuelt tilpasset enn den hjelpen som kan tilbys av det offentlige tjenesteapparatet Det presiseres at bistanden fra ombudene er ment å være tidsavgrenset til to år, og formålet med dette er at klientene skal få hjelp som gjør dem i stand til å klare seg uten hjelp fra ombud eller pårørende 10. Dette skal oppnås gjennom å styrke klientenes egne ressurser og handlingskraft (empowerment), samt å knytte klientene til de tjenester og tiltak som de ønsker og har behov for. 3.1 Ønskede resultater og virkninger på individ- og systemnivå Som en del av evalueringen er det utviklet en resultatkjede for forsøket, hvilket er en skjematisk oversikt over sammenhenger mellom målgrupper, innsatser, mål og formål for forsøket. Den skjematiske oversikten foreligger som vedlegg. I tabellen under presenteres målene for forsøket på individ- og systemnivå. Tabell 3.1: Mål og formål på individ- og systemnivå Nivå Mål ønskede resultater på kort sikt Individ Klientene får den hjelpen de ønsker Klientene får en bedre livssituasjon Klienter får økt innflytelse over tjenester og hjelp som de mottar System Økt eierskap blant tjenester og politikere i bydelene Økt eierskap blant tjenester og politikere i kommunen Mål ønskede resultater på mellomlang sikt Bedre samhandling mellom tjenestene Avdekning og forhindring av systemsvikt Bydeler bidrar med finansiering Kommunen bidrar med finansiering Formål - ønskede virkninger på lang sikt Bidra til at personer med psykiske problemer får en bedre livssituasjon Etablere en fast ordning i Oslo som er uavhengig av tjenestene, og som gir hjelp på grunnlag av klientenes ønsker Hovedanliggendet for evalueringen er mål, resultater og virkninger på individnivå, da det er disse som legger grunnlaget for eventuell videre utvikling og etablering av ordningen som et fast tilbud. I evalueringen er derfor lagt vekt på å undersøke hvorvidt forsøket har lykkes med å realisere de målene som er spesifisert på individnivå. 3.2 Målgruppen for forsøket hvem har fått hjelp? Målgruppen for forsøket har som beskrevet tidligere vært definert som: 10 Det fremgår at klientene likevel har mulighet til å gjenoppta kontakten med personlige ombud etter at de formelt sett er blitt «avsluttet». 9

13 «Personer over 18 år med psykiske funksjonsnedsettelser som gjør at han eller hun har vesentlige vanskeligheter med å utføre aktiviteter på viktige livsområder, og som ønsker hjelp fra PO» Evalueringen viser at man i stor grad har lykkes med å nå målgruppen. Per 1. desember 2012 fremgår det at det totalt er blitt arbeidet aktivt med 85 klienter. Av disse arbeides det fortsatt aktivt med 46 klienter, mens 9 er kategorisert som hvilende og 30 er blitt avsluttet 11. De som kategoriseres som hvilende er stort sett relasjoner der de fleste oppdrag er fullført, og der oppfølgingen er i en avslutningsfase. Når det gjelder de klienter som er avsluttet, fremgår det at det i de fleste tilfeller (19 av 30 klienter) skyldes at klientene har fått fullført sine oppdrag. For øvrige skyldes det avbrutt kontakt, flytting utenbys, soning eller naturlige årsaker. Dette gjenspeiler en overordnet målsetting for de personlige ombuds innsats, hvilket er å gjøre seg overflødig slik at klientene kan klare seg selv, eventuelt med støtte i andre nettverk. Registreringer av klientene viser at det har vært en spredning blant klientene både mht kjønn og alder. 44 av 85 klientene er kvinner mens 41 er menn. Klientenes alder vises i tabellen under. Tabell 3.2: Klientenes alder Aldersgruppe Antall Over 65 6 Videre fremgår det at et mindretall av klientene har hatt barn under 18 år (8 klienter). Spredningen i kjønn og alder tyder på at forsøket har nådd og inkludert et relativt stort mangfold av personer med psykiske helseproblemer. Det som oppgis å ha vært avgjørende i rekrutteringen av klienter, er at klientene har hatt et reelt ønske om hjelp fra et personlig ombud, og at vedkommende har uttrykt motivasjon for å ta fatt på egne utfordringer. Videre har man i forsøket vært opptatt av å sikre en god «match» mellom den enkelte personlig ombud og den enkelte klient. Klientenes boformer forteller også noe om hvem som har fått hjelp, og dette fremgår av tabellen under. Tabell 3.3: Klientenes boformer Bosted Antall Eget bosted/leid bolig 56 Kommunal bolig 10 Samlokalisert/omsorgsbolig 7 Overgangsbosted 1 Bofellesskap 0 Hos pårørende 8 Bostedsløs 3 Tabellen viser at de fleste registrert med eget bosted/leid bolig, noen av disse antas å leie en kommunal bolig, men det er flere klienter som i mangel på kommunale boliger må ut på det private markedet, og må leie privat med sosialgaranti. For øvrig bor en del klienter i samlokalisert/omsorgsbolig eller hos pårørende. Denne informasjonen viser at flertallet av klientene er personer som bor for seg selv, og hvis bolig ikke nødvendigvis er knyttet til offentlige tjenester. Dette tyder igjen på at forsøket har nådd personer som ikke nødvendigvis har kontakt, eller ønsker kontakt, med det kommunale tjenesteapparatet. Forsøkets rekkevidde tyder dermed på at personlige ombud kan spille en forebyggende rolle, gjennom å nå personer med psykiske helseproblemer i en tidlig fase, og gjennom det bidra til å 11 I tillegg til de 85 som er registrert som klienter, har det vært mange henvendelser fra og møter med personer der det på daværende tidspunkt av ulike grunner ikke har vært aktuelt med et personlig ombud. 10

14 forhindre og begrense forverring og negativ utvikling i problematikken. Forsøkets geografiske rekkevidde er også relativt stort. Selv om klientene hovedsakelig har tilknytning til bydelene Sagene (15 klienter) og Gamle Oslo (11 klienter), har ordningen klienter fra samtlige bydeler. 3.3 Hva slags hjelp har målgruppen fått? Evalueringen viser at man med begrensede ressurser og to personlige ombud har nådd ut til et relativt stort antall personer. Disse personene har i stor grad fått hjelp til å ta tak i og løse oppdrag av ulik karakter og omfang. Dette illustrerer også at de personlige ombudene har en fleksibel tilnærming til arbeidet, der innsatsen tilpasses den enkelte klients utfordringer, ønsker og behov. Klient om at PO arbeider på oppdrag fra klienten En klient sier følgende om det at PO arbeider på oppdrag fra klienten: Det jeg liker ved PO er at det legges vekt på medbestemmelse. PO overstyrer ikke ville ikke likt å bli bestemt over. Det er stor egenverdi å få bestemme over eget liv, selv om det ikke blir optimalt. POen trer ikke løsninger nedover hodet på meg. I tabellen under gis en oversikt over hovedoppdrag som har ligget til grunn for innsatser i forsøket. Tabell 3.4: Hovedoppdrag i forsøket Hovedoppdrag Antall Hjelp til å mestre eget liv 71 Samtaler/støtte/veiledning 48 Økonomi(trygd/bostøtte/forvaltning) 35 Behandling psykisk helse (DPS/Sykehus) 30 Bolig 24 Praktiske oppgaver 23 Fritid/aktivitet/nettverk 21 Studier/utdanning 14 Arbeid/sysselsetting 14 Gjeld 12 Fastlege 9 Tjenester psykisk helse bydel 8 Fysisk helse 6 Støttekontakt 6 Tvangsproblematikk 5 Individuellplan (IP)/ansvarsgruppe 5 Barnevernet 2 Høyere omsorgsnivå 2 Rus 2 Denne tabellen viser hvilke oppdrag som personlige ombud og klienter i fellesskap har kommet frem til at det skal tas tak i. Disse oppdragene er således innsatsområder som er påbegynt ila forsøksperioden. Tabell 3.4 understøtter inntrykket av at klientene har hatt et mangfold av behov og ønsker i forbindelse med hjelpen fra personlige ombud. De mest gjennomgående hovedoppdragene handler om hjelp til selvhjelp, samtale og støtte, økonomi, behandling, bolig, praktiske oppgaver, fritid og aktivitet, utdanning, arbeid, og gjeld. Andre hovedoppdrag handler som illustrert om fastlege, psykisk helsetjenester, fysisk helse, støttekontakt, tvang, IP, barnevern, omsorgsnivå og rus. Det er registrert totalt 266 hovedoppdrag, hvilket gir om lag 3 hovedoppdrag i snitt per klient. Samtidig skal det presiseres at hvert hovedoppdrag også består av en rekke mer konkrete underoppdrag. For eksempel vil det i forbindelse med hjelp til å utbedre en boligsituasjon være nødvendig med en rekke tiltak, knyttet blant annet til hjelp til å formulere søknader til diverse of- 11

15 fentlige støtteordninger, hjelp til å få oversikt over muligheter på markedet, og hjelp til å inngå kontrakt med eventuelle utleiere. Et hovedområde er som illustrert av tabell 3.4 hjelp til å mestre eget liv. Hjelp til å mestre eget liv, eller empowement, kan også gripe over andre oppdrag ved at det handler om å delta i samtaler med klienter, være en støtte, vise ved eksempel hvordan noe skal gjøres en første gang, være med i samtaler med andre aktører og tjenester, og få tydeliggjort hva som er klientenes faktiske behov og utfordringer. Om empowerment En viktig del av PO-arbeidet er å bistå klienten til å skaffe seg og/ eller gjenvinne egenmakt eller empowerment. Når klientene blir mer selvstendige, trenger de stadig mindre bistand, noe som igjen fører til besparelse for samfunnet. Et eksempel som illustrerer dette er en tidligere klient som, før han fikk PO, hadde angst for å ta telefonen. En av oppgavene ombudet hjalp denne klienten med var å finne bolig. Klienten ringte nylig ombudet fordi han hadde fått et krav om innbetaling av husleierestanse. Ombudet foreslo en løsning for hvordan dette kunne håndteres mellom klienten og innkrevingsselskapet. Men det var klienten selv som ringte innkrevingsselskapet og fikk til en løsning med dem. Dette er noe han ikke ville klart før han fikk ombud, og er en stor seier for både klient og ombud. Et annet hovedområde dreier seg om å hjelpe klienten med å få tilgang på, eller beholde tilgang på, en tjeneste eller et tiltak avhengig av hva som er klientens ønske, behov og oppdrag. Dette kan berøre alt fra økonomi, bolig, utdanning og arbeid til aktivitet og nettverk. Dette kan således dreie seg om å bidra i å formulere og sende søknader til offentlige myndigheter, delta i møter og dialog med tjenester, og bidra til at klientenes behov og ønsker blir tatt på alvor og imøtekommet av representanter for det offentlige tjenesteapparatet. 3.4 Perspektiver fra klienter, pårørende og samarbeidspartnere Innsatsene har som beskrevet i stor grad vært basert på den enkeltes ønsker og behov. Dette betyr at arbeidet i stor grad har vært brukerorientert, der brukerne har hatt stor anledning til å innvirke på den hjelpen de mottar. Representanter for forsøket prosjektleder og personlige ombud vurderer at forsøket har bidratt til å avdekke og forhindre systemsvikt gjennom å være en pådriver på vegne av klientene. Erfaringer knyttet til situasjoner der enkeltklienter opplever å bli sviktet av tjenestene er blitt dokumentert og meldt tilbake til aktuelle tjenester. Samtidig kan forsøket og det opplevde behovet for en personlig ombudsordning også forstås som et resultat av at mange klienter faller imellom eller utenfor rekkevidden til ordinære tjenester Klienter og pårørendes opplevelser Klientene som er intervjuet i evalueringen, oppgir alle å ha fått stor hjelp fra de personlige ombudene. Ombudene beskrives som en svært viktig hjelp og ressurs for klientene, selv om hjelpen har hatt svært ulik form på tvers av klientene. Det fremgår at de personlige ombudene, fra klientenes side, oppleves som en viktig støttespiller som representerer en annen rolle og en annen bistand enn ordinære tjenester. De fremhever de personlige ombudenes uavhengighet av det ordinære tjenesteapparatet som en viktig faktor for at de har vært interessert i å ha et personlig ombud og at de har klart å nyttiggjøre seg av deres bistand. Her fremheves det at ombudene oppleves som en instans som hjelper dem med å tale sin sak, og som står på deres «side» i møtet med tjenestene. Bistanden fra personlige ombud, fører ifølge klientene til at de selv blir møtt og hørt på annen og mer respektfull måte av tjenestene. Dette bidrar til at de i større grad får fremmet sin sak og sine behov, og disse i større grad blir ivaretatt i planlegging og utføring av tjenestene. 12

16 Klient om POs betydning På spørsmål om hva som virket ved POs rolle, svarte en klient følgende: Det virker når du er mobil og tilgjengelig, nær meg. Det virker når du er rolig og oppmerksom og lyttende medmenneskelig og ikke dømmende i en svært vanskelig tid. Kunne sagt mye mer men tom hjerne nå. Resultatene for den enkeltes livssituasjon er mange og varierte. Flere klienter oppgir å ha fått betydelig psykologisk hjelp, herunder hjelp til å komme seg gjennom vanskelige perioder i forbindelse med negative hendelser eller opplevelser. Flere oppgir å ha fått hjelp til å få på plass økonomiske støtteordninger som er avgjørende for at de skal kunne klare seg selv, og til å få oversikt over sin egen økonomiske situasjon. Klientene legger også vekt på at de har fått hjelp til å klare seg selv, og at dette har bidratt til at ting ikke har «forverret seg». Dette synliggjør det forebyggende aspektet ved innsatsen til de personlige ombudene, der de har fått etablert kontakt med personer hvis problemer kan være i ferd med å utarte seg, og der de har bidratt til å begrense denne negative utviklingen. Et annet sentralt resultat av innsatsene til de personlige ombudene, dreier seg om at klientene har fått hjelp til å få på plass den hjelpen som de har krav på fra det offentlige hjelpeapparatet. Dette har dreid seg om alt fra boligrelaterte tjenester til psykiske helsetjenester, og er illustrert tidligere i beskrivelsen av gjennomførte oppdrag i forsøket. Pårørende er også blitt intervjuet i evalueringen, og disse bekrefter at de personlige ombudene har vært svært viktig for både klientene og for dem som pårørende. Det oppgis at personlige ombud har bidratt til å «avlaste» dem som pårørende og pådrivere, og det vurderes at de personlige ombud har fylt en rolle som de har savnet i kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Flere beskriver at de personlige ombudene har fylt en koordinerende rolle, som de i utgangspunktet hadde forventet skulle inngå i eksempelvis det offentliges rolle som koordinator i forbindelse med IP-arbeid. De pårørende opplever en generell mangel på samhandling og koordinering i det offentlige hjelpeapparatet, som de personlige ombudene bidrar til å redusere Et eksternt blikk I evalueringen er det videre gjennomført intervjuer med eksterne samarbeidspartnere, herunder representanter for forsøkets referansegruppe og representanter for samarbeidende tjenester. Gjennomgående vurderer også samarbeidspartnerne de personlige ombuds uavhengighet som en svært viktig del av forsøket, som bidrar til å gi personlige ombud tillit blant klientene og fleksibilitet i arbeidet. Det at ombudene arbeider på vegne av klientene, og ikke på vegne av systemet, vurderes som sentralt for utøvelsen av rollen og arbeidet. De som har samarbeidet med personlige ombud i enkeltsaker ser også stor verdi av arbeidet for den enkelte klient. Klientene vurderes å ha fått betydelig gevinst gjennom blant annet å få på plass den hjelpen de har behov for. Forsøket vurderes dermed som et tiltak som forhindrer systemsvikt gjennom å opprette og vedlikeholde kanalene mellom tjenestene og klientene. En historie fra en ekstern samarbeidspartner, beskriver arbeidet rundt en klient som det var svært utfordrende å finne riktig tiltak til. Vedkommende hadde behov for en del bistand, men ønsket selv ikke hjelp fra psykiske helsetjenester. Etter samtale med klienten, ble det besluttet at støttekontakt var det rette tiltaket. Dette viste seg heller ikke å være enkelt å få på plass, da det var vanskelig å finne en god «match» mellom støttekontakt og klienten. Etter hvert ble et personlig ombud rekruttert av klienten selv, og ombudet deltok aktivt i arbeidet med å rekruttere en støttekontakt i samarbeid med tjenesteapparatet. Gjennom dialog og samarbeid ble det til slutt funnet en støttekontakt som passet godt til vedkommende. Representanten for tjenesteapparatet vurderer at ombudets rolle som pådriver i prosessen, var helt avgjørende for at klienten ikke falt utenfor systemet og at en passende støttekontakt til slutt ble rekruttert. 3.5 Utdypende om resultater og virkninger et utvalg klienthistorier I dette avsnittet presenterer et utvalg klienthistorier, som viser mangfoldet både i målgruppen for bistanden til personlige ombud, og i bistanden som gis. 13

PIO-SENTERET FØLGEEVALUERING AV FORSØK MED PERSONLIG OMBUD

PIO-SENTERET FØLGEEVALUERING AV FORSØK MED PERSONLIG OMBUD Beregnet til PIO-senteret Dokument type Sluttrapport Dato Desember 2011 PIO-SENTERET FØLGEEVALUERING AV FORSØK MED PERSONLIG OMBUD PIO-SENTERET FØLGEEVALUERING AV FORSØK MED PERSONLIG OMBUD Rambøll Besøksadr.:

Detaljer

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud PIO Pa rørendesenteret i Oslo AÅ rsmelding 2014 Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud Personlig ombud er et tilbud til mennesker med nedsatt

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

PERSONLIG OMBUD - et brukerstyrt tiltak

PERSONLIG OMBUD - et brukerstyrt tiltak PERSONLIG OMBUD - et brukerstyrt tiltak v/daglig leder Inger Hagen, LPP Oslo/PIOsenteret www.piosenteret.no 1 Personlig ombud i Oslo Bakgrunn Personlig ombud en svensk modell Personlig ombud i Oslo Erfaringer

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP. Pårørendepolitikk Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R ) WWW.LPP.NO Agenda Hva sier de statlige føringer om fremtidig pårørende politikk

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse

Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Psykiske helsetjenester samhandling og brukerinnflytelse Trondheim 4.des. 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Det handler om retten til å gjenvinne kontrollen over eget liv

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Generalsekretær Kari Sundby Generalsekretær Kari Sundby Rehabilitering av stoffavhengige - et pårørendeperspektiv Pårørendes livssituasjon Familien i behandling og rehabilitering Rehabilitering innen TSB Rehabilitering i kommunen

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Helse Fonna toppleiarforum...

Helse Fonna toppleiarforum... Helse Fonna toppleiarforum... Haugesund, 24. mai 2013 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017

Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2017 Plan for rus- og psykisk helsearbeid 2013-2016 Innledning: Rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser kan være svært belastende for den som rammes, også familie,

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010

Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Dialogkonferansen om rehabilitering 23.9.2010 Oppsummering av gruppearbeidet som ble fremlagt i plenum. Gruppearbeid 1. Oppgaven: a. Dine visjoner/drømmer om hvordan du skulle ønske rehabilitering utøvdes,

Detaljer

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet

LPP konferanse. Gardemoen, 19.10.14. v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet LPP konferanse Gardemoen, 19.10.14 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Målet ligger fast Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv (Det norske

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel

71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Helse og Velferdskontor Heimdal 71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Foto: Geir Hageskal Børnefattigdom-København desember 2015. Ingunn Egtvedt og Line Fischer Østlyng Oversikt Målene

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes 1 Nasjonale føringer Nye alternativer i psykiatrien. Helsedirektoratet, 1985 St meld 25 (1996-97) Åpenhet og helhet.

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune

Habilitering og rehabilitering. Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Habilitering og rehabilitering Av seniorrådgiver Eilin Reinaas Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Runa Bakke, Volda kommune Definisjon «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser

Detaljer

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV

Vi gir mennesker muligheter. Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Vi gir mennesker muligheter Hvordan kan NAV fremme brukeransettelser? Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Brukeransatte i NAV Bekymring Psykiske lidelser er en viktig årsak til utstøting

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Egenerfaring. Lillian Sofie Eng. Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Egenerfaring hvordan kan den brukes? Lillian Sofie Eng Erfaringskonsulent og medforsker Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Brukerrådseminaret 2015 «Sammen med pasienten utvikler vi

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden

Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden kort presentasjon av boken ved redaktørene SOR konferanse 14. november 2011 Bidragsytere SOR initiativ Universitetsforlaget innsats for habiliteringsfeltet

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012

Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 < kreftforeningen.no Brukermedvirkning - forankring i organisasjonene SAFO Sør-Øst Vårmøte 4. mai 2012 Kari Felicia Nestande, seksjonssjef frivillighet, Kreftforeningen Om Kreftforeningen en landsdekkende

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

Oslo kommune Helseetaten. Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.

Oslo kommune Helseetaten. Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11. Oslo kommune Helseetaten Helsebringende frivillighet Dialogmøte om samarbeidsmuligheter mellom NAV, Oslo Røde Kors og Helseetaten 07.11.14 «Helsebringende frivillighet» Er dette noe vi i kommunen skal

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer