Gravide innlagt på Borgestadklinikken. i perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gravide innlagt på Borgestadklinikken. i perioden 1996-2005"

Transkript

1

2 Gravide innlagt på Borgestadklinikken etter LOST 6-2a i perioden Av Frid Hansen og Siri Svenkerud ISBN

3 FORORD Den kliniske hverdag i en behandlingsinstitusjon er ofte hektisk, og møtet med pasientene preges både av nærhet og involvering på en slik måte at det er vanskelig å få et systematisk oversiktsbilde av hvem våre pasienter er og hva deres vansker består i. Dette aktualiserer spørsmålet om våre opplevelser og inntrykk av pasientene er gyldig eller ei. Har vi valid kunnskap om pasientgruppen, eller er det slik at behandlerne blir sittende med hver sin bit av helheten og derav skaper seg et subjektivt forståelsesbilde basert på møtet med den enkelte pasient, dennes vei inn til oss, og dennes behandlingsmessige forløp? Borgestadklinikken kompetansesenter er av Sosial- og helsedirektoratet gitt ansvar for å inneha spisskompetanse på feltet gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn. Som behandlingsinstitusjon har Borgestadklinikken hatt over halvparten av de tvangsinnlagte gravide rusmiddelmisbrukende kvinnene i Norge, i de ti årene som har gått siden 6-2a i Lov om sosiale tjenester (LOST) ble innført i Kjernen i 6-2a i LOST er at gravide rusmiddelmisbrukende kvinner kan tilbakeholdes i institusjon mot eget samtykke, dersom rusmiddelbruken gjør at det er overveiende sannsynlig at fosteret kan ta skade, og frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Et fosters rett til å bli skånet fra skader rusmiddeleksponering kan medføre, ble av lovgiver veid opp mot kvinnens rett til å bestemme selv, og beskyttelse av fosteret fikk forrang. Tilbakeholdelse mot eget samtykke, eller bruk av tvang som det da er, er et alvorlig inngrep i den enkelte kvinnes rett til selvbestemmelse og handlefrihet. Når vi foretar et så alvorlig inngripen i et menneskes liv, må vi ha systematisk kunnskap om hva vi gjør, og hvilke følger det får. Denne undersøkelsesrapporten er et ledd i dette arbeidet. Vi har her fokusert på når og hvordan kvinnen var blitt fanget opp av hjelpeapparatet, hvordan hun var blitt forsøkt hjulpet, og prosessen frem til at tvang ble aktualisert. Det var også av stor interesse for oss å få vite mer om hvordan kvinnens og barnets forløp ble etter fødsel. Vi håper rapporten kan være til nytte for alle som på en eller annen måte blir berørt av denne problematikken. Vårt ønske er at de resultatene som presenteres også kan inspirere andre til å jobbe videre med de utfordringer som vi står overfor når det gjelder denne pasientgruppen. Takk til kollegaer ved Borgestadklinikken: fullmektig Jane Flohr for hennes store og viktige bidrag til undersøkelsen. Hun har systematisk og samvittighetsfullt gjennomlest journalene til disse kvinnene, og lett seg frem til svar på våre problemstillinger. Det er et krevende arbeid; ikke bare rent mengdemessig, men også rent følelsesmessig, å gjennomgå dette materialet. Takk til seksjonssjef Ragnhild Myrholt som ga oss nødvendig og verdifull bistand slik at vi kunne systematisere dataene rundt de fødte barna. Takk til overlege Ånund Hobbesland som ga oss verdifulle innspill og kommentarer til hele vårt manus. Sist, men ikke minst, takk til overlege og ass. klinikksjef Egil Nordlie for hans bidrag gjennom sin egen undersøkelse av utvikling av barnas fødselsvekt over tid, for vurdering av om fosterskadene som er rapportert er rusrelaterte eller ei, og for gjennomlesning og korrektur av manus. Borgestadklinikken, Frid A. Hansen Fagsjef. Siri Svenkerud Spesialkonsulent. 3

4 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 LISTE OVER TABELLER: INNLEDNING Skader på fosteret Borgestadklinikkens møte med kvinner på tvang UNDERSØKELSE AV 6-2A PASIENTEN PÅ BORGESTADKLINIKKEN Utvalget Reliabilitet Validitet RESULTATER BAKGRUNNSVARIABLER Pasientenes alder Sivilstatus på innleggelsestidspunktet Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnen Antall fødsler tidligere Tidligere innleggelser ved graviditet Om kvinnene har omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet TIDEN FØR INNLEGGELSE Når i svangerskapet oppdaget kvinnen at hun var gravid? Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten Frivillighet prøvd, flere steder/ journalnotater Hvor lang tid går det mellom noen vet/ kvinnen fanges opp, frivillighet prøves, og til tvangsvedtak fattes? TIDEN UNDER INNLEGGELSE Antall uker gravid ved innleggelsestidspunktet Har kvinnen tatt abort etter innleggelse ved Borgestadklinikken (ifbm dette tvangsvedtaket)? Under innleggelse, har kvinnen blitt overført til en annen paragraf? Hvis gift/ samboende: legger mannen seg inn i løpet av kvinnens innleggelsesperiode? TIDEN ETTER FØDSEL Hva skjer med mor og barn etter fødsel? Hva vet vi om barnets tilstand rett etter fødselen? Fødselsvekt Barselsopphold ved Borgestadklinikken OPPSUMMERING UTFORDRINGER FREMOVER REFERANSER APPENDIKS APPENDIKS 2:

5 Liste over tabeller: Tabell 1. Oversikt over antall 6.2a innleggelser i Norge Tabell 2. Antall innlagt etter 6-2a på Borgestadklinikken pr.år 15 Tabell 3. Gjennomsnittsalder for kvinnene som legges inn etter 6-2a Tabell 4. Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnene innlagt etter 6-2a..18 Tabell 5. Hvem avdekket og meldte fra til sosialtjenesten..22 Tabell 6. Antall uker på innleggelsestidspunktet minus antall uker ved oppdaget graviditet..26 Tabell 7. Antall uker på vei ved innleggelsestidspunktet 29 Tabell 8. Meldeinstans krysset med antall uker på vei ved innleggelsestidspunktet...29 Tabell 9. Antall uker på vei på innleggelsestidspunktet fordelt på år..30 Tabell 10. Om kvinnene har tatt abort etter innleggelse, krysset på år 31 Tabell 11. Antall uker gravid ved innleggelsestidspunktet krysset med om kvinnen har tatt abort etter innleggelse ved Borgestadklinikken.. 32 Tabell 12. Under innleggelse, har kvinnen blitt overført til en annen paragraf...33 Tabell 13. Hva skjer med mor og barnet etter fødsel...35 Tabell 14. Om kvinnene beholder omsorgen for barnet, krysset på år 38 5

6 1. Innledning Borgestadklinikken er Helseregion Sørs kompetansesenter for rusrelaterte problemer. Helseregion Sør består av fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust Agder og Vest Agder. Vår kjernevirksomhet er å bidra til opprettholdelse og videreutvikling av kompetanse om rusrelatert problematikk for personell i både kommunene og spesialisthelsetjenesten i regionen. I tillegg har hvert av landets kompetansesentra sine definerte spisskompetansområder hvor man er forventet å ha særlige kunnskaper og kompetanse. Borgestadklinikken kompetansesenter har Gravide rusmiddelmisbrukere og familier med barn som sitt spisskompetanseområde, og på dette feltet er vi av Sosial-og helsedirektoratet gitt et nasjonalt ansvar for kunnskapsspredning og kompetanseheving. Bakgrunnen for denne rapporten, er at den er et ledd i å skaffe til veie mer systematisert kunnskap om de gravide innlagt etter 6-2a i Lov om sosiale tjenester. I rapporten Bruk av tvang overfor gravide rusmiddelmisbrukere har Stian Flaaterud beskrevet foranledningen til at vi i Norge med virkning fra og med 1.januar 1996 er gitt anledning til å tilbakeholde gravide rusmiddelmisbrukende kvinner i institusjon mot deres vilje. Dette er hjemlet i lov om sosiale tjenester 6-2a, og benevnes ofte som tvangsparagrafen. Det er imidlertid viktig å ha in mente at: Paragraf 6-2.a i Lov om sosiale tjenester (LOST) inneholder ikke begrepet tvang, men i dagligtalen blir paragrafen omtalt som tvangsparagrafen for gravide. De uttrykkene loven bruker er at den gravide rusmiddelmisbrukeren uten eget samtykke kan tas inn i institusjon og holdes tilbake der. En skal være oppmerksom på at paragrafen ikke hjemler rett til tvangsbehandling, loven gir utelukkende hjemmel for å holde tilbake i institusjon og motivere for og tilby behandling. (Flaaterud 2000: 10-12). Paragrafens ordlyd er som følger: 6-2a. Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere Det kan vedtas at en gravid rusmiddelmisbruker uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a annet ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak etter 6-1 ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet. Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet. Sosialtjenesten skal, i samråd med institusjonen, minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelse. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom sosialtjenesten treffer avgjørelse om det innen denne fristen. Saksbehandlingen følger ellers reglene i kapittel 9. Sosialtjenesten kan la være å sette et vedtak i verk om forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort.(1-4 ledd). 6

7 Hovedhensikten, eller det primære mål, med 6-2a er vern av fosterets helse. Det innebærer at beskyttelse av kvinnens helse, eller hensynet til hennes personlige frihet, i denne sammenheng er av underordnet betydning. Likefullt står hensynet til kvinnen sentralt, ved at det presiseres at oppholdet skal benyttes til å tilby kvinnen behandling for sine rusmiddelproblemer og hjelp til å bli i stand til å gi barnet god nok omsorg, men det er altså et sekundært mål Skader på fosteret Som sentral premissleverandør for etableringen av tvangsparagrafen var overlege Rolf Lindemanns utredning (Lindemannutredningen, i Ot. Prp. 48, ). Denne ble vedlagt både høringsnotatet og proposisjonen som ble avgitt i forbindelse med innføringen av 6-2a, og der heter det blant annet: Det er foreløpig få data som kan angi hvor stort misbruket må være for at barnet skal få skader. Her er det helt sikkert individuelle variasjoner fra kvinne til kvinne, avhengig av hennes evne til å nedbryte/omsette stoffet. Så lenge vi ikke kan forutsi i hvilken grad barnet skades, må ethvert misbruk kunne anses å føre til varige skader (Lindemannsutredningen Vedlegg til Ot. Prp. 48, ; side: 25-28). Det er usikkert og varierende når i svangerskapet skadene oppstår. Vi vet at organutviklingen starter svært tidlig, og hjernen er under utvikling gjennom hele svangerskapet. Fosteret er således sårbar for rusmiddeleksponering gjennom hele svangerskapet. Vi vet at det farligste stoffet for et foster er alkohol. Vi vet ikke noen nedre sikker grense for mengden av inntak av alkohol som med sikkerhet indikerer trygghet for fostret (Shdir, Rapport IS-1284, 2005). Medfødte alkoholskader omhandler et vidt spekter, fra små og ubetydelige skader, til alvorlige multihandikap og i ytterste tilfelle død. Alkohol kan skade alle barnets organer, sentralnervesystemet og innebære veksthemming. Den alvorligste skaden er føtalt alkoholsyndrom (FAS) karakterisert ved hjerneskade, veksthemming (innebærer både vekt, lengde, og hodeomkrets) og spesielle ansiktstrekk. Ca. 50 % av barna med FAS har også medfødte misdannelser i andre organer som for eks. leppe-ganespalte, hjertefeil, misdannelser i kjønnsorganene og klumpfot (Killèn & Olofsson 2003:5). Mindre uttalte alkoholrelaterte skader som barnet fødes med, kan også diagnostiseres som Føtalt Alkohol Effekter (FAE) som betegnes som en mildere form for FAS, men som omfatter noen av kriteriene som ble beskrevet under FAS. FAE innebærer også fare for livslange og alvorlige skader knyttet til barnets utvikling. Undersøkelser viser at barn med FAE forekommer ca. tre ganger så hyppig som barn med FAS (Ibid). Begrepet FASD (Fetal Alcohol Spectrum Disorder) brukes for å inkludere både FAS og FAE. I Norge anslåes det at det årlig fødes mellom barn med FAS og mellom barn med FAE (Moe 2002). Narkotika er her brukt som fellebetegnelsen av gruppen illegale rusmidler og enkelte vanedannende medikamenter. Narkotiske stoffer har i varierende grad stimulerende, dempende og/eller hallusinogene effekter på hjerne og nervesystem. Noen er naturlige stoffer, andre er syntetisk fremstilt. Stoffene har i prinsippet den samme virkning på fostrets hjerne og nervesystem som på den vordende mor. Når moren er påvirket, er fostret det også. Når moren har abstinenser har også fostret det samme. Virkningene på morens organisme kan føre til surstoffmangel i livmoren med fare for at fostret dør eller får varige skader på hjernen og nervesystemet. Killèn & Olofsson (2003) beskriver stoffenes virkning for fosteret slik: 7

8 Barn av opioidbrukende mødre fødes med lav fødselsvekt, det eksisterer fare for abort, fosterdød, for tidlig fødsel, fødselskomplikasjoner og til dels store abstinenssymptomer. Det er også mulig økt risiko for krybbedød. Kokain kan gi kraftig nedsatt blodgjennomstrømming gjennom morkake og navlestreng, med konsekvens nedsatt tilgang av surstoff og næringsstoffer til fostret. Bruk av kokain i svangerskapet kan føre til hjerneblødning, fare for fosterdød eller hjerneskade. Amfetamin har samme effekt som kokain på hjernen og nervesystemet, og effekten på fosterutviklingen er dermed også lik. Det er rapportert at amfetamin også kan ha teratogen effekt (dvs. kan gi misdannelser hos fostret), samt fødselskomplikasjoner. Cannabis er ved siden av alkohol verdens mest anvendte rusmiddel. På tross av stor utbredelse er kunnskapen om stoffets virkning på fosterutvikling, graviditet og fødsel begrenset og undersøkelser viser ulike resultater. Cannabiseksponerte fostre kan utvikle abstinenssymptomer, men de rapporteres å være av mildere art enn fra andre rusmidler. Cannabis i svangerskapet øker Co2 i blodet, og kan gi veksthemming og for tidlig fødsel. Benzodiazepiner er et legalt foreskrevet medikament men med stort misbrukspotensiale, og anvendes ofte i kombinasjon med andre rusmidler. Stoffet kan ha teratogen effekt. Stoffet hemmer også fosterveksten. Benzodiazepiner er avhengighetsskapende, og den nyfødte kan oppleve abstinenser. Det mest fremtredende symptom er floppy infant syndrome, med slapphet, søvnforstyrrelser, spisevegring og pustevansker (stoffenes virkning: Killèn & Olofsson, 2003). Vi vet at mange kvinner som har et høyt forbruk av rusmidler under graviditeten også vil kunne utsette fostret for andre risikofaktorer som blant annet røyking og dårlig ernæring. Kvinnen vil også ofte bruke ulike typer rusmidler slik at det er vanskelig å identifisere skadene ved det enkelte rusmiddels spesifikke effekt. Skadene barn av rusmiddel- eller medikamentavhengige mødre kan få, blir å betrakte som multifaktorielt. Det primære mål med 6-2a er å forhindre disse mulige skadene på fosteret. Det sekundære mål er som nevnt at oppholdet skal benyttes til å tilby kvinnen behandling for sine rusmiddelproblemer og hjelp til å bli i stand til å gi barnet god nok omsorg Borgestadklinikkens møte med kvinner på tvang. I 6-2a er kvinnens handlefrihet vurdert opp mot fostrets behov for beskyttelse. Det verdifulle og viktige prinsippet om handlefrihet kan altså begrenses, dersom det kan lede til alvorlige skader som barnet risikerer å måtte leve med resten av livet. Retten til å bestemme over seg selv vurderes som en fundamental menneskerettighet, og det kan oppleves utålelig når andre skal treffe valg på ens egne vegne. Hvordan har dette blitt imøtegått i behandlingsopplegget til de gravide innlagt på Borgestadklinikken, mot sitt samtykke? Borgestadklinikken tok i mot den første gravide kvinne innlagt på tvang Da hadde tvangsloven vært i kraft i fem dager. Kvinnen fødte en snau måned etter innleggelse. Vi vet at barnevernet overtok omsorgen for barnet rett etter fødselen. Da vi møtte vår første kvinne på tvang, hadde Borgestadklinikken allerede arbeidet systematisk med frivillige 8

9 innlagte gravide kvinner og kvinner med små barn siden Våre erfaringer fra dette tok vi med i vårt møte med kvinner som ble tvangsinnlagt. Selve behandlingsprosessen starter som oftest med avgiftning og abstinensbehandling i egen enhet. Her blir fostret og mor undersøkt, og vurdering av eventuell nedtrapping foretatt. I denne fasen får hun tilbud om å følge behandlingstilbudet ved avgiftning og abstinensbehandlingsenheten. Når fostrets og mors situasjon er stabilisert, blir hun overflyttet til skjermet enhet. Her får hun tilbud om deltakelse i dagsprogrammet og det behandlingstilbud som er utviklet ved enheten. Teamet som arbeider sammen med de vordende mødre er: miljøterapeuter, individuell behandler, lege, jordmor, samt at en prest også er tilgjengelig for enheten. Selve behandlingstilbudet er tuftet på fem grunnleggende holdninger som styrer vårt møte med de tvangsinnlagte kvinnene: 1. Vi møter den tvangsinnlagte kvinnen med samme grunnholdning som vi møter frivillige innlagte gravide. Med utgangspunkt i kunnskap om rusmiddelavhengighet og erfaring med det å jobbe under motstand, kombineres kunnskap og kompetanse i det å arbeide med gravide rusmiddelmisbrukere generelt. Tre områder fokuseres i arbeidet med kvinnene: Den gravides forhold til barnet, som dreier seg om utvikling av tilknytning. Om ansvar og kjærlighet. Å våge å tilknytte seg barnet. Kvinnens forhold til seg selv. Om verdighet, om håp og tro på muligheter for endring i eget liv. Kvinnens forhold til behandlerne og til institusjonen. Om tillit. Å skape allianse og godt samarbeid. Om å skape en bærende relasjon med terapeuten. Det dreier seg om å forholde seg aktivt til, og ta på alvor, den ambivalensen som svært mange av disse kvinnene opplever når de blir innlagt mot sitt samtykke. Ambivalensen dreier seg både om det å være gravid, det å bli en mamma, og det å legge rusmiddelmisbruket bak seg med alt det innebærer av nyorienteringer. Målet i møtet med den gravide er å fremme alle prosesser som gjør det mulig for kvinnen å tenke ansvarlighet, egenutvikling og rusfrihet. Svangerskapet er en periode i livet hvor store naturlige forandringer skjer, og hvor den gravide befinner seg i en unik situasjon for endring (Winnicott 1965). Graviditetens mål er å skape et nytt menneske og skape en mor til dette nye mennesket. Den psykologiske utviklingsprosessen gjennom graviditet og fødsel, familiens sosiale situasjon og psykiske konflikter fra eget liv, er i stor grad med på å bestemme hvordan mor vil bli som omsorgperson for sitt barn (Stern 1995). Broden (1989, 2004) bruker begrepet mødringsprosess om alle de følelser og alle de handlinger som omfatter å gi utrykk for omsorg for barnet. Hun beskriver at denne prosessen utvikles også gjennom biologiske prosesser, men det viktigste er den følelsesmessige tilgjenglighet mor utvikler i forhold til barnet. Våre erfaringer fra arbeidet med frivillig innlagte gravide rusmiddelmisbrukere har vært at graviditeten utover den rent medisinske kjensgjerningen ofte har vært forbausende 9

10 fraværende. Igangsettelse av en mødringsprosess er ofte helt nødvendig (Brekke 2002). Erfaringsmessig vet vi at alle måter å tydeliggjøre barnet på, oppleves som verdifull hjelp for å fastholde fokus på barnet. Denne prosessen fasiliteres gjennom å samarbeide med kvinnen om praktiske forberedelser som å kjøpe utstyr, leker og kjøp av mammatøy, arrangering av fødselsforberedende kurs, samtaler og videofremvisning og hyppige kontroller hos jordmor. Bruk av ultralyd er også et godt hjelpemiddel (Brekke 2002). 2. Tvang er et alvorlig inngripen i et menneskes liv. Det er naturlig å møte kvinnen ut fra en erkjennelse av at det kan oppleves som opprørende og krenkende at ens egen handlefrihet er blitt begrenset. Vårt motsvar i denne akutte fasen er å anerkjenne opplevelsen av overgrep og krenkelse. Vår oppgave er å forsøke å skape ro og forutsigbarhet. Gi informasjon og gi omsorg. Behovet for kontakt med advokat, sosialtjeneste, og pårørende kan være påtrengende i en startfase. Hjelp til å avklare og oppklare uklarheter og opplevelse av forvirring står ofte sentralt i denne akutte situasjonen. Vi bestreber oss på alltid å gi informasjon og begrunnelser for hvorfor vi handler som vi gjør, hvilke regler som gjelder og hvorfor. Kvinnen kan delta i åpen rapport om hun ønsker det. Det betyr at pasientene ved vaktskifte kan være med personalet for å høre hvilke observasjoner personalet skriver ned i deres rapportperm. Pasienten kan gi tilbakemelding på det observerte, og selv formidle hvordan hun har det. Dersom det er spørsmål eller uenighet vedrørende rapporten kan pasienten alltid ta det opp med den som har skrevet rapporten. Det å ha en egen skjermet enhet innebærer for kvinnen at hun alltid vil møte andre i lignende situasjon; en kvinne som har kommet litt lengre, som har opplevd tingene på samme måte; men som har tatt noen skritt lengre gir alltid mulighet for motivasjon, og gjør det lettere å roe seg ned. 3. Tvang er ingen behandlingsmetode. Tvang er en ramme hvorfra selve allianseoppbyggingen og selve behandlingen starter. Grad av kontroll og skjermethet blir kontinuerlig vurdert og justert. Kvinnens motivasjon og opparbeidelse av tillit er bestemmende for grad av frihet. Intensiteten og dybden av den behandlingsmessige kontakten skal alltid justeres etter kvinnens motivasjon og ønske om forandring. Innholdet i det terapeutiske arbeidet dreier seg både om å motivere for behandling, fokus rettet mot graviditet, forberedelse til fødsel, rusmiddelavhengighet, motivering for frivillig innleggelse, og tiden etter fødsel. Dersom kvinnen ønsker det, og det vurderes som gunstig, inviteres hennes partner med til innleggelse ved klinikken. Han må da innlegges etter det samme strenge skjermingsregimet som kvinnen. 4. Barnet er i følge 6-2a vår primærpasient. Vår primæroppgave er å redusere eller hindre rusmiddelrelaterte skader på fostret. Vår grunnleggende holdning er at ingen kvinner ønsker å skade sitt barn. Maktesløsheten over russuget hindrer kvinnen i å leve opp til dette idealet. Vi hjelper henne ved å fastholde trygge, klare og faste grenser. Vi utforsker sammen med kvinnen hvordan vi best mulig sammen kan 10

11 beskytte hennes ufødte barn; vi vet at det er et felles mål. Vår hypotese er at om mor har det bra; ja, så har fosteret det også bedre. 5. Det gis tilbud om barselsopphold ved Borgestadklinikken etter fødsel Borgestadklinikken ønsker å gi nødvendig ivaretakelse og hjelp etter fødsel, der det etter nøye vurderinger er funnet nødvendig og riktig. Det gis mulighet for 6 ukers opphold ut fra følgende situasjoner: Med barn: * tilbud om barselopphold i familieenheten som et enkeltstående barseltilbud. * tilbud om barselsopphold som overgang til et behandlingstilbud. Uten barn: * for å bearbeide fødselen og tap av barnet. * for å etablere samværsavtaler og videre samarbeid med Sosial- og barnevernstjenesten. 2. Undersøkelse av 6-2a pasienten på Borgestadklinikken. Intensjonene bak 6-2a.; tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere, sies å være de beste både fra lovgivers side og fra behandlingsinstitusjonens side. En ønsker å beskytte det ufødte barnet, og å gi den gravide kvinnen et så godt behandlingstilbud som mulig. Det imidlertid verdt å merke seg at 6-2a i Lov om sosiale tjenester, er en særnorsk bestemmelse. Det finnes ingen tilsvarende lov i de andre nordiske eller europeiske landene. Norge står altså alene om å tvangsinnlegge gravide rusmiddelmisbrukere. Når vi foretar en så alvorlig handling, må vi undersøke omfang, praksis og konsekvensene av det. Bakgrunnen for å foreta denne undersøkelsen, er et ledd i det å skaffe til veie mer systematisert kunnskap om de gravide innlagt etter 6-2a i Lov om sosiale tjenester. Induktivt.. For å oppnå dette var det nødvendig å ha en viss størrelse på datamaterialet, og valget falt på å gjøre en studie som tar utgangspunkt i journalene til samtlige av kvinnene innlagt på Borgestadklinikken etter 6-2a siden 1996 og frem til og med En journalgjennomgang er et omfattende og tidkrevende granskningsarbeid. Det foreligger en mengde informasjon i tekstform, som må kodes og struktureres til et håndterlig og hensiktsmessig materiale. Vi valgte å lage et skjema som skulle besvares ut fra de data som fremkom i journalen. Skjemaet for innhenting av informasjon besto av spørsmål om; bakgrunnsvariabler, om forløpet før innleggelse, om kvinnen mens hun er på institusjonen, og spørsmål hva som skjer med mor og barn etter fødsel (se skjema i vedlegg). Gjennomlesning og registrering av data ble foretatt av èn person for å sikre at tolkning av tekst for avkryssing på skjemaet skulle bli gjort på en enhetlig måte. Bearbeidingen av data ble gjort av en annen person i nært samarbeid med den som registrerte opplysningene. Som databearbeidingsverktøy ble SPSS benyttet. 11

12 I presentasjonen av materialet har vi i tillegg til rene tall valgt å ta med noen beskrivelser fra journalene, da dette gir oss mer utfyllende informasjon og skaper nærhet til materialet. Det kan bidra til økt forståelse av den virkelighet disse kvinnene faktisk befant seg i Utvalget. Inklusjonskriteriet i denne undersøkelsen er samtlige innleggelser etter 6-2a i perioden pasienter var registrert innlagt på 6-2a på Borgestadklinikken i denne perioden, men fem av disse ekskluderes, fordi de reelt sett ikke oppfyller inklusjonskriteriet. De som tas ut er: Nr 1: ble aldri lagt inn på Borgestadklinikken. Kvinnen rømte før innleggelsen, i mellomtiden ble tvangsvedtaket gjort om. Nr 2: Det ble fattet hastevedtak, men det viste seg ved urinprøve tatt etter innleggelse på Borgestadklinikken at pasienten ikke var gravid. Nr 3: Lagt inn på 6-2a, men det viste seg ved urinprøve tatt etter innleggelse på Borgestadklinikken at pasienten ikke var gravid. Nr 4: Ble aldri vedtatt 6-2a. Innlagt på 6.3, ønsket å dra hjem, Borgestadklinikken benytter først tilbakeholdelsesretten, men blir enige med sosialtjenesten om at pasienten følges opp lokalt og utskrives. Nr 5: Rakk aldri å vedta 6-2a før pasienten fødte. Ble "kun" frivillig innleggelse på 6.3. Totalt i hele perioden ( ) har vi da hatt 91 innleggelser etter 6-2a. Seks av pasientene har vært lagt inn to ganger, en pasient har vært lagt inn tre ganger. Vi kan da ta bort 8 innleggelser hvis vi er interessert i antall kvinner som materialet består av. Det vil da si at disse 91 vedtakene er fordelt på 83 kvinner. 1 Undersøkelsesenheten er imidlertid ikke antall kvinner, men antall innleggelser. Så i datamaterialet er alle de 91 innleggelsene behandlet som nye pasienter, da det er et nytt 6-2a vedtak for hver innleggelse Reliabilitet Reliabilitet angir i hvilken grad det er pålitelighet i målingene. Reliabiliteten bestemmes av hvordan målingene som leder frem til tallene i datamatrisen er utført, betegnelsen sikter til nøyaktigheten i de ulike operasjonene i denne prosessen (Hellevik 1993:159). Spørsmålet er altså om det er tilfeldige eller systematiske målefeil i datamaterialet. De 91 spørreskjemaene som ble fylt ut, ble punchet inn i SPSS, hvor databearbeidingen ble gjort. Den rene tallpunchingen ble selvfølgelig gjort så samvittighetsfullt som mulig, og siden kontrollert på lister. Vi må anta at denne rent tekniske biten er bra nok, men hva med grunnlaget, det som ble punchet? Spørreskjemaet er i stor grad strukturert med ferdige svarkategorier, mens 4 spørsmål har åpne kategorier. Spørsmålene `meldeinstans ved dette tvangsvedtaket`, `henvisningsgrunn`, `hvem den gravide før innleggelse har vært til kontroll hos/ vært i kontakt med i løpet av graviditeten`, og `om det er registrert abstinenser/ skader hos barnet` var åpne spørsmål, ut fra en erkjennelse av at her visste vi ikke på forhånd hva de dekkende svaralternativene ville kunne være. Svarene på disse ble først skrevet inn i en egen tekstfil, for lettere å se hvilken 1 (6 kvinner a 2 innleggelser = -6 innl.) + (1 kvinne a 3 innleggelser = -2 innl.). 91 8= 83 kvinner. 12

13 kodingsnøkkel som ville være mest egnet. Når en velger en kodingsnøkkel er det et valg blant flere alternativer, og slik kan en ha valgt en uhensiktsmessig nøkkel som det vil kunne hefte målefeil til. Meldeinstans, 2 og hvem pasienten har vært i kontakt med, er rene opplistninger av klart definerte størrelser (sosialkontor, barnevern, lege osv), og slik sett ikke vanskelig å kode. Henvisningsgrunn er i alle tilfeller at et frivillig opplegg ikke har vært tilstrekkelig, men vi hadde dette åpent for å få mer informasjon om hva som utløste vedtaket akkurat da. Dette viste seg imidlertid å være så ulikt at vi ikke valgte å kode det nærmere, men vil i noen grad ta journalnotater inn som illustrasjoner på hvordan dette kan foregå. Siden loven har dette felles vilkår før anvendelse, ser vi det som uproblematisk ikke å kode henvisningsgrunnen nærmere. Det siste åpne spørsmålet; om det er registrert abstinenser/ skader hos barnet er spørsmålet det hefter mest usikkerhet ved. En ting er skadene som oppgis vet vi at de er et resultat av mors rusing? De registreringer som foreligger ble sjekket ut med våre leger, og av dem karakterisert som sikre eller usikre uttrykk for ruseksponering. De usikre er tatt ut, slik at de funn som faktisk presenteres anses som relevante. Vi har likevel ikke noe dekkende bilde av den faktiske situasjon, da vi mangler tilstrekkelige opplysninger på mange av pasientene (ufullstendige journalnotater for barna som ikke kommer tilbake til oss, det går ikke automatisk noen melding fra sykehuset til oss). Her har vi et klart reliabilitetsproblem. Det er i denne undersøkelsen ikke tilstrekkelige tall vedrørende omfanget av rusrelaterte skader på fosteret, slik at resultatene på dette spørsmålet må tolkes med stor forsiktighet. De resterende spørsmål i skjemaet ble kategorisert på forhånd, for her var svaralternativene mer kjent. Et annet reliabilitetsproblem kan være hvis de forhåndsdefinerte svaralternativene passer dårlig i forhold til hva som står oppgitt i journalene, slik at mulige vesentlige forhold som hadde kunnet kommet frem om det hadde vært åpne kategorier, overses gjennom å ha standardiserte svaralternativer. En konsekvens kan være at den som leter opp opplysningene i journal (registrator) krysser av for alternativer som kun anser som `det best mulige alternativ`, eller i verste fall; det blir mye uregistrert fordi en ikke finner noen alternativ. I vårt tilfelle, hvor det har vært èn registrator av samtlige skjema, kan det sees som en fordel at denne har kunnet hatt en konsekvent tolkning og lik avkryssing på de samme forhold. Men heri ligger også en stor utfordring for reliabiliteten, idet registrator da også kan ha registrert ut fra en systematisk feiltolkning av ett eller flere spørsmål. Dette anses likevel ikke som en vesentlig feilkilde idet de ferdigkategoriserte spørsmålene i sin karakter er objektorienterte/ faktaorienterte. Og i de tilfeller hvor det var avvik fra de forhåndsdefinerte kategoriene, ble det notert på skjemaet, og tatt hensyn til i bearbeidingsprosessen. Til spørsmålet Når i svangerskapet oppdaget kvinnen at hun var gravid? knytter det seg stor usikkerhet, fordi det for halvparten av kvinnene ikke er oppgitt noe i det hele tatt. Denne usikkerheten er det imidlertid tatt hensyn til ved bearbeiding av data. 2 Med meldeinstans menes her den/ de som melder bekymring om rusmiddelmisbrukende gravide kvinner til sosialtjenesten. Om opplysningsplikten står det i Helsepersonelloven: Uten hinder av taushetsplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf. lov om sosiale tjenester 6-2a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, skal helsepersonell gi slike opplysninger (Helsepersonelloven 32, 2.ledd). 13

14 Den største trusselen for reliabiliteten er likevel selve det å foreta journalstudier, det å innhente data på denne måten. Vi har ingen garanti for at det som står i journalene er fullstendige, korrekte og relevante opplysninger om pasienten. Det er ulik praksis, kultur og nøyaktighet både hos de instanser som registrerer det som utgjør forhistorien til kvinnene, og blant dem som registrerer opplysninger under behandlingen på Borgestadklinikken. Det er mange innstanser og aktører som hver fokuserer ulikt på hva som anses relevante og irrelevante opplysninger å ta med i journal. Dette er imidlertid bare et forhold man må leve med. Selv med den potensielle reliabilitetstrusselen dette er, får vi frem data vi ikke på andre måter ville kunne få frem, når vi i ettertid vil undersøke disse forhold. Så, innenfor rammen av en journalstudie, er det rimelig å anta at krav til reliabilitet er oppfylt. God reliabilitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for god validitet. La oss da se på de andre forutsetningene for validitet, og om disse er oppfylt: Validitet Når man snakker om validitet er det spørsmål om hvorvidt data er relevante for problemstillingen. Her kommer man inn på målingsproblematikk på det teoretiske plan. Har man definert og operasjonalisert begrepene på en slik måte at man faktisk måler det man intenderer å måle? I denne undersøkelsen har vi ingen klar, overordnet utgangshypotese som vi ønsker å teste ut. Vi har en bredere tilnærming, idet vi ønsker å samle og systematisere den informasjonen vi kan om pasientgruppen som blir innlagt etter 6-2a. Undersøkelsen kan sies å ha både et induktivt og et deduktivt utgangspunkt. Induktivt i den forstand at vi ikke har systematiserte data fra denne pasientgruppen fra før, slik at utgangspunktet er åpent og omfattende; siktemålet med undersøkelsen er i vid forstand å finne ut hvem 6-2a-pasientene er. Samtidig stiller vi jo ikke med blanke ark. En behandlingsinstitusjon med ti års erfaring med denne pasientgruppen har etter hvert utviklet erfaringsbaserte oppfatninger, og stiller på det grunnlag med noen utgangsspørsmål. Disse utgjør det deduktive element i undersøkelsen, og er det som dannet grunnlaget for spørsmålsbatteriet journalgjennomgangen tok utgangspunkt i. At dette er en journalstudie innebærer klare begrensninger i forhold til de data en kan få frem. Dette er en retrospektiv undersøkelse. Datamaterialet er kun det som ligger i journal. Pasientene selv kan for eksempel ikke korrigere eller gi utfyllende informasjon slik de ville kunne gjort i et intervju, eller også ved et spørreskjema de selv fylte ut. Det er også data som er beskrevet ut fra et annet siktemål enn vårt. Journalnotatene er registrering av pasientdata, de forhold som er viktige i et behandlingsforløp. Det er en mengde data pr. pasient. Disse opplysningene tar vi ut et konsentrat av, og transformerer til en kartlegging av typiske forhold for hele pasientgruppen. Hva vi velger ut som fokusområder er førende for de resultater vi kommer frem til, og det er kun disse forhold vi kan si noe om, ikke de områdene vi ikke har valg ut. Nettopp fordi dette er en journalstudie, har vi valgt å fokusere de mer objektive, faktaorienterte fremfor de mer personlige og innholdsmessige spørsmål - som datamaterialet ikke ville kunne gitt noe godt svar på uansett. Sagt på en annen måte, så ser vi på spørsmål av typen hvor mange, hva, hvem, når, og ikke på spørsmål av typen hvordan og hvorfor. De fremtredende utgangsspørsmålene var; Hva karakteriserer denne pasientgruppen? Hvem i 14

15 hjelpeapparatet er de i kontakt med i løpet av graviditeten? Hvor lang tid utprøves frivillighet? Hva skjer med mor og barn etter fødsel? Så lenge vi har i mente at det ikke er pasientenes opplevelser, deres følelser, deres behandlingserfaringer eller -motivasjon vi her kan si noe om, kun noe om rammene rundt dette at de blir innlagt på 6-2a, - hva som skjer i den forbindelse - så er det rimelig å anta at data er valide. 3. Resultater. Totalt i hele perioden ( ) har vi hatt 91 innleggelser etter 6-2a. Det er journalnotatene i forbindelse med disse 91 innleggelsene som utgjør datagrunnlaget for denne undersøkelsen. I perioden ble det på landsplan fattet 108 vedtak etter 6-2a 3. I samme periode har Borgestadklinikken hatt 62 innleggelser etter 6-2a. For denne perioden ( ) står da Borgestadklinikken for 67% av innleggelsene. Vi har ikke tall for antall tvangsvedtak som er fattet i Norge i , men vi har oversikt over antall 6.2a innleggelser i Norge 2005: Tabell 1. Oversikt over antall 6.2a innleggelser i Norge 2005: Fylke Behandlede Vedtak Fylkestilhørighet saker Agder fra Vest-Agder, 2 fra Aust-Agder Rogaland Møre og Romsdal 3 1 Møre og Romsdal Hordaland og Sogn og Fjordane 8 4 Alle fra Hordaland Sør- og Nord Trøndelag 1 1 Sør-Trøndelag Nordland Troms og Finnmark 1 1 Troms Vestfold og Buskerud fra Vestfold, 3 fra Buskerud Telemark 5 2 Telemark Oslo og Akershus fra Oslo, 1 fra Akershus Hedmark og Oppland 3 1 Oppland Østfold 8 1 Østfold Totalt Samtlige fylker i Disse tallene har vi fra Søvigs doktorgrad (2004:41). Han presiserer der at departementets oversikt viser 124 i samme tidsrom, men at differansen skyldes dels feilføringer ved at Oslo- Akershus data også ble oppført i Telemark, og dels skyldes ulike måter for hvordan vedtakene registreres på. 4 Verken henvendelse til fylkesmannsembetene, eller henvendelse til Sosial- og helsedirektoratet har gitt de ønskede opplysninger. 15

16 Tabellen viser antall behandlede saker om tvangsinnleggelse etter 6-2a, antall endelige vedtak om tvangsinnleggelse, og hvilken fylkestilhørighet de kvinnene som vedtaket omfattet hadde. Vi ser at det ble behandlet 54 saker, vedtak ble fattet i 23 av sakene. Denne diskrepansen mellom tilmeldte saker og endelige vedtak kan enten skyldes at kvinnene tar imot frivillig behandling, de tar abort, føder før vedtaket fattes, eller at grunnlaget for vedtak etter 6-2a på andre måter ikke er tilstede. Av de 23 som ble lagt inn etter 6-2a i fjor, ble 13 av dem lagt inn på Borgestadklinikken. Det vil si at de gravide tvangsinnlagte ved Borgestadklinikken i 2005 representerer snaut 3/5 (57%) av den totale populasjonen det år. Antall innleggelser ved Borgestadklinikken fordelt på år viser at det har vært en økt bruk av 6-2a i perioden. Tabell 2. Antall innlagt etter 6-2a på Borgestadklinikken pr.år År: Antall Prosent , , , , , , , , , ,4 Total ,0 Antall pasienter i årene lå mellom 1-6 innleggelser i året, og fra mellom pasienter i året. Vi vet ikke hva denne økningen i innleggelser etter 6-2a skyldes, men det kan finnes mange forklaringer; det kan være at lovhjemlet er bedre kjent, den har større aksept for sitt formål, eller at det reelt sett er flere kvinner i fruktbar alder som ruser seg, sosial- og helsetjenestene kan ha blitt flinkere til å avdekke gravide med et rusmiddelproblem, eller en blanding av disse (og eventuelt andre) forklaringer. Økningen i bruk av tvangsbestemmelsen er i tråd med hva som ønskes fra politisk hold. I strateginotatet; Bedre behandlingstilbud til rusmiddelmisbrukere fra Helse og Omsorgsdepartementet (2004:40) står det: Bruken av bestemmelsen om tvang i sosialtjenesteloven har vært begrenset. Det har ved gjentatte anledninger vært gitt politiske signaler om at bestemmelsene bør brukes oftere. Det er derfor en utfordring for de regionale helseforetakene å legge forholdene til rette, slik at sosialtjenesten finner det formålstjenlig å fremme sak når grunnlaget vurderes å være til stede, og likeledes for fylkesnemnda å fatte vedtak. 16

17 Pasientene som har blitt innlagt etter 6-2a ved Borgestadklinikken, har kommet fra 11 fylker. Disse fordeler seg slik: Flest fra Telemark (19), Buskerud (14), Vestfold (12) og Akershus (10). Dernest 8 fra Nordland, 7 fra Oslo, 7 fra Vest-Agder, 5 fra Aust-Agder, 5 fra Hordaland, 3 fra Sogn og Fjordane, og 1 fra Rogaland. Det kan se ut som om Borgestadklinikken benyttes som 6-2a-institusjon for kvinner fra Akershus og sørover, vestlandet, samt Nordland fylke. Vi ser av oversikten at det er ulikt i hvilken grad de ulike fylkene fattet vedtak etter 6-2a i I Søvigs doktorgrad (2004) konkluderer han med at det er liten regional forskjell når det gjelder nemndenes rettsoppfatning for når tvangsinnleggelser er berettiget. Han mener at de mest interessante regionale forskjellene knyttes til de forhold som gjelder utvelgelse av saker som fremmes for fylkesnemndene. I hans materiale, som strekker seg til og med 2003, fant han at Telemark, Nordland og Rogaland var de fylker som hadde flest begjæringer om tvangsinnleggelser. Hedemark/Oppland og Troms/Finmark var de med færreste fremleggelser for begjæring om tvangsinnleggelser dataene viser et litt annet bilde, hvor vi ser at Rogaland, Troms/Finmark og Sør- og Nord-Trøndelag har de færreste med en sak hver, og Nordland har 0. Men det gir ikke noe grunnlag for å si at noe vesentlig er endret. Her har vi ikke tallene for 2004, og kun ett år med divergerende tall kan like gjerne være utslag av tilfeldig variasjon ift. antall gravide rusmiddelmisbrukere i de ulike fylkene dèt året. Hvis vi ser på hvor stort vårt utvalg av pasienter innlagt etter 6-2a er i forhold til den totale populasjonen ser vi at de innlagte ved Borgestadklinikken utgjør brorparten av populasjonen 5, men med skjev geografisk tilfang. Resultatene fra denne studien kan da med større sikkerhet sies å være representative for sør- og vestlandet samt Nordland, enn de er for Midt- og Nord- Norge. Det er ingen grunn for at det skal være forskjellig praksis mellom landsdelene i Norge, siden loven er lik for alle, men vi kan heller ikke se bort fra at praksis varierer Bakgrunnsvariabler De bakgrunnsvariablene vi har valgt å se på er nært knyttet opp mot den pasientgruppen vi undersøker. Vi har sett på geografisk tilhørighet, alder, sivilstatus, hvilke(t) rusmiddel hun bruker, om kvinnen har vært gravid før, om hun har vært innlagt etter 6-2a før, og om hun hadde omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet Pasientenes alder Alderen på de innlagte etter 6-2a varierer mellom 17 og 44 år. Medianverdien 6 er 28 år. Dette harmonerer med datamaterialet fra Søvig (2004), idet han fant at den gjennomsnittlige alderen for de tvangsinnlagte kvinnene ( ) var 27.8 år. Her fordeler kvinnene seg slik 7 : 5 Fra : 67%, vi har ikke tallet for 2004, men i 2005, utgjør våre pasienter 57% av populasjonen. 6 Medianverdien er den som deler fordelingen i to, altså midtverdien i en stigende rekkefølge. Medianverdien er slik et mer robust gjennomsnittsmål enn aritmetisk gjennomsnitt, idet ekstremverdiene ikke får så stort utslag. (Johannessen og Tufte 2002). 7 Vi husker at det er 91 vedtak, men 83 kvinner. Her er regnet ut fra vedtakene, idet kvinnene har ulik alder for hvert svangerskap. 17

18 I aldersgruppen år er det 10 kvinner (11 %), I aldersgruppen år er det 18 kvinner (20 %), I aldersgruppen år er det 32 kvinner (35 %), I aldersgruppen år er det 16 kvinner (18 %), I aldersgruppen år er det 12 kvinner (13 %), I aldersgruppen år er det 3 kvinner (3 %). Vi ser av tabell 3 at det er ingen trend på om kvinnene som legges inn etter 6-2a er eldre eller yngre nå enn før: Tabell 3. Gjennomsnittsalder for kvinnene som legges inn etter 6-2a Innleggelsesår Gjennomsnittsalder , , , , , , , , , , Sivilstatus på innleggelsestidspunktet På innleggelsestidspunktet var 57 av kvinnene gift/ samboende, 30 var ugift, 2 var skilt/ separert. To er det ikke oppgitt sivilstatus for. Ingen oppgir å være enke, men en ble det under innleggelse, idet samboer til en av pasientene døde mens hun var innlagt Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnen Søvigs doktorgradsarbeid (2004), som dekker gravide innlagte etter 6-2a i tidsepoken , viser at 81% av de tvangsinnlagte kvinnene misbrukte narkotika. Opiater var det dominerende illegale rusmiddelet. Vårt materiale bekrefter og forsterker denne tendensen med det illegale forbruket. Kvinnene som tvangsinnlegges på Borgestadklinikken har det vi vil kalle et typisk blandingsmisbruk, med klar overvekt av illegale stoffer. Både det opiatdominerte misbruket og det 18

19 amfetamindominert misbruket preges av at kvinnene også misbrukte cannabis og benzodiazepiner, og for noen også forbruk av alkohol (Nordlie 2005). Vi ser av tabell 4 at flertallet av kvinnene som legges inn etter 6-2a misbruker narkotika, enten det alene, eller oftest med andre rusmidler: Tabell 4. Hvilke(t) rusmiddel benytter kvinnene innlagt etter 6-2a Antall Prosent Kun alkohol 2 2,2 Kun narkotika 11 12,1 Kun foreskrevne legemidler 2 2,2 Både alkohol, narkotika og legemidler 23 25,3 Alkohol og narkotika 4 4,4 Alkohol og legemidler 5 5,5 Narkotika og legemidler 43 47,3 Ikke svart/ missing 1 1,1 Total ,0 Når vi vet antallet som bruker narkotika sammenlignet med antallet som bruker alkohol (alene eller sammen med andre rusmidler), er det en rimelig antagelse at det er en klar underidentifisering og underhenvisning i hjelpeapparatet av kvinner som bruker kun alkohol (2% - begge oppdaget og sendt bekymringsmelding fra politiet), og alkohol og legemidler (6%) Antall fødsler tidligere 38 kvinner (42% av materialet) er førstegangsfødende. 25% av materialet består av annengangsfødende, 15% av tredjegangsfødende, og 15% har 4 eller flere fødsler bak seg før dette tvangsvedtaket. Den med flest, har 12 fødsler fra før. Det vil si at 45 av de 91 innleggelsene som er med i vårt utvalg, har en eller flere fødsler bak seg før det svangerskapet de nå legges inn for 8. Medianverdien på antall tidligere fødsler er Tidligere innleggelser ved graviditet Tidligere innleggelser under graviditet: 12 innleggelser har vært etter 6-2a, 1 etter 6.3, og 2 etter 6.1. De 7 kvinnene som tidligere er nevnt i forhold til re-innleggelser (jf pkt 2.1.1), står 8 Totalt 83 kvinner 38 førstegangsfødende = 45 flergangsfødende 19

20 for disse 15 innleggelsene, idet at 6 av kvinnene har vært innlagt under graviditet to ganger, 1 kvinne har vært innlagt tre ganger Om kvinnene har omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet Vi har sett at 45 av pasientene har en eller flere fødsler bak seg før det svangerskapet de nå legges inn for. De fleste av dem har imidlertid ikke omsorg for disse barna, ved innleggelsestidspunktet denne gang. Kun 6 av de 45 kvinnene har omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet. De kommer fra både store og små kommuner. Av type rusmiddel de bruker er det en som bruker `kun foreskrevne legemidler`, 2 som bruker `både alkohol, narkotika og legemidler`, en som bruker `alkohol og legemidler`, og to som bruker `narkotika og legemidler`. Journalkommentarer ift de seks dette gjelder: Nr. 1: Pasienten var innlagt frivillig sammen med samboer og barn på familieavdelingen ved Borgestadklinikken. Hun var ikke gravid på innleggelsestidspunktet, men ble gravid med annen medbeboer. Frivillig avtale fungerte ikke, 6-2a ble fattet. Under oppholdet opphevet sosialtjenesten vedtaket og Borgestadklinikken besluttet innleggelse etter 6.3. Etter det reiste kvinnen, og vi har ikke opplysninger om fødsel/barn. Nr. 2: Pasienten var allerede søkt inn på Borgestadklinikken til frivillig behandling i familieenheten med mann og to av tre tidligere barn (Det tredje barnet, som hun hadde med tidligere samboer, var et eldre barn plassert i fosterhjem). Pasienten ønsket å legge seg inn til familiebehandling (kvinnen, samboer og to barn; 4 og 6 år). Samboer og barna ble aldri innlagt her. Barna ble plassert i fosterhjem (så barnehjem) dagen før pasientens innleggelse. Pasienten og samboer ble i samme tidsrom oppsagt fra kommunal bolig, slik at de sto uten bolig. Sosialtjenesten vedtok 6-2a grunnet mors rusmisbruk, ingen bosted og at barnevernet overtok omsorgen for hennes to barn. Under oppholdet dør pasienten (hjerte), fosteret døde med mor i 8.svangerskapsmåned. Nr. 3: Pasienten mistet omsorg for 2 barn på 90-tallet. Fikk 2 barn til i etterkant. Hun hadde inntil få uker før 6-2a vært innlagt i flere måneder med mann og barn på familieavdelingen ved Borgestadklinikken. Graviditet ble påvist under denne innleggelsen. Telefonhenvendelse fra XX sosialtjeneste om at det ikke forelå noe vedtak på 6-2a. fordi vedtaket vi hadde fått om dette, var en misforståelse i saksgangen hos fylkesnemnden. Det var mange samtaler med advokat og nemnden, hvor av advokaten ikke ville at det skal bli vedtatt 6-2a. Pasienten ville imidlertid gjerne være under behandling på Borgestadklinikken under 6.3. Pasienten reiste hjem mens det ble en avklaring ift innleggelsen. Etter noen få uker hjemme gikk hun på en skikkelig sprekk. Mannen ringte Borgestadklinikken, da pasienten hadde vært borte i flere timer, og han var redd for overdose. Sosialtjenesten synes sprekken viste at pasienten ikke klarte å fokusere på det ufødte barnet, og fattet tvangsvedtaket. Under oppholdet ble pasienten overført fra 6-2a til 6.3. Da dro pasienten. Etter 3 dager ble 6-2a gyldig igjen, men pasienten ble senere overført til 6.3 igjen. Mor beholder omsorgen for barnet, pasienten ønsker videre behandling, frivillig på Borgestadklinikken. Nr. 4: Pasienten var innlagt på avgiftningsenheten, med tanke på frivillig innleggelse på familieenheten ved Borgestadklinikken. Urinprøver viste positiv ved oxazepam og nitrazepam, 9 (6 kvinner x 2 innleggelser = 12) + (1 kvinne x 3 innleggelser = 3) = 15 innleggelser. 20

21 og det ble derfor fattet vedtak 6-2a. Mor beholder omsorgen for barnet, legger seg frivillig inn til videre behandling ved Borgestadklinikken. Pasienten var innskrevet i barsel ca 2 uker, men personalet var svært i tvil om hun kunne nyttiggjøre seg behandlingen i familieenheten fordi hun virker sløv. Sovnet på møter, uteble fra avtaler. Hun virket stadig ruset, og nektet urinprøvekontroller. Borgestadklinikken bestemte i samarbeid med 1.linjetjenesten å avslutte behandlingskontrakten da pasienten ikke fulgte opp avtalen. Pasienten hadde 8 tidligere innleggelser, i tidsrommet fra Hun var ikke innlagt til tidene rundt den første sønnens fødsel (2001). Nr. 5: Omsorg for barn: har samværsrett for første barn annenhver helg + onsdager. Barnet bodde hos sin far. Pasienten bodde alene, men hadde ved innleggelse ny kjæreste som er far til baret hun venter. I begrunnelsen for vedtaket står det at 6.1 ikke var tilstrekkelig. Pasienten benyttet seg ikke av oppfølging, verken fra XX klinikken eller sykehusets poliklinikk, og hun avbrøt avgiftningsbehandling på XX sykehus. Pasienten var 36 uker på vei da hun blir innlagt på Borgestadklinikken. Pasienten beholder omsorgen for barnet, utskrives til kommunen. Nr. 6: Samme pasient hadde tidligere vært innlagt på 6-2a i 2001.Pasienten var innlagt ved en annen rusbehandlingsinstitusjon i et annet fylke sammen med samboer og barn frem til ny graviditet. Etter utskrivelse der, og frem til innleggelse på Borgestadklinikken, tok hun urinprøver i XX kommune. Grunnen til at søknaden fra sosialtjenesten kom til Borgestadklinikken var fordi pasienten gikk til poliklinisk behandling hos jordmor ved Borgestadklinikken i denne tiden. Pasienten får en russprekk når hun er 35 uker på vei. Hun ble da lagt inn alene på Borgestadklinikken, uten samboer og barn, etter 6.3. Får en ny russprekk og det blir vedtatt 6.2a hun var da 39 uker på vei. Pasienten kom ikke tilbake til Borgestadklinikken etter fødsel. Det som synes å være felles for disse kvinnene som ved innleggelsestidspunktet hadde beholdt omsorgen for tidligere barn, er at de i forkant av dette tvangsvedtaket har mottatt frivillig behandling eller har søkt om det. Fire av disse var søkt inn i familiebehandling i forkant av det nye svangerskapet, en hadde samværsrett for første barn slik at hun hadde annenhver helg + onsdager. Den sjette som har omsorg for barn ved innleggelsestidspunktet, hadde vært i behandling med mann og barn et annet sted før denne tvangsinnleggelsen ved Borgestadklinikken. Fem av disse seks kvinnene hadde altså daglig omsorg for barn, mens de samtidig har et rusmiddelforbruk som oppleves risikabelt for det nye barnet i magen, og hvor kvinnen gjentatte ganger ikke lykkes i å avstå fra inntak av rusmidler, slik at kvinnen pendler mellom 6-3 og 6-2a. Det disse eksemplene også illustrerer, er at på tross av tidligere hjelp for sitt rusmiddelproblem og hjelp for å etablere seg som gode edrue omsorgpersoner, så lykkes de ikke å etablere trygge og stabile rammer rundt sine barn. De barna de har omsorg for, kan derfor være barn som over tid har levd med foreldre med omfattende rusmiddelproblem både før frivillig hjelp tidligere, og etter at denne graviditeten er påvist og tvangsvedtak fattet 10. De få eksemplene her påminner oss om det vanskelige fagetiske dillemma som vi alltid blir stående overfor i møte med foreldre med et rusmiddelproblem. Hvor lenge kan et barn vente? 10 Vi ser av våre data at tre av disse seks kvinnene, mister omsorgen for sitt nyfødte barn etter dette tvangsvedtaket. 21

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet Skjermet enhet Enhet for gravide rusmiddelsmisbrukere Tilbakeholdes etter 6-2a i LOST 7 plasser; 4 plasser til Helse SørS 3 plasser til andre regioner Ragnhild Myrholt 30.05.07 MÅL..hindre eller begrense

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Gravide innlagt på Borgestadklinikken. etter LOST 6-2a. i perioden 2006-2008

Gravide innlagt på Borgestadklinikken. etter LOST 6-2a. i perioden 2006-2008 Gravide innlagt på Borgestadklinikken etter LOST 6-2a i perioden 2006-2008 - sammenlignet med funnene fra 1996-2005 Av Vibeke Grimstad og Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus region sør Borgestadklinikken

Detaljer

Tvangsinnlagte gravide rusmiddelavhengige 1996-2010

Tvangsinnlagte gravide rusmiddelavhengige 1996-2010 Tvangsinnlagte gravide rusmiddelavhengige 1996-2010 89 Rusfag nr. 1 2013 Av: Eli Marie Wiig, KoRus Sør, Borgestadklinikken I perioden 1996-2010 har 157 kvinner vært innlagt ved Borgestadklinikkens Skjermet

Detaljer

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester

Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester Fødselsvekt hos barn født av kvinner innlagt i henhold til paragraf 6.2a i Lov om sosiale tjenester Malmø 05.11.09 Egil Nordlie Overlege, ass.klinikksjef Borgestadklinikken, Skien, Norge Tilleggsparagraf

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1

8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 8 Vedlegg 8 - TIGRIS 1 Innhold Screeningsverktøy TWEAK med tilleggsspørsmål... 3 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet...

Detaljer

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige -Norske juridiske erfaringer Førsteamanuensis dr. jur. Karl Harald Søvig De involverte Samfunnet Den vordende far? Fosteret/ barnet Kvinnen Det verdimessige

Detaljer

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere

Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelmisbrukere - om 6.2a tilbud Ingjerd Meen Lorvik Klinikksjef / psykologspesialist MILJØTERAPEUTFUNKSJONER: TILBYR ULIKE AKTIVITETER UTENFOR BORGESTADKLINIKKEN: - TURER

Detaljer

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95

Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Tiltak overfor gravide rusmiddelmisbrukere. I-46/95 Rundskriv I-46/95 fra Sosial- og helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet Til: Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner

Detaljer

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015

Fane 14 Arbeid manual Hot. Kap. 10 2015 Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (Fylke) (Adresse) Sak (nr): (kommune) v/ NAV/ helse/sosialtjeneste Offentlig part:

Detaljer

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET Begrunnelser for bruk av screeningsverktøy Presentasjon av TWEAK med tilleggspørsmål/ TWEAK for gravide Praktisk bruk Forskning viser at av alle rusmidler er det alkohol

Detaljer

Gravide innlagt på Borgestadklinikken. etter HOT 10-3 i perioden 2011-2014 - sammenlignet med funnene fra 1996-2010. RAPPORT nr.

Gravide innlagt på Borgestadklinikken. etter HOT 10-3 i perioden 2011-2014 - sammenlignet med funnene fra 1996-2010. RAPPORT nr. RAPPORT nr.2 2015 Gravide innlagt på Borgestadklinikken etter HOT 10-3 i perioden 2011-2014 - sammenlignet med funnene fra 1996-2010 Av Rosanne Kristiansen Kompetansesenter rus region sør, Borgestadklinikken

Detaljer

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3

TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 TVANG OVERFOR RUSMIDDELAVHENGIGE - 17 (14) år med LOST/sotjl. 6-2 til 6-3 Dr. juris Karl Harald Søvig Dr. Oscar Olsen seminaret 26. mai 2010 Tvangen og dens begrunnelser Retten til å bestemme over eget

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Gravide innlagt på Borgestadklinikken etter LOST 6-2a i perioden 2009-2010

Gravide innlagt på Borgestadklinikken etter LOST 6-2a i perioden 2009-2010 Sundheds- og Forebyggelsesudvalget 2014-15 SUU Alm.del Bilag 67 Offentligt Rapport desember 2012 Gravide innlagt på Borgestadklinikken etter LOST 6-2a i perioden 2009-2010 - sammenlignet med funnene fra

Detaljer

GRAVIDE RUSAVHENGIGE OG TVANG SOM LEDD I BEHANDLINGEN, JFR SOSIALTJENESTEL. 6-2A. Advokat Siri L. Pedersen

GRAVIDE RUSAVHENGIGE OG TVANG SOM LEDD I BEHANDLINGEN, JFR SOSIALTJENESTEL. 6-2A. Advokat Siri L. Pedersen GRAVIDE RUSAVHENGIGE OG TVANG SOM LEDD I BEHANDLINGEN, JFR SOSIALTJENESTEL. 6-2A. Advokat Siri L. Pedersen 1. time: de materielle regler (sosialtjl. og fvl) 2. time: gjennomgang av en sak Noen prinsipper.

Detaljer

Evaluering av sostjl 6-2-6-3

Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Evaluering av sostjl 6-2-6-3 Rusmiddelavhengige som blir innlagt på tvang av Ingrid Lundeberg Vilkårene for tvang i LOST 6-2 rusmiddelmisbrukeren utsetter ved misbruket sin fysiske eller psykiske helse

Detaljer

Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker

Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Begjæring om tvangsinnleggelse til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Fylke Adresse Sak nr 00- Offentlig part: Postboks 0000 Sted : X kommune v/ NAV/

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Tvang og frivillighet i behandlingen av gravide med høyt rusmiddelforbruk

Tvang og frivillighet i behandlingen av gravide med høyt rusmiddelforbruk Sundheds- og Ældreudvalget 2015-16 SUU Alm.del Bilag 406 Offentligt 05.01.16 Tvang og frivillighet i behandlingen av gravide med høyt rusmiddelforbruk Foredrag 6. januar 2016 Professor Karl Harald Søvig

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Innspill på temadag Universitetet i Grimstad- master studie: tilbakehold av rusavhengige etter Helse og omsorgstjenesteloven.

Innspill på temadag Universitetet i Grimstad- master studie: tilbakehold av rusavhengige etter Helse og omsorgstjenesteloven. Innspill på temadag Universitetet i Grimstad- master studie: tilbakehold av rusavhengige etter Helse og omsorgstjenesteloven. - en rask gjennomgang av, med fokus på praksis og den prosess bestemmelsene

Detaljer

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige

Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige - Utarbeidelse av begjæring om tiltak - Rollen som partsrepresentant i fylkesnemnda Stig Ravnestad Bergen kommune - kommuneadvokaten Del 1: Utarbeidelse av begjæring

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14

Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Bent Høie KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 14/1665 Dato:.12.14 Forskrift om endringer i forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften)

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

Blå Kors undersøkelsen 2008

Blå Kors undersøkelsen 2008 Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport II: Rus, barn og oppvekst Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Når og hvor er det akseptabelt at barn drikker alkohol Hva er akseptabelt dersom voksne

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN

Tvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Sosialtjenesteloven 6-2a - tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere

Sosialtjenesteloven 6-2a - tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere Sosialtjenesteloven 6-2a - tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere Kandidatnummer: 552 Leveringsfrist:25.04.2009 ( * regelverk for masteroppgave på: http://www.jus.uio.no/studier/regelverk/master/eksamensforskrift/kap6.html

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON

FORSTERKET HELSESTASJON FORSTERKET HELSESTASJON HELSESTASJON FOR GRAVIDE OG SMÅBARNS BARNS- MØDRE MED RUSPROBLEMER Hvem er brukerne på Forsterket Helsestasjon? Tilbakeblikk på 8 års virksomhet. Hvem jobber på FSH Jordmor 50%

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK

GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK GRAVIDE OG SMÅBARNSFAMILIER MED RISIKOFYLT RUSBRUK Rusfaglig Forum og nettverk for psykisk helsearbeid Røros Hotell 03. september 2013 Marit Kristiansen, spes.sosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier,

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE

PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE PASIENTFORLØP - GRAVID INNLAGT MOT EGET SAMTYKKE Marit Kristiansen, spesialsosionom, Avdeling for gravide og småbarnsfamilier, Lade BehandlingsSenter Blå Kors Fra første henvendelse - til vedtak etter

Detaljer

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness

LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness 1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

11:45 15:00 Alkohol og graviditet. Når den gravide bruker alkohol- lovbestemmelser. Kartleggingsverktøyet TWEAK. Astrid Nygård og Ankie Berthelsen.

11:45 15:00 Alkohol og graviditet. Når den gravide bruker alkohol- lovbestemmelser. Kartleggingsverktøyet TWEAK. Astrid Nygård og Ankie Berthelsen. 11:45 15:00 Alkohol og graviditet. Når den gravide bruker alkohol- lovbestemmelser. Kartleggingsverktøyet TWEAK. Astrid Nygård og Ankie Berthelsen. Pauser etter behov Dag 2 side 1 Alkohol og graviditet

Detaljer

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang Hanan Koleib Forsker DISPOSISJON Introduksjon Bakgrunn og problemstillinger Dilemmaer og utfordringer Hva sier forskningen Hva

Detaljer

Bruk av TWEAK som utgangspunkt for samtale med gravide om alkoholvaner

Bruk av TWEAK som utgangspunkt for samtale med gravide om alkoholvaner Bruk av TWEAK som utgangspunkt for samtale med gravide om alkoholvaner Kursrekke i sør, 6. november 2012 Bente Høgmo, Spesialkonsulent/Helsesøster Korus vest KoRus vest, Stavanger Ett av syv regionale

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013

YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 YNGRE ADVOKATERS OG FULLMEKTIGERS ARBEIDSFORHOLD UTVIKLING FRA 2013 OM UNDERSØKELSEN Utvalget for yngre advokater har kartlagt yngre advokaters og fullmektigers arbeidsforhold. Undersøkelsen er gjort i

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Født med alkoholskade - FASD

Født med alkoholskade - FASD Født med alkoholskade - FASD Hvordan kan rus/alkohol skade fosteret Hva er FASD Film Vanlige begrensninger og misforståelser Pedagogiske anbefalinger Foreldresamarbeid «Verktøykasse» Magasin Brosjyrer

Detaljer

FRIDA. Livstilsamtale med gravide

FRIDA. Livstilsamtale med gravide FRIDA Livstilsamtale med gravide FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner samarbeid mellom Helsedirektoratet, KoRus vest - Stavanger og prosjektkommunene i Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes,

Detaljer

14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge

14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge 14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge 14.2.1 Innledning Som ledd i arbeidet med en nasjonal retningslinje for avrusning fra ulike rusmidler og vanedannende legemidler ble det i 2011 2012 foretatt

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres Utkast til retningslinje for Allmennpsykiatrisk klinikk: Barn av psykisk syke foreldre 1. Bakgrunn I dag finnes det mye kunnskap om hvordan det er å vokse opp med foreldre som har alvorlig psykisk sykdom.

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012

Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Tilbakekalte 95 autorisasjoner og ga 97 helsepersonell advarsel i 2012 Statens helsetilsyn behandlet 312 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten i 2012, mot 364 i 2011.

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra

Detaljer

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege

Detaljer

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk

Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Skriv ut Lukk Legemiddelassistert rehabilitering ved narkotikamisbruk Rundskriv fra Statens helsetilsyn Til: Landets leger Landets apotek IK-15/2000 2000/1050 18.9.2000 Se også I-5/2003 Legemiddelassistert

Detaljer

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006

Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006. Tirsdag 28. november 2006 Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge (KRISINO ) 2006 Tirsdag 28. november 2006 Om undersøkelsen Undersøkelse om kriminalitet og sikkerhet i Norge 2526 telefonintervju med ledere/sikkerhetsansvarlig

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63

Kapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63 Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder

BARNEOMBUDET. Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder BARNEOMBUDET Helsedirektoratet v/ Gabrielle Welle-Strand gwe@helsedir.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 08/21 10/01695 Tone Viljugrein 21.12.2010 Høringssvar Utkast til nasjonal retningslinje

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg

Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner. Mennesket reiser seg Passiv rusmiddelbruk psykosomatiske symptomer og andre reaksjoner Mennesket reiser seg Oslo 06.12.12 Egil Nordlie, overlege Borgestadklinikken Skien Passiv rusmiddelbruk Konsekvenser for de minste pårørende

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer