Forsøk med Samliv- og Prevensjonsveiledning i Kommuner

Transkript

1 STF78 A Gradering: åpen Forsøk med Samliv- og Prevensjonsveiledning i Kommuner Delrapport A: Resultater fra en kvalitativ intervjuundersøkelse av 22 deltakere i prosjektet Seksjon for Epidemiologisk Forskning Mai 2001

2 2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Unimed Seksjon for epidemiologisk forskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrres gt. 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA "Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner " Delrapport A: Resultater fra en kvalitativ intervju-undersøkelse av 22 deltakere i prosjektet FORFATTER(E) Kjerstina Røhme OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og Helsedepartementet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. Åpen Lisbeht Hårstad GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Rapport-intervju Finn Egil Skjeldestad ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Sigmund Kværnes, forskningsdirektør SAMMENDRAG Rapporten er basert på et semistrukturert intervju av 22 deltakere i "p-pille-prosjektet" ved Midtbyen helsestasjon i Trondheim. Rapporten viser at klientene i overveiende grad er positive og tilfredse med helsestasjonens tilbud om gratis p-piller samt veiledning om seksualitet og prevensjon. Klientrelasjonens form kjennetegnes av god kommunikasjon mellom klient og helsesøster i en hyggelig og uhøytidelig atmosfære. Klientene opplever at de blir forstått, at de får anledning til å stille spørsmål og diskutere det de ønsker. Resultatene fra klientrelasjonens innhold er noe mer tvetydige. Sett på bakgrunn av at klientene har ulikt kunnskapsnivå og behov for informasjon kan informasjon fra helsesøster i større grad individualiseres. Mange klienter opplevde for mange spørsmål og at de ikke mottok noen ny informasjon i konsultasjonene. Til tross for dette var de fleste tilfredse med tilbudet ved helsestasjonen. Motivasjonen for å søke helsestasjonen framfor lege for prevensjon forklares med "lettere tilgjengelighet", at det er en trygg atmosfære og at helsesøster tar seg mer tid til samtale. Det at konsultasjonen og p-pillene er gratis var også motiverende for å velge helsestasjonen framfor lege. Klientene trekker fram få negative sider ved tilbudet. Årsakene til hvorfor noen klienter slutter i prosjektet er mer komplekse og tvetydige og ofte betinget av tilfeldigheter som oppstår i livssituasjonen. Både blant dem som fortsetter i prosjektet og blant dem som bryter ut av prosjektet oppleves lange køer/ventetid ved helsestasjonen som negative trekk ved organiseringen. Klientene søker gjennom samhandling med andre å bekrefte og øke sin egen virkelighetsoppfatning av temaene seksualitet og prevensjon. Spesielt gjennom venninnefellesskapet foregår en prosess der enkteltindivides virkelighetsforståelse formes. Disse prosessene legger føringer for klientenes valg om å anskaffe seg p-piller på helsestasjonen. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Helsestasjon for ungdom Youth health care GRUPPE 2 Helsesøster/jordmor Public health nurse/midwife EGENVALGTE Prevensjonsveiledning Contraceptive counceling

3 Innholdsfortegnelse Side 1. INNLEDNING BAKGRUNN PROBLEMSTILLING OG TEORETISK FORSTÅELSE 2 2. METODE UTVALG REKRUTTERING OG FRAFALL AV RESPONDENTER 4 3. KLIENTRELASJONENS FORM OG INNHOLD KLIENTRELASJONENS FORM Fra usikkerhet til trygghet Kommunikasjon i klientrelasjonen Oppsummering KLIENTRELASJONENS INNHOLD Klientenes informasjonsbehov Klientenes utbytte av informasjonen Beskrivelser av informasjonen Oppsummering/ diskusjon MOTIVASJONSFAKTORER HVORFOR GÅ TIL HELSESØSTER FREMFOR LEGE? Praktisk å gå til helsesøster Mentale barrierer mot leger Gratis konsultasjon og p-piller hos helsesøster ANDRE ALTERNATIVER? BETYDNINGEN AV SOSIALE NETTVERK HVEM INFORMERES? HVEM ER SAMTALEPARTNERNE? FORBEDRINGSPOTENSIALE VED TILBUDET ÅRSAKER TIL AVBRUDD HVORDAN UNNGÅ UFRIVILLIGE SVANGERSKAP OG ABORTER? OPPSUMMERING 29 LITTERATUR 31 VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE 33 VEDLEGG 2: SAMTYKKE ERKLÆRING 35

4 1 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN I Stortingsmelding nr. 16 ( ) Om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd mv. ble det foreslått å iverksette et prosjekt med utdeling av gratis p-piller til kvinner under 25 år som et virkemiddel for å redusere antall ufrivillige svangerskap og aborter. SINTEF Unimed, seksjon for epidemiologisk forskning, fikk i oppdrag av Sosial- og helsedepartementet å utarbeide et slikt prosjekt som gir kvinner under 25 år et tilbud om gratis p-piller og informasjon om prevensjon. Prosjektet, som fikk navnet Samliv- og prevensjonsveiledning i kommuner , har vært tilgjengelig ved tre helsestasjoner i Trondheim siden Fagpersonellet på disse tre helsestasjonene har vært ni helsesøstre og en jordmor (heretter omtalt som helsesøstrene ). Prosjektet avsluttes i juni år Målgruppen for prosjektet er kvinner i alderen 16 til 25 år. For kvinner under 16 år tilbyr prosjektet kun seksual- og prevensjonsveiledning. Det gjennomføres flere evalueringer av dette prosjektet på bakgrunn av ulike problemstillinger og metoder. Denne rapporten presenterer resultater fra en intervjuundersøkelse med et utvalg klienter som deltar eller har deltatt i prosjektet. Undersøkelsen fokuserer på hvordan disse klientene opplever tilbudet de mottar/ eller har mottatt fra helsesøstrene på helsestasjonen. Undersøkelsen gir en kvalitativ vurdering av; deres motivasjon for å benytte tilbudet, klientenes møte med helsesøster, informasjonen som gis og opplevelsen av kommunikasjonen med helsesøster. Utover dette kartlegger undersøkelsen klientenes nettverk av samtalepartnere angående temaene seksualitet og prevensjon. Ettersom undersøkelsen er en evaluering av klientenes opplevelse av tilbudet på helsestasjonen er fokus i større grad rettet mot prevensjon enn seksualitet. Utgangspunktet for denne brukerundersøkelsen er at helsesøster og klient kan ha ulike oppfatninger av klientrelasjonen. De vil ikke nødvendigvis vurdere samme situasjon likt. Hensikten med denne undersøkelsen er å synliggjøre klientrelasjonen og samhandlingen mellom helsesøster og klient, med fokus på klientens opplevelse av tilbudet på helsestasjonen. En analyse som vektlegger klientenes opplevelser av tilbudet på helsestasjonen er interessant og viktig av flere grunner. For det første har prosjektet gjennomført en egen evaluering av helsesøstrene som p-pille foreskrivere. En analyse av klientenes beskrivelse og forståelse av tilbudet er nyttig for å undersøke om deres beskrivelser av tilbudet samsvarer med hva helsesøstrene mener de tilbyr. M.a.o. undersøke om klientene mottar det som prosjektet har til hensikt å tilby. For det andre vil en kvalitativ intervjuundersøkelse komplementere og forklare en del av resultatene som foreligger i det kvantitative datamaterialet fra prosjektet. 1

5 2 1.2 PROBLEMSTILLING OG TEORETISK FORSTÅELSE Den teoretiske rammen for denne undersøkelsen av klientenes opplevelse av tilbudet relateres til det fortolkende sosiologiske paradigme (Putnam, 1983, Burell og Morgan, 1985, Alvesson, 1995, Mumby, 1988). Felles for teoriene innenfor det fortolkende paradigme er den sentrale rolle som mening og forståelse spiller i forhold til sosial handling. Den fortolkende retningens mål er å forklare, forstå og i enkelte sammenhenger poengtere den subjektive meningen og/ eller de underliggende faktorer som er med og påvirker individets forståelse. Et annet fellestrekk ved teoriene innenfor det fortolkende paradigmet er forståelse av mennesket som en bevisst og reflekterende aktør som aktivt er med på å skape sin virkelighet. Fokus rettes mot aktørenes subjektive erfaringer og oppfatningen av virkeligheten som sosialt konstruert. Ved å se individer som aktører som selv er med på å konstruere og fortolke sin virkelighet, åpner man for at det kan finnes flere virkeligheter. Et hvert individ vil se en situasjon fra sitt ståsted. Dette skaper ulike virkeligheter (Charon, 1995). For å evaluere tilbudet fra helsestasjonen blir problemstillingene som følger: Hvordan opplever unge kvinner tilbudet fra helsestasjonen med gratis p-piller samt veiledning og informasjon om temaene seksualitet og prevensjon? I hvilken grad er klientrelasjonen basert på samhandling? I hvilken grad er det fleksibilitet i tilbudet slik at informasjonen tilpasses informasjonsbehovet til hver enkelt klient? Hvilke faktorer påvirker klientenes motivasjon for å benytte tilbudet på helsestasjonen? Hvorfor velger klientene å benytte tilbudet på helsestasjonen fremfor å gå til legen for å skaffe seg prevensjon? Hvor avgjørende er åpenhet omkring temaene seksualitet og prevensjon i klientenes respektive sosiale nettverk for at de benytter helsestasjonen? På hvilke områder er det et forbedringspotensiale i tilbudet? Hva er bakgrunnen for at enkelte faller ut av prosjektet? Hva er klientenes forslag til tiltak for å redusere antall aborter og ufrivillige svangerskap? 2

6 3 2. METODE I denne undersøkelsen er det gjennomført semi-strukturerte intervjuer. Intervjuguiden som ble benyttet inneholdt følgende temaer: - forventninger til konsultasjonen - motivasjon for å delta i prosjektet - synspunkter på informasjonen som gis - opplevelser av kommunikasjonen med helsesøster - holdninger til prevensjon og seksualitet. For å revidere intervjuguiden ble det gjennomført fem pilot-intervjuer. Disse intervjuene inngår i datamaterialet. Den sannhet eller validitet som jeg er opptatt av i denne undersøkelsen, er respondentenes subjektive og intersubjektive opplevelser og forståelser. For denne undersøkelsen går validiteten på om jeg med min intervjuguide (vedlegg 1) og tolkning av data, avdekker fenomener som belyser problemstillingen. I analysen benyttes sitater for å anskueliggjøre datamaterialet. Som evaluator av dette prosjektet er det en styrke at jeg ikke har deltatt i planleggingen eller gjennomføringen av prosjektet. Dette gjør at jeg i større grad kan se prosjektet utenfra, uten en spesiell forhistorie verken som planlegger i prosjektet, som rådgiver i Sosial- og helsedepartementet, som klient, som helsepersonell på helsestasjonen e.l.. Med min forforståelse er jeg i mindre grad bundet opp i forestillinger om prosjektets resultater og målsettinger og kan med dette intervjue respondentene og tolke dataene noe mer forutsetningsløst. 2.1 UTVALG Utvalget for denne undersøkelsen består både av deltakere i prosjektet og av personer som har falt ut av prosjektet. Respondentene i utvalget er enten brukere av p-piller pr. i dag, eller har vært brukere av p-piller og har senere i prosjektperioden gått over til andre prevensjonsmidler. Utvalget består av kvinner, hovedsakelig født i 1980, 1981 og 1982, med unntak av to respondenter som er født i 1979 og en respondent født i Alle respondentene benytter eller har benyttet Midtbyen helsestasjon i Trondheim. Klientenes synspunkter og forståelse av konsultasjonen med helsesøster, vil være avhengig av erfaringene klientene har med helsesøster. For å skape variasjon i datamaterialet og for å undersøke om det er forskjellige synspunkter blant de som har deltatt lengre i prosjektet i forhold til nye deltakere, består utvalget både av nye deltakere og deltakere som har vært med i prosjektet over en lengre periode. Fem av respondentene var på intervjudagen til sin første konsultasjon og ti respondenter ble intervjuet etter sin andre, tredje eller fjerde konsultasjon. Videre er syv personer intervjuet som ikke møtte opp til avtalt time med helsesøster ( lost-tofollow-up ). Dette for å undersøke om de som har falt fra prosjektet har avvikende svar 3

7 4 sammenlignet med de som deltar i prosjektet og for å undersøke årsakene til at de trakk seg ut av prosjektet. Til sammen er 22 respondenter intervjuet. Intervjutiden varierte fra minutter. Intervjuene foregikk i tidsrommet REKRUTTERING OG FRAFALL AV RESPONDENTER Respondentene som deltar i prosjektet ble intervjuet ved Midtbyen helsestasjon etter at de hadde vært inne til konsultasjon hos helsesøster. Rekrutteringen av respondenter foregikk som oftest ved at intervjuer forespurte klientene før konsultasjonen med helsesøster, mens de satt på venteværelset, om de var interesserte i å delta i denne undersøkelsen. Helsesøstrene bisto i arbeidet med å rekruttere de som ble inkludert i prosjektet på intervjudatoen, fordi det var vanskeligere å rekruttere nye deltakere sammenlignet med de som har vært med i prosjektet over en lengre periode. Helsestasjonen er åpent for klienter mandag og onsdag mellom klokka og På grunn av stor interesse for tilbudet og at nye klienter tas i mot uten forhåndsbestilt time, medfører dette ofte lang ventetid. Klientenes lange ventetid vanskeliggjorde jobben med å rekruttere og få gjennomført intervjuene ettersom intervjuet skulle gjennomføres etter konsultasjonen med helsesøster. Blant de som ble spurt før konsultasjonen om de kunne delta på et intervju, var det fem personer som av ulike årsaker ikke møtte til intervju. Blant de som hadde falt ut av prosjektet ble noen oppringt og forespurt om å bli intervjuet. Telefonhenvendelsene ble foretatt fra helsestasjonen. Alle de som fikk denne henvendelsen var positive, men to av syv møtte ikke opp til avtale. Disse intervjuene ble gjennomført på et spisested i Trondheim sentrum. Det er viktig å understreke at rekrutteringen av respondenter til denne undersøkelsen nødvendigvis må bli en positiv seleksjon ettersom de på frivillig basis deltar eller har deltatt i prosjektet. Det er derfor lagt vekt på å intervjue respondenter som av ulike årsaker har falt ut av prosjektet, for å få innblikk i deres oppfatninger av tilbudet og årsakene til hvorfor de ikke valgte å benytte tilbudet videre. Før intervjuet startet ble respondentene forevist en samtykke erklæring som samtlige respondenter har skrevet under på. I tillegg fikk respondentene et informasjonsskriv til gjennomlesning før intervjuet som beskriver prosjektet og formålet med evalueringen (vedlegg 2). 4

8 5 3. KLIENTRELASJONENS FORM OG INNHOLD Helsesøsters samhandling med en klient er ikke bare et møte mellom to roller og et møte mellom organisasjon og klient, men også et møte mellom to individer. Johansson (1992) betegner dette som klientrelasjonens doble karakter. Ahrne (1989) beskriver praksisen med å forvandle sosiale relasjoner til klientrelasjoner som byråkratiets umenneskelige rasjonalitet, der hensynet til regler veier tyngre enn menneskelige hensyn. Både Johansson (1992) og Ahrne (1989) presenterer et bilde av et møte mellom organisasjon og klient der det gis lite handlingsrom for individene. Klientrelasjonene har potensiale til å inkludere to mennesker i interaksjonen, noe som ikke alltid synes å skje. I enkelte tilfeller synes individene å forsvinne til fordel for rollefigurene. Schütz (1967) karakteriserer ansikt-til-ansikt-relasjoner, eller den direkteopplevde sosiale virkelighetens verden, som prototypen på sosiale relasjoner. Både klient og helsesøster velger samhandlingsstrategier ut fra hva de mener er best. Dette skaper dermed den totale relasjonen, med både innhold og form. Oltedal (1994) skiller mellom relasjonens form og innhold i analyse av en klientrelasjon. Formen på relasjonen handler om at helsesøster og klient kan ha ulike oppfatninger av relasjonen og måten hjelpen blir gitt på. Dette kan eksempelvis omfatte spørsmål som; mener de involverte partene at de forstår hverandre, er deres relasjon basert på samhandling og evner de å ta hverandres perspektiv? Innholdet i relasjonen berører bl.a. om klient og helsesøster har ulikt syn på hva som er formålet med kontakten og hvilke tjenester og hjelp som virkelig formidles, om det for eksempel er materielle og/ eller emosjonelle forhold. Skillet mellom form og innhold er analytisk. Empirisk er det ikke mulig å skille formene fra innholdet og i virkeligheten finner man verken form eller innhold i ren utgave. Begrepene er derimot redskaper til å reflektere over hvordan man fortolker og kategoriserer den helhetlige relasjonen mellom klient og helsesøster. Oltedal (1994) knytter interaksjonistisk sosialt arbeid til den sosiologiske tradisjonen symbolsk interaksjonisme og særlig sosiologen Simmel. Simmel sier at innhold er behov, drifter, motiv og målsettinger som fører til at folk samhandler med hverandre. Dette konstituerer i utgangspunktet samhandlingen. Formen er samhandlingsprosessen som kan være preget av motsetninger eller fellesskap. Oltedal (1994) skiller mellom tre hovedformer av klientrelasjoner; samarbeid, forhandling og konflikt. Hun mener at partene ikke behøver å være enige om hvilken karakter den gitte relasjonen har. Klienten kan gi uttrykk for at de er i en konfliktsituasjon, mens helsearbeideren kan hevde at de er i en forhandlingssituasjon. Verd å merke seg i denne forbindelse er at Oltedal mener det er klienten som avgjør hvilken type relasjon partene står overfor. Album (1994) viser til samtale- og samværsformer hvor formen er viktigst. Disse samværsformene betegner Album som sosiable, hvor aktørene blant annet bedriver konstanteringsprat. I sosiabelt samvær er innholdet et redskap for å få til et godt samvær 5

9 6 (Album, 1994). I konsultasjonen hos helsesøster vil formen på samtalen kunne forstås som et strategisk valg/ et middel for å påvirke relasjonens innhold i ønsket retning. 3.1 KLIENTRELASJONENS FORM For å etablere en dypere forståelse av klientenes møte med helsesøster settes fokus på klientrelasjonens form ved å spørre: - I hvilken grad blir klientene forstått? - I hvilken grad er klientrelasjonen basert på samhandling? - I hvilken grad mener klientene at helsesøster evner å ta deres perspektiv? Fra usikkerhet til trygghet Frønes (1995) og Johansson (1992) skriver at man kan forvente at klientene vil møte opp til konsultasjonen med et visst spenningsnivå, usikkerhet og en rekke ubesvarte spørsmål. Helsesøster derimot vil ha forventninger og bilder av klientenes situasjon, og oppfatninger om hvordan hun best kan takle klientenes første møte med helsesøster. Helsesøster har tidligere erfaringer med konsultasjoner, mens klientene kan ha sin første konsultasjon med helsesøster. På bakgrunn av dette blir spørsmålet; hvordan beskriver klientene konsultasjonen med helsesøster? Det er et gjennomgående mønster at klientene sier:..det gikk helt greit. Flere av disse svarer med en ettertenksom og litt overraskende tone. I tillegg til at de selv er litt overrasket over hvor uproblematisk det var å snakke med helsesøster om prevensjon og seksualitet, kan dette indikere slik som Frønes (1995) og Johansson (1992) hevder, at de på forhånd var litt spent på hvordan konsultasjonen kom til å bli. Dette uttrykkes eksplisitt:..jeg var litt nervøs når jeg kom, men hun var snill og jeg følte meg trygg. Det er flere som nevner at de under konsultasjonen føler seg trygge ikke forlegne og flaue...greit møte, følte ikke at jeg måtte skjemmes, hun fikk meg til å føle meg trygg. Helsesøster omformer situasjonen fra utrygg til trygg for klientene. Disse beskrivelsene av å bli forstått og ivaretatt er kjennetegnende for relasjonens form. Klientene har selv begrunnelser for hvorfor de mener det er helt greit å snakke med helsesøster om prevensjon og seksualitet:..helsesøster opplever dette så ofte de samme problemene går igjen regner jeg med. En annen respondent sier:..helsesøster jobber med meg og jevnaldrende. I samsvar med Frønes (1995) og Johansson (1992) tenker klientene at det er helsesøsters jobb å hjelpe de med prevensjon og informasjon, og at hun har erfaring i dette. De ser på tilbudet som tilpasset dem selv, hvor ungdommer er målgruppe. Klientene gir uttrykk for at det er lett å snakke med helsesøster om prevensjon og seksualitet. Det blir hevdet at man kan snakke med helsesøster om ting som en ikke snakker med hvem som helst om, og at konsultasjonen bærer preg av en vanlig samtale. En vanlig samtale omtales av en annen respondent slik: her (på helsestasjonen) er det mer vanlig samtale, ikke mye vanskelige latinske ord, her er det lett å forstå. Kvaliteten på samtalen, som er viktig for samhandlingen mellom klient og helsesøster, beskrives slik: Det er veldig lett å prate, de forventer ikke at bare de skal snakke, så det blir ikke bare enveis. 6

10 7 Dette kan tyde på at helsesøster har som mål at klienten også skal bidra i samtalen for å oppnå gjensidighet og samhandling. Klientene nevner ofte at helsesøster stiller inkluderende spørsmål som; hvordan har du det, og hvordan har det gått siden sist. Dette er uttrykk for at helsesøster aktivt søker å ta klientens perspektiv, noe følgende sitat indikerer: det er god kommunikasjon og det fungerer greit. Jeg får den informasjonen jeg trenger. Det er litt mye pekefinger noen ganger, men det er vennskapelig, de vil det beste for oss. Som svar på de innledende spørsmålene i pkt. 3.1 opplever klientene i stor grad å bli forstått, at klientrelasjonen er basert på samhandling og at helsesøster evner å ta deres perspektiv. Felles for disse momentene er at de handler om god kommunikasjon Kommunikasjon i klientrelasjonen Kommunikasjon er en prosess der et budskap formidles fra noen til noen andre. Kommunikasjon kan forstås som et forsøk på å konstruere en felles virkelighetsforståelse gjennom sosial interaksjon (Shockley-Zalabak, 1991: 17). Når senderen gjennom kommunikasjon søker å etablere en felles virkelighetsforståelse betyr dette at senderen, bevisst eller ubevisst, søker å konstruere en felles forståelse av virkeligheten med mottakeren. Senderen forsøker gjennom kommunikasjon å få andre til å forstå verden slik som man selv forstår den, eller som man intenderer at den skal bli forstått. Felles forståelse kan være et resultat av åpenhet, men det kan også være et resultat av manipulasjon, bedrageri og kontroll (Shockley-Zalabak, 1991). Sitatet gjengitt overfor hvor klienten sier at det er litt for mye pekefinger, er et eksempel på at helsesøster forsøker å konstruere en forståelse for nødvendigheten av prevensjon hos klienten. Fougner og Søbstad (1990) hevder at kommunikasjon kan være en toveis- eller en enveisprosess. Individene som deltar i kommunikasjonsprosessen kan bytte på å ha rollen som henholdsvis sender og mottaker. Senderen kan formidle et budskap - et budskap som mottakeren kan gi tilbakemelding på. Dette kan gjøres verbalt (muntlig eller skriftlig) eller ikke-verbalt (gjennom kroppsspråk eller mimikk). Denne tilbakemeldingen kan senderen (som da er mottaker) ta hensyn til i forbindelse med formidlingen av neste budskap. Kommunikasjonen er da en toveis-prosess der individene som deltar veksler på å være sender og mottaker. På grunnlag av de gjengitte sitatene og datamaterialet forøvrig, er toveiskommunikasjon karakteriserende for klientrelasjonen. Klient og helsesøster veksler i stor grad mellom rollene som sender og mottaker. Som et eksempel bidrar helsesøsters inkluderende spørsmål til å skape en toveis-kommunikasjon. For å undersøke nærmere hvordan kommunikasjonen fungerer ble respondentene spurt om de etter konsultasjonen fortsatt satt inne med ubesvarte spørsmål. Det er få eller ingen som sitter igjen med ubesvarte spørsmål etter konsultasjonen. Dette underbygger at klientrelasjonen er basert på toveis-kommunikasjon og at helsesøster tar seg god tid, slik at klientene får anledning til å spørre. Respondentene ble videre spurt om det er noen temaer som er vanskelig å ta opp med helsesøster. Svarene på dette spørsmålet indikerer også at klientrelasjonen er åpen og at kommunikasjonen fungerer godt, fordi respondentene mener det er muligheter for å diskutere det man ønsker med helsesøster. Det eneste som i følge noen kan være vanskelig å diskutere er kjønnssykdommer hvis man har det. I respondentenes vurderinger av hvordan kommunikasjonen fungerer er det ingen klare forskjeller mellom de som har deltatt i en lengre periode i prosjektet sammenlignet med de som nettopp har startet. 7

11 8 Videre var det interessant å undersøke om klientene reagerte på noen av helsesøsters vurderinger om prevensjon og seksualitet. Graden av enighet i klientrelasjonen er av betydning for formen. Få av klientene har opplevd å være uenig eller å ha reagert negativt på noe av det helsesøster har fortalt. I den grad de har opplevd uoverensstemmelse har dette som oftest vært knyttet til forvirring omkring fakta om f.eks. p-sprøyte, fordi de har fått et annet svar fra en annen informasjonskilde. Respondentene som har droppet ut av prosjektet har i noe større grad enn de som fortsatt deltar reagert på noen av helsesøsters vurderinger om bruk av prevensjon og seksualitet. Nært forbundet med klientenes opplevelse av god kommunikasjon, beskrives atmosfæren og møtet med helsesøster som hyggelig. Et møte med en helsesøster det er lett å snakke med, som lytter og er åpen for spørsmål. Flere påpeker at de opplever relasjonen som åpen. Klientenes opplevelse av å bli forstått og lyttet til bidrar til å skape den nødvendige trygghet i relasjonen. En respondent sier:..de er blide og hyggelige og tar seg tid. Jeg får god informasjon og de spør hvordan jeg har det og dette er viktig for at jeg skal komme tilbake. Et siste moment ved relasjonens form er at den oppfattes som uhøytidelig. Dette appellerer til klientene. En uhøytidelig form kjennetegnes ved at klientene kan velge om de vil gå alene, sammen med en venninne eller kjæreste inn til helsestasjonen. Dette kan oppfattes som en utradisjonell løsning, en løsning som verdsettes av klientene. Det å slå følge med noen til helsestasjonen er for mange betryggende. Andre legger vekt på at de kan gå på helsestasjonen når det passer dem selv: Det er veldig greit at vi bare kan komme innom. Både det at man bare kan komme innom og at man kan velge å gå sammen med noen, reduserer barrieren for skaffe seg prevensjon og informasjon. Dette er nært forbundet med en opplevd åpenhet av tilbudet som sådan: Det er lett tilgjengelig, ikke døgnåpent, men det føles sånn. Høy grad av åpenhet og uhøytidelighet er betegnende for formen Oppsummering Formen karakteriseres som uhøytidelig og hyggelig. Klientene føler i stor grad at deres behov blir forstått, at det er stor grad av samhandling i klientrelasjonen og at helsesøster forsøker å ta deres perspektiv underveis i konsultasjonen. Relasjonen har i stor grad en interaksjonistisk form med toveis - kommunikasjon som gir klientene trygghet. For å bruke Oltedals (1994) termer er relasjonens form preget av samarbeid og fellesskap. Oltedal (1994) påpeker at i samarbeidsrelasjoner opplever klienten respekt for sine problemer og situasjonsskildringer. På bakgrunn av klientenes beskrivelser av konsultasjonen er det klare indikasjoner på at helsesøster legger vekt på å etablere en samarbeidsrelasjon ved å være åpen og uttrykke respekt for klienten. Dette for å skape tillit og forståelse for klientens situasjon og behov. Få av klientene uttrykker at relasjonen innehar konflikt eller forhandlingselementer. Grunnen til at relasjonen er preget av samarbeid kan forklares med at klientene selv har bedt helsesøster om bistand. Og når klienten har blitt deltaker i prosjektet er relasjonen allerede basert på en enighet om at klienten har et prevensjonsbehov og at vedkommende kan få utdelt p-piller. Oltedal (1994) mener at klientene er svært opptatt av relasjonens form i sin kontakt med sosialarbeideren, og at tjenesten som blir formidlet, i enkelte tilfeller kan være underordnet 8

12 9 oppfatningen av å bli behandlet på en god måte. Denne beskrivelsen er nokså kjennetegnende for respondentene i dette datamaterialet. De legger stor vekt på at helsesøster tar de i mot på en god måte og at hun tar seg god tid, slik at de føler seg trygge og velkomne. Dette er av vesentlig betydning. Hva angår innhold har en del en oppfatning, eller forventning, om at de (kun) skal motta p-pillene og at de selv skal kunne spørre hvis de lurer på noe. Så lenge disse innholdsmessige ønskene innfris er klientene i mange tilfeller fornøyde. Dette kommer vi nærmere inn på under neste pkt. 3.2; klientrelasjonens innhold. 3.2 KLIENTRELASJONENS INNHOLD Det er stor forskjell blant klientene både når det gjelder kunnskapsnivå og holdninger til prevensjon og seksualitet. I tillegg til å øke tilgjengeligheten til p-piller er hensikten med tilbudet å gi klientene informasjon og økt kunnskap om prevensjon og seksualitet. Når fokus rettes mot klientrelasjonens innhold er dette for å undersøke om den hjelp og informasjon som formidles samsvarer med klientenes formål med å benytte tilbudet. Følgende spørsmål blir relevant: I hvilken grad er det fleksibilitet i tilbudet slik at informasjonen tilpasses informasjonsbehovet til hver enkelt klient? Klientenes informasjonsbehov Respondentene ble spurt hvilket behov de hadde for informasjon om p-piller før de møtte til konsultasjon. Det er meget varierende i hvilken grad de selv mener de hadde et informasjonsbehov. Respondentene som har falt ut av prosjektet skiller seg i noen grad fra de øvrige respondentene ved at de visste forholdsvis mye om prevensjon før de kom til helsestasjonen. For alle respondentene samlet kan svarene grovt sett deles i to kategorier, hvor den ene kategorien mener informasjonsbehovet var lite. Disse respondentene oppgir at de snakker mye med nære relasjoner (spesielt venninner) om p-pillen og prevensjon. En respondent uttrykker informasjonsbehovet slik: "..egentlig ikke så stort, visste mye hva jeg gikk til hadde fulgt prosessen til venninnene mine som gikk her før meg. I tillegg til at denne kategorien respondenter har snakket mye med andre, oppgir de å ha lest brosjyrer, fått informasjon på skolen og fra helsesøster. Noen av disse respondentene var brukere av p-piller før de kom til helsestasjonen og har derfor tilegnet seg informasjon og egne erfaringer om p- piller som prevensjonsmiddel. I den andre kategorien varierer svarene fra at de hadde stort behov til at de hadde behov for mer utfyllende informasjon om bruk av p-pillen og om bivirkninger. En av de med stort informasjonsbehov uttrykker seg på følgende måte:..før første konsultasjon visste jeg lite, visste om redusert mens og at man unngikk å få barn og en annen respondent sier: Jeg visste bare at en tok en p-pille hver dag. Blant disse respondentene var detaljkunnskapen om p-pillen relativt lav når de henvendte seg på helsestasjonen. Det er viktig å presisere at disse to hovedkategoriene består av enkeltpersoner, hvor ingen har verken samme utgangspunkt eller samme informasjonsbehov. På grunnlag av dette blir spørsmålet: Hvordan imøtekommer helsesøster enkeltindividets ulike informasjonsbehov? For 9

13 10 å belyse dette presenteres respondentenes oppfatninger av hva helsesøster snakker mest om under konsultasjonen og i hvilken grad de mener å ha personlig utbytte av dette Klientenes utbytte av informasjonen Svarene på hva de oppfatter helsesøster snakker mest om domineres av at helsesøster stiller mange spørsmål relatert til prosjektet, spesielt ved første konsultasjon. En respondent svarer slik:..ikke så mye snakking, mest spørsmål. Dette er spørsmål helsesøster er forpliktet til å stille, hvor svarene inngår som datamateriale i prosjektet. 1 Videre trekker respondentene frem konkrete eksempler på hva helsesøster snakker mest om, og disse eksemplene er i mange tilfeller knyttet til ulike sider ved p-pillen. Svarene varierer fra at helsesøster forklarer bruk av p-pillen, til bivirkninger og til konsekvenser av feil bruk av p-pillen. Som en oppfølging av hva klientene mener helsesøster snakker mest om bes de vurdere sitt personlige utbytte av dette. Blant de som svarte at helsesøster stiller mest spørsmål under konsultasjonen er det nokså forskjellig i hvilken grad de oppgir å ha personlig utbytte av dette. Noen bare registrerer at det er mange spørsmål og at dette preger møtet, mens andre opplever det som beklemmende å måtte besvare spørsmål om egen seksuell atferd. En respondent ramser opp de ekle spørsmålene hun ville unnvært:..hvor mange har du hatt sex med, når var sist samleie, har du brukt prevensjon, har du testet deg?. Det finnes også eksempler på at klientene ikke hadde utbytte av konsultasjonen. En respondent sier:...nei, jeg hadde ikke utbytte av det, men hun (helsesøster) hadde tydeligvis det!. Denne typen svar er imidlertid unntaksvis. I overveiende grad har klientene utbytte av konsultasjonen, selv om de mener at helsesøster stiller mange spørsmål. Følgende sitat er illustrerende for å vise at også klienter som mener at informasjonsbehovet i utgangspunktet var lite, har hatt utbytte av å delta i prosjektet:..hadde ikke så stort behov,..hadde gått på p-piller tidligere, men jeg ble en del klokere når jeg begynte i prosjektet, fikk skikkelig informasjon. Tatt i betraktning at helsesøsters oppgave er å innhente en god del opplysninger i løpet av konsultasjonen og at dette nødvendigvis må resultere i en del spørsmål, blir dette i overraskende liten grad kritisert av klientene. Det er mange årsaker til dette og vi kan peke på noen av dem. Det hender at klientene påpeker eksplisitt at de er deltakere i prosjektet, og at de forstår at helsesøster har behov for svar på spørsmålene. Det er mye private og personlige spørsmål det er en del av prosjektet så det er greit jeg svarer for prosjektet, gjør det mest for prosjektet. En annen forklaring på denne aksepten kan være at helsesøster i noen grad evner å skape en individuell tilpasning. På spørsmål hva helsesøster snakker mest om, sier en respondent:..i mitt tilfelle røykinga, hun liker ikke at jeg røyker. En annen respondent sier:..til meg mest om p-pillen, hvordan jeg har det og om mensen stopper opp. Disse sitatene indikerer at helsesøsters informasjon er rettet mot den bestemte klient. En individuell tilpasning underbygges av at helsesøster spør hvordan klienten har det og hvordan det fungerer med p- pillene. Flere av respondentene vektlegger betydningen av at konsultasjonen også gir mulighet for selv å stille spørsmål. En respondent sier:..for det meste har jeg spurt og fått de 1 I innhentingen av data til prosjektet benytter helsesøstrene arbeidsverktøyet CRF (Case-report-form), som er et strukturert registreringsskjema. Helsesøstrene registrerer dataene i en egen CRF for hver enkelt klient. 10

14 11 svarene jeg trenger, har også bruk for den informasjonen jeg får. Noen respondenter vektlegger at prosjektdeltakelsen gir oppfølging og trygghet. Sammenhengen mellom tilegnelse av informasjon og trygghet uttrykkes slik:..føler meg trygg på henne og da tør jeg å spørre, jo mer jeg vet jo tryggere blir jeg. For å undersøke nærmere om informasjonen er individuelt tilpasset ble respondentene stilt følgende spørsmål: Har du fått vite noe om prevensjon og seksualitet i dagens konsultasjon som du ikke visste fra før, og i såfall hva? Sett i sammenheng med den forholdsvis høye graden av personlig utbytte som beskrevet overfor, fordeler svarene seg noe overraskende jevnt mellom de som har og de som ikke har fått vite noe nytt ved siste konsultasjon. På spørsmål om hva de tror er årsaken til at de ikke har fått vite noe nytt er svarene lite entydige. En årsak er at noen av klientene har deltatt lenge i prosjektet og at kunnskapsnivået derfor er nokså høyt. En respondent sier at:..dem snakker om det nødvendigste ved prevensjon og det vet jeg allerede. Et annet interessant funn er at respondentene forklarer mangelen på ny informasjon med at de selv ikke har stilt spørsmål:..hun spurte om jeg lurte på noe og det gjorde jeg ikke og hun kan jo ikke bare sitte å fortelle om noe. Dette viser at noen av klientene mener de selv har et ansvar i klientrelasjonen for å tilegne seg ny informasjon. Når såpass mange oppgir å ikke ha mottatt ny informasjon bryter dette til en viss grad med mønsteret i resultatene presentert overfor hvor det ble vist til eksempler på individuelt tilpasset informasjon. Spørsmålet blir; hvordan forklare høy grad av personlig utbytte når halvparten oppgir at nyhetsverdien på informasjonen er lav? En sammenligning av klientenes svar på grad av personlig utbytte med deres begrunnelser for hvorfor de ikke har fått noen ny informasjon, viser at de kan ha utbytte av konsultasjonen uten at de nødvendigvis har fått vite noe nytt. Dette har sammenheng med at konsultasjonen for noen har en konstanterende virkning, slik Album (1994) beskriver en samtale-og samværsform. En respondent beskriver sitt personlige utbytte slik:..en bekreftende virkning ettersom jeg hadde lest en del om det fra før, sånn at jeg kunne være helt sikker. Om de ikke har fått vite noe nytt så har de fått bekreftelse fra en fagperson på forhold de var usikre på. Det er forbundet trygghet ved å være med i prosjektet, fordi de vet hvor de kan spørre dersom de har behov for rådgivning. En slik beskrivelse av samtalen ville Album (1994) betegnet som sosiabel hvor klient og helsesøster i stor grad bedriver konstanteringsprat. En konstanterende virkning gjelder ofte for de som oppgir at informasjonsbehovet er lite og at konsultasjonen består av spørsmål som de gjerne svarer på fordi de deltar i prosjektet. Ettersom respondentene som falt ut av prosjektet visste mye om prevensjon før de kom til helsestasjonen kunne man forvente at deres utbytte av konsultasjonen var mindre enn for de øvrige respondentene. Dette er imidlertid ikke tilfellet, da flere av respondentene som har falt ut av prosjektet også oppgir å ha hatt utbytte av konsultasjonen Beskrivelser av informasjonen Et budskap er tosidig. Det er hva senderen ønsker å formidle og det som mottakeren har forstått fra de sendte signalene. Koding og dekoding (tolkning) er to viktige begreper i den sammenheng. Et budskap må kodes av senderen for at det skal kunne nå frem til mottakeren. 11

15 12 Det vil si at senderen må formulere budskapet og velge de effekter og symboler som skal bære meningsinnholdet. Kodingen av budskapet bestemmer hva senderen ønsker skal bli forstått og hvordan det skal presenteres. Kodene må både tilpasses mottakeren og den kanalen som senderen ønsker å benytte. Dette for at budskapet skal kunne nå frem til mottakeren, og at mottakeren skal forstå budskapet slik som senderen ønsker. Valg av formuleringer og språklige virkemidler er eksempler på koder som må tilpasses mottakeren (Fougner og Søbstad, 1990). Av de som har fått vite noe nytt i konsultasjonen er dette informasjon av mer spesifikk art som f.eks. hva man bør gjøre når man har glemt p-pillen og symptomer og konsekvenser av kjønnssykdommer. I og med at dette er ny informasjon er det interessant å undersøke hvordan respondentene beskriver denne informasjonen. Det er få utdypende beskrivelser av den nye informasjonen, men svarene som er gitt er entydig positive. Det hevdes at helsesøster forklarer godt, at hun er klar og tydelig. En respondent karakteriserer informasjonen slik:..informasjonen er ikke enkel slik at den er kort den er enkel, men utfyllende. Dette viser at mange av klientenes tilfredshet med informasjonen kan forklares med at helsesøsters budskap er komprimert, men samtidig lett forståelig. For å bruke begrepene til (Fougner og Søbstad, 1990) har helsesøstrene en forståelse av mottakerens situasjon og behov som gjør at de velger bruk av språklige koder som klientene evner å dekode og forstå. Stor grad av tilfredshet med informasjonen kan videre forklares med klientenes svar på spørsmålet om hva de kunne tenkt seg og snakket mer om. Svarene forteller at informasjonsbehovet i stor grad er dekt ved at de har fått snakket om det de ønsker. I tillegg er det få signaler på at informasjonen som gis blir unødvendig ofte repetert og klientene er ofte fornøyde med den mengden informasjon de mottar. Flere nevner at det er mest informasjon ved første konsultasjon og at dette er positivt, da det er på dette tidspunktet behovet er størst Oppsummering/ diskusjon Respondentene har ulike behov for informasjon. Det er derfor helsesøsters utfordring å tilpasse informasjonen/ veiledningen til hver enkelt. Som en konklusjon har klientene til tross for å måtte besvare mange spørsmål i stor grad hatt utbytte av informasjonen som helsesøster har gitt. Det er flere indikasjoner på at informasjonen tilpasses individuelt, samtidig som det er riktig å si at det i enda større grad er muligheter for å tilpasse informasjonen til hver enkelt. Ikke alle er like tilfredse og det er overraskende mange som ikke har fått informasjon om noe de ikke visste fra før. Med tanke på alle spørsmålene som en konsultasjon inneholder kan det være fare for at klientene får en opplevelse av konsultasjonen, slik Ahrne (1989) beskriver den, som en byråkratisk umenneskelig rasjonalitet. Til tross for at flere av respondentene mener konsultasjonen er preget av mange spørsmål som skal besvares, understøtter datamaterialet i liten grad Ahrnes (1989) beskrivelse av konsultasjonen og klientrelasjonen som byråkratisk og umenneskelig. Dette kan i stor grad forklares med klientenes tilfredshet med formen på klientrelasjonen. De opplever at deres behov og ønsker blir forstått og respektert og når det sosiale aspektet i klientrelasjonen ivaretas gir dette klientene handlingsrom for å diskutere og spørre helsesøster om det de lurer på. 12

16 13 Oltedal (1994) hevder at skillet mellom relasjonens form og innhold kun er et analytisk skille. Et eksempel fra datamaterialet på at skillet kan være uklart er når helsesøster spør hvordan klienten har det og hvordan det har gått siden sist. Som en respondent uttrykker det: Første gangen var det masse informasjon, nå spør hun hvordan det går - hun stiller spørsmål og hvis jeg lurer på noe så spør jeg.. Dette sier noe om innholdsmessig fokus, og samtidig noe om formen på samtalen. En form preget av involverende spørsmål fra helsesøster og en kommunikasjon preget av åpenhet og spørsmål/ svar fra begge parter bidrar i stor grad til å forklare hvorfor klientene uttrykker tilfredshet med tilbudet på helsestasjonen. I det følgende presenteres hva som er bakgrunnen for at respondentene velger å benytte tilbudet på helsestasjonen. 4. MOTIVASJONSFAKTORER Hvilke faktorer påvirker klientenes motivasjon for å benytte tilbudet på helsestasjonen? Respondentene oppgir forskjellige motiver for hvorfor de velger å benytte tilbudet på helsestasjonen. En del av motivene har sammenheng med hvordan de fikk kjennskap til tilbudet. Enten har de fått kjennskap til tilbudet gjennom helsesøster som jobber på den skolen de går på, gjennom informasjon/ brosjyrer fra helsestasjonen, eller fra venninner/ venner som har hørt om, eller som selv har benyttet tilbudet. En respondent svarer slik på spørsmålet om sin egen motivasjon for å benytte tilbudet:..hadde behov for p-piller, det var greit for jeg kjente til helsesøster fra før, hun jobbet på min videregående skole tidligere. De som oppgir venninner som motivasjonsfaktor uttaler seg ofte slik:..venninner har vært her før, fikk høre fra de hva helsesøster kom til å spørre om, det gjorde det lettere. Disse to sitatene viser at måten respondentene fikk vite om tilbudet på, enten gjennom helsesøster eller venninner, virket betryggende og påvirket deres motivasjon for å benytte tilbudet på helsestasjonen. Noen av de som har blitt motivert av venninner, gir uttrykk for å ha tenkt gjennom om de selv skulle benytte tilbudet. Andre oppgir at de tilfeldigvis ble med ei venninne til helsestasjonen:..hørte at en fikk gratis p-piller der og ei venninne av meg skulle dit så da ble jeg bare med. Dette viser at det for noen til en viss grad beror på en tilfeldighet at de er/ eller har vært brukere av helsestasjonens tilbud. Klientenes øvrige motivasjonsfaktorer har på ulike måter sammenheng med at det er lettere å gå til helsesøster enn til lege for å skaffe seg prevensjon. I intervjuet ble respondentene spurt eksplisitt om de tidligere har benyttet lege for å anskaffe seg p-piller og hvorfor de foretrekker å gå til helsesøster fremfor lege. Det pekes på ulike årsaker i denne sammenheng, som til dels er sammenfallende med hva klientene trekker frem som tilbudets positive sider. I det følgende gis en samlet presentasjon av klientenes begrunnelser for hvorfor de velger å gå til helsesøster fremfor lege. 4.1 HVORFOR GÅ TIL HELSESØSTER FREMFOR LEGE? 13

17 14 Hvorfor klientene foretrekker å gå til helsesøster fremfor lege kan sammenfattes i følgende tre årsaker; praktisk å gå til helsesøster, mentale barrierer mot leger, samt gratis konsultasjon og p-piller på helsestasjonen. Det er viktig å understreke at ca. en tredjedel av klientene i utvalget selv har erfart hvordan det er å anskaffe seg p-piller fra lege. Disse klientene har av ulike årsaker valgt å benytte tilbudet på helsestasjonen i stedet for å fortsette hos lege. De øvrige respondentene valgte ved førstegangs anskaffelse av p-piller å benytte tilbudet på helsestasjonen. Disse baserer sine uttalelser om leger på tidligere erfaringer med legebesøk Praktisk å gå til helsesøster Flere av begrunnelsene handler om at det er mer praktisk og lettvint å gå på helsestasjonen enn til lege. Det blir beskrevet at for å gå til legen må man først bestille time, vente lenge på timen, dernest ta ut penger for å gå på apoteket for å kjøpe p-pillene. Skrevet på denne måten fremstår det å anskaffe seg p-piller via legen antageligvis for mange som mer tungvint enn det i realiteten er. Men for en del av respondentene er denne omstendelige prosessen forklaringen på hvorfor de foretrekker tilbudet på helsestasjonen fremfor å gå til legen. På helsestasjonen, i motsetning til hos legen, får man både konsultasjonen, p-pillene samt tilbud om å gjennomføre gynekologisk undersøkelse av helsestasjonslegen. Som en respondent sier: Her er alle tjenestene en trenger. Tilbudet assosieres som helhetlig og med større grad av frihet m.h.t. gjennomføring av gynekologisk undersøkelse: Til legen måtte jeg bestille time først og så vente lenge. Her får en ting unnagjort, til legen måtte jeg til gynekologisk undersøkelse for hver resept jeg fikk, mer valgfritt her. Bestilling av time til lege for å anskaffe seg p-piller er et tiltak for klientene. For noen har dette sammenheng med at de er såpass unge, de bor fortsatt hjemme og flere av de er fortsatt i et avhengighetsforhold til foreldrene. Det har alltid vært mamma som har bestilt legetime, så da måtte jeg sagt; mamma bestill legetime jeg må ha p-piller.. - det var lettere å gå hit, det var hovedgrunnen. For å unngå og involvere foreldre, (som oftest mor), blir helsestasjonen en grei og ikke minst lettvint utvei. Selv om klientene ofte må vente flere timer i kø på helsestasjonen, hevder de at dette er å foretrekke fremfor å bestille time til legen for så å måtte vente ca. en måned. Dette forklarer klientene med at det er av stor betydning at de selv kan velge når de skal dra på helsestasjonen, og ettersom tilbudet er åpent på kveldstid kan de bruke av sin fritid til å vente. De slipper å ta fri fra jobb eller skole for å skaffe seg p-piller. Det virket ikke så skremmende å gå hit som til lege, hadde hørt om tilbudet fra venninner som også var veldig fornøyde, sånn sett bra at det ikke er timebestilling for da er det bare å gå hit. Det virker mer uforpliktende å møte opp på helsestasjonen når det passer en selv enn å måtte møte opp til avtalt tid på legekontoret. I utvalget er det også respondenter som bor i Trondheim, men som er folkeregistrert i en annen kommune og som har lege kun i sin hjem-kommune. Disse vektlegger betydningen av hvor lettvint det er å skaffe seg p-piller på helsestasjonen i motsetning til å måtte bestille 14

18 15 legetime i hjem-kommunen, reise hjem, dra til legen, for så og gå på apoteket og kjøpe p- piller. I tillegg til den praktiske fordelen ved tilbudet på helsestasjonen, blir det trukket frem at i mindre kommuner kjenner man til de fleste, inklusive legen. Denne kjennskapen er barriereskapende, noe følgende sitat viser: jeg bor på hybel her, er fra (en annen kommune) og det er mas å måtte dra dit, der kjenner en gjerne både legen og helsesøsteren, legen er naboen og jaktkompisen til pappa, lettere å gå hit. Også klientene fra Trondheim vektlegger betydningen av anonymitet og de opplever det som mer anonymt på helsestasjonen i forhold til hos legen. Denne opplevde anonymiteten forklares med en følelse av mer trygghet ved å gå på helsestasjonen...mer anonymt å gå til helsesøster, annerledes å gå til legen, hvis en ikke vil at foreldrene skal vite noe, bedre å gå hit..tryggere til helsesøster, liker ikke tanken på å være til legen, det virker mye mer alvorlig. Som sitatet viser er det for noen viktig at foreldrene ikke får kjennskap til prevensjonsbehovet og anskaffelsen av p- piller. En årsak til at de opplever anonymiteten som svekket, er at flere av klientene har samme fastlege som en eller flere av deres familiemedlemmer. En opplevelse av svekket anonymitet hos legen fører oss over fra å se på de praktiske fordelene ved å benytte tilbudet på helsestasjonen til å fokusere nærmere på klientenes mentale barrierer mot å gå til en lege for å diskutere prevensjonsbruk og anskaffe seg p-piller Mentale barrierer mot leger Klientene knytter ulike assosiasjoner til det å anskaffe seg prevensjon hos en lege. Felles for assosiasjonene er at de har et negativt fortegn. Klientene forbinder leger ofte med menn og de synes det er enklere å gjennomføre en konsultasjon om prevensjon og seksualitet med en kvinne enn med en mann:..legen min er mannlig, det er lettere å snakke med helsesøster. Mange mener det er lett å kommunisere med helsesøster. Dette har i klientenes øyne både med at hun er kvinne og at hun evner å skape dialog, noe følgende sitat indikerer:.. ikke like lett å få sagt noe, kommer an på om legen er mannlig, her på helsestasjonen forventes det at du spør. Å gjennomføre en samtale om prevensjon og seksualitet med en fremmed er èn side ved konsultasjonen, en annen utfordring er gjennomføringen av gynekologisk undersøkelse. Denne undersøkelsen er i utgangspunktet en ubehagelig helsetjeneste å motta og bare tanken på å gjennomføre gynekologisk undersøkelse til en mannlig lege skaper ubehag for mange:.alltid ekkelt med motsatt kjønn når det gjelder gynekologisk undersøkelse, sier en respondent. Videre oppfattes avstanden mellom seg selv og legen som stor. Legene er ikke like flinke til å informere og til å kommunisere, det er noe med nivået fra lege til pasient, her (på helsestasjonen) er det mer toveis på samme nivå, da klarer du snakke åpent om det og da blir det ikke tørt skolepart som det ofte blir til legen. Noen forbinder legen med en autoritet og er redd de ikke blir tatt seriøst. En respondent sier:..mange har blitt gravid fordi de ikke har tørt å gå til legen. Og en annen respondent sier:..ikke artig å få høre av legen: du er jo bare så og så gammel. De føler seg ofte utrygge og lite komfortable i klientrelasjon med 15

19 16 legen. Klientene opplever mangel på respekt for sitt prevensjonsbehov og sin forespørsel, og er usikre på om de får utskrevet resept. I denne sammenheng blir det nevnt at legenes språk kan være vanskelig å forstå. Hos legen er det litt for vitenskapelig, sier en respondent. Dette skaper en opplevelse av avstand mellom lege og klient. Et annet aspekt er tidsfaktoren. Det nevnes fra flere at legen kan ha det travelt:..legen kikker på klokka og forteller meg egentlig ingenting. Opplevelsen av tidsknapphet bidrar til fremmedgjøring. På den annen side blir det fremholdt at helsesøster tar seg god tid til tross for at mange klienter venter på gangen. Et siste moment er at klientene er klienter fordi de har et prevensjonsbehov, ikke fordi de er syke. Dette forklarer at mange ikke assosierer behovet for prevensjon og veiledning som en legeoppgave. En respondent uttaler dette slik: legen går jeg til når jeg har influensa, synes det er ekkelt å gå dit for dette. Flere av respondentene har erfaringer med helsesøster og har henne som referanseramme når det gjelder rådgivning om prevensjon og seksualitet. Sykdom derimot assosieres med legebesøk. Andre utdrag fra datamaterialet som beskriver det fordelaktige med å gå til helsesøster fremfor lege er:..slipper å dra til lege som kan være pinlig -..ekkelt å gå til legen..ikke så stivt her, legene virker sære. Som vist eksisterer det mange mentale barrierer mot å anskaffe seg p-piller hos legen. I tillegg til barrieren mot selve anskaffelsen av p-pillene, er det viktig å huske på at klientene ofte har spørsmål knyttet til seksualitet og prevensjon og at de derfor har et informasjon- og samtalebehov. Dette behovet ser de i enda mindre grad muligheten for å få dekt ved å oppsøke lege. En respondent uttrykker dette slik:..kunne ikke dra til legen for da hadde det vært så seriøst, fordi da måtte jeg sikkert ha tatt i mot p-piller med en gang, greit å dra til helsesøster for å få informasjon. I klientenes øyne handler de mentale barrierene både om forskjeller i kjønn, alder og at legen fremstår som en autoritet. Legen assosieres med noe alvorlig og seriøst og en person med dårlig tid Gratis konsultasjon og p-piller hos helsesøster På helsestasjonen får klientene utdelt gratis p-piller og de betaler heller ikke for konsultasjonen. Går man derimot til lege må man både betale for konsultasjonen og for p- pillene. Gratis konsultasjon og p-piller til helsesøster er for noen en viktig motivasjonsfaktor. Respondentene blir i intervjuet spurt hvor betydningsfullt det er at p-pillene er gratis for at de benytter tilbudet på helsestasjonen. Svarene varierer fra en respondent som sier:..for meg ingen betydning, har penger så jeg kan betale p-pillene, mens det for en annen respondent er: helt avgjørende - det er det beste med hele tilbudet. Blant de som mener det er uten betydning at p-pillene er gratis, blir det hevdet at de ville valgt p-piller som prevensjonsmiddel anskaffet på helsestasjonen selv om de måtte betale. Disse mener at p- pillene utgjør en forholdsvis lav kostnad. De som derimot mener det er av stor betydning at p- pillene er gratis understreker at det ikke er p-pillene som er dyre, men at legebesøket er dyrt, slik at det er tilbudet om gratis konsultasjon hos helsesøster som er utslagsgivende. 16

20 17 Mellom disse ytterpunktene finner man at gratis p-piller enten er medvirkende- eller utløsende årsak til at de kontaktet helsesøster. Det antas av en respondent at:..det er sikkert flere som benytter tilbudet når det er gratis. En annen respondent sier:..takker ikke nei til noe som er gratis. Også på spørsmål om hva som er tilbudets sterke sider blir det ofte fremhevet som positivt at p-pillene er gratis ( slipper å betale ). At tilbudet er gratis forekommer ofte som svar i kombinasjon med at tilbudet på ulike måter er lett tilgjengelig. For å oppsummere klientenes motivasjonsfaktorer ser vi for det første at klientenes referanseramme er av vesentlig betydning. Informasjon fra og samtaler med helsesøster og venninner som kjenner til tilbudet har virket motiverende. Mange har kjennskap til helsesøster fra før ved at hun eller andre helsesøstre har jobbet ved skolen til klienten. På grunnlag av denne kjennskapen har de erfart at helsesøster kan dekke et informasjon- og samtalebehov. Dette skaper kjennskap, trygghet og motivasjon for å benytte helsestasjonens tilbud. Den andre motiverende faktoren er at helsesøster foretrekkes som prevensjonsveileder og p-pille foreskriver fremfor lege. Dette forklares for det første med at det er mer praktisk og lettvint å gå på helsestasjonen. For det andre har klientene et prevensjonsbehov og terskelen for å anskaffe seg prevensjon er mindre på helsestasjonen (mentale barrierer mot leger). For det tredje er både konsultasjonen og p-pillene gratis på helsestasjonen og dette er motiverende for flere av klientene. Det er liten forskjell i motivasjonsfaktorene mellom de som har falt ut av prosjektet, de som nettopp er inkludert og de som har vært med i en lengre periode. 4.2 ANDRE ALTERNATIVER? Det har blitt vist til klientenes motiver for å anskaffe seg prevensjon hos helsesøster fremfor lege. For å undersøke nærmere respondentenes vurderinger av alternative løsninger på prevensjonsbehovet ble de spurt: Hva ville du gjort m.h.t. valg av prevensjon dersom du ikke fikk dette tilbudet på helsestasjonen? De fleste oppgir at de antageligvis ville gått til legen. Dette blir av noen vurdert som en dyd av nødvendighet - noe de måtte ha gjort uten særlig lyst. Det er viktig å merke seg at selv om de antageligvis ville ha gått til legen stiller de selv spørsmål ved hvor lang tid det hadde tatt før de ville tatt steget og bestilt legetime. Det nevnes fra flere at man måtte ha vurdert å skaffe seg p-piller fra legen. En annen respondent sier:..begynt med p-piller allikevel etter en stund, ville tenkt på det, men tror ikke jeg hadde fått gjort noe med det. Sitatene viser en ambivalens som er nokså typisk i svarene på dette spørsmålet. Andre sier de ville brukt kondom og oppgir av ulike grunner at de ikke ville gått til legen, enten fordi man misliker legen eller fordi tiltaket ville blitt for stort: ville brukt kondomer, hadde ikke tatt meg tid og hadde ikke orket å gå til legen. Selv om mange ikke er overbevist om når de ville oppsøkt legen, gir de fleste uttrykk for at de ville brukt prevensjon, men det gjelder riktignok ikke alle, noe følgende sitat illustrerer: hadde ikke brukt prevensjon, hadde kanskje brukt kondomer eller kanskje gått til lege etterhvert men det kunne ha tatt litt tid før jeg hadde nok penger. Klientenes uttalelser om hvorfor de ville gått til helsesøster fremfor lege og hva de ville gjort dersom de ikke fikk tilbudet på helsestasjonen, viser at det er mange barrierer og 17