Forsøk med Samliv- og Prevensjonsveiledning i Kommuner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsøk med Samliv- og Prevensjonsveiledning i Kommuner 1997 2000"

Transkript

1 STF78 A Gradering: åpen Forsøk med Samliv- og Prevensjonsveiledning i Kommuner Delrapport A: Resultater fra en kvalitativ intervjuundersøkelse av 22 deltakere i prosjektet Seksjon for Epidemiologisk Forskning Mai 2001

2 2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Unimed Seksjon for epidemiologisk forskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Olav Kyrres gt. 3 Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA "Forsøk med samlivs- og prevensjonsveiledning i kommuner " Delrapport A: Resultater fra en kvalitativ intervju-undersøkelse av 22 deltakere i prosjektet FORFATTER(E) Kjerstina Røhme OPPDRAGSGIVER(E) Sosial- og Helsedepartementet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. Åpen Lisbeht Hårstad GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Rapport-intervju Finn Egil Skjeldestad ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Sigmund Kværnes, forskningsdirektør SAMMENDRAG Rapporten er basert på et semistrukturert intervju av 22 deltakere i "p-pille-prosjektet" ved Midtbyen helsestasjon i Trondheim. Rapporten viser at klientene i overveiende grad er positive og tilfredse med helsestasjonens tilbud om gratis p-piller samt veiledning om seksualitet og prevensjon. Klientrelasjonens form kjennetegnes av god kommunikasjon mellom klient og helsesøster i en hyggelig og uhøytidelig atmosfære. Klientene opplever at de blir forstått, at de får anledning til å stille spørsmål og diskutere det de ønsker. Resultatene fra klientrelasjonens innhold er noe mer tvetydige. Sett på bakgrunn av at klientene har ulikt kunnskapsnivå og behov for informasjon kan informasjon fra helsesøster i større grad individualiseres. Mange klienter opplevde for mange spørsmål og at de ikke mottok noen ny informasjon i konsultasjonene. Til tross for dette var de fleste tilfredse med tilbudet ved helsestasjonen. Motivasjonen for å søke helsestasjonen framfor lege for prevensjon forklares med "lettere tilgjengelighet", at det er en trygg atmosfære og at helsesøster tar seg mer tid til samtale. Det at konsultasjonen og p-pillene er gratis var også motiverende for å velge helsestasjonen framfor lege. Klientene trekker fram få negative sider ved tilbudet. Årsakene til hvorfor noen klienter slutter i prosjektet er mer komplekse og tvetydige og ofte betinget av tilfeldigheter som oppstår i livssituasjonen. Både blant dem som fortsetter i prosjektet og blant dem som bryter ut av prosjektet oppleves lange køer/ventetid ved helsestasjonen som negative trekk ved organiseringen. Klientene søker gjennom samhandling med andre å bekrefte og øke sin egen virkelighetsoppfatning av temaene seksualitet og prevensjon. Spesielt gjennom venninnefellesskapet foregår en prosess der enkteltindivides virkelighetsforståelse formes. Disse prosessene legger føringer for klientenes valg om å anskaffe seg p-piller på helsestasjonen. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Helsestasjon for ungdom Youth health care GRUPPE 2 Helsesøster/jordmor Public health nurse/midwife EGENVALGTE Prevensjonsveiledning Contraceptive counceling

3 Innholdsfortegnelse Side 1. INNLEDNING BAKGRUNN PROBLEMSTILLING OG TEORETISK FORSTÅELSE 2 2. METODE UTVALG REKRUTTERING OG FRAFALL AV RESPONDENTER 4 3. KLIENTRELASJONENS FORM OG INNHOLD KLIENTRELASJONENS FORM Fra usikkerhet til trygghet Kommunikasjon i klientrelasjonen Oppsummering KLIENTRELASJONENS INNHOLD Klientenes informasjonsbehov Klientenes utbytte av informasjonen Beskrivelser av informasjonen Oppsummering/ diskusjon MOTIVASJONSFAKTORER HVORFOR GÅ TIL HELSESØSTER FREMFOR LEGE? Praktisk å gå til helsesøster Mentale barrierer mot leger Gratis konsultasjon og p-piller hos helsesøster ANDRE ALTERNATIVER? BETYDNINGEN AV SOSIALE NETTVERK HVEM INFORMERES? HVEM ER SAMTALEPARTNERNE? FORBEDRINGSPOTENSIALE VED TILBUDET ÅRSAKER TIL AVBRUDD HVORDAN UNNGÅ UFRIVILLIGE SVANGERSKAP OG ABORTER? OPPSUMMERING 29 LITTERATUR 31 VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE 33 VEDLEGG 2: SAMTYKKE ERKLÆRING 35

4 1 1. INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN I Stortingsmelding nr. 16 ( ) Om erfaringer med lov om svangerskapsavbrudd mv. ble det foreslått å iverksette et prosjekt med utdeling av gratis p-piller til kvinner under 25 år som et virkemiddel for å redusere antall ufrivillige svangerskap og aborter. SINTEF Unimed, seksjon for epidemiologisk forskning, fikk i oppdrag av Sosial- og helsedepartementet å utarbeide et slikt prosjekt som gir kvinner under 25 år et tilbud om gratis p-piller og informasjon om prevensjon. Prosjektet, som fikk navnet Samliv- og prevensjonsveiledning i kommuner , har vært tilgjengelig ved tre helsestasjoner i Trondheim siden Fagpersonellet på disse tre helsestasjonene har vært ni helsesøstre og en jordmor (heretter omtalt som helsesøstrene ). Prosjektet avsluttes i juni år Målgruppen for prosjektet er kvinner i alderen 16 til 25 år. For kvinner under 16 år tilbyr prosjektet kun seksual- og prevensjonsveiledning. Det gjennomføres flere evalueringer av dette prosjektet på bakgrunn av ulike problemstillinger og metoder. Denne rapporten presenterer resultater fra en intervjuundersøkelse med et utvalg klienter som deltar eller har deltatt i prosjektet. Undersøkelsen fokuserer på hvordan disse klientene opplever tilbudet de mottar/ eller har mottatt fra helsesøstrene på helsestasjonen. Undersøkelsen gir en kvalitativ vurdering av; deres motivasjon for å benytte tilbudet, klientenes møte med helsesøster, informasjonen som gis og opplevelsen av kommunikasjonen med helsesøster. Utover dette kartlegger undersøkelsen klientenes nettverk av samtalepartnere angående temaene seksualitet og prevensjon. Ettersom undersøkelsen er en evaluering av klientenes opplevelse av tilbudet på helsestasjonen er fokus i større grad rettet mot prevensjon enn seksualitet. Utgangspunktet for denne brukerundersøkelsen er at helsesøster og klient kan ha ulike oppfatninger av klientrelasjonen. De vil ikke nødvendigvis vurdere samme situasjon likt. Hensikten med denne undersøkelsen er å synliggjøre klientrelasjonen og samhandlingen mellom helsesøster og klient, med fokus på klientens opplevelse av tilbudet på helsestasjonen. En analyse som vektlegger klientenes opplevelser av tilbudet på helsestasjonen er interessant og viktig av flere grunner. For det første har prosjektet gjennomført en egen evaluering av helsesøstrene som p-pille foreskrivere. En analyse av klientenes beskrivelse og forståelse av tilbudet er nyttig for å undersøke om deres beskrivelser av tilbudet samsvarer med hva helsesøstrene mener de tilbyr. M.a.o. undersøke om klientene mottar det som prosjektet har til hensikt å tilby. For det andre vil en kvalitativ intervjuundersøkelse komplementere og forklare en del av resultatene som foreligger i det kvantitative datamaterialet fra prosjektet. 1

5 2 1.2 PROBLEMSTILLING OG TEORETISK FORSTÅELSE Den teoretiske rammen for denne undersøkelsen av klientenes opplevelse av tilbudet relateres til det fortolkende sosiologiske paradigme (Putnam, 1983, Burell og Morgan, 1985, Alvesson, 1995, Mumby, 1988). Felles for teoriene innenfor det fortolkende paradigme er den sentrale rolle som mening og forståelse spiller i forhold til sosial handling. Den fortolkende retningens mål er å forklare, forstå og i enkelte sammenhenger poengtere den subjektive meningen og/ eller de underliggende faktorer som er med og påvirker individets forståelse. Et annet fellestrekk ved teoriene innenfor det fortolkende paradigmet er forståelse av mennesket som en bevisst og reflekterende aktør som aktivt er med på å skape sin virkelighet. Fokus rettes mot aktørenes subjektive erfaringer og oppfatningen av virkeligheten som sosialt konstruert. Ved å se individer som aktører som selv er med på å konstruere og fortolke sin virkelighet, åpner man for at det kan finnes flere virkeligheter. Et hvert individ vil se en situasjon fra sitt ståsted. Dette skaper ulike virkeligheter (Charon, 1995). For å evaluere tilbudet fra helsestasjonen blir problemstillingene som følger: Hvordan opplever unge kvinner tilbudet fra helsestasjonen med gratis p-piller samt veiledning og informasjon om temaene seksualitet og prevensjon? I hvilken grad er klientrelasjonen basert på samhandling? I hvilken grad er det fleksibilitet i tilbudet slik at informasjonen tilpasses informasjonsbehovet til hver enkelt klient? Hvilke faktorer påvirker klientenes motivasjon for å benytte tilbudet på helsestasjonen? Hvorfor velger klientene å benytte tilbudet på helsestasjonen fremfor å gå til legen for å skaffe seg prevensjon? Hvor avgjørende er åpenhet omkring temaene seksualitet og prevensjon i klientenes respektive sosiale nettverk for at de benytter helsestasjonen? På hvilke områder er det et forbedringspotensiale i tilbudet? Hva er bakgrunnen for at enkelte faller ut av prosjektet? Hva er klientenes forslag til tiltak for å redusere antall aborter og ufrivillige svangerskap? 2

6 3 2. METODE I denne undersøkelsen er det gjennomført semi-strukturerte intervjuer. Intervjuguiden som ble benyttet inneholdt følgende temaer: - forventninger til konsultasjonen - motivasjon for å delta i prosjektet - synspunkter på informasjonen som gis - opplevelser av kommunikasjonen med helsesøster - holdninger til prevensjon og seksualitet. For å revidere intervjuguiden ble det gjennomført fem pilot-intervjuer. Disse intervjuene inngår i datamaterialet. Den sannhet eller validitet som jeg er opptatt av i denne undersøkelsen, er respondentenes subjektive og intersubjektive opplevelser og forståelser. For denne undersøkelsen går validiteten på om jeg med min intervjuguide (vedlegg 1) og tolkning av data, avdekker fenomener som belyser problemstillingen. I analysen benyttes sitater for å anskueliggjøre datamaterialet. Som evaluator av dette prosjektet er det en styrke at jeg ikke har deltatt i planleggingen eller gjennomføringen av prosjektet. Dette gjør at jeg i større grad kan se prosjektet utenfra, uten en spesiell forhistorie verken som planlegger i prosjektet, som rådgiver i Sosial- og helsedepartementet, som klient, som helsepersonell på helsestasjonen e.l.. Med min forforståelse er jeg i mindre grad bundet opp i forestillinger om prosjektets resultater og målsettinger og kan med dette intervjue respondentene og tolke dataene noe mer forutsetningsløst. 2.1 UTVALG Utvalget for denne undersøkelsen består både av deltakere i prosjektet og av personer som har falt ut av prosjektet. Respondentene i utvalget er enten brukere av p-piller pr. i dag, eller har vært brukere av p-piller og har senere i prosjektperioden gått over til andre prevensjonsmidler. Utvalget består av kvinner, hovedsakelig født i 1980, 1981 og 1982, med unntak av to respondenter som er født i 1979 og en respondent født i Alle respondentene benytter eller har benyttet Midtbyen helsestasjon i Trondheim. Klientenes synspunkter og forståelse av konsultasjonen med helsesøster, vil være avhengig av erfaringene klientene har med helsesøster. For å skape variasjon i datamaterialet og for å undersøke om det er forskjellige synspunkter blant de som har deltatt lengre i prosjektet i forhold til nye deltakere, består utvalget både av nye deltakere og deltakere som har vært med i prosjektet over en lengre periode. Fem av respondentene var på intervjudagen til sin første konsultasjon og ti respondenter ble intervjuet etter sin andre, tredje eller fjerde konsultasjon. Videre er syv personer intervjuet som ikke møtte opp til avtalt time med helsesøster ( lost-tofollow-up ). Dette for å undersøke om de som har falt fra prosjektet har avvikende svar 3

7 4 sammenlignet med de som deltar i prosjektet og for å undersøke årsakene til at de trakk seg ut av prosjektet. Til sammen er 22 respondenter intervjuet. Intervjutiden varierte fra minutter. Intervjuene foregikk i tidsrommet REKRUTTERING OG FRAFALL AV RESPONDENTER Respondentene som deltar i prosjektet ble intervjuet ved Midtbyen helsestasjon etter at de hadde vært inne til konsultasjon hos helsesøster. Rekrutteringen av respondenter foregikk som oftest ved at intervjuer forespurte klientene før konsultasjonen med helsesøster, mens de satt på venteværelset, om de var interesserte i å delta i denne undersøkelsen. Helsesøstrene bisto i arbeidet med å rekruttere de som ble inkludert i prosjektet på intervjudatoen, fordi det var vanskeligere å rekruttere nye deltakere sammenlignet med de som har vært med i prosjektet over en lengre periode. Helsestasjonen er åpent for klienter mandag og onsdag mellom klokka og På grunn av stor interesse for tilbudet og at nye klienter tas i mot uten forhåndsbestilt time, medfører dette ofte lang ventetid. Klientenes lange ventetid vanskeliggjorde jobben med å rekruttere og få gjennomført intervjuene ettersom intervjuet skulle gjennomføres etter konsultasjonen med helsesøster. Blant de som ble spurt før konsultasjonen om de kunne delta på et intervju, var det fem personer som av ulike årsaker ikke møtte til intervju. Blant de som hadde falt ut av prosjektet ble noen oppringt og forespurt om å bli intervjuet. Telefonhenvendelsene ble foretatt fra helsestasjonen. Alle de som fikk denne henvendelsen var positive, men to av syv møtte ikke opp til avtale. Disse intervjuene ble gjennomført på et spisested i Trondheim sentrum. Det er viktig å understreke at rekrutteringen av respondenter til denne undersøkelsen nødvendigvis må bli en positiv seleksjon ettersom de på frivillig basis deltar eller har deltatt i prosjektet. Det er derfor lagt vekt på å intervjue respondenter som av ulike årsaker har falt ut av prosjektet, for å få innblikk i deres oppfatninger av tilbudet og årsakene til hvorfor de ikke valgte å benytte tilbudet videre. Før intervjuet startet ble respondentene forevist en samtykke erklæring som samtlige respondenter har skrevet under på. I tillegg fikk respondentene et informasjonsskriv til gjennomlesning før intervjuet som beskriver prosjektet og formålet med evalueringen (vedlegg 2). 4

8 5 3. KLIENTRELASJONENS FORM OG INNHOLD Helsesøsters samhandling med en klient er ikke bare et møte mellom to roller og et møte mellom organisasjon og klient, men også et møte mellom to individer. Johansson (1992) betegner dette som klientrelasjonens doble karakter. Ahrne (1989) beskriver praksisen med å forvandle sosiale relasjoner til klientrelasjoner som byråkratiets umenneskelige rasjonalitet, der hensynet til regler veier tyngre enn menneskelige hensyn. Både Johansson (1992) og Ahrne (1989) presenterer et bilde av et møte mellom organisasjon og klient der det gis lite handlingsrom for individene. Klientrelasjonene har potensiale til å inkludere to mennesker i interaksjonen, noe som ikke alltid synes å skje. I enkelte tilfeller synes individene å forsvinne til fordel for rollefigurene. Schütz (1967) karakteriserer ansikt-til-ansikt-relasjoner, eller den direkteopplevde sosiale virkelighetens verden, som prototypen på sosiale relasjoner. Både klient og helsesøster velger samhandlingsstrategier ut fra hva de mener er best. Dette skaper dermed den totale relasjonen, med både innhold og form. Oltedal (1994) skiller mellom relasjonens form og innhold i analyse av en klientrelasjon. Formen på relasjonen handler om at helsesøster og klient kan ha ulike oppfatninger av relasjonen og måten hjelpen blir gitt på. Dette kan eksempelvis omfatte spørsmål som; mener de involverte partene at de forstår hverandre, er deres relasjon basert på samhandling og evner de å ta hverandres perspektiv? Innholdet i relasjonen berører bl.a. om klient og helsesøster har ulikt syn på hva som er formålet med kontakten og hvilke tjenester og hjelp som virkelig formidles, om det for eksempel er materielle og/ eller emosjonelle forhold. Skillet mellom form og innhold er analytisk. Empirisk er det ikke mulig å skille formene fra innholdet og i virkeligheten finner man verken form eller innhold i ren utgave. Begrepene er derimot redskaper til å reflektere over hvordan man fortolker og kategoriserer den helhetlige relasjonen mellom klient og helsesøster. Oltedal (1994) knytter interaksjonistisk sosialt arbeid til den sosiologiske tradisjonen symbolsk interaksjonisme og særlig sosiologen Simmel. Simmel sier at innhold er behov, drifter, motiv og målsettinger som fører til at folk samhandler med hverandre. Dette konstituerer i utgangspunktet samhandlingen. Formen er samhandlingsprosessen som kan være preget av motsetninger eller fellesskap. Oltedal (1994) skiller mellom tre hovedformer av klientrelasjoner; samarbeid, forhandling og konflikt. Hun mener at partene ikke behøver å være enige om hvilken karakter den gitte relasjonen har. Klienten kan gi uttrykk for at de er i en konfliktsituasjon, mens helsearbeideren kan hevde at de er i en forhandlingssituasjon. Verd å merke seg i denne forbindelse er at Oltedal mener det er klienten som avgjør hvilken type relasjon partene står overfor. Album (1994) viser til samtale- og samværsformer hvor formen er viktigst. Disse samværsformene betegner Album som sosiable, hvor aktørene blant annet bedriver konstanteringsprat. I sosiabelt samvær er innholdet et redskap for å få til et godt samvær 5

9 6 (Album, 1994). I konsultasjonen hos helsesøster vil formen på samtalen kunne forstås som et strategisk valg/ et middel for å påvirke relasjonens innhold i ønsket retning. 3.1 KLIENTRELASJONENS FORM For å etablere en dypere forståelse av klientenes møte med helsesøster settes fokus på klientrelasjonens form ved å spørre: - I hvilken grad blir klientene forstått? - I hvilken grad er klientrelasjonen basert på samhandling? - I hvilken grad mener klientene at helsesøster evner å ta deres perspektiv? Fra usikkerhet til trygghet Frønes (1995) og Johansson (1992) skriver at man kan forvente at klientene vil møte opp til konsultasjonen med et visst spenningsnivå, usikkerhet og en rekke ubesvarte spørsmål. Helsesøster derimot vil ha forventninger og bilder av klientenes situasjon, og oppfatninger om hvordan hun best kan takle klientenes første møte med helsesøster. Helsesøster har tidligere erfaringer med konsultasjoner, mens klientene kan ha sin første konsultasjon med helsesøster. På bakgrunn av dette blir spørsmålet; hvordan beskriver klientene konsultasjonen med helsesøster? Det er et gjennomgående mønster at klientene sier:..det gikk helt greit. Flere av disse svarer med en ettertenksom og litt overraskende tone. I tillegg til at de selv er litt overrasket over hvor uproblematisk det var å snakke med helsesøster om prevensjon og seksualitet, kan dette indikere slik som Frønes (1995) og Johansson (1992) hevder, at de på forhånd var litt spent på hvordan konsultasjonen kom til å bli. Dette uttrykkes eksplisitt:..jeg var litt nervøs når jeg kom, men hun var snill og jeg følte meg trygg. Det er flere som nevner at de under konsultasjonen føler seg trygge ikke forlegne og flaue...greit møte, følte ikke at jeg måtte skjemmes, hun fikk meg til å føle meg trygg. Helsesøster omformer situasjonen fra utrygg til trygg for klientene. Disse beskrivelsene av å bli forstått og ivaretatt er kjennetegnende for relasjonens form. Klientene har selv begrunnelser for hvorfor de mener det er helt greit å snakke med helsesøster om prevensjon og seksualitet:..helsesøster opplever dette så ofte de samme problemene går igjen regner jeg med. En annen respondent sier:..helsesøster jobber med meg og jevnaldrende. I samsvar med Frønes (1995) og Johansson (1992) tenker klientene at det er helsesøsters jobb å hjelpe de med prevensjon og informasjon, og at hun har erfaring i dette. De ser på tilbudet som tilpasset dem selv, hvor ungdommer er målgruppe. Klientene gir uttrykk for at det er lett å snakke med helsesøster om prevensjon og seksualitet. Det blir hevdet at man kan snakke med helsesøster om ting som en ikke snakker med hvem som helst om, og at konsultasjonen bærer preg av en vanlig samtale. En vanlig samtale omtales av en annen respondent slik: her (på helsestasjonen) er det mer vanlig samtale, ikke mye vanskelige latinske ord, her er det lett å forstå. Kvaliteten på samtalen, som er viktig for samhandlingen mellom klient og helsesøster, beskrives slik: Det er veldig lett å prate, de forventer ikke at bare de skal snakke, så det blir ikke bare enveis. 6

10 7 Dette kan tyde på at helsesøster har som mål at klienten også skal bidra i samtalen for å oppnå gjensidighet og samhandling. Klientene nevner ofte at helsesøster stiller inkluderende spørsmål som; hvordan har du det, og hvordan har det gått siden sist. Dette er uttrykk for at helsesøster aktivt søker å ta klientens perspektiv, noe følgende sitat indikerer: det er god kommunikasjon og det fungerer greit. Jeg får den informasjonen jeg trenger. Det er litt mye pekefinger noen ganger, men det er vennskapelig, de vil det beste for oss. Som svar på de innledende spørsmålene i pkt. 3.1 opplever klientene i stor grad å bli forstått, at klientrelasjonen er basert på samhandling og at helsesøster evner å ta deres perspektiv. Felles for disse momentene er at de handler om god kommunikasjon Kommunikasjon i klientrelasjonen Kommunikasjon er en prosess der et budskap formidles fra noen til noen andre. Kommunikasjon kan forstås som et forsøk på å konstruere en felles virkelighetsforståelse gjennom sosial interaksjon (Shockley-Zalabak, 1991: 17). Når senderen gjennom kommunikasjon søker å etablere en felles virkelighetsforståelse betyr dette at senderen, bevisst eller ubevisst, søker å konstruere en felles forståelse av virkeligheten med mottakeren. Senderen forsøker gjennom kommunikasjon å få andre til å forstå verden slik som man selv forstår den, eller som man intenderer at den skal bli forstått. Felles forståelse kan være et resultat av åpenhet, men det kan også være et resultat av manipulasjon, bedrageri og kontroll (Shockley-Zalabak, 1991). Sitatet gjengitt overfor hvor klienten sier at det er litt for mye pekefinger, er et eksempel på at helsesøster forsøker å konstruere en forståelse for nødvendigheten av prevensjon hos klienten. Fougner og Søbstad (1990) hevder at kommunikasjon kan være en toveis- eller en enveisprosess. Individene som deltar i kommunikasjonsprosessen kan bytte på å ha rollen som henholdsvis sender og mottaker. Senderen kan formidle et budskap - et budskap som mottakeren kan gi tilbakemelding på. Dette kan gjøres verbalt (muntlig eller skriftlig) eller ikke-verbalt (gjennom kroppsspråk eller mimikk). Denne tilbakemeldingen kan senderen (som da er mottaker) ta hensyn til i forbindelse med formidlingen av neste budskap. Kommunikasjonen er da en toveis-prosess der individene som deltar veksler på å være sender og mottaker. På grunnlag av de gjengitte sitatene og datamaterialet forøvrig, er toveiskommunikasjon karakteriserende for klientrelasjonen. Klient og helsesøster veksler i stor grad mellom rollene som sender og mottaker. Som et eksempel bidrar helsesøsters inkluderende spørsmål til å skape en toveis-kommunikasjon. For å undersøke nærmere hvordan kommunikasjonen fungerer ble respondentene spurt om de etter konsultasjonen fortsatt satt inne med ubesvarte spørsmål. Det er få eller ingen som sitter igjen med ubesvarte spørsmål etter konsultasjonen. Dette underbygger at klientrelasjonen er basert på toveis-kommunikasjon og at helsesøster tar seg god tid, slik at klientene får anledning til å spørre. Respondentene ble videre spurt om det er noen temaer som er vanskelig å ta opp med helsesøster. Svarene på dette spørsmålet indikerer også at klientrelasjonen er åpen og at kommunikasjonen fungerer godt, fordi respondentene mener det er muligheter for å diskutere det man ønsker med helsesøster. Det eneste som i følge noen kan være vanskelig å diskutere er kjønnssykdommer hvis man har det. I respondentenes vurderinger av hvordan kommunikasjonen fungerer er det ingen klare forskjeller mellom de som har deltatt i en lengre periode i prosjektet sammenlignet med de som nettopp har startet. 7

11 8 Videre var det interessant å undersøke om klientene reagerte på noen av helsesøsters vurderinger om prevensjon og seksualitet. Graden av enighet i klientrelasjonen er av betydning for formen. Få av klientene har opplevd å være uenig eller å ha reagert negativt på noe av det helsesøster har fortalt. I den grad de har opplevd uoverensstemmelse har dette som oftest vært knyttet til forvirring omkring fakta om f.eks. p-sprøyte, fordi de har fått et annet svar fra en annen informasjonskilde. Respondentene som har droppet ut av prosjektet har i noe større grad enn de som fortsatt deltar reagert på noen av helsesøsters vurderinger om bruk av prevensjon og seksualitet. Nært forbundet med klientenes opplevelse av god kommunikasjon, beskrives atmosfæren og møtet med helsesøster som hyggelig. Et møte med en helsesøster det er lett å snakke med, som lytter og er åpen for spørsmål. Flere påpeker at de opplever relasjonen som åpen. Klientenes opplevelse av å bli forstått og lyttet til bidrar til å skape den nødvendige trygghet i relasjonen. En respondent sier:..de er blide og hyggelige og tar seg tid. Jeg får god informasjon og de spør hvordan jeg har det og dette er viktig for at jeg skal komme tilbake. Et siste moment ved relasjonens form er at den oppfattes som uhøytidelig. Dette appellerer til klientene. En uhøytidelig form kjennetegnes ved at klientene kan velge om de vil gå alene, sammen med en venninne eller kjæreste inn til helsestasjonen. Dette kan oppfattes som en utradisjonell løsning, en løsning som verdsettes av klientene. Det å slå følge med noen til helsestasjonen er for mange betryggende. Andre legger vekt på at de kan gå på helsestasjonen når det passer dem selv: Det er veldig greit at vi bare kan komme innom. Både det at man bare kan komme innom og at man kan velge å gå sammen med noen, reduserer barrieren for skaffe seg prevensjon og informasjon. Dette er nært forbundet med en opplevd åpenhet av tilbudet som sådan: Det er lett tilgjengelig, ikke døgnåpent, men det føles sånn. Høy grad av åpenhet og uhøytidelighet er betegnende for formen Oppsummering Formen karakteriseres som uhøytidelig og hyggelig. Klientene føler i stor grad at deres behov blir forstått, at det er stor grad av samhandling i klientrelasjonen og at helsesøster forsøker å ta deres perspektiv underveis i konsultasjonen. Relasjonen har i stor grad en interaksjonistisk form med toveis - kommunikasjon som gir klientene trygghet. For å bruke Oltedals (1994) termer er relasjonens form preget av samarbeid og fellesskap. Oltedal (1994) påpeker at i samarbeidsrelasjoner opplever klienten respekt for sine problemer og situasjonsskildringer. På bakgrunn av klientenes beskrivelser av konsultasjonen er det klare indikasjoner på at helsesøster legger vekt på å etablere en samarbeidsrelasjon ved å være åpen og uttrykke respekt for klienten. Dette for å skape tillit og forståelse for klientens situasjon og behov. Få av klientene uttrykker at relasjonen innehar konflikt eller forhandlingselementer. Grunnen til at relasjonen er preget av samarbeid kan forklares med at klientene selv har bedt helsesøster om bistand. Og når klienten har blitt deltaker i prosjektet er relasjonen allerede basert på en enighet om at klienten har et prevensjonsbehov og at vedkommende kan få utdelt p-piller. Oltedal (1994) mener at klientene er svært opptatt av relasjonens form i sin kontakt med sosialarbeideren, og at tjenesten som blir formidlet, i enkelte tilfeller kan være underordnet 8

12 9 oppfatningen av å bli behandlet på en god måte. Denne beskrivelsen er nokså kjennetegnende for respondentene i dette datamaterialet. De legger stor vekt på at helsesøster tar de i mot på en god måte og at hun tar seg god tid, slik at de føler seg trygge og velkomne. Dette er av vesentlig betydning. Hva angår innhold har en del en oppfatning, eller forventning, om at de (kun) skal motta p-pillene og at de selv skal kunne spørre hvis de lurer på noe. Så lenge disse innholdsmessige ønskene innfris er klientene i mange tilfeller fornøyde. Dette kommer vi nærmere inn på under neste pkt. 3.2; klientrelasjonens innhold. 3.2 KLIENTRELASJONENS INNHOLD Det er stor forskjell blant klientene både når det gjelder kunnskapsnivå og holdninger til prevensjon og seksualitet. I tillegg til å øke tilgjengeligheten til p-piller er hensikten med tilbudet å gi klientene informasjon og økt kunnskap om prevensjon og seksualitet. Når fokus rettes mot klientrelasjonens innhold er dette for å undersøke om den hjelp og informasjon som formidles samsvarer med klientenes formål med å benytte tilbudet. Følgende spørsmål blir relevant: I hvilken grad er det fleksibilitet i tilbudet slik at informasjonen tilpasses informasjonsbehovet til hver enkelt klient? Klientenes informasjonsbehov Respondentene ble spurt hvilket behov de hadde for informasjon om p-piller før de møtte til konsultasjon. Det er meget varierende i hvilken grad de selv mener de hadde et informasjonsbehov. Respondentene som har falt ut av prosjektet skiller seg i noen grad fra de øvrige respondentene ved at de visste forholdsvis mye om prevensjon før de kom til helsestasjonen. For alle respondentene samlet kan svarene grovt sett deles i to kategorier, hvor den ene kategorien mener informasjonsbehovet var lite. Disse respondentene oppgir at de snakker mye med nære relasjoner (spesielt venninner) om p-pillen og prevensjon. En respondent uttrykker informasjonsbehovet slik: "..egentlig ikke så stort, visste mye hva jeg gikk til hadde fulgt prosessen til venninnene mine som gikk her før meg. I tillegg til at denne kategorien respondenter har snakket mye med andre, oppgir de å ha lest brosjyrer, fått informasjon på skolen og fra helsesøster. Noen av disse respondentene var brukere av p-piller før de kom til helsestasjonen og har derfor tilegnet seg informasjon og egne erfaringer om p- piller som prevensjonsmiddel. I den andre kategorien varierer svarene fra at de hadde stort behov til at de hadde behov for mer utfyllende informasjon om bruk av p-pillen og om bivirkninger. En av de med stort informasjonsbehov uttrykker seg på følgende måte:..før første konsultasjon visste jeg lite, visste om redusert mens og at man unngikk å få barn og en annen respondent sier: Jeg visste bare at en tok en p-pille hver dag. Blant disse respondentene var detaljkunnskapen om p-pillen relativt lav når de henvendte seg på helsestasjonen. Det er viktig å presisere at disse to hovedkategoriene består av enkeltpersoner, hvor ingen har verken samme utgangspunkt eller samme informasjonsbehov. På grunnlag av dette blir spørsmålet: Hvordan imøtekommer helsesøster enkeltindividets ulike informasjonsbehov? For 9

13 10 å belyse dette presenteres respondentenes oppfatninger av hva helsesøster snakker mest om under konsultasjonen og i hvilken grad de mener å ha personlig utbytte av dette Klientenes utbytte av informasjonen Svarene på hva de oppfatter helsesøster snakker mest om domineres av at helsesøster stiller mange spørsmål relatert til prosjektet, spesielt ved første konsultasjon. En respondent svarer slik:..ikke så mye snakking, mest spørsmål. Dette er spørsmål helsesøster er forpliktet til å stille, hvor svarene inngår som datamateriale i prosjektet. 1 Videre trekker respondentene frem konkrete eksempler på hva helsesøster snakker mest om, og disse eksemplene er i mange tilfeller knyttet til ulike sider ved p-pillen. Svarene varierer fra at helsesøster forklarer bruk av p-pillen, til bivirkninger og til konsekvenser av feil bruk av p-pillen. Som en oppfølging av hva klientene mener helsesøster snakker mest om bes de vurdere sitt personlige utbytte av dette. Blant de som svarte at helsesøster stiller mest spørsmål under konsultasjonen er det nokså forskjellig i hvilken grad de oppgir å ha personlig utbytte av dette. Noen bare registrerer at det er mange spørsmål og at dette preger møtet, mens andre opplever det som beklemmende å måtte besvare spørsmål om egen seksuell atferd. En respondent ramser opp de ekle spørsmålene hun ville unnvært:..hvor mange har du hatt sex med, når var sist samleie, har du brukt prevensjon, har du testet deg?. Det finnes også eksempler på at klientene ikke hadde utbytte av konsultasjonen. En respondent sier:...nei, jeg hadde ikke utbytte av det, men hun (helsesøster) hadde tydeligvis det!. Denne typen svar er imidlertid unntaksvis. I overveiende grad har klientene utbytte av konsultasjonen, selv om de mener at helsesøster stiller mange spørsmål. Følgende sitat er illustrerende for å vise at også klienter som mener at informasjonsbehovet i utgangspunktet var lite, har hatt utbytte av å delta i prosjektet:..hadde ikke så stort behov,..hadde gått på p-piller tidligere, men jeg ble en del klokere når jeg begynte i prosjektet, fikk skikkelig informasjon. Tatt i betraktning at helsesøsters oppgave er å innhente en god del opplysninger i løpet av konsultasjonen og at dette nødvendigvis må resultere i en del spørsmål, blir dette i overraskende liten grad kritisert av klientene. Det er mange årsaker til dette og vi kan peke på noen av dem. Det hender at klientene påpeker eksplisitt at de er deltakere i prosjektet, og at de forstår at helsesøster har behov for svar på spørsmålene. Det er mye private og personlige spørsmål det er en del av prosjektet så det er greit jeg svarer for prosjektet, gjør det mest for prosjektet. En annen forklaring på denne aksepten kan være at helsesøster i noen grad evner å skape en individuell tilpasning. På spørsmål hva helsesøster snakker mest om, sier en respondent:..i mitt tilfelle røykinga, hun liker ikke at jeg røyker. En annen respondent sier:..til meg mest om p-pillen, hvordan jeg har det og om mensen stopper opp. Disse sitatene indikerer at helsesøsters informasjon er rettet mot den bestemte klient. En individuell tilpasning underbygges av at helsesøster spør hvordan klienten har det og hvordan det fungerer med p- pillene. Flere av respondentene vektlegger betydningen av at konsultasjonen også gir mulighet for selv å stille spørsmål. En respondent sier:..for det meste har jeg spurt og fått de 1 I innhentingen av data til prosjektet benytter helsesøstrene arbeidsverktøyet CRF (Case-report-form), som er et strukturert registreringsskjema. Helsesøstrene registrerer dataene i en egen CRF for hver enkelt klient. 10

14 11 svarene jeg trenger, har også bruk for den informasjonen jeg får. Noen respondenter vektlegger at prosjektdeltakelsen gir oppfølging og trygghet. Sammenhengen mellom tilegnelse av informasjon og trygghet uttrykkes slik:..føler meg trygg på henne og da tør jeg å spørre, jo mer jeg vet jo tryggere blir jeg. For å undersøke nærmere om informasjonen er individuelt tilpasset ble respondentene stilt følgende spørsmål: Har du fått vite noe om prevensjon og seksualitet i dagens konsultasjon som du ikke visste fra før, og i såfall hva? Sett i sammenheng med den forholdsvis høye graden av personlig utbytte som beskrevet overfor, fordeler svarene seg noe overraskende jevnt mellom de som har og de som ikke har fått vite noe nytt ved siste konsultasjon. På spørsmål om hva de tror er årsaken til at de ikke har fått vite noe nytt er svarene lite entydige. En årsak er at noen av klientene har deltatt lenge i prosjektet og at kunnskapsnivået derfor er nokså høyt. En respondent sier at:..dem snakker om det nødvendigste ved prevensjon og det vet jeg allerede. Et annet interessant funn er at respondentene forklarer mangelen på ny informasjon med at de selv ikke har stilt spørsmål:..hun spurte om jeg lurte på noe og det gjorde jeg ikke og hun kan jo ikke bare sitte å fortelle om noe. Dette viser at noen av klientene mener de selv har et ansvar i klientrelasjonen for å tilegne seg ny informasjon. Når såpass mange oppgir å ikke ha mottatt ny informasjon bryter dette til en viss grad med mønsteret i resultatene presentert overfor hvor det ble vist til eksempler på individuelt tilpasset informasjon. Spørsmålet blir; hvordan forklare høy grad av personlig utbytte når halvparten oppgir at nyhetsverdien på informasjonen er lav? En sammenligning av klientenes svar på grad av personlig utbytte med deres begrunnelser for hvorfor de ikke har fått noen ny informasjon, viser at de kan ha utbytte av konsultasjonen uten at de nødvendigvis har fått vite noe nytt. Dette har sammenheng med at konsultasjonen for noen har en konstanterende virkning, slik Album (1994) beskriver en samtale-og samværsform. En respondent beskriver sitt personlige utbytte slik:..en bekreftende virkning ettersom jeg hadde lest en del om det fra før, sånn at jeg kunne være helt sikker. Om de ikke har fått vite noe nytt så har de fått bekreftelse fra en fagperson på forhold de var usikre på. Det er forbundet trygghet ved å være med i prosjektet, fordi de vet hvor de kan spørre dersom de har behov for rådgivning. En slik beskrivelse av samtalen ville Album (1994) betegnet som sosiabel hvor klient og helsesøster i stor grad bedriver konstanteringsprat. En konstanterende virkning gjelder ofte for de som oppgir at informasjonsbehovet er lite og at konsultasjonen består av spørsmål som de gjerne svarer på fordi de deltar i prosjektet. Ettersom respondentene som falt ut av prosjektet visste mye om prevensjon før de kom til helsestasjonen kunne man forvente at deres utbytte av konsultasjonen var mindre enn for de øvrige respondentene. Dette er imidlertid ikke tilfellet, da flere av respondentene som har falt ut av prosjektet også oppgir å ha hatt utbytte av konsultasjonen Beskrivelser av informasjonen Et budskap er tosidig. Det er hva senderen ønsker å formidle og det som mottakeren har forstått fra de sendte signalene. Koding og dekoding (tolkning) er to viktige begreper i den sammenheng. Et budskap må kodes av senderen for at det skal kunne nå frem til mottakeren. 11

15 12 Det vil si at senderen må formulere budskapet og velge de effekter og symboler som skal bære meningsinnholdet. Kodingen av budskapet bestemmer hva senderen ønsker skal bli forstått og hvordan det skal presenteres. Kodene må både tilpasses mottakeren og den kanalen som senderen ønsker å benytte. Dette for at budskapet skal kunne nå frem til mottakeren, og at mottakeren skal forstå budskapet slik som senderen ønsker. Valg av formuleringer og språklige virkemidler er eksempler på koder som må tilpasses mottakeren (Fougner og Søbstad, 1990). Av de som har fått vite noe nytt i konsultasjonen er dette informasjon av mer spesifikk art som f.eks. hva man bør gjøre når man har glemt p-pillen og symptomer og konsekvenser av kjønnssykdommer. I og med at dette er ny informasjon er det interessant å undersøke hvordan respondentene beskriver denne informasjonen. Det er få utdypende beskrivelser av den nye informasjonen, men svarene som er gitt er entydig positive. Det hevdes at helsesøster forklarer godt, at hun er klar og tydelig. En respondent karakteriserer informasjonen slik:..informasjonen er ikke enkel slik at den er kort den er enkel, men utfyllende. Dette viser at mange av klientenes tilfredshet med informasjonen kan forklares med at helsesøsters budskap er komprimert, men samtidig lett forståelig. For å bruke begrepene til (Fougner og Søbstad, 1990) har helsesøstrene en forståelse av mottakerens situasjon og behov som gjør at de velger bruk av språklige koder som klientene evner å dekode og forstå. Stor grad av tilfredshet med informasjonen kan videre forklares med klientenes svar på spørsmålet om hva de kunne tenkt seg og snakket mer om. Svarene forteller at informasjonsbehovet i stor grad er dekt ved at de har fått snakket om det de ønsker. I tillegg er det få signaler på at informasjonen som gis blir unødvendig ofte repetert og klientene er ofte fornøyde med den mengden informasjon de mottar. Flere nevner at det er mest informasjon ved første konsultasjon og at dette er positivt, da det er på dette tidspunktet behovet er størst Oppsummering/ diskusjon Respondentene har ulike behov for informasjon. Det er derfor helsesøsters utfordring å tilpasse informasjonen/ veiledningen til hver enkelt. Som en konklusjon har klientene til tross for å måtte besvare mange spørsmål i stor grad hatt utbytte av informasjonen som helsesøster har gitt. Det er flere indikasjoner på at informasjonen tilpasses individuelt, samtidig som det er riktig å si at det i enda større grad er muligheter for å tilpasse informasjonen til hver enkelt. Ikke alle er like tilfredse og det er overraskende mange som ikke har fått informasjon om noe de ikke visste fra før. Med tanke på alle spørsmålene som en konsultasjon inneholder kan det være fare for at klientene får en opplevelse av konsultasjonen, slik Ahrne (1989) beskriver den, som en byråkratisk umenneskelig rasjonalitet. Til tross for at flere av respondentene mener konsultasjonen er preget av mange spørsmål som skal besvares, understøtter datamaterialet i liten grad Ahrnes (1989) beskrivelse av konsultasjonen og klientrelasjonen som byråkratisk og umenneskelig. Dette kan i stor grad forklares med klientenes tilfredshet med formen på klientrelasjonen. De opplever at deres behov og ønsker blir forstått og respektert og når det sosiale aspektet i klientrelasjonen ivaretas gir dette klientene handlingsrom for å diskutere og spørre helsesøster om det de lurer på. 12

16 13 Oltedal (1994) hevder at skillet mellom relasjonens form og innhold kun er et analytisk skille. Et eksempel fra datamaterialet på at skillet kan være uklart er når helsesøster spør hvordan klienten har det og hvordan det har gått siden sist. Som en respondent uttrykker det: Første gangen var det masse informasjon, nå spør hun hvordan det går - hun stiller spørsmål og hvis jeg lurer på noe så spør jeg.. Dette sier noe om innholdsmessig fokus, og samtidig noe om formen på samtalen. En form preget av involverende spørsmål fra helsesøster og en kommunikasjon preget av åpenhet og spørsmål/ svar fra begge parter bidrar i stor grad til å forklare hvorfor klientene uttrykker tilfredshet med tilbudet på helsestasjonen. I det følgende presenteres hva som er bakgrunnen for at respondentene velger å benytte tilbudet på helsestasjonen. 4. MOTIVASJONSFAKTORER Hvilke faktorer påvirker klientenes motivasjon for å benytte tilbudet på helsestasjonen? Respondentene oppgir forskjellige motiver for hvorfor de velger å benytte tilbudet på helsestasjonen. En del av motivene har sammenheng med hvordan de fikk kjennskap til tilbudet. Enten har de fått kjennskap til tilbudet gjennom helsesøster som jobber på den skolen de går på, gjennom informasjon/ brosjyrer fra helsestasjonen, eller fra venninner/ venner som har hørt om, eller som selv har benyttet tilbudet. En respondent svarer slik på spørsmålet om sin egen motivasjon for å benytte tilbudet:..hadde behov for p-piller, det var greit for jeg kjente til helsesøster fra før, hun jobbet på min videregående skole tidligere. De som oppgir venninner som motivasjonsfaktor uttaler seg ofte slik:..venninner har vært her før, fikk høre fra de hva helsesøster kom til å spørre om, det gjorde det lettere. Disse to sitatene viser at måten respondentene fikk vite om tilbudet på, enten gjennom helsesøster eller venninner, virket betryggende og påvirket deres motivasjon for å benytte tilbudet på helsestasjonen. Noen av de som har blitt motivert av venninner, gir uttrykk for å ha tenkt gjennom om de selv skulle benytte tilbudet. Andre oppgir at de tilfeldigvis ble med ei venninne til helsestasjonen:..hørte at en fikk gratis p-piller der og ei venninne av meg skulle dit så da ble jeg bare med. Dette viser at det for noen til en viss grad beror på en tilfeldighet at de er/ eller har vært brukere av helsestasjonens tilbud. Klientenes øvrige motivasjonsfaktorer har på ulike måter sammenheng med at det er lettere å gå til helsesøster enn til lege for å skaffe seg prevensjon. I intervjuet ble respondentene spurt eksplisitt om de tidligere har benyttet lege for å anskaffe seg p-piller og hvorfor de foretrekker å gå til helsesøster fremfor lege. Det pekes på ulike årsaker i denne sammenheng, som til dels er sammenfallende med hva klientene trekker frem som tilbudets positive sider. I det følgende gis en samlet presentasjon av klientenes begrunnelser for hvorfor de velger å gå til helsesøster fremfor lege. 4.1 HVORFOR GÅ TIL HELSESØSTER FREMFOR LEGE? 13

17 14 Hvorfor klientene foretrekker å gå til helsesøster fremfor lege kan sammenfattes i følgende tre årsaker; praktisk å gå til helsesøster, mentale barrierer mot leger, samt gratis konsultasjon og p-piller på helsestasjonen. Det er viktig å understreke at ca. en tredjedel av klientene i utvalget selv har erfart hvordan det er å anskaffe seg p-piller fra lege. Disse klientene har av ulike årsaker valgt å benytte tilbudet på helsestasjonen i stedet for å fortsette hos lege. De øvrige respondentene valgte ved førstegangs anskaffelse av p-piller å benytte tilbudet på helsestasjonen. Disse baserer sine uttalelser om leger på tidligere erfaringer med legebesøk Praktisk å gå til helsesøster Flere av begrunnelsene handler om at det er mer praktisk og lettvint å gå på helsestasjonen enn til lege. Det blir beskrevet at for å gå til legen må man først bestille time, vente lenge på timen, dernest ta ut penger for å gå på apoteket for å kjøpe p-pillene. Skrevet på denne måten fremstår det å anskaffe seg p-piller via legen antageligvis for mange som mer tungvint enn det i realiteten er. Men for en del av respondentene er denne omstendelige prosessen forklaringen på hvorfor de foretrekker tilbudet på helsestasjonen fremfor å gå til legen. På helsestasjonen, i motsetning til hos legen, får man både konsultasjonen, p-pillene samt tilbud om å gjennomføre gynekologisk undersøkelse av helsestasjonslegen. Som en respondent sier: Her er alle tjenestene en trenger. Tilbudet assosieres som helhetlig og med større grad av frihet m.h.t. gjennomføring av gynekologisk undersøkelse: Til legen måtte jeg bestille time først og så vente lenge. Her får en ting unnagjort, til legen måtte jeg til gynekologisk undersøkelse for hver resept jeg fikk, mer valgfritt her. Bestilling av time til lege for å anskaffe seg p-piller er et tiltak for klientene. For noen har dette sammenheng med at de er såpass unge, de bor fortsatt hjemme og flere av de er fortsatt i et avhengighetsforhold til foreldrene. Det har alltid vært mamma som har bestilt legetime, så da måtte jeg sagt; mamma bestill legetime jeg må ha p-piller.. - det var lettere å gå hit, det var hovedgrunnen. For å unngå og involvere foreldre, (som oftest mor), blir helsestasjonen en grei og ikke minst lettvint utvei. Selv om klientene ofte må vente flere timer i kø på helsestasjonen, hevder de at dette er å foretrekke fremfor å bestille time til legen for så å måtte vente ca. en måned. Dette forklarer klientene med at det er av stor betydning at de selv kan velge når de skal dra på helsestasjonen, og ettersom tilbudet er åpent på kveldstid kan de bruke av sin fritid til å vente. De slipper å ta fri fra jobb eller skole for å skaffe seg p-piller. Det virket ikke så skremmende å gå hit som til lege, hadde hørt om tilbudet fra venninner som også var veldig fornøyde, sånn sett bra at det ikke er timebestilling for da er det bare å gå hit. Det virker mer uforpliktende å møte opp på helsestasjonen når det passer en selv enn å måtte møte opp til avtalt tid på legekontoret. I utvalget er det også respondenter som bor i Trondheim, men som er folkeregistrert i en annen kommune og som har lege kun i sin hjem-kommune. Disse vektlegger betydningen av hvor lettvint det er å skaffe seg p-piller på helsestasjonen i motsetning til å måtte bestille 14

18 15 legetime i hjem-kommunen, reise hjem, dra til legen, for så og gå på apoteket og kjøpe p- piller. I tillegg til den praktiske fordelen ved tilbudet på helsestasjonen, blir det trukket frem at i mindre kommuner kjenner man til de fleste, inklusive legen. Denne kjennskapen er barriereskapende, noe følgende sitat viser: jeg bor på hybel her, er fra (en annen kommune) og det er mas å måtte dra dit, der kjenner en gjerne både legen og helsesøsteren, legen er naboen og jaktkompisen til pappa, lettere å gå hit. Også klientene fra Trondheim vektlegger betydningen av anonymitet og de opplever det som mer anonymt på helsestasjonen i forhold til hos legen. Denne opplevde anonymiteten forklares med en følelse av mer trygghet ved å gå på helsestasjonen...mer anonymt å gå til helsesøster, annerledes å gå til legen, hvis en ikke vil at foreldrene skal vite noe, bedre å gå hit..tryggere til helsesøster, liker ikke tanken på å være til legen, det virker mye mer alvorlig. Som sitatet viser er det for noen viktig at foreldrene ikke får kjennskap til prevensjonsbehovet og anskaffelsen av p- piller. En årsak til at de opplever anonymiteten som svekket, er at flere av klientene har samme fastlege som en eller flere av deres familiemedlemmer. En opplevelse av svekket anonymitet hos legen fører oss over fra å se på de praktiske fordelene ved å benytte tilbudet på helsestasjonen til å fokusere nærmere på klientenes mentale barrierer mot å gå til en lege for å diskutere prevensjonsbruk og anskaffe seg p-piller Mentale barrierer mot leger Klientene knytter ulike assosiasjoner til det å anskaffe seg prevensjon hos en lege. Felles for assosiasjonene er at de har et negativt fortegn. Klientene forbinder leger ofte med menn og de synes det er enklere å gjennomføre en konsultasjon om prevensjon og seksualitet med en kvinne enn med en mann:..legen min er mannlig, det er lettere å snakke med helsesøster. Mange mener det er lett å kommunisere med helsesøster. Dette har i klientenes øyne både med at hun er kvinne og at hun evner å skape dialog, noe følgende sitat indikerer:.. ikke like lett å få sagt noe, kommer an på om legen er mannlig, her på helsestasjonen forventes det at du spør. Å gjennomføre en samtale om prevensjon og seksualitet med en fremmed er èn side ved konsultasjonen, en annen utfordring er gjennomføringen av gynekologisk undersøkelse. Denne undersøkelsen er i utgangspunktet en ubehagelig helsetjeneste å motta og bare tanken på å gjennomføre gynekologisk undersøkelse til en mannlig lege skaper ubehag for mange:.alltid ekkelt med motsatt kjønn når det gjelder gynekologisk undersøkelse, sier en respondent. Videre oppfattes avstanden mellom seg selv og legen som stor. Legene er ikke like flinke til å informere og til å kommunisere, det er noe med nivået fra lege til pasient, her (på helsestasjonen) er det mer toveis på samme nivå, da klarer du snakke åpent om det og da blir det ikke tørt skolepart som det ofte blir til legen. Noen forbinder legen med en autoritet og er redd de ikke blir tatt seriøst. En respondent sier:..mange har blitt gravid fordi de ikke har tørt å gå til legen. Og en annen respondent sier:..ikke artig å få høre av legen: du er jo bare så og så gammel. De føler seg ofte utrygge og lite komfortable i klientrelasjon med 15

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318.

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) NFR, FIFOS-programmet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen 82-14-04036-1 403318. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF IKT Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Forskningsveien 1 Telefon: 22 06 73 00 Telefaks: 22 06 73 50 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Hva mener aktive Internett-brukere

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

Evaluering av Kolslinjen

Evaluering av Kolslinjen Evaluering av Kolslinjen Av Jørgen Emaus Steen og Arild H. Steen Arbeidsforskningsinstituttet Innholdsfortegnelse 1 Hva er Kolslinjen?...3 2 Metode...4 2.1 Om intervjuene...4 2.2 Om intervjupersonene...5

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 KORT OM RESULTATENE... 3 DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... 4 Barnehageundersøkelsen INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... KORT OM RESULTATENE... DEL 1 - HELHETLIG VURDERING AV BARNEHAGEN... DEL - BARNET OG HVERDAGEN I BARNEHAGEN... BARNETS TRIVSEL... DET SOSIALE MILJØET...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis?

LAG TRE LINJER FRA 0 10 PÅ ARKET FORAN DEG. Hvor viktig er det for meg å gjøre endringer i min kliniske praksis? ØVELSER 3 personer i hver gruppe Øvelsene kan gjøres i rekkefølge (dersom det er tid) eller gruppen velger de øvelsene som virker interessante. Plansjene som ligger ved kan være til hjelp under øvelsene

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078. Forslag til innstilling: Saksframlegg FOREBYGGING AV UØNSKEDE SVANGERSKAP Arkivsaksnr.: 05/03078 Forslag til innstilling: 1. Arbeidet med forebygging av uønskede svangerskap videreutvikles som framstilt i saken og tydeliggjøres

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Trenergi. Trimspirert Hoppstemt Formnøyd. Trimspirert. Hoppstemt. Fabelaktiv Velfortrent. Avdeling Drøbak. Høsten 2013

Trenergi. Trimspirert Hoppstemt Formnøyd. Trimspirert. Hoppstemt. Fabelaktiv Velfortrent. Avdeling Drøbak. Høsten 2013 Formnøyd Sportkvikkende Medlemsundersøkelse Trenergi Trimspirert Hoppstemt Formnøyd Fabelaktiv Velfortrent Formnøyd Sportkvikkende Trenergi Trimspirert Avdeling Drøbak Hoppstemt Formnøyd Høsten 2013 Fabelaktiv

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Barnehagerapport Antall besvarelser: 5 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 56% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 71% Barnehagerapport Antall besvarelser: 20 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 1% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2.

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014

Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Bull-Engelstad Nordstrand Arkiv: G05 &13 Arkivsaksnr.: 14/9111-2 Dato: 29.10.2014 HØRING - UTVIDET RETT TIL REKVIRERING AV PREVENSJONSMIDLER FOR HELSESØSTRE OG JORDMØDRE

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 55% Barnehagerapport Antall besvarelser: 29 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 55% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak

BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak Beregnet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Dokument type Rapport Dato Mars 2014 BRUKERUNDERSØKELSE Barn i statlige og private barneverntiltak BRUKERUNDERSØKELSE BARN I STATLIGE OG PRIVATE BARNEVERNTILTAK

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 05 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 0 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 BRUKERUNDERSØKELSEN 5 Svarprosent: 6% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 67% Barnehagerapport Antall besvarelser: 189 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 67% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen

Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse om kommunereformen BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN NOTAT Dato: Arkivkode: 18.05.2016 J.postID: 2016104062 Arkivsaksnr: 15/129339 Til: Formannskapet Fra: Rådmannen Vedrørende: Orientering - gjennomføring av innbyggerundersøkelse

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005

Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005 Rundskriv Utkast Til landets kommuner(helsestasjons- og skolehelsetjenesten), kommuner, apotek og fylkesmenn (helseavdelingene) Nr. Vår ref Dato 200501292-2/SJ.6.2005 Gratis prevensjon til unge kvinner

Detaljer

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E)

TITTEL. Del 1: Kortversjon FORFATTER(E) Arild Johnsen OPPDRAGSGIVER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Helse, Postadresse: 7465 Trondheim/ Pb 124, Blindern, 0314 Oslo Telefon: 40 00 25 90 (Oslo og Trondheim) Telefaks: RUSS Prosjektet: Redusert Utstøting og Sykefravær i sykehus

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 42 Svarprosent: 69% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Barnehagerapport Antall besvarelser: 46 Svarprosent: 46% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Forsøk med Samliv- og Prevensjonsveiledning i Kommuner 1997 2000

Forsøk med Samliv- og Prevensjonsveiledning i Kommuner 1997 2000 STF78 A012503 Gradering: åpen Forsøk med Samliv- og Prevensjonsveiledning i Kommuner 1997 2000 Delrapport B skoleundersøkelsen: En studie om kjennskap til og deltagelse i prosjektet, om holdninger til

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre.

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre. 3 for at du har sagt ja til å være leder for barn og ungdom i regi av Frelsesarmeen! Å være leder er givende og utfordrende; både sosialt og åndelig sett. Vi tror at vi kan fungere bedre som ledere og

Detaljer