FEBRUAR Hestejenta på Liholt. Bestikkelser og forræderi Tema: Tatovering. Stor. arrangements

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FEBRUAR 2012. Hestejenta på Liholt. Bestikkelser og forræderi Tema: Tatovering. Stor. arrangements"

Transkript

1 FEBRUAR 2012 Hestejenta på Liholt Stor arrangements oversikt Bestikkelser og forræderi Tema: Tatovering Et stoppested for fremtidens stjerner

2 2 Bidragsytere i dette nummer: Tom Skjeklesæther En av Norges fremste musikkjournalister. Jens Bakke Bonde og mangeårig leder og ildsjel i Idd og Enningdalen Historielag. Redaksjon: Byline AS Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Utgitt av Fosby, 1798 Aremark Telefon Ansvarlig redaktør: Øyvind Ottersen Telefon Redaksjon, produksjon og distribusjon: Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Sunniva Hansen Trykk: Edda Trykk, Stokke Opplag: eksemplarer Forsidefoto: Siri M. Dalnoki Halden-postkasser Haldenmagasinet er gratis og distribueres med Posten til samtlige husstander og samtlige virksomheter i Halden. Totalt blir magasinet levert i postkasser. I tillegg legges et stort antall magasiner ut på Høgskolen. Haldenmagasinet vil også finnes der folk møtes: på kafeer og restauranter. For annonser: Ring redaktøren: Haldenmagasinet lever videre Haldenmagasinet så dagens lys på senvinteren i Månedsmagasinet kom som et friskt pust inn i lokalsamfunnet. De tre årene som har gått har inneholdt en periode som fritt og uavhengig magasin og halvannet år som Halden kommunes informasjonsmagasin. Det er imidlertid ingen hemmelighet at kommunens økonomi er særdeles skral, og på slutten av fjoråret ble det bestemt at magasinet skulle legges ned som kommunalt organ. Byline AS, som startet magasinet, og som senere produserte det for Halden kommune, har etter utallige oppfordringer fra haldensere bestemt seg for å ta magasinet tilbake. Fra og med denne utgaven er Haldenmagasinet ikke bare tilbake, men tilbake som et fritt og uavhengig månedsmagasin. Det bør være godt nytt for Halden og haldenserne. Haldenmagasinet har ingen ambisjon om å være vaktbikkje. Den oppgaven får dagspressen ta seg av. Vi skal likevel holde et våkent øye med hva som rører seg i Halden. Magasinets fokus skal hele tiden være på det som er eller vil bli bra for Halden. Men av og til vil vi peke på det vi mener er galt, for å kunne fokusere på hva som er bedre. Haldenmagasinet skal imidlertid ikke inngå i den porteføljen av medier som tilsynelatende har satt seg som mål å lete frem hva som er galt med Halden. Alle har vi et valg; vi kan fokusere på det positive, eller vi kan fokusere på det negative. Det er lett å finne det som er galt. Det krever ofte en ekstra innsats å lete frem det som er positivt. De positive menneskene. De som ikke gjør så mye vesen av seg, men som betyr mye for mange. Jobben med å finne disse menneskene tar vi med glede. For de er der. Og det er mange av dem i Halden. Så får andre ta seg av jobben med å skjelle på politikerne. Det er neppe rom for mer enn én dagsavis i Halden. Og en god dagsavis må en by på innbyggere ha. Haldenmagasinets rolle skal være å tilføre lokal samfunnet noe ekstra. Artiklene, bildene, temaene vi ikke får noe annet sted, verken i dagspressen eller på nett. I vår tid har vi mange fantastiske medier. Men vi skal aldri glemme at de gode reportasjene og artiklene fortsatt lages av mennesker. Facebook eller internett kan ikke skrive. Det er mennesker som skriver, og mennesker har mye på hjertet. De kjappe nyhetene er viktige nok, men noen ganger vil vi mennesker vite litt mer. Det er disse menneskene Haldenmagasinet først og fremst henvender seg til. De som er opptatt av samfunn, kultur, mennesker, trivsel, fremtidstro og alt det andre vi forbinder med et trygt og godt liv. Et lokalt månedsmagasin lever ikke av nyheter. Det lever av kvalitet og lokalkunnskap. Fra og med denne utgaven er Haldenmagasinet tilbake som et fritt og uavhengig månedsmagasin. Vi håper og tror at Haldenmagasinet vil gi haldenserne mange fine opplevelser og mange solide argumenter som vil gjøre dem til gode ambassadører for egen by. Selv om vi daglig må forholde oss til både dårlig kommuneøkonomi og et politisk klima som ikke alltid gir Halden god reklame. Men så var det dette med å velge. Som barn i en godteskål. Noen sier: «Æsj, den liker jeg ikke, og den liker jeg ikke». Andre gleder seg storveis over alt som frister. Vinterbilder fra Halden Halden historiske Samlinger viser gjenstander og foto knyttet til snø og vinteraktiviteter i Halden. Og som vanlig når det gjelder noe med snø i Halden: Det gjelder å være rask. Før vi vet ordet av det, er det over. Utstillingen er kun åpen fram til og med søndag 26. februar. Stedet er Øvre magasin i indre festning, og åpningstid er alle dager

3 Haldenmagasinet februar Et gammelt postkort fra Tollbodbrygga. Der er det i dag restauranter og gjestebrygge. Området i bakgrunnen er totalt forandret med Thon-hotellet og HA-bygningen. HA-huset før og nå Den siste tiden har debatten rast rundt det gamle HA-huset. Kynningsrud kjøpte bygningen, og planene om nybygg og påbygg har fått haldenserne til å debattere flittig. Vi skal la den debatten ligge. Vi regner med at politikere og utbygger kommer til enighet, til beste for haldenserne og miljøet rundt torget. Det kan imidlertid være morsomt å se litt på området slik det var før, sammenlignet med dagen i dag. Det er ikke lenger så mange som husker hvordan det så ut før Halden Arbeiderblad reiste sitt den gang svært så moderne avishus midt i forrige århundre. Et hus som den siste tiden av mange er omtalt som Haldens styggeste bygning. Akkurat det er nok i beste fall en overdrivelse, men estetikere vil i det minste plassere HA huset i tetsjiktet blant byens lite pene bygninger. Så får hver og en av oss studere bildene og mene hva vi vil om forgjengeren til HA huset. Om det var vakrere og bedre tilpasset torgmiljøet enn det dagens bygning er. Bygningen som i senere år har huset Torvet Matsenter og i dag Joker, hadde flere spennende virksomheter da dette bildet ble tatt. Slik så det ut i gamle dager, lenge før Halden Arbeiderblad planla sitt nye, moderne avishus ved torget. Det som før het Torggata, heter nå Storgata. Dette bildet er tatt fra havna og nordover. HA-huset er dominerende i torgmiljøet. Foto: Øyvind Ottersen.

4 4 Siri M. Dalnoki, tekst og foto Aimée Kjølerbakken 38 år Bor på Sørhalden Senterleder på Halden Storsenter Haldenpatriot og senterleder Debatten om Gågatas framtid har ikke gått upåaktet hen på byens kjøpesenter. Halden er en liten by. Vi må stå sammen for å oppnå mer. Det sier haldenjente og vikarierende senterleder på Halden Storsenter Aimée Kjølerbakken. Hun har selvfølgelig fått med seg den pågående debatten om gågata og ser utfordringene lokale næringsdrivende i byens handlegate har. Åpningstider Men jeg synes kanskje Gågata har fått ufortjent mye kritikk. Det er faktisk mange flotte nisjebutikker i gågata, mener Aimée Kjølerbakken. Senterlederen påpeker at også kjøpesentrene er medlem i handelsstandforeningen «Handel i Halden». Gågata er perfekt plassert med et kjøpesenter i hver ende. Halden er en liten by. Det er viktig at vi står sammen. Klarer vi det så vil vi oppnå mer, sier Kjølerbakken. Om forslaget til gratis parkering i sentrum kan være oppskriften for gågata, er hun ikke sikker på. Det er vanskelig å uttale seg om hva en bør gjøre. Jeg sitter nok ikke med fasiten, men har tenkt litt på dette med åpningstider. Folk flest jobber fra åtte til fire og får da kanskje ikke mulighet til å benytte seg av gågata, poengterer hun. Kaféen At noen benytter Storsenterets parkeringshus for å rusle en tur ned til Gågata, ser ikke senterlederen som noe stort problem. Vi er klar over at mange parkerer her hvor det er tre timer gratis parkering, men de er ofte en liten tur innom butikker i senteret også. På de gode dagene er parkering et problem overalt i byen, mener hun. Aimée Kjølerbakken bor i barndomshjemmet sitt - et sjarmerende gammelt hus på Sørhalden. Hun går på jobb - hver dag. Bilen står så mye stille at det til tider kan Neste jul tror jeg det blir uante mengder tid til julegaver. være en utfordring å få brukt den nok. Kjølerbakken er vikar for senterleder Hilde Sandmæl, som er i mammapermisjon. Senterlederjobben byr på mange ulike arbeidsoppgaver, og dagen blir gjerne annerledes enn først tenkt. Det blir en del administrative oppgaver å ta seg av. Ellers er jeg mye ute blant leietakerne på senteret for å bistå dem, forteller senterlederen. Hun tar seg av planlegging og gjennomføring av kampanjer, budsjettering, utleie og tar seg av kunder og selgere som kommer innom. Det blir også endel møtevirksomhet både lokalt og i Steen & Strøm-kjeden, som Halden Storsenter er en del av. Senteret har per i dag 29 butikker. Siden vi mistet kaféen vår, jobber vi nå for å få på plass en god erstatter som passer inn i vårt konsept, sier hun.

5 Haldenmagasinet februar Aimée Kjølerbakken er Halden Storsenters ansikt utad. Hun er opptatt av byen sin og savner en mer helhetlig byplan som kan generere folk til sentrum. Halden skulle hatt noe mer, som for eksempel Inspiria Science Center, sier hun. Grenserittet Storsenteret ønsker å være til inspirasjon for haldensere. Vi har fokus på mote og trend, og vår primærmålgruppe er Haldensere mellom 18 og 45 år. Eller de som er opptatt av mote og med en mental alder på 30, smiler Kjølerbakken. I utgangspunktet skal hun være senterleder fram til desember. Hva som skjer etter det, har hun per i dag ikke svar på. Jeg har jobbet på Storsenteret siden det åpnet dørene i Først som lørdagshjelp i klesbutikken Popin, som senere ble kjøpt opp av Match. Siden har det bare økt på. De senere årene har jeg vært butikksjef, og nå er jeg vikarierende senterleder for annen gang. Vikariatet varer til desember. Neste jul tror jeg det blir uante mengder tid til julegaver, så jeg har lovet familien hjemmelagede gaver, smiler hun. Jeg har jobbet på Storsenteret siden det åpnet dørene i Strikking og annet håndarbeid er imidlertid ikke det hun fyller opp fritiden sin med. Mesteparten av tiden går med til jobb. Hun lar jobben ta mye plass i livet og trives med det. Samtidig innser hun at det til tider har lett for å gå utover blant annet kvalitetstid med venner og familie og trening. Jeg er nok en periodetrener. Pleier å trene på Spenst i perioder, men akkurat nå har jeg takket ja til å være med i «Team HA» og skal være med på Grenserittet i regi av Halden Arbeiderblad. Å sykle Grenserittet er noe jeg har sagt at jeg vil gjøre en gang, så da er vel kanskje tida inne nå, synes 38-åringen. Pliktoppfyllende Kanskje ikke så overraskende beskriver Aimée Kjølerbakken seg selv som noe over gjennomsnittet interessert i moter. Men jeg er ingen moteløve, understreker hun. I ungdomsårene danset hun discodans/ freestyle. Det gjør hun ikke lenger, men trening i form av «Zumba» setter hun stor pris på. Er det mye jobb en periode, så blir treningen nedprioritert, innrømmer hun. Å gå en tur i skogen en søndag i ny og ne synes hun er en deilig måte å koble av på. Like gjerne kan hun sette seg foran mac'en og «leke» i Photoshop og designprogram. Har jobbet litt med webdesign. Det synes jeg er veldig spennende. Jeg er svært opptatt av design og det visuelle. I ungdomsårene hadde Kjølerbakken drømmer om å bli arkitekt. Jeg sa stadig ja til mer jobbing i klesbutikken, derfor ble det kanskje aldri noe av tanken om å bli arkitekt. Har alltid vært pliktoppfyllende og vil gjøre ting hundre prosent. Er litt perfeksjonistisk, sier hun.

6 6 Haldenmagasinet så dagens lys i Etter et mellomspill som informasjonsmagasin for Halden kommune er igjen magasinet fritt og uavhengig. Magasinet vil komme ut hver måned, og utgaven du nå leser i, er den første etter omorganiseringen. på fritida HaldenMagasinet skal følge opp det som hele tiden har vært viktig; å skape optimisme og fremtidstro i Halden. Magasinet skal speile det spennende og positive som skjer i lokalsamfunnet. Gode reportasjer og artikler, spennende og kreative mennesker. Flotte bilder. Alt pakket inn i et ryddig design. Har g HaldenMagasinet er gratis og distribueres med Posten til samtlige husstander i Halden og til samtlige virksomheter. Totalt blir magasinet levert i postkasser. I tillegg legges et stort antall magasiner ut på Høgskolen. HaldenMagasinet vil også finnes der folk møtes; på kafeer og restauranter. Prøv en annonse! treffer alle Haldenmagasinet er et redaksjonelt kvalitetsprodukt med fokus på lokalsamfunnet. En leserundersøkelse utført av Høgskolen i Østfold i fjor viste at haldensere i alle aldre liker magasinet og leser det. Derfor er magasinet også et godt annonseorgan. Ingen andre medier i Halden treffer tilnærmelsesvis så mange potensielle kunder. Ikke minst viktig for annonsørene er det at Haldenmagasinet treffer unge lesere, både barn, ungdom og voksne i etableringsfasen. Dette er grupper det er blitt vanskelig å nå på lokalplan. Haldenmagasinet vil aktivt jobbe for at haldenserne i enda større grad handler i egen by. Erfaringer viser at annonsører oppnår god effekt av å profilere seg gjennom medier som satser på positivt og hyggelig lesestoff. Ønsker du å annonsere eller få mer informasjon, ta kontakt: Epost: eller Telefon: (Martine) eller (Øyvind) Haldenmagasinet holder til på Fiskebrygga 2 i Halden (2. etasje i OK Trykk). Hos oss finner du - Mobiltelefoner og utstyr - Bedriftsløsninger for mobil - Mobilt Bredbånd - PC-er og skrivere - GPS - Overvåkingsutstyr - Eget serviceverksted for PC - Og ikke minst GOD SERVICE! Facebook.com/telehusethalden Våre åpningstider Mandag-Fredag Lørdag Tlf: E-post: Telehuset Halden, du finner oss på torget I løpet av et år fikk hun tre hjernerystelser da hun ramlet av hesten. Likevel ville ikke Ida Jerve (22) gi seg med sin store lidenskap. Med brukket ankel og krykker tryglet hun om å få ri igjen to uker etter fallet. Siri M. Dalnoki, tekst og foto Mange unge og hestegale jenter har opplevd å høre det; at bare de kommer seg over fjortisalderen, så vil nok hesteinteressen forsvinne like fort som den kom. Dette stemmer sikkert for mange. Men ikke for alle. For noen vil hest og hestesport alltid ha en sentral plass i livet. Slik er det også for Ida Jerve. Kastet av hesten Hun startet på rideskole seks år gammel. Har en mor som drev med ridning og støttet opp om datterens hestegalskap. Ni år gammel fikk Ida Jerve sin egen ponni. Det tok ikke lang tid før den unge hestejenta fikk øynene opp for sprangridning. Utenom skoletid gikk det i hest døgnet rundt. Mamma prøvde å begrense det litt, men det var ikke lett, smiler Ida Jerve, som hevdet seg bra i sprang på juniornivå. Så bra at hun fikk gå på toppidrettsgymnas i Skien, hvor hun kunne ha all fokus på hest. Hun var sammen med likesinnede, fikk trene for tidligere OL-sprangrytter Ove Hansen og utviklet seg masse. I helgene kom mamma for å kjøre meg på stevner. Hestesporten er kostbar og tidkrevende. Uten mamma, som kjørte rundt omkring og alltid stilte opp, og pappa, som betalte, hadde det ikke vært mulig, sier Ida Jerve.

7 Haldenmagasinet februar Ida Jerve: Alder: 22 år. Stilling: student ved Høgskolen i Østfold. Hobby: hest og dressurridning. Holdt på med hest: fra hun var 6 år jort meg til den jeg er Hesten hun red på den tiden var fin, men hadde sine dager. En slik dag var det en gang da ekvipasjen var på stevne. Ida ble kastet av hesten og havnet på sykehus med hjernerystelse. I tillegg brakk jeg ankelen, forteller hun. Var du redd for å sette deg på hesteryggen igjen etter denne hendelsen? To uker etter gikk jeg rundt på krykker og kranglet meg til å få ri igjen, svarer hun og avkrefter at redsel plaget henne. Det skulle derimot ikke ta lang tid før hun måtte gi avkall på lidenskapen sprangridning. På min måte Det gikk et halvt år, så fikk jeg en hjernerystelse til. Og deretter enda en. Det skal ikke mye til for å få hjernerystelse når en først har fått det en gang. Etter den siste fikk jeg beskjed om at jeg burde legge opp. Det var ikke et alternativ, forteller Ida. Men hun måtte ta et valg. Jeg fikk beskjed om at jeg kunne få ødelagt livskvaliteten hvis det skulle skje igjen. Derfor bestemte jeg meg for å ri dressur i stedet. Det var tøft i begynnelsen. Men det er kjipt å ødelegge hodet og ikke kunne studere. I dag er hun mer forsiktig og rir dressur med sin åtte år gamle vallak Cehit. Hesten, en norsk varmblods ridehest, fikk hun som føll i konfirmasjonsgave. Målet er å ri dressur på middels B-nivå. Selve ridningen er imidlertid bare en del av det å drive med hest. Ida Jerve tilbringer tre timer i stallen hver dag. Hun rir en times tid. Resten går med til stell og måking. Blir du ikke lei av å måke hver dag? Det er en del av jobben. Tror faktisk ikke jeg vil at noen andre skulle gjort det for meg. Jeg vil at det skal være på min måte, sier Ida Jerve. Strukturert Noen timer i uka er hun rideinstruktør på Liholt i regi av Halden Rideklubb. Men å drive Ida Jerve tilbringer i gjennomsnitt tre timer om dagen sammen med sin hest «Cehit», som står oppstallet på Liholt. Vallaken har hun hatt siden han var føll. med hest på heltid er ikke noe hun ser for seg. Jeg vil drive med hest som hobby. Vet hvor mye penger det koster å holde på med hest. I dag betaler jeg alt selv og har sommerjobb på Nexans for å få det til. Det er mye som skal til for å leve av hest, sier Ida, som studerer økonomi og administrasjon på Remmen. Tanken er å bli siviløkonom. Det er mulig jeg må ta en pause fra hestesporten når jeg skal ta mastergraden. Da er det ikke umulig at jeg selger hesten min hvis det dukker opp et godt tilbud fra rett person. Bortsett fra det ser jeg ikke for meg et liv uten hest. Det hadde blitt helt annerledes. Å drive med hest nesten hele livet har gjort meg til den jeg er, sier hun fast bestemt. Kombinasjonen studier, hest og konkurranseridning krever at man er strukturert. Dagene planlegges fra a til å. Og da får Ida Jerve tid til kjæresten i Oslo også. Det hender jeg ikke får sove om kvelden fordi jeg planlegger neste dag inni hodet, smiler hun.

8 8 VOLVO V50 LIMITED EDITION FRA 1 999,-*/ MND Leasingtilbud til privat og næring. Månedspris inkl. mva. Forskudd kr ,- 3år / km. volvo v50 limited edition leasingkampanje Når Volvo gir en bil betegnelsen Limited Edition, betyr det at du får ekstra mye komfort og utstyr for pengene. I en begrenset periode tilbyr vi deg i tillegg en svært gunstig leasingavtale. Nyt det sporty R-Designet, skinninteriøret og en av bilverdens beste seter. Kjenn tryggheten som omslutter deg. Slapp av med Bluetooth handsfree og cruisecontrol, og nyt varm bil hver morgen med motor- og kupevarmer m/timer. VOLVO V50 LIMITED EDITION Du får: Skinninteriør Elektronisk klimaanlegg Cruise Control Bluetooth handsfree Vannavst. sideruter foran Skinn, alu og kromdetaljer R-design detaljer Sølv rails Dual Xenon hovedlys 17 alu. felger Rygge- og regnsensorer Inkl. Vinterhjul på alu. felger Metallic lakk Motor- og kupevarmer m/ timer og 10 andre tillegg KR. 0, (VERDI KR , ) 2012 MODELL VOLVO V50 LIMITED EDITION FRA KR , VOLVO V50 LIMITED EDITION * PRIS INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER LEVERT FORHANDLER. GJ.SN. FORBRUK 3,8 9,0 L/100 KM. CO 2-UTSLIPP G/KM. TILBUDET GJELDER ALLE NYE 2012 SÅ LANGT BEHOLDNINGEN REKKER. VOLVOS DIESELMODELLER HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. VI TAR FORBEHOLD OM TRYKKFEIL. AVBILDEDE BILER KAN HA EKSTRAUTSTYR. TREFF VOLVO PÅ FACEBOOK.COM/VOLVOCARSNO OG r Stednavn Testgate 1 tel Stednavn Testgate 1 tel Stednavn Testgate 1 tel

9 Haldenmagasinet februar Slavepenger, bestikkelser og forræderi Rådhusets inngangsparti skriver seg fra Inngangen er prydet med buer og søyler og midt over døra finner vi Haldens byvåpen. Få bygninger i Halden har en mer spennende historie enn det gamle Rådhuset på hjørnet av Storgata og Wiels plass. De siste hundre år har det vært sentrum for byens politiske liv. Men husets historie begynner før Rådhuset ble tatt i bruk som rådhus.

10 10 tekst og foto: jens Bakke Hun var ingen skjønnhet. Men det var hun som hadde pengene. Kanselliråd Carl Adolph Dahl, Haldens eidsvollsmann i 1814 og byggherre for det som i dag er byens rådhus. Utsnitt av maleri i bymuseet på Fredriksten. Slaveauksjon. Amerikansk avisillustrasjon fra Etter originaltegning av Theodore R. Davis. Da huset var nytt, var det bolig for noen av byens mektigste og viktigste personer. Vi skal presentere et par av dem og lukte på hvordan de fikk penger til denne store bygningen. Hvitt sukker og svarte slaver For to hundre og femti år siden var Halden solid plassert i den internasjonale slaveøkonomien. Byens sukkerverk var det desidert største i Norge. Råsukkeret til denne produksjonen kom fra våre egne kolonier i Det karibiske hav: St. Thomas, St. Jan (i dag St. John) og St. Croix. De idylliske palmeøyene skjulte en dyster virkelighet. På store plantasjer ble det dyrket sukkerrør. De som gjorde det tunge arbeidet, var slavearbeidere fraktet over havet fra Afrika. Haldens sukkerverk lå der butikkene på Høvleritomta ligger i dag. Sukkerverket var byens største hus, et kjempebygg på fire etasjer med fløyer og tårn. Regnskapene er for lengst forsvunnet, men vi kan anta at skuter gikk i rutetrafikk til Vest-Afrika, hvor For to hundre og femti år siden var Halden solid plassert i den internasjonale slaveøkonomien. slavene ble kjøpt inn, over til Karibien, der slavene ble solgt og tønner med råsukker ble lastet ombord, og tilbake til Halden og sukkerverket. Ingen tjente mer penger på denne slavebaserte sukkerhandelen enn Niels Anker. «Sukker-Niels» var barnløs og etterlot seg en eventyrlig formue. Store legater ble donert til byen, men også nieser og nevøer fikk glede av pengene. En av disse var Johanne Theodora Stang. Kanselliråden og hans kone På slutten av 1700-tallet flyttet en gutt ved navn Carl Adolph Dahl til Halden. Han kom fra Rogaland, fra Rekefjorden sør for Egersund. Faren var skipper av yrke og døde tidlig. Carls mor giftet seg igjen med en handelsmann fra Halden. Den unge gutten fant seg vel til rette i grensebyen og var knapt konfirmert da han tok seg tjeneste på kontoret til trelasthandler Thomas Stang. Jobben ble et lykketreff. Han ble kjæreste med datteren i huset, Johanne Theodora Stang, og gjennom giftemålet med henne ble han en av byens betydningsfulle menn. Johanne Theodora, niesen til «Sukker-Niels», var arving til mange penger. Carl Adolph Dahl var dyktig og arbeidsom. Han utdannet seg til jurist og fikk tittelen kanselliråd. Et maleri viser ham som en vakker og elegant herre med et langt, blondt hår som bølget ned over skuldrene. Det finnes også en tegning av fru kanselliråd Dahl. Hun var ingen skjønnhet. Men det var hun som hadde pengene. Det velstående paret flyttet inn i et av byens største hus, beliggende der dagens Rådhus er plassert. Det var et stort anlegg. Hovedbygningen skal ha ligget med langveggen mot Øvre Bankegate og med sidefasade mot Storgata. Haldens eidsvollsmann Kanselliråd Carl Adolph Dahl var Haldens representant ved riksforsamlingen på Eidsvoll i Grunnloven ble undertegnet den 17. mai. Da gjensto et stort problem: Ingen utenfor Norges grenser hadde godkjent den nye staten Norge, langt mindre den nye grunnloven. I slutten av juli gikk svenske soldater over grensa. Fredriksten festning ble beleiret i

11 Haldenmagasinet februar Miljøpartiet De Grønne holder til i det rommet som en gang var tenkt som værelse for en «Husiomfru». Wiels plass sett fra Sydsiden. Tegning etter et fotografi fra 1880-tallet. Like til høyre for Kongegården skimtes et en-etasjes hus. Det er dagens rådhus før det fikk påbygd andre etasje i siste halvdel av 1880-åra. Carl Johan som fransk offiser. Napoleon bestilte maleriet for opphenging i «Marskalkenes galleri» i Tuileri-palasset i Paris. Originalbildet ble ødelagt ved brann under oppstanden i Denne kopien henger i slottet i Versallies. to uker før en fredsavtale ble undertegnet i Moss. Mossekonvensjonen sikret grunnloven og gav oss en svensk konge. Det var hektisk aktivitet rundt Halden i ukene mellom krigsstart og fredsavtale. Mange var virksomme i det diplomatiske spillet. En av disse var kanselliråd Dahl. Vi vet imidlertid lite om hva han tenkte og mente denne dramatiske sommeren, for Dahls papirer er forsvunnet, trolig brent i bybrannen i Smaragder og politikk Den svenske kronprins Carl Johan var krigens seierherre. I løpet av noen år ble han også norsk konge. Unionen mellom Norge og Sverige var kommet i stand gjennom svensk våpenmakt, og Carl Johan visste utmerket godt at tvang og bajonetter ikke gjorde ham populær. For å bøte på skaden brukte han mange penger på å skaffe seg venner i Norge. Ingen norsk leder har vært like raus med gaver som Carl Johan. Han delte med rund I dag vil vi kalle dette for bestikkelser og politisk korrupsjon, men den gang var det ingen som protesterte. hånd ut ordner, forgylte snusdåser, polerte porfyrvaser og juveler. I dag vil vi kalle dette for bestikkelser og politisk korrupsjon, men den gang var det ingen som protesterte. Fru Johanne Theodora Dahl var en av dem som nøt godt av kongens gavmildhet. Hun fikk et eventyrlig smykkesett med smaragder og perler: Et diadem til å bære i håret, et halssmykke med edelstener, samt kongelige øredobber. I snart to hundre år har disse smykkene gått i arv fra mor til datter. Nå befinner de seg hos en av kansellirådinnens etterkommere på Vestlandet. Rådhusets første etasje I 1817 var det brann på Nordsiden. Flere bygårder, blant annet kansellirådens, brant ned til grunnen. Katastrofen ble ikke mindre av at Norge ennå ikke hadde kommet seg etter Napoleonskrigenes finanskrise. Kanselliråd Dahl bygde nytt hus. Det var ikke så stort som det gamle, men til gjengjeld ble det bygd i brannsikker mur. Dette huset utgjør i dag førsteetasjen i det gamle rådhuset. Festsalen, der smaragdene funklet i store selskaper, lå like til høyre for dagens rådhusinngang. Rommet er senere delt opp, blant annet til kontor for Pensjonistpartiet. Arbeiderpartiet har kontor i mottagelsesværelset, Fremskrittspartiet i dagligværelset, Senterpartiet i den gamle vestibylen, mens Miljøpartiet De Grønne holder til i det rommet som en gang var tenkt som værelse for en «Husiomfru». Kanselliråden fikk aldri selv oppleve å flytte inn i dette huset han døde i 1819, før bygningen var ferdig. Husløs var han ikke, for familien hadde en herskapelig sommerbolig på Vevlen, øst for Idd kirke. Huset på Vevlen står fortsatt så vidt det er. Det er det nærmeste man kommer et slott i Haldendistriktet. Johanne Theodora Dahl og barna kunne flytte inn i det nye byhuset i Storgata i Krigsbytte Som nevnt var kong Carl Johan raus med gaver til venner og alliansepartnere. Han visste også å gi penger til gode formål der det syntes dette var sponsorvirksomhet på høyt nivå. Nesten hele Halden brant i Kongen bidro med penger til ny kirke og ny skole,

12 12 Hvor fikk Carl Johan alle pengene fra? Prospektkortet fra ca. år 1900 viser Rådhuset før det ble rådhus. På dette tidspunktet var den store bygningen privatbolig for enkefru Wenche Wiel. Bildet er utlånt fra Kjell Gjestebys store samling av Halden-kort. Trappehallen i Rådhuset. Kommunen kjøpte rådhuset i 1902, og arkitekt Halvdan Berle ble engasjert til å tegne den nye, monumentale trappehallen med inngang fra Storgata. Halden historiske Samlingers arkiv. I 1885 hadde Truels M. Wiel planer om å bygge på sin privatbolig. Her vises hvordan man tenkte seg en ny andreetasje på den halvdelen av huset som ligger mot Wiels plass. Tegninger i Halden historiske Samlingers arkiv. og han kjøpte enkefru Dahls bygård for å skaffe midlertidige klasserom til den husløse skolen. Dagens rådhus var et av de få store husene som ikke hadde brent. Dermed slo kongen to fluer i en smekk: Han sørget hus til skolen, og han sørget for at enken etter en gammel alliansepartner fikk synlig betalt. Hvor fikk Carl Johan alle pengene fra? Før han kom til Skandinavia, hadde han vært fransk general. Som en av Napoleons marskalker var han med på de franske herjingene i Europa omkring år Etter tidens skikk kunne en seirende armé forsyne seg grovt av ressursene til landene som ble erobret. Noe av pengene ble sendt til Paris, men mye, svært mye, havnet i den kommanderende generalens egne lommer. Carl Johans store krigsformue var en av grunnene til at han ble valgt til svensk kronprins i Det ble sagt at han hadde så mye penger at han personlig kunne garantere for den svenske statens gjeld. Forræderen I 1829 ga kongen huset videre. Også denne gangen var mottakeren en gammel alliert; general Johan Hübner von Holst. Holst var haldenser. Han var offiser og adjutant hos den populære prins Christian August. Da prinsen ble svensk tronfølger i 1810, fulgte Holst med til Sverige. Christian August døde samme år, og Holst fortsatte som offiser i den svenske hæren, nå som adjutant for den nye tronfølgeren, Carl Johan. I 1814 var han som svensk oberst med under beleiringen av Fredriksten. Dette fikk han At Holst fikk dagens rådhus som gave fra kongen, var nok ment som et plaster på såret. mye kritikk for mange sa at han var en forræder. Holst selv mente at hans innsats var med på å sikre Halden og Norge gode vilkår under og etter krigen. Da krigen var over, ble Holst utnevnt til kommandant på Fredriksten. Dermed brøt rabalderet løs. Ikke nok med at enkelte så på ham som forræder, viktigere var det at svenske statsborgere ikke skulle overta norske toppstillinger. Hele Stortinget protesterte høylytt, og Carl Johan måtte gi seg. Holst flyttet tilbake til Stockholm og fikk stilling som privatsekretær hos kongen. For det nye Norge var avsettelsen av Holst viktig. Saken førte til et skille mellom norsk og svensk embetsverk. Dermed kunne Norge bli en selvstendig nasjon, om enn i union med Sverige. Saken må ha vært ubehagelig for Holst, som selv anså at han hadde handlet til fordel for Norge. At Holst fikk dagens rådhus som gave fra kongen, var nok ment som et plaster på såret, en takk for trofast tjeneste. Johan Hübner von Holst ble i hovedsak fortsatt boende i Stockholm, og der døde han i 1836.

13 Haldenmagasinet februar Tømrer- og snekkerarbeider. Siden Telefon bestill bøker nå! INNTIL 80% AVSLAG Utstillinger på Rød Herregård 25. februar 4. mars OTTO MULDERS Maleri og keramikk Minne -og salgsutstilling mars TONE FLESCHE Maleri og grafikk RAKEL FRIDLUND Skulpturer i keramikk mai ESER AFACAN Maleri og grafikk Telefon Kom innom og hent årets Mammutkatalog! Du kan også bestille på libris.no/kohn Butikksalget starter mandag 27. februar Velkommen Storgata Halden Telefon: Alt innen digital trykk og foliering Det haster alltid. Slik er det for alle som arbeider i reklamebransjen, og det er vi vant til. Derfor setter vi vår ære i rask og presis levering. Og ikke koster det all verden heller Vi TilbyR: Roll-up, bannere foliering av bil skilt klistremerker m.m. rask levering gode priser Rødsveien 74, 1781 Halden. Telefon: E-post:

14 14 Øyvind Ottersen, tekst. Siri M. Dalnoki, foto Het debatt om vindmøller Haldens politikere sa nei til vindmøller i Vestfjella før saken i det hele tatt ble utredet. I Aremark skjedde det motsatte, og nå raser debatten. Bygda er delt i to, og temperaturen når stadig nye høyder. Og midt i vinden står ordfører Geir Aarbu, mannen som i det meste av sitt voksne liv har hatt lederstillinger i Halden kommune. Senest i teknisk sektor. Den nybakte ordføreren har satt seg i en posisjon der det blåser nordavind fra alle kanter, for Aarbu er både for og imot vindmøller. Geir Aarbu er positiv til vindmøller, og Geir Aarbu er imot vindmøller. Forvirrende? Egentlig ikke. Du må bare se godt etter hvilken hatt han har på hodet. For Geir Aarbu bytter hatt når vindmøller er tema. Ordfører Geir Aarbu sier nemlig et krystallklart JA til vindmøller. Men når ordførerhatten er av og grunneierhatten er på; da sier Geir Aarbu NEI til vindmøller. Vi får si som Solan Gundersen ville ha gjort: «Går e an de a?» Selvfølgelig går det an, svarer hovedpersonen selv. Frittalende For en journalist er det befriende å snakke med en politiker som svarer på det han eller hun blir spurt om. Ikke noe snikk-snakk, ingen bortforklaringer, ingen tåkelegging, ingen vikarierende motiver. Og ingen hets av politiske motstandere. Aremarks nye ordfører Geir Aarbu er en slik politiker. Det er bare å krysse fingrene og håpe at det varer. Også etter at han er blitt varm i ordførerstolen. Historien er full av eksempler på frittalende politikere som blir svært så tilbakeholdende når de får litt erfaring. Og erfaring i denne sammenheng kan kanskje erstattes med «når de har gått på noen blemmer». Geir Aarbu er fersk som politiker og ordfører, men økonomen Aarbu har lang ledererfaring. Så langt har han vært et friskt pust i lokalpolitikken. Men det første av fire år som ordfører er bare så vidt påbegynt. Status får vi gjøre opp senere. Enn så lenge gleder vi oss over å få svar når vi spør. Verken mer eller mindre. Så får vi heller tåle både hattebytter og synspunkter som ved første øyekast kan virke selvmotsigende. Men som slett ikke er det når mannen får argumentert og resonert seg frem til sine standpunkter. Ordfører Geir Aarbu svarer et krystallklart JA når han blir spurt om sitt syn på vindmøller i Aremark. Dette svaret har kommet gradvis. Steg for steg, for å si det slik. For grunneieren Geir Aarbu har hele tiden vært imot vindmøller. Da grunneieren Geir Aarbu ble spurt om å bli politiker, startet også vindmølleprosessen inne i hans hode. Og da han ble valgets store seierherre i september i fjor, var prosessen godt i gang. Det er et aldri så lite paradoks at den gang, før han var blitt en ekte politiker, serverte han de reneste politikersvar. Den gang sa han nei, tja og «vi får avvente». Den gang sa han at han ikke hadde bestemt seg. Så hadde han nesten bestemt seg. Så ville han avvente konsekvensutredningen, og selvfølgelig gå noen runder på kammerset i Senterpartiet. Har landet Nå har ordfører Geir Aarbu landet. Stikk i strid med politikerpraksis er mannen klar og konkret. Tåkepraten er borte, og ordføreren taler med glød i stemmen når han sier at Aremark rett og slett ikke har råd til å si nei. Derfor gjør han det klart og tydelig at han som ordfører sier JA til vindmøller i Aremark. Ordførerens tvillingsjel, grunneier Geir Aarbu, er derimot av en annen oppfatning. Han er fortsatt imot vindmøller. Både ordføreren og grunneieren bedyrer at diskusjonene dem imellom går gemyttlig for seg. Så langt har ingen av dem klart å overtale den andre. Det kommer neppe til å skje, selv om jeg føler at grunneier Aarbu er litt på glid, sier ordfører Aarbu.

15 Haldenmagasinet februar Sier nei til vindmøller Grunneier Geir Aarbu er slett ikke begeistret for planene om en omfattende vindmøllepark i Vestfjella i Aremark. Selv om han eier 5,24 prosent av arealet i den foreslåtte vindmølleparken. En eierandel som i beste fall kan gi oppimot et par hundre tusen kroner i årlig kompensasjon. Tallene for kompensasjon er langt fra klare. Grunneierne forhandler med Havgul, som eier Kjølen Vindpark AS. Så langt ser det ikke så bra ut. Grunneierne er tilbudt langt mindre enn de ønsker. For min del er det hyttetomtene jeg skal leve av, ikke noen kroner for vindmøllene. Og om vindmøllene skremmer hyttefolket vekk, forsvinner mye av livsgrunnlaget for min eiendom, sier grunneier Geir Aarbu. Du var utenfor parken. Så er du plutselig inne i parken. Skjønner du at folk stusser på det? Ja, i hvert fall hvis de ikke vet hvorfor. Bare ulemper Da planene om vindmøllepark først ble lansert, var grunneier Geir Aarbu lite engasjert. Han møtte ikke engang opp på grunneiermøtet fordi han trodde at dette aldri ville bli en realitet. Han sa nei til å ha vindmøller på sin eiendom. Men så fikk jeg se et kart hvor vindmøllene var tegnet inn. Seks vindmøller var plassert helt på delet mellom meg og naboen. Dessuten var 1,2 kilometer av en stor kraftledning fra vindmølleparken til Halden tegnet inn gjennom min eiendom. Da tenkte jeg som så; skal jeg ha bare ulemper og ingen fordeler? Jeg kontaktet Havgul og sa som det var; skal jeg ha ulemper, skal jeg også ha økonomisk kompensasjon. Umiddelbart ble jeg tegnet inn i planen. Likevel er du imot vindmøller? Ja. For meg som grunneier er ulempene langt større enn fordelene. Jeg har en rekke festetomter og mange hytteeiere som koser seg i Vestfjella. Disse har uttrykt stor skepsis til vindmølleplanene. Og det er hyttefolket og hyttene jeg i stor grad skal leve av i årene fremover. Derfor må jeg forvalte min eiendom best mulig i forhold til det. Derfor har jeg også tatt initiativ til et frivillig vern av områder i Vestfjella. Nettopp for å sikre det flotte området. Dobbeltrolle Men så går du bort og blir ordfører og setter deg selv i en nesten håpløs dobbeltrolle. Angrer du? Nei, slett ikke. Jeg trives som ordfører og jeg skjems ikke over å ha ulikt syn som privatperson og som ordfører. Privatpersonen Geir Aarbu må tenke på fremtiden for seg selv og sin familie. Ordføreren Geir Aarbu må tenke på fremtiden for hele Aremark-samfunnet. I denne saken er det ikke helt samsvar mellom de to hensynene. Og da blir du inhabil? Ja, jeg er helt klart inhabil når saken skal behandles politisk. Men som innbygger i Aremark og grunneier er det min rett og min plikt å mene noe. Jeg er helt sikker på at jeg er profesjonell nok til å skille disse rollene. Sier ja til vindmøller Ordfører Geir Aarbu er ett hundre prosent sikker på at en vindmøllepark vil være til det gode for Aremark. Da jeg begynte som ordfører, kom jeg til bunnskrapt kasse og mange store utfordringer. Da tenkte jeg; er det slik det skal være for politikerne i årene fremover. Jeg så ingen umiddelbare løsninger, selv om vi skal jobbe hardt med både næringsutvikling og reiseliv. Og midt oppi dette trues det med kommunesammenslutning. For meg er det viktig å beholde Aremark som egen kommune og samtidig gi et best mulig tilbud til innbyggerne. Jeg er kommet frem til at vi ikke vil klare noen av delene hvis vi sier nei til vindmøller. Jeg kan rett og slett ikke se at vi har noe valg dersom vi ønsker å bestå som egen kommune og tilby våre innbyggere de tjenestene vi har i dag, og kanskje til og med få til noe mer. Uten vindmøller vil Aremark forbli en fattig kommune uten økonomisk handlefrihet. En rik kraftkommune Alle er misunnelige på de små og rike kraftkommunene rundt om i landet. Nå kan Aremark bli en slik. Vindmølleparken vil bli den første i landet i skogsterreng. Derfor har jeg foreslått at vi i Aremark etablerer og bygger et nasjonalt forskningssenter for vindkraft. Det vil tilføre oss både kompetanse, positiv omtale og økonomiske midler. Dessuten mener jeg at vi bør se på om Aremark skal sikre seg utbyggingen av vindparken. Konseptet er til salgs. En komplisert prosess, men slett ikke umulig. Hvor mange penger snakker vi egentlig om, for aremarkingene vil ikke selge sjelen sin for «tretti sølvpenger»? Vindmølleparken vil alene tilføre kommunen oppimot ti millioner kroner i skatteinntekter. Hvis vi selv kan stå for utbyggingen og driften, kan vi fort plusse på minimum femti millioner kroner. Da blir det totalt så mange millioner og så mye tilført kompetanse og aktivitet at jeg ikke kan se hvordan vi skal kunne si nei. Mange ulemper Ser ikke ordføreren noen ulemper med vindmølleparken? Jo, bortsett fra økonomien ser jeg bare ulemper. Konsekvensutredningen er stappfull av ulemper. Derfor har jeg stor forståelse for alle dem som er motstandere. Men som ordfører er det min plikt å se hva som er best for Aremark på både kort og lang sikt. Av to onder er vindmøller for meg det klart minste. Hvis aremarkingene sier nei, og NVE også sier nei, er det et prestisjenederlag for deg? Blir du skuffet? Nei. Nei. Det blir ikke noe nederlag. Og jeg blir ikke skuffet. Skulle det gå slik, vil jeg fortsette å arbeide for Aremarks beste. Men det vil nok bli vanskeligere og en lengre vei å gå. Men den utfordringen vil jeg uansett ta. Vi skal huske på at planene om en vindmøllepark kom dalende ned i fanget på oss. Det er ikke noe vi har bedt om. Derfor er det heller ikke noe prestisjenederlag om det skulle bli et nei. Hvor er ja-siden? Er du fornøyd med debattklimaet i denne saken? Stort sett er det greit, selv om noen alltid går over streken og er usaklige. Det er stort sett nei-folket som gir lyd fra seg. Frem til det store folkemøtet i Aremarkhallen for et par uker siden hadde jeg vel knapt hørt noe fra ja-siden. Det er rart, for det finnes mange i Aremark som ønsker vindmøllene velkommen. Forstår du folk som er skeptiske til mange politikeres dobbeltrolle? Politikere med til dels store økonomiske interesser i en vindmøllepark. Ja, det forstår jeg. Men folk må også vite at vårt demokrati er basert på at det er vanlige mennesker med ulik bakgrunn som velges til politikere. Det er dette mangfold av erfaringer som skal gi oss et godt samfunn. I en liten kommune som Aremark vil det være umulig å ha politikere som ikke er involvert i et eller annet. Ikke er det ønskelig heller. Det er samfunnsengasjementet som gjør politikerne i stand til å ta gode avgjørelser på vegne av fellesskapet. Da får vi tåle at det noen ganger fører til inhabilitet. Men en inhabil politiker har også sine rettigheter. Blant annet retten til å si hva han mener. Det gjelder ikke minst i en så stor og omfattende sak som denne.

16 16 MITSUBISHI OUTLANDER KAMPANJEMODELL INTENSE+ MED FØLGENDE EKSTRAUTSTYR: Navigasjonsanlegg med musikkserver og 7 berøringsskjerm, 40 GB harddisk, Bi-Xenon svingkjørelys, ryggekamera, Bluetooth handsfree ,- 2,0-147 hk CVT nå Veil. pris ,- SPAR ,- 2,2-140 hk DI-D man. nå ,- Veil. pris ,- SPAR ,- 2,2-156 hk DI-D TC-SST nå ,- Veil. pris ,- SPAR ,- Skriv kontrakt på Skuddårsdagen 29. februar og få med de 4 neste servicene Pris er inkl. frakt og andre lev. omk. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. Forbruk: 6,2-8,2 l/100 km variert kjøring. CO 2 -utslipp: g/km. Med forbehold om evt. trykkfeil. MITSUBISHI ASX KAMPANJEMODELL 2WD Intense 1,6 l bensin, 116 hk med Vision Pack: Panorama glasstak, ryggekamera og Xenonlys (verdi ,-). Begrenset antall. 2WD FRA KR ,- 4WD FRA KR ,- ASX Intense inkl. Vision Pack kr ,- Skriv kontrakt på Skuddårsdagen 29. februar og få med de 4 neste servicene ASX Intense har som standard bl. a. Stabilitets- og antispinnkontroll 9 kollisjonsputer Elektriske justerbare speil med defroster «Follow me-home»-lys Elektriske vinduer foran og bak Elektrisk innfellbare speil Bluetooth handsfree Ryggesensor Rockford Acoustics 710W premium lydanlegg 6 CD skifter, USB 9 høyttalere 17 lettmetallfelger Automatisk klimaanlegg Regnsensor Skinntrukket multifunksjonsratt Høykontrast instrumentpanel Cruise control ASX 2WD fra kr ,- ASX 4WD fra kr ,- Pris er inkl. frakt og andre lev. omk. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. Forbruk: 4,8-5,9 l/100 km variert kjøring. CO 2 -utslipp: g/km. Med forbehold om evt. trykkfeil.

17 Haldenmagasinet februar Siri M. Dalnoki, tekst og foto Tema: Tatovering Silje Estella Haugerud ble bitt av basillen da hun 20 år gammel tok sin første tatovering. Symbolene som dekker snart hele armen, forteller historien om livet hennes.

18 18 Folk tatoverer seg for å engasjere og for å sjokkere. For å fortelle omverdenen hvem de er eller for å overraske sin kjære. I noen kretser er alle dekket av tatoveringer. Nå tar «hvem som helst» en. Haldenser Atle Arnesen i aksjon i sitt studio Social Division Tattoo på Sydsiden. Han sier kunder takler smertene ved tatovering svært forskjellig, men at jenter helt klart er tøffest. Trenden i dag er å tatovere et minne fra det kjæreste man har. Barnas forbokstaver elegant flettet inn i et symbol man har hatt et sterkt forhold til gjennom livet. Noe med elegante former er gjerne det damene vil ha. Useriøse aktører Haldenser og innehaver av Social Division Tattoo - Shop and Society, Atle Arnesen ser tydelig at trenden har forandret seg de senere årene. I dag består kundekretsen av alle typer mennesker. Det er ikke bare «bikere», sier Arnesen, som driver sitt studio i Kirkegata på Sydsiden. Stempelet «tattoo-bule» eller sjappe vil han til livs. Dette er et studio. Tatovering ser jeg på som kunst. Jeg er medlem av Norsk Tattoo Union (NTU), en norsk bransjeorganisasjon som fokuserer på kundens trygghet. For å drive et tatoveringsstudio må man ha attest fra kommuneoverlegen, forklarer tatovereren. Han skulle gjerne sett at useriøse aktører i bransjen forsvant. Det hender stadig Atle Arnesen har kunder som har blitt tatovert av såkalte «scratchere». hvordan jeg ville drive selv. Dette skal ikke være en bule med løsbikkjer og «bikere» som sitter i sofaen. Hvis folk er nysgjerrig på dette med tatoveringer skal de komme inn på grunn av tryggheten, sier Atle Arnesen. Han understreker at aldersgrensen for å tatovere seg er 18 år. Er jeg i tvil så spør jeg om legitimasjon. Vi helgarderer oss, sier han. Det finnes imidlertid noen få unntak. Når mindreårige har fått seg stygge tatoveringer som de ønsker å rette opp. I så fall skal dette gjøres i samråd med foreldre, og de skal skrive under på papirer. Det hender det kommer desperate fedre innom meg som sier tenåringen truer med å tatovere seg hos en useriøs aktør og ber meg hjelpe dem. Men da sier jeg pent nei. Muligheten er å sette i gang en tegneprosess, men vente med selve tatoveringen til ungdommen er gammel nok, forklarer Arnesen. Unikt Han forstår godt at ungdom blir inspirert av kjendiser som de ser opp til. Når jeg snakker med folk som vil tatovere seg, ber jeg dem tenke seg Sviende smerte gir var Eller kall dem kjøkkentatoverer. Det er ofte et pengespørsmål. Folk kan kjøpe seg billig og dårlig utstyr på nettet og sitte hjemme og tatovere. De mangler gjerne det meste som skal til for å gjøre en god jobb. Det er mye rart man kan få tak i, påpeker han. Som regel gjør tatovereren det han kan for å rette opp dårlige tatoveringer utført av useriøse aktører. Men det kommer til et punkt hvor jeg må si nei. Tegneprosess Det er stor infeksjonsfare og muligheter for å pådra seg alvorlige sykdommer dersom en er uheldig. Derfor er det svært viktig å tenke seg godt om før man lar seg tatovere. Atle Arnesen er opptatt av at virksomheten hans skal ha et godt rykte på seg. Han har jobbet som tatoverer i Halden i tre år. Jeg har utdannelse innen grafisk design og har jobbet som lærling i Oslo i to år. På den tiden fant jeg ut godt om når det gjelder motiv og plassering. Jeg har yrkesstolthet. Pleier å si at jeg vil heller at du går herfra litt sur fordi jeg nektet å tatovere det du ba om, enn at du kommer tilbake sur fordi du angret, sier Atle Arnesen. Tatovering har røtter fra langt, langt tilbake i tid. Eldgamle folkeslag brukte tatoveringer for å vise blant annet posisjonen i klanen. Dessverre velger mange tatovering ut ifra trend. Det hender jeg nekter å tatovere noe fordi jeg ikke ønsker å stå for motivet. I dag er trenden at helt vanlige mennesker ønsker å ha et minne. For eksempel barnas forbokstaver. Det virker som mange har en baktanke med tatoveringen. Arnesen har ingen permer med motiver liggende i studioet. Folk kan gjerne bli inspirert av andres motiver, bilder, kunst eller tegneserier. Men det er viktig at de tenker selv. Når de finner fram motiver de liker, kan vi sammen komme fram til noe helt unikt. En kunde som sier: Jeg vil gjerne dekke hele armen, og den skal være ferdig før sommeren, blir jeg skeptisk til. Lever og ånder Å være impulsiv er det altså ikke så mye rom for hos Atle Arnesen. Han har en ventetid på cirka halvannen måned fordi pågangen er så stor. Er man interessert i å tatovere seg, kan man komme hit og ta en prat i sofaen. Kunder skal få god veiledning. De må huske på at de skal kunne gå med tatoveringen om ti år også. Å ta en tatovering er en prosess. Målet er at folk skal være 110 prosent fornøyd etterpå. Man kan tatovere seg på de mest merkelige steder på kroppen. En periode skulle noen til og med tatovere sine intime kroppsdeler. Men det skjer nesten ikke lenger, i følge Atle, som heller ikke pleier å tatovere ansikt og hender. Det sitter langt inne selv for en som lever og ånder for tatovering.

19 Haldenmagasinet februar Tatoverer seg hvert år Atle Arnesen tatoverer seg litt hvert år. For å kjenne på smerten og føle hele prosessen på kroppen slik at han kan yte best mulig når han selv tatoverer. Selv tok han sin første tatovering 17 år gammel. Den første tatoveringen tok jeg her i byen. Jeg var ung og veldig gira. Opplevelsen overgikk alt. Det var tøft, minnes Atle Arnesen. Han ble inspirert av slekta. Atle vokste opp med kun mor og hadde et nært forhold til sine fem onkler, som alle hadde mange tatoveringer. Tatoveringer var noe Atle tidlig fikk et forhold til. Tatovereren har få, men store tatoveringer. Begge armer, brystet, halsen og en legg er tatovert. Når jeg jobber med dette, er det viktig å vite hvordan smertene er. Så jeg har en policy på å tatovere meg litt hvert år, enten med noe nytt eller ved å bygge på de tatoveringene jeg allerede har. Jeg må ha et nært forhold til det jeg driver med. Når jeg jobber med en kunde, må jeg vite når jeg må gi meg, sier han. Selv angrer han ikke på noen av de tatoveringer han har tatt. Det er forskjellige folk som har tatovert meg. Jeg er veldig fornøyd med jobben de har gjort. Det er godt håndarbeid. ige minner Tenk først! Her er noen punkter Atle Arnesen mener folk bør tenke på når det gjelder tatovering. Tenk godt over hva motivet skal være og hvor på kroppen. Det er en spesiell stemning når det tatoveres i studioet. Lyden, lukten og miljøet er noe som gjør inntrykk på folk. Selv ønsker Atle Arnesen over tid å bygge opp noe helt spesielt. Jobben og studioet er nesten som religion for ham. Ha jobbsituasjonen i bakhodet. Hvor synlig skal tatoveringen være? Skal den være privat? Ta et standpunkt om hva du vil og hvor mye det betyr. Er motivet klart, er mye av jobben gjort. Er man usikker på motiv, kan man få hjelp hos en seriøs aktør. Bruk gjerne bilder fra internett som inspirasjon, men styr unna useriøse aktører. Tema: Tatovering

20 20 Reidar Larsen, leder i Fredrikshalds Sømandsforening, har fått 18 tatoveringer i løpet av 12,5 år på sjøen. Han har aldri angret. Terje Kristiansen lot seg tatovere i Calcutta for femti år siden. Tatoveringene vil alltid være en del av ham. Kjennetegn som tatoveringer blir gjerne beskrevet i passet. «Made in Calcutta» Flotte skuter, norske flagg, en kjærestes navn, roser og hjerter med «mor» og hula-hula-damer. En tatovering var et bevis på å ha vært til sjøs. Riktignok var det ikke alle sjøfolk som lot seg tatovere i fjerne havnebyer. Men svært mange valgte å gjøre det. Det er bare å be noen av Fredrikshalds Sømandsforenings medlemmer brette opp skjorteermene. Tegnet på seg Gutta som reiste til sjøs var ofte 16 år gamle og eventyrlystne. Noen var på sjøen bare noen år. For andre ble dette livet levebrødet i flere tiår. Har du tatovering? Det var gjerne det første man ble spurt om når en kom hjem. Tatoveringen var et tegn på at man hadde vært til sjøs, sier Reidar Larsen. Han er leder i Fredrikshalds Sømandsforening. Da jeg var 16 år, tok jeg min første tatovering i Rotterdam; et hjerte, som var rødt den gang, med «mor». Siden har det blitt flere. De fleste er tatt på Østen. I Singapore og Hong Kong, forteller Reidar Larsen. På nesten tretten år på sjøen har det blitt atten tatoveringer totalt. To jentenavn har han fått tatovert. Ingen av disse er han gift med. Likevel angrer han ikke på noen av tatoveringene. Heller ikke kona ser ut til å bli plaget av dem. Jeg tenker ikke over at jeg har tatoveringer, selv om jeg alltid går med bare armer. Det hender småunger kommer bort og skal pelle på dem. Eller de sier «Se! Han har tegnet på seg», smiler Larsen. Det var som regel ikke noe sjokk for nærmeste familie at gutten som reiste til sjøs, kom hjem med slike varige minner. Ikke alle satte like stor pris på tatoveringen for det. Mor pleier å spørre: «Har du ikke fått vasket bort det der ennå?» Lugubre sjapper Det er ikke første gang Ragnar Wallentin tar av seg på overkroppen for å vise frem tatoveringene. Han er avbildet i boka «Fredrikshalds sjøfartshistorie», og nylig har NRK filmet et innslag om Fredrikshalds Sømandsforening og tatoveringer. To journalister fra Dagbladet har også vært i kontakt med foreningen i forbindelse med en bok om emnet. Jeg tok min første tatovering 17 år gammel. I India. Har elleve, eller tolv, men den siste får du ikke se, gliser Ragnar Wallentin. Den siste tatoveringen tok jeg i Da tok jeg fire på en gang, minnes han. At det var tøft å ha tatovering også den gang, legges det ikke skjul på. Men det var annerledes før. Det var få som tenkte hygiene eller infeksjonsfare. Dette var før man hadde hørt om hiv og aids, sier Reidar Larsen. Da en kom om bord, var en hvit som en fiskepudding. Det tok ikke mange dagene før en var rød som en kokt hummer, humres det. Utstyret som ble brukt, var av en helt annen kvalitet enn det som brukes i dag. Det fantes ingen spesielle krav til tatoverere. Utenom de litt lugubre sjappene var det ikke uvanlig å bli tatovert sittende på en fortauskant. Hula-hula-dame er et velkjent symbol som ofte går igjen i sjømenns tatoveringer. Her på leggen til Reidar Larsen. Når man var ferdig, fikk man en serviett og en teipbit. Så fløy en rundt i bar overkropp i sola etterpå, forteller Larsen. Var edru Fargene var heller ikke slik de er i dag. Hjertene som en gang var røde, har blitt mørkegrønne. Strekene flyter mer og mer ut med årene, og det er ikke lett å lese det som var skrevet for mange år siden i Calcutta. Kanskje like greit for han som angret på tatoveringen med pikenavnet «Bjørg». Hun jeg er gift med i dag, heter Lise. De fleste som livnærte seg på tatovering for cirka femti år siden, tegnet på frihånd. De var ikke så nøye på lover og regler. Men heller ikke den gang ville tatovereren gå løs på hender og ansikt. Der gikk som regel grensen. Men at sjømenn ikke var edru når de ble tatovert, avkreftes. At en ble tatovert i fylla er bare tull. Vi var alltid edru. Det er kanskje de som angret som brukte det som unnskyldning, sier Terje Kristiansen. Han lot seg også tatovere som 16-åring. Tatoveringen med «Laila» angrer han litt på.

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Annonsebilag. Radio/CD/USB/Bluetooth Streaming. Ryggesensor. Digitalt kombiinstrument. Velkommen til Åpent Hus og Volvo All-Wheel-Drive.

Annonsebilag. Radio/CD/USB/Bluetooth Streaming. Ryggesensor. Digitalt kombiinstrument. Velkommen til Åpent Hus og Volvo All-Wheel-Drive. NYHET! Volvo XC60 og XC70 fullspekket med nyheter er nå på plass i butikkene! Annonsebilag Designet for en ekstra HELT NYE 2014 VOLVO XC60/XC70 hyggelig månedsleie Foto: Terje Bjørnsen FRYDENBØ EDITION

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Alt som gjelder kampanjer. Og litt til.

Alt som gjelder kampanjer. Og litt til. Alt som gjelder kampanjer. Og litt til. Det må foreligge bekreftet kjøreskjema fra nærmeste avdelingsleder for å oppnå disse rabatter. Kontakt oss for å få tilsendt skjemaet. Vi håper dette gir deg sterke

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Alt som gjelder kampanjer. Og litt til.

Alt som gjelder kampanjer. Og litt til. Alt som gjelder kampanjer. Og litt til. NYTT ÅR, NYE MULIGHETER! Ta en titt på våre spennende tilbud! Vi håper dette gir deg sterke argumenter til kjøp av ny BMW, Volvo og Ford. Kampanjeperiode frem til

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

Young Lions. Kristoffer Damskau 28.05.88. Mats Onsum 12.04.88. tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com. tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail.

Young Lions. Kristoffer Damskau 28.05.88. Mats Onsum 12.04.88. tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com. tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail. Young Lions Kristoffer Damskau 28.05.88 Mats Onsum 12.04.88 tlf: 97169588 email: damskau@gmail.com tlf: 48107561 email: matsonsum@gmail.com torsdag 7. februar 2013 Retning Spar planleggingen til ferien.

Detaljer

Vi gir d. Hyundai i20 fra kun kr 299 900,- Bestselgeren! Nyhet!

Vi gir d. Hyundai i20 fra kun kr 299 900,- Bestselgeren! Nyhet! VRAKPANT Årets vrakpantkampanje er nå igang på Ås! for bi for din gamle bil uansett stand * Hyundai i20 fra kun kr 299 900,- Vi gir d Vi gir inntil KR 25 000 VI FINANSIERER FRA KR 0,- KONTANT STORT UTVALG

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER

OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD. Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER OM HØSTEN KARL OVE KNAUSGÅRD Med bilder av Vanessa Baird FORLAGET OKTOBER Brev til en ufødt datter 28. AUGUST SEPTEMBER Epler Veps Plastposer Solen Tenner Niser Bensin Frosker Kirker Piss Rammer Skumring

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept

Frokostmøte Aboteke. 15. September 2010. Kommunikasjon er veien fra å bli hørt og forstått til aksept Frokostmøte Aboteke 15. September 2010 7. Øra er under utvikling og flere aktører planlegger utbygging av butikklokaler. Hva skal fylle disse lokalene? Mangler vi noe på Øra? Hvis du kunne bestemt

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Vinterkampanje desember 2015

Vinterkampanje desember 2015 Vinterkampanje desember 2015 Vinterkampanje fra 7. - 30. desember med spesielt gode tilbud på ny Audi! Hamax Auto AS www.audiforhandlere.no/hamax-auto-as/ Vinterkampanje fra 7. - 30. desember med spesielt

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal

Liv Margareth Alver. Døden er her. Slangeringen 1. Gyldendal Liv Margareth Alver Døden er her Slangeringen 1 Gyldendal TAKK TIL Professor Bergljot Solberg, som var min veileder til Arkeologi hovedfag. Rosvita M. Alver, Eirik W. Alver, Anne L. Alver, Bjarte S. Larsen,

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Julehilsen fra Manila 2011

Julehilsen fra Manila 2011 Julehilsen fra Manila 2011 Det er snart andre søndag i advent, og vi er så frimodige at vi sier; God Jul! Vi håper dere alle har det bra og er ved godt mot. I 4P For People har vi mange ting på gang, og

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

storemore Stor lagringskapasitet

storemore Stor lagringskapasitet storemore Stor lagringskapasitet Finn ut hvordan du kan bli mer produktiv og bedre underholdt når du er på farten. Hva er StoreMore? Toshibas StoreMore er løsningen med stor lagringskapasitet for tilgang

Detaljer

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted.

Sande sentrum. En ting jeg føler hadde gjort Sande bedre er om vi hadde fått flere butikker og samle alle butikkene på et sted. Jeg liker veldig godt at vi har så stor plass og en del butikker. Selv om det kunne vært større utvalg av butikker, er de vi har veldig bra. Selv vom jeg vet at vi ikke burde ta av jordene, må jeg jo også

Detaljer

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende».

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Anne Marie Ottersen (70) og Brit Elisabeth Haagensli (62) lever på

Detaljer

Tekst og foto: Kjersti Kvile

Tekst og foto: Kjersti Kvile Tekst og foto: Kjersti Kvile Verdens beste pepper Askøy Mikrorøykeri - Mer kortreist og ferskere enn dette, får du ikke, sier Jan-Atle Wikum, setter en tallerken med glinsende rød fisk på stuebordet før

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år

Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Norges Blindeforbund utgir Giverglede for sine givere Nr 1/2005 Jeg hadde nettopp begynt på danseskole... Arne ble blind da han var bare 17 år Arne (t.v.) mistet synet gradvis som tenåring: Som 22-åring

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Pålogging Jeg logger meg inn på nettsiden ved å kikke inn i irisscanneren deilig å slippe alle disse passordbyttene som andre fortsatt driver med.

Pålogging Jeg logger meg inn på nettsiden ved å kikke inn i irisscanneren deilig å slippe alle disse passordbyttene som andre fortsatt driver med. INTRO e-kommune 2007 Kjørecomputeren - billetter Jeg har akkurat passert kommunegrensa til Hole. Over Steinssletta piper det i kjørecomputeren min det er kommunen som har en melding til meg. Jeg blir invitert

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer