Årsrapport Ressurssentrene for ungdom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport Ressurssentrene for ungdom"

Transkript

1 Årsrapport Ressurssentrene for ungdom 2013

2

3 Årsrapport Ressurssentrene for ungdom 2013

4 Det er lettere å bli kjent med hverandre når man gjør ting sammen.

5 På to av ressurssentrene får ungdom verdifull arbeidserfaring i kafé, mens sentrenes øvrige besøkende nyter godt av det gode kafétilbudet.

6 Det blir ekstra god stemning på ressurssentrene når ungdommene inntar dansegulvet

7 Det er lettere for ungdommene å ta kontakt hvis de kan navnet til de frivillige. Alle frivillige har derfor navneskilt rundt halsen når de er på vakt.

8 8 Årsrapport 2013 KOLOFON Redaktør: Andres R. Diaz Medredaktør: Jo Morten Weider Tekst: Andres R. Diaz, Håvard Ellingsen, Yasir Islam, Andreas Boon-Grønseth, Børre Frydenlund, Ellen Rykkja Gilbert og Jo Morten Weider Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles Korrektur: Håvard Ellingsen og Inger Sodeland Design: Asbjørn René Josdal og Mats Lande Trykk: Tallinn Book Printers

9 Ressurssentrene for ungdom 9 FORORD s.10 AKTIVITETER s.12 UTFORDRINGER I OSLOS UNGDOMSMILJØ s I KORTE TREKK s.19 MØTEPLASS FOR UNGDOM s. 21 LEKSEHJELP s. 22 DIGITAL LEKSEHJELP s. 25 FRIVILLIGHETEN s. 26 GATEMEGLING s. 28 SAMARBEIDSPARTNERE s. 29

10 10 Årsrapport 2013 FORORD Fra 1989 til 1991 var jeg ivrig bruker av det lokale fritidstilbudet på Jessheim bygda der jeg vokste opp. Fritidsklubben het Calypso og var åpen hver tirsdag og torsdag. Dette var ukens klare høydepunkt i ungdomsskoleårene. Jeg husker godt hvor utrolig frustrerende det var å bli for gammel til å gå der. Det stakk. Selv om det ikke var like spennende fortsatte jeg å oppholde meg i nærområdet. Foran fritidsklubben var det nemlig en basketballbane vi kunne henge på, slik at vi fortsatt følte oss som en del av klubbmiljøet. Jeg har ofte tenkt tilbake på denne perioden og reflektert rundt hva det var som gjorde stedet og tilbudet så viktig for meg. Var det bordtennisbordet som var så forlokkende? Var det plassen i DJgruppen som var så gjev? Eller var det at man kunne by jentene opp til dans som var så spennende? Det er mulig jeg så på alt dette som avgjørende årsaker den gang, men i dag er konklusjonen min annerledes. Det handlet først og fremst menneskene jeg møtte der. Jeg tenker da ikke bare på de jevnaldrende, men også minst like viktig, de voksne som jobbet på fritidsklubben. Jeg registrerte alltid at de var der, men tenkte aldri noe mer over det. Jeg har i ettertid forstått at dette var voksne som fungerte som mine rollemodeller utenfor hjemmet. De brydde seg. De lyttet til meg. De husket meg fra gang til gang. De sa ifra hvis vi ikke fulgte reglene. De skapte et trygt sted der jeg kunne utfolde meg som den utprøvende ungdommen jeg var. Selv om jeg ikke anser egen oppvekst som spesielt utfordrende, var det perioder der hjemmesituasjonen ikke alltid var like stabil, med en bipolar mor og en far som ikke alltid var til stede. Jeg skjønte det ikke da. Men nå som jeg er blitt voksen ser jeg hvor viktig dette tilbudet var for meg og min hverdag i ungdomsårene. Erfaringene fra denne tiden har resultert i en grunnleggende respekt for ungdomsarbeidere, både fagutdannede og frivillige. De er nøkkelpersoner i mange unges liv, enten ungdommene selv er klar over det eller ikke, og må ikke undervurderes. Jeg er i dag derfor både ydmyk og takknemlig over å få være en del av Røde Kors, og alt det beundringsverdige arbeidet som gjøres av våre frivillige hver dag, hver uke og hvert år. Et av målene til Oslo Røde Kors er å legge til rette for trygge, åpne og inkluderende møteplasser for barn og unge i hovedstaden. Resultatene fra 2013 er nok et bevis på at vi, med de fire ressurssentrene i spissen, i aller høyeste grad evner å etterleve dette målet. Vi hadde en stor og jevn tilstrømning av ungdommer gjennom hele året, og oppnådde blant annet rekordhøye brukertall. På ressurssentrene møter vi ulike typer ungdom som befinner seg på forskjellige steder i livet. Noen av dem som kommer til oss må takle tidvis svært alvorlige utfordringer på en daglig basis. Når en befinner

11 Ressurssentrene for ungdom seg i en vanskelig livssituasjon over lengre tid, og hverdagen oppleves tung, vil det omsider gå utover den psykiske helsen. Nyere forskning kan fortelle om et stadig økende antall unge med psykiske plager, særlig i storbyene. Så mye som én av tre barn uten sosial støtte føler seg ensomme. I året som gikk valg te derfor Røde Kors å fokusere på nettopp ungdom og psykisk helse både nasjonalt og i Oslo. Dette temaet vies følgelig ekstra oppmerksomhet i årets rapport. Andres Rafael Diaz Avdelingsleder for avdeling Oppvekst 11

12 12 Årsrapport 2013 AKTIVITETER MØTEPLASS FOR UNGDOM En åpen og inkluderende møteplass hvor ungdom kan spille biljard, bordtennis, Xbox eller andre spill. Man kan også høre på musikk, surfe på internett, se film eller bare være sammen med nye og gamle venner. LEKSEHJELP Tilbudet om leksehjelp gis til elever på ungdoms- og videregående skole. Hensikten med tilbudet er å hindre frafall i skolen, utjevne sosiale forskjeller og bidra til bedre skoleresultater. GATEMEGLING Hovedfokuset for aktiviteten er å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere egne og andres konflikter på en mer konstruktiv måte. JENTEKVELD En kveld i uken er Møteplassen åpen for kun jenter. De frivillige organiserer ulike aktiviteter for deltakerne. JOBBTRENING & BARISTAOPPLÆRING Ungdom jobber frivillig i kafé. De får tett oppfølging samt verdifull arbeidserfaring. FOKUS PÅ EGEN FREMTID Ungdom får hjelp til å velge utdannelse og yrke, søke jobb og finne bolig. IDRETTSGRUPPE Aktivitet for ungdom som liker lagsport, som fotball og lignende. PULS Aktivitet som tar sikte på å stimulere til økt fysisk aktivitet blant ungdom. MATTEKLUBB For de som ønsker å jobbe litt ekstra med matematikk. SISTERHOOD OF OSLO Et tilbud for jenter, én gang i uken. Aktiviteten har som mål å fremme samhold, respekt og toleranse. DJ-SKOLE Erfarne DJ er lærer opp ungdom som selv får spille på senterets egne arrangementer. GUTTEGRUPPE En fast gruppe gutter møtes ukentlig. Foruten ulike aktiviteter som klatring og gokart, arrangerer gruppen temakvelder for diskusjon og refleksjon. DIGITAL LEKSEHJELP Ungdommer får leksehjelp over internett, via video og chat. Hensikten er å nå ut til ungdommer som av en eller annen grunn ikke kan oppsøke våre leksehjelpsentre.

13 Ressurssentrene for ungdom 13 STEDER GRORUDDALEN Bergensveien 4a, 0963 Oslo Telefon: Mandager: (15-25 år) Tirsdag torsdag: (13-25 år) Mortensrud Røde Kors Ressurssenter Mortensrud gård, Helga Vaneks vei 2B Postboks 109 Mortensrud, 1215 Oslo. Telefon: Mandag torsdag: (13-25 år) Café Condio Bogstadveien 76 A, 0369 Oslo Telefon: Mandag fredag: (13 23 år) ORKIS Ressurssenter Christian Krohgs gate 15, postboks 3 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Mandag fredag: (15 22 år)* *Leksehjelp Moské, fra 13 år.

14 14 Utfordringer i Oslos ungdomsmiljø UTFORDRINGER I OSLOS UNGDOMSMILJØ Vi møter på mange glade ungdommer i løpet av en åpningsdag. Mange forteller om gode opplevelser og flotte erfaringer de har gjort seg i løpet av uken som har vært. I dialog med ungdommene hører vi historier om mestring og inkludering. De opplever både fritid, skole og/eller arbeid som meningsfullt. Disse ungdommene har som regel vennekretser og nettverk som er både konstruktive og stimulerende. På mange måter skisserer de en ungdomstid som samsvarer med store deler av funnene i NOVAs ungdomsundersøkelse Ungdata. Men, som NOVA avdekker i rapporten Ung i Oslo 2012, forteller mange unge også om en hverdag preget av stress og bekymringer. Mange sliter med søvnproblemer, ensomhet og et generelt dårlig selvbilde. Ensomhet i ung alder er en risikofaktor når det gjelder psykiske helseplager. Ensomhet og psykiske lidelser får negative konsekvenser på en rekke områder i livet skolen, jobben, i vennegjengen osv. konsekvenser som i sin tur er med på å forsterke sykdomsbildet. Slik havner mange unge i en ond spiral. Tidlig i 2013 presenterte Røde Kors og IPSOS en undersøkelse som kartlegger ensomhet blant barn og unge mellom 8 og 19 år (allerede i 2009 kom FAFO med en rapport som trakk frem både ensomhet og unges psykiske helse som to humanitære utfordringer i Norge). Undersøkelsen viser at hver tredje gutt og jente i Norge mellom 8 og 19 år føler seg ensomme av og til, eller ofte. Det bekymrer oss. Erfaringene fra ressurssentrene vitner om et stort behov for tidlig forebygging av ensomhet og psykiske lidelser et behov både private og offentlige aktører med fordel kan fokusere enda mer på i fremtiden. Noen unge er kun ensomme i kortere perioder og finner veien ut av det selv. Enkelte lever greit med sin ensomhet. Andre igjen opplever ensomheten som tung og hemmende. Den isolerer dem fra skole, fritidsaktiviteter og arbeidsliv. Sammenhengen mellom ensomhet og psykiske plager som angst og depresjon er tydelig. I dialog med ungdom som har hatt det vanskelig, får vi ofte høre at det verste er likegyldigheten. Vi kommer tett inn på mange unge mennesker som på ulike måter har opplevd eller opplever utenforskap. Hvordan de selv definerer dette varierer fra person til person. Noen «faller ut» av skolen, andre Ensomhet i ung alder er en risikofaktor når det gjelder psykiske helseplager. «skyves ut» av arbeidsmarkedet. Utenforskap kan også handle om å føle seg utenfor fellesskapet i vennegruppen, familien eller i fritidssammenheng. Å være omringet av mennesker er ikke det samme som å inngå i et sosialt fellesskap. Trivsel og trygghet er viktig for alle. Dette virker selvsagt. Men begrepene er likevel vanskelig å avgrense fordi de kan romme så mye forskjellig: Fravær av fare og usikkerhet, en følelse av kontinuitet, forutsigbarhet og kontroll over egen tilværelse. Dette er bare noen av meningene ungdommene opererer med, og ønsker å fylle livet sitt med. Kombinasjonen av ytre krav og egne forventninger om å lykkes på den ene siden, og usikkerheten INTERVJU MED UNGDOMMER N: Dere sier at det er ingen kjekke her. U: Kjenner du X N: Nei, åssen ser han ut? U: Han var her istad, han som satt rett foran deg N: Mener du XX U: Nei, han heter X. N: Oii, vi tørker opp etterpå. X, det er han med luen? A: Ja N: Ja, ok jeg ser den. O: Syns du han er kjekk? N: Han er liten for meg, men jeg kan se at dere syns han er kjekk. Men han minner meg altfor mye om broren min. U: Det er A som syns han er kjekk. N: Ja, jeg skjønner det. U: Ja, han er egentlig kjekk, men det er ikke typen min. O: Det er en som er typen min. Harry Styles. N: Hvem er det? O: Det er en i One Direction. N: Hva med dere? U: Liam og Harry er mine. O: Nial er min. N: Men jenter, dette er gutter dere ikke kommer til å møte. Var dere på konserten dems? O: De har en film, og da kan du se hvordan de er. M: Vi gråt når vi så filmen. ALLE: Ja, vi gråt. Y: Nei, jeg hadde klump i halsen, men gråt ikke. M: Jeg gråt sånn 4-5 ganger. N: Er det noen av dere som har den filmen? M: Nei, den kommer ut på DVD N: For da kan vi se den på jentekvelden. U: Den er i butikken nå. O: Det er en dokumentar. M: Den kommer i desember eller noe. N: Men er det sånn som filmen Never say never? U: Mmm M Justin Bieber kommer med Believe aaaaaaah N: Syns dere den nye CD n hans er bra? M: Jeg har ikke hørt den jeg.

15 Ressurssentrene for ungdom 15 Det er viktig at ungdommene alltid blir møtt av en åpen dør innenfor ressurssenterets åpningstid. forbundet med utdannelse og jobb på den andre, skaper utrygghet. Forutsetningene for å takle dette krysspresset varier med en rekke sosiokulturelle variabler. Det er for eksempel en kjensgjerning at gutter med minoritetsbakgrunn fra Oslo indre øst oftere enn andre faller ut av skolesystemet og i mange tilfeller søker seg til kriminelle miljøer. Her får de bekreftelsene og anerkjennelsen andre ungdommer tradisjonelt får på skolen, på jobben eller i hjemmet. Men utryggheten manifesterer seg også på andre måter, avhengig av kjønn, alder og geografi. I NOVA-rapporten fremkommer det for eksempel at jenter i Oslo er mer opptatt av lekser enn sine jevnaldrende ellers i landet. Samtidig er det akkurat denne gruppen som sliter mest med psykiske helseplager. Det kan altså tenkes at denne gruppen opplever en større grad av prestasjonspress enn andre og derfor også oftere sliter seg ut. Når konkurransen øker, øker også sjansen for å mislykkes og, som en naturlig forlengelse, antall tapere. Alle trenger å bli sett, hørt og forstått. Og ungdommer med trygge, empatiske voksenpersoner rundt seg har større sjanser for å klare seg i livet enn de som av ulike grunner ikke har det. Psykiske helseplager, og kanskje særlig ensomhet blant unge er imidlertid fortsatt et tabubelagt tema. I mange tilfeller kan det derfor være vanskelig å avdekke. Mange av ungdommene vi møter trenger noen å snakke med. Bare noen få av dem tilkjennegir dette behovet. Hele 25 prosent av de spurte i NOVA-undersøkelsen svarte at de forsøkte O: Midnights memories kommer snart N: Men jeg syns han var så mye bedre før jeg. O: Nei, da likte jeg han ikke. U: Jeg likte han da, og jeg liker han nå N: Men nå er han liksom så tøff, yo jeg skal være så kul. Y: Har du hørt den nye sangen av Justin Bieber? Den er så haram. N: Haram? Ulovlig? Alle ler U: N har lært seg et nytt ord. M: Jeg tror ikke på det med at hu jenta sov med han. Fordi jeg så den videoen, også så jeg på videoen at det var en til og de hadde liksom bare redigert. O: Hvem da? M: Det var hun jenta. Hu hadde tatt et bilde av han og så et bilde av seg selv så det så ut som om de sov sammen. O: Jeg liker ikke sidene på pizzaen. N: Det er jo de beste. N: Så du tror ikke at han sov med denne jenta? O: Nei, men han legger ut nakne bilder av seg selv. N: Han er veldig haram. Alle ler U: Har du lært no nytt N? N: Ja hahaha N: Det er skikkelig kult, jeg lærer så sykt mye av dere. N: Men dere bruker ikke så mange ord som ferdig as, og lø U: Men vi sier sjøkken og sånt da N: Men hører det ikke så ofte. U: Hu der driver å kaller meg for smartass O: Når hun gjør noe dumt, men det er ikke et stygt ord. N: Er alle muslimer? Alle: Ja N: Ok M: Er ikke du? N: nei M: er du ikke? U: Du er halvt Chile O: Og halvt Iran

16

17

18 18 Årsrapport 2013 å skjule sin egen ensomhet. Slike funn er med på å understreke viktigheten av lavterskeltilbud: Tilbud der terskelen for dialog og kontaktskapende samhandling er lav. Tilbud der den vanskelige samtalen kanskje ikke er så vanskelig som ellers. Vi får stadig tilbakemeldinger fra ungdom som synes det er fint at frivillige bruker tid på dem. Ungdommene vet at disse menneskene er der av fri vilje, og utelukkende grunnet et personlig, uselvisk engasjement. Dette gjør det lettere å skape relasjoner forankret i tillit og fortrolighet. Men disse ungdommene trenger ikke bare den utenforståendes utstrakte hånd. De både trenger og ønsker større definisjonsmakt i diskusjonen rundt egne problemer og utfordringer: Muligheten til aktivt å kunne delta i dialogen om sin egen fremtid. De vet de berøres av voksensamfunnets beslutninger, men føler seg frarøvet muligheten til å påvirke dem. For at slike behov og ønsker skal kunne imøtekommes må flere instanser, offentlige så vel som private, løfte temaet enda høyere på agendaen, enda tidligere. Barnehager, skoler, fritidsklubber, samt de med beslutningsmyndighet på jobb- og boligmarkedet må være seg sitt ansvar bevisst. Hjelpetiltak på mikronivå, der enkeltpersoner havner i et reaktivt hjelpeapparat, må unngås så langt det går. Alt for ofte snakkes det om forebyggende arbeid først når symptomene allerede har nådd overflaten, og følgelig behandlingsstadiet. Men det kan ikke kalles forebygging om det ikke springer ut av et føre var-prinsipp. Et vellykket forebyggende tiltak er et tiltak som tilsynelatende, i lys av fraværet av problemer, ikke trengs. Resultatene fra rapporten og mange av historiene fra ressurssentrene er alt annet enn oppløftende i så henseende Befolkningssammensetning i Oslo er i kraftig endring, med en hurtig voksende andel barn og unge med røtter i andre deler av verden og andre verdensanskuelser. Å ivareta disse ungdommenes integritet fordrer, blant mye annet, et utdanningssystem og fritidstilbud som evner å være lydhør overfor disse verdiene. Men også andre samfunnsområder i Norge, og den moderne verden for øvrig, opplever store forandringer. I takt med den eksplosjonsartede veksten i digital kommunikasjon og sosiale medier har for eksempel kampen om de andres anerkjennende blikk tiltatt. For å sitere Dag O. Hessen og Thomas Hylland Eriksen (2012, 115): «I nettverkssamfunnet er en av de største knapphetsressursene sosial trygghet. Det er derfor så mange bruker så ufattelig mye tid og krefter bare på å holde nettverkene gående, via sms, epost, Facebook, blogger og på andre arenaer (..).» Dette er et nullsumspill der de som blir mest sett alltid gjør det på bekostning av de som havner i skyggen. Og når livet mørklegges kan det fort fortone seg som en psykisk belastning. Kunsten å tilpasse seg tilværelsen som ung, er i det hele tatt en krevende øvelse. Integrering og inkludering er ikke bare et politisk anliggende, men også et humanitært et Hessen & Eriksen, 2012, På stedet løp, Aschehoug. M: Så faren din er fra Chile? N: Nei U: Faren er fra Iran og moren er fra Chile M: Men er det ikke sånn at når en person er gift med en mann så må man bli dems religion N: Ikke hjemme hos oss O: Er det ikke? U: Ikke alle er sånn da N: Vi har alltid fått lov til å tro på det vi vil, fordi de kan ikke tvinge oss til å tro på noe som ikke kommer naturlig, for det blir jo litt falskt. Ikke sant? M: Egentlig er det bra det dere gjør. Hvis dere har en religion dere vil tro på, så er det bra dere tror på det. Det kom for en uke siden på nyhetene. Det var en dame som var tyrkisk, en kjendis, hun gifta seg med en engelskmann eller noe sånt, så hun ble kristen mens hun var muslim. Og så slo de opp, og hun gikk tilbake til å være muslim. N: Men jeg tror at (En telefon ringer) O: Jeg må hente broren min. Y: Hvor mye er klokka? A: ti på seks N: Ja, dere har vært her lenge og gjort lekser. M: Ja N: Nå spør jeg veldig privat, men er dere muslimer fordi dere kommer fra en muslimsk familie eller tror dere på det dere og? M: Begge deler. N: Begge deler? M: Jeg tror på det, og fordi foreldrene mine tror på det O: Jeg må stikke hjem N: Dere og? (Stillhet) N: Men tror dere at det hadde vært greit om dere kom hjem og sa dere ikke var muslimer? U: nei N: Kanskje det ikke hadde vært greit, men dere hadde nok blitt elsket likevel. Dere

19 Ressurssentrene for ungdom 19 Aldri før har så mange unike brukere benyttet seg av ressurssentrenes ulike tilbud! Totalt ungdommer har deltatt på en eller flere av ressurssentrenes aktiviteter. Resultatet speiler ikke bare en vekst i antall besøkende ungdommer, men også en vekst i antall aktiviteter på ressurssentrene (en unik bruker på Møteplassen vil også utgjøre en unik bruker i andre aktiviteter dersom han/hun benytter seg av flere tilbud). Statistikken viser en vekst på nesten 46 prosent i forhold til antall unike ungdommer som besøkte oss i løpet av Det totale besøkstallet for 2013 var Dette utgjør på sin side en vekst på omtrent 17 prosent sammenlignet med foregående år. Denne veksten kan delvis forklares med at Café Condio har holdt åpent gjennom hele 2013, i motsetning til 2012 da senteret holdt stengt lengre perioder grunnet flytting og nyetablering. Med slike resultater er det uansett trygt å påstå at ressurssentrene fortsetter å være en relevant og attraktiv fritidsarena for ungdom i hovedstaden Totalt antall besøk på ressurssentrene i I KORTE TREKK KJØNNSFORDELING Det er i gjennomsnitt flere jenter enn gutter som besøker ressurssentrene, men kjønnsfordelingen varierer i de ulike aktivitetene. Jentene utgjør totalt 60 prosent av deltakerne på leksehjelpen, men kun 46 prosent på møteplassen. Det er også variasjoner mellom de ulike sentrene. 63 prosent av deltakerne på ressurssenteret på Mortensrud var jenter. På Groruddalen Ressurssenter var derimot jenteandelen på 44 prosent. Resultatet for ressurssentrene sett under ett viser en fordeling på 53,3 prosent jenter og 46,7 prosent gutter. Jentene har aldri før vært i flertall. Den lille overvekten av jenter må derfor kunne betraktes som et vellykket resultat av arbeidet med å nå flere jenter. Ressurssentrene kommer også i fremtiden til å tilpasse tilbudene for oppnå og ivareta en kjønnsbalansert brukergruppe. Jenter Gutter 53,3% 46,7% Kjønnsfordeling på senterene 2013 ANDRE BESØKENDE I løpet av et år har ressurssentrene mange besøk som ikke tilhører målgruppen. Dette er eksempelvis foreldre som kommer innom for en prat, andre organisasjoner som låner lokalene, eller møter med eksterne samarbeidspartnere. Fra tid til annen arrangeres det også samlinger i regi av sentrene eller sentralt i ORK som generer besøk utenom aldersgruppen. Samtlige innenfor denne kategorien blir registrert som besøk, men ikke deltagere. I 2013 telte disse til sammen BETRAKTNINGER I løpet av 2013 har vi sett svært mange ungdommer. For samtlige ungdommer som besøker oss skal ressurssenteret fremstå som en trygg og tilgjengelig møteplass der de både blir sett og møtt. Takket være et kontinuerlig fokus kompetanseoverføring, opplæring og konsolidering av den frivillige hadde ikke blitt kastet ut. Y: Neinei! N: Det er nok bare litt vanskelig. Religion kan være litt tøft. Men det er jo akseptert å være muslim i Norge. M: mmm O: Men noen steder føler du deg utenfor. Hvis det bare er norske der. N: Det er det? O: mmmm N: Kan du gi meg et eksempel? Y: Nordstrand. Det var der jeg bodde før. Jeg var den eneste jenta som var utlending. N: Var du det? Åssen var det da? Y: Jeg kunne ikke norsk. N: Åhnei, var det da du nettopp hadde kommet til Norge? M: Hvor da? Nordstrand? U: Åh, hva heter det? De som bor i Grønland, norske folk O: Ja, de føler seg også utenfor Alle ler M: Ja, for der er det flest utlendinger Y: Det er meste somalere der da. N: Det er veldig spennende. Men føler dere dere norske? M: Eh nei, eller. O: Når jeg er i Norge, føler jeg meg utlending, men når jeg er i Irak så sier de at jeg er utlending der også. Så man er utlending på begge sidene. M: Jeg føler meg liksom ikke veldig norsk, men sånn litt norsk og mest tyrkisk her i Norge og mest tyrkisk i Tyrkia. Y: Jeg føler meg halvt norsk. N: Hva med deg A? A: Bare smiler.. U: Men jeg føler meg blanda, eller omvendt. For her føler jeg mer tyrker. Ja, jeg er utlending her, og når jeg er i Tyrkia føler jeg mer norsk, fordi da føler jeg at jeg er kul. O: Jaa!

20 20 Årsrapport 2013 Antall besøk pr. senter i 2013 Antall besøk totalt CC GRKR MRKR ORKIS Antall registrerte deltagere pr. senter i 2013 Antall registrerte deltagere totalt CC GRKR MRKR ORKIS staben, lykkes vi også langt på vei. Dette kommer blant annet til syne i de gode, og noen ganger også vanskelige samtalene mellom ungdommene og frivillige. Et tilbakeblikk på 2013 viser at ressurssentrene, i tillegg til å tilby de faste aktivitetene, også har gitt hovedstadens ungdommer en lang rekke andre opplevelser: Fotballturnering, vårfest, sommerfest, høsttur og julearrangementer, for å nevne noen. I samarbeid med Ungdom Mot Narkotika har vi holdt flere fellessamlinger for ungdom. Café Condio holdt åpent gjennom hele sommeren, og ORKIS holdt åpent flere dager i løpet av julen. Ungdommer fra Café Condio og ressurssenteret i Groruddalen fikk muligheten til å jobbe som baristaer under Øya-festivalen, i tillegg til at et knippe ungdommer fra samtlige sentre fikk se sine favorittartister live på scenen. I løpet av 2013 har både ressurssenteret på Mortensrud og i Groruddalen gjennomgått fysiske endringer i form av oppussing og utvidelser. Med støtte fra Coca Cola Norge har ressurssentret på Mortensrud dessuten bygd en flerbruksbane tiltenkt badminton, fotball og volleyball. Ressurssentrene er i stadig utvikling, og vi tilegner oss hele tiden verdifull erfaring. De siste årene har endringer i organiseringen av frivilligheten stått i fokus. Dette fokuset har vi holdt også i Erfaringsutvekslingen ressurssentrene imellom har resultert i et mer strukturert og effektivt frivillighetsarbeid, være seg rekruttering, vanskelige samtaler eller gruppelederordningen. Dette har i sin tur frigjort ressurser som vi har brukt på å videreutvikle og kvalitetssikre oss. I 2013 gjennomførte vi for eksempel en omfattende brukerundersøkelse blant deltakerne på leksehjelpen (se delen om leksehjelp for mer utfyllende informasjon). Vi har etablert nye aktiviteter som guttegruppe på Mortensrud, og Café Condio kan nå tilby jentekveld på fredager, samt egen DJ-Skole i samarbeid med Oh Mama! Crew. Kaffebaren på ressurssenteret i Groruddalen er dessuten nå i full drift. I tillegg var over 200 ungdommer engasjert filmprosjektet som til slutt resulterte i kortfilmen «Løsninger». Både arbeidet med å lage filmen, og filmens tema i seg selv, handlet om å imøtekomme ensomhet blant ungdom, selvrealisering, mestring og det å bygge vennskap. I 2013 kunne vi feire 10 års jubileum for både Café Condio og ressurssenteret på Mortensrud. Begge ressurssentrene inviterte til markering med fest og taler. I denne forbindelse fikk vi besøk av vår egen president Sven Mollekleiv, rektorer fra flere skoler, samarbeidspartnere i bydelene og fra andre instanser, og sist, men ikke minst, ungdommene selv. M: I Tyrkia når jeg og U er der og er ute og leker, eller er ute med venner om kvelden. Da kommer det mange mennesker, mest bærter og da ser de sånn på oss. N: det er nok bare misunnelige. U: De har stort hår og store tyggiser i munnen. Alle ler O: I hjemmelandet ditt kan du være ute veldig lenge uten at det er farlig, det er mange som er ute om natta. For det er veldig varmt der hvor jeg bor, så de går ut om natten. M: For eksempel da vi er i Tyrkia og er ute og leker og sånn, så kommer naboene våre og spør hvordan det er i Norge og sånn, så klarer jeg ikke prate sånn helt tyrkisk. O: Nei, ikke jeg heller. Jeg pleier å snakke norsk. M: Så derfor sier jeg at jeg er halvparten norsk og halvparten tyrkisk. O: Nå må jeg snart hente broren min N: For eksmpel jeg har ikke hatt en eneste utenlandsk venn gjennom oppveksten. Før de siste årene. M: Så vi er dine utenlandske venner? N: Ja. Alle småler N: Men jeg har ikke hatt utenlandske venner, fordi jeg er vokst opp i en veldig liten bygd, hvor vi var de eneste utledningene. Y: Sånn som meg. N: Så jeg har alltid følt meg veldig norsk. O: Men nå må jeg hente broren min fra trening. N: så snill du er.. M: Hvor mye er klokka? N: Må dere dra og? M: Snart N: Ha det bra, ses til uka! N: Men har dere ikke kjæreste? M: Hahaha nei N: Hvorfor ikke? M: Heldigvis ikke..

21 Ressurssentrene for ungdom 21 MØTEPLASS FOR UNGDOM Ressurssentrenes største aktivitet Møteplass for ungdom er en åpen og uforpliktende arena fylt med en variasjon av attraktive tilbud for unge i Oslo. Møteplassen skal være en arena der deltagerne kan trives både på sine egne premisser og i sosialt samvær med frivillige. Hovedfokuset for frivillige på møteplassen er å skape sunne relasjoner til deltagerne. Slik skaper man samtidig et trygt, inkluderende og hyggelig miljø på møteplassen. Aktiviteten har en relativt åpen form som både gir frivillige og deltagere muligheten til å påvirke innholdet. Frivillige tar ofte initiativ til innslag som spilleturneringer, temakvelder, matlaging, utflukter, kunnskapsleker og filmkvelder, avhengig av hva ungdommene måtte komme med av ønsker. Slikt samspill skaper god dynamikk mellom deltagerne og de frivillige. Møteplassen gir gode forutsetninger for å ta temperaturen på ungdomsmiljøene, både når det gjelder trender og kulturelle bevegelser, men også opplevelsen av for eksempel trygghet, sosial kontroll og marginalisering. En hyppigere forekomst av ran blant unge i Oslo fanget medienes oppmerksomhet og preget nyhetsbildet i Fokuset på ran og vold dannet grunnlag for ytterligere bekymring blant både ungdommer og foreldre i ulike deler av Oslo. Frivillige på ressurssentrene meldte om unge jenter som var engstelige for å gå hjem om kvelden, og unge gutter som var redde for å bli ranet eller selv tydde til ran for å skaffe seg penger. Denne utviklingen har kastet en noe dyster skygge over ungdomsmiljøene i Oslo i 2013, selv om enkelte hevder at denne frykten er medieskapt og uberettiget. Temaet har skapt grunnlag for samtaler og dialog i miljøene på sentrene. Vi ser samtidig med bekymring på en del frustrasjon blant unge gutter i slutten av tenårene og startene av 20-årene. Flere gir klart uttrykk for frustrasjon og håpløshet i møte med deler av det norske samfunnet, spesielt arbeidslivet. Vi ser et prekært behov for støtte og økt motivasjon blant ungdommene i denne gruppen, noe som har blitt et viktig og krevende fokus for frivillige. Med en mer solid frivilligstab enn noensinne på møteplassen har hvert senter et solid utgangspunkt for å møte ungdommene på en måte der de føler seg sett, hørt og ivaretatt. Det stilles krav til de frivilliges sosiale ferdigheter og kompetanse på møteplassen. Oslo Røde Kors jobber kontinuerlig for å tilpasse kurs- og kompetansehevingstilbud best mulig for frivillige i aktiviteten. Avdeling oppvekst utnevnte i 2013 en gruppe ansatte som planlegger og arrangerer fagkvelder for de frivillige i aktiviteten Møteplass for ungdom hvert semester. Fagkveldene skal være et forum for frivillige på tvers av sentrene som tar for seg relevante temaer og problemstillinger, og bidrar til faglig utvikling gjennom korte kveldsseminarer. Våren 2013 bidro det nasjonale samtaletilbudet Kors på halsen med en innføring i «motivasjonssamtalen» som metodikk for de frivillige på en fagkveld. Høstens fagkveld kunne by på innlegg av forebyggende politi om kriminalitetsforebyggende arbeid. Selv om de alvorlige konfliktene på sentrene er fåtallige, kan utfordrende adferd være en del av hverdagen i aktiviteten Møteplass for ungdom. Oslo Røde Kors har utarbeidet systemer for å kartlegge Antall besøk totalt N: Men hadde du ikke likt å ha en kjæreste? M:Nei... For hvis jeg har kjæreste nå, og når jeg blir voksen så gifter jeg meg, ikke sant. Da kommer mannen min til å spørre meg om jeg har vært sammen med noen, og så sier jeg njaaaa, og så kommer den person og så jaaa, og ødelegger alt. N: Så du vil ikke ha en kjæreste før du gifter deg? M: Nei.. N: Det kommer kanskje til å endre seg da. U: Jeg vil egentlig ha en da jeg blir sånn 18år, eller 19, 20 årene. Ikke så ung som nå. Y: Nei, det er ikke bra. M: For da tenker folk for eksempel, vennene dine eller noe sånt, Oi, jenta har fått seg kjæreste på DEN alderen liksom. Uuuh. N: Jeg vet ikke åssen det er nå da, om det er sexpress blant jentene M: Nei. N: Men når jeg var på deres alder hvis vi hadde kjæreste i 8-9., så var det veldig uskyldig. Kanskje vi kyssa. Det var veldig uskyldig. Det var ikke noe mer enn at vi likte hverandre. Men jeg vet ikke åssen det er nå. N: Men liker dere norske gutter eller utenlandske gutter? M: Hoster Alle ler U: Kommer an på. Tyrkiske eller. Hvis det er en veldig kjekk utlending, så ja. Y: Tyrkere er kjekke. M: Tyrkere er de beste. De har blitt kåra til verdens kjekkeste. Før da, men ikke nå. Alle ler N: Hva med dere to da? U: De er gale etter marokkanere. N: Men på skolen da? Y: Ingen. Eller noen utenlandske. N: Men liker dere ikke blonde gutter?

22 22 Årsrapport 2013 utfordrende adferd og tilbyr opplæring for frivillige gruppeledere i håndtering av denne typen adferd. Sikkerheten til frivillige og ansatte skal ytterligere ivaretas gjennom sikkerhetsutvalget i Oslo Røde Kors, som både kartlegger og vurderer risikoen i aktivitetene men også yter støtte i risikosituasjoner. Håndtering og oppfølging av konflikter, alvorlige hendelser og ungdommer i sårbare situasjoner krever gode rutiner, både når det gjelder interne prosedyrer og eksternt samarbeid. Ressurssentrene har drevet aktiviteten Møteplass for ungdom i mer enn ti år og jobber kontinuerlig for å sikre best mulig kvalitet i oppfølgingsarbeidet. En konflikt som oppstår i ungdomsmiljøet følges i første omgang opp gjennom strukturerte samtaler med de involverte partene i etterkant, og eventuell megling via Gatemegling i Røde Kors. Når alvorlighetsgraden krever det iverksettes dessuten tiltak i samarbeid med politi, barnevern, skoler og fritidsklubber via SaLTo-nettverk. SaLTo er Oslo kommune og Oslo politidistrikts modell for tverrfaglig samarbeid der målet er å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge. Når frivillige er vitne til bekymringsverdig adferd eller får kjennskap til alvorlige forhold i deltagernes liv, for eksempel vold i nære relasjoner, melder senteret bekymring til barnevern eller politi. I tilfeller der barnevernet foretar utredninger kan ansatte ved ressurssenteret bidra med informasjon slik at eventuelle tiltak i størst mulig grad tilpasses ungdommens behov og situasjon. Det er nødvendig med en kontinuerlig evaluering og kritisk refleksjon rundt denne praksisen for å sikre best mulig ivaretagelse av deltagerne. LEKSEHJELP Alle skoleelever bør få tilgang til høyere utdannelse, uavhengig av geografisk tilhørighet, foreldres utdanningsnivå eller andre sosiokulturelle faktorer. Dette var også visjonen som lå til grunn da Oslo Røde Kors i september 1992 startet en egen leksehjelpaktivitet, særlig myntet på minoritetsungdom. Lenge var leksehjelp forankret i Oslo Røde Kors gjennom Oslo Røde Kors Internasjonale Senter, forkortet ORKIS. Men i 2001 åpnet ressurssenteret på Grorud, med en egen leksehjelp for elever i både ungdoms- og videregående skole. I 2003 fulgte Mortensrud og Majorstuen etter. ORKIS med sin tradisjonelle leksehjelp, ble innlemmet som et eget ressurssenter i Leksehjelp Moské ble, som det femte og foreløpig siste av de fysiske leksehjelparenaene, åpnet i Aktiviteten utføres i samarbeid med Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, og springer ut av et ønske om å forsterke dialogen mellom Oslo Røde Kors og de muslimske miljøene i Oslo. Aktiviteten er tuftet på Røde Kors sine prinsipper og finner sted i moskéens ikke-vigslede lokaler. Alle elever i osloskolen er velkomne. Det er de frivillige fra Oslo Røde Kors som er ansvarlige for det faglige innholdet på Leksehjelp Moské, akkurat som på de fire andre arenaene for leksehjelp. Det foreligger i dag en intensjonsavtale mellom Oslo Røde Kors og Utdanningsetaten i Oslo kommune som sier at leksehjelptjenestene til Oslo Røde Kors skal være en del av det offisielle tilbudet til byens skoleelever. Skolene til de elevene som er i vår målgruppe er derfor forpliktet til å ta imot Røde Kors når det skal drives informasjonsarbeid. På samme vis har Oslo Røde Kors med sin frivillighet påtatt seg et betydelig ansvar, ettersom vårt tilbud om leksehjelp flere steder i byen er blitt et naturlig supplement til undervisning og skolenes egne tilbud om leksehjelp. Ressurssentrene driver jevnlig rekrutteringsarbeid og besøker skoler for å fortelle om leksehjelptilbudet til elevene. Utdanningsetaten i Oslo spiller for oss en avgjørende rolle som støtteaktør, både økonomisk og ideologisk. M: Ja, blonde ja. U: Jeg kan si noe, jeg syns at utenlandske gutter er skikkelig frekke og kjekke, mens norske gutter er mer snille, og noen er litt kjekke. N: Hvor kommer det av? Hvorfor tror dere at utenlandske er så frekke? M: Fordi de driver og sier sånn derre, en gutt i klassen sa sånn til en jente, du burde fjerne barten din og sånn til henne. U: og så sier de Yo niggah M: De skal være veldig tøffe mot jenter. Men de er mest tøffe mot utenlandske jenter, men ikke norske. Fordi norske er mer respekt, eller mer snille. De bryr seg ikke om utenlandske jenter. N: Men føler dere at dere blir mye erta? U: Jeg har mange guttevenner i klassen så de støtter meg da. De sier sånn ikke tull med U, hu er broren min i jenteform. M: Han sier og M, Yo bestevennen min. Alle ler. U: Han pleide også å åpne døra for meg og sånn og si her kommer Guden min. N: Uh, kanskje han liker deg. U: Nei, han liker ikke meg. Han liker X. Han driver å klemmer henne og sånn. X hva skal du, X hva skrev du på prøven, X skal vi lese sammen. Han snakker med henne hele tiden. U: Det er en gutt i klassen som åpner døra for meg og sier lissom til alle at vi er naboer og sånn. Og da spør alle i klassen mine åh er dere naboer. Og det er så flaut. N: Hvorfor det? Er han ikke kul? U: Jo, han er kul, men det er flaut. M: Han er snillest av alle. Det er fordi faren hans er doktor. Men jeg tror vi må

23 Ressurssentrene for ungdom 23 Antall besøk totalt Leksehjelp har alltid vært en populær aktivitet blant hovedstadens skoleelever, og 2013 var nok et godt år for leksehjelpen. Vi hadde samlet sett besøk til leksehjelpaktivitetene, av rekordhøye 3146 unike deltakere. I tillegg til dette har 32 elever fordelt på to av sentrene deltatt på en egen matteklubb. Dette er en egen gruppe elever som under instruksjon fra frivillige jobber ekstra med matematikk for å oppnå en bedre forståelse for faget. De fleste som følger en matteklubb hos oss forbedrer karakteren sin i løpet av skoleåret. Leksehjelpen er imidlertid også populær blant de frivillige, og utgjør et svært lett omsettelig engasjement. Det er konkret i den forstand at en som frivillig ikke er i tvil om sin rolle når man er leksehjelper. Mange frivillige oppgir også at de er veldig glade i å kunne bruke fagkunnskapen sin på en annen måte enn de gjør i jobben sin. Det unike med leksehjelp er adgangen til én-til-én hjelp, og at frivillige har mulighet til å sitte med problemstillinger og oppgaver over tid. Frivillige kan, dersom de har yrkeserfaring forbundet med faget det hjelpes til med, også gi eksempler på pensumets nytteverdi i arbeidslivet. Dette gjør leksehjelpen til et utmerket supplement til ordinær undervisning. Det ble i løpet av høsten 2013 foretatt både en kvalitativ og kvantitativ effektstudie av leksehjelp i Oslo Røde Kors. Leksehjelpens deltakere ble målt på tilfredshet og opplevd nytteverdi av tilbudet. Forrige gang vi gjennomførte en effektstudie var i Dette ga oss muligheten til å betrakte eventuelle endringer i hvordan leksehjelp som tilbud blir oppfattet av deltakerne. De viktigste funnene våre denne gangen kan oppsummeres på følgende måte: 1. Ungdommene er godt fornøyde med tilbudet. Dette gjenspeiles i svarene fra spørreskjemaet samt i gruppesamtalene med et utvalg ungdommer. Svært mange bruker tilbudet hyppig, noe som også kan være et signal om at leksehjelpsentrene våre er godt tilpasset ungdommenes behov. Omtrent 75 prosent av de som svarte på spørreskjemaene er innom én eller flere ganger i uken. 2. Ser man på kjønnsforskjeller viser det seg at guttene har et litt annet syn på leksenes vanskelighetsgrad enn det jentene har. I tillegg er det slik at guttene i større grad opplever at leksehjelpen bidrar til bedre karakterer på skolen. Samlet sett er det få kjønnsforskjeller i resultatene. 3. Ungdommene hjelper innimellom hverandre med leksene, en del får seg nye venner her og flere snakker med de frivillige om mer enn bare leksene. Miljøet og rammene rundt leksehjelpen framstår derfor som vel så viktig som det faglige utbyttet. 4. Ungdommene som besøkte oss i 2006 var fornøyde med tilbudet. Resultatet fra 2013 tegner et lignende bilde. Dette betyr at vi fortsatt treffer godt med tilbudet og intensjonen med leksehjelptilbudet. hjem nå U: Men hva skulle jeg si. Forrige fredag så skulle vi skriv noe i samfunnsfagen. Sånn CV. Det var 3 personer som var syke og læreren bare dere må gå sammen, altså samarbeidet. Og hun som pleier å sitte ved siden av meg var borte, så da måtte jeg jobbe med han. Så da gikk jeg dit hvor han sitter så sa han en annen gutt at jeg heller kunne gå til han. Alle ler. N: Han liker deg sikkert. Alle: Ja! N: Jeg husker at vi måtte danse på ungdomsskole og danse gutter og jenter, så måtte vi holde hender. Y: vi også. U: vi hadde salsa i fjor og da måtte jeg danse med ei jente. Men hun ville ikke danse. Hun skulka en gang, fordi hun trodde hun måtte danse med en gutt. Og så måtte jeg danse med en gutt som var altfor høy, han klarte ikke å holde riktig engang. Og jeg bare hva er det her forno? Y: I forrige skolen mine så skulle vi danse og sånn, og jeg var den eneste utlendingen der og så kom en norsk gutt og spurte om jeg ville danse. Så det var veldig hyggelig. U: Hun likte han. Y: Nei det gjorde jeg ikke.. N: Men du var sikkert veldig spennende, siden du var den eneste som var mørk der. U: DET ER SANT! Y: Men gutter ser bare på norske jenter, for de mener at utenlandske jenter er skitne. N: Nei, alle gjør ikke det. Man kan ikke ta alle under en kam. Kanskje mange er skeptiske. Y: Jo Jeg har opplevd det. Så jeg vet det. U: Men nå må vi dra. Var veldig koselig å snakke med deg.

24 24 Årsrapport 2013 BETELEHEM (frivillig i kafeen) Hvorfor er du frivillig? Fordi jeg liker å hjelpe andre, det gjør meg glad å være der for en annen Hva har du lært av å være her det siste året? Jeg har lært å være aktiv i en større gruppe MAHMOOD (ungdom) Hva liker du best å gjøre her? Bare være her, spille, møte kompiser, snakke med frivillige, bli kjent med nye folk Hvorfor kommer du hit? Koselig å være her, i stedet for å henge ute. GRKR er et bra sted, jeg trives her SOLOMON (ungdom) Hva liker du best å gjøre her? Omgås med venner og frivillige, spille bordtennis og Fifa. Hvorfor kommer du hit? For å få leksehjelp og bruke fritiden min på noe som er viktig i stedet for å være i et kriminelt miljø og samfunn. TINE (frivillig) Hvorfor er du frivillig? Å være frivillig i Røde Kors gir meg et avbrekk i en ellers travel og arbeidspreget hverdag. Her får jeg et innblikk i det å være tenåring i Oslo i dag, og jeg møter mange flotte mennesker. Hva har du lært av å være her det siste året? Det siste året har jeg lært å bli enda mer trygg i min rolle her og jeg har fått enda mer erfaring med grensesetting og det å snakke med ungdom WENCHE (frivillig) Hvorfor er du frivillig? Det gir meg mye. Jeg liker å jobbe med mennesker og ungdom, og dette er en stor kontrast til min hverdagslige jobb som er i bank. Hva har du lært av å være her det siste året? Konflikthåndtering. Man lærer stadig noe nytt når man jobber med ungdom. Man blir flinkere til å jobbe med forskjellige mennesker. KLARA (ungdom) Hva liker du best å gjøre her? Lage kakao og kaffedrikker med espressomaskinen her på cafeen Hvorfor kommer du hit? For å jobbe i kaffebaren, noe jeg synes er lærerikt og gøy SEKS PÅ SENTERET

25 Ressurssentrene for ungdom 25 Alle ungdommene som besøker oss må registrere seg, slik at vi til en hver tid har oversikt over hvor mange som bruker tilbudet. DIGITAL LEKSEHJELP Oslo Røde Kors ble i 2008 utfordret av Utdanningsetaten i Oslo til å tilby leksehjelp på nett, til Oslo-skolens elever. Da var allerede de fysiske tilbudene utviklet og etablert, slik at erfaringer vi hadde gjort oss fra dette kunne gjøres nytte av i en digital variant. Forprosjekteringen startet opp i januar 2009, og tilbudet åpnet for elever ved utvalgte skoler i Oslo tilknyttet PROFF-prosjektet 18. oktober februar 2011 ble tilbudet offisielt lansert for alle elever i målgruppen. Digital Leksehjelp startet som et samarbeidsprosjekt mellom Microsoft Norge, Oslo Røde Kors, Lier kommune og oppdragsgiver Utdanningsetaten i Oslo. Målet er å nå ut til elever i ungdomsskolen og den videregående skolen, samt privatister til og med 23 år, som ikke kan eller ønsker å oppsøke det fysiske leksehjelptilbudet. Slik kan vi videreutvikle og styrke leksehjelptilbudet uten å måtte skaffe større og kostbare lokaler. Aktivitetens lokaler og tilretteleggerfasiliteter, samt tilretteleggende personal, er per i dag organisert under ORKIS Ressurssenter. Dersom aktiviteten behøver å utvides med flere frivillige og flere stasjoner i fremtiden står andre ressurssentre klare til å organisere dette. Frem til nyttår 2013 ble Windows Live Messenger benyttet som plattform til denne aktiviteten. Microsoft avviklet som ansvarlig eier imidlertid dette programmet i løpet av første kvartal 2013 da det ikke lenger møtte kravene til moderne chattetjenester. I dag har Røde Kors inngått en avtale med Iterate, som har levert en plattform som vil være tilfredsstillende på brukervennlighet uten at Røde Kors tenger å gi fra seg kontrollen over tilbudet Tilbudet ble relansert i februar 2014

26 26 Årsrapport 2013 FRIVILLIGHETEN 36 Årsverk ble lagt ned i ressurssentrene i Timer med frivillig aktivitet Frivilligheten på ressurssentrene øker, og vi er fornøyde med den utviklingen tallene viser. I løpet av 2013 har det vært 619 frivillige innom ressurssentrene et lavere antall enn fjorårets 656. Selv om flere frivillige var innom ressurssentrene i 2012 har imidlertid antall aktivitetstimer økt. Antall årsverk i 2013 var i overkant av 36. I 2012 var det litt under desember 2013 var det registrert 453 aktive frivillige, 20 flere enn ved samme dato året før. Frivilligheten var med andre ord mer stabil i 2013 enn i 2012, noe vi ser svært positivt på. I 2013 har de frivillige i snitt hatt en fartstid på 1,6 år. Dette utgjør en økning på 0,2 år fra foregående år. Vi ligger fremdeles under gjennomsnittet til Oslos Røde Kors på 2,8 år. Vi har imidlertid satt som mål å øke fartstiden med ytterligere 0,2 år, slik at fartstiden for 2014 blir 1,8 år. De 36 årsverkene frivillige legger igjen hos oss tilsvarer timer med frivillig aktivitet. Som lønnet arbeidskraft hadde dette kostet Oslo Røde Kors over 10 millioner kroner. At ressurssentrene drives av frivillige sender også et viktig signal til deltakerne. Ungdom på ressurssentrene kan være sikre på at de voksne som er der har lyst til å være sammen med dem. Vi får ofte tilbakemeldinger fra deltakerne om at nettopp dette settes ekstra pris på. Ungdommene blir imponert når de forstår at de som er på senteret for å gi dem et godt tilbud ikke får penger for det. Mange deltakere ønsker også selv å bli frivillige når de blir gamle nok, og vi har flere frivillige som tidligere har benyttet seg av våre tilbud. Slike frivillige, de som deler ungdommenes kulturelle og/eller geografiske tilhørighet, er svært viktige rollemodeller. Økt kompetanse og selvstendiggjøring av de frivillige har de siste årene bidratt til en økning av fartstiden til de frivillige. En mer forutsigbar frivilligstab har gitt rom for et større fokus på økt team- og enhetsfølelse hos de frivillige på både de enkelte ressurssentre og på tvers av dem. I 2013 var det for eksempel rekordmange frivillige i avdeling oppvekst som deltok på sommerfest og julebord. Vi har dessuten arrangert flere godt besøkte fagkvelder på tvers av sentrene. Slike arrangement bidrar til å gi de frivillige en følelse av å være del av noe større. Dette har i sin tur vist seg å gi økt motivasjon. I det første møtet med den frivillige har vi i tillegg økt fokuset på hva det faktisk krever å være frivillig. På den måten unngår vi at folk starter i aktivitet for så å slutte når forventninger og praksis ikke samsvarer. Som et resultat av avdelingens økte fokus på samarbeid sentrene imellom, ble det i 2013 nedfelt en rekrutteringsgruppe bestående av ansatte fra alle sentrene. Gruppens formål er i hovedsak å bidra til større samarbeid innen rekrutteringsfeltet, både med tanke på frivillige og deltagere. Økt samarbeid, erfaringsutveksling og samkjøring av rutiner på tvers av sentrene bidrar til økt forutsigbarhet for de frivillige så vel som de ansatte. Rutiner og metoder som teamets time der frivilligteamene får mulighetene til å diskutere aktuelle problemstillinger, brifing og debrifing, er noen av tiltakene vi kontinuerlig fokuserer på for å kvalitetssikre frivilligheten. Utviklingen av en mer selvstendig frivilligstab resulterer på sin side i gruppeledere med både økt handlingsrom og ansvar. Mens det tidligere kun var de ansatte som tok imot nye frivillige på sentrene, er dette i dag en oppgave som i større og større grad utføres av gruppeledere. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Høsten 2013 stod både Grorud og Mortensrud Ressurssenter overfor store utfordringer forbundet med manglende frivillige. Ansatte på de respektive sentrene brukte mye ressurser på i det hele tatt å holde åpent. Til slutt ble det derfor besluttet å iverksette et kollektivt tiltak for å tilføre ressurssentrene sårt tiltrengt frivillig arbeidskraft. Den såkalte Operasjon Mortensrud og Grorud innebar i praksis at alle frivillige som ble rekruttert til ressurssentrene ble tildelt enten Grorud eller Mortensrud. I skrivende stund noterer vi oss en både større og mer stabil frivilligstab på begge sentrene.

27 Ressurssentrene for ungdom 27 Selv om aktivitetene på ressurssentrene er uorganiserte er mange av ungdommene innom flere ganger i uken, noe som fører til nære relasjoner mellom deltagere og frivillige. Alle frivillige har på seg et id-skilt når de er på vakt slik at ungdommene lett skal kunne skille mellom frivillige og andre besøkende.

28 28 Årsrapport 2013 GATEMEGLING Ungdom Er best egnet til å løse konflikter i eget miljø Gatemegling i Oslo Røde Kors er et kriminalitetsforebyggende tiltak rettet mot barn og unge i Oslo. Grunntanken er at ungdom er best egnet til å løse konflikter i eget miljø de er der når konflikter skjer, og derfor er det de som er har størst mulighet til å påvirke og roe ned konflikter på et tidlig stadium. Målet er å gi ungdom konkrete verktøy til å håndtere egne og andres konflikter på en konstruktiv måte, og uten bruk av vold. Gjennom opplæring, bevisstgjøring og mestring av ulike konflikthåndteringsverktøy blir deltakerne styrket til selv å forhindre og løse konflikter. I små grupper utforsker de egne og de andres erfaringer med konflikt gjennom en blanding av lek, teori, utfordrende øvelser og rollespill. Primærmålgruppen til gatemegling er ungdom i alderen år. Aktiviteten har fokus på ungdom som befinner seg i risikosonen for å begå kriminalitet eller utøve vold, og som i liten grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Samtidig retter Gatemegling seg også mot ungdommer som står i fare for å bli berørt av mer omfattende konflikter og vold. Denne målgruppen er viktig både fordi den kan bidra til å dempe det generelle konfliktnivået i egne miljøer og å bidra til fredelige løsninger på grasrotnivå. Gatemeglingsenhetene (GME) er ryggraden i gatemeglingsarbeidet. En GME består av voksne instruktører (frivillige og ansatte) og ungdomsinstruktører som kan tilby opplæring i konflikthåndtering og megling i sitt nærmiljø. Oslo Røde Kors Ressurssentre utgjør fire av de fjorten aktive gatemeglingsenhetene i Oslo og har et kontinuerlig tilbud om gatemeglingsutdanning for ungdom som bruker, eller har kontakt med, ressurssentrene. Gatemegling er et utdanningstilbud med tre trinn til ungdom: konfliktverksted, meglingsverksted og instruktør UNG. Hvert verksted er på totalt 15 timer og holdes over 6 kvelder. Kursdeltakerne gjenspeiler sammensetningen av ungdomsmiljøene i Oslo, med stor variasjon i kulturell og sosial bakgrunn. Det settes fokus på å rekruttere ungdom med forskjellig etnisitet, av begge kjønn og med ulik konflikterfaring. I 2013 ble det gjennomført totalt 7 konflikt- og meglingsverksteder i regi av ressurssentrene, hvor totalt 40 ungdommer fullførte 15 timer med kurs. Gatemegling har et operativt meglingsteam som kan gå inn i pågående konflikter for å dempe konfliktnivået og/ eller tilby forsoningsprosesser, hvor partene møtes for å finne løsninger på konfliktene. I 2013 var gatemegling involvert i totalt 8 meglingssaker. I tillegg til meglingsteamet har gatemegling en teatergruppe. Forumteater er en interaktiv teaterform som anvendes over hele verden. Man bruker forumteater til å utforske konfliktsituasjoner eller andre viktige problemstillinger. Forumteater har vært en viktig inspirasjonskilde for flere av øvelsene vi bruker i Gatemegling i dag. Forumteater hadde i spill for ungdom i Oslo, blant annet på Mortensrud, Café Condio og Orkis.

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang?

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang? Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014. RESTMIDLER. Søknadsskjemaet skal benyttes ved søknad om støtte til nye tiltak. Det er utarbeidet

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening

Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening 1 Prosjektrapportering 2015 Oslo Røde Kors Norsktrening Illustrasjonsfoto, Oslo Røde Kors «Norsktrening er min nøkkel til å integrere i det norske samfunnet» Deltaker 2 Prosjektrapportering Oslo Røde Kors

Detaljer

Åpne barnehager i Norge organisering, bruk og betydning

Åpne barnehager i Norge organisering, bruk og betydning Åpne r i Norge organisering, bruk og betydning Kjell-Åge Gotvassli og Anne Sigrid Haugset, Trøndelag forskning og utvikling AS Oppdraget: Oppdragsgivers problemstillinger Hvordan er de åpne ne organisert

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

H Y B E L B O E R I B O D Ø

H Y B E L B O E R I B O D Ø H Y B E L B O E R I B O D Ø Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Årsrapport. Ressurssentrene. for ungdom

Årsrapport. Ressurssentrene. for ungdom Årsrapport Ressurssentrene for ungdom Årsrapport Ressurssentrene for ungdom Årsrapport Innhold Et spørsmål om behov Aktiviteter Hvor holder vi til? Utfordringer i Oslos ungdomsmiljø i korte trekk Øvrige

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO 2015 2016 1 Innholdsfortegnelse Innledning s.3 Praktiske opplysninger s.4-5 Priser på ulike SFO-satser og matpenge-satser s.6 Grønt flagg s.7 Læringsmål for sosial kompetanse

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST Hybelboere har færre voksne omsorgspersoner i nærheten, og mange av dem har flyttet fra sine etablerte nettverk og fritidstilbud. De er i en ny og fremmed situasjon med store og

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015 MÅNEDEN SOM HAR GÅTT: Januar har vært en fin og rolig måned på Grønn. Vi har hatt god tid til lek, og vi hadde turer i nærmiljøet og utelek «hjemme» i barnehagen. Gode dager! Vi

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Til alle ledere på MBUs leirer

Til alle ledere på MBUs leirer Til alle ledere på MBUs leirer Takk for at du har sagt ja til å være leder på leir! MBUs visjon er å skape fellesskap hvor barn og unge blir kjent med Jesus og vokser i tro. I dette arbeidet er leirvirksomheten

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

La barn være barn. Velkommen til skolestart!

La barn være barn. Velkommen til skolestart! La barn være barn Velkommen til skolestart! Trygge, glade barn trives og lærer! Velkommen til skolestart på Steinerskolen Det er første skoleår og det vi kaller barnets år. Barnet kommer til skolen med

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer