Relasjonsbehandling, brukermedvirkning og integrert behandling av Thomas Katla Austad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Relasjonsbehandling, brukermedvirkning og integrert behandling av Thomas Katla Austad"

Transkript

1 Relasjonsbehandling, brukermedvirkning og integrert behandling av Thomas Katla Austad Denne artikkelen bygger på en eksamensbesvarelse fra SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram. Her redegjør jeg for hva begrepene relasjonsbehandling, brukermedvirkning og integrert behandling betyr i daglig arbeid overfor mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser. Jeg kommer også inn på utfordringer og dilemma som kan oppstå i dette arbeidet. Videre ser jeg på ROP-retningslinjen og konsekvenser den kan ha for fagfeltet. Alle personer som er nevnt med navn er anonymisert, både hva kjønn, alder og geografisk tilhørighet angår. Kort om noen sentrale begreper ROP-lidelse brukes om mennesker med samtidig rus- og psykisk lidelse. Helsedirektoratet (2012) forholder seg også til denne definisjonen, i likhet mye av litteraturen for øvrig. Parallellbehandling er behandling som tar for seg både rusproblemer og psykiske problemer, men behandlingene er delt og foregår på hver sin institusjon/avdeling med hvert sitt behandlingsapparat. Disse er ofte lite samkjørt, og ofte brukes forskjellige behandlingsteorier (Mueser, Noordsy, Drake og Fox 2006). Sekvensiell behandling behandler ikke hele ROP-lidelsen samtidig. Først behandler man den ene lidelsen, altså ruslidelsen eller den psykiske lidelsen, dernest den andre. (Mueser et. al. 2006). Relasjonsbehandling Relasjonsbehandling i psykisk helsevern er et begrep hvor man aktivt bruker relasjonen mellom pasient og hjelper i behandlingen. Thorgaard og Haga (2009) peker blant annet på at måten behandleren forholder seg til pasienten på, er avgjørende for pasientens følelse av det å bli møtt. Dette vil igjen ha direkte innvirkning på pasientens tilfriskningsprosess, fordi pasientens selvfølelse dermed også vil bedres. Mange pasienter peker på at for å få en god relasjon er det viktig at de føler seg som et medmenneske, at de har verdi og at det tas tid til dem. Det spesielle ved 18

2 å være innlagt på en sengepost kan ispes hverdagslige momenter som humor, omsorg og sosialt samvær uten en spesifikk agenda. Det at personalet velger å bruke tiden sammen med pasienten blir sett på som viktig (Borg og Topor 2007). Begrepet omhandler empati, alminneliggjøring, håp, mestring og selvfølgelig relasjoner. Det er viktig å skape en god relasjonell dynamikk, og ikke et behandler pasient forhold som er preget av at behandler «vet best», men at man i fellesskap kommer fram til løsninger som kan skape bedring. «[...] en relationsbehandler går ind for at tage hånd om noget i den syges væsen, noget i dennes eksistens, som er truet, og som ifølge sit væsen kun kan hjælpes inden for rammen af medmenneskelighed» (Thorgaard og Haga 2009:31). Pasienten må være trygg på hjelperne sine. Først når hjelperen er bevisst på relasjonens natur og dens virkemåte, kan (relasjons)behandlingen utføres etisk forsvarlig. I en relasjonsbehandling er det viktig for behandleren å være klar over sine definerte roller. Hvem man er overfor pasienten, i hvilken kontekst man arbeider, både fysisk og psykisk (på en sykehusavdeling med låste dører vs. ute på en benk), og hva som egentlig forventes av behandleren. En god, åpen dialog er essensielt, og man skal aldri devaluere pasienten eller hans synspunkter. Alle mennesker har en frisk del i seg, og det er viktig å forholde seg til og snakke med denne (Thorgaard og Haga 2009). Dersom pasienten kun blir sett som en diagnose og noe som må fikses, vil ikke utgangspunktet for relasjonell behandling være til stede. Ved å ha en genuin interesse for pasienten som person og ikke kun en diagnose, vil behandler og pasient i fellesskap få større muligheter til å kunne utforske hva som skaper symptomene på sykdom, og hva dette gjør med pasienten (Møller, Cullberg, Hagen, Øie, og Mandelid 2009). Her fordrer det at den gode relasjonen er på plass, at det skapes håp og gis muligheter for mestring. Brukermedvirkning «Brukermedvirkning enten det er på system-, eller individnivå innebærer at brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk.» (Sosial og helsedirektoratet [SHD] 2006: 7). Forskjellige brukere og brukerorganisasjoner vil ha ulike definisjoner på hva begrepet brukermedvirkning omfatter. Betydningen vil uansett i hovedsak være at brukeren og de pårørende skal bli hørt, og kunne si noe om hva de mener kan være til hjelp i behandlingsforløpet. Tjenesten eller behandlingsapparatet skal da ta dette til etterretning. Dette vil også være motiverende for 19

3 den som trenger hjelp, og samtidig styrke selvfølelsen (Møller et.al. 2009). Retten til brukermedvirkning er lovbestemt i pasientrettighetsloven, psykisk helsevernloven, spesialisthelsetjenesteloven, sosialhelsetjenesteloven m.fl. (SHD 2006). Brukermedvirkning deles gjerne inn i forskjellige nivåer; individnivå, tjenestenivå og systemnivå (Bøe og Thomassen 2007), eller individ-, system- og politisk nivå (Ulvestad og Henriksen 2007; SHD 2006). Tjenestenivå beskrives som behandling gitt ved en avgrenset avdeling eller enhet, mens systemnivå er mer overordnet; lokalt (eks. kommunalt), regionalt (eks. helseforetak) eller nasjonalt (eks. departement) (Bøe og Thomassen 2007). Systemnivå og politisk nivå glir fort inn i hverandre, og det gjør tjeneste- og systemnivå også. I det følgende begrenses tenkningen til individnivå og systemnivå. Individnivå i brukermedvirkning brukes som regel om den behandlingen som direkte angår pasienten (Bøe og Thomassen 2007). Pasienten har da muligheten til å si noe om hvordan akkurat hans behandling kan tilpasses, endres eller forbedres. Det er denne formen for brukermedvirkning vi som miljøarbeider har mest direkte kontakt med. Pårørende har også sitt å si ved brukermedvirkning (SHD 2006). De har rett på informasjon, og ser pasienten i perioder som ikke er preget av sykdom, i motsetning til hva helsevesenet ofte gjør (Borg og Topor 2007). Systemnivå betyr at brukerorganisasjoner og interesseorganisasjoner er med på utforming av tjenester på regionalt og nasjonalt nivå. I utforming av ROPretningslinjen har for eksempel Mental Helse og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon vært representert (Helsedirektoratet 2012). Organisasjonene kan også tale den enkelte brukers sak eksempelvis via nyhetsbildet eller på et politisk plan. Integrert behandling Utdannelsen retter seg mot pasienter som har alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Noe av det viktigste ved integrert behandling med denne pasientgruppen, er at man ikke skiller mellom rusproblem og psykisk problem, men ser på dem begge som et felles hovedproblem (Mueser et. al. 2006). Når man skal hjelpe personer med ROP-lidelser er det viktig at man tenker helhetlig. For å få til en bedringsprosess er det nødvendig å integrere flere aspekter enn kun de som går på behandling av sykdom. Skal brukeren ha en mulighet til å leve et verdig og selvstendig liv, trengs bolig, økonomisk forutsigbarhet og et trygt sosialt miljø, gjerne med konstruktive aktiviteter som jobb, dagsenter o.l. I 20

4 tillegg trengs en plan over hva som skal gjøres, og av hvem, dersom noe skulle gå galt eller brukeren selv har behov for hjelp. Øvrige tiltak som nevnes er sosial ferdighetstrening, familieopplæring og at brukeren får oppsøkende hjelp hjemme (Mueser et.al., 2006). Integrert behandling kombinert med et langsiktig perspektiv og psykososiale tiltak har vist seg å øke antall som blir rusfri hvert år til omkring det dobbelte sammenlignet med tradisjonell behandling. I tillegg ser man at mange pasienter kan framstå umotiverte til å ta tak i rusproblemene under behandling av psykiske lidelser. Det er da viktig å utforske denne motivasjonen, å få tak i hvordan man kan hjelpe brukeren til å ønske en endring i sitt rusmiddelbruk (Mueser et. al., 2006). Et annet viktig moment er at brukeren opplever behandlingen som oversiktlig og helhetlig, og at det ikke er for mange personer å forholde seg til. Pasienten skal hele tiden ha muligheten til å påvirke beslutninger som tas rundt sin behandling (Helsedirektoratet 2012). De begrepene som er beskrevet over er noe vi som helsepersonell må forholde oss til hele tiden, uavhengig av om vi er ansatt i et helseforetak, en kommunal etat eller et tverretatlig team. I tillegg til å forholde oss til pasienten og hans pårørende, er vi som helsearbeidere omfattet av en rekke lover, regler og føringer. Likevel er det viktig at vi ikke lar alt dette styre vårt pasientrettede arbeid, men at det brukes mer som en slags overordnet ramme for hvordan vi best kan hjelpe pasienten til bedring. Utfordringer i relasjonsbehandling Relasjonsbehandling er vel så mye en holdning som en behandlingsmåte (Thorgaard og Haga 2009). Om dette er en styrende arbeidsform så vil man helle mot det relasjonelle, behandler og pasient skal være et team. For å skape denne relasjonen er det viktig at pasienten møtes med respekt, åpenhet og muligheter for å bli hørt (Borg og Topor 2007). Bøe og Thomassen (2007) snakker om at medikamentell behandling oftest har påviselig god effekt der hvor pasienten har et godt forhold til sin behandler, at relasjonen har stor betydning for hvorvidt annen type behandling fungerer. Dette ser man også når det gjelder psykoterapi. Her refererer Bøe og Thomassen (2007) igjen til flere studier som tyder på at relasjonen mellom behandler og pasient faktisk har mer å si på bedringsprosessen enn de spesifikke teknikker og metoder som brukes under terapien. I en artikkel av John Erling Gaarder (2007) er det intervju med to 21

5 ROP-pasienter. De har begge store rusproblemer og psykiske problemer, og har hatt samme behandler ved samme ROP-avdeling. Behandleren har hatt samtaler med pasientene inne på avdeling, men også deltatt på aktiviteter og samtaler utenfor institusjon. Begge disse pasientene sier på sin måte at relasjonen de hadde med sin behandler var avgjørende for det de selv opplevde som bedring. Spesielt gikk det på ting som ikke direkte omhandlet behandling, men mer hverdagslige ting det som av noen oppfattes som ikke-profesjonelt. I tillegg var det viktig at mye av behandlingen foregikk på deres premisser. De var ikke nødt til å komme på et kontor å prate hver gang, men kunne møtes på kafé, hjemme eller lignende. Den oppsøkende virksomheten var en viktig faktor for at pasientene ønsket å fortsette behandlingen, i motsetning til tidligere polikliniske forsøk. Det ble vanskeligere å finne unnskyldninger for å avslutte behandlingen, og de følte de var verdt behandlerens tid og bryderi. En utfordring med den relasjonelle behandlingsmåten er at relasjonen kan blir for tett, eller oppleves for tett. I eksemplet ovenfor sier den ene pasienten at hun fikk et for tett bånd til sin behandler, «Turid ble som en mor for meg» (Gaarder 2007:20). Dette var i og for seg ikke et problem under behandlingen, men tapsfølelsen ble stor for pasienten da behandlingen ble avsluttet. Pasienten hadde tidligere hatt store relasjonelle tapsopplevelser, og bruddet med behandler føltes som et slikt tap. Det at pasienten hadde latt seg selv komme så nær et annet menneske, hadde til syvende og sist gjort vondt, fordi det for henne viste at det ikke var mulig å ha en tett og god relasjon til noen uten at den tok slutt. Videre forteller hun at hun da ble mer innesluttet og reservert overfor andre, og var helt bevisst på å ikke skape tette bånd til noen igjen. Mye av dette skylder hun på behandleren. Det at behandler lot pasienten bli så tett knyttet til seg, opplever pasienten i etterkant som uprofesjonelt og vondt. Vi ser her at relasjonens betydning er helt avgjørende for at pasienten skulle kunne oppleve bedring, det sier hun også selv. På den annen side blir det problematisk når relasjonen til behandler er den eneste trygge relasjonen en pasient har. Det vil derfor være viktig å skille mellom hva som er profesjonelt og hva som er privat, for man bør gi litt av seg selv som person i en behandlingsrelasjon (Bøe og Thomassen 2007). Mange pasienter hevder at det nettopp er det uprofesjonelle som er til hjelp for bedringen (Gaarder 2007), men jeg tror det er viktig å ha et bevisst forhold til hvor tett man kan og bør gå i relasjon med pasienter. En annen måte er å sørge for at 22

6 pasienten oppretter andre trygge relasjoner utenfor behandlingssystemet. Det kan være tidligere brutte familiebånd, prøve å få pasienten til å ta del i nye aktiviteter og miljøer eller andre relasjoner som pasienten kan ha framover i tid. Eksempler på relasjonsbehandling fra egen praksis Fra egen arbeidshverdag har jeg sett andre måter relasjonsbehandling har vært styrende på. En pasient underlagt tvunget psykisk helsevern følte han ikke kom overens med sin behandlende lege, og ville ikke lenger samarbeide om behandlingen slik legen ønsket. Han ble beskrevet som vanskelig, med manglende motivasjon og lite sykdomsinnsikt. En relativt fersk psykolog fikk god uformell kontakt med denne pasienten, da disse hadde en del felles interesser og ikke skilte så mye i alder. De kunne sitte i miljøet og prate om helt dagligdagse og ufarlige temaer som dataspill, fotball, biler m.m. Pasienten syntes å sette pris på dette, og følte seg trygg på psykologen. Etter hvert kunne de trekke seg litt unna de andre, og snakke om ting som bekymret pasienten. Han begynte å snakke om stemmene han hørte, hva de fortalte ham og hvordan han opplevde det. Psykologen viste en genuin interesse for dette, og lot pasienten fortelle om sine opplevelser i sitt tempo. Strukturen for samtalen var ikke så formell og stiv som pasienten hadde følt det tidligere med andre behandlere, og tillot etter hvert at psykologen spurte litt tilbake og kom med sine refleksjoner. Etter hvert kom også pasienten inn på temaer som omhandlet omsorgssvikt og overgrep, temaer man hele tiden hadde trodd lå i bunn hos pasienten, men som man ikke var kommet i posisjon til å snakke om. Det at psykologen gav rom for å snakke om alt, og det at pasienten kjente på tiltro og en kjærlig holdning, gjorde at han åpnet seg mer og mer. Det ble etter hvert gjort slik at psykologen skulle overta den daglige behandlingen mens legen hadde det medisinske og formelle ansvaret. Pasienten var veldig fornøyd, og følte seg hørt og tatt på alvor. Etter hvert som det terapeutiske arbeidet gikk framover, sa pasienten seg enig i at det kunne være lurt med medisiner, og legen kom inn som en slags andre-behandler, kun på det medikamentelle. Det var da lettere for pasienten å forholde seg til legen, da han så at legen kun hadde en konkret oppgave å gjøre, nemlig å vurdere medisiner. Psykoterapien ble ivaretatt av psykologen. Relasjonen som grunnlag for behandling Her ser vi hvordan dannelsen av en relasjon gir et helt nytt grunnlag for at behandling skal kunne finne 23

7 sted. Bøe og Thomassen (2007) skriver om hvordan pasienter, sånn som alle andre, lettere knytter seg til noen mennesker framfor andre. Det bør legges til rette for at de av personalet som pasienten føler seg bekvem med og stoler på, kan bli en del av behandlingshverdagen. Det vil da være veldig viktig at personalet klarer å håndtere denne formen for utvelgelse. Rent faglig sett tenker man ofte at personal innenfor samme profesjon i utgangspunktet vil ha de samme forutsetningene for å behandle en pasient. Når det blir slik at pasienten kan «velge» sin behandlingsgruppe, er det fort å tenke at det skapes splid i personalgruppen, pasienter kan manipulere eller rett og slett ikke ha de rette forutsetningene grunnet sykdom til å ta slike valg. Under en forelesning om Basal eksponeringsterapi fortalte Didrik Heggdal (2013) om hvordan slike situasjoner kunne håndteres. Ved hans arbeidsplass var de helt bevisst på såkalt «splitting» i personalgruppen, og personalet brukte aktivt de rollene pasientene gav dem, snille som slemme. Pasienten skulle ikke ha dårlig samvittighet eller korrigeres for å handle ut ifra sin opplevelse av virkeligheten, men heller gjennom terapi og behandling se at relasjonene kunne skapes på sunnere og mer naturlige måter. Da var det opp til personalgruppen å støtte og veilede hverandre. Brukermedvirkning i praktisk miljøterapi Det er nok på individnivå vi som miljøarbeidere oftest ser de mest konkrete resultatene av brukermedvirkning, slik jeg ser i min praksis. Om pasienten ikke er fornøyd med noe ved et behandlingsopplegg kan dette muligens justeres, medisinering kan endres og behandlergruppen kan omrokeres. Dette gir mer kontroll over egen behandling og eget liv. Et eksempel på dette er en bruker som gikk til jevnlige ruskontroller for å se at han holdt seg rusfri. Det var nedfelt i hans Individuelle Plan (IP) at han skulle ta urinprøve (etter eget ønske) hos sin kommunale ruskonsulent mandag- og torsdag morgen innenfor vanlig kontortid, altså før kl. 16:00. Etter hvert fikk han seg en kjæreste som bodde utenbys. Han måtte da ta buss for å besøke henne, og det var derfor ubeleilig med disse tidspunktene. Det ble gjort avtale med en annen kommunal helseetat at han kunne avgi prøver hos dem på kveldstid før kl. 22:00. Brukeren var fornøyd med ordningen, og resultatet på urinprøvene endret seg ikke. Det finnes nok av eksempler hvor brukermedvirkningen kan bli utfordret, eksempelvis der hvor brukers ønsker og tanker om behandlingen strider mot hva tjenesteyter eller behandler mener er formålstjenlig. SHD (2006) sier at dersom dette 24

8 oppstår, er det viktig at bruker og behandler finner en minste felles målsetning, da behandlingen sjeldent vinner fram om den er i strid med brukerens mål. Dette kan man se når pasienter bruker rusmidler. Ofte har de ikke noe ønske om å slutte å ruse seg, mens tradisjonen er at vi i helsevesenet mener totalavhold er det beste (Jordahl og Repål 2009). Da må man finne ut hva man kan enes om. Veien dit krever samarbeid, og en måte å komme dit på kan være å sette opp mål og delmål underveis. Hva er problemene dine? Hva skaper disse problemene? Hvis både pasient og behandler ser at problemene er relatert til rusmiddelbruk, kan man snakke om å kutte ut noen typer rusmidler. Her er dialogen viktig, og pasienten må få komme med sine ønsker. Det er tross alt ikke mulig å skape endring og bedring med mindre pasienten vil det selv (Gjermo, Lømo og Lundgaard 2007). Helsevesenets mål om totalavholdenhet kan heller møte pasientens ønsker på halvveien, og man kan enes om å «foretrekke» noen rusmidler framfor andre, og prøve å redusere mengden. Pasienten vil da føle seg møtt, og han kan da kanskje selv over tid se at jo mindre bruken er, jo bedre blir det (Mueser, et. al., 2006). Tvangsproblematikk og brukermedvirkning Når pasienter er underlagt tvunget psykisk helsevern (TPHV), kan det fort bli vanskelig å møte pasienten på mange av hans ønsker. Når TPHV gjennomføres er det som kjent fordi pasienten er preget av sykdom eller symptomer i så stor grad at han er til fare for seg selv eller andre, og ikke ønsker frivillig behandling (Helse- og omsorgsdepartementet 1999). Det at pasienten behandles mot sin vilje, vil ofte føles veldig krenkende, men kan dessverre være nødvendig. Likevel er det flere elementer som kan bedre pasientens opplevelse av å være på tvang, og brukermedvirkning på individnivå kan her spille en stor rolle. For selv om pasienten ikke er innlagt frivillig, kan man prøve å legge til rette for at deler av behandlingen gjennomføres som et samarbeid. Her blir det veldig viktig å få til gode allianser og relasjoner, og lytte til hva pasienten har å si og hva han ønsker. Et eksempel kan være utgang fra en sykehusavdeling. Der jeg jobber var det en ung mann med veldig paranoide trekk som var innlagt. Han hadde konspirasjonsteorier som var ganske omfattende, og ofte involverte disse tankene oss i personalgruppen. Pasienten kunne da bli veldig redd og viste dette i form av aggresjon, han skrek og truet, og både medpasienter og enkelte 25

9 av personalet ble redde. Han hadde ingen historie med vold, så etter noen dager med denne uroen ble det foreslått for ham å ta en tur ut. Pasienten nektet, og ble enda mer sint, kontaktpersonen var jo tross alt noe av det han var redd for. Han ville ut alene. Dette hadde behandlingsgruppen diskutert samme morgen, og om spørsmålet skulle komme opp, skulle vi lage en konkret avtale med ham. Han ble imøtekommet på at han kunne gå ut alene, men vi måtte avtale hvor lenge han ble ute. Pasienten dro ut, og kom tilbake mye roligere. Etter hvert klarte pasienten å selv si han ville ut, før han ble så sint og redd. Her ser vi viktigheten av å møte pasienten på det han sier, og gjennomføre de ønsker som vi tror er gjennomførbare. Et annet eksempel med samme pasient er medisineringen. Han fikk et tvangsmedisineringsvedtak, noe han var veldig imot. Medisinen kjente han fra før i tablettform, men han var redd for sprøyter. De første injeksjonene var vanskelig for både ham og personalet. Han nektet, og måtte til slutt holdes. Etter en måned ønsket han at avdelingssykepleieren skulle sette den, selv om disse hadde hatt minimalt med hverandre å gjøre gjennom oppholdet. Dette gikk veldig fint, og avdelingssykepleieren satte resten av injeksjonene under oppholdet. Hjemme hadde han personal i kommunen han stolte på, så der var det ikke noe problem. I de foregående eksemplene har brukermedvirkningen ligget på individnivå. På systemnivå jobbes det litt annerledes. Å samarbeide med brukerorganisasjoner er en god måte å få gjennomført brukermedvirkning på systemnivå. De kommer med sine innspill til nasjonale retningslinjer og føringer som omhandler det feltet de arbeider innenfor. Dette ser vi er gjort blant annet i de siste retningslinjene fra Helsedirektoratet når det kommer til utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013) og ROP-lidelser (Helsedirektoratet, 2012). Det er også tilfeller hvor mennesker med brukererfaring innenfor psykisk helsevern blir ansatt i kommune eller helseforetak. Disse kan hjelpe brukere direkte som en støtte, men også være med å forme behandlingstilbudet på systemnivå. Universitetssykehuset Nord-Norge har en slik erfaringskonsulent som i hovedsak skal hjelpe brukere og pårørende når det gjelder informasjon, dialog med helseforetaket samt sørge for at deres perspektiv bringes inn i virksomheten (Helland 2008). Integrert behandling Denne måten å tenke behandling på er relativt nytt i Norge. Man ser fra andre land at dette har fungert bedre enn parallell- eller sekvensiell behandling, og det er ønskelig 26

10 at ROP-pasienter skal behandles på denne måten (Helsedirektoratet 2012). I tillegg trengs det oppsøkende tjenester, motiveringsarbeid og langt tidsperspektiv (Mueser, et. al. 2006; Helsedirektoratet 2012). Tidligere tok jeg for meg en artikkel av Gaarder (2007) som omhandlet behandlingen av pasienter ved en ROP-avdeling. Her ser vi hvordan integrert behandling fungerer i praksis. Pasienten fikk hjelp med både rus-problematikken og de psykiske symptomene. I tillegg oppsøkte behandler pasienten, de møttes der pasienten var. Det blir også beskrevet hvordan behandleren hjalp pasienten med dagligdagse problemer som sosialtjenester og relasjoner til familien. Det kommer tydelig fram hvordan hele det samlede arbeidet hadde effekt. Pasienten sier selv at relasjonen var det viktigste, men mye av de argumentene hun underbygger det med kommer nettopp av den integrerte og tverrfaglige jobben som utføres. Pasienten nevner også hvor viktig det var å ha egen bolig, det at hun hadde sitt eget sted hun kunne kalle hjemme. For at pasienter skal få hjelp av den integrerte behandlingen og kunne nyttiggjøre seg den bedringen som oppnås, er det viktig med stabile rammer som egen bolig. Dersom brukeren opplever bedring i egen bolig, er det viktig at han kan fortsatte å bo i denne boligen hvor mestrings- og bedringsfølelsen oppstår (Helsedirektoratet 2012). Utfordringene her er når pasientene er bostedsløse, eller ikke har en egnet bolig. Det er kommunens ansvar å sørge for at personer med sosiale- og helsemessige problemer får tilgang til egnet bolig (Helse- og omsorgsdepartementet 2013). Likevel ser vi at dette ofte ikke er på plass, og at kommunene sliter med å skaffe egnede boliger. Det kan være vanskelig å vite hva som trengs av fasiliteter, oppfølging o.l. Mangel på bolig gjør mye av behandlingen nytteløs, skal vi tro Mueser et. al. (2006). En pasienthistorie som illustrerer den integrerte behandlingen På en psykiatrisk sengepost er det en ung mann, Kalle Nilsen (heretter Kalle), som venter på utskrivning etter å ha vært innlagt sammenheng-ende i ca. to og et halvt år. For 8 år siden fikk han diagnosen paranoid schizofreni, samt at han da allerede hadde brukt amfetamin i 3 4 år. Han ble definert som ferdigbehandlet fra sykehusets side for halvannet år siden, men kommunen hadde ikke et passende botilbud til ham. I påvente av ny bolig må Kalle fortsatt være innlagt. Under innleggelsen har han ruset seg på amfetamin når han har hatt utgang alene, og dette gjør at hans psykiske 27

11 form forverres dramatisk han blir utilgjengelig, tøffer seg og blir høylytt. Hans psykotiske symptomer blir også mer tydelige, og hans allerede lave fungeringsevne svekkes ytterligere. Kalle sier selv at han ikke er syk, bare «stressa av og til». På sengeposten har Kalle blitt oppfattet som en «kroniker med rusproblemer» og hans adferd har nok gjort at han har blitt sett på som en tung pasient. Fremmedgjøringen har helt tydelig vært til stede, hvilket ikke har vært lett for hverken Kalle eller de av personalet som er sterkt engasjert i hans sak. Kalle på sin side gir utad ikke noe direkte utrykk av å plages med dette, da han ofte sier han bare vil vekk fra avdelingen, eller at han er en «hotellgjest som personalet skal høre på». Pårørende uttrykker forståelse for at det er vanskelig å jobbe med Kalle, samtidig som de er frustrert over at han er så lenge innlagt. Kalle selv vil også komme seg ut til sin nye bolig. Den første tiden Kalle var innlagt, forsøkte man å samkjøre behandlingen mellom flere etater. Han fikk medikamentell og kognitiv behandling på avdelingen, og hadde jevnlige møter med en behandler fra sykehusets rusenhet som han kjente fra tidligere. I tillegg ønsket man at de miljøkontaktene han hadde et godt forhold til i den gamle boligen skulle opprettholde kontakten og drive med aktiviteter utenfor sykehuset. Samlet hadde dette mye å si for Kalle. Han fikk økt selvtillit og ble etter hvert mindre symptompreget. Spesielt var kombinasjonen turer ut med personal fra avdelingen og kontaktene fra kommunens boligtjeneste veldig godt for ham, han følte seg sett og fikk muligheten til å handle, gå på kafé og gjøre andre ting han likte. Han deltok også på et fotballag for ungdom med rusproblematikk. Familien til Kalle sier at de ser en klar forbedring fra tiden før innleggelsen. Han kan være alene med dem flere timer om gangen selv om han er tydelig preget av sykdom. Noen av problemene som dukket opp var at Kalle ikke lenger ønsket kontakt med rusbehandleren sin, og det var ikke noen andre fra enheten som fikk kontakt med ham. Dette gjorde at selve rusbehandlingen falt bort, eller ble noe vi på avdelingen skulle videreføre. Kalle selv sier han ikke bruker stoff, men det viser seg at rusmiddelsuget blir for stort for ham når mulighetene byr seg. I tillegg trappet kommunen ned på antall timer aktivitet Kalle fikk tildelt, og dermed ble kontakten med boligtjenesten kraftig redusert. Fra å ha hatt flere samkjørte tilbud, ble han nå mest sittende på avdelingen i påvente av å komme til sin nye bolig. Han sluttet på fotballen og ble mere innesluttet. De gangene folk 28

12 fra bolig-tjenesten kom for å ta ham med ut, var det ikke alltid han ville være med. Det ble også et økende problem at han ikke tok medisiner. Dette var svært viktig for hans fungering, han fikk blant annet økt symptomtrykk og dårligere søvn. Her ser vi forskjellene integrert behandling kan medføre. Da Kalle hadde flere samkjørte tilbud, fungerte han bedre sosialt og hadde mindre symptomer, han hadde bedre selvtillit og var lettere å kommunisere med. Etter at tilbudene falt bort, ble han sittende mer på avdelingen, og brukte rusmidler når han fikk muligheten. Han hadde også mindre kontakt med familien. De synes han var blitt sykere og var urolig for å ta ham med ut alene, mens han sier han ikke følte seg i form for å dra ut med dem. I det store og det hele var det veldig uheldig for Kalle å være innlagt over så lang tid. Noe av det vanskeligste for Kalle var mangelen på informasjon. Datoen for innflytting i leiligheten var utsatt gang på gang, og han følte seg innesperret og uønsket. Dette ble en stor påkjenning for både Kalle, familien hans og personalet ved avdelingen. Andre utfordringer ved integrert behandling Det er mye som er godt med integrert behandling, og det er nok her framtiden ligger. For å komme dit at dette kan implementeres i en felles helsefaglig arbeidshverdag tror jeg det er mye som kan forbedres. Det er fortsatt slik at det er vanskelig å kommunisere på tvers av etater. Opplevelsen av byråkrati er stor, og spesielt når pasientene faller mellom to stoler. ROP-pasienter gjør nettopp dette, fordi det ofte diskuteres om pasientene skal inn under tverrfaglig spesialisert behandling eller psykisk helsevern. Da er det forskjellige instanser som har ansvar for de forskjellige lidelsene, og det blir vanskelig å jobbe med alt under ett. Vi ser også at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene ofte er vanskelig. Det kan virke som at forventningene etatene imellom ikke samsvarer med hverandre, og at det ikke alltid er enighet om hvem som skal gjøre hva. Dette ser vi i eksemplet med Kalle, og er noe som oppleves jevnlig ellers i praksis. Avsluttende kommentarer Å differensiere de begrepene vi har sett på her faller ikke alltid helt naturlig. Det er viktig å se alt under ett, og behandlingen blir aldri optimal om man kun bruker den ene eller andre arbeidsmetoden. Jeg tror at ved en ordentlig gjennomføring av integrert behandling, vil både brukermedvirkning og relasjonsbehandling automatisk komme tydeligere fram. Dersom behandlingen legges 29

13 opp rundt hver enkelt pasient, og de forskjellige behandlingsdeltakere blir mer samkjørt, vil pasienten få et mer oversiktlig opplegg å forholde seg til, hvilket igjen vil gjøre det lettere å få sagt hva som hjelper og hva han føler han trenger hjelp til. Når det kommer til de utfordringer vi møter i arbeidet, er det jeg har presentert her bare et lite knippe av en ellers så kompleks hverdag. Forskjellige arbeidsplasser vil tilsi forskjellige utfordringer, men mye vil gå igjen. Det har jeg prøvd å eksemplifisere her. Uavhengig av hva slags utfordringer vi helsearbeidere møter, er det viktig at vi hele tiden er opptatt av pasientens beste. Det blir fort et jag etter effektivitet og resultater, og vi må ikke glemme å høre hva pasienten har å si oppi det hele. Thomas Katla Austad psykiatrisk sykepleier Subakutt Nord, UNN HF Litteratur Borg, M. & Topor, A. (2007). Virksomme relasjoner: Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser (2. rev. utg.) Oslo: Kommuneforlaget. Bøe, T.D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. Gaarder, J. E. (2007). Om evnen til å tåle nærhet og evnen til å be om hjelp: Aspekter ved mennesker med rusavhengighet og psykoselidelse og betydninger av disse i deres møter med ROP. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), Gjermo, H., Lømo, B. og Lundgaard, R. (2007). Brukermedvirkning i rusbehandling er det mulig? I Ulvestad, A. K., Henriksen, A. K., Tuseth, A-G. og Fjeldstad, T. (red.) (2007) I Klienten den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Heggdal, D. (2013). Basal eksponeringsterapi en innføring. Forelesing SEPREP, Tromsø Helland, B. M. (2008). Erfaringskonsulent i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Hentet fra den Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus og psykiske lidelser ROP lidelser. (Nasjonale faglige retningslinjer IS-1948). Oslo: Direktoratet. 30

14 Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Helse- og omsorgstjenesteloven. Helse- og omsorgsdepartementet. (1999). Psykisk helsevernloven. Jordahl, H. og Repål, A. (2009). Mestring av psykose: Psykososiale tiltak for pasient, pårørende og nærmiljø (revidert utgave). Bergen: Fagbokforlaget. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget. Møller, P., Cullberg, J., Hagen, R., Øie, M., & Mandelid, L. J. (2009). Psykosens anatomi: skisse til en subjektivitetsmodell. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2) Erstatningstrykk, Norsk Rikskringkasting. (2012). Østnytt. Hentet fra tsnyheter-oestnytt/dkop / #t=3m33s den Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Brukermedvirkning psykisk helsefeltet Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse. (Rapport IS-1315). Oslo: Direktoratet. Thorgaard, L., og Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind 1. Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. Ulvestad, A. K. og Henriksen, A. K. (2007). I skyggen av elfenbenstårnet. I Ulvestad, A. K., Henriksen, A. K., Tuseth, A-G. og Fjeldstad, T. (red.) (2007) I Klienten den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. 31

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet) ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt DET NYTTER!!! ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt Offisiell åpning 6. des 2010 Tromsø kommune ved Rus-og psykiatritjenesten, 3 stillinger UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, 2 (0,5)

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad

Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad Det blåser en retningslinjevind over helsenorge. Helsedirektoratet utvikler Nasjonale retningslinjer og veiledere på løpende bånd, som et virkemiddel for å bringe

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser! DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? PasOpp Rus Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik 2 Folk har behov for.. Å høre til Fellesskap Å fikse noe Meningsfylte aktiviteter

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

1.INTEGRERT BEHANDLING

1.INTEGRERT BEHANDLING Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune

Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Miljøterapeutisk tilnærming i andre sitt hjem, med utgangspunkt i egen erfaring fra arbeid med alvorlig psykisk syke og rusavhengige i Rana kommune Av Petter Martin Nilsen Og Eiliv Kristoffersen-Sund Miljøterapibegrepet

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Bedre behandling til mennesker med alvorlig psykoselidelse på JDPS Norsk netteverk HPH 24.10.14 Psykosebehandling JDPS Kløver 2, sengepost med 12

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord

Målfrid J Frahm Jensen. www.frahmjensen.com mj@frahmjensen.com PASIENTJOURNALEN - EN ÅPEN BOK? de skriver personlige ord Side 1 av 5 de skriver personlige ord de skriver personlige ord de skriver personlige ord om meg mange ord, sider med ord se sender personlige ord om meg mellom etater, mellom instanser fra fysioterapeut

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Videreutdanning i Psykisk helsearbeid Delemne 1. Obligatorisk litteratur studieårene 2009-10 Brudal, L. F. (2006). Positiv psykologi: empati, flyt, kvinne og mann, humor. Bergen: Fagbokforl. [Kap. 1-5.

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 TSB Avrusing og stabilisering Ambulante og polikliniske tjenester/behandling Utredning/kartlegging

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer