Relasjonsbehandling, brukermedvirkning og integrert behandling av Thomas Katla Austad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Relasjonsbehandling, brukermedvirkning og integrert behandling av Thomas Katla Austad"

Transkript

1 Relasjonsbehandling, brukermedvirkning og integrert behandling av Thomas Katla Austad Denne artikkelen bygger på en eksamensbesvarelse fra SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram. Her redegjør jeg for hva begrepene relasjonsbehandling, brukermedvirkning og integrert behandling betyr i daglig arbeid overfor mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser. Jeg kommer også inn på utfordringer og dilemma som kan oppstå i dette arbeidet. Videre ser jeg på ROP-retningslinjen og konsekvenser den kan ha for fagfeltet. Alle personer som er nevnt med navn er anonymisert, både hva kjønn, alder og geografisk tilhørighet angår. Kort om noen sentrale begreper ROP-lidelse brukes om mennesker med samtidig rus- og psykisk lidelse. Helsedirektoratet (2012) forholder seg også til denne definisjonen, i likhet mye av litteraturen for øvrig. Parallellbehandling er behandling som tar for seg både rusproblemer og psykiske problemer, men behandlingene er delt og foregår på hver sin institusjon/avdeling med hvert sitt behandlingsapparat. Disse er ofte lite samkjørt, og ofte brukes forskjellige behandlingsteorier (Mueser, Noordsy, Drake og Fox 2006). Sekvensiell behandling behandler ikke hele ROP-lidelsen samtidig. Først behandler man den ene lidelsen, altså ruslidelsen eller den psykiske lidelsen, dernest den andre. (Mueser et. al. 2006). Relasjonsbehandling Relasjonsbehandling i psykisk helsevern er et begrep hvor man aktivt bruker relasjonen mellom pasient og hjelper i behandlingen. Thorgaard og Haga (2009) peker blant annet på at måten behandleren forholder seg til pasienten på, er avgjørende for pasientens følelse av det å bli møtt. Dette vil igjen ha direkte innvirkning på pasientens tilfriskningsprosess, fordi pasientens selvfølelse dermed også vil bedres. Mange pasienter peker på at for å få en god relasjon er det viktig at de føler seg som et medmenneske, at de har verdi og at det tas tid til dem. Det spesielle ved 18

2 å være innlagt på en sengepost kan ispes hverdagslige momenter som humor, omsorg og sosialt samvær uten en spesifikk agenda. Det at personalet velger å bruke tiden sammen med pasienten blir sett på som viktig (Borg og Topor 2007). Begrepet omhandler empati, alminneliggjøring, håp, mestring og selvfølgelig relasjoner. Det er viktig å skape en god relasjonell dynamikk, og ikke et behandler pasient forhold som er preget av at behandler «vet best», men at man i fellesskap kommer fram til løsninger som kan skape bedring. «[...] en relationsbehandler går ind for at tage hånd om noget i den syges væsen, noget i dennes eksistens, som er truet, og som ifølge sit væsen kun kan hjælpes inden for rammen af medmenneskelighed» (Thorgaard og Haga 2009:31). Pasienten må være trygg på hjelperne sine. Først når hjelperen er bevisst på relasjonens natur og dens virkemåte, kan (relasjons)behandlingen utføres etisk forsvarlig. I en relasjonsbehandling er det viktig for behandleren å være klar over sine definerte roller. Hvem man er overfor pasienten, i hvilken kontekst man arbeider, både fysisk og psykisk (på en sykehusavdeling med låste dører vs. ute på en benk), og hva som egentlig forventes av behandleren. En god, åpen dialog er essensielt, og man skal aldri devaluere pasienten eller hans synspunkter. Alle mennesker har en frisk del i seg, og det er viktig å forholde seg til og snakke med denne (Thorgaard og Haga 2009). Dersom pasienten kun blir sett som en diagnose og noe som må fikses, vil ikke utgangspunktet for relasjonell behandling være til stede. Ved å ha en genuin interesse for pasienten som person og ikke kun en diagnose, vil behandler og pasient i fellesskap få større muligheter til å kunne utforske hva som skaper symptomene på sykdom, og hva dette gjør med pasienten (Møller, Cullberg, Hagen, Øie, og Mandelid 2009). Her fordrer det at den gode relasjonen er på plass, at det skapes håp og gis muligheter for mestring. Brukermedvirkning «Brukermedvirkning enten det er på system-, eller individnivå innebærer at brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk.» (Sosial og helsedirektoratet [SHD] 2006: 7). Forskjellige brukere og brukerorganisasjoner vil ha ulike definisjoner på hva begrepet brukermedvirkning omfatter. Betydningen vil uansett i hovedsak være at brukeren og de pårørende skal bli hørt, og kunne si noe om hva de mener kan være til hjelp i behandlingsforløpet. Tjenesten eller behandlingsapparatet skal da ta dette til etterretning. Dette vil også være motiverende for 19

3 den som trenger hjelp, og samtidig styrke selvfølelsen (Møller et.al. 2009). Retten til brukermedvirkning er lovbestemt i pasientrettighetsloven, psykisk helsevernloven, spesialisthelsetjenesteloven, sosialhelsetjenesteloven m.fl. (SHD 2006). Brukermedvirkning deles gjerne inn i forskjellige nivåer; individnivå, tjenestenivå og systemnivå (Bøe og Thomassen 2007), eller individ-, system- og politisk nivå (Ulvestad og Henriksen 2007; SHD 2006). Tjenestenivå beskrives som behandling gitt ved en avgrenset avdeling eller enhet, mens systemnivå er mer overordnet; lokalt (eks. kommunalt), regionalt (eks. helseforetak) eller nasjonalt (eks. departement) (Bøe og Thomassen 2007). Systemnivå og politisk nivå glir fort inn i hverandre, og det gjør tjeneste- og systemnivå også. I det følgende begrenses tenkningen til individnivå og systemnivå. Individnivå i brukermedvirkning brukes som regel om den behandlingen som direkte angår pasienten (Bøe og Thomassen 2007). Pasienten har da muligheten til å si noe om hvordan akkurat hans behandling kan tilpasses, endres eller forbedres. Det er denne formen for brukermedvirkning vi som miljøarbeider har mest direkte kontakt med. Pårørende har også sitt å si ved brukermedvirkning (SHD 2006). De har rett på informasjon, og ser pasienten i perioder som ikke er preget av sykdom, i motsetning til hva helsevesenet ofte gjør (Borg og Topor 2007). Systemnivå betyr at brukerorganisasjoner og interesseorganisasjoner er med på utforming av tjenester på regionalt og nasjonalt nivå. I utforming av ROPretningslinjen har for eksempel Mental Helse og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon vært representert (Helsedirektoratet 2012). Organisasjonene kan også tale den enkelte brukers sak eksempelvis via nyhetsbildet eller på et politisk plan. Integrert behandling Utdannelsen retter seg mot pasienter som har alvorlige psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Noe av det viktigste ved integrert behandling med denne pasientgruppen, er at man ikke skiller mellom rusproblem og psykisk problem, men ser på dem begge som et felles hovedproblem (Mueser et. al. 2006). Når man skal hjelpe personer med ROP-lidelser er det viktig at man tenker helhetlig. For å få til en bedringsprosess er det nødvendig å integrere flere aspekter enn kun de som går på behandling av sykdom. Skal brukeren ha en mulighet til å leve et verdig og selvstendig liv, trengs bolig, økonomisk forutsigbarhet og et trygt sosialt miljø, gjerne med konstruktive aktiviteter som jobb, dagsenter o.l. I 20

4 tillegg trengs en plan over hva som skal gjøres, og av hvem, dersom noe skulle gå galt eller brukeren selv har behov for hjelp. Øvrige tiltak som nevnes er sosial ferdighetstrening, familieopplæring og at brukeren får oppsøkende hjelp hjemme (Mueser et.al., 2006). Integrert behandling kombinert med et langsiktig perspektiv og psykososiale tiltak har vist seg å øke antall som blir rusfri hvert år til omkring det dobbelte sammenlignet med tradisjonell behandling. I tillegg ser man at mange pasienter kan framstå umotiverte til å ta tak i rusproblemene under behandling av psykiske lidelser. Det er da viktig å utforske denne motivasjonen, å få tak i hvordan man kan hjelpe brukeren til å ønske en endring i sitt rusmiddelbruk (Mueser et. al., 2006). Et annet viktig moment er at brukeren opplever behandlingen som oversiktlig og helhetlig, og at det ikke er for mange personer å forholde seg til. Pasienten skal hele tiden ha muligheten til å påvirke beslutninger som tas rundt sin behandling (Helsedirektoratet 2012). De begrepene som er beskrevet over er noe vi som helsepersonell må forholde oss til hele tiden, uavhengig av om vi er ansatt i et helseforetak, en kommunal etat eller et tverretatlig team. I tillegg til å forholde oss til pasienten og hans pårørende, er vi som helsearbeidere omfattet av en rekke lover, regler og føringer. Likevel er det viktig at vi ikke lar alt dette styre vårt pasientrettede arbeid, men at det brukes mer som en slags overordnet ramme for hvordan vi best kan hjelpe pasienten til bedring. Utfordringer i relasjonsbehandling Relasjonsbehandling er vel så mye en holdning som en behandlingsmåte (Thorgaard og Haga 2009). Om dette er en styrende arbeidsform så vil man helle mot det relasjonelle, behandler og pasient skal være et team. For å skape denne relasjonen er det viktig at pasienten møtes med respekt, åpenhet og muligheter for å bli hørt (Borg og Topor 2007). Bøe og Thomassen (2007) snakker om at medikamentell behandling oftest har påviselig god effekt der hvor pasienten har et godt forhold til sin behandler, at relasjonen har stor betydning for hvorvidt annen type behandling fungerer. Dette ser man også når det gjelder psykoterapi. Her refererer Bøe og Thomassen (2007) igjen til flere studier som tyder på at relasjonen mellom behandler og pasient faktisk har mer å si på bedringsprosessen enn de spesifikke teknikker og metoder som brukes under terapien. I en artikkel av John Erling Gaarder (2007) er det intervju med to 21

5 ROP-pasienter. De har begge store rusproblemer og psykiske problemer, og har hatt samme behandler ved samme ROP-avdeling. Behandleren har hatt samtaler med pasientene inne på avdeling, men også deltatt på aktiviteter og samtaler utenfor institusjon. Begge disse pasientene sier på sin måte at relasjonen de hadde med sin behandler var avgjørende for det de selv opplevde som bedring. Spesielt gikk det på ting som ikke direkte omhandlet behandling, men mer hverdagslige ting det som av noen oppfattes som ikke-profesjonelt. I tillegg var det viktig at mye av behandlingen foregikk på deres premisser. De var ikke nødt til å komme på et kontor å prate hver gang, men kunne møtes på kafé, hjemme eller lignende. Den oppsøkende virksomheten var en viktig faktor for at pasientene ønsket å fortsette behandlingen, i motsetning til tidligere polikliniske forsøk. Det ble vanskeligere å finne unnskyldninger for å avslutte behandlingen, og de følte de var verdt behandlerens tid og bryderi. En utfordring med den relasjonelle behandlingsmåten er at relasjonen kan blir for tett, eller oppleves for tett. I eksemplet ovenfor sier den ene pasienten at hun fikk et for tett bånd til sin behandler, «Turid ble som en mor for meg» (Gaarder 2007:20). Dette var i og for seg ikke et problem under behandlingen, men tapsfølelsen ble stor for pasienten da behandlingen ble avsluttet. Pasienten hadde tidligere hatt store relasjonelle tapsopplevelser, og bruddet med behandler føltes som et slikt tap. Det at pasienten hadde latt seg selv komme så nær et annet menneske, hadde til syvende og sist gjort vondt, fordi det for henne viste at det ikke var mulig å ha en tett og god relasjon til noen uten at den tok slutt. Videre forteller hun at hun da ble mer innesluttet og reservert overfor andre, og var helt bevisst på å ikke skape tette bånd til noen igjen. Mye av dette skylder hun på behandleren. Det at behandler lot pasienten bli så tett knyttet til seg, opplever pasienten i etterkant som uprofesjonelt og vondt. Vi ser her at relasjonens betydning er helt avgjørende for at pasienten skulle kunne oppleve bedring, det sier hun også selv. På den annen side blir det problematisk når relasjonen til behandler er den eneste trygge relasjonen en pasient har. Det vil derfor være viktig å skille mellom hva som er profesjonelt og hva som er privat, for man bør gi litt av seg selv som person i en behandlingsrelasjon (Bøe og Thomassen 2007). Mange pasienter hevder at det nettopp er det uprofesjonelle som er til hjelp for bedringen (Gaarder 2007), men jeg tror det er viktig å ha et bevisst forhold til hvor tett man kan og bør gå i relasjon med pasienter. En annen måte er å sørge for at 22

6 pasienten oppretter andre trygge relasjoner utenfor behandlingssystemet. Det kan være tidligere brutte familiebånd, prøve å få pasienten til å ta del i nye aktiviteter og miljøer eller andre relasjoner som pasienten kan ha framover i tid. Eksempler på relasjonsbehandling fra egen praksis Fra egen arbeidshverdag har jeg sett andre måter relasjonsbehandling har vært styrende på. En pasient underlagt tvunget psykisk helsevern følte han ikke kom overens med sin behandlende lege, og ville ikke lenger samarbeide om behandlingen slik legen ønsket. Han ble beskrevet som vanskelig, med manglende motivasjon og lite sykdomsinnsikt. En relativt fersk psykolog fikk god uformell kontakt med denne pasienten, da disse hadde en del felles interesser og ikke skilte så mye i alder. De kunne sitte i miljøet og prate om helt dagligdagse og ufarlige temaer som dataspill, fotball, biler m.m. Pasienten syntes å sette pris på dette, og følte seg trygg på psykologen. Etter hvert kunne de trekke seg litt unna de andre, og snakke om ting som bekymret pasienten. Han begynte å snakke om stemmene han hørte, hva de fortalte ham og hvordan han opplevde det. Psykologen viste en genuin interesse for dette, og lot pasienten fortelle om sine opplevelser i sitt tempo. Strukturen for samtalen var ikke så formell og stiv som pasienten hadde følt det tidligere med andre behandlere, og tillot etter hvert at psykologen spurte litt tilbake og kom med sine refleksjoner. Etter hvert kom også pasienten inn på temaer som omhandlet omsorgssvikt og overgrep, temaer man hele tiden hadde trodd lå i bunn hos pasienten, men som man ikke var kommet i posisjon til å snakke om. Det at psykologen gav rom for å snakke om alt, og det at pasienten kjente på tiltro og en kjærlig holdning, gjorde at han åpnet seg mer og mer. Det ble etter hvert gjort slik at psykologen skulle overta den daglige behandlingen mens legen hadde det medisinske og formelle ansvaret. Pasienten var veldig fornøyd, og følte seg hørt og tatt på alvor. Etter hvert som det terapeutiske arbeidet gikk framover, sa pasienten seg enig i at det kunne være lurt med medisiner, og legen kom inn som en slags andre-behandler, kun på det medikamentelle. Det var da lettere for pasienten å forholde seg til legen, da han så at legen kun hadde en konkret oppgave å gjøre, nemlig å vurdere medisiner. Psykoterapien ble ivaretatt av psykologen. Relasjonen som grunnlag for behandling Her ser vi hvordan dannelsen av en relasjon gir et helt nytt grunnlag for at behandling skal kunne finne 23

7 sted. Bøe og Thomassen (2007) skriver om hvordan pasienter, sånn som alle andre, lettere knytter seg til noen mennesker framfor andre. Det bør legges til rette for at de av personalet som pasienten føler seg bekvem med og stoler på, kan bli en del av behandlingshverdagen. Det vil da være veldig viktig at personalet klarer å håndtere denne formen for utvelgelse. Rent faglig sett tenker man ofte at personal innenfor samme profesjon i utgangspunktet vil ha de samme forutsetningene for å behandle en pasient. Når det blir slik at pasienten kan «velge» sin behandlingsgruppe, er det fort å tenke at det skapes splid i personalgruppen, pasienter kan manipulere eller rett og slett ikke ha de rette forutsetningene grunnet sykdom til å ta slike valg. Under en forelesning om Basal eksponeringsterapi fortalte Didrik Heggdal (2013) om hvordan slike situasjoner kunne håndteres. Ved hans arbeidsplass var de helt bevisst på såkalt «splitting» i personalgruppen, og personalet brukte aktivt de rollene pasientene gav dem, snille som slemme. Pasienten skulle ikke ha dårlig samvittighet eller korrigeres for å handle ut ifra sin opplevelse av virkeligheten, men heller gjennom terapi og behandling se at relasjonene kunne skapes på sunnere og mer naturlige måter. Da var det opp til personalgruppen å støtte og veilede hverandre. Brukermedvirkning i praktisk miljøterapi Det er nok på individnivå vi som miljøarbeidere oftest ser de mest konkrete resultatene av brukermedvirkning, slik jeg ser i min praksis. Om pasienten ikke er fornøyd med noe ved et behandlingsopplegg kan dette muligens justeres, medisinering kan endres og behandlergruppen kan omrokeres. Dette gir mer kontroll over egen behandling og eget liv. Et eksempel på dette er en bruker som gikk til jevnlige ruskontroller for å se at han holdt seg rusfri. Det var nedfelt i hans Individuelle Plan (IP) at han skulle ta urinprøve (etter eget ønske) hos sin kommunale ruskonsulent mandag- og torsdag morgen innenfor vanlig kontortid, altså før kl. 16:00. Etter hvert fikk han seg en kjæreste som bodde utenbys. Han måtte da ta buss for å besøke henne, og det var derfor ubeleilig med disse tidspunktene. Det ble gjort avtale med en annen kommunal helseetat at han kunne avgi prøver hos dem på kveldstid før kl. 22:00. Brukeren var fornøyd med ordningen, og resultatet på urinprøvene endret seg ikke. Det finnes nok av eksempler hvor brukermedvirkningen kan bli utfordret, eksempelvis der hvor brukers ønsker og tanker om behandlingen strider mot hva tjenesteyter eller behandler mener er formålstjenlig. SHD (2006) sier at dersom dette 24

8 oppstår, er det viktig at bruker og behandler finner en minste felles målsetning, da behandlingen sjeldent vinner fram om den er i strid med brukerens mål. Dette kan man se når pasienter bruker rusmidler. Ofte har de ikke noe ønske om å slutte å ruse seg, mens tradisjonen er at vi i helsevesenet mener totalavhold er det beste (Jordahl og Repål 2009). Da må man finne ut hva man kan enes om. Veien dit krever samarbeid, og en måte å komme dit på kan være å sette opp mål og delmål underveis. Hva er problemene dine? Hva skaper disse problemene? Hvis både pasient og behandler ser at problemene er relatert til rusmiddelbruk, kan man snakke om å kutte ut noen typer rusmidler. Her er dialogen viktig, og pasienten må få komme med sine ønsker. Det er tross alt ikke mulig å skape endring og bedring med mindre pasienten vil det selv (Gjermo, Lømo og Lundgaard 2007). Helsevesenets mål om totalavholdenhet kan heller møte pasientens ønsker på halvveien, og man kan enes om å «foretrekke» noen rusmidler framfor andre, og prøve å redusere mengden. Pasienten vil da føle seg møtt, og han kan da kanskje selv over tid se at jo mindre bruken er, jo bedre blir det (Mueser, et. al., 2006). Tvangsproblematikk og brukermedvirkning Når pasienter er underlagt tvunget psykisk helsevern (TPHV), kan det fort bli vanskelig å møte pasienten på mange av hans ønsker. Når TPHV gjennomføres er det som kjent fordi pasienten er preget av sykdom eller symptomer i så stor grad at han er til fare for seg selv eller andre, og ikke ønsker frivillig behandling (Helse- og omsorgsdepartementet 1999). Det at pasienten behandles mot sin vilje, vil ofte føles veldig krenkende, men kan dessverre være nødvendig. Likevel er det flere elementer som kan bedre pasientens opplevelse av å være på tvang, og brukermedvirkning på individnivå kan her spille en stor rolle. For selv om pasienten ikke er innlagt frivillig, kan man prøve å legge til rette for at deler av behandlingen gjennomføres som et samarbeid. Her blir det veldig viktig å få til gode allianser og relasjoner, og lytte til hva pasienten har å si og hva han ønsker. Et eksempel kan være utgang fra en sykehusavdeling. Der jeg jobber var det en ung mann med veldig paranoide trekk som var innlagt. Han hadde konspirasjonsteorier som var ganske omfattende, og ofte involverte disse tankene oss i personalgruppen. Pasienten kunne da bli veldig redd og viste dette i form av aggresjon, han skrek og truet, og både medpasienter og enkelte 25

9 av personalet ble redde. Han hadde ingen historie med vold, så etter noen dager med denne uroen ble det foreslått for ham å ta en tur ut. Pasienten nektet, og ble enda mer sint, kontaktpersonen var jo tross alt noe av det han var redd for. Han ville ut alene. Dette hadde behandlingsgruppen diskutert samme morgen, og om spørsmålet skulle komme opp, skulle vi lage en konkret avtale med ham. Han ble imøtekommet på at han kunne gå ut alene, men vi måtte avtale hvor lenge han ble ute. Pasienten dro ut, og kom tilbake mye roligere. Etter hvert klarte pasienten å selv si han ville ut, før han ble så sint og redd. Her ser vi viktigheten av å møte pasienten på det han sier, og gjennomføre de ønsker som vi tror er gjennomførbare. Et annet eksempel med samme pasient er medisineringen. Han fikk et tvangsmedisineringsvedtak, noe han var veldig imot. Medisinen kjente han fra før i tablettform, men han var redd for sprøyter. De første injeksjonene var vanskelig for både ham og personalet. Han nektet, og måtte til slutt holdes. Etter en måned ønsket han at avdelingssykepleieren skulle sette den, selv om disse hadde hatt minimalt med hverandre å gjøre gjennom oppholdet. Dette gikk veldig fint, og avdelingssykepleieren satte resten av injeksjonene under oppholdet. Hjemme hadde han personal i kommunen han stolte på, så der var det ikke noe problem. I de foregående eksemplene har brukermedvirkningen ligget på individnivå. På systemnivå jobbes det litt annerledes. Å samarbeide med brukerorganisasjoner er en god måte å få gjennomført brukermedvirkning på systemnivå. De kommer med sine innspill til nasjonale retningslinjer og føringer som omhandler det feltet de arbeider innenfor. Dette ser vi er gjort blant annet i de siste retningslinjene fra Helsedirektoratet når det kommer til utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (Helsedirektoratet, 2013) og ROP-lidelser (Helsedirektoratet, 2012). Det er også tilfeller hvor mennesker med brukererfaring innenfor psykisk helsevern blir ansatt i kommune eller helseforetak. Disse kan hjelpe brukere direkte som en støtte, men også være med å forme behandlingstilbudet på systemnivå. Universitetssykehuset Nord-Norge har en slik erfaringskonsulent som i hovedsak skal hjelpe brukere og pårørende når det gjelder informasjon, dialog med helseforetaket samt sørge for at deres perspektiv bringes inn i virksomheten (Helland 2008). Integrert behandling Denne måten å tenke behandling på er relativt nytt i Norge. Man ser fra andre land at dette har fungert bedre enn parallell- eller sekvensiell behandling, og det er ønskelig 26

10 at ROP-pasienter skal behandles på denne måten (Helsedirektoratet 2012). I tillegg trengs det oppsøkende tjenester, motiveringsarbeid og langt tidsperspektiv (Mueser, et. al. 2006; Helsedirektoratet 2012). Tidligere tok jeg for meg en artikkel av Gaarder (2007) som omhandlet behandlingen av pasienter ved en ROP-avdeling. Her ser vi hvordan integrert behandling fungerer i praksis. Pasienten fikk hjelp med både rus-problematikken og de psykiske symptomene. I tillegg oppsøkte behandler pasienten, de møttes der pasienten var. Det blir også beskrevet hvordan behandleren hjalp pasienten med dagligdagse problemer som sosialtjenester og relasjoner til familien. Det kommer tydelig fram hvordan hele det samlede arbeidet hadde effekt. Pasienten sier selv at relasjonen var det viktigste, men mye av de argumentene hun underbygger det med kommer nettopp av den integrerte og tverrfaglige jobben som utføres. Pasienten nevner også hvor viktig det var å ha egen bolig, det at hun hadde sitt eget sted hun kunne kalle hjemme. For at pasienter skal få hjelp av den integrerte behandlingen og kunne nyttiggjøre seg den bedringen som oppnås, er det viktig med stabile rammer som egen bolig. Dersom brukeren opplever bedring i egen bolig, er det viktig at han kan fortsatte å bo i denne boligen hvor mestrings- og bedringsfølelsen oppstår (Helsedirektoratet 2012). Utfordringene her er når pasientene er bostedsløse, eller ikke har en egnet bolig. Det er kommunens ansvar å sørge for at personer med sosiale- og helsemessige problemer får tilgang til egnet bolig (Helse- og omsorgsdepartementet 2013). Likevel ser vi at dette ofte ikke er på plass, og at kommunene sliter med å skaffe egnede boliger. Det kan være vanskelig å vite hva som trengs av fasiliteter, oppfølging o.l. Mangel på bolig gjør mye av behandlingen nytteløs, skal vi tro Mueser et. al. (2006). En pasienthistorie som illustrerer den integrerte behandlingen På en psykiatrisk sengepost er det en ung mann, Kalle Nilsen (heretter Kalle), som venter på utskrivning etter å ha vært innlagt sammenheng-ende i ca. to og et halvt år. For 8 år siden fikk han diagnosen paranoid schizofreni, samt at han da allerede hadde brukt amfetamin i 3 4 år. Han ble definert som ferdigbehandlet fra sykehusets side for halvannet år siden, men kommunen hadde ikke et passende botilbud til ham. I påvente av ny bolig må Kalle fortsatt være innlagt. Under innleggelsen har han ruset seg på amfetamin når han har hatt utgang alene, og dette gjør at hans psykiske 27

11 form forverres dramatisk han blir utilgjengelig, tøffer seg og blir høylytt. Hans psykotiske symptomer blir også mer tydelige, og hans allerede lave fungeringsevne svekkes ytterligere. Kalle sier selv at han ikke er syk, bare «stressa av og til». På sengeposten har Kalle blitt oppfattet som en «kroniker med rusproblemer» og hans adferd har nok gjort at han har blitt sett på som en tung pasient. Fremmedgjøringen har helt tydelig vært til stede, hvilket ikke har vært lett for hverken Kalle eller de av personalet som er sterkt engasjert i hans sak. Kalle på sin side gir utad ikke noe direkte utrykk av å plages med dette, da han ofte sier han bare vil vekk fra avdelingen, eller at han er en «hotellgjest som personalet skal høre på». Pårørende uttrykker forståelse for at det er vanskelig å jobbe med Kalle, samtidig som de er frustrert over at han er så lenge innlagt. Kalle selv vil også komme seg ut til sin nye bolig. Den første tiden Kalle var innlagt, forsøkte man å samkjøre behandlingen mellom flere etater. Han fikk medikamentell og kognitiv behandling på avdelingen, og hadde jevnlige møter med en behandler fra sykehusets rusenhet som han kjente fra tidligere. I tillegg ønsket man at de miljøkontaktene han hadde et godt forhold til i den gamle boligen skulle opprettholde kontakten og drive med aktiviteter utenfor sykehuset. Samlet hadde dette mye å si for Kalle. Han fikk økt selvtillit og ble etter hvert mindre symptompreget. Spesielt var kombinasjonen turer ut med personal fra avdelingen og kontaktene fra kommunens boligtjeneste veldig godt for ham, han følte seg sett og fikk muligheten til å handle, gå på kafé og gjøre andre ting han likte. Han deltok også på et fotballag for ungdom med rusproblematikk. Familien til Kalle sier at de ser en klar forbedring fra tiden før innleggelsen. Han kan være alene med dem flere timer om gangen selv om han er tydelig preget av sykdom. Noen av problemene som dukket opp var at Kalle ikke lenger ønsket kontakt med rusbehandleren sin, og det var ikke noen andre fra enheten som fikk kontakt med ham. Dette gjorde at selve rusbehandlingen falt bort, eller ble noe vi på avdelingen skulle videreføre. Kalle selv sier han ikke bruker stoff, men det viser seg at rusmiddelsuget blir for stort for ham når mulighetene byr seg. I tillegg trappet kommunen ned på antall timer aktivitet Kalle fikk tildelt, og dermed ble kontakten med boligtjenesten kraftig redusert. Fra å ha hatt flere samkjørte tilbud, ble han nå mest sittende på avdelingen i påvente av å komme til sin nye bolig. Han sluttet på fotballen og ble mere innesluttet. De gangene folk 28

12 fra bolig-tjenesten kom for å ta ham med ut, var det ikke alltid han ville være med. Det ble også et økende problem at han ikke tok medisiner. Dette var svært viktig for hans fungering, han fikk blant annet økt symptomtrykk og dårligere søvn. Her ser vi forskjellene integrert behandling kan medføre. Da Kalle hadde flere samkjørte tilbud, fungerte han bedre sosialt og hadde mindre symptomer, han hadde bedre selvtillit og var lettere å kommunisere med. Etter at tilbudene falt bort, ble han sittende mer på avdelingen, og brukte rusmidler når han fikk muligheten. Han hadde også mindre kontakt med familien. De synes han var blitt sykere og var urolig for å ta ham med ut alene, mens han sier han ikke følte seg i form for å dra ut med dem. I det store og det hele var det veldig uheldig for Kalle å være innlagt over så lang tid. Noe av det vanskeligste for Kalle var mangelen på informasjon. Datoen for innflytting i leiligheten var utsatt gang på gang, og han følte seg innesperret og uønsket. Dette ble en stor påkjenning for både Kalle, familien hans og personalet ved avdelingen. Andre utfordringer ved integrert behandling Det er mye som er godt med integrert behandling, og det er nok her framtiden ligger. For å komme dit at dette kan implementeres i en felles helsefaglig arbeidshverdag tror jeg det er mye som kan forbedres. Det er fortsatt slik at det er vanskelig å kommunisere på tvers av etater. Opplevelsen av byråkrati er stor, og spesielt når pasientene faller mellom to stoler. ROP-pasienter gjør nettopp dette, fordi det ofte diskuteres om pasientene skal inn under tverrfaglig spesialisert behandling eller psykisk helsevern. Da er det forskjellige instanser som har ansvar for de forskjellige lidelsene, og det blir vanskelig å jobbe med alt under ett. Vi ser også at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene ofte er vanskelig. Det kan virke som at forventningene etatene imellom ikke samsvarer med hverandre, og at det ikke alltid er enighet om hvem som skal gjøre hva. Dette ser vi i eksemplet med Kalle, og er noe som oppleves jevnlig ellers i praksis. Avsluttende kommentarer Å differensiere de begrepene vi har sett på her faller ikke alltid helt naturlig. Det er viktig å se alt under ett, og behandlingen blir aldri optimal om man kun bruker den ene eller andre arbeidsmetoden. Jeg tror at ved en ordentlig gjennomføring av integrert behandling, vil både brukermedvirkning og relasjonsbehandling automatisk komme tydeligere fram. Dersom behandlingen legges 29

13 opp rundt hver enkelt pasient, og de forskjellige behandlingsdeltakere blir mer samkjørt, vil pasienten få et mer oversiktlig opplegg å forholde seg til, hvilket igjen vil gjøre det lettere å få sagt hva som hjelper og hva han føler han trenger hjelp til. Når det kommer til de utfordringer vi møter i arbeidet, er det jeg har presentert her bare et lite knippe av en ellers så kompleks hverdag. Forskjellige arbeidsplasser vil tilsi forskjellige utfordringer, men mye vil gå igjen. Det har jeg prøvd å eksemplifisere her. Uavhengig av hva slags utfordringer vi helsearbeidere møter, er det viktig at vi hele tiden er opptatt av pasientens beste. Det blir fort et jag etter effektivitet og resultater, og vi må ikke glemme å høre hva pasienten har å si oppi det hele. Thomas Katla Austad psykiatrisk sykepleier Subakutt Nord, UNN HF Thomas.Katla.Austad@unn.no Litteratur Borg, M. & Topor, A. (2007). Virksomme relasjoner: Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser (2. rev. utg.) Oslo: Kommuneforlaget. Bøe, T.D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforlaget. Gaarder, J. E. (2007). Om evnen til å tåle nærhet og evnen til å be om hjelp: Aspekter ved mennesker med rusavhengighet og psykoselidelse og betydninger av disse i deres møter med ROP. Dialog: Bulletin for SEPREP, 17(1), Gjermo, H., Lømo, B. og Lundgaard, R. (2007). Brukermedvirkning i rusbehandling er det mulig? I Ulvestad, A. K., Henriksen, A. K., Tuseth, A-G. og Fjeldstad, T. (red.) (2007) I Klienten den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Heggdal, D. (2013). Basal eksponeringsterapi en innføring. Forelesing SEPREP, Tromsø Helland, B. M. (2008). Erfaringskonsulent i Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Hentet fra den Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus og psykiske lidelser ROP lidelser. (Nasjonale faglige retningslinjer IS-1948). Oslo: Direktoratet. 30

14 Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Helse- og omsorgstjenesteloven. Helse- og omsorgsdepartementet. (1999). Psykisk helsevernloven. Jordahl, H. og Repål, A. (2009). Mestring av psykose: Psykososiale tiltak for pasient, pårørende og nærmiljø (revidert utgave). Bergen: Fagbokforlaget. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E., & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget. Møller, P., Cullberg, J., Hagen, R., Øie, M., & Mandelid, L. J. (2009). Psykosens anatomi: skisse til en subjektivitetsmodell. Dialog: Bulletin for SEPREP, 19(2) Erstatningstrykk, Norsk Rikskringkasting. (2012). Østnytt. Hentet fra tsnyheter-oestnytt/dkop / #t=3m33s den Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Brukermedvirkning psykisk helsefeltet Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse. (Rapport IS-1315). Oslo: Direktoratet. Thorgaard, L., og Haga, E. (2009). Relationsbehandling i psykiatrien: Bind 1. Gode relationsbehandlere og god miljøterapi. Stavanger: Hertervig forlag. Ulvestad, A. K. og Henriksen, A. K. (2007). I skyggen av elfenbenstårnet. I Ulvestad, A. K., Henriksen, A. K., Tuseth, A-G. og Fjeldstad, T. (red.) (2007) I Klienten den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. 31

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Hva er dine erfaringer med institusjonen? Hva er dine erfaringer med institusjonen? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer fra dette oppholdet

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Har diagnosen Paranoid Schizofreni Innlagt 3 ganger, 2 ganger på tvang og en gang frivillig Gikk i terapi etter første innleggelse samt kognitiv terapi Behandler

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

ROP effekt av integrert behandling

ROP effekt av integrert behandling ROP effekt av integrert behandling Lars Lien Leder, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948 BEHANDLING Hva er integrert behandling? Hvorfor er den mer effektiv enn

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Medisinfrie tilbud. - Tvingende nødvendig eller et blindspor. Stian Omar Kistrand og Tore Ødegård Sept 2017

Medisinfrie tilbud. - Tvingende nødvendig eller et blindspor. Stian Omar Kistrand og Tore Ødegård Sept 2017 Medisinfrie tilbud - Tvingende nødvendig eller et blindspor Et blindspor? Tidskrift for den norske legeforening Nr 6 2017 Medisinfrie sykehusposter et kunnskapsløst tiltak. Jan Ivar Røssberg, Ole A Andreassen,

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us

Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri. Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us Åpen dialog bak lukkede dører erfaringer med nettverksmøter ved avdeling Spesialpsykiatri Akuttpsykiatrikonferansen 2019, Jorunn Sørgård us Kontekst Pasientene utredes og behandles for psykoselidelser

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016

Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser. Union Scene 22. November 2016 Hurum kommune : Samarbeidsprosjekter mellom 1. og 2. linjetjenesten for mennesker med ROP-lidelser Union Scene 22. November 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik 2 Folk har behov for.. Å høre til Fellesskap Å fikse noe Meningsfylte aktiviteter

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt DET NYTTER!!! ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt Offisiell åpning 6. des 2010 Tromsø kommune ved Rus-og psykiatritjenesten, 3 stillinger UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, 2 (0,5)

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16 5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...

Detaljer

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser!

DE SYKESTE PASIENTENE. Stort behov for samarbeid over alle grenser! DE SYKESTE PASIENTENE Stort behov for samarbeid over alle grenser! Knut Michelsen 19. mars 2015 Hva har vi plikt til å tilby våre pasienter med alvorlig og langvarig psykisk sykdom Integrert behandling

Detaljer

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Hva er dine erfaringer med institusjonen? Hva er dine erfaringer med institusjonen? PasOpp Døgnpsykiatri 2016 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Detaljer

Forord Innledning Historien om Karin... 16

Forord Innledning Historien om Karin... 16 Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2

Detaljer

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon»

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015. «Etikk og kommunikasjon» Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober 2015 «Etikk og kommunikasjon» Etikkfasilitatorer og nettverkskontakter i UHT - Drammen Kommunikasjon i etisk perspektiv: Jeg må finne og være hos deg! «At man, naar det

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Problemstilling? Hvordan opplever beboerne livet i et bofellesskap? Gunnar Vold Hansen 2 Datasamling 4 gruppeintervjuer med i alt 11 ansatte i 3 kommuner

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 Hvem er vi? En psykolog, 10 ruskonsulenter og avdelingsleder Sosialtjenesten, 3 ulike team (utredning, oppfølging

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR ----------------- PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER 4. 5- november Jeanette Rundgren og Atle Holstad KoRus-Øst 5H molekylet Helse = det som trengs for

Detaljer

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis

Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis Åpen dialog i relasjonsog nettverksarbeid i praksis 2 Holdning eller metode Ikke bare en teknikk eller metode, men en holdning til seg selv og andre mennesker, som fysisk og verbalt reflekterer en måte

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF

Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Erfaringskonsulent innen psykisk helse og rus hva er det? Marianne Finstad, Erfaringskonsulent, NSLH HF og Astrid Weber, Erfaringskonsulent, UNN HF Brukermedvirkning Brukerperspektivet Brukerkunnskap Erfaringskompetanse

Detaljer

Et verdig psykisk helsevern

Et verdig psykisk helsevern Psykisk helsehjelp når DU trenger det! Norsk psykiatrisk forening (NPF) fyller 100 år i 2007 og er den nest eldste fagmedisinske forening i Den norske legeforening. Norsk psykiatris historie går enda lenger

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp psykiatrisk akuttpost 1. Opplevelse av egen psykose 2.Hvordan jeg profiterte på å bli møtt av personalet, og hvordan jeg ikke profiterte på å bli møtt Hvordan jeg

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad

Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad Det blåser en retningslinjevind over helsenorge. Helsedirektoratet utvikler Nasjonale retningslinjer og veiledere på løpende bånd, som et virkemiddel for å bringe

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Litteraturhuset

Litteraturhuset Litteraturhuset 20.11.2017 Hvilke utfordringer og muligheter skaper innføringen av pakkeforløp for rusavhengige? Av Tommy Sjåfjell Mail: tommys@a-larm.no Facebook: Et Bedre liv, eller @pasientundervisning

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet

Detaljer