Med kunst som verktøy mot hiv og aids
|
|
- Alfhild Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 POSITIV Nr Kr. 39,-. Bjarne Melgård: Med kunst som verktøy mot hiv og aids Økende smittetall: En ny epidemi på gang? Ut av offerrollen Redd for å ha sex Møt Mr Condom Mindre smittefarlig? RETURUKE 34 INTERPRESS NORGE foto ved richard kern
2 Selvorganisert selvhjelp er å ta tilbake styringen i eget liv. Det handler om å mobilisere nok kunnskap, erfaringer og ressurser til selv å våge å ta i bruk det man faktisk kan. Må ut av offerrollen Rådgiver i Norsk selvhjelpsforum, Eli Vogt Godager, understreker at selvhjelp ikke er behandling. Behandling er noe andre gjør med deg. Selvhjelp er noe du gjør selv. Gjennom selvhjelp kan sette deg i stad til å nyttiggjøre deg av den behandlingen du får. Dette er en viktig forskjell. Sammen med kollega og daglig leder for Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Oppland, Knut Laasbye, har Godager samarbeidet med HivNorge i seks år med selvhjelpsseminar over én helg. Her får deltagerne mulighet til å treffe andre i samme situasjon og skaffe seg forståelse og redskaper til å takle den livskrisen en hivdiagnose fører til for mange, og de får hjelp til å sette seg i stand til å takle de problemene en hverdag som hivpositiv byr på. Mobilisere egenkraft Ikke minst kan et selvhjelpseminar få folk til å åpne øynene for hvilke problemer vi faktisk kan gjøre noe med og hvilke ikke, og ikke minst hvilken kunnskap våre livsproblemer representerer, sier Laasbye. Hivstatus kan vi ikke gjøre noe med, fortsetter han, men vi kan for eksempel mobilisere kraft til å gjøre noe med selvstigmatiseringen og diskrimineringen vi utsetter oss for som hivpositive. Det alene kan forandre livet ditt til det bedre. De to understreker imidlertid at å delta på et selvhjelpseminar ikke innebærer et press om å reise derfra for å proklamere seg som åpen hivpositiv eller som åpent hivpositiv å kjempe mot fordommene vi møtes med. Tvert i mot, det skal føles trygt både å melde seg på og å delta. Derfor har man taushetsplikt i forhold til det som skjer på seminarene, ingen skal tvinges til åpenhet, verken der eller senere og alle står fritt til å dele så mye eller lite de vil av sine erfaringer. Det legges imidlertid ikke skjul på at aktiv deltagelse på seminaret er en forutsetning for å skape det beste utkommet for hver enkelt. Er jeg den eneste som har det sånn? En erfaring de har gjort gjennom års selvhjelpsarbeid er at mennesker i en livskrise ofte ser seg som den eneste som har det sånn. Ikke minst har dette gjort seg gjeldende for mange hivpositive. Ja, de er mennesker i en vanskelig situasjon, men ikke i en situasjon som ikke ligner noen andres. Mange henger alt på hivknaggen. Det kan fort bli en sovepute... Vi ser for eksempel at mange henger alt på hivknaggen, forklarer Eli. Alt som er galt skyldes hivstatusen. Det kan raskt bli en sovepute for ikke å gjøre noe med de problemene man faktisk kan ta tak i. Dermed kommer man ikke videre i livet, og får ikke brukt mulighetene livet gir og livskvaliteten kan fort lide. Når hivpositive kommer på selvhjelpsseminar oppdager de at utfordringene de møter faktisk er ganske alminnelige og at de gjelder langt flere enn en selv. Det i seg selv er en følelsesmessig og psykologisk opptur, for da oppdager en samtidig også at strategiene, og redskapen andre bruker er noe en selv kan bruke. Et viktig steg i retning av å ta livet sitt tilbake er dermed tatt. Det er et godt utgangspunkt å få oppleve seg selv som ganske normal, ganske alminnelig, sier Godager. Det har vi alle behov for. Selvorganiserte selvhjelpsgrupper For den som ønsker det kan det også være mulig å delta i selvhjelpsgrupper over litt lengre tid. Disse igangsettes lokalt (mer informasjon om selvorganiserte selvhjelpsgrupper: www. selvhjelp.no). For mange hivpositive som bor utover landet kan det være vanskelig å treffe andre i samme situasjon å starte en gruppe sammen med. I slike tilfeller kan det være et alternativ å delta i en gruppe hvor folk har ulike utgangspunkt, noen er trafikkskadde, andre kan være pårørende til folk med ulike former for lidelser, atter andre kan ha angstproblemer og lignende. Dette gir grupper med en bred sammensetning både i forhold til bakgrunn, alder og kjønn og alle opplever at de utfordringene en selv står overfor er ganske vanlige. Det kan fungere godt som utgangspunkt for å komme videre. Både Godager og Laasbye understreker at selvhjelpsseminar og selvhjelpsgrupper ikke handler om kos med misnøye eller kos med depresjon, tvert i mot, det handler om å våge å lytte til hva smerten eller problemet kan fortelle om hva man har av ressurser, erfaringer og muligheter. For mange blir et seminar eller en gruppe starten på å komme seg ut av offerrollen, sier Godager. Hun understreker at det i disse sammenhengene er viktig å fokusere på mestring, 22
3 foto fra norsk selvhjelpsforum Når hivpositive kommer på selvhjelpsseminar oppdager de at utfordringene faktisk er ganske alminnelige, sier Knut Laasbye og Eli Godager fra Norsk selvhjelpsforum. ressursene den enkelte har og ressursene som mobiliseres i gruppa gjennom fellesskapet i gruppa. Unngå blindveier Det er viktig å ta utgangspunkt i de personlige ressursene og ikke blande inn jus og straffelov, for eksempel, fordi slike faglige ting ofte kan fungere som en fluktrute bort fra nødvendigheten av å konfrontere det hver og en av oss har inni seg for eksempel sinne, tendenser til selvstigmatisering eller det å betrakte tilværelsen fra en offerrolle, en rolle som gjør en til en kasteball og ikke en aktiv deltager i sitt eget liv uten dermed å ha sagt at nevnte temaer ikke er viktige. Det må til for å frigjøre kreftene du har lagt lokk på. I det øyeblikket du fornekter ditt livsproblem, fratar du deg selv muligheten til å mobilisere kunnskap og ressurser, sier Laasbye. Han forklarer videre at å delta i en selvhjelpsgruppe eller på selvhjelpsseminar ikke er noen intellektuelt vanskelig øvelse, men at det kan være både tøft, vondt og vanskelig å ta en konfrontasjon med seg selv og de ubrukelige tankemønstre som holder en fast i problemene. Derfor er det helt avgjørende at folk er motiverte for å gå in i disse prosessene, at de går inn for å komme videre, sier Godager. Forløsning De to slår fast at selv om det kan være tøft å våge en slik prosess og egenkonfrontasjon, sørger fellesskapet og møtene med andre som jobber med de samme tingene ofte for en skikkelig forløsning. Det er ikke sjelden at vi opplever at folk flyttes flere kilometer i sin selvoppfattelse og muligheter til å komme videre når bare å flytte seg noen millimeter hadde vært nok, sier Knut. Godager og Laasbye understreker også at alle spørsmål om åpenhet og hivpolitisk engasjement må og skal være den enkeltes valg. Dette er ikke saker som står på dagsordenen under selvhjelpsseminarene. Det forhindrer imidlertid ikke at de har sett at folk bestemmer seg for å gå inn i organisasjonen og ta et tak for saken også. Noen gjør det, andre gjør det ikke. Det viktigste er at man begynner å bygge opp en forståelse av hva man må leve med og hva man kan forandre, sier Laasbye. Å begynne å oppdage det og ta et tak i forhold til det som kan løses er en forløsende, konstruktiv og livsbejaende prosess som flere hivpositive burde tillate seg å oppleve. Seminarene er også med på å synliggjøre erfaringer og kunnskap om det å leve som hivpositiv. Dette er viktig for HivNorge som organisasjon. Slik belyses også sammenhengen mellom selvorganisert selvhjelp og interessepolitisk arbeid. 23
4 Tuftet på selvhjelp ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK HivNorge er tuftet på tanken om selvhjelp. Organisasjonens forgjenger Pluss hadde allerede fra stiftelsesmøtet våren 1988 nedfelt i sine statutter at gjennom Pluss skal [hivpositive] gi hverandre gjensidig hjelp og støtte til å leve et godt liv med de spesielle forhold som hivinfeksjonen gir. Den samme tanken sto sentralt da Arne Næss Husdal en av grunnleggerne av Pluss sendte ut invitasjoner til stiftelsesmøtet til alle landets ukjente hivpositive: Spørsmålet er om vi kan gjøre noe selv og sammen for å bedre situasjonen? Husdal tenkte her ikke bare på den hivpolitiske situasjonen, men også den enkeltes livssituasjon. Han og flere med ham av de første aktivistene så klart at det kunne være helsefarlig å mure seg inne med sin hivstatus. Fellesskapet med andre hivpositive, delte erfaringer og utveksling av strategier for å oppnå best mulig livskvalitet ville fungere både livsbejaende og helsebringende. I starten fungerte dette noenlunde. Etter hvert åpenbarte det seg store svakheter både i måten Pluss arbeidet med dette på samtidig med at organisasjonen ble utsatt for ytre og indre press. Pluss hadde ingen systemer for å registrere og bevare kunnskap og erfaringer fra det tidlige selvhjelpsarbeidet. Resultatet ble at hver selvhjelpsgruppe måtte starte helt fra begynnelsen av og gjøre sine egne erfaringer. Det ble både tungt og vanskelig. Sammen med det faktum at Pluss samtidig ble ridd av konflikter førte dette til at selvhjelpstanken ble lagt på is. Midlertidig oppgitt, men ikke forlatt. Både medlemmer, ikke-medlemmer og folk i sekretariatet i HivNorge har sett at det har vært et konstant behov for hivpositive til å få bearbeidet psykososiale problemstillinger som følger med en positiv hivstatus. Parallelt har det skjedd en voldsom utvikling i selvhjelpsarbeidet. Siden 1998 har Norsk selvhjelpsforum (NSF) arbeidet for å bevare og spre erfaringer som høstes gjennom selvhjelpsarbeidet. Norsk selvhjelpsforum har blant annet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektorat utarbeidet Nasjonal plan for selvhjelp. Arbeidet med planen finansieres over statsbudsjettet. NSF driver også det nasjonale kompetansesenteret for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, på oppdrag fra Helsedirektoratet. 24
5 Norsk selvhjelpsforum Hovedoppgaven til NSF er å samle inn, systematisere og formidle erfaringer og kunnskap om selvhjelp som ledd i det forebyggende og rehabiliterende helsearbeidet. NSF driver det nasjonale kompetansesenteret Selvhjelp Norge (www. selvhjelp.no) og LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring ( no). Informasjon om distriktskontorene til Selvhjelp Norge finner du på nettsidene. NSF tilbyr kurs og seminarer om selvorganisert selvhjelp som metode og prosess, opplæring i forbindelse med igangsetting av selvhjelpsgrupper og jobber både mot enkeltmennesker som trenger å komme i gang med selvhjelp, sivilsamfunnet, arbeidslivet og helsemyndighetene på ulike forvaltningsnivåer. Norsk selvhjelpsforum jobber med kunnskapsformidling bl.a. gjennom seminarer. Et seminar kan foregå over en helg. I selvorganiserte selvhjelpsgrupper er det viktigste prinsippet at deltagerne selv styrer og selv jobber med å finne fram til kunnskap om eget problem og de ressursene de kan oppleve at de har mistet gjennom en livskrise. Slik kan de hente frem sine egne erfaringer og bygge videre på dem. Hensikten er å mobilisere egenkraft slik at hver og en av deltagerne kan ta tilbake styringen over eget liv. Denne selvhjelpsforståelsen tas også i bruk på seminarene. Samarbeidet mellom HivNorge og Norsk selvhjelpsforum har pågått i seks år i den formen det har i dag. Selvhjelpsseminaret går over tre dager og kan være nyttig for alle hivpositive som har behov for å ta tak i egen livssituasjon. I denne reportasjen forteller tre av deltagerne som alle har fått oppdiktede navn om sine erfaringer fra siste selvhjelpsseminar som fokuserte på at vi er mer enn bare hivpositive. Ta tilbake eget liv Fordommer mot en selv og mot andre i samme situasjon skaper distanse til andre mennesker, fører til isolasjon og begrenser ens livsutfoldelse. Et selvhjelpsseminar kan være et viktig redskap for å hente opp de ressursene man har i seg for å ta tak i egne problemer. Da blir man også mer bevisst sine egne muligheter. Hovedsaken må være å komme seg ut av fastlagte tankemønstre, men uten å bagatellisere problemene man møter. Dette sier Trond, som har deltatt på HivNorges og Norsk selvhjelpsforums selvhjelpsseminarer ved to anledninger. Han understreker imidlertid at det er en viss risiko for at møtene kan bli for elendighetsfokusert. Det kan bli et seminar i lidelseshistorier, sier han, og legger til at både arrangørene og deltagerne deler ansvaret for å unngå dette. For oss som er hivpositive er det viktig, det som også har vært formålet med de siste seminarene, nemlig å fokusere på at man er mer enn bare hivpositiv. Vi må fokusere på alt vi er i tillegg, spesielt det vi har av ressurser og muligheter. Begraver vi oss i elendighet, fungerer ting bare til å gjøre vondt verre. Av den grunn føler Trond det er en stor fordel med trente seminarholderne som holder fokus på mulighetene og ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK ikke elendigheten, og han synes det er viktig at HivNorge er til stede. Det sørger for både legitimitet og tyngde til seminarene, mener han. Han legger til at det er avgjørende at seminarholderne og HivNorge erkjenner og åpner for at folk har svært ulike utfordringer. Han mener seminaret må tilrettelegges på en slik måte at alle deltagernes utfordringer blir satt på dagsordenen og tatt på alvor. I likhet med de deltagerne vi har snakket med andre trekker også Trond frem selvstigmatiseringen, tendensen mange hivpositive har til å søke ensomheten. Selvhjelpsseminaret motvirker en slik tendens hos den enkelte. > forts neste side 25
6 > fra forrige side Selvhjelpseminarene blir et redskap til å komme ut av ensomheten, til å trekke frem det positive i livet. Selvhjelpsseminarene blir et møte med de gode historiene. Når selvhjelpsseminarer fungerer som de skal, gir de deg et løft til å møte hverdagen med ressurser du ikke visse du hadde, mener Trond. Han peker på behovet hivpositive har for å møte andre i samme situasjon. Det gir umiddelbar gjenkjennelse og man opplever både aksept og forståelse uten å måtte ta ansvar for andres redsel og uten å måtte forklare i det vide og det brede at hiv ikke lenger er noen dødsdom, men en kronisk lidelse som kan behandles og som man kan lære seg å leve med. Trond understreker imidlertid at enkelte hivpositive sliter veldig, på grunn av fordommer, angst, diskriminering og selvstigmatisering. Jeg tror mange hivpositive har en tendens til å miste seg selv etter at de har fått beskjed om at testen var positiv, fortsetter Trond. Man blir en slags kasteball mellom egne følelser og redsler og stigmatiserende og diskriminerende krefter både i og utenfor en selv. Jeg har opplevd selvhjelpseminaret slik at det har bidratt til å gi meg krefter til å ta tilbake mitt eget jeg, ta tilbake den Trond jeg var før hiv invaderte livet og kroppen min. Trond mener dette blant annet må bety at man må våge å bruke selvhjelpsseminarene til å gå inn i selvkonfronterende prosesser og gjenvinne kontrollen over eget liv. Vi ser så mange hivpositive som har en nesten selvutslettende empati med andre, fortsetter han, tar man seg selv på alvor, så ser man seg som likestilt. Selvhjelpsseminaret kan gi gode verktøy for å nærme seg et slikt mål. Derfor er det også bra at Norsk selvhjelpsforum har et tydelig fokus på redskaper og hva et selvhjelpsseminar faktisk skal handle om. På siste seminar var fordelingen mellom kjønnene omtrent 50/50. Det samme var fordelingen mellom heterofile og homofile. Det opplever Trond som selv er homo som en styrke. Selvhjelpsseminaret bør speile virkeligheten i samfunnet og også det faktum at det ikke bare er homofile menn som er utsatt for å bli smittet av hiv. De gir overskudd til å takle hverdagen, sier han, hvis du vil, gir det deg mulighet til å få nye venner som du kan være mye mer åpen enn det vi vanligvis våger å tillate oss. Det i seg selv er helsebringende. Gerd har levd med hiv i 16 år. Før hun deltok på selvhjelpsseminar i regi av Norsk selvhjelpsforum og HivNorge hadde hun hatt lite kontakt med andre hivpositive. Fordommene var for store. Hun trodde på de stigmatiserende mytene om at hivpositive alltid var de andre, de som ikke er lik en selv, men som tilhører marginaliserte grupper, tapere. Selv er hun en alminnelig jente med god jobb, kjæreste og barn. En frigjørende opplevelse ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK 26
7 En frigjørende opplevelse... En av de første personene jeg fikk øye på da vi ankom hotellet, var en kjent person. Det falt meg aldri inn at vedkommende kunne være hivpositiv. Men der tok jeg feil! I 16 år har Gerd derfor isolert seg, latt være å hente ut de ressursene som samvær og det å dele erfaringer med andre hivpositive kan gi. I stedet har hun definert sin hivstatus som årsaken til alle sine problemer og all sin motgang i livet. Det reduserte livskvaliteten. Jeg hengte så mye på denne knaggen at stumtjeneren til slutt veltet, forteller hun. Det kunne fort blitt en livskrise. Gerd er en kvinne med en egen evne til å snakke i treffsikre bilder, som kort oppsummerer situasjonen. Til tross for at hun gjennom livet som hivpositiv har følt et stort sinne mot verden som har gitt henne dette stigmaet, har hun bevart masse humor og selvironi. Dette preger også måten hun snakker på. Det er tross alt noe livsbejaende i måten hun formidler innsikten sin på. Gerd mener selv at deltagelsen på selvhjelpsseminaret ble et vendepunkt: Hun er begeistret: Jeg har allerede meldt meg på neste kurs, sier hun og ler. Menneskene hun møtte viste seg å være mennesker hun kunne identifisere seg med, folk med alminnelige liv og mer eller mindre ansvarlige jobber. Folk som henne selv. Det ble en sterk overgang fra de andre til vi. Hiv ble ikke lenger den uforanderlige knaggen hun kunne henge alle vanskelighetene sine på, hun lærte å se seg selv med nye øyne. Jeg åpnet med å si at jeg hadde havørner i maven, forteller hun, for å illustrere hvor nervøs hun var før møtet. Men seminaret ble en positiv opplevelse i dobbelt forstand. Gerd fikk lære om hvilke erfaringer andre hadde gjort for å takle sin egen hverdag, hvilke redskaper de tok i bruk for å takle situasjonen sin best mulig, og hun innså at hun ikke alltid kunne ta ansvar for alle andre: Om noen diskriminerer meg, eller oppfører seg sjofelt, så er det ikke slik at det skyldes meg og min hivstatus, sier hun, det kan faktisk også være de andre og ikke jeg som har et problem! Hun hadde også en opplevelse av å få redskaper hun kunne jobbe med for å endre livssituasjonen sin. Det mener hun lover godt for fremtiden. Gerd opplevde at hun fikk hjelp til å se tydeligere hvilke problemer hun faktisk kan jobbe med og gjøre noe med og hvilke hun må akseptere at hun ikke får endret. Hennes hivstatus er et eksempel på det siste. Også kjæresten hennes merket forskjell. Jeg følte meg rett og slett lykkelig da jeg kom hjem på søndagen, sier hun og ler igjen. Jeg synes det var viktig at seminarholderne hadde gode lederegenskaper, erfaring og var både lyttende og provoserende nok til å drive oss fremover i riktig retning, sier hun. Ellers kunne dette lett utartet til en privat koseklubb med nyoppdaget glede over å dele hverandres erfaringer. Det hadde sikkert i seg selv også representert et stort skritt fremover, men med de gode seminarholderne fra Norsk selvhjelpsforum kom vi lenger enn vi ville ha gjort alene. Det endelige farvel til selvstigmatiseringen For Anna ble selvhjelpsseminaret et både depresjoner og dødsangst, livet var til å fokusere på spesielt utsatt risikogrupper, Det endelige farvel til selvstigmatiseringen Anna forteller at det første store vendepunkteper, som marginale personer, personer som har endelig farvel med selvstigmatiseringen, og et sterkt møte med alminneli- vanskelig og hun ga seg selv skylden for mye opplever Anna. Det smitter over på alle hivpositive av det negative. i hennes Da liv som barnet hivpositiv kom, ble kom hun da nødt en spesiell og det livsstil bidrar som til gjør at hivpositive dem særlig isolerer sårbare For ge, Anna friske ble selvhjelpsseminaret og velfungerende et mennesker endelig hun til å ble snu mor. på det, Før nødt det hadde til å fokusere hun opplevd på livet, både på seg for og hiv ikke og ikke søker minst noe at fellesskap. hiv er selvforskyldt. Og det bidrar farvel i samme med selvstigmatiseringen, situasjon som henne og et sterkt selv. møte med alminnelige, friske og velfungerende mennesker Det var i fantastisk samme situasjon å treffe som andre henne og dele selv. erfaringer. Ikke minst var det en styrke å få hjelp depresjoner livsgleden, forandre og dødsangst, livsstilen livet sin. var vanskelig og hun ga seg selv skylden for mye av det negative. Tenk positivt Da barnet kom, ble hun nødt til å snu på Jeg det, ble nødt mer til oppmerksom å fokusere på på livet, det på kroppen livsgleden, til Det selvstigmatisering. ligger en undertone av diskriminering og stigmatisering i tendensen til å fokusere på Møte spesielt med utsatt andre risikogrupper, positive opplever Anna. Det Derfor smitter ble over det på ikke alle minst hivpositive møtet og med det de bidrar Det til å var lære fantastisk hvordan å vi treffe ikke skal andre tenke og dele problemer forandre trenger, forteller livsstilen Anna, sin. jeg ble også klar over andre til at hivpositive isolerer på selvhjelpsseminaret seg og ikke søker som noe erfaringer som ikke med lar seg dem. løse, Ikke men minst heller var å det ta fatt en på at man må ta seg selv på alvor psykisk og bidro fellesskap. til at Anna Og det kunne bidrar si et til selvstigmatisering. endelig farvel til styrke de tingene å få hjelp vi kan til å få lære gjort hvordan noe med, vi ikke sier skal hun til Tenk forsøke positivt å tenke mest mulig positivt. Jeg tror selvstigmatiseringen den helgen. Den største Positiv i etterkant av selvhjelpsseminaret. jeg kan si det så sterkt at jeg ble mer tolerant hjelpen for henne, sier hun, var nettopp å tenke problemer som ikke lar seg løse, men Jeg ble mer oppmerksom på det kroppen Møte med andre positive Hun har vært hivpositiv i åtte og et halvt av å være hivpositiv etter hvert som livsgleden møte et mangfold av mennesker, et bredt heller å ta fatt på de tingene vi kan få gjort noe trenger, forteller Anna, jeg ble også klar over at Derfor ble det ikke minst møtet med de år, og bodd i Norge i ni. Anna har kjæreste kom tilbake. spekter av personer i vanlige jobber, med med, og sier samboer hun til og Positiv en ganske i etterkant alminnelig av selvhjelpsseminaret. barnehage. Hun er åpen om sin status blant å folk tenke sier, mest ikke mulig bare høre, positivt. slår Jeg hun tror fast. jeg kan si bidro Nettopp til at Anna de andres kunne alminnelighet si et endelig farvel gjorde til jobb i en man må Og ta så seg har selv jeg på blitt alvor bedre psykisk til å og lytte forsøke til hva relativt andre hivpositive vanlige liv og på familieforhold. selvhjelpsseminaret som venner Hun har og vært på skolen hivpositiv hvor i hun åtte tar og videreutdanning, og bodd men i Norge hun i har ni. Anna ikke sagt har kjæreste noe på jobben. og et halvt år, samboer Jeg er og redd en ganske for at foreldrene alminnelig skal jobb få i en panikk barnehage. og ta Hun barna er ut åpen av barnehagen om sin status om blant de får venner vite det så Men sterkt i hele at jeg denne ble mer tiden, tolerant kjente hun av å kun være hivpositiv én annen etter hivpositiv. hvert Det som fikk livsgleden Anna til kom å kretse tilbake. rundt seg selv og se på hivpositive som utgrupper, Og så som har jeg marginale blitt bedre personer, til å lytte personer til hva det selvstigmatiseringen enkelt å identifisere den seg helgen. med dem Den største og lytte til hjelpen deres erfaringer for henne, for sier å hun, komme var nettopp videre. For å møte Anna et mangfold ble det av en mennesker, stor opplevelse et bredt å lytte spekter til av problemer personer i diskutert vanlige jobber, fra en med annen relativt synsvinkel vanlige sier, som ikke har bare en spesiell høre, slår livsstil hun som fast. gjør dem enn liv og hennes familieforhold. egen. Hun Men opplevde hun understreker det også som at og noe, på skolen sier hun. hvor hun tar videreutdanning, men folk hun har Anna ikke forteller sagt noe at på det jobben: første store Jeg er vendepunktet redd særlig Men sårbare i hele for denne hiv tiden, og ikke kjente minst hun at hiv kun en hun lettelse så det å som kunne en snakke styrke at om seminardeltagerne sin hivstatus for at foreldrene i hennes skal få liv panikk som hivpositiv og ta barna kom ut av én er annen selvforskyldt. hivpositiv. Det Det ligger fikk en Anna undertone til å kretse av med var en et smil. blanding av menn og kvinner, heterofile da hun ble mor. Før det hadde hun opplevd diskriminering og stigmatisering i tendensen barnehagen om de får vite noe, sier hun. rundt seg selv og se på hivpositive som utgrup- og homofile. 27
Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.
Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal
Detaljerselvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?
Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerSamhandling om lokalt selvhjelpsarbeid
Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid «Menneskets egenkraft er den viktigste ressursen i alt helsearbeid.» Selvhjelp Norge, Mette Smedstad daglig leder ved distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold
DetaljerSelvhjelp. - et verktøy i eget liv
Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerDu kan hjelpe deg selv.
Du kan hjelpe deg selv. Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Disse retningslinjene er skrevet for deg som vil starte en selvorganisert
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerSelvhjelp prinsippene
Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som
DetaljerErfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.
Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap
DetaljerSelvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no
Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt
DetaljerSelvhjelp i helsefremmende perspektiv
Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should
DetaljerFor deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna
For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna Fortsatt Foreldre passer for deg som ønsker: faglige innspill og støtte til å skape et GODT
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
Detaljer10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016
Selvhjelp som del av helsepuslespillet Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Mitt innlegg Hvem er Selvhjelp Norge? Hva er selvhjelp? Hvorfor selvhjelp? Hvordan del av helsepuslespillet?
DetaljerMotivasjon i Angstringen
Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerSelvfølelse og selvtillit
Selvfølelse og selvtillit Når vi snakker om sevlbildet/selvfølelsen vår, menes summen av de inntrykk og tanker enkeltmenneske har om seg selv. Det kan være bra, eller mindre bra. Selvfølelsen henger tett
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerNettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement
Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april 2017 Velkommen til parallellsesjon SELVHJELP - som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement Nasjonalt kompetansesenter for Selvorganisert
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva
DetaljerSELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp
SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand
DetaljerTESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.
TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig
DetaljerLIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009
LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,
DetaljerSelvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011 Selvhjelp nytter! 2 Finnmarksnettverket Psykisk helse og rus -et redskap for selvhjelp- Oppstart desember 2008. Støtte fra NAV Finnmark (2009),
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerHjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan
Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of
DetaljerUndersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014
Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerBli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!
Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig
DetaljerDaglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009
Selvhjelpsgruppens plass i ansvar for egen py psykiske helse. Av Gunn Anita Vang Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Stiftelsen Link Lyngen Knutepunkt og senter for selvhjelpsarbeid finansiert av
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerKan selvhjelp være farlig?
Kan selvhjelp være farlig? Lyngen, 14. juni 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvhjelp Selvhjelp Norge Per Sandvik, rådgiver Ja. Det er alltid en risiko Hva ligger i verktøyet som beskytter mot denne
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009
Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, mai 2009 2 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. 3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerEVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008
EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)
DetaljerSelvhjelp en innføring Kautokeino, 11. oktober 2011 Karasjok, 12. oktober 2011
Selvhjelp en innføring Kautokeino, 11. oktober 2011 Karasjok, 12. oktober 2011 Selvhjelp nytter! 2 JALLU en som er modig Å våge Å ta en sjanse er å miste fotfeste en liten stund Å ikke ta en sjanse er
DetaljerAktiviteter til tema Hiv og aids
Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal
DetaljerRetningslinjer for ANGSTRINGER
Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene
DetaljerObservera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.
Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
DetaljerHva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
SELVHJELP NORGE Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo 12. og 13. mars 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerSame i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø
Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerMARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!
WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerUngdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo
Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er
DetaljerNærværskompetanse møte med deg selv og andre
+ Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner
DetaljerKommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?
Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerMitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.
Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerSelvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no
Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
Detaljer28.09.2011. 4 gutter fra 13 16 år. Fra Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør (by og land)
Siv Kondradsen, lektor ved Høgskolen i Nord Trønderlag Masteroppgave basert på data fra en gruppe ungdommer på Valnesfjord Helsesportssenter. Ungdommene har vært gjennom kreftbehandling og deltok på et
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerSelvhjelp en innføring
Selvhjelp en innføring Øksfjord 20. september 2011 Psykisk helse Sunnhet og håndtering av livssmerte. Det dreier seg om hvordan vi kan håndtere sykdom, livskriser, funksjonsproblemer og andre alvorlige
DetaljerGrønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad
Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn
DetaljerJeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind
Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt
DetaljerKristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad
Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerFastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile
Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerEverything about you is so fucking beautiful
Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
Detaljer