Kraftskolen SBI med nytt elevkull. Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn. Sal 103,8. årgang 108 Nr 9 Oktober 2012

Transkript

1 årgang 108 Nr 9 Oktober 2012 de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Kraftskolen SBI med nytt elevkull Den beste bibelskolen i landet Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn. Sal 103,8

2 Vekkelsesmøter tre dager til ende Historie En bok om de frie venner, skrevet av Frank Søgaard, ble utgitt til menigheten M40s 125 årsjubileum. Aktuell Emmanuel Minos har bedt Gud om forlenget oppholdstillatelse fordi han opplever at han lever i en svært spennende tid og vil fremdeles være med. Boken har allerede vakt interesse rundt om i Kristen-Norge. At det er lite som er nedskrevet om DFEFs historie har gjort at mange nå skaffer seg den. M40 feiret 125 års-jubileet med vekkelsesmøter, jubileumsfest og bokutgivelse. Tekst: Rose Høiland Foto: Privat Mange fikk med seg feiringen i M år menig hetshistorie er tilbakelagt fra den gang menigheten ble stiftet, og etter hvert ble plattform for den vekkelsen som førte til at De frie evangeliske forsamlinger og Pinsebevegelsen ble dannet. Bokutgivelse får oppmerksomhet I forbindelse med feiringen ble også Frank Søgaards bok lansert og utdelt til de som var spesielt innbudt. «125 år med De frie venner i Oslo » handler ikke bare om menigheten i M40, men også om det som dannet grunnlaget for to bevegelser i Norge. Her står det blant annet om tiden Nordquelle og Barratt stod sammen. Kjenn tidens tegn Emmanuel Minos prekte på avslutningsmøtet. Han talte om å kjenne sin tid. Teksten var hentet fra Forkynneren 9,11-12 hvor mennesket sammenlignes med både en fugl og en fisk. De ser veldig godt. Fisken ser skyggen din på land. Hauken kan se et såkorn på 800 meters avstand. Allikevel går de i snaren. Slik er det med oss når vi ikke kjenner tiden vi lever i. Fisken og fuglen så alt, men gikk i fellen. Gud vil redde, og det er frelse i navnet Jesus. 2 oktober 2012

3 M år Ingen mimring i M40s 125 årsjubileum Pakket Seks ganger på tre dager var M40 fullsatt, ifølge forstander Frank Søgaard. Det var med brask og bram at M40 feiret sitt 125 årsjubileum med seks møter på tre dager uten tid til mimring. Tekst: Oddwin Solvoll Her skal vi ikke ha noe mimring. Ordførere eller andre som vil bli frelst er hjertelig velkomne, men festtaler og tilbakeblikk har vi ikke tid til. Ingen skal sole seg i vårt jubileum, uttaler forstander Frank Søgaard til Det gode budskap. Det var vekkelse som preget bevegelsens første tid. Slik vil vi også fortsette, slår han fast. Det var i 1887 at De frie venner så dagens lys i Torggata 7, så i Grønland 7 og senere i Møllergata 38 til Da ble nytt lokale innviet i Møllergata 40, eller M40 som menigheten kalles. Forstander for forsamlingen var Erik Andersen Nordquelle fra 1899 til Han regnes og som grunnlegger av bevegelsen De frie evangeliske forsamlinger. Fra minus til pluss M40 har i flere år hatt tilbakegang. For tre år siden stod forsamlingen i M40 i fare for å bli lagt ned. Da Forenet Det var De frie evangeliske forsamlinger som var oppstarten til Pinsebevegelsen. Her er forstander i M40, Frank Søgaard flankert av Sigmund T. Kristoffersen, leder i Pinsebevegelsens Lederråd og Haldor Aasebø, leder av Misjons- og hjemmeutvalget i DFEF. var det at flere gikk sammen med Frank Søgaard i spissen, brettet opp ermene og snudde minus til pluss. Innsatsen har gitt resultater med en livskraftig virksomhet med møter, søndagsskole og et ekspansivt ungdomsarbeid. Fredag, lørdag og søndag, 7. til 9. september hadde vi seks møter. Det var fullt hus hver kveld i en sal med nesten 300 sitteplasser, beskriver Søgaard. Lørdag var det festsamvær for spesielt innbudte med servering. 11 menigheter fra De frie venner var representert og forkynneren Bjarne Staalstrøm holdt festtalen. Emmanuel Minos var blant de innbudte. På sparket tok han utfordringen med å imitere Nordquelle. Han levendegjorde Nordquelle på en utrolig måte mens tilhørerne brølte av latter, forteller Frank Søgaard. Minos kjente Nordquelle da hans adoptivfar, Gunnerius Tollefsen og Erik Nordquelle var personlige venner. For Emmanuel Minos har denne menigheten vært spesiell. Det var her han fant sin tilkommende, Åse. I vekkelsens tegn I vekkelsesmøtene talte Yngvar Pettersen, David Østby, Frank Søgaard, Raymann Karlsen og Emmanuel Minos. I hvert kveldsmøte var mange framme til forbønn. I et møte talte vi over 40. I avslutningsmøtet med Minos må det ha vært over 100. Veien fram til plattformen var helt stengt, sier Frank Søgaard som er glad for at jubileet stod i vekkelsens tegn. NR

4 I NORGE Her presenterer rektor, Reidar Gamst, årets elevkull på Kraftskolen SBI. Foto: Oddwin Solvoll ÅRGANG 108 Nr 9 Oktober 2012 DE FRIE EVANGELISKE FORSAMLINGER Kraftskolen SBI med nytt elevkull Den beste bibelskolen i landet Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn. Sal 103,8 Nr9 otober 2012 Det var fullsatt sal seks ganger på rad da M40 feiret sitt 125. årsjubileum. Kraftskolen SBI er i gang. Rektor Reidar Gamst røper noe av sin tenkning rundt skolen. 10 Noen ber langt og noen ber kort. Oppgavene forandres etter som livet skrider frem, mener forkynner Leif Erik Andersen i Frie profiler. 3 Nyvalgt styre i BURs årsmøte Idet Det gode budskap går i trykken avholder De frie evangeliske forsamlingers Barne- og ungdomsråd, BUR, sitt årsmøte med valg av styre. Det stilte både nye kandidater og noen tok gjenvalg. Etter valget består styret i BUR av: Hanne Martinsen (Åmli) styremedlem, gjenvalgt. Bjørn Rino Jacobsen (Mosterhamn) styremedlem, gjenvalgt. Kjersti Davidsen (Harestua) styremedlem, ny. Christina Huru (Stavanger) vara, gjenvalgt. Anne Karin Gamst (Re) vara, gjenvalgt. Det øvrige styre består av: Stian Lauvås, Lars Barkve og Elin Myra. Svein Kåre Dahl stilte ikke til gjenvalg og takket dermed for seg etter flere år i BUR. Vi kommer med fyldig dekning av BUAK-konferansen i neste nummer av DGB. På Solstrand: Henrik Govertsen Ikke alle har ryggrad til å være kjærester og vente på hverandre Det har vært trangt for turister som vil i kirken på Gran Canaria. Kanskje blir en nattklubb den nye turistkirken? oktober 2012 Innholdsfortegnelse SIDe M40s 125 årsjubileum uten mimring 2 Med Gud i hverdagen 6 DGB for 25 og 50 år siden 7 Olje fra Sareptas krukke 7 Bibelundervisning 8 Menighetsliv: Nådegaver 9 Kraftskolen SBI og Åpningskonferansen Fokus på DFEF Intervju med David Flanders 20 Frie profiler: Leif Erik Andersen Ung og fri: Venter på hverandre 24 Håp på Sjånes leirsted 26 Svend Svendsen åpenhjertig 28 Nattklubb blir turistkirke 30 Månedens preken: Daniel Elvelyck 32 Samarbeidspartner: Blå kors 34 Leserbrev 35 Skråblikk på Ordet 35 Nytt fra DFEF 37 Thorleifs hjørne 39 Gode fellesmøter i Eiken 40

5 Leder Det lønner seg å være kristen Etter tusen år med kristendommen i Norge nyter vi i dag velsignelsene av å innrette seg etter Bibelens bud. Vi har fred, frihet og en velstand som er uten sidestykke i verdenshistorien. Det har lønt seg å være et kristent land. Visst har det lønt seg, men skal det være motivasjonen? I blant hører man et frelsesbudskap som nesten ligger på det planet. Det lønner seg å bli frelst. Har du Jesus med deg på veien kan han hjelpe deg til gode karakterer på skolen, du kan bli valgt til en jobb foran andre mer kvalifiserte, du kan bli helbredet og som en bonus kommer du til himlen til slutt. I mange misjonsland er dette et dilemma. Det kan lønne seg å bekjenne seg som kristen. Da får du nærhet til misjonærenes arbeid og kanskje kontakt med Vesten. I Asia hvor jeg delvis vokste opp, brukes ut trykket «ris-kristen». Det er enkelt å bekjenne seg som kristen hvis det gir ris i bollen og klær på kroppen. Over alt hvor Vestens misjonærer arbeider vil faren for å høste «ris-kristne» være til stede. Da Kulturrevolusjonen feide over Kina ble det raskt åpenbart hvem som var kristen på innsiden. I stedet for at det lønnet seg, kostet det nå å tro. Det kostet hån, spott, tvangsarbeid, fengsel og død. Det ble tydelige skiller mellom kristne og ikke-kristne. Ingen var «halv-kristne». Da utlendingene ble kastet ut av det enorme landet, gjenstod en håndfull omvendte som var villige til å betale prisen. Gjennom disse fortsatte en stille vekkelse. Da landet igjen ble åpnet for utlendinger kunne vi se at tallet på kristne var mer enn tre-doblet. Og dette var prøvede kristne. Vi kan i blant falle i fristelse for å gjøre korsets budskap attraktivt og innbydende. Vi kan ha lett for å lokke mennesker inn i våre lokaler i håp om at de skal bli der. Jeg er på ingen måte motstander av lavterskelarrangement. Jeg synes det er flott å høre om menigheter som engasjerer seg i lokalsamfunnet. Men hvis det «snille» budskapet blir det eneste budskapet, blir skipet lastet skjevt. Korsets budskap er ikke snilt, det er grusomt. Å heise rent flagg når du står alene i flokken, kan koste, også i Norge. Jeg regner meg som en karismatiker. Men jeg tror at den karismatiske bølgen som skyllet over Kristen- Norge i 70-årene ikke bare var av det gode. Den var med på å skape en ny kurs som gjorde oss mer selvopptatte. Mange er stadig på jakt etter å oppleve mer av Gud for seg selv. Forkynnelse og vitnesbyrd bærer preg av «kule» handlinger. Alt er selvfølgelig i beste hensikt for å ære Gud og plyndre helvete. Men når alt er over blir inntrykket som står igjen, predikantens egen heroiske innsats og kanskje heltemodige fremstøt ikke Jesus. Da folk på Jesu tid så helbredelser og fikk spise av brød-underet, fulgte massene ham. Men da Jesus talte om å spise hans kjøtt og drikke hans blod, ble det for sterk kost for mange. De forlot ham. Det kristne budskap er godt å leve etter. Det kan sette ting på plass som gjør at man får orden på liv, rusmidler og økonomi. Men vi må aldri slå av på sannheten om synd, helvete og dom. NR

6 Med Gud i hverdagen Av Bjarne Staalstrøm Ro «Gud løftet Abraham opp på sin skapelses vidunderlige farkost. Abraham får den ene åren. Skal han ro alene? For ingen kan se annet enn at Abraham sitter «alene». Ro med én åre? Går ikke båten i ring da? Er det ikke hjelp å få? Han hører røsten: Ro, Abraham! Tro! Og for hvert åretak han tar, merker han til sin lykke at Den usynlige sitter ved siden av ham og ror med den andre åren den usynlige. Slik beveger båten seg framover med umerkelig synkronisering i tid og rom med hendelser som er like meget Guds som hans egne. De ror sammen, de tror sammen, i det er de like hverandre. Abraham blir kalt Guds venn og Guds like livspartner.» (Gunnar Edman) I det norske språket har ordet «ro» en dobbelt betydning. Vi tenker på «fred og ro» og å ro en båt. Uro kan selvfølgelig være så mange ting, fra høyt lydnivå til stress eller en ubehagelig følelse av rastløshet i sjel og sinn. Det finnes en kreativ uro som vi kanskje ikke burde frabe oss. Vi greier helt enkelt ikke å slå oss til ro med velgjort gjerning eller hvile på våre laurbær. Noen er svært flegmatiske av natur og har enkle krav til livet. Andre er stadig urolig skapende og har mye ugjort helt opp i høy alderdom. I så måte er menneskene forskjellige og godt er det. Søren Kierkegaard forstod at angst og kreativitet hører sammen. Det har noe med våre nerver å gjøre, men det må ikke oppfattes negativt. Likevel finnes det noe misjonæren og forfatteren Asbjørn Aavik kaller en «sentrums-ro», et sentrum hvor alt er i ro og balanse midt inne i de mest kaotiske virvelvinder. Fullkommen stillhet. Det var fader Abrahams store aktivum. «Abraham trodde Gud og det ble regnet ham til rettferdighet.» Han trodde Gud og ventet tålmodig på at Gud skulle Olje fra Sareptas krukke Ekte eller imitert tro For en stund siden skulle jeg legge et gulvbelegg på et rom med hard slitasje. Fagmannen anbefalte et belegg som så ut som treverk, men var laget av et dødt plastmateriale, fordi: «ekte treverk trenger mye vedlikehold», sa han. Det falske så nesten likt ut, men var mye sterkere. I bunn og grunn er det vel derfor man lager imitasjoner for å etterlikne det ekte, men slippe ulempene det ekte gir. Tankene penser over til troen på Gud. Den er ikke like slitesterk i alle situasjoner. Svært mange har en brytningstid i ungdommen hvor de blir stilt på valg. I andre livssituasjoner kan man også bli stilt på avgjørende valg. Er det da tillatt å være ærlig i sin eventuelle vaklende tro? I blant hører vi forkynnere som bruker eksempler fra sine liv der de møtte motstand, men holdt urokkelig fast ved Guds ord og troen. Det kunne kanskje være mer trosstyrkende å høre om de ganger man vaklet og falt. Ingen tro kan være så sterk at den aldri rommer tvil. Hvis man møter situasjoner hvor man vakler, er da troen man har ikke er helt ekte? Eller er det kanskje motsatt? Er det et kjennetegn på ekte tro at den kan romme tvil? Er det imitert tro som alltid er fast og urokkelig? Abraham omtales som troshelt i hebreerbrevet. Gud kalte mannen, lovet ham rikdom og velsignelse, landområde og en stor ætt, så stor at den ikke kunne telles. Abraham hadde så stor tro på Gud at han brøt opp fra alt som betydde noe for ham, familie, nærmiljø og venner. Gud velsignet Abraham rikelig, men den store ætten han var lovet, uteble. Abraham konstaterte at skulle han få etterkommere måtte han i det minste ha én egen sønn. I høy alder så helten på Saras utdødde morsliv og utbrøt: «Jeg går barnløs bort». Abrahams klippefaste tro vaklet. Det virker ofte som om motsetninger følger hverandre. Tenner du lys, faller det skygger; er noe høyt, vil også noe være lavt; er du noe varmt, må nødvendigvis noe annet være kaldt og tvil er en naturlig følge av ekte tro. Mange vil kanskje sette opp en fasade og gi inntrykk av at troen fortsatt er fast. Det blir en imitasjon, en falsk tro som ikke kan avhjelpes. 6 oktober 2012

7 innfri sine forpliktelser. Det var åren Abraham rodde sin livsbåt med. Og Gud holdt sine løfter selv om det ble en lang reise med kraftige stormer. Offerturen til fjellet Moria var den verste. Da så det ut som om Abrahams båt skulle forsvinne i dypet. Men Gud rodde med sin åre og patriarken Abrahams livsbåt beveget seg alltid framover. Han trodde Gud og viste det med lydighet. Derfor kom han til sist velberget i havn og oppnådde rettferdigheten og velsignelsen. Gud og Abraham rodde i takt. Det er «ro» i dobbelt forstand. Ettersom det fremdeles er Den allmektiges tilbud til menneskene, burde det være noe å tenke på også i vår tid. I takt med Gud sentrums ro. «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud!» Les 1 Kor 14,33 og Rom 4,16-25 Abraham beklaget seg ikke for tilfeldige mennesker. Det var til Gud han gikk med sin ærlige tvil. I møte med Gud fikk troen ny gnist og den barnløse ble far til et stort folk. Det er ikke den som kan holde på fasaden som er ekte, men den som er ærlig overfor seg selv og Gud. OS Å, Herre, Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort (1 Mos 15,2). Det gode budskap 25 og 50 år siden 25 år siden 50 år siden Brenn deg ikke ut men bevar ditt lys brennende Av Margareta Melin Å ikke orke mer, å ikke rekke ikke strekke til. Å ville mye og vel, å slite og anstrenge seg og allikevel gå med dårlig samvittighet for alt som blir halvgjort eller ugjort. Utbrentheten er et nytt begrep for en ny foreteelse i vår tid en følge av for høyt tempo og for høye ambisjoner. Her er et sitat om hva som kjennetegner utbrenthet: En redusert psykologisk tilstand som en følge av stadig stress som kjennetegnes av uttømte energiressurser, lavere motstandskraft mot sykdom, økt misnøye og pessimisme og ineffektivitet i arbeidet. Jeg har inntrykk av at kristne spesielt løper en risiko for å bli utbrent. Faren er at vi tolker andre menneskers krav og våre egne ambisjoner som Guds vilje. Mange lever i den vrangforestilling at det å stille seg til Guds disposisjon er det samme som å stille seg til alle menneskers disposisjon. Man føler seg forpliktet til å stille opp hvor noe skal gjøres, uten å tenke på sine egne grenser. Men den som ikke tar seg tid til å lytte til sine egne menneskelige og åndelige behov, tar livet av seg: tapper ut sin livsglede, sin helse, sin tro, sin frimodighet,- og blir til sist ubrukelig i den tjeneste man skulle gjøre for sin Frelser og andre mennesker. Kongo-besøk Av Olav Fjalestad Misjonssekretær Olav Fjalestad besøkte på forsommeren Kongo, i anledning 25 års jubeleet for oppstartingen av De Frie Evangeliske Forsamlingers arbeid i Kelle distrikt. Som mangeårig Swaziland-misjonær, var det på mange måter et annerledes Afrika Fjalestad møtte i Kongo. Ennå er veier og broer i Nord- Kongo svært dårlige. Hva er misjonærer godt for? En lovende ung amerikaner gjorde dette spørsmål og fortsatte: «Hva er det de gjør?» Det er jo temmelig alminnelig forstått, at de i særdeleshet har hengitt seg for å utbrede Guds rike på jorden. Men det er ikke fullt så klart for alle, hva de i virkeligheten gjør, især blant primitive folkeslag under Ekvator i Afrika. Ikke alltid etter fritt valg, men av nødvendighet, hugger misjonærene sten, de brenner og legger teglsten, bygger hus, skolebygninger, kirker, demninger, de kalker vegger, legger gulv, sager og høvler materialer, bygger veier underhandler med regjeringer, prediker evangeliet, ordner menigheter søndagsskoler, fotograferer og fører større eller mindre korrespondanse for å holde folket hjemme interessert. Dette er bare litt av det som fyller misjonærenes travle liv. Men den virkelige tunge byrde, som hviler på den åndelige misjonær, er byrden for alle dem som er skapt i Guds bilde, men hvis liv er blitt så fryktelig ødelagt av den onde. Afrikabrev fra Misj. Borgny Wiblemo Kjære misjonsvenner! Jeg reiste fra Kristiansand den 23. august med fly og var fremme i Johannesburg den 27. aug. Jeg hadde en god reise, men det er litt slitsomt å sitte i fly så lenge. Det var kjært å se igjen både unge og eldre. Om lørdag var jeg og en av våre unge bibelkvinner, Marie, ute på krålbesøk. Det er godt å komme ut til folket, og de er takknemlige for besøk. Det var så kaldt den dagen så vi traff mange hjemme. Vi fikk lov til å lese Guds ord og tale med dem, og jeg kjenner hvordan det blir nød i mitt hjerte.

8 Hvordan få innblikk i Guds tanker og vilje? Guds vilje finner vi i Bibelen. Vi har enormt mange løfter her som kan brukes i så å si alle situasjoner. Av Tore Johannessen Sett at du frykter for noe, for eksempel at du vil få en dødelig sykdom. Hva sier Bibelen om frykt? Jo den sier at vi ikke trenger å frykter for noe, for Gud er mektig til å løse oss fra frykten (Jes 41,10). Det er 364 løfter om å ikke frykte i Bibelen, så det er nok løfter å ta av på dette område, faktisk en for hver dag. Jeg har hatt og kan til tider kjempe med frykt fremdeles, men jeg har lært meg å bruke et våpen, nemlig Guds ord. Finn et løfte for den frykten og den vanskeligheten du opplever. Ord endrer Ordet vil forandre ditt sinn slik at du begynner å tenke Guds tanker, og når vårt sinn fornyes vil vi mer og mer kunne dømme om hva som er Guds vilje. Rom 12,2: så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. Et spørsmål du trenger å stille deg er: Hva er det du mediterer, tenker mest på? Er det hva som vil skje i neste episode av Hotell Cæsar eller en annen serie du følger, eller en film du har sett, eller er det Guds ord? Hvis dine tanker er mer opptatt av denne verden enn Gud, er det ikke merkelig om du ikke finner Guds vilje. Dette sier jeg ikke for å fordømme deg, det er et faktum. Husk også om du bruker mye tid foran TV-en eller PC-en, kanskje mye mer enn du burde, så er Gud like glad i deg. Det jeg ønsker å vise er at det du fyller ditt sinn med, vil påvirke deg. Hvis du fyller deg med det som er sant, godt, rent også videre vil dette gi deg kraft til å vinne over negative ting i livet ditt. Du vil klare å holde djevelens løgner og planer borte fra deg. Vi kan forstå Gud Tenk at vi faktisk kan forstå Gud. Gud er ingen gjerrig og hemmelighetsfull Gud, han ønsker å dele ting med oss etter hvert som vi kan bære det og vokse i vårt liv med ham. 8 oktober 2012

9 Bibelundervisning ved Tore Johannessen Dette er den andre av Tore Johannessens tre bibelundervisninger om å forstå Guds vilje. Tore Johannessen er misjonær og jobber I Thailand med hjelp til det fattige og unådde folkeslaget Shan. Shanfolket er fra Burma/Myanmar. Mange av dem er flyktninger I Thailand. Nådegaver, er det egentlig noen vits? Menighetsliv Vi vil nok aldri fullt ut forstå alle Guds tanker, men vi kan få innsikt i mange av dem og spesielt de han har får våre liv. La oss derfor søke ham og lære ham bedre å kjenne, slik at vi kan forstå mer av hans vilje. Hvis tanken på at Gud er vanskelig å forstå påvirker deg, vil du heller ikke ha motivasjon til å lære Gud å kjenne. Hvorfor skal man lære noen å kjenne når man ikke forstår personen likevel? Hvis jeg aldri kunne forstå meg på noen av mine venner, da ville jeg heller ikke ønske å være sammen med dem, ville jeg vel? Det er viktig å ha et rett bilde av hvem Gud er, ellers vil vi stagnere og ikke motta de velsignelser Gud har for oss. En annen ting: Hvis alt som skjer er Guds vilje, hvorfor skulle jeg med iver prøve å finne ut av den? Hva med følgende skriftsted. Står det ikke at vi ikke kan kjenne Guds sinn? Rom 11,33f: Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier. For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver? Det viktig å se Skriften i sin sammenheng. Hvis vi leser sammenhengen her ser vi at Paulus snakker om at jødene forkastet budskapet om Jesus, derfor er det nå gitt til hedningene. Det vil si oss. Men det finnes fremdeles håp for jødene. Legg merke til at det står: «For hvem kjente vel Herrens sinn.» Kjente står i fortid. Det var nemlig en hemmelighet ved evangeliet som jødene i GT ikke forstod, men for oss ble denne hemmeligheten åpenbart; dette at frelsen ikke bare var for Israels hus, det vil si jødene, men ble også gitt til hedningene, det vil si oss (Ef 3,1-9). Les også Apg 10 om Peter i Kornelius hus. Så når Paulus sier: «For hvem kjente vel Herrens sinn» tror jeg denne lovprisningen sikter til «hemmeligheten» som nå er blitt åpenbart. Guds karakter Hva når jeg ikke har et skriftsted å gå til? Jeg tror at hvis vi kjenner Guds ord godt nok behøver vi ikke å spørre Gud hele tiden hva som er hans vilje. Vi vil automatisk vite det. Men det er tilfeller der vi ikke har et skriftsted å gå til, og hva gjør vi da? En ting vi kan gjøre er å spørre oss selv om dette er noe i henhold til Guds karakter. Hvis du føler at du skal gi penger til fattige, kan du jo spørre: Hva ville Jesus ha gjort? Kanskje Gud har gitt deg et misjonskall, og du lurer på om det er Guds vilje for deg å dra til et bestemt land. Da kan du kanskje først dra på et korttidsteam dit, og hvis du kjenner at dette landet fikk jeg hjerte for, da er det Guds vilje. Å få mennesker til å komme til våre møter har lenge vært et tema og noe mange sliter med. Dagens nye trend går ut på å ha så lav terskel som mulig slik at de som kommer skal slippe urovekkende ting. Rose Høiland Alt som kan virke støtende ryddes bort. Alt som ikke passer inn i den moderne tiden fjernes og alt som mangler profesjonalitet er uønsket. I denne gruppen med uønskede ting ser jeg at også nådegavene har havnet. Spesielt gjelder det nok tunger og tydning. I det øyeblikket det dukker opp, ser man mennesker som vrir seg i stolen. Det er fremmed. Noen kikker usikkert rundt seg for å se om andre reagerer. Den hellige ånd i virksomhet iblant oss er jo selve livsgrunnlaget for menigheten. Uten Den hellige ånd kan vi like gjerne stenge oss inne på øvresalen igjen, for ingen har nytte av det vi kommer med. Og vi blir så svake at vi ikke kan overleve der ute. Viktigheten av nådegavene kan ikke ignoreres, og en ting har jeg merket meg; De som går og bærer på et kall blir ikke forløst ut i det kallet, når nådegavene ikke fungerer. Da blir det ofte bare med drømmen og tanken. Eller man reiser i kraft av seg selv og opplever det tungt og vanskelig. Misjonærer og andre som har gått ut i fulltidstjeneste kan fortelle om nådegaver i funksjon som ga bekreftelse på det de hadde fått i hjertet. Budskapet, ordet de fikk, ble en Guds stadfestelse til dem. Det gav kallet autoritet og bærekraft til å kunne stå gjennom et liv i tjeneste. Om vi ikke ønsker Den hellige ånd velkommen inn i menigheten, vil vi alltid mangle salvede tjenester og funksjoner, for det er ingen til å forløse dem. NR

10 Rektor Reidar Gamst: Kraftskolen SBI er til Kraftskolen SBI er i gang med nytt årskull på 22 elever, markert i Åpningskonferansen i Våle. Bibelskolen er til for å velsigne, sier rektor Reidar Gamst, som er bedrøvet over at færre enn halvparten av elevene kommer fra egen bevegelse. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Vi startet den 27. august med 22 elever ved Kraftskolen SBI. I starten på skoleåret kan antallet variere noe. Vi har nylig fått to nye elever, forteller rektor ved Kraftskolen, Reidar Gamst. Han beretter om elevgruppen at de i år har en høyere gjennomsnittsalder enn ved foregående år. Den yngste er 16, den eldste er over 60, men hovedvekten ligger på 20 til 30 år. En pensjonist følger årets kull. Herlig å se at generasjonene kan stå sammen. Alle er brennende og klare for å brenne mer, sier Gamst. Et år som forvandler Rektor Reidar Gamst er, sammen med et personal på rundt 15 personer, klare til å lede bibelskoleelevene gjennom et skoleår som han forventer vil forandre elevene. Målet er å få visshet om, og komme inn i, det Gud vil med deres liv, uttaler rektoren. Fortell om Kraftskolens innhold. Kraftskolen på Smyrna Bibelinstitutt (SBI) har to linjevalg. På Bibellinjen 10 oktober 2012

11 Kraftskolen SBI Rekruttskole Vi er til for å tjene og rekruttere i bevegelsen, sier rektor ved Kraftskolen SBI, Reidar Gamst. Han er altså bedrøvet over at mindre enn halve elevmassen kommer fra de frie. med jevnlige sendinger. Lærer er Kevin Fagerland. Hva er skolens høydepunkt for elevene? Mange elever ser fram til å reise på team. I løpet av skoleåret har vi flere teamturer til ulike steder i Norge og Skandinavia. Hovedturen kommer siste halvår da elevene kan velge mellom Asia, Afrika og Sør-Amerika i tillegg til steder i Norge. Disse teamturene er fantastiske muligheter til å møte misjonen, vekkelsen og se Guds kraft i funksjon, forteller rektor Gamst. for å velsigne legger man vekt på grundig bibelundervisning kombinert med disippeltrening. Elevene vil få erfare Guds kraft i liv og tjeneste og man vil søke å lede hver enkelt inn i det som er Guds vilje. På det andre linjevalget, Tjenestelinjen, er målet å bli istandsatt til tjeneste i menighetsog misjonsarbeid. En vil også lede elevene inn i arbeid med tanke på lokalsamfunnets behov. Dette tenker man vil virke samfunnsforvandlende. I utdanningen legger Kraftskolen SBI vekt på grundig bibelundervisning og lede elevene inn i det Jesus førte disiplene sine inn i. For elever som går andre året er altså undervisningen mer praktisk rettet mot den enkeltes tjeneste. Valgfag sang og media Skolen har to valgfag: I faget Sang, lovsang og musikk, underviser Jan Honningdal i å lede lovsang og tilbe med musikk og sang. Valgfaget TV/ media, retter seg spesielt inn mot TV i kristen sammenheng. Skolen har egen TV-buss og er knyttet opp mot Kanal 10 Få fra de frie Kraftskolen SBI er drevet av De frie evangeliske forsamlinger i Norge. Likevel kommer mindre enn halvparten av elevene fra de fries menigheter. Har du gjort noen refleksjoner rundt dette? Det er ikke fritt for at jeg har lagt merke til det. Det gjør meg bedrøvet. Vi er ikke minst til for bevegelsen og vil gjerne tjene den ut fra behovet. Om det er noen konkret årsak vet jeg ikke, for ingen snakker direkte med meg om dette. Jeg vil utfordre folk i bevegelsen ut fra kjærligheten i mitt hjerte: Du kjenner ikke stedet før du har vært her. Jeg vil ikke kritisere, men jeg tror mange ikke er klar over hva som finnes her på bibelskolen, og hva det kan gjøre med den enkelte. Er Kraftskolen i utakt med bevegelsen? Det er jo en interessant tanke. Men jeg føler vi må gjøre det vi er til for. Folk trenger ikke bare å bli frelst. De må disippelgjøres, slik Jesus sa i Misjonsbefalingen bli kristne som vinner andre og gjør dem til disipler. Vi ønsker å være et kraftsenter som er til for å velsigne bevegelsen og utover det. Men kanskje vi har vært for dårlige til å markedsføre oss, undrer rektor Reidar Gamst. Nå bretter han opp ermene, klar til å ta fatt på et nytt skoleår med 22 elever i hele spekteret fra tidlig ungdom til pensjonist. NR

12 Tidligere elev om SBI: Den beste bibelskolen i landet Tre elever, Narzish Samuel, (31) fra Pakistan, Kim Robert Andreassen (22) fra Grimstad og Sindre Adolfsen (22) fra Tromsø, har hver sine grunner for et år på Kraftskolen SBI. Den beste bibelskolen i landet, har de fått høre. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Hvorfor vil dere bruke et år til å gå på bibelskole? Kim Robert: Jeg ønsker å bli mer grunnfestet i hva Bibelen sier. I forhold til økonomi er det et trosskritt å ta dette året. Før bodde jeg sammen med en kar som har gått her tidligere. Han mente dette var den beste bibelskolen i landet. Dette vil jeg ha tak i, tenkte jeg. Sindre: Jeg har gått her et år før og begynner nå på andre året, på Tjenestelinja. Så jeg vet hva skolen har å tilby. Eller kanskje ikke? Dette blir et nytt år og kanskje helt nye ting dukker opp. Jeg har sett at når Gud gjør noe i livet blir alt nytt. Livet blomstrer. Jeg digget året i fjor. Er spent på hva jeg skal oppleve i år. Narzish: Jeg gikk sammen med mannen min i Ungarn på bibelskole et år. I den forbindelse kom han hit og ble en måned. Da han kom tilbake sa han at han følte seg ett i ånden med denne skolen. Vi har bedt sammen i flere år om å finne et sted hvor vi kan bli utrustet til tjeneste. Det tror jeg vi har funnet her og vi går begge her nå. Hva har gjort inntrykk på dere så langt? Sindre: Utvilsomt pangstarten med Terje Rygh om Romerbrevet. De som er lærere her ser ut til å ha gått gjennom det de underviser. Jeg får lyst til å ta utfordringen og prøve meg fram. For eksempel står det i Matteus; be og du skal få. Det er fint at det står. Men jeg vil gjerne prøve det. Kim Robert: Det var en opplevelse å høre Terje Rygh undervise om Romerbrevet. Han la det veldig bra fram at Gud ventet med straffen til Jesus kom. Så la han alt på ham. Nå er det ingen anklage mot oss mer og slik skal det fortsette et år? Amen! Guttene blir ivrige og snakker i munnen på hverandre. Narzish har begynt å forstå litt norsk, men når det går fort henger hun ikke med. I skolesammenheng får hun alt tolket til engelsk. Hva gleder dere dere mest til? Sindre: Siste året var teamturen til Båtsfjord det sterkeste jeg var med på. Vi i teamet ble en sammensveiset gjeng. Turen forandret troen min og åpnet øynene for at Gud kan gjøre alt mulig. Vi fikk være med og blåse nytt liv i Nord. Det var

13 Kraftskolen SBI Spente Sindre Adolfsen (22) fra Tromsø, Narzish Samuel (31) fra Pakistan og Kim Robert Andreassen (22) fra Grimstad har store forventninger til et år på Kraftskolen SBI. fantastisk for meg å se at Gud er pappa for dem også. Nå ser jeg fram til kommende team. Narzish: Jeg ser fram til å komme mer inn i Kristuslivet og bli sterkere i troen. Jeg tror at når jeg er ferdig med dette året har jeg en større åndelig kraft. Kim Robert: Det skaper en forventning til Gud å gå her. Når vi blir satt på utfordringer utvikler vi oss og kommer lenger. Hva ser dere for dere i framtiden? Kim Robert: Jeg har fått en framtidsvisjon for mitt liv. Det er for tidlig å gå ut med den ennå, men det er noe jeg strekker meg etter og ber om. Så får det modnes. Narzish: Skoleåret har nettopp begynt. Hva som skal skje etter det, vet jeg ikke nå. Vi ønsker oss ikke tilbake til Pakistan. Der har vi ikke frihet til å praktisere kristenlivet. Vi må regne med å bli forfulgt. Min tante ble drept i en kirkebombing. Hva som skal skje etter dette året er spennende. Vi får vente og se hva som er Guds vilje. Fellesskap I Åpningskonferansen ble alle elevene presentert og bedt for.

14 Rektor Reidar Gamst: Åpningskonferansen var knallsterk start på skoleåret Det ble en knallsterk start på Åpningskonferansen, forteller rektor Reidar Gamst om konferansen som åpnet nytt skoleår på Kraftskolen SBI. Det hele startet med friluftskonsert i Revetal sentrum med sangeren Edward John. Konferansen fortsatte med åpningsmøte i menigheten Oasens lokale, som befinner seg på skolens område. Der deltok også Edward John med sang og vitnesbyrd. Kveldens taler var bibelskolens lærer Joseph Akinyele. Hovedtaler i konferansen var Daniel Elvelyck fra Sverige. Han er en inspirerende taler med et budskap som favner både unge og eldre. Hans tale i avslutningsmøtet kan du lese i dette bladet som månedens preken. I konferansen talte forøvrig Cliff Msioki som tidligere har vært lærer på bibelskolen, i tillegg til Reidar Gamst. Kraftskolen SBI er drevet av De frie evangeliske forsamlinger. Fra høsten 2008 startet skolen opp med et nytt konsept og forandret da navn fra Smyrna bibelinstitutt (SBI) til Kraftskolen SBI. Skolen ble startet på midten av 1970-tallet og ligger på Solvoll i Re kommune i Vestfold. Friluftskonsert i Revetal I starten av Åpningskonferansen holdt SBI friluftskonsert i tettstedet Revetal hvor Edward John var invitert. John er fra USA, men kjent i Norge som TV-vert på Kanal 10. Han sang flere av sine sanger og holdt en appell. Edward John fortalte om da han som fotballspiller under en kamp hørte Guds stemme si at han skulle løpe etter Jesus på samme måten som han nå løp etter fotballen. Det førte til at han i 1993 ble frelst. Etter det har han reist verden over som sangartist. Konserten ble holdt midt i mellom forretningsbyggene i Revetal sentrum fredag rett etter arbeidstid. Folk kom og gikk. Mellom 20 og 30 personer stanset opp og lyttet til konserten. Foto: Oddwin Solvoll 14 oktober 2012

15 Kraftskolen SBI Åpnet skolen med klipp Begeistret Rektor Reidar Gamst presenterer årets elver i Åpningskonferansens avslutningsmøte. 22 elever startet, men antallet kan variere noe i starten, informerte rektoren. Snorklippet I avslutningsmøtet på Åpningskonferansen ble to elever bedt om å komme fram frivillig. Kim Robert Andreassen fra Grimstad og Ingvald Andre Holm fra Kvelde kom fram sammen med skolestyrets leder, Torbjørn Lohne fra Mandal. Elvene skulle bare være stativ for et banner som styrelederen skulle klippe over. Sakte og med høytidelige ord erklærte Torbjørn Lohne Kraftskolen SBI for åpnet og klippet seg gjennom banneret. Et nytt skoleår kan ta fatt med spente elever. Foto: OS.

16 Administrerer Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen søker å legge forholdene best mulig til rette for forkynnere og bevegelsens selvstendige forsamlinger. Hvordan er fellesskapet hos De frie evangeliske forsamlinger

17 Fokus på DFEF Er det symptomatisk for DFEF at to tillyste fellessamlinger blir avlyst? Hvordan er egentlig fellesskapstanken i bevegelsen? Dette er ikke spesielt for de frie venner, røper misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen og deler noen av sine tanker rundt fellesskapet. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Dagene 17. til 19. september var satt av til Forkynnerdager som denne gangen skulle arrangeres på leirstedet Oven i Østfold. På grunn av få påmeldte ble Forkynnerdagene avlyst. Den årlige Misjonskonferansen som var bebudet i Grimstad i oktober ble også avlyst. Vi undrer om dette gir et signal utover det at to planlagte arrangementer blir avlyst. Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen deler her sine tanker om fellesskapet i bevegelsen: Det med Forkynnerdager i DFEF tok vi opp igjen for tre, fire år siden etter at det har ligget brakk noen år. Tidligere ble Forkynnerdagene arrangert på Hovden i regi av Egil og Arne. I denne samlingen kan forkynnere pleie kollegiale relasjoner uten noen spesiell agenda. Det har vært gode møtepunkter hvor man har snakket om felles interesser og utfordringer. Oppholdet har vært gratis for de rundt 25 forkynnerne som har pleid å møtes. Denne gangen var bare 12 påmeldt. Derfor ble samlingen avlyst. Med så få påmeldte, betyr det at samlingen ikke er viktig? Jeg vil ikke umiddelbart trekke den konklusjonen. Det handler kanskje like snart om valg av treffsted, om antall aktive heltidsforkynnere og at de har vært opptatt på dette tidspunktet. Mange av våre forkynnere får nok sine relasjons-behov dekket i sin lokale menighet. Kanskje reisepredikantene, som det har blitt færre av, er de som har hatt mest behov for å pleie relasjoner blant forkynnerkolleger. Misjonskonferansen ble også tatt av kartet? Vi opplevde at slik misjonsdagen på Sommerstevnet ble arrangert, var en stor suksess. Til den årlige Misjonskonferansen pleier det å komme ca. 30 tilreisende i tillegg til de som hører til stedet. Dette tallet har vært stabilt i flere år. Ved å satse sterkere på misjonsdagen i Sommerstevnet når vi langt flere med informasjon om DFEFs misjonsarbeid enn i en egen misjonskonferanse annen tid på året. Så de to avlysningene er ikke symptomatiske? Jeg tror nok at mange er opptatt av å bygge sin lokale menighet. Vi ser ting som tyder på at fellesskapstanken ikke er så sterk i bevegelsen som vi skulle ønske. Det kommer også til uttrykk når vi skal velge nye medlemmer i Misjonsog hjemmeutvalget, MHU. Vi må spørre mange før noen svarer ja til å stille. Det har i blant vært utfordrende å finne nye medlemmer til MHU. Olsen poengterer at dette kan ha en naturlig forklaring på grunn av strukturen i De frie evangeliske forsamlinger. Den lokale menigheten står sterkt. Da er det naturlig at fokuset blir rettet mot egne utfordringer. Fellesskapet er ikke opprettet for at det skal stå på egne ben. Det er til for å tjene de lokale menighetene. Da er det ikke alltid en selvfølge å kunne ta ressurser fra den lokale menighet for å yte i fellesskapet. Også den nye MHU-lederen, Haldor Aasebø, nevnte i tiltredelsesintervjuet at DFEF er en bevegelse med «tynt lim» og at det er lite som knytter bevegelsen sammen. Er dette et problem? Vi kan tenke to ting om dette. For det første at De frie evangeliske forsamlinger skal bestå av sterke, funksjonelle, lokale menigheter og en liten felles administrasjon som hjelper den lokale menigheten i sin tjeneste. Det er slik vi har det nå. Det andre alternativet er at fellesskapet får et sterkere mandat. Da må menighetene tilslutte seg dette. Det er nok mange menighetsledere som ser positive sider ved denne modellen hvis det ikke går ut over den lokale selvråderetten. Og det er ikke mulig! MHU-sekretæren viser til reisepredikantene som i nesten 100 år har reist for knapper og glansbilder. Ingen har hatt arbeidsgiveransvar eller ansvar for familiens økonomi. Familiene har selv tatt belastningen. Slik kan det ikke være, påpeker han. Hvordan kan man holde bevegelsen samlet? Vi forsøker å få til en holdningsendring. Vi som arbeider i fellesskapet må prøve å legge forholdene mest mulig til rette, for eksempel ved å legge Forkynnerdagene i forkant av Forkynner og lederkonferansen, slik at det blir færre reisedøgn for forkynnerne. Bjørn S. Olsen mener at økt egoisme er et symptom i samfunnet som helhet. I etterkrigstiden i Norge rådet det sosialistiske Arbeiderpartiet. De bygde landet med borettslag og fellesskapstanken. Slik er det ikke lenger heller ikke i Arbeiderpartiet. Alle er mer selvstendige og spør seg selv: Hva kan jeg få ut av dette? Denne holdningen trenger også inn i menigheten. Mange pastorer sliter med å samle til menighetsfellesskapet. For mange er holdningen: Hva får jeg ut av dette? Men Olsen ser også positive trekk i utviklingen. Det er også tydelige signaler på økt enhet i bevegelsen. Det synes jeg kom tydelig til uttrykk i årets Sommerstevne. Der rådet fred og fordragelighet og alle dro i samme retning. Dette er noe vi må fremelske og bygge videre på, avslutter misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen. NR

18 Visjon for Norge Ledere i DFEF samlet for å snakke om bevegelsens fremtid i Norge. Tekst: Rose Høiland Foto: Bjørn Olsen I august innkalte Misjons- og hjemmeutvalget representanter fra ulike råd og utvalg i bevegelsen for å sammen se på fremtiden og veien videre. Det er første gang MHU inviterer til en slik samling. Tidligere har de hatt Visjon for misjon-dag for MHUs egne representanter. Det har hatt positiv virkning. Gitt situasjonen for mange av menighetene i Norge, var dette på høy tid. På mange måter ble dette en tankesmie. Foruten MHU var representanter fra Forkynner- og ledergruppa der. Tilstede var også representanter fra BUR, Omsorgsrådet, Stiftelsen Smyrna Bibelinstitutt og Sammen for Norge. Flere nedlagte menigheter Alle delte litt om hvordan de opplever situasjonen for menighetene. Det kom frem mange ulike innspill. Det er et faktum at mange av våre menigheter sliter, og ofte sitter vi litt på hver vår haug og ser problemene uten at en får gjort noe med det. Hvordan kan vi sammen tilrettelegge for forandring, vekst og vekkelse? Flere menigheter sliter også i den grad at de trues med nedleggelse om ikke noe skjer. Misjons- og hjemmesekretær Bjørn Olsen viste en oversikt han hadde satt opp i 2006 hvor menigheter han da anså i faresonen, i dag faktisk ikke eksisterer. Han påpekte at enda flere menigheter nå lå der disse den gang lå. Kun et par menigheter hadde klart å snu trenden. Det fantes dessuten menigheter som hadde ligget blant de mest aktive menighetene som plutselig og uforutsett nå lå helt på bunn. Hva gjør vi for å hjelpe? Hva gjør vi for å nå nye og starte nye menigheter? Det er ikke det at ingenting gjøres. Flere ting skjer allerede. Omsorgsrådet bistår menigheter som trenger hjelp til å komme seg opp. 18 oktober 2012

19 Fokus på DFEF Visjonære Visjon for Norge-deltagere samlet på Gardermoen for å sette søkelys på situasjonen for menighetene i bevegelsen. og ungdomsarbeidet i menighetene rundt om levde sitt eget liv og at menighetsledelsen ikke engasjerer seg. Det kjente de frustrerende. Sammen for Norge med Hans Martin Skagestad i spiss, er godt i gang med å starte opp flere nye ungdomsgrupper og kan fortelle om gode resultater som burde oppmuntre og inspirere mange. Ressursteamet på SBI er i gang flere steder. De bistår med veiledning, undervisning og hjelp til å revitalisere menigheter. Også her ser vi at mye bra skjer. En bønnetjeneste har begynt å forme seg. Folk kjenner nød for å be om et nytt gjennombrudd i Norge. BUR har mange flotte tilbud og hjelp til de som driver barne- og ungdomsarbeid. De har nå flere midler til rådighet og det kan også søkes om midler til oppstart av nytt barne- og ungdomsarbeid. Bedre ressursutnyttelse I den forbindelse kom det frem en samstemmig tanke om at vi trenger å stå sterkere sammen. Blant annet nevnte BUR at de hadde utviklet et ledertreningskurs og jobbet mye med dette, men at når de gikk ut med tilbudet var det få menigheter som tok imot. De opplevde litt at barne- -- Ressursene har vi, men vi må gjøre noe for å bedre ressursutnyttelsen uttalte Morten Østevik, leder for Forkynner- og ledergruppa. Da må vi kanskje se litt på den strukturen vi har. Hvordan kan vi stå tettere sammen og samarbeide om DFEFs fremtid slik at vi ikke spriker i hver vår retning og kjemper mot hverandre? Mindre prat og mer handling Det kom til uttrykk at alle hadde et felles ønske om en ny tid for bevegelsen. Nå er det mye som står på spill. Alle kjente på et behov om enda mer å søke Gud sammen for fremtiden. Det er virkelig tid for dette. Det må bli mer enn ord. Vi trenger handling. Mange er lei av å prate. Det kjennes som bortkastet tid. Sterkere enhet Det ble en positiv dag fordi man fikk høre hva som lå på folks hjerte. Det er ikke ofte man tar seg tid til å samles på denne måten, og det var godt å se at det var flere som lengter etter fornyelse og forandring. Visjon for Norge-dagen var i så måte et resultat av ønske om å stå sammen i et sterkere fellesskap. For alt det som blir gjort vil ha mye sterkere effekt om man arbeider sammen og ikke bare står for seg selv. En gruppe sammensatt av representanter for de ulike utvalgene, vil jobbe frem konkrete tiltak som kan igangsettes rundt om i menighetene. Deltakende Engasjementet var stort og det kom frem mye som bør tas tak i. NR

20 Historieforteller David Flanders har reist i mange land i evangeliets tjeneste, og forkynnelsen er ofte krydret med spennende og humoristiske historier fra ting han selv har opplevd. 101 misjonsreiser til Norge David Flanders (England) har et hjerte som brenner for unge mennesker i Norge. Tekst og foto: Rose Høiland I september besøkte David Flanders Norge. Besøket i Knoffen var besøk nr 101. Da han talte på ungdomsleiren på Oven i sommer, ble 100 norgesbesøk feiret med kake. Kongen fikk invitasjon til å komme. Han meldte avbud, men sendte brev og takket for innsatsen David hadde gjort gjennom årene for norsk ungdom. Kongen vet om deg Jeg fikk beskjed om det og de sa: Kongen vet om deg og hva du gjør. Det kjentes så godt å høre det. Det er lærdom i det. Jeg tjener ikke kongen, men kongenes konge. Han er ikke bare klar over meg. Han er personlig involvert. Det hele startet på 80-tallet da David reiste til Liechtenstein for å holde en møtekampanje. Der møtte han norske ungdommer som ville han skulle komme. Jeg trodde ikke det ble noe, men de ordnet reise og reiserute med program blant både pinsevenner og de frie. Det ble noe av det mest fantastiske jeg har opplevd. Etter det gikk det slag i slag. Mange menigheter inviterte ham igjen, og slik har det fortsatt. Kalenderen for neste år fylles allerede opp. Godt å se de ikke er lei av meg ennå, smiler David som og er kjent for sin gode humoristiske sans. Åndelig forbindelse til Norge Jeg elsker Norge. Det er mitt andre hjem. Skulle jeg bodd noe annet sted måtte det bli her. For meg er Norge best, og de fleste vennene mine er her. Er det andre grunner til at Norge har blitt det landet du har virket mest i? Jeg tror det er en åndelig forbindelse mellom Norge og England om vi ser på historien. Og jeg tror det er en åndelig forbindelse mellom steder. Jeg bor i Cornwall. Det er stedet Olav Tryggvason ble frelst, og der Thomas B Barratt kom fra. Hvem vet? Kanskje det har noe med saken å gjøre? Ny hunger etter Gud blant unge Det er å forkynne for unge mennesker som ligger Davids hjerte nærmest. Fra 86 til i dag, har det blitt mange unge han har fått preke til. Det er spennende å se unge jeg har hatt innflytelse på, vokse opp og bli ledere. Slik det er nå har han ikke opplevd det før. Det har skjedd en stor forandring. Blant unge ser jeg en virkelig hunger etter Gud og etter undervisning. De lytter ikke bare, men drar det ut av deg. Det er fantastisk. Menigheter endrer seg og blir mer relevante. Jeg er evangelist, og vil at ting skal være enkelt nok så folk forstår. Llikevel ønsker jeg ikke kompromiss. Vi kan ikke bare bli søkervennlige slik at vi mister substansen. Vi må være moderne og samtidig virkelig holde på hvem vi er i Kristus. Da må vi fortelle sannheten og ikke bare danse rundt. I flere år har David vært med på Ovenleiren. Jeg kommenterte til noen. Kanskje jeg er for gammel til dette nå? Men de svarte: Dette er det de trenger. Det er mer enn underholdning. Det er innhold. Sterk undervisning er fremdeles rett. Det er farlig når ungdom bare blir overlatt til seg selv. Vi er familie. Menigheten kan bare fungere når alle er til stede. Involver de unge i alt det menigheten gjør. I min menighet i Cornwall er hele menigheten fokusert på ungdommen. Hvis noen skulle gi opp rettigheter må det være de eldre, for det er de unge som trenger oppmuntringen. Når menigheten gjør det, blir alle velsignet. Da blir det fremtidig og konstant utvikling. 20 oktober 2012

21 Leif Erik Andersen: Tjener Herren fra godstolen i stua Humoren glimter til, selv om livet går saktere og aksjonsradien er kortere nå, for den 80-årige forkynneren. Nå tjener Leif Erik Andersen Herren fra godstolen i stua. Tekst og foto: Oddwin Solvoll

22 Å fylle 80 år var noe som lå langt borte. Plutselig er du der, sier Leif Erik Andersen stille mens han sitter i godstolen sin midt i stua. Sammen med sin Gudrun bor han i første etasje i en blokk på fem etasjer uten heis. De bodde i tredje før, men flyttet ned da det ble ledig i første. Det går ikke så fort for Leif Erik nå lenger. De siste to årene har jeg vært en del syk. Av og til har jeg mistet motet. Det skal ikke skje, men plutselig hender det likevel. Mist ikke motet, oppfordrer Paulus i kolosserbrevet. Men jeg må innrømme at det var en tid da jeg ba Herren ta meg hjem. Det hørte han ikke på. I stedet grep han inn og snudde situasjonen. Nå har jeg fått livsmotet tilbake. Ny tjeneste Bibelen og menighet er en fast del av livet til skipsbyggeren, evangelisten, reisepredikanten og pastoren. Sammen med Gudrun leser han Bibelen, en andaktsbok, og de har en bønnestund sammen før de spiser. Jeg ber kort og hun ber langt, smiler Leif Erik. De ber for menigheten, byen og sine fem barn, 17 barnebarn og ti, snart 11, oldebarn. Det er ikke rart Gudrun ber lenge. Noen ganger blir jeg sulten mens hun ber. Så tar jeg meg en halv skive imens, humrer Andersen. I sine velmaktsdager var han kjent for sin humor og lune kommentarer. Det står om pottemakeren at han kunne lage et nytt kar når det han holdt på med gikk i stykker. Nå er jeg dårlig til bens, men Herren har funnet nye oppgaver for meg som jeg kan gjøre her i stua, forklarer Leif Erik og sikter til bønnetjenesten. Durte rundt på moped Leif Erik Andersen vokste opp blant metodistene. Han utdannet seg til å bli sveiser og arbeidet med store båter på Moss Værft. Etter hvert var han mest å finne i «kjølingen» der han var med og bygde store maskiner som skulle kjøle lasterommene. 20 år gammel fant han Gudrun hos De frie venner i Logen, Moss. Der begynte han selv å gå. Det var i 1958 at Leif Erik begynte å preke på småsteder rundt Moss, som Hobøl, Saltnes og i Horten. I begynnelsen tok jeg buss. Det var tungvint. Møtene var sent og det var ikke alltid jeg kom hjem samme dag. En gang jeg skulle til Hurum tok jeg tog til Ås. Derfra gikk jeg to mil med koffert til Drøbak. Der tok jeg ferge over Oslofjorden. Livet ble enklere da Andersen kjøpte moped. I all slags vær durte han rundt på mopeden med bibelvesken over skulderen. En gang tok han den med på toget til Sira ved Flekkefjord. Der skulle han være i fire uker. Derfra kjørte han 20 mil til Stavanger hvor han skulle være i nye fire uker. Stramt budsjett Vi som reiste kunne være lenge borte om gangen. Jeg skrev brev hjem til kona og barna. Det var den kontakten vi hadde. Til barna kunne jeg tegne en båt eller et tog og fortelle at jeg hadde reist med det. Økonomisk kastet dette lite av seg. Familien Andersen slet med økonomien. Gudrun levde på et stramt budsjett med barna. Systematisk som hun er brukte hun flere konvolutter og la til side til større utgifter hun visste kom årlig. Det var han som hadde kallet, men jeg og barna måtte leve under samme vilkår, sier hun stille, uten bebreidelse. Det var ikke faste møtehonorar. Man fikk det som kom inn i ofringen. Iblant kunne det være så vidt nok til reisen videre. Drivkraften, forteller Andersen, var Den hellige ånd og kallet. Mange ganger hadde jeg lyst til å gi opp. Da kom Han med kraft og styrke til å gå videre. Av og til var det noen som stakk til meg en seddel. Det var kjærkommet. Vi hadde det aldri romslig på den måten. Krabbet kilometervis Etter hvert fikk han også bil og Gudrun vaskejobb. Jeg har krabbet kilometervis for å holde Leif Erik med bil, smiler hun. Leif Erik Andersen forteller om reiser og møter. I vel et år var han forstander i Klippen, Vedavågen. To år på Saron, Åkrahamn og fem år i Kristi menighet, Fredrikstad. Men noe av det største var å være leirprest på Oven og 22 oktober 2012