bladet Storsamling 2012 Vi ønsker å være rause! Rugby på hjul TRINE SLO TILBAKE: Cyberfighteren fra Hurdal Se side 6 Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "bladet Storsamling 2012 Vi ønsker å være rause! Rugby på hjul TRINE SLO TILBAKE: Cyberfighteren fra Hurdal Se side 6 Nr. 3 2012 58."

Transkript

1 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Storsamling 2012 se side 12 Vi ønsker å være rause! se side 16 Rugby på hjul se side 30 TRINE SLO TILBAKE: Cyberfighteren fra Hurdal Se side 6

2 CP bladet Nr årgang Tidsskrift for Cerebral Parese-foreningen Storsamling 2012 se side 12 Vi ønsker å være rause! se side 16 Rugby på hjul se side 30 Innhold 12 TRINE SLO TILBAKE: Cyberfighteren fra Hurdal Se side 6 UTGIVER Cerebral Parese-foreningen Bergsalléen 21, 0854 Oslo Tlf: Faks: E-post: Hjemmeside: Redaktør: Marit Helene Gullien Forsidebilde: Trine Engdal Foto: Solveig Espeland Ertresvaag Grafisk design: Trykk: PoliNor AS Opplag: 3500 ISSN: ISSN: (digitalutgaven) STOFF TIL CP-BLADET Henvendelse til CP-foreningen Frist for nr : 10. november CP-foreningen forbeholder seg retten til å publisere innsendt og bestilt stoff på cp.no, enten i direkte eller bearbeidet form. ANNONSER Kontakt CP-foreningen Tlf: ANNONSEPRISER Helside: kr Halvside: kr Kvartside: kr Tillegg for omslag: 20 % for halv og kvart side. Ikke tillegg for hel side. Rabatt ved flere innrykk av samme annonse: 25 % på alle etter første innrykk. Alle sider i bladet trykkes i fire farger. Utgis fire ganger årlig. 6 Generalsekretæren har ordet... 4 Bli med på «Jobbstafetten»... 5 Cyberfighteren fra Hurdal... 6 Storsamling 2012: En kjempegjeng på Lillestrøm Vi ønsker å være rause! Hva skjer? Drømmetur over vidda Sanger for søvnløse netter Rugby på hjul Unge i sosiale medier CPU Erfaringsdeling blant engasjerte ungdommer Fint å treffe andre unge med CP Jobbstrategi og hva nå? Prosjekt sommerjobb! KONTAKTINFORMASJON Likemenn Sentralstyret Sekretariatet Fylkesavdelinger Artikler, innlegg og annonser i bladet representerer nødvendigvis ikke Cerebral Parese-foreningens offisielle syn. Artikler og innlegg står for forfatternes egen regning. 2

3 REDAKTØREN HAR ORDET Et ansvar vi deler Også denne høsten har mange familier med funksjonshemmede barn sendt barna sine videre i utdanningsløpet. Noen har begynt i første, andre tar fatt på nytt skoleår, noen begynner i en ny klasse, eller enda tøffere; på 20 en helt ny skole. Skole og fritid er vanskelige arenaer for mange barn og unge med funksjonshemning. Det er ikke lettere for foreldrene, som ofte er ekstra engstelige når barna deres skal klare seg «der ute» på egen hånd. Foreldre slites mellom ønsket om å beskytte barna og frykten for å overbeskytte dem, og det er en vanskelig balansegang. Det er helt naturlig å ville beskytte sine barn. Det er dessuten det eneste rette. I tillegg er det naturlig å ville beskytte de svakeste barna mer enn de robuste. Utfordringen er ofte å se hvem som er svak og sårbar og hvem som er robust nok til å få slippe taket, blant annet fordi det å være sterk eller svak ikke alltid samsvarer med det fysiske funksjonsnivået. Temaet for Utdanningsdirektoratets kampanje Manifest mot mobbing er «voksne skaper vennskap». Voksne er viktige for barn, og en rektor som 8 i 2010 fikk dronning Sonjas skolepris for inkludering og likeverd, sier at: «Man kommer aldri noen vei med å bygge et godt læringsmiljø uten å se på de voksnes rolle.» Og voksne er ikke bare barnets egne foreldre, det er også lærere, og andre foreldre. Og vi har alle et medansvar for å se, veilede og korrigere der det er nødvendig. På side 6 møter du Trine Engdal, mor til Dag Erik (16) som oppdaget at sønnen ble utsatt for ubehagelig oppførsel og mobbing på den lokale fritidsklubben. Den modige moren skrev en tydelig melding på Facebook, der hun ba om at ertingen av sønnen skulle opphøre. Hun konfronterte i neste omgang både de ungdommene det gjaldt og deres foreldre, hun inviterte til møte og samtale på klubben og fikk slutt på ertingen. Det greide hun uten å øke konfliktnivået. 32 På storsamlingen nylig snakket Thor Sandmel, som selv har levd et langt liv med CP, om selvbilde og selvrespekt. Hvordan jeg ser på meg selv er for en stor del resultat av hvordan andre behandler meg. Så «hvem forteller du meg at jeg er»? Møter du andre med respekt? Les mer om Tors foredrag og alt det andre vi fikk oppleve på Lillestrøm i september. Det var mange gode inntrykk å ta med seg derfra. Ha en god høst! 34 Marit Helene Gullien 3

4 Høsten er over oss, og i CP-foreningen er vi allerede inne i en ny fase med aktiviteter. Oppgavene er både spennende og utfordrende. I denne første delen av den toårige landsmøteperioden, den første i CP-foreningens historie, har vi forpliktet oss til å jobbe med foreningens kjernesaker. For å styrke organisasjonen har vi startet en medlemsaksjon. Vi har startet i to fylker for å utforske mulighetene. Vi har hatt møter med habiliteringstjenesten i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Vi har møtt engasjerte og velvillige fagpersoner, som også er viktige samarbeidspartnere. Vi er opptatt av å få spredt informasjon om organisasjonens tilbud både lokalt og sentralt og få flere nye medlemmer. Dersom flere skal få del i fellesskapet vårt, må vi nå fram til alle som har behov for CPforeningens tilbud. Ett av målene våre er å utvikle tilbudet til medlemmene. Vi er for eksempel godt i gang med å utnevne personer i fylkesavdelingene, som vil ta kontakt med nye medlemmer lokalt. GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET Flere medlemmer gir økt styrke Her har fylkesavdelingene tatt fatt på en svært viktig oppgave. CP-foreningen har levert inn hørings uttalelser i to viktige saker, arbeidsrettede tiltak og pårørendeomsorg. Å la sin stemme høre, er en måte å drive påvirkningsarbeid på, overfor myndighetene. Vi er glade for at tillitsvalgte og medlemmer bidrar til å løfte fram saker. Vi kan synliggjøre manglende rettigheter, synliggjøre hvordan politiske vedtak noen ganger får utilsiktede virkninger og vise at visse prioriteringer skaper uverdige tilbud. Vi kan også løfte fram de gode eksemplene for å synliggjøre hva som skal til for å gjøre en positiv kvalitetsforskjell. Vi trenger medlemmer som er villige til å yte en innsats på vegne av fellesskapet. I tillegg til tillitsvalgte som driver fylkesavdelingene, trenger vi personer som kan delta som brukerrepresentanter og synlig gjøre erfaringer i likemannsbaserte tilbud. Dette er oppgaver som kommer på toppen av jobb, familie, omsorgsoppgaver og fritidssysler. Vi er svært takknemlige overfor alle dere som på ulikt vis bidrar i vårt arbeid! Uten deres innsats vil organisasjonen forvitre. Kunnskapen dere tar med dere inn i arbeidet, er uvurderlig! Det samme gjelder motet og engasjementet. Vi har en ambisjon om at vi skal gjøre mer for å støtte dere bedre i arbeidet og finne måter der vi kan systematisere kunnskapen og erfaringene deres, slik at andre kan ta tak når dere må gå videre til andre oppgaver. Å utvikle systematisk tilbud om opplæring for tillitsvalgte er et slikt bidrag. Vi har også en ambisjon om å utvikle treffsteder og opplæringsmateriell for våre telefonkontakter, prosessveiledere i kurs og kontaktpersoner som stiller seg til rådighet lokalt og som utfører viktig likemannsarbeid. Innimellom er det viktig å stoppe opp. Se deg rundt og kjenne etter hva du er fornøyd med, nyte den friske høstluften og fargene i naturen. Jeg gledet meg stort på storsamlingen 2012! Det var givende å treffe så mange flotte mennesker som er opptatt av CP! Tusen takk til alle som deltok og bidro på ulike måter! Eva Buschmann 4

5 Er du på jobbjakt? Bli med på «Jobbstafetten»! IA-rådet i Oslo og Akershus er på jakt etter arbeidstakere som vil være med på en kampanje for å skaffe seg drømmejobben! Du kjenner kanskje til IA-rådet? IA står for Inkluderende Arbeidsliv. I samarbeid med et kommunikasjonsbyrå som heter Gambit ønsker IA-rådet nå å skape kontakt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i Oslo og Akershus. Arbeidtakeren inviteres til å beskrive hva som er «drømmejobben», og neste skritt er å finne en arbeidsplass der kandidaten både kan og vil jobbe med utgangspunkt i kandidatens beskrivelse av sin «drømmejobb». Arbeidstakeren får jobbe i den utvalgte bedriften i én uke. Tanken med stafetten er at arbeidsgivere som har hatt en person med funksjonsnedsettelser hos seg i en uke, skal utfordre andre arbeidsgivere til å gjøre det samme, og få stafetten til å rulle. Kampanjeperioden er planlagt å vare i fire uker, forteller Sebastian Eidem hos Gambit, og er den du skal kontakte hvis du vil være med (se nederst på siden). Vi vet at det er en informasjonsog holdningsbarriere både hos arbeidstakere og arbeidsgivere. Kampanjen forsøker å redusere barrieren gjennom å etablere en arena for utprøving av arbeidsevnen, arbeidstrening og arbeidsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser. Vi kan finne arbeidsgivere til mange typer kompetanse, alt fra industri til offentlig sektor, sier Sebastian. Tre målsettinger Kampanjen skal vise arbeidsgivere at det ikke nødvendigvis er så vanskelig å tilrettelegge for en medarbeider med funksjonsnedsettelser og inspirere til å prøve en uforpliktende ansettelse i en kortere periode. Den skal også inspirere personer med funksjonsnedsettelser ved å vise andre i samme situasjon som lykkes i arbeidslivet og ikke minst skape positiv oppmerksomhet i samfunnet rundt problemstillingen og vise eksempler på fornøyde arbeidsgivere og arbeidstakere. Har du lyst til å være med? Funksjonshemmede som ikke har jobb, vil kunne skaffe seg reell arbeidserfaring, noe som er fint å ha på CV-en. Selv om en uke er kort tid, er det en fin mulighet til å vise seg fram og bli kjent med flere norske bedrifter. Alle som deltar, er jo også med på både å belyse og bevise at unge funksjonshemmede gjør en minst like god jobb som alle andre. Bærebjelken i denne holdningskampanjen er arbeidstakere og arbeidsgivere som viser at det er mulig, sier Sebastian Eidem. De som kan være med er enten arbeidsledige, går på arbeidsavklaringspenger, er deltidsansatt eller student. Du må ønske å jobbe i én uke i september oktober 2012 og være villig til å bruke sosiale medier for å spre kampanjen videre. Hvis kampanjen lykkes i Oslo Akershus, er det muligheter for at den kan kjøres andre steder i landet også. n Slik gjør du Oppgi navn, alder og bosted Beskriv drømmejobben din Kan din diagnose være en fordel i drømmejobben? Send informasjonen til hkstrategies.com 5

6 Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Cyberfighteren fra Hurdal Da Trine Engdal opp levde at sønnen ble ertet på ungdomsklubben, tok hun affære. Ved hjelp av Facebook og ved å kontakte foreldre og ungdommer direkte, klarte hun å snu en negativ situasjon. Vi må tørre å bry oss, sier Trine. 6

7 TRINE SLO TILBAKE På morgenen den 19. april i år la Trine Engdal ut denne meldingen på Facebook. Til dere som har barn som er på Ungdomsklubben på onsdager. Og til dere ungdommer som er der. Dag Erik blir veldig plaget på klubben. Det er faktisk mobbing. Det er ikke noe hyggelig for ham og ikke for meg. Klubben er det eneste stedet han kan bli kjent med ungdommene i bygda og han har likt å være der. Jeg synes det er temmelig feigt å ta en som er så mye svakere enn seg selv, men noen har tydeligvis et behov for å tøffe seg litt. Og det er ikke bare en eller noen få. Det er ganske mange som gjør dette. Dyr i flokk, er dyr i flokk Og det skal stoppes uten at Dag Erik må slutte å være på klubben. Så jeg hadde satt pris på om dere foreldre kan snakke litt med barna deres om det å være funksjonshemmet og annerledes. Og dere ungdommene som ikke er med på dette, håper jeg kan passe litt på Dag Erik og gi beskjed til oss voksne når noe skjer og hva som skjer. Lurer dere på noe, så spør meg. Jeg skjønner at det kan utløses av usikkerhet, men det er ingen unnskyldning for å plage noen. Heldigvis for mobberne, ser Dag Erik dårlig og klarer ikke se hvem dette er. Får jeg noen navn etter hvert vil jeg ta kontakt med dem det gjelder. Og da blir det mobberne som må ha med seg støtte kontakt på klubben, ikke Dag Erik!!! Reaksjonene kom raskt. I løpet av kort tid fikk hun 62 «liker» og 36 svar på statusoppdateringen sin. Formuleringene i innlegget var nøye gjennomtenkt og kom etter en periode der sønnen Dag Erik (16) hadde begynt å dra på klubben alene. Utrygg på klubben En stund gikk det bra, men et par kvelder la mamma merke til at sønnen kom hjem før klubben stengte. Som 16-åringer flest var han ikke særlig meddelsom. Sa bare at det ikke var så moro. Men en kveld kom han hjem og var ekstra opprørt. Han fortalte at noen hadde trukket bort stolen for ham og at det hadde gjort vondt, forteller Trine Engdal. Dag Erik sitter ved siden av og lytter. Han forteller at dette bare var en av flere episoder. At noen tok fra ham ting, at de snappet fjernkontrollen til Play- Station og endret på innstillingene. Småting som opplevdes vanskelig. For han kunne ikke se hva som skjedde eller hvem som gjorde hva. Jeg ser jo dårlig, konstaterer han. Han fortalte likevel ikke så mye mer om dette hjemme. Derfor tok det tid før Trine fikk vite at det handlet om mer enn uskyldig tulling, men gradvis forsto hun at det var i ferd med å utvikle seg en ukultur av småerting, og at sønnen hennes var et «lett offer». Sånt er utrolig vanskelig. Mye «Det hender at Dag Erik ler med på noe av det som skjer, selv om han blir utrygg og redd inni seg.» mobbing er jo gjerne såkalte «morsomme ting», som ikke er noe gøy for den det går ut over. Og det hender at Dag Erik ler med på noe av det som skjer, selv om han blir utrygg og redd inni seg, sier Trine. Sønnen er utrustet med et godt selvbilde, men han begynte å bli engstelig for å dra på klubben. Mor var dessuten redd for at situasjonen skulle forverres dersom hun ikke foretok seg noe. Jeg var redd det skulle eskalere og ville prøve å stoppe ertingen før det ble «greit» å plage Dag Erik. Hun nektet å akseptere at sønnen skulle være nødt til å slutte å gå i klubben. Ringte rundt Etter at Facebook-innlegget var publisert, startet telefonen å ringe. Trine fikk telefoner både fra lærere ved skolen og fra andre foreldre i bygda. Hun fikk høre om flere episoder og mottok tips om konkrete ungdommer som flere mente hadde deltatt i ertingen. Mange hadde nok sett mer enn jeg trodde, og barna deres hadde fortalt sine foreldre om ting barna hadde sett, forteller Trine. På kvelden samme dag ringte hun foreldrene til de ungdommene som hadde hatt en aktiv rolle i ertingen av Dag Erik. Det var forferdelig ekkelt, men jeg bestemte meg å gjøre det. Jeg 7

8 startet samtalene med å henvise til innlegget på Facebook. Deretter sa jeg: «Jeg har fått høre at sønnen din har vært med på å erte Dag Erik. Det var kanskje ikke vondt ment, men Dag Erik kan ikke ta igjen, så det er fint om dere kan ta det opp med sønnen deres.» Hun forteller at den vanligste responsen var at foreldrene tvilte på om dette kunne være tilfelle, men Trine insisterte på at flere vitner hadde observert deres barn. Overfor foreldrene uttrykte hun forståelse for at det ikke kunne være så lett for dem heller særlig siden barna deres ikke innrømmet noe som helst. Men jeg vektla at hovedpoenget mitt ikke var å ta eller dømme noen, og jeg bare ønsket å få en slutt på det, forteller Trine. Ansikt til ansikt Noen dager senere dro Trine til klubben og snakket om Dag Erik foran drøyt 60 ungdommer. Dag Erik var ikke med. Jeg ga uttrykk for hvordan jeg ville de skulle oppføre seg og hvordan de kunne hjelpe Dag Erik. Jeg forklarte dem at ungdomsklubben er den eneste arenaen hvor Dag Erik kan møte funksjonsfriske unge, siden han har gått i spesialklasse utenfor Hurdal. Jeg sa også til dem at heller ikke Dag Erik skal få gjøre som han vil og oppfordret dem til å kontakte meg hvis noe var ugreit. De to neste klubbkveldene ble hun med Dag Erik for å vise at hun mente alvor men også for at ungdommene kunne spørre henne hvis de lurte på noe. Jeg hilste dessuten spesielt på de guttene hvor jeg hadde snakket med foreldrene. Jeg ville vise dem at jeg ikke var sint på noen og at jeg ønsket en «ny start», forteller Trine. Verd innsatsen Situasjonen har endret seg til det bedre, og selv om Trine medgir at det kostet krefter å ta opp kampen slik hun gjorde, mener hun det var verdt innsatsen. Klart det. Fordi det funket. Dessuten tenker jeg jo at Dag Erik skal fortsette å bo her i bygda og at det er viktig at folk kjenner til ham. Da trengs det gjerne informasjon, sier mamma Trine, som helt siden fødselen den 5. mai 1996 ble tvunget til å få et ekstra bevisst forhold til informasjon om sønnens helse og diagnose. Den gangen hadde både svanger skap og fødsel gått helt etter boken, og alt var i sin skjønneste orden både med mor og barn. Det meste var ren og skjær lykke en stakket stund, og den lille familien på tre fikk reise hjem fra sykehuset til vanlig tid. Den gangen ble imidler tid ikke oksygenopptaket til nyfødte målt, og Trine mener også at åpenbare varseltegn hos nyfødte Dag Erik burde blitt fanget opp. Ansiktet hans ble gradvis mer hovent og de bittesmå fingrene ble sakte fylt med vann. Den lille babyen sov ekstremt mye og hadde dårlig appetitt. Likevel ble ikke Dag Eriks fatale hjerteproblem oppdaget før det var i seneste laget. Han var født med en hjertefeil som i dag antagelig ville blitt oppdaget og operert like etter fødselen. Det skjedde ikke den gangen. I stedet 8

9 ble den nyfødte babyen gradvis slappere, og på den åttende dagen sviktet guttens hjerte fullstendig. Ved dramatiske omstendigheter ble han kjørt først til lokalsykehuset og deretter til Rikshospitalet. Da var han livløs, og det tok flere timer fra hjertesvikten til han lå på operasjonsbordet. Vi ble tvunget til å ta farvel med ham i sykehuskorridoren på Ringerike sykehus, og jeg husker at de kom bærende med klærne hans. Jeg kan fremdeles i dag mene at akkurat det var så utrolig unødvendig, forteller Trine. Det er sterk kost å høre Trine fortelle og vise bilder av Dag Eriks hjertesvikt, gjenoppliving, operasjon og et langvarig sykehusopphold. Lenge svevde den lille gutten mellom liv og død, men etter hvert ble han betegnet som «mirakelgutten» på avdelingen på Rikshospitalet. Fra å ha vært klinisk død, overlevde han. Men allerede på sykehuset skjønte Trine at han hadde blitt skadet, og deretter kom så mye mer. Smerter, pustevansker, sondemating, epilepsi og hjerteproblemer. Det ble så mye, og allerede den gangen på sykehuset følte Trine at det var godt å få fortelle. Snakke. Informere. Dele. Fra julebrev til Facebook I starten skrev hun derfor detaljerte julebrev, men da Facebook kom, kastet hun seg raskt over muligheten til å skrive til mange på én gang. Jeg har alltid likt å være åpen, og i starten var det viktig å få fortalt siste nytt om «mirakelgutten» vår. Vi trodde jo ikke han ville overleve. Da han gjorde det, var det så fint å kunne fortelle hvordan det gikk med ham. I tillegg er det slik at man som forelder til et funksjonshemmet barn har deltatt på diverse arrangementer over hele landet. Da knytter du kontakter fra mange steder, og der er Facebook fantastisk til å holde «Jeg har vært i dette gamet i nesten 16 år. Da gidder jeg ikke lenger koseprate med folk som har en jobb å gjøre.» kontakten med mange på én gang. Jeg har også familie og venner fra forskjellige steder i landet som også kan holde seg oppdatert på Dag Erik og resten av familien, sier Trine. Derfor er det etter hvert mange som har fått følge med i utviklingen av den lille babyen som alle trodde ville dø for 16 år siden som nå er blitt til en ungdom som digger DDE, Metallica og ACDC, som spiller trommer og drømmer om å spille i band. Og ikke minst; som også den 25. april 2012 kunne lese følgende kommentar fra Trine: «Jeg er ikke mer flink eller mer dyktig enn noen andre. Jeg bare tar det ansvaret jeg mener foreldre bør ta og det er å stå opp for ungene sine når ting blir vanskelig. Dette er ikke moro og fallhøyden er stor, men jeg tok sjansen fordi Dag Erik trengte min hjelp til å få slutt på dette.» Helt til venstre: Det var dramatisk for 16 år siden, da hjertet til nyfødte Dag Erik sviktet. På Rikshospitalet ble han operert for en fatal hjertefeil og lå seks uker på sykehus. I midten: Trine, Dag Erik og lillebror Espen (14) er en familie med samhold og godt humør. Foto: Turid Kommisrud. Til venstre: 16. mai i år ble Dag Erik «kidnappet» av russen og kjørt rundt i bygda. Det var kjempegøy og gjort med glimt i øyet! Foto: Privat. 9

10 Når Dag Erik (16) ikke er på skolen eller går i ungdomsklubben, sitter han gjerne bak trommene. Det er et fint sted å få ut frustrasjon, sier han og flirer litt. Dag Erik (16): Det er vanskelig å ta igjen Dag Erik ser dårlig og fikk derfor ikke med seg hvem som gjorde hva mot ham på ungdomsklubben. Når mutter n er med, er det jo ingen som tør å gjøre noe. Da rømmer de med en gang. Men: hvem vil ha med seg mamma hele tiden, liksom? 16-åringen tror enkelte unge kan ha behov for å tøffe seg og at han er et «lett offer». Jeg er jo ganske spedbygd, så det er vanskelig å ta igjen! Jeg mener, en av dem er en type på rundt 1,80 han er svær, altså. Og jeg er bare 1,62! Det eneste jeg kunne gjøre mot ham er å smette mellom beina hans, sier Dag Erik og flirer litt. Han synes det var helt greit at mamma dro til klubben og snakket med de andre ungdommene, for som han sier, «det funket jo». Dag Erik har også funnet egne strategier. Mitt råd til andre er bare å forlate stedet. De prøver å terge, og da er det mer gøy for dem som terger om du svarer tilbake, så det lar jeg være. 16-åringen setter også stor pris på å treffe andre unge med en eller annen funksjonsnedsettelse, blant annet har han flere ganger deltatt på treningssamlinger på Beitostølen. Da snakker de alltid mye om mobbing. Vi snakker mye om det, for de fleste har en eller flere opplevelser om det, sier han bestemt. Dag Erik har trivdes enormt godt med å gå i en spesialklasse på ungdomsskolen. Det var trist å ta farvel på forsommeren, og nå er han veldig spent på hva høsten vil bringe, med start på en helt ny skole i en helt ny klasse. Imidlertid er det én ting han ønsker seg som neppe noen kan være uenig i: Et helt mobbefritt sted i tre år. DET hadde vært noe! n 10

11 Smått og stort fra nettet Mye nyttig på dansk CP-foreningens danske «søsterforening» heter Spastikerforeningen, og ble dannet 30. oktober 1950, og anledningen til at så mange mennesker var samlet var invitasjonen til den konsti tuerende generalforsamling for å stifte «Foreningen for spastisk lammede børn». I dag har den danske CP-foreningen 17 ulike kretser samt ungdomsorganisasjonen «SPU». Nettsiden til foreningen er og inneholder mye informasjon om CP og om ulike kurs som arrangeres. På diskusjonsforumet «Debatforum» pågår mange samtaler, erfaringsutvekslinger og diskusjoner om temaer som også er relevante for nordmenn. Verdt et besøk! Barn og hjelpemidler Synes du det er lett å gå seg vill på nav.no? Vel, det ligger enorme mengder informasjon på nettstedet og ikke alt er alltid like lett å finne. Men er du på jakt etter hjelpemiddel for barn, kan det hende du blir positivt overrasket. Sidene som vedrører barn og hjelpemidler er nemlig ganske oversiktlige du søker «hjelpemidler» og deretter «barn» (www.nav.no/helse/hjelpemidler/for+barn+og+unge). Her kan du først velge hvilken situasjon du er på jakt etter hjelpemiddel til (skole, barnehage, hjem, fritid) og deretter hvilket behov barnet har. Informasjon om epilepsi Mange med CP har også epilepsi, og på Norsk Epilepsiforbunds nettsted finner du blant annet mye faginformasjon om hva epilepsi er og hvordan den kan arte seg, for eksempel artikkelen Kognitive vansker ved epilepsi og utfordringer i forhold til arbeidslivet. Den finner du under «medisinsk informasjon» og «artikler». Unge funksjonshemmede CP-foreningens ungdomsnettverk er medlem av organisasjonen Unge funksjonshemmede. Organisasjonens formål er å sikre deltagelse og samfunnsmessig likestilling for ungdom med funksjonshemninger og kronisk sykdom. For å realisere denne visjonen jobber Unge funksjonshemmede med å påvirke politikere og andre beslutningstakere. De driver også portalen jobbressurs.no, hvor arbeidsgivere har muligheten til å nå funksjonshemmede arbeidssøkere med sine stillingsannonser. Unge funksjonshemmede driver også et aktivt opplysningsarbeid om rettigheter, likestilling samt prinsippet om et universelt samfunn tilpasset alle, uansett bistandsbehov eller sosial/fysisk begrensning. Dette skjer blant annet gjennom nettsiden Nettstedet er oversiktlig og inneholder en del oppdatert informasjon spesielt om studie- og arbeidsliv. 11

12 Tekst og foto: Marit Helene Gullien En kjempegjeng på Lillestrøm Thor Sandmel ga tilhørerne mye å tenke på og noe verdifullt å ta med hjem. Hans innlegg traff både hjerne og hjerte. «like a bridge over troubled water I will ease your mind» Vi kjente det både i hjertet og i øynene, da Thor Sandmel fra podiet ba oss synge sammen, på avslutningdagen av årets storsamling. Opptakten til fellessangen var Tors engasjerende foredrag ved avslutningen av CP-foreningens storsamling søndag 9. september. Thor Sandmel ga oss mye å tenke på og noe verdifullt å ta med hjem. Tor har som mange vet CP, og et langt liv som funksjonshemmet har også vært et langt liv i refleksjon over så vel egen som andres tilstand, og spesielt våre holdninger. Hvordan ser funksjonshemmede på hverandre, hvordan ser «de andre» på oss og hvordan ser vi på dem? Hvis jeg ikke liker at noen tror at jeg er psykisk utviklingshemmet, hva sier dette om min holdning overfor dem, spurte Tor, som ikke sparte verken seg selv eller andre når det gjelder å møte folk med fordommer. Vi gjør feil alle sammen, hele tiden. La oss lære oss å bære over med feilene, både egne og andres, oppfordret han. Han utfordret også begrepet «normalt». For hvor går grensen? Hvis det å ha normal tale er å snakke som Øystein Sunde, er det svært mange som er tale-hemmet. Og hvis «å kunne gå» betyr å gå som Erik Tysse, er det mange som har problemer med å gå. Tor mente også at mange av de barrierene funksjonshemmede møter er tyngre å hanskes med enn selve funksjonshemningen, og han mente at vi i 12

13 STORSAMLING 2012 stedet for å klassifisere hverandre må forstå og akseptere at folk fungerer forskjellig, både mentalt og fysisk. Men alle har fordommer, både overfor andre og overfor seg selv. Vi ser gjerne oss selv med de samme fordommene og får ofte et negativt selvbilde. Å opponere mot dette krever styrke, og den må vi hente fra samhold. Samhold er vanskelig å oppnå selv blant oss, for selv om alle her har CP, er vi like forskjellige som andre. Men vi trenger å vise solidaritet og vi kan begynne her! Hvis ikke vi kan holde sammen, klarer vi ikke å holde sammen med andre grupper, sa Tor som ble møtt med kraftig applaus. Kari fra «Ingen grenser» Tett oppunder 150 personer hadde funnet veien til årets storsamling på Lillestrøm. Unge, voksne og eldre brukte helga til å delta på kurs, høre fellesforelesninger, dele erfaringer og bare være sammen. Samlingen åpnet med en plenumsforelesning, og i år kunne generalsekretær Eva Buschmann introdusere hele Norges Kari Sangro Olstad, ei flott ung jente med CP som tidligere i år ble rikskjendis gjennom TV-serien «Ingen grenser». Ekspedisjonen var et blodslit, fortalte Kari med et smil. Men målet for å delta var at folk skulle få se meg og ikke bare CP-en. Det føler jeg at jeg oppnådde. Nå er det blitt sånn at jeg ikke kan gå ut av døren uten at jeg får hyggelige kommentarer fra folk jeg møter. Men det er ikke alt som er annerledes. Hjemme er det like stille som før. Jeg er også litt redd for at den dagen kommer når all oppmerksomheten er borte, la hun til. Vi lurte på om hun ville sagt ja til å være med igjen. Hadde du spurt meg med en gang etterpå, hadde jeg svart nei, aldri mer! Men nå er svaret ja. Det var en flott opplevelse å få være så mye ute i naturen. Jeg tenkte ikke på Snøhetta før vi nesten var på toppen. Hadde jeg gjort det, ville jeg ikke orket. Jeg fokuserte på her og nå og tok en dag av gangen, sa Kari. Vi fikk også se scenen fra serien der Kari strever med å få en fyrstikk bort til bålet for å tenne det. Hun klarte det til slutt. Men på storsamlingen kunne Kari røpe at den scenen var veldig mye lenger enn det som ble vist på TV. Kari ga seg ikke. Hun roser også Lars Monsen for all den inspirasjon og motivasjon han ga deltakerne når det røynet på. Har hun fått nye venner? Ja, mange av deltakerne er blitt gode venner. Men det tar tid å bygge vennskap, understreket hun. Kari Sangro Olstad fra «Ingen grenser» ble intervjuet av CPforeningens Randi Væhle. Den turen var et blodslit, sa Kari, men jeg hadde gjort det igjen, smilte hun. (Bildet er utlånt fra NRK) 13

14 Joakim Fra Bergen kom mamma Anne- Rikke Hjertholm med en solskinnshistorie om sønnen Joakim. Da han fikk diagnosen halvannet år gammel, fikk mor og far en lang utredning fra legen om alt det gutten deres aldri ville bli i stand til å gjøre: å gå, stå på ski, stå på skøyter, men som takket være sitt ukuelige pågangsmot og familiens oppmuntring er et flott bevis på at legen tok feil. Joakim er i dag 25 år, han er høyt utdannet, bereist og svært fysisk aktiv også på ski og skøyter. Se mulighetene og støtt opp under dem. Ikke fokuser på begrensningene, det skaper bare nedturer. Nedturene kommer uansett, men det er langt lettere å møte dem hvis en har lagret mange positive erfaringer underveis, sa Anne-Rikke Hjertholm. Fakta om CP Reidun Jahnsen, fysioterapeut og leder for oppfølgingsprogrammet CPOP, fortalte hva CP er, og hvordan diagnosen gir seg utslag seg gjennom livet. Det var ikke bare barn og tenåringer som syntes det var kult å prøve hjelpemidler fra utstillerne. Jahnsen ga en tydelig fremstilling av hvordan en person med cerebral parese utvikler seg med diagnosen og var nøye med å understreke at den som har CP bør være litt forsiktig med kreftene sine, ikke prøve å tøye strikken for langt, men passe på hvile og restituering for å ta vare på kropp og krefter lengst mulig. Mange i salen kjente seg godt igjen et par av de godt voksne ga uttrykk for at de nok hadde strukket seg altfor langt opp gjennom livet, Anne-Rikke Hjertholm delte sin solskinnshistorie om sønnen Joakim, som fikk CP-diagnosen halvannet år gammel. noe som hadde gitt dem både senskader og smerter. Kognisjon Kognisjon er et vanskelig område. Det handler om hvordan vi bearbeider alle former for inntrykk og hvordan vi styrer handlingene våre. Noen av de som har CP, har også kognitive vanskeligheter. Vi har fått et samfunn som krever mer og mer. Vi skal omstille oss raskt og være fleksible på så mange områder. Det er fint å kjenne seg selv best mulig. Jo bedre vi kjenner oss selv, jo bedre kan vi finne vår vei gjennom utdanningssystemet og 14

15 STORSAMLING 2012 Vennskap som holder! Salen: Storsamling i regi av CP-foreningen er et sted der medlemmer, pårørende og hjelpere møter andre med CP, i alderen ti år og oppover, i ulike livsfaser og -situasjoner. CP-foreningens generalsekretær Eva Buschmann (t.h.) hadde invitert fysioterapeut Reidun Jahnsen til å snakke om CP og hvordan diagnosen gir seg utslag gjennom livet. Hilde L. Haugland fra Bergen og Christina Johansen fra Hamar (begge 20 år), har nå vært gode venninner i seks år etter at de som 14-åringer ble kjent med hverandre via CP-foreningens nettsider. Det begynte med at jeg la ut litt informasjon om meg selv og spurte om noen ville maile med meg, forteller Hilde. Christina svarte, og jentene innledet jevnlig kontakt via mail og msn. Etter fem år bestemte de seg for endelig å møtes, og det skulle skje på storsamlingen For et år siden møttes derfor de to jentene for første gang. Det var litt rart å møtes etter så mange år, men det føltes som om vi hadde kjent hverandre alltid, sier Christina. Etter det første møtet for et år siden, har de to jentene vært sammen flere ganger, ikke minst har de besøkt hverandre. Vi er kjempegode venninner og veldig glade for vennskapet vårt, smiler de to jentene. bruke ressursene våre best mulig, sa psykologispesialist Helene Høye fra Sunnaas. Høye sa også at personer med CP ofte har noen særlig gode egenskaper som å være være gode lyttere, flinke til å tolke hørselsinntrykk og er ofte veldig verbale, sa hun. Stor kursbredde De ulike kursene samlet fra 4 til 44 deltakere. Størst var gruppen som handlet om erfaringsutveksling mellom voksne med CP, og ble delt i tre. Barn mellom 10 og 18 hadde en egen gruppe, foreldre til små barn, til tenåringsbarn, unge voksne mellom 18 pg 30 var også på eget kurs, og dette kan du lese mer om på CPU-sidene. Prikken over i-en? Nydelig mat, koselige samvær, dans, quiz, flott betjening og en god atmosfære. Ses igjen til neste år! n 15

16 Tekst og foto: Marit Helene Gullien Vi ønsker å være rause! «Jobbstrategien» er regjeringens plan for å få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet. Nå ansetter NAV en arbeidslivscoach og en koordinator i hvert fylke i hele landet for å lette inngangen til arbeidslivet. nator Berit Paulsrud og arbeidslivscoach Silje Joteig. Akershus er et fylke som omfatter alt fra store befolkningsrike kommuner til små landkommuner med få innbyggere, og følgelig møter et representativt spekter utfordringer på dette feltet. Har alle fylker samme opplegg? Nei, det vil nok variere. Akershus har valgt sin tilnærming, de andre fylkene kan ha valgt annerledes enn oss, sier Berit Paulsrud. Men jobbstrategien og de nye funksjonene hos NAV gjelder i alle fylker og betyr at funksjonshemmede som vil jobbe nå skal få bedre bistand på vei mot et arbeidsforhold. Den enkeltes evner og motivasjon skal vektlegges så langt som mulig, og innenfor arbeidslivets realistiske muligheter skal man så søke å opp- NAV har ansatt en arbeidslivscoach og en koordinator i alle landets fylker. Målet er at flere funksjonshemmede skal få jobb. I Akershus er det Silje Joteig og Berit Paulsrud som fyller disse funksjonene. Vi har stor tro på at denne satsingen vil gi resultater, sier de. «Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne» har ført til to nye og viktige NAV-stillinger i alle landets fylker og skapt forventninger hos funksjonshemmede som ønsker å bli arbeidstakere. NAV Akershus har ansatt koordinå en god jobbmatch i det ordinære arbeidslivet, sier Silje Joteig. Hvilke virkemidler tar dere i bruk? Fordi dette er delvis upløyd mark vil vi prøve ulike virkemidler. Vi befinner oss ennå i en tidlig fase, men vil vurdere og rapportere oppover i systemet hva som fungerer best, sier Paulsrud. Nå prioriterer vi å komme ut med informasjon om hva jobbstrategien er og fortelle at folk kan henvende 16

17 seg til NAV for å få hjelp. Vi har jobbet et halvt år med to NAV-kontorer, der vi startet med de mest motiverte. Det ga gode resultater, blant annet for en kandidat med CP, forteller Silje Joteig. Er innsatsen lik overfor alle aldersgrupper? NAV Akershus har valgt å fokusere på dem under 30. Men alle vil jo kunne profittere på resultatene, sier Silje Joteig. At vi tar utgangspunkt i denne målgruppen betyr ikke at de over 30 ikke får hjelp, det betyr bare at vi satser tyngst der vi mener behovet er størst, legger hun til. Jobber dere annerledes overfor funksjonshemmede? Dette er først og fremst unge mennesker, ikke først og fremst en gruppe funksjonshemmede, sier Berit Paulsrud. Funksjonshemmede er akkurat like forskjellige som alle andre, legger hun til. Men NAV har jo lenge prøvd å bistå funksjonshemmede med jobb. Hva er bedre nå? Samhandlingen, understreker Berit og Silje. En effektiv samhandling som både involverer kandidaten og hele det øvrige apparatet rundt vedkommende. Et annet nøkkelord er kartlegging: Hver kandidat skal kartlegges så grundig som mulig for å finne en god match mellom kandidaten og mulige arbeids givere. Det er også nytt at vi skal finne jobber innenfor det ordinære arbeidslivet, sier Silje Joteig. Hvor langt er dere kommet? Den første tiden har vi prioritert å etablere samhandlingsrutiner og -metoder, først med alle interne samarbeidspartnere som hjelpemiddelsentralen, ARK, Raskere tilbake, folk fra rusfeltet og psykisk helse. Så følger de eksterne aktørene, det vil si helsesektor, skole, arbeidsliv og ulike brukerorganisasjoner. Vi arbeider systematisk for å få apparatet til å fungere godt slik at vi kan foreta grundige utredninger og tydelig kartlegging av hvert individ for å matche rett kandidat med rett jobb. Nytt er også at en fast kontaktperson hos NAV skal følge kandidat og arbeidsgiver både frem til et arbeidsforhold, men også fortsette oppfølgingen etter at arbeidsforholdet er realisert. Hva slags oppfølging vil dere bistå med etter ansettelse? For eksempel gjennom et mentorprogram, det vil si at en ny medarbeider får en mentor i bedriften, en som kjenner arbeidsplassen godt og kan være en god veileder og støtte både praktisk og på andre måter, slik at arbeidsplassen oppleves trygg og håndterbar. Men tør arbeidsgiverne å ansette? Vi skal også gjøre vårt for at arbeidsgivere skal oppleve det som trygt å ansette personer med funksjonshemninger. Tilrettelegging er mer enn hjelpemidler, vi må stille de «Funksjonsevne og arbeidsevne er ikke det samme. Du kan ha god arbeidsevne selv om du er funksjonshemmet.» rette spørsmålene for å få de svarene vi trenger. Små ting kan representere vesentlige hindre, men er ofte enkle å løse. Også arbeidsgiverne nyter godt av en tilretteleggingsgaranti for eksempel gode tilskuddsordninger som betyr at en arbeidsgiver ikke skal ha merkostnader ved å ansette en funksjonshemmet. Tilskuddene vurderes på forhånd, men også underveis dersom det dukker opp særskilte behov. Arbeidslivet er også generelt blitt svært mye flinkere og har fått mer av det vi gjerne kaller inkluderingskompetanse. Vi har blant annet IA-avtaler og mer kunnskap på HR-området. Vi skal støtte og veilede arbeidsgiverne også, sier Paulsrud og Joteig. Hvilket inntrykk ønsker dere å formidle? Vi skal være rause, og håper at både jobbkandidater og arbeidsgivere vil oppleve denne rausheten. Vi ønsker å legge til rette for gode erfaringer. Selv om man kan oppleve at «denne jobben ikke var den rette likevel», skal jobbopp levelsen være berikende og verd å ta med seg videre, sier Berit. Vi ønsker å fokusere på den enkeltes muligheter og ressurser og har stor tro på at dette vil gi resultater, avslutter Silje Joteig og Berit Paulsrud fra NAV Akershus. n 17

18 Hva skjer? Vet du om et arrangement, kurs, konferanse eller et annet relevant tilbud som vi burde ha på disse sidene? Send dine tips til innen 14. november, så omtaler vi det på disse sidene i CP-bladet nr Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Haugland Rehabiliteringssenter har tilbud om gruppeopphold for personer med Cerebral Parese i perioden 17. oktober 7. november 2012 For mer informasjon og søknadsfrister, ta kontakt med Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter 6968 Flekke Tlf Fram Helserehab i Bærum Oppholdet «Fritt liv», for unge i alderen år. Du kan selv søke rehabilitering på Fram ved å ringe, sende e-post eller vanlig brev. Fram tar imot folk fra hele landet, på tvers av diagnoser. Oppholdet er på to ganger to uker. Du finner mer informasjon på Telefon: (sentralbord) eller (inntakskoordinator) E-post: Brev: Fram Helserehab AS, Rykkinnveien 100, 1349 Rykkinn. Hva skjer? UNG 2012 på Beitostølen Beitostølen har lagt til rette for at ungdom skal møte ungdom. Følgende perioder er rettet mot ungdom og unge voksne i alderen år. Søker du på disse, får du et tilbud med fokus på unges behov. Disse periodene er 25. sept. 13. okt (3 uker) 27. nov. 20. des (3,5 uker) Tilbudet passer for ungdom og unge voksne som både motorisk og sosialt kan gjøre seg nytte av et tilbud til rettelagt for gruppe. Felles ramme, men gode muligheter for individuell til rettelegging. Ta gjerne med led sager. Ta kontakt med fastlege eller spesialist som søker om oppholdet for deg. Det er ikke eget søknadsskjema, skriv gjerne et brev. Søknaden merkes UNG 2012 og oppgi også ønsket periode. Mer informasjon Telefon: e-post: behandlingstilbud Kastvollen rehabiliteringssenter Gruppeopphold for personer med cerebral parese Gruppeoppholdet på Kastvollen består av individuell trening med fysioterapeut, trening i gruppe, 18

19 evt. oppfølging av ergoterapeut, undervisning og sosialt fellesskap. Oppholdsvarighet Fire uker. For informasjon om nye opphold, kontakt: Kastvollen telefon: epost: eller sjekk Steffensrud Rehabiliteringssenter AS CP-gruppe, fire uker trenings-, mestrings- og læringsopphold. Steffensrud Rehabiliteringssenter AS har avtale med Helse SørØst RHF og tilbyr rehabiliteringstilbud til voksne med CP. Gruppeopphold i september 3. oktober Gruppen er for syv personer. Gruppeoppholdene er beregnet for personer med CP som har klart seg godt i mange år, men som er kommet til et punkt i livet der sykdommen gir mer plager og det er fare for at han/ hun ikke lenger kan være så aktivt deltagende i f.eks. arbeidslivet. Du finner mer informasjon på Du kan også ringe , eller sende en epost: Hva med oss? Hva med oss? og Hva med meg? Kurs for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne. Kursene er for foreldre som har barn med funksjonsvansker, funksjonshemning, fysiske eller psykiske eller kronisk syndrom. Hva med oss?-kurset er et parkurs for foreldre som vil sette fokus på parforholdet sitt. Hva med meg?-kurset er kurs for «enestående» foreldre som ønsker fokus på samarbeidet med andre viktige personer og hjelpeapparatet. Kursene skal gi påfyll, energi og pågangsmot blant annet ved å dele erfaringer med andre i samme situasjon. Dere finner mer informasjon på: Familievernkontoret Lillehammer har fortsatt ledige plasser på «Hvamed-meg?»-kurs november på Leangkollen og «Hva-med-oss?»- kurs november på Hafjell. Ta kontakt på telefon Rehabiliteringssenteret Nord- Norges kurbad Rehabiliteringstilbud til personer med cerebral parese, voksne eller barn med familier. Barn må ha med ledsager som deler rom med barnet/ ungdommen under oppholdet og bidrar med stell. Varighet Tilbudet gis over to samlinger, hver på to uker. Tidspunkter Ikke fastlagt. Målgruppe Personer med diagnosen cerebral parese. Voksen: Fra fylte18 år. Barn: Nedre aldersgrense er 4 år og øvre aldersgrense inntil 18 år. Du finner mer informasjon på eller ved å ringe Tilrettelagte opphold på Haraldvangen Haraldvangen ligger ved Hurdalsjøen i Akershus, ca. én times kjøring fra Oslo og 20 minutter fra Gardermoen. Både uteområdet og bygningene er til passet alle typer funksjonshemninger. Stedet har en total sengekapasitet på 170 plasser. Disse er fordelt på både eneboliger, hytter, enkeltrom og dobbeltrom. For mer informasjon om aktivitetstilbudet på Haraldvangen, gå inn på Hva skjer? 19

20 Kursleder Marie Holten med kursdeltakerne på gruppe år Njål Torgnes Kristensen (13), Jørgen Johannessen (16) og Arthur Storvik (16). Oppgave på gruppe år: «Hva er viktigst for deg»: «Å få seg kjæreste», «være på Facebook» og «Uro» ble rangert høyest. CPU skal være et forum hvor du som ungdom kan skrive om ting du er opptatt av! Send inn ditt bidrag til OBS! Bilder MÅ ha høy oppløsning. 20

21 Erfaringsdeling blant engasjerte ungdommer Tekst og foto: Solveig Espeland Ertresvaag Ungdommen var godt representert på storsamlingen i Lillestrøm. Temaer som ble tatt opp blant de yngre var blant annet utdanning, arbeid, venner, fritid og selvbilde. Den største ungdomsgruppen var de over 18 år, og i løpet av helgen ble flere temaer tatt opp. På lørdag innledet psykolog Helene Høye fra Sunnaas sykehus til temaet «Unge voksne med CP utdanning, arbeid og avklaring». Hun understreket viktigheten av å foreta rette valg i forhold til utdannelse og arbeid. Kjenn deg selv, er stikkordet, sa Høye, og oppfordret de unge deltakerne til å bli kjent med sin egen evneprofil for å unngå valg av feil utdannelse og yrkesvei. Hun mente også at kognisjon trolig er et oversett tema. eller studenter. Noen jobbet også, hel- eller deltid. Mange uttrykte at de ikke selv hadde sittet i førersetet i valg av utdannelse og at forståelsen i skolesystemet ikke alltid var på topp. Jeg fikk lite informasjon om hvilke muligheter jeg hadde. PPT og skolen valgte for meg, fortalte blant annet Amir Hashani (21). På videregående slet jeg med matte, jeg hadde vel en typisk skjev evneprofil for jeg var skoleflink, men helt håpløs i matte. Det følte jeg Fortsetter neste side Lite informasjon I salen satt et 20-talls deltakere med et vidt spekter av erfaringer. De fleste var enten elever på videregående, folkehøyskole Anna Emilie Nygaard (13) i full konsentrasjon. 21

22 Gruppen «unge voksne» var stor og engasjerte seg sterkt i temaet «erfaringer, utdanning, arbeid» ikke at lærerne skjønte, sa Stine Dybvig (21). Og jeg ville egentlig ta byggfag, men rådgiveren på skolen sa jeg ikke burde gjøre det, fordi det ville bli for mye tilrettelegging. Men jeg mener jeg kunne ha klart det. Jeg mener, jeg hadde ikke trengt å grave grøfter, men kjøre anleggsmaskin kunne jeg ha gjort, fortalte Siv Rita Lye (23). Skole, Facebook og kjærester De yngre ungdommene mellom 12 og 18 år var i en egen gruppe ledet av Marie Holten, som har forsket på unge med lett CP. De fire ungdommene Njål, Anna, Jørgen og Arthur ble ledet gjennom temaer som kjæresteri, venner, skolegang og selvbilde, og delte mange erfaringer med hverandre. På lørdag snakket de blant annet om hva som er «tøft», «kult» og hva venner, kjæreste og familie betyr for dem. Jeg synes det er skummelt når jeg må ta operasjoner, men jeg synes det er bedre likevel å ta en operasjon for å bli bedre til å gå selv om jeg må gjøre noe som er uvisst, sa blant annet Anna Emilie Nygaard (13). Ja, eller å dra ut i båt i dårlig 22

23 Mange tok ordet i gruppen, da erfaringer fra studie- og arbeidsliv skulle deles. vær for å fiske. Det kan også være skummelt, sa Arthur Storvik. De fire ungdommene utvekslet erfaringer fra skolehverdagen, som kan være krevende i ungdomsskolealderen. De var helt enige om at de såkalte «tøffeste» folka på skolen, kanskje ikke er så tøffe likevel. Nei, de bare later som, sa blant annet Jørgen Johannessen, mens Anna mente det måtte være mye tøffere å være den som sier fra til læreren om man blir mobbet til tross for at mobberne truer med bank om man forteller om plagingen. Jeg har ikke opplevd det selv, men da tenker jeg at de er tøffe, fordi de tar en stor og skummel sjanse og ikke vet hva som vil skje etterpå, sa Anna. De fire yngste deltakerne på storsamlingen diskuterte hvor mye familie betyr, og å ha støttende foreldre var uten tvil noe som betydde mye for alle fire. En praktisk øvelse hvor de skulle feste klistrelapper av hva de synes var viktigst i ungdomslivet, viste imidlertid at også «uro», «få seg kjæreste» og Facebook var elementer gruppen var ekstra opptatt av. 23

24 Fint å treffe andre unge med CP Unge med CP ønsker informasjon om CP og muligheten til å treffe andre unge med CP. Det mener i hvert fall de unge vi snakket med på storsamlingen i Lillestrøm. Vi tok en prat med Andrea Myrvang (21) og Amir Hashani (22). Jeg er her fordi jeg gjerne ville vite mer om hva CP er, ulike grader og sånn. Får jeg vite mer om CP, vil jeg kanskje forstå meg selv bedre? Jeg var på storsamlingen i fjor også, så jeg kjenner noen av dem som er her, men ikke alle. Det er veldig fint å treffe andre unge med CP. De forstår meg og skjønner hva jeg snakker om. Det er fint å være medlem. For eksempel: Etter storsamlingen i fjor fikk jeg problemer med hoften. Da legen ikke ville henvise meg, ringte jeg CP-foreningen og fikk tips om hva jeg kunne gjøre. Da ordnet det seg. Andrea jobber tre dager i uken i butikk, og studerer de to andre dagene. I tillegg trener hun på treningsstudio og elsker reggae. Jeg drar til Isak-senteret i Trondheim og danser med venner, det synes jeg er kjempegøy, sier 21-åringen. Vil på Hotell Cæsar Jeg ble medlem av CP-foreningen i 2010, men lite skjedde bortsett fra at jeg fikk en regning i posten. Men en dag fikk jeg spørsmål om påmelding til treff i Lillestrøm, så jeg meldte meg på, forteller Hashani, som kom til Norge fra Kosovo da han var ett år. Foreldrene mine kan ikke så mye norsk, så mye har jeg ordnet på egen hånd. Jeg ville treffe andre i samme situasjon, og jeg synes jeg burde vite litt mer om CP, sier den bestemte unge mannen. Han har klare planer for hva han vil: Jeg gikk i spesialklasse på videre gående, men mener selv jeg har bedre evner enn som så. Jeg ble aldri gitt muligheten til å vise hva jeg kunne, og i dag mener jeg det var diskriminering. For eksempel sa en rådgiver til meg at jeg aldri kom til å bli skuespiller og at jeg ikke kunne stå på en scene, men det har jeg allerede gjort, forteller Hashani, som på eget initiativ tok kontakt med Rogaland teater. Nå har han spilt i flere teateroppsetninger. For tiden går han på Lundheim folkehøyskole og jobber aktivt med neste skritt på veien. Jeg søkte teaterhøyskolen i Norge, men fikk avslag. Nå har jeg nettopp søkt teaterhøyskolen i Danmark. Jeg har også søkt på Hotell Cæsar, sier han og legger til at han er stor fan av denne serien. Jeg har sett alle episodene, og favorittkarakteren er Kim Sandnes (alias Storm. Red anm). Han har ADHD, og jeg synes det er spennende hvordan han lever med det og hvordan det skildres. Nå synes jeg det er på tide at Hotel Cæsar inkluderer en som har CP, sier den målbevisste unge mannen. 24

25 Jobbstrategi og hva nå? I sommer arrangerte FFO seminar om regjeringens jobbstrategi. Jobbstrategien er et redskap regjeringen har utarbeidet for å få flere funksjonshemmede ut i arbeid. En stortingsrepresentant, en representant fra NAV, en arbeidslivscoach og en forsker ga oss et innblikk i de utfordringene arbeidslivet byr på. Jobbstrategien skal bidra til å forebygge disse utfordringene. Alle unge ønsker å komme ut i en god jobb. Også funksjonshemmede. Sammenliknet med andre unge, har vi imidlertid litt andre utfordringer å konsentrere oss om. Det handler ikke bare om å få seg en god jobb. Det handler også om å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Stortingsrepresentant Tove Linnea Brandvik viste til at samtlige regjeringer har ønsket å gjøre funksjonshemmedes hverdag lettere. Hun mente at de har lyktes i større eller mindre grad. Hvorfor? To hovedårsaker Det ble trukket frem to hovedårsaker til at det er vanskelig for funksjonshemmede å komme ut i jobb: mangel på universell utforming og fordommer. Spørsmål knyttet til universell utforming, handler om økonomi og effektivitet. Fordommene er imidlertid noe som finnes i folks hoder. Her må det holdningsendringer til, og det er ikke gjort på en dag. Mange arbeidsgivere føler seg usikre når de skal ansette funksjonshemmede. Nettopp derfor er jobbstrategien så viktig. Den skal bidra til at både arbeidstaker, arbeids giver og NAV har et dokument å støtte seg til. Jobbstrategien skal gi arbeidstakeren nødvendig trygghet, samtidig som den skal bidra til at arbeidsgivere ikke «risikerer» noe ved å ansette en funksjonshemmet arbeidstaker. Representantene fra NAV og karrieresenteret viste til at det kan iverksettes en rekke tiltak når en funksjonshemmet ønsker å komme ut i jobb. Funksjonsassistanse og mentorordning er eksempler på virkemidler NAV kan ta i bruk. I tillegg kan man få hjelp av en arbeidslivscoach. Coachen gir arbeidsgiver veiledning og råd i forhold til den funksjonshemmede arbeidstakeren. Skremmende tall, men fremtidshåp Det ble også presentert skremmende tall. Skremmende tall som viste at andelen funksjonshemmede som ikke har jobb, dessverre er stor. Altfor mange går på varige ytelser fra folketrygden. Sysselsettingen blant funksjonshemmede generelt er på rundt 42 prosent, mens den ligger rundt 75 prosent i den øvrige befolkningen. Det skorter likevel ikke på arbeidslysten. De fleste ønsker selvfølgelig å jobbe. Ønsket er derfor at jobbstrategien skal bidra til nettopp dette at flere kommer ut i jobb. Mange av virkemidlene er nye, og har kun vært i bruk en liten stund. Det gjenstår derfor å se hvilken virkning jobbstrategien vil ha for sysselsettingen. Les for øvrig artikkelen på side 16. Tekst: Stine Dybvig 25

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til

STORSAMLING. Velkommen til en frihelg med faglig påfyll, nyttig erfaringsutveksling og hyggelig samvær. Fredag 20. september til STORSAMLING Fredag 20. september til 2013 søndag 22. september blir det Storsamling på Thon Hotel Arena på Lillestrøm. De to siste årene har vi opplevd et stort og trivelig fellesskap på CP-foreningens

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid?

Hvordan bidrar NAV til at flere personer med ADHD kommer i arbeid? ØNSKER FLERE I ARBEID: Jon Fiske i NAV Arbeidsrådgiving skriver at det er ønskelig at flest mulig med ADHD kommer ut i jobb. Han mener det er viktig ikke å behandle personer ut fra diagnose, men ut fra

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet

Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Ungdoms tanker om kommunikasjon i helsevesenet Oppsummering Erfaringssamling ngdom med funksjonshemninger er en gruppe som møter helsevesenet langt oftere Uenn annen ungdom. For dem kan fastlegen eller

Detaljer

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne AB-konferansen 2012 TILBAKE TIL FREMTIDEN, 7. november Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne Arbeids- og velferdsdirektoratet v/randi Røed Andersen Tiltakskontoret // Tjenesteavdelingen

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker?

Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? Hvordan forklarer man de muligheter unge funksjonshemmede har i arbeidslivet på 3 uker? AKTØRER: TIDSLINJE: Samarbeidet starter Jobbstafetten starter Jobbstafetten avsluttes Arbeidsgiverne 11 MØTER møter

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede

I faresonen for å falle ut og bli ung ufør. Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede I faresonen for å falle ut og bli ung ufør Torunn Brandvold, nestleder Unge Funksjonshemmede Hvem er Unge funksjonshemmede? Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge Formål: sikre

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV

Jon Fiske. Kartlegging og tiltak i NAV Jon Fiske Kartlegging og tiltak i NAV Kartlegging og behovsvurdering Generell kartlegging av situasjon, kompetanse, helse mm Mål: Skaffe arbeid / økt deltagelse Klarer du det uten bistand fra NAV? På «din

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene Årsplan 2013 1 Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene Det settes av ressurser til å utvikle opplæringsmateriell og presentasjoner. Eksterne bidragsytere vil bli engasjert for

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Kristiansund sykehus Enhet for Barnehabilitering Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Tilbud om kurs/gruppesamlinger for familie og fagpersoner Velkommen til Enhet for Barnehabilitering!

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede

Funksjonshemmede studenter på utveksling. Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Funksjonshemmede studenter på utveksling Torunn Berg, Unge funksjonshemmede Om Unge funksjonshemmede Paraplyorganisasjon som består av ulike organisasjoner for funksjonshemmet og kronisk syke ungdommer.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver

Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan. For deg som er arbeidsgiver Tilrettelegging - Hvorfor og hvordan For deg som er arbeidsgiver Innhold Eksempel - Tilrettelegging ved K-team Konkrete tiltak for din arbeidsplass Eksempel - Tilrettelegging ved Kontorvarehuset Eksempler

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby?

Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Til de voksne Hvorfor Grønne tanker glade barn i Salaby? Grønne tanker- glade barn har til hensikt å stimulere barns tanke og følelsesbevissthet. Barns tanker er avgjørende for barnets følelser, handlinger

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

aldersgruppen. Likevel mener vi å kunne trekke ut noen tendenser ut i fra de svarene vi har fått.

aldersgruppen. Likevel mener vi å kunne trekke ut noen tendenser ut i fra de svarene vi har fått. Sluttrapport til Extrastiftelsen Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: RB 8409 Prosjektnavn: «På kanten av jobben» Søkerorganisasjon: Cerebral Parese-foreningen Sammendrag: Bakgrunn for prosjektet/målsetning

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013

Arbeidsprogram. Unge funksjonshemmede 2012-2013 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2012-2013 Vedtatt på generalforsamlingen 2.-4. november 2012 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer