Utviklingshemning og seksualitet. Veerle Garrels Spesialpedagog Barnehabiliteringen

Transkript

1 Utviklingshemning og seksualitet Veerle Garrels Spesialpedagog Barnehabiliteringen

2 Innhold for dagen Introduksjon Vanlig seksuell utvikling Kartleggingsverktøy Opplæringsansvar & rammer for undervisningen Praktisk tilrettelagt seksualundervisning Alvorlig utviklingshemning: utfordringer ift seksualitet Informasjon fra Barnehuset

3

4 Et eksperiment

5 Hva er seksualitet? WHO (1986) definerer seksualitet på følgende måte: Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet; mann, kvinne og barn. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker.

6 Hva er seksuell helse? WHO definerer seksuell helse som: Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre psykologiske forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse og som forstyrrer en seksuell relasjon Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som forstyrrer de seksuelle og reproduktive funksjoner. Evnen til å glede seg over sin seksualitet og forplantning i samsvar med både personlig og sosialt forankret etisk og verdimessig grunnholdning.

7 Hvorfor har vi sex?

8 Sex, intimitet og nærhet som viktige elementer ift livskvalitet Sammenheng seksuell helse og psykisk helse

9 Mennesker med utviklingshemning og seksuelle behov Dansk sexolog Jørgen Buttenschøn: Mennesker med utviklingshemming har de samme seksuelle behov som alle andre mennesker Men: de kan forsøke å dekke sine behov på andre måter enn det som oppfattes som normalatferd

10 Sullivan m.fl. (2013): Semistrukturerte intervjuer med 10 informanter med utviklingshemning (alder 31 60) i Skottland Spørsmål om deres erfaringer med sosiale og seksuelle relasjoner

11 Sullivan m.fl. (2013): Informantene opplever at: Andre har negative holdninger til deres seksualitet De er avmektige ift egen seksualitet andres meninger er dominerende og må følges Det er utrygt å antyde at man kan ha seksuelle forhold

12 Sullivan m.fl. (2013) forts. Seksualundervisning gir utelukkende informasjon om det biologiske aspektet Øvrig informasjon som blir gitt bidrar til hemming av egen seksualitet Ingen fokus på at sex er gøy Seksualitet fortsatt tabu for mennesker med utviklingshemning?

13 Hvem gir informasjon om sex til mennesker med psykisk utviklingshemning, funksjonshemning og normalbefolkningen? (etter McCabe, 1999)

14 DERFOR er det viktig at vi snakker om sex i dag!

15

16 Kartlegging av kunnskaper om seksualitet

17

18 Den spesialpedagogiske arbeidsmodellen: Analyse Gjennomføring Rapportering Evaluering Målsetting Planlegging

19 Kartleggingsverktøy: KroppKunntesten: Utarbeidet av Habiliteringstjenesten i Hedmark Et tilpasset hjelpemiddel for kartlegging av barns kunnskap om kropp, pubertet, hygiene, følelser og venner og kjærester Strukturert intervju med bildestøtte Egner seg for barn med lette til moderate kognitive vansker Kartlegging av kompetanse, ikke av erfaring

20 KroppKunn eks.

21 KroppKunn eks.

22 KroppKunn eks.

23 KroppKunn eks.

24 KroppKunn eks.

25 Kartleggingsverktøy SexKunntesten: Utarbeidet av Habiliteringstjenesten i Hedmark Tilpasset hjelpemiddel for kartlegging av kunnskap om seksualitet 50 spørsmål som kartlegger kunnskaper på områdene Kroppen, Følelser, Sex, Holdninger og Prevensjon Egnet fra ca. 13 år og oppover Finnes også på tegnspråk Ikke standardisert, men optimal skåre tilsvarer kunnskaper som en normal utviklet 14-åring har om seksualitet

26 SexKunn eks.

27 SexKunn eks.

28 SexKunn eks.

29 SexKunn eks.

30 Skåringsark SexKunn

31 Kartlegging av kunnskaper om seksualitet Både KroppKunn og SexKunn kan brukes som pre- og posttest kartlegging Måle resultat av undervisning, evt. justere målsettinger og undervisningsopplegg etter behov

32 Seksualundervisning

33 Buttenschøn deler mennesker med utviklingshemning grovt sett inn i tre grupper: Gruppe 1 Viser forståelse for sin egen livssituasjon samtidig som de er mottakelige for trening og læring. De fleste mennesker med utviklingshemning hører til i denne såkalte gruppen. Når de første seksuelle impulser melder seg (ofte i pubertetsalderen), forstår de ikke helt hva som er i ferd med å skje. Derfor må vi som jobber sammen med dem ha kunnskap om, og ikke minst anerkjenne deres seksuelle behov, samtidig som de må ha rett til å leve ut sin seksualitet. Støtte og veiledning er nødvendig. Herunder ligger også det å få lære grunnleggende regler for seksuell atferd og kontakt. Gruppe 2 Buttenschøn påpeker at de som hører inn under denne gruppen har tydelige seksuelle behov, men forstår dem ikke. De er heller ikke i stand til å tilfredsstille seg selv. Enkelte prøver å rive og slite seg i kjønnsorganene uten å klare å skaffe seg orgasme. Her kan det være behov for å lære seg å onanere eller det kan være aktuelt med tekniske hjelpemidler. Gruppe 3 Er en meget liten gruppe som tilsynelatende ikke har seksuelle behov

34 Opplæringsansvar Opplæringsspørsmål som hvordan kroppen fungerer seksuelt, hva menstruasjonen er, hva sæduttømming er, hva det er å bli forelsket, hva som er forskjellen på bekjente, venner og kjærester, prevensjon og lignende er skolen og skolehelsetjenesten sitt ansvar i samarbeid med foreldre og eventuelt kommunalt ansatte i boliger og lignende (

35 Hva har vi kompetanse til å undervise i? Retningslinjer om seksualopptrening av mennesker med utviklingshemming. Johansen m.fl. (1998) sorterer dette inn i 3 grupper: GRUPPE 1 A. Dialog, informasjon, råd og veiledning B. Bistand til seksualrelaterte aktiviteter som for eksempel innkjøp, gi hjelp til å føle seg attraktiv og hjelpe med forberedende aktiviteter. Begge disse bør alle helse- og sosialarbeidere kunne sette i verk. De som har behov for mer avanserte former for råd må henvises til andre. GRUPPE 2 C. Seksualhjelpemidler som demonstrasjon, opplæring, gi hjelp til utprøving og tilpassing D. Ferdighetstrening som praktisk opplæring og tilfredsstillelse Begge disse krever mer kompetanse og erfaring enn A og B. Dersom man ikke er i stand til å formidle hjelpemidler og bistå til ferdighetstrening må man be om veiledning eller henvise til andre. GRUPPE 3 E. Seksuell tilfredsstillelse som å gi fysisk bistand til seksuell tilfredsstillelse. Dette er tiltak som er svært kontroversielle og kan muligens bli oppfylt, teoretisk sett, innenfor juridiske rammer. I praksis er dette neppe mulig, fordi begge parter vil være mennesker med uatskillelig kropp og psyke. Sannsynligheten for at det utvikles følelser og avhengighet i relasjonene mellom partene, er derfor stor, og i så fall kan hjelpen rammes av straffelovens mot å utnytte avhengighetsforhold eller offentlige stillinger. Dessuten kan en slik hjelp reise en rekke spørsmål knyttet til grensesetting og hjelpers integritet.

36 PLISSIT-modellen Intensive therapy: behandling i et terapeutisk rom; høy konfidensialitet Specific suggestions: spesifikke forslag gis ifm et seksuelt problem, f.eks. opplæring til onanering Limited information: viss grad av fortrolighet, besvare konkrete spørsmål. Den fortrolige mottar begrenset informasjon fra bruker, og behandler den med nødvendig konfidensialitet Permission: seksualitet satt på dagsordenen -> seksualvennlig miljø, mulighet for å snakke om seksualitet

37 Før man kommer i gang: Husk tre viktige regler 1) Vær konkret

38 2) Fokus på sosioseksuelle kunnskaper

39 3) Samarbeid med foreldrene

40 Tilrettelegging av rammer: Gruppeundervisning eller individuelt? Egnet rom med opptatt-skilt Gruppe: 2-6 elever, tilsvarende funksjonsnivå Grupperegler (taushetsplikt, mobil, ) Ansvarlig for undervisningen (anbefaler 2 voksne til stede)

41 Forslag til et opplæringsprogram Basert på kurspermen Kropp Identitet Seksualitet (KIS) & pedagogisk plan av Wenche Fjeld (Habiliteringstjenesten i Hedmark) KIS: Utviklet av Nordlandssykehuset, med støtte av Helsedirektoratet Til bruk for ungdommer med funksjonsnedsettelse

42 Hvilke temaer bør være del av et opplæringsprogram? Kunnskap om kroppen/kroppsfunksjoner Følelser Venner Kjærester Sex Holdninger Prevensjon

43 Tema 1: Kroppen Benevne kroppsdeler, private ord Ulikheter mann/kvinne Kroppens funksjoner (skjelettet, muskler, organer, hjernen, hjertet, fordøyelsen, kjønnsorganene, ) Sanser Trim Sykdom/førstehjelp

44 Puslespill mann/kvinne Praktiske ideer: Typiske konkreter mann/kvinne (barberhøvel, bind, blondetruse, boxershorts, parfyme, høy helet sko, osv.) Stor tegning av egen kropp Fingeravtrykk, forstørrelsesglass, mikroskop Skjelett, røntgenbilder Stetoskop, blodtrykksmåler, termometer Målebånd, vekt Speil Egen time med fysioterapeut (kroppsbevissthet) Sanselek

45 Tema 1: kroppen (forts.) Pubertet Lære om endringer i kroppen Menstruasjon Utløsning Hygiene

46 Praktiske ideer: Se på bilder Videofilmer (bl.a. fra KIS-permen, ESS) Lese historier fra ungdomsblad Rollespill om hvordan man dusjer Sminke seg Pynte seg Gå i butikk og kjøpe hygieneartikler Hudpleie

47 Didaktisk materiell

48 Tema 1: Kroppen (forts.) Grenser (intro) Hvem bestemmer over kroppen min? Min kropp din kropp Konkretisere grenser Bruk av bilder/tegninger Lage liste over ja-ting og nei-ting Rollespill

49 Tema 2: Følelser Hvem er glad? Hvem er lei seg? Når blir du glad eller lei deg? Hva gjør du hvis noen blir lei seg? Mobbing Forelskelse Sjalusi

50 Praktiske ideer: KAT-kassen (måle følelser) Bilder Rollespill Tauleken Matche bilder med ord (Memory) Plakat av kroppen: hvor kjenner man de forskjellige følelsene? (pedagogiske dataspill bl.a. om kropp og følelser)

51 Tema 3: Venner Hvem er familie? Hvem er venner? Hvem er kjærester? Hva er forskjellen? Hva gjør venner? Hva kan man (ikke) snakke om med venner? Hvordan kan venner ta på hverandre? Hvordan få venner? Hvordan beholde venner?

52 Praktiske ideer: KAT-kassen (mine ringer) Sosiale historier Klippe/lime fra blader Intervjue andre Vennebok

53 Tema 4: Kjærester Hvem kan være kjærester? Hva gjør kjærester? Hvordan få en kjæreste? Flørting/forelskelse Hvordan beholde en kjæreste? Homoseksualitet

54 Tema 4: Kjærester (forts.) Bli kjent med noen Hvem bestemmer at man er kjærester? Avvisning Gjøre det slutt Kjærlighetssorg Samboere, eller bo hver for seg?

55 Praktiske ideer: Bruk bilder av ungdommen. Sett sammen med bilder av unge, gamle, kjendiser, lærere, osv. Lag ja - og nei -kort. Rollespill flørting Videofilm om sjekking Samtalegenerator

56 Tema 5: Sex Definere ord og begreper: sex, kåt, onani, samleie, orgasme Normer ved onani Seksualtekniske hjelpemidler Lære hva et samleie er Grensesetting ved ubehagelige ting

57 Praktiske ideer: Videofilmer (KIS, ESS) Konkreter (vibrator, glidemiddel, - Kondomeriet) Bilder og tegninger Nyttige nettsider:

58 Aktuelle bøker (og en film):

59 Tema 6: Holdninger Øke egen bevissthet Øke ordforråd Trene opp grensesetting Hvem bestemmer over kroppen min? Normer, regler for seksuell atferd (straffeloven) Overgrep > individuelle oppfatninger > juridiske oppfatninger

60 Praktiske ideer: Rollespill/ lag en film Tegninger/bilder av situasjoner som er tillatt/ikke tillatt Tegneserie om grensesetting (KIS) Intervjue en politimann Aktuelle bøker

61 Tema 7: Prevensjon Hvordan unngå kjønnssykdommer Hvordan unngå graviditet Preventiver for gutter Preventiver for jenter > øke verbale ferdigheter > øke kunnskapsnivå

62 Praktiske ideer: Besøke helsestasjon for informasjon og demonstrasjon Besøke legekontor for informasjon om gynekologisk undersøkelse Vise ulike typer prevensjon + hvordan disse brukes Lære å bruke kondom på dildo Kjøpe kondomer i butikken

63 Erfaringer med programmet Elevene får økte verbale ferdigheter Elevene får økte teoretiske ferdigheter De husker best det som blir vist på film De ønsker mer undervisning om seksualitet etter gjennomført program De får en a-ha -opplevelse av muligheten til å kunne si nei til egen kjæreste De opplever det som spesielt viktig å lære om grensesetting og det å ta vare på seg selv Tryggere elever Mindre flaue over temaene Økt mestringsfølelse ift egen kropp og seksualitet

64 Annet opplæringsmateriell: ESS = Etikk, samliv og seksualitet Opprinnelig utviklet for mennesker med utviklingshemning, men også nyttig for andre (for eksempel elever med lærevansker, autisme, osv.) Består av en DVD, en lettlest bok og et oppgavehefte Tematisk inndelt: Folkeskikk, kroppens utvikling, hygiene, venner og kjærester, seksualitet, prevensjon/graviditet Filmene på DVD er ulikt bygget opp: Noen filmer viser en situasjon man kan komme opp i, med tre mulige utveier. Noen filmer viser klare kontraster eksempel tannpuss: Hva kan skje om du ikke pusser tennene - hva kan skje om du pusser tennene. Kan bestilles fra ess@exben.no, ca.pris: 700kr

65 Annet opplæringsmateriell (forts.) På vej til voksen: undervisningsveileder med fotografier og illustrasjoner om: kroppslig utvikling fra barn til voksen forskjeller med hensyn til utseende personlig hygiene sexuelle handlinger med og uten partner bruk av kondom samleiestillinger familie- og kjønnsroller graviditet og fødsel seksuell misbruk seksuelt overførbare sykdommer Kan bestilles fra ca. pris 360,-DKK

66

67 Alvorlig utviklingshemning: utfordringer ift seksualitet

68 Alvorlig grad av psykisk utviklingshemning IQ anslagsvis mellom 20 og 34 Mental alder fra 3 år til under 6 år Kontinuerlig omsorgsbehov Svake kommunikasjonsferdigheter Vansker med å se konsekvenser av egen atferd

69 Vanlige utfordringer ift Upassende onani seksualitet: Seksuelle tilnærminger og/eller seksualisert atferd ovenfor nærpersoner Fetisjer (spesielt hos ASF) > seksualundervisning i seg selv er ikke tilstrekkelig for å endre atferd

70 Onani er et problem dersom: Det forekommer til feil tid og på feil sted Det forårsaker skader på kjønnsorganet Det forekommer så ofte at det kommer i veien for andre aktiviteter Det forekommer nesten hele tiden Det skaper problemer for andre Det skaper frustrasjon for personen selv

71 Forståelsesramme for tiltak Utgangspunkt: 1. Onani er et normalt og naturlig uttrykk for seksualitet 2. All menneskelig atferd kommuniserer noe 3. Tiltak bør være minst mulig inngripende

72 IMPROVE & CARE (Walsh 2000) IMPROVE Investigate Meet the need Planned education Redirection Optimism Versatility Evaluation CARE Consistency Accuracy Respect Empowerment

73 1. Investigate Utforsk situasjonen for å avklare hvorfor atferden oppstår: Manglende kunnskap om og forståelse av grenser Kjedsomhet, depresjon Ubehag rundt kjønnsorganet Søke oppmerksomhet, eller for å irritere, tiltrekke, gjøre inntrykk, Smerte Som reaksjon på traumatiske seksuelle erfaringer Manglende evne til å onanere på en effektiv måte

74 2. Meet the need Behandle infeksjon/irritasjon/trang forhud Mer behagelige klær Forbedre kommunikative evner, lære å søke oppmerksomhet/uttrykke følelser på en mer passende måte Tilgang til et privat rom Flere spennende aktiviteter Mer behagelig sensorisk input Passende fritid Eliminere triggers i omgivelsene Praktisk veiledning Tilgang til seksualtekniske hjelpemidler

75

76 Eksempel 1: Ung mann med alvorlig psykisk utviklingshemning og fysisk funksjonsnedsettelse, som alltid onanerte flere timer om dagen på skolen, hvilket ofte resulterte i selvskading. Han gned seg selv gjennom buksene, og det var aldri tegn på at han fikk utløsning. -> Denne ungdommen hadde veldig begrenset mulighet til å være sammen med andre, og han kunne ikke delta i vanlige klasseromsaktiviteter. Han hadde lite privatliv hjemme, og han hadde ikke mulighet til å onanere der. Han onanerte sjeldent når han var med på en utflykt, eller når han var sammen med en annen i en 1:1 situasjon. Dette antyder at hans atferd i hovedsak var et resultat av kjedsomhet. Det kunne også virke som han var sensorisk understimulert.

77 Eksempel 2: Ungdom som onanerte i over en time daglig på soverommet sitt etter at han kom hjem fra skolen. Han ble alltid veldig frustrert, og kom da ofte ut av soverommet og kunne være aggressiv overfor andre. -> Denne gutten klarte ikke å få utløsning. Han onanerte ved å ligge på magen i senga, og ved å gnikke seg mot madrassen. Han hadde bodd på institusjon store deler av livet sitt, og personalet der hadde tidligere straffet ham når han tok seg på penisen. Atferden hans kan ha vært resultat av dårlig teknikk og dårlige følelser knyttet til onani.

78 3. Planned education Identifiser personens spesifikke opplæringsbehov, og gi informasjonen på en forståelig måte. Tydelig og konkret informasjon, bildestøtte Kongruens mellom det man lærer bort og hvordan man legger til rette i hverdagen

79 Tydelig og konkret informasjon (BILDER HENTET FRA )

80 4. Redirection Handler om hva som faktisk blir sagt og gjort av personene rundt når noen viser upassende onani Mest effektive læring Den første, spontane reaksjonen av voksne rundt kan ofte forsterke atferden, eller føre til skyld, engstelse og frustrasjon.

81 Redirection (forts.) Responsen vil avhenge av situasjonen og personen som viser atferden: Verbal prompt Verbal + visuell prompt Verbal + visuell + fysisk prompt MEN: responsen bør alltid være omsorgsfull og respektfull! = CARE

82 Redirection (forts.) - CARE Consistency: alle nærpersoner reagerer på samme måte Accuracy: vær tydelig på hvorfor atferden er upassende, og hvorfor annen atferd er mer passende Respect: respektfull verbal og nonverbal kommunikasjon, aldersadekvat, korrekt språkbruk Empowerment: gi personen positive og oppnåelige handlingsalternativer

83 5. Optimism Også mennesker med alvorlig grad av psykisk utviklingshemning kan lære Det vil ta lengre tid De vil trenge flere repetisjoner -> Ikke gi opp!

84 6. Versatility Tiltakene baserer seg på antagelser om motivasjon, atferd, intensjoner, tidligere erfaringer. Noen av disse antagelsene kan være feil. Vær åpen for forskjellige tiltak Erkjenn når et tiltak ikke fungerer

85 7. Evaluation Dokumenter atferd før, under og etter et tiltak Dersom en atferd ikke endrer seg, kan det være behov for å utforske årsakene nøyere Juster tiltakene etter behov Gled deg over små endringer!

86 Eksempel Simen, autisme og alvorlig grad av psykisk utviklingshemning, bor i omsorgsbolig. Svært begrenset ekspressivt språk, men noe bedre språkforståelse. Bruker mye av tiden til å sitte på fellesstua, der han ser på TV mens han onanerer. Personalet omdirigerer hans atferd ved å si Gå på rommet ditt. Simen går da på rommet sitt, setter seg i klesskapet, lukker igjen døra, og blir der til personalet henter ham ut igjen. Ingen tegn på at han onanerer i klesskapet. Kan hende Simen tidligere har blitt straffet for å onanere, eller at han gjemmer seg på det mest private stedet som han vet om. Personalets omdirigering er lite hensiktsmessig, siden den ikke var nøyaktig nok for Simen. Han forstod ikke hva personalet mente, og han ble ikke oppmuntret til å onanere på en passende måte. Løsningen ble at personalet i stedet sa Simen, du kan leke med tissen din når du ligger på senga di, fulgte ham til soverommet sitt, pekte på senga, og lot ham være i fred.

87 Nyttige linker for fagpersoner

88 Nyttig bakgrunnslitteratur for fagpersoner: Barstad, B. (2006). Seksualitet og utviklingshemning. Oslo: Universitetsforlaget. Fjeld, W. (2009). Mennesker med utviklingshemning og seksualitet. I: Spesialpedagogikk 03/2009. Eknes, J. & Løkke, J.A. (2009). Utviklingshemning og habilitering: Innspill til habiliteringsprosessen. Oslo: Universitetsforlaget. Fjeld, W. (2001). Veileder til opplæringsprogram Utviklingshemmede, samliv og seksualitet. Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark.

89