Utviklingshemning og seksualitet. Veerle Garrels Spesialpedagog Barnehabiliteringen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingshemning og seksualitet. Veerle Garrels Spesialpedagog Barnehabiliteringen"

Transkript

1 Utviklingshemning og seksualitet Veerle Garrels Spesialpedagog Barnehabiliteringen

2 Innhold for dagen Introduksjon Vanlig seksuell utvikling Kartleggingsverktøy Opplæringsansvar & rammer for undervisningen Praktisk tilrettelagt seksualundervisning Alvorlig utviklingshemning: utfordringer ift seksualitet Informasjon fra Barnehuset

3

4 Et eksperiment

5 Hva er seksualitet? WHO (1986) definerer seksualitet på følgende måte: Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet; mann, kvinne og barn. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker.

6 Hva er seksuell helse? WHO definerer seksuell helse som: Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre psykologiske forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse og som forstyrrer en seksuell relasjon Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som forstyrrer de seksuelle og reproduktive funksjoner. Evnen til å glede seg over sin seksualitet og forplantning i samsvar med både personlig og sosialt forankret etisk og verdimessig grunnholdning.

7 Hvorfor har vi sex?

8 Sex, intimitet og nærhet som viktige elementer ift livskvalitet Sammenheng seksuell helse og psykisk helse

9 Mennesker med utviklingshemning og seksuelle behov Dansk sexolog Jørgen Buttenschøn: Mennesker med utviklingshemming har de samme seksuelle behov som alle andre mennesker Men: de kan forsøke å dekke sine behov på andre måter enn det som oppfattes som normalatferd

10 Sullivan m.fl. (2013): Semistrukturerte intervjuer med 10 informanter med utviklingshemning (alder 31 60) i Skottland Spørsmål om deres erfaringer med sosiale og seksuelle relasjoner

11 Sullivan m.fl. (2013): Informantene opplever at: Andre har negative holdninger til deres seksualitet De er avmektige ift egen seksualitet andres meninger er dominerende og må følges Det er utrygt å antyde at man kan ha seksuelle forhold

12 Sullivan m.fl. (2013) forts. Seksualundervisning gir utelukkende informasjon om det biologiske aspektet Øvrig informasjon som blir gitt bidrar til hemming av egen seksualitet Ingen fokus på at sex er gøy Seksualitet fortsatt tabu for mennesker med utviklingshemning?

13 Hvem gir informasjon om sex til mennesker med psykisk utviklingshemning, funksjonshemning og normalbefolkningen? (etter McCabe, 1999)

14 DERFOR er det viktig at vi snakker om sex i dag!

15

16 Kartlegging av kunnskaper om seksualitet

17

18 Den spesialpedagogiske arbeidsmodellen: Analyse Gjennomføring Rapportering Evaluering Målsetting Planlegging

19 Kartleggingsverktøy: KroppKunntesten: Utarbeidet av Habiliteringstjenesten i Hedmark Et tilpasset hjelpemiddel for kartlegging av barns kunnskap om kropp, pubertet, hygiene, følelser og venner og kjærester Strukturert intervju med bildestøtte Egner seg for barn med lette til moderate kognitive vansker Kartlegging av kompetanse, ikke av erfaring

20 KroppKunn eks.

21 KroppKunn eks.

22 KroppKunn eks.

23 KroppKunn eks.

24 KroppKunn eks.

25 Kartleggingsverktøy SexKunntesten: Utarbeidet av Habiliteringstjenesten i Hedmark Tilpasset hjelpemiddel for kartlegging av kunnskap om seksualitet 50 spørsmål som kartlegger kunnskaper på områdene Kroppen, Følelser, Sex, Holdninger og Prevensjon Egnet fra ca. 13 år og oppover Finnes også på tegnspråk Ikke standardisert, men optimal skåre tilsvarer kunnskaper som en normal utviklet 14-åring har om seksualitet

26 SexKunn eks.

27 SexKunn eks.

28 SexKunn eks.

29 SexKunn eks.

30 Skåringsark SexKunn

31 Kartlegging av kunnskaper om seksualitet Både KroppKunn og SexKunn kan brukes som pre- og posttest kartlegging Måle resultat av undervisning, evt. justere målsettinger og undervisningsopplegg etter behov

32 Seksualundervisning

33 Buttenschøn deler mennesker med utviklingshemning grovt sett inn i tre grupper: Gruppe 1 Viser forståelse for sin egen livssituasjon samtidig som de er mottakelige for trening og læring. De fleste mennesker med utviklingshemning hører til i denne såkalte gruppen. Når de første seksuelle impulser melder seg (ofte i pubertetsalderen), forstår de ikke helt hva som er i ferd med å skje. Derfor må vi som jobber sammen med dem ha kunnskap om, og ikke minst anerkjenne deres seksuelle behov, samtidig som de må ha rett til å leve ut sin seksualitet. Støtte og veiledning er nødvendig. Herunder ligger også det å få lære grunnleggende regler for seksuell atferd og kontakt. Gruppe 2 Buttenschøn påpeker at de som hører inn under denne gruppen har tydelige seksuelle behov, men forstår dem ikke. De er heller ikke i stand til å tilfredsstille seg selv. Enkelte prøver å rive og slite seg i kjønnsorganene uten å klare å skaffe seg orgasme. Her kan det være behov for å lære seg å onanere eller det kan være aktuelt med tekniske hjelpemidler. Gruppe 3 Er en meget liten gruppe som tilsynelatende ikke har seksuelle behov

34 Opplæringsansvar Opplæringsspørsmål som hvordan kroppen fungerer seksuelt, hva menstruasjonen er, hva sæduttømming er, hva det er å bli forelsket, hva som er forskjellen på bekjente, venner og kjærester, prevensjon og lignende er skolen og skolehelsetjenesten sitt ansvar i samarbeid med foreldre og eventuelt kommunalt ansatte i boliger og lignende (www.helsekompetanse.no)

35 Hva har vi kompetanse til å undervise i? Retningslinjer om seksualopptrening av mennesker med utviklingshemming. Johansen m.fl. (1998) sorterer dette inn i 3 grupper: GRUPPE 1 A. Dialog, informasjon, råd og veiledning B. Bistand til seksualrelaterte aktiviteter som for eksempel innkjøp, gi hjelp til å føle seg attraktiv og hjelpe med forberedende aktiviteter. Begge disse bør alle helse- og sosialarbeidere kunne sette i verk. De som har behov for mer avanserte former for råd må henvises til andre. GRUPPE 2 C. Seksualhjelpemidler som demonstrasjon, opplæring, gi hjelp til utprøving og tilpassing D. Ferdighetstrening som praktisk opplæring og tilfredsstillelse Begge disse krever mer kompetanse og erfaring enn A og B. Dersom man ikke er i stand til å formidle hjelpemidler og bistå til ferdighetstrening må man be om veiledning eller henvise til andre. GRUPPE 3 E. Seksuell tilfredsstillelse som å gi fysisk bistand til seksuell tilfredsstillelse. Dette er tiltak som er svært kontroversielle og kan muligens bli oppfylt, teoretisk sett, innenfor juridiske rammer. I praksis er dette neppe mulig, fordi begge parter vil være mennesker med uatskillelig kropp og psyke. Sannsynligheten for at det utvikles følelser og avhengighet i relasjonene mellom partene, er derfor stor, og i så fall kan hjelpen rammes av straffelovens mot å utnytte avhengighetsforhold eller offentlige stillinger. Dessuten kan en slik hjelp reise en rekke spørsmål knyttet til grensesetting og hjelpers integritet.

36 PLISSIT-modellen Intensive therapy: behandling i et terapeutisk rom; høy konfidensialitet Specific suggestions: spesifikke forslag gis ifm et seksuelt problem, f.eks. opplæring til onanering Limited information: viss grad av fortrolighet, besvare konkrete spørsmål. Den fortrolige mottar begrenset informasjon fra bruker, og behandler den med nødvendig konfidensialitet Permission: seksualitet satt på dagsordenen -> seksualvennlig miljø, mulighet for å snakke om seksualitet

37 Før man kommer i gang: Husk tre viktige regler 1) Vær konkret

38 2) Fokus på sosioseksuelle kunnskaper

39 3) Samarbeid med foreldrene

40 Tilrettelegging av rammer: Gruppeundervisning eller individuelt? Egnet rom med opptatt-skilt Gruppe: 2-6 elever, tilsvarende funksjonsnivå Grupperegler (taushetsplikt, mobil, ) Ansvarlig for undervisningen (anbefaler 2 voksne til stede)

41 Forslag til et opplæringsprogram Basert på kurspermen Kropp Identitet Seksualitet (KIS) & pedagogisk plan av Wenche Fjeld (Habiliteringstjenesten i Hedmark) KIS: Utviklet av Nordlandssykehuset, med støtte av Helsedirektoratet Til bruk for ungdommer med funksjonsnedsettelse

42 Hvilke temaer bør være del av et opplæringsprogram? Kunnskap om kroppen/kroppsfunksjoner Følelser Venner Kjærester Sex Holdninger Prevensjon

43 Tema 1: Kroppen Benevne kroppsdeler, private ord Ulikheter mann/kvinne Kroppens funksjoner (skjelettet, muskler, organer, hjernen, hjertet, fordøyelsen, kjønnsorganene, ) Sanser Trim Sykdom/førstehjelp

44 Puslespill mann/kvinne Praktiske ideer: Typiske konkreter mann/kvinne (barberhøvel, bind, blondetruse, boxershorts, parfyme, høy helet sko, osv.) Stor tegning av egen kropp Fingeravtrykk, forstørrelsesglass, mikroskop Skjelett, røntgenbilder Stetoskop, blodtrykksmåler, termometer Målebånd, vekt Speil Egen time med fysioterapeut (kroppsbevissthet) Sanselek

45 Tema 1: kroppen (forts.) Pubertet Lære om endringer i kroppen Menstruasjon Utløsning Hygiene

46 Praktiske ideer: Se på bilder Videofilmer (bl.a. fra KIS-permen, ESS) Lese historier fra ungdomsblad Rollespill om hvordan man dusjer Sminke seg Pynte seg Gå i butikk og kjøpe hygieneartikler Hudpleie

47 Didaktisk materiell

48 Tema 1: Kroppen (forts.) Grenser (intro) Hvem bestemmer over kroppen min? Min kropp din kropp Konkretisere grenser Bruk av bilder/tegninger Lage liste over ja-ting og nei-ting Rollespill

49 Tema 2: Følelser Hvem er glad? Hvem er lei seg? Når blir du glad eller lei deg? Hva gjør du hvis noen blir lei seg? Mobbing Forelskelse Sjalusi

50 Praktiske ideer: KAT-kassen (måle følelser) Bilder Rollespill Tauleken Matche bilder med ord (Memory) Plakat av kroppen: hvor kjenner man de forskjellige følelsene? (pedagogiske dataspill bl.a. om kropp og følelser)

51 Tema 3: Venner Hvem er familie? Hvem er venner? Hvem er kjærester? Hva er forskjellen? Hva gjør venner? Hva kan man (ikke) snakke om med venner? Hvordan kan venner ta på hverandre? Hvordan få venner? Hvordan beholde venner?

52 Praktiske ideer: KAT-kassen (mine ringer) Sosiale historier Klippe/lime fra blader Intervjue andre Vennebok

53 Tema 4: Kjærester Hvem kan være kjærester? Hva gjør kjærester? Hvordan få en kjæreste? Flørting/forelskelse Hvordan beholde en kjæreste? Homoseksualitet

54 Tema 4: Kjærester (forts.) Bli kjent med noen Hvem bestemmer at man er kjærester? Avvisning Gjøre det slutt Kjærlighetssorg Samboere, eller bo hver for seg?

55 Praktiske ideer: Bruk bilder av ungdommen. Sett sammen med bilder av unge, gamle, kjendiser, lærere, osv. Lag ja - og nei -kort. Rollespill flørting Videofilm om sjekking Samtalegenerator

56 Tema 5: Sex Definere ord og begreper: sex, kåt, onani, samleie, orgasme Normer ved onani Seksualtekniske hjelpemidler Lære hva et samleie er Grensesetting ved ubehagelige ting

57 Praktiske ideer: Videofilmer (KIS, ESS) Konkreter (vibrator, glidemiddel, - Kondomeriet) Bilder og tegninger Nyttige nettsider:

58 Aktuelle bøker (og en film):

59 Tema 6: Holdninger Øke egen bevissthet Øke ordforråd Trene opp grensesetting Hvem bestemmer over kroppen min? Normer, regler for seksuell atferd (straffeloven) Overgrep > individuelle oppfatninger > juridiske oppfatninger

60 Praktiske ideer: Rollespill/ lag en film Tegninger/bilder av situasjoner som er tillatt/ikke tillatt Tegneserie om grensesetting (KIS) Intervjue en politimann Aktuelle bøker

61 Tema 7: Prevensjon Hvordan unngå kjønnssykdommer Hvordan unngå graviditet Preventiver for gutter Preventiver for jenter > øke verbale ferdigheter > øke kunnskapsnivå

62 Praktiske ideer: Besøke helsestasjon for informasjon og demonstrasjon Besøke legekontor for informasjon om gynekologisk undersøkelse Vise ulike typer prevensjon + hvordan disse brukes Lære å bruke kondom på dildo Kjøpe kondomer i butikken

63 Erfaringer med programmet Elevene får økte verbale ferdigheter Elevene får økte teoretiske ferdigheter De husker best det som blir vist på film De ønsker mer undervisning om seksualitet etter gjennomført program De får en a-ha -opplevelse av muligheten til å kunne si nei til egen kjæreste De opplever det som spesielt viktig å lære om grensesetting og det å ta vare på seg selv Tryggere elever Mindre flaue over temaene Økt mestringsfølelse ift egen kropp og seksualitet

64 Annet opplæringsmateriell: ESS = Etikk, samliv og seksualitet Opprinnelig utviklet for mennesker med utviklingshemning, men også nyttig for andre (for eksempel elever med lærevansker, autisme, osv.) Består av en DVD, en lettlest bok og et oppgavehefte Tematisk inndelt: Folkeskikk, kroppens utvikling, hygiene, venner og kjærester, seksualitet, prevensjon/graviditet Filmene på DVD er ulikt bygget opp: Noen filmer viser en situasjon man kan komme opp i, med tre mulige utveier. Noen filmer viser klare kontraster eksempel tannpuss: Hva kan skje om du ikke pusser tennene - hva kan skje om du pusser tennene. Kan bestilles fra ca.pris: 700kr

65 Annet opplæringsmateriell (forts.) På vej til voksen: undervisningsveileder med fotografier og illustrasjoner om: kroppslig utvikling fra barn til voksen forskjeller med hensyn til utseende personlig hygiene sexuelle handlinger med og uten partner bruk av kondom samleiestillinger familie- og kjønnsroller graviditet og fødsel seksuell misbruk seksuelt overførbare sykdommer Kan bestilles fra ca. pris 360,-DKK

66

67 Alvorlig utviklingshemning: utfordringer ift seksualitet

68 Alvorlig grad av psykisk utviklingshemning IQ anslagsvis mellom 20 og 34 Mental alder fra 3 år til under 6 år Kontinuerlig omsorgsbehov Svake kommunikasjonsferdigheter Vansker med å se konsekvenser av egen atferd

69 Vanlige utfordringer ift Upassende onani seksualitet: Seksuelle tilnærminger og/eller seksualisert atferd ovenfor nærpersoner Fetisjer (spesielt hos ASF) > seksualundervisning i seg selv er ikke tilstrekkelig for å endre atferd

70 Onani er et problem dersom: Det forekommer til feil tid og på feil sted Det forårsaker skader på kjønnsorganet Det forekommer så ofte at det kommer i veien for andre aktiviteter Det forekommer nesten hele tiden Det skaper problemer for andre Det skaper frustrasjon for personen selv

71 Forståelsesramme for tiltak Utgangspunkt: 1. Onani er et normalt og naturlig uttrykk for seksualitet 2. All menneskelig atferd kommuniserer noe 3. Tiltak bør være minst mulig inngripende

72 IMPROVE & CARE (Walsh 2000) IMPROVE Investigate Meet the need Planned education Redirection Optimism Versatility Evaluation CARE Consistency Accuracy Respect Empowerment

73 1. Investigate Utforsk situasjonen for å avklare hvorfor atferden oppstår: Manglende kunnskap om og forståelse av grenser Kjedsomhet, depresjon Ubehag rundt kjønnsorganet Søke oppmerksomhet, eller for å irritere, tiltrekke, gjøre inntrykk, Smerte Som reaksjon på traumatiske seksuelle erfaringer Manglende evne til å onanere på en effektiv måte

74 2. Meet the need Behandle infeksjon/irritasjon/trang forhud Mer behagelige klær Forbedre kommunikative evner, lære å søke oppmerksomhet/uttrykke følelser på en mer passende måte Tilgang til et privat rom Flere spennende aktiviteter Mer behagelig sensorisk input Passende fritid Eliminere triggers i omgivelsene Praktisk veiledning Tilgang til seksualtekniske hjelpemidler

75

76 Eksempel 1: Ung mann med alvorlig psykisk utviklingshemning og fysisk funksjonsnedsettelse, som alltid onanerte flere timer om dagen på skolen, hvilket ofte resulterte i selvskading. Han gned seg selv gjennom buksene, og det var aldri tegn på at han fikk utløsning. -> Denne ungdommen hadde veldig begrenset mulighet til å være sammen med andre, og han kunne ikke delta i vanlige klasseromsaktiviteter. Han hadde lite privatliv hjemme, og han hadde ikke mulighet til å onanere der. Han onanerte sjeldent når han var med på en utflykt, eller når han var sammen med en annen i en 1:1 situasjon. Dette antyder at hans atferd i hovedsak var et resultat av kjedsomhet. Det kunne også virke som han var sensorisk understimulert.

77 Eksempel 2: Ungdom som onanerte i over en time daglig på soverommet sitt etter at han kom hjem fra skolen. Han ble alltid veldig frustrert, og kom da ofte ut av soverommet og kunne være aggressiv overfor andre. -> Denne gutten klarte ikke å få utløsning. Han onanerte ved å ligge på magen i senga, og ved å gnikke seg mot madrassen. Han hadde bodd på institusjon store deler av livet sitt, og personalet der hadde tidligere straffet ham når han tok seg på penisen. Atferden hans kan ha vært resultat av dårlig teknikk og dårlige følelser knyttet til onani.

78 3. Planned education Identifiser personens spesifikke opplæringsbehov, og gi informasjonen på en forståelig måte. Tydelig og konkret informasjon, bildestøtte Kongruens mellom det man lærer bort og hvordan man legger til rette i hverdagen

79 Tydelig og konkret informasjon (BILDER HENTET FRA )

80 4. Redirection Handler om hva som faktisk blir sagt og gjort av personene rundt når noen viser upassende onani Mest effektive læring Den første, spontane reaksjonen av voksne rundt kan ofte forsterke atferden, eller føre til skyld, engstelse og frustrasjon.

81 Redirection (forts.) Responsen vil avhenge av situasjonen og personen som viser atferden: Verbal prompt Verbal + visuell prompt Verbal + visuell + fysisk prompt MEN: responsen bør alltid være omsorgsfull og respektfull! = CARE

82 Redirection (forts.) - CARE Consistency: alle nærpersoner reagerer på samme måte Accuracy: vær tydelig på hvorfor atferden er upassende, og hvorfor annen atferd er mer passende Respect: respektfull verbal og nonverbal kommunikasjon, aldersadekvat, korrekt språkbruk Empowerment: gi personen positive og oppnåelige handlingsalternativer

83 5. Optimism Også mennesker med alvorlig grad av psykisk utviklingshemning kan lære Det vil ta lengre tid De vil trenge flere repetisjoner -> Ikke gi opp!

84 6. Versatility Tiltakene baserer seg på antagelser om motivasjon, atferd, intensjoner, tidligere erfaringer. Noen av disse antagelsene kan være feil. Vær åpen for forskjellige tiltak Erkjenn når et tiltak ikke fungerer

85 7. Evaluation Dokumenter atferd før, under og etter et tiltak Dersom en atferd ikke endrer seg, kan det være behov for å utforske årsakene nøyere Juster tiltakene etter behov Gled deg over små endringer!

86 Eksempel Simen, autisme og alvorlig grad av psykisk utviklingshemning, bor i omsorgsbolig. Svært begrenset ekspressivt språk, men noe bedre språkforståelse. Bruker mye av tiden til å sitte på fellesstua, der han ser på TV mens han onanerer. Personalet omdirigerer hans atferd ved å si Gå på rommet ditt. Simen går da på rommet sitt, setter seg i klesskapet, lukker igjen døra, og blir der til personalet henter ham ut igjen. Ingen tegn på at han onanerer i klesskapet. Kan hende Simen tidligere har blitt straffet for å onanere, eller at han gjemmer seg på det mest private stedet som han vet om. Personalets omdirigering er lite hensiktsmessig, siden den ikke var nøyaktig nok for Simen. Han forstod ikke hva personalet mente, og han ble ikke oppmuntret til å onanere på en passende måte. Løsningen ble at personalet i stedet sa Simen, du kan leke med tissen din når du ligger på senga di, fulgte ham til soverommet sitt, pekte på senga, og lot ham være i fred.

87 Nyttige linker for fagpersoner

88 Nyttig bakgrunnslitteratur for fagpersoner: Barstad, B. (2006). Seksualitet og utviklingshemning. Oslo: Universitetsforlaget. Fjeld, W. (2009). Mennesker med utviklingshemning og seksualitet. I: Spesialpedagogikk 03/2009. Eknes, J. & Løkke, J.A. (2009). Utviklingshemning og habilitering: Innspill til habiliteringsprosessen. Oslo: Universitetsforlaget. Fjeld, W. (2001). Veileder til opplæringsprogram Utviklingshemmede, samliv og seksualitet. Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark.

89

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold

Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold Habiliteringstjenesten i Oppland Hedda Lervold Gutt, 15 år XXYY-syndrom og ADHD Moderat psykisk utviklingshemming Forekomster av uheldig seksuell adferd mot mindreårige og søsken Periodevis voldsom fysisk

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars

Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag. Hvem er nå denne foreleseren? Bernt

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN!

SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! SETT SEKSUALITET PÅ DAGSORDEN! Hvordan skape et seksualvennlig miljø rundt mennesker med utviklingshemming? 6.12.2012 Hvordan skape et seksualvennlig miljø Laila rundt A.

Detaljer

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Miljøfaktorer som ligger til grunn Habiliteringsteamet for voksne Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Stjørdal 10. november 2011, spesialist i klinisk

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk

Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Litt snakk om sex Til deg som har ryggmargsbrokk Når er du ungdom? Barn er i ulik alder når de begynner å føle seg som ungdommer. Kroppen og følelsene kan være i utakt. Puberteten kommer ofte tidligere

Detaljer

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Peter Zachariassen Psykologspesialist og sexologisk rådgiver NACS Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål Oslo, 30.01.14 Seksualitet

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Hvordan kan vi som tjenesteytere bidra til at utviklingshemmede kan finne seg til rette med sin seksualitet og sine seksuelle muligheter?

Hvordan kan vi som tjenesteytere bidra til at utviklingshemmede kan finne seg til rette med sin seksualitet og sine seksuelle muligheter? Hvordan kan vi som tjenesteytere bidra til at utviklingshemmede kan finne seg til rette med sin seksualitet og sine seksuelle muligheter? Tekst: Torild Mossing Breistein og Torunn Ovrid torild.mossing.breistein@sshf.no

Detaljer

Samtalegrupper for ungdom med. utviklingshemning

Samtalegrupper for ungdom med. utviklingshemning 1 Samtalegrupper for ungdom med Barnehabilitering og voksenhabilitering. Ungdom med utviklingshemning/ kognitive vansker Tilrettelagt informasjon og samtalegruppe utviklingshemning 2 Målgruppe Ungdom med

Detaljer

Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming

Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming -en kvalitativ studie av fagpersoners opplevelser Master i helsevitenskap Nina Mortensen, Ergoterapispesialist i barns helse

Detaljer

Når begynner barns seksualitet?

Når begynner barns seksualitet? Barns seksualitet Seksuell utvikling Barns seksualitet som begrep Kroppslig / seksuell lek Noen kontekstuelle rammer/definisjoner Faresignaler på overgrep Når begynner barns seksualitet? Barns seksualitet

Detaljer

Hvorfor hører vi ikke på barna? Hvordan skal vi hjelpe barna 6l å si fra 6l oss om de utse:es for seksuelle overgrep

Hvorfor hører vi ikke på barna? Hvordan skal vi hjelpe barna 6l å si fra 6l oss om de utse:es for seksuelle overgrep Hvorfor hører vi ikke på barna? Hvordan skal vi hjelpe barna 6l å si fra 6l oss om de utse:es for seksuelle overgrep Margrete Wiede Aasland Ins6tu: for klinisk sexologi og terapi www.margretewiedeaasland.no

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser. En manual NFSS 2010

Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser. En manual NFSS 2010 Seksualitet hos barn og voksne med utviklingsforstyrrelser En manual NFSS 2010 En instruksjonsmanual for pårørende til mennesker med utviklingsforstyrrelser. Skrevet av DiAnn L Baxley og Anna Zendell Første

Detaljer

Vennskap, pubertet og seksualitet. Nina Skauge

Vennskap, pubertet og seksualitet. Nina Skauge Vennskap, pubertet og seksualitet Nina Skauge Nina Skauge Kristine (34) bor i København med familie Bendik (28) bor i bofellesskap i Bergen Utdannet grafisk designer Bachelor i pedagogikk Reklamebransjen

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det

Detaljer

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen

Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen. Og den Normale Utviklingen Psykologspesialist Eirik Nordmark, barnehabiliteringen Og den Normale Utviklingen Er bestemt av spermen Rundt uke syv i svangerskap starter dannelse av fysiske kjønnsorganer https://www.youtube.com/watch?v=jfh4isty

Detaljer

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom»

«Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» «Utfordringer i møtet med foreldre og personalet når det skal prates om seksualitet med ungdom» Mette Wallace Helsesøster og spesialist i sexologisk rådgivning NACS HABU, Sykehuset Østfold NFSS- konferansen

Detaljer

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Sex gjennom livet Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Ethvert menneskes seksualitet vil gå gjennom flere faser i løpet av livet. Barnets nysgjerrighet etterfølges av usikkerheten i tenårene, prøvende

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Å tilrettelegge for bruk av seksualtekniske hjelpemidler

Å tilrettelegge for bruk av seksualtekniske hjelpemidler Å tilrettelegge for bruk av seksualtekniske hjelpemidler - en casestudie. Cathrine Kværnø Langfjord cathrine1984@hotmail.com Problemstilling: Problemstillingen i studien var: Hvordan tilrettelegge for

Detaljer

Oppfølging av seksualitet i ett habiliteringsperspektiv

Oppfølging av seksualitet i ett habiliteringsperspektiv Oppfølging av seksualitet i ett habiliteringsperspektiv Hedda Lervold Sykehuset Innlandet, Habiliteringstjenesten Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Stortingsmelding 45 (2012-2013) Frihet og likeverd

Detaljer

6 artikler fra

6 artikler fra Forebygging og behandling av seksuelle overgrep -Hva sier den atferdsanalytiske litteraturen? Wenche Fjeld NAFO 2012 6 artikler fra 1984-2007 Foxx, R. M., et al. (1984). Teaching Social/Sexual Skills to

Detaljer

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

DETTE ER MEG. Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN DETTE ER MEG Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND-ANDERSEN NINA SKAUGE Eier av Skauge forlag Grafisk designer To barn; Kristine på 31 år og Bendik med Downs syndrom

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Innledning om seksualitet?

Innledning om seksualitet? Innledning om seksualitet? Vanskelig tema Ingen spørsmål Tabu Vekker interesse og nysgjerrighet Språk? Støte andre Historikk? Undertrykket del av menneskets eksistens Kontroll Hva er seksualitet? Kåt Lek

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad

«Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad «Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Høstkonferanse Røros 17.11.15. Bernt Barstad Turid går gjennom skogen Turid er i midten av tjueårene og har Downs syndrom. På vei

Detaljer

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse

Detaljer

Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep?

Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep? Hvorfor/hvordan samtale med overgrepsutsatte. Hvordan gi overgrepsutsatte adekvat støtte til å få tilbake seksualiteten etter overgrep? Konferanse om seksuell helse 4 april 2013 Torhild Olsen Husby http://byavisa.no/2012/12/04/sex-er-sunt-2/

Detaljer

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN

DETTE ER MEG. Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN DETTE ER MEG Om iden.tet, følelser og valg for folk med utviklingshemming CAROLINE TIDEMAND- ANDERSEN Nina Skauge Eier av Skauge forlag Grafisk designer Mellomfag i pedagogikk To barn: Kristine (32) og

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne

Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Hva betyr ordene? Begrepsforståelse hos personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne Else Mønnesland, psykologspesialist, tidligere ansatt ved habiliteringstjenesten for barn og unge elseland@hotmail.no

Detaljer

UTVIKLINGSHEMMING OG. UTVIKLINGSHEMMING OG SEKSUELLE OVERGREP FOREBYGGING OG OPPFØLGING Et faghefte for habiliteringstjenestene i (gamle) Helse Øst

UTVIKLINGSHEMMING OG. UTVIKLINGSHEMMING OG SEKSUELLE OVERGREP FOREBYGGING OG OPPFØLGING Et faghefte for habiliteringstjenestene i (gamle) Helse Øst UTVIKLINGSHEMMING OG SEKSUELLE OVERGREP FOREBYGGING OG OPPFØLGING Et faghefte for habiliteringstjenestene i (gamle) Helse Øst UTVIKLINGSHEMMING OG SEKSUELLE OVERGREP Kirsten Eggen, fysioterapeut, Sykehuset

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no

Er du gutt. og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Er du gutt og har spørsmål om omskjæring av jenter? www.nkvts.no Hva er omskjæring av jenter? Omskjæring av jenter er ulike inngrep der deler av jenters kjønnsorganer skades og fjernes. Det er to hovedtyper:

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Sex, tabuer og fordommer tips til organisasjoner

Sex, tabuer og fordommer tips til organisasjoner Sex, tabuer og fordommer tips til organisasjoner Sex, tabuer og fordommer Alle har en seksualitet, uavhengig av funksjonsnedsettelse, alder, kjønn, orientering eller kultur. Og alle har rett til å leve

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier

Detaljer

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER 2012-2014 GØY PÅ LANDET BARNEHAGE LARVIK KOMMUNE LIKESTILLING, LIKEVERD OG MANGFOLD Hvis du vil ha en forandring i hverdagen, så vær forandringen! VÅRE PERSONLIGE ERFARINGER

Detaljer

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten

Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Ung og seksuell i den sosiale kompetansens tidsalder utfordringer og gleder i mestring av seksualiteten Bente Træen, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Vår tid og vårt rom Den seksuelt kompetente

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

En god seksualpolitikk?

En god seksualpolitikk? Et seksualvennlig miljø? En god seksualpolitikk? Tekst: Bernt Barstad ess@exben.no Innledning Dette temanummeret har fokus på seksualitet, et tema som isolert sett assosieres med glede for de fleste av

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?

Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

Bacheloroppgave. VPL05 Vernepleie. Psykisk utviklingshemmede og seksualitet Mental retardation and sexuality. Marinett Sætre

Bacheloroppgave. VPL05 Vernepleie. Psykisk utviklingshemmede og seksualitet Mental retardation and sexuality. Marinett Sætre Bacheloroppgave VPL05 Vernepleie Psykisk utviklingshemmede og seksualitet Mental retardation and sexuality Marinett Sætre Totalt antall sider inkludert forsiden: 43 Molde, 24.05.2012 Obligatorisk egenerklæring/gruppeerklæring

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Sex & Drugs & Rock n Roll

Sex & Drugs & Rock n Roll Sex & Drugs & Rock n Roll Om Ungdom og livsstil Forestillinger om den normale, og naturlige seksualiteten 1 Hvordan kontrolleres seksualiteten? Formel kontroll Uformell kontroll Forestillinger om den gode

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep

Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep Utviklingshemming og seksualitet forebygge og håndtere overgrep Tekst: Gry Bogetun fmfigbo@fylkesmannen.no Fylkesmannen i Finnmark har i samarbeid med habiliteringstjenestene i Finnmark utarbeidet en enkel

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om

Spørsmål du som jente lurer på, men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Spørsmål du som jente lurer på,? men som du kanskje ikke spør foreldrene dine om Hvorfor ble jeg født med blæreekstrofi og epispadi Ei jente sier: 1] (BE/E)? Årsaken til at noen barn blir født med dette

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

UTVIKLINGSPROSJEKT UNGE MED KOGNITIV SVIKT TRENING I HANDLINGSBEREDSKAP. Habiliteringstjenestene ved St.Olavs hospital Trondheim

UTVIKLINGSPROSJEKT UNGE MED KOGNITIV SVIKT TRENING I HANDLINGSBEREDSKAP. Habiliteringstjenestene ved St.Olavs hospital Trondheim UTVIKLINGSPROSJEKT UNGE MED KOGNITIV SVIKT TRENING I HANDLINGSBEREDSKAP Habiliteringstjenestene ved St.Olavs hospital Trondheim Utgangspunkt gi unge med lett utviklingshemming kvalitetssikret opplæring

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Den viktige voksne og den viktige leken. Inger Marie Guddal Einan

Den viktige voksne og den viktige leken. Inger Marie Guddal Einan Den viktige voksne og den viktige leken Inger Marie Guddal Einan Barns utvikling foregår via relasjon Gjennom dialogen med barnet legges grunnlag for å bistå barnet med regulering av rytme, intensitet

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Styrking av følelses- og tankebevissthet

Styrking av følelses- og tankebevissthet Styrking av følelses- og tankebevissthet Bergen 18. 03.2015 Solfrid Raknes, psykologspesialist og forsker III RKBU Vest, Uni Helse / UiB / Norsk Forening for Kognitiv Terapi 0 Agenda Hvorfor fokus på tanke-

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Veileder til Startsamtale

Veileder til Startsamtale Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen

Detaljer

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag?

Hva kan føre til seksuelle problemer etter hjerneslag? Sex etter hjerneslag Å elske er en viktig del av mange forhold. Men et hjerneslag kan føre til fysiske eller følelsesmessige endringer som kan ha innvirkning på ditt sexliv. Ofte vil informasjon og oppmuntring

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hvordan skape et seksualvennlig miljø? Vinterlys 2016 Tromsø Bernt Barstad

Hvordan skape et seksualvennlig miljø? Vinterlys 2016 Tromsø Bernt Barstad Hvordan skape et seksualvennlig miljø? Vinterlys 2016 Tromsø Bernt Barstad (ess@exben.no) Kasus 1 Kari er pasient ved en dementavdeling, en gang i uka kommer mannen hennes innom og tar henne med seg hjem,

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK

TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK TIL HELSEPERSONELL SOM SKAL UNDERVISE FORELDRE/BARN MED MINORITESSPRÅK Opplæringsmateriellet er et supplement til undervisningen og ikke en erstatning for den. Læring er en sammensatt endringsprosess og

Detaljer

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ 28.10.13

SUMO rapporten. kort fortalt BODØ 28.10.13 SUMO rapporten kort fortalt BODØ 28.10.13 Europarådsrapporten peker på følgende risikofaktorer: En offentlighet preget av fiendtlighet eller likegyldighet overfor mennesker som er synlig annerledes Institusjonsomsorg,

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer