Årsrapport Forskningsinstituttene. Delrapport for de teknisk-industrielle institutter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2003. Forskningsinstituttene. Delrapport for de teknisk-industrielle institutter"

Transkript

1 Årsrapport 2003 Forskningsinstituttene Delrapport for de teknisk-industrielle institutter

2 Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Opplag: 400 Oslo, mai 2004 ISBN

3 Forord Forskningsrådets årsrapport for instituttene for 2003 gir en samlet oversikt over hvordan bevilgningene er brukt og hvilke resultater som er oppnådd. Selv om resultatene ses i forhold til målsettinger og føringer i tildelingene fra departementene for 2003, vil resultateksemplene i stor grad skyldes forskningsbevilgninger gitt tidligere år. Årsrapporten vil derfor ikke gi et fullstendig bilde av de samlede samfunnsmessige effekter av forskningsbevilgningene for budsjettåret. Årsrapporten for forskningsinstituttene for 2003 kommer i tillegg til Forskningsrådets ordinære årsrapport og består av én samlerapport og fire delrapporter for følgende instituttgrupperinger: De teknisk-industrielle instituttene, primærnæringsinstituttene, de samfunnsvitenskapelige instituttene og miljøinstituttene og CMI. De medisinske og helsefaglige instituttene er omtalt i samlerapporten. Rapporten omfatter forskningsinstitutter som har forskning som hovedaktivitet og som omfattes av Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Forskningsrådet har et strategisk ansvar for utviklingen av disse instituttene, men forskningsinstituttene er selv ansvarlig for sin egen virksomhet. Det henvises til samlerapporten og de fire delrapportene for sektorspesifikke vurderinger. Instituttrapportene er basert på bidrag fra instituttene selv og data innhentet av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Forskningsrådet. Dataene omfatter finansiering, økonomiske forhold, personale, samarbeid med andre FoU-institusjoner, kontakt med brukere og resultater av forskning og annen faglig virksomhet. NIFU har også bistått Forskningsrådet med analyse av og kommentarer til tallene for 2003 i rapporten. Oslo, mai 2004 Arvid Hallén kst. adm. direktør Knut Haanæs divisjonsdirektør Divisjon for innovasjon 3

4 Innhold 1 Nøkkeltall for NT-instituttenes virksomhet i Sammendrag Inntekter og finansieringskilder Finasieringskilder fra Forskningsrådet Basisfinansiering fra Forskningsrådet Oppdragsinntekter fra Forskningsrådet Driftsregnskap Personale og kompetanse Personale og forskermobilitet Forskernes kompetanse og forskerutdanning ved instituttene Faglig samarbeid med eksterne forskningsmiljøer Prosjektportefølje Publisering og formidling av resultater Andre resultater som følge av forskningen Nyetableringer Lisenser og patenter 12 2 Resultater fra instituttenes virksomhet Chr. Michelsen Research AS Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt Institutt for energiteknikk Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt Norges byggforskningsinstitutt Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt Norges geotekniske institutt Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt NORSAR Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt Norsk Regnesentral Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt 29

5 2.7 NORUT Informasjonsteknologi as Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt NORUT Teknologi A.S Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt Rogalandsforskning Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt SINTEF Presentasjon av instituttet 38 SINTEF Anvendt matematikk 39 SINTEF Bygg og miljø 40 SINTEF Elektronikk og kybernetikk 43 SINTEF Kjemi 45 SINTEF Materialteknologi 48 SINTEF Teknologiledelse 50 SINTEF Tele og data 51 SINTEF Unimed SINTEF Energiforskning AS - SefAS Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt SINTEF Petroleumsforskning AS Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt Norsk Telemark Teknisk-Industrielle Utviklingsenter Presentasjon av instituttet Eksempler på prosjekt 68 3 Vedlegg 70 Nøkkeltall fra de teknisk-industrielle institutters virksomhet

6 1 Nøkkeltall fra NT-instituttenes virksomhet i Sammendrag Divisjon for innovasjon (ID) i Norges forskningsråd har det strategiske ansvaret for den teknisk-industrielle instituttsektoren. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) gir budsjettmessige føringer om fordeling av bevilgningen til Norges forskningsråd på virkemidler (grunnbevilgninger, strategiske program og brukerstyrt forskning). Departementet angir videre et sett av resultatmål som skal oppfylles innenfor hvert virkemiddel. Innenfor de rammer som settes fordeler Forskningsrådet midlene slik at de skal bidra til å oppfylle resultatmålene. På samme måte har Olje- og energidepartementet (OED) gitt støtte til strategiske programmer og brukerstyrt forskning. Denne rapporten er ett av underlagene for Forskningsrådet ved utforming og kontroll av disse resultatmålene. Årsrapporten presenterer en vurdering av instituttpolitikken for de teknisk-industrielle instituttene. Følgende 15 institutter er tatt med i denne rapporten: Chr. Michelsen Research A.S CMR Institutt for energiteknikk IFE Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt A/S MARINTEK Norges byggforskningsinstitutt BYGGFORSK Norges Geotekniske Institutt NGI NORSAR NORSAR Norsk Regnesentral NR NORUT Informasjonsteknologi AS NORUT IT NORUT Teknologi AS NORUT TK Rogalandsforskning Stiftelsen for industriell og teknisk forskning SINTEF SINTEF Energiforskning A/S SEfAS SINTEF Petroleumsforskning AS SINTEF Petr Telemark Teknisk-Industrielle Utviklingssenter Tel-Tek Forsvarets forskningsinstitutt FFI Fra og med 1999 samles materiale inn fra alle institutter som er underlagt Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Av hensyn til totalbildet er FFI med selv om dette instituttet ikke mottar grunnbevilgning fra NT. Innsamlingen foretas av NIFU på oppdrag fra Forskningsrådet gjennom spørreskjema til instituttene. Skjemaet er i hovedsak utformet i samsvar med Forskningsrådets henvendelse tidligere år. Tallmaterialet og mesteparten av vurderingen er hentet fra NIFUs rapport til Forskningsrådet. Kapittel 6 gir en rapportering fra instituttene med de mest aktuelle forskningseksempler. I vedlegget gis tallmaterialet basert på instituttenes rapportering. Dette er utarbeidet av NIFU på grunnlag av rapporter fra instituttene. Tabell- og figurverket som presenteres her samsvarer i hovedsak med Forskningsrådets tidligere årsrapporter. Dataene viser tidsserier tilbake til Regnskapstallene for 2003 er for en del av instituttene basert på foreløpig regnskap. 5

7 Tabellen under oppsummerer nøkkeltallene for instituttene 2003: Nøkkeltall alle instituttene ) (Beløp i MNOK) Økonomi Oppdragsrollen Driftsinntekter 2671,7 Fra næringsliv 1097,0 44,5 % Driftsutgifter 2656,0 Fra Forskningsrådet 416,1 16,9 % Driftsresultat (Mål >3%) 15,7 0,6 % Fra andre offentlige kilder 337,7 13,7 % Årsresultat 129,6 Fra utland 511,8 20,8 % Egenkapital (Mål >30 %) 58% Fra andre kilder 101,4 4,1 % Grunnbevilgning 88,9 3,3 % Sum oppdragsinntekter 2464,0 100,0 % Strategiske inst.progr. 105,8 4,0 % Forskningsrollen Andre generelle midler 13,0 0,5 % Antall ansatte med dr.grad 660 Sum basismidler 207,7 7,8 % Ans. m/dr.grad pr. forskerårsv. 0,37 Oppdragsinntekter 2464,0 92,2 % Ant. art. i tidsskr. m/referee 432 Personalressurser Art. m/referee pr. forskerårsv. 0,24 Årsverk ansatte totalt 2659 Rapporter pr. forskerårsv. 1) 2,67 Forskerårsverk 1792 Annen formidl. pr. forskerårsv. Forskerårsverk i % av total 67,4% Kvinneandel av forskere 21,2% Samfunnsrollen Nyskapingsrollen Dr.grad- og HF-stud. / forskerårsv 0,22 Patenter søkt eller meddelt i året 181 Kvinneandel av dr.grad- og HF-stud 25 % Lisensinntekter (1000 kr) Mobilitet (ant forskere til næringsliv ) 2,1 % Antall nyetableringer 6 Oppdragsinntekter/basismidler 11,9 2) 1,75 1) Omfatter rapporter i egen rapportserie, i ekstern rapportserie og rapporter til oppdragsgivere 2) Omfatter fagbøker, lærebøker, kapitler/artikler i bøker, foredrag, populærvitenskapelige artikler m.m. 3) Omfatter NBI, CMR, IFE, MARINTEK, NGI, NORSAR, NORUT IT, NORUT Teknologi, NR, RF, SINTEF, SINTEF Energi, SINTEF Petroleum og TELTEK. I en samlet vurdering av de teknisk-industrielle instituttene understreker Forskningsrådet særlig følgende forhold: - driftsresultatene for 2003 var for flere institutter preget av en betydelig forbedring i forhold til Det samlede driftsresultatet ble 0,6%, resultatet var 1% i 2002, mens det i 2001 var på 3 %. Departementets mål er på 3% samlet for sektoren. - mindre investeringer i patenter fra egen innovasjon og færre nyetableringer enn tidligere, men omtrent på nivå med prosjektfinansiering fra EU var på 175 mill kroner i 2003 mot 202 mill kroner i Instituttene rapporter gjennomgående en for svak økonomisk evne til å delta i EUprosjekter i så stor utstrekning som ønsket så lenge 50%-andelen i for liten grad dekkes opp industripartnere. Instituttenes egenandel i gjennomføringen av EU-prosjektene ligger på hele 32 % i instituttene opplever en svak nedgang i oppdragsinntekter fra norsk næringsliv, sterk vekst i oppdragsinntekter fra Forskningsrådet og vekst i oppdragsinntektene fra utlandet. De totale prosjektinntektene fra utlandet inklusive EU utgjorde 21 %. 6

8 1.2 Inntekter og finansieringskilder I tabell 2 vises instituttenes inntekter i 2003 fordelt på finansieringskilder. De 15 instituttene hadde totale inntekter på over 3,3 milliarder kroner i 2003, noe som var 157 millioner eller nesten 5 prosent mer enn året før. Instituttene mottok basisbevilgninger på over 374 millioner kroner, mens de samlede oppdragsinntekter var på vel 2,8 milliarder kroner. Dessuten hadde instituttene til sammen 117 millioner kroner i finansinntekter og ekstraordinære inntekter. Ser man bort fra FFI, hadde de øvrige 14 teknisk-industrielle instituttene til sammen 2 786,3 millioner kroner i inntekter. Eksklusive finansinntekter og ekstraordinære inntekter, var veksten i inntektene på 3,6 prosent fra året før (tabell 4). FFIs inntekter økte med nær 10 prosent til 518,8 millioner kroner. FFIs spesielle situasjon illustreres ved at instituttet mottok over 167 millioner kroner i samlet basisfinansiering fra Forsvarsdepartementet, og at 90 prosent av oppdragsinntektene ved FFI kom fra offentlige kilder i 2003 (tabell 2). På grunn av instituttets spesielle stilling holdes FFI utenfor når vi i fortsettelsen kommenterer utviklingen ved instituttene. Tabell 7 viser oppdragsinntektenes utvikling over tid. De 14 instituttene har hatt en jevn økning i totale oppdragsinntekter siden Instituttene hadde oppdragsinntekter for til sammen millioner kroner i 2003, en økning på vel 70 millioner kroner eller tre prosent i forhold til Oppdragsinntektene fra offentlig forvaltning økte med 6,9 millioner kroner eller om lag 2 prosent til 337,7 millioner kroner i Den samlede veksten er relativ liten, men det er store variasjoner på instituttnivå. De største prosentvise endringene skjedde ved Norsk Regnesentral og NORUT Teknologi, som begge fikk femdoblet sine inntekter. Næringslivet kjøpte FoU-tjenester fra de teknisk-industrielle instituttene for millioner kroner i Dette var en nedgang på 8,4 millioner kroner fra året før, og lavere enn toppåret 1999, da næringslivet kjøpte FoU-tjenester for millioner kroner. Til tross for liten endring i totalvolumet, har flere institutter relativt store endringer i forhold til året før. SINTEF hadde en nedgang på 27,3 millioner kroner til 431 millioner kroner. Norsk Regnesentral (NR) hadde også en merkbar nedgang med 4,7 millioner kroner til 26,8 millioner kroner. Av institutter med økning i oppdragsinntekter fra næringslivet nevnes SINTEF Petroleumsforskning, som fikk økt sine inntekter med vel 11 millioner kroner til 63,3 millioner kroner, RF med 16 millioner kroner til 99,1 millioner kroner og IFE, der inntektene fra næringslivet økte 8,4 millioner kroner til 84,1 millioner kroner. De andre instituttene hadde mindre endringer. Oppdragsinntektene fra utlandet ble redusert fra 2002 med 24,8 til 511,8 millioner kroner, etter en betydelig vekst året før. Det var særlig nedgangene ved IFE og SINTEF Petroleumsforskning med henholdsvis 18,2 og 9,2 millioner kroner fra utenlandske oppdragsgivere som forklarer dette. CMR og NR hadde også lavere inntekter fra utlandet i 2003 enn året før. De øvrige instituttene hadde små endringer. Oppdragsinntektene fra andre kilder hadde en marginal nedgang på vel en million til 101,4 millioner kroner fra 2002 til Det er her, med ett par unntak, små endringer på instituttnivå Tabell 9 viser totale inntekter per årsverk i perioden 1999 til I hele denne perioden har gjennomsnittsinntekten økt jevnt, fra kroner i 1999 til kroner i Vi finner store variasjoner mellom instituttene. Halvparten av instituttene hadde i 2003 en inntekt per årsverk på over en million kroner. De høyeste inntektene per årsverk finner vi i 7

9 ved SINTEF Petroleumsforskning med kroner per årsverk. Lavest inntekt per årsverk hadde NORUT Teknologi og TELTEK med henholdsvis og kroner per årsverk. Ni av instituttene hadde en oppgang i inntjening per årsverk fra 2002 til Størst økning i inntjening per årsverk i forhold til året før hadde NR, mens NORUT Teknologi og TELTEK hadde størst nedgang. Ved måling av inntekter per årsverk er det viktig å være klar over at inntekter knyttet til faglige aktiviteter som måtte være utført av andre enn instituttets egne medarbeidere, kan inngå. 1.3 Finansiering fra Forskningsrådet Det forskningsstrategiske ansvaret for instituttsektoren er tillagt Norges forskningsråd, og det støtter instituttene gjennom en tredelt finansieringsstruktur. Basisbevilgningen omfatter grunnbevilgning og strategiske instituttprogram (SIP) som skal ivareta en langsiktig kompetansebygging ved instituttene. I tillegg kommer prosjektmidler gjennom forskningsprogrammer og FoU-prosjekter. Disse omtaler vi som oppdragsinntekter. I tabell 5 fremgår Forskningsrådets samlede finansiering av instituttene. Forskningsrådet økte finansieringen med nesten 19 prosent eller 90 millioner kroner til 613,3 millioner kroner fra 2002 til Etter å ha opplevd en nedgang og deretter svak vekst i finansieringen fra Forskningsrådet i femårsperioden, er man nå på vei oppover igjen Basisfinansiering fra Forskningsrådet Tabell 6 viser Forskningsrådets basisfinansiering til instituttene i perioden 1999 til 2003 samt budsjett for 2004 i kroner og som andel av totale inntekter. Tabellen viser at Forskningsrådet bidro med i underkant av 195 millioner kroner i basisfinansiering til de 14 instituttene i Dette var en nedgang fra året før på nesten 8 millioner kroner. Dette skyldes hovedsakelig nedgang i basisfinansieringene til SINTEF og IFE som fikk redusert sin basisbevilgning med henholdsvis 12,0 og 8,7 millioner kroner. CMR fikk nesten doblet sin basisfinansiering, fra 4,8 millioner kroner til 8,8 millioner kroner i For resten av instituttene var det mindre endringer i forhold til året før. Andelen basisfinansiering av totale inntekter var i gjennomsnitt 7 prosent i 2003, ett prosentpoeng lavere enn året før. Denne andelen har falt med to prosentpoeng siden På instituttnivå varierer andelen fra 5 prosent (SINTEF og IFE) til 33 prosent (NORUT IT). Basisbevilgning per årsverk vises i tabell 10, med utviklingen over tid siden Vi finner relativt betydelige årlige variasjoner for enkelte institutter, noe som tyder på at oppdragsomfanget og oppdragsinntekter varierer Oppdragsinntekter fra Forskningsrådet I tabell 2 fremgår det at instituttene hadde oppdragsinntekter fra Forskningsrådet på 416 millioner kroner i Dette var en vekst på nesten 100 millioner kroner eller 31 prosent fra året før. Veksten er betydelig, og kompenserer for den svake veksten og nedgangen i oppdragsinntekter fra Forskningsrådet tidlig i perioden. Siden 1999 har oppdragsinntektene fra Forskningsrådet økt med 161 millioner kroner (tabell 7). For instituttene enkeltvis er variasjonene i oppdragsinntekter fra Forskningsrådet store. Alle institutter hadde oppdragsinntekter fra Forskningsrådet i De fleste institutter økte også sine oppdragsinntekter fra 2002 til Institutter med betydelig økning i 8

10 relative eller absolutte inntekter fra Forskningsrådet omfattet blant annet SINTEF, NGI og NORUT IT. 1.4 Driftsregnskap Instituttenes driftsresultat vises i tabell 4 og som andel av totale inntekter i tabell 8. I begge tabellene fremgår også utviklingen over tid. Samlede driftsinntekter for de 14 instituttene var på 2 671,7 millioner kroner i 2003, en økning på 64 millioner kroner fra året før. Omsetningen har hatt en relativt jevn vekst i den siste femårsperioden. Instituttenes samlede driftsresultat i 2003 endte positivt, og utgjorde til sammen 15,7 millioner kroner. Dette var en klar bedring fra et samlet negativt driftsresultat på 23 millioner kroner i Som andel av totale inntekter oppnådde instituttene samlet et resultat på en prosent, eller en forbedring på 2 prosentpoeng i forhold til 2002, som var det dårligste året i siste femårsperiode. I 2001 utgjorde samlet driftsresultat 3 prosent av inntektene, etter at det i de foregående årene hadde vært på 2 prosent. I 2003 hadde 8 av de 14 instituttene positive driftsresultat, to flere enn året før. Av institutter med positiv utvikling i 2003 nevnes SINTEF med 15 millioner kroner i overskudd, SINTEF Petroleumsforskning og SINTEF Energiforskning (begge 8,4 millioner kroner), NGI (7,4 millioner kroner), MARINTEK (3,1 millioner kroner) og NR (0,8 millioner kroner). Av de seks instituttene med negative driftsresultat i 2003, hadde IFE det svakeste resultatet med 19,3 millioner kroner i minus, etterfulgt av CMR med et driftsunderskudd på 7,6 millioner kroner. Som andel av totale driftsinntekter hadde SINTEF Petroleumsforskning det beste resultatet med 7 prosent, etterfulgt av NGI og SINTEF Energiforskning med 4 prosent hver (tabell 8). Dårligst ut kom NORUT Teknologi med -23 prosent av totale inntekter, CMR med -16 prosent og TELTEK med -12 prosent av totale inntekter. De resterende instituttene hadde driftsresultater som utgjorde mellom -5 og 3 prosent av totale driftsinntekter. 1.5 Personale og kompetanse Personale og forskermobilitet I tabell 12 fremgår totale årsverk og forskerårsverk fordelt på kjønn i femårsperioden Det ble utført årsverk ved instituttene i Dette var 44 færre enn året før, og hele 250 færre enn i Forskerårsverkene viste en mindre nedgang i 2003, fra 1803 årsverk i 2002 til 1792 årsverk i I 2003 ble 67 prosent av årsverkene ved instituttene utført av forskere, samme andel som året før. Ved SINTEF Petroleumsforskning ble 90 prosent av årsverkene utført av forskere. Høy andel forskerårsverk av totale årsverk var det også ved CMR, NORUT IT, NGI, NR og SINTEF Energiforskning, som alle hadde andeler over 80 prosent. I motsatt ende finner vi IFE, der bare 34 prosent av årsverkene ble utført av forskere. Andelen årsverk utført av kvinnelige forskere var 21 prosent i 2003, en økning på ett prosentpoeng sammenlignet med året før. Ved de fleste instituttene lå antall totale årsverk og forskerårsverk stabilt fra 2002 til Imidlertid finner vi også eksempler på institutter med relativt store endringer i antall årsverk. Ved SINTEF ble det for eksempel utført 50 færre årsverk i 2003 enn i NR hadde også nedgang i årsverksinnsatsen i 2003, mens antall årsverk økte ved både NGI og SINTEF Energiforskning. 9

11 Antallet forskerårsverk gikk ned med 11 fra 2002 til Dette gjenspeiles i tabell 13, som viser at instituttene samlet ansatte litt færre forskere/fagpersoner i 2003 enn de som sluttet i samme periode. Det ble ansatt 148 personer, mens 162 personer sluttet i forskerstillinger og andre faglige stillinger. Av de 148 nyansatte, kom 56 fra næringslivet, 32 var nyutdannede, 15 hadde bakgrunn fra UoH-sektoren, 20 kom fra andre forskningsinstitutter, 13 fra utlandet, 7 fra offentlig virksomhet og 5 fra kategorien annet. I tabell 14 vises en indikator på mobilitet ved at avgang av forskere og faglig personale blir sett i forhold til antall utførte forskerårsverk. Samlet har denne indikatoren falt fra 0,11 i 2002 til 0,09 i 2003, og det er store variasjoner mellom instituttene. Ved NGI og MARINTEK var avgangen minst, i forhold til antall forskerårsverk (0,02 og 0,03), mens NORUT IT hadde størst avgang (0,21) Forskernes kompetanse og forskerutdanning ved instituttene Tabell 20 viser antallet ansatte i hovedstilling med doktorgrad ved instituttene, samt en indikator for ansatte i hovedstilling med doktorgrad per årsverk utført av forskere/faglig personale. Andelen ansatte med doktorgrad har steget siden 1999, men flater ut etter I 2003 var doktorgradsandelen 0,37 per årsverk utført av forskere/faglig personale, samme nivået som i Denne indikatoren varierer mye fra institutt til institutt. Ved NORUT Teknologi var den 0,73 og ved NORSAR 0,57. I motsatt ende lå TELTEK og CMR med doktorgradsandeler på henholdsvis 0,17 og 0,21 per årsverk utført av forskere og annet faglig personale. Samlet hadde 660 ansatte i hovedstillinger ved de 14 teknisk-industrielle instituttene doktorgrad i Av disse var 541 menn og 119 kvinner. I forhold til utførte årsverk hadde 31 prosent av de kvinnelige forskerne doktorgrad og 38 prosent av de mannlige. I tabell 18 fremgår det at 196 personer, herav 49 kvinner, arbeidet med en doktorgrad ved instituttene i 2003, en nedgang på 18 personer fra året før. Av disse var 146 doktorgradsstipendiater med arbeidsplass ved instituttene. Dette er en også en nedgang fra 2002, da antallet var 170. Flest doktorgradsstipendiater var det ved SINTEF med 66, noe som utgjorde 0,09 stipendiater per årsverk. Ved TELTEK arbeidet 7 personer med en doktorgrad i 2003, og dette ga en andel på 0,39 per forskerårsverk. I tabell 19 går det frem at 21 ansatte ved instituttene avla doktorgraden i Dette var 16 færre enn året før. Halvparten av doktorgradene i 2003 ble tatt av kvinner. Instituttenes medvirkning i veiledning av hovedfags- og diplomstudenter går fram i tabell 17. Til sammen hadde 205 hovedfags- og diplomstudenter arbeidsplass ved instituttene i 2003, 47 flere enn året før. 234 ansatte i hovedstilling veiledet doktorgrads- og hovedfagskandidater. Dette var 6 færre enn i I 2003 ble det avlagt 40 doktorgrader der instituttene bidro med veiledning, og dette var 6 færre enn året før Faglig samarbeid med eksterne forskningsmiljøer Flere av tabellene viser omfanget av instituttenes faglige samarbeid med eksterne forskningsmiljøer i inn- og utland. I tabell 15 går det frem at det samlet ble utført vel 23 årsverk i 2003 i bistillinger ved andre institusjoner av personer med hovedstilling som forskere/faglig personale ved instituttene. 19 av årsverkene ble utført i UoH-sektoren. 10

12 Samtidig utførte forskere i hovedstilling ved instituttene 24,6 årsverk med arbeidsplass ved andre institusjoner. Av disse ble 13 årsverk utført med arbeidsplass i næringslivet. I tabell 16 går det frem at det i 2003 ble utført 60 årsverk i bistillinger ved instituttene av forskere med hovedstilling andre steder. Dette var en økning fra 47 slike årsverk i De aller fleste i bistillinger hadde hovedstilling i UoH-sektoren. Færre årsverk ble utført av forskere med hovedstilling andre steder og med arbeidsplass ved instituttene. Samlet ble det utført vel 19 slike årsverk i 2003, omtrent samme nivå som året før. Tabell 21 viser en oversikt over utenlandske gjesteforskere ved instituttene og oppholdenes varighet. Det var 87 utenlandske gjesteforskere som til sammen oppholdt seg 437 måneder ved de 14 instituttene i 2003, og dette var 10 flere enn året før. Imidlertid sank gjennomsnittlig varighet litt, fra 5,2 måneder til 5 måneder. Som i 2002, hadde spesielt NGI og IFE mange utenlandske gjesteforskere, med henholdsvis 26 og 23 i Tabell 22 viser tilsvarende opphold som forskere fra de 14 instituttene hadde ved utenlandske forskningsinstitusjoner i I alt 38 forskere fra norske institutter hadde forskningsopphold i utlandet i Dette var omtrent samme antall som i Gjennomsnittlig varighet var 4,7 måneder 2003, også det omtrent det samme som året før da varigheten var 4,6 måneder. Også når det gjelder utreiseaktivitet er NGI svært aktive, og instituttets forskere sto alene for halvparten av reisene. Tabell 27 viser omfanget av instituttenes forskningssamarbeid med forskjellige sektorer i Norge og utlandet, målt i årsverk. Samlet ble det utført årsverk i samarbeid med andre institusjoner i Norge og utlandet i prosjekter som omfatter FoU. Det ble totalt sett utført årsverk ved instituttene, så omfanget av prosjektsamarbeid er betydelig. Av samarbeidsårsverkene ble 954, eller 71 prosent, utført i samarbeid med institusjoner i Norge. De resterende 394 årsverkene ble utført i samarbeid med institusjoner i utlandet. Ser man samarbeidet fordelt per sektor, ble 932 årsverk utført i samarbeid med næringsliv, rundt 270 årsverk ble utført i samarbeid med UoH-sektoren og 150 årsverk ble utført i samarbeid med andre forskningsmiljø. 1.6 Prosjektportefølje I tabell 24 fremgår instituttenes prosjektportefølje i 2003 fordelt på fire størrelsesgrupper. Det ble til sammen arbeidet på prosjekter ved de 14 teknisk-industrielle instituttene i 2003, en økning på rundt 200 prosjekter fra Mer enn 63 prosent av prosjektene hadde et volum på inntil kroner, og samtidig utgjorde disse prosjektene bare litt over 7 prosent av instituttenes prosjektinntekter. Instituttene hadde vel prosjekter som lå i størrelsesintervallet kroner, eller ca en fjerdedel i både antall og samlet beløp. Om lag 10 prosent av prosjektene lå i størrelsen kroner, men samtidig utgjorde denne gruppen av prosjekter 36 prosent av instituttenes prosjektinntekter. Antallet rapporterte prosjekter med størrelse over 2 millioner kroner var 259 i Disse prosjektene utgjorde litt over 2 prosent av totalt antall prosjekter, men i kroner utgjorde de en tredjedel av det totale prosjektvolumet. Tabell 23 viser oversikt over instituttenes internasjonale prosjektfinansiering i Samlet var omfanget av internasjonale prosjekter 494 millioner kroner. Det er en nedgang på 56 millioner kroner fra Reduksjonen skyldes dels en nedgang i EU-midler med over 25 millioner kroner fra 2002 til Prosjektmidler fra kategorien andre internasjonale oppdragsgivere var også vesentlig lavere enn i

13 1.7 Publisering og formidling av resultater Tabell 26 gir oversikt over publisering og faglig formidling i Det ble publisert 392 artikler i internasjonale tidsskrifter med referee-ordning, en liten nedgang på 11 artikler i forhold til Instituttene publiserte også 40 artikler i norske tidsskrifter med refereeordning. Dette var 5 flere enn året før. Utviklingen over tid i publisering av vitenskapelige artikler vises i tabell 25. Antallet norske og internasjonale vitenskapelige artikler publisert i referee-tidsskrifter i 2003 var 432, som var 6 færre artikler enn i 2002, men klart flere enn i bunnåret Samlet utgjorde den vitenskapelige publiseringen 0,24 artikler per forskerårsverk i 2003, det samme som året før. Publiseringshyppigheten var dermed høyere enn det nivå instituttene samlet var på i årene 1999 til Det ble videre utgitt 72 fagbøker, lærebøker og andre selvstendige utgivelser i 2003 (tabell 26). Dette var 25 flere enn antallet som ble registrert i Publiserte kapitler, artikler i bøker, lærebøker, allmenntidsskrifter med mer gikk derimot ned med 129 til 569 i Antall rapporter i egen eller ekstern serie og til oppdragsgivere utgjorde nærmere rapporter, en liten nedgang sammenlignet med Det ble publisert 254 ledere, kommentarer, anmeldelser og kronikker i 2003, 62 flere enn i Instituttene medvirket som arrangør ved 210 konferanser av varighet på minst en dag. Dette var 57 flere enn i Instituttenes medarbeidere holdt til sammen faglige foredrag og lignende, og formidlet 380 populærvitenskapelige artikler og foredrag. 1.8 Andre resultater som følge av forskningen Nyetableringer Det ble etablert 6 bedrifter med utgangspunkt i instituttenes virksomhet i 2003, slik det går fram av tabell 28. Disse hadde ved utgangen av året til sammen 8 ansatte. Tilsvarende tall for 2002 var 8 bedrifter med 38 ansatte. Dette er små tall sammenlignet med for eksempel 2000, da 25 bedrifter ble etablert med 100 ansatte. Det var RF, SINTEF, MARINTEK og NR som stod for nyetableringene. RF og SINTEF etablerte to bedrifter hver og MARINTEK og NR en bedrift hver Lisenser og patenter I tabell 29 vises patentsøknader fra instituttene i 2003, samt meddelte patenter og solgte lisenser. Det ble søkt om 18 patenter i Norge og 138 i utlandet i Det var en kraftig økning i patentsøknader til utlandet, hvorav SINTEF Petroleumsforskning stod for de aller fleste. Det ble meddelt 25 patenter i 2003, en liten økning fra året før. Instituttene solgte 107 nye lisenser i 2003, og fikk samlede lisensinntekter på over 22 millioner kroner. Dette var en økning sammenlignet med 2002, da 74 lisenser ble solgt til rundt 16 millioner kroner. 12

14 2 Resultater fra instituttenes virksomhet 2.1 Chr. Michelsen Research AS Presentasjon av instituttet Utgangspunktet for CMRs virksomhet er mulighetene for økt industriell virksomhet gjennom målrettet utvikling og bruk av ny teknologi. Gjennom kundespesifikke oppdrag fra norske og utenlandske kunder tilbyr CMR sin erfaring, ekspertise og kreativitet for utvikling av bedre produkter og tjenester. CMRs målsetning er leveranse av praktiske resultater som kundene kan ta direkte i bruk. I samarbeid med kundene arbeider CMR også aktivt med nyskapning. Målet her er å få de nye løsningene ut i det kommersielle marked, bl.a. gjennom etablering av nye bedrifter. CMR samarbeider universitet og høyskoler, spesielt Universitetet i Bergen, bl.a. for utdanning av dr.grads- og hovedfagskandidater i tilknytning til CMRs oppdragsvirksomhet. CMRs engasjement strekker seg fra teknologisk forskning og utvikling til bygging av prototyper og kommersialisering av ferdige produkter. Dette skjer i samarbeid med våre kunder og datterselskapene Prototech AS og GexCon AS. CMRs hovedmål er å skape resultater gjennom forskningsbasert innovasjon og nyskapning, med andre ord: Omsette forskning til industriell virksomhet. Forretningsområder: Industriell instrumentering Instrumentutvikling for overvåking av industrielle prosesser og miljø som bl.a. omfatter gassmåling, flerfasemåling og prosessmåling, nedihullsinstrumentering og måleutstyr for havbruk og fiske. Ved hjelp av spisskompetanse innen modellering, sensorteknologi, elektronikkutvikling og signalbehandling er målet å få frem nye måleinstrumenter til det kommersielle marked. Datateknologi Programvareutvikling innen informasjonsteknologi med særlig vekt på visualisering og distribuerte systemer. Målet er å utvikle nye systemløsninger som kan bidra til økt verdiskapning gjennom bedre beslutningssystemer i bedrifter og offentlig forvaltning. Forretningsutvikling Teknologirådgivning og teknologiformidling til små og mellomstore bedrifter gjennom aktivt engasjement i det nasjonale teknologiformidlingsprogrammet TEFT, samt kommersialisering av forskningsresultater fra egen virksomhet. 13

15 Datterselskaper: Prototech AS Utvikler og produserer finmekaniske prototyper og spesialutstyr for internasjonal romvirksomhet, olje- og landbasert industri, samt produkter innen energi- og miljøsektoren. Kraftproduksjon basert på brenselceller er et hovedområde. GexCon AS Tilbyr tjenester, programvare og produkter til næringslivet for forebygging og beskyttelse mot støv- og gasseksplosjoner Eksempler på prosjekt Virtual reality brukt for økt olje- og gassutvinning Gjennom bruk av VR-programvare fra CMR har Norsk Hydro planlagt seks nye produksjonsbrønner på Oseberg. På grunn av optimal plassering av brønnene forventer Hydro en gevinst på ca. 500 mill.kr. i økt produksjonsverdi. Programvaren er utviklet av CMR i samarbeid med Hydro og kommersialisert gjennom CMRs datterselskap Inside Reality AS. I 2002 ble Inside Reality kjøpt av det internasjonale selskapet Schlumberger. Virksomheten til Inside Reality videreføres gjennom Schlumberger Norge AS. I samarbeid med Norsk Hydro ASA har Christian Michelsen Research AS (CMR) fra 1997 utviklet et banebrytende dataprogram for visualisering av olje- og gassreserver. Programmet utnytter virtual reality (VR) for å formidle en optimal tredimensjonal forståelse av de geofysiske og geologiske dataene og en ny interaksjonsform med disse dataene, og hvor alt skjer i sanntid. Av bruksområder for programvaren kan nevnes brønnplanlegging, reservoartolkning og geostyring. Gjennom målbevisst satsing har Norsk Hydro innarbeidet nye arbeidsprosesser med grunnlag i den nye programvaren, med vekt på samarbeid på tvers av fagprofesjoner. I 2000 etablerte CMR datterselskapet Inside Reality AS for å kommersialisere programvaren fra prosjektet. Inside Reality ble solgt til Schlumberger i 2002, og derved er programvaren nå blitt globalt tilgjengelig for oljeindustrien. Parallelt med aktivitetene i regi av Schlumberger fortsetter Norsk Hydro og CMR samarbeidet med videreutvikling av ny funksjonalitet og utprøving på nye bruksområder. Ett eksempel er planlegging av nye produksjonsbrønner i kollaborativt samarbeid med deltakere i Bergen, Oslo og Houston, og hvor hver deltager deltar med fysisk adskilte VRinstallasjoner. Dette åpner igjen for nye måter for samvirke mellom ulike fysisk adskilte faggrupper for å løse felles arbeidsoppgaver. 14

16 Programvare for kollaborativt samarbeid mellom fysisk adskilte VRintallasjoner. Alle aktiviteter skjer i sanntid der den andre parts bevegelser er representert med hode og arm med pekestokk. I tillegg er det lydkommunikasjon mellom deltagerne. Bildet viser to deltagere som diskuterer et spesielt utsnitt av et oljefelt. 2.2 Institutt for energiteknikk Presentasjon av instituttet Instituttets hovedformål er å drive forskning og utvikling innenfor energi- og petroleumssektoren og å ivareta nukleærteknologiske oppgaver for Norge. Sikkerhet, konsekvenser og miljøaspekter ved energiproduksjon og -bruk står sentralt i moderne energiforskning. Flere slike områder ligger vel til rette for IFEs faglige spesialiteter, ikke minst gjennom anvendelse av nukleærteknologiske metoder. Instituttet vil i økende grad drive sikkerhets- og miljøforskning knyttet til disse hovedområdene. Konkret skal IFE: - Utvikle lønnsom, sikker og miljøvennlig teknologi for petroleumsutvinning, energiproduksjon og -bruk - Opprettholde og videreutvikle nasjonal kompetanse innenfor reaktorsikkerhet, strålevern og nukleærteknologi basert på Halden- og Jeep II-reaktorene. - Utnytte Instituttets spesielle kompetanse innenfor sikkerhetsteknologi på andre samfunnsområder. - Videreføre Instituttets grunnforskning i fysikk, basert på Jeep II-reaktoren. Instituttet er organisert i fem sektorer: 1 Nukleærteknologi og Fysikk 2 Nukleær Sikkerhet og Pålitelighet 3 Sikkerhet-MTO 4 Energi- og Miljøteknologi 5 Petroleumsteknologi. } Haldenprosjektet 15

17 Høydepunkter og resultater fra forskningsvirksomheten Forskningsreaktoren Jeep II på Kjeller virker som nøytronkilde for Instituttets grunnforskning i fysikk og for bestråling av materialer. Oppgraderingen de senere år har gjort Jeep II-reaktoren til et unikt forskningsinstrument for materialteknologi, også i et internasjonalt perspektiv. Det har de siste 2-3 årene vært en betydelig vekst i forskningsvirksomheten innenfor nye funksjonelle materialer, hydrogenlagring og nanoteknologi. IFEs hydrogenprogram omfatter nå alle hovedfunksjoner innenfor hydrogen som energibærer; produksjon, lagring og systemer. Samarbeidet med norske og internasjonale forskningsmiljøer er styrket i 2003, bl.a. gjennom etableringen av samarbeids-programmet FUNMAT innenfor Funksjonelle Materialer og en rekke nordiske og EU-prosjekter. I april 2003 åpnet Statsråd Kristin Clemet selskapet n-tec AS produksjonsreaktor for nanomaterialer i IFEs lokaler på Kjeller. Nanoreaktoren er den første i sitt slag i Norden. Selskapet n-tec AS og IFE har inngått en samarbeidsavtale om karakterisering og utnyttelse av de produserte karbonnanorørene. IFEs petroleumsforskning har oppnådd svært gode faglige og økonomiske resultater i 2003, med en vekst på over 10% fra året før. Internasjonale oljeselskaper viser stor interesse for Instituttets arbeid med korrosjonskontroll i gasskondensat rørledninger og markedet for IFEs tracervirksomhet er utvidet til flere nye land, bl.a. Kina. IFE har i 2003 gjennomført en rekke prosjekter for gassfelt på norsk sokkel og for flere store gassrørledninger i den Persiske Gulf. IFE har i løpet av de siste årene markert seg som et av de sentrale norske forskningsmiljøer på energi- og miljøteknologi. IFE startet i 2002 arbeidet med å utvikle et nytt konsept for gasskraftverk med CO 2 -håndtering. Arbeidet i 2003 har vært konsentrert om å bygge et pilotanlegg i laboratorieskala for å demonstrere og teste teknologien. Anlegget skal produsere 1 kw elektrisitet og 0,3 Sm3 hydrogen pr. time, og skal stå ferdig ved årsskiftet Det planlegges også et 200kW demonstrasjonsanlegg. IFE arbeider med flere alternative metoder for deponering eller binding av CO 2. Hovedprinsippet er å betrakte CO 2 som en nødvendig råvare i prosesser som både kan gi verdifulle produkter og samtidig binde CO 2 i en stabil mineralfase (karbonater). IFE har bl.a. i 2003 startet utredning av industriell utnyttelse av anorthositt-ressursene i Nærøydalen i Sogn og Fjordane, finansiert av Luna Mineral AS. IFE har de senere årene utviklet en ny type hybrid varmepumpeteknologi. Målet har vært å utnytte spillvarme ved 60 o C til å levere damp/varme ved 120 o C med en varme-faktor på 3. I 2002 ble IFEs fullskala 300 kw prototyp høytemperatur hybrid varme-pumpe startet opp ved TINE Meieri Sør på Nærbø. Anlegget har pr. februar 2004 hatt ca timer problemfri drift og spart over 1.2 GWh energi. Instituttet arbeider nå med å kommersialisere denne teknologien, som også kan ha et stort potensiale internasjonalt. Haldenprosjektet har vist seg å være et effektivt instrument for å knytte Sentral- og Øst- Europa opp mot vestlig sikkerhetsteknologi og -standard. Et særtrekk ved Haldenprosjektet er at land i EU og Øst-Europa samarbeider med land som USA, Japan og Sør- Korea om felles sikkerhetsproblemer. Dette gir Norge internasjonal tyngde i spørsmål om nukleær sikkerhet. Samarbeidet med Kola kjernekraftverk omfatter en rekke oppgaver, i samråd med norske myndigheter. Det er bl.a. levert utstyr for overvåking av vannkjemi og materialintegritet, og for fjernstyrt inspeksjon av kritiske komponenter. Et system for over-våking av kritiske parametere i reaktorkjernen ble installert på reaktorene 3 og 4 i

18 I 2003 ble IFEs nye MTO-laboratorium bygget og ferdigstilt. MTO-bygget integrerer aktivitetene i de tidligere laboratoriene HAMMLAB og VR-senteret. IFEs MTOkompetanse er opprinnelig utviklet i samarbeid med kjernekraftindustrien og denne industrien er fortsatt MTO-sektorens viktigste kunde. Sektoren satser imidlertid i økende grad mot andre markeder, spesielt innenfor petroleums- og transportsektorene. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA tildelte i 2003 IFE en kontrakt på å utvikle en tredimensjonal virtual reality (VR) modell av en romstasjon, med en detaljert innvendig fordeling av radioaktiv bakgrunnsstråling. Den amerikanske romfarts-organisasjonen NASA har også vist interesse for å samarbeide med Instituttet på dette området Eksempler på prosjekt Hydrogenlagring fokusert forskning ved IFEs Grunnforskning i fysikk. Konturene av hydrogensamfunnet blir stadig tydeligere på Kjeller. Gjennom et eget forskningsprogram tar IFE tak i utfordringene knyttet til produksjon, lagring og anvendelse av hydrogen. Resultatene kan bli av stor betydning for Norge som energinasjon. IFE har i løpet av 2003 hatt en betydelig økning i forskningen på nye materialer for lagring av hydrogen, og er nå internasjonalt i fremste rekke innen forskningsfeltet. Spesielt er den gode tilgangen til nøytroner fra JEEP II-reaktoren viktig for denne posisjonen. Hovedfokus av aktivitetene er på de meget de lovende såkalte alanat-forbindelsene, for eksempel LiAlH 4 og NaAlH 4, med opp til ti vektprosent hydrogenlagringskapasitet. IFE har arbeidet intenst med struktur, forståelse av hvordan hydrogen frigjøres og effekt av katalysatorer/doping i denne typen materialer. I 2003 har IFE fortsatt koordineringen og arbeidet innen det EU-finansierte prosjektet HYSTORY for lagring av hydrogen i faste materialer med totalbudsjett 4.2 mill. EURO over tre år og deltakelse fra fem europeiske land. Et nytt forskningsnettverk med deltakere fra de mest sentral miljøene innen hydrogenlagring i de fem nordiske landene startet opp i 2003 med IFE som koordinator. Materials for Hydrogen Technology var et av tre nasjonalt koordinerte prosjekter fra det nasjonale konsortiet FUNMAT, og prosjektet har fått innvilget 42.4 mill. kr. for fra NANOMAT programmet i Norges forskningsråd. Prosjektet blir koordinert av IFE som spesielt deltar i delprosjektet innen lagring av hydrogen. I 2003 har også at nytt prosjekt innen 6. rammeprogram, StorHy, blitt akseptert av EU-kommisjonen. StorHy har deltakere fra alle sentrale bilprodusenter i Europa, og som koordinator for delprosjekt innen hydrogenlagring i faste stoffer er IFE aktiv deltaker også i dette prosjektet. Korrosjonskontroll i olje/gassledninger. Gjennom flere multiklientprosjekter og finansiering fra Forskningsrådet har IFE i løpet av en 10-års periode utviklet en ny metode for korrosjonskontroll i olje/gassledninger som reduserer innvendig korrosjon med opp til 95%. Oljeselskaper over hele verden viser stor interesse dette arbeidet med bruk av ph-stabilisert glykol for korrosjonskontroll i gass/kondensat rørledninger, og metoden har i løpet av få år blitt tatt i bruk i et stort antall rørledninger på felter der gassen må transporteres over lange avstander før endelig prosessering. ph-stabiliseringsteknikken har hittil vært brukt i rørledninger der korrosjonsproblemene forårsakes av CO 2, men metoden blir nå tatt i bruk også for 17

19 rørledninger der gassen i tillegg inneholder store mengder H 2 S. Instituttet har i 2003 gjennomført omfattende forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til en rekke gassfelter på norsk sokkel, deriblant Snøhvit og Ormen Lange og for flere store gassrørledninger i den Persiske Gulf, og i Australia. Instituttet har i dag verdensledende kompetanse på dette området og har utviklet unikt testutstyr og forsøksmetoder som ikke er tilgjengelig andre steder i verden. 2.3 Norges byggforskningsinstitutt Presentasjon av instituttet Norges byggforskningsinstitutt (NBI) skal være en flerfaglig og proaktiv organisasjon for byggenæringen innen forskning, utvikling og innovasjon. NBI skal kunnskapsmessig ligge i front på områder som bidrar til en bærekraftig utvikling, og skal kjennetegnes ved uavhengighet, integritet og innovasjon. Instituttets fag- og virksomhetsområder er: funksjonskrav til bygninger og energieffektivisering og innemiljø installasjoner materialanvendelser og byggeteknikk byggeprosess, kvalitetsstyring prøving og produktutvikling boforhold, boligbehov og boligmarked godkjenning og sertifisering boliger, omsorg og bomiljø analyser av byggskader installasjoner, kommunalteknikk byggforvaltning informasjons- og forlagsvirksomhet Instituttets strategi for er formulert i et eget dokument som revideres hver høst med deltakelse fra styret og ledergruppen. Drøftelsene danner en del av grunnlaget for neste års arbeidsprogram og budsjett. NBI har valgt å presentere følgende tre høydepunkter fra 2003: Utvikling av framtidsrettede byboliger (OIKOS NOMOS) Fleretasjes trehus Evaluering av byggesaksreformen Formål/forretningsidé Norges byggforskningsinstitutt (NBI) skal være en flerfaglig og proaktiv organisasjon for byggenæringen innen forskning, utvikling og innovasjon. NBI skal kunnskapsmessig ligge i front på områder som bidrar til en bærekraftig utvikling, og skal kjennetegnes ved uavhengighet, integritet og innovasjon. 18

20 Organisasjon NBI består av seks avdelinger som utfører FoU-oppdrag for næringsliv og offentlig forvaltning innen følgende fag- og virksomhetsområder: funksjonskrav til bygninger og energieffektivisering og innemiljø installasjoner materialanvendelser og byggeteknikk byggeprosess, kvalitetsstyring prøving og produktutvikling boforhold, boligbehov og boligmarked godkjenning og sertifisering boliger, omsorg og bomiljø analyser av byggskader installasjoner, kommunalteknikk byggforvaltning informasjons- og forlagsvirksomhet NBI har hovedkontor i Oslo og en avdeling lokalisert i Trondheim ved NTNU. Avdelingen skal bidra til en god kontakt med NTNU. Personale NBI har ved årets slutt 170 ansatte (inkludert engasjerte medarbeidere og ti med ulike grader av permisjoner). Instituttet hadde en samlet kapasitet på 146,1 årsverk i Av de ansatte har 113 universitets- og høyskoleutdannelse, 27 har dr.grad og 11 er i gang med dr.studier. I løpet av året ble det ansatt 14 medarbeidere og 7 sluttet. Økonomi NBI vektlegger en sunn økonomi som gir rom for investeringer i kompetanseutvikling og ny virksomhet. NBIs driftsresultat ble i 2003 negativt med kr ( 0,5% av omsetning) med alle planlagte investeringer ivaretatt, mens instituttet hadde budsjettert med 2,5 %. Dette representerer et totalresultat på 3,55 mill. kr. under budsjett. Instituttet arbeider langs flere akser for å rette opp dette i NBI hadde imidlertid et bedre resultat i 2003 enn året før. Virksomheten NBI har i 2003 hatt ca.1500 oppdrag for ca. 900 kunder. Andelen av småoppdrag har fortsatt en synkende tendens til fordel for større prosjekter - hvilket er en ønsket utvikling ut fra faglige prioriteringer og lønnsomhetsbetraktninger. NBI er nå partner i elleve EU-finansierte prosjekter inkludert tematiske nettverk, og fikk i 2003 godkjent to nye prosjekter som starter opp i En søknad er til behandling. Selv om NBI sammen med ENBRI-instituttene og andre engasjerte seg sterkt i å påvirke detaljeringen i EUs 6. RP gjennom innsendelse av en rekke Expressions of Interest, ga ikke dette synlig resultat. Husbanken innledet i 2003 et treårig forskningssamarbeid med Byggforsk og NOVA. Målet er å videreutvikle den boligfaglige kunnskapsbasen i landet og bidra til å utvikle forskerkompetansen på området. Forskningsprogrammet Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner har generert en store aktivitet på instituttet og i samarbeid med andre. Programmet har resultert i flere dr. gradsstudier og vitenskapelige publikasjoner. SIPen Miljøriktig energibruk i bygninger har også ført til stor aktivitet ved instituttet. Programmet skal bidra med kunnskap til utviklingen av mer kostnadseffektiv teknologi, systemer og strategier for miljøriktig energibruk i bygninger, samt bidra til å bygge opp grunnleggende energikompetanse ved NBI. 19

21 Med bakgrunn i byggenæringens store nasjonaløkonomiske betydning mener NBI at det avsettes små forskningsmidler til næringen, og at de midler som avsettes er lite målrettet og gir små muligheter til systematisk oppbygging og vedlikehold av forskningskompetanse/miljøer. NBI har derfor i 2003 i samarbeid med Byggenæringens Landsforening vært svært aktiv i å forsøke å synliggjøre næringens betydning. NBI har i 2003 lagt grunnlaget for nye løft i oppdatering og fremtidsrettet spredning av sine kunnskapsprodukter Eksempler på prosjekt Utvikling av framtidsrettede byboliger (OIKOS NOMOS) Dette er et flerfaglig prosjekt med formål å utvikle mer energi- og miljøeffektive byboliger som samtidig er i tråd med beboernes og samfunnets ønsker og krav til komfort, funksjonalitet og økonomi. Prosjektet gjennomføres i perioden med prosjektpartnere fra Selvaagbygg, OBOS, Siemens og ORAS, mens Byggforsk er prosjektleder og ansvarlig for forsknings- og utviklingsarbeidet. Prosjektet er delfinansiert av Norges forskningsråd og Husbanken. Dokumentasjon av beboeres erfaringer og ønsker knyttet til innemiljø, energi, miljøbevissthet, funksjonalitet og teknisk standard, hvor dette samtidig er knyttet opp til informasjon om betalings- og gjennomføringsvilje, har vært en viktig del av prosjektets første fase. Dette er gjort gjennom en større spørreundersøkelse som vil bli fulgt opp med dybdeintervjuer. Innkomne data er også vurdert i forhold til andre tilgjengelige beboerundersøkelser. Ut fra beboer- og markedskrav, politiske retningslinjer, tilgjengelige tekniske løsninger og økonomisk gjennomførbarhet er det utarbeidet energi- og miljømål for nye utbyggingsprosjekter. Det er også utarbeidet planer for hvordan mål og gjennomføring av tiltak skal sikres organisatorisk, og siden implementeres i vanlige prosjekteringsrutiner. Det er gjort en evaluering av ulike energibesparende tiltak, som tiltak på bygningskropp og installasjoner, styring av effekt- og energiforbruk, alternative løsninger for oppvarming av tappevann og brukerveiledning/informasjon/motivasjon. Tiltakene er vurdert ut fra et bærekraftsperspektiv, hvor det er tatt hensyn til både økologi, samfunns- og sosiale forhold, og ikke minst økonomi. Tiltakenes gjennomførbarhet i industriell boligbygging er et viktig kriterium for videre evaluering. Anbefalte tiltak vil bli vurdert gjennomført i prosjektpartnernes nye utbyggingsprosjekter, som utbygging av Løren, Tjuvholmen og Kværnerbyen. Fleretasjes trehus NBI har forestått utarbeidelsen av Håndbok 51 Fleretasjes trehus. Arbeidet har foregått i en gruppe med representanter fra Boligprodusentene, Norsk Treteknisk Institutt og Byggforsk. Utarbeidelsen er finansiert av SND, Statsbygg, Trefokus og Boligprodusentenes forening, i tillegg til 14 industribedrifter. Fram til nylig har bygninger med bærende tre-konstruksjoner i Norge vært begrenset til småhus i inntil to, unntaksvis tre, etasjer. Det siste tiåret har det, ikke minst i de nordiske landene, vært økende interesse for fleretasjes byggeri med bærende trekonstruksjoner. 20

Årsrapport 2006. Forskningsinstituttene Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene

Årsrapport 2006. Forskningsinstituttene Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene Årsrapport 2006 Forskningsinstituttene Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene Årsrapport 2006: Forskningsinstituttene, Delrapport for de teknisk-indstrielle instituttene Norges forskningsråd

Detaljer

.RUULJHUW cuvudssruw Norges forskningsråd

.RUULJHUW cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU 1DWXUYLWHQVNDSRJWHNQRORJL.RUULJHUW cuvudssruw )RUVNQLQJVLQVWLWXWWHQH 'HOUDSSRUWIRUGH WHNQLVNLQGXVWULHOOHLQVWLWXWWHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700

Detaljer

1RUJHVIRUVNQLQJVUnG. Opplag: 300. Oslo, mai 2003 ISBN 82-12- 01833-4

1RUJHVIRUVNQLQJVUnG. Opplag: 300. Oslo, mai 2003 ISBN 82-12- 01833-4 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase/

Detaljer

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU QDWXUYLWHQVNDSRJWHNQRORJL cuvudssruw 'HO,9)RUVNQLQJVLQVWLWXWWHQH 'HOUDSSRUWIRU WHNQLVNLQGXVWULHOOHLQVWLWXWWHU Norges forskningsråd Copyright Norges forskningsråd 2001 Norges forskningsråd Postboks

Detaljer

Norges forskningsråd 2004

Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen kan bestilles via internett: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjonsdatabase/

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Årsrapport 2007. Forskningsinstituttene. Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene

Årsrapport 2007. Forskningsinstituttene. Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene Årsrapport 2007 Forskningsinstituttene Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene Norges forskningsråd 2008 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks:

Detaljer

Årsrapport 2008. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport 2008. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene 08 Årsrapport 2008 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Årsrapport 2008 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd

Detaljer

Har instituttevalueringene gitt en bedre teknisk-industriell instituttsektor?

Har instituttevalueringene gitt en bedre teknisk-industriell instituttsektor? Har instituttevalueringene gitt en bedre teknisk-industriell instituttsektor? Hvordan bør Norge bruke instituttevalueringer i fremtiden? J. M. Döderlein Instituttevalueringer 1995-2001 Formål, kriterier

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

Årsrapport 2003. Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene. Norges forskningsråd

Årsrapport 2003. Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene. Norges forskningsråd Årsrapport 2003 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd Årsrapport 2003: Forskningsinstituttene, Delrapport for primærnæringsintituttene Norges forskningsråd

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Årsrapport 2003. Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter

Årsrapport 2003. Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter Årsrapport 2003 Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter 1 Norges forskningsråd 2004 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 Publikasjonen

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

Årsrapport 2010. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport 2010. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene 10 Årsrapport 2010 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Årsrapport 2010 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd 2011 Norges forskningsråd

Detaljer

Området for bioproduksjon og foredling. Årsrapport 2002. Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene. Norges forskningsråd

Området for bioproduksjon og foredling. Årsrapport 2002. Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene. Norges forskningsråd Området for bioproduksjon og foredling Årsrapport 2002 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd Årsrapport 2002: Forskningsinstituttene, Delrapport for primærnæringsintituttene

Detaljer

Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon. Analyse Divisjon for vitenskap

Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon. Analyse Divisjon for vitenskap Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon Analyse Divisjon for vitenskap Forskningsinstituttenes FoU-profil en visuell presentasjon Analyse Divisjon for vitenskap 1 Norges forskningsråd

Detaljer

Å leve av bare ekstern finansiering

Å leve av bare ekstern finansiering Å leve av bare ekstern finansiering Lars Holden Styreleder Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA, adm. dir., Norsk Regnesentral Narma, Oslo, 1. april 2014 Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA alle

Detaljer

Årsrapport 2011. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene

Årsrapport 2011. Forskningsinstituttene. Delrapport for primærnæringsinstituttene 11 Årsrapport 2011 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Årsrapport 2011 Forskningsinstituttene Delrapport for primærnæringsinstituttene Norges forskningsråd 2012 Norges forskningsråd

Detaljer

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren

Utfordringer for samarbeid. i utdannings- og forskningssektoren Overskrift Utfordringer for samarbeid - undertittel i utdannings- og forskningssektoren Forskningspolitisk seminar 5.nov 2008 Direktør Agnes Landstad Vestlandsforsking 2008 Omsetning Nkr 22 mill 88% oppdragsfinansiert,

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor. Mai 2013 Konserndirektør Hanne Rønneberg, SINTEF RIFs høstmøte 19.november 2013 Teknologi for et bedre samfunn SINTEF er et flerfaglig

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Årsrapport 2010. Forskningsinstituttene. Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene

Årsrapport 2010. Forskningsinstituttene. Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene 10 Årsrapport 2010 Forskningsinstituttene Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene Årsrapport 2010 Delrapport for de teknisk-industrielle instituttene Norges forskningsråd 2011 Norges forskningsråd

Detaljer

Norges forskningsråd: Nøkkeltall for forskningsinstitutter 2012

Norges forskningsråd: Nøkkeltall for forskningsinstitutter 2012 Norges forskningsråd: Skjema for innhenting av nøkkeltall for forskningsinstitutter 2012 Instituttets navn: Kontaktperson: Tlf.: E-post: 1 Instituttets økonomi Alle beløp oppgis i 1000 kr. 1.1 Grunnbevilgninger

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Årsrapport 2004. Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter

Årsrapport 2004. Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter Årsrapport 2004 Delrapport for samfunnsvitenskapelige institutter 1 Forord Forskningsrådets årsrapport for instituttene for 2004 gir en samlet oversikt over hvordan bevilgningene er brukt og hvilke resultater

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Området for bioproduksjon og foredling. Årsrapport 2001. Forskningsinstituttene Delrapport for primærinstituttene. Norges forskningsråd

Området for bioproduksjon og foredling. Årsrapport 2001. Forskningsinstituttene Delrapport for primærinstituttene. Norges forskningsråd Området for bioproduksjon og foredling Årsrapport 2001 Forskningsinstituttene Delrapport for primærinstituttene Norges forskningsråd Årsrapport 2001: Forskningsinstituttene, Delrapport for primærsintituttene

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Forskningsinstituttenes fellesarena FFA OM STRUKTURMELDINGEN OG SAMARBEID MED UH SEKTOREN NARMA konferansen 13.april 2015 Agnes Landstad daglig leder FFA FFA Øke forståelsen for forskning og forskningsbasert

Detaljer

Årsrapport 2008. Forskningsinstituttene. Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene

Årsrapport 2008. Forskningsinstituttene. Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene 08 Årsrapport 2008 Forskningsinstituttene Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene Årsrapport 2008 Forskningsinstituttene Delrapport for de samfunnsvitenskapelige instituttene Norges forskningsråd

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

PES Prosjektetableringsstøtte

PES Prosjektetableringsstøtte PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Longyearbyen CO 2 Lab Resultater i tråd med CLIMITs målsetninger Feltpilot i parallell med forskningsprosjekter

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet Anders Hanneborg Divisjonsdirektør i Norges forskningsråd NSG-seminar 3. november 2010 Innhold Et blikk på finansiering av UH-sektoren

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Nesten 30 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge 2005. Dette

Detaljer

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse

Detaljer

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 1 Tre ved NTNU En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 Per Jostein Hovde Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Forskning og utvikling Etter-

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

ÅRSBERETNING 2007 Virksomhetens art og hvor den drives Forskningsvirksomheten

ÅRSBERETNING 2007 Virksomhetens art og hvor den drives Forskningsvirksomheten 08.04.08 ÅRSBERETNING 2007 Arbeidsforskningsinstituttet AS er et heleid statlig aksjeselskap. Kunnskapsdepartementet har delegert fullmakt til å forvalte statens eierinteresser og innkalle til generalforsamling

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Visualisering av det nye basisbevilgningssystemet. forskningsinstituttene

Visualisering av det nye basisbevilgningssystemet. forskningsinstituttene Visualisering av det nye basisbevilgningssystemet for forskningsinstituttene Andel basisbevilgning av totale inntekter for teknisk-industrielle institutter % 0 5 10 15 20 CMR IFE IRIS MARINTEK NGI NORSAR

Detaljer

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Hva vet vi? Ole Wiig NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Innlegg Forskerforbundet 20.03.2007 Disposisjon Bakgrunn Kunnskapsstatus

Detaljer

Olje og gass programmet OG

Olje og gass programmet OG Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Årsrapport 2009. Forskningsinstituttene. Delrapport for miljøinstituttene

Årsrapport 2009. Forskningsinstituttene. Delrapport for miljøinstituttene 09 Årsrapport 2009 Forskningsinstituttene Delrapport for miljøinstituttene Årsrapport 2009 Forskningsinstitutter Delrapport for miljøinstituttene Norges forskningsråd 2010 Norges forskningsråd Postboks

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT

Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Divisjon for store satsinger Avdeling for fremtidsteknologi Nanoteknologi og nye materialer NANOMAT Programplan Revidert desember 2003 1. Bakgrunn Nanoteknologi og materialteknologi fremstår i dag som

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

HMS i Petroleumsnæringen. Norges Forskningsråd

HMS i Petroleumsnæringen. Norges Forskningsråd HMS i Petroleumsnæringen en egen satsing I Olje og gass programmet Norges Forskningsråd Norges forskningsråd Administrerende direktør Christian Hambro Stab: Internasjonal direktør Kari Kveseth, Assisterende

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 29.11.07 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Halvor A. Døli 2006/1257 HÅNDTERING AV IMMATERIELLE RETTIGHETER SAKER SOM FALLER INN UNDER ARBEIDSTAKEROPPFINNELSESLOVEN

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Formidling den tredje oppgaven Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Den tredje oppgaven Universitets- og høgskoleloven Departementet Formidlingsindikatorer Formidling ved høgskolen Universitets- og

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Det norske forskningsog innovasjonssystemet statistikk og indikatorer Delrapport 1, mai 2005: FoU i universitets- og høgskolesektoren Rapporten er utarbeidet av NIFU STEP 1 FoU i universitets- og høgskolesektoren

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland

Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland Teknologisk forskning for regional utvikling 1 Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland Innspill til samråd om regionalt forskningsfond, 3. juni 2009 Dr. Christopher Giertsen Direktør Christian

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK)

SINTEF 2014. Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Netto driftsmargin (%) Netto driftsinntekt (MNOK) Finansieringskilder (% av brutto driftsinntekter) Ansatte Publikasjoner (inkl. formidling) Totalt 2936 MNOK Totalt 1876 1 Totalt 3939 NFR grunnbevilgning NFR prosjektbevilgninger Offentlig forvaltning

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer