Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan Vedtatt av kommunestyret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan 2015-2018. Vedtatt av kommunestyret 25.02.2015"

Transkript

1 Parkeringspolitikk i Hamar kommune Vedtatt av kommunestyret

2 Innhold Side Forord 4 Sammendrag 5 Del 1 Områder i og utenfor sentrum Innledning Status for parkering i byen noen utfordringer Belegg på avgiftsbelagte plasser i sentrum Tiltak i veg- og transportplan 2009 med status og vurderinger Handlingsplan Handlingsplan Handlingsplan for sentrum Levende by Demping av biltrafikk Felles parkeringsanlegg og parkeringshus Samarbeid med private aktører om parkeringspolitikk Tiltakene (sentrumsområdet) Handlingsplan for området utenfor sentrum Demping av biltrafikk / felles parkeringsanlegg P-hus langs innfartsveger / felles parkeringsanlegg Parkering i boliggater Dagparkering ved Vikingskipet (park and ride) Regional parkeringspolitikk Tiltakene utenfor sentrum sammendrag 19 Del 2 HC-biler, El-biler og motoriserte tohjulinger Kommuneplanens bestemmelser Hva er status i dag på kommunens plasser Handlingsplan for HC-biler, El-biler og motoriserte tohjulinger 22 Del 3 Sykkelparkering Bakgrunn Innledning Kommuneplanens bestemmelser om sykkel 24 Side 2

3 8.4 Innspill til sykkelparkering i pågående byggeprosjekter Innspill til dagens sykkelparkering Oppsummering handlingsplan sykkel 30 Del 4 Forslag til endringer i parkeringsbestemmelser Innføre maksimumskrav i tillegg til minimumskrav Endringer i bestemmelser for boliger Endringer i bestemmelser for kontor, forretning m.m Endringer i bestemmelser for andre typer bebyggelse Redusert krav til p-plasser ved sambruk Utvidet krav til p-plasser i P-hus og P-kjellere Krav om tvungen frikjøp av p-plasser utvidet mulighet Krav til p-plasser for sykkel og bilplasser for bevegelseshemmede Nytt krav om å erstatte p-plasser som går tapt ved utbygging. 33 Avslutning/ vurdering 33 Økonomiske og administrative konsekvenser 33 Del 5 Prispolitikk Dagens priser i Hamar Generelt om prispolitikk Prispolitikk i forhold til kommunens mål Avgift på parkering Spørsmål om progressiv prising Prising i P-hus Pris på dagparkering Varierende pris etter hvor i byen det er Fordeling mellom korttid og langtid Boligparkering rabatt 37 Side 3

4 10.11 Delegert myndighet til rådmannen Frikjøpsbeløpet Anbefalinger 38 Forord I sak 173/12 i formannskapet fikk kommuneutviklingskomiteen i oppgave å utarbeide en handlingsplan for parkeringspolitikk i Hamar kommune. Planen skal legges fram for formannskapet. Det tas utgangspunkt i kommunale mål for parkering hentet fra veg- og transportplanen fra 2009 og fra kommuneplanens samfunnsdel fra høsten Mandat og arbeidsoppgaver framgår av vedleggshefte (vedlegg 2). Komiteen skal legge opp til medvirkning og innspill fra organisasjoner og virksomheter, som berøres. Planen har vært utlagt til offentlig ettersyn høsten Det er deretter foretatt noen endringer. Kommunens inntrykk er at uttalelsene i stor grad er positive til at det utarbeides en slik plan og til mye av innholdet i planen. Saksordfører har vært Live Giset. Fra administrasjonen har Trond Arve Nilsen vært prosjektleder og med assistanse fra leder for parkeringsavdelingen Espen Johansen og sekretær for komiteen Torleif Bjelde Jensen. I innledende fase var sentrumsekspert Odd Midtskog og leder for Trondheim parkering inviterte til å snakke om parkeringspolitikk. Hamar sentrumsforening og Hamar gårdeierforening var invitert til disse 2 møtene. For øvrig er det innhentet ideer om parkeringspolitikk fra rapporter om temaet og fra en rekke andre byer. Under arbeidet er det foretatt enkelte registreringer av blant annet belegg på plasser i byen og det har vært arbeidet med ideer om blant annet å bygge P-hus på Johannesenløkka og langs Stangevegen. Forrige utredning av problemstillinger rundt parkering i Hamar sentrum er fra mai 2002/ Denne ble utarbeidet av konsulentfirmaet Civitas. Det ble også utredet problemstillinger rundt parkering i Hamar sentrum i år 2000 av konsulentfirmaet Hjellnes Cowi AS. Vi håper den nye handlingsplanen kan være til nytte i arbeidet med parkeringsspørsmål i de nærmeste årene. Handlingsplanen krever oppfølging i form av detaljplaner. Det er viktig at ansvaret for å følge opp handlingsplanen er klart plassert i administrasjonen. Side 4

5 Sammendrag Handlingsplanen bygger på målene i kommuneplanen fra 2010 og veg- og transportplanen fra De viktigste målene er: Bidra til et levende sentrum Virke dempende på bilbruk Redusere samlet areal som brukes til parkering i sentrum Parkering skal i større grad skje i parkeringshus Det skal etableres anlegg for langtidsparkering langs innfartsvegene Kommunen skal ha ordninger som bidrar til flere felles parkeringsanlegg Komiteen foreslår i tillegg at følgende verdier skal gjelde for alt arbeid med parkering: Trafikksikkerhet Tilgjengelighet til byen Framkommelighet på vegnettet God service og godt omdømme Godt bymiljø Med utgangspunkt i disse målene og verdiene er det laget forslag til tiltak både for sentrum og området utenfor sentrum. Sentrum skal i størst mulig grad være for korttidsparkering, mens langtidsparkering skal skje lenger ut. Det bør bygges flere parkeringshus med kommunal drift for langtidsparkering langs innfartsvegene og parkeringshus for korttidsparkering i tilknytning til næringsutvikling i sentrum. For å nå målet er det nødvendig å kunne samarbeide om parkeringspolitikk med private, som har ca 60 % av alle plassene i det avgiftsbelagte området. Dette er utfordrende. Blant annet bør virksomheter med plasser for ansatte i bakgårder i sentrum heller akseptere parkering for ansatte lenger ut fra sentrum. Handlingsplanen består også av mindre tiltak, som kan øke brukervennligheten for de som skal parkere. Blant annet ble det innført et kommunalt system for betaling via Smarttelefon i Handlingsplanen inneholder også tiltak for HC-biler, El-biler og motoriserte tohjulinger. Tilbudet på slike plasser skal stå i forhold til behovet, og det krever at behovet kartlegges. Noen nye plasser inngår i planen. 20 nye plasser for tohjulinger ved Strandgateparken er allerede etablert under planprosessen. 14 nye plasser for HC-biler er også etablert under planprosessen. Det foreslås El-bilplasser med ladepunkt langs alle innfartsveger. Det er videre utarbeidet handlingsplan for sykkelparkering, og denne er forholdsvis konkret for sentrumsområdet. Blant annet foreslås det mange nye plasser som en del av byggeprosjektet på Stortorget. Mange er allerede etablert. Det foreslås også nye plasser ved Side 5

6 Østre torg, langs gågata, langs Strandgata og ved skysstasjonen. Tilbudet på plasser i sentrum vil øke betydelig hvis planen gjennomføres. Planen inneholder forslag til nye parkeringsbestemmelser, som er ment å bli en del av den kommende kommuneplanen. Foreslåtte endringer kan bidra til å oppfylle kommunens mål på en bedre måte enn i dag. Blant annet foreslås det å innføre maksimumskrav, dvs. at det ikke er tillatt å opparbeide flere plasser enn bestemmelsen sier i tettbygde deler av byen. Det vil også bli lettere å stille krav til parkeringshus eller parkeringskjeller, ved utbygging i sentrumskvartaler. Til sist inneholder handlingsplanen forslag til prispolitikk, som blant annet innebærer at de som parkerer må bære alle kommunens kostnader med å parkere på kommunale avgiftsbelagte plasser. Det åpnes for å innføre progressive priser for korttidsparkering i sentrumsgatene og i parkeringshusene (dyrere å parkere 2.time enn 1.time). Som nevnt i forordet har planen vært ute til offentlig ettersyn høsten 2014 og det er foretatt noen endringer i planen etter dette. Mange av uttalelsene var positive til forslaget og til å utarbeide en slik plan. Det er utarbeidet eget sammendrag av uttalelsene, som ikke inngår i denne planen. Handlingsplanen vil kreve oppfølging i form av flere detaljplaner. Noen av tiltakene er slik at de må behandles politisk eller må sendes vegmyndighet til godkjenning. Andre tiltak kan godkjennes administrativt. Det vil også være aktuelt å samarbeide med de som berøres av tiltakene. Handlingsplanen er overordnet og vil være førende for slike planer. Side 6

7 Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan Del 1 Område i og utenfor sentrum 1.0 Innledning Kommuneutviklingskomiteen har fått i oppgave fra formannskapet (sak 173/12) å utarbeide forslag til handlingsplan for parkeringspolitikk. Vedtak i saken er vist i vedlegg 1. Handlingsplanen skal bygge på kommunens mål for parkering vist i kommuneplanens samfunnsdel fra 2010 og veg- og transportplanen fra Dette framgår av mandatet fra formannskapet, vist i vedlegg 3. Målene med parkeringspolitikken etter kommunens overordnede planer er: Bidra til et levende sentrum Virke dempende på bilbruk Behovet for arealer til parkering i sentrum skal reduseres Parkering skal i større grad skje i parkeringshus for mer effektiv arealutnyttelse Det skal etableres anlegg for langtidsparkering langs innfartsvegene og ved skysstasjonen Sikre gode muligheter for varelevering og korttidsparkering i sentrum Kommunen må ha ordninger som bidrar til felles parkeringsanlegg Parkering ved boligbygging skal gjenspeile det faktiske behovet Det skal være miljømessige og trafikksikre løsninger for parkering i boligområder I tillegg til målene har komiteen valgt å foreslå for formannskapet verdier som skal være førende for alt arbeid med parkering (komiteens sak 29/12). Verdiene komiteen foreslår er: Trafikksikkerhet Tilgjengelighet til byen Framkommelighet på vegnettet God service og godt omdømme Godt bymiljø Tiltak i handlingsplanen og daglig drift skal bidra til å oppfylle disse verdiene. Side 7

8 2.0 Status for parkering i byen noen utfordringer. Oversikt over P-plasser i avgiftsbelagt sone pr.1.januar 2015: Type parkeringsplasser Antall kommunale Antall private Korttidsparkering avgift Ca.710 Både langtid og korttid - Ca avgift Avgiftsbelagte plasser - sum Ca Ca Ikke avgiftsbelagte plasser Ca reservert for ansatte Sum Ca Ca Med avgiftsbelagt sone menes området som har kommunal parkeringsavgift og som er markert innenfor gul strek nedenfor. I tillegg er Johannesenløkka P-plass med i oversikten. P- huset på Vestre torg ble åpnet våren 2014 og antall kommunale plasser med både langtid og korttid økte med 320. Stadion kjøpesenter åpnet høsten 2014 med ca nye private plasser. Etter signaler fra eier kan det her etter hvert bli avgift etter 1-3 timer gratis først. Begge de nye plassene er med i oversikten foran. Figuren viser kommunens avgiftsbelagte sone - innenfor gul strek. Side 8

9 Samlet var det pr. 1.august 2014 ca p-plasser i sentrum. 63 % av P-plassene er i dag private. Dette betyr at kommunen bare i begrenset grad får gjennomført en samlet parkeringspolitikk for byen. Mer bruk av tvungen frikjøp av plasser for nybygg og større kommunalt engasjement i å bygge P- hus til felles bruk kan endre dette. Det samme kan skje hvis parkeringslov, som har vært på høring, blir vedtatt. I så fall kan kommunen pålegge reguleringer også på private plasser. Over plasser i sentrum er forbeholdt ansatte. Her inngår alt fra små bakgårder midt i byen til plasser for store bedrifter lenger ut. Eidsiva AS, Fylkeshuset, Statens vegvesen, Statens hus og Hamar rådhus har til sammen ca.550 P-plasser. Behovet er høyere, og noen av bedriftene har leid plasser andre steder i sentrum. Kommunens mål i følge overordnede planer er at mer av arbeidsparkeringen må skje i felles P-hus langs innfartsvegene for å prioritere korttidsparkering i sentrum, for å oppnå mer effektiv arealutnytting, og for å redusere bilkjøring i sentrum. I kort avstand fra avgiftsbelagt sone har kommunen nærmere 800 gratis plasser utenom alle gratisplasser i gatene (Vikingskipet, Tjuvholmen, ved krematoriet og langs Stangevegen). Plassen ved Vikingskipet har tidligere vært vurdert som pendlerplass og med tett bussavgang inn til sentrum (park and ride). Løsningen ble den gang sett på som lite realistisk. Plassene langs Stangevegen skal fjernes etter hvert fordi de ligger på areal som er tiltenkt gangveg. I mange boliggater utenfor avgiftssonen er det mye dagparkering. Det er til nå ikke innført tiltak for å begrense slik fremmedparkering. I noen få store byer i Norge er det innført boligsoneparkering, som betyr at det ikke er tillatt å parkere i slike gater uten tillatelse. Før boligsoneparkering eventuelt innføres bør det være et alternativt tilbud for dagparkering og et godt utbygd kollektivtilbud. Et alternativ til boligsoneparkering er å utvide avgiftssonen til boliggatene. Dette vil redusere parkeringen ved at dagpendlere like gjerne kan velge plasser nærmere byen og ved at noen bosatte ordner plass på egen grunn. Fremmedparkeringen har gradvis økt, som følge av utvidet sone for korttidsparkering nærmere sentrum. Kommunens mål i overordnede planer er å ha plasser beregnet på sambruk hele døgnet, slik det nå er på Vestre torg. Eieren av Fuglsethtomta har fra høsten 2014 bare tillatt korttidsparkering med unntak av noen langtidsplasser for bedrifter. Slike endringer i privat regi øker behovet for kommunalt P-hus på Johannesenløkka. 3.0 Belegg på avgiftsbelagte plasser i sentrum. Belegget på korttidsplasser i sentrum ble sist registrert i oktober Registreringen ble foretatt på tidspunkt i uka når handletrafikken vanligvis er størst, dvs. fredag ettermiddag og lørdager før stengetid. Registreringene skjedde i Kirkebakken, Seminargata, Enggata, Østre Side 9

10 gate og Midtbyen park. Størst belegg var det fredag 5.oktober fra kl.1400 til Da var belegget samlet for plassene 75 %. Høsten 2011 ble det foretatt registreringer i et større område, dvs. på de aller fleste korttidsplassene i byen. Denne registreringen ble utført over hele den avgiftsbelagte tida på en fredag og en lørdag. Belegget varierte fra 50 til 78 % samlet for alle plassene. Konklusjon på registreringene for korttidsplasser var at det sjelden er vanskelig å finne plass i byen for den som godtar å gå litt. Noen parkeringsplasser har til tider nesten fullt belegg, og da kan likevel opplevelsen bli at det mangler plasser. En slik situasjon er neppe typisk for Hamar. Byen må ha kvaliteter som gjør at folk kommer likevel. Gratis parkering uten tidsbegrensning ville føre til mindre sirkulasjon på plassene. Forsøk med gratis parkering på en søndag med åpne forretninger før jul i 2012 viste at de mest sentrale plassene ble opptatt før forretningene åpnet trolig av ansatte. Maksimal parkeringstid er 3 timer på korttidsplasser i dag. Statistikk har vist at nærmere 70 % av kjøpt parkeringstid er på 1 time eller mindre. Ved å innføre maksimal parkeringstid på 1 eller 2 timer, gjør en forholdene litt bedre for de som ønsker å stå kort tid, mens de andre får dårligere tilgang til byen. Et alternativ er å øke prisen på å stå lenge progressiv prising. Fremmedparkering i boligområdene Østbyen, Briskebyen, Holset og Sagatun skal kartlegges. Resultatet vil foreligge i Tiltak i veg- og transportplan 2009 med status og vurderinger. Veg- og transportplanen fra 2009 inneholder mange forslag til parkeringstiltak. Komiteen kan vurdere om det er behov for endringer. Konklusjon korttidsparkering 2009: 1. Langtidsparkeringsplasser i sentrum omformes til korttidsplasser ved behov 2. Prinsippet med 3 - timers grense for korttidsparkering fastholdes. I enkelte områder hvor situasjonen krever større gjennomstrømning kan kortere tidsintervaller vurderes fortløpende. (f eks området ved Knutstad-Holen, ved Posthuset og Strandgata). 3. Progressiv prising anbefales ikke nå, men tas opp til ny vurdering dersom det blir behov for større gjennomstrømning. 4. På kort sikt opprettholdes dagens prisnivå ut fra konkurransesituasjonen med private plasser. Merknad: Punkt 1 er i stor grad oppfylt når det gjelder kommunale plasser, men ikke for alle private plasser. Punkt 2: Kortere parkeringstid enn 3 timer gir bare litt flere ledige plasser. Punkt 3: Side 10

11 Progressiv prising gir også litt flere ledige plasser. Punkt 4: Prisnivå er økt med 15 % for timeparkering og 43 % for langtidsparkering fra 2013 til Konklusjon langtidsparkering 2009: 1. Det etableres langtidsparkering langs hovedinnfartsårene med gangavstand til sentrum. 2. Det vurderes å utvide dagens avgiftssone i sentrum til å omfatte sonene rundt de foreslåtte parkeringshus/langtidsparkeringene. 3. Ordningen med gunstigere betalingsordning for beboerne innenfor sonen må samordnes med dagens ordning i sentrum. 4. Boligsoner tett inntil avgiftssona bør følges tett opp for å unngå uønsket parkering. 5. Det tilrettelegges for langtidsparkering for bil og sykkel ved kollektivknutepunkt og bussholdeplasser. 6. Avgiftsnivå utredes på et senere stadium. 7. Åttemetersplanet avvikles gradvis for langtidsparkering. 8. Korttidsparkering etableres for å dekke reisendes behov ved jernbanen og det regionale bussnettet, men dette må fortrinnsvis løses på Jernbanens / Skysstasjonens eget område. Figur 2: Oversikt over parkeringssoner og P-hus i veg- og transportplan (2009) Side 11

12 P viser forslag til lokalisering av innfartsparkeringshus. Blå strek viser avgiftssonen i 2013 og rød strek viser forslag til ny avgiftssone etter at parkeringshusene er etablert. Gul farge viser fase 1 for utvidelse av parkeringssonen. Utvidelsen er gjennomført fra Merknader: Punkt 1: P-hus på Vestre torg ble tatt i bruk i mars 2014 (320 plasser). P-huset kan brukes både til kort- og langtidsparkering. Mulighetstudie for P-hus på Johannesenløkka er utarbeidet i Punkt 2: Avgiftssonen, etappe 1 er gjennomført. Punkt 4: Det er mye fremmedparkering i boliggater rett utenfor avgiftsonen. Situasjonen følges opp. Punkt 5: Hamar skysstasjon har bra tilgang på parkeringsplasser for sykkel. Vanlige bussholdeplasser er derimot dårlig tilrettelagt for sykkelparkering. Punkt 7: Åttemetersplanet hadde i 2014 like mye langtidsparkering som i Punkt 8: Ved Jernbanen / skysstasjonen er det etablert parkeringsplass for reisende. Plassen fikk asfalt i På lenger sikt kommer det her næringsbygg kombinert med P-hus etter vedtatt reguleringsplan. Konklusjoner boligparkering 2009: Merknader: 1. Gjeldende norm for boligparkering som minimumsnorm beholdes. 2. I henhold til SMAT bør boligparkeringen ha minimumsnorm for å dekke opp for bilholdet. Det er bruken av bil og ikke bilholdet som skal påvirkes gjennom parkeringspolitikken. 3. Boligområdene følges opp med skilting for miljø og framkommelighet. Punkt 1: Nye parkeringsbestemmelser ble vedtatt som en del av kommuneplanens arealdel i Punkt 2: Minimumsnorm er beholdt. Noen byer har innført maksimumsnorm for å begrense arealbruken til parkering og påvirke bilbruken. Punkt 3: I boligområdene har fremmedparkeringen økt. Konklusjon parkeringsvedtekter 2009: 1. Dagens minimumsnorm fastholdes (parkeringsbestemmelser). 2. Det tilrettelegges for bruk av frikjøpsordningen for næringsbygg ved å fastlegge denne til et nivå slik at de fleste velger løsningen. Utbyggere oppfordres til å benytte ordningen. 3. Det skal stilles krav til etablering av sykkelparkering i p-hus, ved større utbyggingsprosjekter og de største bussholdeplassene. Normkrav må fastlegges. Merknader: Punkt 2: Frikjøpsordningen benyttes i enkelte prosjekter, men ikke mye til tross for lave satser i forhold til byggekostnader for p-plasser. Stavanger kommune har for eksempel Side 12

13 innført tvungent frikjøp i sentrum. Punkt 3: Krav til sykkelparkering er nå med i kommunens parkeringsbestemmelser, og følges opp i enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. 5.0 Handlingsplan 2013 Komiteen ønsket å oppnå noen resultater raskt og har derfor sluttet seg til en administrativt utarbeidet handlingsplan for Denne planen er oversendt formannskapet til orientering tidligere. Handlingsplanen for 2013 (forkortet): 1. Nytt kommunalt system for betaling via Smart-telefon (gjennomført). 2. Elektronisk visning av ledige plasser i P-hus (gjennomført). 3. System for å sjekke ledig plass via Smart-telefon (blir gjennomført). 4. Flere plasser for scootere og motorsykler (gjennomført). 5. Lage samlet plan for sykkelparkering og etablere plasser for sykkel (gjennomført). 6. Gjennomgang av skilting (kontinuerlig gjennomgang). 7. Ordne plasser til varelevering (eks: tverrgater) (det samarbeides med bransjen) 8. Samarbeid med private aktører om felles regler for parkering (kontakt av og til). 9. Utvide sonen for avgiftsparkering (gjennomført). 10. Mulighetsstudie for P-hus på Johannesenløkka (gjennomført). 11. Vurdere videre tomt for P-hus langs Stangevegen (delvis gjennomført). 12. Samarbeid med arbeidsgivere om flere sykkelparkeringsplasser (i liten grad utført). 13. Gjennomføre reisevaneundersøkelse (ikke gjennomført). 14. Samarbeid med private om å få til felles P-hus (er drøftet - Johannesenløkka). 6.0 Handlingsplan Planen er inndelt i følgende tema: Handlingsplan for sentrum Handlingsplan utenfor sentrum Parkering motoriserte tohjulinger, HC-biler og El-biler Sykkelparkering Kommunens parkeringsbestemmelser Prispolitikk Planen er utarbeidet av kommuneutviklingskomiteen med bistand fra administrasjonen. Saksordfører: Live Giset Side 13

14 Følgende har deltatt fast fra administrasjonen i møtene: Komitesekretær: Prosjektleder: Torleif Bjelde Jensen, Rådmannens stab Trond Arve Nilsen, Arealplan Leder for parkering: Espen Johansen, Teknisk drift og anlegg 6.1 Handlingsplan for sentrum Handlingsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i kommunens langsiktige mål for parkering. Noen av utfordringene for kommunen i planperioden er: Levende by. Kommunens mål er at parkeringspolitikken skal bidra til levende sentrum. Det betyr at korttidsparkering må prioriteres i sentrum. Det må være god sirkulasjon på plassene. Langtidsparkeringen må i størst mulig grad ut fra sentrum, også fra private plasser/ bakgårder. Parkering er bare ett av flere virkemidler for å oppnå levende sentrum. Minst like viktig er det at byen er attraktiv på andre måter. Utemiljøet må bestå av mer enn parkeringsplasser og bilveger Demping av biltrafikk. Parkeringspolitikk kan være et godt virkemiddel for å dempe biltrafikk i sentrum hvis de rette tiltakene velges og hvis private aktører slutter opp om parkeringspolitikken. Virkemidlet parkeringspolitikk kan være mer effektivt enn de fleste snille virkemidler som kun appellerer til folks reisevaner. Gode arealplaner, som får flere til å bo i gangavstand fra byen, er kanskje den beste langsiktige måten å dempe biltrafikken på. Langtidsparkering bør legges nær innfartsvegene i utkanten av sentrum, slik veg- og transportplanen 2009 sier. Slik det er i dag kjører mange gjennom sentrum for å parkere hele dagen på 8-metersplanet eller de tar med bilen til en reservert plass i bakgården ved arbeidsplassen sin midt i sentrum. Det lar seg også gjøre å informere elektronisk om ledige kommunale plasser ved hjelp av skilting og Smarttelefon og dermed redusere noe av bilkjøringen inne i byen. Prisen på kommunal dagparkering har vært forholdsvis lav sammenliknet med andre byer. Dagsparkering kostet 21 kr. i 2013 og er økt til 30 kr. i Prisen på 30 kr. tilsvarer ca kr. pr. år for dagpendlere. Hvis prisen økes til det dobbelte, ca kr. pr. år, vil sikkert flere velge å gå, sykle eller bruke buss. For mange vil da buss bli billigere. Prisen på parkering bør stå i forhold til kommunens kostnader både til drift og investering i P-hus Felles parkeringsanlegg og parkeringshus Side 14

15 Felles parkeringsanlegg er arealbesparende og mye bedre trafikkmessig for byen enn om hver grunneier har sin plass. Det må bygges flere P-hus og P-kjellere som kan brukes både på dagtid og kveldstid. Det nye P-huset på Vestre torg er et slikt anlegg. Mulige steder for nye og gode P-hus i sentrum kan være: Grønnegata 92 AS (kryss Grønnegata/ Lierbakken) Dagens p-plass i Østre gate nedenfor Lærerhøyskolen Fuglsettomta Eier av Grønnegata 92 har lagt fram ideen om P-hus for Hamar kommune. Dagens parkeringsanlegg i Østre gate driftes av Hamar kommune. Kommunen og Statsbygg er eier på hver sin del av anlegget. På Fuglsettomta skal det bygges parkering i 2 plan under nytt næringsbebygg til sammen anslagsvis 550 plasser etter reguleringsplan. 200 plasser skal være tilgjengelig for byen. Det blir mye mindre behov for å ha parkering på åttemetersplanet hvis slike planer gjennomføres. Kostnadene med å bygge P-hus eller P-kjeller er betydelig høyere enn på bakkeplan. Kostnadene er i størrelsesorden kr. pr. plass. P-hus kan finansieres privat, kommunalt eller gjennom et offentlig-privat samarbeid. Prisen på parkering og frikjøpsbeløpet må stå i forhold til kostnadene. Bymessig og økonomisk er det en fordel at P- hus kombineres med næringsbygg på gatenivå Samarbeid med private aktører om parkeringspolitikk. Kommunen kan bare i begrenset grad gjennomføre parkeringspolitikken sin uten å samarbeide med private aktører. Alternativt må staten innføre hjemler for sterkere styring av privat parkering. Noen eksempler på samarbeid eller nye bestemmelser: Forhandle om felles regler for kommunale og private plasser Begrense antall parkeringsplasser ved hjelp av parkeringsbestemmelsene Regulere parkering ved hjelp av plan- og bygningsloven Innføre tvungen frikjøp av plasser i sentrumsområdet Pålegge avgiftsparkering på private plasser (krever lovendring) Pålegge regulert parkeringstid på private plasser (krever lovendring) Statlig beskatning av fordelen med gratis parkering for ansatte (krever nye regler) Det vil være en fordel for bilistene hvis kommunen og private samarbeider om felles regler, betalingssystemer og informasjon. Slik er ikke situasjonen i Hamar i dag Tiltakene (sentrumsområdet). Side 15

16 Sentrumsområdet omfatter arealet som er vist med brun farge i kommuneplanen (se kart nedenfor). Forslagene er beskrevet i vedlegg 1. Tiltakene innebærer at sentrum primært skal være for korttidsparkering, mens langtidsparkering primært skal skje langs innfartsveger utenfor sentrum. Dette vil samsvare med målene om levende by og begrenset biltrafikk i sentrum. Det er også i samsvar med veg- og transportplanen fra Ingen av forslagene er særlig restriktive eller begrensende for parkering. Dårlig planlagt kan restriktive tiltak flytte trafikkstrømmene ut av byen, og resultatet kan bli mer bilkjøring. Planen inneholder kort følgende tiltak for sentrum: 1. Gradvis fjerne plasser ytterst på 8-metersplanet når P-hus på Vestre torg er ferdig. 2. Redusere antall langtidsplasser i samarbeid med private og offentlige virksomheter. 3. Medvirke til flere P-hus og P-kjellere for korttidsparkering stille krav i plansaker. 4. Medvirke til flere felles P-anlegg stille krav i plansaker. 5. Innføre tvungent frikjøp av plasser ved utbygging i hele eller deler av sentrum. 6. Lage helhetlig plan for varelevering og ordninger for håndverkere. 7. Elektronisk system for betaling ved inn- og utkjøring til P-plass (automatisk registrering som ved bomstasjoner). Krever utvikling av elektroniske systemer. 8. Elektronisk system for å registrere belegg på P-plasser. Gir god oversikt over ledige plasser til bruk ved sanntidsinformasjon og som grunnlag for planlegging. 9. Samarbeid med Rom Eiendom om P-hus for pendlere og byens besøkende langs Stangevegen. 10. Vurdere om noen kantsteinsplasser skal fjernes til fordel for annen bruk (varelevering, framkommelighet for buss, sykkelfelt, sykkelparkering). 11. Vurdere progressiv prising og redusert parkeringstid der det er vanskelig å finne ledige plasser. 12. Justere prisnivå slik at det er mulig å finansiere og drifte P-hus i byen. 13. Etablere flere plasser for scootere og motorsykler (etablert under planprosessen) 14. Gjennomføre reisevaneundersøkelse (fra handlingsplan 2013) Figur 3: Sentrumsområdet markert med brun farge. Side 16

17 6.2 Handlingsplan for området utenfor sentrum Som nevnt skal korttidsparkering primært skje i sentrum og langtidsparkering utenfor sentrum Demping av biltrafikk / felles parkeringsanlegg Målet er, som nevnt, å fange opp arbeidspendlerne langs innfartsvegene i utkanten av sentrum. P-husene må være til felles bruk uten reserverte plasser for å oppnå en effektiv arealutnytting i byen. Mer areal kan dermed brukes til byutvikling og mindre til parkering. Noen boliggater kan skjermes for fremmedparkering når P-husene er ferdige P-hus langs innfartsveger / felles parkeringsanlegg Det foreslås i kommende 4-årsperiode kommunalt P-hus på Johannesenløkka (kommunal eiendom) og eventuelt langs Stangevegen, hvis det oppnås avtale med grunneier. Det antas videre at P-hus for reisende med tog kan være klart nær slutten av perioden. Her bestemmer Rom Eiendom utbyggingstempoet. I løpet av 2013 har kommunen fått innspill fra en stor grunneier, som ønsker samarbeid om Johannesenløkka P-hus. Mulighetsstudie er utarbeidet. Kommunen vurderer ulike modeller for finansiering, og målet er at P-huset skal bygges og driftes i økonomisk balanse. Avtale om frikjøp eller medfinansiering fra private kan bidra til å dekke kostnadene. Det vil også være økonomisk gunstig med forretninger på gateplan i bygget. Side 17

18 Flere arbeidsgivere nær Johannesenløkka sier de mangler parkeringsplasser. Når utstillingsplassen er helt utbygd, blir mangelen på plasser enda større. Alt dette taler for å bygge P-hus på Johannesenløkka. P-huset ved skysstasjonen skal kombineres med næringsbygg, etter reguleringsplan. Det skal være minst 200 plasser for reisende. I tillegg skal det bygges P-hus for byen, langs Stangevegen på adresse Stangevegen 72 i følge veg- og transportplan Grunneier har avvist forslaget. Alternativ plassering kan vurderes, for eksempel samarbeid med Rom Eiendom. Men så langt gjelder veg- og transportplanen og kommuneplanen. Langs Furnesvegen må kommunen først avklare sted for innfartsparkering. P-huset kan dekke mye av behovet for å langtidsparkere i områdene rundt lærerhøgskolen og sjukehuset. Foreslått sted for P-hus i veg- og transportplanen (Furnesvegen 42) krever avtale med grunneier. Hamar kommune har også fått spørsmål om de ønsker å overta dagparkeringsplassen til Hamar sjukehus i Folkestads gate (gnr.1 bnr.648). Planmessige forhold knyttet til denne eiendommen må vurderes. Det bør være sykkelutleie i P-husene. Det bør også være elektroniske skilt som viser antall ledige plasser. Figur 4 (P-hus vist i veg- og transportplan fra 2009): Side 18

19 6.2.3 Parkering i boliggater. I boliggater nær sentrum er det i dag mye gratis fremmedparkering. De mest brukte boligområdene er: Østbyen Ved lærerhøgskolen Sagatun Noen større byer i landet har innført boligsoneparkering, dvs. at parkering bare kan skje med tillatelse og mot kjøp av års eller månedskort. Gatene forbeholdes da bosatte, som mangler egen plass, eller bedrifter i området. Et slikt tiltak er enklest å innføre når nye P-hus i nærheten er klare til bruk. Et alternativ til boligsoneparkering er å utvide avgiftsonen til gater med fremmedparkering. Det kan redusere fremmedparkeringen enten ved at flere velger andre transportmidler eller ved at fordelen med å parkere i boligområdene blir borte. Å innføre boligsoneparkering vil lett bli oppfattet som et svært restriktivt virkemiddel for dagpendlere hvis det ikke tilbys alternative tilbud samtidig. Det kan i verste fall redusere etableringslysten i byen Dagparkering ved Vikingskipet (park and ride). Etter hvert kan det bli attraktivt for dagpendlere å parkere gratis eller til lav pris lengre ut fra sentrum. I Århus i Danmark er det lagt godt til rette for dette og med sykling inn til byen. I andre større byer satses det mer på gode kollektivtilbud fra slike plasser. Side 19

20 Ved Vikingskipet er det på dagtid normalt mange ledige plasser. Her er det mulig å prøve ut ordningen, men det vil neppe være stor etterspørsel hvis det samtidig er lett tilgang til plasser til akseptabel pris nærmere sentrum. I beste fall kan det prøves ut på slutten av planperioden på 4 år. Det kreves i så fall avtale med HOA, og det må tas hensyn til regulert friområde på deler av dagens parkeringsplass nærmest Stangevegen Regional parkeringspolitikk. Regional parkeringspolitikk på tvers av kommunegrenser er mest interessant i forhold til reisende med tog. Valg av stasjon (Hamar, Stange eller Brumunddal) påvirkes av pris, tilgang på ledige plasser og samlet reisetid. Trafikkmessig er det en fordel å styre noe av pendlertrafikken ut fra sentrum i Hamar. Hamar kommune må da samarbeide med Rom Eiendom, Stange kommune og Ringsaker kommune. Nasjonal transportplan og Smatplanen for Hamarregionen har mål om å begrense veksten i biltrafikk. Kommunene har her en felles utfordring. Selv om parkeringspolitikk er et godt virkemiddel, har det ikke vært tradisjon for å samarbeide regionalt om dette. Riktignok finnes det eksempler fra Grenlandsområdet, Buskerudbyen og Folloregionen. Men i Hamarregionen har det ikke vært slikt samarbeid. Det enkleste er å starte med samarbeid om pendlerparkering for reisende med tog. Hvis ny parkeringslov vedtas, kan hver enkelt kommune vedta avgiftsparkering også på private plasser og sette regler om parkeringstider. Da vil grunnlaget for å samarbeide i regionen øke. Det er uvisst hva som skjer med lovforslaget Tiltakene utenfor sentrum sammendrag. Prioritet 1 (2015/2016): 1. Bygge kommunalt P-hus på Johannesenløkka på kommunal eiendom. 2. Vurdere tomt for P-hus langs Stangevegen (fra handlingsplan 2013) 3. Utvide sone for avgiftsparkering ut til P-husene som vist i veg- og transportplanen. Kan gjennomføres før P-husene er ferdig. 4. Vurdere soneparkering i boliggater for å hindre gratis fremmedparkering når nye P- hus er ferdig. 5. Skilte antall ledige plasser ved P-hus og andre P-anlegg fra innfartsveger. Prioritet 2 (2017/2018) 1. Planlegge og bygge P-hus langs Stangevegen etter avtale med grunneier. (Stangevegen 72 eller inn mot jerbanen) 2. Vurdere tomt for P-hus langs Furnesvegen. Gjennomføre mulighetsstudie. 3. Innføre ordning med sykkelutleie ved P-hus utenfor sentrum. 4. Samarbeide med Rom Eiendom, Stange og Ringsaker om parkeringsanlegg for reisende med tog fra skysstasjoner. 5. Samarbeide med nabokommuner og evt. fylkeskommunen om en regional parkeringspolitikk. Prioritet 3 (2018 eller senere) Side 20

21 1. Tilrettelegge for gratis arbeidsreiseparkering ved Vikingskipet. Forsøke sykkelbokser for utleie eller utleiesykler. Vurdere pendelbusser til sentrum. Side 21

22 Del 2 HC-biler, EL-biler og motoriserte tohjulinger 7.1 Kommuneplanens bestemmelser: Disse bestemmelsene blir brukt ved utarbeidelse og behandling av arealplaner og byggesaker. De kan også brukes for å rette opp mangler i byen, men her er man i større grad avhengig av velvilje fra grunneiere. HC- parkering: Minst 5 % av parkeringsplassene bør være reservert for bevegelseshemmede. Disse skal kunne anlegges på bakkeplan, og skal være plassert så nær inngang/ utgang og gangvegsystemer som mulig. I anlegg under tak må det tas spesielt hensyn til tilstrekkelig høyde. Elbil- parkering: Et tilstrekkelig antall av plassene i allment tilgjengelige p-anlegg bør reserveres elbil, med mulighet for lading. Motorsykler, scootere og mopeder. Kommuneplanen inneholder ingen krav til slike plasser. 7.2 Hva er status i dag på kommunens plasser: Oversikten tar bare for seg kommunale plasser. Det er ikke laget oversikt for de private plassene, som har andre nasjonale bestemmelser knyttet til HC-parkering og Elbil-parkering. HC-parkering: Av kommunens avgiftsbelagte plasser i 2014 var det 47 HC-plasser. Dette tilsvarer 2,4 % av plassene. Alle HC-plassene ligger i sentrum med tanke på nærhet til målpunktene. Hvis en holder 8- metersplanet utenom prosentberegningen er andel HC-plasser i sentrum ca. 4 %. Administrasjonen har inntrykk av at antall plasser er godt tilpasset behovet. HC-parkering er blant annet drøftet i funksjonshemmedes råd, og rådet er stort sett fornøyd med tilbudet. Like viktig som å oppfylle kravet om 5 % av plassene er det å tilpasse antall plasser til virkelig behov. Det er ikke bra verken med for få eller for mange plasser. Det er kun personer med legeattest og særskilt behov i sentrum, som kan få HC-kort etter forskrift. Særskilt behov i sentrum betyr at brukeren er avhengig av å benytte sentrum til daglige tjenester. Kortet er gyldig i 5 år. Det må søkes på nytt, hvis behovet fortsatt er til stede etter 5 år. Kortet med bilde følger personen og ikke kjøretøyet. For tida (2014) har 299 personer i Hamar kommune HCkort, men også personer med tillatelse fra andre kommuner kan parkere på skiltet plass. HC-parkering er gratis og uten tidsbegrensning etter dagens regelverk, men en arbeidsgruppe har for en tid tilbake foreslått for Samferdselsdepartementet pliktig betaling. Med Smarttelefon er betaling Side 22

23 blitt enklere for denne gruppen også i Hamar. Det er ikke nødvendig å ta seg fram fra bil til automat og tilbake, slik som før. Det er et moment som kan tale for betaling. HC-plasser skal ha større bredde og lengde enn vanlige plasser. Dette er stort sett ordnet på kommunale plasser utenom veg, men på kantsteinsplasser er ikke vegene brede nok til å få det til. På private parkeringsområder er det generelt sett dårlig med HC-plasser, men noen er bedre enn andre. Folk med HC-kort har ikke krav på gratis parkering på private plasser, slik det er på offentlige plasser. Elbil-parkering: Kommunen har i dag (2014) følgende plasser med ladepunker i sentrum: 4 plasser på 8- metersplanet, 2 plasser på Johannesenløkka og 4 nye plasser i P-hus Vestre torg (2014). I tillegg er det 2 plasser ved Eidsiva (ikke kommunale) og noen plasser ved Maxi. Det er planlagt for flere plasser for El-biler i P-hus Vestre torg når behovet øker. Trolig vil det bli 2 nye plasser i løpet av kort tid. Kommunen har til nå hatt kontakt med de faste elbilbrukerne i byen. Antall brukere er økende. Det er gratis å parkere med elbil på kommunale plasser over hele landet i dag, også på parkeringsplasser som ikke er reservert for El-biler. Det betyr at El-bilbrukere har mulighet til å parkere over alt i byen hvis de ikke trenger lading. På vanlige plasser beregnet på alle typer kjøretøy må El-bilene overholde bestemmelsene om parkeringstid. Det er ikke tilfelle på skiltede El-bil-plasser. Motorsykler, scootere og mopeder: Kommunene hadde ved inngangen til 2014 to skiltede områder for motoriserte tohjulinger: Koigen med 30 plasser og Håkons gate med 14 plasser. I tillegg har det i 2014 kommet ca.20 nye plasser i Strandgateparken nær Triangelparken. Parkering er gratis på disse plassene. Tohjulingene kan parkeres også på ordinære bilplasser i byen, men må da betale på samme måte som bilistene. Det har vært et problem hvor parkeringslappen skal plasseres, men tilbudet med å bruke Smarttelefon løser dette problemet. Det finnes også løsning hvis man betaler på tradisjonell måte (låsbar boks). 7.3 Handlingsplan for HC-biler, El-biler og motoriserte tohjulinger: Planen inneholder følgende tiltak: HC-biler: 1. Utgangspunktet er at 5 % av de kommunale plassene i sentrum skal være for HCbiler. Behovet vurderes jevnlig og antallet kan tilpasses slik at det er nok plasser, men samtidig ikke slik at mange plasser til stadighet er ledig. Behovet vurderes i samarbeid med brukerforening og/ eller funksjonshemmedes råd i kommunen. 2. HC-plasser skal utformes etter Statens vegvesens håndbok 017. Unntak kan vurderes for kantsteinsplasser der gater ikke er brede nok. 3. i 2014/ 2015 etableres følgende nye plasser: Vestre torg P-hus (10 plasser i øvre plan), Morterudsgate (3 plasser inn mot kulturhuset) og Skibladnerbrygga (2 plasser). Er nå etablert. Side 23

24 4. Tildeling av HC-kort skal skje etter nasjonalt regelverk. Kommunen skal følge nasjonale regler for betaling, dvs. ikke betaling på skiltede plasser i dag. 5. Kommuneplanbestemmelsene for HC-parkering skal sette krav både til kommunale og private parkeringsplasser i forbindelse med plan- og byggesaker. El-biler: 1. Behovet for elbilplasser med ladepunkt skal vurderes jevnlig og antall plasser skal tilpasses behovet. Vurderingen skal skje i samråd med brukerforening/ brukerne. Hamar kommune skal være i forkant av utviklingen med hensyn til elbilbruk i byen. 2. I perioden skal det etableres elbilplasser med ladepunkt langs alle innfartsvegene til byen og i gangavstand fra sentrum. 3. Nasjonalt regelverk for betaling skal følges, dvs. gratis parkering i dag. Motorsykler, scootere og mopeder: 1. Behovet for egne parkeringsplasser for motoriserte tohjulinger skal vurderes jevnlig og tilpasses behovet. Vurderingen skal skje i samråd med brukerforening/ brukerne. 2. Parkering skal være gratis på skiltede plasser, hvis ikke nasjonalt regelverk innføres med andre bestemmelser i planperioden. 3. I 2014 er det etablert nytt reservert område med ca.20 plasser for tohjulinger ved Strandgateparken på motsatt side av Triangelparken. Side 24

25 Del 3 Sykkelparkering 8.1 Bakgrunn Hamar kommune er inne i en rivende byutvikling og det tas offensive grep for å skape mer aktivitet i sentrum. I dette arbeidet er det av stor betydning at det legges til rette for at folk kan komme til byen på sykkel og få parkert. Syklistene er hittil undervurdert som kundegruppe, både som handlende og som brukere av et aktivt sentrum. Kommunen har mål om en dobling av sykkelbruken innen 2016 regnet fra 2010, og i et byutviklingsperspektiv er det viktig å legge til rette for at mange flere velger å ta sykkelen til byen. Å være sykkelby forplikter! Syklistene er opptatt av å komme så nært det stedet de skal som mulig. Det må være tilgjengelige og synlige parkeringsmuligheter. Alternativt vil syklisten lene sykkel inn mot vegg og fasader, låse til benker, lyktestopler eller andre installasjoner. Dette vil gå på bekostning av jobben som nå gjøres med universell utforming og arbeid rundt estetisk utforming av gater og torg. 8.2 Innledning Handlingsplanen bygger blant annet på innspill fra Sykkelbyen Hamar ved prosjektleder Per Myrvang. Han foretok en kartlegging av sykkelparkeringen en rekke steder både i og utenfor sentrum i april 2013 (notat ). Det ble gjort en enkel vurdering av status og behov hvert enkelt sted. Etter at kartlegging ble utført og møter ble holdt med ledere for byggeprosjekter i Hamar, har det skjedd forbedringer for syklister i byggeprosjekt Stortorget og Strandgata. Det kan også ha skjedd forbedringer andre steder. Kartleggingen viste at det kan legges bedre til rette for sykkelparkering enda flere steder. Det ble også foretatt en enkel kartlegging mandag 19.august Det var mange sykler i byen den dagen og været var gunstig for sykling. Mange sykkelstativer i sentrum var fullt belagt, og det var en del parkerte sykler inntil stolper og vegger. På sykkelplassene i parkeringshuset på Østre torg var det derimot nesten ingen sykler. Det betyr at sykkelparkering må legges nær målet for sykkelreisen. 8.3 Kommuneplanens bestemmelser om sykkel Kommuneplanen har bestemmelser for sykkelparkering. Bestemmelsene gjelder i alle plan- og byggesaker. For tidligere utbygde områder var det ingen slike bestemmelser. Derfor er det mange steder færre sykkelplasser enn ønskelig. Bestemmelsene må etter hvert evalueres da denne type bestemmelser er nye i kommunen og må tilpasses sykkelbruken også den ønskede sykkelbruken. Dagens bestemmelser er: Side 25

26 Boliger skal ha minimum 15 sykkelplasser pr. pr m2. Kontor og forretning skal ha minimum 10 sykkelplasser pr m2. Andre formål skal ha minimum 6 sykkelplasser pr m2 og må vurderes i forhold til type virksomhet. Viktige kollektivknutepunkt/ bussholdeplasser, sentralt plassert i sentrum, skoler, kulturhus og lignende skal ha gode parkeringsmuligheter, fortrinnsvis under tak. 8.4 Innspill til sykkelparkering i pågående byggeprosjekter Sykkelbyen Hamar har påpekt viktigheten av at det i alle byens byggeprosjekter ses på en helhetlig tilnærming til etablering av sykkelparkeringsplasser. Det har vist seg at planene for de ulike prosjektene ikke i tilfredsstillende grad har tatt hensyn til behovet, etter Sykkelbyen Hamar sitt syn. I møte med Grensesnitt-prosjektet i juni 2013 ble status gjennomgått. Planene for Stortorget og Strandgata er etter dette tilpasset. Planen for Strandgata var langt på vei låst, men her ble det foretatt justeringer. Det ble derfor etablert ca.35 plasser langs Strandgata i 2014, men det er også planlagt hvordan antall plasser skal økes hvis behovet er større. Planene for Stortorget viste et urovekkende lite antall sykkelparkeringsplasser, og det ble i møtet snakket om å få til en tredobling med et minimum på 100 sykkelparkeringsplasser. Sykkelbyen har utarbeidet et forslag om at Stortorget for fremtiden kan fungere som et nav for sykkel og sykkelparkering i sentrum. Stortorget vil ventelig tiltrekke seg mye aktivitet og mange besøkende, med Kulturhusets mangfoldige tilbud om kino, teater, bibliotek, ungdomshus og øvingslokaler, alle serveringsstedene som omslutter torget og torget som samlingsplass i seg selv. Sykkelbyen Hamar ser for seg: - Et godt tilbud om antall sykkelparkeringsplasser minimum Informasjon om hovedruter for sykkel: til Løten, Stange, Brumunddal, Mjøstråkk og sentrale boområder i Hamar. - Annen informasjon om Sykkelbyen Hamar. - En servicestasjon for sykkel, med pumpe og enkelt verktøysett. Forslaget fra Sykkelby Hamar er nå ivaretatt, og helhetsplanen er vedtatt av rådmannen etter fullmakt fra formannskapet. Når utbyggingen er helt ferdig, blir det 150 plasser på eller nær torget, og av disse knyttes 100 plasser til kulturhuset. 8.5 Innspill til dagens sykkelparkering Det er tidligere spilt inn et foreløpig notat (24/4-2013) der dagens sykkelparkering i sentrum er nærmere kartlagt. Sykkelbyen Hamar har bidratt til at de ulike byggeprosjektene nå er på Side 26

27 sporet, men håper at Hamar kommune samtidig ser på øvrig sykkelparkeringstilbud i sentrum. Av notatet den 24/ fremgår vurderinger på at det er for få sykkelparkeringsplasser på Østre torg og langs sentrale kryss i gågata og Triangelparken. Østre torg Prioritet bør være på å etablere et bedre parkeringstilbud på Østre torg. Dagens takoverbygg fungerer bra, men helst skulle det vært et til. Viktig er det å kunne få til et bedre parkeringstilbud i hjørnet Peppes Pizza og Volume, ved kryss Vangsvegen / Grønnegt. Her er det i dag plassert løse sykkelstativer av ymse slag. I planene for den nye Vangsvegen er det sett på en type sykkelstativ Vroom. Denne er også spilt inn som forslag til Stortorget fra Sykkelbyen Hamar. Kanskje denne typen også kan egne seg godt på dette hjørnet av Østre torg. Her kan en låse både ramme og hjul til stativet og hvert stativ kan ha plass til 3 sykler. I tillegg vil det bli et helhetlig grep når det også kommer på Stortorget og langs Vangsvegen. Se bilde under. Det er viktig at hensynet til sykkelparkering blir sett på i sammenheng. Det kan også ses på sykkelparkeringsmuligheter ved posthustrappa. Traseen Håkonsgt, fra nytt kjøpesenter og til Østre torg, vil bli en sentral gate for handlende mellom kjøpesenteret og byen. Totalt for Østre torg bør det være ca. 100 sykkelparkeringsplasser. Kvartal 48 / Torghjørnet Side 27

28 Langs gågata, utenfor Kvartal 48 og Torghjørnet er det plass til kun 10 sykler på hvert sted. Dagens stativer fungerer ikke optimalt. En kan kun låse fremhjul til stativet og de er sårbare for hærverk. Selv i dag er tilbudet for lite og syklister parkerer inn til butikk, fasade, lyktestolper og øvrig. Antallet bør minimum dobles. Skråhelning i gater gjør at en kanskje bør se nærmere på type utforming av sykkelstativ i slike sentrale tverrgater i gågata. Nedenfor følger et eksempel som viser at en får plass til 10 sykler på èn bilparkeringsplass. Her får en også låst sykkelramma. I tillegg er det god symbolikk. Det kunne også vært 2-3 slike i Strandgata og eventuelt i andre gater ved behov. En annen variant som er benyttet på skyss-stasjonen, jernbanestasjonen, Statens hus og rådhuset kan også være egnet; Tar lite plass og en kan få låst både fremjul og ramme: Triangelparken Side 28

29 Her er det nylig satt opp samme type som ved kvartal 48 og Torghjørnet. Det er i dag et tilbud om 26 sykkelparkeringsplasser. Med tanke på økt satsing og prioritet på Stortorget og Østre torg kan dette antallet i første omgang være greit. Ved behov for utskifting på sikt bør en se på oppgradering her i sammenheng med øvrige valgte løsninger i byen. Hamar skysstasjon Ved skysstasjonen (jernbanestasjonen) er det 60 plasser. 36 av disse plassene har tak og ligger vest for stasjonsbygningen. De andre er inntil veggen på stasjonsbygningen. Disse ligger nær målpunktet for de fleste og blir mye brukt. I mulighetsstudie for Hamar skysstasjon (2013) er det foreslått en ny plass med tak over for østre delen av skysstasjonen (ved busstasjonen). Antall plasser vil da bli ca. 100 stk.. Løsninger der det ikke er så god plass Utenfor butikker og der det kan være god nok plass til 1-4 sykler og der fortausarealet ikke gir rom til mye plass går det an å se på ulike alternativer: Skråstilt stativ og stativ inntil vegg Slike skråstilte løsninger bygger ikke så langt ut på fortauet og kan være praktiske inntil vegg. Her kan det investeres i enkeltstativ med plass til kun èn sykkel, eller flere. Bilde under viser eksempel på stativ skrudd inn til gjerde. Her kan også sykkelrammen låses. Dette kan gjøres inntil vegg og være et godt alternativ. Side 29

30 Steder utenfor sentrum Som nevnt i innledningen er det foretatt kartlegging flere steder enn det som inngår i denne planen. Kommunen bør motivere de som mangler plasser eller har for dårlig kvalitet på tilbudet til å bedre forholdene for syklistene. Dette gjelder mange områder, for eksempel arbeidsplasser og forretninger. Deriblant kan tilbudet forbedres ved noen store offentlige arbeidsplasser. Selv ved Hamar rådhus, som har mange sykkelplasser, var nesten alle plassene opptatt under kartleggingen Hvis forholdene legges bedre til rette og synliggjøres ved inngangene, vil flere trolig velge sykkel. Sykkelparkering ved bussholdeplasser Sykkelstativer ved bussholdeplasser vil være et godt servicetilbud til de som sykler til bussen. I tillegg kan det ha en symboleffekt som kan få flere til å velge kombinasjonen av sykkel og buss som reisevalg. Sykling til buss i stedet for gange kan korte ned reisetiden betraktelig. Det bør velges sykkelstativ der både ramme og hjul kan låses. Erstatte bilparkering med sykkelparkering. Hvis kommunen når sitt mål om stor økning i sykkeltrafikken, vil det bli behov for enda flere parkeringsplasser for sykkel. Dette vil gjelde både på offentlige arealer i byen og ved inngangen til mange arbeidsplasser og forretninger. En måte å løse dette på er å fjerne bilparkering til fordel for sykkelparkering. Som nevnt foran lar det seg gjøre å erstatte en bilplass med 10 parkeringsplasser for sykkel. Helhetlig design på sykkelstativer. Det bør være en helhetlig design på parkeringsstativer/ parkeringsløsninger i byen. Denne planen tar ikke stilling til hvilke type stativ som bør brukes alle steder i byen. Det forelås å utarbeide et designprogram for sykkelstativer. Side 30

Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan 2014 2017 Vedtatt forslag av formannskapet 20.august 2014

Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan 2014 2017 Vedtatt forslag av formannskapet 20.august 2014 Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan 2014 2017 Vedtatt forslag av formannskapet 20.august 2014 Handlingsplan 2014-2017 Side 1 Innhold Side Forord 4 Sammendrag 5 Del 1 Område i og utenfor sentrum

Detaljer

Handlingsplan for parkering 2014-2017

Handlingsplan for parkering 2014-2017 Handlingsplan for parkering 2014-2017 Trenger byen en P-politikk? Planprosessen Oppdrag fra formannskapet 2012 Bygge på kommuneplanens mål for parkering Egen handlingsplan utarbeidet for2013 Nesten alle

Detaljer

Vedleggshefte. Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan 2015-2018. Vedtatt av kommunestyret 25.02.2015

Vedleggshefte. Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan 2015-2018. Vedtatt av kommunestyret 25.02.2015 Vedleggshefte Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan 2015-2018 Vedtatt av kommunestyret 25.02.2015 Innhold Side Del 1 Handlingsplan Vedlegg 1 Formannskapets vedtak i sak 173/12 3 Vedlegg 2 Mandat

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG Behov for kortsiktige tiltak Hedmark fylkeskommune, Hedmark Trafikk, Rom Eiendom, Jernbaneverket, NSB, Statens vegvesen og Hamar kommune har samarbeidet

Detaljer

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo Sammendrag: Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo TØI rapport 1243/2012 Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2012, 97 sider Nasjonale føringer tilsier at bilbruken i

Detaljer

VELKOMMEN til seminar om parkering

VELKOMMEN til seminar om parkering VELKOMMEN til seminar om parkering -Presentasjon av deltakerne og forventninger til dagen -Kort om virkemidler -Runde : Slik gjør vi det i noen kommuner -Erfaringer fra Skaun: P-hus, pendlerparkering mm

Detaljer

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 518054 Parkeringsordning i Porsgrunn Del: 3 Felles avgiftspolitikk Dato: 2009-11-02 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Ivar Fett FELLES PARKERINGSPOLITIKK

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum

PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum KOMMUNEPLAN 2011-2022 VEDLEGG 6: PARKERING OG VARELEVERING I HAMAR -arealbruk i Hamar sentrum Parkeringstilbudet i Hamar må organiseres slik at det legges til rette for en levende handel og trygge bomiljøer

Detaljer

SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM

SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM Beregnet til Stokke kommune Dokument type Skiltplan Parkering Stokke sentrum bakgrunn og beskrivelse Dato November 2015 SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM NNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer Sammendrag: Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer TØI rapport 1266/2013 Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2013, 59 sider Parkeringspolitikken dreier seg både

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 200807065 : E: 140 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr

Detaljer

Parkering! Er det noe å satse på?

Parkering! Er det noe å satse på? Parkering! Er det noe å satse på? - selv om det er et komplisert og kontroversielt virkemiddel? Jan Usterud Hanssen Trafikdage i Aalborg 25. august 2010 06.09.2010 Side 1 Parkeringspolitikken i dag I hvilken

Detaljer

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Parkeringsveileder for Alstahaug kommune Bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Alstahaug kommunestyre. Forord Parkeringsveilederen inneholder bestemmelser og retningslinjer,

Detaljer

Parkeringskravene har hjemmel i plan- og bygningslovens 69 og erstatter tidligere kommunal vedtekter til denne lovparagrafen.

Parkeringskravene har hjemmel i plan- og bygningslovens 69 og erstatter tidligere kommunal vedtekter til denne lovparagrafen. Forord Denne veilederen supplerer og utdyper bestemmelser og retningslinjer om parkeringskrav som ble vedtatt av Trondheim bystyre i kommuneplanens arealdel 2007-2018. Veilederen kan brukes ved utforming

Detaljer

PARKERING SANDNES RÅDHUS SAMT TILLIGGENDE OMRÅDER

PARKERING SANDNES RÅDHUS SAMT TILLIGGENDE OMRÅDER Arkivsak-dok. Sak 41 14 Saksbehandler: Saksbehandler: Odd arne Vagle Janne Andorsen Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 06.06.2014 Saken skal endelig avgjøres av / går videre til: Rådmannen

Detaljer

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi Sørum Kommune Plan- og regulering Akershus fylkeskommune - sentraladministrasjonen Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Dato Vår Ref. Saksbehandler Deres Ref. 24.02.2014 12/08509-5 Anne Grindal Søbye Oversendelse

Detaljer

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Bybolig 07 20.11.2007 Jan Usterud Hanssen 26.11.2007 Side 1 Litt om bilhold, parkering og parkeringspolitikk Boligparkering: situasjonsbeskrivelse

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 12/2926-21 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRET REGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION OG FUGLSETHMYRA Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 000000 Saksnr.: Utvalg Møtedato 226/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen. Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi

Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen. Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi Jomar Lygre Langeland, byplansjef Drammen Kontaktutvalget for næringslivet, 10. mai

Detaljer

Figur 9 Det er to parkeringssoner i Bryne sentrum. Figur 10 Skilting av tillatt parkering i parkeringssonen.

Figur 9 Det er to parkeringssoner i Bryne sentrum. Figur 10 Skilting av tillatt parkering i parkeringssonen. 12 Figur 9 Det er to parkeringssoner i Bryne sentrum Soneskiltet forteller at innen for sonegrensen er all parkering på offentlig gategrunn forbudt, hele døgnet. Det betyr at alle steder der det er tillatt

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TORG OG PLASSER I HAMAR.

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TORG OG PLASSER I HAMAR. RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TORG OG PLASSER I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 Retningslinjer for bruk av torg og plasser i Hamar. Plassenes utforming, størrelse og tilrettelegging er faktorer som må vektlegges

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVEN) - HORINGSUTTALELSE

LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVEN) - HORINGSUTTALELSE TA0 SEPT1012 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 201203910 : E: 231 Q50 &13 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg:

Detaljer

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør. Grønn Mobilitet - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør Region sør Vegdirektoratet Mobility Oslo - prosjekterfaringer 2006-2008 Eget driftsbudsjett + ca 2 årsverk Samarbeid med enkeltbedrifter

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen.

Konsekvens for bebyggelse og bomiljø Veglinjen er noe justert i forhold til kommunedelplanen for å tilpasse den bedre til byplan og bebyggelsen. INFORMASJON OM PROSJEKT RINGGATAS FORLENGELSE Forlengelsen av Ringgata vil gi en sammenhengende ringveg i ytterkant av sentrumsbebyggelsen. Forlengelsen betyr ny veg fra Vangsvegen ved CC til Stangevegen

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen

Detaljer

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt)

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt) Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt) Oslo 24.05.2013 Professor Tor Medalen, Institutt for byforming og planlegging

Detaljer

Høringsutgave 28.10.2014

Høringsutgave 28.10.2014 Høringsutgave 28.10.2014 Kommuneplanens arealdel 2014 2036 PARKERINGSVEILEDER FOR DRAMMEN KOMMUNE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 1 BYPLAN 2014 2 Forord Parkeringsveilederen inneholder bestemmelser og retningslinjer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 223/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 HØRING- UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING Vedtak

Detaljer

Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015

Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015 Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer Njål Arge, Civitas 8. juni 2015 Framtidig vegnettet Fremkommelighet for bussen Gåbyen og sykkelbyen Hvor langt kommer du? www.sykledit.no Utviklet av Route

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

Askim Mobilitetsstrategi for Askim sentrum

Askim Mobilitetsstrategi for Askim sentrum Mobilitetsstrategi for sentrum Fagnotat 2014-06-01 Oppdragsnr. 5122124 Oppdragsnr. 5122124 Mobilitetsstrategi for sentrum Fagnotat 0 01.06.2014 Fagnotat v1 beb ehn ahu Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Krav til parkering - veileder. Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 15

Krav til parkering - veileder. Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 15 Krav til parkering - veileder Kommuneplanens arealdel 01-04 Vedlegg 15 Side Forord Denne veilederen supplerer og utdyper bestemmelser og retningslinjer om parkeringskrav gitt ved kommuneplanens arealdel

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: AVGIFTER FOR PARKERING I STAVANGER SENTRUM

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: AVGIFTER FOR PARKERING I STAVANGER SENTRUM Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO IMO-08/11489-5 Q51 65487/09 30.11.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 221/09

Detaljer

Hamar Sentrum. Byutvikling. Trafikk og parkering Vestbyen - Vestre torg og kokeriet

Hamar Sentrum. Byutvikling. Trafikk og parkering Vestbyen - Vestre torg og kokeriet Hamar Sentrum Byutvikling Trafikk og parkering Vestbyen - Vestre torg og kokeriet Tiltakshaver: Hamar kommune Konsulent: Trondheim 21 juni 2010. Rev. A 23 juni 2010. 2 Innhold 1. Forord 2 2. Trafikale vurderinger

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Etablering av parkeringsselskap

Etablering av parkeringsselskap Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.05.2014 34484/2014 2014/3329 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/106 Formannskapet 03.06.2014 14/83 Bystyret 19.06.2014 Etablering av parkeringsselskap

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum 14.06.1995 HAMAR KOMMUNE BESTEMMELSER TIL Detaljregulering for Kvartal 54 Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate Arkivopplysninger: Saksbeh.: Geir Cock Arkivsaknr.: Opplysninger om bestemmelsene: Datert: 30.06.09

Detaljer

Parkeringsrestriksjoner Plassmyra

Parkeringsrestriksjoner Plassmyra Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.04.2011 14619/2011 2011/2376 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/26 Komite for plan, næring og miljø 26.05.2011 11/110 Bystyret 16.06.2011 Parkeringsrestriksjoner

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Versjon 19.11.2010 For behandling i kommunestyrer og fylkesting

Detaljer

Parkeringspolitikk og bærekraftig byutvikling

Parkeringspolitikk og bærekraftig byutvikling Sammendrag: Parkeringspolitikk og bærekraftig byutvikling TØI rapport 615/2002 Forfatter: Jan Usterud Hanssen Oslo 2002, 106 sider Parkering som virkemiddel for en bærekraftig byutvikling Parkeringspolitikk

Detaljer

Saksutskrift. Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo

Saksutskrift. Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksutskrift Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksbehandler: Torunn Hjorthol Saksnr.: 13/01555-3 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og

Detaljer

Hva skjer når ansatte må betale for parkering?

Hva skjer når ansatte må betale for parkering? Hva skjer når ansatte må betale for parkering? Petter Christiansen pch@toi.no Framtidens byer, Fredrikstad 05.03.2013 Arbeidsgivere Arbeidsgivere har en rekke virkemidler som kan påvirke ansattes reisemåte

Detaljer

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

SYKKELPARKERING I STAVANGER

SYKKELPARKERING I STAVANGER SYKKELPARKERING I STAVANGER **Inspeksjon av utvalgte bygg SLF Rogaland mai 2008 Stavanger Konserthus Sykkelparkering: Nei Kommentar: Absolutt ingen sykkelstativ synlig på forsiden. Ett stativ (10) på baksiden.

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 239/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 29.10.2012 ORIENTERING OM INNFARTSPARKERING OG INNFØRING AV PARKERINGSOBLAT I ULLENSAKER

Detaljer

Strategi for innfartsparkering i Buskerud. Geografiske utfordringar og omsyn

Strategi for innfartsparkering i Buskerud. Geografiske utfordringar og omsyn Strategi for innfartsparkering i Buskerud Geografiske utfordringar og omsyn Strategi for innfartsparkering i Buskerudbyen og Buskerud TØI-rapport 1239/2012 Jan Usterud Hansen Petter Christiansen Tanja

Detaljer

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE Arkivsak-dok. 15/00232-6 Saksbehandler Mette Kleppe Saksgang Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan-

Detaljer

Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk

Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk Professor Tor Medalen Institutt for byforming og planlegging NTNU Transnovaseminar 09.05.2012

Detaljer

Er Park & Ride et miljøtiltak?

Er Park & Ride et miljøtiltak? Er Park & Ride et miljøtiltak? Eller: Blir biltrafikkarbeidet redusert hvis vi øker antall parkeringsplasser? Trafikkdage Aalborg 2012 Jan Usterud Hanssen Overskrifter for presentasjonen Foreløpig: Få

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Alberte Ruud 2013/039158-77 24.02.2015 92850538 Indikatorer for arealbruk og parkering

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkiv: Q50 Arkivsaksnr.: 15/3468-2 Dato: 08.05.2015

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkiv: Q50 Arkivsaksnr.: 15/3468-2 Dato: 08.05.2015 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkiv: Q50 Arkivsaksnr.: 15/3468-2 Dato: 08.05.2015 GBNR. 114/1189, 6033,6035,6033, 6039, 6041. INNFØRING AV MAKSIMAL PARKERINGSTID

Detaljer

Forskrift om parkeringsvedtekter for Bodø kommune.

Forskrift om parkeringsvedtekter for Bodø kommune. Notat til oppfølging Byplankontoret Vedlegg 2 Jørn Roar Moe Byplankontoret Dato:...17.12.2008 Saksbehandler:...Geir Steinar Hanssen Telefon direkte:...75 55 53 58 Deres ref.:... Løpenr.:...54541/2008 Saksnr./vår

Detaljer

Høringsbrev / nabovarsel Søknad om redusert parkeringskrav for Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida

Høringsbrev / nabovarsel Søknad om redusert parkeringskrav for Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida Etternavn Bedrift eller organisasjon Gateadresse 4B 0000 Stedsnavn Oslo, 7.3.2014 Høringsbrev / nabovarsel Søknad om redusert parkeringskrav for Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida På grunnlag av ny faglig

Detaljer

Samordnet parkeringspolitikk i Buskerudbyen

Samordnet parkeringspolitikk i Buskerudbyen NEDRE EIKER KOMMUNE Utvalgssak Samfunnsutvikling Saksbehandler: L.nr.: 33493/2010 Arkivnr.: 130 Saksnr.: 2009/7866 Samordnet parkeringspolitikk i Buskerudbyen Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING. DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 09.04.2014 Tid: 14.

DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING. DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 09.04.2014 Tid: 14. DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 09.04.2014 Tid: 14.00 Saksliste følger vedlagt. Dato: 02.042.2014 Svein V. Thorgersen

Detaljer

Innfartsparkering - for bil og sykkel

Innfartsparkering - for bil og sykkel Innfartsparkering - for bil og sykkel Utfordringer og gode tilnærminger Hordaland fylkeskommunes fagseminar Bergen, 16.september 2014 Jan Usterud Hanssen 16.09.2014 Side 2 Side Vi er ikke som andre I mange

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014

RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 RETNINGSLINJER FOR UTESERVERING I HAMAR. VEDTATT 28.05.2014 SAK : Retningslinjer for uteservering i Hamar Retningslinjene for uteservering skal virke sammen med annet lovverk, forskrifter og retningslinjer

Detaljer

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN

Detaljer

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage

NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering

Detaljer

Revisjon av parkeringsbestemmelsene for Bodø kommune - prinsipper og føringer

Revisjon av parkeringsbestemmelsene for Bodø kommune - prinsipper og føringer Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.03.2013 20560/2013 2012/4832 Q50 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/24 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 13/55 Bystyret 25.04.2013 Revisjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

Evaluering av parkeringsnormene i Oslo kommune

Evaluering av parkeringsnormene i Oslo kommune Sammendrag: Evaluering av parkeringsnormene i Oslo kommune TØI rapport 1284/2013 Forfatter(e): Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt og Jan Usterud Hanssen Oslo 2013, 64 sider Rapporten er tredelt.

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Revidert 09.02.2011 I tråd med 4-årig avtale (2010-2013)

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING. DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 11.2.2015 Tid: 14.

DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING. DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 11.2.2015 Tid: 14. DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 11.2.2015 Tid: 14.00 Saksliste følger vedlagt. Dato: 4.2.2015 Jørn Kåre Reiersgård

Detaljer

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser

Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.

Detaljer

PARKERINGSBESTEMMELSER FOR LYNGDAL KOMMUNE

PARKERINGSBESTEMMELSER FOR LYNGDAL KOMMUNE PARKERINGSBESTEMMELSER FOR LYNGDAL KOMMUNE lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger 2 Vi Vil Vi Våger Innhold Parkeringsbestemmelser for.... 4 1. Parkeringskrav... 4 2. Generelle krav... 5 a. Utforming av bilparkeringsplasser...

Detaljer

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør

Februar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR KVARTALET MELLOM OLE TJØTTAS VEG, MEIERIGATA OG PARKVEGEN PLAN 281 1 FORMÅL Hensikten med reguleringsplanen er å sikre bymessig utbygging av et kvartal i Meierigata. Planen

Detaljer

Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø

Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø Eidsvoll kommune Samfunnsutvikling og miljø Arkivsak: 2013/3584-2 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Tor Fodstad Dato: 12.02.2014 Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 23/14 Formannskapet 04.03.2014 Strategi

Detaljer

Veg- og transportplan for Hamar Kommunedelplan

Veg- og transportplan for Hamar Kommunedelplan Veg- og transportplan for Hamar Kommunedelplan Offentlig ettersyn Februar mars 2009 Innhold rao4n2 2008-01-23 1 Sammendrag...1 2 Forord...3 3 Historikk...5 3.1 Transportplan for Hamar (1983)... 5 3.2

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus. Jan Usterud Hanssen Plantreff 2016, Akershus fk. Thon hotell, Ski, 20.01.2016

Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus. Jan Usterud Hanssen Plantreff 2016, Akershus fk. Thon hotell, Ski, 20.01.2016 Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus Jan Usterud Hanssen Plantreff 2016, Akershus fk. Thon hotell, Ski, 20.01.2016 McShane og Meyer (MIT): Parkeringspolitikk har tradisjonelt dreiet seg om å tilfredsstille

Detaljer

Høringssvar - Bærum kommunes parkeringspolitikk

Høringssvar - Bærum kommunes parkeringspolitikk Bærum kommune Kommunegården 1304 SANDVIKA Deres ref: 13/112664/MESTE Oslo, 18.08.2013 Vår ref: Morten Sandberg/ 13-20180 Høringssvar - Bærum kommunes parkeringspolitikk Det vises til kommunens høringsbrev

Detaljer

PARKERINGSSTRATEGI GJØVIK SENTRUM med handlingsplan

PARKERINGSSTRATEGI GJØVIK SENTRUM med handlingsplan PARKERINGSSTRATEGI GJØVIK SENTRUM med handlingsplan VISJON GJØVIK 2030 Juni 2013 Innhold Forord 3 Sammendrag 4 Handlingsplan 6 1 Bakgrunn og utgangspunkt 7 1.1 Formål med parkeringsstudien 7 1.2 Generelt

Detaljer

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK-212-201314557-60

Byrådssak 118/15. Bybarnehagestandard for Bergen kommune ESARK-212-201314557-60 Byrådssak 118/15 Bybarnehagestandard for Bergen kommune LRS ESARK-212-201314557-60 Hva saken gjelder: Det har vært en betydelig vekst i antall barnehageplasser i Bergen kommune. I perioden 2003-2013 økte

Detaljer