Østfold. Tidsbruk i skolen debatthefte for pedagogisk personale

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Østfold. Tidsbruk i skolen debatthefte for pedagogisk personale"

Transkript

1 Østfold Tidsbruk i skolen debatthefte for pedagogisk personale

2 Innledning Tidsbrukutvalgets rapport viser at lærere bruker for mye tid på oppgaver som ikke er direkte relatert til undervisning. Samtidig peker utvalget på lærerens kompetanse og samspillet med elevene som de faktorene som har størst betydning for elevenes motivasjon og læringsutbytte. Hvordan kan det legges best mulig til rette for at lærerne kan bruke mest mulig av tiden på skolens kjerneoppgaver? Målet med dette heftet er at de forskjellige temaene skal tas opp til debatt på den enkelte arbeidsplass. Hvordan gjør vi det her hos oss? Hvordan kan vi gjøre det annerledes uten at kvaliteten på tilbudet forringes? Samtidig er det viktig at vi har arbeidstidsavtalen som ramme for hvilke prioriteringer vi ønsker å gjøre. Lærerne har et avtalefestet netto arbeidsår på 1687,5 timer. På barnetrinnet er 1300 timer arbeidsplanfestet tid, på ungdomstrinnet utgjør denne tiden 1225 timer og 1150 timer i videregående opplæring. Resten av årsverket disponeres av læreren til eget arbeid. Rapporten åpner for at det kan være hensiktsmessig å utvide arbeidsåret. Utdanningsforbundets syn er at arbeidsåret ikke skal utvides. Arbeidsplanfestet tid er underlagt arbeidsgivers styringsrett. Rapporten peker på at det er skoleleders ansvar å sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Læreren er den viktigste ressursen i skolen. Dette følger av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen ( ), Tidsbrukutvalgets rapport, samt Meld. St. 19 Tid til læring ( ), støtter oppunder dette. Det er enighet om at tid til kjerneoppgavene skal prioriteres jfr. Meld. St. 19 Tid til læring. Bevisst tidsbruk fremheves som avgjørende for resultatoppnåelse på skolenivå.. Struktur og god regelforståelse fremheves også som viktige forutsetninger for hensiktsmessig tidsbruk. Samtidig pekes det på behovet for et enklere regelverk som gjøres mer tilgjengelig for den enkelte lærer. Dette er vårt bidrag til profesjonsutøverne i skolen. Vi viser til tiltak som gjelder hele opplæringsløpet fra grs til vgo. Det er ment å være et hjelpemiddel for lærerne og skolelederne når det gjelder god utnyttelse av tiden. Det er også ment å være et hjelpemiddel for tillitsvalgte og verneombud, til alle som bærer et profesjonsansvar og bruker sin profesjonelle autonomi til å løse komplekse undervisningsoppgaver koblet opp mot styring av egen arbeidstid.

3 1.

4

5

6 EKSEMPLER PÅ ARBEIDSPLANER; (IKKE NØDVENDIGVIS TIL ETTERFØLGELSE)

7

8

9 1 Hvor mye tid bør vi bruke til fellesmøter på skolen? Spørsmål til diskusjon Tiltak/ gode løsninger Ansvar Lovverk / avtaleverk Hvordan får dere informasjon Sende ut informasjon som Skoleleder Arbeidstidsavtalen (del av arbeidsplanfestet tid). på din skole? elektronisk post. Fronter Kunne informasjonen vært gitt på en annen måte? Hvordan kan frigitt tid til informasjon brukes til elevenes beste? Møter dere forberedt til møter på din skole? Hvordan brukes trinntid og teamtid? Legge ned rene informasjonsmøter. Bruke frigitt tid til skoleutvikling. Gjennomgå regler for god møtekultur i kollegiet. Møte forberedt til møter. Konkret agenda. Ansvarsfordeling. Skoleleder Alle Alle Skoleleder. Teamleder Arbeidstidsavtalen som er inngått mellom KS og lærerorganisasjonene, setter de ytre rammene for lærernes arbeidstid. Lærerne har et avtalefestet netto arbeidsår på 1687,5 timer. Av dette årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke (37,5 timer) til kompetanseutvikling og planlegging. Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for-og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte oppgaver med 1300 timer på barnetrinnet, 1225 timer på ungdomstrinnet. Dette er arbeidsplanfestet tid. Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Den arbeidsplanfestede tiden er underlagt arbeidsgiverens styringsrett. Hvordan denne tiden skal disponeres på den enkelte skole, skal drøftes med de tillitsvalgte. Det utarbeides en arbeidsplan for hver enkelt lærer som skal inneholde den arbeidsplanfestede tiden. Er fellestida definert. Temamessig/ tidsmessig? Finner man igjen avtalens fordeling av ulike elementer som arbeidsplanfesta tid skal inneholde? Felles forståelse Felles forståelse Alle Skoleleder. tillitsvalgt Eksempler. se s 34 i Meld. St. 19, boks 3.1. og s 35, boks 3.2. boks 3.3. Arbeidsplan Eidsberg.

10 Fra Stortingsmelding 19: Boks 3.1 Rektor ved Strandebarm skule, Kvam kommune For å rydda oss meir tid til samarbeid i personalet innførte me ein ordning med 9 elevfrie dagar i året frå skuleåret 2008/2009. Kvar onsdag i tre veker hadde elevane fleire timar enn «vanleg» veke. Den fjerde onsdagen fekk dei då fri. Det er tilbod om SFO for dei minste elevane desse onsdagane. Den elevfrie onsdagen brukte personalet til felles planlegging og samarbeid frå kl til Fellestid frå fire veker vart samla til denne dagen. Ordninga vart vidareført inneverande skuleår, og me har no, i samråd med elevar og foreldre, bestemt oss for å halda fram også neste år. Dei elevfrie onsdagane gjev oss høve til å gjera utviklingsarbeid på skulen i lengre bolkar, i staden for korte ettermiddagsøkter der dei fleste er trøytte etter skuledagen Boks 3.2 Tid til samarbeid ved Grønnåsen ungdomsskole, Tromsø: Skoledagen ble endret til fire undervisningsøkter i stedet for seks. Nå er hver økt 70 min og altså litt for lang. Den økte undervisningstiden tas fra læreres daglige planleggingstid innenfor tilstedeværelsestiden. Elevene får avspasere en halv dag hver fjerde uke. Den tiden elevene er borte, bruker vi til lærersamarbeid. Det gir rom for faglig samarbeid om lærestoffet og samkjøring av arbeidet med ny fireukers periodeplan. Lærere opplever at lengre undervisningsøkter gir rom for mer variasjon, mer tid til arbeid med lærestoffet, og det gir mer ro over skoledagen. Elevene setter pris på å ha færre fag per dag. Vi merker imidlertid at fag som kun får én økt undervisning per uke, blir sårbare når ukedager faller bort Boks 3.3 Skoleledere ved Greveløkka og Rollsløkken skole, Hamar kommune Teamene har en viktig funksjon i arbeidet med skoleutvikling og trenger derfor oppmerksomhet. Alle lærere har fått forelesninger om skolen som en lærende organisasjon. Dette er viktig kunnskap som har blitt knyttet opp mot teamenes refleksjoner og arbeid på egen skole. For å høre er ikke det samme som å gjøre! Forelesninger må følges opp. Teamlederne har vært «tett på» sine team slik at planlagte emner og temaer blir drøftet og knyttet opp mot lærernes praksis i klasserommet. Teamene har utviklet mål for hvordan de skal arbeide sammen. Disse målene er konkrete og målbare. Når vi både forstår og handler, kan vi få til en god utvikling av skolens praksis. Dette krever oppfølging fra ledelsen, både teamlederne og rektorene.

11 2. Hvor mye tid bør vi bruke på konfliktløsning og uro i klassen? Spørsmål til diskusjon Tiltak/gode løsninger Ansvar Lovverk/ Avtaleverk Er klasseledelse et tema for skoleutvikling på din skole? Er det åpenhet for å drøfte og gi/ motta veiledning når det gjelder dette? Sørge for at personalet har kompetanse på klasseledelse og håndtering av konflikter og atferdsproblematikk Kollegaveiledning Dele erfaringer med kollegaer. Skoleleder Skoleleder Opplæringsloven kpt. 9A elevenes sitt skolemiljø,, med forskrifter Arbeidsmiljøloven, kpt. 4, Krav til arbeidsmiljøet Hvordan kan det utvikles en kultur for åpenhet og felles ansvar når det gjelder utfordrende barn /elever? Hva er effektiv undervisning? Hvilke rutiner finnes for å håndtere/ rapportere avvik? Hvordan blir den enkelte lærer ivaretatt? Ha god samhandling med elever og foreldre. Avprivatisering Felles rammer for timestart/ slutt. Forberedelse. Struktur for timene. HMS- permen. Avviksskjemaer, verneombud Skoleleder, team den enkelte. Skoleleder, team den enkelte Skoleleder verneombud Eksempler., se Meld St. 19. S 51, boks 5.2.

12 Fra Stortingsmelding 19: Mobilt team er en avdeling i «Alternativt skoletilbud» i Kristiansand kommune. Boks 5.2 Mobilt team akutthjelp til skolene Her jobber lærere og miljøarbeidere med god kompetanse og lang erfaring i arbeid med adferdsvansker sammen i Mobilt team, som: hjelper skolene i konkrete og akutte situasjoner med adferds- og samspillproblematikk. kan bidra med observasjon av elevgrupper og enkeltelever. kan gi veiledning til lærere og assistenter/fagarbeidere og foreldre. kan gi undervisning av enkeltelever, grupper og trinn. kan bistå med avlastende ordninger for enkeltelever i perioder. kan bistå med å tilrettelegge for samarbeid med hjem og andre instanser. er inne på skolen i kortere eller lengre perioder alt etter behov. samarbeidet mellom den enkelte skole og Mobilt team tar alltid utgangspunkt i skolens bestilling.

13 3. Hvor mye tid bør vi bruke på oppfølging av enkeltelever? Spørsmål til diskusjon Tiltak/gode løsninger Ansvar Lovverk/ avtaleverk Hvor kjent er lovverket blant skolens ansatte? Jevnlig skolering av de ansatte. skoleleder Opplæringsloven med forskrifter Blir det avsatt tid til oppfølging av elever med Tid settes av til oppfølging. Bruk av skoleleder spesielle behov? byrdefullhetsressursen. Ekstra tid til Har skolen gode rutiner for samarbeid med PPT og andre instanser? Hvordan identifiseres elever med særlige behov? Gjenspeiler arbeidsplanen de oppgavene du faktisk har? Hva slags overgangsrutiner eksisterer mellom barnehage og skole og videre i opplæringsløpet? Er avsatt tid tilstrekkelig i forhold til pålagte oppgaver? Hvilke tidsrammer gjelder for elevsamtaler? kontaktlærer Sørge for gode rutiner for samarbeid Skaffe seg kompetanse for identifisering og oppfølging når elever har behov for særlige tiltakt Tillitsvalgte drøfter prinsipper for tidsbruk Hver enkelt drøfter/ avtaler med leder sine oppgaver og tidsbruk. Bidra til gode overgangsrutiner mellom barnehage og skole og de ulike skoleslagene. Systemer for å måle faktisk medgått tid? Bestemme rammer og innhold for elevsamtalen. Legge elevsamtalen som en del av undervisningsdelen skoleleder skoleleder Alle Alle skoleleder Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Veileder til opplæringsloven. Forvaltningsloven Arbeidstidsavtalen: Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver. Dette gjøres etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Eksempler., se Meld.St. 19, s 51, boks 5.2., s 52, boks 5.3.

14 Fra Stortingsmelding 19: Boks 5.3 Andre yrkesgrupper Rektor ved Flekkerøy skole, Kristiansand kommune har god erfaring med å involvere assistenter: hvert trinn drives av et team som består av pedagoger og minst en assistent som fortrinnsvis har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Trinnene er på 40 til 65 elever. Assistenten er en uvurderlig del av teamet og brukes på følgende måte: Deltar i samarbeid på trinnet og er med på skolens planlegging og evaluering. Planlegger og gjennomfører praktisk-pedagogiske opplegg og aktiviteter for elevgrupper og elever med spesielle behov. Er aktiv i sosialpedagogisk arbeid på trinnet. Deltar i arbeidet med IOP. Er med i ansvarsgrupper rundt enkeltelever. Har direkte kontakt med foreldre. Skriver kontaktbok, ringer. Deler ut dosert medisin. Inspeksjon. Legger til rette for fritidsaktiviteter. Hjelper elever med skolearbeid og lekser. Tar ansvar for melk og frukt og andre praktiske oppgaver. Assistenten har ikke: Ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning. Ansvar for vurderingsarbeid og faglig dokumentasjon. Ansvar for utarbeidelse av IOP.

15 4. Hvor mye tid bør vi bruke på skole-hjem-samarbeidet og samarbeidet med elevene? Spørsmål til diskusjon Tiltak / gode løsninger Ansvar Lovverk /avtaleverk Hvor tilgjengelig bør læreren være? Hva slags rutiner og rammer har skolen for samarbeid mellom hjem og skole? Blir lærernes synspunkter tatt hensyn til i planleggingen? Hva er skolens ansvar? (rektor, Lærer ) Hva er hjemmets ansvar/ plikt/ rettigheter? Etablere gode rutiner og rammer for samarbeid og kommunikasjon mellom skole og hjem Formidle ut når man er tigjengelig. Etablere gode rutiner og rammer for samarbeid og kommunikasjon mellom skole og hjem Detaljert drøfting av arbeidsplaner og oppgaver med tillitsvalgte. Samarbeid med FAU. Utarbeide forventningsplakat. skoleleder Opplæringsloven Stortingsmelding 31: Kvalitet i skolen. Arbeidstidsavtalen Eksempler., se Meld. St. 19 s 45, boks 4.4.

16 Fra Stortingsmelding 19: Boks 4.4 Foreldremedvirkning for å øke læringsutbyttet i matematikk. Garnes 1 7-skole, Bergen kommune Vi starter med å informere foreldrene på trinnet på det første foreldremøtet om høsten. På det neste møtet inviterer vi veiledere som gir råd til foreldrene om hvordan de kan jobbe med lekser i faget hjemme, og hvordan de kan skape gode holdninger til faget. Foreldrene ønsket en lekseperm med forskjellige typer oppgaver, grubliser og datalekse. Lekser blir nå gitt i en perm som deles ut på mandager og samles inn fredager. Dette er det flere av trinnene som nå gjør. Vi føler at dette letter rettingsarbeidet for oss lærere. Samtidig får vi en bedre oversikt over hvor elevene står. Vi får også større variasjon i oppgavene, og vi repeterer stoff der elevene har større utfordringer. Vi bruker noe tid på å finne relevante oppgaver, men det svarer seg i lengden. Vi ser at foreldrene gjør en veldig god innsats hjemme, og den muligheten vi har hatt når det gjelder å bruke foreldrene som ressurs og deres engasjement, har vært ubetalelig. Dette har og ført til at vår jobb som lærere har blitt lettere. Lekser blir fulgt opp, og elevene blir jobbet med på en positiv måte i hjemmet. Våre elever går nå på 6. trinn og har i løpet av to år utviklet et veldig positivt forhold til faget matematikk. De jobber godt på skolen og hjemme, og de har gode resultater på nasjonale prøver og andre tester.

17 5. Hvor mye tid bør vi bruke på læreplanarbeid? Spørsmål til diskusjon Tiltak / gode løsninger Ansvar Lov / avtaleverk Har en lykkes i å utarbeide lokale planer som er et godt verktøy i hverdagen? Er det et rimelig forhold mellom tiden som brukes og den nytten man har av slike prosesser? Anvende fagspesifikke planer utarbeidet av Utdanningsdirektoratet Felles planer for alle skolene i en kommune Samarbeid på team for å bryte ned kompetansemålene til konkrete læringsmål. Bidra til at lokale læreplaner blir korte, tydelige og gode planleggingsverktøy. Kontinuerlig evaluering Skoleeier/ leder Skoleleder Opplæringsloven Kunnskapsløftet Veiledning til lokalt arbeid med læreplanene (Utdanningsdirektoratet) Kommunale styringsdokumenter (Ped. utv. plan, kompetansehevingsplan ).

18 6. Hvor mye tid bør vi bruke på kartlegging og dokumentasjon? Spørsmål til diskusjon Tiltak / gode løsninger Lov / avtaleverk Er det utarbeidet et felles opplegg for kartlegging og vurdering, samt oppfølging på skolen? Er omfanget av slik kartlegging rimelig i forhold til nytte og merarbeid for læreren? Følges kartlegging opp med nødvendige ressurser til undervisning og støtte til eleven? Har skolen egne kartleggingsprøver i tillegg til det som er pålagt ifølge forskrift til opplæringsloven? Er vurderingsforskriftens innhold kjent for alle lærerne? Utarbeide et felles opplegg for vurdering av elever og oppfølging av resultatet Avsette tid til å følge opp resultater. Utvise forsiktighet når det gjelder å innføre kartleggingsprøver og annen dokumentasjon som ikke er pålagt ifølge forskrift til opplæringsloven Bidra til felles praktisering av vurderingsforskriften. skoleleder og lærere i fellesskap skoleleder skoleeierr Opplæringsloven Forskrift om individuell vurdering Forvaltningsloven Eks., se Meld. St. 19, s 44, tekstboks 4.1 og 4.2., s 45, tekstboks 4.4.

19 Fra Stortingsmelding 19: Boks 4.1 System for elevvurdering. Rektor ved Åsen 1 7-skole, Nedre Eiker kommune Utviklingsstigen for grunnleggende ferdigheter (GF-stigen) er basis for vurderingsarbeidet sammen med kriterier for fagene. Det sikrer sammenheng mellom vurdering og undervisning og gjør at det blir mindre «ekstra». Tilbakemelding fra lærerne viser at å legge GF-stigen inn i årsplanene sikrer et fokus på opptrening av ferdigheter som ikke eksisterte tidligere. At lærerne slipper å lage disse målene selv, er et stort pluss. Den har også resultert i at alle lærerne på trinnet har samme fokus i samme periode og elevene får trene og bruke ferdighetene i flere fag. At det er en felles utviklingsstige sikrer lik progresjon og like forventninger til elevene, og lærerne føler en trygghet i arbeidet ut mot elevene og foresatte. Stigen skiller seg klart fra stegmodeller i fag, da den ikke står isolert til ett fag. Det er også mål som gir rom for refleksjon og egenvurdering rundt måloppnåelse. Høyt nivå på GF-stigen kan også indikere høy/lav måloppnåelse i forhold til kompetansemål i fagene. Boks 4.2 Kirkenær skole, Ringsaker Elevvurdering: Vi har på læringsplattformen Fronter laget en side med individuelle utviklingsplaner med vurderingsskjema og oppsummeringsskjema. Hver elev har sine sider. På vurderingsskjemaet skriver lærerne inn vurderinger og resultater fra prøver i de ulike fagene. Dette gjør lærerne underveis i året. Før utviklingssamtalen skriver faglærerne en kort samlet vurdering av elevene, og eventuelle spørsmål de ønsker at kontaktlærer drøfter med elevene og foreldrene. Kontaktlæreren har ansvar for å fylle ut oppsummeringsskjemaet. Der skriver vi hvilke tilpasninger elevene får, forslag til hvilke mål de skal ha, hva skolen har ansvar for å gjøre, hva foreldrene skal følge opp, og hva elevene skal følge opp. Dette tar vi opp i samtalen, og blir enige om endelig innhold i oppsummeringsskjema

20 7. Andre oppgaver som ikke er relatert til læringsprosessen/ andre yrkesgrupper Spørsmål til diskusjon Tiltak / gode løsninger Lov/ Avtaleverk Hvem har ansvar for organisering av utdeling av frukt og lign. på deres skole? Hvem følger elevene til skoleskyssen? Hvem tar ansvar for elevene i midttimene (inspeksjon)? Hvem deler ut medisiner? Bør det alltid være læreren som har omsorg for enkeltelever, løser konflikter og følger opp elever med spesielle behov? Andre yrkesgrupper benyttes til å ta seg av rent praktiske oppgaver (skoleleder). Andre yrkesgrupper kan gi læreren avlastning når det gjelder enkeltelever, konfliktløsing elever med spesielle behov (skoleleder). Arbeidstidsavtalen Arbeidsmiljøloven Eksempler., se Meld. St. 19 s 52, tekstboks 5.3.

21 8. Hvor mye tid bør vi bruke på kompetanseutvikling? Spørsmål til diskusjon Tiltak / gode løsninger Ansvar Lovverk / avtaleverk I hvilken grad er det lagt til rette for at lærerne skal få delta i kompetanseutvikling Utarbeide kompetanseplan og gjennomføre tiltak. Skoleeier skoleleder I hvilken grad deltar lærerne i denne? Prioritere tid til kompetanseutvikling. Skoleeier skoleleder Er det tilstrekkelig ressurser til vikar? Skoleeier skoleleder Er det satt av tid til kompetanseutvikling i arbeidsplanen din? Dele kompetanse med kolleger. Skoleleder lærer Opplæringsloven Arbeidstidsavtalen

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Tidsbrukutvalget. Utdanningsforbundet Bergen

Tidsbrukutvalget. Utdanningsforbundet Bergen Tidsbrukutvalget Utdanningsforbundet Bergen Tidsbrukutvalgets mandat: Nedsatt av Kunnskapsdepartementet desember 2008. Vurdere tidsbruken i grunnskole (1.-10.klasse) Leder: Kirsti Kolle Grøndahl Hensikten

Detaljer

Lokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra

Lokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra Lokal avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet i Tingvoll kommune gjeldende fra 01.08.2007 A.1 Omfang, varighet og oppsigelsesfrist Parter: Tingvoll kommune og Utdanningsforbundet. Avtalen er inngått

Detaljer

skoleåret SE m

skoleåret SE m MOTTATT 'rbsepi 2015 RISSA KOMMUNE Arbeídstidsavtale for lærere ved Stadsbygd skole, :u_s;_

Detaljer

SFS Oslo 3. Februar. Tonje Leborg Rådgiver og forhandlingsansvarlig, Norsk Lektorlag

SFS Oslo 3. Februar. Tonje Leborg Rådgiver og forhandlingsansvarlig, Norsk Lektorlag SFS 2213 Oslo 3. Februar Tonje Leborg Rådgiver og forhandlingsansvarlig, Norsk Lektorlag 1 SFS 2213 Vedlegg til hovedtariffavtalen Fremforhandlet etter forhandlinger, brudd og konflikt våren 2014 Gjelder

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 04.03.2015 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013

Bergen  Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 Bergen Lokal arbeidstidsavtale for lærere i grunnskolen i Bergen kommune, skoleåret 2012/2013 INNHOLD Innledning... 2 Arbeidstidsavtale for lærerne i Bergen kommune, skoleåret 2012/13... 3 Arbeidstidsavtalen

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: 28.02.2013 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELING

FAG- OG TIMEFORDELING FAG- OG TIMEFORDELING Sist oppdatert: 23.2.11 Hensikten med denne informasjonen er å forklare begreper som leseplikt og årsrammer, og å vise til de styringsdokumentene skolen må forholde seg til. Innhold

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 01.08.15-31.12.17 SFS 2213

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

ARBEIDSTID FOR LÆRERE

ARBEIDSTID FOR LÆRERE ARBEIDSTID FOR LÆRERE Sist oppdatert: Mai 2016 Hensikten med denne orienteringen er å forklare de viktigste begrepene i forbindelse med arbeidstid for lærere, å peke på momenter som er viktige å huske

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Vedtak FST Vere aktive og offensive i arbeide med implementering av SFS I skulering og all anna kontakt med lokale tillitsvalde legge

Vedtak FST Vere aktive og offensive i arbeide med implementering av SFS I skulering og all anna kontakt med lokale tillitsvalde legge 22.01.15 SFS 2213 Vedtak FST 20.1.2015 Vere aktive og offensive i arbeide med implementering av SFS 2213. I skulering og all anna kontakt med lokale tillitsvalde legge stor vekt på Utdanningsforbundet

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole holder til i Avlastningsskole nr. 1 skoleåret 2017/18. Skolen har dette året ca. 350 elever. Lynghaugparken

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

Lærernes arbeidsoppgaver

Lærernes arbeidsoppgaver Grunnskolekontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 01.07.2016 52981/2016 2016/4893 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/23 Komite for Oppvekst og kultur 31.08.2016 16/128 Bystyret 08.09.2016 Lærernes

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 er hoved-særavtalen for skoleverket. Den består av to hoveddeler: Avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Møte arbeidsgruppa for utredning av en lærers arbeidsoppgaver.

Møte arbeidsgruppa for utredning av en lærers arbeidsoppgaver. Møte arbeidsgruppa for utredning av en lærers arbeidsoppgaver. KONTAKTMØTER: Faglæreruttalelser Kartlegging Samarbeid på trinn Elevsamtaler Forberedelser Innkalling IUP-skriving Gjennomføring Reservere

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen. Kringlebotn skoles helhetlige leseplan 2013-2014 Kringlebotn skole har hatt lesing som satsingsområde over mange år, og har utarbeidet skolens leseplan som viser metoder for hvordan leseopplæring og lesestimulering

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen

Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Til Lokallagsleder i NKF Rundskriv L 15-2006 Oslo, 30. november 2006 Innspill til forhandlinger med HSH om ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale i folkehøgskolen Det er nå bestemt at forhandlinger

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 - Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser og aktuelle

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet) Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.02.2017 10736/2017 2017/1032 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 08.03.2017 Bystyret 30.03.2017 Oppfølging av elever

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Ikrafttredelse: Sentrale forbundsvise særavtal Nummer: 2214 Utstedelse:: Utsteder: KS

Ikrafttredelse: Sentrale forbundsvise særavtal Nummer: 2214 Utstedelse:: Utsteder: KS Status: Historisk Ikrafttredelse: 01-01-2010 Type: Sentrale forbundsvise særavtal Nummer: 2214 Utstedelse:: 01-01-2010 Utsteder: KS Utskrevet av: Knut Simble Dato: 10-01-2012 1 / 6Kommuneforlaget Side

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell)

VELKOMMEN TIL VIK SKOLE. Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) VELKOMMEN TIL VIK SKOLE Det sies at det er to varige ting vi må gi våre barn -det ene er røtter -det andre er vinger (Lee Ezell) Samarbeidspartnere KPPT Helsestasjonen Barnevernet Kulturskolen 1. linje

Detaljer

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid

ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL Tor Grønvik Bjørn Sævareid UTDANNINGSFORBUNDET In n: 2 9 JUN 2011 ak:! 1 t j g Doknr.: PROTOKOLL [Ark Beh: År 2011, den 22.juni ble det holdt forhandlinger om særavtale for undervisningspersonalet i folkehøgskolene, Til stede fra

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

VEILEDER SFS 2213. Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring VEILEDER SFS 2213 Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 1.8.2014-31.12.2017 1 Avtalens pkt. 3 - Arbeidsåret Elevenes skoleår (skoleruta) fastsettes i forskrift av kommunen/fylkeskommunen,

Detaljer

Tidsbruksutvalget. Bakgrunn

Tidsbruksutvalget. Bakgrunn Til Sentralstyret Kopi til Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen og Landsstyret Fra Lene Berger Henriksen og Birger Viko Rasmussen, Sentralstyremedlemer Dato 1. februar 2009 Saksnr. SST160-09/10

Detaljer

Velkommen til førskoledag!

Velkommen til førskoledag! Velkommen til førskoledag! Lærere på 1. trinn Linn Pedersen Espen Vindheim Monika Angelvik (SFO) Velkommen til foreldremøte! Rektor: Siv Nyegaard Avdelingsleder 1. 4. trinn: Tina Teigland Avdelingsleder

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP i Rissa-skolen Vedtatt av HOK 19.11.2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Innledning... 3 2 Lekser og leksehjelp... 3 3 Retningslinjer for lekser...

Detaljer

Skolebilde for Moen skole skoleåret

Skolebilde for Moen skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Moen skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 131 2013 141 2014 138 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER

LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte UDF Akershus, 16 og 17. november 2015 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem Om å være tillitsvalgt Wikipedia : En person valgt

Detaljer

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune.

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune. Virksomhetsdokument 2016-2017 Gaupen skole, Ringsaker kommune rev.01.09.16 Gaupen skole Skolens visjon: Glede ved å mestre! Gaupen skole Ringsaker kommune. GI TRYGGHET TA ANSVAR VISE RESPEKT INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn) Praksis 3. studieår - 20 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse

2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse 2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse 1. KJØNN Kvinne 71,7% 1 146 Mann 28,3% 452 answered question 1 598 skipped question 0 2. ARBEIDSSTED Barneskole 50,3% 803 Ungdomsskole 27,4% 438 Voksenopplæring

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Særavtalar undervisningspersonale. Utdanningsforbundet Hordaland september 2011

Særavtalar undervisningspersonale. Utdanningsforbundet Hordaland september 2011 Særavtalar undervisningspersonale Utdanningsforbundet Hordaland september 2011 SFS 2213 Særavtale for undervisningspersonalet (Arbeidstidsavtalen) Gjeldande: 2006 2012 Inngått for 2006-2010, prolongert

Detaljer

2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse

2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse 2011 UDF Hedmark Arbeidstid Skole Undersøkelse 1. KJØNN Kvinne 72,3% 60 Mann 27,7% 23 answered question 83 skipped question 0 2. ARBEIDSSTED Barneskole 54,2% 45 Ungdomsskole 30,1% 25 Voksenopplæring 8,4%

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015

Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Velkommen til foreldremøte Overgang barne-ungdomsskole 2015 Britt Eva Fløisbonn, rektor Sveinung Austefjord, trinnleder Rebecca & Thea, YouMe elever Hege Westbye, sosiallærer Østersund ungdomsskole Organisasjonskart

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

SFS Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS Undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 - ndervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring 01.08.15-31.12.17 1. Hjemmelsgrunnlag m.v. Denne særavtalen er inngått med hjemmel i HA del A 4-3. Hovedtariffavtalens bestemmelser

Detaljer

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2017/2018 Side 1

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2017/2018 Side 1 Ambjørnrød skole 2017/2018 Side 1 Alle i skolesamfunnet ønsker en mobbefri skole, og gjennom Opplæringslovens 9a-3 er vi sammen pålagt å jobbe for dette. Handlingsplanen mot mobbing forutsetter at alle

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

Namsos kommune -et godt sted å leve

Namsos kommune -et godt sted å leve Namsos kommune -et godt sted å leve Veileder for lovpålagte samtaler og tilbakemeldinger i skolen En hjelp til gjennomføring av: o elevsamtalen o dialog om annen utvikling o tilbakemelding orden og oppførsel

Detaljer

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring

SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring SFS 2213 SFS 2213 er den viktigste særavtalen for skoleverket. Den består av to hoveddeler: Hoveddelen

Detaljer

OPPFØLGENDE UNDERSØKELSE AV ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALET

OPPFØLGENDE UNDERSØKELSE AV ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALET OPPFØLGENDE UNDERSØKELSE AV ARBEIDSTIDSAVTALE FOR UNDERVISNINGSPERSONALET Drøftinger og forhandlinger vedrørende SFS 2213 I likhet med i forrige evaluering fremgår det at det er stor variasjon i arbeidsgiveres

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer