Østfold. Tidsbruk i skolen debatthefte for pedagogisk personale

Transkript

1 Østfold Tidsbruk i skolen debatthefte for pedagogisk personale

2 Innledning Tidsbrukutvalgets rapport viser at lærere bruker for mye tid på oppgaver som ikke er direkte relatert til undervisning. Samtidig peker utvalget på lærerens kompetanse og samspillet med elevene som de faktorene som har størst betydning for elevenes motivasjon og læringsutbytte. Hvordan kan det legges best mulig til rette for at lærerne kan bruke mest mulig av tiden på skolens kjerneoppgaver? Målet med dette heftet er at de forskjellige temaene skal tas opp til debatt på den enkelte arbeidsplass. Hvordan gjør vi det her hos oss? Hvordan kan vi gjøre det annerledes uten at kvaliteten på tilbudet forringes? Samtidig er det viktig at vi har arbeidstidsavtalen som ramme for hvilke prioriteringer vi ønsker å gjøre. Lærerne har et avtalefestet netto arbeidsår på 1687,5 timer. På barnetrinnet er 1300 timer arbeidsplanfestet tid, på ungdomstrinnet utgjør denne tiden 1225 timer og 1150 timer i videregående opplæring. Resten av årsverket disponeres av læreren til eget arbeid. Rapporten åpner for at det kan være hensiktsmessig å utvide arbeidsåret. Utdanningsforbundets syn er at arbeidsåret ikke skal utvides. Arbeidsplanfestet tid er underlagt arbeidsgivers styringsrett. Rapporten peker på at det er skoleleders ansvar å sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Læreren er den viktigste ressursen i skolen. Dette følger av St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen ( ), Tidsbrukutvalgets rapport, samt Meld. St. 19 Tid til læring ( ), støtter oppunder dette. Det er enighet om at tid til kjerneoppgavene skal prioriteres jfr. Meld. St. 19 Tid til læring. Bevisst tidsbruk fremheves som avgjørende for resultatoppnåelse på skolenivå.. Struktur og god regelforståelse fremheves også som viktige forutsetninger for hensiktsmessig tidsbruk. Samtidig pekes det på behovet for et enklere regelverk som gjøres mer tilgjengelig for den enkelte lærer. Dette er vårt bidrag til profesjonsutøverne i skolen. Vi viser til tiltak som gjelder hele opplæringsløpet fra grs til vgo. Det er ment å være et hjelpemiddel for lærerne og skolelederne når det gjelder god utnyttelse av tiden. Det er også ment å være et hjelpemiddel for tillitsvalgte og verneombud, til alle som bærer et profesjonsansvar og bruker sin profesjonelle autonomi til å løse komplekse undervisningsoppgaver koblet opp mot styring av egen arbeidstid.

3 1.

4

5

6 EKSEMPLER PÅ ARBEIDSPLANER; (IKKE NØDVENDIGVIS TIL ETTERFØLGELSE)

7

8

9 1 Hvor mye tid bør vi bruke til fellesmøter på skolen? Spørsmål til diskusjon Tiltak/ gode løsninger Ansvar Lovverk / avtaleverk Hvordan får dere informasjon Sende ut informasjon som Skoleleder Arbeidstidsavtalen (del av arbeidsplanfestet tid). på din skole? elektronisk post. Fronter Kunne informasjonen vært gitt på en annen måte? Hvordan kan frigitt tid til informasjon brukes til elevenes beste? Møter dere forberedt til møter på din skole? Hvordan brukes trinntid og teamtid? Legge ned rene informasjonsmøter. Bruke frigitt tid til skoleutvikling. Gjennomgå regler for god møtekultur i kollegiet. Møte forberedt til møter. Konkret agenda. Ansvarsfordeling. Skoleleder Alle Alle Skoleleder. Teamleder Arbeidstidsavtalen som er inngått mellom KS og lærerorganisasjonene, setter de ytre rammene for lærernes arbeidstid. Lærerne har et avtalefestet netto arbeidsår på 1687,5 timer. Av dette årsverket er 38 uker sammenfallende med elevenes skoleår. I tillegg avsettes 1 uke (37,5 timer) til kompetanseutvikling og planlegging. Lærerne får avsatt tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, for-og etterarbeid, samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen, faglig-administrative oppgaver og andre planlagte oppgaver med 1300 timer på barnetrinnet, 1225 timer på ungdomstrinnet. Dette er arbeidsplanfestet tid. Resten av årsverket disponeres av læreren til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Den arbeidsplanfestede tiden er underlagt arbeidsgiverens styringsrett. Hvordan denne tiden skal disponeres på den enkelte skole, skal drøftes med de tillitsvalgte. Det utarbeides en arbeidsplan for hver enkelt lærer som skal inneholde den arbeidsplanfestede tiden. Er fellestida definert. Temamessig/ tidsmessig? Finner man igjen avtalens fordeling av ulike elementer som arbeidsplanfesta tid skal inneholde? Felles forståelse Felles forståelse Alle Skoleleder. tillitsvalgt Eksempler. se s 34 i Meld. St. 19, boks 3.1. og s 35, boks 3.2. boks 3.3. Arbeidsplan Eidsberg.

10 Fra Stortingsmelding 19: Boks 3.1 Rektor ved Strandebarm skule, Kvam kommune For å rydda oss meir tid til samarbeid i personalet innførte me ein ordning med 9 elevfrie dagar i året frå skuleåret 2008/2009. Kvar onsdag i tre veker hadde elevane fleire timar enn «vanleg» veke. Den fjerde onsdagen fekk dei då fri. Det er tilbod om SFO for dei minste elevane desse onsdagane. Den elevfrie onsdagen brukte personalet til felles planlegging og samarbeid frå kl til Fellestid frå fire veker vart samla til denne dagen. Ordninga vart vidareført inneverande skuleår, og me har no, i samråd med elevar og foreldre, bestemt oss for å halda fram også neste år. Dei elevfrie onsdagane gjev oss høve til å gjera utviklingsarbeid på skulen i lengre bolkar, i staden for korte ettermiddagsøkter der dei fleste er trøytte etter skuledagen Boks 3.2 Tid til samarbeid ved Grønnåsen ungdomsskole, Tromsø: Skoledagen ble endret til fire undervisningsøkter i stedet for seks. Nå er hver økt 70 min og altså litt for lang. Den økte undervisningstiden tas fra læreres daglige planleggingstid innenfor tilstedeværelsestiden. Elevene får avspasere en halv dag hver fjerde uke. Den tiden elevene er borte, bruker vi til lærersamarbeid. Det gir rom for faglig samarbeid om lærestoffet og samkjøring av arbeidet med ny fireukers periodeplan. Lærere opplever at lengre undervisningsøkter gir rom for mer variasjon, mer tid til arbeid med lærestoffet, og det gir mer ro over skoledagen. Elevene setter pris på å ha færre fag per dag. Vi merker imidlertid at fag som kun får én økt undervisning per uke, blir sårbare når ukedager faller bort Boks 3.3 Skoleledere ved Greveløkka og Rollsløkken skole, Hamar kommune Teamene har en viktig funksjon i arbeidet med skoleutvikling og trenger derfor oppmerksomhet. Alle lærere har fått forelesninger om skolen som en lærende organisasjon. Dette er viktig kunnskap som har blitt knyttet opp mot teamenes refleksjoner og arbeid på egen skole. For å høre er ikke det samme som å gjøre! Forelesninger må følges opp. Teamlederne har vært «tett på» sine team slik at planlagte emner og temaer blir drøftet og knyttet opp mot lærernes praksis i klasserommet. Teamene har utviklet mål for hvordan de skal arbeide sammen. Disse målene er konkrete og målbare. Når vi både forstår og handler, kan vi få til en god utvikling av skolens praksis. Dette krever oppfølging fra ledelsen, både teamlederne og rektorene.

11 2. Hvor mye tid bør vi bruke på konfliktløsning og uro i klassen? Spørsmål til diskusjon Tiltak/gode løsninger Ansvar Lovverk/ Avtaleverk Er klasseledelse et tema for skoleutvikling på din skole? Er det åpenhet for å drøfte og gi/ motta veiledning når det gjelder dette? Sørge for at personalet har kompetanse på klasseledelse og håndtering av konflikter og atferdsproblematikk Kollegaveiledning Dele erfaringer med kollegaer. Skoleleder Skoleleder Opplæringsloven kpt. 9A elevenes sitt skolemiljø,, med forskrifter Arbeidsmiljøloven, kpt. 4, Krav til arbeidsmiljøet Hvordan kan det utvikles en kultur for åpenhet og felles ansvar når det gjelder utfordrende barn /elever? Hva er effektiv undervisning? Hvilke rutiner finnes for å håndtere/ rapportere avvik? Hvordan blir den enkelte lærer ivaretatt? Ha god samhandling med elever og foreldre. Avprivatisering Felles rammer for timestart/ slutt. Forberedelse. Struktur for timene. HMS- permen. Avviksskjemaer, verneombud Skoleleder, team den enkelte. Skoleleder, team den enkelte Skoleleder verneombud Eksempler., se Meld St. 19. S 51, boks 5.2.

12 Fra Stortingsmelding 19: Mobilt team er en avdeling i «Alternativt skoletilbud» i Kristiansand kommune. Boks 5.2 Mobilt team akutthjelp til skolene Her jobber lærere og miljøarbeidere med god kompetanse og lang erfaring i arbeid med adferdsvansker sammen i Mobilt team, som: hjelper skolene i konkrete og akutte situasjoner med adferds- og samspillproblematikk. kan bidra med observasjon av elevgrupper og enkeltelever. kan gi veiledning til lærere og assistenter/fagarbeidere og foreldre. kan gi undervisning av enkeltelever, grupper og trinn. kan bistå med avlastende ordninger for enkeltelever i perioder. kan bistå med å tilrettelegge for samarbeid med hjem og andre instanser. er inne på skolen i kortere eller lengre perioder alt etter behov. samarbeidet mellom den enkelte skole og Mobilt team tar alltid utgangspunkt i skolens bestilling.

13 3. Hvor mye tid bør vi bruke på oppfølging av enkeltelever? Spørsmål til diskusjon Tiltak/gode løsninger Ansvar Lovverk/ avtaleverk Hvor kjent er lovverket blant skolens ansatte? Jevnlig skolering av de ansatte. skoleleder Opplæringsloven med forskrifter Blir det avsatt tid til oppfølging av elever med Tid settes av til oppfølging. Bruk av skoleleder spesielle behov? byrdefullhetsressursen. Ekstra tid til Har skolen gode rutiner for samarbeid med PPT og andre instanser? Hvordan identifiseres elever med særlige behov? Gjenspeiler arbeidsplanen de oppgavene du faktisk har? Hva slags overgangsrutiner eksisterer mellom barnehage og skole og videre i opplæringsløpet? Er avsatt tid tilstrekkelig i forhold til pålagte oppgaver? Hvilke tidsrammer gjelder for elevsamtaler? kontaktlærer Sørge for gode rutiner for samarbeid Skaffe seg kompetanse for identifisering og oppfølging når elever har behov for særlige tiltakt Tillitsvalgte drøfter prinsipper for tidsbruk Hver enkelt drøfter/ avtaler med leder sine oppgaver og tidsbruk. Bidra til gode overgangsrutiner mellom barnehage og skole og de ulike skoleslagene. Systemer for å måle faktisk medgått tid? Bestemme rammer og innhold for elevsamtalen. Legge elevsamtalen som en del av undervisningsdelen skoleleder skoleleder Alle Alle skoleleder Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Veileder til opplæringsloven. Forvaltningsloven Arbeidstidsavtalen: Arbeidsgiver utarbeider arbeidsplan for den enkelte med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver. Dette gjøres etter samtale med arbeidstaker som kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Eksempler., se Meld.St. 19, s 51, boks 5.2., s 52, boks 5.3.

14 Fra Stortingsmelding 19: Boks 5.3 Andre yrkesgrupper Rektor ved Flekkerøy skole, Kristiansand kommune har god erfaring med å involvere assistenter: hvert trinn drives av et team som består av pedagoger og minst en assistent som fortrinnsvis har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Trinnene er på 40 til 65 elever. Assistenten er en uvurderlig del av teamet og brukes på følgende måte: Deltar i samarbeid på trinnet og er med på skolens planlegging og evaluering. Planlegger og gjennomfører praktisk-pedagogiske opplegg og aktiviteter for elevgrupper og elever med spesielle behov. Er aktiv i sosialpedagogisk arbeid på trinnet. Deltar i arbeidet med IOP. Er med i ansvarsgrupper rundt enkeltelever. Har direkte kontakt med foreldre. Skriver kontaktbok, ringer. Deler ut dosert medisin. Inspeksjon. Legger til rette for fritidsaktiviteter. Hjelper elever med skolearbeid og lekser. Tar ansvar for melk og frukt og andre praktiske oppgaver. Assistenten har ikke: Ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning. Ansvar for vurderingsarbeid og faglig dokumentasjon. Ansvar for utarbeidelse av IOP.

15 4. Hvor mye tid bør vi bruke på skole-hjem-samarbeidet og samarbeidet med elevene? Spørsmål til diskusjon Tiltak / gode løsninger Ansvar Lovverk /avtaleverk Hvor tilgjengelig bør læreren være? Hva slags rutiner og rammer har skolen for samarbeid mellom hjem og skole? Blir lærernes synspunkter tatt hensyn til i planleggingen? Hva er skolens ansvar? (rektor, Lærer ) Hva er hjemmets ansvar/ plikt/ rettigheter? Etablere gode rutiner og rammer for samarbeid og kommunikasjon mellom skole og hjem Formidle ut når man er tigjengelig. Etablere gode rutiner og rammer for samarbeid og kommunikasjon mellom skole og hjem Detaljert drøfting av arbeidsplaner og oppgaver med tillitsvalgte. Samarbeid med FAU. Utarbeide forventningsplakat. skoleleder Opplæringsloven Stortingsmelding 31: Kvalitet i skolen. Arbeidstidsavtalen Eksempler., se Meld. St. 19 s 45, boks 4.4.

16 Fra Stortingsmelding 19: Boks 4.4 Foreldremedvirkning for å øke læringsutbyttet i matematikk. Garnes 1 7-skole, Bergen kommune Vi starter med å informere foreldrene på trinnet på det første foreldremøtet om høsten. På det neste møtet inviterer vi veiledere som gir råd til foreldrene om hvordan de kan jobbe med lekser i faget hjemme, og hvordan de kan skape gode holdninger til faget. Foreldrene ønsket en lekseperm med forskjellige typer oppgaver, grubliser og datalekse. Lekser blir nå gitt i en perm som deles ut på mandager og samles inn fredager. Dette er det flere av trinnene som nå gjør. Vi føler at dette letter rettingsarbeidet for oss lærere. Samtidig får vi en bedre oversikt over hvor elevene står. Vi får også større variasjon i oppgavene, og vi repeterer stoff der elevene har større utfordringer. Vi bruker noe tid på å finne relevante oppgaver, men det svarer seg i lengden. Vi ser at foreldrene gjør en veldig god innsats hjemme, og den muligheten vi har hatt når det gjelder å bruke foreldrene som ressurs og deres engasjement, har vært ubetalelig. Dette har og ført til at vår jobb som lærere har blitt lettere. Lekser blir fulgt opp, og elevene blir jobbet med på en positiv måte i hjemmet. Våre elever går nå på 6. trinn og har i løpet av to år utviklet et veldig positivt forhold til faget matematikk. De jobber godt på skolen og hjemme, og de har gode resultater på nasjonale prøver og andre tester.

17 5. Hvor mye tid bør vi bruke på læreplanarbeid? Spørsmål til diskusjon Tiltak / gode løsninger Ansvar Lov / avtaleverk Har en lykkes i å utarbeide lokale planer som er et godt verktøy i hverdagen? Er det et rimelig forhold mellom tiden som brukes og den nytten man har av slike prosesser? Anvende fagspesifikke planer utarbeidet av Utdanningsdirektoratet Felles planer for alle skolene i en kommune Samarbeid på team for å bryte ned kompetansemålene til konkrete læringsmål. Bidra til at lokale læreplaner blir korte, tydelige og gode planleggingsverktøy. Kontinuerlig evaluering Skoleeier/ leder Skoleleder Opplæringsloven Kunnskapsløftet Veiledning til lokalt arbeid med læreplanene (Utdanningsdirektoratet) Kommunale styringsdokumenter (Ped. utv. plan, kompetansehevingsplan ).

18 6. Hvor mye tid bør vi bruke på kartlegging og dokumentasjon? Spørsmål til diskusjon Tiltak / gode løsninger Lov / avtaleverk Er det utarbeidet et felles opplegg for kartlegging og vurdering, samt oppfølging på skolen? Er omfanget av slik kartlegging rimelig i forhold til nytte og merarbeid for læreren? Følges kartlegging opp med nødvendige ressurser til undervisning og støtte til eleven? Har skolen egne kartleggingsprøver i tillegg til det som er pålagt ifølge forskrift til opplæringsloven? Er vurderingsforskriftens innhold kjent for alle lærerne? Utarbeide et felles opplegg for vurdering av elever og oppfølging av resultatet Avsette tid til å følge opp resultater. Utvise forsiktighet når det gjelder å innføre kartleggingsprøver og annen dokumentasjon som ikke er pålagt ifølge forskrift til opplæringsloven Bidra til felles praktisering av vurderingsforskriften. skoleleder og lærere i fellesskap skoleleder skoleeierr Opplæringsloven Forskrift om individuell vurdering Forvaltningsloven Eks., se Meld. St. 19, s 44, tekstboks 4.1 og 4.2., s 45, tekstboks 4.4.

19 Fra Stortingsmelding 19: Boks 4.1 System for elevvurdering. Rektor ved Åsen 1 7-skole, Nedre Eiker kommune Utviklingsstigen for grunnleggende ferdigheter (GF-stigen) er basis for vurderingsarbeidet sammen med kriterier for fagene. Det sikrer sammenheng mellom vurdering og undervisning og gjør at det blir mindre «ekstra». Tilbakemelding fra lærerne viser at å legge GF-stigen inn i årsplanene sikrer et fokus på opptrening av ferdigheter som ikke eksisterte tidligere. At lærerne slipper å lage disse målene selv, er et stort pluss. Den har også resultert i at alle lærerne på trinnet har samme fokus i samme periode og elevene får trene og bruke ferdighetene i flere fag. At det er en felles utviklingsstige sikrer lik progresjon og like forventninger til elevene, og lærerne føler en trygghet i arbeidet ut mot elevene og foresatte. Stigen skiller seg klart fra stegmodeller i fag, da den ikke står isolert til ett fag. Det er også mål som gir rom for refleksjon og egenvurdering rundt måloppnåelse. Høyt nivå på GF-stigen kan også indikere høy/lav måloppnåelse i forhold til kompetansemål i fagene. Boks 4.2 Kirkenær skole, Ringsaker Elevvurdering: Vi har på læringsplattformen Fronter laget en side med individuelle utviklingsplaner med vurderingsskjema og oppsummeringsskjema. Hver elev har sine sider. På vurderingsskjemaet skriver lærerne inn vurderinger og resultater fra prøver i de ulike fagene. Dette gjør lærerne underveis i året. Før utviklingssamtalen skriver faglærerne en kort samlet vurdering av elevene, og eventuelle spørsmål de ønsker at kontaktlærer drøfter med elevene og foreldrene. Kontaktlæreren har ansvar for å fylle ut oppsummeringsskjemaet. Der skriver vi hvilke tilpasninger elevene får, forslag til hvilke mål de skal ha, hva skolen har ansvar for å gjøre, hva foreldrene skal følge opp, og hva elevene skal følge opp. Dette tar vi opp i samtalen, og blir enige om endelig innhold i oppsummeringsskjema

20 7. Andre oppgaver som ikke er relatert til læringsprosessen/ andre yrkesgrupper Spørsmål til diskusjon Tiltak / gode løsninger Lov/ Avtaleverk Hvem har ansvar for organisering av utdeling av frukt og lign. på deres skole? Hvem følger elevene til skoleskyssen? Hvem tar ansvar for elevene i midttimene (inspeksjon)? Hvem deler ut medisiner? Bør det alltid være læreren som har omsorg for enkeltelever, løser konflikter og følger opp elever med spesielle behov? Andre yrkesgrupper benyttes til å ta seg av rent praktiske oppgaver (skoleleder). Andre yrkesgrupper kan gi læreren avlastning når det gjelder enkeltelever, konfliktløsing elever med spesielle behov (skoleleder). Arbeidstidsavtalen Arbeidsmiljøloven Eksempler., se Meld. St. 19 s 52, tekstboks 5.3.

21 8. Hvor mye tid bør vi bruke på kompetanseutvikling? Spørsmål til diskusjon Tiltak / gode løsninger Ansvar Lovverk / avtaleverk I hvilken grad er det lagt til rette for at lærerne skal få delta i kompetanseutvikling Utarbeide kompetanseplan og gjennomføre tiltak. Skoleeier skoleleder I hvilken grad deltar lærerne i denne? Prioritere tid til kompetanseutvikling. Skoleeier skoleleder Er det tilstrekkelig ressurser til vikar? Skoleeier skoleleder Er det satt av tid til kompetanseutvikling i arbeidsplanen din? Dele kompetanse med kolleger. Skoleleder lærer Opplæringsloven Arbeidstidsavtalen